LEDERNE. nattskiftforhold på norsk sokkel. sept. Ledernes nye websider. Kreftskandalen i Nordsjøen. Tema: SkiftarbeidTøffe. Industrikonferansen

Transkript

1 LEDERNE Kreftskandalen i Nordsjøen Industrikonferansen Ledernes nye websider Tema: SkiftarbeidTøffe nattskiftforhold på norsk sokkel sept

2 OM LEDERNE Lederne er en bransje- og partipolitisk uavhengig fag organisasjon for arbeidstakere med lederansvar, tekniske og merkantile stillinger. Organisasjonen har omkring medlemmer fordelt på hele landet. OM MAGASINET LEDERNE Magasinet Lederne skal inneholde aktuelt stoff om økonomi, bil, reise, kvinner/ledelse, portrett/samfunn, nettverk/relasjonsbygging og mye mer. Magasinet blir distribuert til alle medlemmene i Lederne. OM LESERNE Organisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor følgende bransjer: Barnehager, bergverk, bilbransjen, bygg og anlegg, handel, hotell og restaurant, IKT, industri, landbruk, luftfart, offentlig virksomhet, olje og gass, rederi, reiseliv, servicebedrifter, transport og vekstog attføringsbedrifter. UTGIVER Lederne, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo Besøksadresse: Henrik Ibsensgt 100 Tlf , fax Hjemmesider: INNHOLD 4 Leder 10 Risavika 12 Hammerfest Norges nye boom-town 26 Industrikonferansen 30 Portrett: Leif-Arne Langøy 34 Facebook verktøy eller leketøy 38 Seniorene - morgendagens arbeidskraft ANSVARLIG REDAKTØR Tor Hæhre, tlf E-post: tor.haehre@lederne.no Sverre Simen Hov, tlf E-post: sverre.hov@lederne.no Redaksjon: Norsk Kunde og medlemsutvikling E-post: bm@norskkunde.no TEMANUMMER Hvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema. UTGIVELSESPLAN november OPPLAG : LAYOUT : Lokomotiv.no TRYKK: Bryne offset ANNONSER Forum Marked v/reidun Skogly, Postboks 4, 4349 BRYNE Tlf E-post: reidun@forummarked.no 45 Ny forbundssekretær 46 Ledernes forsikringskontor svarer 47 Sparte 3800 på én telefon 48 Compendia 49 Lederne aktuelt 54 Medlemsfordeler FORSIDE FOTO: Shutterstock.com 2 LEDERNE SEPTEMBER 2007

3 6 5 Kreftskandalen 16 Ledernes nye websider 20 Skiftarbeid 41 Friskere og rikere eldre LEDERNE SEPTEMBER

4 LEDER Jan Olav Brekke, Forbundsleder Historien fra Olje-Norge som angår oss alle Historien som fortelles i denne utgaven av magasinet Lederne er en historie jeg mener angår alle nordmenn, uavhengig av om vi selv jobber i eller har jobbet i oljeindustrien. Det er historien om hvordan flere av de som la grunnlaget for vår oljerikdom i ettertid er blitt uføre og forsøkt fortiet av selskapet de var ansatt i. Det er historien om hvordan operatørselskapet ConocoPhillips har levert feilaktige måleresultater, trolig for å komme fri av ansvaret. La oss hele tiden ha i bakhodet at den norske stat er største eier i Nordsjøen. Det er en ubeskrivelig situasjon disse personene går gjennom. I mange år ga de alt for at plattformen ikke skulle få driftstans og selskapet dermed tape millionbeløp. Gradvis merket de at ting skjedde med kroppen, men i de fleste tilfellene avfeide de det helt til det var for sent. Vi mennesker har lett for det. Til slutt ble de uføretrygdet og sendt hjem hver til sitt, spredd over hele landet. Her ble de i mange tilfeller sittende alene med plagene sine, stadig mer syke og stadig mer isolerte. Slitasjen på familielivet er stor. Selv skjønner de ikke hva som skjer med kroppen. Legene kan ikke gi noe svar. Målingene ConocoPhillips kommer med viser jo nullverdier av giftstoffene de har jobbet med. Det er store dimensjoner over skandalen som blir avdekket. Folk dør i køen mens de venter på at selskapet skal ta de seriøst. Selskapet er sannsynligvis livredd for store søksmål. Det finnes bare ett ord for situasjonen. Den er uverdig. HMS står for Helse, Miljø og Sikkerhet. Selskapene har hele tiden hatt stort fokus på arbeidsulykker på plattformene for å forebygge disse. Slik sett har HMSarbeidet vært en suksess. Samtidig viser saken som nå er under opprulling at fokuset på kjemiske stoffer har vært for lite. Oljeselskapene har vært fornøyde med å ha få dødsfall på plattformene. De kjemiske stoffene arbeiderne har vært utsatt for tar liv først flere år etter at de ble uføretrygdet. Hele saken viser nødvendigheten av en holdningsendring i selskaper som jobber med slike operasjoner. Økonomiske argumenter blir hele tiden brukt for det de er verdt fra selskapets side. Blir det nedgang i oljeprisene har man et godt argument for ikke å gjennomføre tiltak. Jaget etter stadig bedre resultater har fått et forferdelig utfall i denne saken. Hvordan kan man da argumentere ut fra økonomiske hensyn? Mye fokus er blitt lagt på ConocoPhillips i denne saken. De var imidlertid først ute i Nordsjøen. Det er derfor nærliggende å tro at også andre operatørselskaper i de nærmeste årene vil oppleve lignende saker. For de kjemikalieutsatte arbeidernes skyld og for oljeselskapenes verdighet får vi håpe at disse sakene behandles langt bedre enn det ConocoPhillips har prestert. Lederne vil følge med og fortsette, i samarbeid med likesinnede organisasjoner, å jobbe for rettferdighet for disse oljearbeiderne. 4 LEDERNE SEPTEMBER 2007

5 BYGDE OLJE-NORGE ble varig uføre flere er døde Selskapet holdt giftinformasjon hemmelig 32 er døde. 22 har utviklet kreft. 114 er uføre i en gjennomsnittlig alder av 49 år. Alle jobbet på plattform i Nordsjøen og var eksponert for høye konsentrasjoner av kjemiske stoffer. Arbeidsgiver, ConocoPhillips, har unndratt seg sitt ansvar for eksponeringen og i tillegg gitt villedende informasjon til sykehusene og forsikringsselskapene. De uføre faller mellom alle stoler. Tekst & foto: Sverre Simen Hov F.v. advokat Kjell Inge Ambjørndalen, Helge Wiik, Jan-Erik Tandberg, Jan Terje Biktjørn og Ledernes forbundssekretær Gudmund Gulbrandsen. LEDERNE SEPTEMBER

6 KREFTSKANDALEN På en fortauskafé et steinkast fra Ledernes hovedkontor i Oslo sitter uføretrygdede Jan-Erik Tandberg, Jan Terje Biktjørn og Helge Wiik. De har nettopp vært i møte med statssekretæren i arbeids- og inkluderingsdepartementet, og for en utenforstående ser alle ut som normale menn midt i livet. De har imidlertid forferdelige plager som ikke synes; etter denne Osloturen vil de ligge strake av ren utmattelse i flere dager. Det er rystende historier de har å fortelle. - Det var ikke uvanlig at vi brukte sko og arbeidstøy som var gjennomtrukket av olje og andre stoffer. Vi innåndet store mengder H2S (Hydrogensulfid), BTEX (Benzen, Toluen, Ethylbenzen og Xylen), Pah og kvikksølv ved åpning av prosessutstyr, og hadde perioder med meget høye konsentrasjoner. Vi hadde stadig en følelse av at føtter og bein kokte. På slutten av 70-tallet og begynnelsen på 80-tallet var det ikke uvanlig at sko og tøy ble oppbevart og tørket på lugaren over natten. Man hvilte og sov i oljedunsten fra tilgriset arbeidstøy. På grunn av dette var det ikke uvanlig å bli utsatt for eksponering av kjemikalier 24 timer i døgnet mens man jobbet skift. Når vi tok på oss kjeledressen om morgenen var den så stiv at vi måtte gå den myk, forteller de. Tandberg, Biktjørn og Wiik var mekanikere og operatører på ConocoPhillips Ekofisk-plattformer. År med høy kjemisk eksponering og manglende sikring fra arbeidsgiver har satt uutslettelige spor hos mange tidligere ansatte og deres familier. Fordi selskapet ikke kommer arbeiderne i møte, de har levert ukorrekte måleresultater, sliter leger med å stille korrekte diagnoser. Resultatet: Feilmedisinering, manglende trygderettig- I møte hos arbeids- og inkluderingsdepartementet. Foto: Halvor Erikstein. heter og mistenksomhet fra forsikringsselskapenekalier i kroppen attpåtil spiser feil piller, har alvorlige følger. At vi, med så mye kjemi- for mange ført til ekstra belastninger. - Målingene til ConocoPhillips er mildt sagt elendig håndverk. Vi får ikke vite Selskapet har opplyst om meget lave hvordan de er utført, men de er blitt gjort måleverdier. Det var angivelig utført over veldig korte tidsrom. Dette mener vi gjennomsnittlige langtidsmålinger for selskapet har gjort med vitende og vilje diverse arbeidsoperasjoner. Disse med det resultat at vi i dag sitter med målingene tok kun en brøkdel av tiden alvorlige skader etter å ha tjent selskapet å gjennomføre i forhold til den tid som i mange år. Det er tragisk for alle som er var notert i målingene. På den måten rammet. Målingene fra arbeidsgiver viser er eksponeringen under disse arbeidsoperasjonene framstilt som å gi ingen null verdier av giftige stoffer. Som en følge av det har mange mistet sine trygderettigheter fordi legene ikke har noe å gripe fatt ord unndratt seg sitt ansvar for eksponerin- eksponering. ConocoPhillips har med andre i og mange er blitt feilmedisinert med gen og gitt villedende informasjon til syke- 6 LEDERNE SEPTEMBER 2007

7 Helge Wiik, Jan-Erik Tandberg og Jan Terje Biktjørn er ikke i tvil om at ledelsen i ConocoPhillips hele tiden visste om faren de ble utsatt for. husene og forsikringsselskapene. På en del jobber hadde arbeiderne, som i gjennomsnitt var ansatt i ca. 20 år, høy eksponering over flere dager. I løpet av en arbeidsdag var man gjerne innom mange ulike arbeidsoperasjoner som medførte stor eksponering av flere typer kjemikalier. 14 dagers arbeidstid i strekk med mye overtid var vanlig. Ingen av arbeiderne kan huske at det ble foretatt direkte målinger på jobbene. Tandberg, Biktjørn og Wiik har mange historier å fortelle. - Symptomene begynte som en vanlig influensa med sår hals og hoste. Etter hvert fikk vi merkbart dårligere hukommelse og retningssans, avføringen ble svært tynn og vi hadde regelmessig blod i urin og avføring. Hver og en av oss syntes dette var flaut, og snakket lite om det til hverandre. Symptomene kom og gikk, helt til de var der hele tiden. På Wiiks skift jobbet 24 mann. 13 er nå døde, de fleste i begynnelsen av 50-årene. Én person forandret personlighet over natten etter ekstremt arbeid. Han gikk fra å være muntrasjonsråd til å bli innesluttet. Til slutt tok han livet sitt. Én mann som kom på land med endret personlighet og totalt retningsvill ble borte for familie. Etter et år ble han funnet, og familien spurte ConocoPhillips bedriftslege hvorfor han ikke hadde fortalt de noe. Svaret var enkelt: Ville dere egentlig vite det?. - Det er en vanvittig sak. Vi er ikke i tvil om at en rekke personer sentralt i ConocoPhillips hele tiden har visst om dette og bare ventet på at saken skulle eksplodere i offentligheten. Vi ble kjørt hardt på plattformene, og bedriftslegene var informert. ConocoPhillips må derfor ha hatt oversikt over oss. Når vi ringte ConocoPhillips og fortalte om symptomene, bortforklarte de det med at det var typiske tegn på aldring. Vi skjønte at selskapet ville trenere og skjule dette på beste måte. Alle har i dag helseplager som tretthet, dårlig hukommelse, konsentrasjonssvikt, irritabilitet, verk i ben og muskler, kramper, søvnproblemer, balanseproblemer, personlighetsforandring og hudreaksjoner. De fleste har hjerteforstyrrelser og pusteproblemer, mens mange har nyre- og vannlatingsproblemer. MRscanning har funnet feil i hjernen på flere. - Vi har alle en total trøtthet, er kvalme og har diaré. Tidligere var vi i full vigør hele tiden. Nå må konene våre gjøre alt for oss, vi orker ingenting. Vi er aldri ute blant folk lenger, lider av hukommelsessvikt og faller fort ut av en samtale. Alt blir irriterende og et ork. Naturlig nok har det vært mange familiebrudd. Vi skjønte ikke selv hva som feiler oss, og kan derfor ikke forvente at familiene rundt oss skal skjønne det. Situasjonen er tøff for familiene våre. Lederne og organisasjonen SAFE har samarbeidet for å hjelpe de skadde oljearbeiderne og få fokus på saken. Dagbladets journalist Asle Hansen har gjennom en rekke artikler bidratt til å sette et viktig søkelys på marerittet i Nordsjøen. - Vi føler at det begynner å løsne og at vi nå får medhold hos flere og flere. Ikke minst har møtene og høringene hos arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen gitt oss håp. Samtidig har vi opplevd så mye motgang i denne saken at vi ikke vet om det bare fares med tomt prat. Folk dør i køen. Om selskapet ikke gir slipp på den steile holdningen og vi ikke kommer videre, går vi om nødvendig til rettssak. ConocoPhillips var først ute i Nordsjøen med Ekofiskplattformen. Saker dukker nå opp også i andre oljeselskaper som kom senere ut i Nordsjøen, blant annet i Shell og Statoil. Urovekkende forekomster av MS (multippel sklerose) blant arbeidere på Statoils Statfjord A-plattform er påvist og mørke-tallene er store på landanleggene. Kilder: Advokat Kjell Inge Ambjørndalens dokument Eksponeringssituasjonen på Ekofisk. Artikler av journalist Asle Hansen på Dagbladet.no. Notat fra Arbeidsmiljøskaddes Landsforening om måleresultatene. LEDERNE SEPTEMBER

8 KREFTSKANDALEN Advokat Kjell Inge Ambjørndalen og Ledernes forbundssekretær Gudmund Gulbrandsen med arkivskapet fylt av saksmapper på oljemarerittet i Nordsjøen. Mappene på toppen av arkivskapet er saksmappene til døde oljearbeidere. Dette er saksmappene til døde oljearbeidere Advokat Kjell Inge Ambjørndalen legger hånden på bunken med saksmapper til døde oljearbeidere. Under har han fylt to arkivskap med saksmapper på oljemarerittet i Nordsjøen. Tekst: Sverre Simen Hov Advokatfirmaet Norman & Co har vært Ledernes samarbeidspartner i mange år. Her har advokat Kjell Inge Ambjørndalen opplevd en strøm av oljearbeidere som er blitt uføre etter årtier med eksponering for ulike kjemikalier på oljeplattformer i Nordsjøen. Ledernes forbundssekretær Gudmund Gulbrandsen har bidratt og gått gjennom alle dokumenter for berørte medlemmer. - Dette har bedriftene prøvd å legge lokk på. Det kan vi si fordi vi har funnet tidlige bekymringsmeldinger i bedriftene. Samtidig finner vi ikke mye i bedriftslegejournalene, trolig fordi symptomene har kommet snikende og bedriftslegene ofte sitter på land og derfor kan ha hatt unøyaktig kjennskap til hvordan ting foregår offshore, sier Ambjørndalen og Gulbrandsen. - Haukeland sykehus har i sin behandling stolt på måleresultater fra ConocoPhillips som vi mener er feilaktige og mangelfulle. Oljearbeiderne forteller en helt annen historie enn det selskapet har fortalt. Dette er et problem for legene. Legene er en yrkesgruppe som liker sikkerhet og i denne saken har de ikke troverdige papirer å forholde seg til. Usikkerhet går ofte i disfavør av skadede, som altså ikke blir trodd her heller. Selskapet har vært lite villig til å bidra. Vi føler hele tiden at vi må mase oss til delaktighet. Det er på høy tid å bli hørt. For de dette gjelder er det en utrolig slitasje at det skal være så vanskelig å bli hørt, understreker advokaten. Saken er blitt viktig politisk. Opposisjonen på Stortinget har flere ganger stilt statsråd Bjarne Håkon Hanssen spørsmål om hvordan rettighetene til en stor mengde arbeidstakere sikres. Petroleumstilsynet sier i sin siste rapport at det mangler troverdig dokumentasjon. - Ingenting ville startet uten gruppen på 130 oljearbeidere som har nærmest like symptomer. Media er engasjert og de som er rammet har et godt støtteapparat rundt seg i organisasjonene Lederne og SAFE. Saken er viktig for alle ansatte i oljeindustrien og deres familier. ConocoPhillips var første operatørselskap i Nordsjøen, og på Ekofisk brukes det fortsatt mye gammelt utstyr. Den fysiske sikkerheten har for det meste vært god, men eksponeringsfaren for kjemiske stoffer har oljeselskapene hatt altfor lite fokus på, påpeker Ambjørndalen. 8 LEDERNE SEPTEMBER 2007

9 Krystallklar arbeids- og inkluderingsminister - Vi må slutte å skyve problemene foran oss. Det har blitt avdekket en situasjon i Nordsjøen som ikke er til å leve med og vi skal bidra til å rydde opp i den. Tekst: Sverre Simen Hov Det var en krystallklar arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen som 19. juni arrangerte høring hvor Petroleumstilsynet, Lederne og representanter fra andre oljerelaterte arbeidslivsorganisasjoner deltok. Oljeindustrien ble presset av både statsråden og Petroleumstilsynet, som har laget en rapport om kjemisk arbeidsmiljø offshore. Denne går langt i å kreve tiltak fra arbeidsgiversiden. - Dokumentasjonen som fortsatt mangler må fremskaffes. Jeg forventer at Oljeindustriens Landsforening (OLF) tar et lederskap her, understreket Hanssen. OLF ga på sin side uttrykk for at de ville ta ansvar og gjøre sitt for at historiske data i bedriftene blir mer tilgjengelig. I løpet av august skal industrien ha en tiltaksplan klar, og arbeidet er tenkt ført videre i Samarbeid for Sikkerhet (SfS). Petroleumstilsynet påpekte på møtet at det mangler grunnleggende undersøkelser fra oljeselskapene. - De målingene man har i dag har dårlig faglig kvalitet. Vi trenger målinger på høyere nivå, ikke minst for at legene skal få den kunnskapen de trenger for å kunne behandle oljearbeiderne, påpekte direktør Magne Ognedal i Petroleumstilsynet. Lederne og SAFE, de to organisasjonene som har samarbeidet tettest for å få frem fakta rundt skandalen, var klare på at det har vært en motvilje i industrien for å løfte dette videre. Det ble også påpekt at situasjonen trolig er langt verre på land enn offshore. - Jeg har hatt innsyn i noen av eksponeringsopplysningene som ConocoPhillips har gitt fra seg til forsikringsselskapet. På bakgrunn av det jeg har sett har jeg ingen tillit til kartleggingsdataene som selskapet har gitt fra seg, Dette er forferdelig vondt for alle de skadde og deres familier som ikke får erstatning. Fra dette møtet forventer vi at det tas et krafttak, påpekte yrkeshygieniker Halvor Erikstein i SAFE. Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen er krystallklar på at situasjonen som er avdekket i Nordsjøen ikke er til å leve med. Han forventer at OLF tar lederskap. HMS skal forankres hos øverste leder! Lær hvordan HMS også blir et viktig virkemiddel til forbedret lønnsomhet. HMS-kurs landet rundt - sjekk Kurset oppfyller myndighetenes krav til HMS-opplæring! Telefon LEDERNE SEPTEMBER

10 Risavika: Raffineripionerer kreftutsatt? Oljepionerene i Nordsjøen er kanskje ikke de eneste som har vært ekstra utsatt for skader. I sommer avdekket Stavanger Aftenblad at det blant ansatte og naboer til Shells nå nedlagte raffineri i Risavika i Sola har vært påfallende høy frekvens av krefttilfeller. Bjørn Tore Bjørsvik, tekst Ifølge avisen har fem av åtte som arbeidet ved en liten analyseavdeling ved Shellraffineriet i løpet av de første åtte driftsårene, har fått kreft. Tre er døde, 45, 51 og 59 år gamle. To til er nå uhelbredelig syke. Til sammen er det minst 13 krefttilfeller blant raffineripionerene, i alt er fem døde. I tillegg har minst 44 personer i raffineriets nære nabolag også fått kreft, av disse er 23 døde, de fleste i årene av disse tilfellene avtegner seg innenfor en vifte som folder seg ut sørøst av raffinerianlegget, skriver avisen. Sammenheng mellom benzen, PAH og kreft Forskning viser at det er sammenheng mellom eksponering for benzen og leukemi. Benzen finnes naturlig i råolje. I råolje finnes også PAH-forbindelser (polyaromatiske hydrokarboner), og mange av dem er også kreftframkallende. I en rapport påpeker Petroleumstilsynet at mye forskning gjenstår på helserisiko og kjemikalieeksponering i petroleumsindustrien. Flere internasjonale studier viser klar overrepresentasjon av flere ulike kreftformer blant ansatte ved oljeraffinerier. Også blant raffinerienes naboer er det funnet mer kreft. - Til tross for at raffinerier har vært i drift i Norge i over 40 år, er det aldri blitt forsket på dette feltet her hjemme, skriver Aftenbladet. Avdramatiserer Shells bedriftslege sier til avisen at metaanalyser av mange internasjonale studier viser at raffineriansatte lever lenger enn andre, og at de får sjeldnere kreft. Selskapet har sagt at det vil ta ansvar hvis en 1:1-sammenheng mellom raffineriarbeid og kreft kan dokumenteres. Selskapet vil uansett betale for en uavhengig granskning av forholdene og har vært i kontakt med Kreftregisteret, som skal lede granskningen. 10 LEDERNE SEPTEMBER 2007

11 Avventer undersøkelse Før Shell og kommunelegen i Sola har avsluttet sine undersøkelser, kan verken Petroleumstilsynet, arbeidstilsynet eller annen offentlig etat gjøre noe med Risavik-saken. Bjørn Tore Bjørsvik, tekst Kommunelegen i Sola vil gjøre en nærmere undersøkelse for å se om det har vært en overhyppighet i antall krafttilfeller i nabolaget til det nå nedlagte Shell-raffineriet i Risavika i Sola kommune. Samtidig gjør Shell sine egne undersøkelser. Inntil resultater fra disse foreligger, er det lite de overordnete etatene kan gjøre. - Et samfunnsproblem - Vi er ikke direkte involvert i saken, men indirekte, siden det er tenkelig at ansatte på raffineriet kan ha blitt syke, sier tilsynsleder for Arbeidstilsynet i Stavanger, Per Stranger-Thorsen. Han kjenner saken fra avisene, men har ikke fått den til behandling. - I denne saken er det publikum rundt anlegget som mener det er en overhyppighet av kreft. Dette er alvorlig, og om det skulle vise seg å være tilfelle, er det et samfunnsproblem, slår han fast. - Men siden det er publikum, og ikke ansatte, faller denne saken på en måte mellom to stoler. Før Shell har avsluttet sin interne undersøkelse, eller vi får en melding om at tidligere ansatte har blitt syke, er ikke dette en sak for Arbeidstilsynet. Og før kommunelegen i Sola er ferdig med sin undersøkelse, vet vi ikke heller om det faktisk er en overhyppighet, og ikke et sammentreff av uheldige omstendigheter. Da artikkelen gikk i trykken, var resultatene fra de forskjellige undersøkelsene ennå ikke klare. HMS-nøkkelen Lovpliktig lederkurs på nett effektivt motiverende fleksibelt tilfredsstiller lovens krav praktiske øvelser underveis dokumentasjon og kursbevis se for demo og bestilling. - Har ikke fått saken Petroleumstilsynet (Ptil) er den etaten som har tilsynsansvaret for petroleumsindustriens anlegg både offshore og på land. Problemet er bare at Risavika var nedlagt på det tidspunkt Ptil ble opprettet. - Jeg kjenner saken fra media, men så langt har vi ikke fått saken, sier fungerende leder i Ptil, Olaf Thuestad til Lederne. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) har heller ikke fått saken, og viser til at Statens Forurensingstilsyn (SFT) er ansvarlig myndighet for eventuelle farlige stoffer som måtte finnes i området hvor raffineriet har vært. LEDERNE SEPTEMBER

12 Hammerfest Norges boom-town Hammerfest. Statoils anlegg på Melkøya kan delvis sees øverst til høyre i bildet. 12 LEDERNE SEPTEMBER 2007

13 Folketallet stupte, arbeidsledigheten var høy og negativiteten rådet i Hammerfest før Statoil gjorde sitt inntog i Knapt fem år senere opplever byen en optimisme som skaper ringvirkninger i resten av Finnmark. Nå skal rådhuset totalrenoveres og Statoil planlegger nytt administrasjonsbygg i byen. Det er allerede døpt Lille Forus. Tekst og foto: Sverre Simen Hov Det er vanskelig å fullverdig beskrive den snuoperasjonen vårt nordligste fylke, og særlig Hammerfest, har gjennomgått de siste årene. Overalt bygges det. Nye boligblokker, butikker og kulturhus reises. Gamle hus blir pusset opp og satt i stand. Kaiområdet skal bli Hammerfests svar på Aker Brygge. Skoler og barnehager renoveres over en lav sko. Folketallet øker for hvert år. Kommunen er Finnmarks største fiskekommune, og nå opplever endelig fiskeindustrien et oppsving. Nye bedrifter popper opp og det eksisterende næringslivet er profesjonalisert. Optimismen i Hammerfest sprer seg som ringer i vannet til resten av Finnmark. Jan Olav Brekke (forbundsleder i Lederne), Hallstein Tonning (hovedtillitsvalgt i Statoil) og Sverre Simen Hov (redaktør og informasjonsansvarlig i Lederne) møtte 20. juni Hammerfests ordfører Kristine Jørstad Bock (Ap) og næringssjef Trond Rismo i rådhusets kommunestyresal. Ordføreren og næringssjefen kunne berette om stadig mer omfattende sakslister på kommunestyremøtene. - Heldigvis har vi hektiske dager. Utviklingen etter at utbyggingen av Melkøya startet har overgått alle forventninger. Det har vært mange utfordringer for oss disse årene. Boligprisene har skutt i været og ligger ikke langt bak prisene i Oslo sentrum. Befolkningen i Hammerfest er ung, hovedtyngden er mellom 20 og 39 år. Det setter store krav til blant annet barnehageutbygging. Til høsten skal vi imidlertid ha full barnehageutbygging, lover Jørstad Bock og Rismo. Samtidig som kommunen fikk nye utfordringer, har lokalpolitikerne vedtatt en betydelig økning i eiendomsskatten. Statoil betaler alene rundt 100 millioner kroner i eiendomsskatt til Hammerfest kommune. Sammen med den økte inntektsskatten har kommunen store ekstrainntekter som gir mulighet for opprustning av byen. - Det lokale næringslivet har vært flinke. Mange lokale aktører måtte endre seg med Statoils inntreden. Statoils profesjonalitet og kvalitetskrav smittet over i løpet av kort tid, og resultatet er en profesjonalisering og kompetanseheving av det lokale næringslivet. Statoil stilte krav og tvang oss til å tenke annerledes. Det løftet hele samfunnet her og sørget for øket kreativitet. Det eneste området som fortsatt henger litt etter er reiselivet. Her har vi ikke hatt den utviklingen vi ønsker, understreker ordføreren og næringssjefen. Før 2002 var det fem daglige flyavganger fra Hammerfest til Tromsø. I dag er det 11. Flyplassen, som har opplevd flere ulykker på grunn av lumske værforhold, skal flyttes to mil utenfor byen. Den bygges ut i havet og skal kunne ta i mot større charterfly. Det jobbes også med å utbedre riksvei 94, og det er etablert daglige båtavganger mellom Hammerfest og Alta. Ett av Hammerfests særpreg har vært reinsdyrene som ofte har går fritt rundt i gatene. Det vil forsvinne, hele byen er nå gjerdet inn. Reinsdriften, som foregår helt inn til bygrensen, skaper mangel på næringstomter. Hammerfests suksess har skapt ulike grader av misunnelse andre steder i fylket. Nå opplever imidlertid også nabokommunene en økning i folketallet. Anlegget på Melkøya går i disse dager over fra byggefase til driftsfase, og kommunen regner med at flere av arbeiderne vil pendle fra nabokommunene. - De som heretter skal jobbe på Melkøya ønsker ikke å bo i brakker på øya slik bygningsarbeiderne har gjort. De ønsker å pendle eller bo i leiligheter i byen. I Finnmark har vi en spesiell mentalitet når det gjelder pendling og reising. Fylket har enorme avstander, men det blir ramaskrik om man får noen minutter ekstra reisevei til jobben eller barnehagen. Denne mentaliteten håper og tror vi vil endre seg nå. Det vil bli mer vanlig å pendle på jobb fra nabokommunene, slik det er andre steder i landet. Melkøyaanlegget går nå over i driftsfasen. Hovedfokuset til ordføreren og næringssjefen er derfor i ferd med å flytte til det som kan bli den neste store utbyggingen i Finnmark: Goliatfeltet. - Vi er svært spente og håper at oljeselskapet Eni velger ilandføring på Sørøya utenfor Hammerfest. Det mener vi er viktig for å beholde arbeidskraften og miljøet som Statoils engasjement har skapt her, understreker Jørstad Bock og Rismo. Flere av Hammerfests nabokommuner jobber imidlertid hardt for å gjøre seg lekker for Eni. F.v. Jan Olav Brekke (Ledernes forbundsleder), Kristine Jørstad Bock (Hammerfests ordfører), Hallstein Tonning (hovedtillitsvalgt i Statoil) og Trond Rismo (Hammerfests næringssjef). LEDERNE SEPTEMBER

14 MELKØYA Utstillingsvinduet Snøhvit Barentshavet åpnes for alvor. Pionérjobben Statoil har gjort med undervannsanlegget på Snøhvitfeltet og landanlegget på Melkøya brukes som utstillingsvindu for å vise verden industriutvikling under vanskelige klimatiske forhold langt mot nord. Tekst & foto: Sverre Simen Hov - Det er typisk Statoil å ta utfordringen med å være først ute. Vi har hatt noen negative oppslag knyttet til kostnadsoverskridelser på Snøhvit. Det samme skjedde i sin tid med Mongstad og Åsgard. I dag er dette livsnerver ikke bare for Statoil, men for hele landet. Slik vil det gå også for Snøhvit, mener Sverre Kojedal og Svein Haukås. De to er henholdsvis informasjonsleder og spesialkonsulent HR for Snøhvit, og viser Ledernes representanter Brekke, Tonning og Hov rundt på Melkøya. På kort tid er anlegget blitt Hammerfests største turistattraksjon. Anlegget har oppstart i disse dager. Dermed går Nord-Norges største industriprosjekt noensinne over i den operative fasen. - Det er en kompleks og svært intens periode vi er inne i nå. Kraftverket er i gang og vi trykksetter anlegget med gass del for del. Dette må vi bruke mye tid på for at alt skal gå riktig for seg. Alle ansatte læres opp og følges opp tett. Det er kontroller og dobbeltkontroller av alt. Første båt med gass går fra anlegget i midten av september. Planen er at anlegget årlig skal ha minst én skipning i uken til USA og Spania. Produksjonen er estimert til å vare i mellom 25 og 30 år, og Snøhvit blir det første olje- og gassfeltet til havs som fjernstyres fra land. Dette er Europas første anlegg for utskiping av flytende naturgass (LNG), og samlede investeringer beløper seg til 58 milliarder kroner. 28. mai var en merkedag da brønnstrømmen fra feltet nådde Melkøya. Melkøya sees i bakkant av dette bildet. Hammerfest sentrum i forkant. Driftsorganisasjonen på Melkøya vil Hammerfest. Vår aktivitet her og veksten den har ført til har gitt kommunen bestå av 200 personer. 65 prosent av disse kommer fra de tre nordlige fylkene, 40 utfordringer som økt trafikk, en vanskelig prosent fra Finnmark, og 30 prosent fra parkeringssituasjon og et lite og dyrt boligtilbud. Dette skal normalisere seg når Hammerfest. Totalt har mellom 40 og 50 stk. høyere utdanning. I tillegg bistår 25 Melkøya nå går over i driftsfasen. personer fra Mongstad i oppstartsfasen. Så sent som i begynnelsen av juni var det - Det så lurvete ut her før Ingen fortsatt nær 2000 mennesker inne på øya var villige til å investere, det var mye armod på dagtid. og pessimisme. Nå går den positive spiralen stadig kjappere. Vi ser at Snøhvit fører til en Flammen fra fakkeltårnet på Melkøya kan positiv parallell utvikling for andre næringer sees fra Hammerfest sentrum. Statoils kontor ligger midt i Hammerfest sentrum, rett har vært som å slippe en stein i vannet. her nord. Statoils etablering i Hammerfest over gata for rådhuset. Kojedal og Haukås Ringvirkningene kan sees i hele Finnmark. har hatt mange turer over gata for møter Snøhvit er blitt lokomotivet som drar hele med kommunens folk. landsdelen i riktig retning, mener Kojedal, - For Statoil er det viktig å forstå og støtte som er trønder og har bodd i Nord-Norge lokalsamfunnet, og vi er derfor aktivt siden inne og støtter blant annet utdanning i 14 LEDERNE SEPTEMBER 2007

15 FAKTA OM SNØHVIT OG MELKØYA: F.v. Sverre Simen Hov (redaktør og informasjonsansvarlig i Lederne), Svein Haukås (spesialkonsulent HR for Snøhvit), Sverre Kojedal (informasjonsleder for Snøhvit), Jan Olav Brekke (forbundsleder i Lederne) og Hallstein Tonning (hovedtillitsvalgt i Statoil) foran Statoils hovedkontor i Hammerfest sentrum. Brekke, Tonning og Kojedal på Melkøya. Coop-kremmeren i gasseventyret Coop Hammerfest er ett av Norges mest veldrevne samvirkelag. De har hatt en betydelig meromsetning som følge av Statoils utbygging på Melkøya. Tekst & foto: Sverre Simen Hov Ledernes utsendinger Brekke, Tonning og Hov var på sin Hammerfesttur også innom Coop Hammerfest, hvor disponent Bjørn Hansen har nær halvparten av byens dagligvareomsetning. På midten av 80- tallet overtok han et skakkjørt samvirkelag på konkursens rand. Nå ser fremtiden lys Bjørn Hansen (disponent i Coop Hammerfest) ut etter en snuoperasjon som har gjort at viser forbundsleder Brekke og hovedtillitsvalgt Tonning rundt i Coop Mega-butikken butikkene i dag blomstrer. Fra 2005 til 2006 økte omsetningen i samvirkelaget fra 98,2 som ligger rett over gaten for Statoils millioner kroner til 106,3 millioner kroner. hovedkontor i Hammerfest sentrum. Det første gassfunnet på Tromsøflaket ble gjort i På den tid trodde man aldri at gass så langt fra kundene kunne utvinnes lønnsomt. På Melkøya kommer naturgassen fra feltene Snøhvit, Askeladd og Albatross i land og kjøles ned til flytende form (LNG Liquified Natural Gas). Naturgass blir flytende når den kjøles ned til -163 C. Slik reduseres volumet med 620 ganger. Denne komprimeringen gjør lagring og lang skipstransport mulig. På avstander over 3000 kilometer er nedkjøling og skipning av gass den mest effektive gasstransportmetoden. Spesialbygde LNG-skip skal frakte gassen. Hver skipslast inneholder 870 millioner KWh like mye energi som det norske bolighus bruker i løpet av ett år. Ved mottaksterminalene i USA og Spania varmes den nedkjølte gassen opp til gassform igjen. Årlig skal det skipes 2,4 milliarder kubikkmeter LNG til USA og 1,6 milliarder kubikkmeter LNG til Spania. Markedet for LNG er verdens hurtigst voksende energimarked. De enorme lagertankene for LNG på Melkøya rommer kubikkmeter gass. Tankene er bygget som termoser med godt isolerte vegger, og holder gassen flytende til den fraktes videre med skip. Gassen føres gjennom et 143 kilometer langt flerfaserør (gass og olje i samme rør) fra feltene til Melkøya. Dette er med god margin verdens lengste flerfasetransport. Feltet har ingen installasjoner på havoverflaten. Snøhvit er den første utbyggingen i Barentshavet. Prislapp: 58 milliarder kroner. Hammerfest LNG er verdens nordligste og Europas første eksportanlegg for LNG arbeidsplasser forventes skapt i Hammerfest når anlegget er i drift. 200 av disse i permanente jobber i Statoils driftsorganisasjon på Melkøya, resten knyttet til leveranse av varer og tjenester til anlegget. På topp i byggefasen var det arbeidsplasser på Melkøya. De lokale og regionale leveransene var pr. juni 2007 verdt 3,4 milliarder kroner. Dette er fire ganger mer enn antatt i konsekvensutredningen. LEDERNE SEPTEMBER

16 Ledernes nye websider Ledernes nye websider er online i disse dager, men selv om mye er kjent og det beste er med videre, er det store forbedringer ute og går. Medlemmene har blitt hørt i utviklingsarbeidet Tekst og foto: Bjørn Tore Bjørsvik - Vi har fått mange fine tilbakemeldinger fra medlemmene på websidene, tilbakemeldinger vi har tatt med oss i utviklingsarbeidet, sier Fredrik Naalsund, forretningsutvikler hos Norsk Kunde- og medlemsservice, og ansvarlig for de nye websidene. Selskapet, som har spesialisert seg på utvikling av kunde- og medlemsmasser, har websider som et av sine tilbud. De tilbyr ulike nivå av løsninger for nettsider og kan ta totalansvar eller drifte deler av siden for kunden. Om ønskelig kan de også være webredaktør. For Lederne har de laget en totalløsning. Ryddig design - Det er utarbeidet et helt nytt design for sidene, kan Naalsund fortelle. - Designet er ryddig, oversiktlig, og lett å finne fram i, sier han, og legger til at her har man lagt lite vekt på blinkende knapper og lys og annet som ferske webdesignere er så glad i. Her er det som i en racerbil, det er funksjonalitet som teller. - Vårt hovedfokus gjennom hele prosessen har vært på å gjøre det lettere for medlemmer å finne fram til de tingene som blir mest brukt, sier han. Blant annet har man overvåket bruken av sidene over en periode, for å se hvor brukerne faktisk klikker seg inn, hvilken informasjon som blir mest brukt. - Og i tillegg har vi lagt de tilbakemeldingene vi har fått til grunn. Medlemmene har som sagt blitt hørt i utviklingsarbeidet, slår han fast. 16 LEDERNE SEPTEMBER 2007

17 Fredrik Naalsund, forretningsutvikler hos Norsk Kunde- og medlemsservice LEDERNE SEPTEMBER

18 WEB Vi måler Deres mening mens De venter En for alle De nye websidene er fulle av nye og spennende funksjoner. Blant annet åpner de for muligheten til polling, eller meningsmålinger som det heter på NRKsk. Tiden da man måtte huske tre-fire passord og brukernavn for å ha full tilgang til alle funksjoner på Ledernes websider er over. En av hakene med Ledernes gamle websider, var innloggingen. Dette er nå forbedret. - Tidligere måtte man logge på for alt innhold som var reservert for Ledernes medlemmer, forteller Fredrik Naalsund. - Det var en innlogging for rent medlemsstoff, en om du ville sjekke forsikringene, en for reiseregninger etc., forteller han, uten å legge skjul på at dette etter hans oppfatning er en upraktisk løsning. - Det ble for mange brukernavn og for mange passord å huske på. Folk har i dag allerede nok slike de skal huske, til diverse internettkontoer, bank, mobiltelefoner. en innlogging, og denne gir tilgang til alt! - Dette er noe vi ønsker å dra i gang mer av, forteller Naalsund. - Vi kjører allerede mange undersøkelser på ledernes medlemmer om forskjellige tema, men med de nye funksjonene, kan vi lettere ta temperaturen på hva Ledernes medlemmer mener. Vi kan legge ut små polling-saker av typen hva mener du? og få fortløpende tilbakemeldinger om hvor medlemmene står i forskjellige spørsmål. - Ingen nettavis Selv om vi nå kan være mer aktuelle, betyr ikke det at vi skal ta opp kampen med nettavisene, sier Naalsund. - Vi kan ikke gjøre nye polls hver dag, det har vi neppe kapasitet til. Men vi skal bli flinke til finne interessante tema og spørsmål vi kan ta opp. med de nye funksjonene, kan vi lettere ta temperaturen på hva Ledernes medlemmer mener. Forenklet innlogging På de nye websidene er innloggingen betydelig forenklet. De mange kodene og brukernavnene er historie, og erstattet av en felles inngang; en for alle. - Vi ville gjøre det enklere å bruke sidene, forteller Naalsund. - Derfor blir det nå bare en innlogging, og denne gir tilgang til alt; medlemsstoff, forsikringer etc. Store ressurser er lagt ned i arbeidet med å gjøre bruken av lederne.no enklest mulig for medlemmene. 18 LEDERNE SEPTEMBER 2007

19 Vi oppfordrer bransjer og regioner til å i enda større grad legge ut sitt eget stoff. Mer lokalt stoff De nye nettsidene vil gi nye muligheter for publisering, og Naalsund oppfordrer bransjer og regioner til å i enda større grad legge ut sitt eget stoff. - De nye sidene vil gjøre det enda enklere å gjøre nettopp det, forklarer han. - Mange er flinke allerede, særlig Region Sokkel, påpeker han. - Men nå får alle regioner og bransjer egne sider hvor de enkelt kan publisere sitt eget stoff, saker de er opptatt av i nettopp den bransjen eller i en bestemt region. Da blir det mye lettere å følge også de lokale miljøene, sier han. - En side man har lyst å gå inn på Nye nettsider betyr at også nettbutikken får nytt liv, som en mer integrert del av sidene. - Og siden alt blir lagt på en åpen plattform, vil vi også kunne bygge ut med ytterligere funksjoner og annet en måtte ønske. Målet er at det skal bli en side Ledernes medlemmer har lyst til å gå inn på fordi de finner interessant og relevant info der: Dette være seg Ledernes meninger, eller man setter fokus på forskjellige områder. Vi kan også i større grad synkronisere innholdet med innholdet fra magasinet, sier Naalsund. - Med de nye sidene oppe og går, vil vi også kunne dra i gang nyhetsbrevet til medlemmene igjen, sier han. Uttal følgende setning sakte med svak stemme: Ren norsk nytelse Er du klar for mer? Sjokoladeslottet leverer rene eventyr i sjokolade. Nydelig kvalitetssjokolade laget av en norsk verdensmester i søte fristelser, pakket inn i norske designesker. Kjøp firmagaver og representasjonsgaver fra oss og la dine kontakter virkelig få kjenne hvor god smak du har. Telefon: Mail: firmapost@sjokoladeslottet.no LEDERNE SEPTEMBER

20 Tøffe nattskiftforhold på norsk sokkel 20 LEDERNE SEPTEMBER 2007