- Overlevering av stafettpinnen Vi møtte Hoen og Totland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "- Overlevering av stafettpinnen Vi møtte Hoen og Totland"

Transkript

1 1. Årgang - nr Organ for linjeforeningene ved Institutt for Naturforvaltning - Overlevering av stafettpinnen Vi møtte Hoen og Totland - Hågvars (nest) siste utferd - INA-studenter på farta Troms, Kosovo, Minnesota, Sandoren 1

2 Redaksjonsstyret: Redaktør: Marte Nyheim Annonser: Anders Søyland Økonomi: Christoffer Askheim Styremedlem: Harald Aulie Layout: Jonatan S. Dyrstad Skribenter: Christoffer Askheim Tine Bergmo Kåre G. Fløystad Lene E. Hodge Torbjørn H. Kornstad Sigrid Elise Lium Nils-Ener Lundsbakken Kristine Naas Anders Søyland Korrektur: Christian Dufseth Torbjørn H. Kornstad Stine Kvamme Nils-Ener Lundsbakken Ingvild Seljegard Forsidefoto: Anders Søyland Baksidefoto: Sondre Ski Innhold 3. Befriende kritikk av miljøbevegelsen 4. Nytt fra linjeforeningene 6. Hovedutferd i naturforvaltning Med fritt emne til Kosovo 10. Forbudt å gå med sko? 11. Overlevering av stafettpinnen 14. Bærekraftig sommer i USA 16. Min arbeidsplass 18. Ein sommar med naturopplevingar 20. Hyttetur med NF-laget 22. Høstseminar kjappe Redaktøren har ordet Semesterets utgave av Eviggrønn er preget av foreningsaktiviteter og reiselyst, og jeg håper flere blir inspirert til å ta aktiv del i sin (eller andres?) linjeforening. Linjeforeningene er viktige for INA og for oss studenter. Ved å tilby faglige og sosiale møteplasser bidrar de til å skape et bedre miljø innen studieretningene. Jo flere av dine medstudenter du kjenner, jo gøyere blir det å oppholde seg på lesesal, forelesning og i kantina! Vi har også slått av en prat med Ørjan Totland og Hans Fredrik Hoen. Mens Hoen er ny rektor på UMB, vil Totland som ny instituttleder kanskje være den vi studenter får mest med å gjøre. Det blir spennende å følge ham videre, og se hvilke utslag skiftet av instituttleder vil gi her på INA. Jobbmuligheter og arbeidsmarked opptar de fleste studenter, og jeg håper dere kan få noen gode tips fra Kristine Naas, som har skrevet om sin jobb i NVE. Foreløpig har vi ingen uteksaminerte masterkandidater i Fornybar Energi fra INA, men jeg tror de øvrige studieretningene vil ha interesse av resultatene fra arbeidsmarkedsundersøkelsen. Hvor det er blitt av de tidligere studentene, gir en god pekepinn på hva som venter etter endt studietid. Men med en total svarprosent på 50 prosent blir resultatene naturlig nok mangelfulle. Derom alle de som ikke har svart eksempelvis er arbeidsledige, er bildet annerledes enn hva de foreliggende resultatene viser. Oppfordrer derfor alle, og særlig 5. klassingene, til å svare på denne undersøkelsen når den en gang i framtiden kommer slengende. Ha en god høst, og kos deg med det nyeste nummeret av Eviggrønn! 2

3 Befriende kritikk av miljøbevegelsen Med boka Herskap og tjenere langer kommunisten og den tidligere RV-lederen, Aslak Sira Myhre, ut mot krisemaksimering og nedlatende holdninger i den venstreorienterte miljøbevegelsen. Sira Myhre kaller miljøorganisasjonene for den akademiske middelklassens nye trossamfunn. I den nye religionen er forbrukeren utpekt til synder og veien til frelse går via vegetarmat og redusert forbruk. Er denne kritikken mot deler av norsk miljøbevegelse berettiget og er det slik at denne bevegelsen har skadet miljøsaken mer enn den har styrket den? Tekst: Nils-Ener Lundsbakken Det abstrakte moralske miljøengasjementet er en luksus man kan unne seg når man lever et beskytta liv i Norge. Det er en verdensanskuelse, en sekulær religion for deler av den vestlige akademiske middelklassen. Og det skader miljøsaken. Slik avslutter Sira Myhre sitt essay om den norske miljøbevegelsen. Skaper debatt Dommedagsprofetiene fikk selvsagt konsekvenser i form av tilbakeslag fra fremstående personer fra nevnte beegelse. Forfatteren har blant annet måttet tåle beskyldninger som at han surrer og går på syre. Tidligere AKP(ml)-leder, Pål Steigan, mener Sira Myhre er helt på jordet og at han attpåtil befinner seg på feil jorde. Steigan er mannen som tidligere har støttet Røde Khmer og håndhilst på Mao Zedong. Kritikken fra en av de fremste representantene for norgeshistoriens mest naive og virkelighetsfjerne politisk bevegelse er derfor i seg selv illustrerende for Sira Myres poeng. Av de to er det vel ikke tvil om hvem som befinner seg på feil jorde. Aslak Sira Myhre har selv en fortid i den venstreradikale miljøbevegelsen og har blant annet stått på barrikadene og tatt til orde for at vi bør fylle igjen borehullene i Nordsjøen med sement. Hans kritikk blir derfor også møtt med beundring og respekt. Utover dette forholdet blir kritikken av den retthaverske venstresida og nikkersadelen i hovedstaden beundret og respektert av den enkle grunn at den har noe for seg. Mange vil kunne si seg enig i Sira Myhres analyse av retorikken i den norske miljødebatten og ser på innrømmelsen fra en av de skyldige som en befrielse. Vår tids religion Vitenskap er grunnlagt på tvil, religion er grunnlagt på tro og Sira Myhre nekter å framsi miljøbevegelsens trosbekjennelse. Han har gode poenger når han sammenlikner deler av miljøbevegelsen med den katolske kirke. Akademikere og venstreradikale har siden slutten av 60-tallet definert hva som er godt og ondt. I følge disse er du først et godt menneske når du spiser vegetarmat, trimmer jevnlig og går på teater. Bilkjøring, sydenferier og ferdigmat er ut. Hvorvidt deler av miljøbevegelsen har skadet miljøsaken mer enn den har styrket den er usikkert. Det er imidlertid relevant å diskutere om denne formen for dommedagsretorikk i noen grad har bidratt positivt til miljøsaken. Dersom målet er å få med seg flere sympatisører og velgere er dette tvilsomt. Logikken måtte i så fall være at det er smart å la andre sitte igjen med en følelse av at de er syndere når man jobber for å skaffe seg flere venner. Behov for endring Miljøsaken har de senere år hatt en historisk oppslutning i media, men oppslutningen rundt miljøpartiene synker. Ved forrige stortingsvalg gikk begge de to partiene som mange forbinder med miljøsaker, Venstre og SV, tilbake. Dersom miljøbevegelsen har et mål og et ønske om å nå ut til andre enn venstreradikale akademikere, og nikkersadelen i Nordmarka, er det kanskje på tide å revurdere retorikken? Debatten etter Sira Myhres rop om realisme bør i så måte bli starten på en endringsprosess i miljøbevegelsen. For mange vil det første skrittet i denne prosessen være å forsøke å forstå hvordan denne cordbukseretorikken oppfattes av normale arbeidsfolk. Takk, Aslag Sira Myhre, for et befriende sleivspark mot den norske miljørørsla! 3

4 Fagutvalget hva er det? De fleste studentene på UMB har trolig hørt om Fagutvalget, men det er nok færre som vet hvilken funksjon dette utvalget egentlig har. Er du en av de foreløpig uvitende er det bare å lese videre! I studentdemokratiet er det til stadighet utskiftninger av folk som for eksempel bytter verv eller blir ferdige med studiene, vi er derfor ofte på utkikk etter nye aktive og engasjerte sjeler til å ta i et tak. Om du er/blir nysgjerrig på Fagutvalget og studentdemokratiet er det bare å ta kontakt et verv er både spennende og lærerikt! På hvert institutt finnes et fagutvalg som består av klassetillitsvalgte fra alle klasser på instituttet, studentrepresentantene i Undervisningsutvalget, studentrepresentantene i Instituttstyret og studentrepresentantene i Forskningsutvalget. I tillegg har fagutvalgene sin kontaktperson i Studentstyret. Fagutvalgene tar opp aktuelle saker og problemstillinger gjeldende for sitt institutt og diskuterer saker som skal tas opp på studentting. Hvert fagutvalg velger sine representanter til Studenttinget og disse er kontakten mellom studentdemokratiet sentralt og lokalt på hvert institutt (Kilde: En plass i Fagutvalget er derfor din mulighet til å få innblikk i, samt kunne bli med og påvirke ulike saker og satsingsområder på INA og UMB. Se egen artikkel om Allmøtet for å finne ut hvilke verv som kommer på valg. En liten oppfordring helt til slutt; Engasjer deg! Dette blir garantert både interessant og lærerikt!! Mvh Ingrid Nerhoel leder i Fagutvalget Skogbrukerforeningen - Skaper et begeistrende skogmiljø Under fadderuka deltok foreningen på både graskurs del 1 og del 2. Motorsagshowet under del 2 fikk god respons fra publikum. Som dristige motorsagoperatører stilte Christoffer Askheim, Ludvig Fjeld og Erik Lønnum. Nils Amund Krogh var konfransier og skapte som vanlig god stemning i salen. Som scenefyll stilte medlemmer som også er medlem i andre foreninger på senen i sine respektive antrekk. Det var både PB-mend, Hankatter, Lærker og Ivarinner på senen. Den 23 september arrangerte vi høstseminar med tittelen Fremmede treslag - en trussel mot norsk natur?. Debattpanelet bestod av representanter fra Landbruks- og Matdepartementet, SABIMA og Det Norske Skogselskap, og ble ledet ann av rektor Hans Fredrik Hoen. Det ble en god faglig diskusjon hvor ulike synspunkter og standpunkter ble diskutert, neste gang håper vi at enda flere tar turen for å høre på. Baren har fått mye skryt for sitt fengende design og har gjestet mange tørste kunder allerede. Kommende aktiviteter: Norskog forum på Honne november Bålpils sammen med NF laget og Energiforeningen INA julebord Julelunsj I 2011 fyller foreningen 100 år. Dette skal markeres med et opplegg som strekker seg over to dager. Programmet er i skrivende stund ikke sprikret, men i grove trekk vil det bli faglige foredrag og sosialt samvær fredag 8 april. Påfølgende lørdag vil det bli en større gallamiddag. Ellers ønsker Skogbrukerforeningen alle skoginteresserte, uavhengig av studieretning, velkommen som medlemmer i en forening med mange, varierte og sosialt samlende aktiviteter. Skogbrukerforeningens bar under UKA, Barekbilla, kom på plass også i år. Det tok barkomiteen ca. 100 manhours for å få baren klar, og resultatet ble upåklagelig. 4 Styret i Skogbrukerforeningen Ved leder Brede Rogstadkjærnet

5 Naturforvalterlaget Naturforvalterlaget (NF-laget) er linjeforeningen for de som studerer økologi og naturforvaltning ved INA, men andre naturinteresserte er også velkomne! Vår oppgave er blant annet å fremme det sosiale og faglige miljøet for studentene med flere arrangementer gjennom semesteret. Så langt i høst har vi vært med på å lose nyankomne studenter gjennom den første tiden på Ås (les: Fadderuka), arrangert onsdagspils (med veldig bra oppmøte!) og vært på en trivelig hyttetur (som du kan lese mer om i en egen artikkel her). I skrivende stund kan du (under UKA-arrangement) finne oss i Halvors hybel på samfunnet bak bardisken hos Red List District! Videre utover høsten blir det blant annet bålfyring på Frydenhaug, filmkveld på Sørhellinga og sist, men ikke minst JULEBORD! Tradisjonen tro samarbeider linjeforeningene om å arrangere julebord for INAstudentene, så denne kvelden er det gode muligheter for å bli bedre kjent med de halvkjente men likevel navnløse ansiktene du til stadighet passerer i gangene på Sørhellinga. Sett av datoen 29. november allerede nå detta blir bra;) Styret i NF-laget består av fem studenter som alle velges for ett år om gangen. Neste korsvei blir årsmøtet i februar da vi skal velge nytt styre. Vervene fordeler seg på; leder, nestleder, økonomiansvarlig, arrangementansvarlig og markedsføringsansvarlig. Vi trenger aktive og engasjerte sjeler som vil være med å bidra! Har du noen ideer, eller ganske enkelt har lyst til å ha et ord med i laget da er det bare å ta kontakt! Mailen blir sjekket regelmessig; nflaget@student.umb.no. For 100kr i skoleåret får du medlemskap i NF-laget. Du kan melde deg inn under et av våre arrangement eller via nettsida vår. Sjekk ut for mer informasjon om oss, medlemsfordeler og våre aktiviteter! NF-laget ønsker deg en innholdsrik høst! Energiforeningen Høsten 2008 ble det startet opp en ny studieretning på INA, Fornybar Energi. Selvfølgelig måtte også fornybarstudentene ha en egen linjeforening, og en gruppe ildsjeler gikk så sammen og dannet Energiforeningen 6.oktober Denne høsten har vi også gleden av å ønske de nye studentene ved master i fornybar energi velkommen. jobber for å knytte bånd mellom studenter og næringslivet allerede i studietiden og for å øke trivselen blant studentene. Foreningen gjennomfører mange ulike aktiviteter, som utferder, sosiale aktiviteter, debatter, gjesteforelesninger, konkurranser med mer. Etter skolestart i høst hadde vi en utferd til Agder hvor vi besøkte flere organisasjoner og bedrifter knyttet til fornybare formål. Energiforeningen har tidligere gjennomført slike turer, og det er noe vi vil fortsette med. I løpet av høsten og våren vil vi arrangere flere turer, bedriftsbesøk og en rekke sosiale arrangementer på campus. Vi sender ut informasjon til våre medlemmer på e-post, og har opprettet en egen facebook-profil som vi oppfordrer alle å bli tilhenger av. Her vil vi formidle relevante artikler og publisere informasjon, i tillegg til at vi legger ut informasjon på vår hjemmeside. Energiforeningen er stiftet av og for alle studenter på UMB som har interesse av fornybar energi. Alle er velkommen, også studenter fra andre studieretninger på universitetet. Vi Energiforeningen ønsker alle interesserte velkommen som medlem. Se for mer informasjon. 5

6 Hovedutferd i natu Etter fire år på skolebenken med forvaltningsteori, er hovedutferden en gyllen mulighet til å få et innblikk i hvordan naturforvaltningen fungerer i praksis. Man oppdager raskt at ting som ser relativt greie ut i teorien, som for eksempel å lage en forvaltningsplan for en nasjonalpark, fort blir kompliserte saker når alle berørte interesser og brukergrupper skal ha et ord med i laget. I løpet av hovedutferden får man også kommet seg ut i naturen og forhåpentligvis økt motivasjon for å ivareta denne når vi snart trer inn i arbeidslivet. Tekst: Anders Søyland Foto: Anders Søyland I år gikk turen fra flate Ås til spisse tinder og vakkert nordnorsk kystlandskap i Troms. Etter noen våte dager i Tromsø, der vi blant annet besøkte fylkesmannen og fikk illustrert noen klassiske eksempler på konflikter mellom næringsinteresser og naturvern, gikk turen sørover mot Senja. På veien stoppet vi på Troms kystmuseum. Kystmuseet var vel for å være ærlig ikke særlig mer enn en samling av noen utstoppede dyr samt noen avisoppslag om rovdyrdebatten, men det museet manglet av utstillinger ble oppveid av en entusiastisk museumskurator som villig delte alt han hadde på hjertet, og det var ikke så rent lite! Det bør i denne sammenheng også nevnes at denne underlige framtoningen i tillegg til å være museumskurator og ivrig naturverner var en av Norges fremste eksperter på edderkopper, og dessuten hadde en lidenskapelig interesse for tyske krigsskip fra andre verdenskrig. Et oppslagsverk han hadde forfattet om krigsskipet Tirpitz var nå blitt et ettertraktet samlerobjekt og gikk etter sigende for mange tusen kroner på e-bay. Allsidig fyr med andre ord. dro sin kos. Damene hadde nå tydeligvis kommet tilbake og tatt tilbake kontrollen i det lille samfunnet ytterst i havgapet. Også forsvaret er forpliktet til å ta miljøhensyn når gutta er ute og leker krig i skauen. Dette fikk vi med militær presisjon en innføring i da vi besøkte forsvarets hæravdeling i Bardufoss. Etter briefing og lunsj i befalsmessa, kjørte vi gjennom Blåtind skytefelt der vi til alt overmål havnet i kryssilden mellom norske soldater og noen imaginære Talibanopprørere. Alle kom heldigvis uskadd fra trefningen og vi kunne fortsette ferden vår til Lyngen kommune. Inspirerende utferd Under vårt besøk i Lyngen ruslet vi en tur i de vakre Lyngsalpene og var på fisketur i Lyngenfjorden. Det nærmet seg nå slutten på vår opplevelsesrike utferd i Troms og på grunn av norske hvile og kjøreregler for yrkessjåfører måtte nå vår kjære bussjåfør forlate oss. Det ble en tårevåt avskjed med Erik som på magisk vis hadde åpnet ølutsalg når ølutsalget var stengt, og med sin nordnorske vennlighet og humor hadde holdt motet opp hos gjengen gjennom åtte dager på svingete veier. Nå gjensto bare en tur til Halti Nasjonalparksenter i det trivelige tettstedet Storslett som gjennom aktiv markedsføring av sine naturverdier nå endelig har kommet på kartet (værkartet altså). Alt i alt var alle enige om at det hadde vært en flott utferd og vi kunne dra tilbake til Ås med ny giv og inspirasjon til å ta fatt på masteroppgaver og vanskelige forvaltningsspørsmål. Distriktspolitikk På Senja fikk vi også illustrert distriktspolitikk på sitt mest distriktspolitiske. Ordfører og arealplanlegger i den lille kystkommunen Tranøy med vel 800 innbyggere, tok vel imot oss søringer som hadde kommet hele den lange veien for å studere bruks- og verneinteresser i tilknytning til Ånderdalen nasjonalpark. På Senja besøkte vi også fiskeværet Husøy, der damene for en tid tilbake fikk nok og 6

7 rforvaltning 2010 Hvordan har studentene forandret seg på disse årene, er det andre problemstillinger som opptar studentene nå enn før? Halvveis rundt jorda Professor Sigmund Hågvar er en kjent skikkelse her på instituttet, og har hatt ansvaret for hovedutferdene i naturforvaltning over lang tid. Eviggrønn fikk et intervju med ham for å få et lite innblikk i Hågvars egne tanker både om selve utferdene, og om hva studentene får ut av dem. Tekst: Anders Søyland Du har nå dratt land og strand rundt med naturforvalterstudenter i 20 år, hva er dine beste minner fra disse turene? - Det er dels at det finnes mange flinke og hyggelige studenter, som gir håp for fremtiden (og ekstra hyggelig når man treffer dem igjen som guider når de er ferdige). Dessuten har vi fått se mye flott natur og jeg håper og tror at turene gjør studentene motivert for å ta vare på den. De dårligste, men kanskje mest lærerike minnene er at mange kommuner er lite opptatt av naturvern. Har du oversikt over hvor mange mil i buss det har blitt og hvor mange kommuner og nasjonalparker du har vært innom på disse turene? - Vi prøver å busse kortest mulig, men i Nord-Norge og i fjordstrøkene er distansene lange. Hvis vi sier at vi har busset i hvert fall en time hver dag i gjennomsnitt, blir det ca. 100 mil pr. tur. Og 2000 mil på 20 år. Det blir halvveis rundt jorda, det. Vi har vært i nesten alle fylker, sikkert over 100 kommuner og vi har besøkt ca. 13 nasjonalparker. - Næringsmessig utnyttelse av verneområder er et relativt nytt tema, som studentene rimeligvis er opptatt av. Likeledes har vi utbygging av vindkraft og småkraftverk, som jo også er nytt og konfliktfylt. Dessuten er kanskje studentene nå vel så opptatt av forvaltning som vern. Kanskje er studentene etter hvert blitt noe mer passive under utferden? For tyve år siden var nok innslaget av entusiaster større. Jeg håper ikke det betyr at engasjementet er dalende. Kullene varierer for øvrig en god del. Noen kull er veldig faglig opptatte og diskusjonslystne, andre mer stille, noen legger seg kl. 11, andre kull holder det gående med festing utover natta. Men jeg har inntrykk av at alle tar utferden seriøst, og har stor glede og utbytte av den. I hvert fall er tilbakemeldingene gode i etterkant. Hvorfor mener du at det er viktig med en slik hovedutferd? - Hovedpoenget er å få innblikk i den virkeligheten som dere skal ut i etter studiet. Denne virkeligheten er tverrfaglig. Der ute venter det mange viktige oppgaver. Hver av dere kan bidra til å gjøre en forskjell, og til å styre samfunnsutviklingen inn på et grønnere spor. Konfliktene er mange, og jobbene kan være krevende. Men noen må tale naturvernets og de grønne verdienes sak, for motkreftene er mange. Og de har en tendens til å bli flere. Derfor: Gjennom utferden håper jeg at dere blir inspirert, samtidig som dere ser realistisk på utfordringene. Fordi vi ofte velger konfliktfylte temaer, håper jeg dere også lærer noe om å takle konfliktsituasjoner. Vi skal også se verdifull natur på turene og glede oss over den. Til slutt: Det sosiale er viktig. Jeg håper dere fortsetter å holde kontakten med hverandre, og støtter hverandre, også etter at dere er ferdige på Ås. Til slutt: Hvor mange tegearter har du samlet i løpet av alle hovedutferdene? - Det aner jeg ikke, men håven er jo med. Kanskje et par hundre arter, hvorav mange er nye for ulike fylker, og i hvert fall en er ny for Norge. Den heftigste tegejakten jeg har opplevd var for øvrig inne i en campinghytte midt på natta, da jeg ble angrepet av en sverm blodsugende veggedyr. Den tegearten hadde jeg ikke samlet før! 7

8 Med fritt emne til Kosovo Femte semester på Bachelor i Fornybar Energi gir mange ulike muligheter. Å reise på utveksling eller bli på UMB for å ta valgfrie emner og kanskje være med på UKA? En mer ukjent mulighet er fritt emne, en form for selvstudium. Denne høsten ble det løsningen for undertegnede og en medstudent, og vi dro med fritt emne til Kosovo. Tekst: Kåre Gunnar Fløystad Foto: Marte Nyheim Det hele begynte med en utlysning fra Det kongelige selskap for Norges Vel. Kunne noen være interessert i å skrive om et prosjekt som organisasjonen driver i Kosovo? Norges Vel ble stiftet i 1809, men er nok tross sin alder en ukjent aktør for mange.. I over 200 år har selskapet jobbet med samfunnsutvikling, og Norges Vel opprettet i 1840 forløperen til det vi i dag kjenner som Universitetet for miljø- og biovitenskap. I dag jobbes det mye med internasjonale prosjekter på Balkan og i Afrika, og selskapet er også prosjektleder for matrapsoljen Odelia. Biokjeler i Lipjan et bra tiltak? Med Norges Vel som oppdragsgiver ble det mulig å gjennomføre fritt emne med utenlandsopphold i Lipjan, Kosovo. Fritt emne innebærer å skrive en oppgave av valgfri størrelse med valgfritt tema som inngår i studieplanen på lik linje med andre emner. Vår oppgave tar for seg et oppvarmingsanlegg som er installert ved to videregående skoler med ca elever. Oppvarmingskilden er to biokjeler med total effekt på 720 kw, og 25 termiske solpaneler som dekker 50 m2. I vårt arbeid er det sentralt å se 8 på effektivitet, lønnsomhet og effekter av anlegget - kort sagt om er dette et bra tiltak? Dermed bar det tidligere i høst ned til Kosovo for å tilbringe en måned med å samle inn data. Europas yngste stat The youngest Europeans er treffende uttrykk på Europas nyeste stat, Kosovo, som erklærte seg selvstendig i Vi kom til et lite land i rivende utvikling og med store utfordringer mangel på nok strøm, korrupsjon og massearbeidsløshet. Samtidig er landet med sin ferske historie et uvanlig, men interessant reisemål. Fremdeles er det mulig å treffe på hest og kjerre i gatene når bøndene skal til markedet for å selge sine produkter. Ved vår ankomst ble vi innkvartert hos Norges Vel i Lipjan, en liten by med innbyggere. Med base så å si på studieobjektet hadde vi kort vei til informasjonen. I tillegg hadde vi delvis tilgang på bil, både med og uten sjåfør. Vi merket fort at Kosovo var et lite land, når vi i løpet et par timers kjøring kunne se grensa til nesten samtlige naboland. En utmerket mulighet Etter et lærerikt feltarbeid er vi nå tilbake på Ås, og i gang med oppgaveskrivingen. Fritt emne er virkelig en utmerket mulighet til å fordype seg mer i det man har lært så langt i studiet. Med denne oppgaven, som er på 20 studiepoeng, blir det omtrent som å ha bacheloroppgave. Å kunne disponere tida selv er mer krevende, men gir også anledning til å tilpasse arbeidet i forhold til andre fag, UKA eller annet krevende engasjement. At det er vel så lærerikt som å ta vanlige emner, er vi ikke et øyeblikk i tvil om!

9 fagforeningen for deg som studerer naturvitenskap og har et hjerte for bærekraft DU FåR: Ulykkesforsikring inkludert Tilbud om både gratis PCog reiseforsikring Jobbsøkekurs og hjelp med CV Faglig og sosialt nettverk Juridisk hjelp når du trenger det Medlemsblad Bli medlem for kun 250 kroner i året: SKAFF DEG FORDELENE OG ET NETTVERK INNEN NATURVITENSKAP Meld deg inn på en av våre infostands eller på Flisa Trykkeri AS Illustrasjon: Anne Aagaard 9

10 Forbudt å gå med sko? De siste ukene har studentene på Sørhellinga blitt oppfordret til å ta av seg skoene når de oppholder seg på lesesalene i første- og underetasjen, eller skifte til innesko. Bakgrunnen for dette er ønske om et bedre innemiljø og en lettere hverdag for studenter og ansatte. Tekst: Marte Nyheim Foto: UMB Torsdag 19. august fikk alle INA-studenter en mail fra instituttet der det ble opplyst om at lesesalen i første etasje fra og med kommende uke var skofritt miljø. Sko skulle settes igjen ved inngangen til lesesalene, og plakater og skohyller dukket opp. Den engelske oversettelsen lød imidlertid will not be allowed to use shoes, noe som kanskje ikke uten grunn var med på å forsterke inntrykket av at det ble innført skoforbud. Ikke et forbud Det er ikke et forbud mot sko, men en oppfordring og et tilbud til studentene om å skape et bedre innemiljø for seg selv, forsikrer renholdsleder ved UMB, Gunn Brox Lauritzen. Hun legger smilende til at det selvfølgelig ikke vil bli noen form for sanksjoner dersom skoene beholdes på, og poengterer at det de har gjort er å tilrettelegge slik at det nå er mulig å ha et skofritt miljø. Bakgrunnen for tiltaket er å skape et bedre innemiljø, sier Brox Lauritzen. Hun forklarer videre at støvler og sko fører med seg mye støv og sand inn på lesesalen som ventilasjonsanlegget drar opp i lufta studentene sitter og jobber i. Et skofritt miljø vil derfor ikke bare gi mindre slitasje og en bedre hverdag for klamme føtter, men også bedre luft på lesesalene. Har positiv effekt Alt nå ser det ut som det er mye renere på lesesalene, og det mange som går rundt i sokkelesten, sier renholder Bjørg Hæhre. Hæhre, som tidligere holdt til i det skofrie bygget Sus Scrofa (bak jordfagsbygningen, red. anm.), var med på å ta initiativet til innføring av skofritt miljø på Sørhellinga. Hun mener de store sammenhengende arealene er godt egnet til dette, og ser kun positive effekter ved å ta av seg skoene. Grunnen til at skohyllene står inne på selve lesesalen, er at de på grunn av brannsikkerhet og krav om frie rømningsveier ikke kan plasseres i utgangen, svarer Hæhre på spørsmål om hvorfor skohyllene er plassert slik de er. Ikke bare Sørhellinga Brox Lauritzen opplyser at de jobber med å kartlegge alle bygg på campus der skofrie soner kan være aktuelt. I Palasset (mursteinsbygning med lesesaler utenfor Biotek, red. anm.) har hele arealet vært skofritt i flere år, og det samme gjelder en lesesal i Meieribygningen. Brox Lauritzen sier at det er de positive erfaringene herfra man nå ønsker å oppnå flere steder. Videre påpeker hun at når UMB profilerer seg som et miljøuniversitet bør dette ikke bare gjenspeiles i undervisnings- og forskningssammenheng, men også inkludere universitetets innemiljø. Både Brox Lauritzen og Hæhre håper INA-studentene ser på tilretteleggingen for skofritt innemiljø som et positivt tiltak, og oppfordrer flest mulig til å ta av seg skoene utover høsten. 10

11 Overlevering av stafettpinnen UMB har fått ny rektor og INA har fått ny instituttleder. Eviggrønn møtte påtroppende rektor, Hans Fredrik Hoen, og hans arvtaker i sjefsstolen på INA, Ørjan Totland. Det var to særdeles engasjerte ledere med mange tanker om instituttets situasjon og framtid. Tekst: Kåre G. Fløystad og Torbjørn H. Kornstad Foto: Hanne Væren/Ås avis og Håkon Sparre/UMB Ørjan er professor i Botanikk, begynner Hans Fredrik når han skal fortelle om den nye instituttlederen, men han blir fort avbrutt av Ørjans bergensdialekt. Nei, eg er professor i økologi og jobber med planter, det står i hvert fall økologi i stillingsinstruksen min. Ja vel, så er han utdanna i Bergen med master og doktorgrad, og har vært ansatt her i år. Han var også forskningsleder på gamle IBN (Institutt for Biologi og Naturforvaltning). Hans Fredrik har hatt flere år sammen med Ørjan i Instituttstyret for INA og kan fortelle om en motiverende og inspirerende deltager. Ørjan er engasjert og har mange ideer. I tillegg er han bergenser. Da Ørjan skulle beskrive UMBs nye rektor, var det tydelig at han hadde gjort hjemmeleksa si. Hans Fredrik er skogøkonom med utdannelse fra UMB, eller NLH som det het den gangen. I tillegg har han studert i Oslo. Ikke akkurat studert, skyter Hoen inn, men jeg fulgte noen seminarer og litt sånn. Ble også immatrikulert i Oslo, men det var mest for å få en fridag fra militæret. Han er altså en fullblods UMB er, fortsetter Ørjan. Hans Fredrik ble ansatt som ny instituttleder da INA så dagens lys, etter sammenslåing av Institutt for Skogfag og IBN. Som instituttleder har Hans Fredrik fått INA til å bli et velfungerende institutt, kanskje det beste, i hvert fall på vitenskapelig forskning. Vel og merke målt i publiseringspoeng per ansatt, presisere rektor Hoen. Det er i hvert fall et institutt som er lett å arve, uten kniven på strupen, verken økonomiske eller på annen måte. I Instituttstyret har vi hatt våre uenigheter og eg var litt i opposisjon. Eg står på mye av det samme fortsatt, men merker at man ser ting litt annerledes som Instituttleder. Ørjan har også usedvanlig mye selvinnsikt til bergenser å være, når han oppsummerer sitt bilde av sin forgjenger. Hans Fredrik har stor arbeidskapasitet, og er langt mer strukturert og ryddig enn meg Framtida til INA Hans Fredrik er ikke bare rektor, men også mannen i hornet på veggen på INA, og han har flere råd til den nyansatte om INA i årene som kommer. Et viktig råd er å fortsette satsinga på studieprogrammene i fornybar energi, og få det skikkelig etablert. Det trengs flere fagpersoner innen fornybar energi, og en styrking av forskinga. Vi er avhengige av å få folk på instituttet til å identifisere seg med fagområdet. Det er også utfordringer i skjæringspunktet mellom miljø og fornybar energi som må løses. Hans Fredrik skal tilegnes mye av æren for at studieprogrammene ble opprettet og at studenttallet på INA har økt de siste årene, kommer det fra Ørjan. Navn: Ørjan Totland Bosted: Moss, Jeløyen Fartstid på UMB: Ansatt som førsteamanuensis i juni Opprykk til professor i Leder av forskningsutvalget ved IBN fra , nestleder av styret ved INA Hobby/Interesser: Fotball med naboer og litt o-løp Favorittbok: Nå avslører eg meg fullstendig og sier Mengele Zoo og ikke minst oppfølgeren Himmelblomsttreet av Gert Nygårdshaug. Da jeg var yngre ble jeg veldig fasinert av Erling Gjelsviks Den som lever ved sverd. Navn: Hans Fredrik Hoen Bosted: Utveien 16 Fartstid på UMB: Skogfagstudent , Forskass+stipendiat , forsker, 1.aman , prof , instituttleder Hobby/interesser: Familie, kor, trim (ski, svømming), sopp-plukker Favoritt-bok: Gjengangere av Henrik Ibsen 11

12 Totland Vern eller bruk? Flest mulig eller best mulig studenter? Hybelgaranti eller sannheten? PB eller Hannkattene? Det har vært mange inne i prosessen, men Hans Fredrik har virkelig vært en nøkkelperson. For øvrig har eg selv akkurat sendt av gårde utlysningstekster for tre stillinger i fornybar energi. Et annet viktig moment er å få snudd den negative trenden i forhold til rekrutteringen til skogfag og naturforvaltning, fortsetter Hoen. I den sammenheng må en se nøye på innhold i, og sammensetning av, studieprogrammene. En er også midt i et generasjonsskifte på INA, her har Ørjan store utfordringer. Utfordringene ligger både i å få rekruttert nye fagpersoner, og i å få de nye til å ta over stafettpinnen raskt. Det er viktig for å opprettholde et høyt nivå både faglig og forskningsmessig. «Vi må være bevisst at vi er et universitet, og at de som følger undervisningen er studenter, ikke elever på videregående.» de som følger undervisningen er studenter, ikke elever på videregående. Den nye instituttlederen ser flere utfordringer i forhold til å være bevisst at vi er et universitet. Vi må huske på at vi ikke bare driver profesjonsutdanning. Vi må også rekruttere og stimulere studenter til å satse på videre akademisk karriere. Det krever, tror eg, at studentene må se hvor viktig det er å ha en solid teoretisk bakgrunn. Eg lurer også på hva som skal til for at studentene velger å bli ved UMB etter endt mastergrad. Hans Fredrik skyter inn at denne dagen (8. oktober red. anm.) er en historisk dag for UMB som akademisk institusjon. Ørjan har selv en del synspunkter på sine utfordringer som instituttleder. Eg har aldri vært en stor tilhenger av kvalitetsreformen. Eg tror at alle som driver undervisning burde gå gjennom porteføljen sin, og finne ut om de kan effektivisere den. I dag frykter eg at det blir brukt for lite tid på forsking, siden det er til dels svært høye krav til at studenter skal undervises grundig. Kanskje er dette upopulært å si ovenfor studentene, men eg tenker tilbake på min egen studietid da vi knapt hadde obligatorisk undervisning. Vi hadde kanskje to forelesninger og litt labundervisning hver uke. Da brukte vi studentene dagene på å diskutere fag så fillene føyk, og sitte på lesesalen og fordype oss. Både i pensumbøker og i andre ting vi syns var interessant. Selv studerte jeg planter, men jeg leste i tillegg mye om atferdsøkologi hos dyr. Vi må være bevisst at vi er et universitet, og at For det første er det seremoni og utdeling av doktorgradsdiplomer, for det andre fullføres doktorgrad nummer tusen totalt gjennom skolens historie, og sist, men ikke minst: I dag publiseres det en artikkel i Science som har forfattere utelukkende fra UMB. Dette er historisk, og viser at UMB står planta i en solid forskingstradisjon. Når det gjelder rekrutteringen til skogfag har Ørjan klare synspunkter. Om vi ikke greier å øke oppslutningen om skogfagsstudiet, så treffer vi feil. Min oppgave er å finne ut hvordan vi kan treffe riktig og øke oppslutninga om studiet. Arbeidsmarkedet er jo der. Eg tror at vi må gjøre studiet bredere, og vise hvordan skog og skogbruk er en økosystemtjeneste sammen med andre økosystemtjenester. Eg er tilhenger av vern, men ser samtidig at skogen er en stor 12

13 ressurs. Vi trenger forskning og undervisning på skog og skogbruk. Skogfagområdet skulle hatt et mye større image i samfunnet, som et fagområde det er interessant å forske på og jobbe i. - Eg ønsker innspill fra studentene på hvordan de ser for seg framtida til både skogfag og resten av INA, nevner Ørjan. Eg vil gjerne invitere til et allmøte der studenter kan legge fram sine synspunkter på disse problemstillingene, slik at eg får brede innspill på hvordan eg skal lede INA i tiden framover. Råd til rektor Ørjan tok ikke bare imot råd, han kom også med noen gode råd til Hans Fredrik. Den store utfordringen Hans Fredrik står ovenfor er etableringen av det nye universitetet. Denne prosessen vil kreve mye tid og energi, og det er viktig å ikke drukne underveis. Han skal fortsatt håndtere UMB, og mitt råd er at han holder høyt fokus på det interne og forankrer prosessen. Det trengs en bevisstgjøring på at vi om få år ikke lenger er UMB, vi må skape et nytt universitet. Eviggrønn Avslutningsvis ønsket vi å høre hvordan instituttleder Ørjan ser på framtida til Eviggrønn. Eg synes det er kjempepositivt at dere engasjerer dere og produserer et slikt tidsskrift, og det er bare å søke instituttstyret om penger. Samtidig er det viktig å være bevisst på målgruppen dere henvender dere til. Bladet må vise hvem dere er til eksterne aktører, og dere må finne balansen mellom internt og eksternt stoff. Det er viktig at det ikke bare trykkes bilder av folk med undikken over hodet. Med et seriøst blad som presenterer faglig aktivitet som foregår på INA, blir det et bra blad å lese også for eksterne. Med den oppsummeringen avslutter vi intervjuet med disse to INA-ringrevene. Det er spennende tider i vente, og vi har troen på at Hans Fredrik og Ørjan vil greie å takle dem. Et moment her er det nye navnet. Navnet som ble foreslått i UKE-revyen (Universitetet for lag og foreninger) var for så vidt artig, sier Hans Fredrik. Som rektor er det naturlig at jeg ikke kan uttale meg sterkt om verken det ene eller det andre navneforslaget, men vi har fått inn mange bra forslag. Jeg er sikker på at vi lander på et bra alternativ. Navnet vi har nå fungerer ikke, kommer det fra Ørjan. Når eg snakker med eksterne aktører, vet de ofte knapt nok hva UMB er og står for. Eg må presisere at det er den gamle landbrukshøgskolen eg jobber på. Et nytt navn må markedsføres intensivt, slik det får fotfeste og blir etablert. Videre kommer det flere råd til den nye rektoren. Hans Fredrik er lydhør, men han trenger å bli mer tydelig. Det gjelder både innad og utad. Forgjengeren Knut Hove var svært god på dette, og Hans Fredrik må videreføre dette. Samtidig er vi et lite universitet, og vi har lett for å drukne i massene når vi sammenligner oss med de store universitetene. Hoen Vern eller bruk? Flest mulig eller best mulig studenter? Hybelgaranti OG sannheten? PB eller Hannkattene? 13

14 Bærekraftig sommer i USA Det var en gang et A4-ark som hang på oppslagstavlen på Sørhellinga, en nokså alminnelig tirsdagsettermiddag i april. Arket lokket med et 5-ukers studieopphold i USA, mer spesifikt en sommerskole om Climate Change and Sustainability, «all expenses paid!». Nysgjerrigheten ble pirret selv om logikken sa at dette var for godt til å være sant, men en nærmere kikk på websiden bekreftet herligheten og slik begynte min sommer i Minnesota. Teks: Lene Elizabeth Hodge Foto: Peter F. Jensen og Lene Elizabeth Hodge Etter å ha vært gjennom en omfattende søkeprosess befant jeg meg 2 måneder senere i Minnesota i regi av Fulbright og University of Minnesota. Min mednordmann, Marte, og jeg ble innlosjert på campus og fikk møte de 10 andre deltakerne fra Danmark, Nederland, Storbritannia, Frankrike og Portugal. En herlig internasjonal gjeng fra studieretninger så ulike som biologi og økonomi, men med en felles interesse for å lære mer om miljøspørsmål. Men hva kunne jeg så lære fra USA om klimaforandringer og bærekraft? Verdens miljøversting med totalarroganse for økonomiske restriksjoner og en livsstil uforenelig med vanlige miljøtiltak? Stort engasjement Vel, det viste seg å være en hel del! Programmet hadde et variert spekter av aktiviteter slik at vi skulle få lære om hvordan USA tilnærmer seg denne globale utfordringen. Amerikas mangfold i folk, vaner og holdninger gjør at det er en interesseorganisasjon for enhver smak, og det er ikke mangel på engasjement! Vi besøkte ulike Non- Governmental Organizations som engasjerte seg i alt fra økologisk mat til passivhus og vannkvalitet. En av de mange nevneverdige er Clean Up The River Environemnt, CURE, som har som mål å rense Mississippi og vektlegger vanns viktige rolle i et bærekraftig samfunn. Sammen diskuterte vi ulike strategier for å fremme miljøsaken på den politiske agendaen som Average Joe dessverre ville oppfattet som ekstremt radikale. Den gode diskusjonen fortsatte under en real amerikansk grillmiddag, noen ting kan nok ikke forandres! Bærekraftig minisamfunn Midtveis i sommerprogrammet dro vi til nord-minnesota for å tilbringe en uke i Boundary Waters Canoe Area og reflektere over alt vi hadde lært så langt. Vi gledet oss halvt ihjel til dette, da et liv i en amerikansk storby tar på enten om man er fra Århus, Paris eller Agrarmetropolen. Uansett, vi ankom først polfareren Will Stegers hjemsted utenfor Ely, som viste seg å være prototypen på et bærekraftig minisamfunn. Her dyrket han grønnsaker, hadde utendørs is-kjøleskap, og ved å ta i bruk rivningsavfall fra Boston hadde han bygget sitt eget beskjedne bosted. Heldigvis rakk rivningsavfallet til et massivt slott som i fremtiden skal brukes som et opplevelses- og konferansesenter. Tanken hans er å få slitne politikere bort fra kontoret, ut i villmarken, inn i badstuen og returnere med et friskt syn på å håndtere miljøspørsmål. Padling, fiske og bålkos Da tomten hans også inkluderte en av Minnesotas innsjøer fikk vi en rask innføring i kanopadling. Klar for å møte villmarken dro vi til The Great Lakes som grenser opp mot Canada og padlet inn i en nasjonal stolthet: 4410 km² med urørt natur. Det så akkurat ut som Norge foruten våre høye fjell, blåbær og allemannsretten. Her er det nemlig penger som gjelder, da staten Minnesota legger ut et visst antall oppholdssertifikater hver sesong. I tillegg kan man bare følge de angitte rutene og slå leir i visse lysninger i skogen. Kontrasten til vår friluftslov var som klarest hver gang man måtte gjøre sitt fornødne og følge stien inn til the thunderbox. Forvaltningsforskjeller til tross hadde vi en fantastisk tur med morgenfiske, padling, bjørnehistorier rundt kveldsbålet og den klareste stjernehimmel man kan tenke seg. 14

15 Presentasjon i D.C. Mot slutten av oppholdet dro hele gjengen til Washington D.C. for å holde en presentasjon for U.S Department of State (som stod for den økonomiske støtten til sommerprogrammet, thank you American taxpayers!). Etter en vellykket presentasjon var utdanningsdelen av sommerprogrammet offisielt over og de neste to dagene kunne brukes på å besøke museer, The White House, restauranter og parker. Det er dessverre smertelig lite å lære om bærekraft i D.C. hvor tempoet er raskt, amerikanere striglet og inntektsnivået (samt tilhørende forbruk) høyt. Tar klimatrusselen på alvor Derimot satt jeg igjen med mange flotte opplevelser og nye venner fra hele verden, og vil absolutt anbefale andre UMB-ere til å søke neste år. Det er lett å snakke om bærekraft i et så lite, oversiktelig og ikke minst rikt land som Norge, og kanskje går man glipp av andre måter å løse klimaproblemet på. Da jeg satt på flyplassen på vei hjem så jeg en reportasje på CNN-News der president Obama prøvekjørte en eksklusiv sportsbil med hybridmotor. USA har begynt å ta klimatrusselen på alvor i det internasjonale samarbeidet, men det vi ikke ser er at innenfor landets grenser er det allerede liv og røre å finne hos organisasjoner, Hollywood-kjendiser og utdanningsinstitusjoner. Dette er det absolutt verdt å oppleve som student og ta med seg videre i søken mot en bærekraftig fremtid. Husk allmøte på INA 17. november! ( Det blir pizza! ) 15

16 Min arbeidsplass: Norges vassdrags- og Etter avsluttet mastergrad i naturforvaltning ved UMB våren 2010 ble jeg ansatt hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Jeg hadde allerede sett meg ut NVE som en aktuell arbeidsplass, og hørt mye positivt om arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver. En god porsjon flaks gjorde at en jobb i NVE som passet min bakgrunn var utlyst akkurat i det jeg skulle begynne å søke jobb. Tekst: Kristine Naas Foto: Kjell Molkersrød, NVE Mine arbeidsoppgaver NVE er underlagt Olje- og energidepartementet, og har ansvar for å forvalte vann- og energiressursene til landet. NVE jobber med en lang rekke fagfelt, som for eksempel flom og skred, arealplan og konsesjonsbehandling av kraftverk og ledningsnett. Mine arbeidsoppgaver er å behandle søknader om konsesjon til å bygge småkraftverk (kraftverk som gir lavere effekt enn 10 MW). Selv om kraftverkene er små, kan virkningene på naturen være betydelige. Det er derfor viktig at fordelene og ulempene ved utbyggingen veies nøye før en konsesjon gis, og at eventuelle avbøtende tiltak vurderes. Søknader om konsesjon til utbygging av småkraftverk behandles etter vannressursloven og energiloven. Ved utbygging av kraftverk skal det tas hensyn til naturen og til den verdien området har for miljø og allmenne interesser. Alle søknader sendes ut på åpen høring. Fordelene er som regel lokal verdiskaping og produksjon av fornybar energi, mens ulempene kan være konsekvenser av endret vannføring på flora og fauna, endret landskapsbilde og lignende. Spesielt viktig er konsekvenser for fisk og rødlistearter. Konsekvenser for friluftsliv vurderes også. Det som gjør jobben veldig spennende er at det er ulike problemstillinger i hver enkelt sak, og det er en lang rekke lovverk og veiledere som brukes i saksbehandlingen. Min utdannelse Jeg har en typisk potetutdannelse. Det startet med en bachelor i statsvitenskap ved NTNU. Her hadde jeg muligheten til å ta en del frie emner, og etter å ha tatt miljøpolitikk forstod jeg at jeg ønsket å lære mer om natur og miljø. Jeg fylte derfor opp resten av bacheloren min med fag som geologi, naturforvaltning, miljø- og ressursrett og andre natur- og miljøfag. For å oppfylle de resterende kravene til master i naturforvaltning på Ås tok jeg et semester ved UiO med enkeltemner i biologi. Ved UMB tok jeg fordypning i vannforurensing og fiskeøkologi. Masteroppgaven min ble tatt ved Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) og omhandlet sedimentene i Årungen. Min utdannelse spenner med andre ord over en lang rekke fagfelt. Jeg har allikevel spisset kompetansen min gjennom fordypningene i masteren. I den jobben jeg har tror jeg det er en fordel å ha vært borti flere fagfelt. En skal vurdere mange ulike sider ved tiltaket og se utbyggingen i en større sammenheng. Fagfolk med spisskompetanse gjør de nødvendige utredninger, mens andre faginstanser gir nødvendige uttalelser om for eksempel kulturminner (fylkeskommunen), fisk og annet (fylkesmannen). Som saksbehandler må en sammenfatte alle hensyn og veie fordeler og ulemper mot hverandre. 16

17 energidirektorat Litt mer om NVE NVE har, i tillegg til hovedkontoret i Oslo, fem regionkontorer rundt om i landet. Jeg jobber ved region sør, som har tilholdssted i Tønsberg. Regionen dekker de seks sørligste fylkene fra Rogaland til Buskerud. Hvert tiltak det søkes konsesjon om skal befares, og det er en kjempefin del av jobben. Først og fremst er det viktig å se tiltaket, fordi en får en helt annen forståelse av utbyggingen og konsekvensene enn når en sitter på kontoret og ser på kart. Dessuten er det herlig å komme seg ut av kontoret og rundt i Sør-Norge. En får kommet seg ganske mange steder en ellers ikke ville besøkt. Å jobbe på et regionkontor gir en unik mulighet til å jobbe på tvers av fagfelt. Her jobber jeg sammen med arealplanleggere, folk som jobber med skred og flom, miljøtilsyn med flere. Dette gjør at jeg ser den jobben jeg gjør i et større perspektiv. I forbindelse med at jeg fikk spørsmål om å skrive litt om jobben jeg har fått, har jeg tatt en runde på kontoret for å høre litt om folks bakgrunn i forhold til det de jobber med. Det jeg kan trekke ut fra de samtalene jeg har hatt, er at en kan ha veldig variert bakgrunn for å jobbe i NVE. Her jobber ingeniører, hydrologer, naturforvaltere, økonomer, naturgeografer og så videre. Tips til framtidige jobbsøkere med naturforvalterbakgrunn Jeg tror at noe av det viktigste når en skal ut å søke jobb er at en er bevisst på hva en kan og forsvarer de valgene man har gjort. Jeg har hørt flere naturforvalterstudenter si at de egentlig ikke kan noe fordi de bare har lært litt om alt. Snu på det, og fokuser heller på bredden og den helhetsforståelsen dere får gjennom studiet! Dessuten veit jeg som har kommet utenfra at naturforvalterstudenter er veldig kunnskapsrike, med hver sine interesseområder, som kanskje også er hobbyen. Fokuser på det du er god på! Ikke glem erfaringer fra tidligere arbeidsplasser/deltidsjobber eller studentverv. Tenk gjennom på hvilken måte disse har bidratt til å utvikle deg som person. I mitt tilfelle tror jeg nok ikke valg av masteroppgave var spesielt relevant. Men kanskje den bidro til å vise at jeg kan sette meg inn i en rekke problemstillinger og fagfelt? Noe av det jeg er mest glad for er at jeg hele tida har valgt fag etter interesse. Det gjør at jeg i dag jobber med noe som jeg synes er veldig spennende og interessant. Flaks at akkurat den jobben var ledig akkurat da! Resultater fra INAs arbeidsmarkedsundersøkelse 2010 Naturforvaltning 30 % har fast stilling og 65 % er midlertidig ansatt 4,3 % er selvstendig næringsdrivende 13 % beskrev seg som arbeidsledig 36 % arbeider i statlig sektor, 14 % i kommunal sektor og 23 % i privat sektor. 20 % arbeider innen forskning og undervisning 67 % mener stillingen de har er relevant i forhold til utdanningen 59 % mener jobben gir mulighet for faglig videreutvikling Økologi 0 % har fast stilling, mens 50 % er midlertidig ansatt 0 % beskrev seg som arbeidsledig 50 % etterutdanner seg 50 % arbeider i privat sektor, mens 50 % arbeider innen forskning 100 % mener stillingen de har er meget relevant i forhold til utdanningen 100 % mener jobben gir mulighet for faglig videreutvikling Skogfag 86 % har fast stilling, mens 14 % er midlertidig ansatt 14 % driver egen bedrift 0 % beskrev seg som arbeidsledig 57 % arbeider i statlig sektor, 29 % i privat sektor, mens 14 % arbeider innen forskning 86 % mener stillingen de har er relevant i forhold til utdanningen 71 % mener jobben gir mulighet for faglig videreutvikling Utmarksbasert Næringsutvikling 25 % har fast stilling, mens 50 % er midlertidig ansatt 0 % beskrev seg som arbeidsledig 25 % arbeider i privat sektor, mens 50 % arbeider innen forskning og undervisning 100 % mener stillingen de har er relevant i forhold til utdanningen 100 % mener jobben gir mulighet for faglig videreutvikling Undersøkelsen ble sendt ut til alle INAs kandidater som fullførte mastergraden i 2009, og hadde totalt en svarprosent på 57,1 %. De ulike masterprogrammene hadde følgende antall svar: M-NF: 23, M-SF: 7, M-UN: 4 og M-ECOL: 2. 17

18 Eg har dei siste åra vori så heldig at eg har hatt sommarjobb for INA med å samle inn feltdata i Statnettprosjektet. Denne artikkelen er ikkje ei innføring i kva prosjektet går ut på og kva resultat ein har kommi fram til, det er nemleg for tidleg å seie mykje om. Derimot er dette ein artikkel der eg skal forsøke å formidle litt av stemninga og gledene ved å jobbe i felt, og det å få vera ute i naturen ein heil sommar. Tekst: Torbjørn H. Kornstad Foto: Lisbeth Nordtiller Denne sommaren var vi fem stykkjer som jobba med prosjektet (meg, Lisbeth Nordtiller, Morten Meland, Are Endal Rognes og Dag Slettebø). Vi reiste rundt på store delar av Austlandet og samla inn plante- og insektdata under store kraftledningar (i det siste betre kjent som monstermaster). Feltarbeidet gjekk over 30 arbeidsdagar, med start 29. juni og slutt 5. august. 2. juli, Finnemarka i Øvre Eiker kommune: Ospesommarfugl Denne dagen bød på mykje terreng og ein lengre gåtur inn til kraftgata. Det betalte seg imidlertid: På tur innover støtte vi plutseleg på ein ospesommarfugl, ein stor dagsommarfuglart. Dei snarrådige insektsgutane greidde å fange det vakre insektet med slaghåven, slik at vi fekk beundra det på nært hold. Det spesielle med ospesommarfuglen er at undersida av vingane er meir fargerike og dekorerte enn oversida. Arten har òg svært kort flytid, og er ikkje vanleg å støte på. Vi traff også på ein stålorm, og samla sett vart det ein fin dag. 12. juli, Holleia i Ringerike kommune: Kongeaugenstikkar og rovfugl Ei vekes farting i Buskerud vart innleia med ein dag i Holleia. Med eit stykkje å gå til siten møtte vi snart på både ku og sau. Det var likevel ikkje det som fanga interessen vår, derimot observerte vi snart eit rovfuglpar som sirkla rundt og varsla. Dårleg med kikkertkapasitet gjorde at vi var usikre på artsbestemminga, men mest truleg hadde vi truffi på eit fiskeørnpar. Seinare, på turen ut frå siten, fekk vi dagens insektsfunn: Eit særdeles raskt sveip med slaghåv medførte av vi fekk stifte bekjentskap med ein kongeaugenstikker, Noregs største libelle med vakre tigerstriper. 17. juli, Sokna i Ringerike kommune: Musvåk Musvåken er nok ein av dei vanlegaste rovfuglane på nedre Austlandet, og vi traff han mange gongar i løpet av sommaren. Det var nok likevel på Sokna at vi fekk best nærkontakt med arten. På tur inn mot siten vart vi klar over eit par kretsande rovfuglar. Snart byrja dei å varsle med klagande, litt langstrakte rop som ikkje levna tvil om kven vi hadde å gjera med: Dette var musvåken. Dei haldt seg 18 Ein sommar med naturopplevingar Dag og Morten undersøker ei kjempeeik i Vegårshei. i området heile dagen, stadig varslande, og inspirerte til og med ei nøtteskrike til å gjera nokre imitasjonar. Men fugleopplevingane tok ikkje slutt med musvåken, for inne på furumoen skremte vi opp ein tiur. Og då noko som likna mistenkeleg på ein hønsehauk kom flygande gjennom skogen, var dagen komplett. 22. juli, Fossen på grensa mellom Risør og Vegårshei: Eikeskog og flått Den einaste siten utanfor Austlandet låg topografisk krevande til, men kunne framvise ein flott eikeskog med mange store, gamle eiker. På desse gamle eikene fann vi mellom anna lavartane lungenever og sølvnever og sopparten svovelkjuke. Under ein eik låg det dessutan eit grevlinghi. I sommar var vi elles så heldig at vi nesten aldri traff på flått, men denne dagen kom unntaket: Både Lisbeth og Dag fekk med seg eitt par stykkjer heimatt, noko dei ikkje syntest så mykje om.

19 26. juli, Rødberg i Nore og Uvdal: Daud elg og tårnfalk Denne siten var den mest høgstliggande av alle, vi måtte opp på nærmare 1100 meter over havet. Når ein då må parkere bilen på 700 meter, får ein trent beina bra. På tur inn traff vi nok ein gong på varslande rovfugl. Denne gongen var det tårnfalken som ikkje likte oss. Vi stoppa opp litt, men gjekk snart vidare inn til siten. Tårnfalken var likevel ikkje lei av å vise seg fram, og litt utpå dagen kom han flygande og sette seg til å halde utkikk frå toppen av den nærmaste straummasta. Der vart han sittande lenge, kanskje éin time. Seinare på dagen kom vi over eit par elgkadaver. Dei var begge ganske reingnagd for kjøtt, og hadde truleg liggi der sia i vinter. Kvifor det låg to elgkadaver så nært kvarandre er vanskeleg å seie kanskje dei var tekne av rovdyr, eller ramma av sjukdom? 28. juli, Bromma i Nes kommune: Apollosommarfugl Dette var truleg den bratteste siten av alle ikkje i adkomst, men på sjølve siten. Denne dagen med strålande sol og pesande varme gjorde vi det mest eksklusive insektsfunnet denne sommaren. Medan vi svetta rundt i kraftgata vart eg nemleg klar over ein stor kvit sommarfugl som svevde rundt i roleg glideflukt. Eg antok at det var ein stor kålsommarfugl, noko som ville ha vori naturleg på Ås. Dette trudde eg heilt til slutten av dagen, då han passerte rett foran nasen på meg og eg fekk sjå prikkane på vingane. Dette var jo apollosommarfugl, ein art som er freda i Noreg og truga på verdsbasis! Gleden var svært stor, samstundes som eg innsåg at vi jobba i eit terreng der apollosommarfugl var langt meir naturleg å støte på enn kålsommarfugl. stund, før dei fløy vidare. Vi var for seine til å få sett lavskrikene, og eg var så klart skuffa. Det vara heldigvis ikkje lenge, like etterpå jobba vi med nokre målingar då det plutseleg skreik stygt frå eit tre like ved. Deretter flaksa det ein lavskrike ut av treet og rett over hovuda våre. Det satte ein bra spiss på ein dag som for øvrig vart avslutta med Hellbillieskonsert i Ål Folkepark. 5. august, Snertingdal i Gjøvik kommune: Siste dag på jobb Når du driver intenst med eit arbeid over lengre tid, blir du ofte lei etter ein stund. Denne dagen byrja vi alle å bli skikkelig lei, men no var det berre å fullføre. Vêret var så som så. På sommarjobbens siste dag var det insektsgruppa som fekk den store naturopplevinga. Medan dei jobba i eit plot, kom det ein hønsehauk flygande og slo eit bytte rett attmed dei. Kongeaugenstikkar fanga med slaghåv i Holleia. Hauken forsvant til skogs, og dei sprang etter. Resultatet var at dei var sporlaust forsvunni då vi plantefolka kom til plottet, og vi måtte berre lure på kva i alle dagar som hadde skjedd. Til slutt dukka dei opp att, og vi kom oss gjennom resten av arbeidsdagen. Ein fin sommar vart avrunda med middag på Peppes Pizza på Hamar. Slikt må en nesten kunne unne seg etter ein så inntrykksfull sommar! 30. juli, Skottvollane i Ål kommune: Lavskrike Eg hadde heile sommaren gått og håpa på å møte lavskrika, og no gjekk det mot slutten. Men plutseleg, etter lunsj denne dagen, dukka han opp. Arbeidsmetoden vår var slik at insektsgruppa gjekk fyrst og gjorde sine målingar, før vi plantefolk fulgte på fortløpande. Då vi tok att insektsgruppa på eit plot, kunne dei fortelle at to lavskriker hadde kommi flygande og sett seg i eit tre eitt par meter i frå dei. Der kikka dei nysjerrig på kva insektsgruppa dreiv med ein Utsikt frå garden Solheim i Rødberg. 19

20 Hyttetur med NF-laget Helgen september arrangerte Naturforvalterlaget skoleårets første hyttetur og ferden gikk til UMBs hytte på Sandoren utenfor Kongsberg. Hytta ligger idyllisk til ved vannet Sandoren, som etter ryktene skal ha en stor bestand av småfisk. Denne bestanden ble dessverre lite redusert i løpet av vårt opphold. 11 studenter og bretontispa Inka (les: fuglebikkje) samlet seg for en trivelig helg i skogen. Tekst: Tine Bergmo og Sigrid Elise Lium Foto: NF-laget Topptur En sen fredagskveld resulterte i en rolig lørdagsmorgen etterfulgt av topptur til områdets høyeste topp, Skrim (959 moh), der vi fikk en fantastisk utsikt. I følge vår lokale ekspert Per Fredrik kunne vi se både til Gaustadtoppen og starten på Hardangervidda. Det var en fin tur i varierende landskap og terreng. Vi krysset hogstfelt (gamle som nye), myrer og hadde en liten rast på en setervoll for gruppebilde. Turen opp ga faglig utbytte gjennom diskusjon og oppdagelser av ulike planter, sopper og ikke minst geologiske forekomster. Det er gøy å være på tur med likesinnede som deler interessen for naturens mange kvaliteter. Med fuglehund på laget fikk vi også se litt av fjellets beboere i form av både skogsfugl, rype og ikke minst en spretten harepus. Vi fikk også se rovfugl (av typen våk?) og man merker godt hvem man er på tur med når alle sammen bråstopper med blikket i samme retning for å diskutere hvilken art det er, noe de fleste andre på UMB knapt hadde lagt merke til. Noen startvansker Turen startet med forsinket felleskjøring fra Sørhellinga, da noen ferskinger ikke helt tenkte på at soveposen burde være med på tur... Men etter ett par runder i diverse rundkjøringer og noen mil senere ankom vi hytta etter mørkets frembrudd. Etter innkvartering og litt mat begynte prosjektet med å få varme i hytta. Å få fyr i peisen gikk smertefritt, men enhver erfaren hytteboer vet at det er ovnen det må fyres i for å få varme i hytta. Tross iherdige forsøk og riktige forberedelser hadde vi snart klart å røyklegge hele hytta og hele gjengen hadde flyttet seg ut i ett forsøk på å få inhalert litt oksygen. Årsak: pipa hadde flere spjeld... Med milde røykskader og nytt mot ble det etter hvert varmt i hytta og kvelden gikk videre til sosialisering og quiz-spørsmål fra diverse brettspill. Badstue og spøkelser..?? Vel tilbake på hytta fikk hyttevaktene (de to som ikke hadde vært med på toppturen) jobben med å lage mat. Menyen bestod av meksikansk gryte med overmengder ris og masse god salat. Alle ble mer enn mette og sultne mager kunne nyte godt av kald gryterett som nattmat. Etter middagen var det tid for mer quiz (quiz er gøy!) og sosialisering før det var på tide å teste badetemperaturen og badstua. Etter hvert trakk vi inn igjen til mer sosialisering utover i de sene nattetimer. Siste leggetid var vel nærmere kl 5.00 søndag morgen. Sandoren kan også skryte på seg å bli hjemsøkt av spøkelser, det var i alle fall det noen fryktet da en brått ble vekket av slamrende dører og vinduer. Intet mindre enn fire jenter krevdes for at en skulle trosse nattens mørke og overvinne spøkelsene (alternativt de ulåste dørene som gikk opp av seg selv). Søndagen startet like rolig som lørdagen med mat og ulike vekketider før vi enkelt og greit vasket oss ut av hytta og satte nesen hjemover (flott samarbeid der alle var flinke til å bidra hurra for det). Hyttetur er gøy og vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur! 20

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Dato: 29.04.2015 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U2 TILSTEDE: Leder,NA,MA,UA,SA,ØA,HRx2, FA, SPA, PT:Leder,HR Sak 59 15: Til behandling: Valg av ordstyrer

Detaljer

Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september.

Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september. Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september. Totalt 40 innleverte evalueringsskjemaer. 1. I hvilken grad har du hatt faglig og sosialt utbytte

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2013-2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2013-2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2013-2014 Innhold 6.4 Studentmedvirkning 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter i verv... 4 Spørreskjemaet... 4 Resultater... 4 3. Uttalelse fra Studentutvalget...

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Mitt opphold i Newcastle

Mitt opphold i Newcastle Mitt opphold i Newcastle Jeg studerer Internasjonal kommunikasjon ved høgskolen i Halden, og utvekslet til Newcastle det andre året mitt. I Newcastle studerte jeg på Newcastle University, og valgte emnene

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua Så nærmer vi oss juni, og vi er i gang med barnehageårets siste månedsbrev dette året har gått utrolig fort! Men, de sier jo at tiden går fort når man har det gøy I mai har det

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Historie bachelor Undersøkelse gjort våren 2009 Bakgrunn 76 svarte på undersøkelsen. (76 respondenter). 36,8 % er 19-21 år, og 32,9 % er 22-25 år. 60,8 % av

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

2. samling Selvbilde Innledning for lærerne

2. samling Selvbilde Innledning for lærerne 2. samling Selvbilde Innledning for lærerne Det kreves tyve bekreftelser for hver kritikk vi får En amerikansk psykolog (Wigfield) gjorde en studie i USA der han første skoledag spurte 1. klassinger hvem

Detaljer

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? 3 vanlige feil de fleste gjør som dreper veksten i vår bedrift: 1. Vi gjør det om oss. Selvfølgelig ønsker du å dele det du selv

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

Gjennomføringsundersøkelsen våren 2014 Institutt for medier og kommunikasjon

Gjennomføringsundersøkelsen våren 2014 Institutt for medier og kommunikasjon Undervisningsleder Elisabeth Staksrud Gjennomføringsundersøkelsen våren 2014 Institutt for medier og kommunikasjon (vedlegg 1 til studiekvalitetsrapporten 2014) Metode Studenter ved IMK som leverte masteroppgave

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene 1. Hvilket studieprogram går du på? 4 Dataingeniør 3 Elektro 6 Fornybar Energi 8 IT-støttet bedriftsutvikling

Detaljer

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER?

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? HEFTET ER UTGITT AV NATUR OG UNGDOM OG ENERGI NORGE NETTSIDE: www.nu.no / www.energinorge.no E-POST: info@nu.no /post@energinorge.no TLF: 23 32 74

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Mentor Program. BI Kristiansand

Mentor Program. BI Kristiansand Mentor Program BI Kristiansand Konseptbeskrivelse Mentor programmet ved BI Kristiansand skal være et program som gir utvalgte studenter en ekstra mulighet til egenutvikling og et fortrinn ved overgang

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Verv og arbeidsoppgaver for medlemmer

Verv og arbeidsoppgaver for medlemmer Verv og arbeidsoppgaver for medlemmer Matematisk fagutvalg Struktur (1) Styret i) Leder ii) Nestleder iii) Økonomiansvarlig (2) Abelske verv i) Lesesalsansvarlig ii) Bokskapsansvarlig iii) Emneevalueringsansvarlig

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte. Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Side 1 av 1. Vennlig hilsen Tor Peersen 95048107. Hei Tor

Side 1 av 1. Vennlig hilsen Tor Peersen 95048107. Hei Tor file://c:\ephorte\pdfdocprodir\ephorte\350596_fix.html Side 1 av 1 20.03.2013 Fra: Peersen, Tor[Tor.Peersen@vaf.no] Dato: 15.03.2013 11:30:35 Til: tofteand@online.no; Bror Skrede Kopi: bjorglinda@c2i.net

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Tren deg til: Jobbintervju

Tren deg til: Jobbintervju Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende Håper alle har hatt en fin påske Mars har vært preget av mye uteaktivitet og påskeforberedelser. Solen har begynt å tittet frem og den har ført med seg en god del snøsmelting i form av fine søledammer

Detaljer

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK: Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som

Detaljer

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

2017/HE Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund

2017/HE Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund 2017/HE2-186748 Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund 1 Forord Tusen takk til Rune Vethe og Trine Lise Corneliussen som var en del av prosjektgruppen og som bidro stort inn i dette

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015 Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015 KJÆRE FORELDRE HVORDAN VAR AUGUST OG SEPTEMBER Så var høsten her og sein sommeren er forbi. Vi har brukt tida på å bli kjent å trygg i gruppa. Mange kjente

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser)

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith University. BY: Gold Coast. LAND: Australia. UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014. EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: En uke i midten av semesteret

Detaljer