Et forsøk på en sosial tekstanalyse av den norske mathverdagen
|
|
- Unni Eriksson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Annechen Bugge Paper ved Dr.Polit kurs i diskursanalyse, UiO, 2001 Et forsøk på en sosial tekstanalyse av den norske mathverdagen Da jeg som uerfaren forsker skulle ut og intervjue folk om deres mathverdag for første gang innledet jeg intervjuet med følgende spørsmål: Kan du si meg litt om matvanene her hos dere?. De typiske svarene jeg fikk på spørsmålet var: Vi spiser helt vanlig mat egentlig eller vi spiser tradisjonell norsk mat eller vi spiser stort sett frokost, lunsj og middag. For meg som forsker ble det særlig utfordrende å gjøre mange av de selvfølgelige tankene omkring mathverdagen til gjenstand for fortolkning. Det var på bakgrunn av erfaringene fra disse første intervjuene at jeg fattet interesse for (fenomenologi og) sosial konstruktivisme. Sosial konstruktivisme bruker premissen om alle betydningers prinsipielle kontingens (lat. contingere; hende, tilfeldig motsats av nødvendig) til å fremmedgjøre seg fra det selvfølgelig, slik at man kan stille en rekke nye spørsmål til det kjente. Hvis det for eksempel ikke er gitt hva en middag eller en frokost er? Hvis skillet mellom hverdagsmat og helgemat ikke skal regulere vår mathverdag? Hvis disse selvfølgelighetene blir opphevet med et sosial konstruktivistisk det kunne vært annerledes - så kan man plutselig spørre om hvordan de ulike måltidene konstitueres som frokost og middag, gode eller dårlige i bestemte situasjoner? Hvilke muligheter har subjektposisjonen måltidsforvalter i etablerende hushold, og er de annerledes enn oppvekstens måltidsforvalter (50- og 60-tallets husmødre)? For å konkret besvare slike spørsmål om hvordan betydninger er fiksert og naturalisert på bestemte måter i gitte sammenhenger har jeg altså valgt en diskursanalytiske tilnærming til materialet. Svært mange av de diskursanalytiske tilnærmingene hviler nettopp på det sosial konstruktivistiske grunnlag (Winther Jørgensen og Phillips 1999, Burr 1995). En diskurs kan sies å konstruere vår levde virkelighet. Vår kunnskap om verden kan ikke umiddelbart tas for objektiv sannhet. Virkeligheten er kun tilgjengelig for oss gjennom våre kategorier, og vår kunnskap er ikke speilbilder av virkeligheten der ute, men et produkt av våre måter å kategorisere verden på. Foucault var den som for alvor satte i gang diskursanalyse både ved å utvikle teori og begreper gjennom en rekke empiriske undersøkelser. I diskursanalytiske tilnærminger er Foucault blitt en figur som man forholder seg til i sitt arbeide kommentere, modifisere, kritisere (Winther Jørgensen og Phillips 1999). Foucault definerte diskurser som praksiser som systematisk skaper de objekter som vi snakker om (1984). Han følger den generelle sosial konstruktivistiske premiss om at kunnskap ikke er 1
2 en avspeiling av virkeligheten. Sannheten er en diskursiv konstruksjon og forskjellige kunnskapsregimer utpeker hva som gjelder som sant og falsk (Winther Jørgensen og Phillips 1999). Med en omskriving av Berger og Luckmanns (1966) berømte utsagn vil altså Foucault kunne sies å være opptatt av den sosiale konstruksjonen av virkeligheten som diskursiv praksis. Forskjellige diskurser konstruerer sosiale fenomener på forskjellige måter, og inneholder ulike muligheter for menneskelig handling. Diskursbegrepets aktualitet synes å ha sammenheng med dens mulige svar på flere metodiske og teoretiske problemstillinger, og diskursanalyse har fått en stadig mer sentral rolle innenfor samfunnsvitenskapelig forskning (Kaarhus 1992). I følge Winther Jørgensen og Phillips (1999) er det avgjørende at man ikke bruker diskursanalyse som en analysemetode løsrevet fra det teoretiske og metodiske grunnlaget. I følge (Neumann 2001) er ikke diskursanalytikeren først og fremst opptatt av det værende, men av det vordende, av hvorledes og hvordan ting fremtrer som de gjør. Det er dermed det epistemologiske spørsmål hvorledes vi kan ha kunnskap om verden som står i sentrum for analysen, mens det ontologiske trenges i bakgrunnen (s. 14). Dette skiller diskursanalyse fra mange andre samfunnsvitenskapelige tilganger som definerer en del av verden som uproblematisk. Analysen må inneholde filosofiske premisser angående språkets rolle i den sosiale konstruksjon av verden, videre må den inneholde teoretiske modeller, metodologiske retningslinjer og spesifikke teknikker for språkanalyse. I den sosial konstruktivistiske tilnærmingen kan forklaringen på sosiale fenomener verken bli funnet i den individuelle psyken (holdninger) eller i sosiale strukturer, men i de interaktive prosessene som skjer rutinemessig mellom mennesker. Språket er selve nøkkelen i den sosial konstruktivistiske tilnærminen. Språket er unikt for mennesket det har et mangfold av betydninger og forandrer seg hele tiden. Tradisjonelt har språket blitt sett på som et reservoar av merkelapper hvor vi kan velge begreper for å beskrive det vi opplever, føler og ser. Det essensialistiske synet på språket står i kontrast til den sosialkonstruktivistiske tilnærmingen. Muligheten for alternative konstruksjoner gjennom språket er fundamentalt innenfor det sosial konstruktivistiske paradigme (Berger og Luckmann 1966, Burr 1995). I den diskurspsykologiske tilnærmingen er man nettopp opptatt av hvordan diskurser brukes som fleksible ressurser i sosial interaksjon. Diskurspsykologene Potter og Wetherell (1987) erstatter begrepet diskurs med begrepet fortolkningsrepertoar (interpretative repetoir) for å understreke at språkbruken i hverdagslivet er fleksibel og dynamisk. Slike repertoarer kan sees på som de byggesteinene subjektene bruker for å konstruere en versjon av handlinger, kognitive prosesser og andre fenomener. Ethvert repertoar vil være bygd på et begrenset antall begreper som blir brukt på en særegen måte stilistisk og grammatikalsk. Disse begrepene er gjerne avledet av en eller flere nøkkelmetaforer. 2
3 Fortolkningsrepertoar: Det vil si de klynger av begreper, beskrivelser og talemåter, som i det store og det hele kan skjelnes fra hverandre, og som ofte er samlet omkring metaforer eller livaktige bilder (Potter og Wetherell 1992:90). Slike repertoarer gir folk ressurser som de kan bruke for å konstruere konstruksjoner av virkeligheten. De fremhever at folks bruk av diskurser som ressurser vil variere avhengig av sosiale sammenhenger. I den diskurspsykologiske tilnærmingen vil forskeren være interessert i å identifisere hvordan kategoriseringer oppstår gjennom diskursive praksiser. I denne sammenheng vil man være opptatt av hvordan tekst og tale er retorisk organisert i den sosiale interaksjonen, og på den måten underbygger bestemte konstruksjoner av verden i mitt tilfellet mathverdagen. Utgangspunktet er altså at vår måte å snakke om verden på ikke avspeiler vår omverden, våre identiteter og sosiale relasjoner nøytralt, men spiller en aktiv rolle i å skape og forandre dem (Burr 1995, Winther Jørgensen og Phillips 1999). Avhandlingens tema Min kunnskapsinteresse har vært å se nærmere på hvordan kvinnene gjennom diskursiv praksis skaper konstruksjoner av sin mathverdag. I min analyse har jeg hatt som mål å identifisere mathverdagens repertoarer. Det vil si de repertoarene som kvinnene trekker på i sin interaksjon med andre. Disse repertoarene kan også ha implikasjoner for kvinnenes identitet og selvforståelse. Jeg har sett på hvordan kvinnene bruker språket for å beskrive mathverdagen, samt hvilke uttrykk som er gyldige. Potter og Wetherell ser ut til å ha et bilde av en person som fungerer som en aktør i et moralsk univers, og mye av deres analyser fokuserer på hvordan repertoarene blir brukt for å skape moralsk gyldige uttrykk. Et sentralt tema er hvordan folk forhandler om en moralsk holdbar posisjon. Hvordan folk bruker språket for å rettferdiggjøre sine handlinger, bebreide andre, unnskylde seg selv osv. Dette blir av disse diskursanalytikerne sett på som et sentralt trekk ved interaksjon mellom mennesker. Litt om produksjon av data, transkribering og koding En diskursanalytisk forsker vil ved hjelp av en kvalitativ fortolkende tilnærming forsøke å identifisere diskurser. Selv brukte jeg det kvalitative forskningsintervju som metode for produksjon av data 1. I bearbeidingen av tekstmaterialet benyttet jeg det kvalitative dataanalyseprogrammet ATLAS/ti. Dette dataprogrammet er et verktøy for å kunne behandle, velge ut, sammenligne, eksplorere og sette sammen meningsfulle brokker fra de store mengdene med tekst som blir produsert (Muhr 1997). Alle primærdokumentene (transkripsjonene) er plassert i en såkalt hermeneutisk enhet, og det er i denne jeg 1 Dette kan defineres som en samtale preget av en systematisk spørremetode, refleksjon over spørsmålenes form og mål, metodisk bevissthet, bevissthet om dynamikken i interaksjonen og en kritisk innstilling. En form er det såkalte halvstrukturerte livsverdensintervjuet (Kvale 1997). Det vil si en fenomenologisk inspirert intervjuform som baserer seg på deskriptive studier av mennesker livsverden. I intervjuet er spørsmålene formulert slik at man lar intervjupersonen beskrive sine egne erfaringer på en fri måte og med egne ord. Hensikten med en kvalitativ intervjuundersøkelse er å gi et meningsfylt, kvalitativt bilde av menneskers liv 1. Denne metoden er ingen effektiv metode, og dette blir særlig tydelig når man kommer til fasen med transkribering, analyse og tolkning. 3
4 har arbeidet med analysen. Jeg har fortrinnsvis valgt å arbeidet på det laveste nivået i dette programmet, det tekstmessige nivået. Dette inkluderer aktiviteter som for eksempel segmentering av datafiler og koding av tekst. Når det gjelder koding har jeg fulgt de retningslinjene som gis for den diskursanalytiske tilnærminger (Jørgensen og Phillips 1999). Det vil si at jeg identifiserte sentrale temaer, og deretter plasserte tekstfragmenter i kategorier (middag-hva, middag-gårsdag, middag-hvem, middag-hvor, middag-god, middag-dårlig osv.). Disse kodene ble markert i transkripsjonens høyre marg. Dette har jeg gjort på en så inkluderende måte som mulig. Jeg kopierte deretter intervjuutdrag inn i forskjellige emnefiler. På denne måten kunne jeg sette sammen brokker av utsagn i forhold til forskjellige typer av temaer: Hva sier kvinnene om dårlige middager? Hvordan beskriver kvinnene gårsdagens middag? Dette var en anvendelig måte å få en oversikt over materialet. Etter disse forberedende trinnene reiste imidlertid det store spørsmålet seg: Hvordan skal jeg få fram når jeg skal analysere de mange interessant og komplekse historiene intervjupersonene har fortalt meg? 1) Avgrensning av matvanediskursen Hvordan avgrenser man en diskurs? Diskurser kan ikke avgrenses uten den sosiale konteksten. Utgangspunktet må være å begynne å se på hvordan subjektene inndeler sin mathverdag (Neumann 2001). Det neste spørsmålet som melder seg da er imidlertid hvor en diskurs holder opp og hvor begynner en annen? Winther Jørgensen og Phillips (1999) mener man kan betrakte diskurser som sosiale mønstre av betydningsfastlåsninger, som står i ustabile relasjoner til hverandre. Avledet av en slik definisjon kan man si at diskursens grenser finnes der hvor elementer blir artikulert på en slik måte, at de ikke lenger er forenlige med diskursens entydighet. Problemet er at hvis man går tettere inn på en diskurs for eksempel den medisinske matvanediskursen - vil man raskt støte på uenigheter og kamper om betydningsfastleggelse, og materialet kan dermed løse seg opp i en myriade av bitte små diskurser. Dette er et helt praktisk problem når man skal i gang med en diskursanalyse. I tråd med Winther Jørgensen og Phillips (1999) anbefalinger velger jeg å se på diskurs som et analytisk begrep. Det vil si at jeg som forsker ser på det som en størrelse som jeg legger ned over virkeligheten for å skape en ramme for min undersøkelse. Det betyr at spørsmålet om avgrensning avgjøres strategisk i forhold til mitt forskningsformål. Det er altså forskningsformålet som skal avgjøre den avstand jeg velger å innta i forhold til materialet, og dermed hva som kan behandles som en entydig betydningsfastleggelse. For å få en bedre forståelse av de forhåndenværende diskursene som kvinnene trekker på i sine fremstillinger av mathverdagen, har jeg foretatt en systematisk analyse av samfunnets store matvanediskurser. 4
5 2) Innramming av matvanediskursen For å sette rammer for min analyse har jeg gjort nytte av begrepet om diskursorden. En diskursorden betegner de forskjellige diskursene som delvis dekker samme terreng. Dette er et terreng som de konkurrerer om å innholdsutfylle på hver sin måte. Ved å sette en diskursorden som ramme for sin undersøkelse kan man få kretset inn en gruppe av diskurser for analysen. For det annet kan man ved å se på hva det er kamp om og hva som tas for gitt. Dermed kan man gjøre seg betraktninger om kontingens og permanens. For det tredje kan man se på distribusjonen av diskursene innenfor en diskursorden. Alle har ikke lik tilgang til diskurser. Emnet for min avhandling er etablering av matvaner. For å avgrense matvanenes diskurser har jeg foretatt en systematisk samling av de kontekster som begrepet matvaner inngår i. I det følgende vil jeg forsøke å modellere de mest fremtredende diskursene som knyttes til begrepet matvaner : Matvanediskursene For å finne ut mer om betydningen av begrepet matvaner søkte jeg først i Bokmålsordboka. Til min store overraskelse var ikke begrepet matvaner nevnt i denne boken. Et søk på internett 2 viser imidlertid at begrepet matvaner har mange betydninger: - Endring av matvaner: Tror du kjøttkaker fortsatt er Norges nasjonalrett? - Storkiosker og bensinstasjoner nyter godt av nordmenns matvaner. - Her er dine farlige matvaner! - I løpet av skolegangen er det viktig å innarbeide sunne og fornuftige matvaner. - Svenske forskere har for første gang påvist en sammenheng mellom folks matvaner og genforandringer, såkalte mutasjoner En systematisk gjennomgang av internettreffene viste at den klareste konteksten som framkom var matvaner som et helseanliggende (den medisinske diskursen). Denne hadde dobbelt så mange treff som den etterfølgende konteksten; matvaner som en del av forestilling om hva det vil si å være norsk (den nasjonale diskursen). Deretter fulgte matvaner som sosialisering og opplæring av den yngre generasjon (den pedagogiske diskursen) og matvaner som opplevelse og nytelse (gourmetdiskursen). Et tidligere søk på ordet måltid viste at gourmetdiskursen var den mest omfattende diskursen som ble funnet. Omtrent halvparten av treffene var innenfor denne kategorien. Av andre kontekster som kom fram i dette søket var måltidet som medisin og helse (den medisinske diskursen), måltidet koblet til opplæring og sosialisering (den pedagogiske diskursen), måltidet knyttet til bibelske måltider (den teologiske diskursen) og måltidet koblet til forestillingene om hva det vil si å være norsk (den 2 Alta Vista er den største anarkiske søkerbasen på internett. At basen er anarkisk betyr at den indekserer alt som blir publisert på nettet uten at det foreligger noen som helst form for redigering. På den måten får man et tilfeldig utvalg (Bugge og Døving 2000). Jeg gjorde et søk den og fikk 745 treff på søkerordet matvaner. Etter å ha sett igjennom de tekstavsnittene der begrepet matvaner var tilstede fikk jeg en oversikt over de viktigste måtene å bruke begrepet på. 5
6 nasjonale diskursen) (Bugge og Døving 2000). Vi ser at begrepene måltid og matvaner inngår i de samme sammenhenger, men at konteksten endres fra opplevelse og nytelse til fornuft og forpliktelser i hverdagens kjøkken. De forskjellige matvanediskursene konstruerer fenomenet matvaner på forskjellige måter og inneholder ulike muligheter for menneskelig handling. I den medisinske diskursen blir matvaner beskrevet i et vitenskapelig perspektiv hva er sunt og hva er usunt? Den pedagogiske diskursen har mange likhetstrekk med den medisinske appellerer til fornuft. I denne diskursen er imidlertid de moralske spørsmålene mer framtredende. Det samme gjelder fortellingen om det nasjonale matvanemønsteret. Her finner man beskrivelser av variasjoner over matvanenens forfall. Dette handlet først og fremst om endringer mellom før og nå, men det ble også foretatt sammenligninger på tvers av matkulturer. De fornuftige diskursene slik som pedagogikk og medisin appellerer til fornuft, sunnhet og oppdragelse til gode matvaner. Gode matvaner har en helt annen betydning i gourmetdiskursen. I gourmetdiskursen appelleres det ikke til fornuften, men til nytelse. Gourmetdiskursen er på mange måter den medisinske og den pedagogiske diskursens motsats. 3) Matvanediskursens bærere Neumann (2001) hevder at diskurser må ta utgangspunkt i hvorledes bærerne selv tenker omkring hva slag umiddelbar sammenheng de inngår i (s. 67). I et tidligere arbeid (Bugge og Døving 2001) spesifiserte vi de ulike matvanediskursenes medier, sentrale bærere (opinionsledere), sentrale sosiale grupper (målgrupper), sosiale felt og orientering. Den medisinske diskursen Viktige medier: Opinionsledere: Målgrupper: Mulig sosialt felt: Orientering: Nøkkelbegreper: Nyhetsmedier, tv-programmer (helse-refleks og lignende), medisinske spalter i ukeblader, brosjyrer fra apotek, helsestasjoner og lignende, fagtidsskrifter og populærvitenskapelige tidsskrifter, forskere og opplysningskampanjer. Medisinske eksperter, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. Yngre kvinner, mødre, middelaldrende menn, samt pasienter. Hverdagens kjøkken, helsestasjoner, husstell, møter og seminarer. Hverdag, plikt, fornuft. Sunt, matlyst, terapi, fett, vitaminer, amming. Den nasjonale diskursen Viktige medier: Opinionsledere: Målgruppe: Mulige sosialt felt: Orientering: Nøkkelbegreper: De store riksdekkende mediene. Journalister, rikssynsere, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Opplysningskontorene i landbruket. Nordmenn over 30 år. Kvinnefellesskap, kantiner, pauserom, seminarer, messer. Mobilisering mot forfall. Fellesmåltidet, lettvint, hastverk, tradisjon, ferdigmat, livsstil, den norske mat, anoreksi, sult, tomme kjølskap. 6
7 Den pedagogiske diskursen Viktige medier: Forskrifter, rammeplaner, pedagogisk litteratur/fagtidsskrifter, Opplysningskontorene, forskere, byråkrater, pedagoger. Målgruppe: (Førskole-)lærere, foreldre, elever. Mulig sosialt felt: Læreværelse, foreldremøter, skole, sfo, barnehage, hjem. Orientering: Sosialisering, tradisjonsoverføring, helse/hygiene, disiplin. Nøkkelbegreper: Trivsel, helse(-problem), oppdragelse, brødskive, matpakke, frukt, melk. Gourmetdiskursen Viktige medier: Opinionsledere: Målgruppe: Mulig sosialt felt: Orientering: Nøkkelbegreper: Weekendsider i dagspresse, tv-programmer av typen Jamies kjøkken og Gutta på tur, radioprogrammer (Wok), kokebøker, spesialblader, internett. Stjernekokker, kultur- og mediapersonligheter. Urban, høy sosio-økonomisk status, år. Helg, ferie, restaurant, gourmetkurs, -seminarer, -messer. Hedonisme, distinksjon, iøynefallende matforbruk, flaneri, nettverksbygging, sjekking. Avec, chambre separé, cognac, haute cuisine, lammecarré, à la carte, caffe latte. Den medisinske og den nasjonale diskursen har altså størst gjennomslagskraft i forståelsen hverdagens matvanemønster. Fornuft og forpliktelse kan sees på som en dominerende representasjon 3. Denne representasjonen er i liten grad utfordret av andre mulige forståelser. Neumann (2001) viser nettopp til at når slike representasjoner fremstår som naturlige eksisterer det en tilstand av hegemoni eller betydningskonsensus: vi spiser helt vanlig norsk mat. Hegemoniet må opprettholdes av diskursivt arbeid det vil si at det hele tiden vil foregå en representasjonsbekreftende produksjon av utsagn og praksiser 4) Subjektposisjoner i matvanediskursen I mitt arbeidet er jeg altså opptatt av småbarnsmødres forvaltning av familiens matvaner (måltidsforvalteren). I tradisjonell sosiologisk forskning ville dette kunne knyttes til rollebegrepet. Man ville da sett nærmere på hvilke normer, relasjoner og handlinger som er knyttet til denne rollen. I diskursanalyse bruker man i stedet begrepet subjektposisjon. Mens roller blir knyttet til institusjoner, blir subjektposisjoner knyttet til diskurser (Neumann 2001). Subjektposisjoner refererer til prosessen hvor vi som personer blir produsert ved hjelp av sosialt og kulturelt tilgjengelige diskurser. Davies og Harré (1990) hevder at personer har noe rom for å manøvrere og velge innenfor diskurser og diskursive praksiser. De gir oss et begrepsmessig repertoar hvor vi kan representere oss selv og andre, samt måter å beskrive hendelser og personer på. Vår forståelse av hvem vi er og hva som er mulig er avledet av vår subjektposisjon innenfor diskursen. Subjektene (menneskene) inviteres inn i diskursen, og det er gjerne store kostnader forbundet med det å forkaste en invitasjon. 3 En representasjon kommer mellom den fysisk gitte verden og vår sansning av den, og er altså måten verden fremtrer for mennesker på. Når bærere av samme representasjon institusjonaliserer seg utgjør de en posisjon i diskursen (Neumann 2001:177). 7
8 I noen diskurser vil mulighetsrommet være stort og i andre lite. Når det gjelder mathverdagens diskurs vil jeg påstå at kvinnene manøvrerer innenfor relativt snevre grenser: Hvor åpent ville for eksempel være for en mor å si at hun stort sett erstatter middag med brødmat? Eller at hun foretrekker ferdigmat fremfor hjemmelaget mat? Eller at familiens medlemmer stort sett ordner seg noe middagsmat etter som det passer den enkeltes tidsskjema best? Forfatteren Gro Dahle (1992) eksperimenterer i sin barnebok Emilie og den umulige mammaen nettopp med de forventede handlingsalternativene som knyttes til mammaens og måltidsforvalterens posisjon (etnometodologisk eksperiment). Mamma inntar barnets posisjon ved å uttrykke at hun foretrekker den syndige og ulovlige maten (ostepop og milkshake), hun har heller ikke lært seg de kulturelle kodene for når slik mat kan spises (hun vil spise dette til frokost). I mammaens verden foregår det meste impulsivt og planløst, også det gjelder også forberedelsene av måltidene (når hun kommer inn på kjøkkenet utbryter hun; hva skulle jeg her? ). Emilie inntar mammaposisjonen i relasjonen. Hun representerer struktur og orden ( du skulle jo lage frokost, mamma! ), og hun ønsker seg den riktige frokostmaten (kneipbrød med leverpostei og tomat). Dette utdraget viser nettopp hvor aparte det ville være å snu alt på hodet. Det ville vært forbundet med store kostnader å innta en slik subjektposisjon en total forkastelse av den invitasjonen som matvanediskursen (frokostdiskursen) fremholder til subjektene. 5) Matvanediskursens representasjoner hva er dårlig middag? Vi kan ikke gripe verden uten å re-presentere; å være en ansvarsfull og ordentlig måltidsforvalter er en måte å representere væren i verden på eller en subjektposisjon i diskursen. Når kvinnene forteller at; vi spiste fiskekaker til middag i går virker det ved først øyekast å være svært så trivielt. Det tilsynelatende trivielle snakket er imidlertid langt fra så trivielt som det kan virke som, men en viktig arena hvor identiteter skapes og maktrelasjoner spilles ut. Det er for eksempel helt klart at når kvinnene forteller at; i går spiste vi brødskiver til middag trengs det langt flere begrunnelser for å gjøre dette til et gyldig uttrykk for en ansvarsfull måltidsforvalter enn det som er tilfellet for de som hadde spist fiskekaker. De populære representasjonen som knyttes til en ansvarsfull måltidsforvalter er nettopp en som bruker mye tid og legger mye arbeid i å servere familien ordentlig mat. I det følgende skal jeg kort vise hvordan jeg har gått frem når jeg for eksempel skal analysere hvordan en dårlig middag fremtrer i måltidsforvalterens bevissthet. Det første jeg gjorde var å plukke ut alle sitatene under koden middag dårlig. Deretter markerte jeg alle subjektposisjonene og de sosiale reglene som knyttet seg til disse: Ingrid 8
9 Jeg 1: Jeg må innrømme at jeg bruker en del ferdigretter, Jeg 2: men jeg er innerst inne ikke noe Subjekt mangler: men det er oppveksten min igjen. Jeg 3: Jeg er vokst opp i et hushold hvor alt blir laga fra bånn av, Jeg 4: så jeg har et litt ambivalent forhold til det med halvfabrikata. Foreløpig refleksjon Hvilke diskurser kan subjektposisjonen knyttes til: Det er en ekstrem forkastelse av alt som henger sammen med det ferdiglagede. Som vi ser må Ingrid innrømme at dette er noe hun bruker. Valget av verb viser tydelig at hun her vedgår eller erkjenner at hennes valg er feil. Som det kommer fram i hennes beskrivelse av seg selv i de følgende sitatene er det å bruke ferdigretter en konsekvens av at man som utearbeidende må slå av på kravene. Hennes indre stemme forteller henne at dette er galt den indre stemmen er ekko fra oppveksten. Det refereres hele tiden til oppveksten sammenligner det er oppveksten min alt ble laget fra bånn av dette synet følger henne inn i voksenlivet. Ambivalent forhold dobbeltholdning/forhold idealer vs. Pragmatisme (praktiske begrunnelser). Jeg 5: Men som utearbeidende så har jeg jo innsett at det må Man 1: man jo bare godta at sånn er det, Man 2: at man har ikke tid til å lage maten sånn som Foreløpig refleksjon Her er det interessant hvordan hennes forståelse av sin situasjon som utearbeidende går over til et allment man når det gjelder bruk av ferdigmat; man må godta og man har ikke tid. Dette er enklere enn å si jeg har ikke tid til å lage ordentlig middag. Det blir litt mindre truende for kvinnens selvforståelse og identitet. Ferdigmat blir gyldig eller et akseptabelt valg i den situasjonen som moderne kvinner lever i. At middagen er viktig for kvinners selvforståelse kommer likevel fram av de følgende utdragene hvor hun igjen bruker jeg-form føler, samvittighet, jeg er ikke glad i samvittighet knyttes til en indre følelse av rett/galt. Psykoanalytisk syn på begrepet samvittighet: indre følelse av individuelt ansvar for hva man gjør mot andre (eller seg selv). Et slikt begrep antar en ide om individet som et enkeltstående, moralsk enhet, med en autonom psykisk struktur. For Geertz vil dette synet bli spesielt innenfor konteksten kultur. kulturelle script osv. (moraletnografiboka). Se mer om personlighet i Burr boka. Jeg 6: jeg føler det Jeg 7: sånn som samvittigheta mi tilsier at jeg burde lage den. Jeg 8:Så det er klart, jeg bruker halvfabrikata, men Jeg 9: jeg er ikke noe glad i sånne suppeposer og sånn Foreløpig refleksjon Ambivalens suppeposer er ikke å lage maten på den måten samvittigheten tilsier. Hva er det som gjør ferdigretter og halvfabrikata så feil? Det krever minimal tilberedning. Matlaging er en form for omsorgsarbeid flere av kvinnene referer til for lettvint, den lette veien. Ved første øyekast kan 9
10 matlaging sees på som en repeterende, ensformig, mekanisk del av husarbeidet, nødvendig hverdagslig plikt.. Grosvenor hevder at matlaging er en form for kjærlighet, en av de mest kraftfulle av alle former; so, if you cook with love and feed people, you got two forces cooled out already (296). Devault hevder at bilde av den omsorgsfulle kvinne den som ofrer seg for andre er kraftfult. Det signaliserer sentrale elementer i vår kultur om hvordan en kvinne bør være. Måltidsforvaltning er helt sentral i denne omsorgen for andre. Suppeposer er et negativt signal. Den omsorgsfulle kvinne maten produserer/konstruerer familien ordentlig mat = ordentlig familie. Subjekt mangler: Det blir så mye kunststoffer og så mye salt Subjekt mangler: Og sånn potetmos i pose og sånn det er for meg pytonmat altså, Jeg 10: når jeg kan bruke en halvtime på å lage den. Subjekt mangler: For det er jo fort å lage den sjøl. Foreløpig refleksjon Ferdigmat blir på den ene siden knyttet til måltidets forfall-diskursen, og på den annen side til helsediskursen. Måltidet som medisin og helse handler om konstruksjonen av normer omkring sunne og gode måltidsvaner. De medisinske ekspertene samarbeider med mange andre offentlige organer når det gjelder å sette helsestandarder for måltidet i hjemmet så vel som å påvirke holdninger og atferd. Hun nevner kunststoffer og mye salt disse elementene kan kobles til debatten om hvilke elementer som bør inngå i et sunt måltid. Når hun betegner potetmos i pose som pytonmat tolker jeg det dit hen at hun beveger seg over i forfallsdiskursen igjen mat som moral hvor ferdigmatmåltidet er et umoralsk hjemmemåltid. Denne knyttes igjen til forestillingen om at i dag har vi så dårlig tid og dette fører til slurv i matveien. Hjemmelaget potetmos er egentlig rask mat og derfor bør hun ideelt sett lage den selv. Det er interessant å se hvordan hun jeg-personen forsvinner og det blir en mer allmenn læresetning. Det smaker feil mat det lukter billig mat ikke vond, men feil mat. 7) Diskursens effekter Enhver diskurs vil ha en treghet. Det vil si et sett regulariteter som i noen grad er selvopprettholdende ved at det avstøter andre praksiser som kan endre den, og et sett med effekter (virkninger på saker og ting utenfor seg selv (Neumann 2001:133). I det følgende vil jeg se på tre aspekter ved treghet som kan knyttes til mathverdagen: a) Hvorfor forblir ting stort sett som de har vært? Hvorfor er forandring i de aller fleste tilfeller så gradvis? Studier viser at matvaner er noe som generelt endrer seg sakte (Bugge og Døving 2000). Selv om det er færre som bruker kokte poteter som middagstilbehør i dag enn for ti år siden, er den kokte poteten sentral for den norske selvforståelsen og beskrivelsen av en ordentlig middag. Det er også interessant å merke seg at til tross for de mange endringene i matvanemønsteret de siste tiårene er altså kokt potet det vanligste middagstilbehøret i den norske mathverdagen. Når vi innlemmer nye matretter i det norske matvanemønsteret vil også disse rettene være gjenstand for lokal bearbeiding og 10
11 kontekstualisering. En av kvinnene i mitt materialet fortalte for eksempel at det ikke var lenge siden hun hadde sluttet å servere potet til spaghetti. Et typisk eksempel på hvordan nye matretter innlemmes i et matvanemønster er den den norske pizzaen. Den har tykker bunn, Norvegiaost i stedet for mozarellaost og kjøttdeig i stedet for pepperonipølse. Nordmenn spiser også pizza på en annen måte en det som er vanlig i Italia det er ikke hverdagsmat, men kosemat, ungdomsmat og etter hvert vanlig barnebursdagsmat. Selv om pizza har eksistert i Norge i over 30 år, er den ikke å betegne som en ordentlig middag. b) Matvanediskursene rutiniserer sosiale praksiser Regelmessighet og sosialisering er viktige stikkord. Ethvert medlem som er født eller oppdratt i den bestemte gruppen, aksepterer kulturmønsterets ferdige standardiserte skjemaer i form av vaner, etikette, redskaper, forventninger, normer og institusjoner, og disse bærer sin evidens i seg selv. Disse tolkningsoppskriftene hjelper hverdagsmennesket slik at de kan orientere seg i sitt naturlige og sosiokulturelle miljø, samt finne seg til rette i det. Vanlig norsk mat -diskursen Det oppvoksende barnet blir opplært og vant til maten og spisemønsteret i sin egen kultur. Norske barn vokser opp med foreldre som liker grovbrød med geitost, fiskeboller i hvit saus, kjøttkaker i brun saus, pølse i lompe, Pizza Grandiosa, kokte poteter osv. Videre vokser barnet opp med en mathverdag som består av tre kalde måltider (frokost, lunsj og kvelds) og ett varmt hovedmåltid (middag). Denne maten og inndelingen av mathverdagen blir det normale og naturlige for norske barn. Kvinnenes beskrivelser viser hvordan egne mødre har påvirket deres egne matvanehandlinger: Kathrine: Jeg merker jo av og til at; åh nå er jeg lik moren min, nå slekter jeg på moren min liksom. Hun er veldig nøyaktig og grundig og renslig. Jeg merker at jeg også har i meg den vanen fra hjemmet at jeg skyller salaten og ikke kaster rester for eksempel. Beate: Jeg merker at det med sunnhet og næring har jeg arvet litt etter henne å være opptatt av Lene: Jeg blir veldig skuffa når mamma bryter tradisjoner som jeg har vært vant til. For eksempel holdt a opp med det med dessert på søndager veldig lenge. Og så plutselig stoppa hu med det, og det ville jeg ikke. Nå holder jeg på det selv selv om hu ikke gjør det mer så har vi dessert hver søndag. Mitt materiale viser på mange måter hvordan oppvekstfamiliens praksis er helt grunnleggende for etableringen av eget matvanemønster. Selv om kvinnene ikke følger mødrenes matvanepraksis helt slavisk fungerer mødrene og oppvekstfamiliens mathverdag hele tiden som et viktig referansepunkt. c) Subjektrelasjonene endres sakte 11
12 En av de dominante forståelsen av den moderne norske mathverdagen er at det foregår et forfall; matvanene blir dårligere og dårligere. I denne fremstillingen ligger det en idé om at alt var mye bedre før i tiden. Det refereres da til husmorens gylne tiår. Etter 40 år preger altså husmorens gylne tiår vårt kvinnebilde (subjektposisjon/-relasjon) på en sterk måte. Intervjuer: Hvis du sammenligner med din egen mor da hva er likt og hva er ulikt? Marianne: Det nok ganske likt. Det har jeg sagt til meg sjøl mange ganger at jeg må slå av litt på krave, for at ho har vært hjemmeværende det har alltid vært hjemmelaga mat fra bånn av.. ikke noe sånn kjøpepizza, og det har jeg jo tenkt at jeg på en måte vil føre videre, men samtidig jobber jeg jo så Intervjuer: Hvis du sammenligner med egen oppvekst : Ingrid: Helt annerledes. Jeg vokste opp med en hjemmeværende mor som så på husmoryrket som et veldig viktig yrke, og som virkelig la sjela si i det. Hun var så flink til å lage mat. Det er på en måte litt trist altså jeg ser jo det etter at jeg ble voksen at det med måltidene er utrolig viktig. Men det var hennes jobb, min jobb er dessverre ikke å være hjemme. Eller jeg sier dessverre ikke jeg har jo valgt det selv. Kvinnene i mitt materiale velger stadig å bruke denne subjektrelasjonen (den tradisjonelle og moderne måltidsforvalter) til å ta avstand fra de andre. Lenes beskrivelser av de andre viser også på en fin måte hvordan subjektposisjoner blir situert i forhold til diskurser i dette tilfellet forfallsdiskursen. Lene er hustellærer på ungdomsskolenivå og hennes beskrivelser av de andre fremstår som ganske nedslående: Jeg tror egentlig vi er flinkere til å ha middag enn vennene våre. Vi har et vennepar som når de spiser middag så er det eggerøre og pølser. Det er flere ganger i uka, og det kaller ikke jeg middag. Det er sånn lørdagsmat det Hun forteller videre om sine ungdomsskoleelever og deres familier: Det som bekymrer meg og som jeg synes er ille er at de ikke har noen måltider som de spiser sammen. De har ikke noen tradisjoner hjemmefra. De spiste for eksempel pizza på julaften, og det synes jeg er hårreisende! I klassen min var det for eksempel 4 stykker i en klasse på 24 som ikke pleide å spise middag hjemme. De spiste pølser og hamburgere sånn som de kunne stå på kjøkkenbenken og ta. Det er ille når de tror at pizza er norsk tradisjonsmat. Det blir det jo kanskje etter hvert, men i utgangspunktet så er det ikke det. 8) Foreløpig konklusjon På bakgrunn av blant annet beskrivelsene om dårlig middag har jeg identifisert flere typer av repertoarer (diskurser). Disse repertoarene bruker kvinnene for å validere sine handlinger, rettferdiggjøre sine handlinger, unnskylde seg osv. Disse repertoarene viser også det omfattende diskursive arbeidet som kvinnene bedriver for å opprettholde den rette mathverdagen. Det foregår en kontinuerlig kamp mellom gode og dårlige matvaner. 12
13 1) Det moralske matvanerepertoar I fremstillingene omkring dårlig middag ligger det underforstått en rekke moralske vurderinger omkring for eksempel moderskap og familieliv. Kvinnene sier ikke : Jeg er en god mor. Dette ligger underforstått i uttrykk av typen: Jeg lager varm middag hver dag, Ferdigmat er kriseløsninger osv. 2) Det pragmatiske matvanerepertoar Det gis en rekke forklaringer, unnskyldninger og rettferdiggjøringer: Som yrkesaktiv må jeg bare, vi skulle gjerne spist mer fisk, men mannen min liker det ikke osv. osv. Det krever hardt diskursivt arbeid å opprettholde ting som de er. Det må gjøres ved å stadig gjenta spesifikke representasjoner av ting, handlinger og identiteter, til det man gjentar får karakter av selvfølgelig, og fortsette å gjenta slik at andre representasjoner fortrenger dem man har etablert som selvfølgelige (Neumann 2001). I følge Potter og Wetherell kan ideologi sees på som diskurser som kategoriserer verden på måter som bidrar til å legitimere og opprettholde sosiale mønstre. Fremstillingen av det norske samfunnets fallende matnormer er en slik hovedrepresentasjon som i liten grad utfordres. Potter og Wetherell hevder at hverdagsretorikken forteller noe om folks hensikter kampen mot de dårlige matvanene. S L U T T 13
14 14
15 This document was created with Win2PDF available at The unregistered version of Win2PDF is for evaluation or non-commercial use only.
en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis
en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis Avhandling for Dr.polit-graden i sosiologi Universitetet i Trondheim (NTNU) Disputas, den 20. mai 2005 Annechen Bahr Bugge Bakgrunn og målsettinger Bakgrunn
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerChristensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03
1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2015/2016
Årsplan for Trollebo 2015/2016 August: Det første møte Fokus: tilvenning og relasjoner Mål: Barna skal bli trygge og vant med sin nye hverdag For mange av dere er denne høsten en spennende tid da dere
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerKaren og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.
DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så
Detaljer«Og så er det våre elever»
«Og så er det våre elever» Prosjektet Hand i hand (Eksplorativ studie i to kommuner, en i Sogn og Fjordane og en valgt blant 420 kommuner i Norge) Kirsten Johansen Horrigmo Universitetet i Agder Grunnsyn
DetaljerEksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerLikestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter
Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerHomo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010
Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
Detaljerlunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.
Da var vi kommet i gang med høsten, og vi har vært utrolig heldige med det flotte været som vi har hatt. Vi har kost oss både inne og ute i barnehagen. Hadde vært utrolig fint om vi kunne fått dette været
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
Detaljerter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.
Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,
DetaljerKatrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn
Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerUnngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerTekst til lytteøvelser. Kapittel 4. Norsk på 1-2-3 Lærer-cd. Cappelen Damm
Kapittel 4 Spor 14, lærer-cd 1 Kapittel 4, oppgave 1. Strukturøvelse. Presens perfektum. Svar med samme verb i presens perfektum, slik som i eksempelet. Skal du lese avisen nå? Nei, jeg har lest avisen.
DetaljerELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie
ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen
DetaljerHverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv
Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Nettverkstreff for sosionomer i Barnehabiliteringen mars 16 Anne Grasaasen Master i familieterapi og systemisk praksis, mai
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerSamer snakker ikke om helse og sykdom»
Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. (Avhandling ph.d.) Berit Andersdatter Bongo 1 Hovedproblemstilling:
DetaljerEverybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid.
Everybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid. Albert Einstein 1 Vurderingsspråk i møte med eleven Jag vet inte
DetaljerPlan for arbeidsøkten:
Refleksjonssamtalen Presentasjon på ledersamling for barnehagene, 6. 8. mai 2014 Bente Mari Natvig Hansen Britt Toppe Haugsbø Anne Berit Lundberg Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole Plan
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
DetaljerBjørn Ingvaldsen. Far din
Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde
DetaljerSommer på Sirkelen. Vi lager hytte
Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det
DetaljerNyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST
Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Hvordan opplever mødre tidlig hjemreise med sitt premature barn? Masteroppgave i psykisk helsearbeid Grete Rønning Bakgrunn Mai 2012 prosjektet; Nyfødt
DetaljerPresentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?
Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk
DetaljerDisposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerVerdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no
Verdier og etikk i praksis dag.erik.hagerup@unn.no Kompetanse Relasjon brukermedvirkning 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling 3. INTEGRERT BEHANDLING INTEGRERT
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2016
Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst
DetaljerLederskap i hjemmetjenesten
Lederskap i hjemmetjenesten Omsorgsdiskurs og budsjettstyringsdiskurs to konstituerende diskurser som former lederskap i hjemmetjenesten Vigdis Aaltvedt Leonila Juvland Stina Øresland 25.05.2016 Hensikt
Detaljer«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat
«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat NK LMH S FORSKERKONFERANSE 30. OKTOBER 2014 INGRID RUUD KNUTSEN, POST DOC, UIO Nettverksperspektiv Betydning av sosialt nettverk
DetaljerHume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.
Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til
DetaljerRefleksive læreprosesser
Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning
DetaljerYrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.
Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 7 Tradisjoner Dette kapittelet handler om ulike tradisjoner, både i Norge og andre steder i verden. Jula,
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerArven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!
Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle
Detaljer! I Rosterud blir barna sett og hørt!
Årsplan rosterud 2015/2016 I Rosterud blir barna sett og hørt Velkommen til et nytt barnehage år. Barna i Rosterud blir sett og hørt, det er vår visjon for barnehagen. For å klare dette må personalet være
DetaljerKRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror
KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51
Detaljerwww.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er
DetaljerTronstua barnehage. Avdelingenes planer for august, september, oktober, november, desember og januar i barnehageåret 2015-2016.
A rsplan, spesiell del 1 Tronstua barnehage Felles for alle avdelinger er fokus på vennskap og relasjoner. Avdeling Gullegget går en spennende høst i møte hvor de i felleskap og i mindre grupper skal ut
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert
LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon
DetaljerCLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.
HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk
DetaljerTroens Liv Barnehage
Troens Liv Barnehage Skal vi være venner? Skal vi leke sammen du og jeg? Det å gå alene, det er så kjedelig syns jeg. Vi kan være venner! Vi kan leke sammen du og jeg Kom og rekk meg hånden, så går vi
DetaljerFORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.
I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby
DetaljerKritisk refleksjon. Teorigrunnlag
Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse
DetaljerLikestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning
Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale
DetaljerBeboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016
Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes
DetaljerMå nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel
Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe
DetaljerVi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger.
ÅS KOMMUNE INNLEDNING Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. Personalgruppen består av: 1. Hilde J. Khayre (teamleder
DetaljerREGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN
REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor
Detaljer1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...
Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen
DetaljerDEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID
JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerForbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat. Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo
Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo Forbruk av mat Fisktil middag Fisken vi helst liker å spise
DetaljerLeker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
DetaljerNorsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå!
Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk Om prøvene A1a A1b A2a A2b Til Norsk nå! er det utarbeidet underveisprøver i lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig produksjon og muntlig språkbruk. Hver
DetaljerHalvårsplan. Elvland naturbarnehage. Høsten 2014. Holtålen Kommune
1 av 7 Holtålen Kommune Elvland naturbarnehage Halvårsplan Høsten 2014 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan Språk i barnehage.
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt
DetaljerRetningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole
Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et
DetaljerKristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad
Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerÅpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerModige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp
Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp KKROPP ØVELSER: KROPP Innledning KROPPEN ER SENTRAL i kristen tro. Gud skapte mennesket som kropp, i sitt bilde. I Jesus Kristus fikk Gud kropp,
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerLesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
DetaljerINNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS
INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM
DetaljerKap. 3 Hvordan er Gud?
Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som
DetaljerRefleksjonsnotat for oktober 2013
Refleksjonsnotat for oktober 2013 Nå er vi godt inne i jobbingen med «Kroppen». Vi har fått til mye spennende sammen med barna denne perioden, det meste har skjedd på grunnlag av barnas spørsmål og samtaler
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerDet fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU
Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere
DetaljerPedagogisk Plattform
Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform To hus tett i tett. Visjon s: 3 Solbakkens hovedmål s: 4 Hvem er vi i Solbakken s: 5 I solbakken skal barna møte ansatte som s: 6 I solbakken skal foreldre møte
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
Detaljer