Skolebasert kompetanseutvikling
|
|
- Frøydis Amundsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skolebasert kompetanseutvikling Ressurslærers bidrag Tema 1 Utgangspunkt: Innvikling Teaching is an enormously difficult job that looks easy (Labaree, 2005: 99) Den sokratiske kleggen (Tiller og Skrøvseth, 2009) 1
2 Hva kjennetegner en god leser på ungdomstrinnet? Er aktiv, engasjert, motivert og strategisk Kan lese på ulike måter. Har automatisert ordlesing og leseflyt og god begrepsforståelse Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt etter formålet med lesingen Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre Overvåke egen lesing og metakognisjon
3 Alignment Didaktisk sammenheng Innhold Mål Arbeidsmåter Vurdering
4 Tradisjonell (stereotypisert) læringsleder planlegger som en aktivitetsleder Starter med å lage halvårsplaner (fordeler emner i lærebøkene på måneder + føyer til kompetansemål) Planlegger aktiviteter som hadde vært kjekke i emnet. Planlegger hva elevene skal gjøre for å lære (tilegne seg) fagstoffet. (Dekke mål i K06) Planlegger vurderingssituasjoner der elevene viser hva de har tilegnet seg gjennom prøver, presentasjoner, skoleskriving osv. Spør seg hvor godt undervisningsaktivitetene fungerte i forhold til elevenes læring og hvordan de gjorde det på prøven?
5 Problematisering av en ren tilegnelsestenkning og svarjakt i læreboka Læreboka kan alene få definere pensum Kan føre til at vi ikke fokuserer på grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving: Den viktigste sjangeren å beherske på skolen er svar på spørsmål - sjangeren Sjangeren inviterer til korte, stikkordspregede tekster ofte ikke mer enn et avsnitt, enkeltord eller punktlister. Kan føre til prøver som tester hukommelse mer enn forståelse Oppmuntrer til skippertakspugging Relativt reliable men trolig lav validitet. (Fjørtoft 2009:51ff)
6 Lukkede spørsmål fra elevperspektivet Vekt på enkle mål og løse informasjonsbrokker: Pugging og reprodusering av informasjon. Kun det som oppfattes som anvendelig på prøven brukes tid på. Det som ikke ble tatt opp på prøven, oppfattes ikke som viktig Et fokus på å oppdage svar som prøven forventes å avkreve. Et ønske om oppnå lærerens anerkjennelse ved å gi de svarene hun ønsker seg. Svarjakt Pinsettlesing Matcheteknikk
7 Å tenke/planlegge undervisning ut fra hva som skal være gjenstand for vurderingen og formål med vurderingen Baklengs planlegging Steg 3. Planlegg undervisningen ut fra det som siktemål Steg 1. Hva skal elevene kunne kunnskaper, ferdigheter og holdninger? Steg 2. Hvordan skal elevene få vist mest mulig allsidige kompetanse)?
8 Rike vurderingsoppgaver Tar utgangspunkt i oppgaver og situasjoner der elevene får muligheter til å demonstrere sin forståelse og til å anvende kunnskaper, ferdigheter på samme måte som i den virkelige verden. resulterer i håndgripelige produkter eller observerbare prestasjoner Presentere fagstoff muntlig/skriftlig/visuelt avslører grader av mestring synlige vurderingskriterier oppfordrer til egenvurdering og forbedring elevsamarbeid og deltakelse opptatt av ekspansjon og medskaping
9 Noen konsekvenser Kriterier må lages ETTER AT en har bestemt hva som skal være gjenstand for vurdering og hvordan elevene skal vise en bred måloppnåelse. Elevene bør ideelt sett være aktive deltakere i utarbeidelsen av kriterier og kjenne kriteriene godt Bygge eksplisitte stillaser som elevene skal ta i bruk Før lesing Under lesing Etter lesing 9
10 Forslag til rike vurderingsoppgaver Lag et intervju med en fagperson som forklarer hva som skjer når det lyner og tordner 5. Skriv en argumenterende tekst om hvorvidt du vil la deg vaksinere av en ny vaksine mot influensa eller ikke Lag en plakat om brøkregning. Skriv et eventyr om til en nyhetsreportasje. Lag en digital fotofortelling som viser hvilke konsekvenser krig kan få for et menneske. Lag en plakat om nettvett som skal henge på biblioteket. 1. Arranger debattkafe og diskuter en faglig problemstilling
11 L 2. Lag et biodikt om hovedpersonen i boka du har lest. Lag et brettspill med spilleregler knyttet til Europas geografi. 3. Skriv en artikkel for Wikipedia om en matrett. Du skal informerer om ulike forhold ved matretten slik det er gjort i modellteksten om pinnekjøtt. Lag en plakat om brøkregning. Planlegg en ukes ferie til et fylke i Norge. Planen skal inneholde budsjett og kart som viser hvor du vil reise og hvordan du vil komme dit. Lag en PowerPoint-presentasjon der du presenterer egenskaper og bruksområder til et grunnstoff. Lag ti spørsmål og svar på hvorfor det er så vanskelig å skape fred i Midtøsten. Du er turistguide i Skriv manuset til det du skal lære utenat for å si til turistene når du guider dem rundt. Lag et instruksjonshefte på engelsk over de viktigste oppgavene du bruker mobilen til 4. Beskriv dine personlige reaksjoner etter lesning av Da pappa var sjørøver
12 3. Biodikt Navn Alder Karaktertrekk Setter pris på Pleier Mener Liker/liker ikke Er ofte sammen med Er i konflikt med Trenger Er flink til Tror Savner Er kjent for Vil gjerne Bestemmer seg for Albin Prek 11 år Redd, modig og snill Setter pris på boller og varm kakao Er flink til å holde pusten. Savner pappaen sin Pleier å ha mareritt om krigen i Bosnia Tror at alle mennene i Bosnia fremdeles blir skutt Vil gjerne bli i Norge Bestemmer seg for å rømme!
13 5. Igangsettere for personlig reaksjon: Da jeg leste la jeg merke til Jeg synes at.. Jeg likte godt da Jeg ble irritert over Det gjorde inntrykk på meg at Hvis jeg var Jeg ble skuffet over Jeg ble overrasket over Slutten var.. Jeg tror at Jeg skulle ønske at Jeg forstår ikke at Fordi
14 6. Skriv en argumenterende tekst om hvorvidt du vil la deg vaksinere av en ny vaksine mot influensa eller ikke Eksemplifisering gjennom kjølebagen Hvordan kan en kjølebag ha noe med lesing å gjøre? Det har den selvfølgelig ikke noe med å gjøre i seg selv. Denne sammenhengen må skapes. Her argumenteres at sammenheng kan skapes gjennom baklengs planlegging Vi skal nå eksemplifisere dette knyttet til et mål om at elevene skal jobbe med spørsmålet Når kan vi akseptere en forklaring som vitenskapelig gyldig?
15 Kompetansemål - Forskerspiren forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene
16 Om betydningen av å bryte ned kompetansemålene En jobber i retning av kompetansemålene flere ganger i løpet av ungdomsskolen og et trinn, og på mange måter. De må brytes ned til mer konkrete mål med selve temaet som tas opp, teksten som berøres osv. I konkretiseringen bør målene formuleres i et språk som elevene kan forstå. Et språk som kan brukes til hjelp i kommunikasjonen med elevene. I eksempelet kjølebagen, skal elevene kunne forstå og argumentere, vurdere og skrive for hva som skal til for at vi kan akseptere en forklaring som vitenskapelig gyldig?
17 Hvilken form for vurdering er hensiktsmessig å gjøre knyttet til dette målet? Elevene skal kunne delta i en faglig diskusjon og legge frem naturvitenskapelige begrunnelser og argumenter om hva som skal til for å akseptere at en forklaring er vitenskapelig gyldig. Elevene skal kunne utarbeide en argumentasjonstekst knyttet til massevaksinering Mot hvilke kriterier skal grad av måloppnåelse vurderes og tilbakemeldinger til elevene gis bruk av naturvitenskapelige begreper og formuleringer evne til å argumentere i tråd med naturvitenskapelige tenkemåter evne til å fremstille sin argumentasjon i en naturvitenskapelig form
18 Hvilke stillaser trenger elevene for å gjennomføre de to vurderingssituasjonene på best mulig måte? Anvend følgende begreper, start argumentasjons- og påstandssetningene med: Naturfaglig begrepsstilaser Vaksine, ku-kopper, kopper, immun, eksperiment, gyldighet, kritisk holdning, argumentere, spørre, fakta, vitenskapelig Påstandssetninger I følge mine erfaringer, Min påstand her er at, Mine funn viser tydelig at, Alt tyder på at Argumentasjonsstilaser I motsetning til deg., På den ene siden på den andre siden, Jeg er skeptisk til det du sier fordi, Jeg vil argumentere for det motsatte, nemlig at Poenget er at elevene trenger språklige redskaper å løse oppgaven med å klare seg uten er et uttrykk for progresjon og for at elevene har tilegnet seg viktige kompetanser og tenkemåter i faget 18
19 Hvilke fordringer gir denne vurderingssituasjonen til valg av arbeidsmåter og utvalg av tekster? Hva må elevene ha lest for å ha forutsetninger for å inngå i denne vurderingssituasjonen, innfri kriteriene og bevege seg mot kompetansemålene? Og hvordan må de ha arbeidet med teksten?
20 Hvordan skape sammenhengalignment? Gjennom baklengs planlegging Innbakt i valgene her ligger de ulike prinsipper for god lesing og forståelsene av lesing som grunnleggende ferdigheter Innramming og anslag Teksttyper Arbeidsmåter, leseaktiviteter Vurderingssituasjone r I, FOR og AV Konkrete mål brutt ned til tema Formål for fag Kompetansemål Framlengs gjennomføring og former for kommunikasjon som synliggjør sammenhengen mellom hva - hvordan hvorfor Vi snakker om aktivitet som henger sammen både før, under og etter lesing
21 God leseundervisning sørger for at elevene er aktive i Før lesing Under lesing Etter lesing hele leseprosessen -Orientere seg i teksten, studere paratekstene (overskrifter, innholdslister, margtekster, tekstbokser, bilder ) -Uttrykke formål med lesingen. -Aktivere førforståelse og forventninger til teksten (samtale, tankekart og andre typer førlesingsskjema ). -Identifisere nye ord og begreper. -Vurdere kildene kritisk. -Lese aktivt, gjør antakelser og justerer på bakgrunn av ny informasjon. -Arbeide med ord og begreper (f.eks tokolonnenotat, begrepskart, venndiagram ). -Streke under, notere og systematisere informasjon (f.eks tankekart, tegning, oppsummeringer, rammenotat ). -Stille spørsmål til teksten. -Sjekke egen forståelse. -Kontrollere læringsutbyttet og synliggjøre kunnskapen for seg selv og andre (oppsummere hva teksten/illustrasjonen handler om, skrive sammendrag, stille spørsmål og svare på andres, trekke sammenligninger med egne erfaringer, med andre tekster og med det en vet og kan fra før, lage presentasjoner, dramatisere, omforme tekst til annen sjanger ).
22 Så tilbake til anslaget om kjølebagen og spørsmålet om hva denne kan ha med lesing å gjøre? Hva har denne med lesing å gjøre?
23 FØR LESING
24 UNDER LESING Elevene gis rolle som kvalifiserte rådgivere Leser og tar notater som naturvitenskapsfolk Leser og noterer seg frem til et argumentasjonsgrunnlag
25 Avslutning og etter lesning Doktor Jenner møtte på mange skeptiske kollegaer og fikk mange kritiske spørsmål til sine forsøk. Spørsmålet er: Burde folk heller ha akseptert det han sa, eller var det rett å være skeptisk? Læreren peker på målet: Når kan vi akseptere en forklaring som vitenskapelig gyldig? Igangsetter nye diskusjonsoppgaver og skriveoppgaver.
12.30 13.00 Hvordan forstå veiledning og vurdering i arbeidet med lesing og SKU
Tenkt plan Dag 2 (Ons. 5. Februar) Parallellsesjon, tema 2 12.30 13.00 Hvordan forstå veiledning og vurdering i arbeidet med lesing og SKU 13.00 14.30 Sammenheng mellom kompetansemål i fag, vurdering,
DetaljerRessurslærersamling 3
Ressurslærersamling 3 Helhetlig undervisningsplanlegging der elevene får bruke det de har lest på fagrelevante måter Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 21.10.15 lesesenteret.no Erfaringsdeling Er skolen(e)
DetaljerÅ utvikle observasjonskompetanse
Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?
DetaljerRessurslærersamling 3
Ressurslærersamling 3 Undervisningsplanlegging og lesing Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 01.04.16 lesesenteret.no Erfaringsdeling Er skolen(e) din(e) i bevegelse? Hva er kjennetegn på utvikling?
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode
DetaljerKrødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.
Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen
DetaljerLeseutviklingen fortsetter
Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle. Den må både holdes ved like og videreutvikles. Fremdeles er det viktig at hjem
DetaljerEksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike
DetaljerKontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.
Tema: BARN OG KRIG Skjønnlitterær tekst: Blodspor av Bakir Ahmethodzic. Lesing og skriving: 4 økter (60 min) Læreverk: Kontekst 8-10. Tekstbok: Tekster 2 MÅL: 1. Kunne lese og forstå en novelle 2. Kunne
DetaljerVurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal
Vurdering for læring Oktober 2014 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen her? Mål Tenkning,
DetaljerSosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder
Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene
DetaljerVurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal
Vurdering for læring Oktober 2013 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen
DetaljerLeseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
DetaljerEKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet
EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Sakprosa Trinn: 7.trinn Tidsramme: Uke 5 og 6 ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Jaren Lærernavn: Hilde Gustavsen
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerSOL systematisk observasjon av lesing
Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerHelhetlig, sammenhengende og eksplisitt lesedidaktisk praksis. Interkommunal kursdag 22.09.14
Helhetlig, sammenhengende og eksplisitt lesedidaktisk praksis Interkommunal kursdag 22.09.14 Mål for dagen Å bidra med praktiske og teoretiske redskaper som peker i retning av en helhetlig, sammenhengende
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
DetaljerRessurslærersamling 3
Ressurslærersamling 3 Undervisningsplanlegging og lesing Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 14.03.16 lesesenteret.no Erfaringsdeling Er skolen(e) din(e) i bevegelse? Hva er kjennetegn på utvikling?
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
DetaljerVurdering for læring ved St. Sunniva skole. Presentasjon for VFL pulje 4 27. november 2013
Vurdering for læring ved St. Sunniva skole Presentasjon for VFL pulje 4 27. november 2013 St. Sunniva skole Katolsk privatskole midt i Oslo sentrum 1865 Kunnskapsløftet med egen plan i Kristendom 1.-10.
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerÅ kunne lese kritisk
Å kunne lese kritisk - med blikk for metaforenes makt 11.02.2014 Et eksempel mest om etikk Til bruk i flere fag? lesesenteret.no Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs. 2 3 Enkelte
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerBRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering
BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering 1 Den summative vurderingen Hvor godt gjør jeg det? Første versjon av elevteksten vurderes summativt ut fra primærtrekksprinsippet og de trinnvise
DetaljerÅsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerLÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.
LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.
DetaljerSatsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling
Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering
DetaljerTema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering
Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerDrop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune
Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerLev sunt men hvordan?
Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er
DetaljerLesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret
Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no
DetaljerAktiviteter elevrådet kan bruke
Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon
DetaljerSPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole
SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,
DetaljerPraktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier 27.oktober Astrid Stenersen Program Praktisk arbeid med teksten «Skravlekoppene» Sammendrag Praktisk arbeid med fagtekst i naturfag Tipshefte
DetaljerRomfartskarriereprosjektet 2016
Romfartskarriereprosjektet 2016 Innledning I 2016 gjennomfører ESA-astronauten Tim Peake et lengevarende oppdrag på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Oppdraget har fått navnet Principia. Astronauter
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerLeseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder
Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid
DetaljerKvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6
Kvikkbilde 8 6 Mål Generelt: Sammenligne og diskutere ulike måter å se et antall på. Utfordre elevene på å resonnere omkring tallenes struktur og egenskaper, samt egenskaper ved regneoperasjoner. Spesielt:
DetaljerNorsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå!
Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk Om prøvene A1a A1b A2a A2b Til Norsk nå! er det utarbeidet underveisprøver i lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig produksjon og muntlig språkbruk. Hver
DetaljerÅ bygge stillaser rundt lesing av fagtekster
Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster Lise Helgevold 12.02.14 lesesenteret.no Hva bør læreren gjøre? Ha kunnskap om lesing, faget, undervisning og elevene Skape faste og forutsigbare rammer Etablere
DetaljerSkriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?
Detaljer- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:
G T P T M Mål, K06 Muntlig kommunikasjon samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig kommunikasjon lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler
DetaljerMuntlige ferdigheter i klasserommet
Muntlige ferdigheter i klasserommet Historien 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talemål. I Normalplanene fra 1920-årene står det at barna skal lære ( ) å
DetaljerUKEPLAN FOR 6. KLASSE, UKE 9
UKEPLAN FOR 6. KLASSE, UKE 9 FAG TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL Side i boka Norsk Bokuke Kunne presentere egne tolkninger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne og ungdomslitteratur
DetaljerOppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole
Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje
Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerÅrsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.
Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.
DetaljerÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015
ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015 Uke Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34 Min reise til Skrive en fortelling om en tildelt plass, viktig å få med 5 fakta om hver person som drar (min 3- max 6 ink. seg
Detaljer1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...
Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)
ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert
Detaljer«PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET»
«PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET» Tidsbruk: 5 timer Lag plakat om en utforsking av verdensrommet OPPGAVEN Elevene velger seg en artikkel fra forskning.no som de finner under temaet universet.
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG
Frakkagjerd ungdomsskole 10. trinn 2019-20 FAG: NATURFAG 34 38 - Kunne gjøre greie for celledeling, samt genetisk variasjon og arv 39-40 - Kunne forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget
DetaljerSonja M. Mork Wenche Erlien. Kule korte tekster
Sonja M. Mork Wenche Erlien Kule korte tekster Plan for workshop Introduksjon om brosjyrer Brosjyremal Lage egne brosjyrer Finne bilder vi kan bruke Evaluering av brosjyrer Hvorfor brosjyrer? Omtalt sjanger
DetaljerForskerspiren i ungdomsskolen
Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget
DetaljerArbeidsplan 5. klasse
Arbeidsplan 5. klasse Melding fra lærer UKE 43 Skolens hjemmeside: http://alesund.kommune.no/sub/ellingsoyus SAMTALEMØTER starter i uke 44. Innkalling blir sendt i løpet av uke 43. Vedlagt innkallinga
DetaljerEmnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig
Sensurveiledning Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1 Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Oppgave 1 Figuren viser hvordan en nettside forklarer en metode for addisjon og
DetaljerUndervisningsopplegget og den faglige forankringen
Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe
DetaljerLæringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.
For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord
DetaljerTigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging
Tigerfødsel Kristiansand Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Innslaget oppsummert Det er født 4 tigerunger i Dyreparken i Kristiansand Den sibirske tigeren er utryddingstruet Fødselen er en del av
DetaljerLOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE
For hvert emne følger det med et målark som sier noe om vurderingsformer. Det vil også bli lagt opp til ulike aktiviteter for å øke læringen av fagstoffet. KROPP OG HELSE beskrive nervesystemet og beskrive
DetaljerKartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli
Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartlegging Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter
DetaljerÅ styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet
Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Praktiske eksempler på arbeid med ord og begreper INGEBORG M.BERGE * FYR-SAMLING 2016 * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter
DetaljerPlan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser
Plan - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser - LESESTRATEGIER før, under og etter lesing - TIPS & TRIKS konkrete råd Men aller først Hva forteller denne
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Periode 1: UKE 34- UKE 39 -drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra engelskspråklige land. -Lage,
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Kroppsøving Tema: Skøyter og ishockey Trinn: 8. trinn Tidsramme: Uke 2 5 ( 4 uker) ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerFRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no
FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no Utfordringer med tradisjonell skoleskriving: Handler ofte om å "finne rett svar" Mange skriveoppgaver har
DetaljerSPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel
SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
DetaljerOm å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge
Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerGod lese- og skriveplanlegging. Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret)
God lese- og skriveplanlegging Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret) Sentrale spørsmål Kva er god planlegging av læring? Kva er læring? Kva er kompetanse? Korleis integrere lesing og
DetaljerTalentutviklingsprogrammet
Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk
DetaljerVurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no
Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn
DetaljerKolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være
Fag: KRLE Trinn: 3.trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Filosofi og etikk Utrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi Ukeprøver respons på andres tanker. Samtale om familieskikker
DetaljerÅrsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og
DetaljerElevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole
Nedenfor følger en analyse av årets elevundersøkelse. Vi mener prikkesystemet gjør det vanskelig å finne gode svar på flere av spørsmålene, da der er umulig å si frekvensfordelingen av de svarene som er
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål
DetaljerKarakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer
Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse
DetaljerKANDIDATUNDERSØKELSE
KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster Trinn: 7.klasse Tidsramme: 6 skoletimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Forfatterverk sted Trinn:4 Tidsramme: 2t. x 4 ganger ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Lunner barneskole Lærernavn:Marit
DetaljerArbeidsplan 6. klasse
Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 7 REGNBUEOPPLEGGET Denne uka fortsetter vi med bevisst-gjøring om mobbing. Torsdag får vi besøk av Kjetil og Kjartan som skal presentere et opplegg som handler
DetaljerFagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015
Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og
DetaljerGod leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!
God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
Detaljer