Utdanningsplan. Spesialitet: Barne- og ungdomspsykiatri, Helse Bergen Publisert juni 2019

Transkript

1 Utdanningsplan. Spesialitet: Barne- og ungdomspsykiatri, Helse Bergen Publisert juni 2019 Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU), Helse Bergen, tar imot barn og unge som er henvist for ulike psykiske vansker, jf veileder til prioriteringsforskriften for utredning og behandling veileder til prioriteringsforskriften for utredning og behandling. Helsemyndighetene har lagt til grunn at ca 5% av barnebefolkningen til enhver tid har behov for spesialisert psykisk helsevern, som betyr i alt 4186 barn i vårt opptaksområde. PBU har pr i alt 23 spesialister i barne- og ungdomspsykiatri og 24 LISer. PBU består av 7 ikkespesialiserte poliklinikker, en spesialpoliklinikk (for nevropsykologisk utredning, utredning og oppfølging av barn med autisme og et konsultasjonsteam for Barne- og ungdomsklinikken og de andre somatiske avdelingene ved Haukeland Universitetssykehus og Diakonissehjemmets sykehus hvor barn er innlagt), en seksjon for spesialisert behandling av OCD og angstlidelser, en seksjon for ambulante tjenester og 3 sengeposter (1 akuttpost og 2 elektive poster for hhv barn og ungdommer). Alle leger er knyttet til tverrfaglige behandlerteam i den enkelte seksjon, men går også i vakt for sengepostene (15-delt for LISene, 11-delt for overlegene) og konsultasjonsteamet utenfor ordinær arbeidstid. Beskrivelse av utdanningsløpene Se vedlegg 1 for overordnet utdanningsløp. Se vedlegg 2 for overordnet beskrivelse av kliniske temaer som forventes oppnådd på de ulike arenaer. Introduksjon av nye LIS PBU har egen standard for introduksjon av nye medarbeidere (vedlegg 3). I tillegg har seksjonsleder ansvar for (i samråd med seksjonsoverlege): At LIS får veileder(e) At LIS får laget individuell utdanningsplan Tilrettelegging i tråd med LIS individuelle utdanningsplan: o Arbeidsoppgaver o Supervisjon o Hospitering o Fordypningstid o Obligatoriske kurs De tre første månedene av LIS-løpet har dessuten fokus på introduksjon, jf vedlegg 2. 1

2 Supervisjon, veiledning og faglig utvikling. I den oppdaterte individuelle utdanningsplanen, som seksjonsleder skal godkjenne, skal det beskrives hva slags supervisjon som skal gis for hvilke læringsmål fra hvilke medarbeidere det kommende halvåret, i tillegg til hvordan den faglige fordypningen skal benyttes. Klinisk veileder fra samme seksjon som LIS har tjeneste, oppnevnes før LIS begynner sin tjeneste. Det skal avtales ukentlig veiledning, helst til faste tidspunkt. For relasjonell veiledning oppnevnes veileder i løpet av det første halve året av LIS-løpet. Denne veiledningen (minimum 40 timer i alt) bør også skje ukentlig, Når LIS har begynt på den spesifikke terapiutdanningen, oppnevnes egen veileder for den. LIS deltar på lik linje med andre faggrupper i de tverrfaglige teammøtene. Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål Vurdering av oppnådde læringsmål vil primært gjøres i de halvårlige evalueringene i form av vurderingspanel (seksjonsleder, seksjonsoverlege, veiledere og supervisører). Seksjonsleder godkjenner oppnådde læringsmål i kompetanseportalen. Teoretisk undervisning Internundervisning består av 3 elementer: 1. 3-årig tematisk syklus, 2 undervisningstimer annenhver uke (vedlegg 4): Til sammen 42 timer årlig. 2. «Tirsdagsundervisning», ½ time hver uke hvor alle legene bidrar med selvvalgte tema (vedlegg 5): Til sammen 20 timer årlig. 3. Felles (for hele PBU) tverrfaglige heldags internseminarer 4 ganger årlige med aktuelle tema: Til sammen 24 timer årlig. LIS får permisjon til å delta på alle obligatoriske kurs og PBU dekker kursavgiftene. Felles kompetansemål () Det er beskrevet læringsaktiviteter for det enkelte som i sin tur er plassert i den utdanningsfasen hvor det vil ha størst fokus (se vedlegg 2). Fra klinikkledelsens side vil det utarbeides en «prosedyre» for identifisering av aktuelle tema for kvalitetssikring- / forbedring- / pasientsikkerhetsarbeid i de enkelte seksjoner hvor LIS vil ha tjeneste (hovedsakelig poliklinikk). Et slikt tema bør identifiseres helst i løpet av det første året av LIS-utdannelsen i samarbeid med seksjonsledere og seksjonsoverlege og være utgangspunkt for planlegging av prosjektoppgaven «Kunnskap og forbedring». Gjennomføringen av forbedringsprosessen bør skje i løpet av de to neste årene i utdanningen (poliklinikk og sengepost). Veiledning vil delvis være individuell, delvis i gruppe. Ferdigstillelse av rapport gjøres i løpet av utdanningens siste år. Utdanningsutvalg og utdanningsansvarlig overlege Utdanningsutvalget består pr april 2019 av utdanningsansvarlig overlege, assisterende klinikkdirektør, 4 overleger og 6 LISer, hvor de fleste seksjoner med LISer er representert. I tillegg til å lede utdanningsutvalget, er utdanningsansvarlig overlege medlem av PBUs 2

3 ledergruppe. Utdanningsansvarlig overlege er også klinikkoverlege med bl.a. funksjon som klinikkdirektørens medisinske rådgiver, sitter i arbeidsutvalget for ledergruppen, gir råd til seksjonsoverlegene og seksjonslederne og leder alle legerelaterte møter og samlinger. Forskning PBU har pr april 2019 to overleger og en LIS med bistilling som professor 2 og en overlege med bistilling som førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, i tillegg til fire psykologspesialister med PhD. Klinikken har en egen forskningsleder og forskningsstrategi og en høy forskningsaktivitet. Vi er spesielt opptatt av problemstillinger i grenselandet mellom forskning, kvalitetsutvikling og innovasjon, og involvering av LISene i slike prosjekter vil være naturlig. Den kliniske og akademiske kompetansen til de aktuelle medarbeiderne vil brukes til både undervisning om generelle temaer og veiledning på de konkrete prosjektene. Individuell utdanningsplan Ved tilsetting vil det utarbeides en individuell utdanningsplan for LIS, som viser hva LIS skal gjennomføre (læringsmål, læringsaktiviteter og læringsarenaer), basert på hvor i utdanningsløpet LIS starter. Den individuelle utdanningsplanen utarbeides av LIS i samarbeid med veileder og seksjonsoverlege, og evt. utdanningsansvarlig overlege. Planen skal godkjennes av leder. Simulering og ferdighetstrening For tiden (april 2019) er dette ikke aktuelt. Tillitsvalgte LISene i PBU har en YLF-tillitsvalgt med en vara-tillitsvalgt som blir brukt i dialogen med klinikkledelsen både mht systemproblemstillinger og i saker med enkelt-liser. Kontakt Utdanningsansvarlig overlege Assisterende klinikkdirektør 3

4 TJENESTSTED VEDLEGG 1 LIS-forløp PBU 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år Fase Norm 3 mndr 9 mndr 12 mndr 6 mndr 6 mndr 6 mndr 6 mndr 2 10 mndr tid mndr Fokus Intro Utviklingsforstyrrelser Emosjonelle vansker Akutte Komplekse/ Voksne Pediatri Rus Det som ellers Grunnleggende Lege-pasientrelasjonen Alvorlig psykopatologi tilstander Krevende tilstander mangler fra pk / sengepost ferdigheter Gjenstående Psykoterapi felles læringsmål Prosjektoppgave «Kunnskap og forbedring» Allmenn poliklinikk i PBU Sengepost i PBU VOP BUK AFR PBU pk eller seng Inkl. Følge pas fra egen Inkl DPS + Tjenestested PUT inkl Andre halvår: Nevropsykologisk poliklinikk til Akuttpost, min 6 mndr vakttjeneste relatert til Akuttpost Konsulttjeneste og autismeutredning: Seksjon tyngdepunkt: Enten Barnepost eller PAM spesifikke /psykosomatikk for utviklingsforstyrrelser PBU, o Spe- og små Ungdomspost, inntil 6 læringsmål i PBU, 1 mnd 1 uke på hhv nevro- og o Spiseforstyrrelser mndr autismeteam o OCD Psykoseteamet og DBT, (til sammen 2 uker) o 4-dagers angst PBU, følge 2 pasienter i Tourette syndrom /Habit hver kategori over 3 Reveral Training mndr, 1 dag i uken Ambulante tjenester 4

5 VEDLEGG 2 Faser i LIS-utdanningen Fase 1 (måned 1-3) Fokus: Oversikt over faget og tjenesten. Grunnleggende ferdigheter Tjenestested: Allmenn poliklinikk Sentrale læringsmål (ikke oppfylle, men fokus på) 004 Selvstendig kunne møte alle pasienter og pårørende respektfullt og fordomsfritt, herunder tilpasse kommunikasjon til situasjon og pasientens forståelsesramme og forutsetninger, skape god relasjon og etablere terapeutisk allianse som grunnlag for videre behandling. Selvstendig kunne gjennomføre en god 33 beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (samvalg). 006 Beherske fullstendig barne- og ungdomspsykiatrisk undersøkelse. Selvstendig kunne vurdere behov for supplerende undersøkelser og vurdere somatiske differensialdiagnoser. 007 Beherske dokumentasjon i journal på en korrekt, enkel og forståelig måte. 013 Ha kunnskap om de viktigste diagnostiske verktøy, deres oppbygning, psykometriske egenskaper og tolkningsmåter. Selvstendig kunne gjennomføre og tolke screeningsinstrumenter og diagnostisk intervju. 019 Selvstendig kunne gjennomføre vurdering og behandling av pasienter i akuttfase og videreformidle hypoteser og behov for oppfølging i en akuttsituasjon. 020 Ha god kunnskap om og beherske basale elementer i lege-pasient forholdets dynamikk, rasjonelle og irrasjonelle sider av forholdet og hvordan tidligere relasjonelle- og andre livserfaringer påvirker forholdet. Selvstendig kunne bruke denne dynamikken diagnostisk og terapeutisk. 029 Ha god kunnskap om medikamentell behandling av psykiske lidelser, herunder virkning, effekt, bivirkninger, interaksjoner, gjeldende retningslinjer og behandlingsmonitorering. 048 Ha kunnskap om relevante lover, 46 forskrifter og retningslinjer. Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god praksis. Læringsaktiviteter (i denne fasen) Oppstartsamtaler. Overlapp BUP LM 004 Klinisk veiledning, fokus på bl.a. behandlingsplanen Opplæring fra utvalgt medarbeidere* i hhv poliklinikken og Akuttposten Suicidalvurderinger Supervisjon (mester-svenn). Starte relasjonell veiledning. Introduksjonskurs for nye medarbeidere (?) Prosjektoppgave "Kunnskap og forbedring» Gruppeveiledning (Gruppe 4) Regionalt kurs (under utvikling våren 2019) 5

6 47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover, særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet. 052 Selvstendig kunne sammenfatte egne og andres undersøkelser samt øvrig informasjon for drøfting i team. Beherske samarbeid i tverrfaglig team med respekt for de øvrige medlemmers faglige og personlige ressurser og begrensninger. Selvstendig kunne bidra faglig ut fra egen ekspertise og gi råd om behandling. *Seksjonsleder velger ut i samarbeid med seksjonsoverlege Overlapp med BUP-LM Gruppeveiledning (Gruppe 4) Deltakelse på inntaksvurderinger Regionalt kurs (under utvikling våren 2019) Fase 2 (måned 4-12) Fokus: Fortsatt grunnleggende ferdigheter. Utviklingsforstyrrelser. Lege-pasient-relasjonen. Tjenestested: Allmenn poliklinikk, følge enkelte pasientforløp i andre seksjoner 1 dag i uken. Sentrale læringsmål (ikke oppfylle, men fokus på) Læringsaktiviteter (i denne fasen) Fortsatt fokus på de samme læringsmålene som i Fase Ha kunnskap om barns utvikling: normal utvikling fra spedbarnsalder til ung voksen, utviklingsmessige milepæler og ulike aldersperspektiver barn og unges seksuelle utvikling og manifestasjoner, utviklingspsykopatologi og forhold av betydning for skjevutvikling psykososiale og miljømessige faktorer; risikofaktorer og beskyttende faktorer Ha kunnskap om at belastende livshendelser påvirker psyken og at disse kan være årsaken til symptomer på psykiske lidelser. 009 Ha god kunnskap om basale psykopatologiske fenomener og diagnostikk i 0 3 års alder. Ha kjennskap til forebygging av alvorlige forstyrrelser i foreldre-barnrelasjonen. Selvstendig kunne gi psykoedukasjon til familie og nettverk. 011 Selvstendig kunne gjennomføre vurdering av selvmordsfare og kunne håndtere selvmordsfare hos pasienter med ulike psykiske lidelser. Selvstendig kunne utføre kartlegging av selvmordsfare og kjenne til indikasjon for akutt innleggelse. 014 Ha kunnskap om nevropsykologisk utredning og kunne anvende testresultatet som ledd i utredning, behandling og oppfølging. Kjenne til indikasjon for og vurdering av kognitive og nevropsykologiske tester. 016 Ha kunnskap om observasjon av barn og unge på ulike arenaer som barnehage, skole og hjem. Kurs Internundervisning Selvstudium Følge forløpet (hospitere) til 1-2 pasienter som henvises til spe- og småbarnsteam, delta i psykoedukasjonen til familie og nettverk. Supervisjon (mester-svenn) i poliklinikk og under vaktarbeid. Klinisk veiledning. Hospitere 1 uke i Spesialpoliklinikken. Opplæring fra utvalgt medarbeider* i spesialpoliklinikken. 6

7 018 Beherske sammenfatning av innhentede opplysninger og undersøkelsesresultater og på grunnlag av dette kunne sette diagnose i henhold til gjeldende diagnosesystem inkludert multiaksial diagnostikk på alle seks akser. 030 Ha god kunnskap om refusjonsregler. Kjenne regler for og iverksette søknad om refusjon for legemidler, næringsmidler og forbruksmateriell. 042 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser, og i dette sikre pasientens samvalg. 043 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med tics og Tourettes syndrom, og i dette sikre pasientens samvalg. 044 Ha god kunnskap om utredning, diagnostisering og tiltak for spesifikke utviklingsforstyrrelser, og i dette sikre pasientens samvalg. 045 Ha god kunnskap om utredning, diagnostisering og behandling av gjennomgripende utviklingsforstyrrelse hos barn og unge, og i dette sikre pasientens samvalg. 046 Ha kunnskap om psykisk utviklingshemming og hvordan det påvirker psykisk helse. *Seksjonsleder velger ut i samarbeid med seksjonsoverlege Hospitere i tyngdepunkt for TS, følge 2 forløp. Opplæring fra utvalgt medarbeider* i tyngdepunkt for TS. Hospitere 1 uke i Spesialpoliklinikken. Opplæring fra utvalgt medarbeider* i spesialpoliklinikken. Fase 3 (måned 13-24) Fokus: Emosjonelle vansker. Alvorlig psykopatologi. Psykoterapi. Tjenestested: Allmenn poliklinikk, følge enkelte pasientforløp i andre seksjoner (primært 1 dag i uken). Sentrale læringsmål (ikke oppfylle, men fokus på) Læringsaktiviteter (i denne fasen) 005 Beherske motivasjonsfremmende arbeid både med pasient alene og sammen med pårørende. 008 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med annen kulturell bakgrunn og psykiske lidelser. Ha kunnskap om hvordan kulturell bakgrunn kan påvirke og gi følger for samarbeid med pasient og pårørende. 010 Ha kunnskap om emosjonelle reaksjoner og adferd og sammenhengen mellom disse. Ha kunnskap om adferdsanalyse og tilgjengelige ikke-medikamentelle tiltak mot gjentatt og varig mønster av sosialt uakseptabel, aggressiv eller utfordrende oppførsel. Selvstendig kunne samarbeide med og gi råd til ansatte i barnevernsinstitusjoner. 015 Ha god kunnskap om den teoretiske bakgrunnen for observasjon på standardisert lekerom og tolkningsmåter. Selvstudium: Motiverende intervju Selvstudium:?? Selvstudium:?? Bidra i saker hvor BV er involvert. Supervisjon (mester-svenn). Psykoterapiveiledning. 7

8 Selvstendig kunne gjennomføre lekeromsobservasjon. 017 Ha kunnskap om samspillvurdering mellom barn og foreldre/foresatte. 020 Ha god kunnskap om og beherske basale elementer i lege-pasient forholdets dynamikk, rasjonelle og irrasjonelle sider av forholdet og hvordan tidligere relasjonelleog andre livserfaringer påvirker forholdet. Selvstendig kunne bruke denne dynamikken diagnostisk og terapeutisk. 021 Ha god kunnskap om det teoretiske grunnlaget for de mest anvendte psykoterapeutiske metoder i individual-, gruppe- og familiebehandling, herunder psykodynamiske, kognitive og gruppeterapeutiske metoder. 022 Beherske basale ferdigheter i systematisk psykoterapeutisk behandling og samtalebehandling av barn og ungdom med ulike problemstillinger over kortere og lengre tid og forstå den psykoterapeutiske prosessen og veiledningsprosessen. 023 Selvstendig kunne anvende elementer og intervensjoner i en anerkjent spesifikk psykoterapimetode. 024 Selvstendig kunne benytte psykoedukative metoder ved ulike tilstander overfor individuelle pasienter, pårørende og andre. Kunne anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper. Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en måte som blir forstått av mottaker. Kunne kommunisere om eget fag på en måte som er tilpasset mottakere som kollegaer, samarbeidspartnere, pasienter og media. 025 Ha god kunnskap om betydningen av utviklingsnivå, kognitiv funksjon og basale behov som trygg omsorgsbase, søvn og ernæring for utvikling av psykiske lidelser. 026 Ha kunnskap om betydningen av alder, kjønn, kultur og religiøs tilknytning for å kunne tilpasse behandling. 027 Ha kunnskap om familie- og nettverksarbeid. Beherske kartlegging av ressurser og bruk av disse. 028 Ha kunnskap om ambulante arbeidsmetoder, fordeler og utfordringer Selvstudium:?? Relasjonell veiledning. Terapiseminar for spesifikk metode inkl psykoteapiveiledning Terapiseminar for spesifikk metode inkl psykoteapiveiledning Overlapp med BUP LM 024 Kurs: Adm og ledelse Overlapp BUP-LM 024 Gruppeveiledning (Gruppe 2) Overlapp BUP-LM 004, 024, 052, 053 Presentasjoner i internundervisning, jf «Tirsdagsundervisningen» og andre arenaer (f.eks. studentundervisning / gruppeledelse) Psykoterapiveiledning. Hospitere i AT, følge 2 forløp. Opplæring fra utvalgt medarbeider* i AT. Supervisjon (mester-svenn). Klinisk veiledning. 8

9 ved å arbeide med pasienter på andre arenaer. 034 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med depresjon, og i dette sikre pasientens samvalg. 035 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med angstlidelser, og i dette sikre pasientens samvalg. 036 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med tvangslidelser, og i dette sikre pasientens samvalg. 037 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med tilpasnings- og belastningsreaksjoner. Ha kunnskap om hvordan ulike typer belastninger påvirker barn og unge. 039 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med spiseforstyrrelser, og i dette sikre pasientens samvalg. 053 Selvstendig kunne samarbeide med andre instanser: ha kunnskap om førstelinje, barnevern, politi og NAV, samt andre medisinske spesialiteter og tjenesteytere på ulike nivå selvstendig kunne være igangsetter og pådriver i tverretatlig samarbeid rundt pasienter med behov for koordinerte tjeneste beherske god kommunikasjon og samhandling i samarbeidsteam ha kunnskap om konstruktiv konfliktløsning, internt og eksternt 056 Selvstendig kunne vurdere rett til nødvendig helsehjelp, for døgnenhet og poliklinikk i henhold til prioriteringsforskriftene for psykisk helsevern. Kunne bidra faglig i prioritering av enhetens samlede ressurser og prioritering av egne ressurser. *Seksjonsleder velger ut i samarbeid med seksjonsoverlege Psykoterapiveiledning. Psykoterapiveiledning. Hospitere i tyngdepunkt for OCD, følge 3 forløp. Opplæring fra utvalgt medarbeider* i tyngdepunkt for OCD. Hospitere i tyngdepunkt for Spiseforstyrrelser, følge 2 forløp. Opplæring fra utvalgt medarbeider* i tyngdepunkt for Spiseforstyrrelser. Supervisjon (mester-svenn). Klinisk veiledning. Opplæring / supervisjon fra seksjonsleder/seksjonsoverlege. Delta i inntaksteam. Fase 4 (måned 25-30) Fokus: Akutte / alvorlige tilstander. Psykoterapi. Tjenestested: Akuttposten. Følge enkeltpasienter til behandling i AT: Psykoseteam og DBT-team. Sentrale læringsmål (ikke oppfylle, men fokus på) Læringsaktiviteter (i denne fasen) 011 Selvstendig kunne gjennomføre vurdering av selvmordsfare og kunne håndtere selvmordsfare hos pasienter med ulike psykiske lidelser. Selvstendig kunne utføre kartlegging av selvmordsfare og kjenne til indikasjon for akutt innleggelse. 012 Ha kunnskap om kartleggingsverktøy og forståelse for voldsrisiko. Opplæring fra utvalgt medarbeider* i Akuttposten. Opplæring fra utvalgt medarbeider* i Akuttposten. 9

10 Kunne bidra i vurdering av voldsrisiko hos pasienter. 019 Selvstendig kunne gjennomføre vurdering og behandling av pasienter i akuttfase og videreformidle hypoteser og behov for oppfølging i en akuttsituasjon. 031 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle psykoselidelser, og i dette sikre pasientens samvalg. 032 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle nysyke med mistenkt psykoselidelse, og i dette sikre pasientens samvalg. 033 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med affektive symptomer og mistenkt bipolar lidelse, og i dette sikre pasientens samvalg. 039 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med spiseforstyrrelser, og i dette sikre pasientens samvalg. 041 Ha god kunnskap om utredning, diagnostisering og behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser og faktorer som påvirker utvikling av disse. 049 Selvstendig kunne vurdere og fatte vedtak for pasienter henvist til tvunget psykisk helsevern etter lov om psykisk helsevern. *Seksjonsleder velger ut i samarbeid med seksjonsoverlege Fase 5 (måned 31-36) Fokus: Komplekse / spesielt krevende tilstander. Psykoterapi. Tjenestested: Elektiv døgnpost (Barne- eller Ungdomsposten). Sentrale læringsmål (ikke oppfylle, men fokus på) 010 Ha kunnskap om emosjonelle reaksjoner og adferd og sammenhengen mellom disse. Ha kunnskap om adferdsanalyse og tilgjengelige ikke-medikamentelle tiltak mot gjentatt og varig mønster av sosialt uakseptabel, aggressiv eller utfordrende oppførsel. Selvstendig kunne samarbeide med og gi råd til ansatte i barnevernsinstitusjoner. 017 Ha kunnskap om samspillvurdering mellom barn og foreldre/foresatte. 027 Ha kunnskap om familie- og nettverksarbeid. Beherske kartlegging av ressurser og bruk av disse. 053 Selvstendig kunne samarbeide med andre instanser: ha kunnskap om førstelinje, barnevern, politi og NAV, samt andre medisinske spesialiteter og tjenesteytere Opplæring fra utvalgt medarbeider* i Akuttposten. Hospitere/delta i Psykoseteamet, følge 2 forløp. Opplæring fra utvalgt medarbeider* i v. Supervisjon (mester-svenn). Klinisk veiledning. Hospitere/delta i Psykoseteamet/TOPS, følge 2 forløp. Opplæring fra utvalgt medarbeider* i v. Supervisjon (mester-svenn). Klinisk veiledning. Hospitere/delta i Psykoseteamet, følge 2 forløp. Opplæring fra utvalgt medarbeider* i v. Supervisjon (mester-svenn). Klinisk veiledning. Opplæring fra utvalgt medarbeider* i Akuttposten. Følge 2 pasienter til Tyngdepunkt for spiseforstyrrelser, ev Seksjon for spiseforstyrrelser. Opplæring fra utvalgt medarbeider* i Akuttposten. Følge 2 pasienter til DBT-teamet. Opplæring fra utvalgt medarbeider* i Akuttposten. Læringsaktiviteter (i denne fasen) 10

11 på ulike nivå selvstendig kunne være igangsetter og pådriver i tverretatlig samarbeid rundt pasienter med behov for koordinerte tjeneste beherske god kommunikasjon og samhandling i samarbeidsteam ha kunnskap om konstruktiv konfliktløsning, internt og eksternt 055 Selvstendig kunne innta en faglig og administrativ lederrolle i samarbeid om pasientbehandling. 21 Kunne kommunisere om sin egen og pasientens usikkerhet på måter som skaper trygghet og forståelse. Individuell veiledning Pas som innlegges på elektiv sengepost for DDavklaring Gruppeveiledning (Gruppe 2) *Seksjonsleder velger ut i samarbeid med seksjonsoverlege Fase 6 (måned 37-42) Fokus: Psykiske lidelser hos voksne. Alvorlig psykopatologi og uttrykksformer. Psykoterapi. Tjenestested: Psykisk helsevern for voksne Sentrale læringsmål Læringsaktiviteter 002 Ha god kunnskap om de vanligste psykiske lidelser hos voksne og beherske akuttvurdering av psykiske lidelser hos voksne. 011 Selvstendig kunne gjennomføre vurdering av selvmordsfare og kunne håndtere selvmordsfare hos pasienter med ulike psykiske lidelser. Selvstendig kunne utføre kartlegging av selvmordsfare og kjenne til indikasjon for akutt innleggelse. 012 Ha kunnskap om kartleggingsverktøy og forståelse for voldsrisiko. Kunne bidra i vurdering av voldsrisiko hos pasienter. 029 Ha god kunnskap om medikamentell behandling av psykiske lidelser, herunder virkning, effekt, bivirkninger, interaksjoner, gjeldende retningslinjer og behandlingsmonitorering. Selvstendig kunne håndtere og utføre slik behandling, og i dette sikre pasientens samvalg. 031 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle psykoselidelser, og i dette sikre pasientens samvalg. 032 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle nysyke med mistenkt psykoselidelse, og i dette sikre pasientens samvalg. 033 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med affektive symptomer og mistenkt bipolar lidelse, og i dette sikre pasientens samvalg. 041 Ha god kunnskap om utredning, diagnostisering og behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser 11

12 og faktorer som påvirker utvikling av disse. 048 Ha kunnskap om relevante lover, forskrifter og retningslinjer. 049 Selvstendig kunne vurdere og fatte vedtak for pasienter henvist til tvunget psykisk helsevern etter lov om psykisk helsevern. *Seksjonsleder velger ut i samarbeid med seksjonsoverleg Fase 7a (måned 43-44) Fokus: Grunnleggende pediatri. Akuttpediatri. Tjenestested: Barne- og ungdomsklinikken (BUK): ca 7 uker ILA. 1 uke Nyfødt. Vaktarbeid/Mottak Sentrale læringsmål Læringsaktiviteter 057 Selvstendig kunne ta opp målrettet anamnese og gjennomføre klinisk undersøkelse. Kunne informere barnet og foreldrene om vurderingen av barnet og utrednings og behandlingsstrategier. 058 Ha kunnskap om og selvstendig kunne utføre korrekt måling av vekt, lengde/høyde og hodeomkrets og beskrive avvik fra normal vekst. 059 Selvstendig kunne måle blodtrykk på barn og ungdom og vurdere blodtrykket opp mot normalverdier for alder. 060 Ha kunnskap om og selvstendig kunne resuscitere etter gjeldende AHLRalgoritme. 061 Ha kunnskap om utredning og behandling av barn med ukompliserte infeksjonssykdommer. 063 Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle akutt syke barn. 070 Ha kunnskap om indikasjon for utredning og behandling av barn og unge med brystsmerter, hjertebank, synkope og bilyder. 071 Ha kunnskap om den initiale behandlingen etter fødsel, herunder tildeling av Apgar score og nyfødtundersøkelse. 072 Kjenne til nasjonale retningslinjer for oppfølging av premature og syke nyfødte. 079 Ha kunnskap om vurdering av og symptomatisk behandling ved akutte intoksikasjoner. Selvstendig kunne vurdere akutt intoksikasjon som differensialdiagnose ved ulike symptombilder hos barn og unge. *Seksjonsoverlege velger ut Fase 7b (måned 45-46) Alle seksj Alle Alle ILA/ Nyfødt ILA ILA/Mottak ILA/ Mottak (dagtid) Nyfødt / + Barsel (1 uke) Undervisning fra utvalgt medarbeider* i posten. Supervisjon (observere). Klinisk veiledning. Selvstudium i avsatt tid. Klinisk veiledning? ILA / Mottak Supervisjon (observere). Klinisk veiledning. 12

13 Fokus: Kronisk syke. Psykosomatikk. Sosialpediatri. Ungdomsmedisin. Tjenestested: Barne- og ungdomsklinikken (BUK): ca 3 uker gastro. 3 uker endo. 2 uker nefro. ILA- Barnehuset. Sentrale læringsmål Læringsaktiviteter 062 Ha kunnskap om og under supervisjon kunne ivareta omsorg for kronisk syke barn og deres familie. Ha god kunnskap om hvordan kronisk sykdom påvirker psykososial utvikling og sikre at pasienten har god forståelse for sykdommens behandling og prognose. Ha god kunnskap om risiko for psykiske og sosiale problemer. Selvstendig kunne vurdere behov og iverksette relevant behandling for psykiske vansker hos det kronisk og/eller alvorlig syke barnet. 064 Ha kunnskap om ernæring og ernæringstilskudd og ha kunnskap om undervekt og adipositas. 065 Ha god kunnskap om utredning og behandling av barn med malabsorpsjon. 066 Ha kunnskap om utredning og behandling av barn med gulping, oppkast og refluks. 067 Ha kunnskap om vurdering og behandling av barn med akutte og kroniske magesmerter. 068 Ha kunnskap om ulike avførings- og vannlatningsproblemer. Ha kjennskap til prinsippene for diagnostisering, utredning og behandling. Selvstendig kunne vurdere behov for tverrfaglig behandling og oppfølging. 076 Ha kunnskap om og under supervisjon kunne ivareta barn og ungdom utsatt for overgrep eller omsorgssvikt. 077 Ha kunnskap om barn utsatt for Factitious disorder by proxy (Münchhausen by proxy). 078 Ha god kunnskap om somatiske sykdommer og problemområder som er hyppige i, eller spesifikke for ungdomsårene. *Seksjonsoverlege velger ut Alle seksjoner. Undervisning. Alle seksjoner + overvektspoliklinikken Supervisjon (observere). Klinisk veiledning. Gastro Supervisjon (observere). Klinisk veiledning. Gastro Supervisjon (observere). Klinisk veiledning. Gastro Supervisjon (observere). Klinisk veiledning. Gastro og nefro Supervisjon (observere). Klinisk veiledning. Avtalt med ansvarlig overlege for denne problematikken ILA? Supervisjon (observasjon?, mester-svenn?). Klinisk veiledning. Barnehuset. Undervisning Endo (diabetes), nevro (epilepsi), gastro (IBD?) Supervisjon (mester-svenn?). Klinisk veiledning. Fase 7c (måned 47-48) Fokus: Nevrologi. Utviklingsavvik. Utviklingshemming. Genetiske sykdommer. Tjenestested: Barne- og ungdomsklinikken (BUK): ca 6 uker nevro. 2 uker HABU. Dager med konsult fra PBU. Sentrale læringsmål Læringsaktiviteter 038 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med somatoforme lidelser, og i dette sikre pasientens samvalg. Supervisjon (observasjon, mester-svenn). 13

14 040 Ha god kunnskap om og kunne bidra med barne- og ungdomspsykiatrisk kompetanse i team rundt oppfølging av kronisk utmattelse, Myalgisk Encefalopati og lignende sykdommer. 046 Ha kunnskap om psykisk utviklingshemming og hvordan det påvirker psykisk helse. 069 Ha kunnskap om utredning og behandling av barn med genetiske sykdommer og kromosomfeil. 073 Ha kunnskap om utredning og behandling av barn med utviklingsavvik og forsinket psykomotorisk utvikling. Kjenne til aktuelle samarbeidspartnere og deres arbeidsmetoder. 074 Ha kunnskap om utredning og behandling av barn med epilepsi. 075 Ha kunnskap om utreding og behandling av barn med hodepine. *Seksjonsoverlege velger ut Klinisk veiledning. NB Med veiledning fra vår konsult Supervisjon (observasjon). Klinisk veiledning. NB Med veiledning fra vår konsult Supervisjon (observasjon). Klinisk veiledning. HABU Supervisjon (observasjon). Klinisk veiledning. Også med gen poliklinikk? Supervisjon (observasjon). Klinisk veiledning. Supervisjon (observasjon, mester-svenn). Klinisk veiledning. Supervisjon (observasjon, mester-svenn). Klinisk veiledning. Fase 8 (måned 49-50) Fokus: Rus. Tjenestested: Avdeling for rusmedisin Sentrale læringsmål 005 Beherske motivasjonsfremmende arbeid både med pasient alene og sammen med pårørende. 047 Ha kunnskap om utredning og behandling av pasienter med rus og avhengighet. *Seksjonsoverlege velger ut Læringsaktiviteter Opplæring fra utvalgt medarbeider*. Supervisjon (mester-svenn). Klinisk veiledning. Opplæring fra utvalgt medarbeider*. Supervisjon (mester-svenn). Klinisk veiledning. Fase 9 (måned 51-60) Fokus: Felles læringsmål. Det som ellers mangler av læringsmål Tjenestested: PBU: poliklinikk og/eller sengepost Sentrale læringsmål (ikke oppfylle, men fokus på) 001 Kunne gi kvalifisert kunnskapsbasert behandling, sikre pasientens samvalg og kunne arbeide selvstendig og systematisk med psykiske vansker hos barn og unge, og arbeide med deres familier. 050 Ha kjennskap til sakkyndighetsarbeid etter ulike lovverk. 051 Ha innsikt i og kunne reflektere over spesifikke etiske problemstillinger og egen rolleforståelse og verdigrunnlag. Kurs Selvstudium Læringsaktiviteter (i denne fasen) 14

15 054 Ha god kunnskap om forebygging av psykisk lidelse hos barn og unge. Ha kunnskap om risikofaktorer og helsefremmende faktorer for barn og unges psykiske helse. Ha kunnskap om tilgjengelige psykososiale hjelpetiltak Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre. Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en forskningsprotokoll, og kjenne til relevant lovverk og grunnleggende forskningsetikk. Kurs Internundervisning Selvstudium Overlapp med BUP-LM 51-53, 55 Regionalt kurs (under utvikling våren 2019) Gruppeveiledning (Gruppe 1) Kurs: Adm og ledelse Drøftinger i tverrfaglige team Prosjektoppgave "Kunnskap og forbedring» e-læringskurs Eget seminar for en gruppe LISer med møter hvor det gjøres arbeid i mellomtiden. Prosjektoppgave "Kunnskap og forbedring» Gruppeveiledning (Gruppe 6) GCP-kurs? Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. Veilederkurs og veiledet LIS 1 (?) Selvstendig kunne formulere gode, Prosjektoppgave "Kunnskap og forbedring» søkbare spørsmål fra egen praksis, Eget seminar (jf 13) for en gruppe LISer med gjennomføre søk i relevante kilder, møter hvor det gjøres arbeid i mellomtiden. Irene kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved E? Forskningsavdelingen? hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen). Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter (kunnskapskilder). Kunne anvende relevante e- helseverktøy i arbeidet med forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og samhandling. Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass. Prosjektoppgave "Kunnskap og forbedring» Regionalt kurs (under utvikling våren 2019) e-læring? Prosjektoppgave "Kunnskap og forbedring» Gruppeveiledning (Gruppe 3) Kurs: Adm og ledelse Regionalt kurs (under utvikling våren 2019) 43 Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og revisjonskontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra forbedringsarbeid publiseres. Kurs: Adm og ledelse Prosjektoppgave "Kunnskap og forbedring» Gruppeveiledning (Gruppe 3) Regionalt kurs (under utvikling våren 2019) 15

16 Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning på systemnivå som gir bruker(representanter) reell mulighet til å påvirke beslutninger. Kunne beskrive sammenhengen mellom egen arbeidsplass, andre deler av helseog omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan ha for pasientgrupper spesialistens arbeid omfatter. Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om tiltak for å fremme samhandling som gagner den enkelte pasient og tjenesten som helhet. Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og egen rolle som fagperson. Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig leder, teamleder, prosjektleder) og forskjellen på disse rollene og rollen som linjeleder. Kjenne til hvordan organisering (arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker kvaliteten i pasientbehandlingen. Kunne reflektere over hvordan egne egenskaper, holdninger og verdier påvirker arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker, leder og kollega. Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt styrings- og ledelsesmodell i helse- og omsorgstjenesten. Internundervisning: Hvordan bruke de ulike utvalgene i ulike situasjoner? (jf tema #15) Delta i relevante fora: Ungdomsrådet, Brukerutvalget. Pasientorganisasjoner? e-læringskurs Jf BUP-LM 053 (og Internundervisning # 52-55) Kurs: Adm og ledelse Jf BUP-LM 053 (og Internundervisning # 52-55) Kurs: Adm og ledelse Kurs: Adm og ledelse Gruppeveiledning (Gruppe 5) Orientering / dialog m seksjonsleder Regionalt kurs (under utvikling våren 2019) Nyansattkurs Jf BUP-LM 052 og 055 Kurs: Adm og ledelse Gruppeveiledning (Gruppe 5) Regionalt kurs (under utvikling våren 2019) Jf BUP-LM 052 og 055 Kurs: Adm og ledelse Gruppeveiledning (Gruppe 5) Regionalt kurs (under utvikling våren 2019) Kurs: Adm og ledelse Gruppeveiledning (Gruppe 5) Regionalt kurs (under utvikling våren 2019) Kurs: Adm og ledelse Gruppeveiledning (Gruppe 5) Regionalt kurs (under utvikling våren 2019) 16

17 VEDLEGG 3 Introduksjon for nye medarbeidere i PBU Alle som blir ansatt i Klinikk PBU skal så raskt som mulig bli kjent med organisasjonen og de systemer som er gjeldende i Helse Bergen HF. Nærmeste overordnete skal i løpet av første uken gjennomføre samtale med den nyansatte. Denne sjekklisten skal arkiveres i personalmappen. Nærmeste overordnete informerer om(rolleavhengig) Helse Bergen HF / Divisjon psykisk helsevern / Klinikk PBU Organisasjonskart - Klinikk psykisk helsevern for barn og unge Utført opplæring Innhold i startsamtalen o Forventninger o Gjennomgang: arbeidsavtalen (særlig punkt 22) arbeidsoppgaver arbeidstakers medvirkningsplikt (Arbeidsmiljølovens 2-3) o Forskning og fagutvikling o Organisasjonsstruktur o Etiske retningslinjer o Holdninger og verdier o Verneombud, tillitsvalgte og fadder o Oppdragsdokumentet o Kvalitetsindikatorer / registreringspraksis Lover, forskrifter og veiledere o Helsepersonelloven o Pasient- og brukerrettighetsloven o Spesialisthelsetjenesteloven o Psykisk helsevernloven o Arbeidsmiljøloven - aml. o Prioriteringsveileder for psykisk helsevern for barn og unge o Poliklinikkveileder Personalhåndbok o Arbeidstid o Rutiner og meldeplikt ved fravær o Oppfølgingsplan sykmeldte (IA) Fadder informerer om (rolleavhengig) Innsiden o Sosiale medier o Etikk o Ansattportalen ID kort 17

18 Obligatoriske Kurs: o Brannvern e-læring o Brannvern praktisk (årlig) o Nytilsatt kurs o Informasjonssikkerhet o Smittevern o Akuttmedisin DHLR o Min Gat o Meldekultur (Synergi) o Kompetanseportalen o I tillegg funksjons- og utdanningsspesifikkekurs Gjennomgang av aktuelle elektroniske verktøy (rolleavhengig) o Elektronisk kvalitetshandbok (EK) o Synergi o Elektronisk reiseregning (Agresso) o ephorte o DIPS krav til registrering / informasjon om superbruker o Læringsportalen o Merida o Orfu o Gat / MinGat o Kompetanseportalen o Samlepunktet o Personalportalen o Rekrutteringsportalen (Webcruiter) o Styringsportalen I tillegg informere om o Miljøvern / håndtering av avfall o Postrutiner (intern og ekstern) o Møteplan o IKT brukerstøtte (76540) o Outlook kalender o Vaktliste o Mentorordning for nyansatte overleger Tillegg for leger i spesialisering (LIS) Fadder (annen LIS) informerer om o LIS-møter o Vaktrutiner o Vaktplan / vaktliste / vakttelefon / Proffnett / telefonliste o Føring i MinGat o Parkering o Dato for første vakt o Hospitering på Post 1 Utført opplæring Klinisk veileder skal o Gå gjennom og undertegne veiledningsavtale o Gå igjennom spesialiseringsreglene o Avklare individuell LIS-plan og muligheter i forbindelse med rotasjonsplan o Se på muligheten for å komme i gang med Grunnkurset o Psykisk helsevernloven, viktigste bestemmelser 18

19 Klinikkoverlegen informerer om o Klinikk PBU som utdanningsinstitusjon o Rotasjonsordning for LIS o Legemøter og -fora 19

20 VEDLEGG 4 3-årig tematisk internundervisning for PBU og Betanien BUP Vårsemester: 12 tema, Høstsemester: 9 tema Totalt: 63 tema Undervisningen foregår kl 09:45 11:30 annenhver tirsdag i Glasblokkene (rom 2335, Fjærmose) Underviser bør kjenne til nasjonale retningslinjer og lokale prosedyrer (PBUs faglige standarder). Underviser bestemmer selv formen for undervisningen, men det er ønskelig at det legges opp til dialog med LISene. Underviser MÅ levere skriftlig materiale gjerne i form av en PowerPoint presentasjon (f.eks. som pdf-fil) og/eller faglige artikler. 1. Introduksjon til faget. Grunnleggende kunnskap og prosedyrer. # Tema BUP LM Merknad 1 Hva er barne- og 001, 004, 052, , 70, 73 ungdomspsykiatri? Legens rolle og identitet 2 Barn og unge sin 003 normalutvikling kognitivt og motorisk 3 Barn og unge sin 003 normalutvikling relasjoner og emosjoner 4 Risikofaktorer og beskyttende faktorer for utvikling av psykiske 003, 009, 025, 037, 054 lidelser 5 Forebygging av psykisk lidelse 054 hos barn og unge 6 Kunnskapsbasert utredning 001, 006, 018 ICD-10/DSM 5, 6-aksediagnostikk 7 Barnepsykiatrisk anamnese Barne- og ungdomspsykiatrisk 006 legeundersøkelse/ psykiatrisk status presens/ somatisk undersøkelse/nevrologisk u.s. 9 Screening og diagnostiske 006, 013 intervju - Hva bruker vi og hvorfor 10 Psykometriske skalaer 013, oversikt ulike aktuelle skalaer - indikasjoner - muligheter, begrensninger - validitet 11 Evneutredning Lekeromsobservasjon: Målsetting, teoretisk bakgrunn,

21 innhold og tolkning av observert atferd 13 Kasusformulering Kunnskapsbasert praksis. Hva er 001, virksomme faktorer i behandling? 15 Brukerperspektivet 33, Lege-pasient-relasjonen Psykoedukasjon 009, Foreldreveiledning 005, 024? Utviklings- og atferdsmessige forstyrrelser 19 Utviklingsforstyrrelser - generelt 044, 045, Spesifikke lærevansker Generelle lærevansker Autismespektrumforstyrrelser Tics-forstyrrelser ADHD forståelse og utredning ADHD - behandling Atferdsvansker forståelse og 010 utredning 27 Atferdsvansker behandling Emosjonelle vansker. Terapi. 28 Angstlidelser Tvangslidelse Depressive lidelser Tilpasningsforstyrrelser Oversikt psykoterapeutiske 021 metoder 33 Samspillsvansker - familieterapi Alvorlige og komplekse tilstander 34 Selvmord og selvskading Personlighetsforstyrrelser Dialektisk atferdsterapi 011, Bipolare lidelser Nysyke med mistenkt 032 psykoselidelse 39 Psykoselidelser Psykiske lidelser og rus Spiseforstyrrelser Barn med en flyktning- 008 /asylsøkerbakgrunn. - krigstraumer og andre traumatisk opplevelser 43 Voldsrisiko Traumatisering og overgrep Dissosiative tilstander Omsorgssvikt 003 Kliniske bilder 47 Omsorgssvikt

22 Ulike tiltak 48 Psykisk helsevernloven 048, Presentasjon av loven 2. Hva lurer LISene på? 49 Kontrollkommisjonen 1. Presentasjon av KK 2. Hva lurer LISene på? 048, Pasientforløp. Samhandling. 50 De ulike faggruppene i barne- og 052 ungdomspsykiatrien tverrfaglighet 51 Samarbeid med andre 052 profesjoner i BUP om medikamentell behandling 52 Samhandling med kommunale tjenester 053 helsetjenester 53 Samhandling med kommunale tjenester 053 barnevern 54 Samhandling med kommunale tjenester 053 barnehage/skole/ppt 55 Samhandling med spesialisthelsetjenesten (Tjenester på tvers) 053 Pediatri Voksenpsykiatri Rusbehandling 56 Somatiseringstilstander Kronisk utmattelse Levevaner. Forebygging. 58 Gaming. 054 Sosiale medier (SOME). 59 Fysisk aktivitet og psykisk helse 025, Motoriske ferdigheter og 053 psykisk helse (fysioterapeutens rolle) 61 Søvn og søvnforstyrrelser. 025, 054 Utredning og behandling. 62 Kosthold og psykisk helse 025,

23 VEDLEGG 5 Tirsdagsundervisning Høsten 2019 TID: Kl 08:40 09:10 STED: BUS 1, rom 2335 (Fjærmose) Uke Dato Ansvarlig Kirsebom, Heidi Kleiven, Karina Koppen, Maria Kowalska, Joanna Lien, Camilla Morton, Ingvild Brunborg Nave, Ann Kristin HØSTFERIE Nytveit, Monica Nøkling, Cathrine Olstad, Kristine Posserud, Maj-Britt Sandtorv, Lisbeth Sanne, Bjarte Søvik, Kjerstin Thorsen, Paul Joachim Bloch Toft, Margrethe Vermeer, Ida Lygre Tirsdagsundervisningen er faglige undervisingsmøter hvor hver enkelt lege har ansvar for å forberede et innlegg på bakgrunn av en artikkel, deltakelse på et faglig møte/seminar/konferanse, en kasuistikk eller et emne belyst fra andre innfallsvinkler. Presentasjonen må ikke oppta hele tiden da det er viktig med deltakelse fra resten av legegruppen i den faglige samtalen. 20 minutter presentasjon og 10 minutter diskusjon kan være en passe fordeling. For alle: Om den oppsatte datoen ikke skulle passe, er det den enkeltes ansvar å bytte med en annen på listen. For alle LIS: Møtene er obligatoriske. Mars 2019 Ingvar Bjelland 23