BRUK AV RISIKOANALYSER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BRUK AV RISIKOANALYSER"

Transkript

1 TVERRETATLIG ARBEIDSGRUPPE - TRANSPORTULYKKER OG RISIKOANALYSER DOKUMENT NR. 7 Vegdirektoratet Jernbaneverket Kystverket Luftfartsverket Sjøfartsdirektoratet Politidirektoratet Revisjon 03

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING BAKGRUNN FORMÅL PROBLEMSTILLING RISIKOANALYSER JERNBANEVERKET Bruk av risikoanalyse Risikonivå og akseptkriterier LUFTFARTSVERKET Bruk av risikoanalyse Risikonivå og akseptkriterier KYSTVERKET Bruk av risikoanalyse Risikoaksept SJØFARTSDIREKTORATET Bruk av risikoanalyse Risikonivå og akseptkriterier STATENS VEGVESEN Bruk av risikoanalyse Risikonivå og akseptkriterier REFERANSER TIL RIS IKOANALYSER JERNBANE LUFTFART SJØFART VEG KONKLUSJON Revisjon 03 Side i

3 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Transportetatene har etablert en arbeidsgruppe for oppfølging av området som gjelder ulykker og risikoanalyser i Nasjonal Transportplan (NTP). Mandatet for denne gruppen er følgende: I NTP er det fastlagt en visjon om at personer ikke skal drepes eller bli livsvarig skadd i transportulykker. Gruppen vil fremme forslag til hvordan sikkerhetssamarbeid mellom etatene bør foregå gjennom konkrete forslag på følgende områder. A Utvikle en felles sikkerhetsfilosofi med konkrete delmål B Beskrive sikkerhetsorganisasjonen i etatene C Fremme forslag til opplegg for registrering og rapportering av personskadeulykker D Avklare grenseflater når det gjelder hvem rapporterer hvilke personskadeulykker E Anbefale definisjoner for skadegrader F Samordne bruken av risikoanalyser mellom etatene Følgende etater og personer er representert i dette utvalget: Vegdirektoratet Finn Harald Amundsen, leder Jernbaneverket Ove Skovdahl, Kjetil Gjønnes Luftfartsverket Johan Borchgrevink, Lars Furuseth Kystverket Bjørn Erik Krosness, Einar Eik Politidirektoratet Terje Olsen Sjøfartsdirektoratet Odd Nergård Skaug, Trygve Scheel Det Norske Veritas Stine Utgaard Musæus, sekretær 2 FORMÅL Dette notatet omhandler punkt F i mandatet bruk av risikoanalyser. Tverretatlig sikkerhetsgruppe har som en av sine arbeidsoppgaver blitt bedt om å samordne bruken av risikoanalyser i transportsektoren. For å kunne gjøre dette er det en forutsetning at hver etat fremskaffer en oversikt over de risikoanalysemetoder de bruker og hvordan disse analysen brukes. Dette notatet gir en slik oversikt inkludert en oppsummering av risikonivå og/ eller akseptkriterier for hver etat. Revisjon 03 Side 1

4 3 PROBLEMSTILLING Den sterke fokuseringen på sikkerhet i transportsektoren har ført til at en nå mer enn tidligere, også ser mot andre sektorer i næringslivet som har stor fokus på sikkerhetsarbeidet. I Norge gjelder dette først og fremst oljesektoren som vært en foregangsindustri når det gjelder målrettet og forebyggende sikkerhetstenking. Mange av de prinsipper, metoder og modeller som er utviklet her, er også etter hvert tatt i bruk innen transportsektoren. Utover de to havarikommisjonsrapportene etter Åsta og Sleipner ulykkene har to store utredninger påpekt behovet for å tenke nytt innen sikkerhetsarbeidet. Både Sårbarhetsutvalgets innstilling og Stortingsmeldingen om en ny Nasjonal Transportplan peker særlig på behovet for å basere seg mer på moderne sikkerhetstenking og vurdere driften gjennom bruk av risikoanalyser. Felles for disse utredningene er at de anbefaler at transportvirksomheten går over fra et hendelsesbasert til et risikobasert sikkerhetsstyringssystem. Med sikkerhetsstyring menes de aktiviteter av sikkerhetsmessig art vedrørende organisasjon, ansvar, prosesser og ressurser som kreves for å lede og styre en transportvirksomhet. Sikkerhetsstyring er således en organisatorisk prosess som omfatter mange skritt, fra strategiske mål til vurdering av resultat. Sikkerhetsarbeidet i de fire transportetatene har vært basert på at man etter ulykkeshendelser, og i noen tilfeller også etter andre uønskede hendelser, foretar en vurdering for å se om hendelsestypen er kjent fra tidligere. Dersom ulykken var alvorlig eller flere tilsvarende hendelser var kjent, ble det vurdert å innføre mottiltak i form av regelendringer, endringer i tekniske bestemmelser eller innførte tiltak på åstedet, eventuelt tilsvarende steder. Slikt sikkerhetsarbeid har vært drevet effektivt siden tidlig på 1970-tallet. Risikobasert sikkerhetsstyring derimot er mer proaktiv enn hendelsesbasert og innebærer at en gjennomfører risikoanalyser før en gjennomfører tiltak, endrer regler, tekniske bestemmelser, åpner nye anlegg, innfører nytt signalutstyr etc. Denne formen for sikkerhetsstyring har vokst fram innen virksomheter der det har vært spesielt dyrt eller vanskelig å gjennomføre forsøk i full skala. Uansett vil risikoanalysen kun være et hjelpemiddel til å treffe de best mulige beslutninger og den gir ikke noe helhetssyn. Utgangspunktet for etatene vil være noe forskjellig i og med at en innen vegtrafikken har et omfattende datagrunnlag, mens for eksempel luftfart og tildels også jernbanevirksomhet ikke har et tilsvarende antall når det gjelder ulykkeshendelser. Naturlig nok er utgangspunktet forskjellig, og også de metodene som er i bruk. Luftfart har nok lengst historikk, mens det synes å være et grunnlag også innen sjøfart. Jernbanevirksomhet har i de senere år arbeidet mye med utvikling av regelverk og bruk av risikoanalysemetodikk. Innen vegtransport har utvikling og bruk av risikoanalysemetoder akkurat kommet igang. Siden en innen denne transportformen har omfattende grunnlag når det gjelder ulykkeshendelser vil risikobasert sikkerhetsarbeid alltid komme i tillegg til hendelsesbasert sikkerhetsarbeid. Hensikten med dette dokumentet vil først være å presentere det risikorettede sikkerhetsarbeid som gjennomføres i etatene. Dernest vil det bli foretatt en vurdering av fellestrekk i dag og hvordan en kan lære av hverandre. Et mål for samfunnet må være at en på sikt skal kunne sammenligne resultater fra slike analyser, blant annet for å kunne vurdere hvilken transportform som er "sikrest" og for å kunne styre fremtidige bevilgninger på et målrettet vis. Revisjon 03 Side 2

5 4 RISIKOANALYSER 4.1 Jernbaneverket Bruk av risikoanalyse Jernbaneverkets metodikk for sikkerhetsstyring er analytisk basert. I dette ligger identifikasjon, gjennomføring og bruk av analyser og vurderinger som nødvendige aktiviteter for kartlegging av jernbanevirksomhetens risikopotensiale. Analyser og vurderinger danner underlag for beslutninger gjennom hele livsløpsprosessen. I sikkerhetsstyringen inngår følgende elementer: Identifisere sikkerhetsmål og definere akseptkriterier Kartlegge alle aktuelle farer Evaluere risikoen fra hver kartlagt fare Finne tiltak for å opprettholde eller forbedre sikkerheten Iverksetting av tiltak Resultatmåling, dvs. vurdering av hvorvidt tiltakene har hatt sin tiltenkte effekt. Virksomheten blir målstyrt da analysene fokuserer på hvilke tiltak som er nødvendige for å nå målene. Risikoanalysene skal dokumentere at en virksomhet eller et prosjekt tilfredsstiller de krav eller akseptkriterier som er fastsatt. Disse kriteriene er knyttet til to prinsipper: Risiko uttrykt ved dødelighet skal være lavere enn den historisk erfarte. Det kreves også at enhver endring skal bidra til at sikkerhetsnivået bedres eller opprettholdes. Enkeltfeilprinsippet. Jernbanevirksomhet skal planlegges, utformes og gjennomføres med henblikk på at enkeltfeil ikke skal føre til tap av menneskeliv eller alvorlig personskade. En vel så viktig funksjon ved gjennomføring av risikoanalyser/ -vurderinger er at det innebærer en systematisk gjennomgang av risiko. Formålet er bl.a. å kartlegge de sikkerhetskritiske funksjoner, det vil si de funksjoner som ved feiling medfører et uakseptabelt nivå på sikkerheten. Jernbaneverket har nå gjennomført risikoanalyser for samtlige banestrekninger. Disse danner grunnlag for risikovurderingen i hver region. Akkumulert for alle regioner gir dette totaloversikt for det offentlige jernbanenett. Hensikten med kartleggingen er å få kjennskap til farebildet ved å beskrive de sikkerhetskritiske funksjoner og potensielle uønskede hendelser som kan føre til tap av eller skader på mennesker, miljø og materiell. De identifiserte farer evalueres og prioriteres i forhold til hva som utgjør størst risiko, sannsynligheten for at en fare resulterer i en uønsket hendelse og hvor alvorlig konsekvensen vil være hvis hendelsen skulle inntreffe. Prioriteten danner igjen grunnlag for hvilke forhold det skal utarbeides kontrolltiltak for. Dette resulterer i en Sikkerhetsoppfølgingsplan (SOP) med tilhørende tiltaksplan Risikonivå og akseptkriterier Figur 1 viser en sammenligning mellom risikonivået slik det fremkommer fra strekningsanalysene og det historisk erfarte, uttrykt som dødelighet per år. Revisjon 03 Side 3

6 Oversikt PLL fordeling 12,00 11,00 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 - Beregnet Historisk erfart Personkategori Figur 1 Beregnet og historisk erfart forventet antall døde (PLL) per år for de personkategorier JBV benytter i sitt sikkerhetsstyringsarbeid for jernbanen i Norge Risiko vil i stor grad være en funksjon av aktivitetsnivå. For transport innebærer dette at økt trafikk tilsynelatende gir en økt risiko. For å unngå dette er det vanlig å dele tallene på trafikkmengde. For personer om bord i toget, enten det er passasjerer eller personale, er det naturlig å fordele risikoen på personkilometer. Dette uttrykker den risiko den enkelte utsettes for ved å forflytte seg med tog. Når det gjelder personer som ikke er om bord i toget, blir dette annerledes. JBV har valgt å uttrykke dette per år. Dette innbefatter planovergangsulykker og personer i og langs spor. En innvending mot denne fremstillingen vil derfor kunne være at det er en begrenset gruppe som utsettes for denne risikoen. Den individuelle risiko for en person som for eksempel krysser en planovergang daglig vil være relativt høy i forhold til hva som kommer til uttrykk i en årlig PLLverdi. Historisk risiko for jernbanedrift var for perioden i gjennomsnitt 8,8 omkomne per år. Av disse utgjorde passasjerer og personale om bord 2,9. Dette tilsvarer en dødelighet på 1, per personkm. De resterende 5,9 var knyttet til planovergangsulykker, påkjørsler og andre ulykker som rammet 3.person og personale i arbeid i og ved spor. Jernbaneverkets akseptkriterier baserer seg på et overordnet krav på ikke mer enn 11 drepte per år totalt for jernbanedrift. Dette inkluderer alle persongrupper; passasjerer, personale hos trafikkutøvere (typisk NSB), egne ansatte og 3.person. 4.2 Luftfartsverket Bruk av risikoanalyse Det er i de senere år etablert et prinsipp om at alle investeringstiltak skal underkastes sikkerhetsanalyser. Dette er selvfølgelig mest påkrevet der det er snakk om tiltak direkte knyttet til trafikkavviklingen, enten i form av kommunikasjons- navigasjons- eller overvåkningshjelpemidler (såkalt CNS-anlegg), eller i/rundt baneanleggene. Revisjon 03 Side 4

7 Luftfartsverket har de senere år gjennomført to analyser av generell karakter: Svake ledd i sikkerhetskjeden og flysikkerheten ved innflyging til regionale lufthavner i Norge. Den førstnevnte er en grovanalyse av sikkerhetsrisiki for å bidra til å fokusere bedre mot spesielle innsatsområder. Den sistnevnte er strukturert som et delprosjekt av førstnevnte og tok utgangspunkt i Namsos-ulykken i Begge analyser har benyttet norsk og internasjonal ulykkesstatistikk samt ekspertpanel som grunnlag for å vektlegge risikofaktorer. De to analysene vil bli fulgt opp med mer detaljerte analyser og forslag til tiltak. Det foregår for tiden et betydelig utredningsarbeid om fremtidig overvåkings- og automatiseringsutstyr (NATCON), der det legges betydelige ressurser i sikkerhetsanalyser (safety assessments). I regi av Luftfartstilsynet gjennomføres en omfattende analyse av risiko koplet mot krav til utforming av flyplasser. Analysen, som nå er i avslutningsfasen (nov 01), viser som ventet at til dels gamle regler (krav og anbefalt praksis) fra ICAO ikke er konsistente i forhold til aksepterte risikonivåer (akseptkriterier). Resultatene vil etter all sannsynlighet medføre endringer i aktuell forskrift, og vil kunne ha stor betydning for fremtidige sikkerhetskrav knyttet til utforming av flyplasser Risikonivå og akseptkriterier I kommersiell luftfart (rute og charter) er det i perioden omkommet 159 personer på norsk territorium (land og sjø). Målt mot grovt beregnet personkm fløyet, gir dette 2.6 døde per milliard personkilometer. For helikopter er tilsvarende tall 31 døde i perioden. Det samme antall døde, 31, gjelder for småfly også. Imidlertid for helikopter og småfly er det stor usikkerhet i antall personkm, slik at dødsrate er ikke estimert for disse to grupperingene. Det understrekes at det er gjort til dels grove forenklinger i beregningene av transportarbeidet, som ikke fremgår direkte av statistikk. Militær trafikk er ikke medregnet, heller ikke ulykker med norskregistrerte luftfartøyer utenfor norsk territorium. For rute og charter blir en større ulykke meget utslagsgivende. Skulle man f.eks. velge å se bort fra Svalbard-ulykken i 1996 med 141 døde (ukrainsk fly), ville dødsraten for rute og charter falle fra 2.6 til 0.3 per milliard personkilometer. Tabell 1 Estimert risikonivå for lufttrafikk i Norge per personkm Type fartøy Antall omkomne Antall 10 9 personkm Antall omkomne/ 10 9 personkm Rute/charter (inkl. ulykke Svalbard) Rute/charter (eksl. ulykke Svalbard) Det er internasjonalt og i Norge økende anerkjennelse av det riktige i å basere tiltak på beregnet risiko (ikke bare tidligere regelverk eller enkelthendelser). Joint Aviation Authorities (JAA) har utarbeidet en oversikt over risiko som funksjon av alvorlighetsgrad og frekvens. Med utgangspunkt i denne er det vanlig i analyser å måle mot 1 fatal ulykke per flyginger ( ), eller lavere er benyttet analysen nevnt i kapitlet over av grunnlag for krav til utforming av flyplasser. Revisjon 03 Side 5

8 4.3 Kystverket Bruk av risikoanalyse Hoveddelen av den infrastrukturen og de tjenestene Kystverket yter overfor sjøtrafikken har til hensikt å bedre sikkerheten og effektiviteten for sjøtrafikken og beskytte det marine miljø. For å nå denne målsettingen er det viktig å kjenne risiko forbundet med sjøtransport i aktuelle farvann og på hvilken måte infrastruktur og tjenester virker inn på denne. Fra IALA (International Association of Marine Aids to Navigation and Lighthouse Authorities) foreligger det retningslinjer for en formell prosess for hvordan det er mulig å styre sjøtransport risiko ved hjelp av maritim infrastruktur og tjenester. I denne prosessen inngår vanlige elementer som å identifisere og vurdere risiko/farer, angi måter å styre risiko på, ta beslutning og gjennomføre tiltak. Med hensyn på å ta beslutning er det foreskrevet å vurdere nytte av alternative tiltak opp mot kostnadene av disse. Risikoanalyse med hensyn på maritim og sjøtransport sikkerhet er også vanlig brukt av industrien i forbindelse med utbygging av anlegg og installasjoner på kysten og utenskjærs. I NOU 1991:15 Miljøsikkerhet i innseilingsleder er forholdet risiko og sjøtrafikk gitt en grundig behandling. Denne utredningen er fulgt opp i Rapport om miljøsikkerhet i farledene av 26. mars Det går frem av rapportene at problematikken omkring risiko, risikoberegning og risikoaksept er et av de viktigste elementene i grunnlaget for de tiltak som bør gjennomføres for å styrke sikkerheten for ferdselen i farledene. Eksempler på risikoanalyser, eller hvor lignende metoder inngår som en del av rapport, som er utført for Kystverket de seneste årene er evaluering av farledene i Oslofjorden og om fjernlosing fra trafikksentral. Foruten dette finnes det rapporter som i sin analyse er mer begrenset til nytte-/kostvurderinger Risikoaksept I rapportene nevnt ovenfor har en forsøkt å gå inn på spørsmålet om risikoaksept. Konkret blir det foreslått at det innen sjøtransport i norske farvann, etableres en risikoaksept tilsvarende den risikoaksept som er beregnet for Grenlandsområdet. Dette tilsvarer igjen at det for planleggingsformål benyttes et akseptkriterium F = 0,06 alvorlige skipsuhell per år, eller et alvorlig skipsuhell hvert 17. år for skip som fører farlig eller forurensende last. Er risikoen innenfor et område av tilsvarende størrelse høyere enn dette akseptkriterium, bør aktiviteten vurderes begrenset, eller tiltak må vurderes iverksatt. Det synes ikke lenger å være like riktig å basere risikoaksept for norske farvann på det som i sin tid ble fastsatt for Grenlandsområdet. Heller ikke for dette området vil den opprinnelige verdien ha samme gyldighet over tid. Både trafikkmengde og typer skip/last endrer seg og det samme gjelder både hva befolkningen og næringen aksepterer av risiko. Således er det behov for en ny gjennomgang av risikoaksept med hensyn på sjøtransport på generell basis, samtidig som en inntil nye kriterier foreligger vil være nødt til å forholde seg til hva som er akseptert tidligere. Revisjon 03 Side 6

9 4.4 Sjøfartsdirektoratet Bruk av risikoanalyse For norsk skipsfart, ble de første kravene til bruk av risikoanalyse iverksatt fra 1 januar Slike krav er hittil begrenset til "roro passasjerskip" (dvs passasjerskip bl.a. for transport av kjøretøy) i innenriks rutegående trafikk. Kravene gjelder ikke hurtigbåter, men det arbeides med å utarbeide krav om risikoanalyse også for slike passasjerfartøy. Forskriftskravene pålegger rederier å utføre risikoanalyse av angjeldende fartøy i det samband fartøyet skal operere. Det er laget et eget dataprogram for slik analyse, og rederiet legger da inn relevant informasjon om de faktorer som påvirker risikonivået i vedkommende samband; bl.a: forhold vedrørende det aktuelle skipet (konstruksjon, manøvrerbarhet, navigasjonsutstyr, brannbeskyttelse, evakueringsutstyr etc) sambandets lengde og antall turer antall passasjerer, kjøretøy, farlig last forhold vedrørende farvannet og fergeleiet (med risiko for grunnstøting, etc) trafikkmessige forhold eksterne beredskapsressurser (til en viss grad) Dersom risikonivået i et gitt samband med et bestemt fartøy overstiger definerte grenseverdier, må rederiet gjennomføre tiltak som er nødvendig for å komme under grenseverdien, innen definerte tidsfrister. For de skip som omfattes av forskriften, skal det årlig sendes inn statusrapport for hver ferge og strekning, der det redegjøres for eventuelle endrede forhold Risikonivå og akseptkriterier Basert på tall fra transportøkonomisk institutt (TØI) er historisk risiko for innenlands ferger og rutebåter oppgitt til 0.6 per milliard personkm for perioden Når det gjelder akseptkriterier, så stilles det strengere krav til nye skip enn til eksisterende skip. Alle eksisterende roro passasjerskip skal nå ha gjennomført en risikoanalyse, men eventuelle tiltak for å komme under definert risikonivå, kreves ikke gjennomført før 1 januar Etter den dato er høyeste tillatte verdi for personrisiko 6 omkomne pr. milliard personkilometer. Etter 1 januar 2003 er høyeste tillatte verdi satt til 5 omkomne per milliard personkilometer. For nye passasjerskip er det ikke fastlagt et absolutt, men et relativt risikonivå: For kombinasjonen av nytt skip og aktuell strekning er høyeste tillatte risikonivå 1 omkommen per milliard personkilometer over den verdi som fremkommer ved beregning basert på de best mulige verdiene for et skip i dette samband. 4.5 Statens Vegvesen Bruk av risikoanalyse Bruken av risikoanalyser er relativt ny innen vegtransportsektoren, selv om det tidlig på 70- og 80-tallet ble gjennomført en del enklere analyser. TØI så på transport med farlig gods (klortransport) på vegnettet. Noe senere er det gjennomført risikoanalyse av transport av farlig gods i vegtunneler i Oslo-området av Technica as (nå Veritas). På slutten av nittitallet er det gjennomført mer omfattende risikoanalyser av en del tunnelprosjekter (E18 Kristiansand, Oslofjordtunnelen, etc). Revisjon 03 Side 7

10 Det er for vegsektoren ikke utviklet noen enhetlig risikoanalysemodell, selv om det ellers er etablert et meget godt datagrunnlag for å gjøre dette. Pågående arbeid Innen vegsektoren arbeides det for tiden med å utvikle risikoanalysemodeller for vegtunneler og snøras. I 1996 startet OECD et utviklingsarbeid for å etablere en analysemodell for transport av farlig gods gjennom vegtunneler. Statens vegvesen har deltatt aktivt i dette arbeidet som nå er i avslutningsfasen. Gjennom prosjektet er det blant annet utviklet en modell som beregner sannsynligheter for at ulike scenarier skal inntreffe og angir personskader i form av et visst antall drepte trafikanter i og utenfor tunnelen (QRAM). Resultatene fremkommer som fn diagram. Vegdirektoratet har kompetanse når det gjelder å bruke modellen. Det gjenstår her en del kalibreringsarbeid fordi modellen så langt synes å gi for høye verdier når det gjelder konsekvenser av 20 MW og 100 MW branner. I Norge er beregninger så langt gjennomført for Festningstunnelen, Holmestrandtunnelen og Oslofjordtunnelen. Det er planlagt å bruke modellen for alle undersjøiske vegtunnelene i landet (23). Utover dette blir modellen sannsynligvis brukt for vegtunneler med høy trafikk og for særlig lange vegtunneler. Gjennom OECD arbeidet er det også utviklet et eget beslutningsverktøy basert på beregningene. Modellen, DSM (Decision Support Modell), er i sluttfasen når det gjelder utvikling og vil være anvendbar i løpet av Gjennom Lov om brannvern er vegtunneleiere pålagt å utarbeide beredskapsplaner for alle tunneler lengre enn 500 m. Slike beredskapsplaner skal inneholde en vurdering av konsekvenser ved ulike hendelser i vegtunnelene. Så langt er det laget slike beredskapsplaner for i overkant av 75% av alle vegtunnelene med lengde over 500 m. Alle disse planene inneholder en beregning av sannsynlighet for at det skal oppstå brann, skje personskadeulykker og for havarier i tunnelene. Det er utviklet en egen modell for slike beregninger av TØI og Vegdirektoratet kalt TUSI (TUnnel SIkkerhet). Modellen er meget enkel å bruke og er utviklet i EXCEL. Et viktig skritt har også vært etablering av en norsk standard for gjennomføring av risikoanalyser i vegtunneler (NS3901). Det har vært gjennomført kurs arrangert av Veritas for å gjøre ansatte i Statens vegvesen kjent med de metoder som er angitt. Statens vegvesen arbeider også for tiden med å utvikle metoder for å gjennomføre risikoanalyser på basis av disse risikoberegningene utført ved hjelp av TUSI. Som kjent er risiko et produkt av sannsynlighet og konsekvens ved en hendelse. Så langt er det for de nye tunnelen på E18 gjennom Vestfold gjennomført en kvalitativ risikoanalyse basert på bruk av hendelsestre. For de nye vegtunnelene i Drammens-området arbeides det med å bruke kvalitative så vel som kvantitative metoder. For å kunne anvende kvantitative risikoanalyser er det nødvendig å ha et sett med akseptkriterier. NS3901 har et forslag til et slikt akseptkriterium, men dette er basert på en norsk gjennomsnittstunnel og egner seg ikke til bruk i enkeltstående tunneler. Vegdirektoratet har derfor startet et utviklingsarbeid med tanke på å få etablert et sett med kriterier som kan brukes i forbindelse med risikoanalyser i vegsektoren. Etter snøraset i Lyngen som krevde 5 menneskeliv, er det også satt i gang et arbeid for å utvikle regler for stenging av rasfarlige strekninger og for åpning av vegstrekninger. Så langt er det innsamlet opplysninger om hvor mange personer som har forulykket i ras i Norge de siste fem årene og flere rasutsatte fylker samler data om ras og forhold rundt disse. Arbeidet ventes avsluttet i Utover dette er det sannsynligvis ikke gjennomført spesielle risikoanalyser i vegsektoren. Revisjon 03 Side 8

11 I og med at Stortinget og regjeringen gjennom NTP har vedtatt en visjon om at ingen mennesker skal drepes eller skades alvorlig i transportsektoren har Statens vegvesen innført et nytt risikobegrep. Skadegradstetthet angir ikke bare antall ulykker langs en vegstrekning, men også ulykkenes alvorlighetsgrad. Dette gjøres ved å vekte ulykkene med hensyn på ulykkeskostnadene. Mens en lett personskade har vekten 1, vektes en trafikkdrept med faktoren 33. Et slikt begrep som dette kan utvikles videre og brukes i risikoanalysearbeidet. Videre arbeid Siden det ikke er noen praksis for gjennomføring av risikoanalyser i vegsektoren trengs et omfattende utviklingsarbeid, og senere kursing av ansatte for å gjøre risikoanalysene kjent i etaten. Utenom etatene arbeider Norges Forskningsråd med et utviklingsprosjekt som behandler risikoanalyser generelt. TØI og SINTEF har imidlertid i sammen søkt Norges Forskningsråd om å få etablere et prosjekt som behandler samferdselssektoren spesielt. Transportetatene bør støtte etableringen av et slikt prosjekt Risikonivå og akseptkriterier Arbeidet med risikovurderinger har ingen lang historikk innen vegtransport. Det er også vanskelig å beregne det historiske risikonivået med stor grad av nøyaktighet. Dette skyldes dels at trafikkarbeidet (dvs utkjørte transportkilometer) er beheftet med stor usikkerhet og fordi antall personer per kjøretøy er usikkert. Basert på politiregistrerte trafikkulykker hvor personer har omkommet og data fra Statens vegvesens trafikkdatabaser kan et slikt tall beregnes til 6, per personkm for vegtrafikk generelt. Tilsvarende tall for kjøring i vegtunneler er beregnet til 4, person km og for kjøring i snørasutsatt område til 3, personkm. Innen Statens vegvesen er det ikke fastlagt akseptkriterier. I forbindelse med risikoanalyser av vegtunneler er det anbefalt å bruke et gjennomsnittlig risikonivå på 3, drepte per personkm og for rassikring 3, drepte per personkm. 5 REFERANSER TIL RISIKOANALYSER Nedenfor følger en referanseliste over regelverk, retningslinjer eller modeller som refererer til bruk av risikoanalyse innenfor de respektive transportetatene. I tillegg er det listet noen eksempler på risikoanalyser utført. 5.1 Jernbane I Jernbaneverkets Sikkerhetshåndbok (1B-SI) er det nedfelt at JBV skal bruke risikoanalyser som et styringsverktøy for sitt sikkerhetsarbeid på det offentlige jernbanenettet i Norge. De har derfor gjennomført mange risikoanalyser. Alle eksisterende strekninger i Norge er analysert, eksempler er: Sørlandsbanen Bergensbanen Dovrebanen Nordlandsbanen Gjøviksbanen Vestfoldbanen Risikoanalyser benyttes også for nye planlagte strekninger, f.eks. Ny parsell Asker- Skøyen Revisjon 03 Side 9

12 Ny parsell 7.1 Vestfoldbanen Ny parsell 12.1 Vestfoldbanen Jernbaneverket utfører også endringsanalyser for tiltak de gjennomfører som kan ha betydning for sikkerheten. Dette gjelder operative, tekniske eller administrative tiltak. Disse analysene kan enten være omfattende kvantitative analyser som f.eks. Økt aksellast på Ofotbanen eller helst enklere kvalitative analyser, f.eks.: Ny hjulstøyskjerm på Sandvika Vest Entreprise 4 (SV4), Akustisk alarm, Ny trafikkutøver. Risikoanalyser benyttes også ved mer spesialutredninger, f.eks. vurdering av høy hastighet forbi stasjoner eller det pågående prosjektet Risikoanalyse av Operativ Trafikkstyring 5.2 Luftfart Eksempler på risikoanalyser utført: Svake ledd i sikkerhetskjeden Luftfartsverket Flysikkerheten ved innflyging til regionale lufthavner i Norge- Luftfartsverket Risikovurdering av innflyging og landingsforhold ved norske flyplasser. -Det Norske Veritas (DNV) Helikopter safety study 1 og 2, Sintef Analyse av harde landinger i Norge for perioden med faktaopplysninger og årsaksfaktorer, Luftfartstilsynet Diversion to Arctic Airport" (Med spesiell vekt på Longyearbyen, Svalbard) TerraMar, NAR, Airbus Industrie Analyse av flysikkerhet ved innflyging til regionale lufthavner i Norge", TerraMar, Luftfartsverket Kartlegging av svake ledd i > sikkerhetskjeden", Asplan analyse, Luftfartsverket Risk analysis in Support of Aerodrome Design Rules", AEA Technology, Luftfartstilsynet 5.3 Sjøfart Regler eller modeller: IALA Guidelines for Risk Management December 2000, Draft Risikomodell for analyse av innenriks fergetrafikk Sjøfartsdirektoratet/SINTEF. Eksempler på risikoanalyser utført: Evaluering av farledene i Oslofjorden. - DNV, Fjernlosing fra trafikksentraler. DNV Risikoanalyse av Stad skipstunnel. DNV, Stad skipstunnel : utforming av maritim infrastruktur. DNV Revisjon 03 Side 10

13 5.4 Veg Regler / modeller: Veiledning til NS3901 Risikoanalyser av brann i Vegtunneler NBR, Norsk Byggstandardiseringsråd, Januar Retningslinjer for saksbehandling ved brannsikring av vegtunneler Samferdelsdepartementet og Kommunal- og Regionaldepartementet, juli2000 OECD ERS2 Utvikling av risikoanalysemodell for transport av farlig gods i vegtunneler Nedenfor er det listet opp noen risikoanalyser utført for vegsektoren: Risikoanalyse av transporten av bensin og propan i Oslo - Technica Risikoanalyse av Lysakerlokket. - DNV Risikoanalyse Oslofjordtunnelen. - DNV Stokkøybrua risikoanalyse.- DNV Sundøybrua : risikovurdering av skipskollisjoner. DNV Risikoanalyse av Bjørvikatunnelen. - DNV Risikoanalyse for E18 gjennom Kristiansand. -DNV 6 KONKLUSJON Denne gjennomgangen viser at transportetatene benytter risikoanalyser i varierende grad som beslutningsstøtte for deres sikkerhetsarbeid. Jernbaneverket har innarbeidet risikoanalyser som en integrert del av sikkerhetsstyringen sin og de andre etatene har i økende grad benyttet risikoanalyser innenfor enkelte området av sine aktiviteter. Det har ført til at det er utarbeidet akseptkriterier for noen av disse områdene. En oppsummering av eksisterende risikonivå og anbefalte akseptkriterier er presentert i tabell 2. Tabell 2 Etat Jernbaneverket Gruppering Forventet antall døde Historisk nivå 1) Akseptkriterium Enhet Passasjerer per år 3) per milliard personkm 3.person 5.9 per år Luftfartsverket Rute/ charter per flygning per milliard personkm Sjøfart ferge og rutetrafikk 0.6 4) 5) per milliard personkm Ro-ro skip, nye - 5 per milliard personkm Ro-ro skip, eksisterende - 6 per milliard personkm Vegtransport Total trafikk per milliard personkm Tunneler ) per milliard personkm Rasfarlige o mråder ) per milliard personkm 1) Historisk nivå refererer til perioden , hvis ikke annet er oppgitt. 2) Anbefalte verdier. 3) Gjelder alle persongrupper; passasjer, personale ombord, ansatte og 3. person 4) Gjelder tidsperioden ) For nye passasjerskip er det ikke fastlagt et absolutt, men et relativt risikonivå: For kombinasjonen av nytt skip og aktuell strekning er høyeste tillatte risikonivå 1 omkommen per milliard personkilometer over den verdi som fremkommer ved beregning basert på de best mulige verdiene for et skip i dette samband. Revisjon 03 Side 11

14 Denne tverretatlige sikkerhetsgruppen har ikke samordnet bruken av risikoanalyser, men henviser til pågående arbeid innenfor et planutvalg som skal etablere et forskningsprogram for transportsikkerhet og risikoanalyser. Dette planutvalget skal ha klar en innstilling til 1. mars 2002 til Norsk Forskningsråd. Arbeidet er kalt Transportsikkerhet og risiko. - o0o - Revisjon 03 Side 12

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgitt første gang: 07.06.2010. Oppdatert: 02.05.2012 1 Bakgrunn... 2 2 Hensikt... 2 3 Omfang... 2 4 Sentrale

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

SJT Sikkerhetsseminar Sikkerhetsnivå på norsk jernbane Blikk på statistikken. Utarbeidet av: Øystein Ravik og Marius Wold Albert

SJT Sikkerhetsseminar Sikkerhetsnivå på norsk jernbane Blikk på statistikken. Utarbeidet av: Øystein Ravik og Marius Wold Albert SJT Sikkerhetsseminar Sikkerhetsnivå på norsk jernbane Blikk på statistikken Utarbeidet av: Øystein Ravik og Marius Wold Albert Side 1 10.10.2006 Innledning Ulykkesstatistikken er et viktig bidrag til

Detaljer

Jernbaneverket i samfunnet

Jernbaneverket i samfunnet 2011 Mer på skinner! Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen Avinor AS Togselskapene Transportetatene

Detaljer

Sikkerhetsrapport 2014

Sikkerhetsrapport 2014 Sikkerhetsrapport 2014 Innhold 1 Sikkerhet i tall... 3 1.1 Bakgrunn for statistikk... 3 1.2 Innrapporterte hendelsestyper... 3 1.3 Jernbaneulykker og personskader... 5 1.4 Uregelmessig passering av restriktivt

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Sikkerhet i Jernbaneverket

Sikkerhet i Jernbaneverket Sikkerhet i Jernbaneverket En veileder for leverandører som leverer tjenester til Jernbaneverket som er av betydning for sikkerheten jfr. sikkerhetsstyringsforskriften. Innhold 03 Forord 04 Innledning

Detaljer

Ulykkesstatistikk 2011

Ulykkesstatistikk 2011 Ulykkesstatistikk.8. Innholdsfortegnelse Innledning... Forklaring til statistikken... Ordinær jernbanevirksomhet.... Trafikktall.... Oversikt over jernbaneulykker.... Personskader.... Hendelser... 6 T-bane...

Detaljer

Ulykkesstatistikk 2007

Ulykkesstatistikk 2007 Ulykkesstatistikk 1 Innledning...2 2 Forklaring til statistikken...2 3 Ordinær jernbanevirksomhet...3 3.1 Oversikt over jernbaneulykker...3 3.2 Trafikktall...3 3.3 Personskader...3 3.4 Uregelmessig passering

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

SJT Sikkerhetsseminar 2007

SJT Sikkerhetsseminar 2007 SJT Sikkerhetsseminar 2007 Et blikk på statistikken og noen sikkerhetsmessige utfordringer sett fra Jernbanetilsynets side Utarbeidet av: Øystein Ravik Side 1 17.10.2007 Organisasjonskart Direktør Erik

Detaljer

Norsk Jernbaneklubb Gamle Vossebanen TILSYNSRAPPORT. Rapport nr 8-00. Vedlegg til rapport x-00

Norsk Jernbaneklubb Gamle Vossebanen TILSYNSRAPPORT. Rapport nr 8-00. Vedlegg til rapport x-00 Norsk Jernbaneklubb Gamle Vossebanen TILSYNSRAPPORT Rapport nr 8-00 Vedlegg til rapport x-00 Norsk Jernbaneklubb Gamle Vossebanen TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 8-00 Arkivkode: 00/354 T631 Revisjonsdato:

Detaljer

NSB Gjøvikbanen AS Persontransport. Sikkerhetsstyring TILSYNSRAPPORT 2012-32

NSB Gjøvikbanen AS Persontransport. Sikkerhetsstyring TILSYNSRAPPORT 2012-32 statens jernbanetilsyn ja,nbane toubane parkoqtnol, NSB Gjøvikbanen AS Persontransport Sikkerhetsstyring TILSYNSRAPPORT 2012-32 1 Om revisjonen 3 2 Hovedfunn 3 3 Avvikssammendrag 4 4 Avvik 4 Avvik 1. Det

Detaljer

NOR/309D0460.00T OJ L 150/09, p. 11-19

NOR/309D0460.00T OJ L 150/09, p. 11-19 NOR/309D0460.00T OJ L 150/09, p. 11-19 Commission Decision of 5 June 2009 on the adoption of a common safety method for assessment of achievement of safety targets, as referred to in Article 6 of Directive

Detaljer

Foreløpig ulykkesstatistikk 2013

Foreløpig ulykkesstatistikk 2013 Foreløpig ulykkesstatistikk 2013 10.01.2014 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Forklaring til statistikken... 3 3 Ordinær jernbanevirksomhet... 4 3.1 Trafikktall 2013... 4 3.2 Oversikt over jernbaneulykker...

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON

Detaljer

Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram

Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram Programstyreleder Finn Harald Amundsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Oslo, Norge Trafikdage på Aalborg Universitet

Detaljer

Forskrift om krav til privat sidespor og godsbane (sidesporforskriften)

Forskrift om krav til privat sidespor og godsbane (sidesporforskriften) Forskrift om krav til privat sidespor og godsbane (sidesporforskriften) Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 10. desember 2014 med hjemmel i lov 11. juni 2013 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder

Detaljer

Jernbaneverket Risikokartlegging TILSYNSRAPPORT. Rapport nr 12-04. Statens jernbanetilsyn. Rapport 12-04 Side 1 av 11

Jernbaneverket Risikokartlegging TILSYNSRAPPORT. Rapport nr 12-04. Statens jernbanetilsyn. Rapport 12-04 Side 1 av 11 Jernbaneverket Risikokartlegging TILSYNSRAPPORT Rapport nr 12-04 Statens jernbanetilsyn. Rapport 12-04 Side 1 av 11 Jernbaneverket (JBV) TILSYNSRAPPORT Rapport nr. 12-04 Arkivkode: 04/406 T631 Revisjonsdato:

Detaljer

Forskriftsspeil forskriftsutkast gjeldende kravforskrift

Forskriftsspeil forskriftsutkast gjeldende kravforskrift Forskriftsspeil forskriftsutkast gjeldende kravforskrift Forskriftsutkast Gjeldende kravforskrift Kommentarer Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål 1-2. Virkeområde første ledd 1-1 første ledd

Detaljer

Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer

Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer TØI-rapport 919/2007 Forfattere: Michael Sørensen og Rune Elvik Oslo 2007, 96 sider Sammendrag: Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer Beste metoder og implementering

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

Jernbaneverket har tre typer kriterier knyttet til risiko, som alle alltid skal være oppfylt;

Jernbaneverket har tre typer kriterier knyttet til risiko, som alle alltid skal være oppfylt; NOTAT Oppdrag Fv32 Gimlevegen Augestadvegen Kunde Statens vegvesen Notat nr. - Dato 2013-03-13 Til Fra Kopi Porsgrunn kommune Rambøll Jernbanens planoverganger i Lilleelvgata og. Vurdering av uønskede

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

OSLO HAVN KF TILSYNSRAPPORT

OSLO HAVN KF TILSYNSRAPPORT statens jernbanetilsyn jerrbane teubane park og tvo OSLO HAVN KF TILSYNSRAPPORT Rapport nr. 2012-22 OSLO HAVNKF TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: Saksnr: Revisjonsperiode: Foretak: Kontaktperson: Revisjonslag:

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

1.0 Ulykker næringsfartøy... 2 1.1 Nestenulykker næringsfartøy... 3 1.2 Skadeomfang - skipsulykker... 3 1.4 Ulykker fordelt på fartøytyper...

1.0 Ulykker næringsfartøy... 2 1.1 Nestenulykker næringsfartøy... 3 1.2 Skadeomfang - skipsulykker... 3 1.4 Ulykker fordelt på fartøytyper... Ulykkesbildet, 214 Dato: Arkiv: - Ulykkesbildet, 214 214 karakteriseres ved en moderat nedgang i antall registrerte ulykker i Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase. I perioden 29 til 213 registrerte direktoratet

Detaljer

Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv i gjeldende rett.

Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv i gjeldende rett. FORSLAG TIL SIKRINGSBESTEMMELSER I FORM AV ENDRINGER I SIKKERHETSSTYRINGSFORSKRIFTEN (sif) Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv

Detaljer

Transportsikkerhet. Analyse- og strategifase Hovednotat 30. september 2014

Transportsikkerhet. Analyse- og strategifase Hovednotat 30. september 2014 Transportsikkerhet Analyse- og strategifase Hovednotat 30. september 2014 Forord Dette arbeidsdokumentet er en del av analyse- og strategifasen som Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

NSB AS - Materiell TILSYNSRAPPORT NR. 2014-18. Planlegging, gjennomføring og oppfølging av kjøretøy Type 69.

NSB AS - Materiell TILSYNSRAPPORT NR. 2014-18. Planlegging, gjennomføring og oppfølging av kjøretøy Type 69. NSB AS - Materiell TILSYNSRAPPORT NR. 2014-18 Planlegging, gjennomføring og oppfølging av kjøretøy Type 69. 1 Bakgrunn og mål... 3 2 Konklusjon... 3 3 Avvik... 4 4 Observasjoner... 5 5 Andre forhold...

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Jernbaneverket Behandling av uønskede hendelser TILSYNSRAPPORT. Rapport nr 7-07

Jernbaneverket Behandling av uønskede hendelser TILSYNSRAPPORT. Rapport nr 7-07 Jernbaneverket Behandling av uønskede hendelser TILSYNSRAPPORT Rapport nr 7-07 Jernbaneverket Behandling av uønskede hendelser TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 7-07 Saksnr: 07/140 SF63 Revisjonsdato: 14. 15.05.07

Detaljer

Sikkerhetsveileder FOR LEVERANDØRER

Sikkerhetsveileder FOR LEVERANDØRER Sikkerhetsveileder FOR LEVERANDØRER Veileder for leverandører som leverer tjenester til Jernbaneverket som er av betydning for sikkerheten jfr. sikkerhetsstyringsforskriften. Forord Jernbaneverket er tillagt

Detaljer

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn ITS-strategi for Statens vegvesen Trafik-GIS 23.01.07 Håkon Wold Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva er ITS? ITS - Intelligente

Detaljer

Agenda. Om sikkerhet og jernbane Utbygging Drift

Agenda. Om sikkerhet og jernbane Utbygging Drift Agenda Om sikkerhet og jernbane Utbygging Drift Bybanen AS et jernbaneselskap Tilsynsobjekt under Statens jernbanetilsyn Rapporteringsplikt til Havarikommisjonen Drift av infrastruktur eierskap til vogner

Detaljer

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Hensikt og prosess Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk og nasjonale mål Strategi for utvikling og forvaltning av det nasjonale

Detaljer

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse. RISIKOANALYSE OG FAREREDUSERENDE TILTAK Hensikt Å etablere en skriftlig oversikt på hva som kan gå galt med tilhørende sannsynlighetsgrad for at det skjer med gradering av konsekvens. Videre fastlegge

Detaljer

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126.

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126. Styringssystem Dokumentansvarlig: Morrison, Ellen Side: 1 av 6 1. Innledning Dette dokumentet beskriver risikostyringsprosessen og gjennomføring av 1 i Jernbaneverket. For kravoversikt, se STY-600533 Prosedyre

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser: vær og veg. Arne Gussiås, Region midt

Risiko- og sårbarhetsanalyser: vær og veg. Arne Gussiås, Region midt 2 HVORFOR ROS-ANALYSER Klimaendringer Økt krav til pålitelighet (fremkommelighet), sikkerhet og omdømme Krav til informasjon og dokumentasjon Sårbarhet øker med økende vedlikeholdsetterslep 3 ROS-ANALYSER

Detaljer

2012 Mer på skinner!

2012 Mer på skinner! 2012 Mer på skinner! Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen Avinor AS Togselskapene Transportetatene

Detaljer

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3 FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig

Detaljer

Møte med ledelsen i Ofotbanen AS

Møte med ledelsen i Ofotbanen AS Møte med ledelsen i Ofotbanen AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr 11-05 Møte med ledelsen i Ofotbanen AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 11-05 Arkivkode: 05/250- SF632 Møtedato: 14.06.05 Foretak: Ofotbanen AS (OBAS)

Detaljer

CSM i NSB. En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB.

CSM i NSB. En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB. CSM i NSB Morgenmøte om risikovurderinger Oslo, 22. august 2012 En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB. Bakgrunn o A common framework for

Detaljer

Risikobilde slik Oslotrikken ser det. ESRA skinnegående 15. april 2010 Vidar Almsten Sikkerhetssjef Oslotrikken

Risikobilde slik Oslotrikken ser det. ESRA skinnegående 15. april 2010 Vidar Almsten Sikkerhetssjef Oslotrikken Risikobilde slik Oslotrikken ser det ESRA skinnegående 15. april 2010 Vidar Almsten Sikkerhetssjef Oslotrikken Litt om Oslotrikken AS Etablert som eget aksjeselskap i 2003, den gangen som Oslo Sporvognsdrift

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane. Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF

168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane. Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF 168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF 1 Tema for presentasjon Kan risikoanalysen benyttes som bevisføring for at en løsning er bedre enn en alternativ

Detaljer

CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket

CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket Introduksjon Hensikt Gjennomgang av de ulike elementene i CSM hvordan disse håndteres hos oss våre tolkninger diskusjon

Detaljer

Prosjekter i Finnmark 2015-2029

Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Regionvegsjef Torbjørn Naimak Barents Industri 25. november 2015 Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Gednje brøytestasjon i forrige uke. Foto: Odd Walter Hirsavaara Rekordhøy aktivitet i nord 2015: 3,3 milliarder

Detaljer

GRENLAND RAIL AS TILSYNSRAPPORT NR. 2013-17 REVISJON AV SIKKERHETSSTYRINGSSYSTEMET

GRENLAND RAIL AS TILSYNSRAPPORT NR. 2013-17 REVISJON AV SIKKERHETSSTYRINGSSYSTEMET statens jernbanetilsyn lernbane taubane park og GRENLAND RAIL AS TILSYNSRAPPORT NR. 2013-17 REVISJON AV SIKKERHETSSTYRINGSSYSTEMET 1 Bakgrunn og mål 3 2 Konklusjon 3 3 Avvikssammendrag 4 4 Avvik 4 5 Observasjoner

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger

Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger Hurtigbåt og sikkerhet 2. desember 2010 Sjøulykke med hurtigbåten Helgeland ved Lovund 13. desember 2009. Gjennomgang av funnene fra sikkerhetsundersøkelsen

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Skjulte avhengigheter i signalsystemene? - Hvordan unngå at togene kolliderer

Skjulte avhengigheter i signalsystemene? - Hvordan unngå at togene kolliderer Skjulte avhengigheter i signalsystemene? - Hvordan unngå at togene kolliderer Terje Sivertsen Seksjonsleder Signal Jernbaneverket Banedivisjonen Teknikk, Premiss og utvikling Skjulte avhengigheter i komplekse

Detaljer

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Hovedpunkter i foredraget Samarbeidsregjeringen: Gjennomførte og planlagte reformer

Detaljer

Jernbaneverket Norsk Jernbanemuseum. Tilsynsmøte TILSYNSRAPPORT. Rapport nr 20-10

Jernbaneverket Norsk Jernbanemuseum. Tilsynsmøte TILSYNSRAPPORT. Rapport nr 20-10 Jernbaneverket Norsk Jernbanemuseum Tilsynsmøte TILSYNSRAPPORT Rapport nr 20-10 JERNBANEVERKET NORSK JERNBANEMUSEUM TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 20-10 Saksnr: 10/654 SF63 Dato for tilsynsmøte: 24.11.2010

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

Ulykkesrisikoen til norskopererte godsskip i norske farvann

Ulykkesrisikoen til norskopererte godsskip i norske farvann Sammendrag: Ulykkesrisikoen til norskopererte godsskip i norske farvann TØI rapport 1333/2014 Forfattere: Tor-Olav Nævestad, Elise Caspersen, Inger Beate Hovi, Torkel Bjørnskau og Christian Steinsland

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Årlig møte med ledelsen i Green Cargo AB TILSYNSRAPPORT

Årlig møte med ledelsen i Green Cargo AB TILSYNSRAPPORT Årlig møte med ledelsen i Green Cargo AB TILSYNSRAPPORT Rapport nr 17-05 Møte med ledelsen i Green Cargo AB TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 17-05 Arkivkode: 05/335 SF-632 Møtedato: 04.10.05. Foretak: Green

Detaljer

Jernbaneverket. TILSYNSRAPPORT NR. 2013-16 Arbeid i og ved spor leverandørstyring, prosjekt ombygging av Råde stasjon

Jernbaneverket. TILSYNSRAPPORT NR. 2013-16 Arbeid i og ved spor leverandørstyring, prosjekt ombygging av Råde stasjon statens jernbanetilsyn je,- åre Jernbaneverket TILSYNSRAPPORT NR. 2013-16 Arbeid i og ved spor leverandørstyring, prosjekt ombygging av Råde stasjon 1 Bakgrunn og mål 3 2 Konklusjon 3 3 Avvik 4 4 Observasjoner

Detaljer

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Risiko og beredskap i NSB. Informasjonsmøte på Utsikten hotell i Kvinesdal mandag 5. mars

Risiko og beredskap i NSB. Informasjonsmøte på Utsikten hotell i Kvinesdal mandag 5. mars Risiko og beredskap i NSB Informasjonsmøte på Utsikten hotell i Kvinesdal mandag 5. mars ORGANISERING AV JERNBANEN I NORGE Samferdselsdepartementet EIER OFFENTLIG KJØPER REGULATOR NSB Utfører person- og

Detaljer

Green Cargo AB. TILSYNSRAPPORT Revisjon av sikkerhetssertifikat del B for godstrafikk. Rapport nr. 2012-20. statens jernbanetilsyn

Green Cargo AB. TILSYNSRAPPORT Revisjon av sikkerhetssertifikat del B for godstrafikk. Rapport nr. 2012-20. statens jernbanetilsyn statens jernbanetilsyn re,rbane. taubane parl, ag Ovol Green Cargo AB TILSYNSRAPPORT Revisjon av sikkerhetssertifikat del B for godstrafikk Rapport nr. 2012-20 Green Cargo AB TILSYNSRAPPORT Rapport nr.:

Detaljer

Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter?

Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter? Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter? NVF seminar Tusby 20. oktober 2009 Jan Fredrik Lund Statens vegvesen Vegdirektoratet (Norge) Nasjonal transportplan Fra NVP til

Detaljer

Tilsyn - samfunnets risikostyring

Tilsyn - samfunnets risikostyring Tilsyn - samfunnets risikostyring Utvikling i offentlig styring Fra Styring gjennom offentlig produksjon: Offentlig produksjon Monopol Til Styring gjennom krav og tilsyn: Privatisering Nye aktører Utvikling

Detaljer

Myndighetene styrer utviklingen av den transportmessige infrastrukturen gjennom n a) NVP n b) NTP n c) NLP n d) NPT

Myndighetene styrer utviklingen av den transportmessige infrastrukturen gjennom n a) NVP n b) NTP n c) NLP n d) NPT 1 Bransjelære 1.1 Myndighetene styrer utviklingen av den transportmessige infrastrukturen gjennom n a) NVP n b) NTP n c) NLP n d) NPT 5 1.2 En helpendelrute er en rute mellom n a) et boligområde og et

Detaljer

Ulykkesrisiko ved persontransport

Ulykkesrisiko ved persontransport Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no VF-notat nr. 1/2000 Ulykkesrisiko ved persontransport En sammenfatning og vurdering av statistisk materiale Av Otto

Detaljer

Jernbaneverket. TILSYNSRAPPORT NR. 2014-14 G Tilsynsmøte om oppfølging av sikkerhetsstyringen ved Alnabru

Jernbaneverket. TILSYNSRAPPORT NR. 2014-14 G Tilsynsmøte om oppfølging av sikkerhetsstyringen ved Alnabru Jernbaneverket TILSYNSRAPPORT NR. 2014-14 G Tilsynsmøte om oppfølging av sikkerhetsstyringen ved Alnabru 1 Bakgrunn og mål... 3 2 Oppsummering... 3 3 Avvik... 4 4 Observasjoner... 4 5 Andre forhold...

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar Transportbehov og infrastruktur i nord Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Leder av tverretatlig styringsgruppe for NTP Nordområde perspektiver AVINOR - JERNBANEVERKET

Detaljer

Sjøfartsdirektoratet. Underdirektør Else Heldre

Sjøfartsdirektoratet. Underdirektør Else Heldre Sjøfartsdirektoratet Underdirektør Else Heldre 19.03.2012 Kort historikk 1903: Sjøfartskontoret etablert. Samme år kom Sjødyktighetsloven. Første sjøfartsdirektør var Magnus Andersen. 1946: Sjøfartskontoret,

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse 3.4 RISIKOSTYRING Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse I design av kvalitet og prosesser må vi forebygge farlige forhold og uønskede hendelser. Som en generell regel gjelder 80/20-regelen

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Likelydende brev Se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Richard Muskaug - 22073466 2008/087841-001 20.05.2008

Detaljer

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet (april 2008) 1 Innledning Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på

Detaljer

Hva er risikovurdering?

Hva er risikovurdering? DLE-konferansen 2011 Color Fantasy 13.-15. september Hva er risikovurdering? Sjefingeniør Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg 1 Risiko 2 Hva er egentlig risiko? Risiko kan defineres som den fare eller

Detaljer

6Sikkerhet. Den positive utviklingen ser ut til å ha stoppet opp de senere årene. I perioden 1998-2002 ble i gjen-

6Sikkerhet. Den positive utviklingen ser ut til å ha stoppet opp de senere årene. I perioden 1998-2002 ble i gjen- 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Antall drepte i vegtrafikken 6Sikkerhet Ulykker i transportsektoren er et alvorlig samfunnsproblem. Lidelser, sorg og savn som påføres involverte

Detaljer

Sikkerhetsstyring for mindre virksomheter. Morgenmøte 24. november 2011

Sikkerhetsstyring for mindre virksomheter. Morgenmøte 24. november 2011 Sikkerhetsstyring for mindre virksomheter Sikkerhet, samtrafikkevne, passasjerrettigheter og markedsovervåking Morgenmøte 24. november 2011 Charlotte Grøntved - Sikkerhetsstyring og tilsyn Elisabeth Nilsen

Detaljer

Slik jobber Avinor med sikkerhet

Slik jobber Avinor med sikkerhet Slik jobber Avinor med sikkerhet Aslak Sverdrup, Lufthavndirektør Drivkrefter for trafikkvekst Globalisering Befolkningsvekst Økt BNP Generell velstandsvekst Lav prisstigning på flybilletter Forventet

Detaljer

Veiledning for jernbaneforetak som skal søke om sikkerhetssertifikat del B i Norge (veiledning om sikkerhetssertifikat del B)

Veiledning for jernbaneforetak som skal søke om sikkerhetssertifikat del B i Norge (veiledning om sikkerhetssertifikat del B) Veiledning for jernbaneforetak som skal søke om sikkerhetssertifikat del B i Norge (veiledning om sikkerhetssertifikat del B) Utgivelsesdato: 21.03.2011 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...3 2 Generell

Detaljer

Døds- og personskaderisiko i persontransport

Døds- og personskaderisiko i persontransport TØI notat 1089/1998 Revidert Døds- og personskaderisiko i persontransport Foreløpige beregninger Terje Assum ISSN 0806-9999 Oslo, oktober 1998 Tittel: Døds- og personskaderisiko i persontransport foreløpige

Detaljer

Ulykkesstatistikk 2009

Ulykkesstatistikk 2009 Ulykkesstatistikk 9 Innholdsfortegnelse Innledning... Forklaring til statistikken... Ordinær jernbanevirksomhet.... Oversikt over jernbaneulykker.... Trafikktall 9.... Personskader.... Hendelser...6 T-bane....

Detaljer

0 Oppsummering Stasjoner

0 Oppsummering Stasjoner 5 0 Oppsummering I 1996 ble trafikkdelen i forvaltningsbedriften NSB etablert som et eget særlovselskap. Infrastrukturdelen ble samtidig etablert som forvaltningsorganet Jernbaneverket. Eierskapet til

Detaljer

Veiledning om ledelsens gjennomgåelse. Innhold. Utgitt første gang: 19.6.2012 Oppdatert: 15.01.2015

Veiledning om ledelsens gjennomgåelse. Innhold. Utgitt første gang: 19.6.2012 Oppdatert: 15.01.2015 Veiledning om ledelsens gjennomgåelse Utgitt første gang: 19.6.2012 Oppdatert: 15.01.2015 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Hensikt... 2 3 Omfang... 2 4 Sentrale krav... 2 5 Generelt om ledelsens gjennomgåelse...

Detaljer

«Skulle bare på jobb» Havari er dagligdags for oss

«Skulle bare på jobb» Havari er dagligdags for oss «Skulle bare på jobb» Havari er dagligdags for oss Avd dir. Rolf Mellum, SHT SHT gir bidrag til bedre trafikksikkerhet gjennom undersøkelser.. Siden 2005: 47 ulykker undersøkt. 33 rapporter avgitt 105

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

Ren glede TEMA: RISIKO

Ren glede TEMA: RISIKO Ren glede TEMA: RISIKO Risiko Systematisk risikostyring Formålet med systematisk risikostyring er å bevare og videreutvikle virksomhetsverdier for alle berørte parter og begrense fremtidige tap. Nødvendige

Detaljer

Oppfølging av avvik og uønskede hendelser

Oppfølging av avvik og uønskede hendelser Veiledning om: Oppfølging av avvik og uønskede hendelser 1 Bakgrunn 2 2 Hensikt 2 3 Omfang 2 4 Sentrale krav i regelverk 2 Krav i sikkerhetsstyringsforskriften og kravforskriften 3 Fastsette årsak 3 Evaluere

Detaljer

Varsling av naturfare, nå og i fremtiden

Varsling av naturfare, nå og i fremtiden Varsling av naturfare, nå og i fremtiden Jernbaneverket som bidragsyter og sluttbruker av varslingstjenesten Ole Erik Almenningen, Jernbaneverket Historisk tilbakeblikk Bygging av Bergensbanen kunne lett

Detaljer

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.11.2013 65701/2013 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 11.11.2013 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 26.11.2013 Fylkestinget

Detaljer