Studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon: startkull høst 2015

Transkript

1 Vedlegg 1 Forslag til studieplan startkull 2015 Studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon: startkull høst 2015 Versjon 9. februar 2015 Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Mastergradsstudiet i komposisjon MAKP Master i komposisjon 120 studiepoeng heltidsstudium over 2 år Opptakskrav Bachelorgrad i musikk eller tilsvarende utdanning, med fordypning i minimum 80 studiepoeng komposisjon. For søkere med spesialisering innen jazzkomposisjon for større ensembler kan kravet om minimum 80 studiepoeng fordypning i komposisjon erstattes med 80 studiepoeng utøving improvisert musikk/jazz eller 80 studiepoeng musikkvitenskap. Ved opptaksprøven forventes det at søkerne dokumenterer et høyt kunstnerisk nivå som komponister. Kort beskrivelse av studiet Mastergradsstudiet i komposisjon gir studenten muligheten til å videreutvikle sine kunstneriske evner, håndverksmessige ferdigheter og evne til refleksjon i de kompositoriske prosessene. Studenten skal i løpet av programmet gjennomføre et masterarbeid, et selvstendig kunstnerisk prosjekt med tilhørende delprosjekter. Masterarbeidet skal bygge på prosjektbeskrivelsen fra søknad om opptak som studenten videreutvikler og ferdigstiller i løpet av studiets første semester. Det er innenfor studiet i tillegg definert to spesialiseringer i henholdsvis jazzkomposisjon for større ensembler og filmmusikkomposisjon. Deler av undervisningen i spesialiseringen innen filmmusikkomposisjon gis av Den norske filmskolen ved Høgskolen i Lillehammer, og det er utviklet en egen emnestruktur for spesialiseringen. Mer spesifikke krav for de ulike studentgruppene fremkommer i emnebeskrivelsene. Læringsmål for studiet Ved fullført mastergradsstudium i komposisjon er det forventet at kandidaten: kan anvende komposisjonstekniske ferdigheter og kreative arbeidsmetoder på et avansert nivå for å skape et sammenhengende estetisk uttrykk med kunstnerisk integritet kan forholde seg reflektert til eget kunstnerisk uttrykk med utgangspunkt i musikken som kunstart og dens funksjon i et historisk, kulturelt, kunstfaglig og samfunnsmessig perspektiv kan anvende kunnskap til å utdype sitt faglige, kunstneriske og kreative perspektiv og gjennomføre selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid kan bidra til utvikling og fornyelse i musikklivet og musikkbransjen viser selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringer ved å initiere, gjennomføre og lede prosjekter kan analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid kan på en kritisk reflektert måte artikulere og drøfte faglige problemstillinger, både innenfor fagmiljøet og i offentligheten har innsikt i og kan forholde seg kritisk reflektert til forsknings- og yrkesetiske normer og problemstillinger Organisering Studiet er organisert som et samlingsbasert heltidsstudium. Arbeidet med studiet vil bestå av lærerledet undervisning/forelesninger, veiledning og selvstendig arbeid i tilknytning til undervisningen/veiledningen.

2 Undervisningen ved Musikkhøgskolen er i hovedsak ikke obligatorisk. Noen emner har likevel obligatorisk fremmøte. Den enkelte emnebeskrivelse spesifiserer om det er obligatorisk fremmøte. Les om fravær og permisjon ved NMH (Lovdata) For å beskrive omfanget av emnene i studiet brukes måleenheten studiepoeng. Fullstendig mastergradseksamen utgjør 120 studiepoeng. Ett års heltids studieinnsats tilsvarer 60 studiepoeng. Et studiepoeng tilsvarer timers arbeid inkludert undervisning og eget arbeid. Vedlegg 1: Veiledende undervisningsmengde og organisering Vurdering I NMHs emneportefølje inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til F, der E er laveste ståkarakter. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse. Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i kapittel VI i Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole (Lovdata) Vitnemålet blir utstedt når studenten har bestått emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Kvalitet i utdanningen NMH har et system for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer. Les mer om utdanningskvalitet ved NMH Emnestruktur FOR ALLE UNNTATT FILMMUSIKKOMPOSISJON Emnekode Emnets navn Studiepoeng Sp pr. år FILMMUSIKKOMPOSISJON 1. år 2. år Hovedområde - 90 sp. KPMAST70 Masterarbeid KPKUNST70 Kunstnerisk og estetisk seminar I KPKUNST71 Kunstnerisk og estetisk seminar II Støtte- og valgemner - 30 sp. FORFOR70 Forskerforum VALG15 Valgemner Sum: Emnekode Emnets navn Studiepoeng Sp pr. år 1. år 2. år Hovedområde sp. KPMAST70 Masterarbeid KPFILM70 Kunstfilosofi, estetikk, filmanalyse og cinematurgi KPKUNST71 Kunstnerisk og estetisk seminar II Støtteemner 15 sp. FORFOR70 Forskerforum Sum:

3 KPMASTER70 Masterarbeid Versjon 2. februar 2015 Studiepoeng 60 Emnetype Hovedområde Emnenivå Master Gjennomføres 1. og 2. studieår, over fire semestre Skriftlig og muntlig eksamen Forhåndskrav Opptak til mastergradsstudiet i komposisjon Undervisningsspråk Norsk og engelsk Inngår i studieprogram MAKP Mastergradsstudiet i komposisjon Emneansvarlig Fagseksjon for komposisjon, musikkteknologi og musikkteori Kort om emnet Masterarbeidet skal være et selvstendig, enhetlig arbeid med et tydelig fokus. Det skal vise originalitet og et høyt kunstnerisk nivå. Masterarbeidet omfatter en kompositorisk del og en skriftlig del med estetisk, musikalsk eller teoretisk tilknytning til komposisjonsarbeidet. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: kan anvende komposisjonstekniske ferdigheter og kreative arbeidsmetoder på et avansert nivå for å skape et sammenhengende estetisk uttrykk med kunstnerisk integritet viser selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringer ved å gjennomføre og lede prosjekter kan analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid kan anvende kunnskap til å utdype sitt faglige, kunstneriske og kreative perspektiv og gjennomføre selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid på en kritisk reflektert måte kan artikulere og drøfte faglige problemstillinger, både innenfor fagmiljøet og i offentligheten Innhold Masterarbeidet er et selvstendig arbeid som omfatter teoretiske og kunstneriske problemstillinger i et kompositorisk prosjekt. Tema for masterarbeidet spesifiseres i prosjektbeskrivelsen og skal godkjennes av veileder. Se beskrivelse av krav knyttet til masterarbeidet under overskriften. Organisering Hver student får tildelt en hovedveileder samt eventuelle biveiledere normalt blant høgskolens faste lærere. Veilederen(e) skal gi studentene råd og tilbakemeldinger i forhold til målsettinger og problemstillinger i prosjektbeskrivelsen. Studenten er selv ansvarlig for progresjonen i masterarbeidet, og må sørge for å gjøre jevnlige avtaler med og levere materiale til veileder (partiturer, skriftlig arbeid, innspillinger etc.) slik at den avtalte progresjonen opprettholdes. Studenten forutsettes å arbeide selvstendig med analyse av relevante musikkverk og studier av relevant litteratur For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen.

4 Arbeidskrav For alle komposisjonsstudentene: Prosjektbeskrivelse og veiledningsavtale Studenten utarbeider en prosjektbeskrivelse for sitt masterarbeid på grunnlag av forslaget til komposisjonsprosjekt og teoretisk oppgave som ble levert med søknaden om opptak til studiet. Prosjektbeskrivelsen skal ha et omfang på 4-10 sider ( ord) og angi tema, innhold og fremdriftsplan for hele masterarbeidet, samt faglige og praktiske opplysninger. Foreløpig litteraturliste skal legges ved. Se retningslinjer for prosjektbeskrivelse. Prosjektbeskrivelsen skal være godkjent av hovedveileder innen 15. november i studiets første semester, og signeres av både student og veileder. Det er studentens ansvar å ta kontakt med hovedveileder. Når prosjektbeskrivelsen er godkjent og signert skal det inngås en Veiledningsavtale mellom student, hovedveileder og høgskolen. Denne angir studentens plikter og rettigheter, samt hovedveileders ansvar og plikter. Prosjektbeskrivelsen legges ved veiledningsavtalen. Frist: Innen 1. desember i studiets første semester skal veiledningsavtalen samt godkjent prosjektbeskrivelse for masterarbeidet leveres eksamenskontoret. Prosjektbeskrivelsen kan endres underveis i prosessen. Alle endringer skal godkjennes av hovedveileder. Ved endringer som påvirker planlagt progresjon i masterarbeidet skal det også inngås en ny veiledningsavtale. For studenter med spesialisering filmmusikkomposisjon: Aktiv obligatorisk deltakelse i masterproduksjon i team Studenten skal delta i et filmproduksjonsteam og være en av flere eksperter i teamet. De øvrige ekspertene i teamet er studenter fra Filmskolen i Lillehammer. Teamet skal gjennomføre en film, hvor hver enkelt blir utfordret på samme måte og nivå som i enhver profesjonell produksjon. Filmmusikken som studenten komponerer i produksjonen inngår i studentens kompositoriske del av masterarbeidet (se ). Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en kompositorisk del, en teoretisk del og en samtale med eksamenskommisjonen. Masterarbeidet vurderes av to sensorer, hvorav minst en ekstern. Eksamenskommisjonen leverer en skriftlig vurdering av masterarbeidet. Frist: Verk som inngår i den kompositoriske delen samt studentens teoretiske arbeid leveres til eksamenskontoret innen 15. mai i studiets 4. semester. Materialet leveres i seks eksemplarer, samt elektronisk. Kompositorisk del Består av tre til fire egne verk i form av partitur og innspilling med en samlet spilletid på minimum 30 minutter, maksimum 60 minutter, gjennomkomponert musikk. Verkene skal være for ulike besetninger, men ett med en varighet på minimum 15 minutter skal normalt være for stort ensemble eller orkester. De mindre verkene skal ha en naturlig relasjon til hovedverket, slik at masterarbeidet framstår som et enhetlig arbeid med klart fokus. Komposisjonene skal normalt fremføres offentlig. Studenten er selv ansvarlig for å organisere dette. Spesielle krav for studenter med spesialisering innen: Jazzkomposisjon for større ensembler Består av egne verk i form av partitur og innspilling med en samlet spilletid på minimum 30 minutter, maksimum 60 minutter, gjennomkomponert musikk. Masterarbeidet skal framstår som et enhetlig arbeid med klart fokus og normalt være for stort ensemble. Komposisjonene skal normalt fremføres offentlig. Studenten er selv ansvarlig for å organisere dette. Filmmusikkomposisjon 2 Består av verk fra masterproduksjonen samt individuelle fordypningsverk. Verkene dokumenteres i form av partitur og innspilling med en samlet spilletid på minimum 60 minutter, maksimum 120 minutter. Komposisjonene,

5 eller deler av komposisjonen, skal normalt kunne fremføres offentlig som (et) selvstendig(e) verk. Studenten er selv ansvarlig for å organisere dette. Skriftlig del Består av et selvstendig skriftlig arbeid med estetisk, musikalsk eller teoretisk tilknytning til komposisjonsarbeidet (omfang: sider/ ord). Som vedlegg skal leveres: Relevante illustrasjoner/eksempler Kildehenvisning til litteratur, innspillinger etc. Pensumliste med henvisning til gjennomgått litteratur (ca.1000 sider) Samtale Kandidaten skal møte eksamenskommisjonen for en samtale som tar utgangspunkt i innleverte komposisjoner og det teoretiske arbeidet. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 3

6 KPKUNST70 Kunstnerisk og estetisk seminar I Versjon 3. mars 2015 Studiepoeng 15 Emnetype Hovedområde Emnenivå Master Gjennomføres 1. studieår, over to semestre Eksamensmappe - vurdering fra faglærer Forhåndskrav Opptak til mastergradsstudiet i komposisjon Undervisningsspråk Norsk og engelsk Inngår i studieprogram MAKP Mastergradsstudiet i komposisjon Emneansvarlig Fagseksjon for komposisjon, musikkteknologi og musikkteori Kort om emnet Kunstnerisk og estetisk seminar er et fellesemne for studentene på Mastergradsstudiet i komposisjon. Emnet er studiets fellesarena for diskusjon omkring relevante problemstillinger knyttet til studentenes masterarbeid samt bevisstgjøring rundt yrkesrollen som komponist. Emnet er organisert gjennom månedlige samlinger og studentens selvstendige arbeid med prosjekter. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: Innhold viser selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringer ved å initiere og gjennomføre prosjekter på en kritisk reflektert måte kan artikulere og drøfte musikkfaglige problemstillinger dokumenterer kunnskap om musikklivet, musikkbransjen og kulturlivet generelt Emnet skal bidra til å utdype og supplere masterarbeidet. Innholdet tar utgangspunkt i studentenes pågående prosjekter og fastsettes ved studiestart. I planleggingen skal det legges vekt på studentenes behov og interesser i aktuelle temaer. Innholdet skal sikre at studentene kan innhente kunnskap som ikke dekkes gjennom den øvrige undervisningen i studiet. Innholdet i emnet artikuleres gjennom to delprosjekter som planlegges, gjennomføres og evalueres i løpet av emnet. Eksempler på delprosjekter er artikler, debatter, konferanser, verksteder, undervisningsopplegg, kunstneriske prosjekter som ikke er direkte relatert til masterarbeidet, mfl. Delprosjektene skal være drøftet med og godkjent av faglærer. Dokumentasjon fra prosjektene samles i en mappe, og inngår som en del av avsluttende vurdering. I tillegg oppfordres studentene til å delta i eksterne diskusjons- og presentasjonsfora (for eksempel Ny Musikks Komponistgruppe, NOTAM, KHiO eller tilsvarende) på eget initiativ. Organisering Månedlige seminarer med studentpresentasjoner, diskusjoner, gjensidige tilbakemeldinger og litteraturstudier. I tillegg arbeider studenten selvstendig med egne delprosjekter. Undervisningen i Kunstnerisk og estetisk seminar I og II organiseres som fellesundervisning. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen.

7 Arbeidskrav 1. Obligatorisk deltagelse Aktiv deltakelse ved månedlige seminarer gjennom tilstedeværelse og ved å gi tilbakemeldinger på medstudentenes prosjekter. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studentens vurderes i forhold til emnets læringsmål. uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en eksamensmappe. Vurderingen gjøres av to interne sensorer. Faglærer er normalt en av sensorene. Eksamensmappe Studenten setter sammen en eksamensmappe som skal inneholde Dokumentasjon av to planlagte og gjennomførte prosjekter. Formatet på dokumentasjonen skal være godkjent av faglærer. Litteraturliste med pensum på minimum 500 sider som supplerer og utdyper masterarbeidet. Inntil 250 sider kan være sammenfallende med litteraturlisten i masterarbeidet. Frist: Innen 15. mai i emnets andre semester skal innholdet i mappen være fullstendig. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Pensum Obligatorisk pensum (omfang 500 sider): fellespensum (ca. 200 sider) selvvalgt pensum (ca. 300 sider) 2

8 KPKUNST71 Kunstnerisk og estetisk seminar II Versjon 3. mars 2015 Studiepoeng 15 Emnetype Hovedområde Emnenivå Master Gjennomføres 2. studieår, over to semestre Eksamensmappe - vurdering fra faglærer Forhåndskrav Opptak til mastergradsstudiet i komposisjon Undervisningsspråk Norsk og engelsk Inngår i studieprogram MAKP Mastergradsstudiet i komposisjon Emneansvarlig Fagseksjon for komposisjon, musikkteknologi og musikkteori Kort om emnet Kunstnerisk og estetisk seminar er et fellesemne for studentene på Mastergradsstudiet i komposisjon. Emnet er studiets fellesarena for diskusjon omkring relevante problemstillinger knyttet til studentenes masterarbeid samt bevisstgjøring rundt yrkesrollen som komponist. Emnet er organisert gjennom månedlige samlinger og studentens selvstendige arbeid med prosjekter. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: Innhold viser selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringer ved å initiere, gjennomføre og lede prosjekter på en kritisk reflektert måte kan artikulere og drøfte musikkfaglige problemstillinger, både innenfor fagmiljøet og med offentligheten kan bidra til utvikling og fornyelse i musikklivet, musikkbransjen og andre tilstøtende kunstarenaer kan forholde seg bevisst til komponistens ulike oppgaver i musikk-, kunst- og kulturfeltet Emnet skal bidra til å utdype og supplere masterarbeidet. Innholdet tar utgangspunkt i studentenes pågående prosjekter og fastsettes ved studiestart. I planleggingen skal det legges vekt på studentenes behov og interesser i aktuelle temaer. Innholdet skal sikre at studentene kan innhente kunnskap som ikke dekkes gjennom den øvrige undervisningen i studiet. Innholdet i emnet artikuleres gjennom to delprosjekter som planlegges, gjennomføres og evalueres i løpet av emnet. Eksempler på delprosjekter er artikler, debatter, konferanser, verksteder, undervisningsopplegg, kunstneriske prosjekter som ikke er direkte relatert til masterarbeidet, mfl. Delprosjektene skal være drøftet med og godkjent av faglærer. Dokumentasjon fra prosjektene samles i en mappe, og inngår som en del av avsluttende vurdering. I tillegg oppfordres studentene til å delta i eksterne diskusjons- og presentasjonsfora (for eksempel Ny Musikks Komponistgruppe, NOTAM, KHiO eller tilsvarende) på eget initiativ. Organisering Månedlige seminarer med studentpresentasjoner, diskusjoner, gjensidige tilbakemeldinger og litteraturstudier. I tillegg arbeider studenten selvstendig med egne delprosjekter. Undervisningen i Kunstnerisk og estetisk seminar I og II organiseres som fellesundervisning. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram.

9 Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatorisk deltagelse Aktiv deltakelse ved månedlige seminarer gjennom tilstedeværelse og ved å gi tilbakemeldinger på medstudentenes prosjekter. 2. Muntlig presentasjon eller foredrag Studenten skal holde en presentasjon/et foredrag der det redegjøres for egen kunstnerisk produksjon og estetiske ståsted (omfang: ca. 60 minutter). Frist: innen 15. april i emnets andre semester skal foredraget være gjennomført og godkjent av faglærer. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studentens vurderes i forhold til emnets læringsmål. uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en eksamensmappe. Vurderingen gjøres av to interne sensorer. Faglærer er normalt en av sensorene. Eksamensmappe Studenten setter sammen en eksamensmappe som skal inneholde Dokumentasjon av to planlagte og gjennomførte prosjekter. Formatet på dokumentasjonen skal være godkjent av faglærer. Litteraturliste med pensum på minimum 500 sider som supplerer og utdyper masterarbeidet. Inntil 250 sider kan være sammenfallende med litteraturlisten i masterarbeidet. Frist: Innen 15. mai i emnets andre semester skal innholdet i mappen være fullstendig. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Pensum Obligatorisk pensum (omfang 500 sider): fellespensum (ca. 200 sider) selvvalgt pensum (ca. 300 sider) 2

10 KPFILM70 Kunstfilosofi, estetikk, filmanalyse og cinematurgi Versjon 9. februar 2015 Studiepoeng 30 Emnetype Støtteemne Emnenivå Master Gjennomføres 1. studieår, over to semestre (høst-vår) Mappeeksamen Forhåndskrav Opptak til Mastergradsstudiet i komposisjon filmmusikkomposisjon Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram MAKP Mastergradsstudiet i komposisjon Emneansvarlig Filmskolen på Lillehammer Kort om emnet Emnet gjelder for studenter med spesialisering innen filmmusikkomposisjon ved Mastergradsstudiet i komposisjon. Den norske filmskolen ved Høgskolen i Lillehammer er ansvarlig for undervisningen i emnet. Lenke til emnebeskrivelse Filmskolen

11 Kunstfilosofi, estetikk, filmanalyse og cinematurgi (30 SP) Emnet gir studentene en eksistensiell betydningsfull reise inn i det kunstfilosofiske landskapet. Målet er å få innsikt i, og perspektiver på, eget og andres kunstnerskap. Fra ulike ståsteder skal studentene arbeide seg stadig dypere inn mot en instrumentell forståelse av hvilken relevans audiovisuell kunst, kunstfilosofi, persepsjon og cinematurgi har for egen kunstnerisk virksomhet. Emnet er delt inn i fem moduler som hver for seg har et eget faglig fokus og beveger seg fra historisk filosofiske perspektiver mot et stadig mer personlig «utøvende» perspektiv: Modul 1 er en introduksjonsmodul i analyse av film og andre audiovisuelle verker med utgangspunkt i filmens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Modul 2 er en kunstfilosofisk erobringsreise som løfter fram noen utviklingstrekk om tenkning rundt estetikk og «det skjønne». Modul 3 foretar et antall «dypdykk i modernismen», der særlig vilkår for kunstnerskap belyses. Modul 4 består av «et personlig kunstfilosofisk møte» og åpner opp for at studenten selv kan fordype og fornye sitt kunstneriske ståsted. Modul 5 er en «systematisk bevisstgjøring» om virkemiddelbruk knyttet til studentens eget audiovisuelle kunstnerskap. Første modul avsluttes med to individuelle filmanalyser. De øvrige moduler avsluttes med en egen studentproduksjon (gruppearbeid) som skal formidle viktige kollektive og personlige kunstfilosofiske erfaringer og erkjennelser. Etter emne 1 står studentene både individuelt (utøvende) og kollektivt (samhandlende) godt rustet til å fortsette progresjonen i masterstudiet. Forventet læringsutbytte for emnet Kunstfilosofi, estetikk, filmanalyse og cinematurgi er: Emne Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Kunstfilosofi, estetikk, filmanalyse og cinematurgi Kandidaten har god kjennskap til kunstfilosofiske oppfattelser og en reflektert forståelse av kunsttradisjonenes egenart kan analysere film og andre audiovisuelle verker med utgangspunkt i filmens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Kandidaten behersker etter å ha gjennomført komparative undersøkelser og selvstendige øvelser et språk om kunstnerisk virksomhet og uttrykk kan bruke relevante metoder fra kunstfilosofisk erkjennelsesarbeid i eget utviklingsarbeid Kandidaten kan kommunisere både profesjonelt og i forhold til allmennheten om kunstfaglige problemstillinger kan analysere relevante yrkesetiske utfordringer 1

12 Læringsformer Læringen i emnet er lagt opp som en kunstfilosofisk «bevisstgjøringsreise» i eget og andres kunstnerskap. Emnet legger vekt på instrumentelle undervisningsformer innenfor rammen av 5 progressive workshop moduler. Forelesninger og workshops anvendes som kunnskapsgivende forberedelser til øvelser hvor studentene gruppevis med veiledning selv skal løse konkrete oppgaver. Målet er at studentene oppnår større innsikt i eget kunstnerisk skapende arbeid ved å kombinere filmhistorie, kunstforståelse og erfaring med nettopp kunstnerisk skapende virksomhet. Eksamens og vurderingsformer Emnet eksamineres individuelt på bakgrunn av en innlevert mappe med det som er laget i modul 1 5 og som inkluderer analyse av to audiovisuelle verker med utgangspunkt i filmens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet samt resultatene av øvelsene i modul 2 5. Eksamen vurderes med bestått/ikke bestått. Evalueringene er åpne samtaler, hvor alle studenter og lærere om mulig deltar. Studentene gis både individuelle og kollektive tilbakemeldinger fra lærerne på grunnlag av hensiktserklæring. Gjennom evalueringsprosessen blir drøftingene konkrete, faglig relevante og personlig betydningsfulle. Evalueringene bidrar derfor i større grad enn ved vanlig undervisning til at hver enkelt student effektivt kan tilegne seg både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Særlig fellesevalueringene av masterproduksjonen bidrar til at studenten lærer seg å kommunisere med en reflekterende holdning til filmfortellende kunnskap og på denne måten oppnår generell kompetanse. Pensum: Kunstfilosofi, estetikk, filmanalyse og cinematurgi (bøker I utdrag): Stokstad, Marilyn and Cothren, Michael W Art History. Pearson Education Inc pyblishing as Prentice Hall. Bal, Mieke Narratology: introduction to the theory of narrative. Toronto: University of Toronto Press. Carroll, Noël Philosophy of art: a contemporary introduction. London: Routledge The philosophy of motion pictures. Malden, Mass.: Blackwell Pub. Currie, Gregory Image and mind: film, philosophy and cognitive science. Cambridge: Cambridge University Press. Løgstrup, K. E Kunst og erkendelse: kunstfilosofiske betragtninger. Vol. 2, Metafysik. Copenhagen: Gyldendal. 2

13 FORFOR70 Forskerforum Versjon 10. desember 2014 Studiepoeng 15 Emnetype Støtteemne/Valgemne Emnenivå Master Gjennomføres 1. studieår, over to semestre Skriftlige arbeider Forhåndskrav Opptak til mastergradsstudiet i komposisjon Undervisningsspråk Norsk eller engelsk Inngår i studieprogram MAKP Mastergradsstudiet i komposisjon MAAT Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori MAUT Mastergradsstudiet i utøving Emneansvarlig Fagseksjon for komposisjon, musikkteknologi og musikkteori Kort om emnet Emnet er obligatorisk for studenter ved mastergradsstudiet i komposisjon mastergradsstudiet i utøving - utøving med teoretisk fordypning mastergradsstudiet i anvendt musikkteori Emnet skal sette studenten i stand til å plassere sitt masterarbeid i en større kunstnerisk og teoretisk sammenheng. Det omfatter etablerte fagfelt innen (musikk)vitenskapsteori og -metode så vel som fagområder innen Performance studies og Artistic research. Emnet vil kunne gi et godt grunnlag for senere prosjekter på doktorgradsnivå. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: Innhold på en kritisk reflektert måte kan artikulere og drøfte musikkfaglige problemstillinger kan bruke relevante forskningsverktøy kan analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid kan forholde seg kritisk reflektert til forskningsetiske problemstillinger Temaer innen emnet vil kunne variere fra studieår til studieår og vil bli forsøkt tilpasset studentenes masteremner og interesser, men vil grupperes innenfor tre hovedområder: Generell vitenskapsteori og forskningsmetode med vekt på humanistiske emner. Musikkforskningens grunnlagsproblemer med vekt på estetiske emner, interpretasjonsstudier og kunstnerisk virksomhet som forskningskomponent (Artistic Research ). Muntlig og skriftlig formidling av egne prosjekter av kunstnerisk så vel som av teoretisk art. I dette inngår arbeid med skriftlig og muntlig formidling av egne og andres prosjekter, bruk av forskningsverktøy og referanser. Organisering Den organiserte delen av arbeidet foregår innenfor en ukentlig tidsramme på 3 timer à 45 minutter i 2 semestre. Innenfor denne tiden kan det organiseres forelesninger, seminarer, egenpresentasjoner, diskusjoner og skrivetrening.

14 For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Studenten skal gjennomføre skriveøvelser og presentasjoner, og levere to skriftlige arbeider på ord hver. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærerne på grunnlag av de skriftlige arbeidene. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten følge emnet på nytt, men vil kunne godskrives tidligere godkjente skriftlige arbeider. 2