Implementering og videreføring av systemrettet arbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Implementering og videreføring av systemrettet arbeid"

Transkript

1 Implementering og videreføring av systemrettet arbeid Erfaringer fra et samarbeidsprosjekt om klasseledelse- og klassemiljøutvikling. Anne Sofie Salberg Samuelsen, cand polit, hovedfag i spesialpedagogikk, rådgiver ved Trøndelag kompetansesenter. Eli Holmvik, adjunkt ved Grong barne og ungdomsskole og spesialpedagog i PPT Britt Formo, spesialpedagog og leder for PPT for Indre Namdal Artikkelen presenterer erfaringer fra et prosjekt som ble gjennomført ved Grong barne- og ungdomsskole skoleåret Arbeidet var et samarbeid om klassemiljø og klasseledelse mellom skolen, PPT for Indre Namdal og Trøndelag kompetansesenter (TKS). TKS har over tid prosjektorganisert systemrettet arbeid, og erfaringene er at videreføring av denne typen arbeid er en stor utfordring. Videreføringen i dette samarbeidsprosjektet fungerte og erfaringene ønsker vi derfor å dele med andre. Vi presenterer først bakgrunnen for prosjektet, litt om gjennomføringen, vurdering og til slutt hvordan det ble arbeidet med videreføring og bruk av kompetanse. Bakgrunn PPT for Indre Namdal søkte TKS om bistand i forhold til miljøutvikling i en klasse ved Grong barne- og ungdomsskole. PPT og skole hadde da over tid arbeidet aktivt i denne klassen uten at de fikk avhjulpet problemene. I søknaden ble situasjonen i klassen beskrevet som svært vanskelig; samarbeidet i elevflokken var dårlig, det foregikk mobbing i klassen, elevene var utrygge på hverandre, enkelte foreldre var oppgitte og signaliserte at de hadde liten tro på bedring av situasjonen. TKS engasjerte seg i saken og det ble nedsatt en prosjektgruppe som skulle utarbeide en plan for gjennomføringen av arbeidet. I gjennomføringen fulgte gruppen de ulike delprosjektene og gjorde vurderinger og justeringer ved behov. En av TKS`s hovedoppgaver er kompetanseheving, noe det bidras til ved tilføring av teori og gjennomføring av samarbeidsprosjekter i praksisfeltet. I dette arbeidet besto kompetansehevingen i: praktisk arbeid rundt prosjektskisseutforming, bruk av ulike observasjonsmetoder, bearbeiding og analyse av observasjonsdata, samt tilføring av teori innen klasseledelse og klassemiljøarbeid. Arbeidet ble organisert i to delprosjekt: Observasjon som metode med fokus på klasseledelse og klassemiljø og Skole-elev-heim samarbeid. Intervensjon på ulike arena i klassen eller elevenes liv er effektfullt og fundamentert i et bioøkologisk syn på atferd (Aasen, Nordtug, Ertesvåg og Leirvik 2002). Denne presentasjonen tar for seg ett av delprosjektene: Observasjon som metode med fokus på klasseledelse og klassemiljø. Gjennomføring Målsettingen for arbeidet ble utformet av TKS på bakgrunn av skisserte behov i søknaden, 1

2 kartlegging av klassen, intervju av lærerne, skole, foreldre og PPT. Vi ønsket gjennom arbeidet å bevisstgjøre klassens hovedlærere i forhold til betydningen av tydeligere klasseledelse og gjennom ulike tiltak bidra til bedring av miljøet i klassen. Første observasjon viste en klasse som i liten grad skilte seg ut fra tilsvarende klasser som meldes TKS innenfor samme problemområde. Elever og lærere konkurrerte om ledelsen. Det var spesielt tre til fire elever som førte an og dominerte kommunikasjonen uten å følge reglene man hadde om håndsopprekning før tale. At elevene ignorerte dette eller at lærerne ikke grensesatte, førte til at de fleste av elevene ikke kom til ordet. Noen så også ut til å være engstelige for å ta ordet. De dominerende elevene kommenterte lærernes undervisning og medelevers atferd. Samtidig var dette en åpen og positiv elevflokk, med forventninger til det arbeidet som skulle gjøres i klassen. Vi gjorde et utvalg av innsatsområder i arbeidet. Kompensatorisk systemrettet arbeid er ikke ulikt arbeid med individsaker, sakens karakter gir indikasjoner på hvilke tiltak som bør iverksettes. Dette er noe ulikt forebyggende systemrettet arbeid hvor man i større grad følger en teoretisk fundamentert progresjon. Videoobservasjon i klassen ble grunnlag for analyse og veiledning av lærerne. Bruk av videoobservasjon var godkjent av foreldrene på forhånd. Hovedlærerne ble veiledet individuelt og alle klassens lærere i gruppe. Hovedlærerne bestemte selv fokuspunkter eller avtalte innsatsområder som de ønsket å arbeide med. Innholdsmessige arbeidet de med: håndsopprekning, overganger, stemmebruk, individualisering av undervisningen. I veiledningsøktene gikk vi igjennom videoen med spesiell vekt på fokuspunktene. Det ble reflektert rundt de ulike situasjonene og vi kom i samarbeid frem til delområder læreren kunne arbeide videre med mellom veiledningene. Disse foregikk en gang i måneden, noe vi erfarte ikke var hyppig nok. Hver 14.dag hadde vært bedre intervaller. Det var lett å miste interesse og fokus om det gikk for lang tid mellom veiledningene. Totalt fem lærere arbeidet i klassen. Disse ble veiledet i gruppe. Vi ønsket med denne veiledningen at klassens lærere innarbeidet og praktiserte de samme rutinene, stilte de samme kravene til elevene og håndhevet de samme konsekvenser i forhold til uønsket atferd. Veiledningen startet med at hver enkelt av lærerne presenterte sin opplevelse av og samspill med klassen. Det ble videre gått igjennom teoretisk stoff i forhold til de praktiske arbeidsområdene lærerne opplevde å bli utfordret på i klasserommet. Siden reflekterte vi i forhold til de ulike områdene. Som et resultat av praktisk og teoretisk gjennomgang, samt refleksjon over egen praksis valgte hver enkelt lærer sitt individuelle fokusområde for neste periode. Lærerne arbeidet med fokusområdene i perioden mellom veiledningene og skrev logg for å fremme læringsprosessen (Tiller 1995). Loggene ble gjennomgått, kommentert og reflektert over i gruppen i påfølgende veiledning, samtidig som de dannet utgangspunkt for tilføring av ny teori på området. Dette arbeidet var fundamentert i konstruktivistisk læringsteori (Schön 1983, Argyris 1990). Innholdsmessig forsøkte vi å konsentrere arbeidet om de samme områdene som hovedlærerne i klassen arbeidet med, men det ble også fokusert på flere områder som var av individuell interesse for enkeltlærere. De ulike innsatsområdene grep naturlig nok inn i hverandre. Områder det ble arbeidet spesielt med: Autoritær versus autoritet, grensesetting, samsvar mellom ord og handling, betydning av god praktisk forberedelse av undervisningen, behov for varierte arbeidsoppgaver, gruppetaklings-ferdigheter, innarbeiding av felles regler og rutiner, relasjonelle forhold som å se elevene og ivaretakelse av elevenes behov. 2

3 Vurdering Både målvurdering og prosessvurdering (Ertesvåg 2001) ble gjennomført og disse dokumenterte viktige erfaringer. Vurderingsgrunnlaget var klasseromsobservasjon, ukentlig logg og et spørreskjema gjennomført etter ferdigstilt arbeid. Loggene hadde en flersidig hensikt, de skulle danne grunnlaget for TKS`s prosessuelle veiledning, bidra til læring og danne grunnlag for vurdering av prosessen. Tydeligere klasseledelse Begge hovedlærerne opplevde at de har hatt en utvikling i løpet av prosjektet i forhold til bevissthet på egen klasseledelse. Det kan ut fra svarene i spørreskjemaene se ut som de også er opptatt av at dette er av betydning for egen utøvelse av klasselederfunksjonen. De beskriver at denne bevisstheten går både i forhold til faglig planlegging og direkte handling som leder i klasserommet. En av dem sier: Jeg har tydelig blitt mer bevisst min egen rolle i forhold til hva jeg gjør i klasserommet. De ser også at bevisstgjøringen har betydning for elevenes skolehverdag, gjennom bl.a. større tydelighet med tanke på krav til elevene og tydelighet i eget lederskap: Har stilt strengere og tydeligere krav til elevene. Markerer at det er jeg som er lederen. Lærerne mener også at en endret rolle fra deres side har hatt betydning for lærer - elev relasjonen og dermed har fått betydning for elevenes oppførsel i forhold til læreren. En av dem sier: Elevene prøver ikke å gå inn i diskusjoner som før, setter ned foten. Elevene tar det svaret de får uten de store diskusjonene. Lærerne mener ellers at endret handlings-kompetanse har ført til tryggere og tydeligere klasseledelse, til større frihet til å bli kjent med elevene, et bedre klasseromsklima og til at flere elever på eget initiativ tar kontakt med lærerne. De mener videre at arbeidet har vært med på å bidra til bevisstgjøring og refleksjon, noe som ikke bare gjaldt de aktuelle lærerne og klassen, men de så også at prosjektet hadde bidratt til fokus på klasseledelse i andre klasser ved skolen. Bedring av klassemiljøet Læreren opplevde at arbeidet de hadde vært med på hadde hatt betydning for klassemiljøet. De synes det sosiale samværet mellom elevene var bedret. Elevene torde mer i forhold til hverandre og de uttalte seg mer. Enkeltelevene torde med andre ord i større grad å stå frem. Dette kunne skyldes at elevene opplevde større trygghet i forhold til lærerne og visste at de ville bli ivaretatt om de sa noe som ble kommentert o.s.v. Lærerne mente også at oppmerksomheten klassen hadde fått gjennom prosjektgjennomføringen hadde hatt betydning for elevenes forståelse av problemene i klassen og vilje til endring. En av dem sier: Elevene ser at andre tar tak i problemene i klassen, andre som påpeker arbeidsområder. 3

4 Prosessvurdering TKS så også på grunnlag av observasjoner før oppstart og frem til prosjektslutt god fremgang hos lærerne med tanke på lederskap, trygghet og bevissthet i forhold til egen rolle. Dette antar vi hadde innvirkning på miljøet i klassen. At lærerne satte agendaen og tok styringen bidro sannsynligvis til at man på slutten av skoleåret kunne observere: Større omsorg mellom elevene i klassen. Kritiske kommentarer til lærernes pedagogiske opplegg og medelever var nesten borte. Dårlig språkbruk var nesten borte. Faginnsatsen var høyere. Dette viste seg å være en fagorientert klasse, noe de synliggjorde gjennom høy arbeidsinnsats. Miljøet var tydeligere og lettere å arbeide i og med. Større trivsel både blant elever og lærere. På bakgrunn av disse observasjonene kan det se ut som om de innholdsmessige målsettingene for delprosjektet var innfridd. Vi så i tillegg at arbeidet hadde vakt interesse hos flere av de andre lærerne på skolen. Både organisering av prosjektet, bruk av tid og personalressurser fungerte som planlagt. Prosjektet ble, fordi man var så ivrige etter å komme i gang, startet opp før planprosessen var i havn. Dette virket noe forstyrrende inn på planprosessen fordi de ulike delene av prosjektet ikke var helt avklart når man startet opp. Videreføring av arbeidet Vi ønsket gjennom dette arbeidet å utvikle varig kompetanse i gruppen som hadde arbeidet sammen, og håpet at gruppen på sikt kunne bli en ressurs for skolen og Indre Namdal på området klasseledelse og klassemiljøarbeid. Prosjektdeltakerne samlet erfaringer og materiell som de hadde brukt gjennom prosessen. Dette materiellet ønsket vi videre kunne komme til nytte når skole og PP-tjeneste senere sto ovenfor liknende problematikk. I tillegg ble det skrevet en prosjektrapport (Samuelsen og Rye 2001) ved TKS som gjorde det mulig å gjennomføre et tilsvarende prosjekt. Vi så for oss at kompetansen ble vedlikeholdt gjennom daglig arbeid med samme type utfordringer i skole og PPT. Da prosjektet gikk inn i avslutningsfasen var vi med bakgrunn i tidligere erfaringer (Samuelsen 2002) interessert i at arbeidet ikke skulle stoppe opp når TKS avsluttet sitt engasjement. Vi arbeidet derfor bevisst med videreføringsarbeidet. Skole og PPT utarbeidet hver sin plan hvor de skisserte hvordan de skulle ivareta oppfølging i forhold til vedlikehold og spredning av ervervet kompetanse. De ønsket å opprette en intern veiledningsgruppe ved skolen og en ekstern veiledningsgruppe innen PPT. Den interne veiledningsgruppen besto av rektor og lærere som hadde vært med i prosjektet. Denne gruppen skulle frigjøres for observasjon og veiledning av kolleger ved behov. Den eksterne veiledningsgruppen besto av en lærer som har vært med i prosjektet, leder for PPT, og ble en del av PP-tjenesten for Indre Namdal. Gruppen skulle ivareta klassemiljøsaker meldt til PPT. 4

5 Den interne veiledningsgruppen I samarbeid med PPT utarbeidet to av lærerne som hadde vært med i prosjektet et teorikurs. De har nå holdt flere kurs med tema klassemiljøarbeid og klasseledelse for kollegiet ved skolen. Innholdet i disse kursene har både vært av informativ, kompensatorisk og forebyggende art. Man har planlagt årlige kurs som en videreføring for skolens personale og som en innføring i skolens tankegang for nytilsatte. Skolens personale har i tillegg deltatt på kurs som omhandler tema både i Sør og Nord Trøndelag. To av de prosjektdeltakende lærerne ved skolen fikk avsatt tre kvarter hver uke til videreføring av arbeidet. Disse lærerne veileder nå på bestilling fra team og medlærere innenfor klasseledelse og klassemiljøutvikling. De mener at lærerkollegiet ved Grong barne- og ungdomsskole i dag har mye kompetanse innenfor dette arbeidsområdet. Den eksterne veiledningsgruppen PPT for Indre Namdal fikk allerede høsten 2001 henvendelse fra Grong barne- og ungdomsskole i forhold til behov for bistand i en ny klasse med mye uro og dårlig klassemiljø. En av lærerne som hadde deltatt i prosjektgjennomføringen var nå tilsatt i delstilling ved PPT. Denne læreren og PP-tjenestens leder som begge hadde deltatt i samarbeidsprosjektet med TKS ble ansvarlig for saken. De opprettet en prosjektgruppe ved skolen, utarbeidet plan for arbeidet og gjennomførte et utviklingsarbeid etter modell av det første prosjektet. Etter gjennomført arbeid ble det utarbeidet en rapport. Videre har den eksterne veiledningsgruppen gjennomført flere utviklingsarbeid ved andre skoler i distriktet. De utarbeidet også et kurshefte ved PPT om Klasseledelse og klassemiljøarbeid. Den eksterne veiledningsgruppen er nå godt i gang med kursvirksomhet i Indre Namdal. PP-tjenesten for Indre Namdalen la videre ut tilbud om kursvirksomhet og prosjektarbeid innenfor klasseledelse og klassemiljøutvikling på Pedagogisk treffsted Namdalen under spesialpedagogikk. Her beskriver PPT blant annet hva et prosjektarbeid innenfor dette fagområdet kan inneholde. Nettstedets adresse er: Konklusjon Gjennom en gruppe deltakere i skole og PPT ble kompetanse på klasseledelse og klassemiljøutvikling utviklet. Denne kompetansen har nå blitt til en ressurs i det daglige arbeidet i skolen og regionen. Videreføring av systemrettet arbeid er ikke utelukkende gjort ved å skrive en plan for det videre arbeidet. Motivasjon, engasjement og bakgrunn hos deltakerne er viktig. Denne motivasjonen er ofte avhengig av hvordan prosjektet gjennom ulike faser blir gjennomført. I planleggingsfasen er det viktig at man bruker tid på forankring av prosjektet hos deltakerne, noe som forutsetter en bevissthet på deltakernes behov for aktiv deltakelse, medbestemmelse og informasjon. I gjennomføringsfasen vil det være av betydning at man ser resultater av det arbeidet man gjør, 5

6 noe vi helt klart gjorde i dette arbeidet. Her vil også deltakelse, medbestemmelse og informasjon være sentralt i forhold til velykkethet. Videre er vilje og muligheter til å sette av tid og personalressurser til utviklingsarbeid og videreføring avgjørende både ved skolen og i PPT. Gjennom planlegging av arbeidet ble tidsbruken i arbeidet konkretisert og aktiviteter justert i forhold til faglige behov og muligheten for bruk av ressurser. Dette ble det også tatt høyde for i videreføringsplanen både ved skole og PPT. Gjennomarbeidet tids- og ressursbruk gjorde at prosjektet i stor grad ble gjennomført som planlagt og at det ble en ro rundt arbeidet, noe vi antar motiverte til videreføring. Sentralt i prosjektplanlegging og gjennomføring er informasjon av det øvrige kollegiet ved skole og PPT. Dette ble ivaretatt i planprosessen. De øvrige tilsatte viste på bakgrunn av innsyn i prosjektplan og gjennomføring interesse for kollegenes arbeid, og noen startet opp med klasseledelsesarbeid i egen klasse. Dette virket sannsynligvis også positivt inn på deltakernes innstilling til gjennomføring og videreføring av eget arbeid. Videreføringen var i tillegg avhengig av at TKS ikke avsluttet saken etter at prosjektarbeidet var gjennomført. At vi over tid har vist interesse for arbeidet og ved behov vært tilgjengelig for konsultasjon og veiledning, har sannsynligvis også bidratt positivt i videreføringsfasen. 6

7 Referanser Aasen P., B. Nordtug, S. K. Ertesvåg og B. Leirvik (2002) Atferdsproblemer. Innføring i pedagogisk analyse. Oslo. J.W. Cappelens Forlag a.s. Argyris C. (1990) Bryt forsvarsrutinene. Hvordan lette organisasjonslæring. Oslo. Universitetsforlaget Ertesvåg, S.K. (2001) Prosjektorganisering av lokal utviklingsarbeid- rettleiing for gjennomføring av prosjekt i PPT og skule. Trøndelag kompetansesenter. Statlig spesialpedagogisk støttesystem. Samuelsen A.S. og Rye A.L. (2001) Et samarbeidsprosjekt mellom PP-tjenesten i Indre Namdal, Grong barne- og ungdomsskole og Trøndelag kompetansesenter. Klassemiljøarbeid. Rapport Trøndelag kompetansesenter. Statlig spesialpedagogisk støttesystem. Systemsak Nr/ Samuelsen A.S. (2002) Arbeid med sosiale og emosjonelle vansker i grunnskolen. Et samarbeidsprosjekt mellom Skaun kommune og Trøndelag kompetansesenter. Levanger, Trøndelag kompetansesenter. filer/annesofie.pdf Schön, D.A. (1983) The Reflective Practitioner. How professionals think in action. Basic Books. NY. Tiller, T. (1995) Det didaktiske møtet -et møte mellom fag og hverdag.grunnlaget for den lærende skole. Praxis Forlag. Oslo. 7

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Ressursteam skole VEILEDER

Ressursteam skole VEILEDER Ressursteam skole VEILEDER Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål, fremtidsbilder og hensikt... 2 3. Ressursteam... 2 2.1 Barneskole... 2 2.2 Ungdomsskole... 3 2.3 Møtegjennomføring... 3 Agenda... 3 2.4 Oppgaver...

Detaljer

Læreren som klasseleder

Læreren som klasseleder Læreren som klasseleder Tekst Anne Sofie Salberg Samuelsen Rådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Cand.polit, med hovedfag i spesialpedagogikk Systemrettet arbeid favner et vidt område, og det er mange

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

SLS Videreutvikle skolens leseopplæring

SLS Videreutvikle skolens leseopplæring SLS Videreutvikle skolens leseopplæring Kort om Sandnes Læringssenter Målet for utviklingsarbeidet Deltakere i utviklingsarbeidet. Selve utviklingsarbeidet Hvordan planene ble utviklet (hvem var med og

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer

Detaljer

Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess

Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess Å arbeide med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne ved å ta utgangspunkt i et undervisningsopplegg (ITP-modellen). Denne ressursen kan brukes

Detaljer

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

RELASJONSPROSJEKTET ORKANGER Jan-Ole Pedersen, PPT for Nord-Fosen

RELASJONSPROSJEKTET ORKANGER Jan-Ole Pedersen, PPT for Nord-Fosen RELASJONSPROSJEKTET ORKANGER 27.09.18 PPT FOR NORD-FOSEN 2,5 STILLINGER 3 KOMMUNER, 6 SKOLER OG 8 BARNEHAGER RELASJONSPROSJEKTET GODE VOKSEN-ELEV RELASJONER SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE BJUGN, OSEN,

Detaljer

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Fernanda Nissen skole Strategisk Plan - Fernanda Nissen skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Innledning... 13 Lærerrollen... 13 Rolleteori... 15 Skolens oppgave og verdigrunnlag... 17 Noen endringer i skolen... 18 Prinsippet om målstyring... 19 Rektors rolle...

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken? Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no Forutsetninger for deltagelse: Arbeidet organiseres og følger retningslinjene slik det er beskrevet i avtalen med Lillegården kompetansesenter i minimum to år Det legges praktisk til rette for lokal skolering

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Klasseleiing - Reglar, Rutinar og Strukturar

Klasseleiing - Reglar, Rutinar og Strukturar Klasseleiing - Reglar, Rutinar og Strukturar Sigrun K. Ertesvåg og Grete Sørensen Vaaland Læringsmiljøsentert http://laringsmiljosenteret.uis.no Ressuslærarrolla kva kan det innebere? Støtte til kollegaer

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Gjøvik kommune Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Hamar 15-03-2016 Alle elever har en god hensikt med det de gjør, eller? Alle elever ønsker å lære,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22) Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert

Detaljer

Tveita skole. Strategisk plan 2015

Tveita skole. Strategisk plan 2015 Tveita skole Strategisk plan 2015 Historikk 2007-2014 Aktivitetsplan for strategiske mål & initiativ 2015 Her vi bor høyt oppå byens tak, høye åser ligger bak Fjorden ligger langt der uti vest, sola skinner

Detaljer

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

Skolevandring (SKV) i bergensskolen Skolevandring (SKV) i bergensskolen 1. Hva er skolevandring? 2. Hvorfor innføre SKV? 3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? 4. Prosessen videre på egen skole. 5. og noen viktige ting til slutt 1.Hva

Detaljer

Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014

Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Utkast per 08.04.2014 1 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2 Gode tjenester iverksettes for å nå dette Elevene skal ha gode lese-, skrive- og regneferdigheter,

Detaljer

Skoleutviklingsprogrammet

Skoleutviklingsprogrammet Skoleutviklingsprogrammet Respekt er å finne i ord vi sier og i blikk vi sender. Den som merker respekt fra andre får næring til trivsel, vekst og omsorg. Gjensidig respekt er et grunnleggende prinsipp

Detaljer

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og

Detaljer

Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17.

Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17. Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17. juni 2010 1 1. MÅL... 3 2. HVORDAN SØKE OM BISTAND... 3 3. ARBEIDSFORM...

Detaljer

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole

Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole Sande ungdomsskoles årsmelding tar utgangspunkt i Sande kommunes handlingsprogram 2015-2018. Plan for god oppvekst 2010-2018 og Handlingsplan for grunnskolen i Sande.

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag

Avdeling for helse- og sosialfag Avdeling for helse- og sosialfag 1 MÅL OG RAMMER - 2-1.1 Bakgrunn og mål - 2-1.2 Mål - 2-1.3 Rammefaktorer - 2-2 ORGANISERING - 2-3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER - 3-3.1 Beslutningspunkter

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Stovner skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Stovner skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Stovner skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Vurdering for læring

Vurdering for læring Vurdering for læring Implementering og eksempler fra praksis v/ Kari Tho og Grete Etholm, teamledere og Wenche Engebretsen, rektor. Heddal ungdomsskole mars 2014 Heddal ungdomsskole Ca.130 elever To klasser

Detaljer

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy 29.11.2011 Sissel Holten 2011 1 Bok om klasseledelse Forskning og læringsteorier Læreren i seg selv har størst betydning for gode læringsbetingelser som skaper

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

PPT. Godt læringsmiljø. Ambulerende team

PPT. Godt læringsmiljø. Ambulerende team PPT Godt læringsmiljø Ambulerende team Ambulerende team i Oppegård kommune består av fire fagstillinger. Teamet hjelper skolene med å skape gode læringsmiljøer. I arbeidet vårt legger vi vekt på god klasseledelse,

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Professor Thomas Nordahl, Hamar 30.10.08 Forståelse av kvalitet i praksis Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial

Detaljer

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER... 1 1 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 4 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 4 3.1 Beslutningspunkter... 4 3.2 Oppfølging... 4 3.3 Milepæler...

Detaljer

Presentasjon fra Hop og Slåtthaug

Presentasjon fra Hop og Slåtthaug FORELDRE MØTE Midtun skole 24.04.12 Overgang barnetrinn ungdomstrinn Presentasjon fra Hop og Slåtthaug Hop oppveksttun Slåtthaug ungdomsskole En skole på høyden Organisering - Hop 476 elever 3 trinn/baser

Detaljer

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket

Detaljer

Storteamsamling

Storteamsamling Storteamsamling 24.-25.01.17 07.02.2017 Læringsmiljøsenteret.no 1 Litt info Nye ansatte Endringer i veilederteamene Læringsmiljøprosjektet barnehage Reiseregninger Aktivitetsplan og plan for mellomarbeid..\..\pulje

Detaljer

Trivselsundersøkelsene 2012-13

Trivselsundersøkelsene 2012-13 Trivselsundersøkelsene 2012-13 FORELDREUNDERSØKELSEN Mail til foreldre 7/1-13 Til alle foreldre ved Steinerskolen i Stavanger! Minner om foreldreundersøkelsen som vi håper dere tar dere tid til å svare

Detaljer

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre.

Detaljer

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 08.10.18

Detaljer

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen. Kringlebotn skoles helhetlige leseplan 2013-2014 Kringlebotn skole har hatt lesing som satsingsområde over mange år, og har utarbeidet skolens leseplan som viser metoder for hvordan leseopplæring og lesestimulering

Detaljer

«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE

«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE «GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE May Britt Drugli, professor i pedagogikk RKBU Midt Norge, NTNU og SePU, INN Hamar 19/9-2017 OM PROSJEKTET 16 skoler

Detaljer

Tilgjengelighet og motivasjon

Tilgjengelighet og motivasjon s.1 Aktivitet 1: Tilgjengelighet og motivasjon Den første aktiviteten du skal utføre på nettet er å gjøre seg kjent med verktøyet ClassFronter. Flere av dere har sikkert en del erfaringer fra før, slik

Detaljer

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

4. Utviklingsplan

4. Utviklingsplan 4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Utviklingsplan skoleåret Maudland skole

Utviklingsplan skoleåret Maudland skole Utviklingsplan skoleåret 2017 2018 Maudland skole Læringsresultater og læringsmiljø Emne Resultat Kommentarer 2014-2015 2015-2016 2016-2017 Nasjonale prøver Regning Lesing 2,4 2,3 54, 66 50, 67 53 56 Resultatene

Detaljer