Formannskapet. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 12:30

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 12:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Bevertning kl Møtet starter kl Framlagte saker er godkjent av rådmann. Støren, den Bjørn Enge Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 37/13 RS 39/13 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Høring forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord RS 40/13 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag - Mål for anleggsutviklingen Høring 2013/ /1064 RS 41/13 Forslag til endringer i valgforskriften - Høring 2013/1074 RS 42/13 RS 43/13 Høring - forslag til nye retningslinjer - Tekniske krav for riksveg og fylkesveg som skal omklassifiseres eller legges ned Høring - forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Sør- Trøndelag 2013/ /1049 RS 44/13 Høring - forslag til rammeplan for skoleruta /1222 PS 38/13 Singsås Vassverk. Søknad om bankgaranti for låneopptak. 2013/1129 PS 39/13 TV-aksjonen valg av kommunekomite 2013/1216 PS 40/13 Plan,- landbruks- og miljøkompetansen i kommunene - initiativ for å styrke kapasitet og kompetanse 2013/640 PS 41/13 Budsjettrammer Støren Kirkelige Fellesråd 2013/1090 PS 42/13 Valgstyret stortingsvalget 2013 samt kommune- og fylkestingsvalget endring av sammensetning 2011/1879 PS 43/13 Opprusting kommunale veger /1168 Mulige andre saker. Følgende sak blir utdelt på møte: Grieg Investor AS forvaltning av finansformuen ny avtale Møtet starter med generalforsamling ASVO sakspapirer blir sendt pr post. Orientering om regnskap Sak vedr budsjett pleie- og omsorg vil bli ettersendt. Side3

4 PS37/13Referatsaker Side4

5 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 12/ Høring forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord Med henvisning til Prop. 122 S ( ) Jordbruksoppgjøret 2012 endringer i statsbudsjettet for 2012 m.m sender departementet forslag til forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord på høring. Landbruks- og matdepartementet ber om eventuelle kommentarer til forskriftsutkastet innen 31. mai Uttalelsene sendes Landbruks- og matdepartementet, Postboks 8007 Dep, 0030 Oslo eller postmottak@lmd.dep.no. Høringsutkastet og høringsuttalelser vil bli lagt ut på Landbruks- og matdepartementets hjemmeside. Innledning I Meld. St. 9 ( )Landbruks- og matpolitikken legges det vekt på økt bærekraftig produksjon av mat. For å sikre en slik utvikling er det nødvendig å ha god kvalitet på jordbruksjorda. Landbrukstellingen 2010 viste at dekar fulldyrka jord er dårlig drenert. Det er avgjørende for framtidig matproduksjon at den fulldyrka jorda har en god drenering. God drenering bidrar også positivt til miljøet gjennom at det reduserer faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag. Videre tyder forskning på at godt drenert jord slipper ut betydelig mindre lystgass enn vannmetta jord. Lystgass er en sterk drivhusgass. I Prop. 122 S ( ) Jordbruksoppgjøret 2012 endringer i statsbudsjettet for 2012 m. m heter det: [ ] Det skal bare gis tilskudd til fornying av grøfter. Det foreslås å avsette 100 mill. kroner til grøfting, og at midlene forvaltes gjennom den kommunale SMIL-ordningen. Det foreslås et tilskudd på inntil 1000 kroner per da grøftet areal. Søknad om grøftetilskudd skal innholde en grøfteplan med kart. Det kreves Miljøplan trinn Postadresse Besøksadresse Telefon Landbrukspolitisk avdeling Saksbehandler Postboks 8007 Dep Teatergata Frode Lyssandtræ 0030 Oslo Org no postmottak@lmd.dep.no Side5

6 2 for å søke grøftetilskudd. Miljøplan trinn 2 inkluderer stedfesting av foretakets miljø- og kulturverdier og prioritering av aktuelle tiltak. Midlene fordeles til fylkene ut fra andel fulldyrka areal, men hvor kornarealer og grønnsaks- og potetarealer tillegges dobbel vekt. Fylkesmannen fordeler midlene videre til kommunene. Landbruks- og matdepartementet foreslår at tilskudd til drenering av jordbruksjord reguleres i separat forskrift, til tross for at det er forutsatt at dette skal være en del av SMIL-ordningen. Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) skal gå til tiltak utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Drenering er i all hovedsak en nødvendig del av vanlig jordbruksdrift og departementet foreslår derfor å fastsette en egen forskrift om drenering. Departementet har valgt å gi ordningen navnet forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord. Begrepet drenering har en bredere betydning en begrepet grøfting, og departementets forslag innebærer at det er mulig å få tilskudd til flere alternative måter å drenere på. Departementet har en målsetting om at de ulike tilskuddsordningene under jordbruksavtalen skal harmoniseres i størst mulig grad. Forskriftens generelle bestemmelser er derfor harmonisert med annet tilskuddsregelverk av nyere dato, i hovedsak forskriften om pristilskuddene i jordbruket. Merknader til de enkelte bestemmelser Til 1. Formål Formålet med forskriften er for det første å øke kvaliteten på jordbruksjord slik at produktiviteten på arealet kan øke. Drenering vil fjerne overflødig vann fra et areal ved å lede bort overflatevann eller vann i jordprofilet. Dette bidrar til å bedre vekstvilkårene for plantene og legger derigjennom til rette for økt avling. Videre er det er formål å redusere fare for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag. God drenering reduserer faren for overflateavrenning av jordpartikler (sedimenter)og utvasking av næringsstoff fra jordoverflaten til vassdrag. Tiltaket kan dermed ha positive effekter på vannmiljø. Til 2. Definisjoner Ord og uttrykk kan ha forskjellig betydning ut fra hvilken sammenheng de blir brukt i. I forskriftens paragraf 2 defineres derfor betydningen av noen sentrale ord og utrykk som benyttes. Side 2 Side6

7 Til 3. Vilkår I henhold til første ledd er det enten eiere av landbrukseiendom eller foretak som leier eiendommen og som oppfyller grunnvilkårene i produksjonstilskuddsforskriften 1 som kan motta tilskudd. Tilskuddet er tenkt å stimulere til vedlikehold av allerede grøftet jordbruksareal. Det er derfor en forutsetning at arealet som skal dreneres har vært grøftet tidligere. Dersom det er tvil om arealet tidligere er grøftet, vil det være grunneier/søker som må sannsynliggjøre dette. Etter annet ledd er det et krav at søker skal ha grøfteplan med kart. Planen må inneholde hvordan (lukkede grøfter, åpne grøfter, profilering eller omgraving) det planlegges å dreneres. Planen bør videre inneholde en kort beskrivelse av egnetheten til utløpet for grøftesystemet. Det skal også legges ved et kart som skisserer hvor det skal dreneres. Videre er det i annet ledd et vilkår at foretaket har miljøplan trinn 2 eller tilsvarende miljøinformasjon. Miljøplan trinn 2 er knyttet til særskilte miljøformål i jordbruket, og skal inneholde målsetting for miljøinnsats, planer for tiltak og dokumentasjon på gjennomføring av tiltak. I forbindelse med søknad om tilskudd til drenering så må effekter på naturmangfold, kulturminner og vannforekomster vurderes for det arealet som er planlagt drenert. Konkret vil dette innebære en vurdering av mulige effekter av drenering på naturmangfold og vannforekomster (bekken, elva, vannet) oppstrøms og nedstrøms for arealet som skal dreneres. Utløpet av grøftesystemet skal legges på en måte som ikke medfører forurensing eller annen skade. Søker har også et selvstendig ansvar for at eventuell konflikt med automatisk fredete kulturminner synliggjøres i miljøplanen. Dette innebærer at kunnskap om kulturminner på det aktuelle arealet beskrives, og avmerkes på kart. Dersom foretaket ikke har miljøplan, så må tilsvarende informasjon som beskrevet over for miljøplan trinn 2 vedlegges søknaden. Dette vil eksempelvis gjelde eiere av landbrukseiendom som ikke driver jorda selv. I henhold til tredje ledd første punktum kan ikke tilskudd gis dersom tiltaket medfører vesentlig skade for annen eiendom, naturmangfold, kulturminner eller vesentlig fare for flom og vannforurensning. På alle disse områdene er det verdt å merke seg at det finnes egne regelverk som bl.a. regulerer reaksjonsformer dersom man bryter disse. 3 tredje ledd er ikke ment å regulere dette ytterligere, men det er ikke naturlig at gir tilskuddsmidler til tiltak som etter et annet regelverk ikke vil være tillatt. Dersom tiltaket er påbegynt før tilskudd har blitt innvilget vil man ikke kunne få innvilget tilskudd jf. tredje ledd annet punktum. 1 Forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket Side 3 Side7

8 Til 4. Beregning av tilskudd Bestemmelsen regulerer selve tilskuddsutmålingen. Tilskuddet er i første ledd angitt som en fast kronesats på 1000 kr per dekar. Her forutsettes det at grøftingen er systematisk, dvs. at det grøftes med en bestemt avstand mellom grøftene som dekker et gitt areal, tilstrekkelig til å sikre en tilfredsstillende dreneringstilstand på arealet. Tilskuddet beregnes på grunnlag av hele arealet som grøftes. Satsen er vedtatt i Stortingets behandling av jordbruksoppgjørsproposisjonen. Alternativt kan det, etter første ledd annet punktum, gis 10 kr per løpemeter grøft begrenset oppad til 1000 kr per dekar. Dette er ment for de tilfellene hvor systematisk grøfting ikke er hensiktsmessig. Dersom det gis tilskudd til avskjæringsgrøfter, dvs. grøfter som hindrer at vannsig fra overliggende arealer kommer inn på jordbruksarealet vil satsen på 10 kr per løpemeter gjelde. Avskjæringsgrøfter er i noen kommuner finansiert ved bruk av SMIL midler. Denne muligheten foreligger fortsatt. Av andre ledd framgår det at beregnet tilskudd under kr ikke utbetales. Denne grensen settes for å begrense administrative kostnader. Til 5. Søknad og utbetaling I første ledd fremgår det at det skal benyttes søknadsskjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning. Søknadsskjemaet vil foreligge når forskriften trer i kraft. I likhet med SMIL søknadene skal søknaden sendes til kommunen. Fristen for innlevering vil de enkelte kommunene fastsette. Innvilget tilskudd utbetales etter skriftlig anmodning fra søker når tiltaket er ferdig, og dokumentasjon for gjennomføringen er framlagt. Dette kan enklest dokumenteres ved at faktura fra entreprenør framlegges. Dersom tiltaket er gjennomført av søker, så må søker på annen måte dokumentere at tiltaket er gjennomført ved eksempelvis å framvise kvitteringer for innkjøp av rør, fotografi eller lignende. Det følger videre av bestemmelsen at tilskudd faller bort dersom tiltaket ikke er gjennomført innen tre år fra søknaden ble innvilget. Til 6. Prioritering av søknader Dersom det er søkt om mer midler enn tilgjengelig, skal tiltak der dreneringen både gir økt jordbruksproduksjon og reduserer faren for vannforurensing prioriteres. Dette innebærer at tiltak som ligger inn mot sårbare vassdrag prioriteres først. Videre kan andre arealer med stor erosjonsrisiko prioriteres. Til 7. Uttalelser Kulturminnemyndighet (kulturminneforvaltingen i fylkeskommunen og Sametinget) skal uttale seg når dreneringen kan berøre interesser innenfor deres fagområder. Gjennom miljøplanen skal søker vise om tiltaket kan berøre automatisk fredete kulturminner. Videre skal også kommunen, på bakgrunn av informasjon fra grunneiere og andre som skal drenere, samt lokal kjennskap og tilgjenglig kunnskap fra databaser, vurdere om søknaden kan berøre automatisk fredete kulturminner. Kommunen bør i Side 4 Side8

9 denne forbindelse dokumentere hvilke søk/undersøkelser de faktisk har foretatt. Dersom tiltaket kan berøre automatisk fredete kulturminner skal kulturminnemyndigheten gis anledning til å uttale seg i saken. Det framgår av kulturminneloven at kulturminnemyndigheten skal gi sin uttalelse senest innen 3 måneder. Til 8. Opplysningsplikt og kontroll Første ledd innebærer at alle søkere av tilskudd plikter å gi de opplysninger som kommunen og fylkesmannen finner nødvendig i forbindelse med forvaltning av ordningene. I nødvendighetskriteriet ligger det at opplysningsplikten ikke er ubegrenset og at bare relevante opplysninger kan kreves. Typisk vil dette dreie seg om grunnlagsmateriale for å kunne fatte vedtak om tilskudd, samt dokumentasjon som muliggjør en effektiv kontroll av om tilskuddsutbetalingen er i overensstemmelse med forskriften. Med hjemmel i annet ledd kan forvaltningen også kontrollere foretakets bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddene. Kontrollen kan gjennomføres ved stedlig kontroll hos foretaket, jf. tredje ledd. Når det gjelder kravet om revisorbekreftelse, er dette tatt med som en kan-bestemmelse i annet ledd annet punktum da det etter departementets vurdering ikke er behov for et generelt krav. Til 9. Retting av feilutbetalinger Av bestemmelsen fremgår det at kommunen og fylkesmannen kan rette feil i utbetalt tilskudd, enten ved etterbetaling eller ved krav om tilbakebetaling fra tilskuddsmottakeren. Dette forutsetter omgjøring av det opprinnelige forvaltningsvedtaket, jf. forvaltningsloven 35. Etterbetaling er først og fremst aktuelt i de tilfeller hvor det har blitt utbetalt for lite tilskudd og årsaken til feilutbetalingen skyldes forhold hos forvaltningen. Dersom årsaken til feilutbetalingen skyldes forhold hos mottaker, for eksempel ved feilopplysninger, er det ikke gitt at en etterutbetaling skal finne sted. Dersom det har blitt utbetalt korrekt tilskuddsbeløp i henhold til søknad, vil mottaker som hovedregel ikke ha krav på etterutbetaling. Dette til tross for at mottaker ville ha mottatt et høyere tilskuddsbeløp dersom riktige opplysninger hadde vært gitt. Krav om tilbakebetaling av tilskudd er aktuelt i situasjoner hvor mottaker har fått utbetalt for mye tilskudd. Dette gjelder uavhengig av om feilen skyldes forhold hos forvaltningen eller mottaker, og om mottaker har innrettet seg i god tro. I slike situasjoner har mottaker fått midler han ikke hadde krav på, og hensynet til et korrekt oppgjør og en sikker forvaltning av offentlige midler må dermed som det klare utgangspunktet, veie tyngre enn hensynet til at mottakeren kan ha innrettet seg etter utbetalingen. Side 5 Side9

10 Til 10. Avkorting Paragrafen regulerer avkorting av tilskudd. Avkorting forutsetter at feilutbetalingen skyldes at foretaket har opptrådt uaktsomt eller forsettelig. Uavhengig av om foretaket har opptrådt uaktsomt eller med forsett, er det forhold knyttet til foretaket som har ført til at tilskuddet ikke var berettiget. Et overordnet mål er å sikre forsvarlig forvaltning av samfunnets fellesmidler. Departementet ser det derfor som rimelig at den som klanderverdig tilegner seg høyere tilskudd enn man er berettiget til, må regne med å kunne tape på dette. Selv om det ikke følger direkte av forskriftens ordlyd, har forvaltningen adgang til å tilbakeholde tilskudd når vilkår for avkorting foreligger (ettersom dette vil være mindre byrdefullt overfor foretaket). En kan tenke seg tilfeller hvor tilbakeholdelse av tilskudd kan bli aktuelt dersom noen uaktsomt har gitt feilaktige opplysninger jf. nr. 1, men de mest praktiske tilfellene vil nok knytte seg til tilfeller hvor noen driver sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet jf. nr. 2. Tilbakeholdelse av tilskuddsmidler vil da kunne iverksettes inntil regelverksbruddet opphører, og vil skape et oppfyllelsespress. Bestemmelsen kan derfor benyttes selv om foretaket var i god tro. I nr. 1 fremgår det at tilskuddet kan avkortes dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil eller mangelfulle opplysninger i søknad, rapportering etc. som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet. I de tilfeller foretaket har gitt uriktige opplysninger i aktsom god tro, kan avkorting ikke finne sted. Det stilles imidlertid strenge krav til et foretaks aktsomhet. I henhold til nr. 2 kan tilskuddet også avkortes dersom et foretak etter forvaltningsvedtak eller dom driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet. Det er også her et krav om at det må ha vært utvist uaktsomhet eller forsett. Bestemmelsen har som formål å påvirke foretaket til å legge om til en lovlig drift samt å markere at staten ikke ønsker å støtte ulovlig virksomhet. Bestemmelsen er viktig for å sikre at samfunnets fellesmidler forvaltes på en forsvarlig måte. Den alminnelige hovedregelen er imidlertid at brudd på forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord kun skal møtes med reaksjoner hjemlet i denne forskriften. Det er kun overtredelse av regelverk som har nær tilknytning til produsentens utøvelse av jordbruksdrift som kan medføre avkorting i utbetalingen. Som hovedregel vil dette omfatte regelverk underlagt Landbruks- og matdepartementet og de underliggende etater. Avkorting av tilskudd med hjemmel i nr. 2 bør som hovedregel forbeholdes grove og eller gjentatte regelverksbrudd, og vil derfor etter departementets mening i hovedsak kunne bli aktuelt der det ved overtredelsen av regelverket er utvist grov uaktsomhet eller forsett. Side 6 Side10

11 Til 11. Innkreving av tilbakebetalings- eller avkortingsbeløp mv. Første ledd fastslår at tilbakebetalingsbeløp eller avkortingsbeløp kan kreves tilbakebetalt eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Paragrafen tilsvarer bestemmelser i andre tilskuddsforskrifter innenfor Landbruks- og matdepartementets forvaltningsområde. Av annet ledd fremgår det at krav fra offentlig myndighet som utspringer av regelverk for jordbruksvirksomhet kan motregnes i tilskuddsutbetalinger til foretaket. Tredje ledd hjemler adgangen til å kreve renter tilsvarende den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrenten. 2 Der mottakeren har vært i god tro angående feilutbetalingen, pålegges det ingen rente på tilbakebetalingskravet. I tilfeller hvor foretaket burde ha forstått at tilskuddet måtte betales tilbake, løper rentene fra tilbakebetalingskravet kom frem til mottaker, mens det der foretaket har vist grov uaktsomhet eller forsett, kan det kreves renter fra utbetalingstidspunktet for det urettmessige tilskuddet. Til 12. Administrasjon, klage og dispensasjon Kommunen er det forvaltningsorganet som er nærmest søkerne og som følgelig også må bidra til å ivareta veiledningsplikten etter bestemmelsene i forvaltningsloven Kommunen vurderer også søknader etter Smilordningen og det vil kunne være naturlig å se de ulike miljøvirkemidlene i sammenheng. Videre er kommunens nærhet til søkerne nødvendig for å gjennomføre evt. befaring og til å foreta stedlig kontroll hos foretaket. Derfor er kommunen gitt ansvaret for å forvalte denne tilskuddsordningen. I henhold til annet ledd er fylkesmannen klageinstans for vedtak fattet av kommunen. Klagen skal imidlertid ikke sendes fylkesmannen, men kommunen slik at kommunen har anledning til å uttale seg om saken før fylkesmannen vurderer saken på nytt. Til 13. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Med hilsen Anne Marie Glosli (e.f.) eksepedisjonssjef Frode Lyssandtræ seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer 2 lov 17. desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling 3 3 lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker Side 7 Side11

12 Vedlegg: 2 Side 8 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Etter liste Deres ref. Vår ref. Dato 13/ Forslag til endringer i valgforskriften - Høring Departementet sender med dette på høring forslag til endringer i valgforskriften. Forslag til endringer med merknader er vedlagt. Foreslåtte endringer fremgår i rød skrift. Eventuelle merknader må være departementet i hende innen 3. mai Høringssvar sendes postmottak@krd.dep.no merket sak 13/347. Vi gjør oppmerksom på at høringsfristen er forkortet. Endringene som foreslås er blant annet en oppfølging av forslag fremmet i Prop. 52 L ( ) som nå ligger til behandling i Stortinget. Av denne grunn og av hensyn til tidspress foran høstens valg har vi derfor besluttet å korte ned høringsfristen. Vi beklager dette. Vi gjør oppmerksom på at enkelte forslag til endringer i valgforskriften forutsetter vedtagelse av forslag i nevnte lovproposisjon i Stortinget. Med hilsen Hans Petter F. Gravdahl (e.f.) avdelingsdirektør Marianne Riise fagdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Postadresse Kontoradresse Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 Anne Lene Dyrstad 0032 Oslo postmottak@krd.dep.no Sentral: Org. nr Side15

16 VEDLEGG Høringsinstanser: Kommunene v/valgstyret Fylkeskommunene v/fylkesvalgstyret Fylkesmennene Skattedirektoratet Valgforum v/ Øyvind Øyen Side 2 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Laila Marie Sorte Landbruk og bygdeutvikling Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) / Deres dato Deres ref. Adresseliste Høring av forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag Fylkesmannen har nå utarbeidet forslag til forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag (se vedlegg), med utgangspunkt i revidert utgave av Regionalt miljøprogram for jordbruket i Sør-Trøndelag. Regionalt miljøprogram var på høring til samme instanser i fjor høst, og en del endringer ble gjennomført på bakgrunn av uttalelsene vi mottok. Miljøprogrammet har i ettertid vært til gjennomsyn hos Statens landbruksforvaltning. Det er en del endringer i forhold til tidligere forskrift, noe som i hovedsak skyldes nødvendige tilpasninger til den nasjonale RMP-menyen. Høringsfrist settes til Med hilsen Magnhild Melandsø (e.f.) ass. landbruksdirektør Laila Marie Sorte seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. 1 vedlegg Adresseliste Sør-Trøndelag Bondelag, Kon9ens gt. 30, 7012 Trondheim Sør-Trøndelag Bonde- og Smabrukarlag, v/knut Sjøvold, 7560 Vikhammer Sør-Trøndelag fylkeskommune, enhet for regional utvikling, Postboks 2350 Sluppen, 7004 Trondheim Kommunal landbruksforvaltning i Sør-Trøndelag Oppdal landbruksrådgivning, Dovrev. 13, 7340 Oppdal Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag, Klett, 7083 Leinstrand Fylkesmannens miljøvernavdeling, her Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: postmottakfmst no Side19 Internett: Organisasjonsnummer:

20 Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (/ordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember 2004 fra Landbruks- og matdepartementet. Endret , , Ka. 1 Innledende bestemmelser 1 Formål Formålet med miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk som ivaretar miljø- og kulturlandskapshensyn. Tilskuddene skal bidra til å redusere forurensning av jord, vann og luft, begrense gjengroing og ivareta viktige kulturlandskapsverdier. 2 Virkeområde Forskriften gjelder for tiltak i Sør-Trøndelag fylke. 3 Grunnvilkår Tilskudd kan gis til - foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket1 og har miljøplan trinn 12 - beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret Ka. 2 Tilskuddsordnin er som 'elder kulturlandska stiltak 4 Tilskudd til kulturlandskap Tilskuddsberettigede tiltak er: 1) Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap For å stimulere til beiting og hindre gjengroing langs kysten, gis det tilskudd til sommerbeiting av øyer og holmer uten fast bosetting og uten veg-, bru- eller fergeforbindelse. Tilskuddet gis per dyr til alle dyr som beiter på øyer og holmer i minimum fem uker i sommerhalvåret og som mottar produksjonstilskudd. Det kan ikke gis tilskudd for dyr eller arealer som samtidig mottar tilskudd etter 5 punkt 1). For å hindre gjengroing av areal med spesielle verdier, nærmere bestemt bratt areal, gis det tilskudd til beiting av inntil 100 daa pr. foretak, for fulldyrka og overflatedyrka areal som har en helning på 1:5 eller brattere. Det er en forutsetning at minst 25 % av det fulldyrka og overflatedyrka arealet som foretaket disponerer tilfredsstiller helningskravet. Beitetrykket må være tilpasset slik at arealet ved beitesesongens slutt framstår uten nevneverdig gammelt gras og for øvrig slik at arealtilstanden på sikt opprettholdes. Arealer som mottar tilskudd etter 4 punkt 2) og 5 punkt 1) er ikke tilskuddsberettiget. 2) Skjetsel av bratt areal For å hindre gjengroing av bratt areal, gis det tilskudd til høsting av inntil 100 daa pr. foretak, for fulldyrka og overflatedyrka areal som har en helning på 1:5 eller brattere. Det er en forutsetning at minst 25 % av det fulldyrka og overflatedyrka arealet som foretaket disponerer tilfredsstiller helningskravet. Kom, erter og andre ettårige åpenåkerkulturer er ikke tilskuddsberettiget. Arealer som mottar tilskudd etter 4 punkt 1) og 5 punkt 1) er ikke tilskuddsberettiget. 3) Drift av beitelag For å redusere gjengroing i utmark samt redusere tap av dyr på utmarksbeite, gis det tilskudd til drift av beitelag som utfører organisert tilsyn, organisert sanking og andre målretta fellestiltak i beitelag. Beitelaget må være godkjent av kommunen og registrert i Enhetsregisteret. Ordningen gjelder for beitelag med sau, geit, hest og ' Jf. forskrift av 22. mars 2003 om produksjonstilskudd i jordbruket 2 Jf. forskrift av 15. januar 2003 om miljøplan Side20

21 3) Ilesjing For å ivareta tradisjonen med hesjing, gis det tilskudd til engarealer som hesjes. Tilskuddet gis per daa engareal. Det er en forutsetning for å kunne motta tilskudd at høyet berges i hus og at staur, endepåler og tråd fjernes fra arealet før vinteren. 4) Automatiske fredete kulturminner For å stimulere til ivaretakelse og synliggjøring av automatisk fredete kulturminner, gis det tilskudd til skjøtsel av arealer med automatisk fredete kulturminner eldre enn 1537 (reformasjonen) på innmark. For skjøtsel av enkeltstående gravminner gis tilskuddet pr. kulturminne med maks 20 kulturminner pr. foretak. For skjøtsel av gravfelt og andre automatisk fredete kulturminner gis tilskuddet pr. daa. Det er da det freda arealet som er tilskuddsberettiget. Det blir gitt tilskudd til inntil 20 daa per foretak. I tillegg kan kommunen godkjenne et noe større areal dersom det er viktig for et helhetlig kulturmiljø eller for å få frem kulturminnene i landskapet. Tilskuddet gjelder bare kulturminner som er synlige på overflata, og som ikke er sterkt skada eller ødelagt. Det er en forutsetning at kulturminnene er registrert på økonomisk kartverk, i offentlige register eller offentlige arkiver. Arealet må ha blitt holdt i hevd eller være restaurert. De enkeltstående gravminnene og arealene skal være inntegna på foretakets miljøplankart. Miljøplan trinn 2, med plan for skjøtsel av området som gjør at miljøkvalitetene ivaretas, skal legges ved søknaden. Arealer som mottar dette tilskuddet kan ikke samtidig motta tilskudd etter 4 punkt 1) eller 2) eller 5 punkt 1), eller benyttes som beite for dyr som mottar tilskudd etter 4 punkt 1) eller 5 punkt 1). 7 Tilskudd til friluftsliv og tilgjengelighet Tilskuddsberettigede tiltak er: 1) Vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet For å stimulere til tilrettelegging av kulturlandskapet, gis det tilskudd til skjøtsel av turstier som går gjennom eller i kanten av jordbruksarealer. Tilskuddet gis per løpemeter sti. Det er en forutsetning at stien er avmerka på turkart eller annet offentlig tilgjengelig kart, samt at den er merka i terrenget.5det er krav om at stien er inntegna på foretakets miljøplankart og at foretaket har miljøplan trinn 2 med plan for skjøtsel av stien. Ka. 3 Tilskuddsordnin er som 'elder tiltak mot forurensnin 8 Tilskudd til tiltak mot avrenning til vassdrag og kyst For å holde arealavrenning og vinderosjon på et akseptabelt nivå, gis det tilskudd til å redusere eller unngå jordarbeiding om høsten, eller til isåing av gras i åkerarealer. Tilskuddsberettigede tiltak er: 1) Ingen/utsatt jordarbeiding om høsten (stubbåker) fram til 1. mars året etter høsting av hovedveksten i følgende kulturer: korn, oljevekster, erter, frøeng siste høstingsår, grønngjødsling og grønnfårvekster sådd med liten radavstand og der en bare høster overjordiske deler. Halmen skal ikke brennes. 2) Direktesådd hestkorn 3) Fangvekster sådd sammen med vekster 4) Fangvekster etter hesting 5) Grasdekt vannvei i korn, potet og grønnsaker 6) Vegetasjonssone mot vassdrag for korn, potet og grønnsaker 5 Ordninga opphører Side21

22 Vedtak fattet av kommunen kan påklages8 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen kan påldages til Statens landbruksforvaltning. 14 Opplysningsplikt og kontroll Foretak og beitelag som ytes tilskudd etter denne forskriften plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, Fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever. Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktig, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de landbrukseiendommer foretaket disponerer. 15 Tilbakehold og avkortning ved regelverksbrudd Dersom søker driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller søker avkortes. 16 Tilbakehold og avkortning ved feilopplysninger Dersom søker har gitt feil opplysninger som har ført eller kan føre til urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er avklart. Dersom de feilaktige opplysningene er gitt uaktsomt eller forsettlig, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes. 17 Innkreving av avkortningsbelop Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkortning etter 15 og 16, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren. Tilsvarende gjelder der søker som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. Beløpet kan også motregnes i senere utbetalinger etter denne forskriften, eller i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til søker. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. For renter gjelder ellers lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 18 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft... 8 Jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. Side22

23 Aktuelle høringsinstanser Vår referanse Deres referanse Dato Høring - ramme for skoleruta Fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag har på oppfordring fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag overtatt fylkesmannens arbeid med skolerute for grunnopplæringen. Det er den enkelte skoleeier som vedtar skolerute for sine skoler. Det høringsutkastet som legges fram i dette brevet, er kun et forslag til ramme for skoleeiers utarbeidelse av skolerute for egne skoler, se vedlegg. Fylkesrådmannen sender før endelig ramme for skoleruta vedtas, utkastet ut på høring til alle involverte parter. Dette er altså kun et utkast til rammeplan. Eventuelle høringssvar bes sendt på epost til martin.putz@stfk.no innen 1. juni. Alle vedtatte rammeplaner kan også lastes ned fra våre nettsider: 1. Føringer for utarbeidelse av skolerute: Høringsutkastet til ramme for skoleruta er laget med utgangspunkt i de samme føringer som også har vært gjeldende for rammen for skoleruta , med ett unntak: Rammen for første skoledag foreslås flyttet med to dager. Se punkt OLL 2-2 og 3-2 legger flg føringer for begge skoleslag: - Skoleåret skal strekke seg over minst 38 skoleuker for elevene. Det betyr at 190 skoledager er et minimum, ikke et maksimum. - Skoleåret skal plasseres innenfor en ramme på 45 sammenhengende uker i skoleåret. Denne rammen har hittil ikke vært benyttet fullt ut. - Kommunen/fylkeskommunen gir forskrifter om skole- og feriedager. - Skoleruten skal være tilpasset avviklingen av nasjonale prøver Forskrift til OLL 1-4 (gjelder begge skoleslag): Elevene har krav på årstimetallet i hvert fag. Tid som går med til eksamen (inkl forberedelse til eksamen) regnes som opplæring og går inn i årstimetallet. De elevene som ikke blir trukket ut til eksamen, skal fortsatt ha opplæring i faget. Saksbehandler: Martin Pütz, martin.putz@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Side postmottak@stfk.no Internett:

24 SØR- TRØNDELAGFYLKESKOMMUNE Fagenhetfor videregåendeopplæring HØRINGSUTKAST 1.3. Gjeldende tariffavtale fastsetter at det skal avsettes seks dager til kompetanseutvikling og planlegging m.m. for lærerne i tillegg til elevenes 38 uker. Lokal arbeidstidsavtale bestemmer hvordan den ekstra uken skal fordeles Av hensyn til foreldre med barn i både grunnskolen og videregående skole bør skoler i samme kommune ha samme start- og sluttdato for skoleåret Mht skoleskyss må de videregående skolenes behov for en fleksibel organisering av skoledagen koordineres med grunnskolens behov i samme kommune eller i samme skoleskyssregion der flere kommuner samarbeider om skoleskyssen. 1.6 Fylkesrådmannen er opptatt av at skoleruten skal være så forutsigbar som mulig. Vi vet i dag at mange familier driver langtidsplanlegging av ferier m.m. Derfor har vi valgt å være så tidlig som mulig ute når det gjelder utsendelse. Vi oppfordrer de enkelte skoleeierne til å følge opp dette ved at de allerede nå tar stilling til og gjør kjent skolerute for Et annet utslag av prinsippet om forutsigbarhet er at omtalen av de enkelte elementene i skoleruten inneholder noen generelle føringer om plasseringen av hvert enkelt element. Dermed blir det mulig for foreldre og andre å regne seg flere år frem i tid, om man ønsker det. 2. Kommentarer til enkeltelementer i det fremlagte utkastet 2.1 Første skoledag for elevene i august - Bør ikke legges for sent, for at vi skal oppnå maksimal romslighet og fleksibilitet. - Bør legges til en mandag, slik at uken forut eller deler av den kan brukes til planlegging, kompetanseutvikling og lignende for lærerne. I praksis innebærer dette at første skoledag vil komme tidligst mandag 15. august og senest mandag 21. august. Skolestart foreslås lagt til mandag 17. august Kommentar til endringsforslag i punkt 2.1: Rammen for første skoledag foreslås i dette høringsutkastet endret fra august (gjeldende), til august. Årsaken til at denne endringen foreslås er at 22. og 23 august anses som en noe sen start på skoleåret. Ved å framskynde seneste oppstart av skoleåret til 21. august, vil en enkelte skoleår oppnå større fleksibilitet i løpet av skoleåret, noe som bl.a. gir bedre mulighet til å lage hensiktsmessige skoleruter uten inneklemte skoledager etc evt få mulighet for tidligere avslutning av skoleåret, noe som bl.a. gir bedre tid til saksbehandling av karakterklager Selv om endringen dersom den blir vedtatt ikke vil få noen praktiske konsekvenser før skoleåret , ønsker fylkesrådmannen å drøfte forslaget til endring av denne føringen med høringsinstansene allerede i forbindelse med skoleruta Høstferien Legges fast til uke Felles studie- og planleggingsdager Dokumentnr.: side 2 av 5 Side24

25 SØR- TRØNDELAGFYLKESKOMMUNE Fagenhetfor videregåendeopplæring HØRINGSUTKAST Legges fast til siste fredag i november, og onsdag i uke 11. Foreslås lagt til fredag 27. november og onsdag 16. mars 2.4 Første skoledag etter jul/nyttår Legges tidligst til 3. januar, pga hybelboere (gjelder først og fremst de videregående skolene), som trenger den første hverdagen etter nyttårsdag som reisedag. Foreslås lagt til 4. januar 2.5 Vinterferien Legges fast til uke Kristi Himmelfartsdag Faller alltid på en torsdag. Den påfølgende fredag foreslås som fridag. 2.7 Siste skoledag før sommerferien - bør ikke legges for sent av hensyn til saksbehandlingen av karakterklager fra avgangselever i de videregående skolene som søker til universiteter og høyskoler, med frist ca 1. juli for ettersending av karakterer; - bør ikke legges for tidlig av hensyn til avviklingen av lokal muntlig eksamen og fellessensur for sentralgitt skriftlig eksamen i den videregående skolen, kombinert med kravet om at elevene skal få oppfylt årstimetallet; - bør om mulig - fastsettes under hensyntagen til kravet om at det skal foregå opplæring til siste skoledag, dvs også etter at standpunktkarakterer er satt (gjelder begge skoleslag). - I praksis vil siste skoledag ikke falle senere enn 23. juni (St.Hans-aften). Siste skoledag foreslås lagt til tirsdag 21. juni Følgende punkter vil, når de er vedtatt, være bindende for de videregående skolene: 2.1, 2.2, 2.3, 2.5 og 2.7 Med hilsen Martin Pütz Rådgiver Vedlegg: Høringsutkast Ramme for skoleeiernes skolerute for elevene i Sør-Trøndelag Dokumentnr.: side 3 av 5 Side25

26 SØR- TRØNDELAGFYLKESKOMMUNE Fagenhetfor videregåendeopplæring HØRINGSUTKAST HØRINGSUTKAST - RAMME FOR SKOLEEIERNES SKOLERUTE FOR ELEVENE I SØR-TRØNDELAG Uke Antall dager Elevenes fridager m.m dager 34 5 dager Første skoledag: mandag 17. august 35 5 dager 36 5 dager 37 5 dager 38 5 dager 39 5 dager 40 5 dager 41 0 dager Fri mandag 5.-fredag 9. oktober. Høstferie 42 5 dager 43 5 dager 44 5 dager 45 5 dager 46 5 dager 47 5 dager 48 4 dager Fri fredag 27. november - felles studie- og planleggingsdag 49 5 dager 50 5 dager 51 5 dager Siste skoledag før jul: Fredag 18. desember 52 0 dager 84 dager 2016 Uke Antall dager Elevenes fridager 1 5 dager Første skoledag: mandag 4. januar 2 5 dager 3 5 dager 4 5 dager 5 5 dager 6 5 dager 7 5 dager 8 0 dager Fri mandag fredag 26. februar. Vinterferie 9 5 dager 10 5 dager 11 4 dager Fri onsdag 16. mars - felles studie- og planleggingsdag 12 0 dager Fri mandag 21. mars-fredag 25. mars: Påskeferie 13 4 dager Fri mandag 28. mars: 2. påskedag 14 5 dager 15 5 dager 16 5 dager 17 5 dager 18 3 dager Fri torsdag 5. mai (Kr.hfartsdag) + fredag 6. mai 19 5 dager 20 3 dager Fri mandag 16. mai (2. pinsedag) og tirsdag 17. mai 21 5 dager Dokumentnr.: side 4 av 5 Side26

27 SØR- TRØNDELAGFYLKESKOMMUNE Fagenhetfor videregåendeopplæring HØRINGSUTKAST 22 5 dager 23 5 dager 24 5 dager 25 2 dager Tirsdag 21. juni 106 dager Totalt 190 dager Dokumentnr.: side 5 av 5 Side27

28 Saksframlegg Arkivnr. M12 Saksnr. 2013/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 38/ Kommunestyret Saksbehandler: Stein Roar Strand Singsås Vassverk. Søknad om bankgaranti for låneopptak. Dokumenter i saken: 1 I Vannproblemer - Singsås Vassverk Singsås Vassverk 2 I Møteprotokoll ekstraordinært årsmøte Singsås Vassverk Saksopplysninger Søknad, datert , fra Singsås Vassverk: Singsås Vassverk har i vinter hatt store vannproblem, som har medført store tekniske prøvelser og kapitalutlegg. Vår kassabeholdning gjør det derfor nødvendig til å gå til et låneopptak for å betale utestående regninger og utføre oppgraderinger som er blitt avdekket under vinteren. Under årsmøtet ble det enighet om et låneopptak pålydende ,- Singsås Vassverk søker om kommunens garanti for dette beløp. Vedlagt søknaden, møteprotokoll fra ekstraordinært årsmøtes avholdt den :. - DET BLE INNKALT TIL EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE I SINGSÅS VASSVERK, Side28

29 $ ÅRSMØTET STEMTE OVER VEDTAK FATTET , ANGÅENDE ETABLERING AV NY RESERVEVANNSKILDE I LØSMASSER OVERFOR LENSMANNSKILDEN. - ENSTEMMIG VEDTATT. Tidligere saker: Den , undertegnet ordfører Erling Lenvik på vegne av Midtre Gauldal kommune (etter vedtak i 2007)kausjonisterklæring til Sparebank 1 Midt-Norge for et lån på kr ,- opptatt av Singsås vassverk. I formannskapssak 54/09 vedtok formannskapet å gi et tilskudd til Singsås Vassverk på kr ,- til delvis dekning av et driftsunderskudd på kr ,- for driftsåret Etter søknad, , fra Singsås Vassverk om kommunal garanti for låneopptak gjorde kommunestyret i sak 75/11 slikt vedtak: Midtre Gauldal kommune stiller kommunal garanti pålydende kr ,- på følgende vilkår: - Midtre Gauldal kommune garanterer ved simpel kausjon for et lån på kr ,-. Garantitiden fastsettes til 10 år. Garantiansvaret nedtrappes i takt med avtalt avdragsplan. - Singsås Vassverk AL skal sette høy nok vannavgift for å dekke driften av Vassverket samt de investeringer som er nødvendig. Andre opplysninger. I telefonsamtale med vassverkets leder er det opplyst at avgiftsnivået er om lag på samme størrelse som det kommunen har for sine vassverk. Antall abonnenter oppgis til ca 120. Det er ikke, i søknaden, gitt opplysninger om vassverkets øvrige låneforpliktelser eller om vilkår (avdragstid og rente) for det nye lånet på 1 mill.kroner, som skal tas opp, eller hvilken virkning dette vi gi for størrelsen på vannavgiften. Vurdering I alle tidligere vedtak er det satt vilkår om at vassverket må sette riktig avgiftsnivå i forhold til driftskostnader og låneforpliktelser. Det er viktig at det gjøres en grundig selvkostberegning slik at avgiftsinntektene dekker kapitalutgifter og driftsutgifter. Samt at en tar høyde for uønskede hendelser (lekkajer, frost etc). Som det framgår av søknaden har vassverket i vinter hatt store problemer med vannforsyningen. Saksbehandler vet at det over lang tid er gjort en betydelig innsats for å finne lekkasjer og iverksette strakstiltak for å opprettholde forsyningen. Kuldeforhold og tele i jord er nok en medvirkende årsak til hendelsene, dette er ikke alltid lett å forutse. Singsås vassverk har, så vidt en kjenner til, godkjenning fra Mattilsynet i henhold til drikkevannsforskriften. Det bør forutsettes at nye tiltak forelegges Mattilsynet for uttalelse før tiltak iverksettes. Side29

30 Økonomiske konsekvenser Som kausjonist for lån vil kommunen kunne bli ansvarlig for gjelden, dersom vassverket ikke klarer å innfri sine forpliktelser. Det må derfor settes som vilkår at det gjennomføres en grundig selvkostberegning og at avgiften settes høy nok til å dekke vassverkets låneforpliktelser og driftkostnader. Opplysningene i søknaden tyder på at vassverket nå låner for bla å dekke påløpne driftskostnader. Lån til drift er uheldig og bør unngås. For å sikre at vilkår om selvkostberegning og fastsetting av avgiftsnivå oppfylles bør det kreves at Singsås Vassverk framlegger bergningene for kommunen. Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommune gir garanti (kausjon) til Singsås Vassverk for et låneopptak på inntil en million kroner. 2. Garantien gis på følgende vilkår: - Vassverket må øke vannavgiften til et nivå som dekker låneforpliktelser, driftskostnader og som muliggjør opparbeidelse av et driftsfond (sikrer driftsoverskudd) som sikkerhet for at framtidige uønskede hendelser ikke medfører at det må opptas lån for å dekke driftskostnader. - Singsås Vassverk må legge fram selvkostberegning som dokumenterer for kommunen som kausjonist at avgiftsnivå settes høyt nok til at kapital og driftskostnader dekkes av avgiftsinntekter. - Nye investeringstiltak må forelegges Mattilsynet for uttalelse. Side30

31 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 39/ Saksbehandler: Margret Innset Buberg TV-aksjonen valg av kommunekomite Saksopplysninger TV-aksjonen NRK går i år til Nasjonalforening for folkehelsens arbeid med demens. Dato for aksjonen er satt til 20. oktober. Midtre Gauldal kommune må velge kommunekomité. Det er naturlig at rådmannen er sekretær for komiteen. Rådmannens innstilling Saken legges fram for formannskapet uten innstilling. Side31

32 Saksframlegg Arkivnr. K00 Saksnr. 2013/640-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 35/ Formannskapet 40/ Saksbehandler: Helge Grenne Plan-, landbruks- og miljøkompetansen i kommunene - initiativ for å styrke kapasitet og kompetanse Dokumenter i saken: 1 I Utredning om plan-, landbruks og miljøvernområdet i Sør-Trøndelag interesse for å delta i videre pilotsatsing? 2 I Videre mot fylkespiloter innenfor plan/miljø/landbruk - invitasjon til prosessdag fredag 5. april 3 I Program - prosessdag fredag 5. april om piloter plan/landbruk/miljø-området 4 I Konklusjoner fra fellessamling plan/landbruk/miljø - framdrift videre 5 S Plan,- landbruks- og miljøkompetansen i kommunene - initiativ for å styrke kapasitet og kompetanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/ Tenfjord, Alf-Petter Tenfjord, Alf-Petter Saksopplysninger Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og KS Sør- Trøndelag satt i gang et fylkesdekkende pilotforsøk med sikte på å styrke plan-, landbruks- og miljøkompetansen i kommunene. Fase en i arbeidet har gått på kartlegging av kommunenes kompetanse/fagmiljø/kapasitet innenfor plan, landbruk og miljø. Videre skulle kommunenes utfordringsbilde på de samme Side32

33 områdene beskrives, og ut i fra dette skulle utredningen gi et totalbilde av robusthet/sårbarhet. Kartlegginga har også omfattet kommuneplanlegging, byggesak og kart og oppmåling. Fase 2 skulle med grunnlag i en vurdering av omstillingsbehovet for kommunene, planlegge og eventuelt igangsette en pilotsatsing. NIVI Analyse har gjennomført kartleggingen og kunnskapsgrunnlaget er klart gjennom NIVIrapport 2012:3 Fylkespilot for å styrke plan-, miljøvern- og landbrukskompetansen i kommunene i Sør-Trøndelag. Rapporten har to hovedkonklusjoner: Kommunenes kapasitet i form av faste stillingsressurser for å løse kommunale kjerneoppgaver framstår som minimalistisk med stor sårbarhet og sterk avhengighet til enkeltpersoner. På et flertall av de aktuelle fagområdene gir dagens stillingskapasitet ikke grunnlag for oppgaveløsning med forankring i et fagmiljø. Virkelighetsbeskrivelsen slik den legges fram i rapporten er en dokumentasjon på noe som de tre ansvarlige departementene (landbruks- og matdepartementet, miljøverndepartementet og kommunal og regionaldepartementet) har sett konturene av i lengre tid, men der bildet som tegnes viser en enda mer sårbar situasjon enn hva som har vært antatt. De tre departementene har gitt positive signaler på å være med og finansiere en pilotsatsing som kan gi overførbare resultater til resten av landet. Vurdering Fylkesmannen har i forbindelse med distribuering av rapporten til kommunene bedt om tilbakemelding på om den enkelte kommune kjenner seg igjen i faktagrunnlaget med tilhørende konklusjoner, og om kommunene er interessert i å delta i et pilotprosjekt. Midtre Gauldal kommune har gitt tilbakemelding om at beskrivelsene som gis i rapporten er svært dekkende for utfordringene knyttet til det å ha tilstrekkelig kompetanse innenfor de aktuelle fagområdene også i vår kommune. Plan-, landbruks- og miljøvernområdene er svært omfattende og vide fagområder som daglig utfordrer oss på det å ha tilstrekkelig kompetanse for å løse både lovpålagte forvaltningsoppgaver og mer utviklingsorienterte oppgaver på en god nok måte. 5. april arrangerte initiativtakerne til kartlegginga en oppfølgingskonferanse for de kommunene som positivt har meldt tilbake at de er interessert i delta i en pilotsatsing. Formålet med konferansen var å gå videre i konkrete drøftinger rundt utforming av prosjektbeskrivelsen. Konferansen viste at alle kommunene som deltok ser et stort behov for å styrke kompetansen sin innen disse fagområdene. Samtidig gikk det tydelig fram at kommunene har ulike utfordringer og behov mye ut i fra hvordan kommunen definerer sin egen rolle og ut i fra det hva som betraktes som kjerneoppgaver. Midtre Gauldal kommune bekreftet på denne konferansen fortsatt stor interesse for å gå med i pilotsatsingen, og vi som andre understreket at det er helt nødvendig å bli mer robuste på kompetanse og styrkete fagmiljø for at vi skal kunne løse de krevende oppgavene på en god måte. Økonomiske konsekvenser Saken har ingen direkte økonomiske konsekvenser for Midtre Gauldal kommune Side33

34 Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune deltar i det videre arbeidet mot en pilotsatsing i Sør-Trøndelag for å styrke kompetansen innenfor plan-, landbruks- og miljøvernområdet i kommunene. Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak Midtre Gauldal kommune deltar i det videre arbeidet mot en pilotsatsing i Sør-Trøndelag for å styrke kompetansen innenfor plan-, landbruks- og miljøvernområdet i kommunene. Side34

35 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 41/ Saksbehandler: Frode Larssen Budsjettrammer Støren Kirkelige Fellesråd Dokumenter i saken: 1 S Budsjettrammer Støren Kirkelige Fellesråd Saksopplysninger Gjennom noen tid, har det vært avvik mellom budsjettrammene som har vært vist i Økonomiplanen og de reelle budsjettene som har vært anvendt som grunnlag for utbetalingene til Fellesrådet. Det har vært avvik over flere år, men hoved-avviket oppstod i Problematikken har vært kjent, men p.g.a manglende dokumentasjon har det vært vanskelig å fastslå årsaken og foreta de nødvendige korreksjoner. Den totale utgiftsrammen til Støren Kirkelige Fellesråd består av 4 elementer; «overføringer», «kommunal tjenesteyting», «kalkulatoriske renter» og «kalkulatoriske avskrivninger». For 2013 ser rammen slik ut: Overføringer Kr Kommunal tjenesteyting Kr Kalkulatoriske renter Kr Kalkulatoriske avskrivninger Kr Total ramme Kr Det er kun posten «overføringer» som denne saken omhandler. Side35