Føtter. Prosjektrapport med fokusområde " Visuell kunst" for DKB-tilknyttede kompetansebarnehager.
|
|
- Leif Christophersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Føtter Prosjektrapport med fokusområde " Visuell kunst" for DKB-tilknyttede kompetansebarnehager. Arnatveit barnehage
2 INNHOLD Forord s. 3 Del 1 PRESENTASJON AV PROSJEKTET 1 Prosjektbeskrivelse s. 4 Mål Delmål s.4 Rammebetingelser s.4 Valg av tema s.4 Forventninger i personalgruppen s.5 Ledelse og framdrift s.5 Personalutviklingsprosessen/prosjektarbeidets læring s.5 2. Teoribakgrunn s.6 3. Metode s.7 Kunstnersamarbeid s.7 Tiltak og arbeidsmetoder s.7 Verktøy brukt i prosessen s.8 4. Resultater s.8 Hva har prosjektet gitt barnehagen. s.8 DEL 2 EVALUERING s.9 1. Hva var bra med prosjektet? s.9 2. Hvorfor var det bra? s Hva kan bli bedre? s Hvordan kunne prosjektet blitt forbedret? s.13 DEL3- AVSLUTNING 1.Videreføring s.13 Litteraturliste s.15 Andre - vedlegg s.16 2
3 Forord: Våren 2010 har Arnatveit barnehage arbeidet med skulpturer, et prosjekt som fikk tittel:" Føtter." Vi har hatt glede av å samarbeide med kunstner, Vibeke Harild. Gjennom hennes kunnskap om fagområdet og væremåte har hun ledet oss fra ide til handling. En spennende prosess som har inspirert oss, og gitt både barn og voksne ny kunnskap. Vi er stolt av barna våre som alle har deltatt med stor interesse gjennom hele prosessen, som startet i februar og ble avsluttet 16. juni. En stor takk til personalet i den interne prosjektgruppen, avdelingspersonalet og den som har hatt ansvar for innkjøp og praktisk tilrettelegging. Alle har bidratt til det beste for helheten. Uten den enkelte sin innsats hadde vi ikke lykkes i å gjennomføre et så stort prosjekt med så mange aktører våren Underveis i prosjektet har vi fått god hjelp fra Fagavdelingen v/ Eric Duncan og Kjell Inge Øksendal. De har delt sin kunnskap med oss, og gitt konkret veiledning underveis. Det er godt å vite at vi blir sett, og at noen bryr seg om hvordan det går både underveis, og etter at prosjektet er avsluttet. Til slutt vil vi takke foreldregruppen for det engasjementet de har vist, tilbakemeldinger, og for deltakelsen på vår kunstutstilling 16. juni 2010 Med hilsen For Arnatveit barnehage Marta E. Tunes Styrer/prosjektleder 3
4 DEL 1. PRESENTASJON AV PROSJEKTET 1. Prosjektbeskrivelse Mål: Legge til rette for at barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Delmål: Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna får: - kulturelle møter med skulpturer i Bergen - filosofere rundt tema skulpturer/føtter - lage sin egen skulptur i samarbeid med profesjonell kunstner Rammebetingelser: Barnehagen har 60 barn fordelt på 4 avdelinger. Personalet har en lang erfaring med å arbeide prosjektorganisert. Vi fikk tildelt kr av Bergen Kommune, og vi søkte om kr Pengene er i sin helhet gått til kunstnerhonorar, og totalt har vi hatt ca. kr i utgifter. Kr til kunstner og kr til materiell. I prosjektbeskrivelsen hadde vi som mål å ha en filosof tilknyttet prosjektet, men valgte å utelate dette grunnet økonomi. Material / verktøy brukt i prosessen: Gips løsvekt 6 pk a 5 kg Gipsbånd 325stk x 3 m a Hønsenetting 30 m Knipetenger 3 stk Bøtter 3 stk 50.- Maling 3 x 2.7 ltr Tråd galvanisert 3 pk Fotoark 6 pk Blekkpatron 6 stk Kunstner Honorar Totalt eks.mva Valg av tema: Personalgruppen har arbeidet med kunstprosjekt i 3 år, og i denne tiden fått ulike erfaringer med kunstnere og fokusområder. Barnehagen inkluderer barn med nedsatt funksjonsevne, og har fokus på et likeverdig barnehagetilbud av god kvalitet. Dette krever en individuell tilrettelegging av tilbudet, og lokal tilpasning av innholdet. Å arbeide med visuell kunst og skulpturer som appellerer til sansestimulering er noe vi har valgt bevisst, for å gi blinde barn og småbarn et utbytte av prosjektet. Tema" Føtter" er en direkte videreføring av vårt tidligere tema "Se min hånd". 4
5 "Føtter" er et nært tema som barna har et forhold til. Å filosofere rundt kroppen og ha samtaler om føtter var spennende og engasjerende. Tema ble knyttet til vårt prosjekt " Digitale verktøy". Våre samarbeidspartnere eks. fysioterapeut engasjerte seg med å lede en stund med fotmassasje som inkluderte stillhet og avspenning. Forventninger i personalgruppen: Vår suksess med prosjektarbeid er bl.a. at alle deltar. Å organisere et prosjekt krever et grundig forarbeid, at alle er involvert, engasjert og ikke minst fordeling av arbeidsoppgaver. I dette prosjektet er det styrer som koordinerer, går på eksterne møter og innkaller den interne prosjektgruppen til møter etter behov,( som ofte er i forkant av en aktivitet.) Personene som er med har en spesiell kompetanse og interesse for kunstfaglig arbeid. En fra hver avdeling deltar, og vil være den som rapporterer tilbake til de andre i sin gruppe. Valg av kunstner har hatt stor betydning for prosjektet. Vi har kjennskap til henne fra før. Det har vært et gjensidig ønske å arbeide sammen en gang til med utgangspunkt i vårt forrige prosjekt. Ledelse og framdrift: Idefase og skisse er hos oss blitt til på bakgrunn av erfaringer med tidligere prosjekt,og behov i barnegruppen. Kunstneren vi valgte har en evne til å skape gode relasjoner med og mellom barn under arbeidet. Utover å bli inspirert i samarbeidet har personalet lært om teknikk, innkjøp og bruk av utstyr i et kunstfaglig prosjekt. Kunstner tok seg god tid til å innlede og avslutte møtet med barna og oss. Styrer og en kulturkontakt har deltatt på eksterne møter og informert personalet i etterkant. En fra hver avdeling er med i den interne prosjektgruppen, og er drivkraften på avdelingen. Pedagogisk leder informeres på teammøtene om aktiviteter, og progresjon drøftes. Avdelingsmøtene diskuterer/reflekterer over oppgaver og framdrift. De fleste medarbeidere deler på å være med kunstneren under arbeidet. Hver avdeling har frihet til å velge sine arbeidsmåter, aktiviteter og uttrykk innenfor hovedmålet som er valgt for barnehagen. Utover arbeidet vi har utført med kunstner har hver avdeling gjort et stort arbeid utenom som tar for seg ulike områder med tema føtter. Vi har hatt fokus på dokumentasjon, og alle avdelinger bidrar. Dette har styrket barnehagen sitt arbeid og foreldrene har fått bedre innsyn i hva som skjer. Barnas produkter stilles ut 16. juni, da omgjøres barnehagen til et utstillingslokale. Foreldre inviteres til kunstutstilling. Personalutviklingsprosessen /prosjektarbeidets læring: Kunstprosjektet er relatert til andre prosjekt vi er med på. Eks. Digitale verktøy. Vi har brukt digitale verktøy både som arbeidsmåte( kopimaskin ved å ta kopi av barnas føtter) og digitalt kamera ( barna har tatt egne bilder av føtter) og som dokumentasjon ( Bilder tatt av voksne for å beskrive prosesser og produkt) Medbestemmelse og myndiggjorte medarbeidere er filosofien bak hvorfor vi velger å arbeide prosjektorganisert. Det en strukturert måte å arbeide på som gir retning for arbeidet, læringsutbytte og som danner grunnlag for vurdering. Det å arbeide prosjektorganisert gir resultater som: - personalet er mer åpne for innspill og utfordringer - prosjektarbeid er lærerikt, gir inspirasjon og entusiasme - prosjektet nedfelles i barnehagens planer 5
6 - faste dager settes av og det arbeides systematisk -oppretter interne prosjektgrupper som forbereder, beskriver og evaluerer arbeidet 2. Teoribakgrunn " Børn, der bevæges af kunst, samler på oplevelser, som huskes resten af livet. " Skaberglæden og livsfylden er den samme, om man er et lille barn, der sidder og tegner med jordbærmos, eller om man er en fuldvoksen høyt betalt kunstner" Dette sier Viggo Bro som er skuespiller og historieforteller. Barnehagens erfaring er at det vi arbeider systematisk med, og gjør et dypdykk på, gir et større læringsutbytte enn om vi ikke valgte denne arbeidsformen. På 90 tallet arbeidet barnehagen prosjektorganisert med Grieg. De barna som deltok på dette, som i dag er voksne husker ennå den gangen de gikk rundt i barnehagen som små Edvarder, og faktakunnskap om komponisten. Vi har snakket med flere 20 - åringer som alle sier det samme. Vi husker satsingsområdet, det vi la arbeid ned i og avgrenset. Jessen som har doktorgrad i prosjektledelse sier det mest positive trekk ved arbeidsformen er den sterkt problemløsende effekt. Problemet må identifiseres, målet beskrives og hensikten klargjøres. Vellykkede prosjekt har en motiverende effekt på medarbeidere. Kunst- og kulturformidling til børn er ikke kun vigtig, fordi oplevelserne kan sætte varige spor, men også fordi den kan lære børnene at manøvrere rundt i kulturelle rum, som findes i offentligheten, siger norske forsker i børnekultur Jorunn Spord Borgen. Videre sier hun at kommunikasjon er kunsten. For å skape optimale rom for formidlingen må vi gjøre valg og prioritere. Det som må prioriteres i møtet med barn er kommunikasjonen i selve formidlingssituasjonen.. Er ikke den god er vi sikret et dårlig resultat. Er kommunikasjonen god, kan vi håpe på effekter på kort eller lang sikt. Vi valgte en kunstner som er god på kommunikasjon og er opptatt av de samme verdier som barnehagen bygger på. Det å se barnet, varme og inkludering. Vår kunstner viste en genuin interesse for dette arbeidet, var forberedt, tok seg tid og hadde en grunnleggende respekt for barnet. Et praksiseksempel illustrerer denne kommunikasjonen: Støping av føtter- individuell oppfølging: 3åringene begynner å lage gipsskulptur på det verkstedet. Barna sitter på bordet. "Hvem vil sitte først;" sier Vibecke, kunstner. Da svarer jente og gutt, snart 4år, fra Maurtua; "det er ikke lov å sitte på bordet". En etter en setter seg på bordet, sitter konsentrert og får gips på. Andre barn og voksen legger gips på. Gutt 4år observerer, og blir gjentatte ganger invitert til å sitte på bordet. Hver gang rister han på hodet, og svarer kontant; "NEI". Arbeidsøkten går mot slutten. Pedagogisk leder kommer igjen ut og ser, og tar kontakt med gutten som observerer sine venner på bordet. Vibeke, kunstner og barne- og ungdomsarbeider gir uttrykk for at de ikke vet hva de skal gjøre for å få gutten med. Pedagogisk leder setter seg ned på en stol ved siden av gutten, og etter invitasjon kommer han og sitter på fanget. Kroppen hans er spent og etter hvert slapper gutten mer og mer av. Han protesterer på å få sokk og plastpose på foten sin. En annen voksen setter seg ned på en stol 6
7 tett ved og sammen klarer de to voksne å komme i gang med skulpturlaging på barnets fot. /*Parallelt med arbeidet på "verkstedet" er mor kommet for å hente, og da hun hører hva vi jobber med å få til, sier hun at hun kan komme igjen seinere. Gutten sitter på fanget, vi småprater mens voksen legger på gips. Jo lengre vi sitter, jo mer avslappet er gutten på fanget. Gutten smiler og ser stolt ut. Da mor kommer forteller voksen hva gutten har gjort, hva han har mestret. Mor smiler bredt og er glad for at han gjennomførte det. Kunstner utrykker at dette hadde hun ikke villet gjøre/klare -uten at pedagogisk leder hadde kommet til. Hun hadde ikke tidligere sett en slik vellykket individuell prosess for et barn. Viktig å behandle barna individuelt, slik at de får en positiv opplevelse av prosessen, og tar den gode erfaringen med seg videre til andre situasjoner. Til slutt vil jeg påpeke Rammeplan for barnehagen pkt. 1.9 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn. Vi velger visuell kunst og arbeid med skulpturer for at alle barn ( også blinde) skal ha utbytte av innholdet. I boken Skulpturvandringer i Bergen har Kristian Blystad sin Torso som er plassert i Marken vært en kilde til inspirasjon. I vårt forrige prosjekt, "Se min hånd", var denne utgangspunktet for vårt arbeid. Alle barn og mange foreldre har vært i byen for å studere denne skulpturen. 3. Metode Kunstnersamarbeid: Barnehagen har hatt et godt og avklart samarbeid med kunstner. Hun har arbeidet fire hele dager i barnehagen med alle barn. På forhånd hadde vi et forberedelsesmøte sammen med den interne prosjektgruppen og representant fra fagavdelingen. Prosjektskissen var utgangspunktet for innholdet i møtet der tiltak, arbeidsmetoder og organisering ble besluttet. For oss var det viktig å videreføre det gode samarbeidet og de erfaringer vi hadde fra vårt forrige prosjekt. Tiltak og arbeidsmetoder: På begge småbarnsavdelingene: Lager en felles stor fot av hønsenetting og bandasjegips, samt støpe en fot. Føttene males og pyntes. Utover dette tas digitale bilder av føtter, maling,eventyr, drama, turer i skogen, sansestimulerende aktiviteter, kopi av føtter på kopimaskin m.m. På begge storavdelingene: 3 åringene støper to føtter. Støper sokkel til føttene. 4 og 5 åringene. Lager en stor fot av hønsenetting og bandasjegips. Maler og pynter foten. 7
8 På avdelingene: - tar barn digitale bilder av sine føtter - kopierer sine føtter på kopimaskin - tegner og klipper ut føtter- samtale og filosofi rundt kroppen og bein, dets funksjon. - fotmassasje i samarbeid med fysioterapeut Jente 6 år:det er som å smøre krem på babyer." Verktøy brukt i prosessen:.gips løsvekt -bandasjegips -hønsenetting -knipetenger -bøtter -acrylmaling -dekor -fotoark -digitale kamera -data -kopimaskin -smartboard 4.Resultater Hva har prosjektet gitt barnehagen. Vi avslutter med kunstutstilling 16. juni Dette blir en erstatning av en sommerfest som måtte gå ut grunnet streik i kommunal sektor. Sammen med kunstner presenterer barnehagen prosjektet på et seminar i september som blir arrangert av Fagavdelingen. Barna vil få sine produkter med hjem, noe de gleder seg til. Tidligere er dette blitt godt mottatt av foreldre som anerkjenner barnas kunst med å gi den hedersplassen i stuen. Prosjektet har gitt barnehagen kunnskap om å arbeide kunstfaglig. Vi har fått øve oss på å legge til rette for et estetisk arbeid i samarbeid med kunstner. Personalet har lært om det estetiske fagområdet, og den betydning dette har for barna. Vi har fått tekniske ferdigheter. Gjennom arbeidet med barna, observasjon og praksisfortellinger er det dokumentert at barna har hatt et utbytte av " Føtter" prosjektet. 8
9 Vi er motivert til å fortsette og ønsker å videreføre vårt arbeid som kompetansebarnehage. Gutt 4 år." De føttene har jo fått støtte. Akkurat som telefonhånden" Ja, sier voksen, de har fått støtte" Gutt 4 år. "Hvordan skal føttene stå? - vi må ha spiker i de". Jente 4 år: "Min skal stå som en ballerina." Gutt 2 år: "Det er en trollfot, en Gutter 6 år. " Det er gøy å male. Kjempestor trollfot" DEL 2 - EVALUERING 1.Hva var bra med prosjektet? Valg av kunstner og fokusområde. Kunstners faglige og personlige egenskaper. At prosjektet er for alle barn. Føtter kan vi identifisere oss med, og arbeidet har skapt engasjement hos barna. De fleste av barna synes det var kjekt å delta. De var med på alle prosessene som forberedelse, gjennomføring og dokumentasjonsarbeidet. Personalet hadde god erfaring og kunnskap om lignende arbeid fra før. Dette gjorde at vi var godt forberedt på hvordan arbeidet måtte organiseres og vi hadde tekniske forkunnskaper. 9
10 Deltakere på nettverksmøter med de andre barnehagene fikk ideer som ga inspirasjon og kunnskap. Å lede prosjekt krever en innsats av personalet. Vi er fornøyd med måten å organisere oss på, noe den interne prosjektgruppen har bidratt til. De store avdelingene organiserte arbeidet underveis med å innrede et verkstedsrom. På den måten kunne barna komme og gå når de selv var motivert til å arbeide med foten sin. Barna viste en stor iver og glød for malingsarbeidet. En voksen har stor kunnskap på fargelære, noe som tydelig ga positive resultater for barna. De er ivrige med å blande farger, og synes det er spennende å se hvilke farge det blir, og de lærer om farger. Gutt 6 år." Se på den fargen, stilig! Gutt 5 år:" Se på den fargen"! Haoww-oo-w. ( gul og mørk grønn) Stilig, den vil jeg ha", Jente 4 år:" Det er gøy å male, jeg vil male min ferdig i dag". Gutt 5 år:" Hvis du blander de fargene blir det brunt "Jeg er en kunstner, dere er kunstnere, vet dere det? " Jente 6 år:" Det er bedre å bruke rulle enn pensel. Det er ikke om å gjøre hvem som er finest. Vi kan ikke bare male en fot så er vi ferdig" Gutt 6 år:" Min yndlingsfarge er grønn og blå" Gutt 5 år:" Se- så fort Jon maler, han er god Gutt 6 år:" Jeg vil ha gule og røde tær" 2.Hvorfor var det bra? En gjennomtenkt plan. Et personalet som er forberedt og motivert for oppgaven, og som har erfaringer og kunnskap om tema. Et tilstedeværende personale som observerer og følger opp barnets initiativ i prosessen. De organiserer med å tilrettelegge rommet på en måte som muliggjør at barna kan arbeide når de ønsker, og får gjort seg ferdig. Barna klipper gips og er dypt konsentrert mens de hører på instrumental musikk. De bruker fantasien når de klipper og former hønsenettingen til en fot. Barna former, klipper og syr med ståltråd under kyndig veiledning av kunstner. Under arbeidsprosessen lærer barna om fotens oppbygging. Vi klarte å organisere oss slik at det ble hyggestund med barna, og det var tid og ro til å følge opp individuelle initiativ. Barna har ved utsagn og engasjement vist at de eier prosjektet, og dette tror vi har sammenheng med at personalet har lagt til rette for at " Føtter" ble satt inn i en helhetlig sammenheng. 10
11 Eller barna undret seg sammen om hva føtter er. Aktuelle spørsmål som ble snakket om: Hva er føtter? Hvordan ser føtter ut? Hva bruker vi føttene til? Føtter er forskjellig i størrelse og form? Hvordan kan vi bevege føttene? Hva er inni føttene? Hvordan ser foten ut under? Barna tok føttene nedi en skål med snø, og fikk kjenne at det ble kaldt. På kopimaskinen fikk barna se hvordan foten ser ut under, eller når de i samlingen satt i ring uten sokker på. Jente 5 år: " Når vi er voksne vokser ikke foten mer, men når vi er barn blir den større og større" Gutt 4 år :"Jeg har laget en dragehånd. Nå er det en dragefot," Gutt 5 år:" Dette er gøy, jeg vil klippe mer" Gutt 6 år: Jeg har prøvd dette hjemme før" Jente 4 år:" Jeg vil male lenge" Bare litt til" Gutt 4 år:" Hvis du legger på gips, så stryker jeg fint" Å ta i en gipsblanding var ikke noe alle hadde gjort før: Gutt 5 år:" Det var ekkelt å ta på sånn bandasje" Jente 5 år:" Litt slim, ekkelt. Det var nesten som å holde en bæsj" Gutt 6 år:" Det er ekkelt å ta på" Prosjektet får en begynnelse, prosess og avslutning. Vi arbeider tverrfaglig med tema, kombinerer kunst, verktøy og bruk av språket. Barna lyttes til, de får bruke fantasien og blir møtt med anerkjennende voksne der barnas innspill følges opp i handling. 16. juni hadde vi utstilling av prosjektet " Føtter." Avdelingene ble omgjort til kunstlokaler med klassisk bakgrunnsmusikk, delikate fruktfat der barnas kunst hadde fokus. Barns kommentarer: Jente 2 år:" Her var det mange fine farger. Det var fint å se på." Jente 4 år: " Dette var en stilig utstilling." En småbarnsavdeling, Andedammen, har vært på tur i " trollskogen". Her hentet både barn og voksne inspirasjon til prosjektet. De tok med seg naturmateriale til å pynte foten sin. De har hatt eventyrstunder og dramatisert, " De tre Bukkene Bruse". Barna synes det var spennende å arbeide med trollfot, og de lurte på om det bodde små troll inne i selve foten. 11
12 Andedammen har dramatisert eventyret, De tre Bukkene Bruse". Trollfoten barna har laget var en stor inspirasjonskilde i dette arbeidet. Barnas utsagn under prosessen: Gutt 3 år: "Trollet ler sikkert- han er ikke sint på deg. Han bare ler på oss." Gutt 3 år: "Var det skummelt får du ikke til å male. Det trollet er vekke så da kan du male- det er bare en tunnell. " Jente 2 år: "Trollefoten er litt større enn min fot." Gutt 3 år:" Den ( om trollfoten) er så stor nesten som en seilbåt." 3. Hva kan bli bedre? Vi hadde en plan med de yngste. Fotavtrykk i gips, men gipsen var for bløt. Det ble noe venting og vi måtte avbryte. Arbeidet bør være organisert på en måte der vi unngår at de aller yngste barna må vente. Her kunne vi testet på forhånd at det tekniske virket før vi satte i gang med så store grupper. Generelt er tiden og ro til arbeidet en forbedringsfaktor. Vi kan bli mer tydelig på hvem som har ansvar for hva, og hvilke forventninger kunstner og personalet har til hverandre..på den måten kan kunstner og personalet utfylle hverandre, og vi oppnår en bedre flyt i arbeidet. Vi bruker " puterommet" til verkstedsrom, og dette rommet har en stor gjennomgangstrafikk. Dette kan være forstyrrende for de gruppene som arbeider der. Vi må bli bedre på å beregne og tydeliggjøre en innkjøpsliste. Vi fikk for eksempel. feil maling, og for lite gips. 4.Hvordan kunne prosjektet blitt forbedret? En bedre plan i forkant som beskriver grupper, organisering og ansvar er noe vi vil se på til neste gang. Siden vi hadde gjennomført et lignende prosjekt fra før med samme kunstner manglet kanskje detaljer i forberedelsene. Vi har på samme tid deltatt i prosjektet " Små folk- stor sak" som har krevd mye personalmøtetid. I et senere prosjekt må det settes av fellestid til forberedelse og kommunikasjon mellom avdelinger. Det var mye som " gikk av seg selv" som vi forrige gang måtte beskrive i en skisse. Kunstner var inne fire hele dager med et kort mellomrom. Det er en utfordring å utnytte hele tiden hennes, og på samme tid ivareta barnas behov for mat, hvile. 12
13 Vi har vært godt fornøyd med kunstneren sin evne til å tilpasse sitt arbeid etter barnas og barnehagens behov. Det vil være en "prøve og feile prosess" på hva som er den mest gunstige tiden å ha kunstner tilstede, og hva som også lar seg gjennomføre i praksis. Det vi trenger av materiell må være tilstede når vi trenger det. Her kan det bli bedre på innkjøpsliste og justeringer. Vi ser at dette prosjektet nesten var helt identisk med " Se min hånd". Dette ga flere fordeler, vi var trygg med materiale og det ga muligheter for en progresjon/ helhet i det pedagogiske med barna. Likevel kunne det "låse" noe for kreativitet og nyskapenhet. Det er en utfordring å finne balansen mellom det vi kan fra før og nye utfordringer som kan skape læring. DEL 3. AVSLUTNING 1. Videreføring. Personalet har fått en solid kunnskap på å arbeide med skulpturer ved bruk av gips, hønsenetting og å støpe i gips. Vi har også lært å støpe i sand, og kan mestre dette på egenhånd. Skulpturprosjekt er mulig å arbeide med for alle barn, både de aller yngste, og barn med nedsatt funksjonsevne. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra foreldre om at barna har snakket om prosjektet hjemme, og det store utbyttet for eksempel blinde barn har hatt av denne prosessen. I Bergen sentrum finnes mange skulpturer som er et godt utgangspunkt som inspirasjonskilde og tema for et slikt prosjekt. Barna får bruke sansene sine, og det stimulerer til språklig aktivitet, kommunikasjon og filosofi. Noe som igjen legger til rette for at barna selv får medvirke og gi uttrykk for sitt syn på dette arbeidet. Vi har hatt fokus på dokumentasjon underveis i prosessen, bilder og de voksne har hatt notisbøker lett tilgjengelig for å kunne notere ned barnas utsagn. Ved å være lydhør, notere ned, analysere bildene justerer de voksne arbeidet og møter barnas synspunkter mer bevisst. Denne arbeidsmetoden kan implementeres i andre hverdagsaktiviteter i barnehagen. At barnas synspunkter skal tillegges vekt er en rett barna har ( 3 Barns rett til medvirkning) Barn må oppleve tilknytning og fellesskap, og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Dette oppnås om personalet lytter og tolker barns kroppsspråk, er observante og følger opp med handlinger. Å være en observant, reflektert og bevisst voksen er en forutsetning for å lykkes i at barna skal ha en reell medvirkning.. Å ha et godt samarbeid med kunstner har stor betydning for resultatet av prosjektet. Vi har mange erfaringer etter 4 år med kunstprosjekt.det å avklare forventninger til hverandre, å ha et oppstartmøte i den interne prosjektgruppen kan være et godt utgangspunkt. I " Føtter" hadde vi tidligere erfaringer å knytte prosessen til. Det kunne virke positivt for den tekniske delen eks, materiell, men også låse for kreativiteten, da vi hadde et bilde fra før om hvordan resultatet ville bli. Neste gang kan vi bruke kunstner sin kompetanse mer i idefasen, og utfordre personalet til å finne nye fokusområder. Foreldre har gitt gode tilbakemeldinger, men hatt en tilskuer/besøksrolle. 13
14 Vi kunne i større grad involvere foreldre i prosessen underveis. Invitert til deltagelse, og til å bidra med ideer og / eller brukt foreldre sine arbeidsplasser og kompetanse på området. Helhetsvurderinger vår er likevel at " Føtter" har vært et vellykket prosjekt, noe som ikke minst ble tydelig for oss når vi presenterte resultatet på kunstutstilingen vår. Et utdrag fra kunstutstillingen på avd. Bikuben 14
15 Litteraturliste Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet (2006) Skulpturvandringer i Bergen, Anne Helene Falnes Skogland, Bergen Kommunes Fond til kunstnerisk utsmykking av byen, (2001) Formidlingens rom. Om åt skape de optimale rammer omkring kunst-og kulturformidling, Jorunn Spord Borgen, Oslo, Norsk Kulturråd ( 2003) At investere i fantasien. En glemt eller gemt ressource?, Viggo Bro, Kunst-og kulturformidling til de 3-6 årige. vigga@vigga.dk Nettsideadresse Kunstner Vibeke Harild. Andre kilder: Notat fra avdeling Knøttene v/ Liv Marit Holck 15
16 . 16
Årsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerPEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn
PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!
ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerVURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO
VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerFladbyseter barnehage
ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere
DetaljerÅrsplan Årsplan 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage
Årsplan Årsplan Høsten Våren 2009 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage Kunst, filosofi, kultur og kreativitet Den kulturelle bæremeisen Mål: Personalet legger tilrette for: Besøk av:
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerSKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012
SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt
DetaljerI hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR
Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerÅrsplan Klara`s familiebarnehage 2016
Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Litt om Familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt til i nærheten av skogsområde, stadion, Hallingmo,
DetaljerVi utvikler oss i samspill med andre.
Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger
DetaljerPROSJEKTSØKNAD. - å få øynene opp for et steds estetiske kvaliteter i form, linje, farge, tekstur, stofflighet og rom i naturen.
SKJOLDTUN BARNEHAGE Skjoldstølen 20 5236 RÅDAL e-postadresse : bssbarne@broadpark.no Styrer : Berit Skeie PROSJEKTSØKNAD BAKGRUNN : Hva kan alle barna være med på? Dette har vært avgjørende for vårt valg
DetaljerSammen skaper vi mestring, glede og trygghet
Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
DetaljerÅrsplan 2011-2012. Ervik barnehage
Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek
Detaljer! I Rosterud blir barna sett og hørt!
Årsplan rosterud 2015/2016 I Rosterud blir barna sett og hørt Velkommen til et nytt barnehage år. Barna i Rosterud blir sett og hørt, det er vår visjon for barnehagen. For å klare dette må personalet være
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerMÅNEDSBREV FRA BLÅÆR - JUNI 2014
MÅNEDSBREV FRA BLÅÆR - JUNI 2014 Liakroken barnehage Tilbakeblikk på noen av utelekene vi hadde i Norske uker: Stor suksess! Ballkast Svampkast og spyleslange Grave etter diamanter Diamantgraving i sand
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerVetlandsveien barnehage
Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerHOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL
HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på egne
DetaljerÅpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30
DetaljerMånedsbrev Gul gruppe februar 2016
Månedsbrev Gul gruppe februar 2016 I januar har vi hatt mye fokus på å vente på tur, være venner og hjelpe hverandre. Barna har blitt ganske flinke til å vente på tur. Når vi velger lille hjelper er alle
DetaljerHva skjer på Varden september-november 2015
Hva skjer på Varden september-november 2015 Personalet i spira Høytorp Fort har valgt Forskning og Uteliv som fordypning i en tre års periode fra 2015-2017. Det vil si at dette skal være hovedfokuset vårt
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu VÅR 2010. Klinkekule- maleri
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu VÅR 2010. Klinkekule- maleri HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2009-2012. Halvårsplana
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015
HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2015. Hei alle sammen og VELKOMMEN til et nytt barnehage år! Vi har sakte men sikkert startet tilvenningen for nye barn inne på Sølje. Det er hele 8 nye barn som
DetaljerMÅNEDSRAPPORT BLÅSIA SEPTEMBER 2011
MÅNEDSRAPPORT BLÅSIA SEPTEMBER 2011 SOSIAL KOMPETANSE: Vi har øvd og øver på å motta og utføre beskjeder i overgangene mellom aktiviteter/rutiner. Inkludering er som alltid i ei barnegruppe en utfordring
DetaljerHalvårsplan for Marihøna Våren 2015
Ytre Enebakk barnehage Der lek og læring går hånd i hånd Halvårsplan for Marihøna Våren 2015 1 Innhold 1. Innledning 2. Våre temaer og mål for perioden 3. Dokumentasjon og evaluering 4. Praktiske opplysninger
DetaljerBarnehagene i Ringebu kommune «MED HJERTE FOR BARNA»
Barnehagene i Ringebu kommune «MED HJERTE FOR BARNA» Reggio Emilia Barnehagene har jobbet Reggio-inspirert de siste 10 årene. Høsten 2015 var vi med FM på studietur til Reggio Emilia. Her fikk vi nye tanker
DetaljerMANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb
MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK AUGUST 2012 Hei, og velkommen til alle nye og erfarne foreldre Nå har barnehageåret startet opp, og allerede er tilvenningen av de nye barna unnagjort. Vi har nå fått in 6 nye barn;
DetaljerVINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende
Håper alle har hatt en fin påske Mars har vært preget av mye uteaktivitet og påskeforberedelser. Solen har begynt å tittet frem og den har ført med seg en god del snøsmelting i form av fine søledammer
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014.
DetaljerHvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?
Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig
DetaljerSommer på Sirkelen. Vi lager hytte
Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MARS 2013. Hei alle sammen! Velkommen tilbake fra påskeferie! Håper dere alle har hatt en nydelig påske og kost dere! Enda en måned er gått og i mars har vi gjort mye kjekt
DetaljerPERSONALET: BARNEGRUPPEN
PERSONALET: Siren Benedicte Quandt: pedagogisk leder Cecilie Bjørkelund: barne og ungdomsarbeider Pakamart Kopol: assistent Silje Kleppe: lærling TELEFONNR. DIREKTE: 55513122 BARNEGRUPPEN Det er 19 barn
DetaljerÅrsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1
1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.
DetaljerArbeid med sosiometrisk undersøkelse.
Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon
Detaljer«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.
«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens
DetaljerÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016
ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan
DetaljerEt barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på. å leke og å snakke på
Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes om hundre lyster å synge
DetaljerMånedsevaluering fra Perlå januar 2011
Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Det var en gang tre bjørner som bodde i et koselig lite hus langt inne i skogen Hei hei alle sammen! Nytt år og nye spennende ting som skjer på Perlå Vi vil først
DetaljerLIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE
LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:
DetaljerVillabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.
Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage. Vår 2014 1 Hei! Dette er en halvårsplan for vårhalvåret 2014. Vi er fortsatt den samme barnegruppa, så vi vil holde på fokuset vi hadde i høst med
DetaljerPROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE
PROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE "VERDILØST MATERIALE" RESERTIFISERING TIL GRØNT FLAGG HØSTEN 2013 "Verdiløst materiale" Ved Nyborg barnehage har vi jobbet med miljøprosjektet "Verdiløst materiale" siden
DetaljerHalvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen. Vår 2010
Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Vår 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013. Halvårsplana skal vise progresjon
DetaljerJEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR
JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR MÅL: Med skogen som læringsarena Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle barn og foreldre
DetaljerEn fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.
KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist
DetaljerPEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN
PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe STOREBJØRN Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Storebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ OKTOBER 2015 Hei alle sammen! I løpet av oktober har vi forberedt oss til FN-dagen, jobbet videre med prosjektet, vært på kjekke turer, begynt med karate og hatt mange fine
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt
DetaljerFrøystad Andelsbarnehage 2008-2009
DAGSRYTME Frøystad Andelsbarnehage 2008-2009 KL. 07.00 BARNEHAGEN ÅPNER Fra 07.00 07.30 er alle felles på kjøkkenet. Rolig aktivitet. Av sikkerhetsmessige er det viktig at foreldrene følger barna inn på
DetaljerHalvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011
Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2009 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2009-2012. Aktivitetene i barnehagen
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR STJERNESKUDDET 2015 / 2016
HANDLINGSPLAN FOR STJERNESKUDDET 2015 / 2016 1 Innhold; Telefon... s 3 Besøksadresse... s 3 Barnegruppa og ansatte... s 3 Foreldresamarbeid... s 4 Visjoner og verdier... s 5 Hos oss på Stjerneskuddet...
DetaljerVelkommen til furumohaugen familiebarnehage.
Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til
DetaljerÅrsplan for Hol barnehage 2013
Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,
DetaljerTILBAKEBLIKK PÅ FEBRUAR 2015:
TILBAKEBLIKK PÅ FEBRUAR 2015: Februar var en måned med en del sykdom på avdelingen. God håndhygiene og samtaler om at man må snu seg vekk og hoste inn i armkroken er blitt gjentatt mange ganger. Høydepunktet
DetaljerKjelle gårdsbarnehage
Kjelle gårdsbarnehage Årsplan 09/10 1 1.0 Formål og mål Kjelle gårdsbarnehage er startet som et tiltak for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere ved Bjørkelangen og Kjelle videregående skoler. Nå
Detaljer2. EVALUERING AV FORRIGE PERIODE
ÅS KOMMUNE 1. INNLEDNING Nå er vi 26 barn på avdeling Grana: 18 gutter og 8 jenter. Det er en flott gjeng! Vi er ferdig med tilvenning av de nye barna og alle ser ut til å trives veldig godt. Både barn
DetaljerMå nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel
Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe
DetaljerKUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk
AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag
DetaljerUndersøkelse Barnehage 2015 uten særlige tjenestere
Undersøkelse Barnehage 0 uten særlige tjenestere Publisert av Hege Ophus 0 november 0 - : Powered by Enalyzer Avsnitt Undersøkelse Barnehage 0 uten særlige tjenestere Publisert av Hege Ophus 0 november
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET MARS 2014 Enda en måned er over og vi har hatt en litt annerledes måned inne på Skjoldet. Den 17 mars fikk vi en ny medarbeider inne hos oss, Mike. Han jobber hos oss mandager,
DetaljerPedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013
Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip
DetaljerKjelle gårdsbarnehage
Kjelle gårdsbarnehage Årsplan 14 / 15. 1 1.0 Formål og mål Kjelle gårdsbarnehage er startet som et tiltak for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere ved Bjørkelangen og Kjelle videregående skoler.
DetaljerHAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur
Lillevollen barnehage HAKKEBAKKESKOGEN KORT OM PROSJEKTET Småbarnsavdelingen i Lillevollen barnehage har tatt tak i barnas interesse for Torbjørn Egners bok om Hakkebakkeskogen. De har jobbet med sang,
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det
DetaljerGjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage
Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.
DetaljerPERIODEPLAN JANUAR-JUNI 2015 REVEHIET
PERIODEPLAN JANUAR-JUNI 2015 REVEHIET Våren på Revehiet Dette halvåret ønsker vi å jobbe med vennskap. Vi ser at barna har blitt gode venner gjennom høsten, og dette vil vi hjelpe dem med å opprettholde
DetaljerBarnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK
Kirkebakken kulturbarnehage SE! KJENN! - SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK Ny teknikk prøves ut. Bobleplast lager spennende struktur. Å male sammen er gøy. Vi erfarer og lærer
DetaljerPeriodeplan for september/oktober/november/desember 2013
Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013 HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger
DetaljerÅrsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage
1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort
DetaljerÅrsplan 2009-2010. Barnehage Avd.Gul.
Årsplan 2009-2010 Barnehage Avd.Gul. 1 Personalet: Solveig Garlid Pedagogisk leder, 100 % Laila Gundersen Fagarbeider, 100 % Kine Sofie Ofte Grimeland Fagarbeider, 100 % Bente Grey Førskolelærer, 100 %
DetaljerMÅNEDSBREV FRA TYTTEBÆR - JUNI 2014
MÅNEDSBREV FRA TYTTEBÆR - JUNI 2014 Liakroken barnehage Tilbakeblikk på noen av utelekene vi hadde i Norske uker: Stor suksess! Ballkast Svampkast og spyleslange Grave etter diamanter Diamantgraving i
DetaljerGips gir planetene litt tekstur
Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og
DetaljerÅrsplan Gamlegrendåsen barnehage
Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerOrientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:
1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER, 2015. Hei alle sammen! Vi har i løpet av oktober fått to nye barn inn på avdelingen. Vi har brukt god tid på at disse barna skal bli trygge å ha det godt inne på
Detaljer«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage
«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra
DetaljerÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET
ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik
DetaljerBRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN
1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper
DetaljerSMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE
SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI 2013. Hei alle sammen! Mai måned har vært en spennende måned. Vi har gjort så mange kjekke ting og dagene fyker av gårde. Det nærmer seg sommer og vi har hatt noen nydelige
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
Detaljer