Det vises til kunngjøring om ordinær generalforsamling på Regnskap Norges nettside og i nyhetsbrev første gang 13. april 2018.

Transkript

1 REGNSKAP NORGE Øvre Vollgate 13, 0158 Oslo Postboks 99 Sentrum, 0101 Oslo Innkalling til generalforsamling i Regnskap Norge Til medlemmene i Regnskap Norge Oslo, 30. mai 2018 Det vises til kunngjøring om ordinær generalforsamling på Regnskap Norges nettside og i nyhetsbrev første gang 13. april Generalforsamlingen avholdes på Quality Hotel Expo, Snarøyveien 20, 1360 Fornebu onsdag 13. juni 2018 kl med registrering fra kl Saksliste: 1. Konstituering a. Godkjenning av innkalling og dagsorden b. Valg av møteleder c. Valg av protokollskriver d. Valg av fullmaktskomité e. Registrering av møtedeltagere f. Valg av 2 protokoll underskrivere g. Valg av 3 til tellekorps 2. Årsberetning og revidert årsregnskap for Årlig orientering om kvalitetskontrollarbeidet, herunder årsrapport for Disiplinærutvalgets virksomhet i Overordnede planer inklusive datterselskapet Regnskap Norge AS. Medlemskontingent og kontrollavgift for Vedtektsendringer 7. Reviderte retningslinjer for valgkomiteen 8. Innkomne forslag fra medlemmer 9. Fastsettelse av honorar og godtgjørelse til tillitsvalgte for valgperioden Valg av styre, disiplinærutvalg, valgkomité og valgkomiteens leder Oslo, 30. mai 2018 Regnskap Norge Tony S. Olsen (s.) Styreleder 1

2 FULLMAKT Til ordinær generalforsamling i Regnskap Norge 13. juni 2018 Undertegnede gir herved Fremmøttes navn Medlemsnummer i Regnskap Norge (Blokkbokstaver) (påkrevet) fullmakt til å stemme på mine vegne på ordinær generalforsamling i Regnskap Norge, 13. juni Medlemmets navn Medlemsnummer i Regnskap Norge (Blokkbokstaver) (påkrevet) Dato Underskrift Vi viser for øvrig til Regnskap Norges vedtekter 7 Generalforsamling, hvor det er bestemt at: «Et medlem kan møte med skriftlig fullmakt, og avgi inntil 3 stemmer, sin egen stemme medregnet.» Krav til fullmakt Fullmakten må være skriftlig og foreligge senest ved den ekstraordinære generalforsamlingens åpning. Fullmaktsskjemaet skal benyttes. Levering av fullmakter Fullmakter leveres ved registrering til generalforsamling. Fullmakter kan også leveres per e-post i forkant av generalforsamlingen. Fullmaktsskjema må da være utfylt og scannet inn. Fullmakter som sendes per e-post sendes til post@regnskapnorge.no innen 10. juni Merk eposten med «Fullmakt generalforsamling». 2

3 Sak 2 Årsberetning og revidert årsregnskap for 2017 Generalforsamlingen vedtok i 2006 at innkallingen kan skje elektronisk. Styret vedtok i 2007 at årsmeldingen skal produseres i elektronisk format. Årsmeldingen ble publisert på våre nettsider 29. mai og følger vedlagt denne innkallingen. Det henvises til årsmelding for 2017 publisert på Regnskap Norges nettsider; om oss, Årsmeldinger; Den samlede omsetning og den totale balansen overstiger grensen for små foretak, og vi avlegger derfor konsernregnskap etter reglene for øvrige foretak. Årsmeldingen inneholder blant annet årsberetning, resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling, noter og revisors beretning for konsernet, Regnskap Norge og datterselskapet Regnskap Norge AS. Innstilling: Årsberetning og årsregnskapet for 2017 som viser et overskudd på kr for Regnskap Norge og kr for konsernet godkjennes. Overskuddet overføres i sin helhet til annen egenkapital. Sak 3 Kvalitetskontrollutvalgets rapport for 2017 Kontrollvirksomhetens organisering og gjennomføring er underlagt styret i Regnskap Norge. Styret har ansvaret for å oppnevne medlemmer til kvalitetskontrollutvalg, ajourholde utvalgets reglement og godkjenne virksomhetens økonomiske rammer. Styret skal videre gi generalforsamlingen en årlig orientering om organisering, resultater og planer for kvalitetskontrollen. Kvalitetskontrollen er i 2017 gjennomført etter de rammer som følger av Retningslinjer for samarbeid med Finanstilsynet om kvalitetskontroll. Kontrollen har som tidligere år hatt fokus på hvorvidt regnskapsførervirksomheten drives forsvarlig og at regnskapsføringen utføres i samsvar med regnskapsførerloven med tilhørende forskrifter og GRFS. Kvalitetskontrollen ble også i 2017 gjennomført ved hjelp av et skybasert system. Kvalitet i regnskapsførers arbeid sikrer kunders tillitt, tillitt til bransjen generelt og medlemmer i Regnskap Norge spesielt. Andelen virksomheter som ikke passerte kvalitetskontrollen var 15 prosent i 2017 samme som foregående år. Styret har et uttrykt mål om at antallet som får ny kontroll skal reduseres til 13 prosent innen 2018 og 10 prosent på lengre sikt. Det vises til kontrollutvalgets virksomhetsrapport for 2017 og plan for virksomheten i 2018 som vedlegges. Innstilling: Informasjonen om kvalitetskontrollvirksomheten 2017 og plan for 2018 tas til etterretning. 3

4 Sak 4 Disiplinærutvalgets virksomhet i 2017 Disiplinærsystemet Disiplinærutvalget er foreningens organ for behandling av disiplinære saker mot medlemmene i første instans. Utvalget behandler klager fra medlemmers kunder og andre som har berettigede interesser å ivareta, herunder foreningens styre og Kvalitetskontrollutvalget. Foreningens styre behandler ankesaker. I 2017 har det vært følgende utvalgsaktivitet: Disiplinærutvalget avholdt to møter i Det ble til sammen behandlet 12 saker. 4 av sakene var oversendt fra Kvalitetskontrollutvalget og gjaldt medlemmer som ikke ble ansett å drive sin yrkesutøvelse i tråd med foreningens krav. I tre av sakene ble medlemmene ekskludert fra foreningen for en periode på to år. I den ene av disse gjaldt ekskluderingen kun daglig leder. Byrået og de øvrige autoriserte fikk beholde sitt medlemskap, men ble underlagt ny kontroll fra Regnskap Norge. I den fjerde saken ble medlemmet ikke ekskludert, men underlagt ny kontroll fra Regnskap Norge. De øvrige 8 sakene til behandling var klager fra kunder. I to av sakene fikk klager ikke medhold. Begge disse gjaldt påstand om overfakturering/fiktiv fakturering og brudd på etisk regelverk på grunn av feil/manglende kommunikasjon fra regnskapsfører. Disiplinærutvalget fant at regnskapsfører ikke hadde opptrådt klanderverdig i noen av sakene. I de øvrige seks sakene fikk klager helt eller delvis medhold. Kort oppsummert gjaldt sakene følgende forhold hvor utvalget mente regnskapsfører hadde opptrådt klanderverdig: Brudd på leveringsfrister og reglene om tilbakelevering av materiale ved opphør av oppdrag Brudd på etisk regelverk på grunn av uprofesjonell omtale av kunden Ikke tilstrekkelig fagkunnskap i forbindelse med rådgivningsoppdrag som medførte økonomiske konsekvenser for kunden Gjentakende feilaktig lønnsrapportering og mangelfull oppfølging overfor klager Brudd på reglene om oppbevaringsplikt Forretningsaktiviteter sammen med kunden i strid med etisk regelverk Brudd på regnskapsførerforskriften 3-1, 3 ledd for at oppdraget ikke ble avsluttet på et tidligere tidspunkt av regnskapsfører Det har i 2017 ikke kommet ankesaker til styret. Innstilling: Orienteringen om Disiplinærutvalgets virksomhet i 2017 ble tatt til etterretning. 4

5 Sak 5 Overordnede planer inklusive datterselskapet Regnskap Norge AS. Medlemskontingent og kontrollavgift for Strategi Vi har i første tertial 2018 foretatt en revisjon av vår tidligere strategiplan hvor vi har bygd videre på tidligere modell med tilpasninger mot siste års medlemsreise, kompetansestrategi og arbeidet med kommunikasjon. I den nye strategien har vi utarbeidet en gameplan med følgende visjon, misjon og ambisjoner. Vår visjon er at vi er overskuddsmennesker med en misjon om at vi skal bidra til lønnsom vekst for regnskapsbransjen i en digital hverdag. Ambisjoner Verdifull for medlemmene Norges viktigste leverandør av økonomikompetanse Verdifull for bedriftene Ta plassen som «hele Norges Økonomisjef» salg, rådgivning, kvalitet En kraft i samfunnet en aktiv næringspolitisk påvirker Budsjett 2018 bygger på følgende handlingsplan; I 2018 vil vårt hovedfokus være å fortsette med å synliggjøre vårt arbeid overfor medlemmene og omdømme for bransjen gjennom informasjon på våre nettsider og i sosiale medier. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre og utvikle kompetanseprodukter- og tjenester og vil i 2018 jobbe med å etablere digitale løsninger som f.eks webinarer som alternativ læringsplattform. De strategiske møteplassene videreføres både med Årsmøte 2018 og Overskudd 2018 samtidig som vi videreutvikler nettverk og vurdere hvilke nettverk som er hensiktsmessig. Vi starter også opp planleggingen av feiringen av foreningens 50 årsjubileum 9. mai For å ta steget videre mot å bli Norges mest medlemsorienterte bransjeorganisasjon må vi i 2018 investere i oppgraderte IKT systemer både innenfor CRM og økonomi. I tillegg må vi innføre et hensiktsmessig supportsystem og se på dagens telefonisystem. Vårt administrative kurssystem KDB må moderniseres og vi må utvikle mer fleksible løsninger som gjør oss i stand til å tilby «skreddersøm» og kurspakker ut over dagens løsninger. KS komplett digital vil bli lansert og forretningsutviklingsprogrammet vil videreutvikles samtidig som vi sonderer salg av Pintell. Vi bidrar til å fremme nytenkning og teknologiske muligheter i regnskapsbransjen og vi sikrer at resultater av forskning og utvikling kommer medlemmer til gode gjennom økt innsikt. Forretningsområde lønn & HR skal synliggjøres og det arbeides med et forslag til en sertifiseringsordning for fagområdet Lønn og HR-administrasjon. Vi jobber med å finne nye lokaler da dagens leieavtale utløper

6 Arbeidet med å vurdere muligheten for forenkling av selskapsstrukturen videreføres. I begynnelsen av 2018 vil vi gjennomføre opplæring av ledere og medarbeidere i medarbeidersamtalen for å etablere et nytt og tilpasset samtaleverktøy i samarbeid med Businessmastering. Vi vil også gjennomføre en arbeidsmiljøkartlegging. Økt aktivitet gjør at vi har behov for økt bemanning i 2018 spesielt innenfor fagsupport og kompetanseprodukter- og tjenester Vi jobber kontinuerlig med interne utviklingsprosesser i det digitale skiftet også i egen organisasjon. Vi skal sikre implementering av GDPR endringer i personvernloven. Medlemskontingent og kontrollavgift for 2019 Det ble på generalforsamlingen i 2017 vedtatt å øke medlemskontingenten for 2018 i samsvar med endring i konsumprisindeksen. Dette forslaget videreføres i 2019 i tillegg til at det også foreslås at kontrollavgiften økes tilsvarende. Dette under forutsetning av at kontrollomfanget er på dagens nivå. Innstilling: Generalforsamlingen tar informasjonen om de overordnede planer til etterretning. Kontingenten og kontrollavgiften for 2019 foreslås endret med 1,8 % i samsvar med endringen i konsumprisindeksen i Nye medlemskontingenter fra 2019; Medlem nr 1 kr Medlem nr 2, 3, osv kr 740 Studentmedlemmer kr 0 Sak 6 Vedtektsendringer Bakgrunn for endringsforslag Styret ønsker økt deltakelse og engasjement på selskapets generalforsamling og foreslår derfor å tilrettelegge for elektronisk deltakelse og avstemming. En digital løsning sikrer økt medlemsinnflytelse ved at alle kan delta i avstemmingen. Med mulighetene den digitale løsningen gir foreslås det et nytt punkt i vedtektene som krever at benkeforslag på kandidater meldes inn til valgkomiteen senest 6 uker før generalforsamling. Valgkomiteen fortsetter sitt arbeid som tidligere. I tråd med Styrets ønske om involvering av medlemmene foreslås en frist om fremleggelse av komiteens innstilling senest 8 uker før generalforsamling. Med forslagene om frist på 6 og 8 uker gis medlemmene mulighet til å gjøre seg kjent med alle kandidatene i forkant av generalforsamling. Høringssvar Den planlagte ekstraordinære generalforsamling 22. mars 2018 ble avlyst basert på innsigelser fra medlemmer på gjennomføring av elektronisk stemmegivning. 6

7 Styret tok innsigelsene til etterretning og sendte ut forslag til vedtektsendringer på høring 26. april før behandling på ordinær generalforsamling 13. juni Høringsfristen ble satt til 22. mai Vi har mottatt 11 høringssvar til de foreslåtte endringene som alle ble behandlet på styremøte 23. mai Det er mange gode høringssvar og innspill, og samtlige er udelt positive til fremtidig innføring av elektronisk avstemming. Høringssvarene er mottatt av følgende medlemmer; Nr Dato Medlem Byrå Nils Bjerke Økonomikontoret AS Mona Sanne Økonomitjenester Innlandet AS Ole Stig Eidissen Eidissen Merkantil AS Geir Høydalsvik Rekneskap Høydalsvik AS Ellen Merethe Kristiansen Gosh - On Line Reklame AS Simon Dahl Saga Services AS Svein Harald Wiik BDO AS Knut-Henning Søhoel InfoServe AS Magne Frode Orten ERFA Trøndelag Randulf Bakken Azets Insight AS Eivind S. Haugen Saldo Regnskap AS Alle høringssvarene som gjelder konkrete forslag til endringer i de enkelte paragrafer er tatt med nedenfor. Noen forslag er tatt til følge og styrets reviderte vedtektsendringer fremkommer også. Vedtektsendringene er foreslått som følger; 1. Elektronisk deltakelse og stemmegivning Styret ønsker størst mulig deltakelse og engasjement på selskapets generalforsamling. Det ønskes derfor tilrettelagt for elektronisk deltakelse og stemmegivning. En elektronisk løsning vil kunne bidra til økt medlemsinnflytelse ved at alle vil få anledning til å være med på generalforsamlingen, samt delta i stemmegivningen. En slik endring vil kreve en vedtektsendring der styret foreslår at det gis adgang til elektronisk deltakelse og stemmegivning. Det foreslås et nytt punkt (6) i 4-1. Generalforsamlingen (6) Generalforsamlingen avholdes som et fysisk møte. Det vil også være mulig å delta på generalforsamling ved bruk av elektroniske hjelpemidler. Stemmegivningen skal fortrinnsvis foregå elektronisk både for de som deltar fysisk og de som deltar elektronisk. Elektronisk stemmegivning skal fortrinnsvis benyttes på alle saker som behandles på ordinær- og ekstraordinær generalforsamling. Vi har mottatt følgende høringsuttalelser knyttet til dette punktet; 1. Forslag til forenkling i setningsbruk 4-1 (6) (foreslått av Svein H. Wiik) 7

8 2. Forslag til ytterligere forenkling i setningsbruk 4-1 (6) Begge de to siste setningene strykes, og det står kun igjen; «Generalforsamlingen avholdes som et fysisk møte. Det vil også være mulig å delta på generalforsamlingen ved bruk av elektroniske hjelpemidler». (foreslått av Knut-Henning Søhoel) 3. I forslaget som er framlagt, mangler vi en konkret løsning på hvordan fullmakter skal håndteres. Det bør finnes en løsning hvor dette også kan håndteres elektronisk. Forslaget bør endres slik at et vedtak blir klart og tydelig. (foreslått av ERFA Trøndelag ved Frode Magne Orten.) Styret ønsker å innføre elektronisk avstemming også under det fysiske møtet og ønsker derfor å beholde presiseringen i 3.setning. 4. setning synes overflødig å strykes. Muligheten til skriftlige fullmakter opprettholdes og reguleres i 7 (5). Styrets reviderte forslag til nytt punkt (6) i 4-1. Generalforsamlingen (6) Generalforsamlingen avholdes som et fysisk møte. Det vil også være mulig å delta på generalforsamling ved bruk av elektroniske hjelpemidler. Stemmegivningen skal fortrinnsvis foregå elektronisk både for de som deltar fysisk og de som deltar elektronisk. Det foreslås endringer i punkt (4) i 7. Stemmegivning (4) Valg på generalforsamlingen ved fysisk fremmøte skal foretas fortrinnsvis foretas elektronisk. Ved elektronisk deltagelse, kan kun stemmegivning foretas elektronisk. Vi har mottatt følgende høringsuttalelser knyttet til dette punktet; 1. Forslag til endret ordbruk i 7 (4) «Valg» endres til «stemmegivning» (foreslått av Knut-Henning Søhoel) 2. Vi ber om at punktet skrives om, slik at det framgår klart og tydelig hva forståelsen av hva «Fortrinnsvis» er. (foreslått av ERFA Trøndelag ved Frode Magne Orten.) 3. Skrivefeil ordet fortrinnsvis tatt med 2 ganger. (foreslått av Geir Høydalsvik) 4. Den første setningen inneholder ordet «foretas» to ganger. (foreslått av Nils Bjerke) Forslaget om endret ordlyd fra valg til stemmegivning tas til etterretning. Med fortrinnsvis menes at stemmegiving vil forgå elektronisk med mindre uforutsette hendelser skulle tilsi en manuell løsning. Ordet fjernes en gang. Styrets reviderte forslag til nytt punkt (7) i 7. Stemmegivning 4) Stemmegivning på generalforsamlingen ved fysisk fremmøte skal fortrinnsvis foretas elektronisk. Ved elektronisk deltagelse, kan kun stemmegivning foretas elektronisk. 8

9 2. Forhåndsstemming For ytterligere å øke oppslutningen foreslår styret å tilrettelegge for at medlemmene kan forhåndsstemme elektronisk i en periode på 7 dager før generalforsamling starter. Det foreslås et nytt punkt (7) i 4-1. Generalforsamlingen (7) Det gis adgang til å avgi forhåndsstemme i en periode på 7 dager før generalforsamling. Forhåndsstemme avgis elektronisk. Forhåndsstemmer vil bli tillagt stemmer avgitt under generalforsamlingen. Elektronisk forhåndsstemming vil bli gjennomført på alle saker som behandles på ordinær- og ekstraordinær generalforsamling Vi har mottatt følgende høringsuttalelser knyttet til dette punktet; 1. Forslag til forenkling i setningsbruk 4-1 (7) (foreslått av Svein H. Wiik) Vi mener at forhåndsstemming er lite gjennomtenkt. Når en avgir stemme i en GF, er det viktig at en har fått med seg debatten. Det er et stort poeng at det enkelte medlem er innforstått med at de har fått tilgang til all relevant informasjon før det stemmes. Vi ber om at forslaget avvises. (foreslått av ERFA Trøndelag ved Frode Magne Orten.) 3. Det er et stort poeng at når man stemmer har man hørt argumentene for eller imot et vedtak. Noe annet ville være lite respektfullt ovenfor det som skal være foreningen øverste organ. Med andre ord: Forhåndsstemming kan ikke godtas. Da stemmer man før alle argumenter for og imot er kjent. Stemming kan ikke skje før debatten er over og saken tas opp til avstemming. (foreslått av Simon Dahl) (7) Førehandsrøysting er etter mitt syn ikkje eigna som verkemiddel i ei generalforsamling. Det kan kome opp innspel i generalforsamlinga som gjer at ei førehandsrøyst vert heilt feil. Ei sak kan under forhandlingane endre karakter og det tek ikkje førehandsrøysta omsyn til. Ei ordning med førehandsrøyster må kunne få den konsekvenen at det ikkje er råd å trekkje ei sak, eller endre ei innstilling, siste 7 dagane eller under generalforsamlinga. Eg tilrår dette punktet fjerna. (foreslått av Randulf Bakken) 5. Nytt punkt (7) i 4.1 Generalforsamlingen Vi kan IKKE godta dette forslag da dette betyr at enkelte medlemmer avgir stemmer kun på fremlagte dokumenter tilsendt iht 4.1 (5). Eventuelle endringer under Generalforsamlingen krever i de fremlagte dokumenter eller informasjon som Styre, Administrasjon eller Medlemmer gir muntlig eller på annen måte under avholdelse av selve Generalforsamlingen, vil da forhåndsgitte stemmer ikke kunne forholde seg til da de IKKE besitter denne nye informasjon. En slik situasjon vil da lett skape usikkerhet om hva de enkelte stemmer faktisk har stemt for.vi kan akseptere at det kan avgis elektroniske stemmer under det tidsrom Generalforsamlingen avholdes av medlemmer som ikke er fysisk tilstede under selve Generalforsamlingen. På den måten sikres det at Medlemmene kan ha tilegnet seg den eventuelle nye/ekstra informasjon som fremkommer under selve Generalforsamlingen. Dette vil igjen harmonere med siste setning i endring foreslått i 7 Stemmegiving (4): Ved elektronisk deltagelse, kan kun stemmegivning foretas. Ergo bør mulighet for forhåndsstemmegivning IKKE gis i Vedtektene. Personer som ikke kan delta enten fysisk eller elektronisk må dermed eventuelt benytte seg av mulighet for å gi Fullmakt til andre medlemmer. Dette iht 7 (5). (foreslått av Eivind S. Haugen) 9

10 Siste setning synes overflødig å strykes. Styret ønsker å opprettholde forslaget om forhåndsstemming da dette øker muligheten for medlemmene til å påvirke beslutningene. Styrets reviderte forslag til nytt punkt (7) i 4-1. Generalforsamlingen (7) Det gis adgang til å avgi forhåndsstemme i en periode på 7 dager før generalforsamling. Forhåndsstemme avgis elektronisk. Forhåndsstemmer vil bli tillagt stemmer avgitt under generalforsamlingen. 3. Forslag på kandidater - forhåndskjent «benkeforslag» For å sikre større åpenhet og informasjon om valg av kandidater som ikke er innstilt av valgkomiteen, foreslås det et nytt punkt i vedtektene som gir anledning til at forslag på disse kandidatene kan meldes inn til valgkomiteen og bekjentgjøres på foreningens hjemmesider senest 6 uker før generalforsamling med signert anbefaling av minimum ti medlemmer. Valgkomiteen fortsetter sitt arbeid som tidligere. I tråd med Styrets ønske om større involvering av medlemmene foreslås en frist om fremleggelse av komiteens innstilling senest 8 uker før generalforsamling. Med forslagene om frist på 6 og 8 uker gis medlemmene mulighet til å gjøre seg kjent med de fleste kandidater i forkant av generalforsamling. Det vil fortsatt være mulighet til å fremme benkeforslag på generalforsamlingen. Disse kandidatene vil ikke ha samme mulighet til å presentere seg i forkant av generalforsamlingen. Det foreslås et nytt punkt (8) i 4-1. Generalforsamlingen (8) Forslag på kandidater til styre, disiplinærutvalg og valgkomite som ønskes fremmet på den ordinære generalforsamling kan sendes senest 6 uker før denne skal holdes. Forslaget sendes til valgkomiteens leder med signert anbefaling av minimum 10 medlemmer. Vi har mottatt følgende høringsuttalelser knyttet til dette punktet; 1. Forslag til endret ordbruk i 4-1 (8) «Fremmet» ønskes byttet med «presentert», og «kan» ønskes byttet ut med «må». Det siste vil stoppe/hindre benkeforslag på selve generalforsamlingen. Når det fortsatt skal være adgang til benkeforslag, blir etter min vurdering 6-ukersfristen ikke særlig meningsfylt. Poenget må være at man da har rett til å få disse kandidatene presentert på RNs hjemmeside og på selve generalforsamlingen (foreslått av Svein H. Wiik) 2. Så lenge en fortsatt kan fremme benkeforslag, er vi positiv til at medlemmer kan presenteres noen uker før, og på den måten gi framtidige valg en forutsigbarhet. (foreslått av ERFA Trøndelag ved Frode Magne Orten.) 10

11 3. Vi synes det er bra at man får et system der eventuelle motkandidater kan presenteres for medlemmene før generalforsamlingen og at man dermed ikke fjerner retten til å komme med benkeforslag på selve generalforsamlingen. Vi synes imidlertid at kravet om man skal ha støtteerklæring fra minst medlemmer for å få bekjentgjort en motkandidat på forhånd er urimelig og unødvendig. (foreslått av Simon Dahl) (8) Ein innsendingsfrist på 6 veker vil gjere at det å foreslå kandidater får same frist om andre saker ein ønskjer å få opp (jfr 4. ledd). Den vil også vere 4 veker tidlegare enn fristen for å sende ut sakliste (jfr 5. ledd), om ikkje den vert endra. Det må etter mitt syn vere minimum 2 veker frå ein får sakspapira til generalforsamlinga i hende (innkludert valkomiteen sitt framlegg) før fristen for eventuelle alternative kandidater skal ligge føre. Skal ein ha ein slik frist så bør den etter mi foreslåtte tidslinje vere 4 veker. Jfr elles også min kommentar til 4 generelt. Eg synest det er viktig for ei best mogeleg samansetjing av eit tillitsmannskorps at flest mogeleg av medlemane viet kva alternativ dei kan ha å velje i. (foreslått av Randulf Bakken) 5. Nytt punkt (8) i 4.1 Hva er grunnen for at et eventuelt forslag som ønskes fremsatt iht nytt punkt (8) i 4-1 må «signeres med minimum ti medlemmer»? Et eventuelt «benkeforslag» fremsatt på selve Generalforsamlingen har ikke samme krav! Ergo burde dette krav om «signeres med minimum ti medlemmer» fjernes i det fremsatte forslag. Det må være samstemmighet i like saker, nemlig forslag til Styre, Disiplinærutvalg og Valgkomité. (foreslått av Eivind S. Haugen) 6. Formålet med å be om at kandidatar presenterer seg seks veker før generalforsamlinga er at vi skal bli kjent med kandidatane slik at vi veit kva vi stemmer på. At det då skal vere mogleg med benkeforslag på sjølve generalforsamlinga er uheldig, då dette vil vere kandidatar som vi ikkje kjenner til. Problemet løyser seg vel kanskje ved at vi ikkje stemmer på desse ukjende kandidatane, men likevel framstår dette som ei uheldig løysing. (foreslått av Geir Høydalsvik) Styret er enig i manglende samsvar i krav til forslagsstillere til benkeforslag før og under Generalforsamling og tar bort forslaget om krav til 10 signerte medlemmer bak kravet. Styret ønsker å opprettholde 6 ukers fristen som er i samsvar med fristen for å be om saker tatt opp på Generalforsamling etter 4-1 (4). Styret endrer i ordlyden fra fremmet til presentert og innearbeider en siste setning om presentasjon av kandidater på regnskapnorge.no Basert på de mottatt høringsinnspillene ønsker styret å fremme to alternativer i 4-1 (8) - dvs. et alternativ med bruk av ordet kan og ett med alternativet må. Dermed får vi et reelt valg om det fortsatt skal være både forhåndskjente og "på dagen" benkeforslag (kan) - eller bare forhåndskjente (6 uker) forslag (må). 11

12 Styrets reviderte forslag til nytt punkt (8) i 4-1. Generalforsamlingen Alternativ 1 (8) Forslag på kandidater til styre, disiplinærutvalg og valgkomite som ønskes presentert før den ordinære generalforsamling kan sendes senest 6 uker før denne skal holdes. Forslaget sendes til valgkomiteens leder. Kandidatene vil bli presentert på regnskapnorge.no. Alternativ 2 (8) Forslag på kandidater til styre, disiplinærutvalg og valgkomite som ønskes presentert før den ordinære generalforsamling må sendes senest 6 uker før denne skal holdes. Forslaget sendes til valgkomiteens leder. Kandidatene vil bli presentert på regnskapnorge.no Det foreslås endringer i punkt (2) og nytt punkt (3) i 4-4. Valgkomiteen (2) Valgkomiteens oppgave er å presentere kandidater til alle valg ihht 4-1 (8) og 4-4 (3) samt å tilrettelegge for stemmegivning ihht. 4-1 (6) og (7) i forbindelse med den ordinære generalforsamling. (3) Valgkomiteen skal fremlegge sin innstilling senest 8 uker før generalforsamling. Vi har mottatt følgende høringsuttalelser knyttet til dette punktet; 1. Valgkomiteen skal fremlegge sin innstilling senest 8 uker før generalforsamling. (Bør det her nevnes om presentasjon på RNs hjemmeside?) (foreslått av Svein H. Wiik) (3) Dersom denne fristen skal stå, så må det gjerast vesentlege endringar i fristane i 4-1 som skissert ovanfor.eg ser vel ikkje nokon grunn til at denne fristen skal vere avvikande frå fristen for å sende ut sakliste. (foreslått av Randulf Bakken) Styret er enig i forslaget og innearbeider en siste setning om presentasjon av kandidater på regnskapnorge.no. Fristen på 8 uker opprettholdes slik at medlemmene får god tid til å gjøre seg kjent med de foreslåtte kandidater. Styrets reviderte forslag til nytt punkt (3) i 4-4. Valgkomiteen (3) Valgkomiteen skal fremlegge sin innstilling senest 8 uker før generalforsamling. Kandidatene vil bli presentert på regnskapnorge.no. 12

13 4. Andre høringssvar Utsette vedtak om vedtektsendringer til ordinær generalforsamling i 2019 Generelt er høringsfristen kort og gir ikke rom for bred behandling i organisasjonen. Saken ville tjent på å bli presentert på førstkommende generalforsamling og bli realitetsbehandles på neste. (foreslått av Simon Dahl) Vi mener at årets GF burde belyse mange av de forhold elektronisk avstemming innebærer, og at en brukte året som kommer til å forankre hele prosessen i medlemsmassen. Viforeslår at avstemming rundt denne saken utsettes til (foreslått av ERFA Trøndelag ved Frode Magne Orten). Først vil eg påpeike at eg synest det er på høg tid at vi får reformert den demokratiske delen av organisasjonen. Så stor som organisajsonen er no, og at den samtidig ikkje har fleire organisasjonsnivå enn eit, og med det restriktive fullmaktsregimet som ligg der i dag, så vert representasjonen ved handsaming av generalforsamlingssaker for tynn. Likevel så synest eg at framlegget til vedtektssendring ikkje er godt gjennomarbeidd utifrå totaliteten i ei generalforsamling, og det verkar som om arbeidet i for stor grad har vore fokusert på val, og ikkje på det som skal vere vel så viktig; vedtak i prinsipielle saker for organisasjonen. Det er viktig å ha med seg at dagsorden i ei generalforsamling er oppbygd etter ei linje der ein først handsamar saker som gjeld fortida, og så handsamar ein saker som gjeld framtida, og til slutt så vel ein det tillitsmannsaparatet som skal sette framtida ut i livet. Sakene frå fortida kan medføre at sitjande tilitsvalde ikkje får fornya tillit av generalforsamlinga. Sakene om framtida kan medføre at personer som har teke på seg å ta tillitsverv, trekkjer seg fordi dei ikkje ser seg i stand til å sette ut i livet dei sakene som generalforsamlinga har vedteke. (foreslått av Randulf Bakken) Styret er av den oppfatning at det arbeidet som er gjort i forbindelse med forslag til vedtektsendringer er tilstrekkelig og at en utsettelse av saken ikke vil være hensiktsmessig. 4-1 (2), (4) og (5) Endring i fristdatoer (foreslått av Randulf Bakken) 4-1 (2) Fristen her bør utvidast frå 8 til 10 veker for å skape rom for prosessane skissert seinare i framlegget. 4-1 (4) Denne fristen bør utvidast frå 6 veker til 8 veker for å skape rom for prosessen i seinare ledd. Det etter mittsyn minst vere 2 veker frå generalforsamlinga vert varsla (jfr ledd) og frisen for å kome med framlegg til saker(dette ledd). 4-1 (5) Fristen for innkalling til generalforsamling bør utvidast frå 2 veker til minst 6 veker, for å skape rom for denprosessen som er skissert i forslaget til 4-1 (8). Det bør etter mitt syn vere minst 2 veker frå fristen for å sende inn saker (jfr ledd) og til styret skal sende ut innkalling med sakliste og sakspapir. Styret ser ikke behov for å endre fristdatoer i de nevnte bestemmelser. 4-1 (3) Krav til ekstraordinær generalforsamling (foreslått av Randulf Bakken) 13

14 4-1 (3) Tersken for å kunne krevje ekstraordinær generalforsamling bør senkast. 1/5 del er etter mitt syn for mange. Denne burde erstattast av ein mindre brøk, eller eit eksakt tal medlemar. Mitt forslag er at det vert sett eit tal på 500 medlemar. Styret ønsker ikke å endre dagens regler. 7 (1) Forklare simpelt flertall (foreslått av Geir Høydalsvik) I 7 (1) bør det vere forklart kva «simpelt flertall» betyr. For eksempel slik:.ved simpelt flertall (det forslag som får flest stemmer) av de avgitte Styret har ikke foreslått endringer i 7 (1). 7 (5) Fjerne adgang til å gi fullmakt Eg meiner ein bør fjerne reglane om fullmakt når alle har muligheit til å stemme elektronisk. (foreslått av Geir Høydalsvik) 7 (5) Eit system med fullmakter vil etter mitt syn vere merkeleg dersom ikkje-møtande medlemar kan stemme elektronisk. Dette leddet bør fjernast dersom ein vedtek å innføre elektronisk deltaking. Subsidiært så bør avgrensinga på 3 stemmer fjernast. Denne avgrensinga er eit hinder for at medlemar som ikkje har høve til å møte i generalforsamlinga, skal kunne vere med på å utøve sin rett til påvirkning gjennom å gi andre eit mandat. (foreslått av Randulf Bakken) Styret er av den oppfatning at bestemmelsen om fullmakt opprettholdes for ikke å frata medlemmene rettigheter til å påvirke beslutninger under selve Generalforsamlingen. Innstilling: Styret innstiller overfor Generalforsamlingen å vedta forslag til endringer i vedtekter for foreningen slik de fremkommer nedenfor. Vedtekter for Regnskap Norge Vedtatt på generalforsamlingen 5. juni Sist endret 11. juni Forslag til endringer markert med rødt. 1. Navn Foreningens navn er Regnskap Norge. Foreningens forretningskontor skal være i Oslo. 14

15 2. Formål Foreningens formål er å fremme medlemmenes og regnskapsbransjens faglige, økonomiske og sosiale interesser ved å blant annet: være regnskapsbransjens viktigste talerør arbeide for å opprettholde og videreutvikle en autorisasjonsordning som samsvarer med regnskapsbransjens interesser og næringslivets behov sikre høy kompetanse, kvalitet og etisk standard hos medlemmene synliggjøre forretningsmuligheter og gi råd til medlemmene 3. Medlemskap (1) Følgende personer kan være medlemmer av foreningen: a. person som er autorisert i henhold til Lov om autorisasjon av regnskapsførere (regnskapsførerloven) b. daglig leder i autorisert regnskapsforetak, kjede eller konsern c. person som tilfredsstiller kompetansekrav fastsatt av generalforsamlingen med minst 2/3 flertall av avgitte stemmer, tilsvarende stemmekrav til endring av vedtektene d. tidligere medlem som er pensjonert, og ikke lenger yrkesaktiv i bransjen e. student ved relevant utdanningsinstitusjon (2) Medlemskapet forutsetter at medlemmet eller arbeidsgiver: a. betaler kontingent b. betaler serviceavgift til Regnskap Norge AS c. har profesjonsansvarsforsikring gjennom foreningen eller tilsvarende, og d. aksepterer og betaler for kvalitetskontroll fra Regnskap Norge i henhold til de til enhver tid gjeldende retningslinjer (3) Medlemmer ansatt i foretak som blir kvalitetskontrollert av annet kontrollorgan som har avtale med Regnskap Norge er unntatt fra annet ledd bokstav d. Medlemmer ansatt i foretak som ikke er underlagt regnskapsførerloven, tidligere medlem som er pensjonert og studenter, er alle unntatt fra annet ledd bokstav c og d. (4) Medlemmene har plikt til å: a. rette seg etter foreningens vedtekter, regelverk og beslutninger b. melde fra om skifte av arbeidsgiver (5) Andre forhold: a. Medlemssøknader behandles av styret eller av det organ styret delegerer slik myndighet til 15

16 b. Dersom noen blir nektet medlemskap skal avslaget begrunnes c. Utmelding skal skje skriftlig og håndteres etter retningslinjer fastsatt av styret d. Innmelding etter eksklusjon kan skje etter retningslinjer fastsatt av styret e. Medlemslister kan offentliggjøres 4. Foreningens organer Foreningens organer er: 1. Generalforsamlingen 2. Styret 3. Disiplinærutvalget 4. Valgkomiteen 4-1. Generalforsamlingen (1) Generalforsamlingen er foreningens øverste og viktigste organ. (2) Den ordinære generalforsamlingen holdes hvert år innen utgangen av juni måned. Senest 8 uker før generalforsamlingen avholdes, skal styret varsle medlemmene om berammelsen. (3) Styret innkaller til ekstraordinær generalforsamling når det finner det nødvendig, eller når minst 1/5 av foreningens medlemmer forlanger det. (4) Forslag som ønskes fremmet på den ordinære generalforsamling, må senest 6 uker før denne skal holdes være innsendt til foreningens styre. (5) Skriftlig innkallelse til generalforsamling sendes av styret til samtlige medlemmer med minst 14 dagers varsel. Med innkallelsen skal følge dagsorden med angivelse av de saker som skal behandles. (6) Generalforsamlingen avholdes som et fysisk møte. Det vil også være mulig å delta på generalforsamling ved bruk av elektroniske hjelpemidler. Stemmegivningen skal fortrinnsvis foregå elektronisk både for de som deltar fysisk og de som deltar elektronisk. (7) Det gis adgang til å avgi forhåndsstemme i en periode på 7 dager før generalforsamling. Forhåndsstemme avgis elektronisk. Forhåndsstemmer vil bli tillagt stemmer avgitt under generalforsamlingen. (8) Forslag på kandidater til styre, disiplinærutvalg og valgkomite som ønskes presentert før den ordinære generalforsamling kan* sendes senest 6 uker før denne skal holdes til valgkomiteens leder. Kandidatene vil bli presentert på regnskapnorge.no * alternativt må (9) På den ordinære generalforsamling skal behandles: 16

17 a. Styrets årsberetning og revidert årsregnskap b. Overordnede planer, herunder nye og større satsingsområder c. Medlemskontingent og kontrollavgift for neste år d. Valg av: Styre Disiplinærutvalg Valgkomité e. Valg av revisor f. Honorar og godtgjørelse til tillitsvalgte g. Andre saker som er nevnt i innkallelsen (10) Generalforsamlingen velger møteleder Styret (1) Foreningens virksomhet ledes av et styre som skal bestå av 7 styremedlemmer inklusive leder og nestleder. Inntil 2 styre- og varamedlemmer kan velges blant personer som ikke er medlemmer av foreningen. (2) Leder og nestleder velges for 1 år av gangen. De øvrige styremedlemmene velges for 1 eller fortrinnsvis 2 år av gangen. (3) Sammenhengende funksjonstid for et styremedlem skal være maksimalt 6 år. Denne begrensning er ikke til hinder for å kunne velge vedkommende til leder eller nestleder. Hvert år velges 3 varamedlemmer til styret. Varamedlemmene møter kun ved forfall til styret. (4) Styret ansetter administrerende direktør som leder av foreningens administrasjon. Styremedlemmer eller varamedlemmer kan ikke inneha stillinger i administrasjonen. (5) Styret innkalles av lederen og møte skal holdes når administrerende direktør eller minst 2 styremedlemmer forlanger det. Styret er beslutningsdyktig når minst 4 stemmeberettigede er til stede. Et vedtak må for å være gyldig oppnå minst 4 stemmer. Varamedlemmene er stemmeberettigede når de møter i stedet for et styremedlem. (6) Styrebeslutninger skal protokolleres, og styreprotokollen skal underskrives av samtlige møtende styredeltagere. Avskrift av styreprotokollen skal sendes samtlige styremedlemmer og varamedlemmer. (7) Styret forplikter foreningen utad ved underskrift av leder og 1 styremedlem i fellesskap Disiplinærutvalget (1) Disiplinærutvalget består av leder med personlig vararepresentant, 2 medlemmer og 1 varamedlem. Leder og dennes vararepresentant velges for 1 år blant personer som ikke er 17

18 medlemmer i foreningen. Øvrige medlemmer velges blant foreningens medlemmer for 2 år om gangen, dog slik at 1 medlem er på valg hvert år. Sammenhengende funksjonstid for et medlem kan maksimalt være 6 år. Unntatt fra dette er leder. Varamedlem velges for 1 år. (2) Ingen kan være medlem/varamedlem til styret eller andre faste utvalg og samtidig medlem av Disiplinærutvalget. Disiplinærutvalget skal behandle saker oversendt fra Kvalitetskontrollutvalget, fra styret eller klage på medlemmer fra kunder eller andre som har berettiget interesse. (3) Klage til Disiplinærutvalget skal være skriftlig og begrunnet. (4) Disiplinærutvalget skal fatte vedtak om irettesettelse, eksklusjon eller avgi uttalelse om medlemmers fremferd, yrkesutøvelse eller forretningsskikk bl.a. med utgangspunkt i foreningens vedtekter og etisk regelverk, vedtatte bransjestandarder og gjeldende lovkrav. Før vedtak fattes, skal medlemmet gis anledning til å uttale seg. (5) Vedtak i utvalget er gyldig når minst 2 medlemmer stemmer for det. Vedtak om eksklusjon krever enstemmighet. Vedtak i Disiplinærsaker kan i spesielle tilfeller offentliggjøres. (6) Vedtak eller uttalelse avgitt av Disiplinærutvalget kan med en måneds frist fra vedtaket forkynnes ankes inn for styret. Anken har oppsettende virkning. (7) Generalforsamlingen fastsetter reglement for Disiplinærutvalget Valgkomiteen (1) Valgkomiteen består av leder og 3 medlemmer som alle er medlem av foreningen. Funksjonstiden er 1 år. Sammenhengende funksjonstid for medlemmer av valgkomiteen skal maksimalt være 6 år. (2) Valgkomiteens oppgave er å presentere kandidater til alle valg ihht 4-1 (8) og 4-4 (3) samt å tilrettelegge for stemmegivning ihht. 4-1 (6) og (7) i forbindelse med den ordinære generalforsamling. (3) Valgkomiteen skal fremlegge sin innstilling senest 8 uker før generalforsamling. Kandidatene vil bli presentert på regnskapnorge.no. (4) Valgkomiteens oppgave er å fremme forslag om honorar og godtgjørelse til tillitsvalgte. (5) Generalforsamlingen fastsetter retningslinjer for Valgkomiteen. 5. Administrerende direktør (1) Administrerende direktør skal stå for den daglige ledelse av foreningens virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret gir. 18

19 (2) Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter foreningens forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Administrerende direktør representerer foreningen utad i saker som inngår i den daglige ledelse. 6. Næringsdrivende selskap Generalforsamlingen kan stifte selskap med saklig avgrenset formål om næringsvirksomhet for å støtte opp om foreningens formål. Et slikt selskaps vedtekter og eierstruktur skal godkjennes av generalforsamlingen. Generalforsamlingen skal motta en årlig redegjørelse for selskapets virksomhet, økonomi og planer. 7. Stemmegivning (1) Alle beslutninger på generalforsamlingen, i styremøter og i utvalg treffes ved simpelt flertall av de avgitte stemmer når ikke annet er bestemt i disse vedtekter. (2) Ved stemmelikhet for valg til de forskjellige tillitsverv foretas omvalg, og ved fortsatt stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. (3) Ved stemmelikhet for øvrig gjør møtelederens stemme utslaget. (4) Stemmegivning på generalforsamlingen foretas fortrinnsvis elektronisk. Ved elektronisk deltagelse, kan kun stemmegivning foretas elektronisk. (5) Et medlem kan møte med skriftlig fullmakt og avgi inntil 3 stemmer, sin egen stemme medregnet. (6) Studenter har ikke stemmerett. (7) Ved stemmegivning ansees blanke stemmer som ikke avgitte stemmer. 8. Endring av vedtekter Vedtektsendringer vedtas av generalforsamlingen med 2/3 flertall av de avgitte stemmer. 9. Hedersbevisninger 9-1. Æresmedlemskap Medlemmer som har gjort en fremragende innsats for foreningen eller regnskapsbransjen, kan utnevnes til æresmedlemmer av foreningen. Æresmedlemmer betaler ikke kontingent Hederstegn 19

20 (1) Styret kan tildele hederstegn til personer som har utvist fortjenstfull innsats for foreningen eller regnskapsbransjen. (2) Beslutning om tildeling av hedersbevisninger treffes av et enstemmig styre. 10. Regnskap og revisjon Foreningens regnskapsår følger kalenderåret og skal revideres av registrert eller statsautorisert revisor. 11. Beslutning om opphør (1) Beslutning om oppløsning av foreningen kan bare fattes ved 3/4 flertall av de avgitte stemmer på to påfølgende ordinære generalforsamlinger. (2) Den generalforsamling som treffer det endelige vedtak om oppløsning av foreningen, treffer også vedtak om anvendelsen av foreningens midler. 20

21 Nedenfor følger dagens vedtekter i sin helhet Vedtekter for Regnskap Norge Vedtatt på generalforsamlingen 5. juni Sist endret 11. juni Navn Foreningens navn er Regnskap Norge. Foreningens forretningskontor skal være i Oslo. 2. Formål Foreningens formål er å fremme medlemmenes og regnskapsbransjens faglige, økonomiske og sosiale interesser ved å blant annet: være regnskapsbransjens viktigste talerør arbeide for å opprettholde og videreutvikle en autorisasjonsordning som samsvarer med regnskapsbransjens interesser og næringslivets behov sikre høy kompetanse, kvalitet og etisk standard hos medlemmene synliggjøre forretningsmuligheter og gi råd til medlemmene 3. Medlemskap (1) Følgende personer kan være medlemmer av foreningen: a. person som er autorisert i henhold til Lov om autorisasjon av regnskapsførere (regnskapsførerloven) b. daglig leder i autorisert regnskapsforetak, kjede eller konsern c. person som tilfredsstiller kompetansekrav fastsatt av generalforsamlingen med minst 2/3 flertall av avgitte stemmer, tilsvarende stemmekrav til endring av vedtektene d. tidligere medlem som er pensjonert, og ikke lenger yrkesaktiv i bransjen e. student ved relevant utdanningsinstitusjon (2) Medlemskapet forutsetter at medlemmet eller arbeidsgiver: a. betaler kontingent b. betaler serviceavgift til Regnskap Norge AS c. har profesjonsansvarsforsikring gjennom foreningen eller tilsvarende, og d. aksepterer og betaler for kvalitetskontroll fra Regnskap Norge i henhold til de til enhver tid gjeldende retningslinjer (3) Medlemmer ansatt i foretak som blir kvalitetskontrollert av annet kontrollorgan som har avtale med Regnskap Norge er unntatt fra annet ledd bokstav d. Medlemmer ansatt i foretak som ikke er underlagt regnskapsførerloven, tidligere medlem som er pensjonert og studenter, er alle unntatt fra annet ledd bokstav c og d. (4) Medlemmene har plikt til å: a. rette seg etter foreningens vedtekter, regelverk og beslutninger 21

22 b. melde fra om skifte av arbeidsgiver (5) Andre forhold: a. Medlemssøknader behandles av styret eller av det organ styret delegerer slik myndighet til b. Dersom noen blir nektet medlemskap skal avslaget begrunnes c. Utmelding skal skje skriftlig og håndteres etter retningslinjer fastsatt av styret d. Innmelding etter eksklusjon kan skje etter retningslinjer fastsatt av styret e. Medlemslister kan offentliggjøres 4. Foreningens organer Foreningens organer er: 1. Generalforsamlingen 2. Styret 3. Disiplinærutvalget 4. Valgkomiteen 4-1. Generalforsamlingen (1) Generalforsamlingen er foreningens øverste og viktigste organ. (2) Den ordinære generalforsamlingen holdes hvert år innen utgangen av juni måned. Senest 8 uker før generalforsamlingen avholdes, skal styret varsle medlemmene om berammelsen. (3) Styret innkaller til ekstraordinær generalforsamling når det finner det nødvendig, eller når minst 1/5 av foreningens medlemmer forlanger det. (4) Forslag som ønskes fremmet på den ordinære generalforsamling, må senest 6 uker før denne skal holdes være innsendt til foreningens styre. (5) Skriftlig innkallelse til generalforsamling sendes av styret til samtlige medlemmer med minst 14 dagers varsel. Med innkallelsen skal følge dagsorden med angivelse av de saker som skal behandles. (6) På den ordinære generalforsamling skal behandles: a. Styrets årsberetning og revidert årsregnskap b. Overordnede planer, herunder nye og større satsingsområder c. Medlemskontingent og kontrollavgift for neste år d. Valg av: Styre Disiplinærutvalg Valgkomité 22

23 e. Valg av revisor f. Honorar og godtgjørelse til tillitsvalgte g. Andre saker som er nevnt i innkallelsen (7) Generalforsamlingen velger møteleder Styret (1) Foreningens virksomhet ledes av et styre som skal bestå av 7 styremedlemmer inklusive leder og nestleder. Inntil 2 styre- og varamedlemmer kan velges blant personer som ikke er medlemmer av foreningen. (2) Leder og nestleder velges for 1 år av gangen. De øvrige styremedlemmene velges for 1 eller fortrinnsvis 2 år av gangen. (3) Sammenhengende funksjonstid for et styremedlem skal være maksimalt 6 år. Denne begrensning er ikke til hinder for å kunne velge vedkommende til leder eller nestleder. Hvert år velges 3 varamedlemmer til styret. Varamedlemmene møter kun ved forfall til styret. (4) Styret ansetter administrerende direktør som leder av foreningens administrasjon. Styremedlemmer eller varamedlemmer kan ikke inneha stillinger i administrasjonen. (5) Styret innkalles av lederen og møte skal holdes når administrerende direktør eller minst 2 styremedlemmer forlanger det. Styret er beslutningsdyktig når minst 4 stemmeberettigede er til stede. Et vedtak må for å være gyldig oppnå minst 4 stemmer. Varamedlemmene er stemmeberettigede når de møter i stedet for et styremedlem. (6) Styrebeslutninger skal protokolleres, og styreprotokollen skal underskrives av samtlige møtende styredeltagere. Avskrift av styreprotokollen skal sendes samtlige styremedlemmer og varamedlemmer. (7) Styret forplikter foreningen utad ved underskrift av leder og 1 styremedlem i fellesskap Disiplinærutvalget (1) Disiplinærutvalget består av leder med personlig vararepresentant, 2 medlemmer og 1 varamedlem. Leder og dennes vararepresentant velges for 1 år blant personer som ikke er medlemmer i foreningen. Øvrige medlemmer velges blant foreningens medlemmer for 2 år om gangen, dog slik at 1 medlem er på valg hvert år. Sammenhengende funksjonstid for et medlem kan maksimalt være 6 år. Unntatt fra dette er leder. Varamedlem velges for 1 år. (2) Ingen kan være medlem/varamedlem til styret eller andre faste utvalg og samtidig medlem av Disiplinærutvalget. Disiplinærutvalget skal behandle saker oversendt fra Kvalitetskontrollutvalget, fra styret eller klage på medlemmer fra kunder eller andre som har berettiget interesse. (3) Klage til Disiplinærutvalget skal være skriftlig og begrunnet. (4) Disiplinærutvalget skal fatte vedtak om irettesettelse, eksklusjon eller avgi uttalelse om medlemmers fremferd, yrkesutøvelse eller forretningsskikk bl.a. med utgangspunkt i foreningens vedtekter og etisk regelverk, vedtatte bransjestandarder og gjeldende lovkrav. Før vedtak fattes, skal medlemmet gis anledning til å uttale seg. 23

24 (5) Vedtak i utvalget er gyldig når minst 2 medlemmer stemmer for det. Vedtak om eksklusjon krever enstemmighet. Vedtak i Disiplinærsaker kan i spesielle tilfeller offentliggjøres. (6) Vedtak eller uttalelse avgitt av Disiplinærutvalget kan med en måneds frist fra vedtaket forkynnes ankes inn for styret. Anken har oppsettende virkning. (7) Generalforsamlingen fastsetter reglement for Disiplinærutvalget Valgkomiteen (1) Valgkomiteen består av leder og 3 medlemmer som alle er medlem av foreningen. Funksjonstiden er 1 år. Sammenhengende funksjonstid for medlemmer av valgkomiteen skal maksimalt være 6 år. (2) Valgkomiteens oppgave er å avgi innstilling til alle valg på den ordinære generalforsamling, samt å fremme forslag om honorar og godtgjørelse til tillitsvalgte. (3) Generalforsamlingen fastsetter retningslinjer for Valgkomiteen. 5. Administrerende direktør (1) Administrerende direktør skal stå for den daglige ledelse av foreningens virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret gir. (2) Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter foreningens forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Administrerende direktør representerer foreningen utad i saker som inngår i den daglige ledelse. 6. Næringsdrivende selskap Generalforsamlingen kan stifte selskap med saklig avgrenset formål om næringsvirksomhet for å støtte opp om foreningens formål. Et slikt selskaps vedtekter og eierstruktur skal godkjennes av generalforsamlingen. Generalforsamlingen skal motta en årlig redegjørelse for selskapets virksomhet, økonomi og planer. 7. Stemmegivning (1) Alle beslutninger på generalforsamlingen, i styremøter og i utvalg treffes ved simpelt flertall av de avgitte stemmer når ikke annet er bestemt i disse vedtekter. (2) Ved stemmelikhet for valg til de forskjellige tillitsverv foretas omvalg, og ved fortsatt stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. (3) Ved stemmelikhet for øvrig gjør møtelederens stemme utslaget. (4) Valg på generalforsamlingen skal foretas skriftlig dersom det er foreslått flere kandidater til samme verv. (5) Et medlem kan møte med skriftlig fullmakt og avgi inntil 3 stemmer, sin egen stemme medregnet. 24

25 (6) Studenter har ikke stemmerett. (7) Ved avstemming ansees blanke stemmer som ikke avgitte stemmer. 8. Endring av vedtekter Vedtektsendringer vedtas av generalforsamlingen med 2/3 flertall av de avgitte stemmer. 9. Hedersbevisninger 9-1. Æresmedlemskap Medlemmer som har gjort en fremragende innsats for foreningen eller regnskapsbransjen, kan utnevnes til æresmedlemmer av foreningen. Æresmedlemmer betaler ikke kontingent Hederstegn (1) Styret kan tildele hederstegn til personer som har utvist fortjenstfull innsats for foreningen eller regnskapsbransjen. (2) Beslutning om tildeling av hedersbevisninger treffes av et enstemmig styre. 10. Regnskap og revisjon Foreningens regnskapsår følger kalenderåret og skal revideres av registrert eller statsautorisert revisor. 11. Beslutning om opphør (1) Beslutning om oppløsning av foreningen kan bare fattes ved 3/4 flertall av de avgitte stemmer på to påfølgende ordinære generalforsamlinger. (2) Den generalforsamling som treffer det endelige vedtak om oppløsning av foreningen, treffer også vedtak om anvendelsen av foreningens midler. 25

26 Sak 7 Reviderte retningslinjer for valgkomiteen Som følge av forslag til endringer i vedtektene er det også behov for endringer i retningslinjer for valgkomiteen. Nedenfor følger forslag til endrede retningslinjer i sin helhet Retningslinjer for valgkomiteen i Regnskap Norge Retningslinjene for valgkomiteen er sist endret og vedtatt på Generalforsamlingen 11. juni Forslag til endringer markert med rødt. 1 Oppnevning og sammensetning Valgkomiteen velges av generalforsamlingen i Regnskap Norge. Valgkomiteen skal bestå av 4 medlemmer, hvorav en innstilles som leder. Funksjonstiden er 1 år. Sammenhengende funksjonstid er maksimalt 4 år. Valgkomiteens leder har ansvaret for at det blir skrevet protokoll fra møtene. 2 Ansvarsområde 2.1 Vedtak av generalforsamlingen Valgkomiteens oppgave er å presentere kandidater til alle valg ihht vedtektene 4-1 (5) og å tilrettelegge for stemmegivning ihht. 4-1 (6) i forbindelse med den ordinære generalforsamling. Valgkomiteens oppgave er å fremme forslag om honorar og godtgjørelse til tillitsvalgte. 2.2 Styret Valgkomiteen har ansvar for å gi styret i Regnskap Norge veiledende innstilling på kandidater til de organ styret har ansvar for å velge. Punkt 2.2 utgår 3 Særlige hensyn Valgkomiteen skal tilstrebe å fremskaffe gode kandidater til styret og komiteer/utvalg i Regnskap Norge og Regnskap Norge AS, til medlemmenes beste. I sitt arbeid skal valgkomiteen blant annet ta hensyn til: at det er et ønske at styret og de enkelte utvalg/komiteer skal ha en sammensetning som reflekterer medlemsmassen, både hva angår geografi, kjønn, kompetanse og struktur (medlem nr 1, 2 osv., byråenes størrelse, kjeder ol.) at eventuelle ikke-medlemmer som innstilles til valg skal utfylle og supplere medlemmenes kompetanse, erfaring og profesjon, samt at ikke-medlemmer har nødvendig bransjeinnsikt til å ivareta regnskapsbransjens interesser 26

27 at den som innstilles på valg, er villig til å sette av den tid som er nødvendig til å ivareta tillitsvervet. I denne forbindelse skal valgkomiteens leder innhente rolleutskrift fra Brønnøysund at honorarene bør være på et nivå som motiverer til, ikke hindrer, deltakelse langsiktighet at så vel de innstilte kandidater, som de kandidater som ikke innstilles gjenvalgt, skal på forhånd være kontaktet før kunngjøring overfor generalforsamlingen/medlemmene Styremedlemmenes funksjonstid er i henhold til Regnskap Norges vedtekter maksimalt 6 år. For blant annet å bidra til at flere medlemmer får anledning til å bidra og påvirke egen forening, samt at styremedlemmene gjennom sin funksjonstid bidrar til kontinuitet i styret, skal Valgkomiteen normalt innstille på at styremedlemmene skiftes ut etter en funksjonstid på inntil 4 år. Dersom valgkomiteen vil innstille et ikke-medlem til styreleder bør valgkomiteen i tillegg til de ovenfor inntatte momenter ta hensyn til at styreleder-rollen innbefatter stor grad av utadrettet virksomhet for å ivareta foreningens interesser. Av særlige hensyn som bør vektlegges for styreleder som er ikke-medlem er blant annet: Kommersiell legning Kommunikasjonsegenskaper Bransjeerfaring og bransjeinnsikt Evnen til relasjonsbygging og nettverk 4 Arbeidsform Valgkomiteens arbeidsform vil bestå av ordinær møtevirksomhet i Regnskap Norges lokaler og telefonkonferanser. Valgkomiteen skal kunne delta og presentere seg på kurs eller arrangementer i foreningens regi der det erfaringsmessig deltar mange medlemmer som kan være aktuelle kandidater til tillitsverv i foreningen. Valgkomiteen deltar på årsmøtet. Valgkomiteen må i tillegg tilrettelegge for de kandidatene som blir innstilt fra medlemmene ihht vedtektene 4-1(8). 5 Godtgjørelse og honorar Valgkomiteen honoreres etter de generelle satser i Regnskap Norge. Deltakelse på årsmøtet og Erfa-lederkonferansen godtgjøres med 1 døgn hver i tillegg til reise og oppholdsutgifter. Valgkomiteen må selv vurdere behovet for møter og reisevirksomhet de enkelte foreningsår. Normalt vil det være ca. 4 møter pr år, herunder årsmøtet og Erfa-lederkonferansen. 6 Diverse bestemmelser a. Det føres protokoll fra utvalgets møter. Protokollen godkjennes og signeres på neste møte og oversendes administrasjonen for arkivering. b. Utvalget kan benytte seg av kompetanse fra administrasjonen dersom det anses nødvendig. 27

28 c. Virksomheten må holdes innenfor gitte økonomiske rammer. Eventuelt behov for tilleggsbevilgning for å løse enkelte oppgaver, må på forhånd tas opp med arbeidsutvalget. d. Med unntak av nødvendig informasjon til aktuelle kandidater, samt å orientere styret og administrasjonen om fremdriften av valgkomiteens arbeid gjennom generelle protokoller fra møtene, har valgkomiteens medlemmer taushetsplikt om sitt arbeid. Innstilling: Styret innstiller overfor Generalforsamlingen å vedta forslag til endrede retningslinjer for valgkomiteen. Sak 8 Innkomne forslag fra medlemmer Styret har mottatt 2 forslag fra medlemmer innen innsendelsesfristen på 6 uker før generalforsamling etter 4-1, 4. ledd. Forslag fra Freddy Mikkelsen i VSK Regnskap AS: Jeg reagerer på 2. Formål Jeg har forholdt meg til at Regnskap Norge skal være i front med å utvikle standarder og verktøy som vi regnskapskontor skal bruke i hverdagen, jfr KS-komplett. Da tenker jeg på rutinebeskrivelser. Jeg føler at Regnskap Norge ikke er i front på dette. F.eks nå som GDPR kommer, så har vi fått liten hjelp ar RN. Her burde RN komme med rutinebeskrivelser som vi regnskapskontor lett kunne implementere. Det samme gjaldt da de nye kravene til innrapportering av lønn kom. Vi fikk ingen hjelp av RN. Det overrasker meg stort at RN ikke har som formål å skulle hjelpe medlemmene med dette. Må vi søke andre organisasjoner for å få hjelp til dette? Jeg forventer at 2. Formål, får et 5 punkt som sier noe om KS-komplett. f.eks: Utvikle KSkomplett som verktøy for regnskapsbransjen, og være i front av utviklingen Jeg imøteser deres tilbakemelding, og jeg ønsker svar på om mitt forslag blir tatt opp til avstemmingen i Generalforsamlingen. Innstilling: Styret mener det ikke er behov for å endre formålsparagrafen og at både GDPR og KS Komplett er under løpende utvikling. Forslag fra Torgeir Hollund i Hydra Regnskap AS: Jeg har en sak til behandling på generalforsamlingen juni På grunn av at det er umulig å få et spesifisert regnskap som vi medlemmer kan forstå hva Regnskap Norge bruker medlemmene sin midler til ønsker jeg at følgende tas opp til avstemming. «Det opprettes et utvalg av styret i Regnskap Norge til å gjennomgå spesifisert regnskap for årene for å synliggjøre hva midlene til medlemmene i Regnskap Norge brukes til resultatet presenteres oss medlemmer» 28

29 Innstilling: Styret ser ikke verdien av å nedsette et utvalg for å gjennomgå historiske regnskaper. Styret vil be administrasjonen å utarbeide et aktivitetsbasert regnskap fra 2018 som et tillegg til dagens tradisjonelle, artsbestemte regnskap. Sak 9 Fastsettelse av honorar og godtgjørelse til tillitsvalgte for valgperioden Satser for honorarer og godtgjørelse til tillitsvalgte behandles årlig av generalforsamlingen. Reguleringen består av to deler; innstilling fra valgkomiteen og en automatisk regulering av T. Årlig regulering T reguleres årlig i tråd med utviklingen i grunnbeløpet i Folketrygden. Grunnbeløpet ble vedtatt av Stortinget 15. mai i 2017, med virkning fra 1. mai Økningen var 1,14 %. T reguleres på denne bakgrunn fra kr 790 til kr 800. Møtegodtgjørelse pr møtedag foreslås hevet fra 10T til 12T gjeldende for styret og alle utvalg. Møtegodtgjørelse utbetales i samme valgperiode etter følgende satser: Antall T Antall T Ordinær godtgjørelse per møtedag 10T T Kortere møter, herunder organiserte og forberedte telefonmøter, godtgjøres etter medgått tid. Eksterne møter godtgjøres tilsvarende interne møter. Faste honorarer Valgkomiteens leder honoreres i dag med 16T mens leder av disiplinærutvalget honoreres med 20T. Valgkomiteens medlemmer honoreres i dag med 6T mens medlem av disiplinærutvalget honoreres med 10T. Det legges til grunn at arbeidet i valgkomiteen er på linje med disiplinærutvalget og det foreslås derfor at valgkomiteen honoreres likt med disiplinærutvalget. Valgkomiteens leder Valgkomiteens medlemmer 20T 10T 29

30 Styret Antall T Antall T Styrets leder 250T T Styrets nestleder 90T T Styrets øvrige medlemmer 50T T Styrets 1. varamedlem 10T T Ansattes styrerepresentant 25T T Ansattes vararepresentant 5T T Disiplinærutvalget Disiplinærutvalgets leder 20T T Disiplinærutvalgets medlemmer 10T T Ekstern vararepr. for leder d.u. 10T T Valgkomiteen Valgkomiteens leder 16T T Valgkomiteens medlemmer 6T T For godtgjørelse til representanter i styre/administrasjonsoppnevnte utvalg skal ovenstående være retningsgivende for de honorar og godtgjørelser som fastsettes. Satsene er bruttosatser som fordeles mellom Regnskap Norge og Regnskap Norge AS ifølge den til enhver tid gjeldende nøkkel. Styrehonorar og dagshonorar er personlig og innberettes som lønn. Utvalgsledere rapporterer til administrasjonen om gjennomførte møter med deltakerlister. Fast honorar utbetales to ganger i året henholdsvis juni og desember. Løpende honorar utbetales etter avholdt møte en gang per måned. Innstilling: Det foreslås følgende endringer i honoreringen for valgperioden i tillegg til den foreslåtte justeringen som følge av endringen i grunnbeløpet; Møtegodtgjørelse pr møtedag foreslås hevet fra 10T til 12T gjeldende for styret og alle utvalg. Honorar til valgkomiteens leder økes fra 16T til 20T. Honorar til valgkomiteens medlemmer økes fra 6T til 10T 30

31 Sak 10 Valg av styre, disiplinærutvalg, valgkomité og valgkomiteens leder Etter nye vedtekter fra generalforsamlingen 2015 er det mulig å sitte i styret i 6 år, men normaltid er presisert å være 4 år. Det er lagt inn som makstid for de det gjelder. Valgkomiteens kandidater er presentert på regnskapnorge.no; Styre: Innstilling Funksj. Maks Innv. tid tid Leder Peer Veiby Veiby Økonomi AS NY 1 år 2018 Hønefoss Nestleder Cedric Gormond Vangdal Regnskap AS PÅ VALG 1 ÅR 2017 Bergen Styremedlemmer: Bjørn Steinar Hillerøy Azets Allianse AS PÅ VALG 2 ÅR 2017 Økland Sandnes Martha Borøy Regnskaps Companiet AS IKKE PÅ VALG 2 ÅR 2017 Kristiansand Thea Caroline Korslund Adacc Regnskap AS IKKE PÅ VALG 2 ÅR 2017 Oslo Anne Kari Iversen Økonomiservice AS NY 2 år 2018 Lakselv Berit Tharaldsen KL Rekneskap Tharaldsen AS NY 1 år 2018 Benum Steinkjer Varamedlemmer: Stig Vestnes Fokus Regnskap AS NY 1 ÅR 2018 Fosnavåg Tine Solenby Sparebank 1 Økonomihuset AS PÅ VALG 1 ÅR 2017 Hønefoss Andreas Granrud Econpartner AS NY 1 ÅR 2018 Helset Oslo 31

32 Generalforsamlingsvalgte utvalg: Disiplinærutvalget: Innstilling Funksj Maks Innv Tid tid Leder Ingebjørg Harto NHO PÅ VALG 1 år Oslo Liv Valentinsen Valid Regnskap NY 2 år 6 år 2018 Bærum Simon Dahl Saga Services AS IKKE PÅ VALG 2 år 6 år 2017 Oslo Varamedlem Rolf Morten Karlsen PÅ VALG 1 ÅR Pers. varmedl. for leder Ole Kristian Nag Advokat Bergen PÅ VALG 1 år Valgkomite: Innstilling Funksj Maks Innv tid tid Leder: Jostein Kvendset Trio Regnskapsservice AS PÅ VALG 1 ÅR 4 år 2017 Trondheim Medlemmer: Ingun Aalborg Aas Aas Økonomi Service PÅ VALG 1 år 4 år 2017 Eidsvoll Geir Høydalsvik Rekneskap Høydalsvik AS NY 1 år 4 år 2018 Vøyenenga Laila Hetland Tveit Regnskap AS NY 1 år 4 år 2018 Haugesund 32

33 Kvalitetskontrollutvalgets Virksomhetsrapport 2017 INNHOLD: 1 Innledning 2 Kvalitetskontrollutvalget 3 Kontrollører 4 Kontrollvirksomheten 5 Evaluering 6 Regnskap 7 Avslutning

34 1. Innledning Kvalitetskontrollutvalgets virksomhet har vært gjennomført innenfor de rammer som følger av Retningslinjer for kvalitetskontroll av autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskap mellom Finanstilsynet og Regnskap Norge. Det ble for kontrollåret 2017 gjennomført i alt 338 stedlige kvalitetskontroller, hvorav 39 gjaldt oppfølgingskontroller. Enkelte kontroller er utsatt og det skyldes i det vesentlige omorganisering eller sykdom hos kontrollobjektet. Det er i tillegg utført 47 kontorbaserte kontroller av små virksomheter. I løpet av våren og høsten ble det i 2017 gjennomført 10 kurs i «Forberedelse til kvalitetskontroll» med totalt 481 deltagere. I tillegg har 434 gjennomført nettutgaven av kurset. 2. Kvalitetskontrollutvalget Kvalitetskontrollutvalget har i beretnings periode hatt slik sammensetning: Leder: Astrid M. Dugstad Tveter, Seksjonssjef, Skattedirektoratet Øvrige medlemmer: Kari-Anne Borch, autorisert regnskapsfører,daglig leder, Økonomisenteret AS, Røyken Ellen Egenæs, autorisert regnskapsfører, kvalitetsleder ABR Regnskap AS Terje Melhus, autorisert regnskapsfører, kvalitetssjef Azets Insight AS Erling Vestgård, autorisert regnskapsfører, fag/ks ansvarlig, Adwice Vest-Lofoten AS Liv Veiteberg Braaten har ivaretatt det overordnede og faglige sekretæransvaret, mens Anita Nilsen og Lene Hovland Fosse har bidratt med administrasjonsfunksjonen av kontrollene. Utvalget har i perioden avholdt 5 fysiske møter, hvorav 2 møter ble avholdt over 2 dager. 3. Kontrollører Til sammen har 35 kontrollører gjennomført kvalitetskontroller i Av disse deltok Stig Hansen, Stein Løberg, Annlaug Overaa, Frode Roth, May Britt Sørbøe, Bente Iren Teigland og Svein Zwygart for første gang. Følgende har vært engasjert som kontrollører i 2017: Andersen, Roy Christensen, May Liz Dale, Erik Dyrkorn, Sivert Fredriksen, Ivar Haddal, Knut Hansen, Frank Hansen, Stig Horntvedt, John Iversen, Anne Kari Jacobsen, Svend Erik Fjell Karlsen, Rolf-Morten Klette, Per Lysaker, Kristin Løberg, Stein Mølland, Grete Nygaard, Ken Rapport fra kontrollvirksomheten 2017 Bluecon Sandnessjøen AS, Sandnessjøen DMC Regnskap AS, Drammen Dale Revisjon AS, Ålesund Dyrkorn Regnskap AS, Tomrefjord Økoråd Hadsel AS, Stokmarknes Partas AS, Os Regnskap & Bedriftsrådgivning AS, Melbu Aktiv Regnskapsbyrå Tromsø AS, Tromsø Azets Insight AS, Sandefjord Økonomiservice AS, Lakselv Tønsberg Økonomisenter AS, Tønsberg Økopartner Narvik AS, Narvik Sparebank 1 Regnskapshuset Østlandet AS, Lhmr. Abacus Økonomitjenester AS, Mysen Øvrebø Regnskapskontor AS, Skien Sør-Regnskap AS, Kristiansand Nygaard Regnskap AS, Hafrsfjord 2

35 Olsen, Karine Olsen, Kristin Overaa, Annlaug Pettersen, Beathe Roth, Frode Røed, Nils Sevilhaug, Oksasa Sneltvedt, Katarina Svendsen, Linda Stakland, Thorleif Størseth, Marith Svanberg, Christer Sæbø, Ragnar Sørbøe, May Britt Søreide, Svein Wegner Teigland, Bente Iren Valentinsen, Liv Zwygart, Svein Accountor AS, Oslo Regnskapssentralen AS, Moss Regnskapsconsult AS, Gjøvik Regnskap og Rådgivning Alta AS OpusCapita Regnskap AS, Eidså Nira s Dataregnskap AS, Sandvika Gardermoen Økonomi AS; Jessheim Frostad & Skyrud AS, Kjeller Accountor AS, Otta Tveit Regnskap AS, Haugesund Optimal Regnskap AS, Orkanger Hægland & Svanberg AS, Oslo Hardanger Økonomiservice AS, Eidfjord Azets Insight AS, Mandal Wegener Søreide AS, Bergen Azets Insight AS, Bergen VALID Regnskap, Haslum BDO AS avd Stavanger Forut for kontrollsesongen ble det gjennomført en to dagers kontrollørsamling for alle kontrollørene. Det ble her fokusert på endringer i kontrollsystemet som benyttes under kontrollene og tips til hvordan praktisk gjennomføre kontrollene, herunder gjennomgang av dokumenter før kontrolldagen. Videre ble det lagt vekt på en gjennomgang av nytt avtaleverk. Finanstilsynet, ved Bernt Jan Aaland, deltok på deler av samlingen. 4. Kontrollvirksomheten 4.1 Generelt Utvelgelse av kontrollobjekter har som tidligere år skjedd etter Retningslinjer for kvalitetskontroll av autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskap mellom Regnskap Norge og Finanstilsynet. Dette innebærer at kvalitetskontroll av autoriserte regnskapsførere og regnskapsførervirksomheter gjennomføres minst hvert 7. år. I noen grad er kontroller oppsatt med andre utgangspunkt, jf Reglement for kvalitetskontroll 2-2. Kontrollen inkluderer også autoriserte regnskapsførere som på kontrolltidspunktet ikke er medlemmer av Regnskap Norge, men som er ansatt i regnskapsførervirksomhet som er medlem i Regnskap Norge. Medlemmer som i liten grad er yrkesaktive i ekstern regnskapsførervirksomhet inntil 0,5 årsverk vurderes særskilt med hensyn til hvorvidt det skal gjennomføres stedlig kvalitetskontroll der eller ikke. Det gjennomføres i utgangspunktet en kontorbasert kontroll. Etter en vurdering av mottatt tilbakemelding og virksomhetens omfang resulterer enkelte av disse i en stedlig kontroll. De stedlige kontrollene gjennomføres i samsvar med plan som for hvert enkelt år bli godkjent av Finanstilsynet og omfatter en vurdering av: Om regnskapsføringen er i samsvar med regnskapsførerloven med tilhørende forskrifter og god regnskapsføringsskikk, herunder standarder fastsatt av Bransjestandardutvalget Regnskapsførers etterutdanning Økonomiske forhold Vurdering av regnskapsførerselskapets interne system for risikostyring og intern kontroll Rapport fra kontrollvirksomheten

36 Oppfyllelse av regnskapsførers plikter etter hvitvaskingsloven med tilhørende forskrift Om regnskapsfører og regnskapsførerselskapet oppfyller relevante etiske retningslinjer Kontrollene innebærer også kontroll av kvaliteten i utførelsen på tilfeldig utvalgte oppdrag, herunder hvorvidt avdekkede mangler fremstår som tilfeldige eller om de er gjentagende også for andre kunder i regnskapsførervirksomheten. Den enkelte kontroll dokumenteres i en skriftlig rapport. 4.2 Antall gjennomførte kontroller I 2017 ble det gjennomført 338 kontroller mot 304 i Av disse gjaldt 299 ordinære kontroller og 39 gjaldt etterkontroller. Tilsvarende tall for tidligere år var: 2016: 304 (263+41) 2015: 356 (319+37) 2014: 324 (272+52) 2013: 358 (327+31) 2012: 334 (278+56) 2011: 346 (311+35) 2010: 343 (287+56) 2009: 364 (328+36) 2008: 362 (308+54) I tillegg ble det i 2017 gjennomført kontorbasert tilsyn av 47 medlemmer med svært liten grad av yrkesutøvelse, mot 43 i Kontrollene gjennomføres ved at kontrollobjektet svarer på enkelte spørsmål og sender inne nærmere angitte rutiner for vurdering. Antall gjennomførte ordinære stedlige kontroller var 299 mot planlagt 340. Antallet gjennomførte oppfølgingskontroller/ etterkontroller var 39. Dette representerer kontroller som i 2016 ikke fikk godkjent og etterslep fra tidligere år. Av de virksomhetene som i 2016 fikk konklusjonen ny kontroll har flere enten valgt å avvikle virksomheten, meldt seg ut, eller er blitt ekskludert fra foreningen. Enkelte kontroller er utsatt til Disse vil bli fulgt opp i Antallet personer kontrollert i 2017 er 959 mot 755 i Fokusområder Kontrollen har som tidligere år, og i henhold til plan for kontrollvirksomheten, hatt fokus på hvorvidt regnskapsførervirksomheten drives forsvarlig og at regnskapsføringen utføres i samsvar med regnskapsførerloven med tilhørende forskrifter og GRFS. På bakgrunn av erfaringer fra tidligere års kontroller har det vært fokus på gjennomføring og dokumentasjon av kvalitetskontroll, så vel overordnet kvalitetskontroll som kontroll av medarbeidere, plikten til skriftlig å ta opp med oppdragsgiver eventuelle brudd som avdekkes samt nye regler om betalingsoppdrag. Videre er etterlevelse av regnskapsførers plikter etter hvitvaskingsloven med tilhørende forskrift vektlagt. 4.4 Kontrollresultatene Kontrollresultatene viste at andelen ordinære kontroller som godkjennes ligger på samme nivå som foregående år. Andelen oppfølgingskontroller som ble godkjent er vesentlig bedre enn fjoråret. Av antall regnskapsførervirksomheter hvor det er gjennomført ordinær kontroll, er 85 % godkjent uten oppfølging eller med en begrenset oppfølging. 15 % ble ikke godkjent. Disse får ny kontroll/ oppfølgingskontroll i Oppfølgingskontrollene fra 2016 viser at hele 92 % er godkjent uten oppfølging eller en begrenset oppfølging. 8 % ble ikke godkjent, mot 27 % i Det er for 2017 overført 2 saker til Disiplinærutvalget for Rapport fra kontrollvirksomheten

37 vurdering av fortsatt medlemskap i foreningen. Resultatet av de gjennomførte kontrollene faller i en av følgende kategorier: Godkjent - ikke behov for oppfølging. Begrenset oppfølging - innen en gitt frist må den kontrollerte gi skriftlig tilbakemelding angående nærmere angitte forhold som pålegges utbedret. Når dette er dokumentert utbedret blir kontrollen godkjent. Ny kontroll som normalt gjennomføres påfølgende år. Andelen kontroller som godkjennes uten noen form for oppfølging viser en tilbakegang i forhold til foregående år. Etterfølgende oversikt viser resultatet etter utvalgets behandling de siste tre år: Ordinære kontroller Kategori Antall pers Antall virksomheter Konklusjon % % % % % % Godkjent Begrenset oppfølging Ny kontroll/ft Sum vedtak Oppfølgingskontroller/ Etter kontroller Kategori Antall Antall pers. virksomheter Konklusjon % % % % % Godkjent Begrenset oppfølging Ny kontroll/ft Sum vedtak Type feil og mangler En nærmere gjennomgang av årets fokusområder viser at de mest forekommende feil og mangler er innen de samme områder som tidligere år: Rapportering til kunden, så vel overholdelse av frekvens som skriftlige kommentarer vedrørende de forutsetninger regnskapet bygger på, har 76 % fått godkjent på området. Av de 24 % som har fått anført mangel, er 5 % å anse som alvorlig mangel. Gjennomføring og dokumentasjon av så vel overordnet intern kontroll som kontroll av medarbeider har 74 % fått godkjent på området. Av de 26% som har fått anført mangel, er hele 12% å anse som alvorlig mangel. Kravet om å vurdere de av oppdragsgivers interne rutiner som er vesentlig for oppdragsutførelsen, har 66% fått godkjent på området. Av de 34% som har fått anført mangel er 14% karakterisert som alvorlig mangel. Det vil si at det ikke foreligger en dokumentasjon på en slik gjennomgang Analyser av kontrollresultatene viser videre at de langt fleste virksomheter viser god etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Hele 95 % har fått godkjent på området og av de 5% som har fått anført mangel er det kun 2 % som er å anse som alvorlig mangel. Rapport fra kontrollvirksomheten

38 Analyser viser også at regskapsførervirksomhetene sitt avtaleverk i stor utstrekning er tilfredsstillende oppdatert. 89 % har fått godkjent på området og av de 11 % som har fått anført mangel er det 1 % som er å anse som alvorlig mangel. Kontrollen viser en økning i antall betalingsoppdrag på 40 % fra 2016 til Hele 90 % har ingen anmerkninger på området. 5. Evaluering Evalueringene etter kontrollene i 2017 viser jevnt over høye karakterer med små endringer fra tidligere år. Jevnt over gis det høye karakterer, med enkelte unntak. Det var 60% som responderte og fullførte hele undersøkelsen, noe som anses som en god svarprosent. Kontrollene oppfattes fortsatt jevnt over meget positive. Spesielt positiv at kontrollørene oppfattes som vennlige og imøtekommende og i stor grad bidrar med gode råd og veiledning. Evalueringene ble også i 2017 gjennomført ved at den kontrollerte anmodes om å gi sin tilbakemelding på en del forhold vedrørende kontrollen på en skala med karakter mellom 1 og 6 (hvor 6 er høyest). Nedenfor følger resultatet fra evalueringene fra 2017 (i parentes evalueringene fra 2016): 1) Hvor bra eller dårlig synes du forhåndsinformasjonen til kvalitetskontrollen var? a. Forhåndsinformasjon fra Regnskap Norge 5,1 (5,0) b. Forhåndsinformasjon fra kontrolløren 5,2 (5,1) 2) Hva er din vurdering av: a. Spørsmålene som skulle besvares i forkant av kontrollen 5,1 (4,9) b. Spørsmålsstillingene under selve kontrollen 5,2 (5,2) 3) Hva er din vurdering av kontrolløren på følgende områder: a. Kontrollørens faglige kompetanse 5,6 (5,5) b. Kontrollørens disponering av tiden 5,4 (5,4) c. Kontrollørens vennlighet og imøtekommenhet 5,6 (5,7) 4) Hadde du i forbindelse med kontrollen behov/ønske om råd og veiledning fra kontrolløren? a. De som har svart ja: I hvilken grad synes du kontrolløren bidro med gode råd og veiledning: 5,3 (5,4) 5) Hva er din totalvurdering av kvalitetskontrollen - alt i alt: 5,3 (5,2) 6. Regnskap Inntekter av kontrollavgifter er basert på en årlig avgift og er således uavhengig av antall gjennomførte kontroller. Det ble i 2017 gjennomført 36 flere ordinære kontroller enn i Kostnadene pr kontroll ligger noe høyere enn tidligere år. Økningen i kostnadene i forbindelse med kontrollvirksomheten skyldes i det vesentlig at det er gjennomført et større antall ordinære kontroller i Administrasjonskostnadene er beregnet utfra direkte førte timer og ligger på samme nivå som fjoråret. Rapport fra kontrollvirksomheten

39 7. Avslutning Generelt viser gjennomførte kvalitetskontroller i 2017 at andelen som godkjennes ligger på samme nivå som Oppfølgingskontrollene fra 2016 viser en betydelig forbedring. Kvalitetskontrollutvalget ser på oppfølgingen før og etter kontrollene og den veiledningen som blir gitt under kontrollene som svært viktig for kvaliteten blant foreningens medlemmer. Foreløpige undersøkelser viser samme tendens som for tidligere år. De som får oppfølgingskontroll er i de fleste tilfeller virksomheter med kun en eller to autoriserte regnskapsførere. Det har også i løpet av 2017 vært gjennomført veiledning blant flere av medlemmene som får oppfølgingskontroll. Kvalitetskontrollutvalget vil framover fortsatt oppfordre til å benytte denne tjenesten. --- * --- Oslo, 22. mars 2018 Astrid D. Tveter (leder) sign. Ellen Egenæs sign. Kari-Anne Borch Terje Melhus Erling Vestgård sign. sign. sign. Rapport fra kontrollvirksomheten

40 Kvalitetskontrollutvalget Plan for kvalitetskontrollvirksomheten i 2018 Regnskap Norge viser til «Retningslinjer for kvalitetskontroll av autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskap» og vil med dette orientere om antall kontroller og gjennomføringen av disse for året Antall kontroller Kontrollvirksomheten i 2018 tar sikte på å gjennomføre til sammen 340 stedlige ordinære kvalitetskontroller og 47 etterkontroller. Kontroller som av enkelte årsaker er blitt utsatt tidligere år følges opp i Utover disse kontroller vil kontrollene i utgangspunktet gjelde medlemmer som det ikke har vært gjennomført kontroll hos i perioden I tillegg vil det bli gjennomført kontorbaserte kontroller i virksomheter hvor antall årsverk er mindre enn 0,5. Det blir løpende vurdert å gjennomføre kontroller hos medlemmer når spesielle grunner taler for dette, for eksempel etter signaler i form av innkomne klagesaker. Regnskapsførere som er blitt medlemmer i 2017 vil i hovedregel ikke bli kontrollert før i Kontrollnivå og gjennomføring Systemet for kvalitetskontrollen vil bli forbedret og videreført i 2018 og kontrollspørsmålene vil i all hovedsak bli som tidligere. Det samme gjelder praksisen med å innhente sentrale dokumenter i forkant av kontrollen. Kontrollene vil ha fokus på hvorvidt regnskapsførervirksomheten drives forsvarlig og at regnskapsføringen utføres i samsvar med regnskapsførerloven med tilhørende forskrifter og GRFS. Herunder et spesielt fokus på kontroll av regnskapene til oppdragsgivere som er underlagt særlovgivning og etterlevelsen av dette regelverket. Avdekkede mangler i tidligere års kontroller tilsier fortsatt fokus på gjennomføring og dokumentasjon av kvalitetskontroll, så vel overordnet kvalitetskontroll som kontroll av medarbeidere, kravene i forbindelse med rapportering til kunde og gjennomgang av kundens interne rutiner. Etterlevelse av regnskapsførers plikter etter hvitvaskingsloven med tilhørende forskrift vil fortsatt være sentralt. Det vil også under årets kontroller legges opp til å kontrollere hvorvidt avdekkede mangler ved enkeltkontrollene fremstår som tilfeldige eller om de er gjentagende også for andre kunder i byrået. Kontrollørkorpset består p.t. av 35 personer og forventes i hovedsak å videreføres, men for å sikre tilstrekkelige ressurser for fremtiden vil det også i 2018 bli engasjert nye kontrollører. Ved vurdering av kontrollører legges det vekt på kompetanse og bransjeerfaring. Det vil også i 2018 bli gjennomført en samling for alle kontrollørene hvor programmet i stor grad vil være praktisk rettet mot endringer i kontrollsystem, kontrollskjema, selve kontrollsituasjonen og rapportskriving. Det tas hensyn til kontrollørenes uavhengighet til kontrollobjektet ved kontrollgjennomføringen. Økonomi og organisering De direkte kostnadene ved organisering og gjennomføring av kontrollvirksomheten i 2018 budsjetteres til kroner 6,3 millioner.

41 Årsmelding 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

42 Innhold Christine har ordet... 4 Regnskap Norge... 5 Strategi Regnskapsføreren er hjelperen i bedrifters økonomiske hverdag... 6 Omorganisering... 7 Medlemssenteret... 8 Utvidet åpningstid og bedre systemer... 8 Medlemsundersøkelsen... 8 Strategiske møteplasser... 8 Medlemsmøter og Regnskap Norges første webinar... 9 Kommunikasjon og næringspolitikk Medlemskommunikasjon og synlighet for bransjen Næringspolitikk vår rolle Tilleggsskatt, tvangsmulkt og varslingsrutiner Forenklinger Sirkulærøkonomi og regnskapsbransjens rolle Arbeid med ny regnskapsførerlov God regnskapsføringsskikk og felles nordisk bransjenorm Kvalitetskontroll Innsikts- og analysearbeid Kompetanseprodukter og tjenester Vi gjør deg dyktigere! Forretningsutvikling og programtilbud til medlemmene KS Komplett Nytt satsningsområde: Lønn og HR Teknologi og Innovasjon Regnskap Norge IT-forum Innlegg og samtaler om effektene av digitaliseringen Personvern Kravspesifikasjon ved utkontraktering av IT SAF-T Medlemsundersøkelse om bruk og opplevelse av IT-systemer Lærende maskiner i Regnskap Norge Forskning og utvikling Konsernregnskap 2017 Årsberetning Resultatregnskap Balanse Kontantstrømanalyse Noter Revisjonsberetning Regnskap Norge AS Org.nr Regnskap Norge Konsern Org.nr Regnskap Norge AS Årsregnskap 2017 Årsberetning Resultatregnskap Balanse Kontantstrømanalyse Noter Revisjonsberetning REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

43 Christine har ordet Regnskap Norge Regnskapsbransjen står midt i sin største omstilling så langt i historien, og den teknologiske utviklingen effektiviserer regnskapsproduksjonen på en måte vi aldri har sett tidligere. Tilsvarende skjer i mange bransjer som følge av det digitale skiftet kompleksiteten øker og endringene skjer stadig raskere. Dette gjør at regnskapsførers økonomiske forståelse, inngående kunnskap om regelverk og evnen til å se de økonomiske sammenhengene i en virksomhet blir viktigere enn noen gang! Nye teknologiske løsninger gir nye forretningsmuligheter for regnskapsbransjen i form av verdiøkende tjenester til kundene. Et kontinuerlig oppdatert regnskap, tilgjengelig i sanntid for både kunden og regnskapsfører, øker relevansen for regnskapet som styringsgrunnlag og regnskapsfører vil fremover i enda større grad være rådgiver for kundene når det gjelder økonomistyring og regnskapsnære problemstillinger. I dette bildet er det viktig for en virksomhet som Regnskap Norge å være i forkant av utviklingen. Ikke bare å peke på hva vi tror vil skje, men faktisk gjøre en omstilling selv som er tilpasset medlemmenes nye arbeidshverdag. Vi startet 2017 med å kartlegge medlemsreisen for å få et klart bilde av alle de ulike treffpunktene vi har med våre medlemmer, og hvilke behov og forventninger medlemmene har til oss. For å møte medlemmenes behov og forventninger ble det naturlig å se på organiseringen i foreningen, og sikre at Regnskap Norge er organisert på en måte som imøtekommer disse. De siste årene har noen medlemmer opplevd organisasjonen som lukket, det har vært usikkerhet knyttet til hva pengene brukes til og misnøye til at fagsupporten har hatt begrenset åpningstid. Den nye organiseringen har medlemmene i sentrum og skal sikre økt åpenhet om hvordan vi jobber. Vi skal ta en tydeligere næringspolitisk stemme, og holde medlemmene oppdatert på hvilke saker vi jobber med på vegne av bransjen. I tillegg har vi økt tilgjengeligheten til fagsupporten ved å utvide åpningstiden betraktelig. Og ikke minst har vi i 2017 økt trykket på å bygge et positivt omdømme for regnskapsbransjen, for virkelig vise hvilken verdi regnskapsfører tilfører det private næringslivet. Videre har Regnskap Norge arbeidet med å utvikle kompetansedelen fra kunnskapsformidling til også å omfatte ferdighetsutvikling. Nytt hovedmål er å bidra til lønnsom vekst for regnskapsbransjen i en digital hverdag. Konkret har det i 2017 vært gjennomført flere kurs for ledere og rådgivere, og vi har lansert et forretningsutviklingsprogram. Over 100 treningsdager er gjennomført ute hos medlemsvirksomheter, og tilbakemeldingene er svært positive. Sammen med våre medlemmer rigger vi oss for den nye hverdagen og ser nye teknologiske løsninger som en god mulighet til å utvikle oss. Christine Lundberg Larsen, administrerende direktør i Regnskap Norge Regnskap Norge er profesjons- og bransjeforeningen for autoriserte regnskapsførere i Norge. Vi jobber for at regnskapsføreren blir sett på som hjelperen i bedriftenes økonomiske hverdag. Regnskap Norge driver et omfattende kvalitets- og informasjonsarbeid, gir faglig støtte til medlemmene og følger bransjeutviklingen tett. Foreningen ivaretar medlemmenes interesser og er en viktig høringsinstans. Som ledende leverandør av kurs- og kompetanseprodukter bidrar vi til medlemmenes og bedrifters faglige utvikling. Ved utgangen av 2017 hadde foreningen 7600 medlemmer, noe som tilsvarer nærmere 70 % av alle autoriserte regnskapsførere. Regnskapsbransjen er en fragmentert bransje som består av mange små aktører og noen få store. Bransjen utøver en kritisk og lovpålagt oppgave for norsk næringsliv, og ivaretar myndighetenes lovkrav og øvrige krav til standarder og rapporteringer. Regnskapskompetanse er viktigere for bedrifters verdiskapning nå enn noen gang. Bedriftene trenger en rådgiver som er på deres side og etterspørselen etter regnskapstjenester er i stadig vekst. I dag benytter mer enn virksomheter i næringslivet seg av eksterne regnskapsførere. Ansatte 34 Resultat (MNOK) 2,3 Nøkkelinformasjon 2017 Resultatgrad 2 % Nye teknologiske løsninger gir nye forretningsmuligheter for regnskapsbransjen i form av verdiøkende tjenester til kundene. Personmedlemmer Bedriftsmedlemmer Omsetning (MNOK) 116,4 Egenkapital (MNOK) 92 Gjennomførte kvalitetskontroller 337 Egenkapitalandel 77 % Antall solgte kurs REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

44 Strategi Omorganisering I 2015 ble det utviklet en omfattende strategiplan, som utgjør en oversikt over foreningens misjon, visjon, mål, strategi og verdigrunnlag. Foreningens strategiske satsningsområder er markedsorientering, rammebetingelser, synliggjøre teknologiske muligheter, kompetansesatsing, og framtidsorientering. Organisasjonskart 1. september 2017 Regnskapsføreren er hjelperen i bedrifters økonomiske hverdag Misjonen slår fast at foreningen skal kjempe for at regnskapsføreren blir sett på som hjelperen i bedrifters økonomiske hverdag, mens visjonen er at vi alle skal være overskuddsmennesker. Hovedmålet er tredelt; ved at foreningen skal være verdifull for sine medlemmer, verdifull for bedriftene, og at den kal være en kraft i samfunnet. MISJON Strategien bygger på viktigheten av regnskapet som styringsgrunnlag. Regnskapskapskompetanse er viktigere for bedrifters verdiskapning nå enn noen gang. De trenger en rådgiver som er på bedriftens side. Strategiperioden ble avsluttet i 2017 med det siste gjenstående tiltaket med tilpasning av organisasjonen i Regnskap Norge til nye fokusområder og ambisjoner. Vi står nå foran en revisjon av vår nåværende strategiplan som varer ut 2017, og planlegger i hovedtrekk å bygge videre på nåværende modell. Medlemssenter Effektiv, tilgjengelig forutsigbar kontaktflate med høy servicegrad. Herunder medlem-, fag- og kurssupport Økonomi, HR Kompetanseprodukter og tjenester Utvikle fremtidens produkter og tjenester for regnskapsbransjen. Herunder kurs og medlemsfordeler. Adm. direktør Kommunikasjon og næringspolitikk Sikre faglig utvikling og synlighet i markedet. Herunder påvirkning av rammebetingelser og politisk synlighet. Strategiske møteplasser Teknologi og innovasjon Utforske og bygge på nye teknologiske muligheter være rollemodell. Nettverk og arrangementer Lønn og HR Vi skal kjempe for at regnskapsføreren blir sett på som hjelperen i bedriftens økonomiske hverdag VISJON Vi er overskuddsmennesker! Foreningen har i 2017 innført ny organisasjonsmodell, med et styrket medlemsfokus og ny ledergruppe. Verdifull for medlemmene Hjelpe våre medlemmer å levere nyttige styringsråd Kompetanse Teknologi Autorisasjon Rammebetingelser HOVEDMÅL Verdifull for bedriftene Synliggjøre verdiskapningen bransjen/profesjonen bidrar til STRATEGIER VERDIGRUNNLAG En kraft i samfunnet Påvirke omverdenens syn på medlemmene (profesjonen) Markedsorientering Fremtidsinnsikt Heltejobben, snakke vår sak Medlemsfokus har vært førende for den nye modellen, med blant annet et styrket medlemssenter som håndterer alle henvendelser, og en utvidet fagsupport som er åpen hele dagen. Videre gjør vi et løft når det gjelder medlemmenes møteplasser, ved å dedikere en ressursperson til å koordinere medlemsaktivitetene, sikre høy kvalitet og opplevd verdi. Til grunn for den nye organiseringen lå blant annet mål om en samordnet og enhetlig kontaktflate mot medlemmer og kunder, og en tydeligere næringspolitisk profil. Regnskap som styringsgrunnlag Regnskap er viktigere for bedrifters verdiskapning nå enn noen gang. Bedriftene trenger en rådgiver som er på sin side! VÅRE VERDIER Nysgjerrig Ansvarlig Modig Engasjert 6 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

45 Medlemssenteret Strategiske møteplasser Regnskap Norges medlemssenter så dagens lys 1. september i år. Målet med et eget medlemssenter har vært å øke tilgjengeligheten for en enda mer smidig opplevelse når medlemmene er i kontakt med oss. vår og servicen overfor medlemmene. Når vi jobber samlet mot målet blir vi mer robuste, og skaper en bredere kompetanse internt. I dag mottas alle henvendelser om medlemskap, forsikring, kurs og fagsupport av medlemssenteret. Vi er fortsatt noe i støpeskjeen, men ser allerede økt effektivitet på saksbehandling, svar til medlemmene og at vi jobber mer samlet mot målene om å levere høy kvalitet og skape god medlemskontakt. God medlemskontakt er utrolig viktig, og innspillene vi får gjennom denne kontakten er med på å forme hvordan vi i Regnskap Norge jobber som organisasjon for å fungere best mulig for medlemmene. Rådgiverne på medlemssenteret er involvert i satsningsområder og prosjekter slik at vi sikrer at tilbakemeldingene vi får blir tatt med til alle deler av organisasjonen. Vi er fornøyde med effekten omorganiseringen har gitt! Vi jobber tettere i organisasjonen og involverer hverandre aktivt i den daglige driften. Mye er gjort på relativt kort tid vi har blant annet dannet et stort team sammensatt av tidligere ulike avdelinger. Det har gitt oss en bredere kompetanse og bedre innsikt i prosessene. Utvidet åpningstid og bedre systemer Vi fikk tidligere tilbakemelding på at fagsupportens åpningstid var for kort. Vi har derfor utvidet tilgjengeligheten på telefon fra tre timer, mandag til torsdag, til hele arbeidsdager alle dager i uken. Denne endringen krever naturlig flere ressurser, og vi ønsker å utvide oss for å styrke tilgjengeligheten og fagmiljøet vårt. Vi ser positivt på å utvikle oss videre for å møte medlemmenes forventninger. Bedre systemløsninger som CRM og kursdatabase utvikles nettopp for å kunne tilrettelegge Fra medlemmene får vi gode tilbakemeldinger på hvordan vi håndterer medlemskontakten. I årets medlemsundersøkelse fikk vi også en relativt høy, men likevel en noe lavere score på tilgjengeligheten enn vi mener er tilfredsstillende. Denne skal vi med våre tiltak og satsning forbedre fremover! Medlemsundersøkelsen Medlemsundersøkelsen ble gjennomført i november Den gir en oppdatert status på hvordan medlemmene vurderer foreningens tjenestetilbud og hva som betyr mest for dem. Undersøkelsen belyser også hva Regnskap Norge bør prioritere for sine medlemmer i tiden fremover. Regnskap Norge benytter undersøkelsen i arbeidet med prioritering og utvikling av tilbud til medlemmene. Medlemmene anser et medlemskap i Regnskap Norge for å være et kvalitetsstempel og et positivt bidrag til deres omdømme. Dette forholdet har ligget stabilt gjennom mange år, og er et resultat av vårt faglige, kvalitets- og utadrettede arbeid. Møteplassene våre består av nettverksgrupper, seminarer, frokost- møter, medlemsmøter og større arrangement som Årsmøte og Overskudd. Vårt overordnede mål er å støtte og bevege bransjen gjennom å ta opp relevante tema og utfordringer på alle møteplassene våre. Regnskapsbransjen er fragmentert og behovet er derfor ulikt blant medlemmene våre, noe som fordrer at vi tilbyr flere ulike type arrangementer og møteplasser. Medlemsmøter og Regnskap Norges første webinar I løpet av året har vi gjennomført medlemsmøter i de største byene i Norge med tittelen «Hva nå?». Der snakket vi om kundekommunikasjon, lønn & HR, og prismodeller. Målet var å nå ut bredt, ha en dialog med medlemmene og ta opp aktuelle tema for bransjen. Det hele ble avsluttet med medlemsmøte som webinar for øvrig Regnskap Norges aller første. I juni arrangerte vi foreningens årsmøte. Vi fokuserte der på interessante oppdateringskurs for bransjen, i tillegg til at den australske regnskapsguruen Rob Nixon snakket om fremtidens regnskapsførerselskap. Målet var at 200 medlemmer skulle delta på generalforsamlingen. Storforum, et nettverk for lederne i de største regnskapsbedriftene, ble avholdt tre ganger. Den årlige konferansen for ERFA-ledere, et landsdekkende nettverk som har røtter tilbake til foreningens oppstart, ble arrangert i november. I tillegg har vi også hatt besøk av og reist ut til mange nettverksgrupper og medlemsbedrifter. I september inviterte vi for første gang til konferansen Overskudd Målet var å etablere og gjennomføre arrangementet, og tiltrekke oss 500 deltakere. Resultat På medlemsmøtene møtte vi rundt 250 medlemmer, 340 fulgte livesendingen av webinaret og 500 har sett webinaret i etterkant. Vi ser at webinar er en effektiv måte å nå ut til mange på, og har også brukt det i kurssammenheng. Under årsmøtet deltok 203 stemmeberettigede medlemmer ved fysisk oppmøte. På Overskudd 2017 deltok nesten 600 deltakere. Veien videre Vi viderefører Overskudd og har i 2018 målsetting om å samle 1000 deltakere til dette arrangementet. I tillegg er vi i startfasen av etablering av to nye nettverk, både for yngre medlemmer og bedrifter med vekstambisjoner. Og ikke minst er vi i gang med planleggingen av Regnskap Norge sitt 50-årsjubileum i REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

46 Kommunikasjon og næringspolitikk Hovedmålene for avdelingen Kommunikasjon og næringspolitikk har vært å øke regnskapsførerens og bransjens synlighet i markedet, gi medlemmene økt innsikt i foreningens aktiviteter, levere oppdatert og nyttig fag- og bransjeinformasjon på regnskapnorge.no, befeste og styrke vår posisjon og gjennomslagskraft i næringspolitiske saker, videreutvikle kvalitetskontrollen og avlede kvalitetshevende tiltak, samt bidra med relevant bransjestatistikk gjennom undersøkelser og annet analysearbeid Medlemskommunikasjon og synlighet for bransjen Vi sender ukentlig ut nyhetsbrev til våre medlemmer med oppdaterte fag- og bransjenyheter, og ser at vi når ut til veldig mange av medlemmene våre på denne måten med en åpningsrate på mer enn 40 %. Nyhetene publiseres fortløpende på regnskapnorge.no, som er vår hovedkanal ut mot medlemmer og andre målgrupper. Etter ønske fra medlemmene publiserer vi hver uke en oppsummering av de viktigste aktivitetene i uken som har gått. På denne måten får vi vist hvordan vi jobber for medlemmene og hva vi tilfører av verdi for bransjen. Vi poster også bransjeaktuelle saker på sosiale medier og har mange engasjerte følgere som gir sakene god organisk spredning. Vi doblet antallet følgere på Facebook i løpet av 2017, og hadde ved utgangen av året rundt følgere. Vi ønsker å rekruttere flest mulig av medlemmene til denne kanalen, men også andre grupper som har interesse av å følge oss. På LinkedIn har vi i overkant av følgere, hvor antallet har økt i takt med vår aktivitet i kanalen. Regnskap Norge i media Vi jobber aktivt mot media for å profilere regnskapsbransjen, og synliggjøre og skape oppmerksomhet rundt de fagsakene vi jobber med. I løpet av 2017 ble Regnskap Norge nevnt 310 ganger i media. Tvangsmulkt og hvordan dette rammer mange næringsdrivende ufortjent hardt var det temaet vi oftest fikk synliggjort i løpet av året. Vi kontaktes gjerne av media i forbindelse med skattemeldingen, og vår hensikt er da å fremstå som eksperter for å fremme bransjens kompetanse. I forbindelse med at temaene digitalisering og automatisering stadig har frekventert mediene, og at flere har antatt og uttalt at regnskapsføreryrket skal dø ut, har det også vært viktig å løfte bredden i kompetansen og hva regnskapsførere kan tilby av tjenester. I tilknytning til og for å svare på utspillene har vi vært i Finansavisen, Dagens Næringsliv og E24 med budskap om at regnskapsbransjen er i stadig endring, men langt fra utdøende og at de som påstår dette mangler kjennskap til bransjen. Å synliggjøre bredden i kompetansen til regnskapsføreren og verdien bransjen tilfører næringslivet er viktig, og noe vi vil fortsette å fremme videre. Synlighetskampanje På slutten av året satte vi i gang kampanjen Ingen kjenner deg bedre. Målet med kampanjen var å fremme regnskapsførere som bedriftens rådgiver og synliggjøre bransjens verdiskapning. Vi produserte 4 filmer med regnskapsførere og deres kunder for å vise den gode relasjonen de har, og lot kundene fortelle hvordan regnskapsføreren bistår dem i hverdagen. Filmene ble postet på Facebook, LinkedIn og Youtube, og fikk over en million visninger. Vi publiserte også artikler som utdypet forretningsrelasjonen og hvordan regnskapsføreren bidro til verdiskapning for kunden. Veien videre Med ny kommunikasjonsstrategi i 2018 vil aktiviteten i de ulike kanalene våre settes enda mer i system slik at vi kan jobbe enda mer målrettet og effektivt med kommunikasjonsarbeid fremover. Næringspolitikk vår rolle Regnskap Norge skal, gjennom aktiv dialog med myndigheter og andre interessenter, være regnskapsbransjens viktigste pådriver, talerør og høringsinstans. Mål Målet for arbeidet er hele tiden å styrke vår næringspolitiske posisjon. Vi skal være en kraft i samfunnet gjennom å oppnå synlighet og gjennomslag for våre saker, med verdi for regnskapsbransjen spesielt og SMB-markedet generelt. For å oppnå dette foregår det jevnlig utstrakt kontakt med myndigheter, politikere og samarbeidspartnere, i form av møter, høringer og uttalelser. Samtidig søker vi synlighet i media for de sakene det er relevant for. Tilleggsskatt, tvangsmulkt og varslingsrutiner Vi har hatt særlig oppmerksomhet rundt praktiseringen av reglene for tilleggsskatt, tvangsmulkt og varslingsrutiner, der målet er å styrke rettssikkerheten for både skattyterne selv og deres hjelpere; regnskapsførerne. Her har vi god nytte av de eksemplene som medlemmene bringer inn, og som oppleves som urimelig ilagt på grunn av unnskyldelighet. Saken reises først og fremst overfor de lovgivende og utøvende myndigheter, men vi oppsøker også eksponering i media for å få økt oppmerksomhet og støtte til saken. Forenklinger Parallelt jobbes det kontinuerlig med ulike forenklingssaker. Sakene frontes mot relevante myndigheter, og der det er relevant i allianse med andre aktører. For å holde trykket oppe gjennomfører vi også årlig en Forenklingskonferanse, i samarbeid med NHO og Revisorforeningen, der politikere, myndigheter og næringsliv I følge medlemsundersøkelsen utpeker talerørsarbeidet seg som den fjerde viktigste driveren for medlemskap, etter kurs, informasjon og fagsupport. Tilfredsheten hos medlemmene er 4,8 av 6. Ambisjonen fremover er å øke denne ikke minst gjennom å synliggjøre det næringspolitiske arbeidet og resultatene som oppnås bedre. møtes til debatt og erfaringsutveksling. Konferansen tiltrekker seg innledere fra både politisk og byråkratisk ledelse, og har befestet seg som en arena å regne med og med positiv effekt for vår synlighet i det næringspolitiske bildet. Sirkulærøkonomi og regnskapsbransjens rolle Sirkulærøkonomi har nådd den politiske agendaen, også i Norge. For å bidra til fremtidig vekst må vi satse grønnere, smartere og mer nyskapende legge om fra lineær til sirkulær økonomi og utvikle forretningsmodeller som tar høyde for gjenbruk og høy ressursutnyttelse. For å lykkes må det også være lønnsomt. Dette åpner for nye tjenester og forretningsmuligheter for regnskapsbransjen. I tillegg til at overgang til sirkulær økonomi vil påvirke regnskap og bokføring, og sannsynligvis føre til nye rapporteringsbehov, vil regnskapsfører kunne ta en betydelig rolle i å bidra til lønnsomhet for bedriftene i et sirkulært kretsløp. Som Fokusområder i 2017 Prioriterte områder innen næringspolitikk er regnskapsførernes egen rammelovgivning, regelverksutvikling innen regnskap-, økonomi-, skatt- og avgiftsområdet, forenkling og gode rammebetingelser for næringslivet (særlig SMB-markedet), rettssikkerhet og samfunnsansvar. Vi jobber aktivt mot media for å profilere regnskapsbransjen SMB-markedets nærmeste økonomiske rådgivere, er regnskapsbransjen godt rustet til å bære næringslivets stemme og ta bedriftsøkonom-rollen i sirkulærøkonomien. Med dette som målsetning har vi startet arbeidet med å synliggjøre og posisjonere foreningen og bransjen innenfor området. Som tiltak har vi blant annet stilt i høring på Stortinget, og vi har knyttet oss til Circular Norway som strategisk samarbeidspartner. I tillegg til å engasjere oss overfor meningsbærere, myndigheter og andre i det offentlige rom, vil vi fremover jobbe med tilbud som forbereder regnskapsfører på å bli en god rådgiver for sirkulære selskaper. Resultater Næringspolitikk er langsiktig arbeid, og saker som krever lov- eller forskriftsendringer tar som regel mange år før det kan høstes seier. Det er derfor vanskelig å sette konkrete måltall. En ambisjon for 2017 har imidlertid vært å bli hørt og få gjennomslag i minst 10 saker. Det er oppnådd. Her er en «varetelling» med det viktigste: 10 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

47 Den viktigste grunnstenen for bransjens omdømme er kvalitet Tvangsmulkter og varsling Varslingsrutiner for tvangsmulkt er forbedret, det går nå også egne varsler til regnskapsfører Redusert tvangsmulkt for manglende tredjepartsopplysninger (fra to til ett rettsgebyr) Lempninger i retningslinjene for ileggelse av tvangsmulkt ved at det ved vurderingen skal tas mer hensyn til skattyters positive etterlevelseshistorikk Forenklinger Fritak fra revisjonsplikt for små konsern Adgang for autorisert regnskapsfører til å bekrefte aksjekapital gjort opp i penger Forenklinger revisors særattestasjoner Enklere saksbehandlingsregler i aksjeloven Unntak fra årsberetning for små foretak Avvikling av kravet om åpningsbalanse ved stiftelser med tingsinnskudd, samt fusjon, fisjon og ved omdanning av AS til ASA Redusert oppbevaringstid for regnskapsførers oppdragsdokumentasjon Hvitvaskingsloven: Innføring av beløpsgrense for kontantbetaling til forhandlere av gjenstander (unngår en byråkratisk og kompliserende rapporteringsplikt) Vedtak om innføring av SAF-T fra 2020 Arbeid med ny regnskapsførerlov En spesielt viktig og pågående sak er lovutvalgsarbeidet som skal gi fremtidens regnskapsførerlov. Vår målsetning i lovutvalget har vært å bevare, styrke og modernisere regnskapsførerloven, med fokus på kvalitet i regnskapsleveransen og verdi for kunden. Innenfor denne rammen er de meningene som er brakt inn et resultat av utstrakt medlemsinvolvering og -forankring. I tillegg til styret og fagutvalget, som har fulgt saken løpende, er det etablert en egen rådgivende referansegruppe med bred sammensetning fra medlemmene. Saken er også løftet inn på en rekke andre medlemsarenaer, som bl.a. ERFA-lederkonferansen og Forum for storbedrifter. Disse aktivitetene har gitt bred støtte og forankring for de synspunkter vi jobber for i utvalget, blant annet: At det opprettholdes en tydelig rolledeling mellom regnskapsfører og revisor, der regnskapsfører er kundens kvalitetssikrer og revisor allmennhetens kontrollør Økt fokus på regnskapsforetaket i loven Økt fleksibilitet i etterutdanningskravet At dagens grunnlag for autorisasjonsplikt opprettholdes, med teknologinøytral forståelse Ny tittel Utdannings- og praksiskrav tilpasset utviklingen og nye behov Bortfall av krav om at daglig leder må være autorisert Balansert sanksjonsnivå De tre første punktene er det allerede lagt premisser for i utredningen om revisorloven som kom i juni 2017, og saken ligger godt an for det øvrige. Endelig visshet om lovutvalgets innstilling kommer når utredningen om regnskapsførerloven avlegges våren God regnskapsføringsskikk og felles nordisk bransjenorm Fra 2017 inngår betalingsoppdrag som eget oppdragsområde i standarden for god regnskapsføringsskikk. Mens god regnskapsføringsskikk i Norge er forankret i regnskapsførerloven, finnes det ingen tilsvarende offentlig autorisasjonsordning i Norden. Bransjeforeningene i Sverige og Finland har likevel foreningsbaserte ordninger, og utvikler også egne normer. For å gi dette økt tyngde ble det i 2017 utarbeidet en felles nordisk standard på overordnet nivå som bygger på hovedprinsippene i norsk god regnskapsføringsskikk. Det endrer altså ikke det materielle i Norge. Gevinsten er likevel at regnskapsbransjen i Norden samlet får en styrket kraft, og ikke minst i markedskommunikasjonen og innsalget utenfor egne grenser. Veien videre I 2018 vil vi fortsette å ha fokus på gjennomslagskraft og tydeliggjøring av vår næringspolitiske profil. Vi jobber blant annet med en egen landingsside som skal fremme de områdene og sakene vi jobber for i vårt påvirkningsarbeid. Vi er også i gang med å revidere, utfylle og prioritere listen vår med forenklingstiltak. Som ledd i synliggjøring planlegger vi for første gang å delta på Arendalsuka, som går av stabelen i august. Her vil vi løfte frem rettssikkerhet som tema, knyttet til reglene og praktiseringen av tilleggsskatt og tvangsmulkter. Dette er et område som medlemmene har fremhevet som spesielt viktig at vi engasjerer oss i, ikke minst på grunn av det risikobildet som reglene skaper for både regnskapsførerne og deres kunder. Målsetningen er å påvirke til å endre praktisering som rammer den lojale skattyter urimelig. Arbeidet med ny regnskapsførerlov fortsetter i Først frem til avleggelse av utredningen, og så med oppfølging av den videre prosessen med høring som første trinn. Endelig lovvedtak kan ikke påregnes før tidligst Når den tid kommer vil også god regnskapsføringsskikk måtte tilpasses de endringer som kommer med ny lov. I mellomtiden har bransjestandardutvalget satt i gang en revisjon av standarden for å se på mulig forenkling og modernisering innenfor gjeldende rammer. Det forventes at arbeidet kan lede til et høringsutkast i løpet av Arbeidet med å synliggjøre og posisjonere regnskapsbransjen innen den sirkulære økonomien vil fortsette, med målsetning om å bli næringslivets ledende stemme. Kvalitetskontroll Den viktigste grunnstenen for bransjens omdømme er kvalitet. Foreningens kvalitetskontrollordning har som formål å etterse at denne kvaliteten er tilstrekkelig blant medlemmene. Samtidig gir den viktig input til kvalitetshevende tiltak. I kontrollen etterses det om regnskapsvirksomheten drives forsvarlig og at regnskapsføringen utføres i samsvar med regnskapsførerloven og god regnskapsføringsskikk. I 2017 ble det foretatt i alt 338 stedlige kvalitetskontroller, hvor 39 var oppfølgingskontroller. Det er i tillegg utført 47 kontorbaserte kontroller av små medlemsvirksomheter. Resultatene fra årets kontroll viser at andelen ordinære kontroller som godkjennes ligger på 85 %, som er samme nivå som i Dette er noe under ønsket målsetning om 87 %. Derimot peker pilen oppover for oppfølgingskontrollene, med en godkjentprosent på 92. Dette er klar forbedring fra fjoråret da samme andel var 73 %. Områdene med mest forekommende feil er stort sett de samme som tidligere, og knytter seg til gjennomføring og dokumentasjon av kvalitetskontroll (overordnet og medarbeiderkontroll), rapportering til kunden og vurdering av kundens interne rutiner. Dette vil danne grunnlag for målrettede informasjonstiltak o.l. med sikte på økt etterlevelse fremover. I tillegg til tilsynsfunksjonen, tilstreber vi oss på at kvalitetskontrollen også skal ha et veiledende element og at den skal oppleves som positiv for dem som blir kontrollert. Her møtes kontrollen med gjennomgående gode score der totalvurderingen ligger på 5,3 av totalt 6. Veien videre Kvalitetsarbeidet er kontinuerlig, med målsetning om økt bestått andel i første omgang til 90 % gitt tilsvarende kontrollopplegg som til nå. Kvalitetskontrollen i 2018 vil bli gjennomført etter samme opplegg som tidligere. I 2016 gikk vi over på et nytt digitalt kvalitetskontrollverktøy. Dette vil vi fortsette å videreutvikle og forbedre, med sikte på best mulig funksjonalitet og brukergrensesnitt. Vi tror også på effekt av bedre synliggjøring av veiledningstjenesten. I 2017 var det 17 medlemsbedrifter som brukte tilbudet, med gode erfaringer. Innsikts- og analysearbeid Hovedformålet med innsikts- og analysearbeidet er å følge utviklingen i regnskapsbransjen og kunne synliggjøre dens verdi og kompetanse. For medlemmene utgjør det i tillegg et grunnlag for benchmarking. De viktigste publiseringene i 2017 er: Bransjerapporten, som viser sentrale utviklingstrekk, prognoser og nøkkeltall for regnskapsbransjen, basert på analyser av innrapporterte regnskapsdata Oppdragsmengdeindeks, som følger utviklingen i antall oppdrag i regnskapsbransjen Lønnsstatistikk for autoriserte regnskapsførere, samt lønnskalkulator Undersøkelse om regnskapssystemer I tillegg har vi gjennomført en rekrutteringsundersøkelse blant de 30 største medlemsbedriftene, og en forenklingsundersøkelse i tilknytning til Forenklingskonferansen. Annet innsiktsarbeid vurderes fortløpende etter behov og aktualitet, for eksempel for å understøtte politiske saker. Høytidelig signering av felles nordiske prinsipper. F.v. sittende: styrelederne Antti Rantalainen (FIN), Katarina Hedström Klarin (SWE) og Tony S. Olsen (NO). Bak f.v.: de administrerende; Antti Soro (FIN), Roland Sigbladh (SWE) og Christine Lundberg Larsen (NO). 12 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

48 Kompetanseprodukter og tjenester Regnskap Norge har valgt ambisjonen «Vi gjør deg dyktigere!» som ledestjerne for vårt tilbud av kurs- og kompetansetjenester til medlemmer og kunder. Ambisjonen innebærer at vi jobber for å være det prefererte lærings- og utviklingsmiljøet innen regnskap og økonomi i Norge, at vi skal tilby de beste og mest relevante og aktuelle læringsproduktene, at vi alltid skal levere oppdatert og faglig innhold, og at leveransen skal være gjennom teknologisk innovative og pedagogiske læringskonsepter. Vi gjør deg dyktigere! I 2017 har avdelingen for kompetanseprodukter og tjenester arbeidet med å utarbeide planer og strategier for kompetanseområdet. Vi har identifisert områder vi ønsker å fokusere på i tiden fremover, som blant annet inkluderer utvikling av et eget program for medarbeidere i bransjen. Vi har satt opp et eget studio i våre lokaler som vi blant annet bruker til webinarer, korte informasjonsvideoer og fagnyheter. Kursområdet Vi jobber kontinuerlig med å lage tidsaktuelle kurs, både som nettkurs og på våre fysiske fagdager. Fagdagene samler mange mennesker, og antall som gjennomfører nettkurs er fortsatt økende. Vi ser at flere kombinerer nettkurs og fysiske kurs. Kurs i utlandet holder seg jevnt og bra det er et kjærkomment avbrekk for mange med læring i lysere og varmere klima. Våre kurs evalueres fortsatt høyt av kursdeltakerne og vi arbeider kontinuerlig med å se på nye og effektive måter å levere kompetanse på. På en skala fra 1-6 scorer våre fysiske kurs 4,9. Nettkursene scorer enda høyere og har et snitt på 5,0 for Regnskap Norge hadde i 2017 en liten oppgang på fagdager på 1,5 %. Nettkursøkningen var på nær 7,5 %, mens vi så en nedgang på enkeltstående kurs. Totalt dekker kursområdet 65 % av markedets oppdateringsbehov, og vårt mål er å bevege oss mot 70 % av markedet innen området regnskap, skatt og avgift. 14 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 Forretningsutvikling og programtilbud til medlemmene Gjennom årene har Regnskap Norge fulgt nøye med medlemsbedriftenes økte behov for å styrke sin evne og gjennomføringskraft til å møte endringer i rammebetingelser, arbeidsmetoder og kommersielle vilkår. I 2016 ble et forretningsutviklingsprogram utformet og tre pilot-bedrifter valgt ut til å teste programmet. I de første månedene i 2017 fikk pilotene trening innen strategisk retning og identitet, lederskap, medarbeiderskap, relasjon, marked og salg. Tilbakemeldingen fra pilotene var entydige. Programmet traff de temaene som ledelsen og medarbeiderne følte var viktige å adressere for regnskapsvirksomhetens fremtid. Basert på erfaringene fra pilotarbeidet, ble det endelige programmet formet og tilbudt markedet. Regnskap Norge AS har i 2017 levert et betydelig antall treningsdager rundt om i Norge, og leveransene fortsetter videre i Med forretningsutviklingsprogrammet bidrar Regnskap Norge til å styrke medlemsbedriftenes evne til å møte fremtiden. Regnskap Norge gjennomfører blant annet frokostmøter og interne møter for å øke kjennskapen, og ved årsskiftet var det flere enn 10 bedrifter i gang med Forretningsutviklingsprogrammet. Vi vil videreutvikle programmet i 2018 og starte opp flere interne prosesser ute hos våre medlemmer, og målet for 2018 er å doble antallet bedrifter som gjennomgår programmet. Det vil i tillegg ansettes en produktansvarlig som skal følge opp området. KS Komplett Vårt kvalitetssikringsverktøy er fortsatt populært blant medlemmene. Vi har i 2017 arbeidet med en løsning som skal løfte løsningen over i en mer elektronisk versjon. Det er over 1900 som abonnerer på verktøyet og målet er at flest mulig av våre 2600 medlemsbedrifter blir brukere. Veien videre I samarbeid med bransjen vil vi arbeide for å utvikle gode produkter som oppleves relevante, og som bidrar til utvikling og sunn økonomi. I 2018 vil vi lansere flere spennende verktøy og kompetanseprodukter. Vi vil styrke kompetansen vår innen produktutvikling og, på lik linje med bransjen for øvrig, jobbe med økt fokus på medlems- og kundekommunikasjon, og markedsorientering. Vi vil bruke studioet enda mer i tiden som kommer for å styrke det pedagogiske innholdet i vår informasjon til medlemmene. Nytt satsningsområde: Lønn og HR De fleste regnskapsførere gjør lønn og HR-oppgaver i større eller mindre utstrekning i dag. Samtidig er kompetansenivået og behovet for kompetanse varierende etter størrelsen på regnskapsbyrået og ikke minst kundene byråene håndterer. Det som er felles er at alle ser at det er behov for å utvide sitt eget tjenestespekter i tråd med at mange av oppgavene som gjøres manuelt i dag på sikt vil automatiseres. Målet med satsning på lønn og HR er at vi skal kunne gi medlemmene våre en bredere støtte gjennom utvidet kompetansetilbud og økt synlighet. Vi skal gi dem verktøyene for å kunne tilby flere tjenester til sine kunder gjennom økt innsikt og kompetanse. Selv om Regnskap Norge har kjørt kurs innen fagområdet lønn, skatt og arbeidsrett en god stund er likevel lønn og HR et nytt satsningsområde hos oss. Vi startet opp denne høsten og mye av tiden har vært brukt til å skaffe innsikt gjennom deltakelse på medlemsmøter og fagdager. Gjennom 2018 vil vi fortsette å jobbe med et helhetlig kompetanseprogram, enkeltstående kurs og vi vil også etablere en fagsupport innenfor området. Vi gjør deg dyktigere! REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

49 Teknologi og Innovasjon Avdelingen for teknologi og innovasjon skal bidra til å fremme teknologiske muligheter i regnskapsbransjen, jobbe med innovasjon for å utvikle bransjen og bidra til nye og moderne løsninger i foreningen. Vi skal blant annet jobbe for standardisering, effektivitet i en digital hverdag og kunnskapstilførsel om effektene av digitaliseringen. Regnskap Norge IT-forum Regnskap Norge ønsker å påvirke utviklingen av IT-løsninger som brukes i bransjen til det beste for våre medlemmer. For å oppnå dette, etablerte Regnskap Norge i 2010 Regnskap Norge IT-forum. Dette er et forum hvor alle vesentlige leverandører av ERP-systemer til bransjen deltar. Forumet har to møter i året. Temaer som har vært diskutert i 2017 er; kravspesifikasjon ved utkontraktering av IKT i regnskapsbransjen, krav om innebygget personvern i systemene, utviklingen av lærende maskiner i regnskapsproduksjonen, status for SAF-T-formatet for utveksling av regnskapsdata, Nordic SmartGovernment og myndighetenes tanker om løpende elektronisk innrapportering, KS Komplett, gjennomgang av medlemsundersøkelsen rundt bruk av IT-systemer og verktøy for analyser av regnskapet. Flere temaer går over tid for å følge opp status og påvirke til reelle endringer. Innlegg og samtaler om effektene av digitaliseringen Regnskap Norge har gjennom hele 2017 holdt innlegg i ulike forum om effektene av digitaliseringen. En dimensjon er helt klart det teknologiske og de muligheter teknologien gir, men kanskje viktigere er identitet, lederskap, medarbeiderskap, relasjon, marked og salg. Teknologien blir formet som et resultat av de valgene medlemsbedriftene tar for sin organisasjon. Mulighetene med bruk av blokkjede-teknologi, herunder kryptovaluta, i regnskapsføringen har også vært tema. Regnskap Norge har synliggjort positive effekter ved bruk av blokkjede-teknologi i fakturastrømmer. Konseptet er også presentert for systemleverandører for å motivere til nytekning til nytte for medlemmene. En målgruppe for våre innlegg om effektene av digitaliseringen er studenter innen regnskap og økonomi. Formålet er å forberede studentene på den fremtidige hverdagen i bransjen, og ikke minst motivere dem til å omfavne teknologiens muligheter for å skape gode verdier for kundene. Personvern Regnskapsførere behandler mange personopplysninger på vegne av sine oppdragsgivere. Som databehandler har regnskapsfører krav på seg til å behandle personopplysninger på en lovlig, rettferdig og åpen måte. Regnskap Norge har i 2017 jobbet med forordningens krav i tilknytning til vår bransje. Som en følge av dette ble de viktigste problemstillingene adressert i en artikkel som heter «Personvern for dummies». Artikkelen er lest av personer og har hjulpet mange av disse i å strukturere prosessen med å tilpasse rutiner til nytt regelverk. Arbeidet med personvernspørsmål i 2017 har dannet grunnlaget for utarbeidelse av rammer for en bransjenorm i I tillegg har vi i 2017 utarbeidet dokumenter i KS Komplett for å understøtte kartleggingsfasen, risikovurderingen og avtaleverket rundt behandlingen av personopplysninger. Fagsupport har løpende besvart spørsmålene rundt personvern fra medlemmene. Kravspesifikasjon ved utkontraktering av IT Finanstilsynet gjennomførte i 2015 et temabasert tilsyn i regnskapsbransjen rundt IKT-risiko i regnskapsvirksomheter. En del av dette tilsynet omhandlet regnskapsførers rettigheter, utøvelse av kontroll og innsikt når IT-systemer eller IT-drift blir utkontraktert til andre. Konklusjonen fra dette tilsynet var: «Tematilsynet gir også grunn til å tro at foreliggende avtaler mellom regnskapsførerselskapene og leverandører av IKT-systemer, som selskapene benytter i sin virksomhet, ikke i tilstrekkelig grad gir regnskapsførerselskapene de rettigheter som er nødvendige for at de skal kunne oppfylle sine plikter etter lovgivningen, herunder ansvaret for risikostyring og internkontroll.» Som et svar på denne konklusjonen er det utarbeidet to kravspesifikasjoner en for utkontraktering av system og en for utkontraktering av drift. Kravspesifikasjonene skal benyttes der hvor regnskapsvirksomheten benytter ekstern systemleverandør og/eller ekstern driftsleverandør i forbindelse med leveranse av regnskapsoppdrag. For brukere av skysystemer skal normalt begge kravspesifikasjoner brukes overfor samme leverandør, da system og drift er en samlet tjeneste. Systemleverandør skal henvise til kravspesifikasjonene i sine kommersielle kontrakter. SAF-T Regnskap Norge har vært initiativtaker for å få etablert et standardisert dataformat for regnskapsdata i Norge. SAF-T-formatet ble etablert i et offentlig og privat samarbeid med Skattedirektoratet. I 2017 har Regnskap Norge blitt et fast medlem av forvaltningsorganet for SAF-T, et organ underlagt Skattedirektoratet. Forvaltningsorganet har til hensikt å utvikle standarden til det beste for næringslivet og det offentlige. Regnskap Norge har også publisert en artikkel om smart anvendelse av SAF-T-formatet for å stimulere medlemmene til å ta i bruk formatet for å skape verdier utover kontrollmyndighetenes behov for strukturerte data i forbindelse med varslet bokettersyn. Medlemsundersøkelse om bruk og opplevelse av IT-systemer I likhet med i 2016, har Regnskap Norge dette året utført en medlemsundersøkelse rundt medlemmenes bruk og opplevelse av IT-systemer. Formålet med undersøkelsen er å ha pulsen på markedet for ERP- og lønnssystemer. Undersøkelsene er lest av rundt personer og har gitt god innsikt i markedsforholdene, utviklingen fra serverbaserte til skybaserte systemer og medlemmenes opplevelser av systemene i bruk. Undersøkelsen er publisert på regnskapnorge.no. Lærende maskiner i Regnskap Norge Et område Regnskap Norge har begynt å se nærmere på er hvordan kunstig intelligens, og mer spesifikt lærende maskiner, kan forbedre støtten til medlemmer i spørsmålene medlemmene har om blant annet foreningen, autorisasjonskrav, medlemsfordeler og fagspørsmål. Målet er å forenkle prosesser, kunne behandle flere saker, og frigjøre mer tid til å håndtere komplekse henvendelser. Teknologien er fremdeles ung, men vi vil løpende vurdere hensiktsmessigheten i å implementere dette. Vi vil dele erfaringene fra slike løsninger fortløpende med medlemmene våre. Forskning og utvikling Ved årsskiftet 2016 / 2017 avrundet vi Focus-prosjektet, et forskningsbasert samarbeid med NHH. Programmet har holdt på i fem år, og har resultert i en mengde forskningsprosjekter og masteroppgaver. Resultatene fra arbeidet har blitt publisert løpende på regnskapnorge.no. Forskerne sier de har datagrunnlag for å arbeide med forskning i noen år til! Bransjeomstillingen i et typisk SMB-miljø har åpenbart fasinert forskerteamene. I 2017 har vi jobbet videre med tanker om videreføring av forskingsarbeidet, sett forskning mer i relasjon til innovasjonsarbeid og konkrete leveranser til medlemmene. Veien videre Den teknologiske utviklingen vil gå stadig fortere, og det er viktig at Regnskap Norge kontinuerlig jobber med effekten teknologi har på yrkesutøvelsen. Å etablere en innovasjonskultur vil være en viktig sak for Regnskap Norge fremover for å sikre at vi er relevante for våre medlemmer. Regnskap Norge har vært initiativtaker for å få etablert et standardisert dataformat for regnskapsdata i Norge 16 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

50 Årsberetning konsern 2017 Formål og organisasjon Regnskap Norge er lokalisert i Oslo og har som formål å fremme medlemmenes og regnskapsbransjens faglige, økonomiske og sosiale interesser. Dette gjøres ved å blant annet å være regnskapsbransjens viktigste talerør, arbeide for å opprettholde og videreutvikle en autorisasjonsordning som samsvarer med regnskapsbransjens interesser og næringslivets behov, sikre høy kompetanse, kvalitet og etisk standard hos medlemmene, synliggjøre forretningsmuligheter og gi råd til medlemmene. Foreningen har arbeidet for medlemmene som sin hovedoppgave og retter virksomheten mot fagarbeid, kvalitetskontroll, myndighetskontakt og øvrig relasjonsarbeid. Administrasjonen er teamorganisert med en administrativ støttefunksjon og omfatter 34 årsverk. Regnskapsfunksjoner, lønn og kapitalforvaltning er outsourcet. Regnskap Norge eier 100 % av aksjene i Regnskap Norge AS. Datterselskapet Regnskap Norge AS formål er på kommersiell basis å tilby tjenester og produkter til regnskapsbransjen, og til økonomimedarbeidere, basert på foreningens kompetanse og nettverk. Selskapet skal bistå foreningen med å oppfylle sitt formål hva angår tjenesteproduksjonen og har sammen med Regnskap Norge påtatt seg et solidarisk arbeidsgiveransvar overfor alle ansatte. I desember 2014 ble det heleide datterselskapet Accounting Norway AS etablert. Det er for tiden ingen aktivitet i selskapet. Hovedmålet er tredelt; ved at foreningen skal være verdifull for sine medlemmer, verdifull for bedriftene, og at den kal være en kraft i samfunnet. Foreningens strategiske satsningsområder er; markedsorientering, rammebetingelser, synliggjøre teknologiske muligheter, kompetansesatsing, og framtidsorientering. Grunnlaget for strategien er verdigrunnlaget som naturlig nok er viktigheten av regnskapet som styringsgrunnlag. Regnskapskapskompetanse er viktigere for bedrifters verdiskapning nå enn noen gang. De trenger en rådgiver som er på bedriftens side. Redegjørelse om fortsatt drift Forutsetning om fortsatt drift er til stede, og regnskapet er derfor avsluttet under denne forutsetning. Redegjørelse for årsregnskapet og konsernregnskapet Foreningen har i 2017 innført nye organisasjonsmodell, med et styrket medlemsfokus og ny ledergruppe. Medlemsfokus har vært førende for ny modell, med blant annet et styrket medlemssenter som håndterer alle henvendelser, og en utvidet fagsupport som er åpen hele dagen. Foreningens totale økonomi er god, og det er bygget soliditet over mange år som gjør konsernet godt rustet til å møte utfordringer i årene som kommer. Den største risikoen i regnskapsbransjen, som også påvirker oss som forening, handler om hvorvidt våre medlemmer makter å vise nødvendig handlekraft i den bransjeomstillingen regnskapsbedriftene nå gjennomgår. Kursvirksomhet er utsatt for økt konkurranse, men med lojale kunder/ medlemmer og fokus på å vedlikeholde og forbedre så vel kurstilbudet som kursadministrasjonssystemet, håper man den økonomiske risikoen er begrenset. Konsernet oppnådde en samlet omsetning i 2017 på kr , som utgjør en nedgang på 1,2 % fra Årsoverskuddet endte på kr Den samlede egenkapitalen utgjorde kr tilsvarende 77 % av totalkapitalen ved utgangen av året. Regnskap Norge sine kontingent- og finansinntekter, kontrollavgifter samt royalty fra Regnskap Norge AS finansierer kvalitetskontrollen, medlems-, fag- og myndighetsarbeidet. Regnskapet for morselskapet Regnskap Norge for 2017 ble avsluttet med et overskudd på kr etter at royalty for 2017 fra datterselskapet er inntektsført med kr og utbytte med kr Årsresultatet foreslås i sin helhet overført til annen egenkapital. Egenkapitalen i Regnskap Norge er kr ved utgangen av året. Styret er tilfreds med kontantstrømmene og den likvide situasjonen forøvrig ved utgangen av året, og mener dette gir god økonomisk handlefrihet til å ivareta det videre arbeidet for medlemmenes beste i årene fremover. Det er inngått avtale med ekstern rådgiver vedrørende forvaltning av overskuddslikviditeten. I 2015 ble foreningens finansielle strategi revidert, og risikofordelingen endret i tråd med leverandørens anbefaling. Avkastningen av den forvaltede porteføljen ble i 2017 på 7,0 %. Styret mener kostnadskontroll, god økonomisk styring og solid egenkapital resulterer i at det ikke er vesentlig risiko forbundet med balansepostene. Styret har tro på at strategisk arbeid vil vise seg å bringe resultater i årene som kommer, men er forberedt på å bruke av opparbeidet egenkapital for å støtte den omstillingsprosess som foreningens medlemmer og bransjen forøvrig står overfor. Miljø Administrasjonen holder til i moderne og trivelige lokaler i Oslo sentrum, og det fysiske arbeidsmiljøet er godt. En rekke miljøfremmende tiltak gjennomføres årlig for å beholde og videreutvikle arbeidsmiljøet. Det er tegnet helseforsikring og det gis støtte til økt fysisk aktivitet blant de ansatte. Det er ikke registrert ulykker eller skader i forbindelse med driften. Vi har hatt en økning i sykefraværet fra 2,4 % i 2016 til 3,4 % i 2017, som utgjorde timer. Sykefraværet er ikke arbeidsrelatert, og dreier seg om få personer. Virksomheten påvirker ikke det ytre miljø utover det som er normalt for virksomhetens art. Likestilling Likestilling mellom kjønnene vektlegges i alle deler av organisasjonen. Av styrets 8 medlemmer er 3 kvinner. Selskapets administrerende direktør er kvinne, og ledergruppen består av 4 menn og 4 kvinner. Det er 17 kvinner og 17 menn i administrasjonen. Framtidsutsikter Ved inngangen til 2018 er det den teknologiske utviklingen, digitalisering, robotisering og delingsøkonomien som dominerer nyhetsbildet. Dette kan virke skremmende på mange fordi det utfordrer våre etablerte forventninger til morgendagen. Regnskapsbransjen har i mange år vært fokusert på effektiv regnskapsproduksjon med høy kvalitet og pålitelighet overfor lovpålagte oppgaver og frister. Dette forretningskonseptet utfordres av nye produksjonssystemer, endrede konkurransebetingelser, og endringer i markedets behov og forventninger til økonomisk tjenesteyting. Effektivisering vil over tid frigjøre tid samtidig som behovet for økonomisk styringsinformasjon øker. I sum legger det press på regnskapsbransjens forretningsmodeller, der transaksjoner på sikt mister den dominante betydningen mens utviklingen av kunderelasjoner øker i betydning. Det forventes økt behov for en mer bedriftsspesifikk økonomisk Regnskapskapskompetanse er viktigere for bedrifters verdiskapning nå enn noen gang. De trenger en rådgiver som er på bedriftens side. hjelpefunksjon, som regnskapsbransjen vil være den nærmeste til å fylle. Regnskapsbransjen kan vise til en kontinuerlig vekst i antall kunder. Styret tror at denne utviklingen vil fortsette, og at regnskapsføreren vil befeste sin stilling som bedriftens viktigste hjelper på økonomiområdet i årene som kommer. Strategi I 2015 ble det utviklet en omfattende strategiplan, som utgjør en oversikt over foreningens; misjon, visjon, mål, strategi og verdigrunnlag. Misjonen slår fast at foreningen skal kjempe for at regnskapsføreren blir sett på som hjelperen i bedrifters økonomiske hverdag, mens visjonen er at vi alle skal være overskuddsmennesker. «Verdifulle for våre medlemmer, verdifulle for bedriftene og vi skal være en kraft i samfunnet» 18 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

51 Kompetansen til den autoriserte regnskapsføreren blir derfor viktigere enn noensinne. Behovet for økonomiske styringsråd, basert på et ferskt, korrekt og fullstendig regnskap vi øke det betyr store muligheter for de som vil omfavne dem! Styret ser at medlemsreisen, kompetansestrategi og kommunikasjonsstrategi i 2017 har gitt økt synlighet og markedsmessige effekter for både foreningen og medlemmene. Arbeidsinnsatsen, samarbeidet, og gjennomføringsevnen i administrasjonen har vært meget god. Høy medlemstilfredshet er det viktigste resultatet styret tilstreber å oppnå, men stabil omsetning og et positivt resultat er også bra. Styret vil i tiden som kommer følge utviklingen i bransjen og hos medlemmene nøye, og samtidig fortsette det gode samarbeidet med myndighetene og viktige organisasjoner. Oslo, For styret i Regnskap Norge Tony S. Olsen Styrets leder Cedric Gormond Styrets nestleder Eivind A. Norebø Styremedlem Bjørn Økland Styremedlem Martha Borøy Styremedlem Thea Korslund Styremedlem May-Lisbeth Norum Styremedlem Christine Lundberg Larsen Adm. direktør Foto: Sharon Christina Rorvik-unsplash 20 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

52 Resultatregnskap for 2017 Regnskap Norge Balanse per 31.desember 2017 Regnskap Norge MORSELSKAP KONSERN MORSELSKAP KONSERN NOTE Salgsinntekt 1, Sum driftsinntekter NOTE EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 0 0 Varekostnad Lønnskostnad 2, Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Utsatt skattefordel IKT- systemer Sum immaterielle eiendeler VARIGE DRIFTSMIDLER 0 0 Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende Sum varige driftsmidler Inntekt på investering i datter-/tilknyttet selskap Renteinntekt fra foretak i samme konsern Annen renteinntekt Annen finansinntekt Verdiøkning av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi Sum finansinntekter FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Investering i datterselskap Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner Andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Verdireduksjon av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi Annen rentekostnad Annen finanskostnad Sum finanskostnader Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER 0 0 Varer Sum varer Netto finans FORDRINGER Kundefordringer Ordinært resultat før skattekostnad Andre fordringer Konsernfordringer Skattekostn. på ordinært res Sum fordringer Årsresultat Bankinnskudd og pengemarked 7, Sum bankinnskudd og pengemarked OVERFØRINGER Overf. til/fra annen egenkapital Sum overf. og disponeringer Sum omløpsmidler Sum eiendeler REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

53 Balanse per 31.desember 2017 Regnskap Norge Kontantstrømanalyse Regnskap Norge konsern MORSELSKAP KONSERN MORSELSKAP KONSERN NOTE EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser LIKVIDER TILFØRT/BRUKT PÅ VIRKSOMHETEN Tilført fra årets virksomhet Periodens betalte skatter Ordinære avskrivninger Forskjell kostnad og utbetaling pensjoner Endring kundefordringer Endring varelager Endring leverandørgjeld Endring andre tidsavgrensningsposter Netto likviditetsendring fra virksomheten Sum avsetning for forpliktelser Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld LIKVIDER TILFØRT/BRUKT PÅ INVESTERINGER Investeringer i varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler Investeringer i finansielle driftsmidler Salg av finansielle driftsmidler Utbytte fra datterselskp Netto likviditetsendring fra investeringer LIKVIDER TILFØRT/BRUKT PÅ FINANSIERING Netto endring likvider i året LIKVIDITETSBEHOLDNING Beholdning Nettoendring likvider gjennom året Likviditetsbeholdning Pr Oslo, 14.mars.2018 Styret i Regnskap Norge Bundne likvider pr SPESIFIKASJON AV TILFØRT FRA ÅRETS VIRKSOMHET Tony S. Olsen Styrets leder Cedric Gormond Styremedlem Eivind A. Norebø Nestleder Bjørn Økland Styremedlem Årsresultat (- underskudd) Skattekostnad, ikke betalbar Skattekostnad, betalbar 0 0 Martha Borøy Styremedlem Thea Korslund Styremedlem May-Lisbeth Norum Styremedlem Christine Lundberg Larsen Adm. direktør Reklassifisert utbytte fra datterselskap Tilført fra årets virksomhet REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

54 Noter konsern 2017 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser for øvrige foretak og god regnskapsskikk. Selskapet er en ikke skattepliktig organisasjon Konsolideringsprinsipper/prinsipper for utarbeidelse av konsernregnskapet Konsernregnskapet omfatter morselskapet Regnskap Norge og datterselskapene Accounting Norway AS og Regnskap Norge AS Konsernregnskapet viser samlet økonomisk resultat og samlet finansiell stilling når morselskapet Regnskap Norge og dets datterselskaper presenteres som en økonomisk enhet. Datterselskapene er konsolidert 100% linje for linje i konsernregnskapet. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, der datterselskapet følger de samme regnskapsprinsipper som for morselskapet. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. I morselskapet er investeringer i datterselskapet behandlet etter kostmetoden. Salgsinntekter Salgsinntekten i selskapet er kontingenter og kontrollavgifter fra medlemmene som faktureres i begynnelsen av året og inntektsføres med 1/12-del pr måned. I tillegg mottar selskapet Royalty fra datterselskapet Regnskap Norge AS I datterselskapet Regnskap Norge AS inntektsføres kursinntektene fortløpende på faktureringstidspunktet i takt med gjennomføringen av kursene. Serviceavgift og andre abonnementsinntekter faktureres i begynnelsen av året og inntektsføres med 1/12-del pr måned. Salg av produkter inntektsføres på leveransetidspunkt. Provisjon og andre inntekter inntektsføres etter hvert som de opptjenes. Kontingenter, service- og kontrollavgifter fra medlemmene inntektsføres lineært over medlemsperioden. Inntektsføring av varer og tjenester skjer på leveringstidspunkt. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som knytter seg til varekretsløpet. For andre poster enn kundefordringer omfattes poster som forfaller til betaling innen ett år etter transaksjonsdagen. Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Langsiktig gjeld er gjeld som forfaller senere enn ett år etter transaksjonsdagen. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld med unntak av andre avsetninger balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost etter FIFO- prinsippet og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til variabel tilvirkningskost. Det foretas nedskriving for påregnelig ukurans. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlenes levetid dersom de har antatt levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Pensjoner Foreningen har kollektive pensjonsordninger som oppfyller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Ordningen omfatter en gruppe som er knyttet til ytelsesbasert pensjon og en gruppe som er knyttet til innskuddsbasert pensjonsordning. Selskapet har også en egen førtidspensjonsavtale for tidligere administrerende direktør. Det beregnes og betales arbeidsgiveravgift på betaling av premier til pensjonsordningene. Forøvrig er følgende regnskapsprinsipper anvendt: FIFO-metoden for tilordning av anskaffelseskost for ombyttbare finansielle eiendeler, laveste verdis prinsipp for markedsbaserte finansielle omløpsmidler, leieavtaler er ikke balanseført, pengeposter i utenlandsk valuta er verdsatt til kursen ved regnskapsårets slutt og kostmetoden er benyttet for investeringer i datterselskap/tilknyttet selskap. Utbytte er inntektsført samme år som det er avsatt i datterselskap/tilknyttet selskap, dersom det er sannsynlig at beløpet vil mottas. Ved utbytte som overstiger andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, og er fratrukket investeringens verdi i balansen. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 23% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og skattevirkningen er beregnet på nettogrunnlaget. Note 1 - Inntekter pr segment Alle inntekter er opptjent i Norge. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato. Forskning og Utvikling Kostnader til forskning og utvikling er utgiftsført fortløpende i takt med prosjektets ferdigstillelse. Kostnadene inngår som en del av andre driftskostnader. MORSELSKAP Vareforbruk Vareforbruk inkluderer alle innsatsfaktorer knyttet til produktsalg og tjenester herunder kurskostnader. KONSERN Inntekter pr. produktområde: Kontingenter Kontrollavgift Serviceavgift Produkter Regnskap & Økonomi Kursvirksomhet Årsmøte og Overskudd Provisjoner og andre inntekter Totalt REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

55 Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser tillitsvalgte Note 3 - Obligatorisk tjenestepensjon MORSELSKAP KONSERN Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har etablert pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i loven. Regnskap Norge har avtale om pensjonsforsikring med Storebrand som omfatter 34 personer. Premien fordeles mellom Regnskap Norge og Regnskap Norge AS i h.h.t. de ansattes ansettelsesavtale og tidsforbruk. Pensjonsordningen ble fra 2004 endret i henhold til ny lovgivning og omfatter 1 person knyttet til ytelsesbasert pensjon og 33 personer knyttet til innskuddsbasert. Det er inngått egen førtidspensjonsavtale for tidligere administrerende direktør. Avtalen ble iverksatt fra hvor det utbetales en månedlig driftspensjon frem til fylte 67 år. Denne forpliktelse er balanseført med kr i 2016 og kr i Pensjonskostnader Andre personalkostnader Innleide vikarer ikke oppgavepliktig Honorar tillitsvalgte Honorar til styret Sum personalkostnader Antall sysselsatte årsverk i regnskapsåret MORSELSKAP KONSERN Førtidspensjon tidligere daglig leder: Nåverdi av årets opptjening Rentekostnad Kostnad av netto forpliktelse Periodisert arbeidsgiveravgift Resultatført aktuerielt tap (gevinst) Netto pensjonskostnad MORSELSKAP KONSERN IGodtgjørelser til: Lønn administrerende direktør* Pensjon administrerende direktør Andre fordeler administrerende direktør Styret Revisor Revisor - konsulentbistand Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 2,40 % 2,60% 2,40 % 2,60% Forventet avkastning på pensjonsmidler 0 % 0% 0 % 0% Forventet lønnsvekst 2,50 % 2,25% 2,50 % 2,25% Forventet G-regulering 2,25 % 2,25% 2,25 % 2,25% Forventet regulering av pensjoner under utbet. 2,25 % 2,25% 2,25 % 2,25% Pensjonsforpliktelsen Påløpne penjonsforpliktelsr (DBO) eks. AGA Arbeidsgiveravgift Gjennomsnittlig antall ansatte i konsernet har i 2017 vært 34. Andel lønn i Regnskap Norge utgjør 6 årsverk. Tilsvarende tall for 2016 var 30 ansatte og 6 årsverk. *Lønn administrerende direktør gjelder lønn til Christine Lundberg Larsen og feriepenger til Sandra Riise. Revisjonshonoraret er inklusiv mva. Konsulentbistand gjelder et kompetanseprosjekt i regi av Deloitte Consulting. Kostnader til rekruttering er inkludert under andre personalkostnader med kr 0 i 2017 og kr i 2016 for morselskapet, og for konsern kr ,- i 2017 og kr i Påløpne penjonsforpliktelser inkl. AGA Ikke resultatført virkning av estimatavvik Netto balanseført pensjonsforplikt. inkl AGA Ytelsespensjonsordning ansatte: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen Avkastn. av pensjonmidl. minus admin.kost Periodisert arbeidsgiveravgift Planendring Resultatført aktuarialt tap Netto pensjonskostnad REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

56 Fortsettelse note 3 - Obligatorisk tjenestepensjon Note 4 - Skatt og midlertidige forskjeller - Utsatt skatt/skattefordel MORSELSKAP KONSERN MORSELSKAP KONSERN Økonomiske forutsetninger : Diskonteringsrente 2,40 % 2,7% 2,40 % 2,7% Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,10 % 3,3% 4,10 % 3,3% Forventet lønnsvekst 2,50 % 2,5% 2,50 % 2,5% Årlig forventet G-regulering 2,25 % 2,25% 2,25 % 2,25% Årlig forventet reg. av pensjon under utbetaling 0,50 % 0% 0,50 % 0% Midlertidige forskjeller Fordringer Driftsmidler Netto midlertidige forskjeller Akkumulert fremførbart underskudd Grunnlag utsatt skatt/utsatt skattefordel %/25% Utsatt skattefordel balanseført Pensjonsforpliktelsen: Påløpne pensjonsforpliktelser (DBO)* Pensjonsmidler til markedsverdi* Påløpne pensjonsforpliktelser (DBO) eks AGA Arbeidsgiveravgift Påløpne pensjonsforpliktelser inkl AGA Ikke resultatført virkning av estimatavvik Grunnlag for betalbar skatt Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Grunnlag for årets skattekostnad Endring i midlertidige forskjeller Grunnlag for betalbar skatt Netto balanseført pensjonsmidler inkl AGA Skattekostnaden i regnskapet *Hovedsakelig grunnet fratredelse for tidligere administrerende direktør Betalbar skatt Endring utsatt skatt/utsatt skattefordel Sum skattekostnad Avstemming skattekostnad: Resultat før skatt %/24% skatt av resultat Permanente forskjeller-skatteeffekt Endring midlertidige forskjeller-skatteeffekt Sum betalbar skatt Morselskapet Regnskap Norge er en ikke skattepliktig forening. Beregningen over gjelder datterselskapene Accounting Norway AS og Regnskap Norge AS. 30 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

57 Note 5 - Spesifikasjon av varige driftsmidler MORSELSKAP KONSERN IKT Bil IKT/Inventar IKT/Inventar/Bil Note 7 - Pengemarked, obligasjoner og andre langsiktige plasseringer Investeringer i finansielle instrumenter er basert på en gjennomarbeidet finansstrategi og er godt diversifisert med et langsiktig fokus. Alle plasseringer er i balansen ført opp med anskaffelseskost. Plasseringer som er redusert i verdi er nedskrevet til markedsverdi pr MORSELSKAP KONSERN Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akkumulert avskrivning Avskriving avgang Årets avskrivning Akkumulerte avskrivinger Bokført verdi Pengemarked Obligasjoner Hedgefond Eiendom Aksjer i utlandet Aksjer i Norge Sum Markedsverdi Oppnådd avkastning (realisert og urealisert) for året 2016 er 7,1 % både for morselskap og for konsern, mens pengemarkedsrenten i Norge for samme periode var 0,5%. Økonomisk levetid 5 år 5 år 3-5 år 3-5 år Note 6 Datterselskap og aksjonærinformasjon Investeringen i datterselskapet regnskapsføres etter kostmetoden. Note 8 - Mellomværende med selskap i samme konsern m.v. Regnskap Norge eier datterselskapet Regnskap Norge AS som forestår den kommersielle del av driften. Alle medarbeidere er ansatte både i Regnskap Norge og Regnskap Norge AS og selskapene har solidarisk arbeidsgiveransvar. Lønnskostnadene fordeles etter timeregistrering. De andre kostnadene fordeles på faktureringstidspunktet. Det har vært et mindre kortsiktig lån til datterselskap i 2017, samt ordinære driftstransaksjoner. MORSELSKAP Datter Forretningskontor Eierandel Egenkapital siste år Resultat siste år Balanseført verdi Regnskap Norge AS Oslo 100% Kortsiktige fordringer Accounting Norway AS Oslo 100% Andre fordringer Regnskap Norge AS har en aksjekapital på kr , fordelt på 100 aksjer pålydende kr Accounting Norway AS har en aksjekapital på kr , fordelt på 30 aksjer pålydende kr Inntekter Royalty Kostnader Kjøp av Pintell veiledere Finans Renteinntekter lån Utbytte REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

58 Note 9 - Fordringer og gjeld MORSELSKAP KONSERN ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER: Note 13 - Forpliktelser i forbindeles med leieavtale Regnskap Norge står som leietaker av lokalene i Øvre Vollgate 13. Leieavtalen ble fornyet i 2009 og løper til med rett til fornyelse i år. Den årlige leie inklusive andel felleskostnader i konsernet utgjør for 2017 kr ,- (Morselskapet kr ,-). Beløpet er ekskl. merverdiavgift. Kundefordringer til pålydende Avsetning til tap på krav Sum kundefordringer Lønnsforskudd Opptjente inntekter Andre forskuddsbetalte kostnader MVA tilgode Sum andre fordringer ANNEN KORTSIKTIG GJELD: Påløpne feriepenger Påløpne kostnader/annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Note 10 - Varelager MORSELSKAP KONSERN Varebeholdning Varebeholdningen er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Note 11 - Bundne midler MORSELSKAP KONSERN Bundne midler på skattetrekkskonto Note 12 - Egenkapital MORSELSKAP KONSERN Egenkapital pr Årets resultat Egenkapital pr Foto: Alexei Scutari-unsplash 34 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

59 36 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

60 38 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING Foto: Cristian Álvarez-unsplash

61 Regnskap Norge AS - Årsberetning 2017 Formål Selskapets formål er på kommersiell basis å tilby tjenester og produkter til regnskapsbransjen og til økonomimedarbeidere basert på Regnskap Norges kompetanse og nettverk. Selskapet skal bistå foreningen med å oppfylle sitt formål hva angår tjenesteproduksjonen, og har sammen med Regnskap Norge påtatt seg et solidarisk arbeidsgiveransvar overfor alle ansatte. Det er etablert samarbeidsavtale med Regnskap Norge, hvor Regnskap Norge AS påtar seg ansvaret for å utføre de oppgavene som ligger til serviceavgiften. Det er i tillegg etablert en samarbeidsavtale vedrørende den øvrige virksomheten, og det er avtalt at selskapet skal betale et vederlag for rett til å benytte Regnskap Norges medlemsregister, logo og navn. Virksomheten Selskapet ble etablert i desember 2002 som et heleid datterselskap av Regnskap Norge og er lokalisert i Oslo. Alle medlemmer i Regnskap Norge er knyttet til servicevirksomheten via et serviceabonnement gjennom sin arbeidsgiver eller et personlig abonnement. Regnskapsbedriftene tilknyttet Regnskap Norge står for mer enn 80 % av hele bransjeomsetningen. Styret prioriterer å utvikle og tilby kompetanseprodukter som bygger opp under etterlevelsen av de kravene som stilles til utøvelsen av regnskapsføreryrket, både med hensyn til kompetanseutvikling/-heving og som bidrag til/ hjelpemidler for effektiv drift. Vårt kurstilbud, rådgivningsportalen Pintell og kvalitetssikringsverktøyet KS Komplett er eksempler på dette. Informasjonsvirksomheten er betydelig og retter seg mot bransjeaktørene, deres kunder og andre som arbeider med økonomiområdet. Fagsupporten er etterspurt. Det er viktig at selskapets produkttilbud er fremtidsrettet og dekker de behovene som vil prege regnskapsbedriftene i tiden som kommer. Selskapet samarbeider med Regnskap Norge på forskningsområdet for å kartlegge og øke kunnskapstilfanget når det gjelder fremtidige kompetanse- og tjenesteutfordringer i bransjen. Redegjørelse om fortsatt drift Forutsetning om fortsatt drift er til stede, og regnskapet er derfor avsluttet under denne forutsetning. Redegjørelse for årsregnskapet Selskapet har i 2017 innført nye organisasjonsmodell, med et styrket medlemsfokus og ny ledergruppe. Medlemsfokus har vært førende for ny modell, med blant annet et styrket medlemssenter som håndtere alle henvendelser og en utvidet fagsupport som er åpen hele dagen. Vi gjorde et løft når det gjelder medlemmenes møteplasser, ved å dedikere en ressursperson til å koordinere medlemsaktivitetene og sikre høy kvalitet og opplevd verdi. Vi har i 2017 fokusert på følgende hovedområder; Nytt forretningsområde lønn og personal herunder oppbygging av nytt fagområde og vurdering av en sertifiseringsordning Kompetansestrategi med fokus på kursutvikling og segmenteringsmodell Kommunikasjonsstrategi herunder filmprosjekt Forretningsutviklingspakke Overføring av KS komplett til pintell plattformen. Utvikling og forvaltning av vår kursdatabase løsning Underskuddet for 2017 er kr som foreslås dekket fra annen egenkapital. Egenkapitalen ved utgangen av året er kr Styret er tilfreds med kontantstrømmene og den likvide situasjonen ved utgangen av året og mener dette gir god økonomisk handlefrihet til å ivareta planlagte aktiviteter. Det er inngått avtale med ekstern rådgiver vedrørende forvaltning av overskuddslikviditeten. I 2015 reviderte vi vår finansielle strategi og endret risikofordelingen i tråd med leverandørens anbefaling og styrets vedtak. Avkastningen av den forvaltede porteføljen ble i 2017 på 6,7 % noe som er meget tilfredsstillende. Styret mener kostnadskontroll, god økonomisk styring og solid egenkapital resulterer i at det ikke er vesentlig risiko forbundet med balansepostene. Miljø Administrasjonen holder til i moderne og trivelige lokaler i Oslo sentrum, og det fysiske arbeidsmiljøet er meget godt. Medlemsfokus har vært førende for ny modell, med blant annet et styrket medlemssenter En rekke miljøfremmende tiltak gjennomføres årlig for å beholde samt videreutvikle det gode arbeidsmiljøet. Det er tegnet helseforsikring og det gis støtte til økt fysisk aktivitet blant de ansatte. Det er ikke registrert ulykker eller skader i forbindelse med driften. Vi har hatt en økning i sykefraværet fra 2,4 % i 2016 til 3,4 % i 2017, som utgjorde timer. Sykefraværet er ikke arbeidsrelatert, og dreier seg om få personer. Virksomheten påvirker ikke det ytre miljø utover det som er normalt for virksomhetens art. Likestilling Likestilling mellom kjønnene vektlegges i alle deler av organisasjonen. Styret har et sterkt fokus på likestilling rent personalpolitisk, og vi mener å ha oppnådd gode resultater på området. Av styrets 8 medlemmer er 3 kvinner. Selskapets administrerende direktør er kvinne, og ledergruppen består av 4 menn og 4 kvinner. Det er 17 kvinner og 17 menn i administrasjonen. Framtidsutsikter Styret er svært tilfreds med at den store majoriteten av regnskapsbedrifter, herunder de store aktørene, er tilsluttet Tony S. Olsen Styrets leder Martha Borøy Styremedlem oss. Vi har nær og god kontakt med våre medlemmer og tilstreber hele tiden å tilby kompetanseprodukter og informasjon med høy kvalitet. I 2018 vil styret fokusere på en revidert strategiprosess samt videreutvikle kurstilbudet, KS Komplett og forretningsutviklingspakken. Styret betrakter rådgivningssatsningen som krevende også i tiden som kommer. Dette skyldes hovedsakelig markedsmessige utfordringer. Styret mener det er helt nødvendig å få til et bransjeløft hva gjelder nye tjenester. Den økonomiske risikoen er liten fordi det ikke planlegges betydelige investeringer på kort sikt. Vår kursvirksomhet er utsatt for økt konkurranse, men lojale kunder og stort fokus på å vedlikeholde og forbedre så vel kurstilbudet som kursadministrasjonssystemet er årsaken til at vi mener den økonomiske risikoen er begrenset. Den øvrige kjernevirksomheten avdekker ingen risiko av betydning. Cedric Gormond Nestleder Thea Korslund Styremedlem Oslo, 14.mars.2018 Styret i Regnskap Norge AS Christine Lundberg Larsen Adm. direktør Eivind A. Norebø Styremedlem May-Lisbeth Norum Styremedlem Bjørn Økland Styremedlem Per Ole Hegdahl Ansattes representant 40 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

62 Resultatregnskap for 2017 Regnskap Norge AS NOTE Salgsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Lønnskostnad 2, Avskrivning Annen driftskostnad 12, Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Annen renteinntekt Annen finansinntekt Verdiøkning av finansielle instrumenter Sum finansinntekter Finanskostnader Verdireduksjon av finansielle instrumenter Annen rentekostnad Annen finanskostnad Sum finanskostnader Netto finans Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat OVERFØRINGER Utbytte Overføringer til/fra annen egenkapital Sum overføringer og disponeringer Foto: Ivana Cajina-unsplash 42 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

63 Balanse pr. 31. desember 2017 Regnskap Norge AS Balanse pr. 31. desember 2017 Regnskap Norge AS NOTE NOTE EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital (100 aksjer a kr ) 10,11, Sum innskutt egenkapital VARIGE DRIFTSMIDLER Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende Sum varige driftsmidler OPPTJENT EGENKAPITAL Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Sum egenkapital Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Varer Sum varer GJELD Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Utbytte Gjeld til selkskap i samme konsern Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld FORDRINGER Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Bankinnskudd og pengemarked 6, Sum bankinnskudd og pengemarked Oslo, 14.mars.2018 Styret i Regnskap Norge AS Sum omløpsmidler Sum eiendeler Tony S. Olsen Styrets leder Cedric Gormond Nestleder Eivind A. Norebø Styremedlem Bjørn Økland Styremedlem Martha Borøy Styremedlem Thea Korslund Styremedlem May-Lisbeth Norum Styremedlem Per Ole Hegdahl Ansattes representant Christine Lundberg Larsen Adm. direktør 44 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

64 Kontantstrømanalyse Regnskap Norge AS LIKVIDER TILFØRT/BRUKT PÅ VIRKSOMHETEN Tilført fra årets virksomhet Periodens betalte skatter Ordinære avskrivninger Endring kundefordringer Endring varelager Endring leverandørgjeld Endring andre tidsavgrensningsposter Netto likviditetsendring fra virksomheten LIKVIDER TILFØRT/BRUKT PÅ INVESTERINGER Investeringer i varige driftsmidler Investeringer i finansielle driftsmidler Salg av finansiell driftsmidler Netto likviditetsendring fra investeringer LIKVIDER TILFØRT/BRUKT PÅ FINANSIERING Utbetaling av utbytte Netto endring likvider i året LIKVIDITETSBEHOLDNING Beholdning Nettoendring likvider gjennom året Likviditetsbeholdning Pr Bundne likvider pr SPESIFIKASJON AV TILFØRT FRA ÅRETS VIRKSOMHET Årsresultat (- underskudd) Skattekostnad, ikke betalbar Skattekostnad, betalbar 0 0 Tilført fra årets virksomhet Foto: Yuriy Garnaev-unsplash 46 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

65 Noter Regnskap Norge AS Note 1 - Inntekter pr segment Alle inntekter er opptjent i Norge. Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser for øvrige foretak og god regnskapsskikk. Konsernregnskapet kan fås utlevert ved henvendelse til morselskapet, Regnskap Norge sitt kontor i Øvre Vollgate 13 i Oslo. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Salgsinntekter Kursinntekter inntektsføres fortløpende på faktureringstidspunktet i takt med gjennomføringen av kursene. Serviceavgift og andre abonnementsinntekter faktureres i begynnelsen av året og inntektsføres med 1/12-del pr måned. Salg av produkter inntektsføres på leveransetidspunkt. Provisjon og andre inntekter inntektsføres etter hvert som de opptjenes. Varebeholdningen Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Ukurans er hensyntatt. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres ved individuell vurdering av de enkelte utestående fordringer. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid over en regnskapsperiode. Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives over resterende økonomisk levetid. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 25%/24% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverseres eller kan reverseres i samme periode er utlignet og nettoført. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato. Forskning og Utvikling Kostnader til forskning og utvikling er utgiftsført fortløpende i takt med prosjektets ferdigstillelse. Kostnadene inngår som en del av andre driftskostnader. Vareforbruk Vareforbruk inkluderer alle innsatsfaktorer knyttet til produktsalg og tjenester herunder kurskostnader Serviceavgift Produkter Regnskap & Økonomi Kursvirksomhet Årsmøte og Overskudd Provisjon og andre inntekter Sum driftsinntekter Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse tillitsvalgte Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjon -og personalforsikring Andre personalkostnader Innleide vikarer ikke oppgavepliktig Honorar tillitsvalgte Honorar styret Sum lønnskostnader Gjennomsnittlig antall ansatte har vært 33, andel lønn i Regnskap Norge AS utgjør 27 årsverk. I 2016 var det 30 ansatte og det utgjorde 24 årsverk. GODTGJØRELSER Lønn administrerende direktør* Pensjon administrerende direktør Andre fordeler administrerende direktør Styret Lovpålagt revisjon Revisor konsulentbistand *Lønn administrerende direktør gjelder lønn til Christine Lundberg Larsen og feriepenger til Sandra Riise. Revisjonshonoraret er eksklusive forholdsmessig fradrag for merverdiavgift. Konsulentbistand gjelder et kompetanseprosjekt i regi av Deloitte Consulting som er avsluttet. Kostnader til rekruttering er inkludert under andre personalkostnader med kr i 2017 og kr ,- i 2016 og. 48 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

66 Note 3 - Obligatorisk tjenestepensjon Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har etablert pensjonsordningen som tilfredsstiller kravene i loven. Regnskap Norge AS er solidarisk ansvarlig i forhold til de pensjonsforpliktelser som er forbundet med de avtaler Regnskap Norge har med Storebrand. Pensjonsordningen ble fra 2004 endret i henhold til ny lovgivning og omfatter 1 person knyttet til ytelsesbasert pensjon og 33 personer knyttet til innskuddsbasert pensjon pr Note 5 - Spesifikasjon av varige driftsmidler IKT Inventar SUM Anskaffelse pr Tilgang i året Avgang i året Note 4 - Skatt, midlertidige forskjeller - Utsatt skatt/skattefordel Anskaffelseskost Akkumulert avskrivning GRUNNLAG FOR BEREGNING AV SKATT Ordinært resultat før skattekostnad /- Permanente forskjeller /- Årets endring i midlertidige forskjeller Årets skattegrunnlag Årets avskrivning Akkumulert avskrivning Bokført verdi Økonomisk levetid 3-5 år 3-5 år Betalbar inntektsskatt for selskapet basert på 25%/24% 0 0 Sum 0 0 +/- Endring i utsatt skatt Skattekostnad i resultatregnskapet Betalbar skatt i balansen 0 0 Note 6 - Pengemarked, obligasjoner og andre langsiktige plasseringer Investeringer i finansielle instrumenter er basert på en gjennomarbeidet finansstrategi og er godt diversifisert med et langsiktig fokus. Alle plasseringer er bokført til anskaffelseskost. Plasseringer som er redusert i verdi, er nedskrevet til markedsverdi på bakgrunn av den usikre situasjon i finansmarkedet. Oppnådd avkastning (realisert og urealisert) for året 2017 er 6,7%, mens pengemarkedsrenten i Norge for samme periode var 0,5%. Utsatt skatt/utsatt skattefordel i balansen avsettes på grunnlag av forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier i henhold til norsk regnskapsstandard for skatt. Midlertidige skatteøkende og skattereduserende forskjeller som kan utlignes er nettoført. BEHOLDNING PLASSERINGER: MIDLERTIDIGE FORSKJELLER KNYTTET TIL: ENDRING Anleggsmidler Omløpsmidler Akkumulert fremførbart underskudd Sum midlertidige forskjeller Utsatt skattefordel basert på 23% Pengemarked Obligasjoner Eiendom Hedgefond Aksjer i utland Diversifiserte norske aksjer Sum Markedsverdi Beholdningen av pengemarked er klassifisert som kortsiktig eiendeler som en del av bankinnskudd og pengemarked. 50 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

67 Note 7 - Kundefordringer/andre fordringer/annen kortsiktig gjeld Note 12 - Forhold til samarbeidende selskaper KUNDEFORDRINGER: Regnskap Norge AS har et administrativt fellesskap med Regnskap Norge med felles administrasjon og lokaler. Alle medarbeidere er ansatt både i Regnskap Norge og Regnskap Norge AS og selskapene har solidarisk ansvar. Lønnskostnadene fordeles etter timeregistrering. De andre kostnadene fordeles på faktureringstidspunktet. Kundefordringer til pålydende Avsetning tap på krav Sum fordringer KORTSIKTIG GJELD Annen kortsiktig gjeld ANDRE FORDRINGER: Opptjente inntekter Andre kortsiktige fordringer Sum andre fordringer ANNEN KORTSIKTIG GJELD: Påløpne feriepenger Annen kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld INNTEKTER Salg av Pintell veiledere ANDRE DRIFTSKOSTNADER Royalty FINANS Rentekostnader Avsatt utbytte Note 8 - Varelager Varebeholdningen per er kr ,- og er varer for videresalg. Beholdningen er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Beholdningen per var kr Note 9 - Bundne midler Note 13 - Forpliktelser i forbindelse med leieavtale Regnskap Norge står som leietaker av lokalene i Øvre Vollgate 13. Leieavtalen ble fornyet i 2009 og løper til med rett til fornyelse i år. Den årlige leie inklusive andel felleskostnader utgjør for 2017 kr Beløpet er ekskl. merverdiavgift. Regnskap Norge AS har bundet kr ,- på egen bankkonto som sikkerhet for skattetrekk. Note 14 - Egenkapital Note 10 - Aksjekapital Foretaket har 100 aksjer, pålydende kr ,00, noe som gir en samlet aksjekapital på kr Foretaket har én aksjeklasse. Spesifikasjon egenkapital Aksjekapital Annen EK Sum Egenkapital Årets resultat Note 11 - Aksjonærer Foretakets aksjonær pr Foretaket har 1 aksjonær. Avsatt utbytte 0 0 Egenkapital AKSJONÆRENS NAVN Antall aksjer Eierandel REGNSKAP NORGE ,00% Sum ,00% 52 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

68 54 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

69 56 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING

70 Årsmelding 2017 Regnskap Norge Øvre Vollgt. 13, 0158 Oslo Postboks 99 Sentrum, 0101 Oslo regnskapnorge.no Foto: Eberhard Grossgasteiger-unsplash 58 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING 2017 REGNSKAP NORGE ÅRSBERETNING