ISACA Temahefte. Temahefte 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ISACA Temahefte. Temahefte 1"

Transkript

1 ISACA Temahefte Temahefte 1 PROSJEKTSTYRING OG KONTROLLHANDLINGER Hva er ISACAs temahefter? ISACAs Temahefter er en serie av hefter som inneholder praktiske tilnærminger til kontroll, styring og revisjon av ulike områder knyttet til IT-governance, sikkerhet og kontroll. Side 1 av 64

2 Innholdsfortegnelse: 1. INNLEDNING... 4 FORMÅL... 4 LESERVEILEDNING... 4 OMFANG/BEGRENSNING... 4 Figur 1: COBITs tre dimensjoner, Kuben... 5 PROSESSER... 5 PRODUKTER/TJENESTER/ RESSURSER... 5 KRITERIER: LEDELSESSAMMENDRAG... 7 GENERELT OM RISIKO:... 7 KORT BESKRIVELSE AV VALGT EKSEMPEL... 7 Kort om formelle krav som stilles i form av lover/forskrifter... 8 Kort beskrivelse av aktuelle prosesser ved etablering av B2B-handel... 8 Figur 2: Overordnet generisk prosjektmodell HOVEDDRØFTING - HVORDAN DE FEM PROSJEKT-TRINNENE IMØTEKOMMES MED EKSISTERENDE GITSER OG COBIT... 9 TRINN 1: FORPROSJEKT Figur 3: Trinn Beskrivelse av subbprosessen Behovs- og konsekvensanalyse Sjekkliste Behovs- og konsekvensanalyse Beskrivelse av subbprosessen direktiv Sjekkliste direktiv Beskrivelse av subbprosessen Kravspesifisering Sjekkliste Kravspesifisering Beskrivelse av subbprosessen Valg av løsning og leverandør Sjekkliste Valg av løsning og leverandør Beskrivelse av subbprosessen Kontrakt Sjekkliste Kontrakt TRINN 2: PROSJEKTINITIERING Figur 4: Trinn Beskrivelse av subbprosessen organisering Beskrivelse av subbprosessen planlegging Sjekkliste planlegging Beskrivelse av subbprosessen Etablere målekriterier Sjekkliste Etablere målekriterier Beskrivelse av subbprosessen Ressursallokering og infrastruktur Sjekkliste Ressursallokering og infrastruktur Beskrivelse av subbprosessen oppstart Sjekkliste oppstart TRINN 3: PROSJEKTGJENNOMFØRING Figur 5: Trinn Beskrivelse av subbprosessen Utvikling og tilpasning Side 2 av 64

3 Sjekkliste Utvikling og tilpasning Beskrivelse av subbprosessen Utviklingstest Sjekkliste Utviklingstest Beskrivelse av subbprosessen Godkjenne leveranse Sjekkliste Godkjenne leveranse TRINN 4: PRØVEDRIFT/EVALUERING Figur 6: Trinn Beskrivelse av subbprosessen Etablere driftsmiljø Sjekkliste Etablere driftsmiljø Beskrivelse av subbprosessen Organisere pilotgruppe Sjekkliste Organisere pilotgruppe Beskrivelse av subbprosessen Planlegge pilotdrift Sjekkliste Planlegge pilotdrift Beskrivelse av subbprosessen Drift og oppfølging Sjekkliste Drift og oppfølging Beskrivelse av subbprosessen Evaluere og godkjenne Sjekkliste Evaluere og godkjenne TRINN 5: DRIFT OG VEDLIKEHOLD Figur 7: Trinn Beskrivelse av subbprosessen Planlegge full drift Sjekkliste Planlegge full drift Beskrivelse av subbprosessen Utrulling i organisasjonen Sjekkliste Utrulling i organisasjonen Beskrivelse av subbprosessen Oppfølging og kontroll Sjekkliste Oppfølging og kontroll OPPSUMMERING ISACAS ANDRE VERKTØY: GOD IT-SKIKK BEHOV FOR RISIKOANALYSE OG MONITORERING ETTER DRIFTSETTING BEGREPSFORKLARING: BIDRAGSYTERE: Side 3 av 64

4 INTRODUKSJON 1. Innledning Formål ISACA har gjennom flere år arbeidet fram en serie med hefter som omhandler anbefaling til God IT-Skikk (GITs). Målgruppene er personer som jobber med IT. Disse dokumentene har fokus på utvalgte basisområder innen bruk av informasjonsteknologi (IT) og inneholder drøftelse av problemstillinger samt anbefaling til løsninger. Imidlertid er det ofte slik at en praktisk løsning på et problem som for eksempel etterlevelse av lover/forskrifter eller innføring av e-handel vil berøre basiskontrollene 1 i en eller flere sammenhenger. Intensjonen med temaheftet er å gi en prosessbasert fremstilling av kontrollhandlinger med referanse til GITsene der dette faller naturlig. Gjennom denne tilnærming gis en helhetlig fremstilling av nødvendige tiltak for å oppnå optimal sikkerhet gjennom hele verdikjeden. Videre ses prosesser omtalt i temaheftet i sammenheng med dimensjonene Kriterier og Produkter, tjenester og ressurser i ISACAs rammeverk COBIT. Leserveiledning Temaheftene er bygget opp på en slik måte at de dekker behovene til to forskjellige lesergrupper. Dette er delt inn kapitelene 2 og 3. Kapittel 2 inneholder en oppsummering som belyser de momentene vi anser det som viktig å informere ledelsen om, for at de skal ha en klar forståelse av hvilke problemstillinger og løsninger som trenger forankring hos dem. Kapittel 3 inneholder en hoveddrøfting av det aktuelle temaet som heftet dekker. Sjekklistene i kapittel 3 kan brukes av den som ønsker å kvalitetssikre de forskjellige sub-prosessene i et prosjekt. Dette kan være prosjekteier, -leder, internrevisor eller kvalitetssikrer. Sjekklistene tar opp de generelle nøkkelpunktene som må gjennomgås for hver subprosess. Listene kan fylles inn med egne spørsmål/sjekkpunkter for et spesifikt prosjekt. Omfang/begrensning Det er viktig at leseren er oppmerksom på at innholdet i heftene beskriver løsninger som i skrivende stund er tilgjengelig. Det vil komme nye teknologiske gjennombrudd, som innebærer ny funksjonalitet i tilknytning til bruk av e-handel og som stiller sikkerhetskrav som ikke er dekket i dette temaheftet. Innholdet er derfor forsøkt lagt på et nivå som i størst mulig grad er teknologisk uavhengig for å sikre aktualitet over tid. 1 Basiskontroller er det sett med kontroller som alle datasystemer skal inneha. (Eks. brukerident og passord.) Side 4 av 64

5 INTRODUKSJON Alle temaheftene vil være bygget opp rundt samme mal og legger de tre dimensjonene i COBIT til grunn. Disse dimensjonene er : Kriterier Prosesser Produkter/tjenester/ ressurser Produkter/tjenester/ressurser Kriterier Prosesser Figur 1: COBITs tre dimensjoner, Kuben Når det gjelder dette temaheftet, PROSJEKTSTYRING OG KONTROLLHANDLINGER, har vi forsøkt å beskrive hvilke områder vi dekker i kapittel 3. Vi har valgt å holde dimensjonen prosesser fast, mens vi drøfter forskjellige aspekter innen Kriterier og Produkter/tjenester/ressurser for hvert enkelt trinn i en generisk prosessmodell. Vår prosessmodell skiller ikke mellom inhouse eller outhouse av utvikling eller anskaffelse. (Hyllevare og eller skreddersøm) Prosesser Dimensjonen beskriver den organisatoriske og tekniske infrastruktur en virksomhet bygger opp rundt sine aktiviteter. En prosessorientert tilnærming ligger til grunn for omtale av domener og rutiner/prosedyrer i temaheftet. Vi har ikke hatt som målsetting å beskrive sammenhenger med alle prosesser som er definert i COBIT, men valgt å bruke begrepet subprosess for å beskrive de prosessene som naturlig flyter gjennom et prosjektforløp. Våre begreper er derfor tilpasset den prosjektmodellen som vi har lagt til grunn. Produkter/tjenester/ Ressurser Dimensjonen beskriver de ressurser og fasiliteter som er nødvendig for å iverksette kontroll- og sikringstiltak. Her vil blant annet tilgang til rapporter, metodikker og verktøy være viktig. Følgende elementer skal ivaretas innenfor denne dimensjonen: Teknologi Applikasjoner Personell Fasiliteter Informasjon Kriterier: Denne dimensjonen omhandler de formelle krav som skal stilles prinsipielt for det aktuelle fagområdet innenfor sikkerhet. Her vil referanser og etterlevelse av internasjonale anerkjente standarder bli beskrevet, sammen med etikk og holdninger Side 5 av 64

6 INTRODUKSJON som sluttproduktet og prosessen krever. Følgende elementer skal ivaretas innenfor denne dimensjonen: Kvalitet Kvantitet Sikkerhet (standarder) Etterlevelse Pålitelighet Side 6 av 64

7 Ledelsessammendrag 2. Ledelsessammendrag Informasjonsteknologi (IT) skal støtte opp under bedriftens målsettinger og planer. Det er derfor viktig at IT-behov og krav til nye IT-systemer er fundamentert i bedriftens forretningsstrategier og planer. En overordnet bedriftsstrategi vil ofte inneholde utsagn om bedriftens bruk av IT. I tillegg har mange bedrifter også utviklet egne IT-strategier/-planer. Disse bør ligge til grunn for det videre arbeid i enhver anskaffelsesprosess. Hvis slike strategier/planer ikke er nedskrevet vil det ofte finnes retningslinjer eller uskrevne regler i form av etablert praksis for anskaffelser som kan brukes. Uansett forekomst av styrende dokumenter er det viktig at IT-anskaffelser ses i sammenheng med virksomhetens øvrige planer, og at slike oppgaver er forankret hos ledelsen i bedriften. Det er viktig at en slik prosess ikke er teknologidrevet, men har en klar forankring i et markedsmessig behov. En behovanalyse bør gjennomføres i forkant av et prosjekt for å sikre at det fremkommende behovet reflekterer det reelle behovet som brukere/marked etterspør. Generelt om risiko: I denne sammenheng er risiko i første rekke manglende samsvar mellom prosjektprosessen, forretningsmål og brukernes behov. Dette kan ha flere årsaker. Kommunikasjonen mellom prosjekteier/prosjektleder og forretningsledelsen kan være mangelfull eller forretningsmål kan være lite konkrete slik at det er vanskelig å utlede forretningsmessige behov. Nåværende forretningsprosesser kan være mangelfullt dokumentert slik at det blir vanskelig å måle gevinster. Det kan også være at prosjektet eller planene ikke har forankring i ledelsen. På samme måte kan mangelfull dokumentasjon av det tekniske miljøet vanskeliggjøre vurdering av påvirkninger på nettverk og databaser. Det er viktig å påse at de riktige personer er delaktig i prosessen og at alle relevante forhold er gjennomgått. Dersom et prosjekt vurderes som forretningskritisk bør en risikovurdering utføres på et tidlig stadium. Kort beskrivelse av valgt eksempel Flere og flere virksomheter krever av sine samarbeidspartnere at den elektroniske infrastrukturen blir utnyttet for å drive e-handel. Mange velrenommerte bedrifter forsøker å etablere en internettkanal/-portal. I tillegg er det mange nye selskaper som kun eksisterer på internett. For å kunne bruke infrastrukturen på en måte som både fremmer virksomhetens salg og samtidig sørger for effektiv og sikker transaksjonsutveksling med eksterne aktører, kreves Side 7 av 64

8 Ledelsessammendrag et bevisst engasjement fra ledelsen. Dette er viktig for at en slik satsning skal være forretningsdrevet og ikke teknologidrevet. Det er ofte vanskelig å balansere markedsbehovet og kontrollbehovet. Ledelsen har ansvaret for å sørge for innføring og oppfølging av sikringstiltak slik at ikke bedriften blir unødvendig eksponert for de nye truslene som følger med kommersiell bruk av Internett. Kort om formelle krav som stilles i form av lover/forskrifter Lover og forskrifter tar ikke for seg e-handel spesielt, men man har derimot latt de lover og forskrifter som gjelder vanlig kommersiell samhandling også gjelde for elektronisk handel. Dette betyr at Personopplysningsloven vil legge føringer når det gjelder innsamling eller distribusjon av personopplysninger. I såkalt B2B-handel (Business to business) vil vanlige krav i avtalerett beskytte aktørene. Dette gjør dokumentasjon til et viktig tema. Likeledes vil krav som stilles til ordre, ordrebekreftelser, dokumentasjon av varer etc fortsatt ha gyldighet. Kort beskrivelse av aktuelle prosesser ved etablering av B2B-handel I forbindelse med etablering av B2B vil det være en mengde interne prosesser som trenger oppfølging og kontroll. Disse blir drøftet i hovedkapitel 3, men er visualisert i følgende figur. Forprosjekt initiering Figur 2: Overordnet generisk prosjektmodell Side 8 av 64

9 initiering 3. - Hvordan de fem prosjekt-trinnene imøtekommes med eksisterende GITser og COBIT. I dette kapitelet kobler vi de fem prosjekt-trinnene i vår modell med COBIT og i tillegg refereres det til aktuelle GITser der dette er naturlig for hvert trinn i prosjektmodellen. Hver subprosess innenfor et trinn i prosjektmodellen er beskrevet med målsetning, risiko og kontrolltiltak samt tips og hint. For hver subprosess blir det gjort en vurdering av hva som har primær(p) eller sekundær(s) fokus under denne aktiviteten når det gjelder Informasjonskriteriene og IT-ressursene. Følgende tabell brukes: PROSESSER Informasjonskriterier IT-ressurser M E K I T S P PL A TF F D Subprosess: XXXX P = Primær, S = Sekundær P S P P S Forklaring på forkortelser: M E K I T S P = = = = = = = Målbarhet Effektivitet Konfidensialitet Integritet Tilgjengelighet Samsvar (compliance) P = Pålitelighet PL A TF F D = = = = = Personell Applikasjoner Tekniske ressurser Fasiliteter (Lokaler) Data/Informasjon I tillegg finnes en sjekkliste til hver subprosess. Denne er fylt ut med relevante punkter. Referansen er bygget opp med henblikk på hvilket trinn i prosjektmodellen man befinner seg i og i hvilke subprosess. I tillegg må den som bruker sjekklisten fylle inn spesifikke risikoer og kontrolltiltak for det konkrete prosjektet som skal sjekkes ut. Det må også krysses av om risikoen anses for å være Høy, Middels eller Lav for det enkelte prosjekt. Vi viser her et eksempel på hvordan dette kan fylles ut: Ref Aktivitet Risiko H M L Kontrolltiltak Utsjekk H 1. Involvere fagfolk på tvers av flere fagområder for å sikre riktig valg av verktøy Valg av utviklingsverktøy Feil valg av verktøy kan medføre ekstraarbeid og at løsningen ikke vil fungere optimalt på virksomhetens teknologiske plattformer. 2. Styringsgruppen og prosjektleder må minimum få forelagt alternativene, og beslutte ut fra balansen mellom IT-faglige og forretningsmessige behov. Side 9 av 64

10 initiering trinn 1 Subprosess 1 Trinn 1: Forprosjekt Trinn 1, forprosjekt er delt inn i 5 sub-prosesser som omfatter alle aktiviteter frem til ferdigforhandlet kontrakt. Forprosjekt Behovs- og konsekvens analyse direktiv Kravspesifisering Valg av løsning og leverandør Kontrakt Figur 3: Trinn 1 Side 10 av 64

11 initiering trinn 1 Subprosess 1 Beskrivelse av subbprosessen Behovs- og konsekvensanalyse. Følgende tabell viser hvilke elementer innen dimensjonene Kriterier og Produkter/ tjenester/ ressurser som blir drøftet: PROSESSER Informasjonskriterier IT-ressurser M E K I T S P PL A TF F D FORPROSJEKT Behovs- og konsekvensanalyse P P S S S P P P P S S P P = Primær, S = Sekundær Forklaring på forkortelser: M = Målbarhet E = Effektivitet K = Konfidensialitet I = Integritet T = Tilgjengelighet S = Samsvar (compliance) P = Pålitelighet PL = Personell A = Applikasjoner TF = Tekniske ressurser F = Fasiliteter (Lokaler) D = Data/Informasjon Målsetning: Formålet med en behovs-/konsekvensanalyse er å identifisere gap mellom forretningsmål/strategi og organisasjonens faktiske evne til å nå målene basert på nåværende prosesser, organisering og tekniske løsninger. Det er viktig at man ikke blir teknologidrevet, men har en klar forankring i forretningsmessige behov. Risiko: Risiko i en slik sammenheng er i første rekke manglende samsvar mellom prosessen, forretningsmål og brukernes behov. I tillegg kan utydelige forretningsmål og manglende målekriterier gjøre det vanskelig å måle oppnådd gevinst i tilknytning til investering i ny løsning. Styring og Kontroll: Når en behovanalyse gjennomføres er det viktig at det tas hensyn til følgende kontrollperspektiver. Ledelsesengasjement/-godkjenning og forankring eierskap Gevinstfokusering Side 11 av 64

12 initiering trinn 1 Subprosess 1 Sjekkliste Behovs- og konsekvensanalyse. Ref Aktivitet Risiko H M L Kontrolltiltak Utsjek k Vurdere forretningsaspekter: 1. Kartlegge eventuelle eksterne krav i form av lover, forskrifter eller regler 1. Manglende samsvar kan medføre at løsningen ikke kan lanseres. 1. Påse at det foreligger skriftlige vurderinger av lovmessige forhold. 2. Gjennomgå forretningsmål som skal imøtekommes av prosjektet. 2. Manglende forankring i overordnede forretningsmål kan medføre at forventede gevinster uteblir. 2.Påse at det er foretatt en vurdering av forretningsmål i forhold til en B2B-løsning. 3. Kartlegge forventet innvirkning på forretningsprosessene Manglende konsekvensvurdering kan redusere virksomhetens muligheter til å ta i bruk en B2B løsning. 3. Påse at det er utført en kvalifisert vurdering av hvilke prosessendringer innføring av en B2B- løsning vil medføre Administrative aspekter, kartlegge: 1. Forventet innvirkning på organisasjonen 2. Forventet innvirkning på retningslinjer og rutiner. Mangelfull vurdering av innvirkning på retningslinjer, rutiner og organisatoriske forhold kan redusere virksomhetens evne til å dra nytte av en B2B løsningen. Påse at mulige administrative konsekvenser er vurdert og dokumentert Tekniske aspekter Forventet innvirkning på teknisk infrastruktur og systemer. Mangelfull kartlegging øker risiko for driftsforstyrrelser ved implementering av nytt system. Påse at det er utført en kartlegging av infrastruktur og systemer og at det er utført en vurdering av mulige innvirkninger på nettverk og databaser Preliminær kost/nyttebetraktning Sammenstilling av ovennevnte aspekter med kostnadsoverslag. Mangelfullt beslutningsgrunnlag for iverksetting av prosjektet hvis ikke utført. Påse at det er utført en kost- /nyttevurdering og at denne dekker alle relevante administrative, organisatoriske og tekniske aspekter. Side 12 av 64

13 initiering trinn 1 Subprosess 2 Beskrivelse av subbprosessen direktiv. Følgende tabell viser hvilke elementer innen dimensjonene Kriterier og Produkter/ tjenester/ ressurser som blir drøftet: PROSESSER Informasjonskriterier IT-ressurser M E K I T S P PL A TF F D FORPROSJEKT direktiv P S S S P S P P = Primær, S = Sekundær Når ledelsen beslutter iverksetting av et forprosjekt vil utarbeidelse av et prosjektdirektiv være et naturlig første skritt i prosessen. Det foreligger ingen fasit for hva et prosjektdirektiv skal inneholde. Struktur og innhold kan variere fra virksomhet til virksomhet og fra prosjekt til prosjekt. Det er imidlertid viktig at dokumentet blir til gjennom en prosess drevet av prosjektleder i nært samarbeid med prosjekteier og berørte linjeledere. Målsetting: Som en hovedregel bør prosjektdirektivet inneholde tilstrekkelig informasjon om prosjektet til at berørte enheter kan få en klar oppfatning av bakgrunn for prosjektet, hva som skal løses, med hvilke ressurser og til hvilken tid. Videre må direktivet være tilstrekkelig detaljert til at det kan tjene som en kontrakt mellom prosjektet og forretningsledelsen. Risiko: Risiko i tilknytning til utarbeidelse av prosjektdirektivet består på et overordnet nivå av manglende foranking i ledelsen og/eller styrende strategidokumenter. Videre kan fravær av engasjement fra berørte deler av organisasjonen, eksempelvis i tilknytning til ressursallokering medføre at fundament for en vellykket ikke er tilstede. Det er mange eksempler hvor svak prosjektering har medført nedlagte prosjekter, store kostnadsoverskridelser, uferdige produkter, eller løsninger som virker, men ikke gjør det man i utgangspunktet hadde behov for. Styring og kontroll: Sjekk følgende: Forankring Ledelsesengasjement Prosess for utarbeidelse av direktiv, påse at berørte personer har bidratt innen egne områder. Endringskontroll Roller og ansvar Forventningsavklaringer Side 13 av 64

14 initiering trinn 1 Subprosess 2 Tips og hint. GITs 4, endringshåndtering, omhandler momenter som bør inngå i en endingsprosedyre. Side 14 av 64

15 initiering trinn 1 Subprosess 2 Sjekkliste direktiv. Ref Aktivitet Risiko H/ M/ L Kontrolltiltak Utsjekk Etablere forankring Mangelfull forankring kan medføre at Påse at: prosesseiere er oppnevnt prosjektet ikke blir tilstrekkelig prioritert og tilstrekkelig involvert i prosessen og dermed vanskelig å prosjektet er riktig gjennomføre. forretningsmessig forankret i organisasjonen, fortrinnsvis hos øverste leder for det aktuelle tjenesteområdet Beskrivelse av mandat, mål og målekriterier Mangelfullt mandat, upresis målsetting og/eller mangelfulle målekriterier gjør det vanskelig å oppnå/synliggjøre gevinster. Påse at : mandat og mål er i samsvar med forretningsstrategi/-planer målene er realistiske, oppnåelige og målbare. gevinstpotensial er definert og har fokus rutine for bruk av målekriterier er beskrevet Omfang/avgrensning Utydelig eller manglende avgrensning kan medføre at prosjektet blir så stort og komplekst at man får problemer med å holde planlagt fremdrift og kostnadsnivå. Påse at prosjektets omfang og avgrensning er klart definert Forhold til eventuelle andre prosjekter Manglende koordinering med andre samtidige prosjekter kan medføre tap av synergieffekter og ressurskonflikter. I organisasjoner der det kjøres flere prosjekter parallelt, er det viktig å påse at det er en overordnet koordinering Milepæl/leveranseplan Uklart når leveranser skal foreligge hvis plan mangler. Sjekk at direktivet inneholder en overordnet fremdriftsplan som synliggjør prosjektets hovedleveranser Kostnadsoverslag for prosjektet Vanskelig å ta stilling til kost/-nytteverdi. På dette stadiet er det vanskelig å beregne eksakte kostnader. Det bør imidlertid foreligge et grovestimat som synliggjør interne kostnader samt stipulerte kostnader for aktuelle løsninger. Side 15 av 64

16 initiering trinn 1 Subprosess Organisering Mangelfull organisering/ representasjon i forhold til oppgave kan medføre mangelfull leveranse og måloppnåelse. Beskrivelse av prosjekteier, styringsgruppe, prosjektgruppe(r), eventuell referansegruppe samt øvrige berørte Endrings- og avvikshåndtering Viktige krav til løsningen som dukker opp underveis kan bli glemt eller få utilstrekkelig oppmerksomhet. Sjekk et endringsprosedyre er beskrevet, herunder definisjon av endringer, behandling og godkjenning risiko Ikke gjennomført risikovurdering medfører mangelfullt grunnlag for beslutning om iverksetting Kvalitetssikring Fravær av denne funksjonen kan medføre mangelfulle leveranser Møter og rapportering Kan medføre mangelfull oppfølging hvis møte/rapporteringsrutiner ikke er avklart. Beskrivelse av risikofaktorer som kan påvirke av prosjektet, for eksempel tilgang til ressurser, avhengighet til andre prosjekter. Påse at ansvar for kvalitetssikring er tildelt og at denne omfatter alle faser i prosjektet. Direktivet bør beskrive kriterier for innkalling til møter og møtefrekvens, statusrapportering og rapporteringsfrekvens. Vedlegg Bemyndiget instans(er) Dersom ikke bemyndiget instans for akseptanse/ godkjenning er beskrevet kan det medføre at godkjenning gjøres på feil nivå. Konsekvensanalyse Ressursplan Milepælsplan Påse at det er skrevet inn i direktivet hvem som har bemyndigelse til akseptanse gjennom prosjektets øvrige faser. Side 16 av 64

17 initiering trinn 1 Subprosess 3 Beskrivelse av subbprosessen Kravspesifisering. Følgende tabell viser hvilke elementer innen dimensjonene Kriterier og Produkter/ tjenester/ ressurser som blir drøftet: PROSESSER Informasjonskriterier IT-ressurser M E K I T S P PL A TF F D FORPROSJEKT Kravspesifisering P P P P P P P P P P P P = Primær, S = Sekundær En kravspesifikasjon kan variere i omfang. Enkelte kravspesifikasjoner kan bestå av et høyt antall detaljkrav, andre kan bestå av utvalgte prosessbeskrivelser uten detaljerte krav. Det finnes også eksempler på kombinasjoner av prosessbeskrivelser og detaljerte krav. I de fleste tilfeller vil ulike varianter av sistnevnte være mest dekkende for å beskrive virksomhetens behov. For alle de viktigste systemer bør det utarbeides funksjonelle kravspesifikasjoner. Spesifikasjonene skal beskrive brukernes krav til de forskjellige systemene. Det er viktig at kravspesifikasjonene er av en slik kvalitet at de kan brukes som vedlegg til en anbudsinnbydelse og kan inngå som bilag i en kontrakt. Hvor detaljert en kravspesifikasjon skal være vil i stor grad avhenge av type system som beskrives. For økonomisystemer, som i dag i stor grad vil være standardiserte, vil man ofte kunne nøye seg med å beskrive det man mener er spesielle behov for egen virksomhet. Andre systemer, for eksempel produksjonssystemer, vil ofte være mer skreddersydd for en bedrift/bransje slik at krav og behov må beskrives mer detaljert. Man kan ta kontakt med potensielle leverandører. Denne kontakten må være styrt av kunden, og ha som formål å innhente informasjon om leverandørenes systemer og muligheter med sikte på å utvikle en best mulig kravspesifikasjon. Kravspesifikasjonene til de forskjellige systemene må kompletteres med en overordnet kravspesifikasjon som angir ønsket arkitektur, infrastruktur m.m. Målsetning: En kravspesifikasjon skal være et resultat av et nært samarbeide mellom prosjektleder og utvalgte brukergrupper. Den skal i størst mulig grad gjenspeile organisasjonens fremtidige behov, tydeliggjøre leveransene og være av en slik kvalitet at den kan benyttes som vedlegg til en kontrakt. Videre bør den utformes på en slik måte at det er enkelt å sammenlikne tilbud. I praksis vil en kravspesifikasjon inneholde krav til forretningslogikk, brukergrensesnitt, teknologi, samhandling med tilstøtende systemer, sikkerhet og kontroll. Risiko: Når det skal lages en kravspesifikasjon til en ny løsning, er det av stor betydning at fokus ligger på reell prosessforbedring og at man ikke er bundet opp i gamle løsninger med de bergrensninger de representerte. Personer med evne til å se nye løsninger og som samtidig har en god forretningsmessig forankring er viktige deltagere i prosessen. Side 17 av 64

18 initiering trinn 1 Subprosess 3 Sjekkliste Kravspesifisering. Ref Aktivitet Risiko H M L Kontrolltiltak Utsjekk Beskrivelse av Manglende beskrivelse Sjekk at det foreligger en forretningsmodell/ medfører risiko for at prosessbeskrivelse/ dataflyt viktige funksjoner forretningsmodell faller utenfor. I tillegg kan det føre til mangelfull samhandling mellom systemer og ulike organisasjonsenheter Utarbeide funksjonelle krav, herunder forretningslogikk Kravspesifikasjon kan bli ufullstendig dersom sentrale brukere/fagpersoner ikke involveres. Påse at berørte fagfunksjoner er involvert i prosessen og at kravene er utformet på basis av ny forretningsmodell Utarbeide tekniske krav Jfr. Punkt Påse at berørte fagfunksjoner er involvert i prosessen Utarbeide sikkerhets- og kontrollkrav Jfr. Punkt Påse at sikkerhetsmessige aspekter som behov for applikasjonskontroller, generelle IT-kontroller og reservedriftsløsninger er ivaretatt Krav til brukergrensesnitt Utilstrekkelig vektlegging av brukergrensesnitt kan medføre uhensiktsmessig høy brukerterskel og høy belastning på brukerstøtten. Påse at det er definert krav til utseende på skjermbilder/paneler og at hurtigtaster kan benyttes Krav til grensesnitt mot tilstøtende systemer Uklare eller manglende krav til grensesnitt medfører mindre effektiv dataflyt samt mangelfull kontroll med dataoverføringer. Jfr. Punkt Påse at grensesnitt mellom nytt system og samhandlende systemer er beskrevet og at kontrollkrav er ivaretatt. Side 18 av 64

19 initiering trinn 1 Subprosess 4 Beskrivelse av subbprosessen Valg av løsning og leverandør. Følgende tabell viser hvilke elementer innen dimensjonene Kriterier og Produkter/ tjenester/ ressurser som blir drøftet: PROSESSER Informasjonskriterier IT-ressurser M E K I T S P PL A TF F D FORPROSJEKT Valg av løsning og leverandør P P P P P P P P P P P = Primær, S = Sekundær Valg av løsning og leverandør henger tett sammen. De mest benyttede IT-systemer forhandles ofte av flere leverandører og man bør vurdere leverandørene på lik linje med selve IT-løsningene. En anbudsinnbydelse bør sendes til foretrukne samarbeidspartnere etter en forutgående prekvalifisering. Antallet bør holdes så lavt som mulig av hensyn til behandlingstiden. Leverandørene bør få 3-6 uker til å svare på en anbudsinnbydelse. Etter en inngående behandling av tilbudene bør man raskt kunne bringe antall aktuelle leverandører ned på et håndterbart nivå (2-4). Disse inviteres til presentasjon av egen virksomhet og løsning. Målsetning: Valg av løsning og leverandør basert på en ryddig prosess hvor man har tatt tilstrekkelig hensyn til forretningsmål/strategier, organisatoriske forhold og leverandørens evne til å levere produkter og tjenester til ønsket tid. Risiko: Valg av leverandør innebærer en betydelig risiko for kjøper. IT-markedet er turbulent og preges av hyppige endringer. Selskaper etableres raskt og forsvinner raskt. Risiko i forbindelse med valg av løsning er avhengig av om man skal kjøpe et standardsystem eller få utviklet et eget system. Standardsystemer kan som oftest leveres av flere og det er derfor mulig å bytte leverandør relativt raskt. Å overta ansvar for spesialutviklede løsninger er derimot en vanskeligere oppgave og i slike tilfeller er man mer avhengig av en leverandør. Generelt sett er risikoen minst dersom man velger en markedsledende standardløsning og en leverandør med god økonomi og som over tid har dokumentert god leveranseevne. Styring og kontroll: Påse at forhold som leverandørens markedsposisjon og utviklingsplan for produktet er tilstrekkelig hensyntatt. Vurder kandidatenes leveranseevne på både kort og lang sikt samt deres soliditet, økonomiske situasjon, supportorganisasjon og referanser. Tips og hint. Dersom selskapet ikke har en egen gjennomarbeidet kontraktsstandard, kan man velge kjente standarder som f. eks. Statens Standardavtaler. Det er en fordel om det benyttes et standardisert tilbudsoppsett slik at sammenligning av de forskjellige tilbudene er enkelt å gjennomføre. Side 19 av 64

20 initiering trinn 1 Subprosess 4 Sjekkliste Valg av løsning og leverandør. Ref Aktivitet Risiko H/ M/ L Kontrolltiltak Utsjekk Utarbeide tilbudsforespørsel Mangelfull tilbudsforespørsel gjør det vanskelig for leverandørene å inngi bindende tilbud. Påse at tilbudsforespørselen er i samsvar med eventuelle retningslinjer/godkjent praksis og at dokumentet er godkjent av riktig instans. Sjekk også at forespørselen inneholder. Kort beskrivelse av virksomheten Målsetting med og overordnede krav til ny IT-løsning Beskrivelse av nåværende IT-løsninger Fremdriftsplan Tilbudsbetingelser, herunder krav til kontraktstandard Standardisert tilbudsoppsett Kravspesifikasjon Utarbeide kriterier for valg av leverandør Manglende eller uklare kriterier gjør det unødvendig komplisert å velge riktig løsning/leverandør Påse at det er utformet krav i samsvar med eventuell leverandørpolicy eller at det er tatt hensyn til leveringsdyktighet, soliditet, økonomiske situasjon, supportorganisasjon og referanser Prekvalifisering av leverandører Manglende prekvalifisering medfører økt behandlingstid og risiko for valg av feil løsning. Påse at leverandørlisten er utarbeidet på bakgrunn av policy eller godkjente utvalgskriterier Vurdering av innkomne tilbud. Valg av feil kompetanse/personer som skal delta i prosessen kan medføre feil valg av løsning. 1. Påse at innkomne tilbud er behandlet i samsvar med retningslinjer, etablert praksis eller av de personer som er utpekt. 2. Påse at valgt system oppfyller lovpålagte krav Velge løsning og leverandør Valg av løsning på feil nivå i organisasjonen kan medføre valg ut fra feil kriterier. Påse at beslutning er tatt av prosjekteier eller styringsgruppen. Side 20 av 64

Finansportalen Historiske bankdata

Finansportalen Historiske bankdata Bilag 6: Administrative bestemmelser For Finansportalen Historiske bankdata Åpen anbudskonkurranse Bilag 6 Administrative bestemmelser Innholdsfortegnelse 1 AVTALEN PUNKT 1.9: PARTENES REPRESENTANTER...

Detaljer

Egenevalueringsskjema

Egenevalueringsskjema Egenevalueringsskjema for foretakets IT-virksomhet forenklet versjon basert på 12 COBIT prosesser Dato: 10.07.2012 Versjon 2.6 Finanstilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@finanstilsynet.no www.finanstilsynet.no

Detaljer

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9 Prosjektevaluering Referanse til kapittel 9 Skjemaet for prosjektevaluering er utviklet etter Erling S. Andersen og Svein Arne Jessen. 2000. «Project Evaluation Scheme». Project Management 6(1), s. 61

Detaljer

Erfaringer fra offentlige anskaffelser

Erfaringer fra offentlige anskaffelser Erfaringer fra offentlige r Oddrun Lyslo Kristiansen og Bjørn Børresen 15.03.2012 20.03.2012 www.a-2.as Om A-2 Oddrun Lyslo Kristiansen, seniorkonsulent, A-2 Bjørn Børresen, seniorkonsulent, A-2 Forretningsområder

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

20 minutter GEVINSTREALISERING

20 minutter GEVINSTREALISERING 20 minutter GEVINSTREALISERING IT leveranser og gevinst Kilde: The Standish Group s Chaos Study Vellykkede Problemer (avvik fra planer) Mislykkede (100% over budsjett og tidsplan, ufullstendig funksjonalitet

Detaljer

IKT-revisjon som del av internrevisjonen

IKT-revisjon som del av internrevisjonen IKT-revisjon som del av internrevisjonen 26. oktober 2010 Kent M. E. Kvalvik, kent.kvalvik@bdo.no INNHOLD Litt bakgrunnsinformasjon Personalia 3 NIRFs nettverksgruppe for IT-revisjon 4 Hvorfor? Informasjonsteknologi

Detaljer

Foretakets navn : Dato: Underskrift :

Foretakets navn : Dato: Underskrift : Evalueringsskjema IT-virksomhet for filialforetak Foretakets navn : Dato: Underskrift : Versjon 1.0 24.11.2008 Side 1 av 16 Rangering av prosess Planlegging og organisering (POx): PO1 Definere en IT-strategi

Detaljer

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i

Detaljer

Risikovurdering. Prosjektgruppen F S A T. Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014.

Risikovurdering. Prosjektgruppen F S A T. Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014. Risikovurdering Prosjektgruppen Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014. F S A T 0 3. 1 2. 2 0 1 4 Innhold 1. Risikovurdering organisasjonsprosjektet...

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN S T Y R E S A K # 20/01 Vedrørende: STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport for byggesaken til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg Utkast til mandat for

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Utfordring, tiltak og status:

Utfordring, tiltak og status: Utfordring, tiltak og status: Organisasjon, bemanning og kompetanse Komplisert og tidkrevende for systemeierskap å få et helhetlig bilde av både utfordringer og ansvarsområde, spesielt i forhold til NISSY.

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Pilot Drammen Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Viktige hendelser 2008: Regjeringen sier at den tar sikte på å innføre ett felles nødnummer og felles nødsentraler og nedsetter en interdepartemental

Detaljer

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet Prosjektmandat Hovedprosjekt Informasjonssikkerhet Side 2 av 6 Innhold 1 Innledning...3 2 Mål og rammer...3 2.1 Mål... 3 2.2 Rammer... 4 3 Omfang og avgrensning...4 4 Organisering...4 5 Beslutningspunkter

Detaljer

Prosjektstyring. Per Olav Nilsen. Revisjonsdirektør Trondheim kommunerevisjon. NKRFs fagkonferanse 2011, Rica Hotel Alta 31. mai

Prosjektstyring. Per Olav Nilsen. Revisjonsdirektør Trondheim kommunerevisjon. NKRFs fagkonferanse 2011, Rica Hotel Alta 31. mai Prosjektstyring Per Olav Nilsen Revisjonsdirektør Prosjekt Prosjektarbeid arbeidsoppgave av engangskarakter som skal realisere et klart formulert mål innen en gitt tidsfrist, kvalitet og ressursramme.

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

Styresak 45-2015 Oppfølging av Internrevisjonsrapport 01/2013:

Styresak 45-2015 Oppfølging av Internrevisjonsrapport 01/2013: Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Nils B. Normann, 75 51 29 00 Bodø, 17.4.2015 Styresak 45-2015 Oppfølging av Internrevisjonsrapport 01/2013: Revisjon av tverrgående prosesser

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Veileder for samhandling

Veileder for samhandling Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Nasjonalt topplederprogram Ingrid Johanne Garnes April 2014 Kull 16 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn for valg av prosjektet er det faktum

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

Grunnleggende om Evaluering av It-systemer

Grunnleggende om Evaluering av It-systemer Grunnleggende om Evaluering av It-systemer Hva er å evaluere? Foreta en vurdering av systemet og avklare nytten det har for brukerne. En systematisk innsamling av data som gir informasjon om nytteverdien

Detaljer

IT I PRAKSIS!!!!! IT i praksis 20XX

IT I PRAKSIS!!!!! IT i praksis 20XX IT I PRAKSIS 1 IT i praksis 20XX 2 IT I PRAKSIS FORORD 3 INNHOLD 4 IT I PRAKSIS Styringsmodell for utviklingsprosjekter (SBN) 5 Fra en idé til gevinstrealisering styringsmodell for utviklingsprosesser

Detaljer

Bærum kommune. Sluttrapport

Bærum kommune. Sluttrapport Bærum kommune Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLKOMMUNE Bærum den 13.06.08 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 5 5.

Detaljer

Prosjektforum AS Frokostseminar Bergen 26. september 2014. Trinn 4 Flerprosjektledelse ~ Spesialisering. Trinn 3 Flerprosjektledelse ~ i praksis

Prosjektforum AS Frokostseminar Bergen 26. september 2014. Trinn 4 Flerprosjektledelse ~ Spesialisering. Trinn 3 Flerprosjektledelse ~ i praksis VELKOMMEN TIL FROKOSTSEMINAR 26. september 2014 Prosjekt som arbeidsform. Hva skal til for å lykkes med prosjektet? Trinn 4 Flerprosjektledelse ~ Spesialisering 2 dager 2 dager Hjemmeeksamen Flerprosjektledelse

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Prosjektledelse. Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011. Kari Hauff. Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie

Prosjektledelse. Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011. Kari Hauff. Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie Prosjektledelse Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011 Kari Hauff Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie 1 Hva er prosjekt? Prosjekt = latin prosjectum = kastet frem en utkast eller

Detaljer

Prosjektdirektiv. Etisk handel i helseforetakene i Norge

Prosjektdirektiv. Etisk handel i helseforetakene i Norge Prosjektdirektiv Etisk handel i helseforetakene i Norge Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Grete Solli Prosjektgruppe Miljø- og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten 30.03.11 Distribusjonsliste

Detaljer

Veiledning til prosjektgjennomføring ved. anskaffelse av nytt fagsystem for digital byggesaksbehandling

Veiledning til prosjektgjennomføring ved. anskaffelse av nytt fagsystem for digital byggesaksbehandling Veiledning til prosjektgjennomføring ved cm anskaffelse av nytt fagsystem for digital byggesaksbehandling Versjon 1.0 2015 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional

Detaljer

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet Agdenes kommune Hvordan skaper vi et framtidig bærekraftig omsorgstilbud 2014-2015 Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet 23. oktober 2014 Agdenes kommune 2 3. 1 0. 2 0 14 Innhold 1. BAKGRUNN

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 28. mai 2009 Dato møte: 4. juni 2009 Saksbehandler Administrerende direktør SAK 84/2009 STATUS SAMMENSLÅINGSAKTIVITETER Tidsplan Programmets og prosjektenes

Detaljer

Egenevalueringsskjema

Egenevalueringsskjema Egenevalueringsskjema Prosjekthåndtering Dato: 05.09.2011 Versjon 1.00 Finanstilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@finanstilsynet.no www.finanstilsynet.no Innholdsfortegnelse: Prosjektoppstart 3 Prosjektmetode

Detaljer

Norsox. Dokumentets to deler

Norsox. Dokumentets to deler Norsox Et dokument om God IT Styring og Kontroll Dokumentets to deler Del 1: En metodikk for innføring av God IT Styring og Kontroll. Forankret i Styrets ansvar og gjennomarbeidet på alle nivå i virksomheten.

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Hva er risikostyring?

Hva er risikostyring? Hva er risikostyring? EBL workshop - DNV innlegg Tore Magler Wiggen, Senior Consultant / Lawyer, Cleaner Energy, DNV Energy. 22.10.2008 Agenda Risiko definisjon og begreper Risikovurdering risikoanalyse

Detaljer

Årsrapport Digitalt førstevalg 2013

Årsrapport Digitalt førstevalg 2013 Årsrapport Digitalt førstevalg 2013 Programleders vurdering 2013 har vært det første prøveåret for programområdet digitalt førstevalg. Det har vært givende samtidig som det har vært krevende. Alt i alt

Detaljer

Anskaffelse av FDVU - system

Anskaffelse av FDVU - system Anskaffelse av FDVU - system Hvordan gjøre gode innkjøp i dagens marked? Foredrag på FDV-dagene 17. oktober 2012 på Norges Varemesse, Lillestrøm FDVU-rådgiver Torstein Foss 1 Hvorfor FDVU system? Forenkle

Detaljer

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll,18.09.08 Hvorfor er det så

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter 1 KLP tildeler prosjektstøtte til utvalgte HMS-prosjekter hvert år. For å få økonomisk støtte, stiller KLP krav om en grundig utfylt prosjektplan. Vi har utarbeidet

Detaljer

Kjøreplan møte 14 Sikker jobb analyse / valg av design

Kjøreplan møte 14 Sikker jobb analyse / valg av design Kjøreplan møte 14 Sikker jobb analyse / valg av design Bakgrunnen for møte 14 I forrige episode av Tertitten Contractors (episode 5) så vi nærmere på hvordan vi kan lære mest mulig av feilhandlinger begått

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT?

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling 20.08.08 Kompetanseutvikling

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Dato: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder Fylkesopplæringssjefen Inntaksleder Siri Halsan Anne Stensgård 1. MÅL OG RAMMER

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Veiledning- policy for internkontroll

Veiledning- policy for internkontroll Veiledning- policy for 1. Bakgrunn Statlige virksomheter forvalter fellesskapets midler og leverer produkter og tjenester som er av stor betydning både for den enkelte samfunnsborger og for samfunnet som

Detaljer

Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms

Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms PROSJEKTDIREKTIV Mobil videokonferanse Grønn samhandling Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms Prosjektleder/ kontaktperson: Sissel Hansen, Førstekonsulent, NAV

Detaljer

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling Handlingsplan for oppfølging av internrevisjonens anbefalinger i rapport om Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og. Tiltak nr i rapport 1/2013 Internrevisjonens

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Flyktningeboliger 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HENSIKTEN MED PROSJEKTET... 3 2 PROSJEKTETS MÅLSETNING... 3 3 PROSJEKTETS OMFANG... 3 4 ANSVARSFORHOLD...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

www.pwc.no Utfordringer innen IKTområdet PwC 20. september 2011

www.pwc.no Utfordringer innen IKTområdet PwC 20. september 2011 www.pwc.no Utfordringer innen IKTområdet 20. september 2011 Innhold 1. Risiko i betalingsformidling 2. Kontinuitetsplaner 3. Bankenes ansvar ved utkontraktering 4. Oppsummering 2 Risiko i betalingsformidling

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold Innhold Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig Standardens oppbygging og innhold Hvordan bruke standarden i praktisk prosjektering 07.03.2014 NS 3935 ITB, Integrerte

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Prosjektplan. for felles overbygning for veilagene på Blefjell. Vegforum Blefjell (arb.tittel)

Prosjektplan. for felles overbygning for veilagene på Blefjell. Vegforum Blefjell (arb.tittel) ArealKonsult AS Prosjektplan for felles overbygning for veilagene på Blefjell Vegforum Blefjell (arb.tittel) Prosjektplan.rtf 1 Innholdsfortegnelse... 1 Prosjektplan... 1 Innholdsfortegnelse... 2 1. Mål

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Overordnet planlegging

Overordnet planlegging Overordnet planlegging Betydning av planlegging Prosjektmandat Milepæler Milepælsplan Suksessfaktorer og suksesskriterier Nettverksanalyse Jon Lereim Polfareren Roald Amundsen Flaks er resultat av fremragende

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA. Tiltak 29 Sykehus-FEST

SLUTTRAPPORT FRA. Tiltak 29 Sykehus-FEST SLUTTRAPPORT FRA Tiltak 29 Sykehus-FEST Distribusjonsliste Tittel: Navn Institusjon Prosjekteier Gro Ramsten Wesenberg Statens Legemiddelverk Prosjektansvarlig Johnny Jakobsen Statens Legemiddelverk Styringsgruppemedlem

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

Prosjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning

Prosjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning Prosjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning Oppstartssamling Gardermoen 24. november 2014 Arild Stavne Prosjektforum AS Osloveien 1, 1430 Ås, Telefon 64 94 35 70 post@prosjektforum.no www.prosjektforum.no

Detaljer

Forfatter: Kristin Haugdahl Nøst Dato 06.01.09. Godkjent av: Side 2 av 7

Forfatter: Kristin Haugdahl Nøst Dato 06.01.09. Godkjent av: Side 2 av 7 Levanger kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Forberedelse av innføring av elektonisk Godkjent av: Side 2 av 7 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

Om Statsbygg Anskaffelse av nytt digitalt FM verktøy Prosessen Kravspesifikasjon Kriterier for valg Noen viktige erfaringer!

Om Statsbygg Anskaffelse av nytt digitalt FM verktøy Prosessen Kravspesifikasjon Kriterier for valg Noen viktige erfaringer! FM KONFERANSE 2012 Anskaffelse av nytt digitalt FM verktøy Steinar Olsen, Statsbygg AGENDA Om Statsbygg Anskaffelse av nytt digitalt FM verktøy Prosessen Kravspesifikasjon Kriterier for valg Noen viktige

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgitt første gang: 07.06.2010. Oppdatert: 02.05.2012 1 Bakgrunn... 2 2 Hensikt... 2 3 Omfang... 2 4 Sentrale

Detaljer

Helseforetakenes senter for Pasientreiser ANS 2/2014

Helseforetakenes senter for Pasientreiser ANS 2/2014 Helseforetakenes senter for Pasientreiser ANS 2/2014 Rapport - Revisjon av Intern styring og kontroll i tilgangsstyring og endringshåndtering i ITsystemet NISSY Endelig Revisjonsrapport 2/2014 Internrevisjonen

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Risikoanalysen beskriver status per 30.04.13 med tiltak/kommentarer for hver enkel risikofaktor.

Risikoanalysen beskriver status per 30.04.13 med tiltak/kommentarer for hver enkel risikofaktor. Felles studentsystem Telefon: 22852738 USIT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fs.usit.uio.no FS-13-089 ALL Til: Styret

Detaljer

Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden

Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden Bakgrunn Alle Norges fylkeskommuner og Oslo kommune har gått sammen om anskaffelse av nytt skoleadministrativt system. Vigo IKS er en sammenslutning av fylkeskommunene

Detaljer

Statusrapport FUBE Delprosjekt 1-11. Møte i FUBE 16. februar 2011

Statusrapport FUBE Delprosjekt 1-11. Møte i FUBE 16. februar 2011 Statusrapport FUBE Delprosjekt 1-11 Møte i FUBE 16. februar Delmål 2010 - Nøkkelindikator 2010 / Delprosjekt 1: Strategi og delmål for eiendomsområdet i Helse Sør-Øst Etablere strategi og mål for forvaltningen

Detaljer

17. Kommunikasjon og samarbeid Grunnleggende prosjektledelse

17. Kommunikasjon og samarbeid Grunnleggende prosjektledelse 17. Kommunikasjon og samarbeid Grunnleggende prosjektledelse Innledning Coming together is a beginning. Keeping together is progress. Working together is success. Henry Ford Et vellykket prosjekt møter

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal?

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Beredskapsforskriften og krav om ROS-analyser. Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Roger Steen NVE, Beredskapsseksjonen rost@nve.no Tenk igjennom hva som kunne vært konsekvensene for ditt selskap

Detaljer

Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen

Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen 0. INNLEDNING...2 1. MÅL OG RAMMER...2 1.1 Bakgrunn...2 1.2 Mål for forprosjektet...2 1.3 Mål for hovedprosjektet...2 1.4 Rammer...3 2. OMFANG

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner Introduksjon til prosjektarbeid del 1 Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner For å lykkes i konkurransen Er innovasjon viktig Nye produkter, markedsføring, produksjonsmåter, opplæring,..

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.03.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200102-41 Per Jarle Stene 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: SPØRSMÅL FRA KONTROLLUTVALGSMEDLEM

Detaljer

Ettersom IT-bransjen er meget kompleks, kan kurset også anbefales til andre bransjer.

Ettersom IT-bransjen er meget kompleks, kan kurset også anbefales til andre bransjer. KURSBESKRIVELSE Del 1: Grunnleggende kurs, 3 dager Del 2: Prosjektoppstart med fokus på IT-prosjekter, 2 dager Del 3: Utviklingsfaser innenfor IT integrasjonsprosjekter, 2 dager Del 4: Prosjektavslutning

Detaljer

INTRANETT FOR DEN NORSKE KIRKE. Kristine Ekeberg-Andersen, Prosjektleder Kirkerådet Ingebjørg Holm Vogt, Prosjektleder Making Waves

INTRANETT FOR DEN NORSKE KIRKE. Kristine Ekeberg-Andersen, Prosjektleder Kirkerådet Ingebjørg Holm Vogt, Prosjektleder Making Waves INTRANETT FOR DEN NORSKE KIRKE Kristine Ekeberg-Andersen, Prosjektleder Kirkerådet Ingebjørg Holm Vogt, Prosjektleder Making Waves «Vi har troen på at en arbeidskultur med stor grad av kunnskapsdeling

Detaljer

for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen

for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Faseplan for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Denne fylles ut ved behandling. Prosjektnummer: Saksnummer: Versjon 1.0 11.11.2015 Behandlet dato: Behandlet

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11 KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906584 : E: 210 : W. S. Eris m. fl. Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11 INFORMASJONSSIKKERHET I SANDNES

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg Bakgrunn Flerkulturelle er overrepresentert når det gjelder ytelser fra NAV og i arbeidsledighetsstatistikken. Uavhengig av eksisterende utfordringer, representerer flerkulturelle

Detaljer

Statusrapportering DIPS Hovedprosjekt

Statusrapportering DIPS Hovedprosjekt Statusrapportering DIPS Hovedprosjekt Program Regional klinisk dokumentasjon Dato /11-1 B Fullført G Tilfredsst. Y Krever tiltak R Kritisk IP Ikke påbegynt Samlet status G Y Fremdrift Y Kostnader G Ressurser

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Strategi, lederforankring og gevinster Virksomhetsstrategi Skal

Detaljer

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Disse reglene er fastsatt av Standard Norges styre som gjeldende for administrasjonens og standardiseringskomiteenes gjennomføring av standardiseringsarbeidet

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Erik Arne Hansen, tlf. 75 51 29 24 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 26-2005 ETABLERING AV INTERN

Detaljer