Bygningssakkyndige. Info fra byggeprosess. SERTIFIKAT -byggefeil -energi -miljø -dokumenter. Krav og data sorteres iht kompleksitet i byggeriet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bygningssakkyndige. Info fra byggeprosess. SERTIFIKAT -byggefeil -energi -miljø -dokumenter. Krav og data sorteres iht kompleksitet i byggeriet"

Transkript

1 Overtagelsesprosess Eierskifteprosess Bygningssakkyndige Siktemålet (struktur) Info fra byggeprosess Info fra tidligere Rapporter og bruk KS i bygging KS i prosjektering Startgrunnlag SERTIFIKAT -byggefeil -energi -miljø -dokumenter Rapport GAB BOLIGSALG -tilstand -energi -miljø -dokumenter TID Kravdata BS Dok Miljø Krav og data sorteres iht kompleksitet i byggeriet Energi Tilstand (feil) 15 x Byggefeil Komp Skader Komp.krav rel til studiepoeng RIF BBS NTF / NITO Visjon: Dokumentert kvalitet ved overtagelse og eierskifte Side 1 av 30

2 Forord Gjennom Byggekostnadsprogrammets prosjekt "Veien til riktig utførte bygg" (RUB), ble det avdekket store mangler på kunnskap, presisjon, årsaksfinning og rapportfremstilling, dvs det ble avdekket et klart behov for å styrke kompetanse i det å gjennomføring av tilstandsanalyser. En workshop i regi av RUB og Forbrukerrådet i november 2007, hvor representanter fra takseringsorganisasjonene, forsikrings-selskapene, departement, meglere, Standard Norge mfl, var tilstede, konkluderte enstemmig at det er klart behov for: bedre kompetanse, dvs formaliserte krav, for de som skal gjennomføre tilstandsanalyser bedre og klarere Boligsalgsrapporter som uavhengig dokument ved eierskifte hurtigere implementering av erfaringer som gjøres og kan bidra til færre feil og skader Prosjektet Bygningssakkyndig har vært ledet av Multiconsult ved Svein Bjørberg. Som følge av stor interesse har det vært mulig å få med bred deltagelse fra næringen, og det har også vært samarbeid med andre prosjekter i Byggekostnads-programmet. Spesielt har diskusjoner om erfaringer med deltagere i prosjektet Treningsleire vært nyttige. Byggekostnadsprogrammet ble igangsatt i 2005 av Kommunal og regionaldepartementet (KRD) som et fem-årig FoU-program. Totalt utgjør støtten fra det offentlige 80 mill kr dvs 16 mill kr hvert år. For å utløse disse midler må byggenæringen bidra med minst like mye. Programmets formål er å øke: kvaliteten på det som bygges lønnsomheten i næringen Etter flere innledende workshops med næringen definerte programstyret tre fokusområder: bedre kundekompetanse økt produktivitet bedre ledelse og ansvarliggjøring i alle ledd Nå i 2009 er Byggekostnadsprogrammet involvert i overkant av 40 prosjekter med deltagere fra langt over 150 virksomheter i byggenæringen. Oslo, desember Svein Bjørberg, prosjektleder Side 2 av 30

3 Sammendrag Konklusjon og anbefalte tiltak I prosjekt Veien til Riktig utførte bygg ble det avdekket behov for å stille strengere kompetansekrav til de som skal gjennomføre tilstandsanalyser i eksisterende bygg samt ved kontroll av nye bygg. For å sikre at denne kompetansen er tilstede ble det foreslått å etablere en ordning for godkjenning av Bygningssakkyndige. Prosjektet har gjennomført erfaringsinnhenting fra det danske systemet Beskikkede Byggesakkyndige, innhentet erfaringer fra produsenter av industrifremstilte produkter og entreprenører, gjennomgått konsekvenser av innføring av 3.-parts kontroll gjennom revidert Plan og Bygningslov med forslag tilhørende forskrifter samt gjennomgang av forslag til forskrifter gitt i NOU 2009: 6 vedrørende teknisk tilstandskontroll ved eierskifte av bolig inkl forslag til forskrifter for autorisasjon av kontrollører. Flere worshop med forankring i arbeidsgruppe er gjennomført for å utforme innhold i Håndbok for Bygningssakkyndige. Parallelt ble det startet arbeid med egen norsk standard (NS 3600) Tilstandsanalyse av boliger inkludert veiledning hvor arbeidsgruppen deltok. Det påpekes at fellesdel må med der boligen har flere enheter, for eksempel ved sameier, borettslag etc. Store deler av det tiltenkte innhold i håndboken vil inngå i veilederen til standarden. Det finnes allerede en rekke aktuelle opplæringsmoduler hos takseringsorganisasjonene som kan danne grunnlag for opplæring. Arbeidet med standarden inkludert veilederen vil pågå ut til tredje kvartal Deretter vil håndboken kunne ferdigstilles. Prosjektet har vurdert om kontroller skal være obligatorisk, aktuelle kompetansekrav samt forankring. Prosjektet har konkludert med at det er behov for obligatorisk kontroll er vesentlig for å redusere både byggefeil og gi sikrere transaksjon ved eierskifte av bolig. For at kontrollen skal få en tilfredsstillende kvalitet må kontrollørene godkjennes på bakgrunn av dokumentert kompetanse. Godkjente kontrollører gis betegnelsen Bygningssakkyndige. Både opplæring og godkjennelse må ha en konkret forankring. På bakgrunn av konklusjonene anbefales følgende: 1. Teknisk tilstandsanalyse ved eierskifte av bolig gjøres obligatorisk på lik linje med 3.- parts kontroll ved nybygg. Veileder til forskrift må inneholde ansvarsforhold og statistisk utvalg ved mange enheter i samme tiltak. 2. Detaljert innhold i opplæringsmoduler utarbeides med utgangspunkt i det som finnes hos takserings-organisasjonene. 3. Godkjenningsmyndighet legges hos Statens Bygningstekniske Etat (BE). Side 3 av 30

4 Innholdsfortegnelse Forord Sammendrag 1 Konklusjon og anbefalinger.1 1. Målsetting med Bygningssakkyndige Om prosjektet Bakgrunn og fokus Prosjektets mål Prosjektgjennomføring og tematiske diskusjoner Erfaringer fra Danmark Forsikringsordninger Huseftersynsordningen Tilstandsanalyse ved eierskifte Kompetansekrav Erfaringer fra entreprenører Kompetansekrav for bygningssakkyndige partskontroll / uavhengig kontroll Tilstandskontroll ved eierskifte av bolig Opplæring Basiskrav Opplæring i dag Fremtidig forankring Håndbok for Bygningssakkyndige Generelt Forankring i lovverk og forskrifter Gjennomføring av 3.-parts kontroll Tiltaksklasse Gjennomføring av tilstandsanalysen ved eierskifte Oppbygging av tilstandsrapport ved eierskifte Kritiske faktorer og reviderte målsettinger Informasjon og kommunikasjon Fakta om prosjektet Prosjekteier og deltagere Prosjektperiode og omfang Side 4 av 30

5 1. Målsetting med Bygningssakkyndige Hovedmålet i prosjektet har vært å legge til rette for uavhengige tilstandsanalyserapporter med kvalitet og høyt presisjonsnivå gjennom etablering av en opplærings- og godkjenningsinstitusjon for "Bygningssakkyndige" (BSS) som inkluderer krav til kompetanse, organisering og forankring av opplæringen samt utarbeide en "Håndbok for byggesakkyndige". Viktige delmål i prosjektet har vært: innhente erfaringer fra Danmark der de har hatt system for Beskikkede Byggesakkyndige i mange år samkjøre arbeidet med høringsprosessen for rev PBL (Plan- og Bygningslov) samkjøre arbeidet med høringsprosessen for det som omhandler Tilstandsrapport ved salg av bolig i NOU 2009: 6 sette opp kompetansekrav som kan danne grunnlag for godkjenningsordning for BSS, dvs formalkrav utarbeide grunnlag for håndbok for BSS Side 5 av 30

6 2. Om prosjektet 2.1 Bakgrunn og fokus Gjennom Byggekostnadsprogrammets prosjekt "Veien til riktig utførte bygg" (RUB), er det avdekket et klart behov for å styrke kompetanse i gjennomføring av tilstandsanalyser. Gjennomgang av skade-, boligsalgs- og tilstandsrapporter ved overtagelse av nye bygg etc har avdekket store mangler på kunnskap, presisjon, årsaksfinning og rapportfremstilling. Det er spesielt to situasjoner som har hatt hovedfokus: ved overtagelse av nye bygg, dvs kunnskap / kompetanse som skal til for å "lese" feil utførelse etc ved eierskifte, dvs kunnskap / kompetanse som skal til for å "lese" symptomer på skader, eldre byggeskikk og håndverk etc Prosjektet har vært ledet av Multiconsult v/ Svein Bjørberg. De øvrige som har deltatt aktivt har vært: Terje Hugin Rådgivende ingeniørers forening Ole Øyvind Moen Norges Takseringsforbund Rolf Erling Eidsvold Kai-Haftor Olsen Bjørn Vik Norges takseringsforbund NITO-takst BA8 Jarle Vinje Forbrukerrådet Fra Damnark: o Erhverv- og Byggestyrelsen (Danmark) o Statens Byggforskningsinstitutt (Danmark) o Byggeskadefonden (Danmark) o Energistyrelsen (Danmark) o Branscheforeningen for Bygningssagkyndige og Energikonsulenter (Danmark) Prosjektet har vært samkjørt med prosjekt HurtigErfa da det er mange overlappende problemstillinger og deltagende firmaer / organisasjoner. Selve gjennomføringen har vært basert på workshop og seminarer inkludert to større arrangementer sammen med gruppe fra Danmark. Gruppen har også deltatt i utarbeidelse av ny norsk standard Tilstandsanalyse av boliger. Dette arbeidet er ikke fullført men resultater i prosjektet er helt på linje med det pågående arbeidet. Det har ikke vært oppnevnt noe prosjektstyre. Side 6 av 30

7 2.2 Prosjektets mål Hovedmålet er å oppnå kvalitativt bedre og uavhengige tredjeparts kontroller og tilstandsanalyserapporter med høyt presisjonsnivå gjennom etablering av en opplæringsinstitusjon for "Bygningssakkyndige" som inkluderer krav til kompetanse, organisering og forankring av opplæringen samt utarbeide grunnlag for en "Håndbok for bygningssakkyndige". Prosjektet har hatt fire delaktiviteter sett i relasjon til målsettingen: 1. Gjennomgang av erfaringer og revisjoner gjennomført i Danmark for "Beskikkede Byggesakkyndige". Dette inkluderer også revisjonsarbeidet i Energistyrelsens regi. 2. Basert på erfaringer i Danmark, sammen med de opplegg vi har i Norge for denne type opplæring, er det utarbeidet faglige kompetansekrav til Bygningssakkyndige. Kravene skal samstemmes med krav til studiepoeng. 3. Opplæringen skal forankres i en organisasjon med tilhørende formalkrav og opplegg for godkjenning, gjennomføring av opplæring, gjennomføring av erfaringsseminarer etc. 4. Utarbeidelse av Håndbok for Bygningssakkyndig. Innholdet skal omfatte lovverk (eksempelvis krav i rev PBL, etc), rolleforståelse (Byggesakkyndig, megler, kjøper, selger etc), definisjoner, ordninger for klager, forsikringer etc, gjennomføring av selve tilstandsanalysen, utforming av rapport, symptomlister med bilder fra de enkelte bygningsdeler etc. Håndboken vil bli samkjørt med den som pr i dag eksisterer for Stiftelsen Byggsertifisering. Erfaringene fra RUB-prosjektet har vært et vesentlig startprodukt, dvs hovedfokus har vært å få etablert en organisert opplæring med sterk forankring i næringen. Side 7 av 30

8 3. Prosjektgjennomføring og tematiske diskusjoner For å oppnå målsettingen i de fire områder ble det valgt å sette sammen en gruppe firmaer, organisasjoner og personer som totalt sett hadde erfaring med problemområdet samt klar vilje til å bidra aktivt i prosjektperioden med stor åpenhet. Prosjektet er samkjørt med prosjekt Hurtig-Erfa som følge av sammenfallende deltagelse både i Norge og i Danmark. Norges Takseringsforbund, NTF, har igangsatt sertifisering for tilstandsanalyser gjennom DnV basert på internasjonale krav i SETA (SErtifisering av TAkstmenn). Høy strykprosent viser at behovet for mer formalisert opplæring basert på basiskunnskap er nødvendig. En organisert og formalisert opplæring / godkjenning vil også kunne danne plattform for årlige erfaringsseminarer hvor siste års erfaringer om skader, feil, uheldige løsninger etc kan fremlegges og diskuteres 3.1 Erfaringer fra Danmark Gjennom et av delprosjektene i RUB, "DP 1 Erfaringer fra Danmark", ble man kjent med det danske system for "Beskikkede Byggesakkyndige". Dette system har sin forankring i lovverket utarbeidet av Erhvervs- og Byggestyrelsen. Det er også Erhvervs- og Byggestyrelsen som godkjenner de sakkyndige etter klare retningslinjer med krav til kompetanse, organisasjon etc. De samme krav kreves for å gjennomføre tilstandsanalyser i regi av det danske Byggeskadefonden Forsikringsordninger Det danske system Byggeskadefonden, som ble etablert i 1987 for offentlig finansiert boligbygging, har hatt en klar positiv effekt, dvs en nedgang på utviklingen av alvorlige feil og mangler med hus som er underlagt det systemet. Forsikringen koster 1% av byggekostnaden Fig 3.1 Utvikling av vesentlig svikt i perioden De gode resultatene fra Byggeskadefonden resulterte i innføring av obligatorisk byggeskadeforsikring 1. april 2008 i Danmark for all boligbygging. I korthet omfatter ordningen følgende: Side 8 av 30

9 Forsikringsdekning av skader som har sammenheng med oppførelsen og som ikke kunne oppdages ved overlevering Skader som dekkes er brudd, lekkasjer, deformasjoner, svekkelser, fukt, sopp, emisjoner eller personrisiko 1 års og 5 års tilstandsrapport Skader som følge av manglende vedlikehold dekkes ikke og det er en selvrisiko. For å holde kostnadene nede ble det i opplæringen av "Beskikkede Byggesakkyndige" innført en egen modul i opplæringen for energimerking iht Energidirektivet Huseftersynsordningen Ordningen om huseftersyn ved eierskifte ble innført i 1996, men ikke som obligatorisk ordning. Året etter kom energimerkeordningen. Frem til 2009 er det gjennomført ca tilstandsrapporter og ca energirapporter. En egen bransjeforening (Bransjeforeningen for Bygningssakkyndige og energimerkekonsulenter, BfBE) ble etablert i Foreningen avdekket en rekke problemer og utfordringer, bla Forbrukernes forståelse av skadebegrepet og sammenligningsgrunnlag, dvs tilsvarende intakte hus Tolkning av stikkprøver og faglig skjønn Forsikringsselskapene taper på eierskifteforsikringer. Forbrukerne tegner denne forsikring da det reduserer ansvaret iht Avhendingsloven Selve ordningen er populær og benyttes ved 95 % av alle eierskifter. Da alle disse forhold ble avdekket ble det nedsatt et utvalg som skal levere sin rapport i februar / mars I det pågående arbeid diskuteres tre prinsipielle endringer, dvs: Om dekning av soppskader i forsikringen skal endres til dekning ved fuktproblemer da det er enklere å måle fukt i utvalgte bygningsdeler. Grenser for akseptabel fukt blir satt under det nivå som kreves for at sopp skal kunne utvikles. Om Huseftersynet skal omfatte visse installasjoner. Dette vil sannsynlig kreve en person mer i selve registreringsarbeidet. Om det skal være personlig sertifisering eller virksomheter, se også pkt Kompetansekrav. I tillegg diskuteres en rekke mindre endringer. Et spesielt forhold som er satt på dagsorden er om det i tillegg til selve rapporten skal gis en generell beskrivelse av den aktuelle hustypen med beskrivelse av viktige konstruksjoner, vedlikehold og vanlige skader på slike hustyper. Side 9 av 30

10 Generelt er de sakkyndiges organisasjoner, forsikringsbransjen, forbrukersiden og advokatene på den positive side av endringsforslagene mens en del eiendomsmeglere mener dette skaper barrierer for eierskifte Tilstandsanalyse ved eierskifte Ved eierskifte er rollene slik: Selger utleverer en tilstandsrapport og tilbud om eierskifteforsikring til kjøper. Selger blir derved ansvarsfri. Kjøper tegner eierforsikring og er dermed sikret mot skjulte skader. Bygningssakkyndige tegner ansvarsforsikring, slik at alle er sikret, dersom han begår feil Systemet virker enkelt men det er også opphav til mange problemer. For selger er tilstandsrapporten et middel til å slippe ansvar. Rapporten skal gi fullstendig overblikk over tilstanden og kan benyttes ved forhandling om pris. Rapporten er basert på ren visuell gjennomgang og faglig skjønn samt sammenligning med tilsvarende og vedlikeholdt hus. Dette har gitt opphav til mange tvister. Tilsvarende vedrørende selve skadebegrepet som også er noe diffust definert. Det nevnte utvalg har satt klare mål om at rapporten skal være forståelig for alle parter og innfri forbrukernes forventning til innholdet, dvs sette fokus på de kostnadstunge forhold uten at det drukner i uvesentlige ting. Dette betyr at fremtidige rapporter skal ha fokus på skader og da med en entydig definisjon av selve begrepet Kompetansekrav Ved eierskifte av bolig blir det utarbeidet en Eierskifterapport dvs en tilstandsrapport. Denne må utføres av godkjent bygningssakkyndig. For å bli beskikket i Danmark må man personlig tilfredsstille kompetansekrav dvs følgende: Basisutdannelse som ingeniør, konstruktør eller arkitekt 5 års dokumentert erfaring innenfor de siste 10 år Deltagelse i opplæringskurs Avlagt, og bestått, en egen skriftlig prøve Den erfaring man har gjort seg viser både fordeler og ulemper slik ordningen er i dag. De bygningssakkyndige har høy kompetanse og er meget opptatt av å opprettholde denne slik at godkjenningen fortsetter fordi myndighetene kan ta godkjenningen tilbake dersom man begår feil. Manglende forankring i ledelsen i firmaene vedrørende kvalitet i det utførte arbeid har ført til mye dårlige rapporter. Det har også oppstått noen tilstandsanalysekonger. På grunn av manglende krav til uniformering av rapporter så har det utviklet seg mange varianter. Erfaringene har ført til diskusjon om endringer, dvs: Side 10 av 30

11 Virksomhetene skal sertifiseres. De må ha personer som tilfredsstiller de samme krav som før mhp kompetanse Virksomhetene må ha et sertifisert kvalitetssystem og sikrer høy og ensartet kvalitet i arbeidet Virksomheten kan miste godkjenning 3.2 Erfaringer fra entreprenører I tilknytning til prosjektene Bygningssakkyndig og HurtigErafa er det gjennom en masteroppgave Lab-Life kontra Real-Life (Espen Stordal, NTNU juni 2008) avdekket en rekke forhold med betydning for byggekvalitet. To spørreundersøkelser mot entreprenører ble gjennomført vedrørende: 1. Godkjenninger (merkeordninger) og byggeplassforhold 2. Entreprenørers erfaring med baderomsmoduler Resultater fra undersøkelsene viser at. Arbeidsforholdene på byggeplas i dag og for år siden er vesentlig forskjellig, førts og fremst når det det gjelder arbeidsfordeling og tidspress. Tidligere var ca % av produksjonen utført av ansatte i samme entreprenørbedrift mens det i dag er ca %, dvs i dag er det mange flere underentreprenører og leverandører involvert. De fleste vet ikke hva CE-merking er og en del vet heller ikke hva teknisk godkjenning er. Produktene som tilføres bygget blir sjelden sjekket for merking. Generelt har alle liten eller ingen direkte kontroll overfor underentreprenører og leverandører de bruker. De legger seg ikke i material- / produktvalg som benyttes, men tar det for gitt at underentreprenører og leverandører selv foretar kontroll og dokumenterer dette i sitt system for egenkontroll. Produkter som har betydning for forskriftskrav innen lyd, brann og vann har fokus ved kontroll. Detaljer i overganger mellom bygningsdeler generelt og mellom fasade og terrasse spesielt gir nesten alltid problemer. Spesielt påpekes at detaljer fra de prosjekterende ofte er teoretiske og vanskelige å gjennomføre i praksis. Datablad fra produsenter oppfattes generelt som gode, men det finnes unntak. Den store utfordringen med disse er at de stort sett er på norsk, dvs de leses ikke av fremmedspråklig arbeidskraft. Størst logistikkproblemer med koordinering av tekniske fag dvs el, rør og ventilasjon. For mye spesialisering i fagene dvs den tidligere allround håndverker finnes ikke lenger. Dette henger klart sammen med Side 11 av 30

12 at byggene er mer teknisk kompliserte samt at mengden av mulige materialer og komponenter, med ofte ukjente egenskaper, er vesentlig større nå enn tidligere. Baderomsmoduler krever detaljfokus i meget tidlig fase. Erfaringer gjennom år tilsier at transport er kritisk mhp skader samt at mellomlagring på byggeplass bør unngås pga plass og logistikk. Generelt påpeker alle at mye av kvalitetsglippen ligger i overlapp og koordinering av de mange involverte parter på byggeplassen. 3.3 Kompetansekrav for bygningssakkyndige I utgangspunktet er det to situasjoner som krever spesiell kompetanse, dvs ved 3.-partskontroll ved nybygg samt ved eierskifte av bolig. Det er i disse situasjoner den bygningssakkyndige skal ha sitt virkefelt. Godkjente bygningssakkyndige vil også klart kunne fylle rollen som sakkyndig i andre situasjoner, for eksempel i tvister og rettssaker, grunnlag for vedlikeholdsplaner etc. Kompleksiteten i bygg, dvs fra enkle boligbygg til kompliserte sykehus etc, er stor. Det betyr også at kompetansekrav for å utarbeide tilstandsog kontrollrapporter har stor variasjon. Dette prosjektet har hatt fokus på det som er nødvendig av kompetanse for kontroll av bygninger i tiltaksklasse 1 samt ved eierskifte av bolig. For begge situasjoner skal det kreves uavhengighet til det objekt / prosjekt som skal kontrolleres partskontroll / uavhengig kontroll Revidert PBL tilsier at det vil bli innført mer uavhengig kontroll ved nybygg. Dette vil også kreve flere personer med kompetanse i å se feil noe som også ble avdekket som behov i RUB-prosjektet. Kommunal- og regionaldepartementet har i forslag til ny Byggesaksforskrift lagt opp til en betydelig økning av intern kvalitetssikring og uavhengig kontroll som virkemidler for å redusere omfanget av feil og mangler i byggeprosjekter. Forskriften skal vedtas i løpet av første halvår 2010 og tre i kraft fra 1.juli Prosjektdeltagerne er enige i denne skjerping som resultat av revidert Plan- og Bygningslov (PBL) gir. Uansett endringer som kommer i forhold til foreliggende forslag så vil forskriften danne basis for den kompetanse som skal legges tilgrunn. For å utføre 3.-parts kontroll, dvs være ansvarlig kontrollerende, må man ha sentral godkjenning for bygningsfysikk i tiltaksklasse 1, og godkjenning bør være personlig. Dette fordi det finnes mange en- og tomannsforetak rundt i landet som klart vil kunne påta seg kontrollansvar i denne klassen. Bakgrunn for krav om godkjennelse innen bygningsfysikk har forankring i at kontrollen skal ha hovedfokus på inneklima og fuktsikring, dvs konstruksjoner mot grunnen, takkonstruksjoner og Side 12 av 30

13 våtrom. Den kontrollerende skal planlegge samt gjennomføre kontrollen i samsvar med gjennomføringsplan for prosjektet samt utarbeide sluttrapport og kontrollerklæring inkl avviksdokumentasjon. Kontrollen i tiltaksklasse 1 vil derfor omfatte Enkel kontroll av at tilstrekkelig prosjektering av fuktsikring foreligger inkl utformig av viktige detaljløsninger og at nødvendig produktdokumentasjon for aktuelle byggevarer foreligger. Enkel kontroll av at utførelse er gjennomført i henhold til produksjonsunderlaget og at produkter er brukt i samsvar med forutsetningene i produktdokumentasjonen. Basert på erfaringer fra RUB-prosjektet samt master Real-Life kontra Real-Life vil dette i praksis bety at 3.-partskontrollen får noen milepeler i gjennomføringen: Rammesøknad hvor det skal utarbeides gjennomføringsplan for tiltaket inkludert hovedpunkter og omfang for 3.-parts kontroll. Omfanget kan ses i sammenheng med egenkontrollsystemet hos de involverte parter. For eksempel ved fabrikkprodusert boligproduksjon med høy egenkontroll vil omganget av 3.-parts kontroll være mye mindre enn ved plassbygde boliger. Ved gjennomgående bruk av BIM-teknologi vil også omfanget av 3.-parts kontroll kunne minimaliseres. Igangsettelse hvor det skal kontrolleres at alle krav og forutsetninger for fuktsikring og inneklima er listet opp. Grunnog tomteforhold som har betydning for fuktpåkjenning skal medtas. Prosjektering hvor detaljer skal kontrolleres mhp fuktsikring og inneklima, dvs at forutsetningene listet opp ved igangsettelse er ivaretatt. Fundamentering og drenering sett i relasjon til grunnforhold, tomteforhold etc. Der det benyttes ferdigprodukter i bygningen, for eksempel baderomskabiner, skal det kontrolleres at det i prosjekteringsmaterialet fremgår at det kreves både CE-merke og Teknisk Godkjenning (TG) og at anvisninger fra produsent om transport, mellomlagring og montasje skal følges. Sistnevnte er nasjonalt frivillig men bør legges til grunn da den ivaretar dokumentasjon av produktegenskaper knyttet til norske forskrifter og krav. Kontroll av prosjekteringsmaterialet skal også omfatte detaljer som har betydning for tetthet, overganger mellom bygningsdeler og produkter etc. All kontroll av prosjekteringsmaterialet skal knyttes opp mot de prosjekterendes egenkontroll. Bygging hvor alle forutsetningene i prosjektertingsmateriale er fulgt. Det skal spesielt utføres fysisk kontroll på at anvisninger fra produsenter av godkjente produkter vedrørende transport, mellomlagring og montasje er fulgt. Videre skal detaljer for ivaretakelse av tetthet, isolasjonsevne (vindtetting, diffusjonssperre, tetting rundt vinduer / dører) etc samt Side 13 av 30

14 gjennomgang av detaljer i våte rom (sluk, membran, rør) kontrolleres. All kontroll av fysisk utførelse skal knyttes opp mot de utførendes egenkontroll. Ferdigstillelse hvor det fremlegges kontrollbok som viser at byggverket tilfredsstiller alle krav gitt i Plan- og Bygningsloven. Videre skal det dokumenteres sporbar sjekk, og at alle avvik er lukket. Det skal også påses at krav til DVdokumentasjon (Drift og Vedlikehold) er tilfredsstilt. Ved tiltak med flere enn en boenhet skal 3.-partskontrollen også ivareta kontroll av brann- og lydkonsept mellom boenhetene. I denne sammenheng er det også viktig å få avklart hvor mange enheter som skal kontrolleres (statistisk grunnlag) samt at det i veileder til forskrift fremkommer klare grenser for ansvar. Det er igangsatt arbeid i regi av Standard Norge for utarbeidelse av ny norsk standard for gjennomføring av kontroll iht kravene i Byggesaksforskriften Tilstandskontroll ved eierskifte av bolig Ved eierskifte av bolig har det vist seg at utarbeidede tilstandsrapporter, som del av dokumentasjonen, ofte er for dårlige. De er ofte upresise når det gjelder angivelse av tilstandsgrad, vurdering av tilstandsårsak og konklusjoner. Dette har blitt grunnlag for mange etterfølgende konflikter. I RUB-prosjektet ble dette dokumentert og det ble anbefalt å kreve bedre dokumentert kompetanse og godkjenning som bygningssakkyndig. Dette vil medføre lavere konfliktnivå og dertved ha en stor kost-nytte effekt for både selger og kjøper. Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) utarbeidet NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig med tilhørende utkast til forskrifter. I disse dokumenter er kompetansekrav, autorisasjon etc drøftet. Det er et klart mål at det skal være en sakkyndig undersøkelse av boligen, men den må ikke bli for dyr. Det er derfor viktig å få frem hva som skal undersøkes og hvor grundig det skal gjøres. Når det gjelder innhold i godkjent tilstandsrapport så skal dette standardiseres, dvs baseres på NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. Rapporten skal bygges opp omkring bygningsdeler utvendig og innvendig samt spesielt utsatte konstruksjoner, dvs utsatte for fukt. Det skal også medtas tilstand av fellesanlegg der det er flere boliger i samme bygning. Prosjektgruppen har konkludert med at bygningsdeler som skal med i rapporten kan deles i tre grupper sett i forhold til muligheter for diagnose, dvs bygningsdeler som vi: kan se, ta og føle på. Disse skal bedømmes ut fra konkret tilstand. Levetidsbetraktninger skal ikke brukes. o Eks.: Overflater. Ikke kan se, men kan bedømmes ut fra symptomer og enkle målinger. Side 14 av 30

15 o Eks.: Måling av fukt inne i vegger, riss og sprekker som indikerer fundamentsetning. ikke kan se, men kan vurdere ut fra byggeteknikk (tidsepoke) og lokale forhold (fjell i dagen, leire, påkjenninger). o Eks.: drenering. Standard Norge har igangsatt arbeid med revisjon av NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. Da denne fortsatt skal være en generisk standard så er det i tillegg igangsatt eget arbeid med norsk standard for tilstandsanalyse av boliger. Prosjektgruppen for Bygningssakkyndige inngår i dette arbeidet. Standarden vil bli bygget opp etter mønster av NS 3424, dvs en: normativ del med definisjoner, metodikk, omfang av analysen, krav til kompetanse, innhenting av dokumentasjon, registrerings- og referansenivå, bruk av tilstandsgrader, vurderinger etc informativ del med mer detaljer omkring omfang av tilstandsanalysen med systematiske oversikter over ute / inne, rom og bygningsdeler. En egen del vil omfatte valg av tilstandsgrader knyttet opp mot eksempler samt en del som viser hvordan rapporten skal bygges opp. I tillegg skal det utarbeides en veiledning hvor det gis mer detaljer som hjelpemiddel i utførelsen av en tilstandsanalyse, se pkt om Håndbok. Hierarki fra lov/forskrift til veiledning Fremdriftsplan for dette arbeidet er ferdigstillelse av høringsutkast 1. okt 2010 med total ferdigstillelse, inkludert veileder, juli Side 15 av 30

16 Hierarkiet i NS og veiledninger innen tilstandsanalyse I arbeidet med ny norsk standard er også kompetansekrav for godkjennelse innen boligrapport diskutert, og som eksempel nevnes: basiskompetanse (håndverker, ingeniør, sivilingeniør etc) Plan og Bygningsloven, universell utforming byggefeil, byggeskader, bygningsfysikk tekniske anlegg (el og VVS) energidokumentasjon 3.4 Opplæring For å oppnå bedre byggkvalitet i tråd med krav i nye forskrifter om kontroll, dvs 3.-partskontroll ved nybygg og Tilstandsrapport ved eierskifte av bolig, er behov for godkjente bygningssakkyndige som er uavhengige og som skal: ha god kunnskap, erfaring, holdning og kompetanse være nøytral og objektiv oppdage feil og skader ved objektet, enten det er på prosjekteringsmaterialet eller på selve bygget, som har betydning for pris / funksjon samt beskrive og dokumentere. Omfatter også beskrivelse av konsekvenser samt kvantifisere i en verdimessig sammenheng basere registreringer på visuelle observasjoner kombinert med enkle målinger men uten destruktive inngrep utarbeide rapport som er iht lover og forskrifter, samt utformet slik at den er leselig for alle parter. Det er avdekket at en rekke boliger (og andre byggverk) er overlevert med feil som ikke er avdekket. Dette gjelder avvik fra forskrifter (lyd, brann, isolasjon etc), og utførelse som gir hurtig nedbrytning pga utilsiktet fuktpåkjenning. De sistnevnte feilene utvikles til skader over tid og eier sitter igjen med konsekvensene. Side 16 av 30

17 Det er også avdekket, både gjennom NTF, NITO-Takst og Protector forsikring at over 50% av rapporter ved boligsalg er for dårlige. For å bøte på dette er det igangsatt en rekke tiltak (seminarer, møter, samarbeid på tvers av organisasjoner og forsikring etc) hvor målsettingen er vesentlig høyere andel rapporter av god kvalitet samt redusere konfliktnivået Basiskrav I dag finnes ingen lovfestet godkjenning av personer som utarbeider takster, tilstandsrapporter, skaderapporter etc. Tilstandsrapport er alltid et resultat av et behov for dokumentasjon i gitte situasjoner gjennom en bygnings livsløp, dvs kvalitetskontroll av prosjektmateriale og gjennom byggeperioden, ved overtagelse og utløp av garantiperiode, ved drift- og vedlikeholdsplanlegging og eierskifte samt ved akutte skader. For å oppnå målet om gode rapporter i fremtiden er det en forutsetning at det benyttes godkjent ansvarlig bygningssakkyndig. For å få utøve 3.- parts kontroll skal det foreligge en sentral godkjenning innen de aktuelle fagområder som også bør omfatte dokumentert kompetanse om merkeordninger og flerfaglighet. Tilsvarende når det gjelder tilstandsrapport ved eierskifte hvor det i forslag til forskrift er satt som krav at man må ha: grunnutdannelse på minst 180 studiepoeng iht en godkjent studieplan, eller tilsvarende kunnskaper som godkjennes i hvert tilfelle utdannelse på minst 50 studiepoeng iht en godkjent studieplan innenfor tilstandsanalyse minst tre års relevant praksis Ved mislighold kan godkjenning inndras. Prosjektgruppen foreslår i tillegg at godkjenning må fornyes hvert tredje år samt at de bygningssakkyndige skal bidra med implementering av erfaringer Opplæring i dag De som utfører tilstandsanalyser ved eierskifte i dag er som regel tilknyttet en organisasjon, dvs Norges Takseringsforbund (NTF) og NITO-Takst som stiller kvalifikasjonskrav. Avhengig av type basisutdannelsen (ingeniør, byggmester, megler, økonom etc) kreves differensiert antall år praksis (fra 0 til 5 år) og bygningsteknisk tilleggsutdanning (fra 0 til 50 studiepoeng) hos NTF. For endelig godkjenning må man ha godkjent 50 studiepoeng innen bla takst og tilstandsanalyse. Både NTF og NITO-takst har krav om obligatorisk etterutdanning med et visst antall kurstimer pr år og eksamen. Her tas bla opp endringer i lovverk, erfaringer fra året som gikk etc. Alle kravene i utdannelsen for godkjenning blir i dag harmonisert med den europeiske takseringsorganisasjonen TEGoVA hvor det også arbeides med felles sertifiseringskrav. Gjennom Det norske Veritas (DnV) er det opprettet en frivillig ordning for sertifisering innen tilstandsanalyse. Side 17 av 30

18 I forbindelse med dagens opplæring er det utarbeidet en rekke tematiske kompendiehefter fks Tilstandsanalyse for byggverk, Miljømessige forhold, Bygningsdeler, Termofotografering, Branntekniske forhold Tekniske installasjoner etc. Kompendiehefter innen tilstandsanalyser Ut over dette finnes kurstilbud innen tilstandsanalyse gjennom fagorganisasjoner og ved etterutdannelseskurs bla ved NTNU Fremtidig forankring Norges Takseringsforbund (NTF) og NITO-Takst har kommet godt i gang med systematisk opplæring. Det vil derfor være naturlig at den fremtidige forankring tar utgangspunkt i dette. Norges Eiendomsakademi, eiet av NTF, har i dag dette ansvaret for opplæring med tilhørende læremidler. Det er utarbeidet en rekke tematiske hefter som kan videreføres i et systematisk opplegg for opplæring av bygningssakkyndige. Personer til å forestå opplæring hentes fra forsknings- og rådgivermiljøet samt av egne godkjente (sertifiserte) bygningssakkyndige. Selve sertifikatet, dvs godkjennelsen som bygningssakkyndig, kan med fordel utferdiges av DnV gjennom en skriftlig eksamen, dvs en eksamen med forankring i de opplæringsmoduler og kompetansekrav som ligger til grunn. Dette vil tilfredsstille de europeiske krav til Recognised European Valuer. Overvåking av opplærings- og godkjenningssystemet skal være underlagt departementet men med delegert myndighet til Statens Bygningstekniske Etat (BE), som da kan fungere som sekretariat tilsvarende det som er opprettet i Danmark, kfr Sekretariatet må ha ansvar for den endelige utforming av Håndbok for Bygningssakkyndige, kfr kap 4. Side 18 av 30

19 Det er skissert et forslag til et FoU-senter, kfr notat Felles løft for FoU og innovasjon i BAE-sektoren (nov 2009), med oppstart i Senteret er foreslått med sete hos BNL. Nødvendige forberedende tiltak kan utføres gjennom Et korps av Bygningssakkyndige vil erverve stor og bred kompetanse om byggefeil og skader inkludert praktiske løsningsdetaljer, materialer og komponenter som ikke fungerer i praksis. Denne erfaring er det viktig å samle samt spre til all byggenæringens bransjer og firmaer. Som et ledd i dette viktige arbeidet bør de Bygningssakkyndige pålegges obligatorisk årlig erfaringsutveksling. Dette arbeidet anbefales lagt til sekretariatet. 4. Håndbok for Bygningssakkyndige Som det viktigste hjelpemiddel for den bygningssakkyndige, både i opplæring og i daglig virke, skal det utarbeides grunnlag for en egen Håndbok for Bygningssakkyndige. Det pågående arbeid med egen norsk standard for tilstandsrapport for boliger, kfr pkt 3.2.2, skal også omfatte en veiledning. Prosjektgruppen arbeider for at den skal kunne benyttes direkte som håndbok. Totalt sett så foreslås håndboken å ha følgende hovedinndeling: 1. Generelt 2. Forankring i lovverket og forskrifter 3. Gjennomføring av 3.-parts kontroll Tiltaksklasse 1 4. Gjennomføring av tilstandsanalysen ved eierskifte 5. Oppbygging av tilstandsrapport ved eierskifte 6. Litteratur 4.1 Generelt Side 19 av 30

20 Her beskrives bakgrunn for ordningen Bygningssakkyndige samt at håndboken skal være et arbeidsgrunnlag for gjennomføring av den totale tilstandsanalysen. Hensikten med håndboken skal være å gi oversikt over lover og regler, gi grunnlag for mest mulig objektivitet ved systematisk oppbygging, hjelpemidler og ensartet rapportering. Håndboka skal være et viktig hjelpemiddel for bygningssakkyndige og i undervisning. Forklaringer på hva som er enkle målinger med tilhørende utstyr knyttes opp mot de enkelte bygningsdeler som inngår i analysen. Håndboka skal også ha maler for egenerklæringsskjema. 4.2 Forankring i lovverk og forskrifter Utdrag fra aktuelle lover, for eksempel Plan- og Bygningslovens bestemmelser om 3.-partskontroll i tiltaksklasse 1. Aktuelle forskrifter som følge av lovverket tas inn i sin helhet for eksempel Forskrift om byggesak, Forskrift om autorisasjon av bygningssakkyndige samt Forskrift om innhold av godkjent tilstandsrapport. 4.3 Gjennomføring av 3.-parts kontroll Tiltaksklasse 1 En 3.-partskontroll skal gjennomføres i flere faser av byggeprosjektet, dvs helt fra rammesøknad og frem til avlevert godkjent bygning. Hver av kontrollfasene skal beskrives mer i detalj med utgangspunkt i pkt , dvs hva som skal kontrolleres når, og hvordan. hvordan kontrollen skal rapporteres, avvik skal lukkes etc Innhold i de enkelte faser kan utvikles iht en matriseplan. Side 20 av 30

21 Fase Kontrollpunkter Enebolig Rekkehus Boligblokk Anmerkning Rammesøknad Kontrollplan Egenkontroll Igangsettelse Krav til fuktsikrikring og innemiljø Tomt og grunnforhold Krav til lyd og brann Prosjektering Våte rom Fasader Tak Kjellervegg Sluk, membran, rør Vindtetting, diffusjonssp erre, tetting rundt vinduer / dører Beslag, detaljer Fuktsikring, drenasje Sluk, membran, rør Fuktsikring, drenasje Sluk, membran, rør Fuktsikring, drenasje Gjennomgang av aktuelle detaljer, terskelløsninger, fallforhold Gjennomgang aktuelle detaljer, anvisninger Bygging Våte rom Sluk, membran, rør Sluk, membran, rør. Alle boenheter opp til 6 enheter. Utvalg ved flere enheter Sluk, membran, rør. Utvalg av boenheter for eksempel 15% Dokumenteres ved foto. Ferdigstillelse Dok. av uavh kontroll Dok av DV Konrollbok med sporbar sjekk Forutsetning er for periodisk vedl og levetid. Sjekkliste D for tekn utstyr Konrollbok med sporbar sjekk Forutsetnin ger for periodisk vedl og levetid. Sjekkliste D for tekn utstyr. Skill ut egen DV for fellesanlegg Konrollbok med sporbar sjekk Forutsetning er for periodisk vedl og levetid. Sjekkliste D for tekn utstyr. Skill ut egen DV for fellesanlegg Brannkonsept Mellom boenheter Brann Varsling og slukkeutstyr Brannkonsept Lyd Mellom boenheter Juridiske dok Skjøte etc Hjemmel Hjemmel Kompetanse Tiltaksklasse 1 1 og 2 2 og 3 Godkjenning Person Person - Bedrift Bedrift Eksempel på oppbygging av matriseplan Det er viktig å definere hva som skal kontrolleres sett i forhold til ansvar for de enkelte parter. Side 21 av 30

22 Et ter ar be id Membranarbeider Forarbeider Sjekkliste for utførelse av membranarbeider i våtrom Eier/beboer/foretaksnr.: Adresse: Firmanavn: Adresse: Kontaktperson: Arkiv: Sign. ansvarlig utførende/ våtromskoordinato r: Romtype: Tlf: Dato: Membranlegger skal kontrollere punktene i tabellen nedenfor. Kontrollen gjøres løpende etter som arbeidene utføres, og senest ved arbeidets avslutning. Avvik som ikke kan rettes umiddelbart uten store konsekvenser, håndteres i henhold til bedriftens avvikssystem. I kolonnen "Avvik/kommentar" kan man angi referanse til eventuell avviksrapport. Sjekkpunkter OK Avvik/kommentar Dato Sign. Tegninger/beskrivelser av detaljløsninger, pkt. 11 Foreligger detaljerte beskrivelser av arbeidet som er iht. kravene gitt i denne sjekklisten? Foreligger leggeanvisning for membran? Materialer, pkt. 12 Er materialene anbefalt for formålet (dvs. NTG/registrering FFV)? Er materialene i henhold til bestilling og uten feil? Er anbefalt brukstid overholdt? Er vannbaserte produkter lagret frostfritt? Underlag, pkt. 13 Er underlaget tilstrekkelig stabilt? (For eksempel bjelker c/c 300 mm ved fliser på trebaserte undergolv.) Er underlaget egnet for den valgte typen membran? Er underlaget uten herdemembran, sementstøv eller smuss som kan svekke membranens vedheft? Fall/toleranser, pkt. 14 Er fall mot sluk minst 1:50 i dusj/skjulte flater, 1:100 for øvrig? Fukt i underlag, pkt. 15 Er underlaget tilstekkelig tørt før membran legges? Sluk, pkt. 16 Har sluket klemring som er egnet for den aktuelle membranen? Er sluk festet/justert i riktig høyde i forhold til ferdig overflate? Gjennomføringer, pkt. 17 Har membranen en tett forbindelse til gjennomføringen? Er rørmansjett beregnet for innbaking i påstrykningsmembran, spesielt ved gjennomføringer for dusjarmatur? Har rørgjennomføring i golv minst 40 mm avstand til vegg? Membraner, pkt. 21 Er membran/belegg klemt ned i sluket med klemring eller festet til limflens? Er skjøter i golvmembranen minst 100 mm fra slukkant? Er golvmembranen ført opp på vegg i en høyde på minst 50 mm over høyeste punkt på ferdig golv? Er overlapp mellom golv- og veggmembran minst 25 mm? Er det forsikret at ledninger til varmekabel/termostat ikke føres gjennom membran? Påstrykningsmembran, pkt. 22 Er golvmembranens tykkelse i henhold til leggeanvisningen? Er veggmembranens tykkelse i henhold til leggeanvisningen? Er slukmansjett eller fiberduk benyttet i overgang til sluk? Er nødvendig styrke oppnådd før vanntest eller andre påkjenninger forekommer, jf. leverandørens anbefaling? Limte og løse banevarer, pkt. 23 Er skjøter sveiset i samsvar med leverandørens anvisning? Løse banevarer: Er omlegg i skjøter 100 mm? Tetthetsprøving/fallkontroll, pkt. 31 Er vanntest foretatt? Eksempel på sjekkliste for membranarbeider i våtrom (Byggebransjens Våtromsnorm, BVN Kontroll av membranarbeider. Sjekkliste.) Side 22 av 30

23 4.4 Gjennomføring av tilstandsanalysen ved eierskifte En tilstandsanalyse ved eierskifte har en rekke hovedfaser som må beskrives: Definere oppgaven o Formål, omfang / nivå og analysekostnader Planlegge arbeidet o Grunnlagsmateriale, opplegg for registrering, plan for gjennomføring Tilstandsregistrering o Undersøkelse, tilstandsgradering, dokumentasjon Vurdering o Konsekvenser, risiko, tiltak Rapportering o Innledning, konklusjon, hovedrapport, vedlegg Et grovt flytdiagram for systematikk, innhold i veileder samt trinn i analysen kan se ut som vist. Forenklet flytdiagram Ved planleggingen er det viktig å skille mellom seksjonert og ikke seksjonert slik det fremkommer i forslag til forskrift om innhold i tilstandsrapport. Alle aktuelle bygningsdeler skal gis en tilstandsgrad, dvs 0, 1, 2 eller 3. Det skal ikke være anledning til å angi tilstandsgrad 2-3 eller 2,4 da det indikerer en klar usikkerhet. Side 23 av 30

24 Alle bygningsdeler som skal rapporteres har en hjelpematrise som angir stikkord for de enkelte tilstandsgrader, mulige symptomer og enkle målinger, kfr figur. Struktur på hjelpematriser 4.5 Oppbygging av tilstandsrapport ved eierskifte Den endelige utforming av tilstandsrapporten ved eierskifte vil fremkomme av norsk standard som skal ferdigstilles juli Prosjektgruppen har hatt en klar formening om hvordan rapporten skal struktureres i to hoveddeler: 1. Oppsummeringsdel o Ekstrahert Forbrukerinformasjon som viser hovedparametere dvs areal, teknisk verdi og markedsverdi på forsiden o hovedkonklusjoner og sammendrag o oppsummert bygningsdeler med tilstandsgrad TG 2 middels kraftige symptom TG 3 kraftige symptom o med tilhørende økonomisk konsekvens gradert etter lav middels høy o bygningsdeler med risiko for skader o byggefeil som kan gi skade som ikke gir skade o dokumentkontroll med angivelse av avvik som kan ha betydning for verdien av boligen. 2. Detaljdel som omhandler informasjon på alle bygningsdeler som inngår i analysen. Side 24 av 30

25 I forbindelse med NOU 2009: 6 ble det utarbeidet forslag til oppbygging av rapport basert på prinsippene nevnt over. Etterfølgende bilder er eksempler hvordan dette kan bygges opp i standardisert rapport. Eksempel på forside Side 25 av 30

26 Eksempel på konklusjon og sammendrag Eksempel på oppsummert tilstand Side 26 av 30

27 Eksempel på detaljinformasjon på bygningsdelsnivå 5. Kritiske faktorer og reviderte målsettinger I et prosjekt med mange deltagere og fremdrift sett i relasjon til annet pågående og influerende arbeid så vil det kunne oppstå kritiske faktorer, dvs faktorer som kan forrykke sluttresultatet sett i relasjon til målsettingen. Arbeid med revisjon av Plan og Bygningsloven (PBL) og NOU 2009: 6 har pågått samtidig med prosjekt Bygningssakkyndig. Flere av prosjektets samarbeidsorganisasjoner har deltatt i arbeidet med høringssvar på forslagene til forskrifter for henholdsvis 3.-parts kontroll iht PBL og teknisk tilstandsrapport iht NOU 2009: 6. Dette har gitt prosjektgruppen god forankring i det pågående arbeid. Da Standard Norge (SN) igangsatte revisjon av NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ble det raskt klart at det var behov for egen standard for tilstandsanalyse av bolig ved eierskifte. Det var derfor naturlig at de fleste fra prosjekt Bygningssakkyndig inngikk i arbeidsgruppen til SN. Gjennom arbeidet med ny standard ble hierarkiet hurtig valgt slik det fremkommer i pkt 3.3.2, dvs selve standarden med sine informative tillegg samt en veileder. Oppbygging og detaljer i veilederen er under diskusjon og utarbeidelse frem til ferdigstillelse i juli Mye av det som skal inn i denne Side 27 av 30

28 veilederen blir en erstatning for Håndbok for Bygningssakkyndige, dvs målsettingen i prosjektet om å utarbeide en håndbok er revidert til å være utarbeidelse av retningslinjer om innhold og struktur. Og så vil prosjektdeltagerne fullføre endelig håndbok når den norske standarden er på høring. Prosjektet skulle vært ferdigstilt august 2009, men pga det pågående arbeid med forskrifter, som følge av revidert PBL og standardiseringsarbeidet, ble ferdigstillelse av prosjektet forskjøvet til årsskiftet 09/10 i overensstemmelse med programledelsen. 6. Informasjon og kommunikasjon I tillegg til spredning av informasjon om arbeidet gjennom flere workshop i selve prosjektet, så har prosjektet også vært presentert: gjennom artikler og intervjuer i Aftenposten, Byggeindustrien og NRK-radio i egne møter med Kommunal- og Region departementet (KRD) og Barne- og Likestillings departementet (BLD) i workshop i Forbrukerrådet i egne seminar i deltagende organisasjoner gjennom forelesninger ved NTNU grunnutdannelse, erfaringsbasert masterutdanning samt ved kursdagene. Side 28 av 30

29 7. Fakta om prosjektet 7.1 Prosjekteier og deltagere Nedenfor vises oversikt over prosjektdeltagere. Prosjekteier: Prosjektleder: Øvrige deltagere: Multiconsult, Hoffsveien 1, 0213 Oslo, Tlf.: Svein Bjørberg, Multiconsult, Bjørn Vik, Stiftelsen Byggsertifisering, Ole Øyvind Moen, NTF Rolf Erling Eidsvold, NTF Kai-Haftor Olsen, NITO-Takst, Side 29 av 30

30 Terje Hugin, RIF Jarle Vinje, Forbrukerrådet I tillegg har det deltatt en mengde personer gjennom workshops både internt i bedrifter, internt i prosjektet, møter med organisasjoner, departementer, kurs etc. Gjennom arbeidet med ny norsk standard er nye kommet med, bla Protector Forsikring og Anticimex. 7.2 Prosjektperiode og omfang Prosjektet har pågått fra mars 2008 til des Den opprinnelige gjennomføringsplanen forutsatte avslutning sommeren 2009, men forskyvning ut til des 2009 skyldes forsinkelse i revidert PBL med tilhørende forskrifter inkludert forskrifter som følge av NOU 2009: 6 samt det parallelle arbeid med ny norsk standard. Budsjett var 1.55 mill kr men den totale innsats har vært ca mill kr. Støtten fra Byggekostnadsprogrammet har vært 0.54 mill kr dvs egeninnsats har vært ca 1.06 mill kr. Dette gir: Egeninnsatsgrad på ca 76 % Støttegrad på ca 34 %. Side 30 av 30

Fremtidens bygningskontroll

Fremtidens bygningskontroll Fremtidens bygningskontroll BKP Prosjektledersamling juni 2009 Svein Bjørberg 1 Bakgrunn for engasjement Veien til riktig utførte bygg (RUB) Hurtig-Erfa Bygningssakkyndige (BS) Treningsleire 2 Overtagelsesprosess

Detaljer

NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig

NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig 15. Mai 2013 Professor / FoU-leder Svein Bjørberg Tilstand hva er det? 2 NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig Bakgrunn Standarden

Detaljer

NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig

NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig Høringsmøte, Oslo 19. oktober 2012 Professor, FoU-leder Svein Bjørberg NTNU / Multiconsult AS 1 Tilstand? 2 Standard for tilstandsanalyse - NS 3600

Detaljer

HVA SKJER DER UTE? ARNE HANSEN VTB VINGER TAKST OG BYGGVURDERING AS 03.04.2014 UAVHENGIG KONTROLL TRÅDTE I KRAFT 01.01.2013

HVA SKJER DER UTE? ARNE HANSEN VTB VINGER TAKST OG BYGGVURDERING AS 03.04.2014 UAVHENGIG KONTROLL TRÅDTE I KRAFT 01.01.2013 UAVHENGIG KONTROLL HVA SKJER DER UTE? ARNE HANSEN VINGER TAKST OG BYGGVURDERING AS 03.04.2014 UAVHENGIG KONTROLL TRÅDTE I KRAFT 01.01.2013 HVORFOR UAVHENGIG KONTROLL? TROR IKKE MYNDIGHETENE PÅ OSS? KANSKJE

Detaljer

Kjøp eller salg av bolig er en stor beslutning. Det er knyttet til trivsel, livsstil, sosiale forhold og - ikke minst - økonomi.

Kjøp eller salg av bolig er en stor beslutning. Det er knyttet til trivsel, livsstil, sosiale forhold og - ikke minst - økonomi. BOLIGHANDEL Kjøp eller salg av bolig er en stor beslutning. Det er knyttet til trivsel, livsstil, sosiale forhold og - ikke minst - økonomi. Det er også tradisjon for å eie sin egen bolig og de fleste

Detaljer

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget? Uavhengig kontroll våtrom- Iht. veiledningen til uavhengig kontroll Krav til KS rutiner og sjekklister hos ansvarlige utførende Kontroll av produksjonsunderlag (prosjektering) Kontroll på byggeplass, hva

Detaljer

Boligsalgsrapporten Dagens situasjon

Boligsalgsrapporten Dagens situasjon Boligsalgsrapporten Dagens situasjon Vedlegg 3 Generelt/status I dag brukes Boligsalgsrapporter i liten grad sett i relasjon til at det årlig omsettes over 100.000 boliger i Norge. Norges TakseringsForbund

Detaljer

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget? Uavhengig kontroll våtrom- Iht. veiledningen til uavhengig kontroll Krav til KS rutiner og sjekklister hos ansvarlige utførende Kontroll av produksjonsunderlag (prosjektering) Kontroll på byggeplass, hva

Detaljer

BOLIGSALGSRAPPORT NY BOLIGSALGSRAPPORT FRA 1.1.2015

BOLIGSALGSRAPPORT NY BOLIGSALGSRAPPORT FRA 1.1.2015 BOLIGSALGSRAPPORT NY BOLIGSALGSRAPPORT FRA 1.1.2015 INNHOLD Ny Boligsalgsrapport Takstmannens verktøykasse Kapasitet og kompetanse Effektiv implementering NY STANDARD BOLIGSALGSRAPPORT Innhold og form

Detaljer

Boligsalgsrapport. tryggere bolighandel

Boligsalgsrapport. tryggere bolighandel Boligsalgsrapport tryggere bolighandel Kjøp eller salg av bolig er en stor beslutning. Det er knyttet til trivsel, livsstil, sosiale forhold og - ikke minst - økonomi. Det er også tradisjon for å eie sin

Detaljer

OLIGSALGSRAPPORTEN. - det nye verktøyet for tryggere boligsalg

OLIGSALGSRAPPORTEN. - det nye verktøyet for tryggere boligsalg OLIGSALGSRAPPORTEN - det nye verktøyet for tryggere boligsalg Hva er en Boligsalgsrapport? Boligsalgsrapporten er i prinsippet en tilstandsrapport, men til forskjell fra en vanlig tilstandsrapport blir

Detaljer

ing Vidar Aarnes (www.aarnes-eiendoms.no)

ing Vidar Aarnes (www.aarnes-eiendoms.no) Hva er boligsalgsrapport? Boligsalgsrapport er en teknisk gjennomgang av en bolig eller leilighet. Er laget av fire(nå 2) takstorganisasjoner sammen for å tilfredsstille markedets behov for enhetlig tilstandsanalyse.

Detaljer

Hurtig-Erfa. Side 1 av 26

Hurtig-Erfa. Side 1 av 26 Hurtig-Erfa Side 1 av 26 1. Forord Gjennom lang erfaring med byggefeil og skader generelt og gjennom rettsapparatet spesielt, er det avdekket et behov for å implementere praktiske erfaringer tilbake til

Detaljer

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Fra Kluge: Advokat Anders Evjenth Tlf 23 11 00 00/ 90 18 64 18 E-post: anders.evjenth@kluge.no Kort om endringer i ansvarssystemet

Detaljer

NORSK STANDARD NS 3424

NORSK STANDARD NS 3424 NORSK STANDARD NS 3424 Tilstandsanalyse for byggverk Innhold og gjennomføring 1. Omfang Definerer hvilke elementer som skal inngå 2. Definisjoner 2.1 Konsekvensgrad 2.2 Svikt 2.3 Symptom 2.4 Tilstand 2.5

Detaljer

Kjøp eller salg av bolig er en stor beslutning. Det er knyttet til trivsel, livsstil, sosiale forhold og - ikke minst - økonomi.

Kjøp eller salg av bolig er en stor beslutning. Det er knyttet til trivsel, livsstil, sosiale forhold og - ikke minst - økonomi. BOLIGHANDEL Kjøp eller salg av bolig er en stor beslutning. Det er knyttet til trivsel, livsstil, sosiale forhold og - ikke minst - økonomi. Det er også tradisjon for å eie sin egen bolig og de fleste

Detaljer

Uavhengig kontroll. Hva innebærer det? Hvordan er man forberedt? Ingve Ulimoen, Bygningsfysiker

Uavhengig kontroll. Hva innebærer det? Hvordan er man forberedt? Ingve Ulimoen, Bygningsfysiker Uavhengig kontroll Hva innebærer det? Hvordan er man forberedt? Ingve Ulimoen, Bygningsfysiker Gjennomføringsplan Kort om det generelle lovverket Kontroll av prosjektering Innhold Gjennomføring Forberedelse

Detaljer

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.06.2016 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

Detaljer

Trenger vi bygningssakkyndige i Norge?

Trenger vi bygningssakkyndige i Norge? Trenger vi bygningssakkyndige i Norge? Hvordan kan Norge adoptere prosesser fra Danmark? Bygningssakkyndige / takstmenn i dag og i fremtiden NTF Høstkonferanse København nov 2016 Professor / FoU-leder

Detaljer

NORSK STANDARD NS 3424:2012

NORSK STANDARD NS 3424:2012 NORSK STANDARD NS 3424:2012 Tilstandsanalyse for byggverk Innhold og gjennomføring 1. Omfang Angir krav til hvordan en tilstandsanalyse skal gjennomføres, og hvordan tilstand skal beskrives, vurderes og

Detaljer

Reidun. Sissel. Leiv Daglig leder

Reidun. Sissel. Leiv Daglig leder Hvem er vi Takst Team AS er et firma som har drevet med taksering i 30 år. Med Rogaland fylke som primærområde, utfører vi taksering av fast eiendom. Oppdrag utføres også i tilstøtende fylker. Teamet vårt

Detaljer

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.06.2016 Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Innledning Alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral

Detaljer

1/6. Forlengelse av notat datert 16.06.2006 utarbeidet av Kristin Caroline Nilsen.

1/6. Forlengelse av notat datert 16.06.2006 utarbeidet av Kristin Caroline Nilsen. 1/6 A-112146 VEIEN TIL RIKTIG UTFØRTE BYGG Vedlegg 5 DATO: 23.01.2007 NOTAT O-1 EIERSKIFTEFORSIKRING OG BOLIGKJØPERFORSIKRING Forlengelse av notat datert 16.06.2006 utarbeidet av Kristin Caroline Nilsen.

Detaljer

Tilstandsanalysen skal i tillegg til det bygningstekniske dekke tekniske installasjoner. Dette koordineres med arbeidet i NEKs komm NK 219.

Tilstandsanalysen skal i tillegg til det bygningstekniske dekke tekniske installasjoner. Dette koordineres med arbeidet i NEKs komm NK 219. standard norge Vår saksbehandler/referanse Murvold Vår dato 2009-09-24 Deres dato 2009-06-05 1 av 5 Arkivnr SN/K 292 N 110 Deres referanse 200901715 EP HCH/JOE/an Justis- og politidepartementet Lovavdelingen

Detaljer

Uavhengig kontroll våtrom- boliger

Uavhengig kontroll våtrom- boliger Uavhengig kontroll våtrom- UK- våtrom veileder og erfaring Innarbeiding i KSsystem boliger www.obosprosjekt.no Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, OBOS Prosjekt AS OBOS Prosjekt

Detaljer

Materialleverandørens ansvar i byggesaker. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen og advokat Øyvind Hennestad, SINTEF

Materialleverandørens ansvar i byggesaker. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen og advokat Øyvind Hennestad, SINTEF informerer Nr 4-1999 Materialleverandørens ansvar i byggesaker av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen og advokat Øyvind Hennestad, SINTEF Byggebransjen er i forandring og aktørenes roller endres

Detaljer

VÅTROMSDAGENE 2016 UAVHENGIG KONTROLL TILTAKSKLASSE 1 VÅTROM AV TAKHØYDE OG FLISFORMAT? HVA HVORFOR HVORDAN

VÅTROMSDAGENE 2016 UAVHENGIG KONTROLL TILTAKSKLASSE 1 VÅTROM AV TAKHØYDE OG FLISFORMAT? HVA HVORFOR HVORDAN VÅTROMSDAGENE 2016 UAVHENGIG KONTROLL TILTAKSKLASSE 1 VÅTROM AV TAKHØYDE OG FLISFORMAT? HVA HVORFOR HVORDAN ARNE HANSEN VINGER TAKST OG BYGGVURDERING AS 08. SEPTEMBER 2016 Hva utløser UK? Er det det samme

Detaljer

NS 3600 Bakgrunn. Bjørn Sørensen, NELFO

NS 3600 Bakgrunn. Bjørn Sørensen, NELFO NS 3600 Bakgrunn Byggekostnadsprogrammet (KRD 2005 2009) Mye skader og feil Dårlige og upresise takstrapporter Klager ved hvert 5. eierskifte Mange tvistesaker Tar utgangspunkt i NS 3424* og NOU 2009-6**

Detaljer

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et

Detaljer

BOLIGHANDEL. Hasseldalsveien 6, 3790 Helle tlf: epost: web:

BOLIGHANDEL. Hasseldalsveien 6, 3790 Helle tlf: epost: web: BOLIGHANDEL Hasseldalsveien 6, 3790 Helle tlf: 91550213 epost: post@ktakst.no web: www.ktakst.no Kjøp eller salg av bolig er en stor beslutning. Det er knyttet til trivsel, livsstil, sosiale forhold og

Detaljer

- Boligsalgsrapport, verditakst, tilstand og arealmåling. - Skadetakst, forhåndstakst, innbo mm. - Administrasjon

- Boligsalgsrapport, verditakst, tilstand og arealmåling. - Skadetakst, forhåndstakst, innbo mm. - Administrasjon Takst Team AS 30 års erfaring innen taksering Kontor i Stavanger, Jørpeland og Karmøy Bred erfaring fra taksering av fast eiendom, bl.a.: boligsalgsrapporter, verdivurderinger av hus, hytter og leiligheter

Detaljer

Kvalitetsarbeidet i Kruse. Smith måling av avvik. 2,9 milliarder kroner. siving./master og ingeniør

Kvalitetsarbeidet i Kruse. Smith måling av avvik. 2,9 milliarder kroner. siving./master og ingeniør Veien til riktig utførte t bygg en ledelsesutfordring l d? Kvalitetsarbeidet i Kruse Smith måling av avvik Kampen mot sløsing, Lean Construction Hvordan lære raskere fra RUB til ERFA Trond Stupstad Veien

Detaljer

BEDRE BOLIGSALGSRAPPORTER S O TRYGGERE BOLIGSALG

BEDRE BOLIGSALGSRAPPORTER S O TRYGGERE BOLIGSALG BEDRE BOLIGSALGSRAPPORTER S O TRYGGERE BOLIGSALG Veien til riktig utførte bygg en ledelsesutfordring Fagsjef Rolf Erling Eidsvold - NTF NORSKE TRADISJONER KJØP AV BRUKTBIL: NAF-Test Bruktbiltest - det

Detaljer

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013.

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. uavhengig kontroll Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. Dette heftet inneholder informasjon som omfatter blandt annet: Gjennomføring av kontroll

Detaljer

MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester. kompetent - kreativ - komplett. bygg RUB. Kort om prosjektet

MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester. kompetent - kreativ - komplett. bygg RUB. Kort om prosjektet MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Veien til riktig utførte bygg RUB Kort om prosjektet FoU-leder, professor II Svein Bjørberg Programmets bakgrunn KRD

Detaljer

Veileder for samhandling

Veileder for samhandling Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode

Detaljer

FORSVARSBYGG nasjonale festningsverk

FORSVARSBYGG nasjonale festningsverk FORSVARSBYGG nasjonale festningsverk Tilstandsanalyse NS-EN 16096 Vedlikeholdsstrategi for Museumssektoren 6.6.13 Håvard Christiansen Enhetlig forvaltning av 14 nasjonale festninger og 22 grensebefestninger

Detaljer

Bedre kvalitetssikring Veien til riktig utførte bygg RUB

Bedre kvalitetssikring Veien til riktig utførte bygg RUB Bedre kvalitetssikring Veien til riktig utførte bygg RUB Kursdagene NTNU, januar 2008 Svein Bjørberg FoU-leder Multiconsult AS, professor II NTNU Bilder fra nøkkelferdig bolig hvor bare nøkkelen var ferdig

Detaljer

KLAGENE PÅ ENEBOLIG GJELDER OFTEST BADEROM, TAK, DRENERING OG ELEKTRISK ANLEGG.

KLAGENE PÅ ENEBOLIG GJELDER OFTEST BADEROM, TAK, DRENERING OG ELEKTRISK ANLEGG. KLAGENE PÅ ENEBOLIG GJELDER OFTEST BADEROM, TAK, DRENERING OG ELEKTRISK ANLEGG. Men... ansvaret ditt som selger gjelder hele eiendommen; både forhold i og utenfor boligen. Det reklameres over naboforhold,

Detaljer

Hvilke prossesser fører til gode branntekniske løsninger, sett fra entreprenørens side?

Hvilke prossesser fører til gode branntekniske løsninger, sett fra entreprenørens side? Hvilke prossesser fører til gode branntekniske løsninger, sett fra entreprenørens side? Leif Madsen Bærheim NCC Construction AS 28. februar Storefjell Høyfjellshotell, Gol Introduksjon NCC Construction

Detaljer

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Oslo 29. september 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Om gjennomføringsplan Gammel

Detaljer

Informasjon om ordning for SINTEF Teknisk Godkjenning av minirenseanlegg

Informasjon om ordning for SINTEF Teknisk Godkjenning av minirenseanlegg Informasjon om ordning for SINTEF Teknisk Godkjenning av minirenseanlegg Willy Røstum Thelin Seniorforsker,, Vann og Miljø Avløpskonferansen 2016 Ås, 24.05.2016 1 Innhold Hva innebærer CE merking av byggevarer?

Detaljer

Informasjonsmøte 1.november 2012

Informasjonsmøte 1.november 2012 Stokka i Stavanger Informasjonsmøte 1.november 2012 Informasjonsmøtet er ment som informasjon til beboerne fra det SBBL og styret har utredet av saker innen fukt i kjellerne og lekkasje fra takene. Dette

Detaljer

KVINNHERAD KOMMUNE KONTROLLRAPPORT UAVHENGIG KONTROLL UTFØRELSE KAI BORGUNDØY. Utgave: 1 Dato:

KVINNHERAD KOMMUNE KONTROLLRAPPORT UAVHENGIG KONTROLL UTFØRELSE KAI BORGUNDØY. Utgave: 1 Dato: KONTROLLRAPPORT UAVHENGIG KONTROLL UTFØRELSE KAI BORGUNDØY Utgave: 1 Dato: 2017-01-03 KONTROLLRAPPORT UAVHENGIG KONTROLL UTFØRELSEKAI BORGUNDØY 1 DOKUMENTINFORMASJON KONTROLLRAPPORT UAVHENGIG KONTROLL

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval for tekniske saker og næring

MØTEINNKALLING. Utval for tekniske saker og næring HÅ KOMMUNE Møtestad: Hå rådhus Møtedato: 18.01.2005 Tid: Kl. 09.00 MØTEINNKALLING Utval for tekniske saker og næring Eventuelt forfall må meldast til telefon 51793114/51793012. Vararepresentantar får eiga

Detaljer

7 Rutinemal for kontrollforetak

7 Rutinemal for kontrollforetak 7 Rutinemal for kontrollforetak Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 7 Rutinemal for kontrollforetak Innledning Mange foretak vil bli involvert i arbeidet med uavhengig kontroll i tillegg

Detaljer

Undersøkelsen foregikk via internett, og følgende input-data ble logget i følgende 9 step:

Undersøkelsen foregikk via internett, og følgende input-data ble logget i følgende 9 step: Byggefeilundersøkelsen i NTF et bidrag til RUB-prosjektet Vedlegg 4 Norges TakseringsForbund har vært deltaker i Byggekostnadsprogrammets delprosjekt RUBprosjektet. For NTF har dette vært et nyttig forum

Detaljer

AURSKOG-HØLAND HELSEHUS D12 - MILJØPLAN DEL I

AURSKOG-HØLAND HELSEHUS D12 - MILJØPLAN DEL I Beregnet til Aurskog-Høland kommune Dokument type Miljøplan del I Dato 17.01.2015 AURSKOG-HØLAND HELSEHUS D12 - MILJØPLAN DEL I AURSKOG-HØLAND HELSEHUS D12 MILJØPLAN Oppdragsnr.: 1350010887 Oppdragsnavn:

Detaljer

Ny forskrift om byggesak

Ny forskrift om byggesak Ny forskrift om byggesak Kontroll, tilsyn og ferdigattest Frode Grindahl STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kontroll Egenkontroll er ikke lenger eget ansvarsområde Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive

Detaljer

Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis

Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.06.2016 Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Innledning Kapittel 11 inneholder krav til utdanning og praksis.

Detaljer

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne Nye kontrollregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles Vi snakker

Detaljer

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4 Lade alle 67 69 Forutsetninger for prosjektering multiconsult.no Vedlegg A Innhold... 2 1.1 Normativt grunnlag for geoteknisk vurdering... 2 1.2 Geotekniske problemstillinger... 2 1.3 TEK 10 7, Sikkerhet

Detaljer

Informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner EN 1090-1

Informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner EN 1090-1 Informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner EN 1090-1 Innholdsfortegnelse Innledning!...!2! DEL I Generell informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner!...!3! Hva er prefabrikkerte stålkonstruksjoner?!...!3!

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOKFORSKRIFTEN Ved alminnelig høring av utkast til forskrift om endring til forskrift om dokumentasjon og omsetning av produkter til byggverk (DOKforskriften) av

Detaljer

14309 - Nasjonal database for byggkvalitet

14309 - Nasjonal database for byggkvalitet SLUTTRAPPORT for prosjekt 14309 - Nasjonal database for byggkvalitet Oslo, 25.09.2008 Kim Robert Lisø Prosjektleder Sign. 25.09.2008 Sluttrapport Innledning Prosjektet Nasjonal database for byggkvalitet

Detaljer

1.2 Hva sier bestillingen vedrørende overtakelse?

1.2 Hva sier bestillingen vedrørende overtakelse? Stemmer leveransen med bestillingen? Stemmer leveransen med bestillingen? Hva sier bestillingen om overtakelse? Hva blir levert? Tiltak til forbedring. 1.1 Presentasjon Bjørn Finn Farstadvoll Ansatt i

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Tilsynet har registrert i alt 6 avvik fra krav etter plan- og bygningsloven.

TILSYNSRAPPORT. Tilsynet har registrert i alt 6 avvik fra krav etter plan- og bygningsloven. Follo Byggetilsyn Omega AS 1440 DRØBAK Ski, 27. januar 2009 TILSYNSRAPPORT Revisjonstilsyn nr. T_136_08. Foretak nr., Omega AS i tilknytning til byggetiltak i tiltaksklasse 1, arkivsak nr.. Byggetiltaket

Detaljer

Produksjonskurs. 13. Januar 2015

Produksjonskurs. 13. Januar 2015 Produksjonskurs 13. Januar 2015 CE merking av takstoler Myndighetskrav og regler Hvem er sertifisert? 53 bedrifter som produserer takstoler 49 bedrifter som produserer k-virke Hva betyr CE-merking? CE

Detaljer

FDV-MANUAL. Revisjonshistorikk. Revisjon Dato Kommentar Ansv. 0.1 04.04.14 Første utkast LKA

FDV-MANUAL. Revisjonshistorikk. Revisjon Dato Kommentar Ansv. 0.1 04.04.14 Første utkast LKA FDV-MANUAL Revisjonshistorikk Revisjon Dato Kommentar Ansv. 0.1 04.04.14 Første utkast LKA Dokumentet er utarbeidet av Universitetet i Oslo i perioden november 2013 april 2014>. Lise Katrine Amlie OptioFM

Detaljer

RIF tjenesteveileder for bygningsfysikk. Ingve Ulimoen - 2015-11-19

RIF tjenesteveileder for bygningsfysikk. Ingve Ulimoen - 2015-11-19 RIF tjenesteveileder for bygningsfysikk Ingve Ulimoen - 2015-11-19 1 Hvorfor har vi utarbeidet en tjenesteveileder? SAK10: Prosjektering av bygningsfysikk omfatter verifikasjon av ytelser og tekniske løsninger

Detaljer

Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på. www.nbl.sintef.no

Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på. www.nbl.sintef.no Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Prosjekt: Overgang fra byggesak

Detaljer

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Godkjenning Hovedprinsippene videreføres Fortsatt både lokal og sentral godkjenning Kvalifikasjonskravene videreføres Krav til bruk

Detaljer

VÅTROMSDOKUMENTASJON

VÅTROMSDOKUMENTASJON VÅTROMSDOKUMENTASJON Arbeider utført i henhold til Byggebransjens våtromsnorm (BVN) Opplysninger om prosjektet: Kunde Adresse Telefoner Utførte arbeider Rehabilitering av baderom i 1. etg. inkl. prosjektering,

Detaljer

NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk

NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk 29. Mai 2013 NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk 2012-VERSJONEN - HVA ER NYTT? MERETE H. MURVOLD, STANDARD NORGE Hva får du høre om? 1. STANDARDER FOR TILSTANDSANALYSER 2. NS 3424 BAKGRUNN OG SYSTEMATIKK

Detaljer

Ny plan- og bygningslov

Ny plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov Obligatorisk, uavhengig kontroll Wilhelm Holst Skar STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Status ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel i kraft 1. juli 2009 Ny byggesaksdel

Detaljer

Produktdokumentasjon og bruk av bygningsmoduler. Trond Ø. Ramstad

Produktdokumentasjon og bruk av bygningsmoduler. Trond Ø. Ramstad Produktdokumentasjon og bruk av bygningsmoduler Trond Ø. Ramstad SINTEF Certification Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 10.02.2015 1 Innhold Dokumentasjonskrav Prosjekteringsutfordringer

Detaljer

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil. Presentasjon på Treningsleir

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil. Presentasjon på Treningsleir Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil Presentasjon på Treningsleir Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Organisering av prosjektet Arbeidsgruppe Prosjektgruppe Helsebygg Prosjektgruppe

Detaljer

TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG

TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG NORDRE FINSTAD I SKI KOMMUNE NOVEMBER, 2015 TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG SKI KOMMUNE NOVEMBER, 2015 MANDAT: Prosject AS er av styret i Nordre Finstad I

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM TILSTANDSRAPPORT VÅTROM Matrikkel: Gnr 38: Bnr 2693 Kommune: 1103 STAVANGER KOMMUNE Betegnelse: Leilighet Adresse: Sandalssvingen 5, 4022 Stavanger Dato befaring: 10.06.2014 Utskriftsdato: 11.06.2014 Oppdrag

Detaljer

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS Litt om OBOS Hva Hvorfor Hvordan Hvem? Lover, forskrifter og veiledninger Kontrollområder Gjennomføring av kontroll Kommunens saksbehandling Uavhengige kontrollforetak Godkjenningsområder www.obosprosjekt.no

Detaljer

Ogndal skole. Steinkjer kommune. Tilstandsanalyse av varmeanlegget. April Ogndal skole- Tilstandsanalyse av varmeanlegget

Ogndal skole. Steinkjer kommune. Tilstandsanalyse av varmeanlegget. April Ogndal skole- Tilstandsanalyse av varmeanlegget 1 Steinkjer kommune Ogndal skole Tilstandsanalyse av varmeanlegget COWI AS Okkenhaugveien 4 7604 Levanger Telefon 02694 www.cowi.no April 2014 Dokumentnr. 00 Versjon 01 Utgivelsesdato 25.04.2014 Utarbeidet

Detaljer

Hva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak

Hva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak Hva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak Kapittel 13 Miljø og helse VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner 13-14. Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann

Detaljer

KURSDAGENE VED NTNU 2009 FEILFRIE BYGG KUNNSKAPER OM BYGGETEKNIKK ETTERUTDANNING

KURSDAGENE VED NTNU 2009 FEILFRIE BYGG KUNNSKAPER OM BYGGETEKNIKK ETTERUTDANNING KURSDAGENE VED NTNU 2009 FEILFRIE BYGG KUNNSKAPER OM BYGGETEKNIKK ETTERUTDANNING Sivilingeniør Bjørn G. Petersen INNHOLD Sett fra rådgiversiden Hvem påvirker kvaliteten? Hvordan påvirker de enkelte parter

Detaljer

Vi vet så alt for godt hvor skoen trykker

Vi vet så alt for godt hvor skoen trykker Vi vet så alt for godt hvor skoen trykker Fagrådet for våtrom Årsak Kompetanse er nøkkelen. Hvordan vet vi det? Ca 6000 henvendelser pr år fra forbruker. 1 Gjengangeren Fall, Fall og Fall. Forskriftens

Detaljer

Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven

Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven 1 Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat 2 Vi bryr oss om 3 NOU 2005:12 Formål med endringene Forenkling

Detaljer

Bygningsfysisk prosjektering

Bygningsfysisk prosjektering Norsk Bygningsfysikkdag - 24 nov. 2009 Bygningsfysisk prosjektering Fred Solvik Rambøll Norge AS Bygningsfysisk prosjektering Hvorfor, hva og hvordan Eksempler Nye krav til saksbehandling og kontroll BYGNINGSFYSISK

Detaljer

Nye byggeregler. Håndhevings- og gebyrregler. Vi snakker om denne

Nye byggeregler. Håndhevings- og gebyrregler. Vi snakker om denne 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Felles Plan Felles Bygging Felles Vi snakker om denne Sluttbestemmelser t l Felles 2 Sentral

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 20. september 2012 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Stabsdirektør pasientsikkerhet og kvalitet 1. Prosjektmandat

Detaljer

Vil de nye byggesaksreglene bidra til bedre bygg?

Vil de nye byggesaksreglene bidra til bedre bygg? Vil de nye byggesaksreglene bidra til bedre bygg? Trine Dyrstad Pettersen Mesterhus Norge Plan-og byggesaksseminar i Tromsø 25. januar 2010 Med en stor takk til Anders Kirkhus Seniorrådgiver SINTEF Byggforsk

Detaljer

informerer Nr 6-2008 Legge fliser på fliser på vegger.

informerer Nr 6-2008 Legge fliser på fliser på vegger. informerer Nr 6-2008 Legge fliser på fliser på vegger. Av Arne Nesje, SINTEF Byggforsk Sekretariatsleder i Byggkeramikkforeningen Vi får en rekke spørsmål om det er mulig å legge nye fliser på opprinnelige

Detaljer

Veien til riktig utførte bygg Sluttrapport

Veien til riktig utførte bygg Sluttrapport Veien til riktig utførte bygg Sluttrapport 1 INNHOLD: 1. PROSJEKTETS MÅLSETTING...3 2. BAKGRUNN...4 3. ORGANISERING OG GJENNOMFØRING... 5 4. RESULTATER...9 4.1 DELPROSJEKT 1: ERFARINGER FRA DANMARK...10

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Tilsyn Vedlegg 3.4. Begrepsordliste Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 2 Begrep Forklaring Kilde Forkortelser fdv pbl. SAK10

Detaljer

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det?

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Kontrollområder. SAK 14.2 og 14.3 Kontrollomfang, Hva Når og Hvordan? Plassering i tiltaksklasse Sentral godkjenning

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Navn på prosjekt: Veien til riktig utførte bygg. Forprosjekt: Hovedprosjekt: Annet:

Prosjektbeskrivelse. Navn på prosjekt: Veien til riktig utførte bygg. Forprosjekt: Hovedprosjekt: Annet: Prosjektbeskrivelse Navn på prosjekt: Veien til riktig utførte bygg Prosjekteier (ansvarlig bedrift): Multiconsult AS Org. Nr: 910 253 158 E-post: svein.bjorberg@multiconsult.no. Prosjektleder (navn og

Detaljer

Hvem er kontrolløren?

Hvem er kontrolløren? Hvem er kontrolløren? Uavhengig solid fagperson Kjenner regelverket Har tillit får tillit Kan ha sentral godkjenning 104 Når kreves kontroll? Kun ved søknadspliktige tiltak etter pbl. 20-1 Obligatoriske

Detaljer

Rapport ved. Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr.618 5259 Hjellestad. 24.02.2016. Eriksen Byggkontroll AS

Rapport ved. Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr.618 5259 Hjellestad. 24.02.2016. Eriksen Byggkontroll AS Rapport ved Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr.618 5259 Hjellestad. 24.02.2016 Eriksen Byggkontroll AS Rapport for tetthetskontroll m/termografering ved Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr.618 5259 Hjellestad.

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Hva skal kontrolleres?

Hva skal kontrolleres? Hva skal kontrolleres? 1 Om kontroll i SAK10 Kontroll av tiltak: 14-1 om uavhengighet 14-2 om kontrollområder 14-3 om kontroll etter kommunens vurdering 14-6 om gjennomføring av kontroll 14-7 om gjennomføring

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 06.12.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200770-11 Arve Alstad 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: OPPFØLGINGSUNDERSØKELSE ETTER RAPPORT

Detaljer

Våtrom og fuktskader

Våtrom og fuktskader Nasjonalt fuktseminar 2014 10. april 2014 Våtrom og fuktskader Lars-Erik Fiskum Christian Forester SINTEF Byggforsk Statistikk hvilke signaler får vi? Rørlekkasjer dekket av forsikring Vannskadeutbetalinger

Detaljer

Når selskapene ikke vil følge nemndenes uttalelser

Når selskapene ikke vil følge nemndenes uttalelser Når selskapene ikke vil følge nemndenes uttalelser Når selskapene ikke vil følge nemndenes NFT 2/2003 uttalelser av Elisabeth Berthelsen De siste årene har antallet nemndsuttalelser, som ikke aksepteres

Detaljer

men vi lærer aldri! - Nasjonal database for byggkvalitet

men vi lærer aldri! - Nasjonal database for byggkvalitet men vi lærer aldri! - Nasjonal database for byggkvalitet Kim Robert Lisø Forskningssjef SINTEF Byggforsk Byggedagene 2009 26. mars, Radisson SAS Plaza Hotel SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 Cowboynæring?

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM TILSTANDSRAPPORT VÅTROM Matrikkel: Gnr 1: Bnr 2301 Kommune: 1120 KLEPP KOMMUNE Betegnelse: Enebolig Adresse: Idrettsvegen 20B, 4352 KLEPPE Dato befaring: 22.01.2019 Utskriftsdato: 22.01.2019 Oppdrag nr:

Detaljer

Et nyttig verktøy for utførende, prosjekterende, planleggere og byggherrer. SINTEF Byggforsk 2013. SINTEF Byggforsk

Et nyttig verktøy for utførende, prosjekterende, planleggere og byggherrer. SINTEF Byggforsk 2013. SINTEF Byggforsk Et nyttig verktøy for utførende, prosjekterende, planleggere og byggherrer SINTEF Byggforsk 2013 SINTEF Byggforsk 1 Visjoner og mål for Byggforskserien Helt fra starten i 1958 har hensikten med Byggforskserien

Detaljer

Retningslinjer for SINTEF Teknisk Godkjenning

Retningslinjer for SINTEF Teknisk Godkjenning Side 1 av 6 Utstedt: 04.11.1999 Revidert: 04.04.2016 Prosjektleder: Marius Kvalvik Retningslinjer for SINTEF Teknisk Godkjenning Radonmembraner 1. Generell orientering om SINTEF Teknisk Godkjenning Generell

Detaljer

NS 9700 Stillaser og inndekkede konstruksjoner TOM ERIK LARSEN STANDARD NORGE GEIR GULE SEF

NS 9700 Stillaser og inndekkede konstruksjoner TOM ERIK LARSEN STANDARD NORGE GEIR GULE SEF NS 9700 Stillaser og inndekkede konstruksjoner TOM ERIK LARSEN STANDARD NORGE GEIR GULE SEF Er det behov for enda flere standarder?? 2 NS 9700 BAKGRUNN Flere eksisterende standarder som omhandler stillas,

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fungerer avdeling Apotekdrift etter sin hensikt?

Utviklingsprosjekt: Fungerer avdeling Apotekdrift etter sin hensikt? Utviklingsprosjekt: Fungerer avdeling Apotekdrift etter sin hensikt? Nasjonalt topplederprogram Bente Hayes Oslo, 10.april 2015. 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Sykehusapotekene

Detaljer

Kontrollreglene. NKF Fagseminar 7.11.2011

Kontrollreglene. NKF Fagseminar 7.11.2011 Kontrollreglene Hva betyr de for kommunene NKF Fagseminar 7.11.2011 Ketil Krogstad Bygningssjef Bærum Hva jeg omtaler Kommunal bygningsmyndighets oppgaver, og naturlig prioritering av disse Om saksbehandling

Detaljer

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Fredag 11. januar (13) Kontrollordningen for brann (KPR) Rolle og ansvarsforhold til ansvarlig

Detaljer