Husbanken KOSTNADER OG MARKEDSVIRKNINGER VED BYGGING AV OMSORGSBOLIGER. ROLV LEA, cand. oecon. PÅL FØYN JESPERSEN, cand. polit.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Husbanken KOSTNADER OG MARKEDSVIRKNINGER VED BYGGING AV OMSORGSBOLIGER. ROLV LEA, cand. oecon. PÅL FØYN JESPERSEN, cand. polit."

Transkript

1

2

3 Husbanken KOSTNADER OG MARKEDSVIRKNINGER VED BYGGING AV OMSORGSBOLIGER ROLV LEA, cand. oecon. PÅL FØYN JESPERSEN, cand. polit., Asplan Viak AS 2 H2-62 ISBN

4

5 FORORD I forbindelse med gjennomføring av handlingsplanen for eldre ( ) er det et mål at det skal bygges 24 4 boenheter i omsorgsboliger og sykehjem. Det gis statlige tilskudd til dette. Husbanken har observert at omsorgsboligene tenderer til å bli vesentlig dyrere enn sammenlignbare, ordinære boliger. I dette prosjektet analyseres mulige årsaker til dette. Det konkluderes med hvilke forhold som har betydd mest for denne kostnadsforskjellen, og det gis forslag til tiltak som kan gjennomføres for å unngå tilsvarende høye kostnader i fremtiden. I gjennomføringen av del A av prosjektet har det vært benyttet et ekspertpanel som både har gitt opplysninger til prosjektet og som gjennom egne drøftinger har bidratt til selve analysen. Deltakere i dette panelet har vært: Thor Olaf Askjer, Prosjektfinans AS Hasse Svensson, Asplan Viak AS Ernst Aukland, Kristiansand kommune Alf Stokke, Nedre Eiker kommune Terje Høgmo, Husbanken Jon Gulliksen, Husbutikken AS Inger Almquist, Oslo kommune Margareth Lien, Bærum kommune Roar Fuglerud, Lier Eiendomsutvikling AS I del B av prosjektet har eiendomsmeglerne Gunnar Krogsveen og Mikkel Røisland bistått ved utforming av det metodiske opplegget. I Asplan Viak AS har cand. polit. (sosialøkonomi) Pål Føyn Jespersen, cand. oecon. Rolv Lea og ing. Hasse Svensson stått for gjennomføringen av prosjektet. Det er i tillegg trukket veksler på andre ressurspersoner i Asplan Viak. Spesielt skal her nevnes siv. ark. Esben Rude og siv. ing. Bjørn Tronstad. Prokonsult AS har vært underleverandør til Asplan Viak AS i deler av prosjektet. Rolv Lea har vært prosjektleder. Rapporten er skrevet av Pål Føyn Jespersen og Rolv Lea, sammen med Hasse Svensson. Kvalitetssikrer har vært Ingeborg Rasmussen. Sandvika, For Asplan Viak as Rolv Lea Prosjektleder Ingeborg Rasmussen Kvalitetssikrer

6

7 INNHOLD SAMMENDRAG DEL A 1 INNLEDNING BAKGRUNN PROSJEKTETS FORMÅL PROBLEMSTILLINGER METODER KOMPARATIV SELVKOSTANALYSE RISIKOANALYSE KVALITATIV, SUPPLERENDE INFORMASJON MARKEDSANALYSE AVGRENSINGER KOMPARATIV SELVKOSTANALYSE RISIKOANALYSE FORMÅL FORUTSATT GJENNOMFØRINGSMODELL (REFERANSEALTERNATIV) GJENNOMFØRING AV ANALYSEN BEARBEIDING OG TOLKNING AV RESULTATENE RESULTATER VEDRØRENDE ANALYSE AV FREMDRIFT RESULTATER AV KOSTNADSANALYSE DRØFTING AV RESULTATER FORSLAG TIL TILTAK DEL B 8 VIRKNINGER PÅ BYGGE- OG BOLIGMARKEDET INNLEDNING BOLIGMARKEDET HYPOTESE ENKEL MARKEDSTEORI ETTERSPØRSELSELASTISITET MARKEDETS STØRRELSE LOKAL PRISUTVIKLING PÅ BRUKTBOLIGER KONKLUSJONER BYGGEMARKEDET INNLEDNING HYPOTESE PRIS- OG KVANTUMSVIRKNINGER I BYGGEMARKEDET KONKLUSJON VEDLEGG... 45

8 I SAMMENDRAG Del A: Årsaker til og tiltak mot høye byggekostnader BAKGRUNN Handlingsplanen for eldreomsorgen har som mål å sette kommunenes helse- og sosialtjeneste i stand til å møte veksten i behovet for pleie- og omsorgstjenester, som en følge av at det er blitt flere eldre. Dette har gjort det nødvendig med en kapasitetsmessig utbygging av tjenestetilbudet, beregnet i St.meld. nr. 5 ( ) til 12 3 nye årsverk og 13 6 nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Videre krever det en kvalitetsmessig forbedring av pleie- og omsorgstjenestens bygningsmasse, ved at 1 8 alders- og sykehjemsplasser skal få eneromsstandard, utbedres eller skiftes ut. Til sammen er det vedtatt en investeringsramme på 24 4 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. For å sette kommunene i stand til å gjennomføre de nødvendige investeringer i handlingsplanen, er det tatt i bruk en finansieringsordning bestående av et engangstilskudd (oppstartingstilskudd) og et tilskudd til å dekke utgifter til renter og avdrag for lån (kompensasjonstilskudd). Til sammen får kommunene dekket utgifter opp til kr 74 pr boenhet i omsorgsbolig. Ordningen fikk tilbakevirkende kraft, slik at prosjekter som fikk tilsagn i 1997 også kom inn under ordningen fullt ut. Oppstartingstilskuddet til omsorgsboliger ble innført i 1994, og økte i og med handlingsplanen fra kr 1 til kr 175 pr ny boenhet. Kompensasjonstilskuddet dekker kommunenes utgifter til renter og avdrag på lån. Tilskuddet dekker differansen mellom oppstartingstilskuddet og kostnadene opp 74 kroner for en boenhet. Prosjekter med lavere kostnader får disse lagt til grunn. Maksimalt beregningsgrunnlag er dermed kr 565 for en boenhet. Gjennomsnittlig anleggskostnad pr boenhet i omsorgsbolig har økt i gjennomsnitt fra kr 842 i 1997 til kr 1 97 i Anleggskostnadene pr m 2 bruksareal for omsorgsboliger har økt med 24 prosent fra 1997 til Kostnadene for ordinære nye boliger finansiert med husbanklån har økt med 22 prosent i samme perioden. Fellesareal, serviceareal, gangareal m.m. er kostnadsdrivende. Selvstendige omsorgsboliger koster i gjennomsnitt kr mer pr kvadratmeter bruksareal enn en vanlig bolig godkjent for husbankfinansiering (tomtekostnader holdt utenfor). Dette betyr at kvadratmeterprisen (i 1999) er om lag 45 prosent høyere i omsorgsboligen enn i en ordinær husbankbolig.

9 II PROBLEMSTILLINGER I prosjektet er følgende konkrete spørsmål lagt til grunn for arbeidet: Kan tekniske forskjeller forklare kostnadsforskjellen? Kan ulikheter i produksjonens organisering forklare forskjellen? Er fortjenesten ved bygging av omsorgsboliger vesentlig høyere enn fortjenesten ved bygging av ordinære boliger? Er det forhold ved tilskuddsordningens innretning som gjennom ulike mekanismer genererer høyere kostnader? METODE I prosjektet har det vært brukt flere forskjellige metoder: Selvkostkalkyle for to nær identiske boligprosjekt, men hvor det ene er omsorgsboliger og det andre ordinære boliger. Analyse av risiko og eksempler på dårlige og gode fremgangsmåter i en byggeprosess, basert på selvkostkalkylen. Økonomisk teori. ANALYSE De viktigste årsakene til høyere kostnader ved bygging av omsorgsboliger enn tilsvarende, ordinære boliger, faller i følgende kategorier: Interne rammebetingelser prosjektdefinisjon arkitekter/konsulenter entrepriseform prosjektorganisering INTERNE RAMMEBETINGELSER Kapasitet Manglende kapasitet i kommunen eller prosjektorganisasjonen til å gjennomføre nødvendig kostnadskontroll og annen oppfølging fører gjerne til at man farer over prosjektet med harelabb. Det synes også å kunne være en grunnleggende kulturforskjell mellom offentlige byråkratier og privat, konkurranseutsatt virksomhet i at byråkratiets kvern maler sakte før det kommer ordentlig i gang. Ideologi Omsorg og omsorgstjenester er et felt som ikke er ferdig utviklet. Dette har betydning både for hvordan omsorgsfunksjonen organiseres og gjennomføres, og for hvordan man i dag utformer omsorgsboliger.

10 Det burde ikke være nødvendig at hver enkelt kommune kjører de samme prosessene, med vanligvis omfattende brukermedvirkning. Sentrumsnærhet Sentrumsnære prosjekt gir mindre handlingsrom, noe som tvinger utbygger inn i mer kostnadskrevende løsninger. Man har også mindre handlingsrom i adkomstveier hvor eksisterende infrastruktur legger føringer. Sist, men kanskje ikke minst, vil sentrumsnære og ledige tomter i et ellers attraktivt område ofte være rest-tomter som dels ikke er tatt i bruk fordi de er vanskelige å utnytte. Presset på å få bygget omsorgsboliger kombinert med kravet om sentrumsnærhet kan med andre ord tvinge en inn i kostnadskrevende bygningsløsninger. III PROSJEKTDEFINISJON Hva er omsorgsboliger Kommunene har en annen oppfatning enn Husbanken med hensyn til hvilken tidshorisont man skal ha for beboerne i omsorgsboliger. Som utbygger er kommunene av den oppfatning at omsorgsboligene bygges for folk med omsorgsbehov som kommer til å bo der resten av sine liv. Videre hevder kommunesiden at ventelistene for å få tildelt omsorgsbolig er så lang at nye boliger tilpasses (skreddersys) de personene som står i køen. Har sammensetningen av klientellet betydning for kostnadene Målgruppene er oftest sammensatte (mht problematikk), men det vil være en kostnadsmessig fordel om man kunne bygge for ensartede målgrupper. Byggekostnader vs drift av omsorgstjenester Det er ikke nødvendigvis riktig å skulle ha det til å funksjonere lengst mulig, fordi det kan være vanskelig å definere behovet så langt frem i tid: For 15 år siden ferdigstilte vi et stort prosjekt, men leilighetene var ikke større enn 2 m 2. Vi måtte (nå) slå sammen to og to leiligheter. Det var bare råbygget som hadde verdi. Prosjektet var avskrevet på 15 år. Det er en tendens til at vi planlegger (for langt) fremover, og så kan det hende at nytenkning gjør at det er gammelt før 2 år (er gått). Brukerkravene Det er et sterkt fokus på brukerkrav og behov ved utbygging av omsorgsboliger. Uenighet i styringskomitéen med hensyn til hvordan brukernes behov skal ivaretas kan medføre både at behandlingen tar lang tid og at kostnadsnivået går opp. Høringsrunder kan også føre til tilbakemeldinger om forhold av marginal betydning. På samme måte som over synes høringsrundene derved å kunne føre til lang behandlingstid. Det er imidlertid stor forskjell i praksisen blant kommunene når det gjelder å gjennomføre slike høringsprosesser. ENTREPRISEFORM Det er nær sagt et utall måter å gjennomføre et byggeprosjekt på hva gjelder entrepriseform. I den ene enden av skalaen kan man sette bort alt, og har egentlig svært liten innflytelse. I den andre enden av skalen kan man gjøre alt selv. På nær sagt et hvert tidspunkt i prosjektgjennomføringen kan byggherren sette bort den gjenstående delen av arbeidet. Jo mer som

11 IV gjenstår, jo mer risiko overlates til andre. Motsatsen til dette er at hvis gjennomføringen settes bort på et for tidlig tidspunkt vil byggherrens innflytelse bli liten. Settes gjennomføringen bort "for sent" tar byggherren en for stor risiko (det vil si for stor i forhold til den kompetanse han har). ARKITEKTER/KONSULENTER Panelet anslo potensialet for å redusere kostnader under dette punktet var å bruke de samme personene om igjen i flere prosjekter. Dette har delvis noe med faglig innsikt i den aktuelle type prosjekter å gjøre, men også en del med å bygge opp et "team" som jobber effektivt sammen. Panelet var spesielt opptatt av at arkitekter og konsulenter uten erfaring med omsorgsboliger kunne trekke kostnadene betydelig opp fordi veien fram til en løsning ble lang, og uten at man egentlig hadde noen garanti for at løsningen heller ville være særlig god. Generelt manglende erfaring med omsorgsboliger ved handlingsplanens oppstart kan således være en forklaringsfaktor for høye byggekostnader. Ideelt sett bør brukerkravene være gitt når prosjekteringen starter (det vil si når arkitekter og konsulenter begynner å jobbe og taksameteret går). PROSJEKTORGANISERING Det viser seg i praksis at såfremt ikke hele prosjektet settes bort som en totalentreprise er det store variasjoner i hvordan kommunene organiserer prosjektene. Dette gjelder altså ulike varianter av byggherrestyrte, delte entrepriser. Prosjektorganisasjonene blir ofte relativt tilfeldig sammensatt både hva gjelder kompetanse, kapasitet og ansvarsfordeling. Svært mye av årsaken til dette ligger i at kommunene ikke har hatt denne type oppgaver tidligere. I den grad kommunene har valgt å selv være byggherre påligger det dem også et ansvar for økonomistyring, oppfølging og kontroll av fremdrift og kvalitet. Hvis manglende kompetanse eller kapasitet eller uklare ansvarsforhold i kommunen gjør at dette ansvaret ikke blir godt nok ivaretatt vil erfaringsvis kostnadene øke prosjektet kommer mer eller mindre ut av kontroll. OPPSUMMERING Kan tekniske forskjeller forklare kostnadsforskjellen? De alternative entreprenørkalkylene viser at tekniske forskjeller mellom omsorgsboliger og ordinære boliger kun kan forklare en liten del av de kostnadsforskjeller som er observert. Kan ulikheter i produksjonens organisering forklare forskjellen? Hvis vi legger en vid definisjon av produksjonens organisering til grunn er det her den største delen av forklaringen av ekstrakostnadene ved bygging av omsorgsboliger finnes. Fellesnevneren for disse forholdene er at det i denne sammenheng svært ofte er avvik fra de fremgangsmåter som er utviklet i byggemarkedet for øvrig. Årsaken til at byggemarkedet og boligbygging virker på den måten det gjør må i stor grad tillegges det forhold at det her er to

12 parter som kan tenkes å bære kostnadene: Entreprenøren og byggherren/boligkjøperen. Dette øker kostnadsbevisstheten til begge parter. I kommunale omsorgsboligprosjekter er det langt flere parter involvert, og det er ikke så klare ansvarsforhold som ved ordinære boliger. Store deler av merkostnaden ved bygging av omsorgsboliger er en tallfesting av hva denne forskjellen i organisering koster. Er fortjenesten ved bygging av omsorgsboliger vesentlig høyere enn fortjenesten ved bygging av ordinære boliger? I paneldiskusjonene som er gjennomført i prosjektet er det gitt uttrykk for at entreprenørenes fortjeneste ved bygging av omsorgsboliger ikke skiller seg fra markedet for øvrig. Det har i andre samtaler med entreprenører fremkommet opplysninger som peker mot enkelttilfeller der entreprenøren tar ut ekstra fortjeneste i prosjektet. Det er også gitt eksempler på at man ikke har noen reell konkurranse mellom utbyggere fordi kommunen i praksis bestemmer seg for en tomt først, og forhandler om utbygging etterpå. V Er det forhold ved tilskuddsordningens innretning som gjennom ulike mekanismer genererer høyere kostnader? Tilskuddsordningen er slik innrettet at det ytes tilskudd opp til 74 kr pr boenhet i omsorgsbolig. Det er altså en kobling mellom kostnader og tilskudd som er slik at det ikke finnes insentiv til å bygge for mindre enn tilskuddsbeløpet (pr boenhet). Forslag til tiltak Det foreslås opprettet et selskap hvor man samler kompetanse i kjøp av entreprenørtjenester, gjennomføring av byggeprosjekter, samt kunnskap om utforming av omsorgsboliger. Kommunene bør være eiere i et slikt selskap. Kunnskap om brukersiden av omsorgsboligfeltet gjøres lettere tilgjengelig for kommuner og entreprenører gjennom et eget forum. Dette kan være selskapet foreslått over. Benchmarking mellom kommuner, dvs. offentliggjøre sammenlignende data fra kommunene og entreprenører. Er det forhold ved tilskuddsordningens innretning som gjennom ulike mekanismer genererer høyere kostnader? Det er et generelt prinsipp i økonomisk teori at et tilskudd gitt som et fast beløp gir det minste effektivitetstapet, gitt at boligprosjektet er godkjent av Husbanken som et omsorgsboligprosjekt. En bivirkning i dette tilfellet er mangel på insitament til å bygge for lavere kostnader enn tilskuddsbeløpet. Her avviker dagens tilskuddsordning fra det ideelle. Det kan være mer hensiktsmessig å gi et fast tilskuddsbeløp uavhengig av byggekostnadene.

13 VI Del B: Markedsvirkninger av utbygging INNLEDNING Vi må anta at de nye omsorgsboligene delvis blir tatt i bruk av personer som flytter fra en egen bolig, delvis av personer som flytter fra en institusjonsplass, for eksempel et sykehjem. Vi antar at de fleste som flytter inn i en ny omsorgsbolig eller sykehjemsplass flytter fra en privat bolig som forholdsvis raskt blir lagt ut for salg e.l. Frigjøring av disse privatboligene representerer starten på flyttekjeder, hvor boligene bli overtatt og flyttet inn i av andre husholdninger. Disse frigjør i sin tur andre boliger, osv. Kunnskapen om slike flyttekjeder er i dag mangelfull. Dette var et forskningstema opp til slutten av 8-tallet, deretter har det vært ganske stille. Forskning innenfor dette feltet er også hemmet av at det i liten grad finnes brukbart datamateriale. Ut fra en enkel markedsteoretisk betraktning forventer vi at det økte tilbudet av omsorgsboliger og sykehjemsplasser vil ha et lavere prisnivå i boligmarkedet som virkning. Størrelsesordenen på denne virkningen avhenger imidlertid av forhold på etterspørsels- og tilbudssiden. Avhengig av hvilket tidsperspektiv som legges til grunn må antallet boenheter som følge av handlingsplanen sees i forhold til markedets størrelse. De nye boenhetene representerer en økning av antallet nybygde boliger over et kort tidsrom. Fordi det umiddelbart etter gjennomføring av handlingsplanen er en større boligmasse vil det være en ulikevekt i markedet for omsetning av brukte boliger. Dette forplanter seg i de ulike delmarkeder med ulike boligtyper, husholdningstyper og geografi gjennom den tidligere omtalte flyttekjedeeffekten. På grunn av denne ulikevekten vil vi også forvente en høyere omsetning av bruktboliger som en følge av handlingsplanen. Både boligmassens størrelse og antallet boliger som årlig ble lagt ut for salg før handlingsplanen ble igangsatt vil være av betydning for hvor store utslag introduksjonen av de 24 tusen nye boenhetene vil kunne gi i markedet. BOLIGMASSEN Etter folke- og boligtellingen fra 199 var det det året til sammen 1,75 mill. bebodde privatboliger i Norge. Det synes ikke nødvendig for vårt formål å oppdatere dette tallet med beregninger av tilgang og avgang. Sett i forhold til denne boligmassen representerer 24 tusen nye boenheter en økning i boligmassen på 1,4 prosent over 4 år. OMSATTE BOLIGER Antallet omsatte boliger i Norge er anslått til om lag 18-2 tusen på landsbasis, pluss om lag 19 tusen nye boliger. Legger vi til grunn at byggingen av handlingsplanens boenheter er jevnt fordelt over de 4 årene planen varer, kommer det om lag 6 tusen boenheter på markedet hvert av disse årene. Dette representerer en stor del av de nye boligene, men ikke mer enn i underkant av 3 prosent av samtlige boliger som omsettes i året.

14 VII LOKAL PRISUTVIKLING PÅ BRUKTBOLIGER Hovedkonklusjonen er at det snarere enn å være en negativ korrelasjon mellom antallet nye boenheter og prisen på bruktboliger, er en positiv korrelasjon: Vi har til sammen 76 observasjoner av kommuner og år med både tilbud av nye boenheter og prisendring på bruktboliger. Av disse observasjonene er det 12 som viser en negativ samvariasjon, dvs. det gjennomsnittlige prisnivået på bruktboliger i kommunen falt samme år som nye boenheter kom på markedet (egentlig samme år som det ble bevilget tilskudd til prosjektet). For 2 observasjoner var prisutviklingen nøytral, mens de øvrige 62 observasjonene er en prisøkning i forhold til året før. I enkelte kommuner sammenfaller et relativt stort, nytt tilbud av handlingsplanens boenheter enkelte år med et prisfall. Slike trekk er imidlertid ikke systematiske nok til at dette kan fremheves som noen hovedkonklusjon. KONKLUSJONER Det kan ikke påvises en slik sammenheng mellom økt tilbud av nye boenheter som følge av gjennomføring av handlingsplanen for eldre, og bruktboligmarkedet som vi forventer etter økonomisk teori. Dette antar vi skyldes to forhold: Antallet nye boenheter som tilbys i det enkelte år er lite i forhold til den samlede omsetning av bruktboliger. Det er andre forhold som langt sterkere har gitt en positiv (stigende) prisutvikling på bruktboligmarkedet, og som derfor har "overdøvet" den beskjedne, negative prisvirkning som følge av en økning av boligtilbudet som de nye boenhetene representerer. "Andre forhold" som har hatt større virkning på prisutviklingen i boligmarkedet kan være: Lav rente Lav arbeidsløshet Høy grad av fremtidsoptimisme Liten nybygging Tilsvarende kan det ikke påvises virkninger av handlingsplanens økte etterspørsel etter byggog anleggstjenester, på byggemarkedet. Vår konklusjon hva gjelder handlingsplanens virkninger på byggemarkedet er at igangsetting av bygging av flere tusen nye boenheter i året har sammenfalt med en konjunkturbestemt høy etterspørsel etter boliger, og slik bidratt til en allerede sterkt stigende prisøkning på boliger. Virkningene på byggemarkedet er en følge av den samlede (overskudds) etterspørselen. Det er ikke meningsfylt å trekke frem den ene eller den andre type bygg som årsak til de generelle pris- og kvantumseffekter.

15

16 DEL A 1 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Handlingsplanen for eldreomsorgen har som mål å sette kommunenes helse- og sosialtjeneste i stand til å møte veksten i behovet for pleie- og omsorgstjenester, som en følge av at det er blitt flere eldre. Dette har gjort det nødvendig med en kapasitetsmessig utbygging av tjenestetilbudet, beregnet i St.meld. nr. 5 ( ) til 12 3 nye årsverk og 13 6 nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Videre krever det en kvalitetsmessig forbedring av pleie- og omsorgstjenestens bygningsmasse, ved at 1 8 alders- og sykehjemsplasser skal få eneromsstandard, utbedres eller skiftes ut. Til sammen er det vedtatt en investeringsramme på 24 4 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. To år etter at handlingsplanen for eldreomsorgen ble satt ut i livet, har Husbanken gitt godkjenning til bygging/utbedring av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Til sammen har kommunene for perioden planlagt 11 5 nye årsverk og 26 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, hvorav 7 4 går med til eneromssatsing og utskifting av gammel bygningsmasse. I tillegg har kommunene planlagt ytterligere 12 5 sykehjemsplasser og omsorgsboliger fram til 23. Omsorgsboliger er betegnelsen på tilrettelagte boliger som gis oppstartingstilskudd fra Husbanken når de tilfredsstiller visse krav til boligen og kommunen har etablert døgnbaserte hjemmetjenester. Definisjon Vi følger her definisjonene i Husbankens statistikker: En bolig er ett eller flere sammenhengende rom innenfor et bygg som har egen inngang og som er avsatt til boligformål. Etter denne definisjonen vil et bygg med flere leiligheter være én bolig. For å gjøre det klarere om det siktes til en enkelt leilighet eller et bygg vil vi bruke betegnelsen boenhet som fellesbetegnelse for hybel, leilighet eller hus som er ment bebodd av én husstand. For å sette kommunene i stand til å gjennomføre de nødvendige investeringer i handlingsplanen, er det tatt i bruk en finansieringsordning bestående av et engangstilskudd (oppstartingstilskudd) og et tilskudd til å dekke utgifter til renter og avdrag for lån (kompensasjonstilskudd). Til sammen får kommunene dekket utgifter opp til kr 74 pr boenhet i omsorgsbolig. Ordningen fikk tilbakevirkende kraft, slik at prosjekter som fikk tilsagn i 1997 også kom inn under ordningen fullt ut. Oppstartingstilskuddet til omsorgsboliger ble innført i 1994, og økte i og med handlingsplanen fra kr 1 til kr 175 pr ny boenhet.

17 2 Kompensasjonstilskuddet dekker kommunenes utgifter til renter og avdrag på lån. Tilskuddet dekker differansen mellom oppstartingstilskuddet og kostnadene opp 74 kroner for en boenhet. Prosjekter med lavere kostnader får disse lagt til grunn. Maksimalt beregningsgrunnlag er dermed kr 565 for en boenhet. Tabell 1.1: Igangsatte og ferdigstilte boenheter i omsorgsboliger og sykehjem. Boenheter i alt I omsorgsboliger I alt Selvstendige Bofellesskap Bokollektiv I sykehjem Igangsatt I alt Ferdigstilt I alt For å komme inn under tilskuddsordningene må omsorgsboligen være utformet slik at det kan ytes heldøgns pleie- og omsorgstjenester til eldre, funksjonshemmede og andre med behov for slike tjenester. Dette innebærer at kommunen må ha en pleie- og omsorgstjeneste som er tilgjengelig hele døgnet, syv dager i uka. En boenhet i omsorgsbolig skal tildeles personer som på grunn av alder, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse eller sykdom har behov for en bolig med lett tilgjengelig heldøgns pleie- og omsorgstilbud. Kommunen skal utpeke beboer eller kjøper i en periode på minimum 2 år. Det er kommunene som søker og får utbetalt tilskuddet. Kommunen kan videretildele tilskuddet til andre eiere av omsorgsboligene eller sykehjemmene. Det forutsettes da at tilskuddet inngår i finansieringen. Kommunen kan også velge å bruke tilskuddet til andre formål innen helse- og sosialsektoren. Tabell 1.2: Gjennomsnittlige anleggskostnader (1 kr) pr boenhet og pr kvadratmeter bruksareal. Etter botype (Husbankens godkjenningstall). Omsorgsbolig i alt Selvstendig Bofellesskap Bokollektiv År Pr boenhet Pr m 2 bruksareal Pr boenhet Pr m 2 bruksareal Pr boenhet Pr m 2 bruksareal Pr boenhet Pr m 2 bruksareal , , , , , , , , , , , , Fylkesmennene og fylkeslegene bistår Husbanken med faglige vurderinger av kommunenes prosjekter, for å sikre at retningslinjene for ordningen blir oppfylt. Begge instanser gir også veiledning til kommunene med sikte på å få til et balansert utbyggingsnivå, gode bygningsmessige løsninger og utjamning kommunene imellom. Gjennomsnittlig anleggskostnad pr boenhet i omsorgsbolig har økt i gjennomsnitt fra kr 842 i 1997 til kr 1 97 i Anleggskostnadene pr m 2 bruksareal for omsorgsboliger

18 har økt med 24 prosent fra 1997 til Kostnadene for ordinære nye boliger finansiert med husbanklån har økt med 22 prosent i samme perioden. Fellesareal, serviceareal, gangareal m.m. er kostnadsdrivende. Selvstendige omsorgsboliger koster i gjennomsnitt kr mer pr kvadratmeter bruksareal enn en vanlig bolig godkjent for husbankfinansiering (tomtekostnader holdt utenfor). Dette betyr at kvadratmeterprisen (i 1999) er om lag 45 prosent høyere i omsorgsboligen enn i en ordinær husbankbolig. Det er betydelige variasjoner i anleggskostnadene. Tall fra Husbanken viser at byggekostnadene i 1999 for om lag 5 prosent av omsorgsboligene og sykehjemmene beløp seg til over 1,5 mill kr pr plass eller boenhet. Et generelt trekk ved de kostbare prosjektene er at de er bygget med fellesarealer (serveringsrom, fellesrom etc). 8 prosent av samtlige sykehjems- og omsorgsboligprosjekter (31 av i alt 386 prosjekter) har en kvadratmeterpris på mellom kr Av denne gruppen har igjen 7 prosent byggekostnader mellom kr 1 og 15 pr m 2 bruksareal. 18 prosent av prosjektene har byggekostnader som er høyere enn kr 15 pr m 2 bruksareal. De dyre prosjektene driver gjennomsnittskostnadene opp for begge botyper: Av 159 omsorgsboligprosjekter uten fellesrom i 1999, kostet om lag en fjerdedel over 1 mill kr Det er betydelige regionale forskjeller i byggekostnadene (tomtekostnadene holdes utenfor). For omsorgsboliger varierte de gjennomsnittlige byggekostnadene i 1999 fra kr 741 pr boenhet (Oslo) til vel 1,2 mill kr (Finnmark). I den øvre enden av skalaen er også Akershus (1,15 mill kr) og Hordaland (1,18 mill kr), mens fylker med lave gjennomsnittskostnader (i tillegg til Oslo) er Møre og Romsdal (kr 832 ) og Nord-Trøndelag (kr 833 ) Prosjektets formål Prosjektets mandat har vært som følger: Differensiere og forklare gapet i kostnader mellom omsorgsboliger oppført i kommunal regi og ordinære husbankfinansierte boliger. Også den delen av gapet som ikke kan tilskrives fysiske forskjeller ved boligene skal søkes forklart. Gi forslag til tiltak som kan redusere kostnadene ved bygging av omsorgsboliger. Belyse pris- og kostnadsvirkninger i bolig- og byggemarkedet av at handlingsplanen for eldre gjennomføres, dvs. av at 24 4 nye boenheter bygges i løpet av ca 4 år. I rapporten er de to første kulepunktene behandlet i del A, mens det siste kulepunktet er behandlet i del B.

19 4 2 PROBLEMSTILLINGER Det kan tenkes flere ulike årsaker til at omsorgsboliger kan bli mer kostnadskrevende å bygge enn ordinære og sammenlignbare boliger. I dette kapittelet redegjør vi kort for hva som var de viktigste hypotesene ved innledningen til prosjektet, og som derfor har vært mer eller mindre førende for de metodevalg og valg av data som har vært gjort i løpet av prosjektgjennomføringen. I St.meld. 34 (1999-2) pekes det på følgende forhold som kan forklare kostnadsvariasjonene: Kompleksitet i byggeprosjektene. Store prosjekter som er samlokalisert med, eller tilbygg til eksisterende sykehjem og omsorgsbase, blir gjerne dyrere enn prosjekter med et lite antall boenheter uten felles- og servicefunksjoner. I store bygg stilles det også særlige krav til brannteknisk anlegg, ventilasjon osv. I tillegg har noen av disse fordyrende tilleggskvaliteter som vannbåren varme og varmegjenvinning. Kvalitetsforhold. Kostnadene påvirkes gjennom valg av materiale. Kvalitetsmaterialer som tegl og fliser kan være fordyrende. Husbanken godkjenner høyere kostnader i tilfeller der det er grunn til å tro at kostnader forbundet med forvaltning, drift og vedlikehold over tid vil bli lavere enn om billigere og mindre varige materialer er valgt. Omfang av felles- og serviceareal. I prosjekter med høye kostnader er det i en del tilfeller tunge investeringer som svømmebasseng, storkjøkken, trimrom og parkeringskjeller. Disse utgiftene fordeles på de enkelte boenhetene/plassene. Tomtekostnader. Hvorvidt tomtekostnader blir belastet prosjektene legger føringer på kostnadene. Her er praksisen i kommunene ulik. I tillegg kan høye prosjekteringskostnader være et kostnadsdrivende element. I store kommuner kan saker hope seg opp, særlig der det kreves omreguleringer. Forlengelse av prosjekteringsperioden tilsier ekstra kostnader for byggherren. Høye kostnader kan også ha sammenheng med manglende plankompetanse og erfaring i kommunene med denne type prosjekter. Videre kan tilskuddene i seg selv virke kostnadsdrivende. Ved at staten bidrar med en så stor finansieringsandel som i dette tilfellet, mister kommunene økonomiske insentiver til å fremstille enhetene til en pris under dette nivået. De samlede konsekvenser av dette blir gjerne at gjennomsnittskostnadene trekkes opp. I tillegg kan den etterspørselsøkningen handlingsplanen genererer, sammen med andre store investeringsprosjekter, muligens forklare noe av prisstigningen for anleggskostnadene innenfor bygningsbransjen. I prosjektet er følgende konkrete spørsmål lagt til grunn for arbeidet:

20 Kan tekniske forskjeller forklare kostnadsforskjellen? 5 Slike tekniske forhold kan for eksempel være ulikheter i bygningsmessige krav (trinnløs adkomst, snuplass for rullestol, mv), eller ulikheter i utrustning (alarmer, VVS for funksjonshemmede, mv). Kan ulikheter i produksjonens organisering forklare forskjellen? Slike ulikheter kan være at et omsorgsboligprosjekt i gjennomsnitt er mindre enn et tilsvarende prosjekt for ordinære boliger. Dette kan gi kostnadforskjeller for eksempel gjennom ulike grad av stordriftsfordel i produksjonen. En annen ulikhet kan være graden av gjenbruk av løsninger, eller standardiserte prosjekter. Er fortjenesten ved bygging av omsorgsboliger vesentlig høyere enn fortjenesten ved bygging av ordinære boliger? Hvis det er forskjeller i fortjenesten vil dette utad se ut som kostnadsforskjeller. Er det forhold ved tilskuddsordningens innretning som gjennom ulike mekanismer genererer høyere kostnader? Et eksempel er at kommunene mottar tilskudd og opptrer som byggherre, samtidig som det ikke er kommunen som sådan som skal bruke boligen. Dette gir ordningen et trekk av tredjepartsfinansiering, noe vi vet fra økonomisk teori ofte virker utgiftsdrivende. Videre produserer kommunene omsorgs- og pleietjenester, og er dermed med som aktør flere steder i omsorgssektoren. En hypotese til forklaring av at omsorgsboligene blir dyre kan være at kommunene faktisk optimaliserer omsorgsboligenes utforming og produksjonen av omsorgstjenester, i stedet for å fokusere på hver av disse hver for seg (suboptimalisering).

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Byggestatistikk. Norske Boligbyggelags Landsforbund

Byggestatistikk. Norske Boligbyggelags Landsforbund 211 212 Byggestatistikk Norske Boligbyggelags Landsforbund Innhold Innledning 4 Hovedtall for 212 5 Igangsatte boliger i 212 5 Samarbeidspartnere 6 Eierform 6 Boliger skaffet til veie uten byggherreansvar

Detaljer

Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. «Forprosjekt Helsehus i Nordhordland»

Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. «Forprosjekt Helsehus i Nordhordland» Vedlegg 11 Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser Oppsummering av regelverk, retningslinjer og veiledere «Forprosjekt Helsehus i Nordhordland» August 2012 Nordhordland Utviklingsselskap

Detaljer

NBBLs byggestatistikk for 2013 er basert på innhenting av tall innhentet fra NBBLs medlemslag.

NBBLs byggestatistikk for 2013 er basert på innhenting av tall innhentet fra NBBLs medlemslag. BYGGEST ATI STI KK Nor s kebol i gby ggel ag by gger Forord NBBLs byggestatistikk har informasjon boligbyggelagenes virksomhet knyttet til å fremskaffe nye boliger til medlemmene. Denne statistikken er

Detaljer

Bygging av 12 boenheter på Svartøymoen

Bygging av 12 boenheter på Svartøymoen Saksframlegg Arkivnr. 614 Saksnr. 2012/408-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet 20.02.2012 Eldres råd Kommunestyret Saksbehandler: Bernt Midthjell Bygging av 12 boenheter

Detaljer

BYGGEPROGRAM FOR NYE OMSORGSBOLIGER FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER PÅ AASE GAARD.

BYGGEPROGRAM FOR NYE OMSORGSBOLIGER FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER PÅ AASE GAARD. Arkivsak-dok. Saksbehandler: Morten Braut Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 05.01.2015 BYGGEPROGRAM FOR NYE OMSORGSBOLIGER FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER PÅ AASE GAARD. Saken

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 3/20/2013 018/13 Kommunestyret 4/3/2013

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 3/20/2013 018/13 Kommunestyret 4/3/2013 Hattfjelldal kommune Prosjekt - Bygging av flyktningeboliger. Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-613 13/343 13/1877 Gunnar Thomasli 3/14/2013 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet

Detaljer

Hvilken modell skal vi velge?

Hvilken modell skal vi velge? Hvilken modell skal vi velge? Fordeler og ulemper ved ulike gjennomføringsmodeller ved byggeprosjekt v/seniorforsker Torer F. Berg, "Rom for oppvekst 2012" 27. sept. 2012 1 Kriterier for valg av gjennomføringsmodell

Detaljer

Kjøllefjord omsorgsboliger

Kjøllefjord omsorgsboliger Lebesby Kommune Kjøllefjord omsorgsboliger Skisseprosjekt 2013-02-19 - 19.02.13 Utarbeidet dokumenter oyped assor oyped Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Flyktningeboliger 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HENSIKTEN MED PROSJEKTET... 3 2 PROSJEKTETS MÅLSETNING... 3 3 PROSJEKTETS OMFANG... 3 4 ANSVARSFORHOLD...

Detaljer

PTL - modellen Prosjektgjennomføring i samhandling

PTL - modellen Prosjektgjennomføring i samhandling PTL - modellen Prosjektgjennomføring i samhandling Side 1 av 8 0. Innledning For å oppnå bedre prosjektgjennomføring har PTL AS i samarbeid med oppdragsgivere utviklet en alternativ gjennomføringsmodell

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

Vi takker boligbyggelagene for arbeidet som er gjort for å hente frem de opplysningene som benyttes i statistikken.

Vi takker boligbyggelagene for arbeidet som er gjort for å hente frem de opplysningene som benyttes i statistikken. 2014 Forord NBBLs byggestatistikk viser detaljert statistikk over boligbyggelagenes byggeaktivitet. Statistikken representerer dermed en verdifull tidsserie med opplysninger om byggevirksomheten i Norske

Detaljer

6. Økonomiske vurderinger ved fremskaffelse av kommunale boliger

6. Økonomiske vurderinger ved fremskaffelse av kommunale boliger 6. Økonomiske vurderinger ved fremskaffelse av kommunale boliger 6.1 Innledning I forhold til Boligsosial melding i 1997 er det i denne planen også fokuserte på driftsøkonomiske konsekvenser ved fremskaffelse

Detaljer

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Målsetting Prosjektets mål er å kartlegge årsaker til prosjekteringsfeil i forskjellige typer prosjekter,

Detaljer

Kommunale investeringsprosjekter i skoleanlegg - kostnadsforskjeller mellom kommuner

Kommunale investeringsprosjekter i skoleanlegg - kostnadsforskjeller mellom kommuner Kommunale investeringsprosjekter i skoleanlegg - kostnadsforskjeller mellom kommuner Del 3 Tønsberg, Quality hotell Klubben 23. september 2015, 10:40 11:15 BDO AS v/øyvind Sunde, direktør Denne presentasjonen

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 11/84 SØKNAD TIL FYLKESMANNEN I ØSTFOLD OM EKSTRAMIDLER TIL BARNEVERN

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 11/84 SØKNAD TIL FYLKESMANNEN I ØSTFOLD OM EKSTRAMIDLER TIL BARNEVERN Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 07.02.2013 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 69 82 44 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

STYREMØTE 15. desember 2014 Side 1 av 5. Nytt administrasjonsbygg på Kalnes

STYREMØTE 15. desember 2014 Side 1 av 5. Nytt administrasjonsbygg på Kalnes STYREMØTE 15. desember 2014 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 14/07582 Nytt administrasjonsbygg på Kalnes Sammendrag: Det er gjennomført prosjektering inklusiv kalkyle for nytt administrasjonsbygg

Detaljer

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør «Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing Bård Øistensen, administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere 1. Bidra til å øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14071-1 67731/14 16.07.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 04.09.2014 Kommunalstyret

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Utredning av behov og muligheter for Lunner omsorgssenter

Utredning av behov og muligheter for Lunner omsorgssenter Lunner Kommune Lunner omsorgssenter Utredning av behov og muligheter for Lunner omsorgssenter 2013-09-17 Oppdragsnr.: 5133752 - 17.09.2013 Utredning G.M.H. H.S H.S Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Bedre og billigere boliger Hva skal til?

Bedre og billigere boliger Hva skal til? Bedre billigere boliger Hva skal til? Innlegg på konferansen HIT EIT STEG, OG DIT EIT STEG i Bergen 27. september 2012 v/ Magnus Helland i ByBo AS For å komme dit man vil må man vite hvor man er Gode boliger

Detaljer

Styresak 81/11 Utbyggingsprosjektet ved Nordlandssykehuset i Bodø - usikkerhetsanalyse og rammeforutsetninger

Styresak 81/11 Utbyggingsprosjektet ved Nordlandssykehuset i Bodø - usikkerhetsanalyse og rammeforutsetninger Direktøren Styresak 81/11 Utbyggingsprosjektet ved Nordlandssykehuset i Bodø - usikkerhetsanalyse og rammeforutsetninger Saksbehandler: Gro Ankill Saksnr.: 2011/1888 Dato: 28.09.2011 Dokumenter i saken:

Detaljer

TETTSTEDSUTVIKLING PÅ STANGHELLE VEST. Espen Viddal

TETTSTEDSUTVIKLING PÅ STANGHELLE VEST. Espen Viddal TETTSTEDSUTVIKLING PÅ STANGHELLE VEST Espen Viddal Oversikt presentasjon Politisk nivå Målsetninger i prosjektet Markedsvurdering Utbyggingspotensial Foreslått utbyggingskonsept Forventede inntekter og

Detaljer

Offentlig privat samarbeid (OPS) for skoleanlegg, muligheter og utfordringer

Offentlig privat samarbeid (OPS) for skoleanlegg, muligheter og utfordringer Offentlig privat samarbeid (OPS) for skoleanlegg, muligheter og utfordringer v/seniorforsker Torer F. Berg, "Rom for oppvekst 2012" 27. sept. 2012 1 Om OPS OPS eller Offentlig Privat Samarbeid er samlebetegnelsen

Detaljer

JANUAR 2016. Eiendom Norges boligprisstatistikk

JANUAR 2016. Eiendom Norges boligprisstatistikk JANUAR 2016 Eiendom Norges boligprisstatistikk INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisutviklingen 4 Antall solgte boliger 7 Omsetningstid 8 Antall aktive annonser 10 Boligtyper, prisutvikling 12 Datagrunnlag og metode

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Dialogverktøy. for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger. Alle skal bo godt og trygt HB 8.E.12

Dialogverktøy. for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger. Alle skal bo godt og trygt HB 8.E.12 HB 8.E.12 Dialogverktøy for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger en introduksjon til,og oversikt over innholdet i dialogverktøyet 2 DIALOGVERKTØY for planlegging og

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV SKISSEPROSJEKT OG ØKONOMISK RAMME - VEA SYKEHJEM TRINN 2

SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV SKISSEPROSJEKT OG ØKONOMISK RAMME - VEA SYKEHJEM TRINN 2 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV SKISSEPROSJEKT OG ØKONOMISK RAMME - VEA SYKEHJEM TRINN 2 Formannskapet behandlet saken den 16.06.2015, saksnr. 91/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak:

Detaljer

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1 Notat Fra Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Tema Kostnader ved universell utforming av bygg alternativ beregning Dato 21. november 2006 Konklusjoner Kostnadene

Detaljer

UTSKRIFT AV MØTEBOK SAK 11/15 SLUTTRAPPORT LYNGDAL UNGDOMSSKOLE REGNSKAP OG EVALUERING AV MODELL

UTSKRIFT AV MØTEBOK SAK 11/15 SLUTTRAPPORT LYNGDAL UNGDOMSSKOLE REGNSKAP OG EVALUERING AV MODELL UTSKRIFT AV MØTEBOK LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Onsdag 26. august 2015 SAK 11/15 SLUTTRAPPORT LYNGDAL UNGDOMSSKOLE REGNSKAP OG EVALUERING AV MODELL Utvalgssekretær orienterte om forenklet evaluering

Detaljer

Byggestatistikk 2010 NBBL

Byggestatistikk 2010 NBBL Byggestatistikk 21 NBBL Hovedtall for 21 Antall igangsatte boliger: 1 454 Antall ferdigstilte boliger: 412 Antall boliger skaffet til veie (i tillegg til de igangsatte) til medlemmer: 268 NBBLs prognose

Detaljer

Kortere gjennomføringstid i prosjekter

Kortere gjennomføringstid i prosjekter Kortere gjennomføringstid i prosjekter (Shortening the project life cycle) Et forskningsprosjekt i regi av Norsk senter for prosjektledelse Du har kanskje en antagelse om at din organisasjon har noe å

Detaljer

Hva hensyntas når Statsbygg velger kontraktstrategi i byggeprosjekter?

Hva hensyntas når Statsbygg velger kontraktstrategi i byggeprosjekter? Hva hensyntas når Statsbygg velger kontraktstrategi i byggeprosjekter? Tre entrepriseformer Byggherrestyrt entreprise NS 8405 og Blåboka NS 8406 og Entrepriseboka Totalentreprise NS 8407 og Totalentrepriseboka

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede inngikk en kontrakt med et boligbyggelag der boligbyggelaget påtok seg å opprette et borettslag for omsorgsboliger, drifte borettslaget under byggeprosessen

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO SYN-15/3884-1 24882/15 24.03.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / 07.04.2015

Detaljer

HB 8.B.15 gjeldende for 2015 13.10.2014

HB 8.B.15 gjeldende for 2015 13.10.2014 HB 8.B.15 gjeldende for 2015 13.10.2014 RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL STUDENTBOLIGER FRA HUSBANKEN Innhold 1. Formål 2. Hvem kan få tilskudd 3. Hva det kan gis tilskudd til 4. Søknad og fordeling av

Detaljer

KOSTNADSOVERSLAG 2 FOR 9 BOLIGER TIL FUNKSJONSHEMMEDE MED PERSONALBASE, I MAUDLANDLIA.

KOSTNADSOVERSLAG 2 FOR 9 BOLIGER TIL FUNKSJONSHEMMEDE MED PERSONALBASE, I MAUDLANDLIA. Arkivsak-dok. Sak 63-14 Saksbehandler: Rolf Åsbø Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 20.08.2014 Formannskapet 26.08.2014 KOSTNADSOVERSLAG 2 FOR 9 BOLIGER TIL FUNKSJONSHEMMEDE MED PERSONALBASE,

Detaljer

KOSTNADSOVERSLAG 2 FOR VITENFABRIKKEN, BYGGETRINN 2

KOSTNADSOVERSLAG 2 FOR VITENFABRIKKEN, BYGGETRINN 2 Arkivsak-dok. 42-15 Saksbehandler: Gro Fløysvik Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 15. april 2015 KOSTNADSOVERSLAG 2 FOR VITENFABRIKKEN, BYGGETRINN 2 Bakgrunn for saken: I Bystyrets behandling

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/16757-1 97749/15 23.11.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 01.12.2015

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2012/4368 Klassering: H12 Saksbehandler: Iren Hovstein Haugen ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV EKSTERNT KJØP AV SYKEHJEMSPLASSER

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

ASPERHOLEN BARNEHAGE, VURDERING AV ALTERNATIVER. Bakgrunn for saken: Saksopplysninger: Arkivsak-dok. 18-15. Sandnes Eiendomsselskap KF 02.03.

ASPERHOLEN BARNEHAGE, VURDERING AV ALTERNATIVER. Bakgrunn for saken: Saksopplysninger: Arkivsak-dok. 18-15. Sandnes Eiendomsselskap KF 02.03. Arkivsak-dok. 18-15 Saksbehandler: Torbjørn Sterri Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 02.03.2015 ASPERHOLEN BARNEHAGE, VURDERING AV ALTERNATIVER Bakgrunn for saken: I styresak 09 15 ble

Detaljer

UNINETT. Fysisk infrastruktur fagdag. UFS 121 Retningslinjer for prosjektering av UH-bygg, IKT- og AVinfrastruktur

UNINETT. Fysisk infrastruktur fagdag. UFS 121 Retningslinjer for prosjektering av UH-bygg, IKT- og AVinfrastruktur UNINETT Fysisk infrastruktur fagdag UFS 121 Retningslinjer for prosjektering av UH-bygg, IKT- og AVinfrastruktur Stein Ottar Nygaard sony@cowi.no 1 Et bygg blir til Kjennetegn for byggeprosjekter i UH-sektoren

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Enhetsleder TLM Arkiv: 614 &30 Arkivsaksnr.: 12/2522-45

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Enhetsleder TLM Arkiv: 614 &30 Arkivsaksnr.: 12/2522-45 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Enhetsleder TLM Arkiv: 614 &30 Arkivsaksnr.: 12/2522-45 FINANSIERING OG BYGGING AV 6 OMSORGSBOLIGER - TTF Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: 12/2522-41 Husbanken

Detaljer

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Tallmateriale og beregninger Margrete Laland Linn Renate Sjøveian Andersen 2011 Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Råd for eldre og funksjonshemmede 02.11.2015 007/15 Formannskapet 04.11.2015 082/15 Kommunestyret 18.11.

Utvalg Møtedato Saksnummer Råd for eldre og funksjonshemmede 02.11.2015 007/15 Formannskapet 04.11.2015 082/15 Kommunestyret 18.11. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 6 FA-H40 14/809 15/7507 Bjarne Haugen 09.10.2015 Valg av bygningsmessig løsning for avlastningsbolig. Utvalg Møtedato

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 39/15 Saksbeh. Lars Einar Teien Jour.nr 14/1048 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 26.05.2015 SAK 39/15: KJØSTERUD SKOLE, SLUTTRAPPORT Innstilling til:

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Gjennomføringsmodeller

Gjennomføringsmodeller Gjennomføringsmodeller Lyngdalsmodellen: Brukerstyrt og kostnadseffektiv hånd i hånd Kristiansand 27.09.2012,Dr.ing Øystein H. Meland Korrekt fokus i anskaffelsesprosessen? Å gjøre ting riktig? eller Å

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/527

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/527 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/527 HELSEHUSET - OMBYGGING / TILBYGG UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådets uttalelse: Saksutredning:

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 16.06.2015 Kommunestyret 30.06.2015

Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 16.06.2015 Kommunestyret 30.06.2015 Frosta kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/2745-1 Saksbehandler: Arne Ketil Auran Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 16.06.2015 Kommunestyret 30.06.2015 Strategivalg for bygging på eiendommen

Detaljer

Fagseminar 12.11.10 - Thon Hotell Oslofjord. Plan og byggesak Plantema fortetting Rekkefølgebestemmelser, utbyggingsplaner og anleggsfond i praksis

Fagseminar 12.11.10 - Thon Hotell Oslofjord. Plan og byggesak Plantema fortetting Rekkefølgebestemmelser, utbyggingsplaner og anleggsfond i praksis Fagseminar 12.11.10 - Thon Hotell Oslofjord Plan og byggesak Plantema fortetting Rekkefølgebestemmelser, utbyggingsplaner og anleggsfond i praksis v/adv. Olav Todnem, Kluge advokatfirma DA 1 Utgangspunktet

Detaljer

Et sted å være hjemme

Et sted å være hjemme Et sted å være hjemme 27.4.2013 SAFO Sør Øst Geir Olav Lisle, Avd.dir Husbanken reg øst Dette skal jeg snakke om. Fra ansvar til omsorg fra boliger integrert i bomiljøer til arbeidsplasser integrert i

Detaljer

Byggeledelse. Å se til at entreprenøren(e) leverer det de har. påtatt seg å levere: til avtalt tid. med avtalt kvalitet og omfang.

Byggeledelse. Å se til at entreprenøren(e) leverer det de har. påtatt seg å levere: til avtalt tid. med avtalt kvalitet og omfang. Økonomi Byggeledelse Å se til at entreprenøren(e) leverer det de har påtatt seg å levere: til avtalt tid med avtalt kvalitet og omfang til avtalt pris Prosjektfasene Programmering Prosjektering Prisinnhenting

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Byggeledelse. Å se til at entreprenøren(e) leverer det de har påtatt seg å levere. til avtalt tid. med avtalt kvalitet.

Byggeledelse. Å se til at entreprenøren(e) leverer det de har påtatt seg å levere. til avtalt tid. med avtalt kvalitet. Økonomi Byggeledelse Å se til at entreprenøren(e) leverer det de har påtatt seg å levere til avtalt tid med avtalt kvalitet til avtalt pris Prosjektfaser Programmering Prosjektering Prisinnhenting Kontrahering

Detaljer

Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering

Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering Ingeniørenes hus 2-3 mars 2010 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 Evaluering høsten 2009 Få oversikt over i hvilken

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO JEL1-14/15778-15 26495/15 26.03.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging /

Detaljer

MØTEINNKALLING. Plankomitéen har møte i Eiendomsavdelingen. 02.12.2010 kl. 1800

MØTEINNKALLING. Plankomitéen har møte i Eiendomsavdelingen. 02.12.2010 kl. 1800 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Plankomitéen har møte i Eiendomsavdelingen 02.12.2010 kl. 1800 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller møtet lukkes i henhold til

Detaljer

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. august 2014

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Møtedato: 29. oktober 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 75 51 29 00 Bodø, 17.10.2014 Styresak 119-2014 Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Formål/sammendrag

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG [~ (~)[~)~ Sosial-, helse- og ~

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG [~ (~)[~)~ Sosial-, helse- og ~ FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG [~ (~)[~)~ Sosial-, helse- og ~ SA~KOMMUNE fit MARS 2006 Deres ref: Vår dato: 22.02.2006 SaJ~sbeJ~andJer:Kirsti K. MØrkVCd Vår ref: 2006/618 Aikivnr: 731.0 Helse- og omsorgsdeparteinentet

Detaljer

GJENNOMFØRINGSMODELL. Betyr disse noe for verdi for byggeier? Tom

GJENNOMFØRINGSMODELL. Betyr disse noe for verdi for byggeier? Tom GJENNOMFØRINGSMODELL Betyr disse noe for verdi for byggeier? Tom MÅLSETNING MED PÅGÅENDE ARBEID ER Å KARTLEGGE ERFARINGER FRA ULIKE GJENNOMFØRINGSMODELLER : Fremskaffe dokumentasjon som beskriver: Metodikk

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller e-post til postmottak@rennebu.kommune.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller e-post til postmottak@rennebu.kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: FORMANNSKAPSSALEN Møtedato: 12.04.2016 Tid: 09.00-15.30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller e-post til postmottak@rennebu.kommune.no

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Idrettsrådskonferansen 2015. Idrettsanlegg fra Ide til Realisering

Idrettsrådskonferansen 2015. Idrettsanlegg fra Ide til Realisering Idrettsrådskonferansen 2015 Idrettsanlegg fra Ide til Realisering Charlottenlund Sportsklubb V/ Per Bj. Valstad Hvem er CSK Charlottenlund Sportsklubb er et av Midt-Norges største Idrettslag med over 2000

Detaljer

Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger

Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger Hvordan drifte kommunale bygninger i hht brannforutsetningene? Vil ny Forebyggende forskrift endre noe på det? Tønsberg 05.05.2014 fagleder miljø og brann Karsten

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk August 2011

Husbankens månedsstatistikk August 2011 Husbankens månedsstatistikk August 2011 Hovedtall per 31.08.2011: Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Ved utgangen av august har det kommet inn søknader om tilskudd til i alt 692 boenheter,

Detaljer

Godkjenning av romprogram for utbygging v/ HOBOS og VIBOS, samt finansiering av videre prosjektering

Godkjenning av romprogram for utbygging v/ HOBOS og VIBOS, samt finansiering av videre prosjektering Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2011/2371-1 Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 4/11 22.08.2011 Formannskapet 34/11 23.08.2011 Kommunestyret 41/11 29.08.2011

Detaljer

Husbanken muligheter. Husbankkonferansen 2014 Randi Selseth Husbanken Region Midt-Norge

Husbanken muligheter. Husbankkonferansen 2014 Randi Selseth Husbanken Region Midt-Norge Husbanken muligheter Husbankkonferansen 2014 Randi Selseth Husbanken Region Midt-Norge I samsvar med KMDs tildelingsbrev skal Husbanken prioritere følgende satsingsområder i 2014: Støtte kommunene faglig

Detaljer

Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til investeringer i skole- og svømmeanlegg fra Husbanken

Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til investeringer i skole- og svømmeanlegg fra Husbanken HB 7.B.8 - Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til investeringer i skoleanlegg fra Husbanken 02.2015 - Side 1 av 6 HB 7.B.8 02.2015 Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

- Har rendyrket fokus på inngåelse og gjennomføring av kontrakter i bygge- og anleggsbransjen

- Har rendyrket fokus på inngåelse og gjennomføring av kontrakter i bygge- og anleggsbransjen Pål Grønstad Arne Scott Morten Gran Knut A Sannes Live W Lindholm Steffen Kvisler - 6 advokater - Har rendyrket fokus på inngåelse og gjennomføring av kontrakter i bygge- og anleggsbransjen - Kontrakter,

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Suksessfaktorer i bosetting.

Suksessfaktorer i bosetting. Suksessfaktorer i bosetting. Bosettingsprisen 2012 Torstein Fuglseth Daglig leder Molde Utleieboliger KF Samhandlingsstruktur KOMMUNESTYRE FORMANNSKAP MOLDE UTLEIEBOLIGER KF RÅDMANN NAV MOLDE FLYKTNINGTJENESTEN

Detaljer

November 2014. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk

November 2014. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk November 214 Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk VED ALL PUBLISERING AV DATA, FIGURER O.L. FRA DENNE STATISTIKKEN, SKAL EIENDOM NORGE, FINN.NO, OG EIENDOMSVERDI OPPGIS SOM KILDE INNHOLD Hovedpunkter

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/1020-6 16074/14 614 D13 &40 26.06.2014 HØNEFOSS KIRKE - BYGGEPROSJEKT - SVAR PÅ SPØRSMÅL

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/1020-6 16074/14 614 D13 &40 26.06.2014 HØNEFOSS KIRKE - BYGGEPROSJEKT - SVAR PÅ SPØRSMÅL RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/1020-6 16074/14 614 D13 &40 26.06.2014 HØNEFOSS KIRKE - BYGGEPROSJEKT - SVAR PÅ SPØRSMÅL Rådmannen viser til epost

Detaljer

Styresak 103-2011 Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø kostnadsramme pasienthotell, oppfølging av styresak 73-2010, 132-2010 og 47-2011

Styresak 103-2011 Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø kostnadsramme pasienthotell, oppfølging av styresak 73-2010, 132-2010 og 47-2011 Møtedato: 28. september 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Tor-Arne Haug, 75 51 29 20 Dato: 16.9.2011 Styresak 103-2011 Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø kostnadsramme pasienthotell, oppfølging av styresak

Detaljer

Status for prosjekter. Prosjektavdelingen i Aurskog- Høland kommune

Status for prosjekter. Prosjektavdelingen i Aurskog- Høland kommune Status for prosjekter Prosjektavdelingen i Aurskog- Høland kommune Helsehus Mulighetsstudie Skisseprosjekt Forprosjekt Entreprise Avsluttede prosesser Mulighetsstudie Valgt arkitekt til rom og skisseprosjekt

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!!

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Ekstraordinært møte Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post

Detaljer

Innkalling til strategikonferansen 2013

Innkalling til strategikonferansen 2013 Medlemmer i lokalstyret Styreleder i Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF Daglig leder i Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF Styreleder i Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

KOMMUNESTYRET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya 30.05.2013 10.00. Tilleggssaker til Kommunestyret.

KOMMUNESTYRET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya 30.05.2013 10.00. Tilleggssaker til Kommunestyret. FRØYA KOMMUNE KOMMUNESTYRET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya 30.05.2013 10.00 herredshus Tilleggssaker til Kommunestyret. Saksliste Sakliste: Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 62/13 10/1112

Detaljer

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger November 2011 De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger Bjarte Sandal Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen De lønnsomme arbeiderne. Teksten

Detaljer