Utviklingsplan 2030 Høringsuttalelse. TV/VO Sørlandet sykehus Arendal

Transkript

1 Utviklingsplan 2030 Høringsuttalelse TV/VO Sørlandet sykehus Arendal Vi mener at dagens sykehusstruktur på Agder vil være den beste også i overskuelig fremtid. Dagens struktur yter gode og forsvarlige helsetjenester til Agders befolkning og det ytes helsetjenester også til pasienter som kommer utenfor Agderregionen. Prosess Vi er svært misfornøyd med prosessen bak høringsforslaget. I utgangspunktet var det lagt opp til bred involvering og mange fikk uttale seg. Dette var bra. Men da det kom til produksjon av høringsutkastet og det ble gjort anbefalinger, kom prosessen inn på et dårlig spor. Før høringsforslaget ble sendt ut var det stor tvil om at dette var godt nok. Det manglet blant annet ROS og samfunnsanalyse og ekstern kvalitetskontroll, alle svært viktige elementer som grunnlag for å kunne gi en god høringsuttalelse. Kun etter iherdige protester fra tillitsvalgte i Flekkefjord og Arendal gikk ledelsen med på å utsette høringsfristen, først til september og senere til 15. november. Flere høringsinstanser, blant annet Legeforeningen fikk ikke informasjon om at høringsfristen var utsatt før etter at tillitsvalgte gjorde ledelsen oppmerksom på det. Det er vår oppfatning at Høringsdokumentet som ble sendt ut gir altfor dårlig grunnlag for en reell vurdering for høringsinstanser som ikke har intern tilknytning til SSHF. Prosjektleder uttalte på dialogmøte med tillitsvalgte 17/9-14 det på bakgrunn av høringsuttalelsene vil komme et nytt høringsutkast og en ny høringsrunde fordi han innså at det eksisterende høringsutkastet var for mangelfullt. Når det generelt gjelder tillitsvalgtes mulighet til medvirkning i prosessen, har tillitsvalgte fra Flekkefjord og Arendal beskrevet prosessen frem til juni 2014 ved å relatere den til HSØ sine 12 punkter for medvirkning i omstillingsprosesser. Vi er også sterkt kritisk til prosjektleders rolle. I det foreliggende forslaget er det fra prosjektleder allerede før høringsfristens utløper, flagget at konklusjonen vil bli at dagens sykehus på Eg bør bygges ut. V i synes for øvrig at det er svært upassende at prosjektleder går ut i media på denne måten. Dette kan ikke ses på annen måte enn som et udemokratisk forsøk på å påvirke en pågående prosess. Slike utspill svekker tilliten til både planarbeid og prosjektledelse. Den forhåndsannonserte konkusjonen bygger altså på et høringsdokument som vi mener har en rekke svakheter. Dersom utviklingen går i retning av det som prosjektleder anbefaler, er de økonomiske konsekvensene svært usikre. Det er ikke mulig å fastslå hvordan den økonomiske situasjonen er om 15 år. Vi ser det også som problematisk å planlegge en stor utbygging, når en eventuell finansiering av dette er helt i det blå. De samfunnmessige konsekvensene vil være store. Kun Kristiansandsregionen vil tjene på dette. Resten av Agder vil bli påført en rekke negative samfunnsmessige konsekvenser. Kvalitet, størrelse, Agderbyen I planen legges det stor vekt på økonomi og kvalitet på behandling.

2 For kvalitet synes det som om at planleggerne mener at kvalitet er synonymt med store og robuste fagmiljøer. Men dette vil kun være tilfelle der en trenger høyspesialisert behandling og det er det de færreste pasienter som trenger. De fleste pasienter har kun behov for enklere behandling. Det er slik behandling som allerede gjøres ved de tre sykehusene og dagens behandling har god kvalitet. Det er også en faglig uenighet om store eller små sykehus er best. Rett nok kan en på store sykehus oppnå noen stordriftsfordeler. Men norsk erfaring så langt, men med henvisning til nye Ahus og det nye Østfoldsykehuset, viser at en får store komplekse organisasjoner som bare blir dyrere enn antatt og heller ikke fyller tiltenkt hensikt. I planleggingen er det lagt for liten vekt på brukeropplevd kvalitet. Dette er en svakhet ved planforslaget. For pasienter vil en parameter her være kort vei til behandling, både ordinær behandling og øyeblikkelig hjelp. Det er beregnet at ved en samling av sykehuset i Kristiansand vil en befolkning på hele i 2030 ha lenger vei til sykehuset enn i deg. Omregnet til prosent vil dette i 2030 utgjøre hele 46%, eller nesten halvparten av innbyggerne på Agder! Kristiansand vi nok være den største byen på Sørlandet også i Men det ble allerede for mange år siden påpekt at utviklingen her på Sørlandet vil skje langs aksen Kristiansand Arendal. Den såkalte Agderbyen. Den utviklingen har vi allerede sett starten på, særlig etter at vi for noen år tilbake fikk den nye E18. Det gjenspeiles også i tallmaterialet i høringsdokumentet, som viser at den største befolkningsveksten vil komme i kommuner øst for Kristiansand, som Grimstad. Ut fra den demografiske utviklingen vil det da være feil å satse på et prosjekt som ligger vest i Agderbyen og ikke i det geografiske sentrum. Her må vi også få minne om at UiA har en avdeling i Grimstad, dette er et av landets mest populære utdanningstilbud og finnes mange studier i helsefag. Økonomiske forutsetninger og stadig eldre befolkning Noe vet en om dette og noe kan en forutsi. Likevel vil vi hevde at utviklingsplanen er fundert på økonomiske forutsetninger som ikke er realistiske. Å skulle vurdere økonomiske forhold så langt som 15 år frem i tiden er i beste fall gjetning og synsing. Et eksempel på dette er at det forutsettes at betydelige oppgaver skal overføres fra sykehus til kommune. For at dette skal være mulig, er det helt nødvendig at kommunene blir tilført betydelig med nye midler. Dette alene vil være en stor usikkerhetsfaktor. Det foreslås opprettelse av Regionale Helsesentre. Det står at disse bygnings og driftmessig kan eies av kommunen eller annen part. Til tross for dette foreslås det at RHS-ene skal yde øyeblikkelig hjelp service til blant anne KOLS pasienter, eldre med magesmerter og kjent angina pectoris samt kreftpasienter med forverring. Disse pasientene utgjør en stor del av akuttinnleggelsene ved sykehuset. Riktig diagnostikk og vurdering krever speisalistkompetanse innen indremedisin og kirurgi samt intensivmedisin 24/7. Det krever også døgnservice fra røntgen og laboratoriet. I kostnadsberegningene for drift av de tre modellene er ikke RHS-ene tatt med i modell 3. Et RHS med et funksjonsnivå som beskrevet ovenfor vil utgjøre betydelige kostnader. Det er ingen tvil om at RHSene må ta en stor del og derfor må et estimat over disse utgiftene med i kostnadsberegningene. Påstanden om at man sparer flere hundre millioner kr i drift med modell 3 fremfor modell 1 og 2 således ikke troverdig.

3 Utviklingsplanen tar heller ikke tilstrekkelig hensyn til økningen i den eldre delen av befolkningen og de særskilte behov knyttet til denne voksende gruppen. Det er risiko i forslaget for at tilbudet til denne pasientgruppen i 2030 vil være både underdimensjonert og utilstrekkelig. Forhold rundt PCI senteret er ikke vurdert PCI senteret ved SSA er fundamentert med Telemark som en del av opptaksområdet. Ved en samlokalisering i Kristiansand kan dette falle bort og det vil kunne være en reell fare for SSHF kan miste PCI senteret. Dette er i dag bygget opp til et av de mest effektive i Norge og har meget gode resultater. Det er usikkert hvor Agders befolkning da vil funne få akutt PCI behandling. Uansett vil reisetiden for mange bli lengre og faren for komplikasjoner større. I tillegg pågår det forskning her som kan ha banebrytende betydning for norsk kardiologi. Utviklingsplanen mangler helt vurderinger rundt dette. Begreps- og planteknisk problematikk Det er et problem at planen opererer med begreper som ikke er nærmere definert og tidslinjen i planleggingen er i utakt med nasjonal planlegging. Organisasjonsmessig er det et slikt problem at planen innbefatter Regionale helsesentra, RHS. Det er satt opp store tabeller over oppgaver som kan tenkes lagt til et RHS. Men disse gir samlet sett et ullent bilde og vi savner en mer konkret definisjon av hva er RHS egentlig er. Planteknisk er det et problem at planen til sist vil måtte forholde seg til den Nasjonale helse- og sykehusplanen som vil foreligge i løpet av Å arbeide med en plan som skal forholde seg til noe som en ikke vet hva er, virker svært lite fornuftig. Det argumenteres med at planen er nødvendig for at en kan få finansiert nytt psykiatribygg. Å skulle låse fast planer for utvikling 15 år frem i tiden for å kunne få en slik finansiering, er egentlig en byråkratisk øvelse som virker meningsløs for folk flest. Det er også ubegripelig for oss at styre skal fatte et foreløpig vedtak om utviklingsplan allerede i februar Vi vet at det foreliggende høringsutkast er ufullstendig og at prosjektleder har sagt at et nytt høringsutkast vil bli utarbeidet. Det skal altså fattes et vedtak midt i en prosess. Faktagrunnlaget for å fatte vedtak i en så viktig sak er mangelfullt. Etter vår mening er det ikke akseptabelt å gjøre noe styrevedtak nå, men vente til alle høringsutkast og bearbeidelser foreligger og ikke minst til Nasjonal sykehusplan foreligger. Grunnforholdene med kvikkleire på Eg er undervurdert Ettersom vi stadig ser klimaendringer, er dette noe som er svært viktig. I bakgrunnsmaterialet til utviklingsplanen er det ført opp at kvikkleire er et kjent problem i området og at det på steder finnes lag med kvikkleire som er mer enn 10 m tykke. I følge byggeteknisk forskrift TEK10, publisert 2010, er det er krav om at ( 7-1) byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. Sykehus med regionsfunksjoner tillates ikke bygget i rasutsatte steder. Opplysninger vi har fått viser at dette ikke er tilstrekkelig utredet og at det vil bli i verksatt supplerende grunnundersøkelser som forventes ferdig rapportert medio Som det fremgår i e-post fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til Kristiansand kommune, datert

4 , heter det: Rambøll oppsummerer i notat av at en anbefaler at hele sykehusområdet behandles som en kvikkleiresone og at det må gjøres supplerende grunnundersøkelser og stabilitetsberegninger. Vi stiller oss bak denne vurderingen og gjør igjen oppmerksom på at dette må være på plass for å kunne vurdere områdets egnethet til å huse et regionsykehus. Altså vil tomtens egnethet være uavklart ennå i lang tid. Dette vil nok også kunne være bestemmende for planlegging i området også på kort sikt, altså også gjelde for plassering av nytt psykiatribygg og nytt akuttmottak. Det finnes områder på Eg med gode grunnforhold, det finnes også fast fjell. Skal disse utnyttes til sykehus med regionale funksjoner, må en muligens omrokkere bruken av bygninger på Eg og/eller sprenge ut nye tomter i randen av Baneheia. Dette er ikke utredet og kan innebære store økonomiske utlegg som det ikke er tatt høyde for i høringsforslaget. Om kvikkleiren er et problem, vil det også være et problem at den eneste tilførselsvei går over områder med kvikkleire. En vil også måtte påregne kostnader til ny adkomstvei. I sum viser dette at de økonomiske kalkylene som ligger til grunn for utbygging av Egsalternativet kan bokstavlig talt kan være gjort på sviktende grunnlag. Før dette er avklart vil forhold rundt økonomien i en utbygging på Eg være beheftet med svært stor grad av usikkerhet. Miljøperspektivet Miljømessig vil også samling til et stort sykehus på Eg være lite fordelaktig. Ordet miljøperspektiv finne ikke i høringsforslaget, bærekraftig er nevnt flere ganger, men da i sammenheng med økonomi og ikke med miljø. Miljøperspektivet er nesten fraværende i høringsforslaget. I følge materialet vil innbyggere få lengre vei til sykehuset. Vi ser og at det 2011 var nesten oppholdsdøgn ved sykehuset i Arendal og samme år innpå polikliniske konsultasjoner. Det sier seg selv at dette vil medføre et meget stort transportbehov, både for privatbilkjøring og for ambulanser. En slik økning vil helt klart være i strid med sykehusets egen målsetting om reduksjon av CO2 utslipp. Det er også minst to andre miljøaspekter. Det ene er at bruk/gjenbruk av dagens bygninger er mye mer miljøvennlig enn nybygg. De fleste miljøregnskap viser at omkostningene for miljøet er størst ved nybygg. Det siste punktet er at en utbygging på Eg vil legge beslag på dyrket mark. Jordvernet står sterkt i Norge, og regjeringen har som mål at god matjord tas vare på. Samfunnsmessige konsekvenser Samfunnsmessige konsekvenser av forslaget er behandlet i egen rapport. Vi må som flere andre påpeke at denne rapporten viser til at det ved samling til ett sykehus på Eg vil være betydelige samfunnmessige konsekvenser. Både for de områder hvor sykehus eventuelt skal legges ned, tap av

5 arbeidsplasser, tap av kompetanse og svært vanskelige samarbeidsforhold i en eventuell overgangsperiode. Avslutning Avslutningsvis vil vi peke på at organiseringen av spesialisthelsetjenesten og valg av driftsmodell for sykehus på Sørlandet dreier seg om mer enn helsefaglige vurderinger og økonomi. Det er i vesentlig grad også spørsmål om hvordan fellesskapet i landsdelen velger å organisere og fordele tjenester som er grunnleggene for Agderbefolkningens trygghet og helse. Det finnes heller ikke et enkelt fasitsvar for hva som er best i et Agderperspektiv. Fra tillitsvalgte fra Arendal: Arendal, Bente Liv Hagen Norges Sykepleierforbund E. Merethe K Hoel Fagforbundet Torill Skaiå Førsund Fagforbundet Egil Hagen Overlegeforeningen Susanne Nilsen Grundesen NITO Knut Tveiten Parat YS Karin Lillejord Kristoffersen Den Norske Jordmorforening Veronica Louise Antonsen Norsk radiografforbund Øyvind Rosenvinge Hovedverneombud