SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei.

Transkript

1 IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 09/772 Arkivnr.: B12 SAK: SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE I II III Saksdokumenter (vedlagt): Notat, Utvalgte KOSTRAtall 2008 Notat; Alternativer til endring av struktur Notat, skjematisk oversikt over bygg Forskrift om tilhørighet i grunnne i Alstahaug. Veiledene arealnorm fra Stokke kommune Høringuttalelser fra høsten 2008 Saksdokumenter (ikke vedlagt): Opplæringsloven Skyssreglement fra Nordland Fylke Stortingsmelding nr 31, Kvalitet i n Stortingsmelding nr 16, Tidlig innsats for livslang læring. Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) KOSTNADER KOSTRAtall for 2008 (ureviderte tall pr mars 09) viser at 36,6 % av kommunens samlede netto driftsutgifter går til grunn. Alstahaug kommune har høye enhetskostnader innen grunn. Vesentlige faktorer som bidrar til dette er struktur (elever pr kommunal ) et markant større trykk på ungdomstrinnet enn landsgjennomsnittet (en differanse på 14,5 %, normalfordeling for landet) En elev på ungdomstrinnet koster mer enn på barnetrinnet. Dette er både grunnet økt timetall hos eleven, på grunn av arbeidstidsavtalen for lærere på ungd. trinn. Andel elver med spesialpedagisk behov ligger så høyt, påvirker den totale kostnaden i n. Alstahaug kommune har høyere lønnsutgifter pr elev enn alle sammenligningsgruppene. Alstahaug kommune har 11 % høyere lønnsutgifter enn situasjonen for Nordland samlet viser. Samtidig har Alstahaug 22 % mindre å bruke til utstyr læremateriell enn hva Nordland har. Dette beskriver en prioritering av spesialundervisning, lærertetthet nær, foran utstyr materiell.

2 I motsetning til grunn, ligger i Alstahaug svært lavt på netto enhetskostnad i forhold til alle våre sammenligningsgrupper. En vesentlig begrunnelse for dette er at kommunen har gitt lite styrking i n. Dette er ikke ønskelig i et forebyggende perspektiv, har bidratt til økte kostnader i grunnn ved større trykk på spesialpedagiske behov. Alstahaug kommune har 8 grunnr. Skolene er ulik i struktur størrelse. Skolene kan sorteres slik: 3 barner; 1 1-8, med (er vedtatt endret til ren barne fra ) 3 r, 2 av disse er omsorgssenter der n så ligger under samme enhet 1 ungdoms Alstahaug kommune har pr april 09, ca 1050 elever i grunnn. 900 elever bor i sentrum, er fordelt på 4 r. De resterende 150 elevene er fordelt på 4 r i distiktene sør i kommunen. I snitt har Alstahaug pr dato 126 elver pr. Til sammenligning har Brønnøy 210 elever pr, snitt for landet 197, Nordland 137. Prnosene tilsier en nedgang i antall elever for Alstahaug kommune. Erfaringsvis har imidlertid asylmottak nye flyktninger bidratt til at elevtallet alltid har ligget over det antatte. ELEVPROGNOSER Bjarnetjønna Bjarnetjønna vil i følge prnosene ha relativt stabilt elevtall i de kommende fire år. Bjarnetjønna ligger gerafisk klemt mellom Ura Sandnes, har større kapasitet enn hva den gerafiske avstanden til nabone skulle tilsi. Sandnes vil i følge prnosene fortsette å gå ned i elevtall. Situasjonen på Asylmottaket påvirker elevtallet ved Sandnes i stor grad, er ikke med denne prnosen. Ura vil i følge prnosene gå ned i elevtall de kommende fire år. Imidlertid er det flere forhold som sansynlig påvirker i motsatt retning; nye bygge felt i Uraområdet, forventet gradvis generasjonsskifte i den eldste bebyggelsen i Ura. Situasjonen på de tre barnene i sentrum er ikke bare styrt av gerafiske naturlig fordeling, men er sterkt styrt av kommunens vedtatte kretsgrenser. Det er en økende tendens til at foreldre søker barna sine fra Bjarnetjønna, til Sandnes eller Ura, av gerafiske hensyn. (Se nærmerer forklart under Skolekretsgrenser ) Dette gir en annen fordeling av elevene enn hva prnosene viser.

3 Mindland har et synkende elevprnose. Pr i dag er det ingen flere barn under alder etter En ny tilflyttende familie til Mindland kan eventuelt raskt gjøre store endringer på statistikken. Tjøtta har i følge prnosene en liten nedgang i antall elever. Austbø har et stabilt elevtall ut fra prnosen. Søvik har en nedgang i antall elever i prnosene. Imidlertid er det forventet at omsorgssenteret vil ha inntil 30 barn på Søvik. Dette er alene en økning på 40 % fra dagens elevtall. Sandnessjøen ungdoms. Sandnessjøen ungdoms er i følge prnosene på en topp nå i forhold til elevtall. Elevtallet vil videre gradvis gå ned. Som på Sandnes, vil ikke asylsøkere være med i prnosene, slik at reellt elevtall erfaringsmessig vil bli høyere enn prnosene. Prnosene er ikke oppdaterte for fødte 08, heller ikke justert for andre endringer siden 07. Det er derfor unøyaktigehter, spesielt for de minste ne. Tendensene er imidlertid som beskrevet. SKOLEKRETSER Ut fra opplæringsloven 8-1, har eleven rett til å gå på den nærmeste n. Kommunen har vedtatt kretsgrenser for Alstahaug kommune.(se vedlegg) Disse kretsgrensene har tatt utgangspunkt i lovens prinsipp om nær. Imidlertid er ikke kommunenens forskrifter konsekvent i forhold til dette. Barnene i sentrum ligger relativt nær hverandre. De to minste barnene (Ura Sandnes) er har lite å gå på i forhold til arealkapasitet. Den tredje n (Bjarnetjønna) har mer romslig kapasitet. For å utnytte kapasitet på den enkelte er kretsgrensen lagt med fokus på fordeling av elevene, fremfor nærhetsprinsippet. Kretsgrensene mellom f.eks Bjarnetjønna Ura, er derfor kanskje urimelig nær Ura. Konsekvensen av dette er at mange søker seg til den nærmeste n i tråd med lovens rett, på tvers av kommunens forskrift. Dette kan gi økonmiske utslag for kommunen. I med at dette er en økende tendens, gjør dette planlegging prnoser for den enkelte, mindre forutsigbar. SKOLESKYSS Elever som bor i en avstand på mer enn 4 km fra n har rett til gratis skyss. For elever i 1.klasse er skyssgrensen 2 km. Elever i 1.-4.kl som har farlig vei, har rett til skyss uten hensyn til avstand. Alstahaug kommune brukte i 2007, 212 kroner pr elev til skyss. Til sammneligning var snittet i landet på kroner Hva som er rimelig vei, må kommunen vurdere ut fra skjønn. I reglement om skyss fra Nordland Fylkeskommune, regnes følgende som akseptabel reisetid (en vei): 1-4.trinn: inntil 45 min 5-7.trinn: inntill 60 min 8-10.trinn inntil 75 min SKOLEBYGG En skjematisk oversikt over byggene er vedlagt saken. Kort om det enkelte bygg; Tjøtta ; lav standard, store vedlikeholdsbehov, stort uteareal med mange muligheter, god kapasitet i forhold til dagens elevtall

4 Søvik ; ny bra standard, god/begrenset fleksibilitet, mangler vesentlige spesialrom (leies i dag), godt tilrettelagt uteareal, god kapasitet i forhold til elevtall pr i dag. Ura ; Delvis ny god standard, er utvidet med modulbygg/brakkerigg, har mangelfulle faseliteter i forhold til spesialrom, har sprengt kapasitet. Bjarnetønna ; Variabel stand fra gammelt til nytt, delvis store renoveringsbehov, delvis veldig god standard, varierende fleksibilitet, mangler i forhold til arbeidsrom garderober toalett, god kapasitet i forhold til dagens elevtall. Sandnes ; Brukbar/variabel standard, en del vedlikeholdsbehov, har mangelfulle faseliteter i forhold til spesialrom mindre undervisningsrom, har uteareal med mange muligheter, har maks antall grupper/klasser pr i dag i forhold til kapasitet. Austbø ; Brukbar standard, delvis renovert, funksjonel fleksibel i forhold til dagens elevtall, stort uteareal med mange muligheter, god kapasitet i forhold til elevtall. Mindland ; Brukbar standard/god standard, fra gammelt (1960) til relativt nytt (1990), funksjonell fleksibel i forhold til dagens elevtall, i samme areal, stort, delvis tilrettelagt uteareal. Sandnessjøen ungdoms; Brukbar standard, mangler i forhold til funksjonalitet som ungdoms i fleksibilitet fellesarealer, sterkt begrenset uteareal, Ut fra byggenes kapasitet er det kun få muligheter til strukturendringer uten investering i nye bygg/utbygg. Følgende muligheter ligger i dagens bygg: Mindland inn i Tjøtta Tjøtta Mindland innlemmes i Søvik Austbø innlemmes i Søvik Søvik inn i Tjøtta/Bjarnetjønna /Sandnessjøen ungdoms En ungdoms i byen for Tjøtta, Søvik, Austbø Sandnessjøen Ungdomstrinnene ved Tjøtta Austbø innlemmes i Søvik Arealnorm. Det er ingen absolutt norm for m2 pr elev for bygg. Det er derimot utarbeidet normtall av bla NTNU, PWC. Felles for disse er at normen er utarbeidet som et sett av normtall, som beskriver ulike rom i en. Noen rom, f eks, fellesrom spesialrom, vil bidra til at r med få elever får et større areal pr elev, enn hva r med mange elever får. En barne med f.eks fire paraleller (700 elever) er beregnet ca 8,5 m2 pr elev (netto areal), mens en med to paraleller (350 elever) er beregnet 9,6 m2 pr elev. Se vedlegg. Slik vil en mindre få enda større gjennomsnitt areal pr elev. ET GODT OPPLÆRINGSTILBUD Er et godt opplæringstilbud styrende for valg av struktur? Grunn er en del av kommunens infrastruktur. Ved for eksempel tilrettelegging for nye boligfelt er det nødvendig å spørre seg om dette vil påvirke rammene for drift. Denne vurderingen har kanskje noen ganger ikke blitt tilstrekkelig analysert, slik at konsekvensene for strukturen kommer som en problemstilling i etterkant. På denne, andre måter, har strukturen i Alstahaug blitt utformet av et sett ulike vedtak tilfeldigheter, - ikke ut fra en helhetlig plan mål for grunnn i Alstahaug. Faktorer som har vært styrende for strukturen i Alstahaug er ivaretakelse av bygder/nærmiljø i kommunen, behov/press som har oppstått etter utbygging av byggefelt, sterke interessegruppers behov eller ønsker for utvikling, økonomi. Utvikling ser ut til å i liten grad ha vært gjort på grunnlag av faglige argument for et bedre opplæringstilbud, eller vurdering av hva som gir mest pr krone.

5 En i nærmiljøet, er for eksempel ikke grunnleggende for et godt opplæringstilbud, men kan av ulike andre samfunnsbehov være en viktig prioritering. Faglige argumenter begrunnelser ser ut til å ha vært underordnet, men brukt til å støtte opp under ønsket utvikling der det har passet. Dette illustrerer kanskje kun det faktum at struktur i større grad er en politisk sak, enn en faglig sak. Det kan likevel være nødvendig å være bevisst dette når en spør etter sammenheng mellom struktur et godt opplæringstilbud. Likeverdig tilbud. Norge har en visjon om en enhets ; en felles som gir alle barn et likeverdig tilbud, med like muligheter for alle, med tilrettelagt opplæringen i forhold til det enkelte barn. Alle r skal kunne ivareta alle elever på en likeverdig måte, enten de har særlige evner, behov for tilrettegging, spesialpedagiske behov, er flerspråklige, kombinasjoner av dette eller helt andre behov. Dette gir utfordringer til kommunene som eiere, med r av ulik størrelse struktur. Det er ingen selvfølge at for eksempel Austbø skal kunne gi et like godt tilbud, i kompetansebredde, som Sandnessjøen ungdoms. Eller at Bjarnetjønna skal kunne følge opp den enkelte elev, etter samme minstestandard som Mindland. Men det er kravet. Det er eier (kommunen) sitt ansvar å følge opp at elevene på disse ulike ne får et likeverdig tilbud. Vurdering av struktur må innbefatte en vurdering av om strukturene støtter kommunes oppgave i å gi et likeverdig tilbud. Hva er kvalitet i n? Kvalitet i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for grunnopplæringen i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres. (Stortingsmelding nr 31, ) Kvalitet handler om ns evne muligheter til å gjennomføre opplæringen i forhold til krav i lov forskrift (læreplanen). Skoleeiers (kommunens) rammebetingelser faglig oppfølging er viktige forutsetninger. Rammevilkår er bla; økonomi til bemanning utstyr, kompetanse, bygg administrative støttesystemer. Faglig støtte oppfølging fra eier/kommunenivå er både et rammevilkår en faktor for å følge opp den enkelte s rammevikår Når kommunen vurderer struktur, må det derfor i dette arbeidet være en vurdering av eiers muligheter til å gi den enkelte nødvendig oppfølging rammevilkår. Kvalitetsmeldingen (Stortingsmelding nr 31), peker på noen områder som har særlig betydning for kvaliteten i grunnn. Grovt kan disse sorteres slik; Skoleledelse tettere oppfølging fra eier Kompetanse. Faglig soial kompetanse, samt større grad av forskningsbasert kunnskap for utøvelse av læreroppgaven.(vite hva som virker, ut fra forskning) Tidlig innsats. I system struktur. Støtte til bedre praksis Ledelse. En vesentlig faktor som skiller gode r fra dårlige r er god ledelse. (Ogden 1998, Stortingsmelding 31, 07/08 ). Sagt på en annen måte; Kvalitet i opplæringstilbudet avhenger i større grad av måten n blir drevet på, enn struktur. Skoleledelsens kompetanse har stor betydning for elevens utbytte av opplæringen. Skoleledere må ha både god pedagisk organisatorisk kompetanse. Kontinuerlig ledelse av utviklingstiltak er av betydning for elevens læringsutbytte.

6 Det er godt dokumentert at velfungerende organisasjoner oppnår bedre resultater i arbeidet med elevene. På samme måte påpeker kvalitetsmeldingen at kommunenivåets kompetanse til å styre opplæringssektoren i tråd med regelverket, samt følge opp læringsresultater kartlagt læringsmiljø med hensiktsmessige tiltak utviklingsarbeid, er vesentlig for et godt opplæringstilbud. Kompetanse. Lærernes kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring, når en ser bort fra elevens bakgrunn. Lærerne må ha både faglig pedagisk kompetanse. Kompetanse området for læreren er bredt sammensatt. Lærerens relasjonskompetanse er f.eks en faktor som er dokumentert å ha stor betydning for elevens resultater, faglig sosialt. I forhold til andre land, tar norske lærere relativt lite etter- videreutdanning. Forskninsbasert kompetanse om drift opplæring, er generelt svak både hos lærere ledere. Dette er kompetanse som er verdifull for sektoren, ikke minst kommunen som eier. Her ligger svar på hva som er veien til mye god opplæring pr krone. Kommunen som eier har et ansvar for å lage gode rammevilkår for økt kompetanse hos lærerne. I sammenheng med struktur, har kommunen som eier en utfordring i å bygge nødvendig kompetanse på alle r. Alle r må så ha økonomiske rammer for å vedlikeholde videreutvikle kompetansen. Tidlig innsats. Tidlig innsats handler om forsterket innsats i føralder de første årene, det å ta raskt fatt i problemer uansett når de oppstår. Vente se-holdning, eller vente på at barnet skal bli mer moden, har vært en praksis som forskning viser er dobbel straff for de barna det gjelder. De har både et problem OG de blir satt på vent. Tvert i mot viser forskning at jo tidligere tiltak blir satt inn, jo større effekt har tiltaket. Mer opplæring pr krone. Sannsynligheten for å kunne forebygge f.eks behov for spesialpedagisk hjelp i n er større jo tidligere tiltakene blir satt inn. Dette arbeidet ligger i personalets kompetanse holdning, men så i valg av struktur system for tiltak. Kunnskapsløftet, er en gjennomgående læreplan, hvor sammenhengen i opplæringsløpet blitt forsterket. Omentrent samtidig som Kunnskapsløftet kom, i 2007, ble lagt under samme departement som grunn. Et resultat av at myndighetene ser som en del av opplæringstilbudet. Stortingsmelding nr 16 ( ) understreker dette. Kvalitetsmeldingen påpeker betydningen av n/ns kjennskap til barnets faglige sosiale utvikling, da dette er grunnlaget for planlegging av en god opplæring. Alle overganger i opplæringsløpet er derfor kritiske for en stor del av elevene. Kritisk for en positiv utvikling læringskurve, som den enkelte elev måtte befinne seg i. Det gjelder overgangen fra til, barne til ungdoms, ungdoms til videregående eventuelle andre overganger som f eks ved flytting. Dette gjelder ikke kun elever med spesielle behov, men en vesentlig gruppe elever på tvers av faglig ståsted. Kvalitetsmeldingen viser til at frafall i videregående kan forebygges gjennom kvalitet i hele opplæringsløpet. Viktige faktorer er: Sikre oversikt over elevens/barnets utvikling faglig sosialt Tidlig innsats gjennom tiltak Sikre overganger

7 Stortingsmelding nr 16, påpeker mangel av, behov for, sammenheng kontinuitet i læringsløpet til våre barn. Oversikt over det enkelte barn må sikres gjennom rutiner kompetente ansatte. Hvis det på dette området er svikt i ns arbeid, vil det være vnskeligere å oppfylle kravet til tidlig innsats. Overganger kan sikres gjennom gode rutiner, selv om det alltid vil være en viss svakhet i en slik overgang i forhold til overføring av kunnskap informasjon. Overganger kan så sikres gjennom struktur. Oppvekssenter er struktur som ivaretar behovet for kontinuitet i opplæringsløpet. Kunnskap informasjon er lettere tilgjengelig, selv om det så i et er visse overganger. Kvalitet gjennom kontinuitet er hovedargument for r i kommuner der oppvekssenter eller r er førende prinsipp. Støtte til bedre paksis. Tilpasset opplæring krever mye av en lærer. For å kunne gi tilpasset opplæring må den enkelte lærer ha høy kompetanse innen mange områder. Høy fagkompetane har betydning for elevens læring inntil et visst nivå, Samtidig er arbeidet komplekst fordi hensynet til individet skal ivaretas i en ledelse av et fellesskap. Det er denne kombinasjonen som skal gjøre den enkelte elev i stand til å delta i samfunnet. Kvalitetsmeldingen mener at lærere trenger større grad av veiledning støtte for å finne farbar vei til en god praksis. Kommuenen som eier har her et ansvar for å være bindeledd mellom sentale myndigheter den enkelte. Kommunens struktur er av betydning for hvordan kommunen best kan støtte sine r. Økonomisk prioritering i drift av grunnn. Opplæring etter dagens læreplan, Kunnskapsløftet, krever kompetente ansatte. Dette er fortsatt den viktigste faktoren for god opplæring. Ansatte utgjør den største kostnaden til. Men det er så et større krav til utstyr læremateriell for å kunne gi elevene nødvendig opplæring i de grunnleggende ferdigheter. Det er derfor viktig at valg av struktur ikke skal gå på bekostning av en minstestandard på utstyr. En slik minstestandard bør ikke være under nivå for landsgjennomsnittet. Konklusjon i forhold til et godt opplæringstilbud. Skolens innhold, kompetanse ledelse, er av større betydning enn ns struktur for øvrig. En velfungernde ledelse hos eier i n har stor betydning for elevenes resultater. Velfungerende kompetente ledere er forutsetning for at orgaisasjonen skal fungere på en måte som ivaretar alle krav for en god opplæring. ALTERNATIV STRUKTUR Kvalitetsmeldingen fastslår at et spredt bosettingsmønster i Norge, har ført til en desentralisert struktur med mange små r. Forskning viser at den desentraliserte strukturen medfører vesentlige kostnadsulemper. Større enhet har for eksempel bedre muligheter til spesialisert faglig kompetanse. Våre skandinaviske naboland, har f.eks spesialiserte leselærere i ne i langt større grad enn Norge. De har som kjent så bedre resultater på kartlagt leseferdigheter.(pisa, PIRLS). Samtidig er det ikke en entydig sammenheng mellom /kommunestørrelse elevresultater i Norge. Omstillingsprosjektets arbeid.

8 I omstillingsprosjektet i 2008, ble det forsøkt å kartlegge mulige alternative kombinasjoner av struktur for grunnn i Alstahaug kommune. Se vedlegg. Etter å ha kartlagt muligheter på fritt grunnlag, så gruppa grundigere på de muligheter begrensninger som de fysiske rammene ga. Gruppa konkluderte med at Alstahaug kommune har bygd seg fast i en kostbar struktur. Kommunen har mange r, men få r med ledig kapasitet. Det gir begrenede muligheter til å endre struktur uten omfattende investeringer. Alternative muligheter innen dagens rammer er : Tiltak Mindland inn i Tjøtta Tjøtta Mindland innlemmes i Søvik Austbø innlemmes i Søvik Søvik inn i Tjøtta/Bjarnetjønna /Sandnessjøen ungdoms En ungdoms i byen for Tjøtta, Søvik, Austbø Sandnessjøen Ungdomstrinnene ved Tjøtta/Mindland Austbø innlemmes i Søvik Innsparing 0,8 mill 2 mill 1,5 mill 1,5 mill 1-1,5 mill 1,1 mill Beregnet innsparing er gjort i hovedsak ut fra basisressurs (antall grupper/klasser) ved den aktuelle organisering. Ved nedlegging av er redusert ledelse regnet som et tillegg på innsparing. Det er sannnynlig at det vil være innsparing på flere områder ved store strukturendringer som ikke er tatt med her. Tjøtta /Mindland Søvik felles Dagens basisressurs 10 Basisress ved sammenslåing 7 Reduksjon fra dagens basisressurs -3 Austbø Søvik felles Dagens basisressurs 9 Basisress ved sammenslåing 7 Reduksjon fra dagens basisressurs -2

9 Omsorgssentret på Søvik er forutsatt å bidra til en fulldelt ungdoms ved Søvik (n). Dette gjør at Søvik nå vil få større ledig kapasitet pr basisressurs (pr klasse/pr lærer). Ved å fylle opp disse gruppene fra Tjøtta, Mindland /eller Austbø, vil vi ha stor innsparingseffekt på lønn. Det problematiske med denne modellen er at Søvik ikke er bygget for fulldeling, har derfor få små klasserom. Det er imidlertid mulig å få til ved å ta i bruk spesialrom som klasserom, evt endre bruksområdene for en del rom. I ytterste konsekvens må biblioteket flyttes ut. Økonomisk faglig er det fordeler ved å få samlet 3 små ungdomsr i en. Økonomisk vil det være mer fordelaktig å samle alle ungdomstrinnene i en stor. Dette har imidlertid ikke like store faglige praktiske fordeler. Reisetiden vil bli både lang kronglete for elever fra Lauvølandet, Mindland Austbø. Ved å innlemme Austbø eller Tjøtta i Søvik vil elevene bli fordelt noe jevnere over elevgruppene (klassene). I begge tilfeller vil små barn få lang kronglete vei (flere busser + ferge/båt). Det er på kanten av akseptabel reisevei, jf Fylkeskommunens skyssreglement. Ut fra disse vurderinger, anser administrasjonen følgende tiltak som forsvalig hensiktsmessige; Tiltak Innsparing Mindland inn i Tjøtta 0,8mill Ungdomstrinnene ved Tjøtta/Mindland Austbø innlemmes i 1,1 mill Søvik Innsparing 1,9 mill Barne opprettholdes på Tjøtta Austbø.

10 Tilleggsopplysninger til møte Strukturendringer i sentrum. Andre strukturendringer er kun mulig ved å endre fysiske rammer. Ved å legge ned f.eksempel Sandnes barne, må tilsvarende bygningsmasse reises i tilknytning til en annen. Dette er et økonomisk løft som må vurderes, ut fra effekt av investering, - besparelse/kostnad ved det bestående. Det må i denne vurderingen så tas hensyn til at drift grunnn har nye store driftskostnader fremover i tid, som for eksempel drift av IT varig system for kompetanseheving i n. Evtuelle lån for endret struktur bør ikke ramme drift av n på en slik måte at det hemmer den utvikling som kreves av statlige føringer, som grunnn i Alstahaug trenger. Forslag til bruksplan utarbeides i fellesskap. Langsiktig tenking er nødvendig for å få en struktur som er mer kostnadseffektiv. En styrket sammenheng mellom reguleringsplan struktur er nødvendig for å kunne gjøre gode vedtak for mer pr krone. Langsiktighet i planene er nødvendig for å kunne arbeide målrettet mot en best mulig, jf det som her er beskrevet om god opplæring. Det vil være for omfattende å presentere alle muligheter for strukturendring tilstrekkelig i et samme saksfremlegg. Til det er saken for kompleks. Det er, - av erfaring, - en vanskeligom ikke umulig - oppgave for en politker, å ta stilling til en omfattende endring i struktur kun gjennom de begrensede fakta som et saksfremlegg gir. Det er derfor ønskelig at den politiske ledelsen går inn i en prosess med administrasjonen for å finne et begrenset antall løsninger som kan, på en grundigere måte, presenteres for politisk behandling. Med utgangspunkt i at struktur i stor grad er politkk, er det ønskelig at et forslag til bruksplan utarbeides av politikere i samarbeid med en faggruppe. Arbeidet kan gjøres over 3-4 måneder. Grunnlaget er ferdig bearbeidet gjennom omstillingsprosjektet, slik at det er et svært begrenset arbeidsstykke som gjenstår. Det er imidlertid nødvendig at sentrale politiske representanter blir involvert i en prosess før et forslag legges frem til politisk behandling. Utgangspunktet for dette arbeidet er å se på hva som er ønskelige investeringer prioriteringer for en fremtidig struktur i sentrum. Vurderingen om hvorvidt effekt av en eventuell investering for endring er så stor at dette er ønskelig eller om en videre investering i det bestående gir mer uttelling, - må vurderes i denne gruppen. Det må understrekes at dette ikke er at arbeid for innsparing, men et strategiarbeid for videre utvikling av grunnn i Alstahaug. Eksempler for mulig strukturendring i sentrum. Følgende forslag har vært vurdert tidligere lagt frem for politisk behandling. Stipulert kostnad er ikke kvalitetssikret, nødvendig tillegsarealer (korridorer, tekniske rom lignende) er vanskelig å forutsi i en påbygging til gammelt bygg, på dette nivået av utredningen. Tallene må derfor sees på som et minimum, ikke som et ferdig utredet svar. Alternativenen viser fire mulige strukturendringer. Disse har så tidligere har vært lagt frem for politisk behandling. A. r i sentrum (3 r) Utvide Sandnessjøens 3 barner til r. Frigjør dagens ungdomsbygg til andre formål. Forutsetter utbygging på alle 3 byggene som i dag er barner.

11 Det er ikke tatt høyde for kantine. Beregnet kostnad; ca mill Under ligger så en kostnadsberegneing over Utbyggingsbehov for å bygge ut til r Sandnes Areal Kostnad 3 klasserom 75*3 225 Div fellesareal 50*3 150 Laboratorium 80* Kunst håndverksverksted 350 utbygging av bibliotek/mediatek 70 Musikkrom 120 Arbeidsrom /kontor 6* Ura 4 klasserom 320 Div fellesareal 50*4 200 Laboratorium 80* Kunst håndverksverksted 350 Musikkrom 120 Arbeidsrom /kontor 6* Bjarnetjønna 2 klasserom 150 Div fellesareal 100 Bibliotek/mediatek Garderober 5 Laboratorium 190 Arbeidsrom/kontor TOTAL AREAL 2308 KOSTNAD Tre r i sentrum kostnad drift Ledelse/adm Basisress, lærer Investeringskostnader Sum driftskostnad -0 mill -0 mill 9 mill 9 mill Rådmann/ kommunalsjef kommunalsjef Oversikt over antall enheter i alternativ A Rådmann/ Støtteteam Støtteteam før før Sandnes Sandnes oppvekssenter oppvekssenter Ura Ura Bjarnetjønna Bjarnetjønna Søvik Søvik Austbø Austbø Tjøtta Tjøtta Voksenopplæringa Voksenopplæringa Kulturn Kulturn

12 Innsparing ved reduksjon til 2 r To r i byen, redusert driftkost -3,8 mill Bjarnetjønna 2200 m2 * ,5 Ura 4400 m2 * ,1 Sum driftskostnad 12,8 Oversikt over antall enheter Rådmann/ Rådmann/ kommunalsjef kommunalsjef Støtteteam Støtteteam før før Ura Ura Bjarnetjønna Bjarnetjønna Søvik Søvik Austbø Austbø Tjøtta Tjøtta Voksenopplæringa Voksenopplæringa Kulturn Kulturn B. Bruke dagens barner til all grunnundervisning i sentrum. 2 barner 1 ungdoms. Redusere til 2 barner (Sandnes Ura), med en felles ungdoms (Bjarnetjønna ). Dagens ungdomsbygg frigjøres til annet bruk. Forutsetter utbygging/ombygging på 3 r, men vil kreve særlig utvidelse av Ura Sandnes. Denne modellen gjør det enkelt å innlemme de to største kommunale ne inn under samme enhet som henholdsvis Ura Sandnes. Det er ikke tatt høyde for kantine, som vil gi et tillegg på kr 3-4,5 mill pr ( m2). Beregnet kostnad; ca mill. Kostnadsberegning: Bruke dagens barnebygg til all grunnundervisning. Sandnes Areal kostnad 7 klasserom 75*7 525 Div fellesareal 50*7 350 Laboratorium 80 Kunst håndverksverksted 350

13 utbygging av bibliotek/mediatek 120 Musikkrom 120 Arbeidsrom /kontor 10* SFO, utvidelse Ura 7 klasserom 320 Div fellesareal 7* Laboratorium 80 Kunst håndverksverksted 350 Musikkrom 120 Arbeidsrom /kontor 10* SFO, utvidelse Bjarnetjønna som ungd. Klasserom Endringer av eksisterende areal? Bibliotek/mediatek Laboratorium Naturfag 2* Arbeidsrom/kontor TOTAL AREAL 2815 KOSTNAD To barner i sentrum kostnad drift Ledelse/adm Basisress, lærer Investeringskostnader Sum -1,5 mill -1,5 mill 9 mill 6 mill Oversikt over antall enheter i modell B Rådmann/ kommunalsjef Rådmann/ kommunalsjef karrieresenter karrieresenter Støtteteam for førbarn Støtteteam for førbarn PPT PPT Sandnessjøen ungdoms Sandnessjøen ungdoms Ura Ura Sandnes Sandnes Søvik Søvik Austbø Austbø Tjøtta Tjøtta Stamnes Stamnes Voksenopplæringa Voksenopplæringa Kulturn Kulturn

14 C. Redusere antall barner, beholde Sandnessjøen ungdoms Redusere til 2 barner (Bjarnetjønna Ura), med dagens felles ungdoms. Sandnes frigjøres til annet bruk. Sandnes består. Forutsetter utbygging/ombygging på 3 r, men vil kreve særlig utvidelse av Ura. Utvidelsen for 150 elever ved Ura tilsvarer en dobling av ns størrelse fra dagens. Kretsgrensen for Bjarnetjønna vil dekke Sandnes sentrum. Det er ikke tatt høyde for kantine, som vil gi et tillegg på kr 3-4,5 mill pr ( m2). Beregnet kostnad; ca mill Utbyggingsbehov ved å redusere antall barner Sandnessjøen ungdoms Areal Kostnad Arbeidsrom /kontor? 10* Ura 10 klasserom 10* Div fellesareal 10* Grupperom 7*10 70 Laboratorium 80 Kunst håndverksverksted 350 Musikkrom 120 Bibliotek/mediate k 120 Arbeidsrom /kontor 15* Bjarnetjønna Bibliotek/mediatek Garderober 5 Laboratorium 80 Arbeidsrom/kontor TOTAL AREAL 2051 KOSTNAD To barner i sentrum kostnad drift Ledelse/adm -1,5 mill

15 Basisress, lærer Investeringskostnader Sum -1,5 mill 9 mill 6 mill Oversikt over antall enheter i modell C Rådmann/ kommunalsjef Rådmann/ kommunalsjef Støtteteam for førbarn Støtteteam for førbarn Bjarnetjønna Ura Bjarnetjønna Ura Sandnessjøen ungdoms Sandnessjøen 8-10 ungdoms 8-10 Søvik Søvik Austbø Austbø Tjøtta Tjøtta Ura Ura Stamnes Stamnes Sandnes Sandnes Voksenopplæringa Voksenopplæringa Kulturn Kulturn Vurderinger av de presenterte alternativene. Alternativ A vil redusere antall r i sentrum fra 4 til 3, eventuelt til 2. Dagens kretser, - foruten ungdomn, består, utvides til oppvekssenter. Bjarnetjønna har god kapasitet i utgangspunktet. Kostnadene til utbygging/ombygging er derfor noe mindre på denne n enn hos de øvrige. Alternativet forutsetter et ønske om å satse på r/. Kommunens r i sentrum slås sammen med de r de gerafisk er nær. Foruten de faglige begrunnelser som er nevnt tidligere i dette saksfremlegget, er det forventet synkende elevtallet et argument for færrest mulig enheter. Innsparing ved 3 r er liten. Den vil i hovedsak være i drift av bygninger. Samt den besparelse som ligger i å flytte f.eks voksenopplæringen til dagens ungdomsbygg. Ved å samle elvene i 2 r blir reduserte driftskostnader før investering på nesten 4 mill. Investeringsbehovet er imidlertid stort for å få ca 450 elever pr, slik at total kostnad pr år er en økning på minst 13 mill. I et ledelsesperspektiv, gir denne modellen en oversiktlig enhetlig struktur, med 8 eller 7 sektorer mot dagens 14 innen undervisning. Alternativ B vil redusere antall r i sentrum fra 4 til 3, antall barner til fra 3 til 2. Ut fra dagens prnoser vil de to barnene, Ura Sandnes få ca 300 elever hver. Bjarnetønna er den n i sentrum med størst kapasitet, samtidig den største i elevtall. De to mindre barnane har presset romkapasistet, selv om de har færre elever. Det kreves derfor en omfattende utbygging på de to barnene for denne løsningen. Bjarnetjønna har tilstrekkelig romkapasitet til å ivareta antall elever i ungdomsn, men mangler noen spesialrom som kreves for disse trinnene. Skolebygget er for øvrig mer hensiktsmessig i forhold til fleksibilitet enn dagens ungdoms.

16 Ungdomsn vil med dette fortsatt ligge sentralt mellom byens barner. Dette alternativet vil gi alle våre fremtidige r i sentrum et løft i forhold til fysiske rammer, samtidig som det blir mer kostnadseffektiv drift. Modellen forutsetter at kommunen videre ønsker en stor, felles ungdoms i sentrum. Bjarnetjønna krets fordeles mellom Ura Sandnes. I dette alternativet kan ne i Ura på Sandnes knyttes opp mot barnene, for ytterligere redusering av enheter, for en styrket kontinuitet mellom. Dagens ungdomsbygg blir frigjort for annen bruk, som både kan ivareta behov vi ikke dekker i dag gi innsparing på husleie til eksterne. Redusert innsparing før investeringskostnadene er på 3 mill, men etter investering vil endret struktur gi et økt driftsbudsjett på minst 6 mill. Alternativ C vil redusere antall r i sentrum fra 4 til 3. Ungdomsn består som i dag, i samme bygg. Elever fra Sandnes innlemmes i Bjarnetjønna krets. Kretsgrensen mellom Bjarnetjønna Ura flyttes ned mot sentrum. Alternativet forutsetter omfattende utbygging av Ura, tilsvarende dobbelt dagens elevtall. Sandnes har i dag funksjon som et særlig tilrettelagt tilbud for funksjonshemmede barn. Dette faller bort i modell C. Ny tilsvarende løsning, for eksempel ved Ura vil ut fra erfaring koste mill. Kostnad i drift vil være ca den samme som i alternativ B; endret struktur gir et økt driftsbudsjett på minst 6 mill. Vurderingene er som her er gjort er svært forenklet, på alternative modeller som er grovt skissert. Dette er for å illustrere noen mulige endringer. Dette illustrer så at en endring i sentrum må gjøres ut fra andre motiv enn et behov for reduserte driftskostnadetr innen. Det understrekes igjen at problematikken rundt struktur både er faglig kompleks, har stor sammenheng med øvrig utvikling planer i kommunen i stor grad representerer politkk. Administrasjonen ønsker derfor at det råmaterielet som er arbeidet frem i omstillingsprosjektet kan brukes til å utarbeide en retning for videre arbeid, i en sammensatt gruppe av sentrale politikere administrasjonen. KONKLUSJON 3 hovedårsaker til høye enhetskostnader i grunnn i Alstahaug; Få elever pr, mange (4) r med ungdomstrinn Høy andel ungdomselever, i forhold til landsgjennomsnittet Høy andel elever med spesialundervisning Det som har betydning for kvaliteten i opplæringen kan grovt sorteres slik; Skoleledelse tettere oppfølging fra eier Kompetanse. Faglig soial kompetanse, samt større grad av forskningsbasert kunnskap for utøvelse av læreroppgaven.(vite hva som virker, ut fra forskning) Tidlig innsats. I system struktur. Støtte til bedre praksis Skolens innhold, kompetanse ledelse, er av større betydning enn ns struktur for øvrig. En velfungernde ledelse hos eier i n har stor betydning for elevenes resultater. Velfungerende kompetente ledere er forutsetning for at orgaisasjonen skal fungere på en måte som ivaretar alle krav for en god opplæring.

17 De store tiltakene for endret struktur krever betydelig investering. Administrasjonen vurderer det som hensiktsmessig å iverksette et eller flere av de tiltak som gir direkte innsparing. Administrasjonen vurderer følgende tiltak som hensiktsmessig forsvarlig; Innsparing Mindland inn i Tjøtta 0,8mill Ungdomstrinnene ved Tjøtta/Mindland Austbø innlemmes i 1,1 mill Søvik Innsparing 1,9 mill Barnene,, ved Austbø Tjøtta opprettholdes. For at videre arbeid vedrørende bygg struktur skal bli mer målrettet, vurderes det hensiktsmessig at sentrale politiske representanter blir involvert i en prosess i utarbeidelse av et forslag til bruksplan. Med utgangspunkt i bestående bygg elevgrunnlag, vil dette primært ikke være en plan for innsparing. IKKE RØR LINJA IKKE RØR LINJA IV Saksbehandlers innstilling: I. Mindland inn i Tjøtta Innsparing 0,8 mill Ungdomstrinnene ved Tjøtta / Mindland Austbø innlemmes i Søvik 1,1 mill Innsparing totalt 1,9 mill Barne opprettholdes på Tjøtta Austbø. Forskrift om krets endres i samsvar med vedtatt strukturendring. II. Forslag til bruksplan for Alstahaug kommune utarbeides av politikere i samarbeid med en faggruppe. Utgangspunktet for dette arbeidet er å se på hva som er ønskelige investeringer prioriteringer for en fremtidig struktur i sentrum. Vurderingen om hvorvidt effekt av en eventuell investering for endring er så stor at dette er ønskelig eller om en videre investering i det bestående gir mer uttelling, - må vurderes i denne gruppen. Det understrekes at dette ikke er at arbeid for innsparing, men et strategiarbeid for videre utvikling av grunnn i Alstahaug. Prosjektgruppe 1 fra omstillingsprosjektet, utgjør fagdelen av gruppa. Følgende 5 politiske representanter deltar; Arbeidet skal være ferdigstilt til 1.oktober Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Connie H. Pettersen Kommunalsjef

18 Forslag til bruksplan for Alstahaug kommune utarbeides av politikerne i samarbeid med en faggruppe. Utgangspunktet for dette arbeidet er å se på hva som er ønskelige investeringer prioriteringer for en fremtidig struktur i sentrum. I denne sammenheng vurderes så endringer i struktur når det gjelder Mindland, Tjøtta, Austbø Søvik. Vurderingen om hvorvidt effekt av en eventuell investering for endring er så stor at dette er ønskelig eller om en videre investering i det bestående gir mer uttelling, - må vurderes i denne gruppen. Det understrekes at dette ikke er et arbeid for innsparing, men et strategiarbeid for videre utvikling av grunnn i Alstahaug. Prosjektgruppe 1 fra kommunens omstillingsprosjekt, utgjør fagdelen av gruppen. Følgende 5 politiske representanter oppnevnes i arbeidsgruppen: Arbeidet skal være ferdigstilt til 1. desember Sandnessjøen den Edith Holand rådmann IKKE RØR LINJA