Informasjon. om fag og fagvalg STUDIESPESIALISERING. 2. skoleår (vg2)

Transkript

1 Informasjon om fag og fagvalg STUDIESPESIALISERING 2. skoleår (vg2) 2011/2012

2 TIL ELEVENE I 1. KLASSE (VG1) Valg av programområde og programfag for det kommende skoleåret. Dette skrivet er en kort orientering til elever i 1. skoleår angående fellesfag, programområder og programfag i den videregående skolen, studieforberedende utdanningsprogram. Nedenfor ser du en fremdriftsplan fram mot det endelige fagvalget i midten av februar. 1. I uke 1 får du utdelt Informasjon om fag og fagvalg 2. skoleår av kontaktlæreren din. I uke 1 og 2 informerer avdelingslederen på ST deg om prøvevalget, hvilke programområder og hvilke programfag du kan velge mellom ved prøvevalget. 2. Innen 21.januar skal prøvevalget gjennomføres og leveres kontaktlærer. Du skal velge 3 programfag. To av programfagene MÅ være innenfor samme programområde. Prøvevalget er ikke bindende. Ut fra elevenes ønsker vil vi sette opp et blokkskjema som vil gi begrensninger for hvilke fag som kan kombineres. Ikke alle programfagene som er med i prøvevalget vil bli igangsatt. Dersom det er svært få elever som velger det enkelte programfag, vil det bli trukket før det endelige fagvalget i februar. 3. I januar vil alle de programfagene du kan velge mellom bli presentert. Lærere/elevrepresentanter vil være tilstede for å besvare spørsmål. Du kan også søke etter karriereinformasjon på Internett. 4. På nyåret vil du få informasjon i klassen og gjennom foreldremøtet 1.februar Fristen for å innlevere det endelige valgskjemaet til kontaktlærer er fredag 18. februar Dette valgskjemaet vil bli utlevert i januar. I 2.skoleår skal du ha 30 undervisningstimer per uke. Du har 15 fellesfagstimer (obligatoriske timer) og skal følgelig velge 15 timer programfag. Studer skrivet og drøft valget med dine foresatte. Tenk nøye gjennom fagvalget ditt. Er du usikker på noe angående valget, kan du kontakte faglærere, kontaktlærer, avdelingsleder eller rådgiver. Ellen Monclair Avdelingsleder ST

3 Fellesfag (obligatoriske timer) Disse fagene må alle elevene lese. Tallene angir antall timer per uke: Fag VG1 VG2 VG3 Totalt Norsk Engelsk Samfunnsfag Matematikk 5 3* 0 5(8)* Naturfag Religion/etikk Geografi Eldre historie Nyere historie Fremmedspråk (tysk, fransk, spansk) Kroppsøving Sum fellesfag (obligatoriske timer): + Minimum antall timer til programfag innenfor ett eller to programområder 30 12(15)* 15 57(60)* 0 18(15)* 15 33(30)* TOTALSUM Elevene skal ha minst 90 uketimer i et treårsløp. * Forklaring på forkortelsene/parentesene: Dersom du ikke velger programfag matematikk innenfor programområdet realfag, må man lese 3 timer obligatorisk matematikk.

4 Programområder og programfag Igangsetting av programfag er avhengig av at det melder seg et tilstrekkelig antall elever og at skolen får tilført et tilstrekkelig antall undervisningstimer. Hvis det melder seg flere elever til et programfag enn det er plass til, vil rangeringen skje etter gjennomsnittskarakter blant elever som har bestått VG1. Du vil få beskjed dersom du må foreta omvalg. Nedenfor finner du en oversikt over hvilke fagområder og programfag du kan velge mellom. P R O G R A M O M R Å D E R P R O G R A M F A G Realfag Matematikk Kjemi Fysikk Biologi Teknologi og forskningslære Språk, samfunnsfag og økonomi Historie og Filosofi Politikk, individ og samfunn Rettslære Engelsk I tillegg er det mulig å velge breddeidrett som valgfritt programfag (fra utdanningsprogram for idrettsfag). For nærmere informasjon, se siste side.

5 Fagbeskrivelse av programfag Programområde for realfag Matematikk R1 og R2 Programfagene Matematikk R1 og Matematikk R2 gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen naturvitenskap, medisin, teknologi, datafag, økonomi og utdanningssektoren. Matematikk R2 bygger på Matematikk R1, som igjen bygger på Matematikk Vg1T. R1 vil bli undervist i Vg2 og R2 i Vg3. I begge kurs gis det standpunktkarakter, og elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. PROGRAMFAG BYGGER PÅ HOVEDOMRÅDER Årstimer (60 min. enheter) Matematikk R1 Matematikk Vg1T Geometri Algebra Funksjoner Kombinatorikk og sannsynlighet 140 Matematikk R2 Matematikk R1 Geometri Algebra Funksjoner Differensiallikninger 140 Matematikk S1 og S2 Programfagene Matematikk S1 og Matematikk S2 gir fordypning i matematikk for videre studier først og fremst innenfor samfunnsfag og økonomi, og gir et godt grunnlag for videre arbeid med matematikk. Matematikk S2 bygger på Matematikk S1, som igjen bygger på Matematikk Vg1T eller Matematikk 1P. S1 vil bli undervist i Vg2 og S2 i Vg3. I begge kurs gis det standpunktkarakter, og elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. PROGRAMFAG BYGGER PÅ HOVEDOMRÅDER Matematikk S1 Matematikk S2 Matematikk Vg1T eller Vg1P Matematikk S1 Sannsynlighet Algebra Funksjoner Sannsynlighet og statistikk Lineær optimering Årstimer (60 min. enheter) 140 Algebra Funksjoner 140

6 Kjemi 1 (5 uketimer) (vg2) - Hvorfor eksploderer noen stoffer når du blander dem? - Hvorfor reagerer egentlig stoffer med hverandre? - Hvilke stoffer er farlige, og hvilke kan skade miljøet? - Hvordan kan vi rense forurenset vann? - Hvordan kan vi analysere ukjente stoffer for å finne ut hva de består av? Dette er noen av de tingene du vil få vite mer om hvis du velger programfaget Kjemi 1. I dette faget skal vi gå grundig inn på hvordan stoffer er bygget opp, og hva som skjer når stoffer reagerer med hverandre. Vi legger opp til varierte arbeidsmåter, bl.a. med en del laboratoriearbeid. Vi skal også lære en hel del teoristoff som skal hjelpe deg til å forstå hva som egentlig skjer i laboratorieøvingene. Programfaget Kjemi 1 er delt inn i 5 hovedområder: Språk og modeller i kjemi Metoder og forsøk Vannkjemi Syrer og baser Organisk kjemi Hvis du fortsetter med programfaget Kjemi 2 på Vg3 (5 uketimer), er laboratoriearbeid en enda viktigere del av faget. Da vil vi jobbe mest med disse temaene: Forskning, analyse, materialer, redoksreaksjoner og organisk kjemi. Kjemi 1 vil trolig kreves for å få spesiell studiekompetanse. Det betyr at du må ha faget for å studere til for eksempel lege, veterinær, tannlege og en rekke andre realfagsstudier. Fysikk Fysikk er et fag som bygger på og viderefører en del av emnene fra naturfaget på VG1. Kunnskapsløftet sier at: Programfaget fysikk skal bidra til forståelse av natur, teknologi og fenomener i dagliglivet. Det er et fag som skal hjelpe til med å forklare verden rundt oss. Det tar for seg alt fra det aller minste, hvordan atomer og til og med atomenes byggeklosser er bygget opp, helt til det aller største, stjerner og galakser, hvordan vi vet noe om disse og hvilke krefter som påvirker dem. Fysikken er delt inn i to deler, den klassiske og den moderne. I klassisk fysikk møter en de naturlovene som har vært kjent i hundrevis, enkelte i tusenvis, av år. Her finner man temaer som mekanikk, elektrisitet og termofysikk. Den moderne fysikken handler om oppdagelser gjort de siste hundre årene. Her finner man temaer som atommodeller, astrofysikk, kvantemekanikk og relativitetsteori. Både Fysikk 1 og Fysikk 2 er delt inn i fem hoveddeler; klassisk fysikk, moderne fysikk, å beskrive naturen med matematikk, den unge forskeren og fysikk og teknologi.

7 Fra klassisk og moderne fysikk vil de to kursene legge hovedvekten på følgende temaer: Fysikk 1 (vg2) mekanikk elektrisitetslære termofysikk bølgefenomener mikro- og makrokosmos stråling Fysikk 2 (vg3) elektrisitetslære/magnetisme mekanikk på vektorform den spesielle relativitetsteorien fotoelektrisk effekt bevaringslover og vekselvirkninger mellom elementærpartikler Biologi Biologi er faget for deg som: Synes det er interessant å finne ut av for eksempel: o Hvordan menneskekroppen er bygd opp og fungerer o Genetikk og bioteknologi o Hvordan ulike arter er i slekt og hvordan evolusjonen har utviklet artene fra livets begynnelse o Hvor unikt organismer er tilpasset til å leve der og slik de gjør o Hvordan det er mulig at en enkelt celle har blitt til det mangfoldet av organismer vi ser rundt oss i dag og hvordan vi bør ta vare på dette mangfoldet o Hvordan cellene er bygget opp og fungerer BIOLOGI 1 (vg2) Hovedområder Den unge biologen (gjelder for både Biologi 1 og Biologi 2) Hovedområdet handler om å bruke biologifaglige arbeidsmåter i økologisk feltarbeid og i undersøkinger og forsøk i laboratoriet. Videre dreier hovedområdet seg om arbeid med

8 ulike miljøutfordringer, og om vurdering av informasjon i media. Etiske sider ved problemstillingene inngår òg. Cellebiologi Hovedområdet handler om den indre bygningen i eukaryote celler, hvordan de ulike delene fungerer, og transport av stoff ut og inn av celler. Området omfatter i tillegg oppbygginga og formeiringa til bakterier og virus. Fysiologien til mennesket Hovedområdet handler om ulike typer vev, organ og organsystem og hvordan de fungerer. Samspillet mellom ulike prosesser i kroppen og reguleringa av prosessene blir òg behandla. Hovedområdet tek i tillegg opp immunforsvaret i kroppen og problemstillinger som gjeld organdonasjon. Funksjon og tilpasning Hovedområdet handler om at utviklinga av livet på jorda har ført til ett mangfold av organismer som viser mange former for tilpassing til ulike levevilkår. Utvalde trekk frå både bygning, funksjoner, formeiring og åtferd hos organismer blir sette i sammenheng med denne utviklinga. Biologisk mangfold Hovedområdet handler om det biologiske mangfoldet lokalt og globalt og om at trugsmål mot mangfoldet er ei av de store utfordringene menneska står overfor. Klassifisering av arter og verdien av variasjon innenfor og mellom populasjoner er en del av hovedområdet, i tillegg til sammenhengen mellom mangfold, habitat og nisjer. BIOLOGI 2 (vg3) Hovedområder: Energiomsetning Hovedområdet handler om de grunnleggende oppbyggings- og nedbrytingsprosessene i fotosyntese og celleånding. I tillegg tek hovedområdet opp den rolla enzym og kofaktorer spiller for biokjemiske prosesser. Genetikk Hovedområdet handler om oppbygginga av DNA-molekyl og hvordan de er utgangspunktet for styring av livsprosessene. I tillegg dreier hovedområdet seg om hvordan nedarvingsmønster kan studeres frå generasjon til generasjon, og hvordan endringer i kodinga til DNA-molekyla kan føre til mutasjoner og sykdommer. Bioteknologi Hovedområdet handler om utviklinga innenfor bioteknologi og genteknologi og hvordan det har ført til nye hjelpemiddel og teknikker innenfor medisin, produksjon av mat og biologisk forsking. Etiske utfordringer og miljøutfordringer i samband med bruk av bioteknologi inngår i hovedområdet. Økologi Hovedområdet handler om at alle levende organismer er påverka av andre organismer og av de fysiske og kjemiske tilhøva der de lever. I tillegg dreier hovedområdet seg om vilkåra som regulerer og påvirker ulike populasjoner i et økosystem. Menneskeskapte miljøproblem er òg en del av hovedområdet.

9 Evolusjon Hovedområdet handler om hvordan livet på jorda kan ha oppstått, og hovedtrekkene i utviklinga fram til i dag. Sentralt i hovedområdet er opphav av nye arter med nye egenskaper sett i sammenheng med de grunnleggende mekanismene som kan endre den genetiske sammensetningen i populasjoner. Teknologi og forskningslære Dette programfaget er et nytt fag i kunnskapsløftet. Dette faget passer spesielt for den som er interessert i både teknologi og vitenskap. I X faget får du:. Praktisk og teoretisk arbeid med teknologi ( den unge Ingeniøren ) Erfaringer med vitenskapelig arbeidsmetode og arbeidsmåter ( den unge forskeren ) Innsikt i samspillet mellom teknologi, vitenskap og samfunnet Teknologi og forskningslære X er spesielt beregnet på elever på Vg2 som velger matematikk programfag. Teknologi og forskningslære X har tre hovedområder: den unge ingeniøren, den unge forskeren og teknologi, naturvitenskap og samfunn. PROGRAMFAG Teknologi og forskningslære X Den unge ingeniøren HOVEDOMRÅDER Den unge forskeren Teknologi, naturvitenskap og samfunn Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi Historie og filosofi Programfaget skal danne grunnlag for både allmenndannelse, økt selvinnsikt og videre studier (uavhengig av hvilket videre studie man velger). Faget skal gi elevene opplæring i kildekritikk og evne til å vurdere informasjon, og skille mellom informasjon og dokumentasjon. Ferdigheter som er viktige for demokratiet, rettsstat og ikke minst for vitenskapen. Ferdigheter som er en forutsetning for en aktiv deltagelse i informasjonssamfunnet. Faget skal bidra til å gi elevene innsikt og forståelse for den historieske og filosofiske bakgrunnen for hva som preger og har preget utviklingen av kulturer og samfunnsorganisering.

10 Faget er fordelt over to år, Historie og filosofi 1 (fem timer), og Historie og filosofi 2 (fem timer). I historie og filosofi 1 kan man bli trukket ut til muntlig eksamen. I historie og filosofi 2 vil man kunne bli trukket ut til både skriftlig og muntlig eksamen. PROGRAMFAG HOVEDOMRÅDER Historie og filosofi 1 Oldtid og myter Antikken og samtalen Middelalder og kildebruk Renessanse og forklaring Opplysningstid og perspektiver Nyere tid og kritisk tenkning Historie og filosofi 2 Mennesket i moderne tid Kunnskap og sannhetssøken Eksistens og mening Fellesskap, produksjon og forbruk Politiske ideer og ideologier Historieforståelse historiebevissthet og historiebruk Politikk, individ og samfunn Programfagsenhet: sosiologi og sosialantropologi (vg2) Sosiologi og sosialantropologi er et programfag i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi. Faget går over 5 uketimer. Elevene kan trekkes ut til en muntlig eksamen. Det kreves ingen spesielle forutsetninger. Sosiologi og sosialantropologi gir deg muligheter til å jobbe med mange områder innenfor samfunnsliv både i Norge og i utlandet. Du lærer deg hvordan du kan se sammenhenger i samfunnet på nye måter, og du vil lære å kunne komme med ulike forklaringer på hvorfor vi lever som vi gjør. I den senere tid er det mange sosiologer og sosialantropologer som jobber som konsulenter i bedrifter og organisasjoner som trenger kompetanse og innsikt i å forstå hvordan vi mennesker oppfører oss og lever sammen. For eksempel på sykehus, i politiet, i reklamebyråer, og i bedrifter som har mye samarbeid med andre land. Hva handler programfaget sosiologi og sosialantropologi om? Begynner du å snakke med mannen som sitter ved siden av deg på bussen? Spør du kassadamen i dagligvareforretningen hva hun skal ha til middag i dag? Går du i bikini på skolen en varm sommerdag? Ikke det? Slike sosiale regler er blant de temaer vi utforsker i faget sosiologi. Hva slags sanksjoner fortjener de som bryter disse og andre normer i samfunnet? Sosiologi tar for seg sosialisering, normer og regler, og faget tar opp de sosiale mekanismene som bor i oss mennesker. Faget diskuterer også forskjeller i samfunnet. Hvorfor går du på den videregående skolen du går på? Hvem påvirker dine valg? Er du glad i å reise og lære om andre kulturer? Da er sosialantropologi et fag for deg. Hvordan er det å vokse opp i andre deler av verden, for eksempel på Papua Ny Guinea? Hva er egentlig fordommer, og hvorfor har vi dem? Kan vi forstå hvorfor noen mener det er riktig å drepe andre på grunn av ære? Hvorfor blir noen så sinte når en avis trykker tegninger av Muhammed? Ja, hvorfor handler så mange kriger om religion? Og hvordan skal vi kunne få best mulig kunnskap om hvordan samfunnet egentlig fungerer? Er det best å lage et spørreskjema, eller må vi intervjue folk? Eller kanskje man også kan observere hva folk faktisk gjør i tillegg til det de sier de gjør? Kort sagt handler faget sosiologi og sosialantropologi om hvordan samfunnet fungerer. Elevene skal tilegne seg den teoretiske bakgrunnskunnskap som gjør det enklere å forstå samfunnet rundt oss generelt og aktuelle hendelser spesielt.

11 Det er fem hovedområder i faget: Hovedområdet samfunnsvitenskapelige tenkemåter handler om tenkemåter i sosiologi og sosialantropologi, sosial atferd og sosiale systemer. Det dreier seg også om hvordan samfunnsforskeren innhenter kunnskap om samfunnet. Hovedområdet kulturforståelse handler om likheter og forskjeller mellom kulturer. Det dreier seg også om stabilitet og endring i kulturer, familie- og slektskapsordninger, ekteskapets funksjoner og religionens betydning for individ og samfunn. Hovedområdet sosialisering dreier seg om sosialisering i ulike kulturer, primær- og sekundærgrupper og om massemedienes rolle i sosialiseringen. Det handler også om kommunikasjon mellom mennesker og sosiale avvik. Hovedområdet produksjon og arbeid handler om produksjon i ulike kulturer og tidsepoker og om arbeidets betydning for individ og samfunn. Det dreier seg om organisasjonsteorier, arbeidsmiljø, kunnskaps- og informasjonssamfunnet og internasjonal arbeidsdeling. Hovedområdet fordeling av goder handler om makt og fordelingsspørsmål i forhold til politiske ideologier. Det dreier seg også om lagdeling, klasser, sosial ulikhet og mobilitet. Programfagsenhet: Politikk og menneskerettigheter (vg3) (under programfag politikk, individ og samfunn) Politikk og menneskerettigheter er et programfag i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi. Faget går over 5 uketimer i ett år. Dette faget gjør deg i stand til å forstå, diskutere og forklare norsk og internasjonal politikk. Her er eksempler på sentrale problemstillinger i faget: Hvorfor mener flertallet på Stortinget at elever på Østlandet må lære nynorsk? Hvorfor risikerer norske soldater å dø som Nato-soldater i Afghanistan? Hvem har makt i Norge? Hvor lite makt har Norge i verden? Hvorfor er det ikke mulig for noen norsk regjering å stenge Norge helt for flyktninger? Hvordan kan du som norsk ungdom påvirke de beslutningene som angår deg, for eksempel om gratis læremidler i skolen eller om hvordan vi kan hindre at Golfstrømmen snur som følge av global oppvarming? Hvorfor har en same i Finnmark mindre makt enn en tradisjonell norsking fra Ullern? Skal tortur tillates hvis det kan hindre en fremtidig terrorhandling? Bør USA gå til krig mot stater landet ikke liker? Er det lurt av Norge å fortsette å stå utenfor EU? Hvordan har de internasjonale menneskerettighetene ført til at norske barn nå i større grad enn før kan bestemme om de vil bo hos mor eller far etter en skilsmisse?

12 Nedenfor kan du lese litt mer om de ulike hovedområdene i politikk og menneskerettigheter: Politiske prosesser og institusjoner handler om politisk innflytelse og sammenhenger mellom verdier og politiske handlinger i Norge. Vi ser på hvordan partiene, mediene, Stortinget, regjeringen, interesseorganisasjoner og andre aktører deltar i den dragkampen som politikk er. Demokrati og medborgerskap dreier seg om kontinuitet i og brudd på demokratiske tradisjoner og nødvendige betingelser for medborgerskap og demokratiske styreformer. Det handler også om urfolks, nasjonale og etniske minoriteters stilling innenfor demokratiet. Internasjonale systemer og aktører handler om politiske systemer, avtaler og viktige internasjonale aktører. Makt og maktbruk mellom stater. i hovedområdet. Medienes innflytelse i internasjonal politikk. Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter dreier seg om samarbeidsformer og regionale og globale konflikter. Det omfatter problemstillinger knyttet til fred, sikkerhet og miljø. Menneskerettighetenes verdigrunnlag handler om utviklingen av menneskerettighetene og det etiske og juridiske grunnlaget for menneskerettighetene. Rettslære 1 (vg2) Rettslære 1 er et programfag i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi. Faget går over 5 uketimer i ett år. Rettslære ofte kalt jus eller juridiske fag er faget for deg som ønsker å forstå og lære om de reglene som styrer hva vi kan gjøre og ikke gjøre i et komplisert samfunn som Norge. Du blir også i stand til å argumentere juridisk for ditt syn. (Rettslære-elever som tar med seg lovsamlingen sin til butikken når de skal klage på ipoden eller mobilen sin, får som regel viljen sin.) Vi dramatiserer rettssaker i klassen, og følger rettssaker i Hamar tinghus. Eksempler på problemstillinger i rettslære 1 er: Kan mor og far bestemme over hva en 16- eller 17-åring gjør med sine egne penger? Kan onkel Skrue gjøre Donald arveløs? eller kan mor og far gjøre deg arveløs? Får gutten foreldreansvaret til barnet sitt hvis han og kjæresten ikke er gift? Hvorfor lønner det seg å gifte seg med en karrierejeger fremfor en rik pappagutt (mammajente)? Har jeg rett til pause hver time på jobben? Blir man straffet for drap hvis en du slår til er uheldig når han faller bakover slik at han dør av fallet?

13 Hovedområder i rettslære 1: Metodelære omfatter sentrale faglige begreper, etikk og rettshistorie, lovtolking og juridisk metode som grunnlag for å løse juridiske problemstillinger. (Metodelære er tema både i rettslære 1 og 2). Familierett handler om samlivsformer, med vekt på regler om samliv og skilsmisse i ekteskapsloven. Familierett omfatter reglene i barneloven om forholdet mellom foreldre og barn, reglene om rettigheter barn har, reglene i vergemålsloven om den rettslige handleevnen til barn og FNs barnekonvensjon. Arverett handler om reglene i arveloven om vanlig arv og arv etter testament. Retten til å sitte i uskiftet bo når den ene ektefellen dør, og stillingen til samboer og registrert homofil partner ved arveoppgjør hører også med. Arbeidsrett og likestilling handler om rettigheter og plikter som arbeidstakeren og arbeidsgiveren har, med vekt på arbeidsmiljøloven. Det omfatter også de sentrale reglene som gjelder med ansettelse og oppsigelse, ferieloven, likestillingsloven og diskrimineringsloven. Strafferett handler om allmenne regler i straffelova, vilkår for straff og spesielle regler om tyveri, underslag, nasking, legemskrenkelse og drap. I tillegg tar vi for oss veitrafikkloven. Fengsel, bot, forvaring, samfunnstjeneste og andre straffer lærer vi om. Rettergangsordningen handler om hvordan rettssikkerheten er tatt vare på gjennom domstolsordningen og de viktigste internasjonale domstolene. Rettslære 2 (vg3) Rettslære 2 er et programfag i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi. Faget går over 5 uketimer i ett år. Det er ikke nødvendig å ha rettslære 1 før man velger rettslære 2. Det er mulig å ha ett av de to fagene på vg2 og det andre av de to fagene på vg3. Rettslære ofte kalt jus eller juridiske fag - er faget for deg som ønsker å forstå og lære om de reglene som styrer hva vi kan gjøre og ikke gjøre i et komplisert samfunn som Norge. Du blir også i stand til å argumentere juridisk for ditt syn. (Rettslære-elever som tar med seg lovsamlingen sin til butikken når de skal klage på i-poden eller mobilen sin, får som regel viljen sin.) Vi dramatiserer rettssaker i klassen, og følger rettssaker i Hamar tinghus. Eksempler på problemstillinger i rettslære 2 er: Må en niåring som knuser et vindu erstatte skaden med sine egne penger? Er det riktig å sette 15-åringer i fengsel sammen med erfarne kriminelle, drapsmenn, og ranere? Kan Norge vedta å kastrere voldtektsmenn?

14 Er en underskrevet avtale mellom russejenter og en filmprodusent om å lage en mykpornofilm bindende? Hvordan kan du bruke lovverket til din fordel når du har kjøpt noe som senere går i stykker? Hvilke regler må byråkratene i staten og kommunene følge når du skal klage på en karakter eller et firma forsøker å tjene penger på å bygge om skoler? Hvor krevende er det å legge grunnlaget for en interessant jobb med høy lønn? Hovedområder i rettslære 2: Metodelære omfatter sentrale faglige begreper, etikk og rettshistorie, lovtolking og juridisk metode som grunnlag for å løse juridiske problemstillinger. (Metodelære er tema både i rettslære 1 og 2). Erstatningsrett handler om både lovfestede regler (skadeserstatningsloven og bilansvarsloven) og ulovfestede regler om subjektivt og objektivt ansvar i forbindelse med skader. Ansvaret til barn, foreldre og arbeidsgivere er et sentralt tema. Menneskeretter dreier seg om sentrale konvensjoner og traktater om menneskeretter, blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EIK). Hovedområdet handler også om reglene for personvern. Avtalerett omfatter hovedprinsippene i avtaleretten, reglene om inngåing av avtalar, fullmaktslære, ugildskap og prinsippa for utfylling og tolking av avtaler. Kjøpsrett og forbrukerrett handler om retter og plikter som kjøperen og selgeren har etter kjøpsloven, forbrukerkjøpsloven og angrerettsloven. Vi lærer også om forbrukertvistloven og markedsføringsloven. Forvaltingsrett dreier seg om hvordan forvaltningen er organisert. Reglene i forvaltingsloven om habilitet og saksbehandling er sentrale. Vi tar også opp offentlighetsloven og miljørett.

15 Internasjonal engelsk (vg2) Kurset er delt inn i tre hovedområder. Det første tar for seg språk og språkopplæring hvor eleven skal ha kunnskap om grunnleggende trekk ved engelsk språkbruk og videreutvikling av språkkompetanse. Det andre hovedområdet dreier seg om kommunikasjon hvor elevene skal kunne skille mellom ulike kommunikative strategier. Det siste hovedområdet dreier seg om sentrale emner knyttet til internasjonalt samarbeid, kulturforståelse, litteratur, ulike typer medier og kulturytringer fra den engelskspråklige verden. Det dreier seg om utfordringer det internasjonale samfunnet står overfor og kommunikasjon på tvers av kulturforskjeller og ulike verdisystem Engelskspråklig litteratur og kultur (vg3) Programfaget utgjør ett av to mulige programfag (Samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur) som bygger på vg2s Internasjonale engelsk. Faget deles inn i tre hovedområder, språk og språklæring, kommunikasjon og kultur, samfunn og litteratur. Språk og språkopplæring omfatter kunnskap om det engelske språket, språklige virkemiddel og stilistiske trekk i språket. Du skal med andre ord bli bedre i engelsk skriftlig. Kommunikasjon omhandler det å forbedre og videreutvikle ordforrådet muntlig og skriftlig. Du skal kunne bruke situasjonstilpasset språk og terminologi, og kommentere sammensatte tekster som reklame og andre medieprodukter. Kultur, samfunn og litteratur tar for seg visuelle, auditive og skriftlige tekster fra ulike tidsepoker i den engelskspråklige verden. Du skal kommentere tekster i samfunns- og kulturkontekst. I tillegg skal du se på engelsk språks og kulturs utbredelse gjennom historien og påvirkning på dagens internasjonale nyhetsbilde. Du får en muntlig og en skriftlig karakter i dette programfaget.

16 Valgfritt programfag fra idrettsfag Breddeidrett Ungdoms valg av idretts- og friluftsaktiviteter er i stadig endring. I dagens ungdomskultur finner vi tradisjonelle idretter sammen med nyere og mer moderne idretter og aktiviteter. Gode vaner for fysisk aktivitet i ungdomsårene har positiv effekt på den enkeltes levevaner og helse senere i livet. Kunnskap om hvordan en gjennom allsidig og variert kroppsbruk kan utvikle og holde kroppen ved like er et viktig bidrag til å forstå sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. Mange aktiviteter har både nytte- og egenverdi. De er helsefremmende i ordets videste forstand, samtidig med at de gir sterke og verdifulle opplevelser for den enkelte, og opplevelser av glede og samhold i fellesskap med andre. Mange unge ønsker å tøye egne grenser ved å delta i spennende og utfordrende idrettslig aktivitet. Faget breddeidrett er et tilbud til ungdom som ønsker allsidig aktivitet der de kan tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i flere forskjellige idretter og aktiviteter. Opplæringen skal utvikle evnen til å ta ansvar for andre og verdsette andres innsats. I tillegg til ulike idretter og aktiviteter er basistrening, fysisk aktivitet og helse, lek og dans sentrale tema i opplæringen. Aktivitetene i faget skal gi utfordring, spenning, glede og mestring, og bidra til å utvikle den enkeltes selvtillit. Breddeidrett skal gi ungdom muligheter til egenutvikling gjennom bred og allsidig aktivitetsog idrettserfaring, skape opplevelser som styrker den enkeltes selvtillit og selvfølelse, og gi innsikt og forståelse for hvilken betydning det å være i god fysisk form har for helse og velvære. Opplæringen i faget kan bidra til å utdanne aktive og bevisste ungdommer til ressurspersoner i lokale idrettsmiljøer. Hovedområder Idrettsaktiviteter Hovedområdet omfatter idretter og aktiviteter som blir drevet i sal/hall, barmark, vann og snø/is. Krav og regler knyttet til de ulike idrettsaktivitetene, systematisk ferdighetsutvikling og utvikling av sosiale ferdigheter står sentralt. Basistrening Hovedområdet omfatter allsidig utvikling av utholdenhet, styrke, spenst, hurtighet, bevegelighet og koordinasjon som er grunnleggende for ferdighetsutvikling i ulike idretter og aktiviteter. Helse og fysisk aktivitet Hovedområdet omfatter tilrettelegging av lek og helsefremmende aktiviteter for barn, ungdom og funksjonshemmede, og planlegging og gjennomføring av fysisk trening for å etablere sunne og varige vaner.