Bruk av prinsippene i dispensasjonsvedtak og i forvaltningsplaner. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange, DN Langesund, 22. mai 2012

Transkript

1 Bruk av prinsippene i dispensasjonsvedtak og i forvaltningsplaner Avdelingsdirektør Torbjørn Lange, DN Langesund, 22. mai

2 Naturmangfoldlovens hovedgrep verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, økologiske funksjonsområder naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og andre lover 2 Lovens grunnmur: formål, forvaltningsmål, kunnskapskrav og rettslige prinsipper naturmangfoldloven, planog bygningsloven og andre lover

3 Hva er naturmangfold? Landskap Geologi Økosystemer Naturtyper Arter 3 Foto: Asbjørn Børset

4 Miljørettslige prinsipper 8 12, jf. 7 Prinsippene gjelder ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold Enkeltvedtak, herunder dispensasjonssaker Tildeling av tilskudd Forskrifter og endringer av forskrifter Det offentliges forvaltning av egen fast eiendom, dvs, staten, fylkeskommunene og kommunene Enkelt sagt: Les 8 12, jf. 7, i naturmangfold-loven som om de står i verneforskriften! 4

5 7 Saksforberedelse og den konkrete avveiningen Vurderingene og vektleggingene av prinsippene skal fremgå av beslutningen, jf. 7 annet punktum Utdyper og supplerer forvaltningslovens regler om saksforberedelse og begrunnelsesplikt Begrunnelsen tilpasses saken Men ikke nok å bare nevne prinsippene Kan medføre ugyldighet hvis vurdering ikke er synliggjort 5

6 Kunnskapsgrunnlaget 8 Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 6 Foto: Asbjørn Børset

7 Prinsippet om kunnskap - 8 Vitenskapelig kunnskap Eksisterende og tilgjengelig Erfaringsbasert kunnskap (unntaksvis ny kunnskap) Hvor er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter hentet fra? Hva sier kunnskapen om status og utvikling for naturmangfoldet? Hva er effekten av tiltaket på naturmangfoldet? 7 Foto: Celine Setsaas

8 8 Dispensasjon fra vernebestemmelsen i Skjækra/Skæhkerenjohke landskapsvernområde riving og utføring av nye bygninger - 8. juni 2011 I utgangspunktet er oppføring av nye bygninger forbudt i landskapsvernområdet, jf. forskriftens 3, punkt 1.1. Dette gjelder også når hensikten med å oppføre en ny bygning er å erstatte en gammel falleferdig bygning. Selv om Skjækra/Skæhkerenjohke landskapsvernområde er opprettet med tanke på å bevare landskapets egenart anser Nasjonalparkstyret det som viktig at antall bygninger i landskapsvernområdet ikke øker. Gjennomføring av tiltaket som omsøkt vil ikke forandre landskapets egenart og verdi og formålet med vernet vil derfor ikke bli truet. (EFFEKTEN) Det er av avgjørende betydning for nasjonalparkstyrets vurdering at antall bygninger i landskapsvernområdene ikke øker som følge av dispensasjonen. HVOR ER KUNNSKAPEN HENTET FRA? HVA SIER KUNNSKAPEN OM STATUS OG UTVIKLING? 8 Foto: Lierne nasjonalparksenter

9 8 Dispensasjon fra vernebestemmelsen i Brattefjell-Vindeggen landskapvernomåde riving og utføring av nye bygninger mai 2011 Ein må vera trygg på at dei verneverdiane som er synleggjort i verneføremålet ikkje vert skadelidande om det vert gjeve løyve til tiltaket, jf. 8 (kunnskapsgrunnlaget) og 9 (føre-var-prinsippet). Kunnskapsgrunnlaget i denne saka er godt, særleg når det gjeld villreinen sin bruk av området. Hytta ligg perifert i høve til villreinområdet, og riving og oppattbygging av uthuset vil ikkje føre til auka ferdsel ut over naudsynt transport inn og ut i anleggsperioden. Villreinnemnda har heller ikkje merknader til tiltaket. Vi vurderer det ut frå lokalisering og omfang slik at tiltaket heller ikkje kjem i konflikt med anna biologisk mangfald, landskap eller kulturminne. HVOR ER KUNNSKAPEN HENTET FRA? HVA SIER KUNNSKAPEN OM STATUS OG UTVIKLING? 9 Foto: Lierne nasjonalparksenter

10 8 - Utvidelse av riksvei 22 gjennom Nordre-Øyeren naturreservat i Fet kommune Kunnskapen om naturmangfoldverdiene i verneområdet og om effektene av utvidelse av RV 22 er i hovedsak hentet fra foredraget til kongelig resolusjon av 5. desember 1975 nr. 11, utkast til ny handlingsplan, Naturtypekartlegging i Nordre Øyeren og Sørumneset naturreservater (Biofokusrapport ), rapporten RV 2 Lillestrøm Fetsund Reguleringsplan Miljøoppfølgingsprogram (MOP) , Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksvei 22, Registrering av planter ved Borgen Bro, samt informasjon fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus i anledning departementets behandling av klagen. Som det er vist til over er det også gjennomført befaring på stedet. 10 Foto: Kim Abel

11 8 - Utvidelse av riksvei 22 gjennom Nordre-Øyeren naturreservat i Fet kommune Departementet har valgt å legge betydelig vekt på den siste og oppdaterte informasjonen fra Fylkesmannen. Slik departementet ser det, vil reservatet bli berørt over en strekning på ca. 600 meter hvor veibredden varierer. I hovedsak vil tiltaket berøre dyrket mark i reservatet, men også direkte og indirekte enkelte vannforekomster, verdifull kantvegetasjon samt spissnutefrosken som er klassifisert som nær truet på Norsk rødliste for arter Vannforekomstene er imidlertid preget av den fremmede skadelige organismen vasspest. Fylkesmannen vurderer det slik at andre verdier enn dyrket mark i liten grad blir berørt. (STATUS OG UTVIKLING) Når det gjelder spissnutefrosken, vannforekomsten og viltpassasje, viser Fylkesmannen til at er planlagt å bygge 6 amfibietunneler, 3 på hver side av vannkulverten. Vannkulverten vil bli utvidet. Det er planlagt etablert en viltpassasje sammen med vannkulverten. Fylkesmannen mener dette vil være en vesentlig forbedring sammenlignet med dagens situasjon.(effekten) 11 Miljøverndepartementet legger etter dette til grunn at saken i hovedsak bygger på eksisterende og tilgjengelige kunnskapsgrunnlag som er i samsvar med kravene som følger av naturmangfoldloven 8. Foto: Biofokus

12 9 - Føre-var-prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Første punktum: Ved behandling av søknad om tiltak, f eks dispensasjoner Annet punktum: Av eget tiltak 12 Foto: Marianne Gjørv

13 Føre-var-prinsippet i 9 er nært knyttet til kunnskapsgrunnlaget i 8 Stor vekt nå vi vet lite om naturmangfoldet og effektene av et tiltak Mindre vekt jo mer kunnskap vi har om naturmangfoldet og effektene Unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet: - avslå - tillate, men med vilkår - delvis innvilge - kommunisere med søker 13

14 9 Dispensasjon fra vernebestemmelsen i Skjækra/Skæhkerenjohke landskapsvernområde riving og utføring av nye bygninger - 8. juni 2011 Føre-var-prinsippet kommer kun til anvendelse i situasjoner der man ikke har slik tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, jf. naturmangfoldloven Foto: Lierne nasjonalparksenter

15 9 Dispensasjon fra vernebestemmelsen i Brattefjell_Vindeggen landskapvernomåde riving og utføring av nye bygninger mai 2011 Ein må vera trygg på at dei verneverdiane som er synleggjort i verneføremålet ikkje vert skadelidande om det vert gjeve løyve til tiltaket, jf. 8 (kunnskapsgrunnlaget) og 9 (føre-var-prinsippet). Kunnskapsgrunnlaget i denne saka er godt, særleg når det gjeld villreinen sin bruk av området. HVILKEN VEKT HAR FØRE-VAR-PRINSIPPET I DENNE SAKEN? 15 Foto: Lierne nasjonalparksenter

16 9 - Utvidelse av riksvei 22 gjennom Nordre- Øyeren naturreservat i Fet kommune Departementet vurderer foreliggende kunnskapsgrunnlag som tilstrekkelig når det gjelder tilstanden for naturmangfoldet og virkningene tiltaket vil ha for det samme mangfoldet Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 får dermed liten betydning i denne saken. 16 Foto: Kim Abel

17 10 - Samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for Vurderingen av den første påvirkningen Vurdering av nye påvirkninger på et allerede påvirket økosystem 17 Foto: Tone Solhaug

18 18 Sjekkliste samlet belastning Hvilke eksisterende tiltak eller bruk utgjør en påvirkning på naturmangfoldet? Hvilke framtidige tiltak og bruk som man har oversikt over kan utgjøre en påvirkning på naturmangfoldet? Hva vil den samlede belastningen(effekten) av planen være, det vil si eksisterende tiltak og bruk, det omsøkte tiltaket og framtidige tiltak og bruk? Vurderingen av påvirkningen på naturmangfold på landsbasis, jf. forvaltningsmålene for naturtyper og arter i 4 og 5 Foto: Marianne Gjørv

19 10 - Dispensasjon fra vernebestemmelsen i Skjækra/Skæhkerenjohke landskapsvernområde riving og utføring av nye bygninger - 8. juni 2011 Oppføring av en hytte og uthus/anneks som erstatning for ei gammel hytte og et gammelt uthus vil ikke medføre at den samlede bygningsmassen i naturreservatet øker. TIDLIGERE TILTAK? MULIGE FRAMTIDIGE TILTAK? 19 Foto: Lierne nasjonalparksenter

20 10 Dispensasjon fra vernebestemmelsen i Brattefjell-Vindeggen landskapvernomåde riving og utføring av nye bygninger mai 2011 Tiltaket vil ikkje føre til auke i den samla belastninga for området, jf. 10 TIDLIGERE TILTAK? MULIGE FRAMTIDIGE TILTAK? 20 Foto: Lierne nasjonalparksenter

21 10 - Utvidelse av riksvei 22 gjennom Nordre-Øyeren naturreservat i Fet kommune Når det gjelder den samlede belastningen i det aktuelle området, vises det til at det allerede i dag ligger en riksvei her (RV 22). Området er også preget av gjengroing, vanngjennomstrømningen under veien er svært dårlig og den skadelige fremmede organismer vasspest dominerer vannforekomsten. I dag utgjør veien også en barriere for vilt. Departementet er ikke kjent med at det er planer om andre tiltak i området ut over utvidelse av RV 22. Den samlede belastninger er dermed eksisterende RV 22 og den planlagte utvidelsen av samme vei. Prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven 10 er dermed vurdert og tillagt vekt. 21 Foto: Olav Haaverstad

22 11 Prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Den som volder skade skal bære kostnadene ved å hindre eller begrense skade Foto: Asbjørn Børset 22

23 11 - Dispensasjon fra vernebestemmelsen i Skjækra/Skæhkerenjohke landskapsvernområde riving og utføring av nye bygninger - 8. juni 2011 Hvis byggeprosessen medfører miljøforringelse av landskapsvernområde skal kostnadene med retting og/eller tilbakeførsle bæres av tiltakshaver. 23 Foto: Lierne nasjonalparksenter

24 11 Dispensasjon fra vernebestemmelsen i Brattefjell-Vindeggen landskapvernomåde riving og utføring av nye bygninger mai 2011 I samband med denne konkrete vurderinga meiner Fylkesmannen at vurderingar i høve til 11 er mindre aktuelle. 24 Foto: Lierne nasjonalparksenter

25 11- Utvidelse av riksvei 22 gjennom Nordre-Øyeren naturreservat i Fet kommune Det er planlagt iverksatt en rekke tiltak for å avbøte og bedre situasjonen for naturtyper og arter i det aktuelle området av reservatet. Kostnadene for dette skal, hvis tiltaket gjennomføres, bæres av tiltakshaver. Dette er i samsvar med prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, jf. naturmangfoldloven 11. Foto: Biofokus 25

26 12 Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering For å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike teknikker, driftsmetoder og lokalisering som gir de beste samfunnsmessige resultater 26

27 12 - Dispensasjon fra vernebestemmelsen i Skjækra/Skæhkerenjohke landskapsvernområde riving og utføring av nye bygninger - 8. juni 2011 I forbindelse med byggeprosessen skal det tas hensyn til naturen, slik at den ikke skades eller ødelegges. 27 Foto: Lierne nasjonalparksenter

28 12 Dispensasjon fra vernebestemmelsen i Brattefjell-Vindeggen landskapsvernomåde riving og utføring av nye bygninger mai 2011 I samband med denne konkrete vurderinga meiner Fylkesmannen at vurderingar i høve til 12 er mindre aktuelle. HVA MED LOKALISERING? HVA MED INN OG UTTRANSPORTERING AV MATERIALER? 28 Foto: Lierne nasjonalparksenter

29 12 - Utvidelse av riksvei 22 gjennom Nordre-Øyeren naturreservat i Fet kommune 29 Det følger av naturmangfoldloven 12 at det skal tas utgangspunkt i miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder for å unngå eller begrense skade på miljøet. Ved befaringen opplyste Statens vegvesen om at det under anleggelse av veien bare skal utføres anleggsarbeid på areal innløst til veg. Dette betyr at kun eksisterende veiareal vil benyttes som anleggsareal. Dette er i samsvar med prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder i naturmangfoldloven 12. Den negative effekten under anleggsfasen vil således begrenses i tråd med dette prinsippet, hvilket er av betydning i saken. Utviding av traséen nordover i stedet for sørover ivaretar også prinsippet om miljøforsvarlig lokalisering. Foto: Olav Haaverstad

30 Prinsippene i forvaltningsplaner Arnt Hegstads foredrag på Thorbjørnrud 23. april 2012 Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper 30

31 Forenkling av enkeltsaker God behandling av prinsippene i forvaltningsplaner vil gi forenklet behandling i enkeltsaker vise til planen og referere til sentrale opplysninger om kunnskapsgrunnlaget Vise til planen og referere de vurderinger som er gjort av miljørettsprinsippene 31 Vurdere om det er nødvendig å supplere med nye eller andre opplysninger!

32 8 Kunnskapsgrunnlaget Ofte hensiktsmessig med samlet behandling innledningsvis, men kan/bør suppleres på tema. Foto: Samfoto 32

33 Eks kunnskapsgrunnlaget «3.6 Naturmiljø (Forvaltningsplan for Junkerdalen nasjonalpark) For detaljert beskrivelse av naturmiljøet i Junkerdal nasjonalpark, viser vi til bruks- og verneplanen for Junkerdal-Balvatn med konsekvensutredninger. Under vil vi gi en kort beskrivelse» HVOR KUNNSKAPEN ER HENTET FRA Landskap Nasjonalparken ligger mellom Sulitjelma i nord og Junkerdal i sør. Hele området er preget av et svært variert landskap som ble formet under istiden for år siden. Landskapet er interessant og viktig i geologisk sammenheng. Nord i nasjonalparken finner du et småkupert viddelandskap med mange små og store vann. I de vestlige områda er fjellandskapet tilbaketrukket med flere mindre dalfører der vannet renner i retning Saltdal eller mot fjorden. I sør har landskapet et betydelig innlandspreg, med langstrakte u-daler mellom høyreiste fjellmassiv. De sentrale områda er vide og åpne med det store Balvatnet i midten. Solvågtind og Nordsaulo er høyreiste, markerte og majestetiske og er av de mest karakteristiske fjellene i området. STATUS OG UTVIKLING FOR NATURMANGFOLDET 33

34 Eks kunnskapsgrunnlaget (Forvaltningsplan for Junkerdalen nasjonalpark)«1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: c. oppsetting av gjerder og anlegg for husdyr og reindrift h. uttak av torv til vedlikehold av gammer og hytter 34 Både reindrifta og husdyrnæringa har behov for permanente gjerder og anlegg. Dette er tiltak som vil kunne skade verneverdiene, og er derfor søknadspliktig så det kan settes vilkår for å minimere skadene. Bestemmelsen er i første rekke myntet på mindre anlegg som gjerder, sanketrøer etc. Husvære, slakteanlegg og lignende ligger ikke inne i dette. For samisk kulturutøvelse er det trekt fram at det er viktig å kunne ta ut torv til vedlikehold av gammer. Dette er tiltak som vil kunne skade verneverdiene. På den annen side kan det unngås hvis uttaket kan styres. Tiltaket er derfor søknadspliktig. Uttak av torv trenger også tillatelse fra grunneier. Både norske og samiske interesser spilte under verneplanprosessen inn at det bør være mulighet for å ta ut materialer, som trevirke, stein og mineraler til husflid. Det er gitt åpning for å gi tillatelse til dette. Fylkesmannen vurderer at et moderat og styrt uttak vil kunne skje uten at det vil skade verneverdiene, så lenge det ikke forutsetter graving. EFFEKTER AV TILTAKET

35 Eks kunnskapsgrunnlaget (Forvaltningsplan for Junkerdalen nasjonalpark) «1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til : f. nybygging av hytter for allmennheten som er i tråd med forvaltningsplan g. ombygging og utvidelser av bygninger og anlegg Allmennhetens adgang til å drive tradisjonelt og enkelt friluftsliv er en del av verneformålet.under verneplanutredningen kom det fram at enkelte åpne hytter har for litenovernattingskapasitet. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til en begrenset utvidelse av eksisterende åpne hytter såfremt det ikke kommer i konflikt med verneverdiene. Det er i dag ingen plan for hvor stor utvidelse som er ønskelig, med unntak av at det har kommet ønske om å sette opp ei sikringsbu ved Argaladhytta. Ved ombygging og utvidelse av bygninger og anlegg er forholdet til estetikk viktig. Følgende punkter vil bli vektlagt og skal beskrives i en søknad: plassering, fargebruk, takvinkler, takmateriale og vinduer. Ombygging som medfører bruksendring vil normalt ikke tillates. EFFEKTER AV TILTAKET 35

36 9 Føre-var-prinsippet Nært knyttet til kunnskapsgrunnlaget, kan fremgå innledningsvis hvor det ikke er tilstrekkelig kunnskap Bør i tillegg behandles konkret på det enkelte tema hvor dette er aktuelt. Tilsier føre-var-prinsippet for eksempel at vi: - bør være restriktiv med enkelte typer tillatelser? - at det bør settes spesielle vilkår i noen dispensasjoner? 36

37 Eks Føre-var-prinsippet (Forvaltningsplan for Junkerdalen nasjonalpark) Strategi for forvaltning av Junkerdal nasjonalpark - Legge føre-var prinsippet til grunn i all forvaltning av nasjonalparken. Føre-var -prinsippet - Forvaltningen skal skje i et langsiktig perspektiv - Konsekvens av vedtak skal vurderes med hensyn til presedens. Dersom presedens vil kunne gi negative sumeffekter, skal ikke enkelttiltak tillates selv om konsekvensene av dette isolert sett kan være små - Konsekvenser av irreversible tiltak skal være klarlagt før vedtak fattes Generelle retningslinjer for bruk og forvaltning - Forvaltningen av nasjonalparkene må bygge på førevar prinsippet. 37

38 10 Samlet belastning Bør behandles samlet innledningsvis (prinsippet sier en skal se på alle slags typer påvirkning) og under de enkelte tema Særlig aktuelt å vurdere i motorferdselsaker Ofte betydning for inngrepssaker/byggesaker 38

39 Eks Samlet belastning (Forvaltningsplan for Junkerdalen nasjonalpark) Strategi for forvaltning av Junkerdal nasjonalpark - Konsekvens av vedtak skal vurderes med hensyn til presedens. Dersom presedens vil kunne gi negative sumeffekter, skal ikke enkelttiltak tillates selv om konsekvensene av dette isolert sett kan være små 39

40 11 - Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Prinsippet er mest aktuelt i enkeltsaker. Etter en konkret vurdering kan det være aktuelt å ta inn prinsippet i enkelte retningslinjer. Retningslinjene kan for eksempel gå ut på at det kan/skal settes vilkår til dispensasjoner som er fordyrende 40

41 Eks - Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (Forvaltningsplan for Junkerdalen nasjonalpark) 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: c. oppsetting av gjerder og anlegg for husdyr og reindrift h. uttak av torv til vedlikehold av gammer og hytter Både reindrifta og husdyrnæringa har behov for permanente gjerder og anlegg. Dette er tiltak som vil kunne skade verneverdiene, og er derfor søknadspliktig så det kan settes vilkår for å minimere skadene. Bestemmelsen er i første rekke myntet på mindre anlegg som gjerder, sanketrøer etc. 41

42 12 Miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering Valg av driftsmetoder, teknikk og lokalisering for å begrense skade på natur. Bør tas med i de ulike retningslinjene der det er relevant. For eksempel en avveining av hvilken type motorferdsel som bør benyttes for gitte transportbehov, hvor det kan skje grusuttak til vedlikehold av kjørespor, lokalisering av arrangementer osv. Konkret vurdering av alternativer i den enkelte sak 42

43 Eks - Miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering (Forvaltningsplan for Junkerdalen nasjonalpark) 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til : j. gjenoppføring av bygninger og anlegg som er ødelagt ved brann eller naturskade Søknader om gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade vil bli positivt behandlet. Denne bestemmelsen (1.3 j) er imidlertid tatt med under søknadspliktige tiltak for at forvaltningsmyndigheten skal kunne sette vilkår for utformingen og plasseringen av bygningene. 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til (motorisert ferdsel): Punktet om kjøring på vinterføre i forbindelse med husdyrhold vil blant annet fange opp behovet for utkjøring av saltslikkestein. Grunnen til at det ikke gis direkte unntak for dette i forskriften er at det ut fra naturforholdene er ønskelig å sikre at saltslikkesteinene ikke legges på steder med sårbar vegetasjon eller sjeldne planter. Samtidig er det ønskelig å variere plasseringen fra år til år for å unngå uheldig slitasje. Det vil normalt bli gitt tillatelse til denne typen kjøring. 43

44 Takk for oppmerksomheten! Når det gjelder naturmangfoldloven 10 om samlet belastning så vises det til at det er 15 tomter med eksisterende fritidsboliger og vei i planområdet. Det foreligger ingen konkrete planer om ytterligere utbygging utover det som følger av reguleringsplanen. Men området har potensial for utvikling i friluftslivs- og reiselivssammenheng. I forhold til landskap legger departementet til grunn at den samlede belastningen på området blir betydelig, og det er derfor lagt stor vekt på dette i saken. Når det gjelder naturmangfoldet for øvrig anses ikke den samlede belastning som særlig stor og er derfor tillagt liten vekt. 44 Foto: Asbjørn Børset