TRANKEBAR I BRENNPUNKTET DEN LUTHERSKE KlRKE I-INDIA FEIRER 250-~RS JUBILEUM

Transkript

1 TRANKEBAR I BRENNPUNKTET DEN LUTHERSKE KlRKE I-INDIA FEIRER 250-~RS JUBILEUM 0 v ARNO LEHMANN Det er et interessant sporsmb1 hvilken dato etter 1517 so111 skal ansees soin den ribtigste innenfor den lutherske kirke. Indiske lutheranere har ~nent at den viktigste dato siden 1517 er Bret Det har de rett i nsr de ined det i fnrste rekke tenker pb India. For den 9. juli 1706 satte den lutherske liirkes fnrste misjonzr sine hen ys indisk jord, Det skjedde i Trankebar pb Iioromandelkysten. Med denne dato hegynner den lutherske liirkes historic i India. illen hvor viktig denne dato er og mi vzre for vsre indislre venner, innslirenker de ikke betydningen av den ti1 bare B gjelde India. De ser nelnlig hetydningen av den 9. juli 1706 i at den lutherslie kirke den dagen forlot sitt snevre omride, tok skrittet over havet ti1 Asia og dermed for fnrste gang hle verdensomspennende. NB er det riktignok ikke s& at den lutherslie kirke tidligere iklte hadde gjort noe son1 helst i misjonshenseende. Allerede i det 16. Srhundre hadde lutherdomlnen provd B omsette Luthers inisjonstanker (soin er lner tallrike og inntryklisfulle enn det ofte synes) i handling. Det kan Inan lese om hos W. Elert (Morphologie des Luthertums, 1). I, s. 336 ff.). Man hnrde heller ikke lenger orerse at den forste o\~crsettelsen av Luthers lille liatekisine ti1 et uii~isjonssprbku rar ferdig alt i 1648, neinlig svensken Joh. Campanius' osessettelse ti1 Delaware-indianernes sprsk. Den ble trykt i Stocliholnl s& tidlig son Men ellers har de indiske lutheranerne rett si langt: den lutherslte kirkes egentlige initiativ ti1 B drive hedningen~isjon, det forste son1 hle utfnrt plann~essig og i stnrse nlilestoltk og sorn koin ti1 B vare red, hle tatt i 1705/

2 Dette ferste tiltak av storre og lner mblherisst art var svaert uanselig. Denne uanselighet viste seg i omstendighetene sb vel som i ledelsen, i midlene s% vb1 som i menneskene. Men i den dynamiske uanselighet skjedde det store ting. Derfor kunne man skrive hele hegynnelseshistorien ti1 den lutherske kirke i India under overskriften adet uanseliges miraltelw. Det foreligger en ganske ny fren~stilling av den sbkalte DansB- Halleske misjon, soln Det lnthersbe kirlteforhund i India har anmodet forfatteren av denne artikkelen B skrive.' Vi henviser dern soln soker mer materiale samt kildeangivelser, ti1 denne boken. Det var en konge, Frederik IV ax, Danmark, soln ga impulsen ti1 dette lutherske misjonsarheid. Han var sterltt opptatt av at den lutherske kirke ennb ikke var blitt misjonsaktiv. Riktignok fantes det danske prester i Trankebar 11% den tiden, p% sa~nme mete so111 det var hollandske og engelske prester for de respektive menigheter. hlen lned sin hesynderlige begrensning ax7 vitneplikten og den ltristelige tjenesteplikt overhodet overfor alle mennesker, gjorde disse herrer ikke noe for og mellom hedningene. Heller ikke strblte det noe lys ut fra deres menigheter. Tvert om viste de europbiske kristne seg som en hindring for misjonsarbeidet, ja, soln den stprrste av alle hindringer. Det fastslo allerede de fprrste misjonzerene. De kalte seg akongelige danske Missionariin. Dette vakte - salnmen med det faktum at ~nisjonen var satt i gang av en ltonge - n~istanke om at det her kunne vzere tale om en kolonimisjon. Faktisk var Trankebar (siden 1620) en dansk koloni. Men det sltal her slbs fast at Trankebar-misjonen var en tvers igjenno~n kirkelig misjon. Det finnes i den ikke noe av slihe ting som ogsb pi den tiden syntes here ti1 en akolonin~isjona. De egentlige amisjonsdirektorera, August Hermann Francbe og hans sonn, serget nidkjzrt for B holde n~isjonens kirkelige karakter intakt. Om enn misjonens egentlige evrighet var i K~henhavn, si kon~ 1 Arno Lehmann: It began at Tranquehar: The History of the First Protestant Church in India (Madras 1955). Tysk utgave: Es hegann in Tranquehar. Die Geschichte der ersten evangelischen Kircho Iudiens (Berlin 1955). Svensk utgave: Det hande i Trankebar (Uppsala 1956).

3 likevel meget tidlig den faktiske ledelse av arbeidet ti1 B ligge i Halle. For ilcke bare de forste, men ogs% de fleste misjon~rer i den Dansk-Halleske tnisjon var tyskere. De ko~n fra Halle og hle tat1 ut av mennene i Halle. Ikke slik % forst% at tyskerne b0d seg fram og trengte seg inn i det dailske arbeid. &lye heller kan en si at de kom fordi de ble kalt. Danske teologer lot seg nemlig ikke oppdrive, og etter biskop dr. Bornemanns don1 skulle de vaere anon idonei ad hoc opuss (dvs. ikhe skiliket ti1 dette arbeidet). Av den grunn falt kongens betydningsfulle ord ti1 den tyslce hoffpredikant dr. Lutkens: askaff n% De folkene ti1 oss, herr doktor!~ Og da Lutlcens as% denne ild flamrne opp, sanlcet han brenne med glede*. Liitkens utforte oppdraget: han utba seg azwey feine subjectau fra Tyskland, nemlig Heinrich Plutschau og Bartholon~aus Ziegenbalg. Og - som det senere ble sagt ogs% om herrnhuterne - de samrhdde seg ikke med kjed og blod; uten avskjed og elldog uten sine holier dro de ti1 Knbenha~n. Der underkastet de seg en prove og ble ordinert. \Ted ordinasjonen ble de - idet den davaerende danske skikk ble fraveliet - forpliktet 118 hele I<onkordieboken. Den 29. november 1705 gikli de ombord pb det danske.skip apriucessa Sophia Hed~vigaa. Den 30. november 1705 lop skipet ut. De forste lutherske misjonaerer var 1~8 vei ti1 Asia! Ogs% denne dato har kirkehistorisk betydning, ikke minst atr den grunn at det dessverre bare s% altfor ofte under skrivningen av ~nisjonshistorie~l blir ti1 at William Carey, son1 dog ikke kom ti1 Nord-India far 11. november 1793, kalles aden protestantiske misjons fara, ti1 at misjonsarheidet bare er 150 Br gammelt, eller ti1 at det rar herrnhuterne son1 innledet misjonsaktiviteten. Sannheten er at Ziegenbalg for lengst var dad etter B ha utfert sin gjerning so111 kirkestifter og kirkehygger, som oversetter og sprak- og religionsforslrer, og at ogs% menil av Christian Friedrich Schmarz' og Ph. v. Fabricius' format hadde gjort sitt verk fer \Villiam Carey oiste seg i billedfeltet. Falitum er at grev von Zinzendorf etter sitt eget vitnesbyrd ble ~inisjons~llann~ ved de forste Trankebarmisjonrerers heretuinger, ved sin personlige omgang i~led den1 og ved sitt lange liv i den Halleslie misjonsluft.

4 Det var ogsi Trankebarmisjonzrenes beretninger som utlwste herrnhuterues Swr-Afrika-arheid, som startet si tidlig. Pi vei ti1 India hadde de ne~nlig mellonllandet ved ICapp Det Gode Hip og derfra skrevet hjem 0111 hottentottene. Den andre liirkehistoriske dato som en lutbersk teolog bor huske sorn en betydningsfull dato fm de forste ire hundreir av sin kirkehistorie, er 9. juli Denne dato er foranledningen ti1 jubileumsfestlighetene i Trankebar i Dette jubileet feires av den lutherske kirke son1 er synlig mellom oss som en frukt av det ga~nle arbeid, nemlig Tarnil Evangelical Lutheran Church. Under feiringen vil den nivaerende biskop dr. Sandegren, som den siste europeislie leder av liirlien, overrelike hyrdestaven og bispee~nbetet ti1 den fwrste indiske hiskop, dr. hlanikam, under naervzr av mange representanter for Det lutherske verdensforbund. Dermed har Inall nadd det siste og etter vir meniug for lengst aforfalnen utviklingstrinn i overgangen fra misjon ti1 autonom kirke. Bartholomaus Ziegenbalg er blitt et forbilde for hele det lutherske misjonsarbeid, og szrlig for arbeidet i India, soln senere Leipzigermisjonen og Svenska Kyrlians Mission tridte inn i. Han kunne blitt en ~korttidsarbeiders, en agoing home missionaryw, for ogsi han var bare ansatt for 3 eller 5 ir. Men etter hvert son1 han trengte dypere inn i spriket og begynte B studere hedenskapet i de litterzre kilder og slik det ble praktisert, bestemte han seg ti1 B se p% misjonaergjerningen son1 et livskall. Det fordret lnannen helt og ville - si snart han liadde lzrt A beherske sprik og forhold -- matte utfores i India, blant landets barn, tamulene. Ziegenbalg lrerte seg tamil slik at hall kunne snakke soln en tamuler. I de ire forste Ar leste han <(nestell ikke noen tyske eller latinslie b@ker> - det gikk hare 113 tamil. Fra tidlig ti1 sent Irerte, herte og snakket ban. Mange tamulske bclker lot han lese opp for seg hundrer av ganger, inntil han behersket hvert ord og hvert idiomatisk uttrykk og inntil han laerte i tenke indisk. Ivrig samlet han titusener av gloser ti1 en prosa-ordbok og likes% ti1 en ordbok i det kunstrike dikterspraket. Dermed skapte han

5 grunnlaget for Tamil-English Dictionary, so111 ble trybt i Trankebar og som brukes den dag i dag. Ziegenbalg sltrev ogsi en Grammatica Damulica, som ble trykt i Halle: ehalae Saxonum, Litteris & impensis Orphanostrophei h1dccxvio. Den ferste lutherske Asia-n~isjon~r ble sprikforslter. hien for teologen skulle denne grundige Bunnskap bare tjene som verltto37 i forliynnelsen og i o\~ersettelsesarbeidet. Han has forresten ogsi skrevet andre ting pi tarnil. Men kronen pi hans spriltlige verk er oversettelsen av ltirkenb beker: Bihel, katekisme og salmebok. Luthers lille katekisme rar ferdig ferst - den fsrste oversettelse ti1 et asiatisk sprik. Den trengte han ti1 undervisningen av skolebarna og katelrumenene: nfordi jeg pi det tidspunkt hadde et sterlrt behov for dens. Den 28. juni 1707 var manuskriptet ferdig. Det ble si sltrevet a\, mange ganger og senere ogsa trykt. ~Fundamentet ti1 opprettelsen og fortsettelsen,, av misjonsarbeidet var for ham selvsagt noverseitelsen av Guds ordw. uunder innerlig bsnnw begynte han den 17. oktoher Den 31. mars 1711 hadde han hele Det nye testalnentet ferdig pi tamil, selv om han uten skyld hadde mittet sitte som den danske bominandants fange i et nsvettehulls fra 19. norember 1708 ti1 26. mars Oversettelsen ble foretatt ut fra grunnteksten og ved bruk av alle slags hjelpemidler. Trykkingen var ferdig den 13. juli 1715 etterat det forste utkastet var blitt forbedret om og om igjen. Det gamle testamentet tok Ziegenbalg fatt pi si snart han hadde gjennomfsrt oversettelsen av Det nye testamentet. Han korn ikke lenger enn ti1 Ruts bok, for allerede den 23. februar 1719 dode <(patriarken for de evangeliske misjoner blant tamnleneo. Sorn misjonsarheidets prototype hadde Ziegenbalg ogsi tenkt ph en tamil sangbok. Hans barn skulle synge, og ogsh sanger i tamulsk versemil og ph tanlulsk vis. Den 24. januar 1715 utkom den fcrrste sangboken pi trykk. Den inneholdt 48 sanger. Det er typisk at den forste lutherske Indiamisjon~r ogsh er blitt religionsforsker, og da i f0~ste rekke dravidolog. Det er og 9

6 blir et forbilde hvor intenst og grundig Ziegenbalg beskjeftiget seg med den religiose omverden. Forutsetningen for dette Tsar hans sprikkuniiskap. Han suakket med hinduer og muhammedauere, ha11 forte en stor korresl>ondanse med dem og gjenno~ngransket litteraturen. Hans erihliotheca Malabaricaa gir et overbevisende vitneshyrd om hans flid. Resultatene a\, hans forslierarbeid er tilgjengelig for oss: agenealogie der Alalaberischen Gottera og adas klalabarische Heidenturns saint hans nnlindrc skriftero soin inneholder NIDI\VUNPA, KONDEI \VENDEN og ULAGA NIDI. Hiktignok fant ha11 liten forstielse i Halle. Der mente Inan at han var utsendt for B bekjcinl>e hedenskapet, ikke for B utbre det litterxrt i Europa. Av hans 16 verker har de tre nevnte hatt en lagnad som vel er sjelden i litteraturhistorien og enestiende i indologien: tle ble slik som de foreli funnet verdige ti1 trykning etter henholdsvis 154, 215 og 222 ir! Lykkelige er vi som har slike gullgruver. JIed rette holdt pion&nnisjonzeren kunnskap 0111 sedene i deres nlike Eormer, om hele det indiske levevis og 0111 religionen, som i detalj bestemte lioet for inderne, for B rare uvurderlig for hedningeprekenen. Flittig satte han seg inn i disse ting - i fiankebar og pi anstrengende reiser, soin hnn m8tte foreta i oksevogn. Ti1 forskjell fra Ziegenbalg skaffet hails kollega seg god rede pi taillulenes medisinske litteratur det vitner hans amalabarischer AIedicus)), et skrift asom gir en kort underretning, dels om hva slags prinsil~per disse hedninger driver sin inedisin etter, dels 0111 hvordan og med hvilke medikamenter de hehandler sykdommer~. OgsB senere, ja like inn i vbr tid, er det utgitt religionsviteuskapelige arbeider av misjonzerer. For hele arbeidet, freinfor alt nir det gjeldcr dannelse nv inenigheter og oppbygging av kirker, har de forste misjonzerer vist veien. Allerede den gang 1)le allc viktige sporsmil tatt opp, og tatt opp riktig. Dette er lett i si. Men sake11 selv er hemerkelses~~erdig, for de forste misjon~rer koin uten erfaring inn i sin kirkes pionkrarheid. Ledelsen manglet ogsi erfaring. Dessuten var den vanskelig i fi kontakt ~ned p% grunn av den langsotn~ne og svxrt

7 tilfeldige sltipstrafikken. Det fantes intet misjonsvitenskapelig tidsskrift og ingen kolleger hvis rid man kunne dra nytte av. Derfor var alle avgjorelser fnrstegangsavgj0relser som ble fattet gjennom vedholdende benn, Alan mi ogs& legge ti1 at Ziegenbalg kom ti1 India soln en helseveilr mann, at han bar den auvanlig store hetenr nten 5. klage - og det uten i bruke den fjzerlette tropedrakten man hruker i dag (for den gangell har man ogsi der lilzer av tykt stoff samt undertny og dertil ogsi parykk), og at han mbtte arbeide og lzere i denne stekende varmen. Han fikk helle iltke sin Brlige ferie i de ltj~lige fjellene, soln hver nybegynner i vase dager blir forunt. Legger man alt dette sammen, kan man bare undre seg over halls store rnengde arbeid og alt han ydet bide innenfor det egentlige ~nisjonso~nr&de og pi det vitenskapelige felt. Slik virket Gud inye ut av lite og fullendte underet gjennom det uanselige. Enkelthetene i arbeidet ltan vi ikke her gi noen frenlstilling av. Vi nnyer oss med i vise ti1 den fullgode behandling og 10sning av det vanskelige kasteproblemet. Helt fra begynnelsen av var parolen: aovervinn systemet innenfraw, i motsetning ti1 den lovmessige hindhevelse som nok er lnnlig, og som senere ogsi er fordret og praktisert av andre. Lutheranernes varsomhet var ingen halvhet. Allerede den gang faiites det bare en nattverdltalk for alle, for kastefolkene som for pariaene. Det var intet alunkent evangeliuni>> de fnrste lutherske misjonzerer brakte sine tilhnrere. De ga dein hele evangeliet og Bibelen so~n Guds sanne ord, uten B trekke fra eller legge ti1 noe av egen oppfinnelse. At de skulle vaere g&tt ut ti1 hedningene ined Konkordieboken under armen, er bare ondsinnet mistenkeliggjorelse. Nei, ganske enfoldig og bibelslt forkynte de den korsfestede Frelser, redningslnannen fra synd, d0d og djevel (so111 for den1 enni var en virkelighet og soln de ogsb si i funlcsjon i hedenskapet). For de~n var misjon sjelevinnerarbeid og intet annet. Axen ingen vil finne blind iver og unlitelig omvendelsesmani hos apietistene fra Haller. Hvis de hadde villet, dvs. hvis de hadde gjort det lettere i bli en kristen, ville de kunnet melde on1 stclrre resultater. Nei, grun-

8 dig og nnkternt In de grunnen gjennoin en god undervisning. De avviste ettertrykkelig enhver tvang. Heller ikke var undervisningen avsluttet i og ~ne dqpen, for son1 hallensere visste de hva en mangesidig katekisasjon hetydde for unge soln for gamle. Hele arheidet ble gjort under store vanslier og trengsler, ja, ti1 og ined fiendskap og forfolgelse. I de ahalleske ineldingern, det forste nlisjonsblad (som ogss Goethe leste), kan man 1'Q 15 sider finile anfort 180 grunner for arbeidets vansker. Blant den1 gjelder hele 32 aforskjell pq kastera. En har sagt at nbr nlan virkelig I)rm8er Q oinvendc en indisk hedning, er det like SR vailskelig so~n 0111 Inan ville trekke nt en oyentann pq en levende tiger. Og lilievel frenlsto menigheten. Selvsagt hle det sagt at ~nenighetslen~incne oar ariskristne,, soin man hadde alijjopt,> ved unde~~stottelse. I virkeligheten instte katekumenene arbeide, Inan lot dein ti1 og nied strikke, stromper. Og nqr det i tilfelle av stor nnd inatte gis hjelp, f, eks. fordi katekurnenene ble forfulgt og fraravet sitt ernaringsgrunnlag, ss bor nlan ikke anse lnenneskelig hjell~ og liristen ltjierlighet so111 noe nvanlig. Trankebannenighetens kirkebok gir oss inngqeude opplysninger om n~enighetsleinnlenes yrker og ogs& om hvilke kaster de tilhnrte. I 1720 var det ikke lnindre en siidraer av 250 kristne. Mindre enn halvdelen var liastelose. Kirken son1 ble bygd allerede i 1707, viste seg snart for liten for de kristne og for de hedniuger og inuhaln~nedanere som konl for B hore. Trass i den kroniske pengennd (allerede den gang!) bygde inan - uten Q ha betalingen klar - den store Ny-Jerusalemskirken, som stbr den dag i dag. EL troens byggverk. I den hviler de jordiske levninger av inisjonaeren og grunnleggeren Ziegenbalg. I den ble de farste indiske diakonisser innviet. I den fant bispevigslene sted, og i derine eldste lntherske kirke i Asia vil ogsq den nye bisltopen, inderen dr. theol. Rajah B. hianikam, bli innsatt i sitt h0ye elnbete den 14. januar Her og i de mange andre menigheter a\, den lutherske tan~nlkirke synger Inan de alntherske kjernesalmerw, soin den store oversetteren Fabricius har skjenket den1 hundrevis av. Her leser Inan frem-

9 deles bibeltekstene fra den agyldne oversettelsew, som det igjen er Fabricius soln har fullfort. I denne kirken holdes hele arven fra en svnnnen tid ved lag. Helt fra forst av er denne kirken hygd son1 en luthersk ltirke av lutherske kristne. Det gjelder 0111 hjennneledelsen, og det gjelder om feltarbeiderne. Hvor sterke var ikke de ordene som August Hernlalln Francke for~nante sine hrodre med, at de stadig pb ny matte studere hekjennelsesskrifte~le! Visstnolt m!ater vi i Trankebarrnisjonen et av de fnrste eltu~neniske samarbeids-tiltakene. Tyskere, dansker og engelslinlenn (son1 bl. a. ga det forste trylikeriet) arbeidet her sammen. Men kildene sier helt ltlart at arbeidet hadde et luthersk preg, sonl man holdt fast ved 0111 enn angliliauerne mislikte aden tyske lutheranismez (mens de selv befordret anglikanismen) og so111 de satte opp mot de forste unionsforsok. hiisjonzrene rar luthersk ordinert. Og de holdt sitt lnfte og ska~nmet seg ikke over sin enfoldige tillit, soln ga de~n en ydn~yk sikkerhet om den sannhet so111 var gitt dem. At troskapen ikke gjorde den1 trangsynt, var misjonzrene et 11evis pi. hien allerede de visste at en luthersk kirke mb ta seg selv alvorlig om andre skal ta den alvorlig. De lutherske pietistenes troskap var ikke hoylyclt. De hadde ingen trang ti1 hoymzlte konfesjonelle deklarasjoner, - det viser ogsb kildene. Glad og enfoldig levde nlan sitt trosliv og hang ikke ti1 enhver tid - billedlig talt - den lutherske kirkefane ut av vinduet. hlen huset selv var luthersk, - det gjaldt szrlig ken og alteret. Dette kan Inan betvile eller angripe, men man kau ikke viske disse fakta ut av kildene. Hvor beskjedent det lutherske szrdrag Tar, ser man pb ett punkt: I lnpet av de forste 160 Br hle, av alle bekjennelsesskriftene, bare Luthers lille katekisme oversatt. Forst i 1856 fulgte Augustana, og enda senere I<onkordiehoken og sm8 prover pb Luthers skrifter. I den lner utforlige frelnstillillg vi har vist til, kan man lese hvordan arbeidet ble utbredt. Der er hellcr ikke de nedbrytende meningsforskjeller og stridigheter misjonzrene in~ellonl fortidd. OgsB de forskjellige hjelpesnle~l~l i Europa kan en der finne ney- 13

10 aktig oppfert. Hadde det gitt slik misjonrtirene onsket, ville allerede deli gang arbeidet i India \,rest drevet so111 et fellestiltak av ulike kirker. Disse menn hadde et vidt syn for og en hengivenhet ti1 saken, so111 kan st8 so111 et forbilde for alle lnisjonrerer i alle tides. Et eksempel pir dette er at de meget tidlig, alt i 1707, ytret enske om B fir innfedte medarbeidere, ogsa prester. Det herer ti1 denne niisjons store gjerninger at det sb tidlig som 23. oktober 1716 ble Apnet en lrtirerskole i Trankebar, og den forste anasjonalpastorw, Aron, fikli sin ordinasjon allerede 28. deselnber 1733, altsi etter bare 27 Brs arbeid. For 1. juni 1949 hadde Aron fitt en anselig flokk pi 140 etterfelgere i det hellige presteembete. I den gamle Trankebar-misjonens tid, son1 falt inlienfor opplysningstiden med dens virkninger, ble hele 14 indere ordinert. Ikke alle unge kirker i gainme1 og nyere tid kan vise ti1 et slikt tempo n%r det gjelder B ansette innfndte prester. Det niest uvanlige elcsempel fra nlisjonshistorien finner vi pb oya Ambon. Der ble den ferste amlioniske prest tilsatt forst i 1882, 360 %r ette~ dbpen av fnrstegroden og 270 Br etterat hele Anibon var kristnet. Hvor helt annerledes var det ikke i Trankebar, hvor mall kunne ha ventet aluthersk kvietismew! OgsB ellers har det hendt lnye ufor fnrsle gang), i den~le den lutherske kirkes ferste misjon. En del liar vi alt nevnt, hien det er ogsb verd B vite at den ferste pikeskole i Ser-India, og sannsynligvis ogsb i hele landet, blir omtalt i en beretning allerede den 28. deseniber Og hva enn andre rapporter forteller, ble ogsa det ferste evangeliske trykkeri opprettet i Trankebar, hvor man tidlig og klart erkjente verdien av misjonenes litteraturarbeid. OgsB den evangeliske kirkes ferste tamulske trykkeri ble opprettet i Tranliebar. De ferste misjonsleger som har reist ut for den lutherske kirke, ja, for den evangeliske kirke i Tyskland overhodet, har hatt sitt virke der. Og selvsagt ble det i Trankebar~nisjonen de fnrste misjonzrhustruer pi asiatisk jord fikk sitt virke. Ar hjemmestyrene i Kebenhavn og Halle var de ferst slett ikke velsett, men der ute ble de heyt skattet.

11 SB kan det da sies liiye godt 0111 denne misjon og om kirken som er skapt der nte, uten at man trenger B ty ti1 tolnt skryt. Andre lutherske misjoner fra forskjellige land har senere tatt opp arbeid i India. De kirkene soln disse har dannet, er i dag sl&tt san~men i Indias lutherske kirkeforbund. Dette har godt og vel kirkelenimer og star tilsluttet Det lutherske verdensforhund. Skal man glede seg over at de son1 besaker jubileu~nsfestliglietene i Trankehar ennb vil treffe tyske og svenske misjonsarbeidere i den lutherske kirke blant tamulene og l>b dette galnle misjonsfelt? Hvor stor v&r glede elin er over denne mellomkirkelige hjelp son1 ennb er mulig, er det ogs& vbrt anske at denne selvstendige kirken, son1 nb vil st8 under en indisk biskop, nib vokse i Bndelig styrke og evangeliserende iver - og dermed eke tallet pb sine lemmer. For den forste lutherske kirke i India er ikkc den sterkeste. MBtte denne kirken gb frem i indre styrke og ytre selvstendighet, slik at den kan stb og vaxe ti1 tjeneste n8r engang den ekumeniske hrorhjelp opphorer!