4. Risikoanalyse. Tilbakeblikk og utfordringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4. Risikoanalyse. Tilbakeblikk og utfordringer"

Transkript

1 4. Risikoanalyse. Tilbakeblikk og utfordringer Marvin Rausand Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, NTNU Knut Øien Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, NTNU I dette kapitlet diskuterer vi hva vi mener med risiko og risikoanalyse. Vi har avgrenset oss til sikkerhetsrisiko (primært storulykkesrisiko) og risikoanalyser anvendt for beslutninger knyttet til sikkerhet. Vi ser ikke på arbeidsulykker, og vi tar heller ikke for oss prosjektrisiko, økonomisk risiko osv. Deretter gir vi et tilbakeblikk på hvordan risikoanalyser er blitt utviklet og brukt innenfor noen sentrale bransjer. Vi har avgrenset oss til et utvalg bransjer/områder, og dekker mellom annet ikke damsikkerhet, sikkerhet ved sprengstoffabrikker, transport av farlig gods, og kommunal sektor (vannforsyning, strømforsyning osv). Vi drøfter kort hva som inngår i risikoanalysene og ser spesielt på kjernekraft- og offshoreindustrien, der det er klare ulikheter i både tilnærming og bruk. Til slutt gir vi en vurdering av status for risikoanalysene og de metodene som benyttes, og kommer med synspunkter på hva som kreves av ny utvikling. I beskrivelsene har vi valgt en internasjonal synsvinkel. Likevel har utviklingen i USA, Storbritannia og Norge fått størst oppmerksomhet. 85

2 4. Risikoanalyse. Tilbakeblikk og utfordringer Hva er risiko? Begrepet risiko er knyttet til muligheten for uønskede hendelser, som ulykker og uhell av ulike slag. Når vi snakker om risiko, dreier det seg vanligvis om hva som kan skje i framtida. I visse situasjoner kan det likevel være aktuelt å snakke om hvilken risiko noen har utsatt seg for. «De utførte oppdraget med høy risiko». At det tilfeldigvis gikk bra, betyr ikke at risikoen var null. Risiko og det som ble erfart, er altså to forskjellige ting. En annen sak er at det sjelden i ettertid er interessant å vite hva risikoen var når vi vet at det enten gikk bra eller ikke gikk bra. Derfor er risiko hovedsaklig interessant for det som skjer i framtida. Hva som skjer i framtida er alltid forbundet med usikkerhet. Vi er sjelden sikre på om en uønsket hendelse vil inntreffe i en bestemt situasjon eller ikke, og bruker begrepet sannsynlighet når vi skal anslå om og hvor ofte en hendelse vil inntreffe. Risikoen kan knyttes til én bestemt uønsket hendelse eller til en aktivitet som kan resultere i mange ulike uønskede hendelser. Begrepet risiko har to hoveddimensjoner: Sannsynlighet: Hvor rimelig er det at en uønsket hendelse vil inntreffe i en bestemt situasjon? Hvor ofte vil en uønsket hendelse inntreffe? 1 Konsekvens: Hva blir konsekvensene hvis en uønsket hendelse inntreffer? Konsekvensene av en framtidig uønsket hendelse vil også være forbundet med usikkerhet. De mulige konsekvensene deles inn i ulike grupper som studeres separat. Ofte benyttes disse gruppene: Skade på personer (som også inkluderer at personer blir drept) Skade på det ytre miljøet Skade på materielle verdier og økonomisk tap I noen tilfeller kan det også være aktuelt å se på tap av informasjon, tap av renommé og liknende. Risikoen kan kvantifiseres ved ulike risikomål. Her snakker vi om overordnede mål på risiko, som også betegnes risikotall. Betegnelsen risikoindikatorer brukes gjerne om enkeltbidrag til risikoen, dvs. risikoindikatorer på et lavere nivå, men blir av og til benyttet analogt med risikomål (på et overordnet nivå). Eksempler på risikomål er PLL («potential loss of life») som er forventet antall drepte pr. år innenfor en avgrenset virksomhet, og FAR («fatal accident rate») som er forventet antall drepte pr eksponente timer. 2 Legg merke til at begge disse risikomå- 1 Når vi snakker om hvor ofte en hendelse inntreffer, bruker vi vanligvis begrepet frekvens i stedet for sannsynlighet. 2 Dersom 1000 personer hver arbeider 2000 timer i 50 år, utgjør dette 10 8 eksponerte timer. FARverdien er da antallet av disse 1000 personene som vi må forvente blir drept i løpet av sitt yrkesliv. 86

3 Marvin Rausand og Knut Øien lene kun omfatter dødsfall. For å ta med invalidisering og andre personskader må vi bruke andre mål. Skade på materielle verdier kan vanligvis omregnes til et forventet pengebeløp. Vanskeligere er det å finne egnede risikomål for miljøskader (et konsekvensmål som benyttes er restitusjonstid). Ulike typer ulykker Noen ulykker, som trafikkulykker og mindre arbeidsulykker, inntreffer så ofte og så regelmessig at vi med stor sikkerhet kan forutsi hva som vil skje i den nærmeste framtid. Ved å registrere data om de enkelte ulykkene kan vi anslå risikoen. Vi kan for eksempel anslå PLL-verdien for det påfølgende året ut fra statistikk over hva som har skjedd de foregående årene. 3 Ulykker av denne typen er karakterisert ved høy frekvens og forholdsvis lav konsekvens. I figur 1 er slike ulykker kalt ulykker av type 1. Ulykker av type 2 (i figur 1) inntreffer forholdsvis sjelden og har større konsekvenser. Eksempler på slike ulykker er store industriulykker, flyulykker, togulykker og skipsulykker. Når en slik ulykke inntreffer, blir det gjerne satt ned en granskingskommisjon som forsøker å finne mulige årsaker til ulykken, og hva som kan gjøres for å unngå tilsvarende ulykker i framtida. Når vi skal anslå risikoen for slike ulykker, er det ikke tilstrekkelig å basere anslaget på frekvensen og konsekvensene av de ulykkene som allerede har inntruffet. Vi må også foreta en risikoanalyse der vi systematisk avdekker og vurderer alle faremomenter knyttet til det systemet (eller den virksomheten) som studeres. Systemet brytes ned i delsystemer og komponenter. Risikoen for totalsystemet bestemmes så ut fra estimater av risikoen knyttet til hvert enkelt delsystem eller komponent. Risikoen for ulykker av type 2 i figur 1 bestemmes derfor både ut fra en risikoanalyse og ut fra en framskriving av statistikk fra tidligere ulykker. Ulykker av type 3 er ulykker med svært store konsekvenser og svært liten frekvens. Et eksempel på slike ulykker er store kjernekraftulykker (f.eks. Tsjernobyl i 1986). For slike ulykker har vi et så begrenset datagrunnlag at det ikke har noen mening å anslå risikoen ut fra statistikk over tilsvarende ulykker. For disse ulykkene må risikoen anslås ut fra detaljerte risikoanalyser. Når vi skal anslå risiko, vil vi derfor ha ulike tilnærmingsmåter ut fra hvilken type ulykker vi betrakter. Risikoanalyser brukes i hovedsak for ulykker av type 2 og type 3. Figur 1 er omarbeidet ut fra en klassifisering foreslått av Rasmussen (1994). 3 Legg merke til at PLL er et beregnet risikomål som anslår hva som (potensielt) kan skje i framtida, mens faktisk antall drepte i et foregående år forteller noe om sikkerhetsnivået slik det var dette året (på engelsk betegnet som «safety performance measure»). 87

4 4. Risikoanalyse. Tilbakeblikk og utfordringer Figur 1. Ulike typer ulykker (basert på en klassifisering av Rasmussen, 1994) Hva er en risikoanalyse? En risikoanalyse er en analytisk metode for å identifisere og vurdere mulige uønskede hendelser (også kalt ulykkeshendelser) som kan lede til skade på mennesker, miljø og materielle verdier. Risikoanalysen kan være kvalitativ og/eller kvantitativ og ha ulik detaljeringsgrad. Folk har ofte svært ulik oppfatning av hva en risikoanalyse er. En risikoanalyse søker generelt å gi svar på følgende tre spørsmål: a) Hvilke uønskede hendelser kan inntreffe? b) Hva er årsakene til at hver enkelt uønsket hendelse kan inntreffe? c) Hva kan konsekvensene bli hvis de uønskede hendelsene skulle inntreffe? Gjennomføringen av en risikoanalyse kan illustreres ved figur 2 der trinnene a, b og c samsvarer med spørsmålene ovenfor. Vanlig brukte analysemetoder i de ulike trinnene er vist i nederste del av figur 2. Hva som oppfattes som risikoanalytiske metoder varierer mellom de ulike anvendelsene. En metode kan i én anvendelse kalles en pålitelighetsanalytisk metode, mens den samme metoden i en annen anvendelse kalles en risikoanalytisk metode. Ofte benyttes også betegnelsen RAMS-metode, der RAMS er et akronym for «reliability, availability, maintainability, and safety». Det er utviklet en rekke standarder for risikoanalyse. Mange av standardene er bransjespesifikke, og vi vil komme nærmere tilbake til noen av disse når vi senere i kapitlet diskuterer bruken av risikoanalyser innenfor de ulike bransjene. Blant de generelle standardene er IEC Risk analysis of technological systems og NS 5814 Krav til risikoanalyser. Det finnes også en lang rekke standarder for de ulike risikoanalysemetodene. Noen av disse er omtalt i neste avsnitt. 88

5 Marvin Rausand og Knut Øien En risikoanalyse gjennomføres for å framskaffe grunnlag for beslutninger. Beslutningene kan, for eksempel, være knyttet til å: Verifisere at valgte konsepter møter fastsatte krav til akseptabel risiko Sammenlikne risikoen knyttet til ulike designløsninger Bestemme kost-nytte forholdet for foreslåtte risikoreduserende tiltak En risikoanalyse vil alltid være holdningsskapende for de som arbeider med den. Dette er kanskje et av de viktigste resultatene av analysen. Det er derfor svært viktig at de som har ansvar for driften av en virksomhet, også deltar aktivt i risikoanalysene, og ikke setter de bort til konsulenter uten selv å være involverte. Figur 2. De ulike trinnene i en risikoanalyse (basert på Rausand & Høyland, 2003) Utviklingen av risikoanalytiske metoder og regelverk Den første standarden for en risiko-/pålitelighetsanalytisk metode ble utgitt i 1949 i form av MIL-STD 1629 for feilmode og feileffektanalyse (FMEA). Hensikten med denne standarden var å integrere sikkerhets- og pålitelighetstankegang i utviklingen av nye produkter og systemer for å unngå uønskede feil og feileffekter i praktisk bruk. 89

6 4. Risikoanalyse. Tilbakeblikk og utfordringer Feiltreanalysen ble utviklet i 1962 da sikkerheten knyttet til utskyting av den interkontinentale raketten Minuteman ble vurdert. En alvorlig nestenulykke hadde inntruffet på forløperen til denne raketten, og det var svært viktig for det amerikanske forsvaret å unngå en tilsvarende hendelse. Feiltremetoden ble senere videreutviklet innenfor sivil luftfart og inngikk som en viktig analysemetode i den omfattende sikkerhetsstudien av amerikanske kjernekraftverk (NUREG, 1975), som er kjent under betegnelsen WASH 1400 eller Rasmussen-rapporten, etter Professor Norman C. Rasmussen som ledet arbeidet med sikkerhetsstudien. Sikkerhetsstudien ble gjennomført i perioden Grovanalyse («preliminary hazard analysis») og en rekke andre metoder ble første gang sett i sammenheng da systemsikkerhetsstandarden MIL-STD 882 ble publisert i MIL-STD 882 var basert på de kravene som ble stilt til Minuteman-raketten, og innebar at «formell delegering av sikkerhetsansvar gjennom kontraktskrav erstattet den velkjente praksisen hvor hver konstruktør, leder og ingeniør formodentlig påtok seg sin del av ansvaret for sikkerheten» (McIntyre, 2000). HAZOP-metoden ble utviklet i Storbritannia på 1970-tallet (ICI, 1977), og den ble benyttet som standardmetode for å avdekke mulige ulykkeshendelser ved olje-raffinering og gassprosessering fra midten av 1980-tallet (Hopkins, 2000). Mange av de metodene vi i dag bruker i risikoanalyser er utviklet, eller videreutviklet, innenfor kjernekraftindustrien. Det har fra starten vært stor åpenhet om risikoanalysene av kjernekraftanlegg. Den første store analysen, WASH 1400, ble publisert og heftig diskutert. En rekke omfattende metoderapporter er senere publisert og utsatt for kritisk vurdering. Denne åpenheten har gjort at metodeverktøyet for risikoanalyser av kjernekraftverk er blitt godt utviklet og grundig verifisert. Av problemområder det har vært arbeidet med, er feildata for komponenter, frekvensdata for initierende hendelser, fellesfeil, usikkerhet, menneskelig interaksjon/menneskelig pålitelighet, og konsistens og sammenlignbarhet av risikoanalysene (Knochenhauer, 1996). Et område som har hatt stor fokus siden tidlig på 1990-tallet innenfor flere industrier, er håndteringen av organisatoriske og ledelsesmessige faktorer i relasjon til de kvantitative (og hovedsaklig tekniske) risikoanalysene. Flere metoder er blitt utviklet som knytter organisatoriske faktorer eksplisitt til risikoanalysene. Noen av disse er MACHINE (Embrey, 1992), SAM (Murphy & Páte-Cornell, 1996) og I-RISK (Oh et al., 1998). 4 Utvikling av nytt regelverk og nye analysemetoder er i stor grad drevet fram av de mange tragiske ulykkene som har inntruffet. 5 En av de viktigste ulykkene 4 MACHINE Model of Accident Causation using Hierarchical Influence Network; SAM System Action Management; I-RISK Integrated Risk 5 Det er gitt en oversikt over store ulykker på nettstedet 90

7 Marvin Rausand og Knut Øien i denne sammenhengen er eksplosjonen i en kjemisk fabrikk i Seveso i Italia i 1976 der store mengder dioksin ble frigjort og som førte til forbrenninger og hudskader hos mer enn 700 personer i en nærliggende landsby. Denne ulykken dannet utgangspunktet for EUs storulykkesdirektiv som ble vedtatt i 1982, og som er kjent under betegnelsen Seveso-direktivet. Seveso-direktivet er blitt endret flere ganger, først etter ulykken i Bhopal i India i 1984 der mer enn mennesker ble drept, deretter etter brannen i lageret til medisinprodusenten Sandoz i Basel i Sveits i 1986 som førte til at elva Rhinen ble sterkt forurenset. Den foreløpig siste revisjonen av Seveso-direktivet kom i 1996 som følge av erfaringene fra Piper Alpha-ulykken på britisk sokkel i 1988 der 167 mennesker mistet livet. Denne revisjonen av direktivet var så omfattende at direktivet etter dette fikk betegnelsen Seveso II-direktivet (Seveso, 1996). Bravo-utblåsningen på Ekofiskfeltet i 1977 førte til sterkt fokus på sikkerheten i den norske offshorevirksomheten. Dette fokuset ble forsterket etter kantringen av boligplattformen Aleksander Kielland i 1980 der 123 mennesker mistet livet. Risikoanalyser innenfor ulike sektorer Kjernekraft De første kjernekraftanleggene ble benyttet til våpenproduksjon og var av sikkerhetsmessige grunner plassert langt fra befolkningssentra. De benyttet dermed isolasjon som sikkerhetsstrategi. Kommersiell kraftproduksjon, som startet i 1956, krevde imidlertid større nærhet til befolkningssentra, og isolasjon ble byttet ut med «forsvar-i-dybden»(«defence-in-depth») som sikkerhetsstrategi. Hovedideen bak denne strategien er å øke antall barrierer mellom det radioaktive materialet og omgivelsene slik at sannsynligheten for å bryte alle barrierene samtidig blir svært liten. Denne strategien ble implementert gjennom et svært deterministisk regelverk, og kjernekraftverkene ble ansett som «sikre nok» dersom de tilfredsstilte regelverkskravene. I 1964 forslo F.R. Farmer i England en tilnærming til kjernekraftsikkerhet som baserte seg på påliteligheten av konsekvensbegrensende utstyr, og utover 1960-tallet ble slike pålitelighetsmetoder testet ut i USA på sikkerhetsanalyser av kjernekraftverk. Analysemetodene ble utviklet av statistikere og pålitelighetsingeniører og videreutviklet til bruk for prediksjon av feilfrekvenser for store, komplekse kjernekraftverkssystemer. Videre ble det foreslått hvordan en kunne få fram integrerte og helhetlige risikomodeller for et helt kjernekraftverk (Garrick, 1968). Dette la grunnlaget for de kvantitative risikoanalysene som benyttes innenfor kjernekraftindustrien, og som betegnes «probabilistic risk assessment» 91

8 4. Risikoanalyse. Tilbakeblikk og utfordringer (PRA) eller «probabilistic safety assessment» (PSA), 6 og var utgangspunktet når WASH 1400 ble igangsatt i WASH 1400 («reaktorsikkerhetsstudien») beregnet risikoen knyttet til driften av 100 kjernekraftreaktorer i USA, og var en milepæl i utviklingen av risikoanalyseteknikkene. Denne studien var i stor grad basert på feiltreanalyse, men det viste seg raskt at feiltreanalyse alene ikke kunne løse alle problemene. Dette førte til at det ble utviklet et rammeverk basert på en kombinasjon av feiltre- og hendelsestreanalyser. Dette rammeverket brukes fortsatt i de fleste kvantitative risikoanalyser, både innenfor kjernekraftindustrien og i andre bransjer. WASH 1400 var offentlig tilgjengelig for kritikk, noe den da også fikk, og som ledet til en uavhengig gransking under ledelse av Professor Harold W. Lewis. Denne granskingen ble påbegynt i 1977 og ferdigstilt i 1979 (Lewis et al., 1979). Ytterligere to granskinger tok for seg WASH 1400 og mer generelt PSA etter Three Mile Island (TMI) ulykken i 1979 (Kemeny, 1979; Rogovin & Frampton, 1980). Vi skal ikke komme inn på alle sidene av kritikken, men kun nevne at det forholdet som ble sterkest kritisert, var mangelfull håndtering av usikkerheten i resultatene, nærmere bestemt ble det hevdet at usikkerheten var underestimert. Det er også verdt å understreke at Lewis et al. på tross av sin kritikk støttet den generelle metodikken og anbefalte denne for framtidig bruk (Garrick, 1992). Det samme gjorde Kemeny- og Rogovin-granskingene. Med hensyn til håndtering av usikkerhet i PSAene er det verdt å merke seg to forhold som avviker fra de kvantitative risikoanalysene som benyttes i norsk offshorevirksomhet (og som vi kommer tilbake til i neste avsnitt): 1. Eksplisitt beregning av usikkerhet har vært en del av PSA-metodikken fra første dag. 2. PSA har i liten grad blitt benyttet som designrisikoanalyse og har i hovedsak blitt brukt som operasjonell risikoanalyse, dvs. som et verktøy til å treffe beslutninger i driftsfasen. Fokusering på usikkerheten i resultatene har bidratt til et systematisk arbeid med videreutvikling av PSA-metodikken for å få ned usikkerheten. Dette har innvirkning på alle delene av analysen og har drevet fram en aktiv videre-utvikling. I tillegg har kravene til offentlig tilgjengelige analyser medvirket til åpen kritikk, som igjen har ført til krav om forbedring og videreutvikling. Utviklingen av PSA-metodikken ble sterkt påvirket av TMI-ulykken. Selv om denne ulykken kun førte til begrensede konsekvenser for personer og det ytre miljøet, førte den til stor oppmerksomhet omkring risikoen ved kjernekraft, og til at det ble gjennomført detaljerte studier av eksisterende kraftverk. Det ble 6 Betegnelsen PRA benyttes i USA, Sør-Afrika og et par andre steder, mens betegnelsen PSA benyttes i resten av verden. 92

9 Marvin Rausand og Knut Øien utgitt flere standarder og retningslinjer for risikoanalyser i årene etter ulykken (f.eks. NUREG/CR-2300). I Norge ble det i 1976 (dvs. før TMI-ulykken) nedsatt et offentlig utvalg ledet av Leif Granli for å vurdere sikkerheten ved kjernekraft. Rapporten fra utvalget (NOU, 1978:35A) ble utgitt i 1978 og ble på grunn av TMI-ulykken heftig diskutert. Rapportens kapittel 5 om ulykkesrisiko hadde betydelig innvirkning på utviklingen av risikoanalyser i Norge. Det har vært flere initiativ innenfor kjernekraftindustrien knyttet til eksplisitt kopling av organisatoriske og ledelsesmessige forhold til risikoanalysen (PSAen). Dette gjelder utvikling av metoder som WPAM 7 (Davoudian et al., 1994a,b), ISM 8 (Wreathall et al., 1992) og omegafaktormetoden (Mosleh et al., 1997). Denne forskningen er imidlertid stoppet mer eller mindre opp, blant annet som følge av politisk press fra eierne av kjernekraftverkene. Offshorevirksomhet De første kvantitative risikoanalysene, eller såkalte QRAene, ble gjennomført i norsk offshorevirksomhet i den siste halvdelen av 1970-årene. Disse QRAene var basert på metodene som noen få år tidligere hadde blitt utviklet for kjernekraftindustrien. I 1981 innførte Oljedirektoratet (OD) nye retningslinjer kalt Retningslinjer for sikkerhetsmessig vurdering av plattformkonsepter (OD, 1981). Ifølge disse retningslinjene skulle det gjennomføres en risikoanalyse (konseptsikkerhetsstudie) i konseptfasen for alle nye installasjoner på norsk sokkel. I løpet av kort tid ble det etablert gode rutiner for slike konseptsikkerhetsstudier. I noen utstrekning ble også eksisterende installasjoner analysert etter samme mal. Ifølge ODs retningslinjer kunne det benyttes et såkalt cut-off-kriterium på 10-4 pr. plattformår for frekvensen av ulykker som skulle vurderes som «dimensjonerende ulykkeshendelser». Nye retningslinjer for risikoanalyser ble innført i 1991 gjennom Forskrift om gjennomføring og bruk av risikoanalyser i petroleumsvirksomheten med veiledning (OD, 1990), noe som førte til at omfanget av disse analysene økte betraktelig. Det ble nå stilt krav om oppdatering av risikoanalysene i driftsfasen ved større endringer (også organisatoriske endringer) og etter ulykker. Det såkalte kriteriet, som var fastsatt av myndighetene, ble erstattet av risikoakseptkriterier som skulle fastsettes av operatørselskapene selv, før gjennomføringen av risikoanalysene. Mot slutten av 1990-tallet ble det utarbeidet en egen standard for risiko- og beredskapsanalyser i offshorevirksomheten i Norge (NORSOK Z-013). Nyere 7 WPAM Work Process Analysis Model 8 ISM Integrated Safety Model 93

10 4. Risikoanalyse. Tilbakeblikk og utfordringer metodeutvikling, som etablering av risikoindikatorer, ble tatt inn i denne standarden før krav om slike ble inkludert i nytt regelverk. I 2001 kom OD med et helt nytt funksjons- og risikobasert regelverk (herunder OD, 2001a,b), som førte til en dramatisk reduksjon av spesifikke regelverkskrav, men desto mer henvisning til internasjonale standarder, deriblant«risikobaserte» standarder som ISO 17776, ISO 13702, ISO og IEC I det nye regelverket vektlegges driftsfasen i større grad enn tidligere, og det stilles krav om etablering av risikoindikatorer for å følge opp utviklingen i risikoen. Krav om oppdatering av risikoanalysen i driftsfasen er også innskjerpet i det nye regelverket. Krav om oppdatering av risikoanalysene var også tatt inn i regelverket fra 1991, men ser ikke ut til å ha blitt fulgt opp. Resultatet er at det ofte har gått svært mange år mellom hver oppdatering for én og samme installasjon. Hvorvidt dette kommer til å følges opp bedre etter innføringen av det nye regelverket, gjenstår å se. Hovedmetodikken som benyttes i de kvantitative risikoanalysene, har imidlertid ikke endret seg vesentlig siden Innenfor offshorevirksomheten benyttes i hovedsak hendelsestreanalyse kombinert med ulike metoder for konsekvensberegning (som spredningsmodeller, brann- og eksplosjonsberegninger). Feiltreanalyse benyttes i begrenset grad og stort sett bare for enkelte av greinene i hendelsestreet. Dersom vi sammenlikner offshorevirksomheten med kjernekraftindustrien, kan vi si at like selvfølgelig som at usikkerhet alltid har vært vurdert innenfor PSA, har en aldri inkludert usikkerhet eksplisitt i offshore QRA. Usikkerhet har derfor ikke vært noe incitament for å forbedre QRAene slik det har vært for PSAene. En annen viktig forskjell er at PSAene for det meste har vært offentlig tilgjengelige, mens QRAene stort sett har vært selskapsinterne og fortrolige analyser. Dette kan være noe av forklaringen til at dagens PSAer er detaljerte og egnet som underlag for beslutninger i driftsfasen, mens QRAene er grove og stort sett betraktet som designrisikoanalyser og lite egnet for bruk i driftsfasen. 9 Dette er satt litt på spissen. Måten en har valgt å håndtere usikkerhet på i offshore QRA er å operere med konservative estimater, og på denne måten hevde at en legger seg på «riktig side» i en fordeling eller et konfidensintervall. Gjennom årene har imidlertid disse konservative estimatene endret seg til såkalte «beste estimat,» uten at en har fulgt opp dette med å si noe om usikkerheten knyttet til disse «beste estimatene» Kirwan(1998)sier følgende:«a distinctionmust be made between twoquantitativesub-paradigms: one that uses detailed modelling, called Probabilistic Safety Assessment (PSA), and one that uses higher level data aggregation, called Quantitative Risk Assessment (QRA). The principal distinction between these two sub-paradigms is that QRA carries out significantly less failure modelling than PSA, and hence requires less resources (arguably with consequently less insight).» 10 Apostolakis (2000) sier følgende: «There is no reason to talk about best estimates! You should use uncertainty distributions for the inputs. [ ] Now that we have the ability to produce uncertainty 94

11 Marvin Rausand og Knut Øien Hver gang OD har kommet med nytt regelverk (1981, 1991 og 2001) har oppmerksomheten om risikoanalyser økt betraktelig. Alle risikoanalysene skal være tilgjengelig for OD, men OD har i begrenset grad vurdert og godkjent de enkelte analysene. Dette kan ha vært en bevisst strategi, men det kan også ha skyldtes mangel på personell med rett kompetanse og interesse i OD. Det har videre vært liten åpenhet omkring analysene. De fleste risikoanalysene er blitt klassifisert som fortrolige, noe som har bidratt til at det i liten grad har vært en omfattende diskusjon om metoder og verktøy. Det er imidlertid nå tatt et initiativ innenfor det pågående forskningsprogrammet HMS Petroleum hvor en ønsker å utvikle risikoanalyser som er bedre egnet som underlag for beslutninger i driftsfasen. Prosjektet, som går under betegnelsen BORA (Barriere og operasjonell risikoanalyse), har en betydelig utfordring fordi dagens QRA er forholdsvis grov (ref. sammenlikningen med PSA ovenfor). Dagens QRA er optimalisert for å brukes som designverktøy særlig i forbindelse med konseptvalg og dimensjonering av fysiske barrierer. Samtidig kjennetegnes dagens (og morgendagens) situasjon i offshoreindustrien av endrede driftsbetingelser, sluttfaseproduksjon og utnyttelse av marginale felt framfor nye store utbygginger. I Storbritannia er regelverket for risikoanalyser noe forskjellig fra det norske regelverket. Et såkalt «safety case» regelverk ble innført i 1992 (HSE, 1992) og er basert på anbefalingene i Lord Cullens rapport (Lord Cullen, 1990) etter Piper Alpha-ulykken i HSE krever gjennomføring av risikoanalyser som del av «safety casene» både for eksisterende og nye installasjoner. En «safety case» likner mye på en QRA slik den er beskrevet i NORSOK Z-013, men har flere krav om kvalitative vurderinger og andre krav til oppfølging i driftsfasen gjennom bruk av «hazard log». Prosessindustri Risikoanalysemetodikken fra WASH 1400 ble også adoptert innenfor prosessindustrien. Blant de første omfattende risikoanalysene var studiene av raffineriene på Canvey Island (HSE, 1978; HSE, 1981) i England, en tysk studie av en svovelsyrefabrikk (Jäger, 1983), og to nederlandske studier (TNO, 1983; COVO, 1982). TNO-studien var en LPG-studie, mens COVO-studien var en analyse av seks potensielt farlige objekter i området rundt Rijmond (Bedford & Cooke, 2001). Ulykken i Flixborough i England i 1974, som krevde 28 menneskeliv, førte til stor oppmerksomhet om sikkerheten i prosessindustrien, og den medvirket til at EU etter ulykken i Seveso i 1976 startet arbeidet med et storulykkesdirektiv. distributions; why should we keep using this ancient language? [...] Unfortunately this is part of a cultural problem. People for whom PSA thinking is relatively new think that this is a big deal, when in fact it is easier to defend an uncertainty distribution than to defend a single point estimate.» 95

12 4. Risikoanalyse. Tilbakeblikk og utfordringer De bedriftene innenfor EØS-området som håndterer eller lagrer store mengder farlige kjemikalier, må i dag følge kravene i Seveso II-direktivet (Seveso, 1996). Seveso II-direktivet er et såkalt minimumsdirektiv. Dette betyr at de enkelte landene fritt kan velge et strengere beskyttelsesnivå. Norge har valgt å bruke minimumskravene og har implementert direktivet gjennom den såkalte storulykkesforskriften (FOR-1082, 1999). En rekke land har valgt å implementere strengere krav og har lagt større fokus på risikoanalyser for å oppfylle kravene i direktivet. Risikoanalysene som gjennomføres av Seveso-bedriftene, skal i hovedsak være offentlig tilgjengelige, men Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som tilsynsorgan gjør lite for at offentligheten skal få innsyn i analysene. Innenfor prosessindustrien har en, i likhet med kjernekraftindustrien, arbeidet med å knytte organisatoriske faktorer til risikoanalysen. Dette startet med MANAGER 11 utviklet av DNV Technica (Pitblado et al., 1990), mens foreløpig siste initiativ er EU-prosjektet ARAMIS 12 (Hourtolou & Salvi, 2003) som er en videreføring av arbeidet som ble startet i I-RISK-prosjektet. Romfart NASA har hatt et nokså anstrengt forhold til probabilistiske risikoanalyser. Fram til brannen under testingen av romskipet Apollo i 1967 hadde NASA stolt på FMECA, og på at kvalitetssikring og kvalitetskontroll ble ivaretatt gjennom «god ingeniørmessig praksis». Etter denne ulykken, som kostet tre astronauter livet, startet NASA et systematisk arbeid med risikoanalysemetodikk (Bedford & Cooke, 2001; Paté-Cornell & Dillon, 2001). Dette arbeidet fikk imidlertid en knekk etter at General Electric hadde gjennomført en «full probabilistisk risikoanalyse» av en mulig landing av mennesker på månen. Analysen indikerte at sannsynligheten for suksess var mindre enn 5 %. Historien viste at dette ikke holdt stikk, og NASA mistet følgelig troen på probabilistiske risikoanalyser. Det gikk flere år før NASA igjen tok opp tråden. En rapport til kongressen etter Challenger-ulykken i 1986 konkluderte med at kvalitative metoder som kun identifiserte feil som kunne lede til tap av farkosten (såkalte kritiske enheter), var begrenset fordi alle elementene ikke utgjorde like stor trussel. Uten å anslå sannsynligheten for feil i de ulike elementene kunne ikke NASA fokusere sin oppmerksomhet og ressurser på en effektiv måte (Garrick, 1989 i Bedford & Cooke, 2001). Etter Challenger-ulykken har NASA innført kvantitative risikoanalyse-program for å understøtte sikkerhetsarbeidet under design- og driftsfasene av 11 MANAGER Management Safety Systems Assessment Guidelines in the Evaluation of Risk 12 ARAMIS Accidental Risk Assessment Methodology for IndustrieS 96

13 Marvin Rausand og Knut Øien bemannede romferder. Dette arbeidet ledet til publikasjonen av retningslinjer for PRA i romfergeprogrammet (SAIC, 1995), og senere mer generelle retningslinjer for PRA (NASA, 2002). NASA igangsatte også arbeid med organisatoriske faktorer i tilknytning til risikoanalysene, men har i motsetning til kjernekraftindustrien i USA fortsatt å arbeide med organisatoriske faktorer og den betydning disse har for sikkerheten/ risikoen, et arbeid som startet med Elisabeth Páte Cornells analyser av varmebeskyttelsessystemet på romfergen (Páte Cornell & Fischbeck, 1993a,b). Dette arbeidet ble senere videreutviklet til den tidligere nevnte SAM-metodikken. Luftfart I motsetning til kjernekraft og romfart har ikke luftfarten benyttet seg av den samme typen PSA. I stedet for å knytte sammen mulige ulykkesscenarier og systemsvikt via kombinerte feiltre- og hendelsestreanalyser, gjennomføres store feiltreanalyser for hver enkelt alvorlig systemsvikt (f.eks. totalsvikt i én motor). Kravene til sikkerhet i luftfart stilles i stor grad av FAA (USA) og JAA (Europa). 13 Et av kravene i regelverket er: (b) The airplane systems and associated components, considered separately and in relation to other systems, must be designed so that (1) The occurrence of any failure condition which would prevent the continued safe flight and landing of the airplane is extremely improbable [ ] [Krav «Equipment, systems, and installations»] Ut fra dette kravet må alle feiltilstandene identifiseres og systemet designes slik at feiltilstandene blir «ekstremt usannsynlige». Hvordan dette skal gjennomføres og hva som menes med ekstremt usannsynlig, sier kravet ingenting om. Lenge var kravene kun kvalitative (fra de første CAR 606-kravene i 1965 og fram til 1982). I 1982 utga FAA et AC (Advisory Circular) no hvor det for første gang ble satt kvantitative krav til påliteligheten. Her framgår det at ekstremt usannsynlig betyr ikke oftere enn 10-9 pr. flytime. Det er strengt tatt likegyldig hvor katastrofalt utfallet av en ekstremt usannsynlig feiltilstand er, og hvor mange slike feiltilstander som kan inntreffe (om det er 1 eller 100). I flyindustrien ser en verken på den samlede påliteligheten eller den samlede risikoen. For å oppfylle kravene til pålitelighet kreves det at det gjennomføres en systematisk systemsikkerhetsprosess parallelt og integrert med design- og sertifiseringsprosessen (iht. SAE-ARP 4754). Flyindustrien utviklet i 1996 en standard for hvordan denne prosessen skulle gjennomføres (SAE-ARP 4761: Guidelines 13 FAA Federal Aviation Administration; JAA Joint Aviation Authorities 97

14 4. Risikoanalyse. Tilbakeblikk og utfordringer and methods for conducting the safety assessment process on civil airborne systems and equipment). SAE-ARP 4754 stiller også krav til utviklingsprosessene for software (iht. RTCA DO-178B som har mange likhetstrekk med softwaredelen av IEC del 3) og hardware (iht. RTCA DO-254). De risikoanalysemetodene som benyttes innenfor luftfarten, er i hovedsak grovanalyse, FMECA og feiltreanalyse. Analysene er ofte svært detaljerte. Det etableres ett feiltre for hver kritisk tilstand, men det blir ikke gjort noe forsøk på å beskrive verken den totale påliteligheten eller den totale risikoen for en bestemt flytype. Så vidt vi kjenner til, blir det heller ikke gjort noe forsøk på å beskrive totalrisikoen knyttet til flytrafikk (inklusive luftrom/luftkontroll og flyplasser). Etter flere store helikopterulykker i Nordsjøen ble det på slutten av tallet igangsatt en omfattende sikkerhetsstudie av helikoptertrafikken. Studien ble utført av SINTEF og hadde som mål å identifisere tekniske og organisatoriske tiltak for å redusere risikoen (SINTEF, 1990). Flere nye metoder ble utviklet, blant annet basert på såkalte «risk influencing factors». En videreføring av studien ble publisert i 1999 (SINTEF, 1999) og dannet en del av grunnlaget for den offentlige utredningen om Helikoptersikkerheten på norsk kontinentalsokkel (NOU, 2001:21). Jernbane Jernbanen har tradisjonelt basert sikkerheten på stor grad av regelstyring, hvor regelverk og forskrifter er blitt endret som følge av ulykker og andre erfaringer. Dessuten har en benyttet detaljerte tekniske spesifikasjoner ved anskaffelse av nytt materiell, også disse basert på jernbaneselskapenes egne erfaringer samt internasjonale fellesregler (UIC 14 ). Tekniske og organisatoriske endringer har i de siste årene endret på dette. Fram til innføringen av mikroprosessorene var jernbanedriften teknisk sett forholdsvis enkel, og en kunne benytte det såkalte fail-safe-prinsippet for å ivareta sikkerheten. En kunne forutse feilmodene og la systemene gå til sikker tilstand dersom feil skulle inntreffe. Dette er ikke lenger mulig. Organisatorisk sett var jernbaneselskapene opprinnelig én enhet, som dekket både kjøreveien (infrastrukturen) og trafikkselskapet. Dette omfattet også tilsyn med sikkerheten av egen virksomhet. EU ønsket å legge til rette for økt konkurranse i jernbanevirksomheten, noe som førte til oppsplitting av jernbaneselskapene i flere land i Europa. England var tidlig ute (1994) med å skille infrastrukturen fra togdriften, som et ledd i å privatisere jernbanen. Allerede før 1994 ble det foretatt organisato- 14 UIC Union International Chemin de Fer 98

15 Marvin Rausand og Knut Øien riske endringer som hadde uheldig innvirkning på jernbanesikkerheten. Disse endringene resulterte i fragmentering av sikkerhetskompetansen og var (trolig) en medvirkende årsak til flere store ulykker på slutten av 1980-tallet (som King s Cross-ulykken i 1987 med 31 drepte og Clapham Junction-ulykken i 1988 med 35 drepte). Dette førte til en omfattende revurdering av sikkerhetsstrategien og førte til at det såkalte «safety case»-regimet (HSE, 1994) ble innført innenfor jernbanevirksomheten. Dette skjedde samtidig med privatiseringen av British Rail i 1994, der Railtrack ble skilt ut som infrastruktureier. Tilsynet ivaretas av HM Railway Inspectorate, som er en del av Health and Safety Executive (HSE). Hva som må inkluderes i en «safety case», varierer fra et myndighetsområde til et annet, men hovedprinsippet er at ansvarlig selskap må demonstrere overfor aktuell myndighet at sikkerheten styres på en effektiv måte. I mange tilfeller innebærer dette også at myndighetene skal vurdere og godkjenne «safety case»-ene. I tillegg påvirkes måten «safety case»-ene og risikoanalysene gjennomføres på av de risikoakseptkriteriene som anvendes. I England benyttes en såkalt «kaskademodell» for godkjenning. Dette innebærer at HSE godkjenner Railtracks «safety case», mens Railtrack godkjenner trafikkselskapenes (blant annet British Rail) «safety cases», og trafikkselskapene godkjenner kontraktørenes og leverandørenes sikkerhetssystemer. HSE anvender ALARP-prinsippet 15 med spesifiserte øvre og nedre grenser for akseptabel/tolererbar risiko (blant annet en øvre grense for passasjerer på 1 drept pr eksponerte personer). Dette innebærer at risikoanalysen må være kvantitativ, men i likhet med luftfart benytter en i hovedsak feiltreanalyse som metode, ikke kombinerte feiltre- og hendelsestreanalyser slik som i kjernekraft. I Norge ble delingen i en infrastrukturdel (Jernbaneverket) og en trafikkdel (NSB BA) gjennomført i 1996, med fullstendig virkning fra Det ble også opprettet et statlig jernbanetilsyn (SJT) på samme måte som i England og Sverige. SJT har som følge av begrensede ressurser konsentrert seg om nye anlegg og nytt materiell, og har stilt krav om gjennomføring av risikoanalyser av disse. Dette har vært påvirket av risikotenkningen i offshorevirksomheten i Norge, «safety case»-regimet i England, men også etter hvert av den Europeiske standarden EN (samt EN og EN 50129). EN stiller ikke krav om en full kvantitativ risikoanalyse, men foreslår ulike typer akseptkriterier(alarp, MEM, GAMAB) 16 som også kan åpne for en mer kvalitativ tilnærming. Dette er det opp til operatørene selv å velge. SJT har vært vel så opptatt av at alle sikkerhetskritiske funksjoner identifiseres og følges opp på en forsvarlig måte, som det å regne seg fram til et akseptabelt risikotall. EN fokuserer dessuten i stor 15 ALARP As Low As Reasonable Practicable 16 MEM Minimum Endogenous Mortality; GAMAB Globalement Au Moins Aussi Bon 99

16 4. Risikoanalyse. Tilbakeblikk og utfordringer grad på selve RAMS-prosessen og hvilke aktører som er ansvarlig for de ulike fasene i prosessen. Bruk av risikoanalyser i jernbanevirksomhet er altså av relativt ny data (begynnelsen av 1990-tallet i England og slutten av 1990-tallet i Norge), blant annet som følge av organisatoriske endringer (oppsplitting/privatisering), økt teknisk kompleksitet, ulykker, og generell kunnskap om mer moderne sikkerhetstenkning. Skipsfart En lang rekke skipsulykker har ført til store tap av menneskeliv (Herald of Free Enterprise, Estonia) og omfattende forurensninger(exxon Valdez, Amoco Cadiz, Erika, Prestige). Skipsfarten er internasjonal av natur, og sikkerheten blir i stor grad regulert av International Maritime Organization (IMO). Fram til nylig har sikkerhetsstyringen vært regelbasert, og den har blitt drevet fram av de mange store ulykkene. Etter store ulykker er det gjerne kommet nye regler som skal hindre at tilsvarene ulykker skjer igjen. Dette har ført til mange regler som er vanskelig å administrere, og som i noen grad er motstridende og langt fra optimale. IMO har derfor tatt initiativ til en mer risikobasert styring, og utviklet en risikoanalysemetodikk (IMO, 1997) som har fått betegnelsen Formal Safety Assessment (FSA). FSA-metodikken har vært utprøvd på en rekke praktiske «case» og vil trolig danne grunnlag for IMOs sikkerhetsstyring i tida framover (Wang, 2001). FSA har klare likhetstrekk med tradisjonell risikoanalyse slik den er beskrevet i IEC , men har mer fokus på kost-nytte vurdering av risikoreduserende tiltak. Det settes en kostnad på ett tapt menneskeliv, og en beregner en såkalt ICAF-verdi («Implied cost of averting a fatality»). Dette er kontroversielt og har vakt diskusjon. Opp gjennom årene er det blitt gjennomført en lang rekke risikoanalyser av spesielle skip og skipsoperasjoner. En av de første store risikoanalysene i Norge ble utført av DNV og omhandlet transport av flytende gass inn Frierfjorden til etylenfabrikken på Rafnes. Analysen (DNV, 1979) vakte oppmerksomhet og diskusjon og fikk betydning for utviklingen og bruken av risikoanalyser i Norge. Etter terrorangrepet på World Trade Center den 11. september 2001 er det rettet sterkt fokus på mulige alternative måter å utføre omfattende terroraksjoner på. Et mulig alternativ er å bruke skip lastet med sprengstoff. Forsvaret i de ulike landene og OECD gjennomfører derfor omfattende risikoanalyser med hensyn til mulige terrorangrep. Disse analysene har et helt annet fokus enn FSA-analysene, men har likevel visse likhetstrekk. 100

17 Marvin Rausand og Knut Øien Maskinsikkerhet Maskindirektivet ble vedtatt i EU i 1989 og innført i Norge to år senere. Dette direktivet krever at en rekke maskintekniske produkter (der minst én del er bevegelig med ekstern energi) skal vurderes mht. risiko for å kunne selges og brukes innenfor EØS-området. En egen standard, EN 1050, er utviklet for disse analysene. En noe mer omfattende standard, ANSI (2000), er senere blitt innført i USA. Alle maskiner som faller inn under Maskindirektivet må være CE-merket. Dette krever at det utformes en samsvarserklæring der produsenten garanterer at nødvendige risikoanalyser er utført, og at alle relevante sikkerhetskrav er oppfylt. Hvilke analyser som må gjennomføres, avhenger av produktets kompleksitet og av hvilke farekilder som er knyttet til produktet gjennom de ulike fasene. Risikoanalysene skal også ta hensyn til mulig misbruk («foreseeable misuse») av de maskintekniske produktene. Dette omfatter blant annet at barn kan leke med produktene, eller at produktene brukes til andre formål enn det de var utviklet for. Flere norske maskinprodusenter har innført prosedyrer for risikoanalyser og samsvarsvurdering, men mye arbeid gjenstår fortsatt før intensjonene i Maskindirektivet er oppfylt. Miljørisikoanalyse I de senere årene er det blitt stadig mer fokus på bærekraftig utvikling og på å bevare det ytre miljøet. Myndighetene i de fleste land stiller nå krav om at det skal gjennomføres ulike miljørisikoanalyser både som grunnlag for godkjenning av nye prosjekter, og som grunnlag for beredskapsplanlegging i eksisterende virksomheter. EU har innført et eget direktiv for såkalte «environmental impact assessments» (EIA) for nye prosjekter, og har krav om miljørisikoanalyser i en rekke andre direktiv. I Norge har offshoreindustrien utviklet en egen metode for miljørisikoanalyse som er kjent under betegnelsen MIRA (OLF, 2001) og som benyttes til å møte krav fra Statens Forurensningstilsyn og fra Petroleumstilsynet. Prosessindustriens Landsforening (PIL) har også utviklet en noe enklere metode for miljørisikoanalyse innenfor sin bransje. Det har vært mye diskusjon om hvordan en kan definere akseptkriterier for miljørisiko. Disse diskusjonene har vært knyttet til naturens bæreevne («carrying capacity»), til naturens evne til selv å rydde opp, men også til vår tilgjengelige kunnskap om de ulike stoffenes virkning på plante- og dyreliv. Dette har ført til at det i flere lover og forskrifter kreves at en skal benytte det såkalte «føre var»- prinsippet («precautionary principle») i stedet for kvantitative risikoakseptkriterier slik de er kjent fra offshoreindustrien. 101

18 4. Risikoanalyse. Tilbakeblikk og utfordringer Forskning og utdanning i Norge Forskningsrådet(NTNF) igangsatte i 1978 et omfattende forskningsprogram kalt «Sikkerhet på sokkelen.» Dette programmet varte til 1982 og er med et budsjett på 112,5 millioner kroner et av de største enkeltprosjektene som er gjennomført innenfor norsk offentlig finansiert forskning. «Sikkerhet på sokkelen» fikk svært stor betydning for utviklingen av teori og metoder for risiko- og pålitelighetsanalyser og for bruken av slike analyser i norsk offshorevirksomhet. Gjennom dette forskningsprogrammet ble det bygd opp kompetanse som har dannet grunnlag for sikkerhetsutdanningen både ved NTNU og ved Høgskolen i Stavanger, og for de mange konsulentselskapene innenfor sikkerhetsområdet. Vi kan takke «Sikkerhet på sokkelen» for mye av den utviklingen vi har hatt innenfor fagområdet sikkerhet og pålitelighet i Norge. NTNFs utvalg for risikoforskning (URF) som ble opprettet i 1977, hadde også betydelig innvirkning på utviklingen. URF hadde som oppgave å bidra til koordinering av NTNFs aktiviteter innenfor risikoområdet og medvirke til prioritering av forskning og utvikling til samfunnets beste: De skulle ta opp problemer og initiere aktiviteter på områder som ikke er dekket på andre måter, informere om risikoforhold, bidra til innsiktsfull og balansert risikovurdering i næringsliv og forvaltning, samt til å bidra til å bygge opp norsk kompetanse for å møte framtidas behov. URF ble oppløst i De første kursene i pålitelighetsanalyse ved NTNU ble tilbudt på midten av 1970-tallet. Kurs i risikoanalyse ble tilbudt fra begynnelsen av 1980-tallet. En rekke etterutdanningskurs ble utviklet tidlig på 1980-tallet og tilbudt folk fra industri og forvaltning. Noe senere ble flere kurs kombinert slik at det ble mulig å ta en spesialistutdanning innenfor sikkerhet og pålitelighet som etterutdanning. Utviklingen ved NTNU ble sterkt påvirket av forskningsprogrammet «Sikkerhet på sokkelen» ( ) og støtten fra selskaper som Conoco, Phillips Petroleum og Vesta Forsikring. Høgskolen i Stavanger tilbyr også utdanning innenfor sikkerhet og pålitelighet på masternivå. Utdanningen er i hovedsak rettet mot offshorevirksomheten, men Høgskolen har de senere år også opprettet et studietilbud innenfor samfunnssikkerhet. En rekke kompendier og lærebøker er skrevet i Norge innenfor fagområdet sikkerhet og pålitelighet. Blant de første bøkene var en kortfattet innføring i risikoanalyse(jenssen& Sande, 1973). Senere fulgte ei bok om grovanalyse(vinnem, 1981). Den første norske læreboka i pålitelighetsanalyse ble utgitt i 1983 (Holen et al., 1983). I 1991 kom ei lærebok i pålitelighets- og risikoanalyse (Aven, 1991) samt ei bok i risikoanalyse (Rausand, 1991). Flere av disse bøkene ble mye brukt og hadde (trolig) innvirkning på bruken av pålitelighets- og risikoanalyser i Norge. 102

19 Marvin Rausand og Knut Øien Utfordringer Risikoanalyser benyttes i dag som beslutningsunderlag innenfor en lang rekke anvendelsesområder. På stadig flere områder er risikoanalysene kvantitative, og brukerne rapporterer om at resultatene fra analysene har stor nytteverdi. Vi ser derfor ingen grunn til å tvile på at risikoanalysene er kommet for å bli. Hopkins (2000) henviser til at antall storulykker i Europa økte kraftig i perioden fra 1952 fram til omkring I syvårsperioden var det totalt 99 storulykker i Europa, mens det i løpet av de neste syv årene inntraff 66 storulykker. Noe av årsaken til denne reduksjonen i antall ulykker kan trolig tilskrives innføringen av Seveso-direktivet og de risikoanalysene som ble gjennomført på grunn av dette direktivet. Dette betyr ikke at risikoanalysene er fullgode og ikke trenger å forbedres. Vi vil her nevne noen utvalgte områder der vi ser behov for forbedring eller tilpassing. 17 Behovet for forbedring gjelder både analysemetodene og bruken av risikoanalysene. Områdene er: Inkludering av tilsiktede hendelser (sabotasje, terroraksjoner osv.) Analyse av bakenforliggende årsaker Akutte hendelser versus kontinuerlige utslipp Integrasjon av vedlikehold i risikoanalysene Risikoanalysemetoder for datamaskinbaserte sikringssystemer Eierskap til risikoanalysene Risikoindikatorer (tekniske og organisatoriske) for oppfølging av risiko Oppdatering av risikoanalysen og «precursor-analyse» Inkludering av tilsiktede hendelser. De fleste risikoanalysene som er gjennomført, har i stor grad bare sett på risiko knyttet til tilfeldige hendelser utløst av tekniske feil, software-feil, naturhendelser (som flom, ras og lynnedslag) og ikke-tilsiktede menneskelige feilhandlinger. Etter de mange terror- og sabotasjeaksjonene som er gjennomført de siste årene, og også etter den amerikanske studien av kritisk infrastruktur (PCCIP, 1997) og rapporten fra det norske sårbarhetsutvalget (NOU, 2000), er en blitt stadig mer klar over at for mange systemer er totalrisikoen i minst like stor grad avhengig av tilsiktede handlinger som av tilfeldige hendelser. Det arbeides i dag aktivt med å utvikle metoder for å analysere risikoen knyttet til terror- og sabotasjeaksjoner for å etablere barrierer mot slike aksjoner og for å etablere beredskapsplaner. I Norge er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Nasjonal sikkerhetsmyndighet tilsynsmyndigheter for dette området. Internasjonalt har blant annet NATO og OECD engasjert seg i 17 Se ogsåøienet al.(2002)somgiren langrekkeinnspillpåutfordringerforrisikoanalyseneinnenfor offshorevirksomheten. 103

20 4. Risikoanalyse. Tilbakeblikk og utfordringer dette arbeidet. Risikoanalysene med hensyn på terror og sabotasje er blitt kalt sårbarhetsanalyser og ble i noen grad utført av personer uten bakgrunn i tradisjonelle risikoanalyser. Etter hvert har en innsett at dette er to sider av samme sak, spesielt på konsekvenssiden av analysene. Konsekvensene blir de samme om en sprengladning går av utilsiktet på grunn av en teknisk feil, eller som følge av en terroraksjon (jf. diskusjonene etter eksplosjonen i AZF-fabrikken i Toulouse i Frankrike 21. september 2001). Etter vår oppfatning bør arbeidet med risikoog sårbarhetsanalyser (ROS analyser) samordnes der en tar hensyn til hele trusselbildet; både tilfeldige hendelser, terror- og sabotasjehandlinger, «hackere» og ikke minst tilsiktede handlinger utført av interne «utro tjenere». Analyse av bakenforliggende årsaker. De fleste risikoanalysene som gjennomføres, har en begrenset «årsaksside». Analysen avsluttes når en har funnet de direkte årsakene til en uønsket hendelse. Slike årsaker kan være rene tekniske feil, naturforhold, operatørfeil med mer. Bakenforliggende årsaker som menneskelige og organisatoriske forhold blir i svært liten grad vurdert. Noen forskningsgrupper har imidlertid begynt å studere slike forhold og gjort forsøk på å integrere dem i risikoanalysene. Innenfor flere sektorer er det i den senere tid gjennomført omfattende organisatoriske endringer. I offshoresektoren arbeides det blant annet med fjernstyring, nedbemanning og flerfaglighet («multi-skill»). Personell med dyp fagkompetanse er ofte ikke fysisk til stede, men bare tilgjengelig pr. telefon eller Internett. Slike forhold har klar innvirkning på risikoen, noe som ble dokumentert i Longfordulykken i Australia (Hopkins, 2000). For at risikoanalyser skal kunne gi et bilde av den reelle risikoen, er det viktig at slike forhold blir vurdert i analysene. Akutte hendelser versus kontinuerlige utslipp. Tradisjonelle risikoanalyser tar utgangspunkt i akutte ulykkeshendelser og studerer risikoen knyttet til disse. Analysene er lite egnet til å avdekke risiko knyttet til kontinuerlig påvirkning, slik som risiko på grunn av radioaktiv bakgrunnsstråling eller jevne utslipp av giftige stoff. Slik risiko blir i dag ofte behandlet utenfor de tradisjonelle risikoanalysene. I miljørisikoanalyser er det spesielt viktig å ta hensyn både til akutte og (mer eller mindre) kontinuerlige utslipp. Det er derfor behov for å utvikle analysene slik at de kan dekke begge typene. (Grenseverdier som benyttes innenfor radiologi og yrkeshygiene er imidlertid av typen kontinuerlig påvirkning, og fastsettes ut fra en risikoanalytisk tilnærming.) Integrasjon av vedlikehold i risikoanalysene. Studier utført i Nederland (Hale et al., 1998) har vist at % av alle personskader i nederlandsk prosessindustri kan tilskrives vedlikehold på en eller annen måte. Tilsvarende tall ble funnet for bygningsindustrien i Storbritannia (HSE, 2000). Dessuten ser vi klart at en stor andel av de store industriulykkene som har inntruffet, enten har inntruffet under store vedlikeholdsaksjoner eller på grunn av mangelfullt eller feilaktig utført vedlikehold. Under store vedlikeholdsaksjoner blir det ofte leid inn perso- 104

Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling

Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling TEKNA: Brann og eksplosjonssikring i petroleumsvirksomheten Erik Østby, Frank Børre Pedersen Haugesund, 16 mars 2007 Introduksjon Målet med fordraget:

Detaljer

CSM i NSB. En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB.

CSM i NSB. En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB. CSM i NSB Morgenmøte om risikovurderinger Oslo, 22. august 2012 En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB. Bakgrunn o A common framework for

Detaljer

ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet

ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet Industriutfordringen CAPEX OPEX 2 Classification: Restricted

Detaljer

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU 25 år 1984-2009 25 år 1984-2009 Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU Stein.Haugen@safetec.no / Stein.Haugen@ntnu.no Basis for presentasjon Først og fremst offshore og erfaringer

Detaljer

Agenda. Om sikkerhet og jernbane Utbygging Drift

Agenda. Om sikkerhet og jernbane Utbygging Drift Agenda Om sikkerhet og jernbane Utbygging Drift Bybanen AS et jernbaneselskap Tilsynsobjekt under Statens jernbanetilsyn Rapporteringsplikt til Havarikommisjonen Drift av infrastruktur eierskap til vogner

Detaljer

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126.

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126. Styringssystem Dokumentansvarlig: Morrison, Ellen Side: 1 av 6 1. Innledning Dette dokumentet beskriver risikostyringsprosessen og gjennomføring av 1 i Jernbaneverket. For kravoversikt, se STY-600533 Prosedyre

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse 3.4 RISIKOSTYRING Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse I design av kvalitet og prosesser må vi forebygge farlige forhold og uønskede hendelser. Som en generell regel gjelder 80/20-regelen

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

FMEA / FMECA Hensikt Metodebeskrivelse

FMEA / FMECA Hensikt Metodebeskrivelse FMEA / FMECA Feilmodi- og feileffektanalyse (Failure Modes and Effects Analysis - FMEA) er den mest brukte systematiske metodene for å analysere feil i tekniske systemer. Dersom en beskriver eller rangerer

Detaljer

Prosjektet Vedlikehold som virkemiddel for å forebygge storulykker Vårt bilde av utfordringene på norsk sokkel

Prosjektet Vedlikehold som virkemiddel for å forebygge storulykker Vårt bilde av utfordringene på norsk sokkel Prosjektet Vedlikehold som virkemiddel for å forebygge storulykker Vårt bilde av utfordringene på norsk sokkel Semsudin Leto, sjefingeniør Vi skal snakke om Vedlikehold og sikkerhet Bakgrunn for og hensikt

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som

Detaljer

Organisatoriske endringer. Prosjektrapport 2002 FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Norsk Hydro GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Organisatoriske endringer. Prosjektrapport 2002 FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Norsk Hydro GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Sikkerhet og pålitelighet Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 27 56 Telefaks: 73 59 28 96 Foretaksregisteret:

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

IEC 61508. Hovedprinsipper og veiledning

IEC 61508. Hovedprinsipper og veiledning IEC 61508 Hovedprinsipper og veiledning Stein Hauge SINTEF Tlf: 75 17 33 70 / 930 18 395 haustein@online.no / stein.hauge@sintef.no 1 Bare måtte bruke IEC 61508 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1010 1 1212 1313 1414

Detaljer

Sikkerhetsstyring for mindre virksomheter. Morgenmøte 24. november 2011

Sikkerhetsstyring for mindre virksomheter. Morgenmøte 24. november 2011 Sikkerhetsstyring for mindre virksomheter Sikkerhet, samtrafikkevne, passasjerrettigheter og markedsovervåking Morgenmøte 24. november 2011 Charlotte Grøntved - Sikkerhetsstyring og tilsyn Elisabeth Nilsen

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap Ove Njå 1 Folkehelse befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer

Detaljer

Bruk av RAMS ved anskaffelser av rullende materiell og nye infrastrukturanlegg

Bruk av RAMS ved anskaffelser av rullende materiell og nye infrastrukturanlegg Scandpower Risk Management AS Postboks 3 2027 Kjeller Bruk av RAMS ved anskaffelser av rullende materiell og nye infrastrukturanlegg Karl Ove Ingebrigtsen, Divisjonsdirektør Terje Nilsen, Sjefingeniør

Detaljer

Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS

Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS Terje Sivertsen, seksjonsleder signal Infrastruktur Teknikk, Premiss og utvikling Jernbaneverket RAMS-seminar, NJS, Oslo, 18. april 2007 1 Innhold

Detaljer

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 HP1 Levetidsforlengelse HP2 Ledelse og storulykkesrisiko HP3 Teknisk og operasjonell sikkerhet HP4 Risikoutsatte grupper HP5 Forebygging

Detaljer

Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv i gjeldende rett.

Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv i gjeldende rett. FORSLAG TIL SIKRINGSBESTEMMELSER I FORM AV ENDRINGER I SIKKERHETSSTYRINGSFORSKRIFTEN (sif) Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv

Detaljer

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser 141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser Original versjon Nr: 141 Etablert: 23.11.2015 Side: 2 Forord Denne retningslinjen er anbefalt av Norsk olje og

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å

befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å Folkehelse befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse

Detaljer

Hva er risikovurdering?

Hva er risikovurdering? DLE-konferansen 2011 Color Fantasy 13.-15. september Hva er risikovurdering? Sjefingeniør Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg 1 Risiko 2 Hva er egentlig risiko? Risiko kan defineres som den fare eller

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgitt første gang: 07.06.2010. Oppdatert: 02.05.2012 1 Bakgrunn... 2 2 Hensikt... 2 3 Omfang... 2 4 Sentrale

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM)

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Sammendrag: TØI-rapport 912/2007 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2007, 50 sider En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Denne undersøkelsen

Detaljer

Oversikt over standarder for. risikoanalyse, risikovurdering og risikostyring

Oversikt over standarder for. risikoanalyse, risikovurdering og risikostyring Oversikt over standarder for risikoanalyse, risikovurdering og risikostyring Risikoanalyser, risikovurdering og risikostyring Å gjennomføre risikovurderinger er en viktig oppgave for mange private og offentlige

Detaljer

Sikkerhet i Jernbaneverket

Sikkerhet i Jernbaneverket Sikkerhet i Jernbaneverket En veileder for leverandører som leverer tjenester til Jernbaneverket som er av betydning for sikkerheten jfr. sikkerhetsstyringsforskriften. Innhold 03 Forord 04 Innledning

Detaljer

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING Bakgrunn Hvorfor gjør vi dette? Stadig flere hendelser får oppgitt manglende risikoforståelse

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Xstrata Nikkelverk Nikkel 90.000 tonn Kobber 38.000 tonn Kobolt 5.200 tonn Svovelsyre 120.000 tonn

Xstrata Nikkelverk Nikkel 90.000 tonn Kobber 38.000 tonn Kobolt 5.200 tonn Svovelsyre 120.000 tonn Xstrata Nikkelverk Nikkel Kobber Kobolt Svovelsyre 90.000 tonn 38.000 tonn 5.200 tonn 120.000 tonn Rosteanlegg og svovelsyrefabrikk 1. februar 2011 Eksplosjon i rosteanlegget En 18 år gammel arbeider i

Detaljer

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec. Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.no Oversikt over foredraget Hva skal vi bruke risikobildet til? Hva

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

Hva proaktive indikatorer kan brukes til?

Hva proaktive indikatorer kan brukes til? 1 Hva proaktive indikatorer kan brukes til? Ivonne Herrera Sikkerhetsdagene 2008 Trondheim 13.-14. oktober 2008 2 Proaktive indikatorer? Grunnlag til å gjøre noe før en situasjon blir kritisk i motsetning

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Oversikt over standarder for. risikoanalyse, risikovurdering og risikostyring

Oversikt over standarder for. risikoanalyse, risikovurdering og risikostyring Oversikt over standarder for risikoanalyse, risikovurdering og risikostyring Risikoanalyser, risikovurdering og risikostyring Å gjennomføre risikovurderinger er en viktig oppgave for mange private og offentlige

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet

Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet Standardiseringsrådsmøte 13.mars 2012 Beslutningssak Mehran Raja Bakgrunn for utredningen Difi har ferdigstilt 2 rapporter som anbefaler å se nærmere

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

RAMS-prosess for Telesystemer

RAMS-prosess for Telesystemer RAMS-prosess for Telesystemer Første utgave (Dokumentet er til behandling/godkjenning i JBV Nett) OEO, SAA ANER BETO Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av Tele, RAMS-prosess for Telesystemer

Detaljer

Litt om meg selv. Helhetlig risikostyring en utfordring. Willy Røed. PhD i risikoanalyse. Konsulent risikoanalyse Forskning og utvikling Brannsikring

Litt om meg selv. Helhetlig risikostyring en utfordring. Willy Røed. PhD i risikoanalyse. Konsulent risikoanalyse Forskning og utvikling Brannsikring Helhetlig styring en utfordring Willy Røed wr@proactima.com Litt om meg selv PhD i analyse 10 år erfaring Konsulent analyse Forskning og utvikling Brannsikring www.universitetsforlaget.no Willy Røed Willy

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket

CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket Introduksjon Hensikt Gjennomgang av de ulike elementene i CSM hvordan disse håndteres hos oss våre tolkninger diskusjon

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Arne J. Thorsen. Arne J. Thorsen, Semsudin Leto 26.10.2011

Begrenset Fortrolig. Arne J. Thorsen. Arne J. Thorsen, Semsudin Leto 26.10.2011 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med vedlikeholdsstyring på Mongstad 001902019 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte

Detaljer

Ren glede TEMA: RISIKO

Ren glede TEMA: RISIKO Ren glede TEMA: RISIKO Risiko Systematisk risikostyring Formålet med systematisk risikostyring er å bevare og videreutvikle virksomhetsverdier for alle berørte parter og begrense fremtidige tap. Nødvendige

Detaljer

Internasjonale reguleringsregimer og sikkerheten

Internasjonale reguleringsregimer og sikkerheten Internasjonale reguleringsregimer og sikkerheten HMS-forskning for norsk petroleumsvirksomhet. Stavanger 24 mai 2011 Preben H. Lindøe 1 Disposisjon Et regime for risikoregulering : Betegnelse på styreform,

Detaljer

Oppdateringsseminar Mikroflyseksjonen. Gardermoen Februar 2009 Risikobasert sikkerhetsstyring

Oppdateringsseminar Mikroflyseksjonen. Gardermoen Februar 2009 Risikobasert sikkerhetsstyring Oppdateringsseminar Mikroflyseksjonen Gardermoen Februar 2009 Risikobasert sikkerhetsstyring Sikkerhet for flyet (flysikkerhet) Unngå skader påp flyet, dets passasjerer og pilot - hva enten flyet befinner

Detaljer

Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning. Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY

Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning. Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY Vi ser tre store trender innen Real Estate og Facilities Management,

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Henrik Meling. Deltakere i revisjonslaget John Arne Ask, Ola Kolnes, Harald Olstad, Henrik Meling 15.12.

Begrenset Fortrolig. T-3 Henrik Meling. Deltakere i revisjonslaget John Arne Ask, Ola Kolnes, Harald Olstad, Henrik Meling 15.12. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med ivaretakelse av arbeidsmiljø, materialhåndtering og teknisk sikkerhet i tidlig design av 2/4 L Aktivitetsnummer 009018049 Gradering Offentlig

Detaljer

Risikovurdering. Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne

Risikovurdering. Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne Risikovurdering Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne Risikovurdering Uttrykk for den fare som uønskede hendelser

Detaljer

NORSOK R-002 kurs. Kapittel 1 til 3. Classification: Internal 2012-11-28

NORSOK R-002 kurs. Kapittel 1 til 3. Classification: Internal 2012-11-28 NORSOK R-002 kurs Kapittel 1 til 3 Veien frem til revisjon 2 Oppstart oktober 2007 Preliminær utgave av Standard + Annex A og B publisert april 2010 Komplett standard + alle annexer på høring juni 2011

Detaljer

Kvalitative og kvantitative risikovurderinger

Kvalitative og kvantitative risikovurderinger Kvalitative og kvantitative risikovurderinger Litt fra teori og praksis ESRA 10. desember 2015 NATIONAL POLICE DIRECTORATE Politidirektør Politidirektørens stab Tilsyn Kommunikasjonsstab Juridisk utredning

Detaljer

Operativ HMS i virksomheter. 19 oktober 2011 Bergen

Operativ HMS i virksomheter. 19 oktober 2011 Bergen Operativ HMS i virksomheter 19 oktober 2011 Bergen Operativ HMS i virksomheter Helse Miljø Sikkerhet Hvorfor? Myndighetskrav? Eller? 2 Operativ HMS i virksomheter HMS påvirker virksomheten mer enn du tror.

Detaljer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Strategiske og operasjonelle risikoanalyser

Strategiske og operasjonelle risikoanalyser 1 Strategiske og operasjonelle risikoanalyser Stein Haugen K. G. Jebsen Professor i Teknisk Sikkerhet NTNU 2 Bakgrunn Chapter 6: On the usefulness of Risk Analysis in the light of Deepwater Horizon and

Detaljer

Brønnkontroll Veien videre

Brønnkontroll Veien videre Brønnkontroll Veien videre Stavanger 16 17 September 2011 Oddvar Midttveit Senior Vedlikeholdsingeniør Kjapt om EngMa AS Etablert: Mai 2010 Ansatte: 4 (6 fra 1.nov -11) Erfaring: Ca. 100 år samlet relevant

Detaljer

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Helhetlig ROS i Trondheim kommune Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Safetec er en ledende leverandør av risikostyringstjenester. Med en

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Kapt Trond Sakshaug Planoffiser HV-01 Orienteringen er UGRADERT Innhold Begreper og perspektiv Generelle hovedinntrykk fra prosessen Trussel Trussel Hva

Detaljer

SJT Sikkerhetsseminar 2007

SJT Sikkerhetsseminar 2007 SJT Sikkerhetsseminar 2007 Et blikk på statistikken og noen sikkerhetsmessige utfordringer sett fra Jernbanetilsynets side Utarbeidet av: Øystein Ravik Side 1 17.10.2007 Organisasjonskart Direktør Erik

Detaljer

Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører

Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører hovedinntrykk fra tilsynsserie Entreprenørseminar 18. oktober 2011 Hilde-Karin Østnes Vedlikeholdsstyring brønnservice hovedinntrykk fra tilsynsserie Bakgrunn

Detaljer

Risikostyring og systemsikkerhet i bygninger teori og praksis

Risikostyring og systemsikkerhet i bygninger teori og praksis Risikostyring og systemsikkerhet i bygninger teori og praksis Henrik Bjelland Ph.D., Seniorrådgiver Seksjon HMS- og Risikostyring Bakgrunn Bygninger er avanserte systemer Flere delsystemer skal virke sammen

Detaljer

UTFORDRINGER OG MULIGHETER I TILPASNINGEN TIL FREMTIDENS JERNBANE

UTFORDRINGER OG MULIGHETER I TILPASNINGEN TIL FREMTIDENS JERNBANE UTFORDRINGER OG MULIGHETER I TILPASNINGEN TIL FREMTIDENS JERNBANE VÅR VISJON: Mantena skal være best på vedlikehold av skinnegående kjøretøy i Europa Mantena A/S Mantena AS ble etablert 1. januar 2002

Detaljer

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. Direktør Jon A. Lea, Samfunnssikkerhetskonferansen 2009 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar DSBs roller: DSB skal ha et helhetsperspektiv

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

RISIKOSTYRING SETT FRA NFKR s SYNSVINKEL

RISIKOSTYRING SETT FRA NFKR s SYNSVINKEL RISIKO, NIRF 19-05-2011 Side 1 RISIKOSTYRING SETT FRA NFKR s SYNSVINKEL Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje (Aristoteles) Tradisjonelt var betraktning av risiko basert på en analyse av en mulig

Detaljer

Møte med ledelsen i Flytoget AS

Møte med ledelsen i Flytoget AS Møte med ledelsen i TILSYNSRAPPORT Rapport nr 3-06 Møte med ledelsen i TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 3-06 Arkivkode: 06/ 126 SF2 64 Møtedato: 13.01.06 Foretak: Rapportens innhold : Denne rapporten oppsummerer

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 18.01.2015 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten OIL & GAS Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten Presentasjon for Sikkerhetsforum DNV GL/Menon Business Economics 1 SAFER, SMARTER,

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen FoU Koordinator Petroleumstilsynet ESRA Norge seminar 10. mai 2012 Risikoanalyser mål og mening 1 Hvorfor gjennomføre

Detaljer

Hvordan få kompatibilitetserklæring

Hvordan få kompatibilitetserklæring Hvordan få kompatibilitetserklæring = Jernbaneverkets uttalelse om for hvilken bruk av rullende materiell som vurderes å være kompatibel med infrastruktur. Bjørn Ukkestad, Jernbaneverket Rask historikk

Detaljer

Levende risikoanalyser (hos togselskapene)

Levende risikoanalyser (hos togselskapene) Levende risikoanalyser (hos togselskapene) ESRA Norge Seminar Aktiv bruk av risikoanalyser 8. Februar 2011 Richard Heyerdahl Partner/styreleder Managing the future today Tema Utvikling i bruk av risikoanalyser

Detaljer

Risikoanalyse som beslutningsverktøy

Risikoanalyse som beslutningsverktøy Prosessikring 2007 Risikoanalyse som beslutningsverktøy Jan Erik Martinsen Lilleaker er et lite firma på ca 16 ansatte, etablert i 2000 Holder til i Sandvika utenfor Oslo Fagområder som vi arbeider innenfor:

Detaljer

Oppfølging av avvik og uønskede hendelser

Oppfølging av avvik og uønskede hendelser Veiledning om: Oppfølging av avvik og uønskede hendelser 1 Bakgrunn 2 2 Hensikt 2 3 Omfang 2 4 Sentrale krav i regelverk 2 Krav i sikkerhetsstyringsforskriften og kravforskriften 3 Fastsette årsak 3 Evaluere

Detaljer

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser

Detaljer

Sikkerhetsstrategi for norsk vannsektor

Sikkerhetsstrategi for norsk vannsektor 1 Sikkerhetsstrategi for norsk vannsektor Sikkerhetstenking i vannsektoren noen innledende bemerkninger Vann i springen en selvfølge! Hovedplaner for vannforsyning med hovedmål SIKKER VANNFORSYNING Stor

Detaljer

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør DLE-konferansen 14.-15. september 2010 Hvordan utøves myndighetstilsyn i andre etater? Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Innhold Hvem er vi? Hvilken rolle har vi? Hva

Detaljer

Infrastructure (DECRIS)

Infrastructure (DECRIS) DECRIS: Risk and Decision Systems for Critical Infrastructure (DECRIS) Risk Et forskningsprosjekt and Decision Systems under SAMRISK for Critical Infrastructure (DECRIS Seminar, SAS Plaza, Oslo, 12. juni

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R1078.ame OJ L 320/12, p. 8-13 COMMISSION REGULATION (EU) No 1078/2012 of 16 November 2012 on a common safety method for monitoring to be applied by railway undertakings, infrastructure managers

Detaljer

NEK 900 Elektriske Jernbaneinstallasjoner

NEK 900 Elektriske Jernbaneinstallasjoner NEK 900 Elektriske Jernbaneinstallasjoner Geir L. Eriksen Senioringeniør Jernbaneverket Stab Sikkerhet Arbeidet i JBV i snart 44 år og vært formann for NEK NK9 i ca 20 år I begynnelsen var det. Dagens

Detaljer

Disposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål

Disposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål Disposisjon Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål 2 Sikkerhetskultur Chernobyl Bakgrunn: En rekke ulykkesgranskninger

Detaljer

OECD Prosjekt. Endret eierskap i kjemisk Industri. Prosjekt i regi av OECD Working Group Chemical Accidents (WGCA)

OECD Prosjekt. Endret eierskap i kjemisk Industri. Prosjekt i regi av OECD Working Group Chemical Accidents (WGCA) OECD Prosjekt Endret eierskap i kjemisk Industri Prosjekt i regi av OECD Working Group Chemical Accidents (WGCA) Ragnhild Gjøstein Larsen Sjefingeniør DSB, Norge 13. oktober 2015 Innhold i presentasjonen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - Delrapport

TILSYNSRAPPORT - Delrapport Prosjekt Trafikkregler for jernbane TRJ-2003 TILSYNSRAPPORT - Delrapport Rapport nr 3-00 Prosjekt Trafikkregler for jernbane TRJ 2003 Tilsynsrapport - delrapport Rapport nr.: 3-00 Arkivkode: 99/142 T79

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer