Kraft fra land til petroleumsvirksomheten Overordnet vurdering av sikkerhet og arbeidsmiljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kraft fra land til petroleumsvirksomheten Overordnet vurdering av sikkerhet og arbeidsmiljø"

Transkript

1 Kraft fra land til petroleumsvirksomheten Overordnet vurdering av sikkerhet og arbeidsmiljø

2 (Blank side)

3 Report No: Classification: Begrenset P O Box 519, N-4341 Bryne, Norway Tel: , Fax: Web: Title of report: Kraft fra land til petroleumsvirksomheten Overordnet vurdering av sikkerhet og arbeidsmiljø Date: Author(s): Jan Erik Vinnem, Harald Lindberg Number of pages/appendices: 24/0 Signature: Client(s)/Sponsor(s): Petroleumstilsynet Clients ref: Bård Johnsen Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens forurensningstilsyn og Petroleumstilsynet er bedt av Olje- og Energidepartementet om sammen å utarbeide en oppdatert analyse av spørsmålet om kraft fra land til petroleumsvirksomheten innen 31. desember Rapporten innholder en overordnet, kvalitativ vurdering av aspekter rundt sikkerhet og arbeidsmiljø tilknyttet forsyning av kraft fra land, eventuelt i kombinasjon med forurensingsfri kraftforsyning på sokkelen. Arbeidet omfatter sikkerhet for personell og arbeidsmiljøfaktorer. Også transport av personell mellom land og innretningene på sokkelen er inkludert, men begrenset til den overordnede effekt av at aktiviteter foregår på land eller på sokkelen. Både ombyggingsfasen og etterfølgende gjenværende deler av produksjonsfasen er dekket. Det er ikke identifisert noe forhold knyttet til sikkerhet og arbeidsmiljø som kan umuliggjøre elektrifisering av innretningene på norsk sokkel med kraft fra land eller fra gasskraftverk plassert på sokkelen. Det er forhold som tilsier at nettoeffektene relativt kort tid etter at prosjektene er gjennomført vil være en viss forbedring av sikkerhet og arbeidsmiljø. Det kan forventes en viss økning av risiko for personskader og storulykker i fasene med modifikasjonsarbeider. Det legges til grunn at dette arbeidet kan gjennomføres i tråd med myndighets- og selskapskrav, herunder risikoakseptkriterier, til forsvarlig gjennomføring av slikt arbeid. Index terms, English: Electrification Major hazards Occupational hazards Ignition sources Norsk: Elektrifisering Storulykker Arbeidsulykker Antenningskilder

4 (Blank side)

5 Innhold 1. Innledning BAKGRUNN ARBEIDSOMFANG OVERSIKT FORKORTELSER Kort oversikt over mulige kraftforsyningsalternativer TOTALOVERSIKT NÆRMERE OM DE ENKELTE OMRÅDER FORHOLD SOM DISKUTERES I RAPPORTEN Sikkerhet og arbeidsmiljø i driftsfasen ved elektrifisering FJERNING AV ANTENNINGSKILDER FJERNING AV BRENNGASS-SYSTEMER FJERNING AV ROTERENDE UTSTYR REDUKSJON AV STØY OG VIBRASJONER FORBEDRING AV VENTILASJONSFORHOLD Sikkerhet og arbeidsmiljø ved modifikasjon av eksisterende innretninger STORULYKKESRISIKO VARMT ARBEID STORULYKKESRISIKO TUNGLØFT ALVORLIGE PERSONSKADER ØKNING AV RISIKOEKSPONERING Sikkerhet og arbeidsmiljø ved gasskraftverk på dedikert innretning STORULYKKESRISIKO ARBEIDSULYKKER ØKNING AV RISIKOEKSPONERING ARBEIDSMILJØ Sikkerhet og arbeidsmiljø ved bruk av dedikert innretning for omforming og fordeling STORULYKKESRISIKO ARBEIDSULYKKER ØKNING AV RISIKOEKSPONERING ARBEIDSMILJØ Spesielle forhold som må vurderes inngående PERSONSKADER VED OMFATTENDE MODIFIKASJONSARBEID ELEKTROMAGNETISK STRÅLING CO 2 -FANGST, HÅNDTERING OG LAGRING ELEKTRIFISERING AV NØDSYSTEMER Konklusjoner Referanser... 24

6 Figurliste FIGUR 1 OVERSIKT OVER OMRÅDER SOM BETRAKTES FOR ELEKTRIFISERING...2 FIGUR 2 SØRLIGE NORDSJØEN, DC OVERFØRING FRA LAND...4 FIGUR 3 MIDTRE NORDSJØEN, DEL-ELEKTRIFISERING, DC OVERFØRING FRA LAND...5 FIGUR 4 MIDTRE NORDSJØEN, HEL-ELEKTRIFISERING, AC/DC OVERFØRING FRA LAND...6 FIGUR 5 OSEBERG/TAMPEN OMRÅDET, DEL-ELEKTRIFISERING, AC OVERFØRING FRA LAND...7 FIGUR 6 OSEBERG/TAMPEN OMRÅDET, HEL-ELEKTRIFISERING, DC OVERFØRING FRA LAND...8 FIGUR 7 NORSKEHAVET, DEL-ELEKTRIFISERING, AC OVERFØRING FRA LAND...9 FIGUR 8 NORSKEHAVET, HEL-ELEKTRIFISERING, AC OVERFØRING FRA LAND...10

7 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens forurensningstilsyn og Petroleumstilsynet er bedt av Olje- og Energidepartementet om sammen å utarbeide en oppdatert analyse av spørsmålet om kraft fra land til petroleumsvirksomheten innen 31. desember Spørsmålet om tilknytning av eksisterende og nye petroleumsanlegg på sokkelen til kraftforsyningen fra land skal vurderes opp mot muligheter, kostnader og miljøvirkninger. Petroleumstilsynet har bedt om å foreta en overordnet vurdering av aspekter rundt sikkerhet og arbeidsmiljø tilknyttet forsyning av kraft fra land, eventuelt i kombinasjon med forurensingsfri kraftforsyning på sokkelen. Vurderingen inngår som et underlag for utredningsarbeidet. 1.2 Arbeidsomfang Arbeidet som er utført har etter avklaring med Ptil blitt holdt på et overordnet, kvalitativt nivå. Det omfatter sikkerhet for personell og arbeidsmiljøfaktorer. Også transport av personell mellom land og innretningene på sokkelen er inkludert, men begrenset til den overordnede effekt av at aktiviteter foregår på land eller på sokkelen. Både ombyggingsfasen og etterfølgende gjenværende deler av produksjonsfasen er dekket. 1.3 Oversikt Kapittel 2 gir en oversikt over mulige løsninger for kraftforsyning, inklusiv kabelforbindelser fra land og mellom innretninger på sokkelen. Delkapittel 2.2 relaterer innholdet i rapporten til de scenarier som er skissert. Kapittel 3 diskuterer sikkerhet og arbeidsmiljø i driftsfasen, mens kapittel 4 diskuterer modifikasjonsarbeidet for å oppnå hel- eller del-elektrifisering. Kapittel 5 diskuterer gasskraftverk på egen innretning, mens kapittel 6 behandler dedikert innretning for omforming (DC/AC) og fordeling. Kapittel 7 gir en kort oversikt over noen aspekter som må vurderes mer inngående I tilknytning til fremtidige prosjekter. 1.4 Forkortelser AC DC HSE Ptil RNNS UPS Vekselstrøm Likestrøm Health and Safety Executive Petroleumstilsynet Risikonivåprosjektet (Ptil) Batterianlegg (Uninterupted power supply)

8 2 2. Kort oversikt over mulige kraftforsyningsalternativer 2.1 Totaloversikt Dette kapitlet gir en kort oversikt over mulige elektrifiseringsalternativer, slik det er mottatt fra oppdragsgiver. Figur 1 viser oversikt over norsk sokkel (Nordsjøen og Haltenbanken), med 4 mulige områder for separat kraftforsyning. Figur 1 Oversikt over områder som betraktes for elektrifisering

9 3 2.2 Nærmere om de enkelte områder Både hel- og del-elektrifisering er omtalt i rapporten. Hel-elektrifisering innebærer at alle turbiner erstattes med elektrisk drift, mens del-elektrifisering innebærer at kun turbiner for kraftgeneratorer erstattes med kraftforsyning utenfra. Kraft fra land er et alternativ, et annet alternativ er gasskraftverk på sokkelen, med CO 2 -håndtering. Ved kraftforsyning fra land kan det være påkrevd å overføre ved DC pga. avstand. Det vil fordre en dedikert innretning for omforming fra DC til AC og fordeling til ulike innretninger. Både gasskraftverk på sokkelen og dedikert innretning for omforming og fordeling er omtalt i rapporten. Figur 2 Figur 8 viser mottatte topologikart som viser alternative utbyggingsmønstre for sørlige Nordsjøen, midte Nordsjøen, Oseberg/Tampen-området, samt Norskehavet.

10 4 Figur 2 Sørlige Nordsjøen, DC overføring fra land

11 5 Figur 3 Midtre Nordsjøen, del-elektrifisering, DC overføring fra land

12 6 Figur 4 Midtre Nordsjøen, hel-elektrifisering, AC/DC overføring fra land

13 7 Figur 5 Oseberg/Tampen området, del-elektrifisering, AC overføring fra land

14 8 Figur 6 Oseberg/Tampen området, hel-elektrifisering, DC overføring fra land

15 9 Figur 7 Norskehavet, del-elektrifisering, AC overføring fra land

16 10 Figur 8 Norskehavet, hel-elektrifisering, AC overføring fra land

17 Forhold som diskuteres i rapporten Det er flere fordeler for driftsfasen på innretningene, ved at gassturbiner fjernes fullstendig eller delvis. De ulike aspektene diskuteres i kapittel 3. Samtidig er det et ikke-ubetydelig ombyggingsarbeid som må gjennomføres på hver enkelt innretning. Dette har kortvarige negative effekter for sikkerhet og arbeidsmiljø på innretningene, som diskutert i kapittel 4. Det har ofte vært hevdet at for en gjennomsnittlig ansatt på en produksjonsinnretning på sokkelen er det omtrent like store bidrag til sannsynlighet for å omkomme på jobb fra hver av følgende kilder: Arbeidsulykker (fallulykker, fallende last, klemskader, osv.) Storulykker på innretning (brann, eksplosjon, utblåsning, konstruksjonsskade, osv.) Ulykke under transport med helikopter Dette forutsetter en gjennomsnittlig ansatt på en integrert produksjonsinnretning, som har en normal skiftordning med 2 uker på innretningen, 4 uker fri, så 2 nye uker, osv. Dette innebærer ca 9 turer offshore per år. Omfang av helikoptertransport er begrenset til disse tur/retur flyginger, hvert strekk med varighet ca 1 time. Forholdet mellom de ulike kilder til risiko er nylig blitt vurdert på nytt i [1], der det er påvist at bidragene fortsatt er like store for produksjonsinnretninger. Dette er lagt til grunn i diskusjonene i denne rapporten. Kapitlene 5 og 6 diskuterer spesielle forhold ved to av de løsningene som er vurdert, gasskraftverk plassert på flytende innretning på sokkelen, og ny innretning for fordeling av kraft til ulike eksisterende innretninger samt eventuell konvertering fra likestrøm til vekselstrøm. Kapittel 7 diskuterer kort noen spesielle forhold som må vurderes særskilt dersom elektrifisering besluttes gjennomført.

18 12 3. Sikkerhet og arbeidsmiljø i driftsfasen ved elektrifisering 3.1 Fjerning av antenningskilder Turbiner er i risikoanalyser av offshore innretninger tradisjonelt vurdert til å være en av de viktigste antenningskilder, særlig for store gass-skyer på innretningene. Dette er basert på erfaringer fra hendelser og ulykker i petroleumsvirksomheten. Som eksempel på dette kan en nevne gasseksplosjonen på en innretning på britisk sokkel i februar En gass-sky på ca 7 tonn dannet seg på innretningen, etter en stor lekkasje fra en gasskjøler. Gass-skyen ble antent da gass ble sugd inn i en turbin. Eksplosjonen som fulgte forårsaket kun begrensede skader. Å fjerne/passivisere turbiner på en innretning vil derfor i de fleste tilfeller bidra til å redusere risikoen på innretningen. Omfanget av forbedringen (reduksjonen) er langt på vei avhengig av antall turbiner og deres plassering i forhold til hydrokarbonførende systemer og utstyr, men som en typisk verdi kan en anslå at ca 10 % av risiko knyttet til brann og eksplosjon fjernes. Det er umulig å dokumentere dette tallet, men det bygger på erfaring med gjennomføring av et stort antall risikoanalyser, og hva som bidrar til antenningssannsynlighet i slike studier. Reduksjon på 10 % forutsetter hel-elektrifisering, del-elektrifisering vil gi mindre reduksjon. 3.2 Fjerning av brenngass-systemer Når turbiner fjernes (eller passiveres) på innretningene innebærer det at en ikke trenger brenngasssystemer, som derfor også kan kobles fra og passiveres. Brenngass-systemene på innretningene er betydelig rørsystemer med begrenset men fortsatt betydelig overtrykk, som kan gi en gass-sky og mulig eksplosjon som resultat fra en lekkasje. Brenngass-systemene er ofte mindre robuste, og derfor mer utsatt for vibrasjoner og utmatting. Det foreligger ikke statistikk som viser omfanget av gasslekkasjer fra brenngass-systemene., Det er derimot flere kjente tilfeller av gasslekkasjer fra brenngass-systemene de siste år, med lekkasje av så stort volum gass at en alvorlig gasseksplosjon kunne oppstått. I gjennomsnitt er det trolig 1-2 betydelige gasslekkasjer hvert år på norsk sokkel i tilknytning til brenngass-systemene. Med betydelig menes her lekkasjer med strømningshastighet minst 0,1 kg/s. Slike lekkasjer kan ved de mest ugunstige forhold gi opphav til eksplosjon/brann som kan bre seg ukontrollert på innretningene. Av 6 antente hydrokarbonlekkasjer på britisk sokkel i perioden 1992 til dags dato (se ytterligere detaljer i delkapittel 4.1), er 3 av de 6 skjedd som følge av lekkasje fra brenngass-systemene. Antenningskilder har vært brennere og varme flater, de sistnevnte skal være eliminert med dagens krav til sikkerhet, som forutsetter at ingen flater skal være så varme at de kan gi antenning. Anslagsvis kan en her anta at årlig frekvens av betydelige gasslekkasjer kan reduseres med ca 5 %, når brenngass-systemene kobles fra. Det er umulig å dokumentere dette tallet, men det bygger på erfaring med gjennomføring av et stort antall risikoanalyser, og hva som bidrar til lekkasjer i slike studier. En reduksjon på 5 % forutsetter hel-elektrifisering, del-elektrifisering vil gi mindre reduksjon. Når en ser fjerning av antenningskilder og brenngass-systemer under ett, kan storulykkesrisiko for personell knyttet til brann og eksplosjon trolig reduseres i størrelsesorden 15 % ved hel-elektrifisering, som trolig tilsvarer opp mot 10 % reduksjon av storulykkesrisiko for personell. Disse verdiene bygger på anslagene som er omtalt over, der det er poengtert at tallene ikke kan dokumenteres, da de bygger på erfaringer med gjennomføring av risikoanalyser av innretninger på sokkelen i ca 30 år.

19 Fjerning av roterende utstyr Gassturbiner er relativt komplisert utstyr med et arbeidskrevende vedlikeholdsbehov. Fjerning av gassturbiner frigjør arbeidskraft til andre oppgaver og den totale bemanningen kan reduseres. Elektromotorer er i denne sammenheng utstyr med vesentlig mindre vedlikeholdsbehov. Det fører til lavere personrisikonivå på innretningene og færre timer i helikopter som fremdeles er en av de mest risikofylte aktiviteter i petroleumsvirksomheten. Den samme effekten har passivering av brenngass-systemene, men ikke med samme omfang. Antall arbeidsordrer tilknyttet brenngass-systemet er typisk et par prosent av totalt antall arbeidsorder (korrektivt og forebyggende vedlikehold) for prosessanlegget på en innretning. Anslagsvis opp mot 10 % av tidsforbruk til vedlikehold og inspeksjon kan trolig elimineres ved tilførsel av elektrisk kraft utenfra og overgang fra turbindrift til elektrisk drift av kompressorer (helelektrifisering). Antagelsen er til en viss grad bygget på gjennomgang av antall arbeidsordrer på en produksjonsinnretning over ett år, der andelen som er tilknyttet turbiner er identifisert. 3.4 Reduksjon av støy og vibrasjoner Stort roterende utstyr som gassturbiner er en av de viktigste kildene til støy og vibrasjoner på innretningene. Områdene i nærheten av gassturbiner i drift er belastet med støy, vibrasjoner og varme. Fjerning av gassturbiner vil derfor kunne være en bidragsyter til å forbedre arbeidsmiljøet. Dersom en kan eliminere disse kildene kan en få redusert omfanget av støy og vibrasjoner, som vil ha en god effekt på arbeidsmiljø på innretningene. Det er høyt støynivå på mange av innretninger på sokkelen, så høyt at hørselsvern er påkrevd på permanent basis for å unngå alvorlige støyskader. Alle tiltak som bidrar til at støynivået reduseres er derfor viktige tiltak. Det forutsettes at nytt elektrisk utstyr kan utformes slik at det er begrenset støy fra utstyret. 3.5 Forbedring av ventilasjonsforhold Ved visse uheldige vindretninger vil det på mange innretninger være et problem at en trekker luft som er forurenset med eksos inn i ventilasjonssystemer. Slike problemer blir ofte synlige i arbeidsmiljøundersøkelser, der dårlig luftkvalitet eller dieselluft i ventilasjonsluft blir rapportert. Det er nærliggende å anta at dette skyldes at luft som er forurenset med eksos trekkes inn i ventilasjonssystemet. Den største bidragsyter til slike eksosutslipp er gassturbinene. Når gassturbiner fjernes, kan en derfor også oppnå bedre ventilasjonsforhold på en del innretninger.

20 14 4. Sikkerhet og arbeidsmiljø ved modifikasjon av eksisterende innretninger Uansett valg av alternativ (hel- eller del-elektrifisering) vil det bli omfattende modifikasjonsarbeid på så godt som alle eksiterende innretninger, omfanget vil likevel åpenbart bli størst ved hel-elektrifisering. Arbeidet vil innebære både økt storulykkesrisiko og økt fare for alvorlige personskader. 4.1 Storulykkesrisiko varmt arbeid Den siste betydelige hydrokarbonlekkasje på norsk sokkel som ble antent inntraff i november Brannen på Sleipner A plattformen i 1998 var en dieselbrann, og regnes ikke som hydrokarbonlekkasje, i og med at en i denne sammenheng kun betraktes hydrokarboner under trykk i for eksempel prosessanlegget på innretningene. Det er noen få småbranner hvert år på norsk sokkel i slike systemer samt elektrisk utstyr, men slik anses ikke å ha potensial til å bre seg til store områder på innretningene. Etter november 1992 har det vært flere hundre tilsvarende hydrokarbonlekkasjer, men de viktige tiltakene som skal opprettholde barrierefunksjonen hindre antenning har vært 100 % effektive i alle hendelsene. I perioden fra 1992 til dags dato er det mange innretninger som har vært gjenstand for omfattende ombyggingsarbeid, i tilknytning til innfasing av nye felt, installasjon av nye moduler og nytt utstyr, utskifting av utstyr, mv. Dette innebærer at det i denne perioden har foregått til dels omfattende modifikasjonsarbeid ved mange anledninger, uten at hydrokarbonlekkasjer har blitt antent. Når en ser på omstendighetene rundt uantente hydrokarbonlekkasjer, finner en 5 lekkasjer i perioden som kan knyttes til modifikasjonsarbeid og 7 lekkasjer som kan knyttes til revisjonsstans. Dette viser at hydrokarbonlekkasjer kan inntreffe i forbindelse med slikt arbeid. Siden det er så lenge siden det har vært antente hydrokarbonlekkasjer på norsk sokkel, har en ikke tilgjengelig statistikk over utstyr og arbeidsoperasjoner som har forårsaket antenning. På britisk sokkel har det i samme periode vært 6 antente hydrokarbonlekkasjer (samt et betydelig antall småbranner i diesel-, metanol- og tilsvarende systemer). 3 av disse lekkasjene er som nevnt knyttet til lekkasje av brenngass. I de øvrige er antenning i to av tilfellene skjedd i forbindelse med sveising, dvs. såkalt varmt arbeid. Det er på alle innretninger strenge prosedyrer som skal bidra til at faren for antenning av lekkasje fra varmt arbeid er lav, men det kan likevel skje, for eksempel ved feil. Modifikasjonsarbeid øker vanligvis omfanget av varmt arbeid. Ideelt sett er det ønskelig at produksjonen stoppes ved slikt arbeid, men det blir ikke alltid gjort. Ved et stort modifikasjonsprosjekt på en innretning midt på 1990-tallet ble det gjennomført ca timer med arbeidsordrer som inkluderte varmt arbeid (trolig er normalt varigheten av selve arbeidet som kan gi antenning i størrelsesorden % av total varighet i slike tilfeller). Produksjonen var ikke nedstengt mens dette arbeidet pågikk, men det var ingen betydelige hydrokarbonlekkasjer heller i løpet av perioden, derfor ingen branner eller eksplosjoner. Med risikoen var økt i den perioden (nærmere ett år) som arbeidet pågikk. Et av de kompenserende tiltak som var gjennomført var betydelig forsterket fokus på gjennomføring av varmt arbeid, gjennom det såkalte arbeidstillatelsessystemet. Perioden med varmt arbeid vil normalt være av relativt kort varighet, noen få døgn, i forhold til varigheten av hele modifikasjonsfasen. Det varme arbeidet kan i de fleste tilfeller tas i forbindelse med nedstengningsperioder. Hvis en antar at varighet av modifikasjonsarbeid på en typisk innretning er i størrelsesorden 3 måneder, og risiko knyttet til brann og eksplosjon øker med 50 % i denne perioden, vil dette på årsbasis

21 15 tilsvare % økning av risiko knyttet til brann og eksplosjon. Da har en 3 måneder med høyere risiko, og etterfølgende periode (over flere år) med redusert risiko knyttet til brann og eksplosjon (tilsvarende 15 % som angitt i delkapittel 3.2). Dette innebærer at økningen i modifikasjonsfasen omtrent tilsvarer reduksjonen i risiko det første året, slik at netto endring for storulykkesrisiko er null etter første år. Deretter er det en netto reduksjon av risiko knyttet til brann og eksplosjon som følge av elektrifiseringen. 4.2 Storulykkesrisiko tungløft Installasjonsarbeidet vil innebære noen få tilfeller av relativt tunge løft, knyttet til installasjon av nytt utstyr/nye moduler, samt eventuell fjerning av turbinpakker. Slike løft er normalt meget godt forberedt, og produksjonen vil i del fleste tilfeller bli nedstengt. Erfaring tilsier at forholdene er så godt kontrollert at det er en neglisjerbar risikoøkning knyttet til slikt arbeid. 4.3 Alvorlige personskader Det var 23 alvorlige personskader (bruddskader, amputasjon, bevisstløshet, mv.) på produksjonsinnretninger i 2006, som tilsvarer 0,83 alvorlige personskader per million arbeidstimer. Gjennomsnittet for siste tiårsperiode er 1,35 alvorlige personskader per million arbeidstimer for produksjonsinnretninger [2]. En liten andel av de alvorlige personskadene kan gi omkomne. Det har ikke vært omkomne på produksjonsinnretninger på norsk sokkel siden Om en regner gjennomsnittsverdi for siste 10 år, har det vært 1,22 omkomne per 100 millioner arbeidstimer, se [2]. Modifikasjonsarbeid innebærer konstruksjonsarbeid og bruk av kraner, og er trolig mer utsatt for alvorlige personskader enn normal drift av innretninger. Noen observasjoner og eksempler på inntrufne skader er vist i delkapittel 7.1. Modifikasjonsarbeid vil medføre økt bemanning i perioder mens arbeidet pågår, og vil følgelig medføre økt fare for alvorlige personskader og økt fare for omkomne som følge av personskader. Dersom en forutsetter hel-elektrifisering, vil trolig totalomfang av modifikasjonsarbeid på hele sokkelen tilsvare noen få millioner arbeidstimer. Dette innebærer i størrelsesorden 10 % økning av årlig antall arbeidstimer på sokkelen, og kan derfor innebære en viss økning av antall alvorlige personskader mens arbeidet pågår, og en tilsvarende økning av fare for omkomne pga personskader. På samme måte som for storulykkesrisiko vil det altså være en betydelig økning av risiko forbundet med arbeidsulykker og personskader i den tida som modifikasjonsarbeidet pågår, og en lavere risiko etterpå, når en del vedlikeholdsarbeid er eliminert, slik som påpekt i delkapittel Økning av risikoeksponering Modifikasjonsarbeid på eksisterende innretninger innebærer økt bemanning, mer helikoptertransport av personell, og økt fare for alvorlig helikopterulykke. På samme måten som for ulykker på innretningene, vil en økt risiko i modifikasjonsfasen gå over i en periode med lavere risiko etter at elektrifiseringen er gjennomført, pga lavere bemanningsnivå på innretningene. Det kan bemerkes at både når det gjelder økt risikoeksponering i forhold til helikopterulykker samt økt risiko for alvorlige/dødelige personskader er økningen i hovedsak en følge av økt antall personer som utsettes for slik risiko, slik at risiko for å omkomme for hver person ikke øker. Økningen framkommer først når en ser på risikoeksponeringen på innretnings- operatør eller nasjonalt nivå. I

22 16 disse tilfellene er det altså økningen av antall personer som eksponeres for risiko som er det utslagsgivende, ikke at det er høyere risiko for hver person. Økningen og reduksjonen i storulykkesrisiko er ikke av samme type, her er det hver person (i gjennomsnitt) som får en viss økning/reduksjon av faren for å bli utsatt for storulykker. I tillegg er det også endringer av antallet personer som utsettes for risiko, økning under modifikasjonsarbeidet, og reduksjon etterpå, pga mindre behov for vedlikehold av roterende utstyr (turbiner).

23 17 5. Sikkerhet og arbeidsmiljø ved gasskraftverk på dedikert innretning Dersom gasskraftverk skal installeres på sokkelen på dedikert innretning, vil flere konseptvalg være aktuelle, avhengig av hvilket område på sokkelen som betraktes. Det kan være nybygd innretning, bunnfast eller flytende, og det kan være gjenbruk av nedstengt innretning, slik det er indikert i kapittel 2. Diskusjonen som følger tar høyde for at enhver av disse løsninger kan velges. Uansett valg av løsning vil en slik innretning måtte oppfylle regelverket for innretninger på sokkelen, med de minstekrav til sikkerhet og arbeidsmiljø som regelverket har, inklusiv standarder og retningslinjer som regelverket henviser til. Denne forutsetningen ligger til grunn i den videre diskusjon av dedikerte innretninger for gasskraftverk på sokkelen. 5.1 Storulykkesrisiko Et gasskraftverk plassert på dedikert innretning vil til en viss grad tilsvare innretninger for gassproduksjon, så som Sleipner, Troll A, Kvitebjørn og Åsgard B. Kun sistnevnte er flytende innretning, de øvrige er bunnfaste. Likheten består i at det er gass som i all hovedsak behandles. Det vil være betydelig mindre prosessutstyr på en innretning med gasskraftverk, sammenlignet med en innretning som har full prossesering av gass. Videre vil en dedikert innretning med gasskraftverk ha mindre volumer og lavere trykk enn en gassproduksjonsinnretning. Den vil trolig også ha en relativt lav bemanning. De fleste hydrokarbonlekkasjer på norsk sokkel skjer i forbindelse med ulike former for inngripen i prosessanlegget, ofte i forbindelse med inspeksjon og vedlikehold. Med et enklere anlegg og lavere trykk vil omfanget av vedlikeholdsoperasjoner være betydelig lavere, og det bør kunne forventes at gasslekkasjer blir en sjelden hendelse. På den annen side er brenngass-systemer relativt sett forholdsvis utsatt for gasslekkasjer i forhold til en del andre systemer, og turbiner er en betydelig antenningskilde for gass-skyer, som diskutert i delkapittel 3.1. Den totale effekten må likevel forventes å være positiv, i den forstand at risiko i tilknytning til hydrokarbonlekkasjer blir lavere enn på produksjonsinnretninger. Det kan slik sett legges til grunn at en innretning med gasskraftverk vil ha lavere risiko forbundet med brann og eksplosjon enn det en gassproduksjonsinnretning har, med utgagnspunkt i argumentene i de to foregående avsnitt. Når det gjelder risiko knyttet til ytre laster, herunder miljølaster, vil risikonivået være tilsvarende som for innretninger for produksjon av olje og gass. Det legges til grunn at et gasskraftverk på sokkelen vil ha CO 2 -fangst og -håndtering, eventuelt inklusiv transport til en annen innretning for injeksjon. Selve håndteringen tilsvarer operasjoner en har mer enn 10 års erfaring med på Sleipner-feltet, men volumet av gass som håndteres vil bli større. Delkapittel 7.3 gir en kort oversikt over utfordringer som må adresseres i relasjon til CO 2 -fangst og - håndtering. 5.2 Arbeidsulykker Når det gjelder risiko forbundet med arbeidsulykker, vil et gasskraftverk på en dedikert innretning om lag tilsvare en gassproduksjonsinnretning, med den forskjelle at bemanningen trolig vil være en del lavere, særlig når det gjelder personell tilknyttet prosessanlegget. På den annen side er gassturbiner utstyr med et betydelig vedlikeholdsbehov. Ved bruk av en flytende innretning vil det også være et marint mannskap, tilsvarende som på flytende produksjonsinnretninger.

24 18 En kan også argumentere med at arbeidsoppgavene vil være de samme om et gasskraftverk plasseres på en dedikert innretning eller på land. Slik sett kunne en også anta at risiko knyttet til arbeidsulykker vil være den samme om et gasskraftverk plasseres på en dedikert innretning eller på land. En får imidlertid ofte det inntrykk at det er generelt sett høyere risiko knyttet til arbeidsulykker i landbasert industri enn på sokkelen. På den annen side viser RNNS prosjektet, fase 7 at det gjennomsnittlig er 0,66 ([3]) alvorlige personskader per million arbeidstimer på de 8 landanleggene som Ptil er tilsynsmyndighet for. Tilsvarende tall på produksjonsinnretninger var 0,80 ([2]) alvorlige personskader per million arbeidstimer i 2006, som er noe høyere. Forskjellene er imidlertid små, og det har vært variasjoner fra år til år, slik at det er mest realistisk å tolke tallene til å gi omtrent samme hyppighet av alvorlige personskader per million arbeidstimer. Dette underbygger antagelsen om at risiko knyttet til arbeidsulykker vil være den samme om et gasskraftverk plasseres på en dedikert innretning eller på land. 5.3 Økning av risikoeksponering I forhold til gasskraftverk på land vil gasskraftverk på sokkelen innebære økt risikoeksponering av personell grunnet helikoptertransport, samt risiko knyttet til rømning og evakuering fra innretning på sokkelen, dersom alvorlig brann eller eksplosjon oppstår. 5.4 Arbeidsmiljø Et gasskraftverk på sokkelen vil være innretning med mye tungt roterende utstyr, og vil ha utfordringer med å begrense støy og vibrasjoner. På den annen side vil dette være nytt utstyr som gir god anledning til begrensning av støy og vibrasjoner.

25 19 6. Sikkerhet og arbeidsmiljø ved bruk av dedikert innretning for omforming og fordeling Dersom kraft importeres fra land og avstanden til feltene er slik at DC overføring må benyttes, vil det være aktuelt å benytte en egen innretning for omforming fra DC til AC samt til fordeling ut til aktuelle innretninger i området. Utstyr for omforming fra DC til AC har betydelig volum og plassbehov. Det er derfor lagt til grunn at slikt utstyr vil bli plassert på egen innretning, og at dette vil være nybygg. De utbyggingsscenarier som er lagt til grunn (se kapittel 2) tar hensyn til avstand fra land ut til feltene, og har identifisert mulige plasseringer av innretninger for omforming og fordeling. To av disse er tenkt plassert i områder der vanndyp tilsier at bunnfast innretning er mest aktuelt, en i et område der flytende innretning er mest aktuelt. En slik innretning er forutsatt ikke å ha permanent bemanning, og vil operere som normalt ubemannet innretning, med besøk kun for vedlikehold. Overvåkning og styring forøvrig kan gjøres fra land. Når det gjelder flytende innretning, kan det være behov for å ha permanent marin besetning, trolig til en vissgrad konseptavhengig. 6.1 Storulykkesrisiko En normalt ubemannet innretning for omforming og fordeling vil ha et meget lavt storulykkespotensial. Det legges til grunn at mulige storulykkesscenarier i hovedsak er knyttet til ytre påkjenninger og konstruksjonssvikt. En storulykke mens innretningen er ubemannet vil kunne ha store konsekvenser for regularitet av kraftforsyning til andre innretninger i området, men ikke gi konsekvenser for personell. Når innretningen er bemannet, vil dette være i perioder uten spesielt dårlig vær, slik at ekstreme miljølaster kan elimineres, med unntak av jordskjelv, som har lav sannsynlighet. Skipskollisjon vil være så å si eneste mulige årsak til storulykke mens innretningen er bemannet. 6.2 Arbeidsulykker Arbeidsulykker er en aktuell risiko i de perioder der innretningen er bemannet, på samme måte som andre normalt ubemannede innretninger på norsk sokkel, som eksempelvis Sleipner B plattformen. 6.3 Økning av risikoeksponering En dedikert innretning for omforming og fordeling vil innebære økt risikoeksponering av personell grunnet helikoptertransport, samt risiko knyttet til rømning og evakuering fra innretning på sokkelen, dersom storulykke oppstår. Økningen er begrenset til de besøk som gjennomføres for inspeksjon og vedlikehold, og vil derfor være meget beskjeden. 6.4 Arbeidsmiljø Som en normalt ubemannet innretning vil arbeidsmiljøforhold kun ha betydning i de perioder som innretningen er bemannet. Følgende arbeidsmiljøaspekter er aktuelle for en innretning for omforming fra DC til AC og fordeling til øvrige innretninger i området: Elektromagnetisk stråling i tilknytning til omformingsutstyr, se delkapittel 7.2 Ingen adgang mens utstyret er i drift, kun adgang ved nedstengt utstyr Fokus på begrensning av støy og vibrasjoner.

Risikonivåprosjektet fase 7

Risikonivåprosjektet fase 7 Risikonivåprosjektet fase 7 26. april 2007 Hovedtrekk i presentasjonen Om prosjektet Landanleggene Indikatorer relatert til hendelser med storulykkespotensial Alvorlige personskader Sokkelen Indikatorer

Detaljer

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Frekvenstabellene viser hvordan utvalget fordeler seg på hvert enkelt

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Til havs Sikkerhetssystemkonferansen 3.november 2011 Torleif Husebø - Petroleumstilsynet RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Detaljer

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Fagseminar Ergonomi: Kunnskap Vurdering Tiltak Forbedring Stavanger 19.3.2014

Detaljer

Storulykker og barrierer. Risikoanalyse som grunnlag for design.

Storulykker og barrierer. Risikoanalyse som grunnlag for design. Storulykker og barrierer. Risikoanalyse som grunnlag for design. PTIL Brannseminar 22.04.2009 Geir Langli Innhold Målsetning og noen definisjoner Om risikoanalyser Om prosjektering og barrierer Teknisk

Detaljer

RNNP. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2011. Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012 PTIL/PSA

RNNP. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2011. Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012 PTIL/PSA RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2011 Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012 Hovedtrekk i presentasjonen Om risikonivå i petroleumsvirksomheten Indikatorer relatert til hendelser med

Detaljer

Mann Kvinne Total 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 91,6% 8,4% 100,0% 96,9% 3,1% 100,0% 90,1% 9,9% 100,0%

Mann Kvinne Total 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 91,6% 8,4% 100,0% 96,9% 3,1% 100,0% 90,1% 9,9% 100,0% / * Kjønn Crosstabulation / / Kjønn Mann Kvinne 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 2349 216 2565 91,6% 8,4% 100,0% 1406 45 1451 96,9% 3,1% 100,0% 5817 642 6459 90,1% 9,9% 100,0% / * Alder Crosstabulation

Detaljer

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU 25 år 1984-2009 25 år 1984-2009 Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU Stein.Haugen@safetec.no / Stein.Haugen@ntnu.no Basis for presentasjon Først og fremst offshore og erfaringer

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Arbeid med HMS herunder språk

Arbeid med HMS herunder språk Arbeid med HMS herunder språk Fellesforbundets HMS-konferanse 10. februar 2014 Ingvill Hagesæther Foss Petroleumstilsynet Petroleumstilsynet Etablert i 1972 som en del av Oljedirektoratet Selvstendig etat

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Samhandling Selskap Entreprenør - Myndigheter

Samhandling Selskap Entreprenør - Myndigheter Samhandling Selskap Entreprenør - Myndigheter Sigmund Andreassen Sjefingeniør / Logistikk og Beredskap Sjefingeniør / Logistikk og Beredskap 1 De enkelte aktørers viktige elementer i samhandlingen på arbeidsplassen

Detaljer

HMS i verdikjeden. Entreprenørseminar om risiko for storulykker 16. oktober 2008. Drifts- og Offshore Prosjektdirektør.

HMS i verdikjeden. Entreprenørseminar om risiko for storulykker 16. oktober 2008. Drifts- og Offshore Prosjektdirektør. HMS i verdikjeden Entreprenørseminar om risiko for storulykker 16. oktober 2008 Drifts- og Offshore Prosjektdirektør Geir Ove Saltvedt HMS i Fabricom OVERORDNET MÅL Vi skal ha null skader på personer,

Detaljer

Utvikling i risikonivå norsk sokkel

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvikling i risikonivå norsk sokkel Risiko mer enn tall og statistikker Øyvind Lauridsen Disposisjon Bakgrunn og historikk for Risikonivåprosjektet Organisering av prosjektet Noen utvalgte hendelses data

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Henrik Meling. Deltakere i revisjonslaget John Arne Ask, Ola Kolnes, Harald Olstad, Henrik Meling 15.12.

Begrenset Fortrolig. T-3 Henrik Meling. Deltakere i revisjonslaget John Arne Ask, Ola Kolnes, Harald Olstad, Henrik Meling 15.12. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med ivaretakelse av arbeidsmiljø, materialhåndtering og teknisk sikkerhet i tidlig design av 2/4 L Aktivitetsnummer 009018049 Gradering Offentlig

Detaljer

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING Bakgrunn Hvorfor gjør vi dette? Stadig flere hendelser får oppgitt manglende risikoforståelse

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynsrapport - Statoil Brage - elektriske anlegg, instrumenterte sikkerhetssystemer og brann- og eksplosjonsbeskyttelse Aktivitetsnummer 001055006 Gradering Offentlig

Detaljer

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser 141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser Original versjon Nr: 141 Etablert: 23.11.2015 Side: 2 Forord Denne retningslinjen er anbefalt av Norsk olje og

Detaljer

Granskingsrapport. Gransking av arbeidsulykke på Mongstad Raffineri - Personskade etter fall under arbeid i krakkeranlegget 29.11.

Granskingsrapport. Gransking av arbeidsulykke på Mongstad Raffineri - Personskade etter fall under arbeid i krakkeranlegget 29.11. Granskingsrapport Rapport Rapporttittel Gransking av arbeidsulykke på Mongstad Raffineri - Personskade etter fall under arbeid i krakkeranlegget 29.11.2014 Aktivitetsnummer 001902001 Gradering Offentlig

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Risikoanalyse som beslutningsverktøy

Risikoanalyse som beslutningsverktøy Prosessikring 2007 Risikoanalyse som beslutningsverktøy Jan Erik Martinsen Lilleaker er et lite firma på ca 16 ansatte, etablert i 2000 Holder til i Sandvika utenfor Oslo Fagområder som vi arbeider innenfor:

Detaljer

21.08.2009. Vurdering av samordnet kraftforsyning

21.08.2009. Vurdering av samordnet kraftforsyning 1 Vurdering av samordnet kraftforsyning og reduksjon av klimagassutslipp Tampenområdet 2 Bakgrunn og gjennomføringg Oppdrag for OD i 2009 Gjennomført av add novatech i samarbeid med Unitech Power Systems

Detaljer

West Epsilon Løfteklave hendelse Erfaringsoverføring og læring

West Epsilon Løfteklave hendelse Erfaringsoverføring og læring West Epsilon Løfteklave hendelse Erfaringsoverføring og læring Stavanger 16.oktober 2008 Petroleumtilsynet Entreprenørseminar Frank S.Schieldrop Weatherford Norge AS 0 West Epsilon - Løfteklave hendelse

Detaljer

Sikkerhetsinformasjon

Sikkerhetsinformasjon Sikkerhetsinformasjon Norcem AS og Renor AS Norcem A.S og Renor AS omfattes av Forskrift av 8 oktober 1999 nr 1082 om å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rune Solheim. Deltakere i revisjonslaget AEl, RS, JSS 3.9. 6.9.2012

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rune Solheim. Deltakere i revisjonslaget AEl, RS, JSS 3.9. 6.9.2012 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring og ledelse av beredskap på Heidrun Aktivitetsnummer 001124010 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2016-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

CIMAC høstmøte 24. okt. 2012 NOx tiltak - brukererfaringer (fartøy)

CIMAC høstmøte 24. okt. 2012 NOx tiltak - brukererfaringer (fartøy) CIMAC høstmøte 24. okt. 2012 NOx tiltak - brukererfaringer (fartøy) Erik Hennie MARINTEK avd. Energisystemer og teknisk operasjon Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt NOx-tiltak - undersøkelse - brukererfaringer

Detaljer

Prosjektet Vedlikehold som virkemiddel for å forebygge storulykker Vårt bilde av utfordringene på norsk sokkel

Prosjektet Vedlikehold som virkemiddel for å forebygge storulykker Vårt bilde av utfordringene på norsk sokkel Prosjektet Vedlikehold som virkemiddel for å forebygge storulykker Vårt bilde av utfordringene på norsk sokkel Semsudin Leto, sjefingeniør Vi skal snakke om Vedlikehold og sikkerhet Bakgrunn for og hensikt

Detaljer

Moss Maritime presentation

Moss Maritime presentation Hvilke tilbakemeldinger trenger ingeniørkontorer om erfaring fra fabrikasjon, installasjon og drift for å bli kontinuerlig bedre? Prosjektering generelt: Lay-out, materialhåntering om bord. Viktig med

Detaljer

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted OG-HMS konferansen i Trondheim 10.-11. Mars 2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. nestleder oljearbeidernes fellessammenslutning, OFS 1 Fjernstyring

Detaljer

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014 RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014 1 SAMMENDRAG I 2014 ble det innrapportert 134.433 manntimer i metning ved dykking på norsk sokkel. Dette er ca. 40% økning i aktivitet sammenlignet med 2013

Detaljer

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00 Arbeid i høyden Bakgrunn og regelverk for arbeid i høyden Bakgrunn, Fall er hyppigste årsak til uhell Fall til lavere nivå står for de fleste dødsulykker i arbeidslivet, både i Norge og internasjonalt

Detaljer

Risikonivå i petroleumsvirksomheten Pilotprosjekt Overvåkning av risiko for uønskede hendelser som kan føre til akutte utslipp Norsk sokkel 2005 08

Risikonivå i petroleumsvirksomheten Pilotprosjekt Overvåkning av risiko for uønskede hendelser som kan føre til akutte utslipp Norsk sokkel 2005 08 Risikonivå i petroleumsvirksomheten Pilotprosjekt Overvåkning av risiko for uønskede hendelser som kan føre til akutte utslipp Norsk sokkel 25 8 Risikonivå i petroleumsvirksomheten Pilotprosjekt Overvåkning

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet RNNP Ergonomiseminar 16.10.12 Øyvind Lauridsen Bakgrunn for RNNP På slutten av 90 tallet hevdet fagforeningene at innsparinger gikk ut over sikkerheten på sokkelen

Detaljer

Tilsyn ved Wintershall Norge AS - Brage

Tilsyn ved Wintershall Norge AS - Brage Tilsynsrapport Vår ref.: Saksbehandler.: Dato: 2011/00505/425.1/HNA Henning Natvig 24.september 2015 Tilsyn ved Wintershall Norge AS - Brage 1. Innledning Dato for tilsynet: 8. 9. 11. 9. 2015 Kontaktpersoner

Detaljer

Konstruksjonsskader og maritime hendelser på Yme, Floatel Superior og Scarabeo 8

Konstruksjonsskader og maritime hendelser på Yme, Floatel Superior og Scarabeo 8 Konstruksjonsskader og maritime hendelser på Yme, Floatel Superior og Scarabeo 8 Terje L. Andersen, Petroleumstilsynet Konstruksjonsdagen 2013, 29. august 2013 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet RNNP:

Detaljer

Fjernstyring av arbeidsoperasjoner

Fjernstyring av arbeidsoperasjoner Fjernstyring av arbeidsoperasjoner 2.April 2014 Quality Hotel Residence Per Steinkopf 1 Risikoutsatte grupper (RUG) Operativt personell innen ISO-fagene er av Petroleumstilsynet definert som en risikoutsatt

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Petroleumstilsynet Sigvart Zachariassen Ptil - hovedprioriteringer 2014 NORD RISIKOUTSATTE GRUPPER BARRIERER

Detaljer

Analyse av løftehendelser 2005-2010

Analyse av løftehendelser 2005-2010 Analyse av løftehendelser 2005-2010 Hvordan redusere uønskede hendelser og skader ved materialhåndtering i petroleumsvirksomheten Stavanger 21 og 22 november 2012 Jan Ketil Moberg sjefingeniør- logistikk

Detaljer

Erfaringer fra konstruksjonsutfordringer. Yme MOPU konstruksjon Ptil Konstruksjonsdagen 27.08.2014 Petter Vabø TA Struktur

Erfaringer fra konstruksjonsutfordringer. Yme MOPU konstruksjon Ptil Konstruksjonsdagen 27.08.2014 Petter Vabø TA Struktur Erfaringer fra konstruksjonsutfordringer Yme MOPU konstruksjon Ptil Konstruksjonsdagen 27.08.2014 Petter Vabø TA Struktur Beskrivelse av Yme MOPUStor Produksjonsinnretning konstruert som flyttbar og oppjekkbar

Detaljer

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco Risikoutsatte grupper i Apply Sørco AGENDA Krav om kartlegging av Risikoutsatte grupper Metode for kartlegging av risikoutsatte grupper i Apply Sørco Mapping Health (Risikoreduserende tiltak, arbeidsmiljøfaktorer)

Detaljer

RAPPORT FRA PTILS DYKKEDATABASE DSYS - 2013

RAPPORT FRA PTILS DYKKEDATABASE DSYS - 2013 RAPPORT FRA PTILS DYKKEDATABASE DSYS - 2013 1 SAMMENDRAG I 2013 var innrapportert aktivitet for metningsdykking på norsk sokkel 96.005 manntimer i metning. Dette er mer enn en fordobling av aktivitet sammenlignet

Detaljer

HMS dagen 2015. Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen?

HMS dagen 2015. Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen? HMS dagen 2015 Harald Myklebust DOM Group Offshore AS Tlf. 4147 7112 Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen? Hadde jeg hatt den total fasit, hadde jeg nok ikke

Detaljer

Hva kan vi lære av hendelser offshore. Medlemsmøte 2012

Hva kan vi lære av hendelser offshore. Medlemsmøte 2012 Hva kan vi lære av hendelser offshore Medlemsmøte Joachim Bengtsson 16 års erfaring fra drift- og vedlikehold av flyte rigger, boreskip og plattformer offshore. Jobber til daglig som Operasjonssjef i Archer

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-2 Bård Johnsen. Deltakere i revisjonslaget Jon Thomsen, Eivind Sande og Bård Johnsen 9.3.2012

Begrenset Fortrolig. T-2 Bård Johnsen. Deltakere i revisjonslaget Jon Thomsen, Eivind Sande og Bård Johnsen 9.3.2012 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med AS Norske Shell (sokkelvirksomhet) - Elektriske anlegg og ansvarshavende for elektriske anlegg Aktivitetsnummer 005093021 Gradering Offentlig

Detaljer

992093 Barrierestyring i utbyggingsløsning 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje C. Kunnskapsutvikling

992093 Barrierestyring i utbyggingsløsning 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje C. Kunnskapsutvikling 992076 Barrierestyring i Boring og Brønn 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje 992077 Trykkbalansert boring, barrieredefinisjoner og utstyrskrav 2014-Operatører HP-B 992078 Plugging og forlating av brønner

Detaljer

Revisjonsrapport. Tilsynsaktiviteten ble gjennomført i fase II av topside fjerningen.

Revisjonsrapport. Tilsynsaktiviteten ble gjennomført i fase II av topside fjerningen. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Revisjonsrapport etter tilsyn Fjerning av B11 003000023 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer Torleif Husebø Petroleumstilsynet RNNP - bakgrunn Risikonivåprosjektet (RNNP) startet opp i slutten av 90 tallet Bakgrunn - Partene uenige

Detaljer

Orientering om sikkerhet og beredskap ved. Kårstø Prosessanlegg

Orientering om sikkerhet og beredskap ved. Kårstø Prosessanlegg Orientering om sikkerhet og beredskap ved Kårstø Prosessanlegg Prosessanlegget på Kårstø Formålet med denne brosjyren er å informere personer utenfor Kårstø Prosessanlegg om de stoffene og situasjonene

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av beredskap og helikopteroperasjoner på Draugen Aktivitetsnummer 005093028 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig

Detaljer

Power Generation. En kort oversikt over energiforbruk og energiformer på en produksjonsplattform eller boreplattform.

Power Generation. En kort oversikt over energiforbruk og energiformer på en produksjonsplattform eller boreplattform. Power Generation En kort oversikt over energiforbruk og energiformer på en produksjonsplattform eller boreplattform. Forbrukere Hotellet massiv bruk av elektrisitet for lys, oppvarming, kantine, trimrom

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.3 Sjekkliste varmt arbeid Utgave: 0.01 Skrevet av: Kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: [] Sidenr: 1 av 11 Dato: Rom/rom nr.: Leder:

Detaljer

095 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for begrensning i flyging med helikopter pa norsk kontinentalsokkel.

095 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for begrensning i flyging med helikopter pa norsk kontinentalsokkel. 095 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for begrensning i flyging med helikopter pa norsk Original versjon Nr: 095 Etablert: 01.01.2005 Revisjon nr: 2 Rev.dato: 29.09.2015 Side: 2 FORORD Denne

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec. Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.no Oversikt over foredraget Hva skal vi bruke risikobildet til? Hva

Detaljer

Frakt av bulk og kjemikalier Statoils utfordringer

Frakt av bulk og kjemikalier Statoils utfordringer Frakt av bulk og kjemikalier Statoils utfordringer Innlegg på møte hos SDIR 29.08.2013 Classification: Internal 2013-08-23 Statoil s behov for bulktransport 2 Leteboring og produksjon av olje forutsetter

Detaljer

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med logistikk knyttet til søknad om SUT på Island Constructor Aktivitetsnummer 412003002 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset

Detaljer

ESRA Norge 20 år Jubileumsseminar. Risikostyring i de neste 20 år noen refleksjoner

ESRA Norge 20 år Jubileumsseminar. Risikostyring i de neste 20 år noen refleksjoner ESRA Norge 20 år Jubileumsseminar Risikostyring i de neste 20 år noen refleksjoner jan.erik.vinnem@preventor.no Professor IMT/NTNU 11.6.2014 Bakgrunn Oversikt Trender i samfunnssikkerhet Framtidige utfordringer

Detaljer

Er overflatebehandlere en risikoutsatt gruppe?

Er overflatebehandlere en risikoutsatt gruppe? Er overflatebehandlere en risikoutsatt gruppe? Sikkerhetsforums årskonferanse 12.6.2008 Sigvart Zachariassen Fagleder arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Farer Risiko for skade og sykdom? Overflatebehandlere

Detaljer

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen BKK Nett AS BKK Vestlandets eget kraftselskap Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen Hva er Gjøa? Gjøa feltutbygging består av en stor, flytende plattform hvor olje og gass skal skilles og behandles.

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014

Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014 Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014 Helse Miljø og Sikkerhet i bygging av fjernvarmenettet og drift av varmesentralen HMS-/og Kvalitetsleder Silja Strømme Eidsiva Bioenergi AS En god og generell

Detaljer

Utfordringer med dagens praksis sett i lys av hydrokarbonlekkasjer på norsk sokkel i 2008-2012

Utfordringer med dagens praksis sett i lys av hydrokarbonlekkasjer på norsk sokkel i 2008-2012 Utfordringer med dagens praksis sett i lys av hydrokarbonlekkasjer på norsk sokkel i 2008-2012 Willy Røed, PhD - Konsulent i Proactima - Førsteamanuensis II ved UiS wr@proactima.com Konklusjon Dagens praksis

Detaljer

Classification: Internal. Kurs for brukere av Norsok standard R005 Sikker bruk av løfte og transport utstyr på petroleumsanlegg på land Åpning

Classification: Internal. Kurs for brukere av Norsok standard R005 Sikker bruk av løfte og transport utstyr på petroleumsanlegg på land Åpning Classification: Internal Kurs for brukere av Norsok standard R005 Sikker bruk av løfte og transport utstyr på petroleumsanlegg på land Åpning 2 Hvordan oppfattes virkeligheten? Hvorfor utarbeidelse av

Detaljer

Tilsyn fra Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper 2009

Tilsyn fra Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper 2009 Tilsyn fra Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper 2009 Wenche Svingen, Yrkeshygieniker This presentation includes forward-looking statements. Actual future conditions (including economic conditions,

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

i en grenseløs næring?

i en grenseløs næring? Petroleumstilsynets prosjekt Risikoutsatte grupper Mennesker som innsatsfaktor i en grenseløs næring? Elisabeth Lootz, Petroleumstilsynet 2007 Skal si noe om Bakgrunn og mål for Ptil satsning mot risikoutsatte

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

Risikoanalyse radaren som viser vei eller lanterne i kjølvannet?

Risikoanalyse radaren som viser vei eller lanterne i kjølvannet? Risikoanalyse radaren som viser vei eller lanterne i kjølvannet? Stein Haugen K. G. Jebsen Professor I teknisk sikkerhet Institutt for Produksjons- og Kvalitetsteknikk NTNU 1 Deepwater Horizon 2 Fukushima-Daiichi

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10.

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med styring av risiko for akutte utslipp - Statoil Norne 001128014 og 015 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Ergonomiindikator 2011

Ergonomiindikator 2011 Ergonomiindikator Bakgrunnsinformasjon ergonomiindikatoren Info om ergonomiindikatoren Resultater fra ergonomiindikatoren - Risikofaktorer på produksjonsinnretninger - Risikofaktorer på flyttbare innretninger

Detaljer

Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet

Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet Hvorfor interessere oss for kontrakter? Høy entreprenørandel i petroleumsvirksomheten, kontrakter setter

Detaljer

IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging

IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging Nytt fra myndighetene Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Tema: 1. Innledning

Detaljer

Ormen Lange - Onshore Project

Ormen Lange - Onshore Project Hydro Olje & Energi - Onshore Project Erfaringer med påseplikt Operatør for utbyggingsfasen Berit Viig - Myndighetskontakt Langeled: Tre underprosjekter Offshore Onshore Langeled Total investering fase

Detaljer

Informasjon til allmennheten - Erfaringer fra AGA Leirdal, Oslo v/jan-einar Daae

Informasjon til allmennheten - Erfaringer fra AGA Leirdal, Oslo v/jan-einar Daae Informasjon til allmennheten - Erfaringer fra AGA Leirdal, Oslo v/jan-einar Daae Sevesokonferansen 2014 10.09.14 side 1 Informasjon til allmennheten - Erfaringer fra AGA Leirdal, Oslo 1. Kort informasjon

Detaljer

ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet

ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet Industriutfordringen CAPEX OPEX 2 Classification: Restricted

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Vedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55

Vedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55 BG Norge AS Postboks 780 Sentrum 4004 STAVANGER Oslo, 13.10.2015 Deres ref.: BGN-2015-086-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4378 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av utslippsgrenser

Detaljer

Gransking - arbeidsulykke med ammoniakkeksponering - Naturkraft 032000001. Begrenset Fortrolig

Gransking - arbeidsulykke med ammoniakkeksponering - Naturkraft 032000001. Begrenset Fortrolig Granskingsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Gransking - arbeidsulykke med ammoniakkeksponering - Naturkraft 032000001 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Aldring av passiv brannbeskyttelse

Aldring av passiv brannbeskyttelse Aldring av passiv brannbeskyttelse Ulf Danielsen, SINTEF NBL 1 Aldring... I begrepet ALDRING legger vi her brannbeskyttelsens evne til å fungere over tid, dvs. motstå vær, vind, slitasje, tøff bruk etc.

Detaljer

Strategiske og operasjonelle risikoanalyser

Strategiske og operasjonelle risikoanalyser 1 Strategiske og operasjonelle risikoanalyser Stein Haugen K. G. Jebsen Professor i Teknisk Sikkerhet NTNU 2 Bakgrunn Chapter 6: On the usefulness of Risk Analysis in the light of Deepwater Horizon and

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med Statfjord A - elektriske anlegg, instrumenterte sikkerhetssystemer og teknisk sikkerhet (001037021) Gradering Offentlig Unntatt offentlighet

Detaljer

Alvorlige hendelser 14.2.07 til d.d. Arnt-H Steinbakk F-Logistikk og beredskap T-2 Hydro-Shell-ExxonMobil

Alvorlige hendelser 14.2.07 til d.d. Arnt-H Steinbakk F-Logistikk og beredskap T-2 Hydro-Shell-ExxonMobil Alvorlige hendelser 14.2.07 til d.d. Arnt-H Steinbakk F-Logistikk og beredskap T-2 Hydro-Shell-ExxonMobil Alvorlige hendelser siden forrige møte Transocean Winner 23.2.07 Forankring/DP (For Hydro) West

Detaljer

Høring - forslag om endring av aktivitetsforskriften 31 tredje ledd og ny bestemmelse om nattarbeid i rammeforskriften

Høring - forslag om endring av aktivitetsforskriften 31 tredje ledd og ny bestemmelse om nattarbeid i rammeforskriften Adressater i hht vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 200701403-/MS 20.02.2009 Høring - forslag om endring av aktivitetsforskriften 31 tredje ledd og ny bestemmelse om nattarbeid i rammeforskriften Innledning

Detaljer

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 HP1 Levetidsforlengelse HP2 Ledelse og storulykkesrisiko HP3 Teknisk og operasjonell sikkerhet HP4 Risikoutsatte grupper HP5 Forebygging

Detaljer

Brann i hurtigruteskipet Nordlys Ålesund 15.9.2011. Foto: Aftenposten

Brann i hurtigruteskipet Nordlys Ålesund 15.9.2011. Foto: Aftenposten Brann i hurtigruteskipet Nordlys Ålesund 15.9.2011 Foto: Aftenposten Situasjonen ved kai dagen etter Foto: TV2 Nordlys Presentasjonen vil ta for seg hvordan en relativt liten hendelse kunne medføre en

Detaljer

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Sikkerhetsforum 16. november 2011 Viktor K. Berg Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold A. Kort om dagens status B. Petroleumstilsynet utfordret næringen C. Prosjekt

Detaljer

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Erling Egeland. Deltakere i revisjonslaget Eivind Sande, Liv Ranveig Nilsen Rundell og Erling Egeland 13.3.

Begrenset Fortrolig. T-3 Erling Egeland. Deltakere i revisjonslaget Eivind Sande, Liv Ranveig Nilsen Rundell og Erling Egeland 13.3. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn med ExxonMobil - driftstilsyn elektro på Jotun B 007027011 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

«Arbeidstid på sokkelen»

«Arbeidstid på sokkelen» «Arbeidstid på sokkelen» Arbeidstidsutvalget 2015 Leif Sande, Forbundsleder Lovens arbeidstid på sokkelen Halden utvalget konkluderte i sin innstilling av 27 juli 1976 at arbeidsmiljøloven burde gjelde

Detaljer

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 1 SAMMENDRAG I 2008 var aktivitetsnivået for metningsdykking på 55.234 manntimer i metning. Dette er ca en halvering av aktivitetsnivået sammenlignet med 2007 (fig.

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med risikoforståelse og kompetanse i Aker Drilling 417001003 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Ptil seminar aldring og levetidsforlengelse

Ptil seminar aldring og levetidsforlengelse Norsok N-006 bakgrunn og innhold Gudfinnur Sigurdsson og Gunnar Solland Bakgrunn for Norsok N-006 Plattformene på norsk sokkel blir eldre. Stadig flere plattformer må få sin konstruksjon gjennomgått på

Detaljer

MEMORANDUM MELLOM ENERGISTYRELSEN PETROLEUMSTILSYNET TILSYNSAKTIVITETER UTVEKSLING AV INFORMASJON VEDRØRENDE UTVINNING OG OVERFØRING AV PETROLEUM FRA

MEMORANDUM MELLOM ENERGISTYRELSEN PETROLEUMSTILSYNET TILSYNSAKTIVITETER UTVEKSLING AV INFORMASJON VEDRØRENDE UTVINNING OG OVERFØRING AV PETROLEUM FRA MEMORANDUM MELLOM ENERGISTYRELSEN OG PETROLEUMSTILSYNET OM TILSYNSAKTIVITETER OG UTVEKSLING AV INFORMASJON VEDRØRENDE UTVINNING OG OVERFØRING AV PETROLEUM FRA TRYMFELTET TIL HARALD-INNRETNINGEN Desember

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger

FBA - Brannsikkerhet i bygninger FBA - Brannsikkerhet i bygninger (11) Risikoanalyser Hovedprinsipper analyse og dokumentasjon Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Innhold Omfang Normative referanser og definisjoner

Detaljer

Utvikling i risikonivå norsk sokkel

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvikling i risikonivå norsk sokkel HOVEDRAPPORT FASE 4-2003 Ptil-04-03 (Siden blank) for 2003 Rev3 23.4.2004 (Siden blank) Rapport RAPPORTTITTEL Utvikling i risikonivå - norsk sokkel Fase 4 hovedrapport

Detaljer