Notat: Gjennomgang av beslutningsgrunnlag for valg av alternativ 5: Kretsløp Follo

Transkript

1 DET NORSKE VERITAS Til: Ski kommune Postboks Ski Att: Jan Willy Mundal DET NORSKE VERITAS AS Veritasveien Høvik, Norge Tlf: Fax: Org. No: NO MVA Utarbeidet av: Angela Miller og Vibeke Binz, DNV Knut Arild Røste, Advansia AS Deres ref.: Vår ref.: Dato: PP Notat: Gjennomgang av beslutningsgrunnlag for valg av alternativ 5: Kretsløp Follo 1 En uavhengig gjennomgang av beslutningsunderlaget med fokus på økonomi 1.1 Bakgrunn for oppdraget og arbeidsmetode FolloRen har i flere år arbeidet med å finne frem til beste løsningen for avfallsbehandling for eierkommunene. Valg av løsning skal besluttes våren Fremtidig krav om 50 % materialgjenvinning innen 2020 gir opphav til et større investeringsbehov for FolloRen. FolloRen har fremmet en løsning til eierkommunene, og Ski kommune ønsker en sikkerhet omkring økonomien i forslaget. DNV ble kontaktet av Ski kommune for en uavhengig gjennomgang av beslutningsgrunnlaget for den valgte avfallsløsningen, med fokus på økonomien. DNV ble bedt om å gjennomgå dokumentasjonen med fokus på følgende spørsmål: Er det noen store svakheter i vurderingene eller fremstilling av foreslått konsept? o Er økonomisk grunnlag realistisk og alle usikre parameter tilstrekkelig hensyntatt? o Er omfang vidt nok til å kunne belyse all relevant risiko? o Er det noe uteglemt eller oversett i beslutningsgrunnlaget? DNV har gjort en gjennomgang av beslutningsgrunnlaget som foreligger og vurdert dette opp mot erfaringer fra tilsvarende prosjekter. Det er fulgt en 4 stegs generisk metode for kvalitetssikring som er beskrevet nærmere i vårt tilbud datert 22. februar DNV har gjennomgått mottatt dokumentasjon (vedlegg 1) etter stikkprøveprinsippet, og hatt møter med prosjektleder for Kretsløp Follo samt telefonmøter med konsulenten som utarbeidet investeringskalkylen i Forutsetninger og avgrensninger DNV har kun gjennomgått mottatt dokumentasjon DNV har ikke foretatt beregninger eller analyser av materialet DNV har gjennomført en forenklet kvalitetssikring etter Ski kommunes ønske og tid tilgjengelig DNV har ikke vurdert konseptvalget, men kun sett på konsept 5 1

2 2 Styrker og svakheter ved prosjektforslag for valgt løsning (alternativ 5, MBT * ) Prosjektunderlag for Kretsløp Follo fremstår som grundig og vel gjennomarbeidet. Det er gjennomført et stort antall undersøkelser og analyser siden oppstart. Det er positivt at dette mangeårige prosjektet har hatt en solid og konstant ledelse som sikrer kontinuitet. Noe materiale er foreldet på grunn av lang beslutningstid. Det er ikke gjennomført en risikoanalyse for å avdekke elementer som kan true prosjektets måloppnåelse og heller ikke en usikkerhetsanalyse av prosjektkostnadene. Økonomisk overslag antas å være noe lavt estimert basert på dagens situasjon. Dette er normalt i tidlig fase av denne typen prosjekt, men DNV anbefaler at prosjektet settes opp med realistiske rammer og estimater som inkluderer usikkerhetsavsetninger før en kostnadsramme evt. kommuniseres. I dette notatet svarer vi på spørsmålene: Er økonomisk grunnlag realistisk og alle usikre parametere tilstrekkelig hensyntatt?, Er omfanget komplett og vidt nok til å kunne belyse all risiko? og Er det andre svakheter i beslutningsgrunnlaget?. 2.1 Er økonomisk grunnlag realistisk og alle usikre parametere tilstrekkelig hensyntatt? Økonomisk grunnlag synes i all hovedsak å være komplett, men både investeringskostnaden og driftsinntekter antas å kunne være noe lavt estimert og det er stor usikkerhet i tallene. Dette innebærer også at nedbetalingstiden i kalkyler fra DANMAT (Vedlegg 11a d) er beregnet kun på deler av totalinvesteringen. Dette er normalt i tidlig fase av denne typen prosjekt, men DNV anbefaler at prosjektet settes opp med realistiske rammer og estimater som inkluderer usikkerhetsavsetninger før en kostnadsramme evt. kommuniseres Investeringskostnaden antas å være noe lavt anslått Byggekostnader er noe lavt budsjettert Investeringskostnaden er totalt estimert til 161 MNOK 2009 kroner. Prisene som er lagt til grunn for oppføring av bygg syntes å være noe lavt i forhold til tilsvarende prosjekter. Dette gjelder spesielt byggherrekostnader, prosjektering og annen prosjektledelse, andre installasjoner i bygg og utendørsanlegg. DANMAT har oppgitt at byggherrekostnader, byggprosjektkostnader og prosjekteringskostnader skal være inkludert i de økonomiske kalkylene. FolloRen fortsetter med egen prosjektlederstilling pluss interne ressurser i byggeperioden, man alle andre prosjektressurser skal være dekket av kalkylen. Kvadratmeterprisen for bygget er imidlertid noe høyere enn erfaringstall, men i sum kan økningen være på ca % i basisestimatet. Et basisestimat som dette representerer som regel et budsjettestimat før usikkerhetsavsetninger og altså ikke prosjektets totale rammer, se eget avsnitt om dette (2.1.4). Beregningsunderlag fra 2009 Beregningsgrunnlaget for investeringskostnader (DANMAT, rapport datert ). Etter vedtak i rådmannskollegiet for saksbehandling i kommunene høsten 2009 ble investeringssummen oppjustert for å ta høyde for utvikling over tid (9 MOK, 2009 verdi). DNV er usikre på om denne summen er tilstrekkelig for å dekke differansen mellom basisestimatet og reell kostnad når prosjektet gjennomføres. Figur 1 viser utvikling i byggekostnadsindeksen, som kan gi en indikasjon på prisutvikling i bygge * Mekanisk Biologisk Teknologi (MBT) Projektering av sorterings och biogassanläggning, ekonomiska beräkningar för drift och marknad samt utredning beträffande utnyttjande av röstrest till gödsel för Kretslopp Follo. Ref. e post fra Monica Iveland, FolloRen

3 og anleggsbransjen. Den viser at etter en nedgang etter finanskrisen i 2008 er utviklingen nå på vei oppover igjen, og at innen prosjektet skal anskaffes bør det foretas en oppdatert estimering Nedbetalingstiden i kalkyler fra DANMAT (Notat Kretsløp Follo, vedlegg 11a d) er beregnet kun på deler av investeringskostnaden DANMAT har beregnet nedbetalingstid på hhv 15 og 25 år med og uten samarbeid med annet renovasjonsselskap. Beregningene inneholder ikke alle investeringskostnader, og kan dermed antas å ikke lenger være relevante. DANMATs oppdrag var å detaljprosjektere anlegget samt levere økonomiske kalkyler vedrørende det prosjekterte anlegget. Tomt og innsamlingssystem var ikke inkludert i dette oppdraget. Endring i innsamlingssystem og investeringer i forhold til dette var noe Follo Ren måtte gjøre uavhengig av bygging av eget anlegg, og ved valg av andre løsninger for kildesortering. Investeringskostnader tomt og beholdere er tatt med i sammenligningen av alternative løsninger i notat til Ski kommune. Investeringskostnader for tomten (18 millioner, 2009 prisnivå) er ikke en del av de økonomiske kalkylene til DANMAT Investeringskostnader for beholdere etc. (20 mnok, prisnivå 2009) er ikke inkludert i DANMATs kalkyle Investeringskostnad er lavt estimert (se pkt 2.1.1) Driftsinntekter kan være noe underestimert (se pkt 2.1.3) Kostnader for innsamling er ikke inkludert. Dette kan se ut til å gi en besparelse i forhold til dagens løsning på ca 7 MNOK basert på tilbud fra Ragn Sells (Mottatt i møte med FolloRen ). Dette har ingen konsekvens for valg av konsept, men innebærer at nedbetalingstiden som er beregnet ikke er reell for hele investeringssummen Driftsinntekter antas å være forsiktig anslått i de økonomiske kalkylene Gassproduksjonen vil kunne være vesentlig høyere enn beregnet, ifølge erfaringer fra tilsvarende anlegg (DANMAT). Dette er oppgitt å være bevisst lavt beregnet for å redusere den økonomiske risikoen. Inntekt fra salg av plast kan bli høyere, spesielt dersom det tas sikte på å sortere plast i ulike fraksjoner Det er usikkerhet omkring investeringskostnaden ved Prosjekt Kretsløp Follo Et basisestimat inkluderer ikke avsetninger for usikkerhet og vil i de fleste normale prosjekter overskrides: Estimatene som ligger til grunn er det vi kaller et basisestimat en kostnadskalkyle som forutsetter en vellykket prosjektgjennomføring med en del gitte forutsetninger. Erfaringsmessig alle prosjekter ha sine unike forløp, der ulike hendelser kan inntreffe. I tillegg kan enkelte av tenkte forutsetningene endre seg over prosjektets løp. Hva er konsekvensen av dette kostnad og/ eller tid? Basisestimatet er som regel utgangspunktet for prosjektleders budsjett, mens prosjektets kostnadsramme som regel er høyere og inkluderer avsetninger for uforutsette hendelser Figur 2: Ordretilgang og ordrereserver i bygge og anleggsmarkedet ( og forventede endringer. Erfaringsmessig ligger forventet verdi høyere enn et basisestimat (10 30%), og total ramme ofte ytterligere ca 20 % over dette for prosjekter på tilsvarende detaljnivå (dette vil variere basert på prosjektets natur og forutsetninger). og vil de for 3

4 Det er ikke foretatt en usikkerhetsanalyse av prosjektgrunnlaget: En usikkerhetsanalyse ville kunne identifisere eventuelle uforutsette hendelser samt mulige usikkerhetsfaktorer som kan påvirke prosjektet, og anslår sannsynligheter og konsekvenser for disse. Basert på en vekting av alle mulige bidrag kan man beregne størrelsen på buffere og avsetninger som kreves for at prosjektet skal ha en gitt sannsynlighet for å lykkes i å nå sine mål. Resultatet blir også et bilde på hvor stor risiko man utsetter seg for ved beslutningen. Prosjekter på samme modenhetsnivå vil som regel ha behov for en usikkerhetsavsetning utover forventet verdi som ligger i sjiktet %, avhengig av prosjektets karakter og hvor mye som er inkludert i basisestimatet. Figur 2 illustrerer en viktig usikkerhetsfaktor i en prosjektinvestering; markedet. Ved høykonjunktur er det mye aktivitet i bygge og anleggsbransjen og prisene stiger. Hvordan prosjektet vil treffe i forhold til dette er usikkert, og det er viktig at man har avsetninger som kan dekke uforutsette hendelser når man setter opp et prosjekt. Typiske usikkerhetsfaktorer: Typiske store usikkerhetsfaktorer i prosjekter av denne typen er markedsusikkerhet (entreprenørmarked, byggekostnad, plastpriser og lignende), Økte krav fra interessenter (scope creep/omfangsøkning), prosjektorganisasjonens evne til å inngå gode kontrakter og styre prosjektet godt med mer. Hvordan disse ville slå ut på prosjektets totale kostnad er usikkert. 2.2 Er omfanget komplett og vidt nok til å kunne belyse all relevant risiko? Prosjektgrunnlaget fremstår som grundig gjennomgått og vurdert, men de største risikoer ved valgt konseptet kommer ikke klart frem i notatet Kretsløp Follo, kapittel Kvalitet på kompost og risiko ved MBT som metode. I den opprinnelige saksfremstillingen fra rådmannskollegiet som har vært til behandling i eierkommunene er risiko som tema diskutert. DNV kan ikke se at det er gjennomført en risikoanalyse for valgt konseptløsning for å avdekke hvilke elementer som evt. kan true prosjektets måloppnåelse. Dette gjelder for eksempel vurderinger av de konkrete farer som truer materialgjenvinningsgrad, avsetning for biogass/produsert el kraft eller biorestprodukter eller de økonomiske forutsetninger nevnt over. Utover dette har DNV ikke identifisert områder som burde vært analysert men som ikke er dekket av beslutningsgrunnlag for valgt konseptløsning. 2.3 Er det andre svakheter i beslutningsunderlaget? Det er ikke avdekket store svakheter i beslutningsgrunnlag annet enn det som er nevnt i punktene over. I tillegg ønsker vi å fremheve følgende mindre kommentarer: Valg av teknologi innenfor konseptet MBT Det kan nevnes at store deler av beslutningsgrunnlaget er fra 2008/2009 og det skjer en stadig utvikling innenfor tekniske løsninger for avfallsseparasjon, også innenfor valgt konsept MBT. Det kan være verdt å ikke låse valg av teknologi før en oppdatert vurdering av teknologivalg i neste fase av prosjektet. FolloRen oppgir å ha besøkt flere nybygde anlegg i Europa i 2010, samt kontinuerlig oppdatert seg på utviklingen underveis i forhold til de ulike aktører i markedet. 4

5 Usikkerhet omkring grad av materialgjenvinning Det er en viss usikkerhet knyttet til forutsetningen om at 50 % av avfallet i dagens restavfallssekk er matavfall. Gjennomført plukkanlyse i Follo Ren i 2003 viser 40 % matavfall. Nabokommuner som f. eks. Asker har i 2009 rapportert om 58 % biologisk avfall i restavfallet. FolloRen har ikke nye plukkanalyser av egen avfallsfraksjon, men beslutningsgrunnlaget baserer seg på nyere plukkanalyser i nabokommunene som i dag ikke sorterer ut matavfall. Erfaringsmessig varierer % mengde matavfall i restavfall fra kommune til kommune. Det er viktig med nye plukkanalyser fra eget avfall før evt. videre detaljprosjektering. FolloRen har opplyst om planer for dette. 5

6 Vedlegg 1: Dokumentasjon som ligger til grunn for vurderingen Nr. Tittel Mottatt 1. Notat Kretsløp Follo Vedlegg 1 Politiske vedtak Kretsløp Follo Vedlegg 2 Notat oppsamlingsutstyret Vedlegg 3 Foredrag innsamlingsløsninger Mepex Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg 11 a d Økonomiske kalkylene til DANMAT Vedlegg Vedlegg 1 og 2 til vedlegg 12 Økonomiske kalkylene til DANMAT Vedlegg 13 Juridisk vurdering KS DANMAT detaljprosjektrapport MBT DANMAT rapport vedlegg DANMAT rapport vedlegg DANMAT blockskjema DANMAT DD plan DANMAT DD FS Gas DANMAT DD FS Forbehandling DANMAT DD FS Torrotning DANMAT DD sek DANMAT DD sek Sluttrapport KU ferdig (Asplan Viak) Sak 26 Økonomisk handlingsplan Vedlegg 2, økonomiplan Styresak Økonomisk handlingsplan vedtatt av styret DANMAT Kostnadsberegninger for bygget

7 Vedlegg 2: Spørsmålslogg oversendte spørsmål med svar Nr. Til Problemstilling/spørsmål Svar 1. FolloRen Bekreftelse fra Vestby Næringspark at betingelse ifht. tomt er fortsatt gjelder: regulert, tomt ferdig planert og oppkoblingsklart, pris oppjustert?, intensjonsavtale? Størrelse på tomt? Vestby kommune har lovet meg ferdig oppdatert svar senest i morgen. Ettersender så snart jeg mottar dette. 2. FolloRen DANMAT har brukt 25 % som fraksjonsdel av matavfall fra husholdingsavfall i sine kalkyler (basert på 1 test i 2007). Men FolloRen sier 50 % i sin notat. Hva var resultater av de øvrige avfallssorteringstester som ble utført på Ludvika? 3. DANMAT Investeringskostnader utstyr. De priser som er brukt i kalkyler for utstyret (pkt. 15, side 34) er dette pris for ferdig installert og optimalisert utstyr eller bare utstyrskostnader? Arbeid? Vi sier 40 % i vårt notat vedrørende matavfall. Grunnen til dette er at Ludvika konsistent har sortert ut 40 % som matavfall over en årrekke, samt at alle slike anlegg vi har besøkt i utlandet har dokumentert utsortert 40 50% matavfall. Vi vil utføre ny sorteringsanalyse nå i vår for å se hvor mye mat vi har i avfallet per i dag. Nabokommuner som har utført nylige sorteringsanalyser har kommet fram til nærmere 50 % matavfall i restavfallet. Danmat har vært svært forsiktige i sine kalkyler og lagt til grunn 25 %, for å sikre at man ikke på noen måte overvurderer de reduserte kostnader til forbrenning av restavfall og biogassutbyttet. Dette kan dere også diskutere nærmere med DANMAT, jeg regner med dere kontakter konsulenten derfra vedrørende detaljprosjekteringen. Alla priser är inklusive montage och installering. Det har visat sig vara svårt att få företag i Norge att räkna på leveranser som ligger långt fram i tiden. Då det gäller maskinutrustning för förbehanedling (Homogenisereing och sortering) så har därför företag i Sverige lämnat anbud då det gäller både leverans och montage. Driftsättning ligger emellertid som en del i projekteringskostnaderna. Då det gäller biogasanläggningen så har en erfaren leverantör (marknadsledande) lämnat ett budgetpris vilket inkluderar Idriftsättning av biogasdelen av anläggningen 4. DANMAT Investeringskostnader Bygg og mark. Er dette kun materiale kostnader, eller er kostnader for bygg entreprenør inkludert? Eneste sted det er lagt inn arbeid er prosjekterings og kontroll kostnader for entrep. på 3,8 mill. Upptagna kostnader inkluderar allt exkl företagsintern projektledning (internt FolloRen) Det var mycket svårt att få norska företag att räkna på arbetena. Detta betydde att vår byggnadsingenjör räknade i egen regi med hjälp av Svenska byggföretag och att ett påslag gjordes för att nå norsk prisnivå 7

8 Nr. Til Problemstilling/spørsmål Svar E post I Norge er det "byggherres" ansvar å følge opp byggentreprenør (samordningsmøte osv), det vil si FolloRen vil være byggherre og må enten gjør det selv eller inngå egne kontrakter om dette. Vi tolker det slik at ingen byggherrekostnader er inkludert, kun kostnad til entreprenørens prosjektering og oppfølging? E post Detta är riktigt tolkat, byggherrekostnad är inte inkluderad Ny e post Jag vill gärna klargöra att alla externa kostnader som Folloren förväntas behöva betala för inhyrda konsulter exempelvis konstruktion, bygghandlingar, förfrågningsunderlag och även byggledning ligger i den summa som nämnts (3,8 milj) Kostnader för entreprenörens projektering, i den mån denna erfordras, ligger hos entreprenören och är inräknad i kostnaden för Mark och Bygg. Nämnas bör emellertid att entreprenörens projektering bör vara mycket begränsad eftersom de handlingar som skall tas fram av inhyrda konsulter bör vara relativt detaljerade. 5. DANMAT Kostnader basert på 2009 nivå, evt. oppjustert? Norske/svensk pris nivå? 6. DANMAT Hva er begrensninger i kalkylene som de har gjort? Er det ting som ikke er tatt med? (bl.a. interne prosjekteringskostnader for FolloRen) E post Tomtekostnaden, da det er en post som heter "Bygg och mark inkl. traversbanor" på ca 20 mill nok. Hva er da ment med "mark" og hva ligger totalt i dette? Kostnaderna är avsedda att vara Norsk nivå då det gäller mark och bygg,. Vi har inte gjort någon uppjustereing av priserna sedan Kostnader för intern projektledning i FolloRen är inte inkluderad i kostnaderna E post I Markkostnader ligger kostnader för markförberedelser, viss avjämning, hårdgöra ytor etc. Se även bifogade dok (sid 33 i rapport) 7. DANMAT Er det mulig å få tilgang til excelarkene som ligger til grunn for vedlegg 11a d slik at vi kan skru på parametrene og se på sensitiviteten i de ulike anslagene? Om det är nödvändigt, ja. Vi föredrar emellertid att mata in de variabler ni önskar själva för att behålla kontrollen över arken. Se ni det som en stor fördel så översänder vi emellertid arken till er. Tomtkostnaden är inte inkluderad i kalkylen, därmed inte heller dokumentavgiften. 8. DANMAT Hvor stor er tomtekostnaden? Inkluderer det også dokumentavgift på 2,5 % eller kommer dette i tillegg? 9. DANMAT Hvor stort er bygget (m2)? I grundutförandet är byggnaden ca 3730 m2 10. DANMAT Finnes det mer detaljerte opplysninger under Översänder inscannad specifikation (Svenska priser). Den 8

9 Nr. Til Problemstilling/spørsmål Svar investeringskalkylen for bygg og anlegg? innehåller visserligen inga delpriser men det kan vi naturligtvis få fram om ni önskar. Det kan emellertid ta några dagar. 11. DANMAT Hva slags type bygg er det snakk om? Skal bygget være isolert? Skal det varmes opp? Se bilagda byggbeskrivning Oppsummering telefonintervju med DANMAT ved Peter Svensson : Alle kostnader og beregninger (økonomiske kalkyler) er fra 2008/2009 og har ikke vært oppjustert. Svensk sorteringsavfallsanlegg for typisk ut ca % matavfall i husholdningsavfall, norsk prøvesortering viste utrolig mye rart i seg, tepper osv., resultater viser 25 % matrester i avfall, DANMAT har brukt dette i sine kalkulasjoner. Ikke usannsynlig vil ett norsk anlegg ville kunne sorterer opp i mot 40 %. Alle kostnader som er brukt på utstyr er priser som inkl. montasje osv. Inntekter fra fremtidig drift er forsiktig kalkulert. Plast blir trolig høyere, varme produksjon blir sannsynligvis mer, El priser er fra og blir trolig mer. Produksjon av biogass blir trolig vesentlig høyere enn antatt. Diverse e post/telefon oppklaringer fra Monica Iveland FolloRen: Avklaringer rundt abonnementsavgift, økonomiske handlingsplaner FolloRen Vedrørende investeringer og lånegaranti fra kommunen aug Vedrørende tomt på Vestby og tidligere korrespondanse med Vestby i 2009 (Pr har ikke DNV oppdatert informasjon om dagens tomte pris) Vedrørende økonomi, kapital balanse og overskudd Vedrørende plukkanalyser og % innhold av matavfall nevnt i notatet Kretsløp Follo 9