RF MEMS basiskomponenter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RF MEMS basiskomponenter"

Transkript

1 RF MEMS Neste generasjons teknologi for elektroniske systemer RF MEMS basiser DEL 2 første del av denne artikkelserien så vi på teknologi for prosessering og pakking av RF MEMS er. Denne gangen dreier det seg om design av basiser. Ved hjelp av RF MEMS teknologien har framstilling av en ny klasse er og kretser blitt mulig. Et eksempel kan være RF MEMS svitsjer som har ekstra lave innskuddstap, høy linearitet, stor isolasjon, høy Q-verdi, lite volum og lavt effektforbruk. Vi skal her vise eksempler på en del viktige er som enten kan brukes isolert eller integreres i større design. Av Anton M. Bøifot, Geir Uri Jensen og Ulrik Hanke, SNTEF KT første del av denne artikkelserien så vi på teknologi for prosessering og pakking av RF MEMS er. Denne gangen dreier det seg om design av basiser. Ved hjelp av RF MEMS teknologien har framstilling av en ny klasse er og kretser blitt mulig. Et eksempel kan være RF MEMS svitsjer som har ekstra lave innskuddstap, høy linearitet, stor isolasjon, høy Q-verdi, lite volum og lavt effektforbruk. Vi skal her vise eksempler på en del viktige er som enten kan brukes isolert eller integreres i større design. filtre og BAW (Bulk Acoustic Wave) filtre med undergruppen FBAR (Film Bulk Acoustic Resonator) filtre. Akustiske filtre benyttes for frekvenser opp til 10 GHz, men har også et potensiale for noe høyere frekvenser. Metoder for aktivering En aktiv RF MEMS har to funksjonelle deler, en mekanisk aktuerende del og en som utfører ønsket RF-funksjon. De vanligste metodene for å konvertere elektrisk energi til Det kan være naturlig å dele RF MEMS ene inn i fire grupper: Aktive er. Denne gruppen omfatter strukturer som er mekanisk bevegelige. Eksempler er svitsjer, varaktorer, bevegelige antennestrukturer og justerbare spoler. Fritt-svingende mikromekaniske resonatorer og filtre representerer en undergruppe av aktive er. Disse utnytter mekaniske vibrasjoner av miniatyriserte svingeelementer. Bevegelsene kan utgjøre noen tidels Ångstrøm (10-10 m). Det er demonstrert Q- verdier opp til , men frekvensen er begrenset til MHz. Passive er. Dette er ubevegelige strukturer. Gruppen omfatter er som transmisjonslinjer, høy-q resonatorer, filtre, ubevegelige antennestrukturer, kondensatorer og spoler. Akustiske resonatorer representerer en undergruppe av passive er. Det er demonstrert Q-verdier på Slike resonatorer benyttes i SAW (Surface Acoustic Wave) EG Components Norway AS Hovfaret 17B, 0275 Oslo Tlf: Faks: ELEKTRONKK

2 EL tirsdag kveld :05 Side 32 ønskede mekaniske bevegelser er utnyttelse av elektrostatiske krefter, magnetostatiske krefter, varmeeffekter eller piezoelektrisitet. Elektrostatisk aktivering er den mest utbredte. denne metoden brukes elektrostatiske krefter fra en påtrykt spenning mellom en elektrode og den varierbare strukturen til å bevege denne. Fordelene med elektrostatisk aktivering er at metoden har nær null effektforbruk, små areal på elektrodene, relativt tynne lag i den mekaniske strukturen, kort svitsjetid (ned mot 1µs) og mulighet for å forspenne elektrodene ved hjelp av linjer med høy resistans. Spenningen som trengs for å aktivere strukturen er imidlertid relativt høy, som regel i området V. praksis må man i mange tilfeller benytte en eller annen form for oppkonvertering av batterispenningen. Utnyttelse av varmeeffekter eller magnetiske krefter krever betydelige strømmengder under selve aktiveringen. Ved varmeeffekter utnyttes enten varme til å redusere magnetisering og derved frigjøre en struktur fra en permanent magnet, eller varmeutvidelseseffekter til å aktivere en svitsj, mens den aktiverte strukturen gjerne holdes på plass i on -posisjon v.h.a. elektrostatiske krefter. Ved magnetisk aktivering er det ofte en strøm i en spole som kopler en mekanisk struktur til en permanent magnet. Begge aktiveringsmetodene klarer seg med spenninger på 3-5 V, noe som er en stor fordel i forhold til elektrostatisk aktivering. Både svitsjetiden og arealbruken er imidlertid betydelig større. Sammen med effektforbruket gjør dette disse aktiveringsmetodene mindre attraktive i mange sammenhenger. Også piezoelektrisk aktivering kan utnytte spenninger ned mot 3-5 V. tillegg er effektbruken nær null. Denne metoden har imidlertid relativt lang Eksempler på planare spoler. For å redusere uønsket kopling og tap framstilles spolene slik at et offerlag eller deler av substratet rundt ledningsføringen fjernes. Derved bedres Q-verdien, og resonansfrekvensen heves. Kilde: KAST og University of Michigan. Kapasitiv svitsj i shuntkonfigurasjon. Linjen er koplanar, og ved aktivering vil broen kortslutte RFsignalet. Effektiv kapasitans bestemmes av felles kontaktareal mellom signallinjen og broen samt dielektrikumets egenskaper. svitsjetid og trenger stort areal. Fabrikasjonsmessig er de også mer kompliserte enn flere av alternativene. Grunnet lav spenning og lavt effektforbruk har imidlertid piezoelektrisk aktivering stort potensiale som aktiveringsprinsipp. RF MEMS svitsjer RF MEMS svitsjer kan deles inn i to hovedgrupper. Den ene gruppen består av svitsjer med ohmsk kontakt mellom elektrodene. Disse svitsjene er gjerne kalt DC-kontakt svitsjer eller kanskje oftest metall-til-metall svitsjer. Den andre gruppen består av kapasitive svitsjer. Disse har et dielektrisk lag mellom elektrodene, slik at koplingen av signalet blir rent kapasitiv. Begge gruppene kan ytterligere bli delt inn i to konfigurasjonsklasser, en bestående av svitsjer i serie med signallinjen og en av svitsjer i shunt med linjen. Metall-til-metall svitsjer har den fordelen at det i prinsippet kun er resistiv kontakt mellom elektrodene. praksis kan de designes for bruk fra DC og opp til over 100 GHz. Som regel er det slike svitsjer som velges for COMLAB Accredited Testing and Certification EMC, Radio and Telecommunications NEMKO COMLAB TESTLABORATORUM FOR EMC, RADO- OG TELEKOMMUNKASJONSUTSTYR Nemko Comlab er et ledende testlaboratorium for radio- og telekommunikasjonsutstyr, lokalisert på Kjeller utenfor Oslo. Laboratoriet er oppnevnt som Notified Body etter kriteriene i EMC- og R&TTE-direktivene. Som en del av Nemko Group tilbyr vi verdensomspennende markedstilgang for dine produkter. Våre test- og sertifiseringstjenester dekker de fleste produkter og standarder innen radio- og telekommunikasjon, inkludert: xdsl 2.4 GHz WLAN, WDCT DECT SRD EMC SAR Bluetooth GOST/OST for Russland FCC part 15 (USA) TA/EA/S-968 (USA) Produktstandarder for Canada og Australia tillegg kan vi også tilby TCF review og notifikasjoner for EU-land. Nemko Comlab kan også være behjelpelig i utviklingsfasen ved å tilby omfattende pretester, enten det dreier seg om enkelttester eller fullstendige godkjenningstester. ngeniørene ved Nemko Comlab følger standardiseringsarbeidet i ETS og CENELEC, og er således oppdatert på de siste utviklingene innen disse områdene. Postboks 96, N-2027 Kjeller, telefon: , telefaks: , e-post: post@comlab.no 32 ELEKTRONKK

3 EL tirsdag kveld :06 Side 33 frekvenser fra 6-8 GHz og nedover. Det ligger i sakens natur at man ikke automatisk oppnår DC-blokade med disse svitsjene, noe som kan være uheldig for en del typer anvendelser. Hovedproblemet med slike svitsjer er imidlertid at elektrodene kan feste seg til hverandre. Det er derfor viktig at fabrikasjonsteknologien er moden og designet vel fundert både med hensyn til mekanisk utforming og valg av materialer. Metalltil-metall svitsjer har relativ lav effektkapasitet, opp til de siste 2-3 år begrenset til noen 100 mw. den senere tid er det imidlertid rapportert om svitsjer med effektkapasitet på over 1 W. Denne typen svitsjer vil typisk ha kortere levetid enn kapasitive svitsjer ved samme effektpådrag, noe som har sammenheng med den direkte kontakten metall mot metall. Kapasitive svitsjer tåler mer effekt enn metall-til-metall svitsjer. Det har vært vanlig å hevde at øvre effektgrense er ca. 1 W, men det er nå publisert arbeider som viser at det er mulig å framstille svitsjer som har en kapasitet på over 10 W. På grunn av den kapasitive koplingen vil signalet se relativt stor impedans ved lavere mikrobølgefrekvenser. Eksempler på ulike metall-til-metall seriesvitsjer. a) viser en bredsideplassert svitsj med anker på en side av linjen, b) en bredsideplassert svitsj med anker på begge sider av linjen og c) en svitsj med ankeret integrert i RF-linjen. Kilde: EEE Microwave Magazin, s. 61, des praksis brukes slike svitsjer sjelden under 6-8 GHz. Et av de største problemene med kapasitive svitsjer er akkumulering av ladning på overflaten av dielektrikumet. Denne ladningen skaper elektrostatiske krefter som påvirker aktiveringen av svitsjen. Både når det gjelde metall-til-metall svitsjer og kapasitive svitsjer legges det for tiden ned enorme ressurser i laboratorier verden over for å løse de resterende prosesstekniske utfordringene. Levetiden for begge typer svitsjer ved optimalt effektpådrag er foreløpig begrenset til ca. 10 milliarder svitsjeoperasjoner. Fordelene med RF MEMS svitsjer framfor svitsjer basert på PN dioder eller FET transistorer er først og fremst lavere innskuddstap, høyere linearitet, større isolasjon og lavere effektforbruk. Variable kondensatorer Utviklingen av RF MEMS variable kondensatorer har ikke fulgt riktig samme tempo som RF MEMS svitsjer. En sikker kobling! For reflow- eller selektiv lodding. Printklemmer: Kan monteres med standard pick & place utstyr. Med eller uten skrufeste mot plugg. Loddeflens eller skrufeste mot kretskort. Kan benyttes til blyfri lodding (LCP). Vibrasjonssikker opptil 5G! Be om vareprøver og datablad! Plugger: Skru, fjær eller DC utførelse. Med eller uten skrufeste. Kan leveres ferdig merket. Opsjon med intern lask. Tlf.: Fax.: ELEKTRONKK

4 Tilbud til Elektronikk s lesere Messereiser 2005 CeBit 2005, Hannover mars Verdenssenter for kontor-, informasjons- og telekommunikasjonsteknikk Tur 1: Tur 2: Tur 3: Hannover Messe, april Verdens største industrimesse med utstillere Årets fagområder er: nterkama Fabrikk automasjon ndustriell programvare og engineering Overflatebehandling Mikro teknologi Underleveranser Energi Forskning og teknologi Verktøy og vedlikeholdsutstyr Tur 1: Tur 2: Utreise torsdag 10. mars fra Gardermoen med retur lørdag 12. mars. Utreise lørdag 12. mars fra Gardermoen med retur mandag 14. mars. Utreise mandag 14. mars fra Gardermoen med retur onsdag 16. mars. Priser fra kr ,- Utreise søndag 10. april fra Gardermoen med retur tirsdag 12. april. Utreise tirsdag 12. april fra Gardermoen med retur fredag 15. april. Les mer Vennligst kontakt oss og be om program! Telefon , Telefax post@mercur-reiser.no 34 ELEKTRONKK Dette kan dels forklares med at oppnåelig Q-verdi for kondensatorer på silisiumsubstrat er noe begrenset, dels med det faktum at det er spolen og ikke kondensatoren som er den begrensende faktor i planare oscillatorer, og dels med at prosesstekniske forhold vanskeliggjør stor relativ variasjon av kapasitansen. Det virker imidlertid som om det har foregått et lite gjennombrudd i løpet av 2003/2004, og flere lovende arbeider er blitt publisert. Generelt sett er det tre faktorer som bestemmer kapasitansen til en kondensator. Det er arealet til elektrodene, avstanden mellom elektrodene, samt type dielektrikum som benyttes. Basert på dette kan RF MEMS variable kondensatorer deles inn i fire hovedteknologier. Den første omfatter parallell-plate kondensatorer. slike kondensatorer kan elektrodene enten være bevegelige eller faste. Hvis bevegelige elektroder anvendes, forankres den ene via ulike fjærsystemer til ett eller flere forankringspunkter. Ved å sette opp et elektrostatisk felt mellom elektrodene, vil den genererte elektrostatiske kraften bevege den ene elektroden et visst stykke nærmere den andre og derved øke kapasitansen. Det er også mulig å anvende enten piezoelektriske effekter eller varmeutvidelse for å bevege elektroden. Hvis faste elektroder benyttes, er det mulig å variere kapasitansen ved å bevege posisjonen til dielektrikumet parallelt med elektrodene. Alternativt kan man benytte dielektrika med materialegenskaper som er justerbare med spenningen. Typiske verdier for parallell-plate kondensatorer ligger i området 0,1-10 pf. Oppnåelig relativ variasjon for en enkelt har for inntil noen få år siden vært maksimum 1:2. de siste par år er det imidlertid publisert en del arbeider hvor man har oppnådd relative variasjoner i området 1:5 til 1:7. Parallell-plate kondensatorer kan anvendes ved frekvenser langt opp i millimeterbølgeområdet. Den andre hovedteknologien omfatter interdigitale kondensatorer. Slike kondensatorer består i hovedsak av fingerlignende strukturer som sitter på tversgående armer. Fingrene tilhørende en arm stikker inn mellom fingrene tilhørende naboarmen uten at disse berøres. Størrelsen av det overlappende arealet mellom fingrene bestemmer kapasitansen. Ved å bevege armene mot og fra hverandre kan kapasitansen justeres. praksis kan man ha veldig mange fingre, og betydelige forbedringer av relativ variasjon i forhold til parallell-plate kondensatorer er mulig. Også når det gjelder interdigitale kondensatorer kan kapasitansen varieres ved å variere permittiviteten i stedet for elektrodene. Typiske verdier for oppnåelig kapasitans er noen 10- talls pf, men selve operasjonsfrekvensen er begrenset oppad til noen få GHz. Maksimum Q- verdi for begge teknologiene ligger i området Den tredje hovedteknologien for design av variable kondensatorer består i å bygge opp banker med ubevegelige kondensatorer, gjerne varierende i størrelse med potenser av 2. En eller flere av kondensatorene koples så inn i transmisjonsveien ved hjelp av RF MEMS svitsjer. På denne måten kan man oppnå meget store relative variasjoner med relativt små diskrete step. Også slike varaktorer har en begrenset operasjonsfrekvens på noen få GHz. Denne typen varaktorer kalles svitsjede kondensatorer. Den fjerde hovedteknologien består av banker med kapasitive svitsjer av lik eller ulik størrelse som koples inn i transmisjonsveien. Her utnyttes kapasitansen i på -tilstand til enkelt-svitsjene som bidrag til kondensatorens resulterende kapasitans. Spoler Spoler med høy Q-verdi er essensielle er for mange passive og aktive RF- og mikrobølgekretser. De kan bl.a. redusere fasestøy og effektforbruk til oscillatorer og forsterkere. nntil de siste 2-3 år har praktisk anvendelige RF MEMS spoler i utgangspunktet bestått av ubevegelige strukturer. For å høyne Q-verdien og operasjonsfrekvensen har flere teknikker vært anvendt. Den enkleste er å benytte et ekstra tykt metall-lag for ledningsføringen til den planare strukturen og isolere denne fra substratet ved å avsette

5 Justerbar interdigital RF MEMS kondensator. Figuren illustrerer fingerstrukturer som kan beveges i forhold til hverandre. Kilde: Rockwell Science Center et tykt lag med isolator som har lav dielektrisitetskonstant på substratet. Det tykke metall-laget reduserer de resistive tapene, mens isolatoren reduserer koplingseffektene. På denne måten blir både Q-verdien og resonansfrekvensen hevet. En annen metode for å bedre egenskapene til RF MEMS spoler er å konstruere 3-dimensjonale solenoider. Solenoidene er da delvis frittliggende i inert gass eller vakuum. Det magnetiske feltet blir konsentrert inne i spolen og ikke i substratet, noe som hever resonansfrekvensen og bedrer Q-verdien. For å minske den kapasitive koplingen for planare spoler kan substratet under spolen etses bort. Dette reduserer de parasittiske effektene og hever resonansfrekvensen. Også Q- verdien blir merkbart forbedret med denne metoden. En fjerde metode for å bedre Q- verdien er å utnytte selvmontasje ved lodding (se artikkel 1). Ved denne metoden heves spolen over substratet slik at det blir etablert et område av gass eller vakuum i nærområdet til spolen. Dette høyner resonansfrekvensen og bedrer Q-verdien på tilsvarende måte som ved etsing av substratet. løpet av de siste år er det publisert arbeider som viser at det også er mulig å framstille justerbare RF MEMS spoler. Slike spoler kan grovt sett deles inn i tre grupper. Den første består av faste spoler hvor det er omgivelsenes effektive magnetiserbarhet (permeabilitet) som justeres. Dette gjøres enten ved å forskyve en kjerne fram og tilbake inne i magnetfeltet eller ved å variere et eksternt magnetisk felt. Den andre gruppen justerbare spoler består av spoler hvor de geometriske dimensjonene kan varieres. Her kan man utnytte både elektrostatiske krefter og varmeeffekter. Den siste gruppen består av seksjoner med spoler som kan koples ut og inn ved hjelp av RF MEMS svitsjer. Transmisjonslinjer For å redusere tapene langs transmisjonslinjene benyttes ofte ulike metoder for å fjerne deler av substratet eller midlertidige lag under signallinjene, på lignende måte som for spoler. Dette kan gjøres på mange måter. En vanlig anvendt metode er å plassere signallinjen, enten mikrostripe eller koplanar, på en tynn membran. Nærområdet til membranen framstilles da på en slik måte at feltlinjene blir konsentrert i inert gass eventuelt vakuum. Dette reduserer tapene. For videre studier: [1] V. K. Varadan, K. Vinoy, K. Jose: «RF MEMS and their Applications», SBN X, J. Wiley & Sons, [2] G. M. Rebeiz: «RF MEMS Theory, Design, and Technology», SBN , J. Wiley & Sons, [3]. Bahl, P. Bhartia: «Microwave Solid State Circuit Design», SBN , J. Wiley & Sons, ELEKTRONKK

Typiske spørsmål til en muntlig eksamen i IN5490 RF MEMS, 2008

Typiske spørsmål til en muntlig eksamen i IN5490 RF MEMS, 2008 Typiske spørsmål til en muntlig eksamen i IN5490 RF MEMS, 2008 Q1: Mikromaskinering Hva er hovedforskjellen mellom bulk og overflate mikromaskinering? Beskriv hovedtrinnene for å implementere en polysi

Detaljer

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r 1 4.1 FELTVIRKNINGER I ET ELEKTRISK FELT Mellom to ledere eller to plater med forskjellig potensial vil det virke krefter. Når ladningen i platene eller lederne er forskjellige vil platene tiltrekke hverandre

Detaljer

INF5490 RF MEMS. L11: RF MEMS kapasitanser

INF5490 RF MEMS. L11: RF MEMS kapasitanser INF5490 RF MEMS L11: RF MEMS kapasitanser 1 Dagens forelesning Tunbare og programmerbare passive komponenter i RF kretser Tunbare RF MEMS kapasitanser Vertikalt tunbare kapasitanser 2-plate kapasitans

Detaljer

INF5490 RF MEMS. F11: RF MEMS kapasitanser. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

INF5490 RF MEMS. F11: RF MEMS kapasitanser. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO INF5490 RF MEMS F11: RF MEMS kapasitanser V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Dagens forelesning Passive komponenter i RF kretser Kapasitanser, C Induktanser, L Tunbare RF MEMS kapasitanser

Detaljer

Typiske eksamensspørsmål innen emnet INF5490 RF MEMS, våren 2007

Typiske eksamensspørsmål innen emnet INF5490 RF MEMS, våren 2007 Typiske eksamensspørsmål innen emnet INF5490 RF MEMS, våren 2007 1. Forklar hovedtrekkene i bulk mikromaskinering og overflate mikromaskinering? Nevn noen muligheter og begrensninger ved metodene? F2 Hvilke

Detaljer

INF5490 RF MEMS. L6: RF MEMS svitsjer, II

INF5490 RF MEMS. L6: RF MEMS svitsjer, II INF5490 RF MEMS L6: RF MEMS svitsjer, II 1 Dagens forelesning Design av RF MEMS svitsjer Elektromekanisk design, II RF design Eks. på implementasjoner Struktur Ytelse Fremstilling Alternative strukturer

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 side 1 av 6 sider FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Dato: Tid: Sted: Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Elektronikk Elektromagnetiske effekter Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Parasittiske effekter Oppførselen til mange elektroniske kretser kan påvirkes av elektriske og elektromagnetiske effekter som kan

Detaljer

INF 5490 RF MEMS. L12: RF MEMS induktanser

INF 5490 RF MEMS. L12: RF MEMS induktanser INF 5490 RF MEMS L12: RF MEMS induktanser 1 Innhold Typiske trekk ved MEMS induktanser Ulike typer induktanser Horisontalplan induktanser Effekt av ulike realiseringer Ekte spoler (solenoider) Modellering

Detaljer

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Dagens temaer Induksjon og spoler RL-kretser og anvendelser Fysiske versus ideelle

Detaljer

INF5490 RF MEMS. F6: RF MEMS svitsjer, II. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

INF5490 RF MEMS. F6: RF MEMS svitsjer, II. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO INF5490 RF MEMS F6: RF MEMS svitsjer, II V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Dagens forelesning Design av RF MEMS svitsjer Elektromekanisk design, II RF design Eks. på implementasjoner

Detaljer

Hvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore?

Hvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore? Hvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore? Frekvensvalg Dekning Hvordan oppnå tilfredsstillende dekning? God dekning (over alt) er helt avgjørende for et godt resultat og fornøyde

Detaljer

Min Maskin! TIP 120 minutter

Min Maskin! TIP 120 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Min Maskin! TIP 120 minutter Min Maskin! er et program hvor elevene lærer om grunnleggende bruk av hydrauliske prinsipper. Elevene skal bruke noe av det de kan om

Detaljer

INF 5490 RF MEMS. F12: RF MEMS induktanser. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

INF 5490 RF MEMS. F12: RF MEMS induktanser. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO INF 5490 RF MEMS F12: RF MEMS induktanser V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Dagens forelesning Hva er en induktor? Induktanser realisert som MEMS Modellering Ulike typer RF MEMS induktorer

Detaljer

INF5490 RF MEMS. L8: RF MEMS svitsjer, II. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

INF5490 RF MEMS. L8: RF MEMS svitsjer, II. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO INF5490 RF MEMS L8: RF MEMS svitsjer, II V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Dagens forelesning Design av RF MEMS svitsjer Elektromekanisk design, II RF design Eks. på implementasjoner

Detaljer

Moro med spoler og kondensatorer!

Moro med spoler og kondensatorer! Moro med spoler og kondensatorer! Spoler Kondensatorer Dipoler forkortet med spole Vertikaler forkortet med spole Trap dipoler Trap vertikaler Impedanstilpassning ved hjelp av L-nettverk Spoler Spoler

Detaljer

INF 5490 RF MEMS. L14: RF MEMS induktanser. V2008, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

INF 5490 RF MEMS. L14: RF MEMS induktanser. V2008, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO INF 5490 RF MEMS L14: RF MEMS induktanser V2008, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Dagens forelesning Hva er en induktor? Induktanser realisert som MEMS Modellering Ulike typer RF MEMS induktorer

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON Side 1 av 7 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON Faglig kontakt under eksamen: Navn: Helge E. Engan Tlf.: 94420 EKSAMEN I EMNE TFE4130 BØLGEFORPLANTNING

Detaljer

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Utføring av testene Spenningsmålinger Testeren kan brukes som et multimeter hvor spenning og frekvens kan vises samtidig ved å sette rotasjonsbryteren

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Mer om ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt Kondensator - apacitor Lindem 3. feb.. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i arad. Som en teknisk definisjon kan vi

Detaljer

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012 UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 RC kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 Spoler, kap. 10, s. 289-304 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator

Detaljer

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen 1 Oppfinnelsens område Oppfinnelsen vedrører smelting av metall i en metallsmelteovn for støping. Oppfinnelsen er nyttig ved smelting av flere metaller og er særlig nyttig ved smelting av aluminium. Bakgrunn

Detaljer

TFE4101 Vår 2016. Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng)

TFE4101 Vår 2016. Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng) TFE411 Vår 216 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Løsningsforslag Øving 3 1 Teorispørsmål. (2 poeng) a) Beskriv følgende med egne ord: Nodespenningsmetoden.

Detaljer

Perfekt start: Tennspoler fra Bosch

Perfekt start: Tennspoler fra Bosch Perfekt start: Tennspoler fra Bosch Fra pådriver til markedsleder: En suksesshistorie Kompetansens grunnstein: tennspolen Hvordan kan en genial idé settes ut i livet? Dette er et spørsmål alle store oppfinnere

Detaljer

Masteroppgaver høsten 2006

Masteroppgaver høsten 2006 Masteroppgaver høsten Oddvar Søråsen Rom 3411, 22 85 24 56, oddvar@ifi.uio.no 28. September, Masteroppgaver Tema: Mikroelektromekaniske systemer, MEMS Elektroniske systemer med innslag av MEMS-komponenter

Detaljer

Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer Felteffekt-transistorer 1 Dagens temaer Bipolare transistorer som brytere Felteffekttransistorer (FET) FET-baserte forsterkere Feedback-oscillatorer Dagens

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser 1 Dagens temaer Bruk av RC-kretser Sinusrespons til RL-kretser Impedans og fasevinkel til serielle RL-kretser

Detaljer

Således er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å skape en kapasitiv komponent som overvinner de ovennevnte ulemper.

Således er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å skape en kapasitiv komponent som overvinner de ovennevnte ulemper. 1 Teknisk felt Oppfinnelsen relaterer seg til feltet kapasitive komponenter for elektriske kraftenheter, og spesielt en sammensatt kapasitans som benyttes som en DC-link kapasitans i en frekvensomformer

Detaljer

Frivillig test 5. april Flervalgsoppgaver.

Frivillig test 5. april Flervalgsoppgaver. Inst for fysikk 2013 TFY4155/FY1003 Elektr & magnetisme Frivillig test 5 april 2013 Flervalgsoppgaver Kun ett av svarene rett Du skal altså svare A, B, C, D eller E (stor bokstav) eller du kan svare blankt

Detaljer

Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer. Felteffekt-transistorer

Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer. Felteffekt-transistorer Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer Felteffekt-transistorer Dagens temaer Bipolare transistorer som brytere Felteffekttransistorer (FET) FET-baserte forsterkere Dagens temaer er hentet fra

Detaljer

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign INF 5490 L4: Utfordringer ved RF kretsdesign 1 Kjøreplan INF5490 L1: Introduksjon. MEMS i RF L2: Fremstilling og virkemåte L3: Modellering, design og analyse Dagens forelesning: Noen typiske trekk og utfordringer

Detaljer

CS 80 MAGNEO. Den innovative. skyvedørsåpneren med magnetdrift og SoftMotion sikkerhet. Glass

CS 80 MAGNEO. Den innovative. skyvedørsåpneren med magnetdrift og SoftMotion sikkerhet. Glass CS 80 MAGNEO Den innovative Glass skyvedørsåpneren med magnetdrift og SoftMotion sikkerhet CS 80 MAGNEO Skyvedørsautomatikk Kontormiljøer Kontormiljøer Behandlingsrom CS 80 MAGNEO Innovativ teknikk med

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2148223 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G01V 3/ (06.01) G01V 3/24 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.03.04 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

Få det beste ut av livet. ReSound Unite trådløst tilbehør

Få det beste ut av livet. ReSound Unite trådløst tilbehør Få det beste ut av livet ReSound Unite trådløst tilbehør Utvid mulighetene Inspirert innovasjon - for et inspirert liv ReSound Unite trådløst tilbehør øker brukerens mulighet til å delta i utfordrende

Detaljer

INF5490 RF MEMS. L7: RF MEMS svitsjer, I. V2008, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

INF5490 RF MEMS. L7: RF MEMS svitsjer, I. V2008, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO INF5490 RF MEMS L7: RF MEMS svitsjer, I V2008, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Dagens forelesning Svitsjer for RF og mikrobølge Eksempler Krav til ytelse Teknologi Typiske trekk for RF

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november. TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =

Detaljer

HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer

HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 3 Omhandler: HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer Revidert utgave, desember 2014 (T.

Detaljer

Elektriske data Nominell spenning AC/DC 24 V Nominell frekvens

Elektriske data Nominell spenning AC/DC 24 V Nominell frekvens Teknisk datablad NVKC24A-SZ-TPC Modulerende aktuator for 2-veis og 3-veis seteventiler Skyvekraft 1000 N Nominell spenning AC/DC 24 V Regulering: modulerende DC (0) V...10 V Nominelt slag 20 mm Gangtid

Detaljer

Elektriske data Nominell spenning AC/DC 24 V Nominell frekvens

Elektriske data Nominell spenning AC/DC 24 V Nominell frekvens Teknisk datablad NVK24A-SZ-TPC Modulerende aktuator for 2-veis og 3-veis seteventiler Skyvekraft 1000 N Nominell spenning AC/DC 24 V Regulering: modulerende DC (0) V...10 V Nominelt slag 20 mm Levetid

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

Mandag Ledere: Metaller. Atomenes ytterste elektron(er) er fri til å bevege seg gjennom lederen. Eksempler: Cu, Al, Ag etc.

Mandag Ledere: Metaller. Atomenes ytterste elektron(er) er fri til å bevege seg gjennom lederen. Eksempler: Cu, Al, Ag etc. Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke 7 Mandag 12.02.07 Materialer og elektriske egenskaper Hovedinndeling av materialer med hensyn på deres elektriske egenskaper:

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s. UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 R kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator (apacitor) er en komponent

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1120 Elektromagnetisme Eksamensdag: Prøveeksamen 2017 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: Formelark

Detaljer

Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk

Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk Side 1 av 10 Bokmål Institutt for fysikk Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk Faglig kontakt under eksamen: Ragnvald Mathiesen Tlf.: 97692132 Eksamensdato: 13.08.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

INF5490 RF MEMS. L1: Introduksjon. MEMS i RF

INF5490 RF MEMS. L1: Introduksjon. MEMS i RF INF5490 RF MEMS L1: Introduksjon. MEMS i RF 1 Denne forelesning Bakgrunn Motivasjon Opplegg for emnet INF5490 Introduksjon til temaet MEMS generelt RF-systemer MEMS i RF-systemer Perspektiv 2 INF5490 RF

Detaljer

INF5490 RF MEMS. L8: RF MEMS resonatorer II

INF5490 RF MEMS. L8: RF MEMS resonatorer II INF5490 RF MEMS L8: RF MEMS resonatorer II 1 Dagens forelesning Lateralt vibrerende resonator: Kam-resonatoren Virkemåte Detaljert modellering A) phasor-modellering B) modellering ved konvertering mellom

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Adm.bygget, Aud.max. ü Kalkulator med tomt dataminne ü Rottmann: Matematisk Formelsamling. rute

EKSAMENSOPPGAVE. Adm.bygget, Aud.max. ü Kalkulator med tomt dataminne ü Rottmann: Matematisk Formelsamling. rute Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAE Eksamen i: Fys-1002 Dato: 30. september 2016 Klokkeslett: 09.00-13.00 Sted: Tillatte hjelpemidler: Adm.bygget, Aud.max ü Kalkulator med tomt dataminne

Detaljer

Brukermanual for RadioLink base

Brukermanual for RadioLink base Brukermanual for RadioLink base For din sikkerhet, vennligst ta vare på denne manualen RadioLink-base for trådløs kommunikasjon- 230V MODELL: PXB-BASEwAC El nummer 6230202 RadioLINK basen sender radiosignal

Detaljer

Fornavn. Etternavn. Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft.

Fornavn. Etternavn. Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft. 1 Magnetiske poler Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft. 1. Nevn fem objekter som en magnet vil tiltrekke seg. 2. Hva kalles

Detaljer

Elektronikk. Sammenkoplingsteknologi. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1

Elektronikk. Sammenkoplingsteknologi. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Elektronikk Sammenkoplingsteknologi Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Sammenkoplingsteknologi Sammenkopling Kabler Trykte kretskort DAK-verktøy Produksjon Elektronikk Knut Harald Nygaard 2 Sammenkopling

Detaljer

INF5490 RF MEMS. L5: RF MEMS svitsjer, I

INF5490 RF MEMS. L5: RF MEMS svitsjer, I INF5490 RF MEMS L5: RF MEMS svitsjer, I 1 Dagens forelesning Svitsjer for RF og mikrobølge Ulik teknologi Typiske trekk Grunnleggende svitsje-strukturer Prinsipper og virkemåte Definisjon av viktige parametre

Detaljer

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide. STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no 1 Side 2/12 INNHOLD BRUKSOMRÅDE... 2 INSTALLASJON... 2 KONTROLLENHET...

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE SIE 4010 ELEKTROMAGNETISME

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE SIE 4010 ELEKTROMAGNETISME NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Side 1 av 6 Fakultet for informatikk, matematikk og elektroteknikk Institutt for fysikalsk elektronikk Bokmål/Nynorsk Faglig/fagleg kontakt under eksamen:

Detaljer

Kap. 24 Kapasitans og dielektrika. Van de Graaff generator. Kap 24 15.05.2015. Van de Graaff-generator i Gamle fysikk, 1952

Kap. 24 Kapasitans og dielektrika. Van de Graaff generator. Kap 24 15.05.2015. Van de Graaff-generator i Gamle fysikk, 1952 Kap. 4 Kapasitans og dielektrika Grunnleggende forståelse for HA en kondensator er, HORFOR den virker som den gjør, hvilke BEGRENSINGER den har og hvorfor et DIELEKTRIKUM er påkrevd i en kondensator. Kapasitans

Detaljer

Innhold. Innledning 13

Innhold. Innledning 13 Innledning 13 13 Temperatur, varme og tilstand 17 13.1 Temperatur 19 13.2 Varme 21 13.3 Ideelle gasser; tilstandsligningen 26 13.4 Reelle gasser 29 13.5 Arbeid 33 13.6 Indre energi 36 13.7 Reversible og

Detaljer

Installasjon IDT 120. Art. nr: 320 454

Installasjon IDT 120. Art. nr: 320 454 Installasjon IDT 120 Art. nr: 320 454 1. Installasjon 1.1 Soner IDT 128 installeres på steder der personer må passere når de forlater et rom eller en sone. IDT 128 sender ut et magnetfelt i en viss størrelse

Detaljer

INNHOLD. Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator...12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør...20 Oscilloskop..25 TV..

INNHOLD. Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator...12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør...20 Oscilloskop..25 TV.. 1 INNHOLD Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator.....12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør....20 Oscilloskop..25 TV..26 Oppgaver 28 2 Radio Antenne-ledning Radiobølger Sendinger produseres

Detaljer

Begrep. Protoner - eller Hvordan få et MR-signal? Kommunikasjon. Hoveddeler. Eksempel: Hydrogen. Hvordan få et signal?

Begrep. Protoner - eller Hvordan få et MR-signal? Kommunikasjon. Hoveddeler. Eksempel: Hydrogen. Hvordan få et signal? Begrep Protoner - eller Hvordan få et MR-signal? Rune Sylvarnes NORUT Informasjonsteknologi Høgskolen i Tromsø MR - fenomenet magnetisk resonans NMR - kjerne MR, vanligvis brukt om MR på lab (karakterisering

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s UKE 5 Kondensatorer, kap. 2, s. 364-382 R kretser, kap. 3, s. 389-43 Frekvensfilter, kap. 5, s. 462-500 kap. 6, s. 50-528 Kondensator Lindem 22. jan. 202 Kondensator (apacitor) er en komponent som kan

Detaljer

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter (3) Elektronikk Knut Harald Nygaard 1

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter (3) Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Elektronikk Elektromagnetiske effekter (3) Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Design der EMI er prioritert Inndeling: analoge systemer digitale systemer Elektronikk Knut Harald Nygaard 2 EMI kan reduseres

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt Kondensator - apacitor Lindem. mai 00 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi si

Detaljer

Informasjon om din trådløse forbindelse

Informasjon om din trådløse forbindelse Informasjon om din trådløse forbindelse Vi har rullet ut en ny type hjemmesentral, som har innebygget router- og trådløsfunksjonalitet. I den forbindelse ønsker vi å dele litt erfaringer med deg som kunde

Detaljer

Feilsøkning på Passiv Inter Modulasjons problemer ute i felt

Feilsøkning på Passiv Inter Modulasjons problemer ute i felt Feilsøkning på Passiv Inter Modulasjons problemer ute i felt Av Nicholas Cannon, Anritsu, USA 1.0 Innledning Introduksjon av høy hastighets data overføring på mobile kommunikasjons nett har økt nettverks

Detaljer

Ny løpekatt for to liner med utkjørbar heiseline TL1000 Løpekatt Halvor Torgersen Bruce Talbot Morten Nitteberg Birgger Vennesland

Ny løpekatt for to liner med utkjørbar heiseline TL1000 Løpekatt Halvor Torgersen Bruce Talbot Morten Nitteberg Birgger Vennesland Sluttrapport Ny løpekatt for to liner med utkjørbar heiseline TL1000 Løpekatt Halvor Torgersen Bruce Talbot Morten Nitteberg Birger Vennesland Innledning For taubaner med to liner i løpende bærekabelsystem

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med tomt dataminne Rottmann: Matematisk Formelsamling A.T. Surenovna: Norsk russisk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med tomt dataminne Rottmann: Matematisk Formelsamling A.T. Surenovna: Norsk russisk ordbok EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: FYS-1002 Dato: Fredag 12.juni 2015 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med tomt dataminne Rottmann: Matematisk Formelsamling A.T. Surenovna:

Detaljer

To sider med formler blir delt ut i eksamenslokalet. Denne formelsamlingen finnes også på første side i oppgavesettet.

To sider med formler blir delt ut i eksamenslokalet. Denne formelsamlingen finnes også på første side i oppgavesettet. Forside Midtveiseksamen i FYS 1120 Elektromagnetisme Torsdag 12. oktober kl. 09:00-12:00 (3 timer) Alle 18 oppgaver skal besvares. Lik vekt på alle oppgavene. Ikke minuspoeng for galt svar. Maksimum poengsum

Detaljer

Bruksanvisning Chronopass STK PO/PL (tidsinnstiller/sender) og Interface STM PO/PL (Mottaker)

Bruksanvisning Chronopass STK PO/PL (tidsinnstiller/sender) og Interface STM PO/PL (Mottaker) Bruksanvisning Chronopass STK PO/PL (tidsinnstiller/sender) og Interface STM PO/PL (Mottaker) WWW.WILFA.COM Bruksanvisning for installering og bruk; beholdes av brukeren Apparatet du nettopp har kjøpt

Detaljer

EKSAMEN I FAG SIF 4012 ELEKTROMAGNETISME (SIF 4012 FYSIKK 2) Onsdag 11. desember kl Bokmål

EKSAMEN I FAG SIF 4012 ELEKTROMAGNETISME (SIF 4012 FYSIKK 2) Onsdag 11. desember kl Bokmål Side av 6 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 4 43 39 3 EKSAMEN I FAG SIF 42 ELEKTROMAGNETISME

Detaljer

Fredrikstadgruppen av NRRL, Postboks 208, 1601 Fredrikstad Kurs for radioamatører ved LA6PB

Fredrikstadgruppen av NRRL, Postboks 208, 1601 Fredrikstad Kurs for radioamatører ved LA6PB Oppgaver fra Radioamatørens ABC, kapittel 3.9 Senderteknikk: 1. En oscillator består av endel komponenter. Hvilke er de tre viktigste? A: Motstand, kondensator og spole B: Kondensator, spole og transistor/radiorør

Detaljer

RF MEMS. Roar Midtflå. Master i elektronikk. Biveileder(e): Knut Nygård, Oslo University College

RF MEMS. Roar Midtflå. Master i elektronikk. Biveileder(e): Knut Nygård, Oslo University College RF MEMS Roar Midtflå Master i elektronikk Oppgaven levert: Juni 2007 Hovedveileder: Tor A Fjeldly, IET Biveileder(e): Knut Nygård, Oslo University College Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Detaljer

KANTOPPKNEKKER AUTO-GUIDE. Boxer Design og Manufacturing Ltd. forbeholder seg retten til å endre dette dokumentet uten forvarsel.

KANTOPPKNEKKER AUTO-GUIDE. Boxer Design og Manufacturing Ltd. forbeholder seg retten til å endre dette dokumentet uten forvarsel. Om bruksanvisningen Eierskapet til denne bruksanvisningen forbeholdes Boxer Design og Manufacturing Ltd., og eierskapet til den norske oversettelsen forbeholdes P. Meidell AS. Boxer Design og Manufacturing

Detaljer

Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov.

Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. 4.5 KREFTER I ET ELEKTRISK FELT ELEKTRISK FELT - COLOMBS LOV Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. Kraften mellom to punktladninger er proporsjonal med produktet av kulenes

Detaljer

PREMANT -fjernvarmeledning Leggemetode høyaksiale spenninger

PREMANT -fjernvarmeledning Leggemetode høyaksiale spenninger PREMANT -fjernvarmeledning Leggemetode høyaksiale spenninger PRE 6.2 Den mest vanlige leggemetoden i Norge er høyaksiale spenninger. Med denne metoden kan man legge lange strekninger uten bruk av noen

Detaljer

INF5490 RF MEMS. F3: Modellering, design og analyse. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

INF5490 RF MEMS. F3: Modellering, design og analyse. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO INF5490 RF MEMS F3: Modellering, design og analyse V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Dagens forelesning MEMS - virkemåte Transdusere Sensorprinsipper Metoder for å modellere RF MEMS

Detaljer

Oppgave 4 : FYS linjespesifikk del

Oppgave 4 : FYS linjespesifikk del Oppgave 4 : FYS 10 - linjespesifikk del Fysiske konstanter og definisjoner: Vakuumpermittiviteten: = 8,854 10 1 C /Nm a) Hva er det elektriske potensialet i sentrum av kvadratet (punktet P)? Anta at q

Detaljer

INF5490 RF MEMS. F8: RF MEMS resonatorer II. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

INF5490 RF MEMS. F8: RF MEMS resonatorer II. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO INF5490 RF MEMS F8: RF MEMS resonatorer II V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Dagens forelesning Lateralt vibrerende resonator: Kam-resonatoren Virkemåte Detaljert modellering A) phasor-modellering

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 30.05.06 EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

En del utregninger/betraktninger fra lab 8:

En del utregninger/betraktninger fra lab 8: En del utregninger/betraktninger fra lab 8: Fra deloppgave med ukjent kondensator: Figur 1: Krets med ukjent kondensator og R=2,2 kω a) Skal vise at når man stiller vinkelfrekvensen ω på spenningskilden

Detaljer

Turny bladvender Brukerveiledning

Turny bladvender Brukerveiledning Turny bladvender Brukerveiledning Generelt om Turny elektronisk bladvender...2 Tilkobling av Turny...2 Installasjon...3 Montering av bok/tidsskrift...4 Bruk av Turny...4 Aktiviser vippefunksjonen...5 Mulige

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Dagens temaer Nøyaktigere modeller for ledere, R, C og L Tidsrespons til reaktive

Detaljer

En utvikling av originalen.

En utvikling av originalen. De nye koblingsboksene. En utvikling av originalen. Nivå 2 - Vanntett 2014 1950 www.enycase.eu Hensels koblingsboks: En suksesshistorie! Gustav Hensel GmbH & Co. KG har alltid taklet tidens utfordringer!

Detaljer

DtC-Lenze as REGULERTE MOTORDRIFTER - AUTOMASJON

DtC-Lenze as REGULERTE MOTORDRIFTER - AUTOMASJON LENZE KOMPAKTLIKERETTERE SERIE 470 OG 480 MONTASJE- OG BETJENINGSANVISNING Utgave 02. 01.12.04 JO REPRESENTANT I NORGE DtC-Lenze as REGULERTE MOTORDRIFTER - AUTOMASJON Stallbakken 5-2005 RÆLINGEN Tlf.

Detaljer

Rapport laboratorieøving 2 RC-krets. Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225

Rapport laboratorieøving 2 RC-krets. Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225 Rapport laboratorieøving 2 RC-krets Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225 Utført: 12. februar 2010, Levert: 26. april 2010 Rapport laboratorieøving 2 RC-krets Sammendrag En RC-krets er en seriekobling

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt Kondensator - apacitor Lindem jan.. 008 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Forord

Innholdsfortegnelse. Forord Innholdsfortegnelse Å tenke på før installasjon av MOBWATCHER SAFETY... 2 A. Koblingsskjema... 3 B. Bortkobling av minuspolen... 3 B. Bortkobling av minuspolen... 4 C. Montering av båtenheten... 5 D. Innkobling

Detaljer

Batteritenningsanlegg. Med stifter. Storfjordens Automobil Klubb

Batteritenningsanlegg. Med stifter. Storfjordens Automobil Klubb Batteritenningsanlegg Med stifter Storfjordens Automobil Klubb Tenningsanleggets oppgaver 1. Tennpluggens oppgave: Lage en gnist i forbrenningsrommet. 2. Batteriets oppgave: Levere strøm til tennings-anlegg

Detaljer

INF5490 RF MEMS. F5: RF MEMS svitsjer, I. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

INF5490 RF MEMS. F5: RF MEMS svitsjer, I. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO INF5490 RF MEMS F5: RF MEMS svitsjer, I V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO 1 Dagens forelesning Svitsjer for RF og mikrobølge Teknologi Typiske trekk Grunnleggende svitsje-strukturer

Detaljer

INNHOLD. Viktige forhåndsregler... 3 Før du begynner... 4 Montering... 5 Justeringer... 9

INNHOLD. Viktige forhåndsregler... 3 Før du begynner... 4 Montering... 5 Justeringer... 9 BRUKERVEILEDNING INNHOLD Viktige forhåndsregler... 3 Før du begynner... 4 Montering... 5 Justeringer... VIKTIGE FORHÅNDSREGLER. Les alle instruksjonene i denne manualen før du benytter deg av vektbenken.

Detaljer

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME Eksamensdag: 10. desember 2004 Tid for eksamen: Kl. 09:00-12:30 (3,5 timer) Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

Krefter, Newtons lover, dreiemoment Krefter, Newtons lover, dreiemoment Tor Nordam 13. september 2007 Krefter er vektorer En ting som beveger seg har en hastighet. Hastighet er en vektor, som vi vanligvis skriver v. Hastighetsvektoren har

Detaljer

BORBESKYTTER FOR EN RØRHENGER SAMT ANVENDELSE AV DENNE.

BORBESKYTTER FOR EN RØRHENGER SAMT ANVENDELSE AV DENNE. BORBESKYTTER FOR EN RØRHENGER SAMT ANVENDELSE AV DENNE. 5 Oppfinnelsens område Den foreliggende oppfinnelsen gjelder boring etter og produksjon av hydrokarboner fra brønner som befinner seg under vann.

Detaljer

MFT MFT. Produktinformasjon. Overvannsmagasin FluidVertic Magasin MAV 252. Sivilingeniør Lars Aaby

MFT MFT. Produktinformasjon. Overvannsmagasin FluidVertic Magasin MAV 252. Sivilingeniør Lars Aaby Regnvannsoverløp LOD anlegg Mengde/nivåregulering Høyvannsventiler MFT Miljø- og Fluidteknikk AS MFT Miljø- Postboks og 356 Fluidteknikk AS Sivilingeniør 1379 Nesbru Lars Aaby Norge Telefon: +47 6684 8844

Detaljer

2-Port transmisjons målinger for Anritsu RF og mikrobølge håndholdte instrumenter

2-Port transmisjons målinger for Anritsu RF og mikrobølge håndholdte instrumenter Anritsu brukertips : 2-Port transmisjons målinger for Anritsu RF og mikrobølge håndholdte instrumenter Opsjon 21: Dette brukertips dokumentet beskriver bruk av opsjon 21, med navn Transmission Measurement

Detaljer

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Sammendrag, uke 13 (30. mars) nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike Kondensatorer typer impedans og konduktans i serie og parallell Bruk R-kretser av kondensator Temaene Impedans og fasevinkler

Detaljer

Kapasiteten ( C ) til en kondensator = evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i Farad.

Kapasiteten ( C ) til en kondensator = evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i Farad. Kondensator - apacitor Lindem jan 6. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( ) til en kondensator evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i arad.

Detaljer

2.1.1 Den internasjonale elektrotekniske komité (IEC) 2.1.2 TC77

2.1.1 Den internasjonale elektrotekniske komité (IEC) 2.1.2 TC77 Kurs: EMC leksjon 2 Lærere: Stein Øvstedal (steino@iet.hist.no) Dato: febr. 2002 INNHOLD: 2 Standarder... 1 2.1 Standardiseringsorganisasjonene.... 1 2.1.1 Den internasjonale elektrotekniske komité (IEC)...

Detaljer