Material- og energigjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske kommune. Risikoanalyse. Avfallsenergi AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Material- og energigjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske kommune. Risikoanalyse. Avfallsenergi AS"

Transkript

1 Material- og energigjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske kommune Risikoanalyse Avfallsenergi AS Stavanger, februar 2009

2 Godesetdalen STAVANGER Tel.: Fax.: E-post: Material- og energigjenvinningsanlegg for farlig avfall i Fauske kommune - Risikoanalyse Oppdragsgiver: Avfallsenergi AS Forfatter: Rune Idsøe Dato: Prosjekt nr.: Rapport nummer: Antall sider: 31 Distribusjon: Begrenset Stikkord: Risikoanalyse, gjenvinningsanlegg, Fauske, sannsynlighet, konsekvens, risiko Sammendrag: Avfallsenergi AS planlegger å etablere et forbrenningsanlegg for farlig avfall på Finneid næringsområde i Fauske kommune. Anlegget vil få en kapasitet på tonn avfall i året, og leveransene vil komme fra Nordland og nabofylkene. De viktigste råvarene til forbrenning vil være spillolje, oljeforurenset masse og plast fra kabinetter til datamaskiner o.lign. Råvarene vil stort sett bli transportert til anlegget via lastebil, men noe vil bli levert via båt. I forbindelse med konsekvensutredningen for et er det utført en risikoanalyse. Resultatene fra analyse viser at et ikke medfører noen sannsynlige hendelser på et kritisk nivå. Ingen hendelser eller forhold er heller vurdert å representere et uakseptabelt høyt risikonivå. Dette betyr at ingen av de identifiserte uønskede hendelsene forventes å ha en vesentlig negativ virkning for menneske, ytre miljø eller 3. person. På bakgrunn av risikoanalysen er det foreslått en rekke forebyggende og skadereduserende. 2

3 INNHOLD 1 INNLEDNING METODE FORUTSETNINGER FOR ANALYSEN KATEGORIER FOR SANNSYNLIGHET FOR OG KONSEKVENS AV UØNSKEDE HENDELSER RISIKOMATRISE AKSEPTKRITERIER TILTAKS- OG PROSESSBESKRIVELSE INNLEDNING LOKALISERING PROSESSBESKRIVELSE GJENVINNINGSANLEGGET RISIKOREDUSERENDE UTFORMING OG TILTAK IDENTIFISERING AV RISIKOOMRÅDER OG POTENSIELLE UØNSKEDE HENDELSER SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS Personskade Utslipp Brann Eksplosjon Storulykke, eskalering av brann eller eksplosjon Innbrudd, hærverk/sabotasje Setningsskader TRANSPORT SKIPSTRANSPORT Identifisering av potensielle uønskede hendelser Innseilingen Finneid kai Sannsynlighet og konsekvens TRANSPORT AV FARLIG AVFALL MED BIL Identifisering av potensielle uønskede hendelser Sannsynlighet og konsekvens SAMMENFATNING AV RISIKO RISIKO FOR MENNESKER (A) RISIKO FOR YTRE MILJØ (B) RISIKO FOR 3. PERSON (C) KONKLUSJON FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK GENERELT KRAV TIL TILTAK, BEREDSKAP, RISIKOVURDERING, TILSYN M.M REFERANSER... 31

4 1 INNLEDNING Avfallsenergi AS planlegger å etablere et forbrenningsanlegg for farlig avfall på Finneid næringsområde i Fauske kommune. Anlegget vil få en kapasitet på tonn avfall i året, og leveransene vil komme fra Nordland og nabofylkene. I dag må store mengder farlig avfall fra denne regionen transporteres til Sør-Norge eller Sverige for sluttbehandling. De viktigste råvarene til forbrenning vil være spillolje, oljeforurenset masse og plast fra kabinetter til datamaskiner o.lign. Råvarene vil stort sett bli transportert til anlegget via lastebil, men noe vil bli levert via båt. Forbrenningsanlegget vil bli basert på plasmateknologi (PyroArc-prosessen). Forbrenningen av avfallet er en to-trinnsprosess hvor fast avfall først konverteres til brennbare gasskomponenter. Gassen blir deretter eksponert for en høytemperatur-plama-jet som opererer i temperaturområdet grader. Gassen vil derfor dissosiere umiddelbart og fullstendig. Ved å tilføre små mengder luft hindres molekylene i å rekombinere. Ettersom prosessen gir en høy gjenvinningsgrad av energi og restprodukter (metaller), og god nedbrytning av organiske produkter egner den seg godt til forbrenning av farlig avfall. Forbrenningsprosessen vil være godt egnet for kombinert produksjon av kraft og varme. I første rekke er det aktuelt å levere varme. Fauske Lysverk har i dag en avtale om leveranse av fjernvarme til offentlige og kommunale bygg i Fauske, men varmeleverandør er ikke valgt. Det planlagte energigjenvinningsanlegget på Finneid vil kunne levere fjernvarmen. Dette krever at det bygges en distribusjonsledning til Fauske sentrum. Forskrift om konsekvensutredninger etter Plan- og bygningsloven fastslår at det alltid skal utarbeides konsekvensutredning for etablering av anlegg for sluttbehandling/forbrenning av farlig avfall. Foreliggende rapport inneholder den gjennomførte risiko- og beredskapsvurderingen for planlagt. Rapporten utgjør grunnlaget for konsekvensutredningens omtale og beskrivelse av disse forhold ihht. utredningsprogrammet. 2 METODE En risikovurdering kan generelt beskrives som en systematisk framgangsmåte som benyttes for å beskrive og/eller beregne risiko knyttet til en aktivitet eller et anlegg. Hovedformålet med en slik analyse eller gjennomgang er å danne et grunnlag for beslutninger med hensyn til valg av løsninger og slik at en oppnår og opprettholder et sikkerhetsnivå som er i samsvar med de målene virksomheten og myndighetene på forhånd har satt. Risikovurderingen er gjennomført etter ROS-metoden, og prinsippene i standarden NS 5814 Krav til risikoanalyser (NSF 1991) er lagt til grunn. 2.1 Forutsetninger for analysen Analysen konsentrerer seg om risiko for uforutsette hendelser som kan skje under normal drift. Risikoen på anlegget er vurdert kvalitativt. Analysen er utført på grunnlag av hvordan anlegget per dags dato er planlagt bygget og drevet. Det er tatt utgangspunkt i at anlegget blir oppført og drevet etter gjeldende lover og forskrifter. 4

5 Det er på nåværende tidspunkt ikke laget HMS-rutiner og driftsprosedyrer for anlegget, derfor er ikke kvaliteten av disse vurdert i analysen. Det forutsettes at slike rutiner og instrukser, inkludert beredskapsplan, vil bli etablert. Risiko for økonomiske/materielle verdier er ikke vurdert, siden dette er av liten betydning for konsekvensutredningen. Hærverk og enklere former for sabotasje er vurdert. Andre former for ekstraordinære hendelser som følge av ytre påvirkning, eksempelvis organisert sabotasje/ terrorhandlinger, krigshandlinger, naturkatastrofer m.m., er ikke vurdert. Arbeidsmiljø og forhold under vedlikeholdsoperasjoner er ikke vurdert. Under konsekvenskategorier er mennesker definert som ansatte på anlegget og sjåfører av biler som kommer inn på anlegget, mens 3. person er definert som naboer/beboere i området, forbipasserende, bedrifter som ligger i nærheten av anlegget, og andre utenforstående. Ekstraordinære hendelser som følge av to eller flere uheldige omstendigheter kan skje slike vil normalt ikke fanges opp av en risikoanalyse. 2.2 Kategorier for sannsynlighet for og konsekvens av uønskede hendelser Kategoriene for sannsynlighet og konsekvens som er definert for denne analysen er beskrevet i tabellene nedenfor. Tabell 2.1. Kategorier for sannsynlighet. Kategori Forklaring Sannsynlig 4 Flere hendelser i løpet av ett år Mindre sannsynlig 3 En hendelse i løpet av ett år Lite sannsynlig 2 En hendelse i løpet av 10 år Usannsynlig 1 Hendelsen skjer sjeldnere enn én gang i løpet av 10 år Tabell 2.2. Kategorier for konsekvens. Beskrivelse av konsekvens for: Kategori A. Mennesker B. Ytre miljø C. 3. person Svært alvorlig / Katastrofalt Alvorlig 3 4 Ett eller flere dødsfall. En person alvorlig skadd (langvarig sykefravær) eller skade som fører til sykefravær for flere personer (ikke dødelig skade). Alvorlig og langvarig skade på miljøet. Omfattende skade på miljøet. Evakuering av naboer og/eller driftsstans i nabobedrifter i lengre periode. Lengre påvirkning som er til større sjenanse og/eller kortere driftsstans i nabobedrifter. Betydelig 2 Skade som kan føre til kortere sykefravær for en eller flere personer. Mindre kortvarige miljøskader. Kortvarig påvirkning som er til mindre sjenanse. Mindre alvorlig / Ubetydelig 1 Ingen skader. Ikke registrerbar skade. Ingen påvirkning. 5

6 2.3 Risikomatrise Risiko kan generelt beskrives som produktet av sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe og konsekvensen av at hendelsen inntreffer, uttrykt ved formelen Risiko = sannsynlighet x konsekvens Risikobidraget fra en samling uavhengige uønskede hendelser formuleres vha. en matrise, der den vertikale aksen uttrykker sannsynlighet eller hyppighet for at en uønsket hendelse skal inntreffe. Den horisontale aksen uttrykker konsekvensen av at den uønskede hendelsen inntreffer, jamfør tabell 3. Diagonalen gjennom matrisen representerer kriteriet for hva som kan aksepteres av risiko (sannsynlighet x konsekvens). Området som omfattes av diagonalen kalles for ALARP-området ("as low as reasonable possible"), og utgjør eller uttrykker grenseområdet mellom akseptabel og ikke-akseptabel risiko i matrisen. Som følge av dette avhenger akseptkriteriene av nivået en velger på kategoriene for sannsynlighet og konsekvens og av hvilke felter/områder man ønsker skal inngå i ALARP-området i risikomatrisen. Som basis for risikovurderinger i petroleumsindustrien benyttes prinsippet om at to uavhengige uhellsituasjoner ikke opptrer samtidig. Uhellsituasjoner som med stor grad av sannsynlighet eller av erfaring kan opptre samtidig, må normalt behandles som en hendelse (DBE 1996). Risikomatrisen som er valgt i denne analyser er vist i figur 2.1. Figur 2.1. Risikomatrise (akseptkriterier for risiko). Mindre alvorlig / Ubetydelig Betydelig Konsekvens Alvorlig Svært alvorlig / Katastrofalt Sannsynlighet Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig I II III I = Akseptabel risiko II = ALARP - område III = Uakseptabel risiko 2.4 Akseptkriterier Hendelser som havner i feltene over ALARP-området (røde felter) er per definisjon uakseptable. Det må i slike tilfeller settes inn risikoreduserende. Så langt som mulig skal sannsynlighetsreduserende iverksettes. I tilfellene hvor dette ikke er praktisk mulig eller økonomisk forsvarlig, må det sørges for at effektive beredskaps (skadereduserende ) er på plass. 6

7 Dersom uønskede hendelser havner i ALARP-området (gule felter) skal risikoreduserende (forebyggende eller skadereduserende ) iverksettes så langt dette er praktisk mulig og økonomisk forsvarlig. Omfanget av vurderes ut fra en kost/nytte-vurdering. Ulykkeshendelser som plasserer seg under ALARP-området (grønne felter) har en risiko som kan aksepteres, og her er det strengt tatt ikke nødvendig å iverksette risikoreduserende. Likevel anbefales det at som relativt enkelt kan gjennomføres uten at store kostnader påløper vurderes. Kombinasjonen av sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe og konsekvensen av at denne inntreffer danner altså et grunnlag for å vurdere hvor alvorlig en uønsket hendelse er. Konsekvensen av dette forholdet er at risikoen for en uønsket hendelse kan reduseres på to måter: 1. Redusere sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal inntreffe, det vil si fjerne årsaken til hendelsen (forebyggende ). 2. Redusere konsekvensene av at en uønsket hendelse inntreffer, for eksempel ved å etablere og opprettholde en god beredskap (skadereduserende ). 3 TILTAKS- OG PROSESSBESKRIVELSE 3.1 Innledning Avfallsanlegget vil bestå av følgende hovedkomponenter (figur 3.1): - Mottak og lager - Forbehandling - Termisk anlegg - Filtersystem for rensing av prosessgass - Gasskjel for produksjon av varmt vann eller strøm - Servicedel Totalt sett vil en ha behov for å disponere en tomt som er 4-5 mål. Selve forbrenningsanlegget vil ha en grunnflate ca. 500 m 2. Bygningshøyden vil være ca. 20 m, og pipen fra forbrenningsanlegget vil være ca. 40 m høy. Eksempler på utforming av bygningskroppene er vist i figur

8 Transportbånd Lager og forbehandlingsanlegg Kontordel Forbrenningsanlegg Tanker for flytende avfall Figur 3.1. Prinsippskisse for utnyttelse av tomteareal. Figur 3.2. Prinsippskisse for uforming av forbrenningsanlegget. Øverst: forbrenningsanlegg i forkant og lager/forbehandlingsanlegg i bakgrunn. Nederst. Lager/forbehandlingsanlegg til venstre og forbrenningsanlegg til høyre. 8

9 3.2 Lokalisering Anlegget vil bli etablert på Finneid næringsområde som ligger innerst i Fauskevika, straks øst for tettstedet Fauske (figur 3.3). Ettersom næringsområdet har en egen dypvannskai og ligger tett opp mot E6, som går over Finneid, er det lett tilgjengelig både med båt og bil. Finneid Næringsområde Fauskevika Nedrevatnet Figur 3.3. Geografisk lokalisering av anlegget. Finneid Næringsområde er markert med rødt. Næringsområdet er regulert til næringsvirksomhet og industri, og disponeres i dag av Fauske kommune som driver Finneid kai, Finneid Sveiseverksted og Østbø AS demonteringsanlegg for EEavfall. I tillegg utnytter Elkem Salten næringsområdet for flising av tre som skipes inn via kaien. 3.3 Prosessbeskrivelse Avfall vil bli levert anlegget både via lastebil og båt. Spillolje vil fortrinnsvis bli levert via båt, og lagret på tanker på tomten. Malingsrester vil bli levert i opprinnelig emballasje, og oppbevart i lagerhallen. Alt avfall som leveres skal være merket og forskriftsmessig emballert. Forbrenningsanlegget vil basere seg på den såkalte PyroArc-prosessen som er basert på plasmateknologi. Dette er en godt utprøvd teknologi som er fleksibel med hensyn til behandling av forskjellige typer råstoff. Teknologien benyttes i dag for å behandle mange type avfall, og har vært i bruk i over 20 år. Prosessen omfatter to hovedtrinn. Første trinn er en gassifisering hvor innmatet avfall gjennomgår partiell oksidering. Trinn 2 er dekomponering av gassen. Dette foregår i en kombinert reaktor og plasmagenerator. Figur 3.4 er en oversiktstegning som viser de ulike trinnene i prosessen. 9

10 Figur 3.4. Skjematisk beskrivelse av forbrenningsprosessen (www.scanarc.se). Trinn 1 Gassifiseringsenheten er en motstrøms reaktor hvor den organiske delen av det faste avfallet konverteres til brennbare gasskomponenter (flytende avfall mates direkte inn i dekomponeringsreaktoren foran plasmageneratoren trinn 2). Ved tilførsel av forvarmet luft i bunnen av gassifiseringssjakten, kan en operere med temperaturer i området C i bunnen av sjakten. Da vil askekomponenter, mineraler og metaller smelte, og kan deretter tappes av i flytende form. Restfraksjonene (bunnaske) vil dermed foreligge som slagg som er svært stabilt med tanke på vannopptak og lekkasje av tungmetaller. Metaller skilles ut i smeltet fase og tappes av sammen med slaggen. Dette gir mulighet for gjenvinning og salg av metaller forutsatt av metallblandningen har rett sammensetning. Trinn 2 Gassen som dannes i gassifiseringssjakten strømmer mot innmatet avfall og ledes fra gassifiseringsreaktoren over i dekomponeringsreaktoren. Gassen som i utgangspunktet kan være svært giftig, blir eksponert for en høytemperatur-plasma-jet som opererer i temperaturområdet C. Gassen vil dissosiere fullstendig. Dette innebærer at gassen vil foreligge som enklere gassmolekyler (H 2, H 2 O, CO og CO 2 ). For å hindre molekylene i å rekombinere, tilføres små mengder med oksidant (luft). Gjennomsnittstemperaturen vil da ligge i området C. Hensikten med å benytte plasma er å sørge for lokal varmetilførsel, samtidig som gassen blir kraftig eksitert. Ved så høye temperaturer vil gassreaksjonene skje svært raskt. På grunn av plasmageneratoren oppnås gode blandningsforhold og høy temperatur. Under disse betingelsene vil man få en fullstendig nedbrytning av tjærekomponenter, klorerte hydrokarboner og andre organiske forbindelser som følger gassen fra gassifiseringsreaktoren særlig PAH og andre kreftfremkallende komponenter. 10

11 4 GJENVINNINGSANLEGGET Farlig avfall er definert som avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr i avfallsforskriftens Risikoreduserende utforming og I forbindelse med design og konstruksjon av energigjenvinningsanlegget er det lagt til grunn og inkludert flere forhold som vil bidra til å redusere risikoen knyttet til drift av anlegget (risiko = sannsynlighet x konsekvens). Noen av de mest sentrale er: BAT-prinsippet (Best Available Technology) legges til grunn for valg av teknologi. PyroArc-teknologien vurderes å tilfredsstille dette kravet. Det legges opp til datainstrumenterte styrings- og overvåkingssystemer med mulighet for automatisk regulering av anlegget. Ingen lagring av avfall utendørs. All lagring av farlig avfall vil skje i lagerhall og tank. Maskinell håndtering av farlig avfall gir liten sannsynlighet for direkte helsefarlig eksponering. Anlegget vil ikke ha prosessutslipp til vann. Eventuell avrenning fra områder hvor det håndteres/oppbevares avfall/brensel vil sikres med intern tilbakeføring. Alt avrennings- og avløpsvann vil gå gjennom et vannrenseanlegg slik at det tilfredsstiller rensekravene for denne type industri før det ledes til kommunalt avløpsnett. På grunn av betingelsene i dekomponeringsreaktoren og den påfølgende gassrensingen, vil innholdet av skadelige komponenter i utslipp til luft være svært lavt. Gassvolumet som genereres i PyroArc-prosessen utgjør dessuten bare % av gassvolumet fra et konvensjonelt forbrenningsanlegg. Målinger viser at innholdet av dioksiner både i produktgassen og i røykgassen etter forbrenningsprosessen er ubetydelig, og godt under de strengeste EU-kravene selv for PCB-oljer (Sintef 2002). Dannelsen av nitrogenoksider blir også sterkt begrenset blant annet på grunn av lav forbrenningstemperatur, og gassen inneholder bare ppm NOx. 4.2 Identifisering av risikoområder og potensielle uønskede hendelser De mest aktuelle risikoområdene er vurdert å være: Kaiområde og båt liggende ved kai Tankanlegg Lagerhall Prosessanlegg Kryss for inn-/utkjøring fra anleggsområdet Følgende potensielle uønskede hendelser i forbindelse med drift av gjenvinningsanlegget er identifisert på nåværende stadium av planleggingen: Personskade ved drifts- og vedlikeholdsarbeid. Overutslipp av røyk/gass til atmosfæren. Utslipp av flytende avfall fra tankanlegg. Utslipp av flytende avfall fra lager eller forbehandlingsanlegg. Brann i en eller flere av tankene for flytende avfall. Brann i lager og forbehandlingsanlegg. Brann i prosessdel. Eksplosjon i lager eller forbehandlingsanlegg. 11

12 Eksplosjon i tanker. Eksplosjon i prosessdel. Storulykke, eskalering/spredning av brann eller eksplosjon. Innbrudd, hærverk/sabotasje, tyveri. Sannsynlighet og konsekvens for disse uønskede hendelsene er sammenfattet i tabellene Forklaring av kategorier for samtlige tabeller: Sannsynlighet (jf. tabell 2.1): 1 = Usannsynlig, 2 = Lite sannsynlig, 3 = Mindre sannsynlig og 4 = Sannsynlig. Konsekvens (jf. tabell 2.2): A = For mennesker, B = For ytre miljø og C = For 3. person. 1 = Mindre alvorlig/ubetydelig, 2 = Betydelig, 3 = Alvorlig og 4 = Svært alvorlig/katastrofalt. 4.3 Sannsynlighet og konsekvens Personskade Eksponering for kjemikalier og farlige gasser kan ha en rekke symptomer og helseskadelige virkninger av forbigående eller langvarig karakter. Personskade kan oppstå som følge av alle de identifiserte potensielle uønskede hendelsene som kan inntreffe ved gjenvinningsanlegget, men behandles likevel som en egendefinert uønsket hendelse. Risikoen for personskade er til stede både ved normal drift av anlegget, ved vedlikeholdsarbeid og transport. Sannsynlighet for og konsekvens ved personskade er sammenfattet i tabell 4.1. Tabell 4.1. Analyseskjema for hendelse nr. 1: Personskade. Mulige årsaker - Kjemikalieeksponering Innånding av farlige gasser (eks. løsemiddeldamp) Fall ved arbeid eller vedlikehold i høyden Slag og klemming i maskiner eller pga. løst materiell Påkjørsel Brannskader Sannsynlighet 3 Arbeidsulykker forekommer årlig på industriarbeidsplasser Personskade: midlertidig eller langvarig helseskade, i verste fall død - Akutt eksponering Langvarig eksponering, senskader A. 2 (3 4) B. 1 C. 1 - Gode HMS-rutiner og arbeidsprosedyrer - Fokus på sikkerhet, opplæring, førstehjelpskurs, øvelser Varsling i hht. varslings-/beredskapsplan - Personlig verneutstyr Gass-sensor og alarm Ventilasjon - Absorbsjonsmateriale Førstehjelpsutstyr tilgjengelig over hele anleggsområdet Dusjanlegg Uhindret adgang til to rømmingsveier i alle bygg - Transport og innmating av avfall bør så langt det er mulig foregå maskinelt og i lukkede systemer. Eksponering for kjemikalier eller gass ved akutte hendelser antas å være kortvarig pga. /prosedyrer, verneutstyr og eventuell evakuering. Farlig avfall kan også medføre lukt, men sterk lukt medfører likevel ikke nødvendigvis stor helsefare. Enkelte råstoffer, f. eks. akrylater, har en meget sterk lukt selv i svært små konsentrasjoner. Forholdsregler, beredskap og prosedyrer ved sterk eller uvanlig lukt bør imidlertid være de samme som ved røykdannelse og gassutslipp Utslipp Det er ingen klar og direkte sammenheng mellom utslippsvolum og omfanget av miljøskade, og normalt må utslippet være av et visst volum før det kan forventes alvorlige skader. Omfanget av miljøskade avhenger også mye av utslippenes hyppighet og sannsynligheten for at utslippet treffer et sårbart område. Miljøskaden vil videre avhenge av utslippets nedbrytbarhet og giftighet. 12

13 Potensielle utslipp fra gjenvinningsanlegget vil kunne bestå av væske til jord eller sjø og gass/røyk til luft. Håndteringen av farlig avfall skal skje på en slik måte at utslipp ikke skal skje. På grunn av betingelsene i dekomponeringsreaktoren og den påfølgende gassrensingen, vil innholdet av skadelige komponenter i utslippet ved normal drift av prosessanlegget være svært lavt. Renseanlegg, kjølesystemer og lignende kan imidlertid svikte. Temperaturen i gassifiseringskammer og/eller plasmagenerator kan av ulike årsaker kunne være utilstrekkelig til å foreta en fullstendig nedbrytning av avfallet. Dette vil kunne medføre økte utslipp av miljøgifter til atmosfæren. Sannsynligheten for og konsekvensene av utslipp til atmosfæren er sammenfattet i tabell 4.2. Tabell 4.2. Analyseskjema for hendelse nr. 2: Overutslipp av røyk/gass til atmosfæren. Mulige årsaker - Svikt i renseanlegg, kjølesystemer og lignende For lav temperatur i gassifieringskammer og/eller plasmagenerator Lekkasje i rør, ventiler eller lignende Lekkasje fra beholdere/ emballasje. Sannsynlighet 3 Små hendelser antas å kunne forekomme forholdsvis hyppig, men med minimale utslipp pga. overvåking/kontrollert nedstengning. - Utslipp av gass til atmosfæren, i de fleste tilfeller antatt små mengder. A. 1 B. 1 C. 1 - Kontrollert nedstengning dersom utslippsverdiene til luft overstiger det tillatte Datastyrt overvåking av hele prosessen Bruk av verneutstyr Ventilasjon Varsling. Konsekvensene av overutslipp/ akutt utslipp av giftige gasser til luft vil også være avhengig av den gitte vindstyrke og vindretning på utslippstidspunktet. Store og/eller giftige utslipp vil kunne medføre at folk i nærområdene må oppholde seg innendørs til eksponeringsfaren er over, i verste fall kortvarig evakuering. Spillolje er et samlebegrep for alle typer brukte oljer, og kan inneholde ulike typer forurensninger, som tungmetaller og PAH (polyaromatiske hydrokarboner). Noen av disse er giftige, arvestoffskadelige og kreftfremkallende. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Spillolje er generelt klassifisert som giftig, brannfarlig og miljøskadelig. Spilloljeprodukter vil bli lagret på tankanlegget. Lagringstanker kan av ulike årsaker lekke, noe som kan resultere i små og store utslipp. Totalhavari av lagringstank kan i verste fall føre til betydelige utslipp. Sannsynligheten for og konsekvensene av akutt utslipp fra tankanlegget er sammenfattet i tabell 4.3. Tabell 4.3. Analyseskjema for hendelse nr. 3: Utslipp av flytende avfall fra tankanlegg. Mulige årsaker - Overfylling av tank - Punktert tank pga. korrosjon Frostsprengning med påfølgende lekkasje i rør, pumpe eller ventiler - Brudd på prosedyrer. Sannsynlighet 3 Små utslipp kan skje årlig. Totalhavari av tank er lite sannsynlig, uten etter grove brudd på rutiner. - Utslipp vil samles i oppsamlingsbasseng. A. 1 (2) B. 1 C. 1 - Overfyllingsvarsel Frostsikring Daglig visuelt tilsyn Månedlig kontroll Trykktesting Øvelser Ultralydmåling hvert femte år - Vedlikehold/utskifting dersom behov Vaktordning og beredskap Oppsamlingsbasseng. Eventuelle utslipp og søl av flytende eller fast avfall innendørs i anlegget vil sannsynligvis være forholdsvis små, og vil kunne samles opp. Sannsynlighet og konsekvens er sammenfattet i tabell

14 Tabell 4.4. Analyseskjema for hendelse nr. 4: Utslipp av flytende avfall fra lager eller forbehandlingsanlegg. Mulige årsaker - Dårlig emballert avfall. Brudd på prosedyrer. Sannsynlighet 3 Kan skje årlig, men sannsynligvis i små mengder. Feil/dårlig emballering og merking skal ikke forekomme. - Utslipp av relativt små mengder flytende avfall til bakke. Kjemikalieeksponering/personskade. A. 2 B. 1 C. 1 - Absorbsjonsmateriale - For øvrig som for hendelse nr Brann Brennbare stoffer inkluderer: oljeprodukter, maling, brennbare gasser, løsemidler og brennbart støv som når det er blandet med luft kan danne en brennbar eller eksplosjonsfarlig atmosfære. Uheldig sammenblanding av kjemikalier kan føre til selvantenning eller gassdannelse. Det er derfor viktig å kjenne kjemikalienes egenskaper. Utslipp av organiske løsemidler, løsemiddelholdig maling og lakk eller spillolje vil kunne medføre brannfare (avhengig av løsemiddeltype). Oljebranner sprer seg langsomt, og vil raskt kunne oppdages og slukkes. Brannfarlige væsker og faste stoffer vil kunne medføre rask brannutvikling. Akkumulert gass som antennes vil imidlertid spre seg svært raskt og kunne fortone seg som en eksplosjonsartet brann. Gjenvinningsanlegget vil lagre og prosessere store mengder malingsrelatert avfall som sorterer under flere fareklasser: brannfarlige (eksempelvis oljebaserte produkter, white spirit) og meget brannfarlige (eksempelvis mange grunningsprodukter, limprodukter, metanol, rødsprit). Enkelte produkter er ekstremt brannfarlige (eksempelvis sprayboksprodukter med propan og butan). Det skilles mellom umiddelbar antennelse, der tennkilden som regel kan relateres til selve hendelsen, og forsinket antennelse, der et eksponert område antennes av sekundære tennkilder. Eksempler på sekundære tennkilder kan være menneskelig aktivitet (varmt arbeid, biltrafikk, båttrafikk, etc.) eller tilstedeværelse av teknisk utstyr (trafo, feil ved elektrisk anlegg, etc.). Sannsynlighet for antennelse vil generelt være avhengig av følgende parametre: Sannsynligheten for at en eller flere tennkilder er til stede når brannfarlig miljø/atmosfære oppstår. Sannsynligheten for antennelse gitt at en eller flere tennkilder eksponeres for brennbart materiale. Sannsynligheten for og konsekvensen av brann i en eller flere av tankene for flytende avfall er sammenfattet i tabell

15 Tabell 4.5. Analyseskjema for hendelse nr. 5: Brann i en eller flere av tankene for flytende avfall. Mulige årsaker - Menneskelig aktivitet (varmt arbeid, biltrafikk, båttrafikk, røyking, etc.) Tilstedeværelse av teknisk utstyr (trafo, feil ved elektrisk anlegg, etc.) - Lynnedslag Statisk elektrisitet - Varmgang i pumpe Påtenning Brudd på prosedyrer. Sannsynlighet 1 Det kjennes til tilfeller, senest Vest Tank i Gulen, Utslipp av giftige røykgasser - Evakueringsbehov avhengig av vindretning - Fare for spredning til andre tanker Eksponering for giftig røyk/personskade. A. 2 B. 2 C. 2 (3) - Jordingsanlegg - Ingen tennkilder og røykeforbud - Renhold og generell orden Flammesperre utenpå tanker - Operativt slukkingsutstyr Oljeabsorberende stoffer i beredskap - Alarmer, gassvarsel og røykvarslere Brannvarsel koblet direkte til brannvesenet - Gode arbeidsprosedyrer - Opplæring/kompetanseheving og øvelser Varsling i hht. varslings-/ beredskapsplan. Sannsynligheten for og konsekvensen av brann i lager og forbehandlingsanlegg er sammenfattet i tabell 4.6. Tabell 4.6. Analyseskjema for hendelse nr. 6. Brann i lager og forbehandlingsanlegg. Mulige årsaker - Menneskelig aktivitet (varmt arbeid, biltrafikk, båttrafikk, røyking, etc.) Tilstedeværelse av teknisk utstyr (trafo, feil ved elektrisk anlegg, etc.) Selvantenning ved blanding av ulike kjemikalier Akkumulering av gasser Statisk elektrisitet Påtenning Brudd på prosedyrer. Sannsynlighet 1 Brann i malingslager kan forekomme (eks. Renor AS, 2008). - Antas å ikke spre seg pga. seksjonering og slokkeutstyr Eksponering for giftig røyk/personskade. A. 2 B. 2 C. 2 (3) - Brannseksjonering av bygg For øvrig som for hendelse nr. 7. Avfallsproduktene kommer i lukkede beholdere, som regel opprinnelig emballasje, noe som medfører at sannsynligheten for tilløp og spredning av brann i lager og forbehandlingsanlegg er begrenset. Prosessanlegget medfører svært høye temperaturer og kontrollert forbrenning i lukket miljø. Sannsynligheten for og konsekvensen av brann som starter i prosessdel og spres ut i åpent miljø er sammenfattet i tabell 4.7. Tabell 4.7. Analyseskjema for hendelse nr. 7: Brann i prosessdel. Mulige årsaker - Overoppheting, svikt i kjøleanlegg Feil eller mangler ved maskiner og utstyr (strukturfeil) Feil ved elektrisk anlegg Ukontrollert oksygentilførsel Svikt i strømtilførsel Rutinesvikt. Sannsynlighet 1 Ikke kjent sammenlikningsgrunnlag. - Antas å ikke spre seg pga. seksjonering og slokkeutstyr Eksponering for giftig røyk/personskade. A. 2 B. 2 C. 2 Automatisert overvåking - Brannseksjonering av bygg Tilsyn og vedlikeholdsrutiner Slukkingsutstyr. Sannsynligheten for at en brann skal kunne utvikle og spre seg minimaliseres ved brannseksjonering, alarmsystem, slukkeutstyr, tilsyn og beredskap. 15

16 4.3.4 Eksplosjon Få malingsrelaterte produkter inneholder stoffer som i seg selv (flytende eller fast form) er eksplosive. Brannfarlig atmosfære kan oppstå dersom gass, væsketåke eller damp siver ut, akkumuleres og blandes med luft. Meget brannfarlige og ekstremt brannfarlige gasser og stoffer kan, dersom de antennes, føre til eksplosjonsaktige branner. En brennbar atmosfære behøver ikke ende i en ren eksplosjon. Dersom den brennbare blandingen antennes, vil flammene raskt kunne spre seg gjennom den brennbare atmosfæren, og dersom dette skjer i et lukket område (f. eks i et lukket rom, prosessanlegg eller annet lukket utstyr), vil den hurtige spredningen av flammer og økningen av trykk kunne resultere i at forbrenningen raskt øker i fart og fortoner seg som en eksplosjon. Det vil si at ikke bare flammene, men også eksplosjonstrykket, kan føre til store skader. Det vil også være eksplosjonsfare forbundet med prosesser under høyt trykk eller høy temperatur. Sannsynlighet og konsekvens for eksplosjon i lager eller forbehandlingsanlegg er sammenfattet i tabell 4.8, eksplosjon i tanker i tabell 4.9 og prosessanlegg i tabell Tabell 4.8. Analyseskjema for hendelse nr. 8: Eksplosjon i lager eller forbehandlingsanlegg. Mulige årsaker - Akkumulering av gass Blanding av kjemikalier Rutinesvikt. Sannsynlighet 1 - Antas å ikke spre seg pga. eksplosjonssikre vegger i hht. forskrift Direkte personskade, i verste fall død Eksponering for giftig røyk. A. 3 B. 1 C. 2 - Ventilasjon - Røykeforbud - Eksplosjonssikre vegger og eksplosjonsavlastningsflater. Tabell 4.9. Analyseskjema for hendelse nr. 9: Eksplosjon i tanker. Mulige årsaker - Varme-/gassdannelse, overtrykk Brann og ekstrem temperatur. Sannsynlighet 1 Det kjennes til tilfeller, senest Vest Tank i Gulen, A. 3 B. 2 C. 2 - Som for hendelse nr. 8. Tabell Analyseskjema for hendelse nr. 10: Eksplosjon i prosessdel. Mulige årsaker - Svikt i kjøleanlegg Overtrykk Materialtretthet, slitasje, systemkollaps Mangelfullt vedlikehold Brudd på prosedyrer. Sannsynlighet 1 Usannsynlig pga. datainstrumentert overvåking av prosessen. - Antas å ikke spre seg pga. eksplosjonssikre vegger i hht. forskrift Direkte personskade/død Eksponering for giftig røyk. A. 3 B. 2 C. 2 - Som for hendelse nr Storulykke, eskalering av brann eller eksplosjon Storulykke er i storulykkeforskriften definert som en hendelse som f.eks. et større utslipp, en brann eller eksplosjon i forbindelse med at en aktivitet i en virksomhet omfattet av denne forskrift får en ukontrollert utvikling som umiddelbart eller senere medfører alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier innenfor eller utenfor virksomheten, og der det inngår farlige kjemikalier. Sannsynlighet og konsekvens for storulykke eller eskalering/ spredning av brann eller eksplosjon er sammenfattet i tabell

17 Tabell Analyseskjema for hendelse nr. 11: Storulykke, eskalering/spredning av brann eller eksplosjon. Mulige årsaker - Overoppheting - Trykk- og varmepåvirkning som følge av brann/ eksplosjon. Sannsynlighet 1 Ikke relevant/kjent erfaringsmateriale. - Store miljøskader Vanskelig og risikabelt slokkingsarbeid Personskade Evakuering av nabolag Potensiell dominoeffekt. A. 3 B. 2 C. 2 - Som for hendelse nr. 7, samt flammesperre utenpå tanker. Tankfarmen på til sammen 400 m 3 for lagring av spillolje er å klassifisere som et lite anlegg, og er langt under grenseverdiene fastsatt i storulykkeforskriften for petroleumsprodukter (2500 tonn). Samlet volum på lager vil sannsynligvis ligge innenfor tonn (inkludert tankfarmen). Mange produkter er klassifisert som brannfarlige, for disse er forskriftens generelle grenseverdi (5.000 tonn) langt høyere enn hva lagrene vil kunne romme. For ekstremt brannfarlige produkter er imidlertid grenseverdien langt lavere (10 tonn), men anlegget vil sannsynligvis lagre og prosessere lite avfall i denne kategorien (eksempelvis sprayboksprodukter som inneholder propan og butan). Noen få produkter kan inneholde kreftfremkallende stoffer eller stoffer som medfører mulig fare for kreft (eksempelvis inneholder oljebasert heftgrunn og flere andre produkter butanonoksim og etylmetylketoksim, risikosetning R40), her er grenseverdien meget lav (0,5 tonn). En rekke produkter er giftige for vannlevende organismer (grenseverdi 200 tonn). Enkelte produkter, som luftherdende maling og lakker, lim, isolasjonsmateriale herdeplast og harpikser, inneholder formaldehyder (grenseverdi 5 tonn). Anlegget vil medføre lagring av en rekke farlige restprodukter og avfall som i sum kan medføre risiko for svært alvorlige konsekvenser, selv om ikke det ikke vil bli lagret enkeltprodukter som overstiger storulykkeforskriftens grenseverdier for de enkelte kjemikalier og fareklasser. Dette bør utredes nærmere, når mengdeforhold, kjemikalieinnhold og fareklasse for de restproduktene som vil bli lagret og prosessert er nærmere fastlagt. Hvilke krav storulykkeforskriften stiller er noe nærmere omtalt i kapittel 8.2. Det er ikke identifisert noen tilgrensende virksomheter som representerer særskilt stor fare for dominoeffekt ved en eventuell storulykke eller større hendelse. Finneid sveiseverksted AS er den bedriften som ligger nærmest. De lagrer til enhver tid ca. 50 gassflasker, men disse ligger på nordsiden av deres bygg, ca. 200 meter unna. Sannsynligheten for spredning anses som tilnærmet ikkeeksisterende Innbrudd, hærverk/sabotasje Sannsynlighet og konsekvens av innbrudd, hærverk/sabotasje er sammenfattet i tabell

18 Tabell Analyseskjema for hendelse nr. 12: Innbrudd, hærverk/sabotasje, tyveri. Mulige årsaker - Uvedkommende som tar seg inn på anlegget kan: skjære hull på slanger, åpne ventiler, ildspåsette, sprenge rør, foreta irregulær pumping, skade annet materiell eller bygningsmasse, stjele. Sannsynlighet 2 (3) Innbrudd på industriplasser forekommer hyppig. Alvorlig hærverk/organisert sabotasje forekommer imidlertid sjeldent. - Utstyr blir stjålet Skade på materiell, biler og maskineri - Utslipp av flytende avfall til bakke eller sjø Brann Utslipp av giftige gasser ved ildspåsetting Personskade Kortvarig driftsstans. A. 2 B. 1 C. 1 - Inngjerding av anleggsområdet Rutiner for låsing av alle dører, inkl. pumpehus Adgangsforbud ved lossing Låsing av ventiler Kameraovervåking Alarmsystem - Vakthold Varslingsrutiner i hht. varslings-/ beredskapsplan Setningsskader Fiskeridirektoratet gjør i sin høringsuttalelse oppmerksom på at grunnforhold kan ha betydning for hvorvidt setninger kan medføre uheldige situasjoner hvor utslipp til sjø kan forekomme utenom vanlig avløpssystem. Setningsskader kan også føre til skader som kan resultere i utslipp til bakke eller luft. Oppsamlingsbasseng rundt tanker og rør kan sprekke, m.m. Berggrunnen på Finneid består av grå kalkspatmarmor med kvartsitt- og glimmerskiferlag. Dette er harde bergarter som gir meget solid grunn. Tomten er allerede opparbeidet til industriformål. Bygningskonstruksjonene i gjenvinningsanlegget vil være meget solide pga. hensyn til brann- og eksplosjonsvern, blant annet med armert betong. Setningsskader som kan medføre uønskede hendelser er vurdert som usannsynlig. Det bør likevel foretas rutinemessige inspeksjoner for å kontrollere om setningsskader har funnet sted. 5 TRANSPORT Foreløpig ser det ut til at den prosentvise fordelingen av transport av farlig avfall til gjenvinningsanlegget på Fauske vil være 60 % landtransport med bil, 20 % med båt og 20 % med jernbane. Uforsvarlig håndtering kan resultere i at farlig avfall kommer på avveie og føre til alvorlig skade på mennesker og miljø. Mottak, pakking, merking, klargjøring og frakt av farlig avfall til gjenvinningsanlegget og ansvaret for dette hviler på andre aktører. Her er det et omfattende regelverk som gjelder, og det er etablert et omfattende apparat for håndtering. Denne analysen inkluderer derfor kun siste del av transportetappen inn til gjenvinningsanlegget. Denne vil foregå med skip og bil. Frakt med jernbane vil bli omlastet til bil for siste etappe. Lossing av avfall ved gjenvinningsanlegget er definert som sårbart for uønskede hendelser. 5.1 Skipstransport Identifisering av potensielle uønskede hendelser Skipsulykker blir vanligvis gruppert i følgende fem kategorier: Grunnstøting (både med og uten maskinkraft). 18

19 Kollisjon med andre skip/båter eller havne-/kaianlegg. Strukturfeil (ulykker der skipets konstruksjon bryter sammen). Skipsbrann. Utslipp av flytende avfall i forbindelse med lossing fra båt. Denne typen ulykker vil kunne medføre følgende konsekvenser: Person- og materialskade, i verste fall dødsfall. Utslipp av brensel (bunkers eller marin diesel) og oljelast/farlig avfall til sjø. Rocknes-ulykken utenfor Bergen 19. januar 2004 er et eksempel på hvilket tragisk utfall en skipsulykke kan få, med tap av 18 menneskeliv, tilgrisede strender, en omfattende rednings-, bergingsog oljevernaksjon samt døde sjøfugl. Første prioritet ved en ulykke til sjøs er å berge liv og helse, dernest å forhindre skade på naturmiljøet. Fiskeriinteresser kan også bli påvirket dersom ulykken resulterer i uønskede utslipp. Beredskapen mot akutt forurensing i Norge er basert på tre beredskapsnivåer privat, kommunal og statlig. Oljevernberedskapen er en avgjørende faktor for hvor omfattende miljøskadene blir ved en eventuell ulykke med utslipp. Dette er imidlertid avhengig av en rekke andre forhold, som utslippsmengde, ulykkessted, vær, årstid, strømforhold, nærhet til land, m.m. Effektiv skadebegrensning med oljevern forventes å kunne gjennomføres i ca 60 % av årets dager. Selv med en vesentlig heving utover dagens beredskapsnivå, vil det ikke være mulig å hindre at et verst tenkelig tilfelle nær land vil forårsake omfattende kontaminering av store kystområder. Skipseier har objektivt ansvar for forurensningsskade Innseilingen Innseiling via Skjerstadfjorden. Innseilingen er smalest ved Saltstraumen, ca. 100 meter, men skipstrafikk her er likevel ansett som uproblematisk. For øvrig er fjorden og innseiligen bred, god og oversiktlig. Det er generelt lite skipstrafikk i fjorden, anslagsvis 1-2 fraktbåter i uka, foruten trafikk av småbåter (Tor Paulsen & Sønner, pers. medd.). Det er rutebåttrafikk til og fra Bodø, men for øvrig er det ingen faste båtruter langs innseilingen i Saltfjorden eller Skjerstadfjorden. Det er derfor ingen forhold som skulle tilsi at innseilingen medfører særlig risiko for grunnstøting eller kollisjon med annen båttrafikk. Wenberg fiskeoppdrett i Sjyselvika, Skjærstadfjorden, ligger ca. 1 km sørvest for næringsområdet. Anlegget strekker seg noe ut i fjordbassenget, og må ikke passeres nærmere enn 50 meter. Oppankring ikke nærmere enn 150 meter Finneid kai Kaianlegget er en dypvannskai (dybde ved kai: 9 m, bunn hellende ut fra kai) i armert betong. Hovedkailengden er 125 meter, kaibredde 16 meter. Samlet kaiareal er på 2000 m 2. Sammenlagt 5700 m 2 er inngjerdet. Anbefalt maksimum båtstørrelse ved kaien er BT. Adkomst til kai og laste- /lossemuligheter er gode. Det er svært få anløp til kaien (Tor Paulsen & Sønner, pers. medd.). Forholdene ved kaien vurderes sammenlagt som gode, noe som reduserer sannsynligheten for en uønsket hendelse her Sannsynlighet og konsekvens Statistikk for uønskede hendelser relatert til skipsfart foreligger i flere kilder. Årlig ulykkesstatistikk presenteres av Sjøfartsdirektoratet. Redningsselskapets årsrapporter inneholder også statistikk over antall og type redningsaksjoner. Denne statistikken er imidlertid ikke relatert til skipstrafikkens omfang, og det er dermed vanskelig å bruke denne informasjonen i en risikoanalyse. 19

20 Statistikk som omhandler sannsynligheten for ulykker og utslipp finnes bl.a. tilgjengelig i rapporten Skipstrafikk langs norskekysten analyse av miljørisiko fra Det Norske Veritas (DNV 2004). Hyppigheten av skipsulykker er presentert som forventet antall år mellom hver ulykke pr og 2015 i regionene Sørøst, Skagerrak, Vestlandet, Midt-Norge, Nordland og Troms & Finnmark. Med økende trafikk øker risikoen for kollisjoner, og ulykkesbildet er derfor forventet å endre seg fram mot Skip med bunkerskapasitet under 300 tonn er ikke inkludert i analysen av sannsynlighet for tankskipsulykke, noe som utelukker de fleste innenlandsferjer, fiskebåter og forsyningsskip. Disse fartøyene er imidlertid tatt inn i vurderingene av trafikktetthet og sannsynlighet for kollisjon. Slike fartøy benytter ofte marin diesel som drivstoff framfor tyngre bunkersolje. I tillegg til at dette drivstoffet ofte fraktes i mindre volum, vil marin diesel brytes raskere ned enn bunkersolje. I perioden skjedde det til sammen 5124 registrerte uhell og ulykker med skip langs norskekysten. Det er imidlertid kun en liten andel av ulykkene som medfører alvorlige konsekvenser, de langt fleste kan karakteriseres som mindre alvorlige hendelser. DNVs analyse (2004) viser at det forventes en ulykke med tankskip i Nordland hvert 468. år i 2003 og hvert 104. år i Forventet antall år mellom ulykker som fører til større utslipp fra tankskip er 1354 i 2003 og 301 i Av dette kan man lese at ca. hver tredje ulykke som involverer tankskip innebærer større utslipp. Tilsvarende tall for Midt-Norge og Troms & Finnmark er ikke vesentlig forskjellige. Fordelingen mellom de ulike ulykkeskategorier (grunnstøting, kollisjon, brann/eksplosjon og strukturfeil) viser at grunnstøting og kollisjon står for til sammen rundt 80 % av ulykkene, hver av disse står for rundt 40 %. Bak disse ulykkene igjen står menneskelig svikt som den dominerende årsaken. Fritidstrafikken er framfor alt knyttet til sommerhalvåret. Det foreligger ingen tall på hvor omfattende denne trafikken er, men hele fjorden er populær og mye brukt til denne typen rekreasjon. Kollisjon mellom fritidsbåt og skip er ikke behandlet som en vanlig problemstilling, verken i Redningsselskapets årsstatistikker eller i studier og informasjon fra Sjøfartsdirektoratet eller Transportøkonomisk Institutt (Elvik & Fossner 1996). Sannsynligheten for kollisjon mellom fritidsbåt og skip vurderes på generelt grunnlag som liten. Fartøy over 100 BT med enkelt bunn eller fartøy over 300 BT med dobbelt bunn er i henhold til losloven pliktig til å benytte statslos underveis i farvann innenfor grunnlinjen, når det fører farlig og/eller forurensende last som nevnt under gruppe 2 og 3 i vedlegg 2 til denne forskriften. Fartøy uansett størrelse er lospliktig når det fører særlig farlig og/eller forurensende last som nevnt under gruppe 1 i vedlegg 2 til denne forskriften. Sannsynligheten for alle typer uønskede hendelser knyttet til transport av farlig avfall til gjenvinningsanlegget med skip er sammenfattet så lav at den plasseres i kategori 1 (usannsynlig), jf. tabell 2.1. Potensialet for meget alvorlige konsekvenser dersom ulykken først er ute er imidlertid mye større. Sannsynligheten for og konsekvensene av grunnstøting er sammenfattet i tabell 4.13, for kollisjon i tabell 4.14, for strukturfeil i tabell 4.15, og for skipsbrann i tabell

Sikkerhetsinformasjon

Sikkerhetsinformasjon Sikkerhetsinformasjon Norcem AS og Renor AS Norcem A.S og Renor AS omfattes av Forskrift av 8 oktober 1999 nr 1082 om å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Hva regulerer forskriften?

Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Hva regulerer forskriften? 1 BRANN OG EKSPLOSJON - HVOR SIKKER ER DIN ARBEIDSPLASS? Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Denne brosjyre gir praktiske råd til arbeidsgivere (særlig

Detaljer

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Merking av kjemikalier, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - merking av kjemikalier Innhold INNLEDNING... 2 GRUNNLAG FOR MERKINGEN KLASSIFISERING AV KJEMISKE STOFFER...

Detaljer

Orientering om sikkerhet og beredskap ved. Kårstø Prosessanlegg

Orientering om sikkerhet og beredskap ved. Kårstø Prosessanlegg Orientering om sikkerhet og beredskap ved Kårstø Prosessanlegg Prosessanlegget på Kårstø Formålet med denne brosjyren er å informere personer utenfor Kårstø Prosessanlegg om de stoffene og situasjonene

Detaljer

RISIKOANALYSE FOR UNO X AUTOMAT AS IDENTIFISERTE FARER OG ULYKKEHENDELSER VEDLEGG 1. side 1 av 12. Vedlegg 1 Uønsket hendelser. NR.

RISIKOANALYSE FOR UNO X AUTOMAT AS IDENTIFISERTE FARER OG ULYKKEHENDELSER VEDLEGG 1. side 1 av 12. Vedlegg 1 Uønsket hendelser. NR. RISIKOANALYSE FOR UNO AUTOMAT AS IDENTIFISERTE FARER OG ULYKKEHENDELSER VEDLEGG 1. side 1 av 12 Vedlegg 1 Uønsket hendelser. NR. UNORMALITET 1 Lossing av drivstoff 1.1 Akutt utslipp av drivstoff som følge

Detaljer

Ren glede TEMA: RISIKO

Ren glede TEMA: RISIKO Ren glede TEMA: RISIKO Risiko Systematisk risikostyring Formålet med systematisk risikostyring er å bevare og videreutvikle virksomhetsverdier for alle berørte parter og begrense fremtidige tap. Nødvendige

Detaljer

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD. Om sikkerhet og beredskap i industriparken

TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD. Om sikkerhet og beredskap i industriparken TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD Om sikkerhet og beredskap i industriparken INDUSTRIVERNET Industrivern er den enkelte bedrifts egenbeskyttelse mot uønskede hendelser, og skal verne liv og helse, miljø

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør.

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør. Side 1 8 Dato: 23 06 14 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) reguleringsplaner og kommuneplaner

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2015-09-09-1042

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2015-09-09-1042 Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Dato FOR-2015-09-09-1042 Departement Klima- og miljødepartementet Publisert I 2015 hefte 10 Ikrafttredelse 01.01.2016

Detaljer

INFORMASJON til naboer vedrørende Alexela Sløvåg AS

INFORMASJON til naboer vedrørende Alexela Sløvåg AS INFORMASJON til naboer vedrørende Alexela Sløvåg AS Alexela skal være en sikker og god bedrift, for både ansatte og naboer Til husstander i Gulen kommune Alexela Sløvåg AS (Alexela) er et heleid datterselskap

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Daimyo Energi AS VEDLEGG 7 1 Energigjenvinningsanlegg Tromsø Miljøpark RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Oslo, Januar 2014 2 BAKGRUNN Daimyo Energi AS planlegger å bygge et energigjenvinningsanlegg basert på

Detaljer

Transport av 3 muddermasser I prinsippet er det to reelle transportmetoder for muddermasser fra Oslo havn til sluttdisponering, dypvannsdeponi ved : Transport i rørledning Sjøtransport med lastefartøy

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

Oppdrag: Heggvollan masseuttak kommune: Oppdal

Oppdrag: Heggvollan masseuttak kommune: Oppdal 1 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Oppdrag: Heggvollan masseuttak kommune: Oppdal Dato: 11.03. 2015 Man har i utgangspunktet brukt denne oversikten for å danne seg et bilde av hvilke risiko- og sårbarhetsfaktorer

Detaljer

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 ROS- ANALYSE For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 Orientering Etter plan- og bygningsloven 4-3 skal det ved utarbeiding av planer for utbygging

Detaljer

Beredskap for transportsektoren

Beredskap for transportsektoren Beredskap for transportsektoren Lastebiler, trucker, drivstoffanlegg, lagerhaller og farlig gods som f. Eks oljefat og andre kjemikalier er typiske risikoområder for utslipp og lekkasjer i transportsektoren.

Detaljer

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre.

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre. Haualand, Einar Fra: Haualand, Einar Sendt: 10. februar 2015 09:54 Til: Haualand, Einar Emne: VS: SV: Soltin AS - Søknad om tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall (stykkgods) Vedlegg:

Detaljer

Behandlingsanlegg for boreavfall i Gismarvik havn, Tysvær kommune

Behandlingsanlegg for boreavfall i Gismarvik havn, Tysvær kommune Behandlingsanlegg for boreavfall i Gismarvik havn, Tysvær kommune Risikoanalyse Visualisering av forsyningsbasen på Gismarvik havn (fra www. Haugaland-park.no) Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44

Detaljer

Orientering om sikkerhet og beredskap ved. Kårstø Prosessanlegg. Photo: Ole Jørgen Bratland

Orientering om sikkerhet og beredskap ved. Kårstø Prosessanlegg. Photo: Ole Jørgen Bratland Orientering om sikkerhet og beredskap ved Kårstø Prosessanlegg Photo: Ole Jørgen Bratland Prosessanlegget på Kårstø Formålet med denne brosjyren er å informere personer utenfor Kårstø prosessanlegg om

Detaljer

Lagring og mottak av farlig avfall - Krav, risikovurderinger, utfordringer

Lagring og mottak av farlig avfall - Krav, risikovurderinger, utfordringer - Krav, risikovurderinger, utfordringer Side 1 2014-04-20 - Krav Basis for alle kravene i vår bransje ligger i tillatelser, lover og forskrifter samt eventuelle standardkrav for sertifisering. Krav i tillatelser

Detaljer

! /!!(! " $ ') + 6 8 $')!'2 1) ) () '

! /!!(!  $ ') + 6 8 $')!'2 1) ) () ' !"#" "#!" # " " *+, -. *+! /!!"0!!!!!3!4!5!67!3!/!#8 /!!"9 /!: +/, " + 6 8! - - " /! / 8 / 6- ; < #. # / # # # + = + > + / / + + "? 5 ; 4 "#"## " - #"## ; "##

Detaljer

SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER

SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER Tiltak ved ulykker eller nødsituasjoner Hvis en ulykke eller nødsituasjon oppstår eller er nært forstående under transport, skal kjøretøyets mannskap gjennomføre følgende tiltak

Detaljer

Viser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse på hva våre planer for anlegget er.

Viser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse på hva våre planer for anlegget er. 1 0 JAN 2013 Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Att: Elin Hilde Oslo, 7. januar 2013 OMLASTING PA KVAM Viser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Oppdrag: Skardet masseuttak kommune: Alvdal Dato: 10.08. 2015 Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets

Detaljer

ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15

ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15 ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2 ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2 GNR./BNR. 3/21, /30, /379, /380 LEVANGER KOMMUNE Oppdragsgiver: Kjølen & Nydal Bygg AS Utarbeidet av: Risiko og sårbarhet, tabelloppsett og matrise. TABELL 1: DEFINISJON

Detaljer

HMS - DATABLAD SOFTY MODELLMASSE. Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415 Molde Telefon: 71 19 55 55 Fax: 71 19 55 66 www.nk.

HMS - DATABLAD SOFTY MODELLMASSE. Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415 Molde Telefon: 71 19 55 55 Fax: 71 19 55 66 www.nk. Revisjonsdato: 02.11.2007 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Kjemikaliets navn Revisjonsdato 02.11.2007 Produsent, importør Internett Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415

Detaljer

Konsekvensutredning for etablering av et energigjenvinningsanlegg i Fauske kommune

Konsekvensutredning for etablering av et energigjenvinningsanlegg i Fauske kommune Konsekvensutredning for etablering av et energigjenvinningsanlegg i Fauske kommune Avfallsenergi A/S April 2009 INNHOLD SAMMENDRAG... 5 INNLEDNING... 8 1.1 BAKGRUNN... 8 1.2 OM TILTAKSHAVER...8 1.3 UTREDNINGSPROSESSEN...

Detaljer

Sikkerhet og risikoanalyse

Sikkerhet og risikoanalyse Sikkerhet og risikoanalyse Torgrim Blø Sertifisert yrkeshygieniker Molde Bedriftshelsetjeneste Molde 28.3.2006 Sikkerhet og risikoanalyse Myndighetskrav Forskrift om internkontroll 5 Kartlegge farer og

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Langøen bil Anleggsnr: 0919.0030.01

Kontrollert anlegg Navn: Langøen bil Anleggsnr: 0919.0030.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 998 046 068 Eies av (org.nr): 998 027 063 Besøksadresse: Bjørumsvegen 16, Blakstadheia 4820 Froland Telefon: 37 03 70 30 Bransjenr. (NACE-kode):

Detaljer

ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE

ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE Oppdragsgiver Stine Sofie Stiftelse Rapporttype ROS analyse - arealplan ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Hensikt... 3

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

HMS DATABLAD. ZI Toulon Est 1394 Avenue de Draguignan 83130 LA GARDE FRANCE. Tel : +33 4 94 08 66 55. Mail : york.fds@ginouves.com

HMS DATABLAD. ZI Toulon Est 1394 Avenue de Draguignan 83130 LA GARDE FRANCE. Tel : +33 4 94 08 66 55. Mail : york.fds@ginouves.com Side : 1 SEKSJON 1 Identifisering av innhold/blanding og av produksjonsfirma 1.1. Produkt ID Identifikasjon av produktet : Pasta. Handelsnavn : Type product : Smøremiddel fett 1.2. Relevante identifiserte

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

RFA206 - Tiltak for avfall som det ikke er tillatt å ta imot

RFA206 - Tiltak for avfall som det ikke er tillatt å ta imot RFA206 - Tiltak for avfall som det ikke er tillatt å ta imot Utarbeidet av: RfD Godkjent av: Even Midtun Dato: 01.12.2014 1. HENSIKT MED INSTRUKSEN 1.1 Formål Sikre at farlig avfall som i strid med bestemmelsene

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 972 148 601 Eies av (org.nr): 982 903 742 Besøksadresse: Industritoppen 32, 4848 Arendal Telefon: 370 99505 Bransjenr. (NACE-kode): 33.090 E-post:

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT Berlevåg kommune Overordnet ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for Beredskapsavdelingen Innhold INNLEDNING... 3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS... 3 STYRENDE DOKUMENTER... 3 VURDERING

Detaljer

Avfalls- og Beredskapsplan for Skarpsno Baatforening

Avfalls- og Beredskapsplan for Skarpsno Baatforening Avfalls- og Beredskapsplan for Skarpsno Baatforening Bakgrunn og hensikt Båtforeningene er pålagt å ha en avfalls- og beredskapsplan i henhold til gjeldende regelverk. Denne planen kommer i tillegg til

Detaljer

NOBIO 14.09.2015 Akershus Energi Varme AS

NOBIO 14.09.2015 Akershus Energi Varme AS NOBIO 14.09.2015 Akershus Energi Varme AS Arild Dahlberg, Teknisk sjef, Akershus Energi Varme AS Agenda Lover og forskrifter Risiko Risikoreduserende tiltak Hva er mest «vanlig» Opplevde hendelser Erfaringene

Detaljer

Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring. Even Tumyr

Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring. Even Tumyr Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring Pål Even Hansen 9 år i Tryg 21 år i Siemens Trygs representant i FG Brann Elektroingeniør Even Tumyr 20 år i Tryg 5 år i Hydro Aluminium Ingeniør Arbeidsoppgaver:

Detaljer

Vedlegg 5 ROS ANALYSE. Plan 0453.00 - Detaljregulering for Meieritomta, Bryne sentrum. Datert Link Arkitektur AS 15.08.2013

Vedlegg 5 ROS ANALYSE. Plan 0453.00 - Detaljregulering for Meieritomta, Bryne sentrum. Datert Link Arkitektur AS 15.08.2013 Vedlegg 5 ROS ANALYSE Plan 0453.00 - Detaljregulering for Meieritomta, Bryne sentrum. Datert Link Arkitektur AS 15.08.2013 sist revidert: Oppdragsgiver: MEIERIGAARDEN AS INNHOLDSFORTEGNELSE Generelt om

Detaljer

Sjåføren før og under uhell

Sjåføren før og under uhell Sjåføren før og under uhell Erik Bleken, DSB 1 Kapittel 1.3 Opplæring av personale som er involvert i transport av farlig gods 1.3.2.3 Sikkerhetsopplæring Personell skal være opplært om risikoen og farene

Detaljer

HMS og farlig avfall, brannforebygging som en del av hverdagen

HMS og farlig avfall, brannforebygging som en del av hverdagen Hvem og hva er Renor? Renor er en del av det internasjonale byggevarekonsernet HeidelbergCement Group, som har mer enn 50.000 ansatte i mer enn 50 land. Renor samler inn, mottar, sorterer og forbehandler

Detaljer

AVLØPSOVERFØRING NORHEIMSUND SENTRUM ARBEIDER PÅ LAND

AVLØPSOVERFØRING NORHEIMSUND SENTRUM ARBEIDER PÅ LAND COWI AS Sandvenvegen 40 5600 Norheimsund Telefon 02694 wwwcowino Kvam herad AVLØPSOVERFØRING NORHEIMSUND SENTRUM ARBEIDER PÅ LAND Risikovurdering Onr A031316 Dato: 14102012 Risikovurdering Avløpsoverføring

Detaljer

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter Risikovurdering av eiendommer med inattika Dokumentet beskriver

Detaljer

Risiko og konsekvensanalyse av Herstua Grus AS

Risiko og konsekvensanalyse av Herstua Grus AS NOTAT Dato Til: Navn Thore Steinar Wethal Kopi til: Cecilie Egede-Nissen Firma Fork. Anmerkning Herstua Grus AS Sweco Fra: Torgeir Mørch Sweco Norge AS Risiko og konsekvensanalyse av Herstua Grus AS Bakgrunn

Detaljer

SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER I HENHOLD TIL ADR. Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner

SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER I HENHOLD TIL ADR. Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER I HENHOLD TIL ADR Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner Hvis en ulykke eller nødsituasjon oppstår eller er nært forstående under transport, skal kjøretøyets mannskap gjennomføre

Detaljer

ULLANDHAUG EIENDOM AS REGULERINGSPLAN 0514, DEL AV GNR 37 BNR 3, ULLANDHAUG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

ULLANDHAUG EIENDOM AS REGULERINGSPLAN 0514, DEL AV GNR 37 BNR 3, ULLANDHAUG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE ULLANDHAUG EIENDOM AS REGULERINGSPLAN 0514, DEL AV GNR 37 BNR 3, ULLANDHAUG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 18. DESEMBER 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan 0514, del av

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Nordre Seiland Brannberedskap Risiko- og sårbarhetsanalyse Sekretær: Nina Moen Olsen, HMS-Koordinator Hammerfest kommune Dato: 16. januar 2015 Analyseområde: Hammerfest kommune Hovedsystem: Nordre Seiland

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-B SHA OG YTRE MILJØ NS 8401-8405-8407

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-B SHA OG YTRE MILJØ NS 8401-8405-8407 KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-B SHA OG YTRE MILJØ NS 8401-8405-8407 Prosjektnavn: Reasfaltering flyoperative flater Rena Militære Flyplass Prosjektnummer: 100362 Kontraktsnummer: 420287 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Avfalls- og Beredskapsplan for Sarbuvollen Båtforening

Avfalls- og Beredskapsplan for Sarbuvollen Båtforening Avfalls- og Beredskapsplan for Sarbuvollen Båtforening Bakgrunn og hensikt Alle båtforeninger er pålagt å ha en avfalls- og beredskapsplan i henhold til gjeldende regelverk, ref. forurensningsforskriften

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Akkarfjord Sørøya Brann og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Akkarfjord Sørøya Brann og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyse Akkarfjord Sørøya Brann og beredskap Nina Moen Olsen, HMS - Koordinator kommune Dato: 19.september 2014 Analyseområde: kommune Hovedsystem: Akkarfjord på Sørøya Delsystem:

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

Metode Mulige uønskede hendelser er sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon som boligområde, og hendelser som direkte kan påvirke

Metode Mulige uønskede hendelser er sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon som boligområde, og hendelser som direkte kan påvirke Metode Mulige uønskede hendelser er sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon som boligområde, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av

Detaljer

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse 06.05.2014

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse 06.05.2014 Oppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse 06.05.2014 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Hensikt... 3 1.3 Metode... 3 1.4 Vurdering av sannsynlighet... 4 1.5 Vurdering

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE HOLE KOMMUNE DETALJPLAN REGULERINGSENDRING ELSTANGEN BARNEHAGE. PLAN NR. 201403 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. 14.8.2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. BAKGRUNN... 3 2. METODE... 3 3.

Detaljer

Eksplosjonsulykken i MEMU på Drevja 17.12.2013. Farlig godskonferansen

Eksplosjonsulykken i MEMU på Drevja 17.12.2013. Farlig godskonferansen Eksplosjonsulykken i MEMU på Drevja 17.12.2013 Farlig godskonferansen Gry Haugsnes, EKS 20.05.2015 Mobil enhet for produksjon av sprengstoff Definisjon ADR kap. 1.2.1 MEMU betyr en enhet, eller ett kjøretøy

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS, Strømsø Varmesentral endelig

Rapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS, Strømsø Varmesentral endelig Vår dato: 12.02.2014 Vår referanse: 2014/529 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Vidar Mathisen Saksbehandler: Håkon Dalen Drammen Fjernvarme AS Jacob Borchs gate 5 3012 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266826

Detaljer

Revisjon av kommunedelplan for Lade og Leangen. Risiko- og sårbarhetsanalyse

Revisjon av kommunedelplan for Lade og Leangen. Risiko- og sårbarhetsanalyse Revisjon av kommunedelplan for Lade og Leangen Risiko- og sårbarhetsanalyse Rapporten inneholder: Arbeidsmetode Forutsetninger Oppsummering og forslag til tiltak Kommentarer til analysen Ved analysens

Detaljer

SAMMENDRAG - DE VIKTIGSTE UØNSKETE HENDELSENE Gjennomgangen av risikofaktorene viser at planen generelt ikke er risikopreget.

SAMMENDRAG - DE VIKTIGSTE UØNSKETE HENDELSENE Gjennomgangen av risikofaktorene viser at planen generelt ikke er risikopreget. BAKGRUNN I henhold til Plan- og bygningsloven 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) reguleringsplaner og kommuneplaner før de skal behandles politisk. ROS-analysen

Detaljer

AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER)

AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER) øvreoppdragsgiver Avinor Rapporttype Standard 2012-02-16 AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER) Oppdragsnr.: 1100572 Oppdragsnavn: Avinor Delprosjekt tankanlegg Dokument nr.:

Detaljer

441R Idrettsparken barnehage, Kongsberg kommune

441R Idrettsparken barnehage, Kongsberg kommune ROS-ANALYSE 441R Idrettsparken barnehage, Kongsberg kommune 03.03.2014 RAPPORT ROS-analyse - 441R Idrettsparken Prosjektnr: Oppdragsgiver: Kongsberg kommunale eiendom Dato 03.03.2014 Risiko og sårbarhetsanalyse

Detaljer

3 Definisjoner. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen.

3 Definisjoner. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Forskrift om endring i forskrift om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift) Fastsatt av Petroleumstilsynet 16. desember 2014

Detaljer

ROS ANALYSE FOR SLETTNES CARAVANPARK

ROS ANALYSE FOR SLETTNES CARAVANPARK Side 1 av 8 ROS ANALYSE FOR SLETTNES CARAVANPARK Side 2 av 8 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer

Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer FOR-1999-12-16 nr 1471 Opphevet Tittel: Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer Fastsatt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) den 16. desember

Detaljer

Risikovurdering Utvidelse av Aspøy RA

Risikovurdering Utvidelse av Aspøy RA COWI AS Kobberslagerstredet 2, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Ålesund kommune Risikovurdering Utvidelse av Aspøy RA Onr 133542/A015284 Oppdragsnummer: 133542/A015284 Prosjektansvarlig

Detaljer

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal".

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra Ufarlig til Katastrofal. Vedlegg 1: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan Trolldalen Utført av COWI AS. Dato: 13.12.2013 20.05.2014. Revidert: 04.06.2015 A034645 1. Generelt Eventuelle hendelser som planen

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen HAUGENS BILREP OG SERVICE AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 998 670 853 0231.0121.01 2012.123.I.FMOA 2012/22705 12.11.2012 Opplysninger om

Detaljer

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Thore Egeland Deres ref.: 10.11.2004 Vår dato: 04.02.2005 Tlf.: 38 17 66 75 Vår ref.: 2004/5072 Arkivkode: 473 Norsk Energigjenvinning AS Mjåvannsveien

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4

Detaljer

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet (april 2008) 1 Innledning Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på

Detaljer

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN

Detaljer

0-Innhold 1-Bakgrunn og hensikt 2-Ansvarlig 3-Behov 4-Generelt om varsling 5-Beredskap 6-Håndtering av avfall 7-Annen avfallshåndtering 8-Vedlegg

0-Innhold 1-Bakgrunn og hensikt 2-Ansvarlig 3-Behov 4-Generelt om varsling 5-Beredskap 6-Håndtering av avfall 7-Annen avfallshåndtering 8-Vedlegg 0-Innhold 1-Bakgrunn og hensikt 2-Ansvarlig 3-Behov 4-Generelt om varsling 5-Beredskap 6-Håndtering av avfall 7-Annen avfallshåndtering 8-Vedlegg 1-Bakgrunn og hensikt Båtforeninger er pålagt å ha en avfalls-

Detaljer

BRUKSANVISNING FOR LEVERANDØR

BRUKSANVISNING FOR LEVERANDØR 1. IDENTIFIKASJON AV STOFFET/PREPARATET OG AV VIRKSOMHETEN HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE PETAMO GHY 133 N Smøremiddel Nasjonal importør Virksomhet Cycle Service Nordic ApS Adresse Datavej 12 Postnr. / sted 5220

Detaljer

Felles miljødokument

Felles miljødokument Kriterier som gjør avfall til farlig avfall Vedlegget skal benyttes for avfallstyper i vedlegg 1 til kapitlet om farlig avfall (EAL) som har en generell henvisning til innhold av farlige stoffer. Vedlegget

Detaljer

Med trykk menes innvendig trykk uttrykt i bar (overtrykk).

Med trykk menes innvendig trykk uttrykt i bar (overtrykk). Vedlegg 1. Definisjoner 1.1. Trykk Med trykk menes innvendig trykk uttrykt i bar (overtrykk). 1.2. Prøvetrykk Med prøvetrykk menes det trykk en tom aerosolbeholder kan utsettes for i 25 sekunder uten at

Detaljer

DETALJREGULERING AV NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV44 OG RV509 PLAN 2007 128-01 ROS ANALYSE

DETALJREGULERING AV NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV44 OG RV509 PLAN 2007 128-01 ROS ANALYSE Oppdragsgiver Aria AS Rapporttype ROS-analyse 2013.05.15 DETALJREGULERING AV NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV44 OG RV509 PLAN 2007 128-01 ROS ANALYSE ROS ANALYSE 2 (8) DETALJREGULERING AV NÆRINGSOMRÅDE MELLOM

Detaljer

Røerveien 42 Risiko- og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan

Røerveien 42 Risiko- og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan Røerveien 42 Risiko og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan Utgivelsesdato 16.12. 2010 Saksbehandler Helene Hyllseth Kontrollert av Per Furuseth Oppdragsgiver Linn Dammann ROS analyse, reguleringsplan K

Detaljer

Revisjon: 23 Juli 2015 SIKKERHETSDATABLAD

Revisjon: 23 Juli 2015 SIKKERHETSDATABLAD SIKKERHETSDATABLAD DEL 1 Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket 1.1 Produktbetegnelse - Produktnavn: WorkCentre 7525, 7530, 7535, 7545, 7556 TONER (Sort, Cyan, Magenta, Gul) -

Detaljer

Informasjon til allmennheten - Erfaringer fra AGA Leirdal, Oslo v/jan-einar Daae

Informasjon til allmennheten - Erfaringer fra AGA Leirdal, Oslo v/jan-einar Daae Informasjon til allmennheten - Erfaringer fra AGA Leirdal, Oslo v/jan-einar Daae Sevesokonferansen 2014 10.09.14 side 1 Informasjon til allmennheten - Erfaringer fra AGA Leirdal, Oslo 1. Kort informasjon

Detaljer