Utmarkskommunenes Sammenslutning USS NOU - Ny fjellov - høringsuttalelse Åpent møte på Sel, 29.januar 2019 Hanne Alstrup Velure, leder av USS

Transkript

1 Utmarkskommunenes Sammenslutning USS NOU - Ny fjellov - høringsuttalelse Åpent møte på Sel, 29.januar 2019 Hanne Alstrup Velure, leder av USS

2 Hva er USS? USS arbeider for å fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter USS ble stiftet 4. mars 1996 av 40 kommuner I dag (2019) har USS 94 medlemskommuner fra 15 fylker dekker ca. 40% av Norges fastlandsareal USS er kommunenes talerør overfor sentrale myndigheter USS har samarbeidsavtale med KS USS er søsterorganisasjon til LVK (Landsforeningen av vasskraftkommuner)

3 Kart over medlemskommunene

4 Organisasjonens oppbygging Landsmøtet: Landsmøtet er øverste organ i USS. Alle medlemskommuner har rett til å delta, og møtet avholdes en gang i året Landsstyret: Landsstyret består av en representant og vararepresentant, valgt av medlemskommunene i hvert fylke Arbeidsutvalg: Består av leder og fire AU-medlemmer

5 Sekretariat: Sekretariatet står for den daglige driften av organisasjonen, og utfører ellers de oppgaver det blir pålagt av USS organer. Sekretariatet er lokalisert hos Advokatfirmaet Lund & Co DA, som har naturressursrett som spesialområde:

6 USS Vedtekter 1 - Formål (1) Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) skal arbeide for å fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter. Utmarkskommunenes Sammenslutning skal søke å styrke det lokale selvstyret i saker om forvaltning av utmark og bedre samspillet mellom hensynet til naturog miljøvern og lokal næringsutvikling. Arbeidet i Utmarkskommunenes Sammenslutning skal skje innenfor de rammer en bærekraftig utvikling og livskraftige lokalsamfunn tilsier. (2) USS er partipolitisk nøytral.

7 USS påvirker i viktige utmarksspørsmål USS har jevnlig kontakt med Stortinget, departementene og andre sentrale myndigheter i saker av betydning for utmarkskommuner USS avgir høringsuttalelser i alle USS-relaterte saker USS er med i Kontaktutvalget for rovviltforvaltning USS sine juridiske rådgivere har bl.a. vært medlemmer i Samerettsutvalget og Biomangfoldlovutvalget

8 Distriktskommunenes og Norges 2 hovedutfordringer! 1. Mennesker - Avfolking - Det mest alvorlige, negative utviklingstrekket 2. Naturen - Gjengroing og tap av naturmangfold Den eneste «motilden» som kan tennes mot disse drivkreftene er å stimulere til større menneskelig aktivitet! Utmarksbeite og hytteutbygging er to av de viktigste eksempler på dette.

9 USS arbeider særlig for: Å styrke kommunenes handlingsrom og selvstyre i arealpolitikken, saker etter naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven, fjelloven, vannressursloven mv. Vern bør tilpasses aktiv bruk og lokal næringsutvikling Aktiv bruk av utmark og fjellområder!

10 Regjeringen - Forenkling av utmarksforvaltningen Rapport kom i desember 2014 USS har vært positiv til intensjonen med rapporten, men har foreslått en del endringer og nye tiltak: Oppfølging av Riksrevisjonens rapport (nasjonalparkforvaltning) Lokal forvaltning av utmark i Nordland og Troms Nødvendig finansiering dersom oppgaver overføres til kommunene

11 Forenkling av utmarksforvaltningen utgangspunktet

12 Utgangspunkt Sundvolden-erklæringen, pkt 8 «Levende lokaldemokrati» med flg. overordnede målsettinger: 1) Styrking av lokaldemokratiet 2) Forenkling og mindre byråkrati i utmarksforvaltningen 3) Tilrettelegging for mer verdiskaping basert på naturressurser Trinn 1: Forenklingsrapporten fra faggruppen ( Falleth-rapporten ) med mange forslag til tiltak og temaer for å oppfylle målsettingen. Trinn 2: Det jobbes videre på ulike fronter og på forskjellige måter med flere av de foreslåtte tiltak.

13 Ny fjellov i USS-perspektiv USS-kommuner Statsallmenninger

14 Leder Høyesterettsdommer Karl Arne Utgård, Oppegård Sekr. LMD Ola Rygh, leder + LMD og KLD Medlemmer Førsteamanuensis Kathrine Broch Hauge, Oslo Selvstendig næringsdrivende Hanne Alstrup Velure, Lesja Daglig leder Jan Gleditsch Borgnes, Hol (NFS) Gårdbruker Ingeborg Østerås, Verdal (Allm.forb.) Leder Ellinor Marita Jåma, Snåsa (NRL) Fagsjef Siri Parmann, Bærum (NJFF) Leder Elle Merete Omma, Tromsø (Sametinget) Advokat Bjørn Terje Smistad, Namsos (Statskog) Advokat Ole Jacob Helmen, Bærum (Norges Bondelag) Gårdbruker Rolv Kristen Øygard, Skjåk (KS) Leder Anne Mari Aamelfot Hjelle, Oslo (DNT/Friluftsorg)

15 Prosessen Lovutvalg o Oppnevnt ved kongelig resolusjon 4. mars o 13 møter o NOU avgitt 22. juni Høring høst 2018, 6 mnd. med frist USS fremmer egen høringsuttalelse Medlemskommunene kan bruke uttalelsen helt/delvis Forberedende lovarbeid i departementene Regjeringen fremmer lovforslag - prp. til Stortinget Komitébehandling Behandling i Stortinget Sanksjonering av Kongen i statsråd Stortingsbehandling

16 USS ønsket å være representert i lovutvalget, pga.: 53 av USS medlemskommuner i Sør Norge har en eller flere statsallmenninger. 96 statsallmenninger ligger i en USS kommune. USS har også deltatt i SRU II-utvalget (NOU 2007:13). USS har følgelig, både som organisasjon og gjennom sine medlemskommuner, en betydelig kompetanse, interesse og erfaring med de spørsmål og problemstillinger som utvalget skal ta stilling til. Ikke minst har USS synspunkter på hvordan kommunene kunne bringes sterkere inn i forvaltningen av statsallmenningene.

17 Bemerkninger om prosessen i lovutvalget: USS har både i perioden lovarbeidet foregikk og i ettertid hatt møter med NFS og Bondelaget for å se om vi kan enes om vesentlige punkter der vi har hatt divergerende synspunkter. Også KS-representant, NJFF og virkesberettigedes representant har vært med på noen møter. USS har hatt to møter og annen dialog med KS for å samordne kommunenes synspunkter. USS-leder har møter med generalsekretær i DNT for å samordne synspunkter.

18 Utdrag mandatet overordna mål/rammer: Forenkling i lovverk og administrasjon. En samlet lov (Fjellov og Statsallmenningslov). Utgangspunkt i grunnleggende rettslige forhold: o Staten grunneier. o Jordbrukstilknyttet allmenningsbruk. o Samisk kultur, rettigheter og interesser, herunder reindriften. Sentrale rettigheter og prinsipper skal videreføres. Lokalt selvstyret og lokal kompetanse i fjellbygdene er avgjørende for god lokal forvaltning. Handlingsrommet til det lokale selvstyret bør videreføres, helst styrkes. Fremme verdiskaping og effektiv, bærekraftig ressursutnyttelse.

19 Mandatet Utvalget skal legge vekt på betydningen av det lokale selvstyret og at lokal kompetanse i fjellbygdene er avgjørende for god lokal forvaltning. Handlingsrommet til det lokale selvstyret bør derfor videreføres, og helst styrkes. Lovutvalget skal også vurdere om det er formålstjenlig å bringe kommunene sterkere inn i forvaltningen av statsallmenningene, samt hvordan lovverket kan bidra til å fremme verdiskaping og effektiv, bærekraftig ressursutnyttelse.

20 Viktig for USS Kommunenes posisjon må styrkes. Det kan ikke settes likhetstegn mellom fjellstyret og kommunestyret. a) Kommunestyret må ha en sterkere innflytelse på styresammensetning og oppnevning. b) Lokalpolitisk forankret forvaltning vil sikre politisk fokus på ivaretaking av lokale bruksretter, lokal verdiskapning og naturressursbasert vekst og utvikling. c) Styrking av lokaldemokratiet betyr i lys av dette en styrking av kommunen som forvaltningsorgan som alternativ til økt statlig styring (Statskog) og av fjelloppsynet som alternativ til styrket SNO. Fjelloven skal gjelde for Nordland og Troms på lik linje med resten av Norge sør for disse fylkene.

21 Hovedtrekk i USS uttalelse Foreløpig høringssvar basert på tidligere høringssvar til SRUII og innspill fra landsstyremedlemmer. Vedtas av USS landsstyre USS støtter de fleste av Statsallmenningsutvalgets lovforslag. Der utvalget er delt, er det tydelig markert om USS støtter flertallet eller mindretallet. Tar for seg forslagene i den rekkefølge de er presentert i NOU-en, og bygger i stor grad på samme metodikk som Statsallmenningsutvalget har benyttet.

22 Tema av særlig betydning for kommunene: Forenkling - sammenslåing styrer (fjellstyrer/allmenningsstyrer og lover) Styrking av den lokale forvaltningen / kommunenes myndighet i utmarka Kommunenes rolle ved oppnevning av fjellstyrene, sammensetning Geografisk virkeområde Avhending/feste Selvfinansiert/statlig finansiering Skog/virkesrett Oppsyn USS mener at loven må sikre reell lokal forvaltning og at verdien av utmarksressursene i størst mulig grad blir igjen i de lokalsamfunnene hvor verdiene høstes.

23 Forslag til formålsparagraf:

24 USS foreslår ny formålsparagraf: 1-1 Formål Denne lova har til formål å fremje næringslivet i bygdene gjennom å legge til rette for berekraftig styring og bruk av statsallmenningane, til beste for dei med allmenningsrett, for samisk reindrift, for allmenningsbygdene og for allmenta. Bruk og styring av statsallmenningane skal skje slik at allmenningsbruk, medrekna jakt og fiske for innanbygdsbuande, og samisk reindrift kan utøvast slik bruksrettshavarane og reindrifta har rett til. Statsallmenningane skal også brukast slik at tilgangen til jakt, fiske og friluftsliv blir sikra for allmenta.

25 USS er enig med lovutvalget/flertallet: Det bør etableres en felles lov for fjellstyrene og for statsallmenningstyrene - dvs at fjelloven og statsallmenningsloven slås sammen. Statskogs rolle som grunneier bør rendyrkes. Styrke finanseringen av fjellstyrene 50/50-deling av alle inntekter (brutto) (Mindretallet: Statskogs inntekter dekkes først!) Styrke det lokale oppsynet (fjelloppsynet) (Mindretallet: SNO skal alene være oppsyn) Videreføring av innenbygds/utenbygds-prinsippet Fjellstyrene skal overta grunneierrollen ifm motorisert ferdsel i utmark dvs kompetansen til å forby eller redusere/sette krav til motorferdsel i utmark (men ikke overta kommunenes rolle her!)

26 USS er enig med lovutvalget/flertallet: Flertallet: Hovedregelen skal være ett fjellstyre i hver kommune, men åpner samtidig for at det kan være flere fjellstyrer i kommuner med flere allmenninger. Kommunestyret skal avgjøre spørsmålet om en eller flere allmenninninger etter forslag fra fellesorganisasjonen som igjen får forslag om dette fra fjellstyret eller andre berørte, f.eks. kommunen. (Mindretallet foreslår ett fjellstyre pr. kommune. Fordel med større områder forvaltes samlet. Forenkling) Ordningen med felles fjellstyre skal videreføres som en fast regel i tilfeller hvor en statsallmenning ligger i flere kommuner eller har bruksrettighetshavere fra flere kommuner.

27 USS er enig med lovutvalget/flertallet: Videreføring av muligheten til å etablere avtaler om feste av tomter i statsallmenningene. Langsiktige inntekter. Flertallet: Lovfestet avhendingsforbud som hovedregel bør videreføres i ny lov USS støtter dette. Ulike mindretall: Unntak om at grunneier kan - 1. Velge salg frem for feste av fritidsboligtomter - Generelt om fritidsboliger - Særskilt om Setre som ligger til eiendom der allmenningsretten har bortfalt 2. Større kraftverk En absolutt forutsetning for å tillate salg, skal være at arealbruken ikke kommer de andre allmenningsinteressene for nære.

28 USS er enig med lovutvalget/flertallet: Flertallet: Fjellstyret skal overta forvaltningen av skogen i allmenningene med virkesrett. Viser til mandatet pkt om videreføring og styrking av det lokale selvstyret. Kompetansen mange kommuner har som skogbruks-myndighet vil kunne bli tatt i bruk mer aktivt. Fjellstyrene har gode forutsetninger for å tilpasse driften til lokalsamfunnene, og overføring av forvaltningen av skogen vil gi en god samlet forvaltning i statsallmenningene. (Mindretallet: Fortsette dagens ordning mest ressurseffektiv drift). Skogen i statsallmenning uten virkesrett skal fortsatt forvaltes av Statskog.

29 USS er enig med lovutvalget/flertallet: Valg av driftsform for utøvelse av virkesretten skal reguleres i bruksreglene for det enkelte fjellstyre, ikke i loven. Loven bør likevel regulere at virkesrettshaverne selv har rett til å hogge og drive frem utvist virke, og at kontantbeløp ikke kan erstatte retten til virke. Heller ikke muligheten til å dekke virkesretten gjennom virkestilskudd bør kunne erstatte retten til trevirke fra allmenningen. Enkeltpersondrift som hovedregel. Fjellstyret kan endre driftsform dersom forholdene i allmenningen endrer seg. (Mindretallet: Foreslår overgang til fellesdrift som i bygdeallmenningene for ressurseffektiv drift av skogen og sparte driftskostnader. Mener likevel det må være adgang til å velge enkeltpersondrift, m.a.o. man bytter hovedregel, men beholder fleksibiliteten).

30 USS er enig med lovutvalget/fler-/mindretallet: Mindretallet: Som en del av allmenningsretten bør det kunne åpnes for utleie av inngjerdet beiteareal, etter samtykke fra fjellstyret, når bruksrettshaveren ikke selv har behov for å benytte hele ressursen. (Flertallet mener ikke dette skal være mulig) Det bør være mulig for beitebrukeren å leie ut gjeterbu i perioder av året hvor det ikke er aktuelt å ha dyr på beite. Mindretallet: Tilleggsjord er en ressurs som er å regne som en bruksrett. Oppdyrking av tilleggsjorden krever kommunal tillatelse til. Mindretallet: Fjellstyret bør ha adgang til å avgjøre om det i visse tilfeller bør være adgang til bortleie av tilleggsjord,

31 USS er enig med lovutvalget/fler-/mindretallet: Utvalget vil videreføre gjeldende krav om at seteren må tas i bruk i løpet av 5 år, og at retten til den utviste seteren bortfaller om kravet ikke oppfylles. Mindretallet: Vil ikke ha utvidet krav om å ta seteren i bruk, og mener gjeldende krav er tilstrekkelige. (Flertallet foreslår at det i tillegg skal gjelde et krav om at seteren skal drives i samsvar med vedtaket om utvist seter i 10 år. Plikten skal gjelde fra utvisingen, og dersom seteren ikke blir drevet i samsvar med utvisningen vil det være grunnlag for bortfall av retten).

32 USS er enig med lovutvalget/fler-/mindretallet: Små kraftverk kan anses som en bruksrett, men mener at problemstillingen knyttet til småkraftutbygging og hvem som evt. skal forestå denne dersom utbyggingen vil gi en større produksjon enn de bruksberettigedes egne behov bør utredes nærmere. USS mener det må vurderes om kommunene vil være den som i tilfelle bør stå for utbyggingen. Fjellstyret skal vedta bruksregler, men slik at årsmøtet for de med jordbrukstilknyttet bruksrett skal fremme forslag til bruksregler for fjellstyret og at fellesorganisasjonen skal prøve om reglene er i strid med loven.

33 USS er uenig med lovutvalget/flertallet: Fjellstyret skal være å anse som privat rettssubjekt, jf. Innst. S. 97. Ingen videre analyser. Fremgår av Innst. pkt at i forarbeidene til fjelloven har fjellstyret vært ansett som forvaltningsorgan. Tilsier at det må anses å være et offentlig rettssubjekt! (Eget notat) «Det ikke finnes grunn til å styrke kommunenes rolle i forvaltningen av statsallmenningene» jfr. innst. pkt USS mener utvalget ikke har oppfylt mandatet når det ikke er foretatt gjennomgang av hvordan kommunenes rolle kan styrkes, se mandatets punkt Utvalget har ikke har fulgt opp mandatet når det foreslår nye regler for oppnevning av fjellstyret, som vil svekke kommunenes rolle.

34 USS er uenig med lovutvalget/flertallet: At kommunestyret skal være bundet ved sin oppnevnelse av fjellstyremedlemmer (se pkt 6.6 i høringssvar) vil være en klar svekkelse av kommunens rolle og redusere legitimiteten til fjellstyrene. USS kan ikke se at utvalget har vurdert forholdet til friluftsloven, og dermed heller ikke fjellstyrets rolle i sammenheng med rollen til de andre friluftsorganene, jf. friluftsloven 21. Som det fremgår av 21 i friluftsloven er kommunen angitt som en av fem friluftslivorganer, og kommunenes roller er omtalt i en rekke av lovens bestemmelser4. USS mener utvalgets forslag og omtale av fjellstyres oppgaver når det gjelder friluftsliv kan gi rom for uklarhet, og foreslår at det i loven presiseres at fjellstyret må forholde seg til friluftsorganene og at fjellstyrets kompetanse gjelder innenfor rammene av friluftsloven.

35 Fjella, dei står der dei står, dei veit kor dei høyrer til. Olav Duun Takk for meg! USS-hjemmesider: