Skolebasert kompetanseutvikling

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolebasert kompetanseutvikling"

Transkript

1 Skolebasert kompetanseutvikling Ressurslærers bidrag Tema 1 Utgangspunkt: Innvikling Teaching is an enormously difficult job that looks easy (Labaree, 2005: 99) Den sokratiske kleggen (Tiller og Skrøvseth, 2009) 1

2 Hva kjennetegner en god leser på ungdomstrinnet? Er aktiv, engasjert, motivert og strategisk Kan lese på ulike måter. Har automatisert ordlesing og leseflyt og god begrepsforståelse Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt etter formålet med lesingen Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre Overvåke egen lesing og metakognisjon

3 Alignment Didaktisk sammenheng Innhold Mål Arbeidsmåter Vurdering

4 Tradisjonell (stereotypisert) læringsleder planlegger som en aktivitetsleder Starter med å lage halvårsplaner (fordeler emner i lærebøkene på måneder + føyer til kompetansemål) Planlegger aktiviteter som hadde vært kjekke i emnet. Planlegger hva elevene skal gjøre for å lære (tilegne seg) fagstoffet. (Dekke mål i K06) Planlegger vurderingssituasjoner der elevene viser hva de har tilegnet seg gjennom prøver, presentasjoner, skoleskriving osv. Spør seg hvor godt undervisningsaktivitetene fungerte i forhold til elevenes læring og hvordan de gjorde det på prøven?

5 Problematisering av en ren tilegnelsestenkning og svarjakt i læreboka Læreboka kan alene få definere pensum Kan føre til at vi ikke fokuserer på grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving: Den viktigste sjangeren å beherske på skolen er svar på spørsmål - sjangeren Sjangeren inviterer til korte, stikkordspregede tekster ofte ikke mer enn et avsnitt, enkeltord eller punktlister. Kan føre til prøver som tester hukommelse mer enn forståelse Oppmuntrer til skippertakspugging Relativt reliable men trolig lav validitet. (Fjørtoft 2009:51ff)

6 Lukkede spørsmål fra elevperspektivet Vekt på enkle mål og løse informasjonsbrokker: Pugging og reprodusering av informasjon. Kun det som oppfattes som anvendelig på prøven brukes tid på. Det som ikke ble tatt opp på prøven, oppfattes ikke som viktig Et fokus på å oppdage svar som prøven forventes å avkreve. Et ønske om oppnå lærerens anerkjennelse ved å gi de svarene hun ønsker seg. Svarjakt Pinsettlesing Matcheteknikk

7 Å tenke/planlegge undervisning ut fra hva som skal være gjenstand for vurderingen og formål med vurderingen Baklengs planlegging Steg 3. Planlegg undervisningen ut fra det som siktemål Steg 1. Hva skal elevene kunne kunnskaper, ferdigheter og holdninger? Steg 2. Hvordan skal elevene få vist mest mulig allsidige kompetanse)?

8 Rike vurderingsoppgaver Tar utgangspunkt i oppgaver og situasjoner der elevene får muligheter til å demonstrere sin forståelse og til å anvende kunnskaper, ferdigheter på samme måte som i den virkelige verden. resulterer i håndgripelige produkter eller observerbare prestasjoner Presentere fagstoff muntlig/skriftlig/visuelt avslører grader av mestring synlige vurderingskriterier oppfordrer til egenvurdering og forbedring elevsamarbeid og deltakelse opptatt av ekspansjon og medskaping

9 Noen konsekvenser Kriterier må lages ETTER AT en har bestemt hva som skal være gjenstand for vurdering og hvordan elevene skal vise en bred måloppnåelse. Elevene bør ideelt sett være aktive deltakere i utarbeidelsen av kriterier og kjenne kriteriene godt Bygge eksplisitte stillaser som elevene skal ta i bruk Før lesing Under lesing Etter lesing 9

10 Forslag til rike vurderingsoppgaver Lag et intervju med en fagperson som forklarer hva som skjer når det lyner og tordner 5. Skriv en argumenterende tekst om hvorvidt du vil la deg vaksinere av en ny vaksine mot influensa eller ikke Lag en plakat om brøkregning. Skriv et eventyr om til en nyhetsreportasje. Lag en digital fotofortelling som viser hvilke konsekvenser krig kan få for et menneske. Lag en plakat om nettvett som skal henge på biblioteket. 1. Arranger debattkafe og diskuter en faglig problemstilling

11 L 2. Lag et biodikt om hovedpersonen i boka du har lest. Lag et brettspill med spilleregler knyttet til Europas geografi. 3. Skriv en artikkel for Wikipedia om en matrett. Du skal informerer om ulike forhold ved matretten slik det er gjort i modellteksten om pinnekjøtt. Lag en plakat om brøkregning. Planlegg en ukes ferie til et fylke i Norge. Planen skal inneholde budsjett og kart som viser hvor du vil reise og hvordan du vil komme dit. Lag en PowerPoint-presentasjon der du presenterer egenskaper og bruksområder til et grunnstoff. Lag ti spørsmål og svar på hvorfor det er så vanskelig å skape fred i Midtøsten. Du er turistguide i Skriv manuset til det du skal lære utenat for å si til turistene når du guider dem rundt. Lag et instruksjonshefte på engelsk over de viktigste oppgavene du bruker mobilen til 4. Beskriv dine personlige reaksjoner etter lesning av Da pappa var sjørøver

12 3. Biodikt Navn Alder Karaktertrekk Setter pris på Pleier Mener Liker/liker ikke Er ofte sammen med Er i konflikt med Trenger Er flink til Tror Savner Er kjent for Vil gjerne Bestemmer seg for Albin Prek 11 år Redd, modig og snill Setter pris på boller og varm kakao Er flink til å holde pusten. Savner pappaen sin Pleier å ha mareritt om krigen i Bosnia Tror at alle mennene i Bosnia fremdeles blir skutt Vil gjerne bli i Norge Bestemmer seg for å rømme!

13 5. Igangsettere for personlig reaksjon: Da jeg leste la jeg merke til Jeg synes at.. Jeg likte godt da Jeg ble irritert over Det gjorde inntrykk på meg at Hvis jeg var Jeg ble skuffet over Jeg ble overrasket over Slutten var.. Jeg tror at Jeg skulle ønske at Jeg forstår ikke at Fordi

14 6. Skriv en argumenterende tekst om hvorvidt du vil la deg vaksinere av en ny vaksine mot influensa eller ikke Eksemplifisering gjennom kjølebagen Hvordan kan en kjølebag ha noe med lesing å gjøre? Det har den selvfølgelig ikke noe med å gjøre i seg selv. Denne sammenhengen må skapes. Her argumenteres at sammenheng kan skapes gjennom baklengs planlegging Vi skal nå eksemplifisere dette knyttet til et mål om at elevene skal jobbe med spørsmålet Når kan vi akseptere en forklaring som vitenskapelig gyldig?

15 Kompetansemål - Forskerspiren forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene

16 Om betydningen av å bryte ned kompetansemålene En jobber i retning av kompetansemålene flere ganger i løpet av ungdomsskolen og et trinn, og på mange måter. De må brytes ned til mer konkrete mål med selve temaet som tas opp, teksten som berøres osv. I konkretiseringen bør målene formuleres i et språk som elevene kan forstå. Et språk som kan brukes til hjelp i kommunikasjonen med elevene. I eksempelet kjølebagen, skal elevene kunne forstå og argumentere, vurdere og skrive for hva som skal til for at vi kan akseptere en forklaring som vitenskapelig gyldig?

17 Hvilken form for vurdering er hensiktsmessig å gjøre knyttet til dette målet? Elevene skal kunne delta i en faglig diskusjon og legge frem naturvitenskapelige begrunnelser og argumenter om hva som skal til for å akseptere at en forklaring er vitenskapelig gyldig. Elevene skal kunne utarbeide en argumentasjonstekst knyttet til massevaksinering Mot hvilke kriterier skal grad av måloppnåelse vurderes og tilbakemeldinger til elevene gis bruk av naturvitenskapelige begreper og formuleringer evne til å argumentere i tråd med naturvitenskapelige tenkemåter evne til å fremstille sin argumentasjon i en naturvitenskapelig form

18 Hvilke stillaser trenger elevene for å gjennomføre de to vurderingssituasjonene på best mulig måte? Anvend følgende begreper, start argumentasjons- og påstandssetningene med: Naturfaglig begrepsstilaser Vaksine, ku-kopper, kopper, immun, eksperiment, gyldighet, kritisk holdning, argumentere, spørre, fakta, vitenskapelig Påstandssetninger I følge mine erfaringer, Min påstand her er at, Mine funn viser tydelig at, Alt tyder på at Argumentasjonsstilaser I motsetning til deg., På den ene siden på den andre siden, Jeg er skeptisk til det du sier fordi, Jeg vil argumentere for det motsatte, nemlig at Poenget er at elevene trenger språklige redskaper å løse oppgaven med å klare seg uten er et uttrykk for progresjon og for at elevene har tilegnet seg viktige kompetanser og tenkemåter i faget 18

19 Hvilke fordringer gir denne vurderingssituasjonen til valg av arbeidsmåter og utvalg av tekster? Hva må elevene ha lest for å ha forutsetninger for å inngå i denne vurderingssituasjonen, innfri kriteriene og bevege seg mot kompetansemålene? Og hvordan må de ha arbeidet med teksten?

20 Hvordan skape sammenhengalignment? Gjennom baklengs planlegging Innbakt i valgene her ligger de ulike prinsipper for god lesing og forståelsene av lesing som grunnleggende ferdigheter Innramming og anslag Teksttyper Arbeidsmåter, leseaktiviteter Vurderingssituasjone r I, FOR og AV Konkrete mål brutt ned til tema Formål for fag Kompetansemål Framlengs gjennomføring og former for kommunikasjon som synliggjør sammenhengen mellom hva - hvordan hvorfor Vi snakker om aktivitet som henger sammen både før, under og etter lesing

21 God leseundervisning sørger for at elevene er aktive i Før lesing Under lesing Etter lesing hele leseprosessen -Orientere seg i teksten, studere paratekstene (overskrifter, innholdslister, margtekster, tekstbokser, bilder ) -Uttrykke formål med lesingen. -Aktivere førforståelse og forventninger til teksten (samtale, tankekart og andre typer førlesingsskjema ). -Identifisere nye ord og begreper. -Vurdere kildene kritisk. -Lese aktivt, gjør antakelser og justerer på bakgrunn av ny informasjon. -Arbeide med ord og begreper (f.eks tokolonnenotat, begrepskart, venndiagram ). -Streke under, notere og systematisere informasjon (f.eks tankekart, tegning, oppsummeringer, rammenotat ). -Stille spørsmål til teksten. -Sjekke egen forståelse. -Kontrollere læringsutbyttet og synliggjøre kunnskapen for seg selv og andre (oppsummere hva teksten/illustrasjonen handler om, skrive sammendrag, stille spørsmål og svare på andres, trekke sammenligninger med egne erfaringer, med andre tekster og med det en vet og kan fra før, lage presentasjoner, dramatisere, omforme tekst til annen sjanger ).

22 Så tilbake til anslaget om kjølebagen og spørsmålet om hva denne kan ha med lesing å gjøre? Hva har denne med lesing å gjøre?

23 FØR LESING

24 UNDER LESING Elevene gis rolle som kvalifiserte rådgivere Leser og tar notater som naturvitenskapsfolk Leser og noterer seg frem til et argumentasjonsgrunnlag

25 Avslutning og etter lesning Doktor Jenner møtte på mange skeptiske kollegaer og fikk mange kritiske spørsmål til sine forsøk. Spørsmålet er: Burde folk heller ha akseptert det han sa, eller var det rett å være skeptisk? Læreren peker på målet: Når kan vi akseptere en forklaring som vitenskapelig gyldig? Igangsetter nye diskusjonsoppgaver og skriveoppgaver.

12.30 13.00 Hvordan forstå veiledning og vurdering i arbeidet med lesing og SKU

12.30 13.00 Hvordan forstå veiledning og vurdering i arbeidet med lesing og SKU Tenkt plan Dag 2 (Ons. 5. Februar) Parallellsesjon, tema 2 12.30 13.00 Hvordan forstå veiledning og vurdering i arbeidet med lesing og SKU 13.00 14.30 Sammenheng mellom kompetansemål i fag, vurdering,

Detaljer

Ressurslærersamling 3

Ressurslærersamling 3 Ressurslærersamling 3 Helhetlig undervisningsplanlegging der elevene får bruke det de har lest på fagrelevante måter Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 21.10.15 lesesenteret.no Erfaringsdeling Er skolen(e)

Detaljer

Ressurslærersamling 3

Ressurslærersamling 3 Ressurslærersamling 3 Undervisningsplanlegging og lesing Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 01.04.16 lesesenteret.no Erfaringsdeling Er skolen(e) din(e) i bevegelse? Hva er kjennetegn på utvikling?

Detaljer

Å utvikle observasjonskompetanse

Å utvikle observasjonskompetanse Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

Ressurslærersamling 3

Ressurslærersamling 3 Ressurslærersamling 3 Undervisningsplanlegging og lesing Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 14.03.16 lesesenteret.no Erfaringsdeling Er skolen(e) din(e) i bevegelse? Hva er kjennetegn på utvikling?

Detaljer

Helhetlig, sammenhengende og eksplisitt lesedidaktisk praksis. Interkommunal kursdag 22.09.14

Helhetlig, sammenhengende og eksplisitt lesedidaktisk praksis. Interkommunal kursdag 22.09.14 Helhetlig, sammenhengende og eksplisitt lesedidaktisk praksis Interkommunal kursdag 22.09.14 Mål for dagen Å bidra med praktiske og teoretiske redskaper som peker i retning av en helhetlig, sammenhengende

Detaljer

Å kunne lese kritisk

Å kunne lese kritisk Å kunne lese kritisk - med blikk for metaforenes makt 11.02.2014 Et eksempel mest om etikk Til bruk i flere fag? lesesenteret.no Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs. 2 3 Enkelte

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Leseutviklingen fortsetter

Leseutviklingen fortsetter Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle. Den må både holdes ved like og videreutvikles. Fremdeles er det viktig at hjem

Detaljer

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2013 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike

Detaljer

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse. Tema: BARN OG KRIG Skjønnlitterær tekst: Blodspor av Bakir Ahmethodzic. Lesing og skriving: 4 økter (60 min) Læreverk: Kontekst 8-10. Tekstbok: Tekster 2 MÅL: 1. Kunne lese og forstå en novelle 2. Kunne

Detaljer

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2014 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen her? Mål Tenkning,

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster

Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster Lise Helgevold 12.02.14 lesesenteret.no Hva bør læreren gjøre? Ha kunnskap om lesing, faget, undervisning og elevene Skape faste og forutsigbare rammer Etablere

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE For hvert emne følger det med et målark som sier noe om vurderingsformer. Det vil også bli lagt opp til ulike aktiviteter for å øke læringen av fagstoffet. KROPP OG HELSE beskrive nervesystemet og beskrive

Detaljer

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier: G T P T M Mål, K06 Muntlig kommunikasjon samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig kommunikasjon lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Praktiske eksempler på arbeid med ord og begreper INGEBORG M.BERGE * FYR-SAMLING 2016 * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

God lese- og skriveplanlegging. Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret)

God lese- og skriveplanlegging. Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret) God lese- og skriveplanlegging Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret) Sentrale spørsmål Kva er god planlegging av læring? Kva er læring? Kva er kompetanse? Korleis integrere lesing og

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no

Detaljer

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015 ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015 Uke Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34 Min reise til Skrive en fortelling om en tildelt plass, viktig å få med 5 fakta om hver person som drar (min 3- max 6 ink. seg

Detaljer

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

Vurdering for læring ved St. Sunniva skole. Presentasjon for VFL pulje 4 27. november 2013

Vurdering for læring ved St. Sunniva skole. Presentasjon for VFL pulje 4 27. november 2013 Vurdering for læring ved St. Sunniva skole Presentasjon for VFL pulje 4 27. november 2013 St. Sunniva skole Katolsk privatskole midt i Oslo sentrum 1865 Kunnskapsløftet med egen plan i Kristendom 1.-10.

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

«PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET»

«PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET» «PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET» Tidsbruk: 5 timer Lag plakat om en utforsking av verdensrommet OPPGAVEN Elevene velger seg en artikkel fra forskning.no som de finner under temaet universet.

Detaljer

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Tigerfødsel Kristiansand Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Innslaget oppsummert Det er født 4 tigerunger i Dyreparken i Kristiansand Den sibirske tigeren er utryddingstruet Fødselen er en del av

Detaljer

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

Sonja M. Mork Wenche Erlien. Kule korte tekster

Sonja M. Mork Wenche Erlien. Kule korte tekster Sonja M. Mork Wenche Erlien Kule korte tekster Plan for workshop Introduksjon om brosjyrer Brosjyremal Lage egne brosjyrer Finne bilder vi kan bruke Evaluering av brosjyrer Hvorfor brosjyrer? Omtalt sjanger

Detaljer

Lev sunt men hvordan?

Lev sunt men hvordan? Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er

Detaljer

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Sakprosa Trinn: 7.trinn Tidsramme: Uke 5 og 6 ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Jaren Lærernavn: Hilde Gustavsen

Detaljer

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan i naturfag for 8. klasse Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et

Detaljer

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Romfartskarriereprosjektet 2016

Romfartskarriereprosjektet 2016 Romfartskarriereprosjektet 2016 Innledning I 2016 gjennomfører ESA-astronauten Tim Peake et lengevarende oppdrag på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Oppdraget har fått navnet Principia. Astronauter

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

UKEPLAN FOR 6. KLASSE, UKE 9

UKEPLAN FOR 6. KLASSE, UKE 9 UKEPLAN FOR 6. KLASSE, UKE 9 FAG TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL Side i boka Norsk Bokuke Kunne presentere egne tolkninger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne og ungdomslitteratur

Detaljer

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,

Detaljer

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være Fag: KRLE Trinn: 3.trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Filosofi og etikk Utrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi Ukeprøver respons på andres tanker. Samtale om familieskikker

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering

BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering 1 Den summative vurderingen Hvor godt gjør jeg det? Første versjon av elevteksten vurderes summativt ut fra primærtrekksprinsippet og de trinnvise

Detaljer

Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå!

Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå! Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk Om prøvene A1a A1b A2a A2b Til Norsk nå! er det utarbeidet underveisprøver i lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig produksjon og muntlig språkbruk. Hver

Detaljer

LONGYEARBYENLOKALSTYRE Oppvekstforetak KF

LONGYEARBYENLOKALSTYRE Oppvekstforetak KF LONGYEARBYENLOKALSTYRE Oppvekstforetak KF Longyearbyen skole Verdens nordligste skole på 78 nord Statlig skole fram til 2007 Grunnskole 1-10, 225 elever SFO, 70 elever Vgavd. 35 elever Kulturskole Norskopplæring

Detaljer

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Lesing av fagtekster. Wenche Erlien

Lesing av fagtekster. Wenche Erlien Lesing av fagtekster Wenche Erlien Tema for kurset Hvordan kan systematisk arbeid med lesing gi bedre læring i fag? innlæring av begreper leseengasjement lesestrategier før, under og etter lesing Viktigste

Detaljer

Ord Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138. Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing

Ord Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138. Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing Ord Lærerveiledning Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138 Om tekstene Arbeid med teksten etter lesing Arbeid med teksten før lesing Arbeid med teksten under lesing Aktiviteter Om tekstene Tekstene i

Detaljer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier 27.oktober Astrid Stenersen Program Praktisk arbeid med teksten «Skravlekoppene» Sammendrag Praktisk arbeid med fagtekst i naturfag Tipshefte

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE Storetveit skole 2013 VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes Storetveit skole 2013 Hvorfor har vi invitert dere? Hva vil

Detaljer

Sånn har me gjort det

Sånn har me gjort det Sånn har me gjort det Erfaringer og betraktninger etter to år som prosjektskole 19.11.2012 informasjon fra Haugesund kommune 1 Skåredalen skole 1. 10. skole Ny januar 2003 Ny bydel 460 elever 2 paralleller

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

Arbeidsplan 7. klasse

Arbeidsplan 7. klasse Arbeidsplan 7. klasse Melding fra lærer UKE 45 Videre arbeid med hjerte-og lungeredning. Elevene skal i løpet av denne uken lære opp folk hjemme i hjerte- og lungeredning (jf. skriv sendt hjem i uke 44).

Detaljer

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9 Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

Arbeidsplan 5. klasse

Arbeidsplan 5. klasse Arbeidsplan 5. klasse Melding fra lærer UKE 43 Skolens hjemmeside: http://alesund.kommune.no/sub/ellingsoyus SAMTALEMØTER starter i uke 44. Innkalling blir sendt i løpet av uke 43. Vedlagt innkallinga

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no Utfordringer med tradisjonell skoleskriving: Handler ofte om å "finne rett svar" Mange skriveoppgaver har

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Arbeidsplan 5. klasse

Arbeidsplan 5. klasse Arbeidsplan 5. klasse Melding fra lærer UKE 38 Skolens hjemmeside: http://alesund.kommune.no/sub/ellingsoyus Nasjonal prøve i lesing ( på papir) torsdag Kartleggingsprøve i matematikk denne uken. Kartleggingsprøver

Detaljer

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter

Detaljer

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser Plan - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser - LESESTRATEGIER før, under og etter lesing - TIPS & TRIKS konkrete råd Men aller først Hva forteller denne

Detaljer

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Naturfag Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av

Detaljer

Ressurslærerseminar Del 2 13.11.2013. Jan Inge Reilstad og Dag Husebø

Ressurslærerseminar Del 2 13.11.2013. Jan Inge Reilstad og Dag Husebø Ressurslærerseminar Del 2 13.11.2013 Jan Inge Reilstad og Dag Husebø Tenkt plan for dagen Ta opp tråder fra i går og forlenge disse Lesedidaktikk og alignment Vise eksempel på samarbeid Analysere praksiseksempel

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Periode 1: UKE 34- UKE 39 -drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra engelskspråklige land. -Lage,

Detaljer

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Elevaktive arbeidsmåter i biologi. Kari Folkvord og Grethe Mahan

Elevaktive arbeidsmåter i biologi. Kari Folkvord og Grethe Mahan Elevaktive arbeidsmåter i biologi Kari Folkvord og Grethe Mahan Levende naturfag et elevaktivt klasserom (2007) Engasjerende realfag elevaktive arbeidsmåter i biologi og kjemi (2011) Forfatterne har mange

Detaljer

Muntlige ferdigheter i klasserommet

Muntlige ferdigheter i klasserommet Muntlige ferdigheter i klasserommet Historien 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talemål. I Normalplanene fra 1920-årene står det at barna skal lære ( ) å

Detaljer