Siste Sjanse rapport

Transkript

1 Ekstrakt Siste Sjanse har foretatt en kartlegging og verdivurdering av naturtyper i Skedsmo. Arbeidet har dels bestått i en gjennomgang av eksisterende litteratur om natur i kommunen og dels i oppsøkende feltarbeid. Rapporten er utarbeidet for å gi en oversikt over hvordan arbeidet har blitt gjennomført og for å gi en beskrivelse av naturgrunnlag og viktige naturtyper i kommunen. Nøkkelord Akershus Skedsmo Biologisk mangfold Naturtyper Nøkkelbiotoper Rødlistearter Siste Sjanse rapport Tittel Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune Forfatter Terje Blindheim og Ingunn Løvdal Dato 28. november 2002 Oppdatert pr. 15.oktober 2005 Antall sider 25 + vedlegg Økonomisk støtte Naturtypekartleggingen i Skedsmo kommune er finansiert av Skedsmo kommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. ISSN: ISBN: Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon E-post: terje@sistesjanse.no Nettadresse:

2 Forord Siste Sjanse har i løpet av 2000 og 2001 kartlagt og verdisatt viktige naturtyper (nøkkelbiotoper) i Skedsmo kommune. Arbeidet har bestått av feltarbeid og databehandling, samt rapportering. Siste Sjanse takker for godt samarbeid med miljøplanlegger Sigrid Louise Bjørnstad, Lise Økland (tidligere miljøvernansvarlig) og skogbrukssjef Terje Hoel og John Arne Kongtorp. Registreringene har skjedd samordnet med Miljøregistrering i skog, som er gjennomført på oppdrag av Viken Skogeierforening, Skedsmo kommune og Fylkesmannen i Oslo, og oppdatering av kommunens viltkart. Det er utarbeidet egne rapporter fra disse registreringene. For å få en helhetlig forståelse av naturgrunnlaget og naturverdiene i Skedsmo bør alle disse rapportene sees i sammenheng. Kartlegging av biologisk mangfold er en tidkrevende prosess, og det finnes arter og lokaliteter som vi ikke har klart å fange opp i dette prosjektet, men som kommunen burde ha kunnskap om for å kunne forvalte naturverdiene på en god måte. Ny informasjon om biologisk mangfold bør kommunens naturforvaltere få tilgang på etter hvert som den identifiseres. Siste Sjanse og undertegnede håper at denne rapporten gir et godt bilde av det biologiske mangfoldet i Skedsmo. Vi håper den kan være med på å øke forståelsen for hvordan dette mangfoldet skal forvaltes og derved danne grunnlaget for en handlingsplan for biologisk mangfold i kommunal regi. Oslo, 28. november 2002 Terje Blindheim Siste Sjanse

3 Sammendrag Siste Sjanse har gjennomført kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune etter DNhåndbok 13. Prosjektet har vært samkjørt med oppdatering av viltkart for Skedsmo kommune, samt kartlegging av nøkkelbiotoper i skog etter MiS metodikk. Resultater fra viltkartlegging og nøkkelbiotoper i skog er oppsummert i egne rapporter. Naturtypekartleggingen er basert på eget feltarbeid, gjennomgang av eksisterende litteratur, herunder også herbariemateriale, samt kontakt med enkeltpersoner. 160 lokaliteter for viktige naturtyper er beskrevet, verdisatt og registrert i databasen Natur Informasjon om vilt er registrert i den samme databasen. Lokalitetene er fordelt på 5 hovednaturtyper og 21 ulike naturtyper, i samsvar med DN håndbok 13. Tyngdepunktet av lokaliteter tilhører naturtypen skog med totalt 82 lokaliteter. De vanligste naturtypene er urskog/gammelskog, gråor/heggeskog og gammel lauvskog. Så følger store gamle trær med 18 lokaliteter og dammer med 13. Leirelvsletta og dens meandere og kroksjøer utgjør et forholdsvis stort areal. For det videre arbeidet med biologisk mangfold i kommunen, anbefales det at det utarbeides en plan for sikring og gjenskaping av artsrike naturtyper i kulturlandskapet. Særlig bør områder som er tilknyttet raviner, prioriteres høyt. Videre bør overvåking og sikring av amfibielokaliteter prioriteres. I Skedsmo er det store naturverdier knyttet til ravinesystemer under marin grense, dette gjelder særlig de skogdekte ravinene. Å få gjenopptatt beiting i fuktengene i tilknytning til Leira og Nitelva er viktige oppgaver å ta fatt på. Av de 160 naturtypene er 27 vurdert som svært viktige (A), 71 som viktige (B) og 62som lokalt viktige (C). Alle registreringsdata er lagt inn i databasen Natur2000 som er overført til kommunen. Det er utarbeidet faktaark med beskrivelse av naturtypen, artsforekomster osv. for alle lokaliteter.

4 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 SAMMENDRAG... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN GJENNOMFØRING FORARBEIDER OG FELTARBEID DATABEHANDLING RAPPORTERING NATURGRUNNLAG AREALFORDELING BELIGGENHET, KLIMA, BERGGRUNN OG TOPOGRAFI BOTANIKK SPESIELLE NATURTYPER I SKEDSMO ANSVARSTYPER VERNE- OG PLANSTATUS FOR NOEN OMRÅDER METODE METODE KRITERIER FOR Å SKILLE MELLOM SVÆRT VIKTIGE, VIKTIGE OG LOKALT VIKTIGE OMRÅDER BEHANDLING AV DATA DATABASE VERDISETTING AV DAMMER REGISTRERING OG AVGRENSNING AV OMRÅDER I RAVINELANDSKAPET SAMORDNING AV NATURTYPE, SKOG- OG VILTKARTLEGGING RESULTATER OVERSIKT OVER KARTLAGTE NATURTYPER ARTER Rødlistede sopp Rødlistede lav og moser Rødlistede karplanter Landsnegler VIDERE ARBEID PRIORITERTE OPPGAVER FORVALTNING AV VIKTIGE NATURTYPER I RAVINELANDSKAPET LITTERATUR LITTERATUR FOR DENNE RAPPORTEN BAKGRUNNSLITTERATUR FOR LOKALITETER I SKEDSMO VEDLEGG VEDLEGG 1. RØDLISTEKATEGORIER VEDLEGG 2 OMRÅDER SOM KREVER SKJØTSEL VEDLEGG 3: KORT LOKALITETSINFORMASJON VEDLEGG 4: KARPLANTER REGISTRERT I KOMMUNENS DATABASE VEDLEGG 5. RESULTATER FRA KARTLEGGINGEN AV LANDSNEGL OG ANDRE SMÅKRYP I SKEDSMO KOMMUNE

5 1. Bakgrunn Det er en politisk målsetting at alle landets kommuner i løpet av år 2003 skal ha gjennomført kartlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold på sine arealer (St meld nr 58, ). Direktoratet for naturforvaltning startet i 1999 opp prosjektet: Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. Direktoratet har i denne anledning utarbeidet en håndbok som angir hvordan kommunen skal finne fram til et utvalg viktige naturtyper og hvordan disse områdene skal verdisettes og innpasses i kommunens arealplaner (Direktoratet for Naturforvaltning, 1999a). Naturtypekartleggingen fokuserer direkte på de viktigste områdene for biologisk mangfold. 2. Gjennomføring 2.1. Forarbeider og feltarbeid I har Siste Sjanse gjennomført en kartlegging og verdisetting av viktige naturtyper i Skedsmo kommune. Kartleggingen ble samordnet med Miljøregistreringer i skog og en oppdatering av kommunens viltkart. Det er utarbeidet egne rapporter fra disse to kartleggingene. I utgangspunktet var kunnskapen om biologisk mangfold i Skedsmo relativt god. De viktigste kildene til informasjon var registreringer i ravinelandskapet (Skedsmo kommune, 1995), kartlegging av biologiske verdier på Leirelvslettene (Berg, 1997; Fylkesmannen i Oslo og Akershus & Fylkeskommune, 1999), Kongsrudtjernområdet, (Gjerde, 1999) og Nitelva (Hansen, 2000) m. fl. Startpakken fra Fylkesmannen ga lite konkret informasjon ut over disse kildene. Feltarbeidet har vært høyt prioritert i forbindelse med kartlegging av nøkkelbiotoper i skog. Det har også blitt brukt en god del tid til å oppsøke nye lokaliteter og kvalitetsikre eldre informasjon. I forbindelse med viltkartleggingen er det også brukt tid i felt. Det meste av informasjonen som er lagt inn i databasen, er kvalitetssikret i felt med tanke på avgrensning og biologiske kvaliteter. Totalt ca. 40 dagsverk er brukt i felt. De økonomiske rammene har vært ca. kr ,- hvorav Fylkesmannen har bidratt med kr ,-. Utgifter til viltkartleggingen og kartleggingen av nøkkelbiotoper i skog er da holdt utenfor Databehandling Data fra alle områder er lagt inn i databasen Natur2000 (Naturkart DA, 2000), som Skedsmo kommune skal bruke for å behandle naturdata. I kap. 4.2 er det gitt en beskrivelse av basens oppbygning. Alle lokaliteter er digitalisert av Skedsmo kommune Rapportering Denne rapporten beskriver metode, generell informasjon om naturgrunnlag i kommunen og statistikk over naturtyper og rødlistearter. Metodebeskrivelsen for naturtypekartleggingen er summarisk, og for en utdyping vises det til innledende kapitler i DN håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning, 1999a). Som nevnt bør denne rapporten ses i sammenheng med rapportene fra miljøregistreringene i skog og fra oppdateringen av viltkartet. - Siste Sjanse rapport , side 5

6 3. Naturgrunnlag 3.1. Arealfordeling Dataene i dette avsnittet er hentet fra (Statens Kartverk, 2001). Skedsmo kommune har en utstrekning på totalt 77 km 2, og er dermed én av de minste av de 22 kommunene i Akershus. Tabell 1 nedenfor gir fordeling av arealet på ulike naturtyper og utnyttelse. Areal, km 2 %-vis fordeling Ferskvann (37 vann) 2 3 Skog Myr 1 1 Jordbruksarealer Bebyggelse/ infrastruktur Arealfordeling på ulike høydelag, viser at 49 % av arealet ligger i intervallet m.o.h. Ytterligere nesten 49 % av arealet ligger mellom 160 og 300 meter. Skedsmo er en utprega lavlandskommune. Bare 1 km 2 (1,3 %) av arealet rager over 300 m.o.h Beliggenhet, klima, berggrunn og topografi Skedsmo kommune ligger nokså sentralt i Akershus fylke. Kommunen når ikke ut til kysten. Nabokommuner er Fet og Rælingen (i sør), Sørum (i øst), Gjerdrum (i nord) og Lørenskog, Nittedal og Oslo (i vest). Skedsmo har et naturgrunnlag som er typisk for flere av Romerikskommunene med leirsletter/raviner ned mot hovedvassdragene, som i Skedsmo er Nitelva og Leira. Mot nord, øst og vest går landskapet gradvis over til et fattigere barskogsdominert skoglandskap over den marine grensen. Skogene i Skedsmo er preget av mindre åser og foruten Høgsmåsan nord i kommunen, av små (nokså få) myrer. De fleste skogsvannene av noen størrelse ligger i området lengst øst rundt Branderud. Her er det også noen litt større myrer. Området lengst øst i kommunen har kommunens høyeste punkt på drøyt 340 m.o.h. Det aller meste av arealet i kommunen drenerer mot Øyeren. Deler av landskapet nord for Skedsmokorset drenerer nordover mot Gjerdrum. Kommunen spenner over to ulike vegetasjonssoner; boreonemoral sone (et belte i det lavtliggende landskapet langs Nitelva og Leira) og sørboreal sone ( marka ). Kommunen ligger i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Gjennomsnitts-temperaturen gjennom året ligger mellom 2 og 4 C i indre deler og mellom 4 og 6 C langs Øyeren. Årsnedbøren ligger mellom 1000 og1500 mm i året (Moen, 1998). Berggrunnen består av prekambriske bergarter, gneiser av ulike typer, granodioritt og tonalitt m.fl. (Berthelsen, Olerud & Sigmond, 1996), se også (Dons & Jorde, 1978). Området ligger i naturgeografisk region 21a; Sydøstre Norges og sydvestre Sveriges kuperte bar- og løvskogslandskap underregion Østfold-Dalslandområdet (Nordiska Ministerrådet, 1977) Botanikk Botanikken gjenspeiler i stor grad klima og kvartærgeologiske forhold. Botanisk, som geologisk, er Skedsmo todelt. - Siste Sjanse rapport , side 6

7 1. I Marka er det sur berggrunn, og denne er eksponert, noe som gir seg utslag i en jevnt over fattig flora. Områdene domineres av barskog med et lite innslag av boreale løvtrær. Rikere vegetasjonstyper finnes i bunnen av brattere lisider hvor det akkumuleres noe mer næring og mineraler i jorda. Middels og svake boniteter dominerer. I enkelte områder som rundt Farshatten, finnes rikere lågurtgranskog med innslag av vårerteknapp og blåveis. Her finnes også innslag av mer sørlige vegetasjonssamfunn som består av svarterteknapp, kantkonvall og liljekonvall. 2. Under marin grense finnes langt rikere områder. Næringsinnholdet er høyt i leirjorda, og floraen inneholder et mangfoldig spekter av urter, store bregner og høgstauder. I ravinesystemene kan en finne raske vekslinger i vegetasjonstyper som følger ulike topografiske eksposisjoner. De lavtliggende delene av kommunen inneholder en del partier med edelløvskog (hassel, spisslønn, alm, lind, ask, eik og svartor). Rene edelløvskoger er sjeldent, men flere av edelløvtrærne kommer inn som enkeltindivider i andre rike vegetasjonstyper. I forbindelse med Leira og Nitelva finnes fuktenger med en egenartet flora. Dette er områder som tidligere i stor grad har vært beitet og som har vært påvirket av fluktuerende vannstand. Dette har skapt grobunn for en rekke plantearter som nå er på retur fordi beite er opphørt. En rekke pusleplanter, bleikfiol med flere, er truet pga. tiltakende gjengroing. De rike edelløvskogene og gråor-heggeskogene er sammen med naturtypen naturbeitemark de terrestre naturtypene i Skedsmo som har størst potensial for sjeldne og kravfulle karplanter. Under hovednaturtype ferskvann /våtmark finnes rike plantesamfunn i sump-, fukt- og strandvegetasjon på leirbunn langs Nitelva og Leira, herunder også kroksjøene. Intakte sumpskoger, særlig rike sumpskoger, er sjeldne i kommunen og dermed også de plantesamfunn som hører med til sumpskog. Vanligvis er sumpskogene små, og ofte er de påvirket av vannstandsreduksjon, enten direkte eller gjennom grøfting av tilliggende arealer. Oftest er grøfting kombinert med påvirkninger via andre skogbrukstiltak som hogst, treslagsskifte og opphoping av hogstavfall. De rikeste sunpskogene er dominert av svartor og gran og huser karplanter som myrkongle, bekkeblom og myrmaure Spesielle naturtyper i Skedsmo ansvarstyper Forskjellige kommuner har ulike naturkvaliteter. Det er derfor spesielt viktig at hver enkelt kommune fokuserer spesielt på de naturtypene som er spesielle i sin kommune. Skedsmo har et særlig forvaltningsansvar for ravinelandskapet med tilhørende naturtyper. På Romerike og ved Øyeren finnes ett av Norges største ravinelandskaper. Raviner utgravd i leire er en internasjonalt sjelden naturtype, og alle kommuner hvor naturtypen finnes, kan sies å ha et nasjonalt og internasjonalt ansvar for at de forvaltes på en forsvarlig og bærekraftig måte. Skedsmo har også et særlig ansvar for å ivareta de biologiske kvalitetene som ligger til Leirelvslettene og Nitelva. Det er her kartlagt en rekke sjeldne arter av vilt og karplanter. Det bør fokuseres spesielt på de rike fuktengene som tidligere har vært beitet, samt de gråorheggeskoger som finnes. Ravinelandskapet, Nitelva og Leirelvslettene favner flere av naturtypene i DN-håndbok 13: Gråor-heggeskog / flommarkskog Rik edelløvskog Hagemarksskog Naturbeitemark Skogsbeiter - Siste Sjanse rapport , side 7

8 Fuktenger som tidligere er beitet Kroksjøer Meandrerende elvepartier Forvaltning og skjøtsel av ravinelandskapet diskuteres i kapitel Verne- og planstatus for noen områder Høgsmosan er sammen med Kongsrudtjern vernet som natureservater. Vassdragene Leira og Nitelva er varig verna, og kommunen har vedtatt differensiert vassdragsforvaltning for disse to vassdragene. Vannressursloven skal være med å gi et reelt vern av kantsonene ved alle vassdrag. I tillegg til vern er enkelte områder gitt status LNF område hvor naturvern er dominerende. Leirelvslettene er i 2005 vernet i medhold av plan og bygningsloven. Bildekollage fra Skedsmo kommune. ØV: Frodig skogbunn i ravinelandskap. ØH: Leirelvslettene sett fra øst. MH: Fukteng og våtamrk ved Nitelva. NV: Marianøkleblom finnes i enkelte lite gjødslede beitemarker. - Siste Sjanse rapport , side 8 NH: Gråor-heggeskog omgir mange av bekkene i kommunen.

9 4. Metode For en gjennomgang av anbefalt metodikk for prosjektet, vises det til kapitlene 1-4 og 6 i DNhåndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning, 1999a). I dette kapitelet gis kun en summarisk gjennomgang av noen viktige metodiske punkter. For en metodegjennomgang for nøkkelbiotopundersøkelser i skog vises det til Blindheim (2002) Kriterier for å skille mellom svært viktige, viktige og lokalt viktige områder Vi vil understreke at alle områder som er plukket ut og prioritert i dette prosjektet, er viktige for det biologiske mangfoldet i kommunen. Til sammen utgjør de en viktig del av det nettverket av lokaliteter/områder som skal være bærebjelken for bevaring av biologisk mangfold i Skedsmo kommune. De ulike naturtypene er vurdert individuelt og ikke satt opp mot hverandre. Verdisetting er kun ment som et hjelpemiddel innen hver naturtype eller hovedtype, og verdiene bør ikke brukes til å rangere lokaliteter som ikke tilhører samme hovedtype. Rangeringen/verdisettingen av naturtyper er en avveining som bør basere seg på bruk av flere kriterier. I lista under er gjengitt de viktigste kriteriene som er brukt i Skedsmo kommune (lista bygger på DN-håndbok 13, kap 6.2. og egne momenter): Størrelse og velutviklethet Arrondering Grad av tekniske inngrep Forekomst av rødlistearter Kontinuitetspreg Artsrike utforminger Utforminger med viktig biologisk funksjon Utforminger i sterk tilbakegang (lokalt, regionalt, nasjonalt) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). Enkelte kriterier, som forekomst av rødlistearter og grad av tekniske inngrep, er objektive og lette å vurdere. Andre kriterier forutsetter større grad av skjønn og lokalkjennskap til kommunen. Skjematisk er det fire komponenter ( delverdier ) som skal avgjøre den endelige verdien til en lokalitet; Naturtypeverdi, status til eventuelle funn av rødlistearter, høyeste viltvekt og data fra ferskvann (se figur 1). Alle deltemaene skal verdisettes til A (svært viktig), B (viktig) eller C (lokalt viktige), og den endelig naturtypeverdien er en syntese av verdiene for alle delene. Reglene for verdisetting forutsetter at høyeste verdi i ett deltema skal overstyre andre deltemaer, dersom disse har lavere verdi. Eksempel: Dersom ett av deltemaene får verdi A, skal naturtypen vurderes som en svært viktig lokalitet, selv om andre deltemaer kun når opp i B eller C verdi. Kommer man ut med B eller C verdi for alle deltemaene som er representert på lokaliteten, vil naturtypen være en B eller C lokalitet. DN-håndbok 13 legger opp til et rigid system for verdisetting der artsfunn i rødlistekategori direkte truet (E), sårbar (V) eller sjelden (R) automatisk gir lokaliteten verdi A. I tillegg til hovedretningslinjene i håndboka, bruker Siste Sjanse et kvalifisert skjønn for å verdisette. For en gjennomgang av verdisetting av dammer og raviner, se kap. 4.3 og 4.4. Kriteriene for hvilke lokaliteter som er svært viktige og viktige er gitt for hver naturtype i DN- håndboka. Her er det også gitt en faktabeskrivelse, samt kriterier for utvelgelse og verdisetting. Når det gjelder Lokalt viktige områder (C områder), er disse ikke beskrevet i - Siste Sjanse rapport , side 9

10 håndboka. Et brev fra DN til fylkesmennene beskriver hvordan disse områdene skal tas inn i prosjektet (Direktoratet for Naturforvaltning, 1999b). Figur 1: Verdisetting av biologisk mangfold etter DN-håndbok 13: 1. Naturtyper 2. Rødlistearter 3. Vilt 4. Ferskvann A1, B1, C1 A2, B2, C2 A3, B3, C3 A4, B4, C4 Verdi for biologisk mangfold A B C Svært viktig Viktig Lokalt viktig Naturtypekartleggingen skal i prinsippet gi oversikt over naturtyper (1) og rødlistearter (2). Eksisterende, nye og framtidige viltdata (3) som overlapper med naturtyper, bør i tillegg innvirke på verdien til naturtypen. Ferskvann (4), er delvis kartlagt i kommunen. Dataene fra disse fire deltemaene skal vurderes slik at det blir mulig å summere/vekte all kunnskap om biologiske verdier på hver lokalitet Behandling av data database Her beskrives noen av postene i Natur2000 med vekt på å forklare den praktiske bruken av basen. Valg av naturtype En del biotoper inneholder ofte mange ulike naturtyper. Det vil da være et problem å velge hvilken naturtype som skal angis for lokaliteten. Kriteriene som er brukt for utvelgelse av naturtype i en heterogen biotop, er i hovedsak dominansforhold og verdien av de ulike typene som er representert. Areal Det er ikke beregnet noe areal for hver naturtype, i det alle områdene skal digitaliseres. Beskrivelse/kommentar I kommentarfeltet er det angitt en beskrivelse av vegetasjon og naturtilstand, samt en vurdering. Gjennom beskrivelsen skal det framgå hvilke verdier som finnes og på hvilket grunnlag biotopen er utvalgt som lokalt viktig, viktig eller svært viktig. Alle relevante referanser skal framgå her. Informasjon fra rapporter er sterkt forkortet og forenklet. For mer utførlig informasjon henvises det til kilden. Informasjon om nasjonalt rødlistede arter samt spesielle indikatorarter er lagt inn i de ulike artsregistrene. Når det ikke står angitt litteraturreferanse, har informasjonen fremkommet gjennom naturtypekartleggingen. I feltet Kort beskrivelse til rapporter, er det gitt en kortversjon (max 256 tegn) hvor de mest essensielle opplysningene fra Beskrivelse/kommentar-feltet er gjengitt. Kortversjonen egner seg til eksport til andre databaser og GIS systemer. - Siste Sjanse rapport , side 10

11 Vernestatus I denne posten er det enkelt angitt hvilken vernestatus de enkelte lokalitetene har i dag. De fleste nøkkelbiotoper i skog har ingen vernestatus, mens reservatene har det. Enkelte områder er under utredning for vern, mens andre igjen har en egen planstatus gjennom kommuneplanen. Trusler Her er angitt hvilken utvikling som kan være med på å ødelegge de kvalitetene som biotopen har i dag. De vanligste truslene er skogbruksdrift, opphør av beite, grøfting eller nedbygging. Skjøtsel og hensyn Her står det opplysninger om forslag til skjøtsel av områder. Det kan også være henvist til litteratur som tar opp problematikken mer utførlig. Angivelser for buffersoner rundt kontinuitetsbiotoper i skog er også angitt her. Eventuelle buffersoner er ikke avmerket på kartet. Område Alle lokaliteter er blitt plassert inn i ett eller flere områder. Dette er gjort for enkelt å kunne søke ut de lokaliteter som befinner seg innenfor en enhetlig del av kommunen, for eksempel Leira eller innenfor et mindre område som har mange lokaliteter, f. eks. Kongsrudtjern. Forvaltningsenhet For hver lokaliteter er det angitt en eller flere forvaltningsenheter. Følgende forvaltningsenheter er benyttet. Biotop med skjøtsel Biotop uten skjøtsel Bør oppsøkes Raviner Særlig viktig viltområde Trekkvei hjortevilt Uklar lokalisering Viktig viltområde Viltbiotop Denne inndelingen er et hjelpemiddel for sortering av lokaliteter uavhengig av geografiske beliggenhet og naturtypetilhørighet. Kommunen bør fortsette arbeidet med å finne frem til et sett med forvaltningsenheter som er formålstjenlige for bruken av dataene. Nye forvaltningsenheter kan opprettes permanent eller midlertidig for å få en ryddig behandling av lokalitetsdataene. Artsregistrene I registrene for karplanter, vilt og spesielle arter er de rødlistede artene og arter som er brukt som signalarter ført opp. Vanlige arter er, med unntak av karplanter, som regel ikke lagt inn. Artslister for vilt ligger i viltbasen. Kommentarfeltet i registeret for spesielle arter inneholder informasjon om hvor dataene stammer fra dersom de ikke er funnet i dette prosjektet, samt informasjon om forekomst på lokaliteten. Sensitive data Enkelte data bør være unndratt offentlighet, kfr. offentlighetsloven 5 og 6, pkt 2c. Dette kan gjelde sensitive artsopplysninger, hekkelokaliteter for truede fuglearter (f.eks. hønsehauk) - Siste Sjanse rapport , side 11

12 eller vokseplasser for orkidéer. Når det gjelder funn av sjeldne arter, kan en restriktiv offentlighetspolitikk være både heldig og uheldig, og det må utvises et skjønn før data frigis. Ved hemmeligholdelse er det vanskeligere å kontrollere hva som skjer med populasjoner av sjeldne plantearter (Høiland & Wergeland Krog, 1999). Sårbare forekomster risikerer å bli utsatt for tilfeldig negativ påvirkning eller ødeleggelse dersom de holdes hemmelig for de som bruker og forvalter arealet hvor forekomsten finnes. På den andre side kan offentlighet bety fare for ulovlig innsamling til private samlinger. Datanøyaktighet Noen opplysninger om spesielle arter er hentet fra offentlige herbarier og litteratur. Mange arter er angitt med 1 km nøyaktighet i herbariematerialet, uten videre geografisk angivelse. Slike artsfunn har blitt vurdert, men som regel ikke inkludert i prosjektet som egne lokaliteter. Artene må forvaltes der de faktisk finnes. Dersom en ikke vet rimelig nøyaktig hvor en art er funnet, er informasjonen kun interessant som opplysning for artens utbredelsesområde og voksested, men den er vanskelig å bruke i forvaltningssammenheng. Oppsøkende feltarbeid kan være vanskelig hvis nøyaktigheten og beskrivelsen av funnsted er dårlig. Vurdering Graden av dokumentasjon er høyst forskjellig fra lokalitet til lokalitet. Noen er godt undersøkt av flere observatører, mens informasjonsmengden for andre lokaliteter er liten. Under posten vurdering er det mulig å angi hvor godt lokaliteten er undersøkt (godt, middels, noe og ikke undersøkt). Det er mulig å bruke denne kolonnen som en pekepinn om hvor videre undersøkelser bør rettes. Dersom lokaliteten er undersøkt i felt i forbindelse med naturtypekartleggingen, har vi vanligvis angitt lokaliteten som middels undersøkt Verdisetting av dammer Alle amfibiedammer er viktige fordi de har en viktig økologisk funksjon. Dessuten har antallet intakte dammer blitt drastisk redusert, og verdien av de gjenværende lokalitetene er desto større. Alle dammer hvor det kan være et spesielt potensial for salamandere verdisettes høyt (viktig eller svært viktig). Dammer som vurderes som mindre egnet, får status C. Verdisettingen kan bli noe tilfeldig, særlig fordi informasjon om hver enkelt dam i noen tilfeller er begrenset Registrering og avgrensning av områder i ravinelandskapet For utvelgelse av skogkledde raviner henvises til (Blindheim, 2002). For utvelgelse av beitemarksarealer har det blitt fokusert på følgende kriterier: Grad av hevd Grad av gjengroing Gjødselpåvirkning Artsfunn Kombinasjoner av disse kriteriene har blitt brukt for utvelgelse og verdisetting av beiteområder i ravinene. Arealer som bærer preg av gjødsling, gjenvoksing og opphør av hevd, har i liten grad blitt prioritert. Særlig viktige er de lokalitetene som ikke er påvirket av en konstant avrenning fra andre gjødslede arealer. Dette er ofte bakketopper eller bakker som grenser til skog. Ravinene er viktige å bevare. Det er viktig å presisere at Siste Sjanse sine vurderinger ikke overprøver konklusjonene i rapporten Ravinene i Skedsmo (Skedsmo kommune, 1995). - Siste Sjanse rapport , side 12

13 Vurderingen setter fokus på de mest spesielle områdene i ravinene; dvs. områdene hvor tilrettelegging for biologisk mangfold bør styre arealbruken. Dette kan ses på som et nyttig supplement ved forvaltningen av områdene. Tabell 2 oppsummerer det som skiller naturtypekartleggingen, viltkartleggingen og Ravinene i Skedsmo. Våre tilrådninger i kap. 6.2 vedrørende skjøtsel og bevaring går ett skritt lenger enn Ravinerapporten i å konkretisere ønsket forvaltning i de ulike naturtypene. Tabell 2: Oppsummering av registreringer i ravinelandskapet. Likheter og ulikheter framkommer i denne tabellen hvor tre prosjekter (Verneverdige landskapsområder ved rapporten Ravinene i Skedsmo, naturtypekartlegging og viltkartlegging) er sammenliknet Ravinene i Skedsmo Naturtypekartlegging Viltkartlegging Undersøkte områder Utvalgskriterier Registreringer Verdisetting kriterier Verdisetting - skala Gjennomføring Områder under den marine grense. Kulturlandskap, Hagemark Ravinedaler Mindre skogteiger med rikt innslag av løvskog Kartlegge det som er igjen av verneverdige landskapsområder Områder med særegne og rike naturtyper Flora Fauna Kvartærgeologi Kulturminner Større, sammenhengende områder Kvartærgeologi Planteliv Dyreliv Meget høy vernestatus Høy vernestatus Mindre høy vernestatus Ansvar: Skedsmo kommune Registrator: Birgitta Prøis Enkeltpersoner Organisasjoner Hele kommunen. Alle lokalitetene avgrenset i rapporten Ravinene i Skedsmo fra 1995 er gjennomgått. Naturtypers sjeldenhet i landskapet Forekomst av viktige nøkkelelementer Kontinuitetsområder (Gode) forekomster av signalarter eller rødlistede arter Områdets topografiske plassering Områdets evne til å fylle en funksjon for bevaring av biologisk mangfold Områdets plassering i landskapet Naturtilstand Påvirkningsgrad Flora Størrelse og velutviklethet Grad av tekniske inngrep Forekomst av rødlistearter Kontinuitetspreg Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). DN-håndbok 13: Svært viktig Viktig Lokalt viktig Ansvar: Skedsmo kommune Registrator: Siste Sjanse Tilgjengelig litteratur Intervjuer Hele kommunen. Alle lokalitetene avgrenset i rapporten Ravinene i Skedsmo fra 1995 er gjennomgått. Arter og artsgruppers funksjonsområder Rødlistearter Arter med internasjonalt ansvar Arter med konfliktpotensial Høstbare arter Arter som skal registreres i Akershuskommunene i h.h.t. fylkesmannens miljøvernavdelings liste Funksjonsområdenes type Art Viltvekt Prioriterte viltområder; viktige og svært viktige viltområder Viltvekt inngår som en del av verdisettingen for naturtyper dersom det er overlapp i avgrensninger mellom de to typene områder Ansvar: Skedsmo kommune Registrator: Siste Sjanse Intervjuer Tilgjengelig litteratur 4.5. Samordning av naturtype, skog- og viltkartlegging Viltkartlegging (oppdatering av viltkart) har foregått parallelt med naturtypekartleggingen. Resultatene fra viltkartleggingen er behandlet i en egen rapport (Blindheim & Abel 2002). Både viltdata og naturtypedata er lagt inn i den samme databasen. I prinsippet er naturtypekartleggingen og viltkartleggingen to atskilte prosjekter og dekkes av hvert sitt lovverk. Ofte er det overlapp mellom viltområder og naturtyper, og for den praktiske forvaltningen er det en stor fordel om dataene fra begge prosjektene er tilgjengelig gjennom den samme databasen (i - Siste Sjanse rapport , side 13

14 dette tilfellet Natur2000). Overlapp For dammer er det en 100% overlapp mellom naturtype og viltlokaliteter. Det er knyttet viltdata til lokaliteten samtidig som naturtypebeskrivelse er gitt. 100% overlapp kan også gjelde for biotoper som ligger som øyer i jordbrukslandskapet. Andre typer overlapp: I slike tilfeller ligger naturtypene (fysisk) 100% omsluttet av viltområdene, men som mindre delområder av disse. Alle viltdata, også de som er samlet innenfor naturtypene, er knyttet til viltlokaliteten. Viltdata og naturtypedata som er lagt inn i databasen under samme lokalitetsnummer, kan av og til ha noe ulik avgrensning på viltkart og naturtypekart. Hver avgrensning vil ha sine unike egenskapsdata knyttet til seg. Generelt er det et stort overlapp mellom viltlokaliteter og naturtypene: gråor-heggeskog, sumpskoger, fuktenger, meandrerende elvepartier og kroksjøer, viktige bekkedrag, edelløvskoger, myr av en viss størrelse. Viltobservasjoner utenom viltlokaliteter I noen tilfeller eksisterer det viltobservasjoner i registrerte naturtyper som ikke er vurdert som viltlokaliteter ( ingen verdi i kartet ). Slike viltregistreringer er lagt inn som registreringskort i viltbasen, selv om informasjonen knytter seg opp mot en naturtype-lokalitet. Alternativet ville være å utelate observasjonene helt, d.v.s. en degradering av naturinformasjon. Samordning mot skogkartleggingen Som et ledd i prosessen med utvelgelse av nøkkelbiotoper i skog er noen biotoper prioritert bort. I hovedsak dreier dette seg om barskogslokaliteter i Marka. Ingen viktige viltlokaliteter eller naturtypelokaliteter med A- verdi har blitt prioritert bort i denne prosessen og kun noen få loaliteter med B-verdi. På faktaarkene for skogbiotoper er det angitt en viltverdi for hver biotop fra 1-3. På faktaarkene og i databasen er det angitt en naturtypeverdi (A, B eller C) eller lokaliteten er angitt som uprioritert. - Siste Sjanse rapport , side 14

15 5. Resultater 5.1. Oversikt over kartlagte naturtyper Det er per dags dato registrert totalt 23 ulike naturtyper i kommunen. Tabell 3 oppsummerer de registrerte naturtypene og deres antall. Det er et potensial for å finne flere lokaliteter som kvalifiserer som viktige naturtyper, også utenom de 23 naturtypene som allerede er registrert. Det bør også vurderes en finere inndeling av enkelte store lokaliteter dersom det blir igangsatt skjøtsel på deler av arealene. I tallene over og i tabell 3 er kun naturtyper som har fått en egen post i databasen tatt med. Enkelte naturtyper skjuler seg imidlertid i andre lokaliteter og kommer på den måten ikke til uttrykk i statistikken. De vil imidlertid ofte være omtalt i kommentaren for lokaliteten. I tabell 3 er disse naturtypene merket med kursiv og lagt under den naturtypen som oftest inkluderer den. Inkludert disse naturtypene finnes da 24 ulike naturtyper i kommunen. Totalt 27 biotoper er vurdert som A (svært viktige nasjonalt til regionalt viktige) biotoper. De fleste av disse er amfibielokaliteter og større våtmarksområder, samt gråor-heggeskoger. 71 biotoper er vurdert som B (viktige regionalt viktige) biotoper. Nesten alle naturtyper er representert med B- biotoper. C- biotopene (lokalt viktige biotoper) utgjør 62 lokaliteter. Mange av disse finnes i Marka og som mindre lokaliteter i byggesonen. Alle C- biotopene vil på sikt, med riktig skjøtsel eller fravær av inngrep, kunne utvikle seg til A- eller B- lokaliteter. De er derfor, med sitt antall og areal, viktige brikker i en landskapsøkologisk sammenheng. Tabell 3: De ulike naturtypene som er registrert, deres antall, deres andel av totalt antall registrerte lokaliteter og andel av lokaliteter innen samme hovdtype. Hovednaturtype Naturtyper Antall Myr Intakt høgmyr (Intakt lavlandsmyr) 1 Rasmark, berg og kantkratt Sørvendt berg og rasmark 1 Ferskvann/ våtmark Dammer 13 Ferskvann/ våtmark Kroksjøer, flomdammer og meandrerende 7 elveparti Ferskvann/ våtmark Viktige bekkedrag 9 Ferskvann/ våtmark Mudderbanker (Deltaområder) 1 Ferskvann/ våtmark Naturlige fisketomme innsjøer og tjern 4 Ferskvann/ våtmark Rike kulturlandskapssjøer 1 Kulturlandskap Hagemark 4 Kulturlandskap Slåtteenger 1 Kulturlandskap Erstatningsbiotoper 1 Kulturlandskap Artsrike veikanter 1 Kulturlandskap Parklandskap 2 Kulturlandskap Fuktenger 3 Kulturlandskap Naturbeitemark (Skogsbeiter) 11 Kulturlandskap Store gamle trær 18 Skog Gammel lauvskog 13 Skog Gråor-heggeskog 17 Skog Rik edellauvskog 5 Skog Rikere sumpskog 6 Skog Urskog/gammelskog (Bekkekløfter (små) 35 Skog Viltområder 5 Skog Andre viktige forekomster (Ravine) 1 Totalt Siste Sjanse rapport , side 15

16 Langt de fleste lokalitetene ligger i skog, enten i Marka eller i ravinenes kulturlandskap. 82 av 160 naturtyper er skogbiotoper av ulike slag. Urskog/gammelskog favner både gamle furu- og granskoger. I Skedsmo dreier det seg i hovedsak om granskoger. Nest etter skog er dammer, store gamle trær, naturbeitemarker, viktige bekkedrag og kroksjøer/meandrerende elvestrekninger de hyppigst forekommende naturtypene. Det er kun Høgsmosan som er lagt inn i hovednaturtype myr, men det finnes mindre myrer med intakt lavlandsmyr i kommunen. Disse er imidlertid vurdert som for små til å inkluderes i materialet. Noen slike myrer er fanget opp i Kongsrudtjern-reservatet. Informasjon om alle registrerte lokaliteter er gitt i vedlegg 3. Ytterligere fakta om hver enkelt lokalitet er lagt inn i databasen. For skogbiotopene er faktaark vedlagt i rapporten "Biologisk viktige områder i skog i Skedsmo kommune Arter Dette kapitelet omhandler først og fremst rødlistearter (se vedlegg en for oversikt over rødlistekategorier). Sopp, lav, moser og karplanter er behandlet i hvert sitt avsnitt Rødlistede sopp Pr. høsten 2001, har vi oversikt over 10 funn av rødlistede sopparter i Skedsmo kommune. Disse er fordelt på 8 ulike arter. Ett funn av rynkeskinn (Phlebia centrifuga) og to funn av granrustkjuke (Phellinus ferrugineofusus) er knyttet til hver sin naturtype i skog, mens ett funn av granrustkjuke er gjort utenfor avgrenset naturtype. 6 funn av rødlista sopp fra Skedsmo finnes på soppherbariets internettsider (Soppherbariet, 2002). Disse er uten unntak angitt med for dårlig nøyaktighet (oftest 1 km nøyaktighet) til at de har noen større verdi i naturtypekarleggingen. Flere av funnene er dessuten gamle og lokalisert i områder som nå er sterkt nedbygget. De seks artene er alle hensysnskrevende (DC): Kalkrøyksopp (Bovista tomentosa), 1950, Like utenfor Lillestrøm, overfor hovedveien til Fet. Vårflathatt (Collybia verna), 1995, Stubben 14, i have ved hekk. Blomsterkjuke (Oligoporus floriformis), 1985, Uten lokalitet. Svarthvit sølvpigg (Phellodon melaleucus), 1942, Steinbekk gård på Strømmen. Gulbrun storpigg (Sarcodon versipellis), 1942, Rælingsåsen, Strømmen. Blomkålsopp (Sparassis crispa), 1980, Uten lokalitet Rødlistede lav og moser Det er pr. mars 2002 ikke kjent noen rødlistede lav fra kommunen. Selv om et betydelig feltarbeid er nedlagt i kommunen, er altså uttellingen når det gjelder rødlista lavarter svært liten. Dette skyldes i stor grad at det ikke er kalkrik berggrunn i kommunen, samt at skogøkosystemene (både i Marka og i ravinene) ikke er økologisk gamle. Det er heller ikke gjort funn av en art som lungenver (Lobaria pulmonaria) i kommunen. Luftforurensing, særlig fra biltrafikk, er også en negativ faktor for etablering av lavarter som er følsomme for luftkvalitet. Potensialet for rødlistede busk- og bladlaver i kommunen må altså betegnes som relativt lavt. Det er gjennom tidene registrert 2 arter av moser som er oppført på den norske rødlista (Frisvoll & Blom, 1997) i Skedsmo. - Siste Sjanse rapport , side 16

17 Nuddgrøftemose (Dicranella humilis) som vokser på jordbruksmark, bar leire og leirjord, særlig i vegkanter og ved bekkekanter i lavlandet. Største trussel er gjengroing. Angitt å ha blitt funnet ved Leira nær Lillestrøm i 1893 av E. Jørgensen. Det burde være mulig å finne arten i kommunen, men den er ikke sett siste 100 år. Liten art som er plassert under truethetskategori DD (Data deficient). Flaggmose (Discelium nudum) som har samme økologi og trusler som arten beskrevet over. Tradisjonell åkerdrift og husdyrbeite er tiltak som foreslås for å bevare arten. Arten er funnet to ganger i samme område som nuddgrøftemosen, på leire i Lillestrøms nærhet for ca. 100 år siden. Rødlistet som DD. Dette er arter som er knyttet til åpen leirjord, og nedgangen i beitepresset i nærheten av de fuktige bekkedragene og på Leirelvslettene har antakelig ført til en tilbakegang for mange arter med tilsvarende økologi Rødlistede karplanter Det er totalt kartlagt 14 forskjellige rødlistede arter av karplanter i Skedsmo fordelt på i underkant av 40 lokaliteter, se tabell 3 for en gjenomgang av rødlistearter og vedlegg 4 for en oversikt over karplanter som finnes i databasen (975 poster i basen fordelt på 375 ulike arter). Ni av rødlisteartene finnes i Skedsmo i dag, mens fem arter med stor sikkerhet er utgått. Mange av artene som ennå finnes, er i sterk tilbakegang. De fleste artene er våtmarksarter og arter knyttet til fuktig leirjord. Frafallet av beitedyr i fuktområder, eutrofiering og gjengroing har ført til stor tilbakegang for mange av artene på mange av lokalitetene. Status for alle artene er ikke kjent per mars Arter som klarer seg best og øker i antall, er de som er tilpasset eutrofe forhold, som for eksempel Hornblad. Tiltak for å øke beitetrykket i våtmarksområder og å minske avrenning til vassdrag og bekker, samt å hindre ødeleggelse av dammer er viktig for at artene skal overleve på sikt. Flom kan også være en viktig faktor for noen av artenes overlevelse på sikt (Berg, 1997). Tabell 4. Oversikt over rødlistede arter som finnes eller har eksistert i Skedsmo kommune. Data kommer fra rapporter fra ulike prosjekter, samt herbariet i Oslo sine datalister. I kolonnen er det angitt hvilken lokalitet arten finnes i. Dersom det står U i parentesen regnes arten for å være utgått eller den er ikke inkludert i noen biotop. Artene er sortert etter økende truethetsstatus. Art Antall lok. Rødliste kategori Siste Sikre funn Status for hele komunen Habitat Nikkebrønsle 1 (24) DC 1996 Finnes Fuktig leirjord/ våtmark Kommentar Forekommer mellom Svellet og RV 22. Eneste delområde i Leiravassdraget hvor arten holder til. Korsandemat 1 (24, U) DC 1989 Finnes Næringsrikt vann Stilla Stor andemat 6 (6, 7, 8, 50, DC 2001 Finnes Næringsrikt vann Stille vann, dammer 119, 14) Myrstjerneblom 3 (8,12,24) DC 1996 Finnes Sump og Mellom Svellet og riksvei 22 strandeng Potamogeton? (U) DC 1947 Antatt utgått I vann Siste funnet ved Kjeller pusillus Bunkestarr 1 (U) DC 1989 Antatt utgått Våtmark Dammen den vokste ved er fylt igjen, Nordli. Enghaukeskjegg 1 (80) DC 1994 Ukjent Beite/slåttemark Ikke gjenfunnet i 2001 Hornblad 5 (5,12,14, DC 2001 Finnes Næringsrikt vann Leira og Nitelva 24,70) Granntjønnaks 1 (24) DC 1996 Finnes trolig I vann Mellom Svellet og riksvei 22 Vasskryp 2 (24, U) V 1996, Leira Finnes Leiret våtmark, Mange tidligere funn i Nitelva fra 1947 Nitelva beite Antakelig utgått her. Forekom mellom Svellet og RV 22. Bleikfiol 3 (8,14,26) V 1991 Finnes trolig Fuktig leirjord Beiting og flom trolig viktig Krypjonsokkoll 1 (U) E 1923 Antatt utgått Skog/kulturlandskap Kan ha vært forvillet. Strømmen Kammarimjelle? (U) E Skedsmo Utgått Slåttenger Dverggras 1-2 (U) Ex 1842 Utdødd i Norge Fuktige elveører/ evjer Nitelva nedenfor Brånås - Siste Sjanse rapport , side 17

18 Andre arter som er antatt utgått, er klinte, smalmarihånd, bakkesøte, sprikepiggfrø og muserumpe Landsnegler I forbindelse med naturtypekartleggingen i kommunen ble det kartlagt landsnegler og småkryp på et utvalg rike og fuktige biotoper fra ulike lokaliteter øst i kommunen. Under finnes en kort beskrivelse av landsneglene som gruppe og kort om hva som er gjort i Skedsmo. Se for øvrig Vedlegg 5. Landsnegler er en økologisk sterkt spesialisert dyregruppe. De fleste norske artene er meget små (under 10 mm i største utstrekning). Karakteristisk for gruppen er artenes begrensede spredningsevne. Viktigst i langdistansespredning er passiv spredning med dyr og fugler. Flertallet av landsneglene lever av råtnende organisk materiale og er en viktig del i nedbrytningen av dette. Grunnleggende krav for landsneglene er kalk (i det minste for de skallbærende artene), fuktighet og beskyttelse. Kalk (kalsiumkarbonat) er absolutt nødvendig for oppbyggingen av sneglehuset og også for at sneglene skal kunne reprodusere. Både arts- og individantallet på en lokalitet er sterkt korrelert med tilgangen på kalk. På lokaliteter med kalkrik berggrunn eller løsmasse kan sneglene delvis oppta kalk direkte gjennom foten (sålen), men ellers er det fremfor alt organisk bundet kalk i strøsjiktet som er kalkkilden. I områder med dårlig buffringskapasitet vil sur nedbør føre til at det organisk bundne kalsiumet vaskes ut av strøet, og dette vil ha en betydelig effekt på landsneglfaunaen. Vegetasjonen i området spiller også en rolle, ettersom kalsium anrikes på forskjellig vis i bladene i ulike treslag. I flere (edelløv)trær, som alm, lønn, ask, lind og selje, bindes kalsium som citrat, og dette er lettløselig og lett tilgjengelig for landsneglene. Eik og bøk (bl.a.) binder kalsium som oxalat, og dette er vanskelig tilgjengelig for snegler. Derfor er sneglefaunaen relativt fattigere i eike- og bøkeskoger enn i skoger med de førstnevnte treslagene. Faunaen rundt mer eller mindre enkeltstående gamle trær vil også påvirkes av dette forholdet. Herav følger at rundt et tre fra én av de førstnevnte artene kan landsneglefaunaen være rikere enn i områdene rundt, selv om dette står på et kalkfattig sted. Disse trærne er derfor svært viktige for det biologiske mangfoldet i et område. Skedsmo kommune er dårlig undersøkt med hensyn på landsnegler. Det foreligger opplysninger fra kun seks lokaliteter. Et område ved Brånås ble overfladisk undersøkt i 1994, og her ble kun tre arter funnet. På de fem øvrige, som ble undersøkt 10. august 2001, ble landsnegler spesielt ettersøkt i østre deler av kommunen. De fleste områdene er deler av ravinelandskap. Disse inneholdt hhv. 9, 9, 14, 16 og 17 arter, men listene er helt sikkert ikke komplette. Norges beste landsnegllokaliteter huser i overkant av 35 arter, og det er sikkert mulig å finne lokaliteter i Skedsmo med godt over 20 landsneglarter. Totalt er 25 landsneglarter kjent fra kommunen. Kun stor ribbekøllesnegl, Macrogastra ventricosa, som ble funnet ved Slogum, kan regnes som sjelden blant Skedsmos hittil kjente landsneglarter. Denne arten er rødlistet i Sverige og ville sannsynligvis også havnet på en norsk liste. I Norge er den såvidt vites kun kjent fra 12 lokaliteter, mellom Aremark og Bamble i sørøst og sørvest og Hamar i nord. Fra Akershus er den tidligere kun kjent fra Eidsvoll. Se Vedlegg 5 for data om enkeltarter og en kort beskrivelse av lokalitetene som alle er prioriterte naturtyper i Skedsmo. - Siste Sjanse rapport , side 18

19 6. Videre arbeid 6.1. Prioriterte oppgaver Forvaltningen av biologisk mangfold krever gode registreringer og lett tilgjengelige kart og datasett. Digitalisering av alle viktige naturtyper er også en forutsetning for å sikre brukervennlighet i kommunen. Eksport av nøkkeldata fra databasen Natur2000 til egenskapstabell i GIS-programmet som benyttes, kan være nyttig for å gi utfyllende opplysninger ved bruk av digitale kart. Opplysninger som tilkommer etter avsluttet naturtypekartleggingsprosjekt bør fortløpende kvalitetssikres av kommunen og legges inn i databasen. I et prosjekt av denne typen, er det nærmest uendelige muligheter for utfyllende undersøkelser. I videre arbeid med biologisk mangfold i Skedsmo, bør plan for sikring og gjenskaping av artsrike naturtyper i kulturlandskap prioriteres høyt (se under 6.2.). Videre er det mye ny kunnskap å hente gjennom nærmere undersøkelser i ravinene. F.eks. vet en lite om den laverestående faunaen som er knyttet til slike områder. Overvåking av amfibielokaliteter samt sikring av de kjente lokalitetene er også en utfordring. Oversikten over amfibielokaliteter i kommunen er mangelfull. I Vedlegg 2 er alle lokaliteter listet hvor det kan være store eller noen mindre skjøtselsbehov. På disse lokalitetene er skjøtsel en betingelse for å sikre å øke de biologiske kvalitetene. I tillegg til ravinenes beitelandskap er det viktig å fokusere på fuktengene i tilknytning til Leira og Nitelva samt gjengroingsproblematikk i dammer med sårbare amfibiearter Forvaltning av viktige naturtyper i ravinelandskapet Ravinelandskapet på Romerike har vært sterkt utnyttet av mennesker opp gjennom tidene. Raviner er forsenkninger eller små, bratte daler som er gravd ut i løsmasser. Mange ravinedaler er for lengst utplanert eller delvis utplanert. Det er derfor en stor utfordring å ta vare på de geologiske formasjonene som fremdeles er intakte. De største ravinelandskapene i Norge finnes i Nord-Trøndelag, på Romerike og ved Øyeren. Det er dessuten få land som har leirraviner. Romerikskommunene har derfor både et nasjonalt og internasjonalt ansvar for å ivareta disse formasjonene. Kommunens ravinerapport fra 1995 vil være et godt utgangspunkt for å starte arbeidet med å sikre ravinelandskapet for irreversible inngrep. Sikring av formasjonene er punkt én i forvaltning av ravinesystemene. Neste spørsmål er: Hvilke naturtyper ønsker vi at skal dominere ravinenelandskapet for framtida? Dette spørsmålet har i høyeste grad med prioritering av biologisk mangfold å gjøre. Felles for de fleste ravineområdene i Skedsmo er at den økologiske kontinuiteten er lav. Dette gjelder også øvrige ravineområder på Romerike. Bruken har veksla gjennom de siste 100 åra. Nærhet til gårdene med vedhogst og et ønske om beitebruk har stadig holdt ravineskogene i et tidlig suksesjonsstadium. I dag finner en svært få eller ingen ordentlig gamle skogbestand i ravineskogene på Romerike. De eldste skogene finner en som rester av hagemarkslandskap hvor gjengroingsgraden varierer. Beitebruken har trolig vært mye mer intensiv i tidligere tider, mens dagens landskapsbilde inneholder mange år gamle gjenvoksningsstadier (ofte dominert av gråor, bjørk og osp) samt granplantasjer. Utvikling mot en urørt skogtilstand og restaurering av hagemarks,- naturbeite,- eller slåttelandskap representerer to ytterpunkter i forvaltningen av ravinelandskapet. For å maksimere det biologiske mangfoldet er det ønskelig at så store arealer som mulig får utvikle - Siste Sjanse rapport , side 19

20 seg i én av disse to retningene. Enhver annen arealbruk, f.eks. beitebruk med tung gjødsling, produksjon av gran og intensiv utnyttelse av løvskogsressurser, er mindre ønskelig vurdert ut fra hensynet til biologisk mangfold. Naturtypekarleggingen har tatt tak i de skogområdene i ravinene som er kommet lengst i suksesjonen. For disse naturtypene er det foreslått fri utvikling, d.v.s. ikke-hogst. For alle de kulturbetingede naturtypene i ravinelandskapet, er det et akutt behov for skjøtsel. Gjenvoksingen skjer hurtig. Av områdene der det ble konstatert en spennende naturbeitemarksflora i 1995 (Skedsmo kommune 1995) og som ikke ble beitet da, har ingen pr et skjøtselsregime som kan sikre biologisk mangfold på sikt. Ofte er det ikke noe beitetrykk, eller alt for lavt beitetrykk. Alle områder med naturbeitemarksflora anbefales restaurert tilbake til naturbeitemark uten gjødselspåvirkning evt. til slåttemark. Kanskje er det en idé at kommunen går i bresjen og arrangerer restaureringsdugnad i ett område for å skape blest om skjøtselen? Det er viktig å sørge for faglig veiledning i gjennomføringen, bla. gjennom litteratur (f.eks. (Norderhaug, 1999). Dokumentasjon av flora før og (årlig) etter igangsetting av gamle driftsmetoder vil det være naturlig å inkludere i et slikt prosjekt. I Skedsmo er det et behov for beiting av fuktenger i tilknytning til Nitelva og Leira. Både sjeldne viltarter og planter er blitt bort pga. manglende beite siste 50 år. Bakerst i rapporten er det satt inn en liste over de områder som krever oppfølging med skjøtsel i tiden som kommer. - Siste Sjanse rapport , side 20