Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon.

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. Rådmannen orienterer angående prosjekt kvalitetsheving pleie- og omsorg.

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker PS 4/09 RS 2/09 Melding om politisk vedtak - skolerute 2009/ /656 RS 3/09 Statstilskudd årlig kunngjøringsbrev kap. 0225, post 66 - tilskudd til leirskoleopplæring 2007/874 RS 4/09 Årsmelding /765 RS 5/09 Hovedutskrift fra styremøte PPT - DLST /489 RS 6/09 3 årig samarbeidsavtale mellom Troms fylkeskommune og Dyrøy kommune Saker til behandling 2007/401 PS 5/09 Opprettelse av 5. avdeling Dyrøy barnehage 2009/206 Randi Lillegård utvalgsleder

3 LAVANGEN KOM M U N E Dato: Vår ref.: 08/ /09 Deres ref.: Arkivkode: B06 Saksbeh.: Elisabeth Tobiassen, tlf.: Telefax : Lavangen skole Skolefritidsordingen Kulturskolen Bob /D MELDING OM POLITISK VEDTAK - SKOLERUTE 2009/2010 Oppvekstutvalget behandlet saken i møte sak 4/09. Følgende vedtak ble fattet: Forslag til skolerute for 2009/2010 godkjennes. Med hilsen Elisabeth Tobiassen g GEN KOMMUNE fø e1 ic Oppvekte`,ten 9465 TENNEVOLL Kopi til: Salangen, Bardu, Dyrøy og Målselv kommuner' Troms fylkeskommune v/utdanningsetaten Barnehagene Helsesøster/skolehelsetjenesten Sentralbord Drift- og vedlikeholdsavdelingen Biblioteket Skoletannlege Sjøvegan videregående skole PPT for DLS TIRB, Finnsnes Postadresse : Postboks TENNEVOLL Telefon: Bankgiro for skatt : Telefax Servicebygget: Bankgiro: E-post : post@lavangen.kommune. no Org. nr.: Mva

4 Sak 4/09 SKOLERUTE 2009/ LAVANGEN KOMMUNE Aug Kurs personale man. 17. aug. og planlegging tirs. 18. aug. Skolestart for elever ons. 19.aug. Dager for elevene Dager for lærerne 9 11 Sept Okt. Fridag tors 1.okt og fre. 2.okt Nov Des. Siste skoledag før jul fre. 18. des HØST Jan Skolestart tirs 5.jan og planlegging personale man. 4. jan. Feb. Kurs personale 12.febr Mars Vinterferie uke 9: man. 1. mars - fre. 5.mars April Påskeferie man. 29.mars t.o.m. man april Mai Fridag: fre. 14.mai Juni Siste skoledag man. 21. og planlegging personale tirs 22. juni. VÅR /2010 Sum dager Vedlegg: Brev fra Utdanningsetaten datert Erling Hanssen rådmann Tove Hansen oppvekstsjef Side 7 av 23

5 Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamånni Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode / Lisbet Hansen Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/ Rådmannen 3 PrPR 201^ ^^ts3/ac^5 STATSTILSKUDD ÅRLIG KUNNGJØRINGSBREV KAP. 0225, POST 66 TILSKUDD TIL LEIRSKOLEOPPLÆRING G^' tj ^p^^ Vedlagt oversendes årlig kunngjøring for kap. 225 post 66 tilskudd til leirskoleopplæring. I tildelingsbrevet fra Utdanningsdirektoratet for 2009 til Fylkesmannsembetene, er timesatsen 459,- pr. time i maksimum 27,5 klokketimer. Frister: Søknad om tilskudd for våren juli Søknad om tilskudd for høsten november Bruk søknadsskjema som ligger på Utdanningsdirektoratets hjemmeside: Med hilsen Marit Bøe Linnet fagsjef i, 51 rt Lisbet Hansen konsulent Vedlegg: Kunngjøring for kap. 225 post 66 tilskudd til leirskoleopplæring Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling postmottak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Oppvekst- og no/troms utdanningsavdelingen

6 KUNNSKAPSDEPARTEMENTET kap. 225 post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til leirskoleopplæring under statsbudsjettets kap. 225 post 66. Fastsatt av Utdannings- og Forskningsdepartementet 26. juni 2003, senest revidert av Kunnskapsdepartementet desember 2008 i henhold til 8 i Reglement for økonomistyring i staten og kapittel 6 i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Retningslinjene trer i kraft fra 1. januar 2009, og gjelder inntil nye retningslinjer blir fastsatt. DEL I - TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING Etter opplæringsloven 2-3 første ledd kan en del av undervisningstiden brukes til leirskoleopplæring. Med leirskole menes i denne sammenheng leirskoleopplæring ved bemanna leirskole eller annen aktivitet med en varighet på minst tre overnattinger i sammenheng. Med "annen aktivitet" menes det her eksempelvis ekskursjoner eller turer som er en del av grunnopplæringen. 1. MÅL FOR ORDNINGEN 1.1 Målformulering Målet med tilskuddsordningen er å stimulere kommunene til å gi alle elever ett leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. 1.2 Tilskuddsmottaker Tilskuddsmottaker er kommunene. 1.3 Målgruppe Målgruppen er elever ved kommunale grunnskoler, samt elever ved institusjoner der fylkeskommunen er ansvarlig for grunnskoleopplæringen. 2. KRITERIER FOR MÅLOPPNÅELSE Kriterium: Elevene får ett leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.

7 I Opplysninger som skal innhentes for å belyse måloppnåelsen iht. kriteriet: Liste over antall elever som gis leirskoleopphold per år Antall elever i 1. til 10. trinn per år (Grunnskolens informasjonssystem - GSI). 3. TILDELINGSKRITERIER, HERUNDER BEREGNINGSREGLER 3.1 Tildelingskriterier Kommuner som har sendt elever på leirskole kan etterskuddsvis søke om tilskudd til leirskoleopplæring for de elevene som har hatt opphold ved leirskole med en varighet på minst tre overnattinger i sammenheng. Det legges til grunn at en gruppe består av fra 16 til 22 elever. Hvis en kommune/skole har totalt 23 elever som skal på samme leirskoleopphold, skal elevene deles i to grupper. Hvis en kommune/skole totalt har færre enn 16 elever som skal på samme leirskoleopphold (eksempelvis fådeltskoler evt. oppsamling av elever fra flere skoler på samme trinn i samme kommune), skal det gis tilskudd for en gruppe. Kommunene kan bare søke om tilskudd for ett leirskoleopphold per elev i løpet av grunnskolen. Tilskuddet skal i sin helhet nyttes til leirskoleopplæring eller annen aktivitet som tilfredsstiller vilkåret om at oppholdet skal ha en varighet på minst tre overnattinger i sammenheng. 3.2 Beregningsregler Tilskudd til leirskoleopplæring fastsettes etter en sats per klokketime med inntil 5,5 klokketimer per dag og inntil 27,5 klokketimer per opphold. Timesatsen blir omtalt i fullmaktsbrev og embetsoppdrag til fylkesmennene og kunngjort på Utdanningsdirektoratets nettside, 4. OPPFØLGING OG KONTROLL Innhentede opplysninger, jf punkt 2 i disse retningslinjene, skal vise at kommunene gir elever leirskoleopplæring og at kommunen dermed er tilskuddsberettiget. I tillegg skal de innhentede opplysningene, jf punkt 2 vise at kommunene over tid ikke søker om tilskudd for flere enn 1/10 av elevene per år. Det foretas en generell formalia- og rimelighetskontroll av elevlistene. Elevlistene skal vise navn på eleven, årstrinn og hva slags leirskoletilbud som er gitt. Det kan foretas stikkprøvekontroller etter en vurdering av vesentlighet og risiko. Side 2

8 5. EVALUERING Retningslinjer for evalueringer er fastsatt av Kunnskapsdepartementet 19. november 1999 og revidert senest Departementet skal iverksette og sørge for gjennomføring av evalueringer. Evalueringer skal gi informasjon om tilskuddsordninger er effektive i forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål. Frekvens og omfang av evalueringer skal ta utgangspunkt i en vurdering av risiko og vesentlighet for den enkelte tilskuddsordning. Utdanningsdirektoratet har ansvar for å vurdere behovet for å evaluere ordningen. DEL II - FORVALTNING OG SAKSBEHANDLING AV ORDNINGEN 6. ANSVAR FOR Å FORVALTE TILSKUDDSORDNINGEN Ansvaret for å forvalte tilskuddsordningen er delt mellom Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene. 6.1 Utdanningsdirektoratet har ansvar for å: kunngjøre ordningen ved behov i rundskriv og på Utdanningsdirektoratets nettside kunngjøre tilskuddssats i fullmaktsbrev til fylkesmennene, på Utdanningsdirektoratets nettside og på FM-nett utarbeide fullmaktsbrev foreta en generell formalia- og rimelighetskontroll av rapporteringer og gjennomførte kontrollhandlinger fra fylkesmennene 6.2 Fylkesmennene har ansvar for å: behandle søknader med lister over hvor mange elever og antall grupper som har reist på leirskole foreta en generell formalia- og rimelighetskontroll av søknadene gjennomføre stikkprøvekontroll etter behov foreta beregning av tilskudd og sende tilskuddsbrev utbetale tilskudd rapportere til Utdanningsdirektoratet 7. KUNNGJØRING AV ORDNINGEN Utdanningsdirektoratet kunngjør tilskuddsordningen, jf punkt 6.1. Tilskuddssatsen skal kunngjøres så snart som mulig etter at statsbudsjettet er vedtatt. Kunngjøringen skal informere om tilskuddsordningen og bl.a. formidle følgende: Side 3

9 krav til søknaden, herunder søknadsfrister anmodning om at frister satt av Utdanningsdirektoratet og eventuelt fylkesmennene skal overholdes, og at for sent innkomne søknader kan bli avslått utfyllende informasjon om kontrollhandlinger og de plikter som i den forbindelse påligger tilskuddmottaker 8. SAKSGANG FRAM TIL TILSAGN/AVSLAG Kommunene sender inn søknad til fylkesmannen innen fristen gitt i kunngjøringen fra Utdanningsdirektoratet. Søknaden skal inneholde liste over de elevene som drar på leirskole inneværende semester og opplysninger om hva slags leirskoletilbud som er gitt. Søknaden må også informere om kommunens kontonummer og adresse. Utdanningsdirektoratet sender fullmaktsbrev og elektronisk embetsoppdrag til fylkesmennene. Fullmaktsbrevet skal inneholde følgende informasjon: henvisning til Utdanningsdirektoratets nettside vedrørende tilskuddsforvaltning henvisning til retningslinjer tilskuddssats per klokketime tildelt beløp per fylkesmannsembete rapporteringer til Utdanningsdirektoratet Fylkesmennene foretar kontroll av de søknader som er mottatt. Tilsagn om tilskudd meddeles den enkelte kommune med et tilskuddsbrev som gir følgende informasjon: formål og hva slags tiltak tilskuddet forutsettes benyttet til tilskuddsbeløp og beregningsmåte utbetalingstidspunkt vilkår for bruken av midlene krav til rapportering kontrolltiltak som kan bli iverksatt, med henvisning til bevilgningsreglementets 10 og Riksrevisjonens innsynsrett, jf. 12 tredje ledd i lov av 7. mai 2004 om Riksrevisjonen mulige reaksjonsformer dersom mottakeren ikke opptrer i samsvar med forutsetningene for tilskuddet forbehold om bevilgningsendring: "Tilsagn om tilskudd er gitt med forbehold om at Stortinget kan vedta endringer i statsbudsjettets kap. 225 post 66 i [budsjettermin]." 9. UTBETALING AV TILSKUDD Registrering av tilsagn og utbetaling av tilskudd skal foretas i henhold til Side 4

10 fylkesmennenes instruks for økonomiforvaltning, og på det tidspunkt som er angitt i tilskuddsbrev til tilskuddsmottaker. Tilskuddet til leirskoleopplæring skal utbetales så snart fylkesmannen har mottatt en samlet oversikt fra kommunen over de elevene som faktisk har reist på leirskole inneværende år. Dersom forutsetningene for å få tilskudd ikke er oppfylt, kan direktoratet eller Fylkesmannen tilbake tilskudd. Ved feil i utregningen kan det foretas avregning i påfølgende tildeling. Når tilskuddsforvalter har reist krav om tilbakebetaling og fristen for tilbakebetaling er gått ut, skal retningslinjer for forsinkelsesrenten og innkrevningskostnader i offentlig sektor gjøres gjeldende, jf brev fra Finansdepartementet av RAPPORTER FRA TILSKUDDSMOTTAKER / -FORVALTER Det forutsettes ikke at tilskuddsmottaker avgir andre rapporter om leirskoleopplæringen enn de opplysninger som innhentes i forbindelse med kontrollen av søknaden, dvs. liste over antall elever som har hatt leirskoleopphold og de opplysninger som framgår av Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Fylkesmennene skal utarbeide rapporter på fastsatte skjemaer med telledato 30. april, 31. august og 31. desember som sendes til Utdanningsdirektoratet innen frister oppgitt i fullmaktsbrev. I rapport per 31. august skal avvik samt omfang og resultat av kontroller vektlegges. Rapportene utarbeides i henhold til retningslinjer gitt i fullmaktsbrevet til fylkesmennene. Utdanningsdirektorartet skal rapportere gjennomførte kontrolltiltak og resultatet av disse i en årlig rapportering. 11. KRAV TIL ATTESTASJON FRA REVISOR Det kreves ikke attestasjon fra revisor. 12. KONTROLLRUTINER 12.1 Utdanningsdirektoratet I forkant av tildeling av foreløpig eller endelig fullmaktsbrev til fylkesmennene skal det kontrolleres at det fylkesvis er samsvar mellom det antall elever som planlegger å reise på leirskole, jf. GSI, og den fylkesvise tildelingen av midler. Gjennomførte kontrolltiltak skal dokumenteres på en tilfredsstillende måte. Side 5

11 12.2 Fylkesmennene Fylkesmennene skal gjennomføre en formalia- og rimelighetskontroll av søknadene, dvs. om opplysningene som fremkommer, virker realistiske ut fra den kjennskap fylkesmannen har til kommunen og skolene i kommunen. Fylkesmannen bør bl.a. vurdere om opplysningene i søknaden virker realistiske i forhold til den informasjon som er gitt om skolene og kommunen i GSI, og i tidligere års søknad om tilskudd. Fylkesmannen bør i tillegg kontrollere at antall elevgrupper det søkes tilskudd for, står i et realistisk forhold til det elevgruppetallet og elevtallet som er rapportert skal på leirskole i GSI. For å kunne avgjøre om kommunene over tid (10 år) ikke sender flere enn 1/10 av elevene på leirskole per år, skal fylkesmennene registrere søknadene i en egen oversikt. Denne oversikten kan enten være en integrert del av regnskapssystemet eller et forsystem til regnskapssystemet. Oversikten skal minst omfatte: kommunenummer, kommunens navn og totalt antall grupper i kommunen antall elever og elevgrupper i kommunen som har vært på leirskole spesifisert på trinn og på vår og høst utbetalt tilskudd per kommune spesifisert på vår og høst eventuelle etterslep fra forrige budsjettermin Det kan i tillegg foretas stikkprøver av opplysningene kommunene gir ved søknad om tilskudd. Gjennomførte kontrolltiltak skal dokumenteres på en tilfredsstillende måte. Side 6

12 Årsmelding 2008 for Krisesenteret i midt- Troms w KRISESENTERET I MIDT-TROMS Org. nr: Adresse: Skolegt. 21, 9300 Finnsnes Telefon: Telefaks: E- mail: post@krisesenteretmidt-troms.no Webside: FORORD

13 Alle krisesentre i landet jobber ut fra den samme plattformen som ble vedtatt på kri sesentrenes landskonferanse i Tromsø i Plattformen lyder som følger: "Vold mot og mishandling av kvinner er en del av kvinneundertrykkingen. Kvinneundertrykkingen er samfunnsbestemt. " Vi ønsker derfor å angripe ethvert forhold i samfunnet som legitimerer, underbygger og opprettholder vold mot kvinner. I dette arbeidet er vi partipolitisk nøytrale og ikke tilknyttet bestemte organisasjoner eller trossamfunn. Kvinner enes i kamp mot undertrykking av kvinner - privat så vel som samfunnsmessig. Ved siden av driften av det enkelte krisesenter/telefon, skal vi påvirke samfunnet til å endre syn på vold mot kvinner, ved blant annet å drive informasjonsarbeid, systematisk registrering av vold mot kvinner, følge opp aktuelle saker i pressen, bearbeide holdninger. Vi krever full offentlig finansiering på krisesentrenes/telefonenes premisser. Arbeidet skal i prinsippet være lønnet. Vi skal opprettholde kontakt mellom krisesentre/telefoner og i størst mulig grad støtte hverandre i felles saker." Krisesenterbevegelsen bygger altså sitt arbeid på solidaritetstanken, hvor kvinner står sammen mot overmakten i samfunnet. I tillegg jobbes det ut fra idealer om likeverd, respekt, demokrati, humanisme og feminisme. Empowerment er kjernetanken bak arbeidet som gjøres. Brukerne skal se at de ikke er alene om å være i en undertrykt situasjon, og se at årsaken til problemene deres ligger på samfunnsnivået, drevet frem gjennom år med systematisk undertrykking av kvinner. Kvinnene skal styrkes i sin posisjon som aktivt handlende subjekt i eget liv, og trygges til å ta ansvar for egen helse og sikkerhet. Denne jobben gjøres best ved at kvinner forener seg og står samlet i kampen mot overmakta. I det daglige arbeidet med brukerne ved senteret legges det vekt på å videreføre denne tankegangen, om enn i en noe mindre skala. Gjennom samtaler med brukeren hvor en fokuserer på muligheter og positiv tankegang og benytter LØFT/LOS som metode, søker en å styrke kvinnen i troen på seg selv og på muligheten og behovet for å ta ansvar for egen situasjon. Kvinnene er premissleverandør for det arbeidet som gjøres, de styrer i stor grad selv hva som 1

14 skal gjøres, når og hvordan. Senterets ansatte skal ikke gjøre arbeid på vegne av kvinnen. Alt arbeidet gjøres sammen med kvinnene. Likestzllzngsloven la tredje ledd: «Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i årsberetningen redegj øre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med denne loven» Likestillingsloven fastslår at foreninger som har til hovedformål å fremme det ene kjønns særinteresser ikke trenger å være åpne for begge kjønn, jfr 8 siste ledd. Krisesenteret i midt Troms har gjennom sin virksomhet bistått voldsutsatte kvinner og deres barn, og det er bare kvinner ansatt i organisasjonen Krisesenteret har også gjennom statistikker og foredrag som formål å avdekke mishandlingsproblematikkens karakter og omfang, og arbeidet for reel likestilling i samfunnet. 2

15 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD FORMÅL ORGANISASJON OG FINANSIERING... 3 LEDELSE... 4 ANSATTE... 5 KRISESENTERBOLIGEN... 6 KOMPETANSEHEVING OG SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER... 7 UTADRETTET VIRKSOMHET... 8 TILTAK I TRÅD MED FORSKRIFTENE Barn Funksjonshemmede Innvandrerkvinner Dagbrukere... 9 UTFORDRINGER VIDERE OG LANGSIKTIGE PLANER STATISTIKK AKTIVITETSPLAN VEDTEKTER REVISJONSERKLÆRING OG ÅRSREGNSKAP... 3

16 i Formål Krisesenteret i midt- Troms sine oppgaver er todelt. Vi skal yte hjelp til kvinner, og deres barn under 18 år, som er utsatt for vold, mishandling eller andre uverdige forhold, voldtekt eller menneskehandel, samtidig som vi driver opplysningsarbeid om omfanget og årsakene til at dette skjer i dagens samfunn. Holdningsskapende virksomhet og dokumentasjon av problematikken er viktig kvinnepolitisk arbeid for krisesenteret. Målgruppen for arbeidet er først og fremst kvinner i alle aldere, samt deres barn under 18 år. Krisesenteret i midt- Troms er et lavterskeltilbud, og har en døgnåpen krisetelefon hvor det sitter kvinnelige vakter og svarer på henvendelser. Senteret tilbyr også utsatte kvinner muligheten for å komme til senteret for dagbesøk, eller for å bo her i en akuttfase. Kvinnene kan ta med deres barn når de kommer. Senteret yter hjelp i form av råd og veiledning, praktisk hjelp og støtte, samt akutthjelp og oppfølging i reetableringsfasen. Senteret er behjelpelig med å sette brukerne i kontakt med lege, politi, advokat, osv, ved behov. 2 Organisasjon og finansiering Krisesentret i midt- Troms er et privat tiltak i form av en allmennyttig organisasjon, registrert i Brønnøysundregisteret, og drives med finansiering fra stat og kommune. Kommunene finansierer 20 %, mens de resterende 80 % kommer fra staten. Senteret er avhengig av kommunetilskuddene for å få statstilskudd. De siste årene har krisesenteret etter søknad også mottatt midler fra Fylkeskommunen. Krisesenteret i midt- Troms har Lenvik kommune som er vertskommune, og har i tillegg 8 andre samarbeidskommuner: Målselv, Sørreisa, Bardu, Salangen, Dyrøy, Tranøy, Berg og Torsken. KA regnskapskontor fører regnskapet for Krisesenteret i midt- Troms, og Ernst og Young er revisor. Det finnes ca 50 krisesentre i landet og disse ligger under Barne- ungdoms og familiedepartementet. Sentrene er tilknyttet interesseorganisasjonene Krisesentersekretariatet eller Krisesenterforbundet. Krisesenteret i midt- Troms er et av 37 sentre som er medlem av Krisesentersekretariatet. 4

17 3 Ledelse Krisesenteret i midt- Troms har vært i drift siden Inntil ble senteret drevet med flat struktur hvor fellesmøtet var øverste organ. Vaktene var delt inn i 3 arbeidsgrupper med hvert sitt ansvar i forhold til driften. En person fra hver av gruppene satt i arbeidsutvalget, som hadde arbeidsgiveransvar i forhold til daglig leder. Siden har sentret vært drevet med spiss struktur, med styret som øverste styringsorgan. Styret har valgt styreleder til å ha arbeidsgiveransvar for daglig leder. Styret er satt sammen av 2 vakter fra senteret, leder av NAV Lenvik, leder av NAV Dyrøy, samt leder av NAV i Torsken. Styreleder skal alltid være representanten fra vertskommunen, her; leder av NAV Lenvik. Daglig leder ved krisesenteret er sekretær i styret. Styret består av følgende personer, med vara: Leder : Tone Gjerdet Nav Lenvik Nestleder : Håkon Einar Haug Nav Dyrøy Medlem : Hege Rudi Grande Nav Torsken Vara Helene Aspevoll Lønberg Sørreisa Ørjan Higraff Bardu Medlem : Ket Olufsen Krisesenteret Medlem : Elisabeth Daleng Holmsæter Krisesenteret Vara Wenche Nylund Krisesenteret Åshild Paulsen Krisesenteret 4 Ansatte Senteret har ca. 4,5 stillinger fordelt på en daglig leder i 90% stilling og 14 vakter, en renholder og en vaktmester som deler på de resterende stillingene. Daglig leder har administrativt ansvaret for driften av senteret, samt personalansvar, og har vanlig kontortid. I tillegg kommer kontakten med brukere og andre samarbeidspartnere, Vaktene har ansvar for kontakten med brukere ut over lederens kontortid og fungerer som miljøarbeidere. Dersom det er beboere på senteret er vaktene til stede på senteret sammen med beboerne. Dersom det i perioder ikke er beboere har vaktene hjemmevakt på telefon. 5

18 Tidligere var vaktene frivillige som mottok godtgjørelse for arbeidet. Etter endringene er vaktene nå ansatte med arbeidskontrakt, miljøarbeiderlønn og minst 2 vakter pr mnd. Enten som aktiv eller hjemmevakt etter som det er bruker boende på senteret eller ikke. Vaktene er kvinner med ulik alders og yrkessammensetning, som har det til felles at de ønsker å gjøre noe for og sammen med kvinner i vanskelige situasjoner. Personalgruppen består av pensjonister, trygdede, ansatte innenfor tannhelse, brannvern, politi, rettsvesenet osv. De ansatte er lønnet etter kommunal tariff i fra Fagforbundet. Alle er dekket med yrkesskadeforsikring, og ansatte over 13% stilling har i tillegg pensjonsforsikring. Senteret har ikke reiseforsikring. 5 Krisesenterboligen Krisesenteret kjøpte i 2001 egen bolig, nær sentrum, med finansiering gjennom Husbanken. Boligen er bygget i 1967 og har i løpet av årene i krisesenterets eie vært gjennom en gradvis rehabilitering: garasjen er gjort om til kontor, 1. etasje er delvis tilpasset brukere med funksjonsnedsettelser, og stuen er avdelt for å lage eget lekerom for barna ble arbeidet med å tilpasse 1. etasje brukere med funksjonsnedsettelser videreført. 1. etasje er bygget ut med to nye soverom, et nytt wc, en innendørs og en utendørs bod, en stor gang, samt personalrom for vaktene. Dette innebærer at senteret nå disponerer 5 soverom med til sammen minst 13 sengeplasser, lekerom, stue, et stort og et mindre kjøkken, 3 bad/toaletter, personalrom, kontor og møterom. 6 Kompetanseheving og samarbeid med andre instanser I forhold til kompetanseheving har representanter fra krisesenteret deltatt på følgende kurs/ konferanser i løpet av 2008: Dl og to vakter deltatt på Årsmøte og fagdag (Lovpålegging av kri sesentertilbudet) Dl og en vakt deltatt på Regionkonferanse og fagdag (Juridisk bistand til kvinner med minoritetsbakgrunn, Krisesentrenes meldeplikt til barnevernet, Krisesentrenes rolle og funksjon i fremtiden). DI og en vakt deltatt på Fagdag, Hjernens utvikling hos barn som utsettes for familievold 6

19 Ansattes kompetanse Alle vakter vært med på personalreise til Tallin i juni. Sosialt samvær og kursing i temaene: Hjelperens rolle, kriseforløpet, samtalen som kartleggingsverktøy, medavhengighet og voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn. Det er avholdt 2 personalmøter: her har det vært intern kompetanseheving på temaene: rapportskriving, krisesenteret som hjelpeinstans og innhold. Høringsforslaget Forslaget av lovpålegging av krisesentertilbudet har vært tatt opp på personalmøte, samt dl har møtt daglig ledere fra andre krisesenter og debattert forslaget og gjort uttalelse til forslaget. Krisesenteret i midt- Troms samarbeider med politi, barnevern, helsevesen, NAV, asylmottak, skoler og barnehager, m fl i lokalsamfunnet i forhold til den enkelte bruker. I tillegg samarbeider også de ulike sentrene rundt om i landet og hjelper hverandre. Krisesentrene har også et generelt samarbeid med ulike organisasjoner i landet innen samme og lignende type problematikk. For eksempel Regionalt resurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), 7 Utadrettet virksomhet Forelesninger v/ Krisesenteret: Apell på torget 8 mars v/dl. Leserinnlegg: daglig leder har hatt flere innlegg i lokalavisa. Student på sosionomutdanninga ved høgskolen i Finnmark. (Påvirke/ opplære studenter innen helse- og sosialutdanning. Infoskriv sendt ut til alle(ca 134) samarbeidende instanser i alle samarbeidskommunene. 8 Tiltak i tråd med rundskrivet 8.1 Barn Aktiviteter: kafebesøk, baking, leksehjelp, basseng, investert i spillkonsoll, filmer osv. Mottatt gaver i form av leker til barna. Informerer beboere om tilbudet i åpen barnehage. Fokusert på kvinnenes barn i infoskrivene som er sendt ut. 7

20 8.2 Funksjonshemmede Utbygg ferdigstilt. Innlånt rullestol ved et tilfelle. Ferdigstilt utbygget: Senteret har frist til 15 april med å få ferdigstillet bygget. Det er kun utvendig arbeid som gjenstår. Bygget gir en stor hall som er romslig både for rullestolbrukere og barnevogn. Ramp er bygget for lettere tilgang fra ute området. Informasjon om juridiske rettigheter og hjelp for utsatte for kriminelle handlinger på blindeskrift er tilgjengelig på senteret. 8.3 Innvandrerkvinner Bruk av tolk. Kurs og kompetanse heving -> Regionkonferansen i Alta. Oppfølging i hjemmet. Blader og litteratur på ulike språk Det arbeides med informasjon om senteret på flere språk. 8.4 Dagbrukere Senteret tilbyr samtaler, råd og veiledning, samt bistand og følge til kontakt med hjelpeapparatet og andre viktige aktører i nærmiljøet. 9 Utfordringer videre og langsiktige planer Signaler i forslaget om lovpålegging av krisesentertilbudet gjør at en må prioritere visse områder. Kompetanseheving for Daglig leder, som videreføres til de ansatte, sikring av bygg, uteareal, tverrfaglig samarbeid og brukergrupper. Konkret vet en at pga utbygging er lekearealet for barna blitt for lite og det må planlegges nytt opparbeidet område. Huset trenger å bli malt. Dl har søkt ulike videreutdanninger som startes i Senteret har også gjort store endringer i vaktrutinene og evaluerer ennå. HMS perm må også ferdigstilles. Det utarbeides en informasjonspakke som senteret vil tilby videregående skoler og hjelpe innstanser i samarbeidskommunene. 8

21 10 Statistikk 2008 Telefoner År Kvinner Barn Sum Minoritetsbakgrunn Overnattingsdøgn Dagbrukere Oppfølging i hjemmet Barn med norsk statsborgerskap er registrert som norsk i statistikken. 9

22 11 Aktivitetsplan Dl møter som vitne i retten Årsfest for ansatte Dl møter i Styremøte i Krisesentersekretariatet Dl i byggemøte Krisesenterets styre har styremøte Daglig leder seminar for Region nord i Bodø Dl har 8 mars innlegg på Torget Dl møter i ansvarsgruppemøte for beboer Dl møter i telefonmøte med NKVTS Jordmorbesøk Dl møter og har besøk av Kommunalt råd for funksjonshemmede Dl møter i Etisk råd for Krisesentersekretariatets medlemmer Dl og 2 vakter deltar på årsmøtet og fagdag Dl møter i Byggemøte Krisesenterets styre har styremøte Dl har møte med bank vedr. byggelån Dl møter i Byggemøte Personalmøte med opplæring Personaltur med kompetansehevings kurs, Tallin Dl møter i Byggemøte Dl møter i Byggemøte Krisesenterets styre har styremøte Dl møter i Styremøte i Krisesentersekretariatet Dl møter i Lederseminar for hele landet Dl møter i Styremøte i Krisesentersekretariatet Dl møter i lederseminar for region nord Dl møter i Byggemøte Krisesenterets styre har styremøte Dl og student møter i Regionkonferanse og fagdag i Alta Midtveisevaluering av student Besøk av Høyskolen i Finnmark i forbindelse med student Dl møter i Styremøte i Krisesentersekretariatet Dl møter i ansvarsgruppemøte for beboer Personalmøte med opplæring Dl møter i Lederseminar for hele landet Dl møter i Etisk råd for Krisesentersekretariatets medlemmer Dl og student deltatt på fagdag om Psykisk helse, vold og barn Ansvarsgruppemøte bruker Dl møter i ansvarsgruppemøte for beboer Krisesenterets styre har styremøte Dl i kurs års avslutning lønnsystem Dl deltar på HMS kurs for ledere Sluttevaluering student Dl har presse innlegg 10