Driftsanskaffelser i Forsvaret. Prosess metode - status

Transkript

1 Driftsanskaffelser i Forsvaret. Prosess metode - status Norsk Militært Logistikkforum Lars Rønning 2

2 Agenda Innledning Regelverket om offentlige anskaffelser Innkjøpsprosessen Behovsspesifikasjon Forsyningsstrategi Konkurransegjennomføring Evaluering og tildeling Implementering Avtaleperioden Avslutning 3

3 Anskaffelsesregelverket har utgangspunkt i EØS-avtalen De fire friheter: Fritt varebytte Fri bevegelse for personer Fri bevegelse for tjenester Fribevegelse for kapital. Regelverket forbyr handlinger som hindrer økonomiske transaksjoner over landegrenser og legger til rette for størst mulig flyt over landegrensene ved å harmonisere regelverkene Lov og forskrift om offentlige anskaffelser gjelder for anskaffelser av varer, tjenester og bygg - og anleggsarbeider Det finnes noen unntak for anskaffelser i Forsvaret Forsvaret har i tillegg til LOA/FOA sitt eget regelverk for anskaffelser benevnt "Anskaffelsesregelverk for Forsvaret" (ARF) ARF virker utfyllende for anskaffelser som er regulert av LOA/FOA, og virker i helhet for alle forsvarsanskaffelser ARF inneholder bestemmelser som ikke er dekket i LOA/FOA 4

4 Offentlige innkjøpere må følge lovpålagte krav i sine anskaffelser 5

5 Grunnleggende krav i arbeidet med offentlige anskaffelser Definert behov Konkurranse Behovsdekning Etterprøvbarhet Gjennomsiktighet Systematisk håndtering fører til behovsdekning og verdiskapning Forholdsmessighet Forretningsmessighet Forutberegnelighet Likebehandling 6

6 Hvorfor fokus på anskaffelser i Forsvaret? 1 Offentlige innkjøpere er verdiskapere Offentlige anskaffelser skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk av offentlige midler Lov om offentlige anskaffelser 1 Formålsparagrafen Offentlige innkjøpere må følge lovpålagte krav i sine anskaffelser 2 Anskaffelsesregelverket skal bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte basert på forretningsmessighet og likebehandling Anskaffelser i Forsvaret 11 milliarder i driftsanskaffelser

7 Mat- og drikkevarer Kontorrekvisita Datarekvisita Elektromateriell Biler kjøp/leie/leasing Drivstoff og fyringsolje Elektrisk kraft Legemidler Medisinsk forbruksmateriell Medisinsk utstyr Kopi-multimaskiner Møbler Lyskilder Tekstiler, klær og sko Rengjøringsartikler Forsvarsmateriell VAREKJØP TJENESTEKJØP Konsulenttjenester FOU Vikartjenester Mediebyrå og annonseformidling Renholdstjenester Vakt- og sikkerhetstjenester Flyreiser/reisebyrå Hotelltjenester Forsikringstjenester Banktjenester Transporttjenester Supply tjenester Utdanningstjenester Bedriftshelsetjeneste Outsourching av interne tjenester BYGG OG ANLEGG IKT Entreprise Bygg og anlegg Håndverkstjenester Vedlikeholdstjenester Arkitekt, utsmykking etc VVS tjenester Tekniske tjenester Bygge- og anleggsartikler Konsulenttjenester Lisenser Hardware IKT systemer Telefoni 8

8 Innkjøpsprosessen ved driftsanskaffelser Planlegging av anskaffelse Behovsverifikasjon Markedsanalyse Forsyningsstrategi Gjennomføring av anskaffelse Konkurransedokumenter Kunngjøring og tilbyderdialog Evaluering og kontraktsinngåelse Oppfølging av anskaffelse Implementering av kontrakt Produkts- og anleggsoppfølging Leverandøroppfølging og -utvikling 9

9 Behovsverifikasjon Oppdragsgiver Vurdere om behovet er reelt Definere behovet best mulig Vurdere alternative måter å dekke behovet på Se behovet over tid vil det endre seg? Sikre tverrfaglighet og innspill fra alle relevante ressurser i organisasjonen Hva kan vi gjøre for å sikre behovsdekning og god avtaleøkonomi? Riktig produktsortiment Produktstandardisering Redusere andel skaffevarer, svinn, ukurans Øke ordrestørrelser Riktig leveringshyppighet Behov fra et beredskapsperspektiv Leverandør Leverandører kan komme med innspill til nye/endrede måter å dekke behov på I eksisterende avtaleforhold «Nye» leverandører Det er viktig å opptre ryddig og være oppmerksom på at oppdragsgiver er underlagt et regelverk som må følges ved alle anskaffelser 10

10 Markedsanalyse Oppdragsgiver Markedsundersøkelsen er viktig for å Avdekke hvordan konkurransesituasjonen er Sikre mest mulig realistiske priser i budsjettering av anskaffelsen Få hjelp til å spesifisere behovet - kan de tilby det vi etterspør? Forebygge diskriminering av leverandører Vurdere muligheter i forhold til samfunnsansvar Sikre at det i anskaffelsesprosessen tas høyde for markedets kompetanse og nyutvikling Leverandør Leverandøren kan bistå oppdragsgiver med Fastsettelse av budsjett for anskaffelsen Innspill til valg av anskaffelsesprosedyre Innspill til valg av spesifikasjonsform for det som skal leveres Innspill til hvilke løsninger/produkter finnes Innspill til hvordan be om pris Innspill om markedets ivaretakelse av krav til miljø- og samfunnsansvar Markedsundersøkelsen bør minst gjennomføres Når oppdragsgiver ikke kjenner markedet godt nok, eller markedet er ukjent eller nytt for virksomheten Når oppdragsgiver ikke helt vet hva som trengs kartlegge ulike alternativ For komplekse anskaffelser 11

11 Forsyningsstrategi Forsyningsstrategien oppsummerer planleggingsfasen og legger føringer for hvordan behovet skal dekkes Forsyningsstrategien bør si noe om Formål med anskaffelsen Behovet som skal dekkes Hvordan sikre god økonomi Planlagt gjennomføring av anskaffelsen Markedet og konkurransesituasjonen Risikoanalyse Implementering og oppfølging av avtalen Eventuelle andre forhold av betydning Beredskap Oppdragsgiver Leverandør Leverandører må bistå med statistikker over historisk forbruk Leverandører gir sine viktigste innspill under markedsundersøkelsen 12

12 100% PÅVIRKNING KOSTNADER TID

13 Konkurransedokumenter Oppdragsgiver Konkurransedokumentene skal sikre riktig behovsdekning for oppdragsgiver til riktig kvalitet, lavest mulig kostnad og risiko: Sikre leverandørene best mulig forståelse av oppdragsgivers verifiserte behov og formålet anskaffelsen skal dekke Bidra til størst mulig konkurranse om leveransen Legge til rette for mest mulig kosteffektiv anskaffelse over tid Risiko for at anskaffelsen dekker det verifiserte behovet flyttes over på leverandøren Leverandør Leverandør (innled rådgiver/konsulent) kan bistå i arbeidet med konkurransedokumentene, inkl. spesifikasjoner, så lenge leverandøren ikke får en fordel i en eventuell senere konkurranse. Oppdragsgiver må påse at alle leverandører senere får samme informasjon For å bryte regelverket må det foreligge en reell fare for at konkurransen begrenses - en konkurransevridning av betydning 14

14 Hva slags krav kan oppdragsgiver stille til leverandøren? Kvalifikasjonskrav For å sikre at leverandøren er egnet og har evne til å gjennomføre/oppfylle kontraktsforpliktelsene Kravene må stå i forhold til den ytelse som skal leveres Kravene må ha betydning for den ytelse som skal leveres Leverandøren må dokumentere at han oppfyller kravene Tildelingskriterier Valg av tilbud baseres på hvilket som oppfyller tildelingskriteriene best Laveste pris Ytelsen må være så presist beskrevet at kun prisen skiller tilbudene Økonomisk mest fordelaktige Må ha tilknytning til kontraktsgjenstanden Skal oppgis i kunngjøring/konkurransegrunnlag for å sikre at leverandørene kan ta hensyn til dem ved utformingen av tilbudet 15

15 Kunngjøring og tilbyderdialog Verdien på anskaffelsen avgjør hvilken del av forskriften som gjelder kr 1,0/40,5 mill Oppdragsgiver EØS-kunngjøring Leverandør Leverandørene bør benytte muligheten til å stille spørsmål til konkurransen for å unngå eventuelle misforståelser Spørsmål kan redusere risikoen for avvisning senere i konkurransen Alle spørsmål og svar offentliggjøres slik at ingen leverandører får noen fordel Kr Nasjonal kunngjøring i DOFFIN kr 0 Ingen pliktig kunngjøring i DOFFIN 16

16 Kunngjøringer gjøres på Doffin.no 17

17 Evaluering og kontraktsinngåelse Oppdragsgiver Grundig gjennomgang av innkomne tilbud Vurdere avvisninger Tilbudsevalueringen må være forsvarlig Skal basere seg på korrekt faktum og ikke opptre vilkårlig Ivareta de grunnleggende kravene i evalueringen Sende tildelingsbrev med begrunnelse til alle leverandører Behandle forespørsler om nærmere begrunnelse, innsyn og eventuelle klager Kontrakt må signeres før tilbudets vedståelsesfrist utløper Leverandør Ved utarbeidelse av tilbud må leverandøren sikre at alle krav i forespørselen er ivaretatt Hva som skal leveres Hvordan skal det leveres Når skal det leveres Til hvilken pris skal det leveres Hvilke sanksjoner som risikeres ved ikke riktig oppfyllelse Tilbudsfristen er absolutt! Leverandør har krav på begrunnelse Begrunnelsen skal forsikre leverandøren om av evalueringen har vært saklig og forsvarlig i henhold til kriteriene i konkurransen Leverandørene har krav på klagefrist før oppdragsgiver inngår kontrakt 18

18 De vanligste årsaker til avvisning Tilbudsinnlevering Kvalifikasjonsvurdering Tilbudsevaluering Tilbudsfrist Tilbudsåpning Plikt til å avvise: For sent innlevert tilbud Tilbud ikke lukket eller merket riktig Tilbud levert av andre enn inviterte leverandører Avvisning av leverandør Plikt til å avvise: Manglende skatteattester, HMS-egenerklæring (etter eventuelle tilleggsfrist) Oppfyller ikke kvalifikasjonskrav Kan avvise: Mangler annen dokumentasjon? Avvisning av tilbud Plikt til å avvise: Avvik fra konkurransegrunnlag Forbehold (anbudskonkurranse) Tvil ved hvordan tilbudet skal bedømmes (anbudskonkurranse) Kan avvise: Forbehold mot konkurransen med forhandling Unormalt lavt tilbud (må avklares) Innstilling av leverandør 19

19 Implementering av kontrakt Oppdragsgiver Plan for implementering av kontrakt utarbeides sammen med leverandøren Hva kreves av ressurser, tilrettelegging, opplæring og informasjon Ulike typer anskaffelser må ta ulike hensyn VARE: Mottak, fakturakontroll, reklamasjon m.m. TJENESTE: Løpende oppfølging av tjenesteutfører, timekontroll, oppgavekontroll m.m. SYSTEM: Integrasjon mot Forsvarets systemer, oppfølging på fremdrift i forbindelse med oppstart og drift Beredskapsplanlegging Leverandør Leverandøren må bistå i implementering av kontrakten Implementeringsplan/oppstartsmøter Varekataloger, e-handel, e-faktura m.m. Distribusjon Informasjon til brukere Leverandørsikkerhet /beredskap 20

20 Produkts- og anleggsoppfølging Oppdragsgiver Oppdragsgiver må sikre At begge parter oppfyller sine forpliktelser At frister holdes og ansvar for å følge opp plasseres At kontroll- og undersøkelsesplikt gjennomføres At det reklameres i tide At det sanksjoneres hvis nødvendig At rutiner og pålegg følges opp Erfaringsnotater for senere kontrakter Medvirke til oppfyllelse (samarbeidsplikt) Leverandør Leverandørens plikter Levere kontraktsmessig ytelse til rett tid Når og hvordan Tidsfrister, fremdriftsplan Ansvar for underleverandører (identifikasjon) Garanti Forsikring Varslingsplikt f.eks. ved oppnådd tak Betaling - betale rett sum i rett tid Varsle i henhold til kontraktens bestemmelser 21

21 Leverandøroppfølging Oppdragsgiver Oppdragsgiver må følge opp leverandøren gjennom Statistikk og rapporteringskrav som kan benyttes Faste oppfølgingsmøter mellom partene Still krav til effektivisering i avtaleperioden Still krav til at avtaleleverandør aktivt skal bidra til god overgang til eventuell ny leverandør og bidra til avtalelojalitet Sanksjonsmuligheter mot illojalitet i egen organisasjon Leverandør Leverandør må bidra gjennom Gode statistikker og rapporter i henhold til kontrakt Være forberedt og aktive på leverandørmøter Melde om avvik og lojalitetsbrudd Informere om nyheter og bistå med effektivisering gjennom kontraktens levetid 22

22 Leverandørutvikling Oppdragsgiver Oppdragsgiver bidrar til leverandørutvikling gjennom Kontinuerlig gjennomføre konkurranser Informere og oppfordre til deltakelse Gjennomføre profesjonelle prosesser Veiledning, råd og opplæring om anskaffelsesprosesser, herunder det formelle Arbeide målrettet og systematisk for å bli oppfattet som en seriøs og attraktiv oppdragsgiver Med aktiv leverandørutvikling menes blant annet å: være krevende kunde gi tidlig informasjon om planlagte anskaffelser gi tilbakemelding til tapende anbydere benytte en anskaffelsesprosedyre som også passer for små- og mellomstore bedrifter Informere næringslivet om regelverket på området offentlige anskaffelser Leverandør Leverandører må holde seg oppdatert om aktuelle kunngjøringer Bidra aktivt i markedsundersøkelser Utnytt de muligheter organisasjoner som NHO, Virke m.fl. tilbyr 23

23 Ressursinnsats Forsvaret har økt fokus på planlegging og oppfølging av kontrakter Planlegging av anskaffelse Gjennomføring av anskaffelse Oppfølging av anskaffelse Tid 24

24 Veien videre for offentlige anskaffelser Fokus på økt innkjøpssamordning i det offentlige Utredes av Direktoratet for forvaltning og IKT Effektivisering av eget tidsbruk Rapport viser at Norge bruker 3 ganger mer ressurser på å gjennomføre anskaffelsesprosesser enn gjennomsnittet i EU Fokus på økt bruk av elektroniske verktøy gjennom hele anskaffelsesarbeidet Ny e-handelsplattform Felles format for e-faktura Ny Doffin Innovasjon og bruk av offentlige innkjøp i næringsutvikling Nasjonalt leverandørutviklingsprogram i regi av NHO og KS med samarbeidspartnere Intern kontroll Difi lanserer veiledere og verktøy til hjelp i virksomhetene Oppfølging av miljø og samfunnsansvar Difi har lansert CSR-kompasset Fokus på sosialt ansvar 25

25 Prosjekt Bedre Anskaffelser tiltak på kort og lang sikt Norsk Militært Logistikkforum Lars Rønning 26

26 Hensikt I forrige time presentert jeg de ulike stadiene i en innkjøpsprosessen slik Forsvaret definerer den. I denne delen skal jeg si litt om hvilke tiltak Forsvaret har satt i gang for å bli bedre til å gjennomføre gode anskaffelser. Målet med forbedringsprosessen er å skape mer forsvar for hver krone. 27

27 Innkjøpsfunksjonen For å bli god innen innkjøp må man jobbe med både strategi, prosesser og infrastruktur Hvordan påvirker dette kostnadene En innkjøpsorganisasjon der både innkjøpsstrategi, prosesser og infrastruktur er vel organisert vil klare å hente betydelige gevinster gjennom både lavere innkjøpskostnader og mer effektive prosesser. Forutsatt at menneskene er tilstede med høy kompetanse, og at resultatene tas vare på. Strategi Hvordan støtter innkjøpsstrategien opp om virksomhetens målbilde Prosess Hvordan støtter prosessene i innkjøpsfunksjonen opp om strategien Infrastruktur Hvordan støtter Infrastrukturen opp om prosessene Mennesker Organisasjon Hvordan menneskene i organisasjonen utnytter mulighetne Resultatstyring Hvordan organisasjonen greier å ta vare på resultatene over tid og fornye seg 28 28

28 Perspektiv Kontinuerlig forbedringsarbeid i Forsvarets driftsanskaffelser Forsvaret gjør driftsanskaffelser for ca. 8 milliarder i året. 1 % prosent årlig forbedring betyr 80 millioner Bakgrunn En innkjøpsanalyse gjennomført av FirstVentura i 2009 konkluderte med at det var betydelige innsparingspotensialer ved å organisere innkjøpsordningene bedre i Forsvaret Etter en kvalitetssikring av gevinstpotensialet ble prosjekt Bedre Anskaffelser etablert for å realisere de gevinstene som er synliggjort gjennom bedre styring og ledelse, bedre og flere avtaler samt mer effektive prosesser Mål Prosjektet skal følge opp og sikre at planlagte aktiviteter leverer planlagte gevinster til avtalt tid, kostnad og kvalitet Prosjektet skal bidra til dette ved å forbedre innkjøpsprosessene, se på enkeltanskaffelser, og forbedringer av innkjøpsorganisasjonen. Forbedringsarbeidet forankres i modenhetsanalyser og vil benchmarkes mot andre innkjøpsorganisasjoner Forsvaret skal være blant de tre beste på offentlige anskaffelser innen

29 Analysen førte til en beslutning om å gjennomføre et forprosjekt for å kvalitetssikre og konkretisere funn Ved etablering av forprosjektet for Bedre Anskaffelser ble følgende leveranser lagt til grunn Nummer Navn Beskrivelse 1 Prosjektplan Ta frem en prosjektplan for gjennomføring av et hovedprosjekt som skal gå gjennom ulike sider ved anskaffelser i Forsvaret. Hovedprosjektet skal bygge på en innkjøpsanalyse gjennomført i Prosessbeskrivelse Synliggjøre hvordan operative innkjøpsprosesser utføres i dag og beskrive et overordnet bilde av Forsvarets ønskede innkjøpsprosess. 3 Kvalitetssikring Kvalitetssikre konklusjoner i innkjøpsanalysen. Hva er indirekte og hva er direkte gevinster. Kostnadsprofil. Eventuelt overlappende gevinster. 4 Gevinster Definere gevinstmuligheter og prioritere oppgaver. Ta frem quick wins. Se på oppdrag som angår flere oppgaver. 5 Risiko Vurdere risikoer og hvordan de skal håndteres 6 Basislinje & måltall Definere basislinje, etablere businesscase, mål og måltall. 30

30 FORSVARET Forsvarets logistikkorganisasjon Prosjektplanen var den mest sentrale leveransen i forprosjektet Etternøler Vanlig praksis Ledende Beste praksis 1. Bedre prosesser Forbedre masterdata Tekniske endringer i SAP Lev. lager Kompetanseheving ehandel Garanti & rekl. Nummer Navn 1 Prosjektplan 2 Prosessbeskrivelse Småkjøp 3 Kvalitetssikring 2. Lavere kostnader Oppfølgingsstøtte Vikartjenester Persontransport Bunkers- og Supply Godstransport Verktøy & forbruksmat Møbler & møblement Kaffeprodukter Kopimaskiner Klær & fottøy Kontor- og data Utdanning & opplæring Priskontroll Kontraktsportal Oppfølgingsstøtte 4 Gevinster 5 Risiko 6 Basislinje & måltall 3. Styring & ledelse Kategorisering Innføring av MRI er Etablering av kategorifunksjon Etablere modenhetsevaluering Oppfølgingsstøtte og kontinuerlig forbedringsarbeid

31 Modenhetsanalyse viser at Forsvaret scorer svakt på leverandørutvikling, kunnskap og målstyring Modenhetsanalyse: Overordnede resultater 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Innkjøpsstrategi Forretningsutvikling Strategisk Innkjøp Kontraktsstyring Leverandørutvikling Rekvisisjon til betaling Verdikjede Organisasjon Kunnskap & kompetanse Målstyring Risiko & reguleringer Teknologi Etternøler Ordinær Ledende Beste Praksis Forsvaret 2011 Informasjon Kommentar Den svarte linjen representerer Forsvarets presentasjon for 13 ulike dimensjoner innenfor modenhetsanalysen av innkjøpsfunksjonen Forsvarets nivå er sammenlignet med et representativt utvalg av andre offentlige innkjøpsorganisasjoner. Benchmarknivåene er inndelt i kvartiler hvor Etternøler viser 1 kvartil, Ordinær viser 2 kvartil, osv. Modenhetsanalysen er gjennomført på hele innkjøpsorganisasjonen og representerer resultatene samlet for Investering og DAA For dimensjonene innkjøpsstrategi, kunnskap & kompetanse, leverandørutvikling og målstyring er Forsvaret på nivå ordinær eller lavere 32

32 Kategoristyring handler om å gruppere alle anskaffelser i kategorier og organisere virksomheten ift. til disse Eksempel på kategorier Kategoristyring Anskaffelsesvirksomheten organiseres ift. kategoriene med: Organisasjonsstruktur (Linje og SJØ tverrfaglige team) LUFT Driftsansk STØTTE Ansvar og myndighet Strategier LAND IKT FELLES Planer Anskaffelsesprosesser Kontrollmekanismer Passivt innkjøp Økt verdiskapning 33

33 Innkjøpskategori er en logisk gruppe av varer og/eller tjenester Definisjon kategori Kategori Logisk gruppe av varer og/eller tjenester i en håndterbar portefølje Vare- /tjenestegruppe Vare- /tjenestegruppe Vare- /tjenestegruppe Kategoriene er byggeklosser i oppbyggingen av innkjøpsorganisasjonen og plassering av ansvar i funksjonene Innholdet i definisjonen: Logisk gruppe: Utnytte synergier som følge av sammenlignbare produkter/tjenester og markedet, samt koordinering av kompetanse, ressurser og innkjøpsstrategier Håndterbar portefølje: Ha mulighet til å holde oversikt over og administrere alle avtalene innenfor kategorien innenfor en periode over 3-4 år 34

34 En kategori består av ulike vare-/tjenestegrupper Definisjon vare-/tjenestegruppe Kategori Gruppe av varer/tjenester som kjøpes av samme leverandørmarked etter samme prosedyre Vare- /tjenestegruppe Vare- /tjenestegruppe Vare- /tjenestegruppe Kategoriene bygges opp av vare-/tjenestegruppe Innholdet i definisjonen: Gruppe av varer/tjenester: Relevante i forhold til behovsdekning Samme leverandørmarked: Utnytte stordriftsfordeler i form av økt volum Samme prosedyre: Utnytte stordriftsfordeler i avtale- og leverandørforvaltningen 35

35 Ulik kategorisering av militært og sivilt materiell Direkte Militært materiell: Systemorientert kategorisering Kategoriseringen av militært materiell defineres etter kapasitet og systemeierskapsstruktur slik den er i Forsvaret i dag Dette for å sikre tverrfaglig samarbeid og mest mulig lineær sammenheng mellom anskaffelse og materielltilgjengelighet Kategorisering Indirekte Sivilt materiell: Kategorisering etter UNSPSC Indirekte kategorier omfatter alle de anskaffelsene som er ikke er direkte knyttet til utøvelse av militær makt Kommersielle varer og tjenester hvor standardprodukter og økonomiske betraktninger er av høy viktighet for å holde Forsvarets kostnader på et lavt nivå Disse indirekte kategoriene strukturers ift UNSPSC for å sikre utnyttelse av markedsvilkår i anskaffelsene 36

36 Det er utarbeidet et utkast til kategorihjul SJØ STØTTE LUFT Driftsansk LAND FELLES IKT 37

37 Estimert omsetning per kapasitet Kategori Estimert omsetning Sjø Land Luft Felles IKT Sivilt

38 Kategoriansvarlig har det overordnede ansvaret for kategorien Styringsprosess Innkjøpsprosess Tilhørighet: DAA Kategoriansvarlig Porteføljeforvalter Sentrale innkjøpere Kategoriteam Kategoridiagnose, kategoristrategi, ressurs- og beredskapsplanlegging Avtaleteam Inngåelse/oppfølging av avtaler iht kategoristrategi Regionale innkjøpere (Innkjøpsgruppe) Innkjøpsteam Inngåelse/oppfølging av avtaler iht kategoristrategi og innkjøpsanmodninger fra avdelingene lokalt Tilhørighet: Avdeling Lokale innkjøpere Rekvirenter Lokale innkjøp og rekvisisjoner Avrop på rammeavtaler, innkjøp under kr 100 (varer) og 500 (tjenester) 39

39 Kategoriteamene består av innkjøpere og fagpersoner Kategoriansvarlig Porteføljeforvalter Sentrale innkjøpere Kategoriteam Kategoriansvarlig Fagansvarlig (fagmyndighet) Leveranseansvarlig Brukerrepresentant Regionale innkjøpere (Innkjøpsgruppe) Lokale innkjøpere Rekvirenter 40

40 Ansvar og myndighet i kategoriteamene Porteføljeforvalter Ansvar for å utføre innkjøpsfaglig saksbehandling på høyere nivå (varige avtaler for forsvarssektoren) Kategoriansvarlig Teamleder for kategoriteamet Overordnet ansvar for at anskaffet vare og tjenester er i henhold til tekniske og faglige krav til produkt, produsent og leverandør Ansvar for at det anskaffes i riktig mengde og riktig tid Ansvar for utviklingen av anskaffelseskostnadene inne kategorien sett i et totaløkonomisk perspektiv. Kategoriteam Fagmyndighet Helhetlig ansvar for at et materiell eller tjenestesystem fungerer i Forsvaret. I forhold til kategoristyring omfatter dette ansvar for å utforme de tekniske og faglige kravene til kategoriene. Brukerrepresentant Brukerrepresentanter representerer brukerne direkte i kategoristyringen, for å sikre forankring og brukerorientering. Leveranseansvarlig Helhetlig ansvar for forsyningssikkerheten innen de kategoriene der det er forsyningsmateriell. I forhold til kategoristyring omfatter dette ansvar for å utforme krav til leveransevolumer. 41

41 Oppsummering Forsvaret vil legge moderne prinsipper for innkjøpsarbeid til grunn for fremtidig innkjøpsvirksomhet. Dette er en utvikling som vil gjennomføres gradvis gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid. At forsvaret blir bedre vil stille stadig sterkere krav til våre leverandører om profesjonell atferd. Sammen skal vi bidra til økt verdiskapning i Forsvaret 42

42 Forsvaret skal være blant de tre beste på offentlige anskaffelser innen