Del 2 - Faktagrunnlag

Transkript

1 Del 2 - Faktagrunnlag Innholdsfortegnelse: Innledning... 1 Befolkningsutvikling og flytting... 1 Nåsituasjon befolkningsutvikling... 1 Flytting... 2 Befolkningsframskrivinger... 4 Bolig og boligbygging... 7 Boligbygging... 7 Kommunalt disponerte boliger... 9 Folkehelse og levekår... 9 Næringslivet i Asker og arbeidsplassutvikling Næringslivet Pendling Kommunens ansatte - bosted og alder Transportutvikling Miljøstatus i Asker Biologisk mangfold Klima og luftforurensing Energi Forbruk og avfall... 17

2 Innledning Som grunnlag for kommuneplanen er det utarbeidet en del 2 av planprogrammet for kommuneplanen, bestående av nøkkeltall og fakta innenfor de mest sentrale temaene i kommuneplanarbeidet. Dette grunnlaget er ikke å regne som et komplett faktagrunnlag for Asker, men en del av et pågående arbeid, som hele tiden vil oppdateres og videreutvikles. Befolkningsutvikling og flytting Nåsituasjon befolkningsutvikling Asker kommune er Norges 11. største kommune. Den store boligbyggingen og befolkningsveksten i Asker foregikk på 1960-tallet med en årlig gjennomsnittlig prosentvis vekst på 7,6 prosent vekst, men det har også vært en jevnt høy vekst i Asker fram til ca år Befolkningsutvikling i Asker fra 1951 til 2012 SSB, 2012 I 1992 hadde Asker kommune innbyggere, mens i dag er befolkningen på personer. Dette tilsvarer en vekst på 33 prosent, og en årlig gjennomsnittlig vekst på 1,6 prosent. Dette tilsvarer en høy vekst hvis man sammenlikner seg med nabokommuner og andre sentrale østlandskommuner i samme tidsperiode. Hvis man bare ser på det siste tiåret har derimot veksten vært lavere, og Asker ligger på nivå med Bærum og Lier, mens Drammen, Røyken og Oslo har hatt en kraftigere vekst 1

3 Innbyggere i 1992 Befolkningsutvikling i utvalgte kommuner fra Innbyggere i 2002 Innbyggere i 2012 %-vekst fra %-vekst fra %-vis vekst per år fra %-vis vekst per år fra Asker ,9 12,9 1,8 1,3 Bærum ,7 12,8 1,1 1,3 Drammen ,4 15,6 0,7 1,6 Lier ,0 12,3 1,3 1,2 Røyken ,5 17,0 1,4 1,7 Oslo ,7 19,6 1,0 2,0 SSB, 2012 Asker har tradisjonelt hatt en ung befolkning, bestående av mange barnefamilier, og dette har ikke endret seg i de seneste årene. Andelen barn (0-19 år) i Asker i perioden 1992 til 2012 har økt litt mer enn befolkningsveksten samlet (33%) i kommunen. Samtidig har man de siste årene sett en utvikling der man har hatt en relativ nedgang i andelen barn i alderen 0 til 5 år i forhold til den samlede befolkningen. Dette har sammenheng med en utvikling der familier i etableringsfasen flytter inn på et senere tidspunkt til Asker, enn hva som var tilfellet før. Effekten av dette ser man tydelig i Oslo der andelen barn i alderen 0 5 år har økt kraftig. Selv om andelen barn har økt en del, har gjennomsnittsalderen de siste 20 årene gått opp fra 35, 4 år, til 38,0 år, en økning på 2,7 år. Årsaken til økt gjennomsnittsalder er at andelen over 50 år har økt betydelig. Veksten har ikke vært tilsvarende i Bærum, Lier og Drammen, og har medført at Asker som hadde en yngre befolkning med lavere gjennomsnittsalder, nå ligger på samme nivå som de andre kommunene. Røyken på sin side har hatt en lik utvikling som Asker. Asker kommune har en relativ lav andel innvandrere i forhold til nærliggende kommuner i Osloområdet. Per 2012 hadde Asker en innvandrerandel på 13,8 prosent, eller 16,2 prosent hvis man legger til norskfødte av innvandrere (SSB, 2012). Dette er litt over landsgjennomsnittet. Av disse personene kommer nærmere 60 prosent fra Europa (minus Tyrkia), ca 25 prosent fra Asia og 10 prosent fra Afrika. Flytting I 2011 opplevde Asker en kraftig befolkningstilvekst til kommunen på hele 1163 personer, hvor 946 av disse var nettoinnflytting. Dette er en økning på 34 prosent sammenliknet med de fire foregående årene, og fordoblet hvis man ser fra Tall fra 1. kvartal 2012 viser at denne utviklingen fortsetter ut i Av de 946 var 638 nettoinnflytting fra utlandet, mens 308 var nettoinnflytting fra Norge. Dette er en trend man ser i hele regionen. Omfanget og hvor innflyttingen kommer gir indikasjoner på at store deler av nettoinnflyttingen ikke er et resultat av boligbygging, men økt bruk av eksisterende boligmasse. Det er tydelige tegn på at en stor del av det som er innflytting fra utlandet er arbeidsinnvandring i hovedsak fra Europa, og at en stor del av denne gruppen er bosatt midlertidig i det private leiemarkedet. 2

4 Nøkkeltall befolkningsutvikling fra 2011 til 2012 Asker til Folkemengde til Fødselsoverskudd 234 Innflyttinger 4416 Utflyttinger 3470 Nettoinnflytting 946 Folketilvekst 1163 Netto innenlandsk flytting 308 Netto utenlandsk flytting 638 Økning andel innvandrere 692 SSB 2012 Asker kommune har i samarbeid med Bærum kommune samarbeidet om en flytteundersøkelse, utført av Rolf Barlindhaug hos Norsk institutt for by- og regionasforskning (NIBR). Flytteundersøkelsen knytter blant annet alder, inntekt og utdanningsnivå til flyttedataene, som er tilgjengelig på ulike områder innad i kommunen. Dataene for undersøkelsen er fra 2010, og er nylig presentert for kommunen. Funnene i undersøkelsen viser flere kjente mønstre. Noen av trekkene som det er verdt å merke seg er: - Asker hadde en nettoinnflytting i 2010 på 419 personer. Innflyttingen (netto) kommer enten fra Oslo (30%) eller utlandet (25%). Den øvrige innflyttingen var jevnt fordelt mellom Bærum, Drammensregionen*, det øvrige østlandet og landet ellers. - Det er store aldersvariasjoner i flyttingen ut og inn av Asker. Det er en nettoinnflytting av barnefamilier, mens det er en nettoutflytting av aldersgruppen 20 30, som kan relateres til flytting til Oslo av blant annet studenter. - For seniorgruppen (55år +) er det relativt liten flytting over kommunegrensen, samtidig som det var en nettoutflytting på 75 personer. - Det er relativt liten flytting mellom Asker og Drammensregionen* *(Drammensregionen: Drammen, Lier, Nedre Eiker, Hurum, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker.) Innenfor dette feltet er spesielt tre trender og utviklingstrekk i Asker som man bør følge med og undersøke grundigere i tiden framover: Innflytting fra utlandet har økt kraftig. Asker hadde en rekordhøy nettoinnflytting på ca 946 personer i Av disse var 638 personer nettoinnflytting fra utlandet. Hvis man ser på data for vekst i innvandrerbefolkningen mellom 2011 og 2012 viser det seg at veksten i hovedsak har kommet fra Europa; 61 %, mens ca 25 prosent kommer fra Asia. Dette viser en svært sammensatt gruppe, med forskjellige motiv for å flytte til Asker, og dertil også ulike forutsetninger. Man kan anta at en stor del av innflyttingen fra utlandet bosetter seg i leiemarkedet. Det er også ting som tyder på at sekundærboligene i Asker tas i bruk i større grad nå enn tidligere. Det er stor usikkerhet om denne trenden vil fortsette, noe som avhenger av makroøkonomiske og nasjonale politiske forhold. Innflyttingen av barnefamilier til Asker, primært fra Oslo, skjer på et senere tidspunkt enn hva som har vært tilfellet tilbake i tid. Statistikken viser at innflyttingstidspunktet i stor grad er rett i forkant av når førstefødte barn skal begynne på skole. Dette kan ha sammenheng med to forhold. For det 3

5 første er det mer attraktivt å bo lenger i Oslo, som igjen er knyttet til urban livsstil, og at bedrede oppvekstforhold i Oslo indre by, blant annet på grunn av bedret barnehagedekning. For det andre kan det ha sammenheng med et høyt prisnivå i Asker, som gjør at barnefamilier av økonomiske årsaker ikke klarer å etablere seg i Asker, mens de er i en tidlig familieetableringsfase. Familiene venter derfor i det lengste med en «endelig» etablering. De eldre aldersgruppene har endret sine flyttepreferanser de siste årene. Endringene går på at eldre i større grad planlegger alderdommen med å flytte fra enebolig/ rekkehus til en mer lettstelt leilighet når man begynner å bli eldre. Dette viser seg ved salg av nye leiligheter i Asker. Her er en stor andel av kjøperne er i alderen 55 år eller eldre og bosatt i kommunen. Omfanget av denne trenden er det stor usikkerhet rundt, og avhenger også i stor grad av lokalt tilgjengelige leiligheter tilpasset denne gruppen. Befolkningsframskrivinger Statistisk sentralbyrå (SSB) lager årlige befolkningsframskrivinger for Norge, fylker og alle kommuner, og som har en tidshorisont fram til Disse lages igjen i flere alternativer. Framskrivingene er gjort gjennom et stort historisk datamateriale med mange parameter, hentet inn fra flere geografiske nivåer. Det er forbundet stor usikkerhet til framskrivningene, spesielt på mindre geografiske områder og for en lengre tidsperiode. Det mest brukte framskrivingsalternativet fra SSB er middelalternativet (MMMM). Dette alternativet brukes mest og er det man oftest ser i offentlige utredninger og planer. Ved et kort historisk tilbakeblikk, viser det seg at SSBs middelalternativ har ligget under den reelle befolkningsveksten. Dette er kommentert av SSB flere ganger, og kan knyttes til at innvandring fra utlandet har vært mye høyere enn forventet, spesielt arbeidsinnvandring fra Europa. Asker kommune foretar også egne prognoser for kommunen ved bruk av et program som heter KOMPAS. Grunnen til at kommunen gjør dette er at kommunen ønsker å innhente prognoser på skolekretsnivå eller med andre geografiske inndelinger, noe SSBs egne framskrivinger ikke gjør. Det er også mulighet for kommunen å lage egne prognoser, basert på scenarier og ønsket eller styrt utvikling. Arbeidet med å lage egne prognoser i Asker kommune er i en tidlig fase. På dette tidspunktet er det bare utarbeidet en alternativ prognose på kommunenivå, fram til På høsten, i tilknytning til arbeidet med Handlingsprogrammet og økonomiplan for 2013 vil det bli utarbeidet egne framskrivinger på skolekretsnivå og fram til Framskrivningene fram til 2020 viser en totalbefolkning på personer (SSB: ). En økning på 6223 personer (SSB: 6 354), og en økning på personer fram til 2032 med SSBs framskrivning. Dette utgjør en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,4 prosent, som er 0,1 prosentpoeng høyere enn det som Asker har hatt de siste 10 årene, men lavere enn perioden SSBs framskrivning fram til 2032 viser en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,2 prosent. 4

6 Befolkningsframskriving til 2032; SSB og KOMPAS/ Asker kommune SSB/ Asker kommune og KOMPAS, 2012 Resultatene fra kommunens egen framskriving avviker ikke mye fra SSBs middelalternativ. Når det gjelder den samlede befolkningsveksten for Asker kommune, ligger kommunens egen framskrivning nesten helt lik som SSBs middelalternativ. Trekk ved alderssammensetningen viser at det er ganske stor stabilitet i aldersgruppen 0 ca 50 år, mens det vil komme en kraftig vekst i andelen eldre. Dette er en del av en generell trend som ofte går under betegnelsen «eldrebølgen», og kommer av store barnekull etter andre verdenskrig. Disse er nå mellom 60 og 68 år nå og vil i 2020 være mellom 68 og 76 år. Rundt 2032 vil denne gruppen nå begynne å nå 85 år. Et annet trekk som er veldig tydelig i Asker er at «eldrebølgen» ikke vil stoppe opp etter den konkrete aldersgruppen. Nye kull med seniorer vil følge på etterpå. Dette er knyttet til stor boligvekst på 1960-tallet, med påfølgende befolkningsvekst for en stor gruppe som etablerte seg i Asker på 1960-tallet. 5

7 Alderssammensetting ved framskriving i 2020 Asker kommune/kompas 2012, SSB 2012 Når det gjelder alderssammensetningen er det en viss forskjell mellom SSBs middelalternativ og kommunens egen. SSBs har en høyere andel fødsler og barn i skolealder, mens kommunens framskrivning har en større andel barn i skolealder. Dette mønsteret henger sammen med sammensetting av foreldregenerasjonen til barna. I kommunens framskrivning er det en litt eldre foreldregenerasjon, som viser seg ved at det er flere i gruppen 35 til ca 50 år, mens i SSBS er det en større gruppe i alderen 18 til 34 år. Det kan virke som om kommunens egen framskrivning i større grad vektlegger trenden der familier blir boende lenger i Oslo, enn tidligere. For aldersgrupper over 50 år er det liten eller ingen forskjell mellom framskrivningene til SSB og Asker kommune. Reelle tall 2012 Endring i aldersgrupper 2012 til 2020 KOMPAS 2020 SSB 2020 Befolkningsendring fra 2012 til KOMPAS Befolkningsendring fra 2012 til SSB 0 år år år år år år år år år Samlet befolkning Asker kommune/kompas 2012, SSB

8 Det er alltid forbundet en stor usikkerhet knyttet til prognoser/ befolkningsframskrivinger. Elementer som skaper stor usikkerhet, er globale og regionale makro-økonomiske forhold, politiske beslutninger knyttet til omfanget av innvandring, og mengde boligbygging i kommunen. Samtidig som det er elementer av usikkerhet er det samtidig mekanismer i utviklingsbildet som er veldig stabile. Dette gjelder ikke minst utviklingen av eldrebefolkningen, som viser seg å være svært stabil på grunn av lav flyttefrekvens. Bolig og boligbygging Boligbygging I gjeldende kommuneplan ( ) er det lagt opp og en målsetting om bygging av 285 boligenheter per år. Hvis man ser på hva som er bygget de siste 5 årene viser det seg at det ligger under gjeldende kommuneplans målsetting. Fullførte boliger - SSB Godkjente boliger Asker kommune Boligbygging 2007 til 2011; SSB versus Asker kommune snitt per år , ,2 SSB, 2012 og Asker kommune, 2012 Som tabellen ovenfor viser er det relativt store forskjeller mellom SSBs offisielle tall for boligproduksjon og kommunens egne beregninger. SSBs data og kommunens data er hentet fra samme kilde, som er kommunens egen registrering. Forskjellen i data skal derfor være knyttet til definisjon av hva fullført/ godkjent bolig er, og at det data er hentet ut på litt forskjellig tidspunkt av systemet. Det resulterer i at noe registreres på forskjellig årstall. I start- og sluttidspunktet for datamaterialet kan det da være data som faller helt ut av den aktuelle statistikken. Asker kommune anser kommunens egen tall som mer sikre, da tallene er oppdatert mer nylig, og at definisjonen kommunen bruker, gir et mer riktig bilde av innflyttingsklare boenhet. Under de siste årene har en større andel av boligbyggingen bestått av blokkleiligheter, en hva som har vært tidligere. Dette har gjort at blokkleiligheter har økt sin prosentandel av den samlede boligmassen fra 11 % i 2001 til 16 % i Tilsvarende har andelen eneboliger, rekkehus og vertikalt delte tomannsboliger blitt redusert fra 80 % i 2001 til 73 % i

9 SSB/ KOMPAS, 2012 Fordeling av nye boenheter produsert fra etter område i Asker Asker kommune 2012 Diagrammet viser antall bygde boliger i perioden Den mest omfattende boligbyggingen har skjedd på Nesøya, og i Billingstadområdet. Dette er resultater av kommuneplanvedtak fra årene. I Hofstad skolekrets er satsingen ved Vakås stasjon kommet tydelig til syne. 8

10 Kommunalt disponerte boliger Et sentralt arbeidsområde i kommunens virksomhet er å sikre vanskeligstilte husholdninger trygge og stabile boforhold. Et viktig virkemiddel kommunen besitter er utleie av kommunale boliger til denne målgruppen. Asker kommune eier til sammen 851 boligeiendommer. Av disse er 34 personalboliger, 8 presteboliger, 8 botreningsplasser, 231 omsorgsboliger og 588 er utleieboliger. Av utleieboligene og omsorgsboligene fordelt slik: Kommunalt disponerte boliger i Asker kommune Pr. 31. august 2011 Utleieboliger Antall Trygdebolig 250 Bolig for personer med fysisk 18 funksjonshemming (rullestoltilpasset) Bolig med service 82 (benyttes i hovedsak av eldre) Bolig for økonomisk vanskeligstilte 160 Flyktningeboliger 54 Ungdomsboliger 24 Omsorgsbolig Bolig for eldre 90 Bolig for personer med 77 utviklingshemming Bolig for personer med psykiske 46 lidelser SUM 801 Asker kommune, 2012 Hvis man sammenlikner med andre relevante kommuner, Akershus og landet førøvrig kommer Asker ut flere boliger enn Akershus, likt som Bærum, lavere enn tilsvarende kommuner (Kostragruppe 13) og mye lavere enn landsgjennomsnittet. Kommunalt disponerte boliger pr innbygger i Asker Asker kommune 16 Bærum kommune 16 Akershus fylkeskommune 14 Kostragruppe 13 (kommuner) 20 Landsgjennomsnitt 21 Asker kommune, 2012 I tallene som viser sammenhengen mellom kommuner kan det ligge store variasjoner innenfor boligkategoriene kommunene disponerer, som for eksempel mellom omsorgsboliger, personalboliger og utleieboliger for økonomisk vanskeligstilte. Folkehelse og levekår I ny folkehelselov er folkehelse definert slik; «Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning», mens folkehelsearbeid er forklart slik: «samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir 9

11 det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon». Levekårsbegrepet på sin side henger tett sammen med folkehelsebegrepet, men er mer omfattende og i større grad normativt. Helse og omsorgsdepartementet på sine nettsider forklarer levekårsbegrepet slik: «Selve levekårsbegrepet henspiller på vilkår, dvs. tilgang til ressurser, slik som individenes fysiske og psykiske ressurser, kunnskaper, sosiale relasjoner, sysselsetting, økonomi, boforhold o.l. Det beskriver hvilke muligheter man har til å oppnå en gitt levestandard. Om man faktisk ønsker å bruke ressursene slik at velferden øker er opp til det enkelte individ. I tillegg til ressurser har levekårsforskningen også vært opptatt av i hvilken grad behovene blir tilfredsstilt og individets adgang til ulike arenaer, som jobb, skole og utdanning, etc». Folkehelseinstituttet lanserte nylig en folkehelseprofil for alle kommuner i Norge, som tar for seg indikatorer knyttet til demografi, levekår, levevaner, helse og sykdom hos befolkningen i kommunen ( (vedlegg 2). På nesten alle indikatorer kommer Asker langt bedre ut enn landsgjennomsnittet, men også sammenliknet med Akershus fylke. Spesielt kommer Asker godt ut utdanningsnivå, lavinntekt, arbeidsledighet, andelen uføretrygdede, dødelighet av hjerte- og karsykdommer og legemiddelbrukere for type 2-diabetes. På ett område kommer Asker dårligere ut enn lands- og fylkesgjennomsnittet. Dette er i forhold til inntektsulikhet. Dette er kjent fra tidligere ved at Asker har kommet dårlig ut på fattigdomsbarometre med OECD- og EU-terskler. En medvirkende årsak til dette har sammenheng med at disse målemetodene måler en relativ fattigdom, hvor man regner ut fra innbyggernes medianinntekt. Konsekvensen er at grensen som defineres som fattig i Asker ligger høyere enn de fleste kommuner, fordi inntektsnivået er generelt høyt i Asker. Næringslivet i Asker og arbeidsplassutvikling Næringslivet Næringslivet i Asker omsatte for ca 64 milliarder kr i 2009, der to næringssegmenter dominerer; varehandel og kompetansebedrifter innenfor ingeniørtjenester. Innenfor varehandel er lokaliseringen av Ikea i Asker i en særstilling og står for samlet 30 % av all varehandel i Asker, med veldig mange ansatte. Innenfor ingeniørtjenester er olje- og gassbransjen dominerende. Som følge av nye funn og økt aktivitet i Nordsjøen er dette en bransje som har hatt et markant høyere aktivitetsnivå, preget av god lønnsomhet og høy omsetning per ansatt. Dette har også medført behov for rekruttering av kvalifisert arbeidskraft innenfor bransjen. Tyngden av omsetning og ansatte er rundt Asker sentrum og Holmen Slependen. På områdene finnes 93 % av Askers totale omsetning sted. Andre områder av Asker som Heggedal, Borgen, Vettre og Vollen utgjør således bare en marginal del av næringslivet. Arbeidsplassutviklingen Totalt er askerbøringer mellom år sysselsatt/er i arbeid. Det betyr at Asker har en egenandel på 90 %. De siste 10 år har antall arbeidsplasser i Asker økt med bare 11 %, fra i 2001 til i Dette er lavere enn i nabokommunene, hvor særlig Bærum, men også Røyken har hatt høyere vekst i arbeidsplasser. Egenandelen for hele Akershus fylke er omtrent lik (86 %). Underskuddet på arbeidsplasser i Akershus fylke dekkes i hovedsak opp ved at Oslo har en egenandel på 134 %. Asker 10

12 har 10,2 % av arbeidsplassene i Akershus. Selv med en god egenandel av arbeidsplasser i Asker, er det en stor andel som arbeider i andre kommuner, og mange som bor utenfor Asker som pendler inn til Asker. Forholdet mellom arbeidsplasser og befolkning/sysselsatte siste 5 år - egendekning Økning arbeidsplasser i kommunen Økning i Prosent Økning av befolkning i kommunen Økning i Prosent SSB, 2010 Pendling Askers nære beliggenhet til arbeidsmarkedet i Oslo og Bærum, samt med egne attraktive arbeidsplasser gir utslag i høy ut- og innpendling til kommunen. Til sammen foretas det ca utpendlinger daglig fra Asker, og ca inn-pendlinger (SSB, 2010). Ca 2/3 av Askers arbeidstakere pendler ut av kommunen og fortrinnsvis til Bærum og Oslo. Inn-pendling er også tilsvarende stor fra disse kommunene tilbake. Innpendlingen østfra (Buskerud/Vestfold) representer over 50 % av totalen. Netto pendling til og fra Asker Økning av sysselsatte i kommunen Økning i Prosent Egendekning Asker ,4 % ,4 % ,8 % 90 % Bærum ,6 % ,5 % ,3 % 120 % Røyken 425 9,0 % ,5 % ,1 % 51 % Antall daglige pendlere Oslo Bærum Røyken Lier Drammen Øvrige steder Fra Asker Til Asker SSB, 2010 Av nye arbeidsplasser som har kommet til innenfor kommunegrensen de siste 9 år er 80 % blitt besatt av inn-pendlere. Trenden viser at det er økt innpendling fra Oslo og Bærum til Asker og dette har sammenheng med økt rekruttering til kompetansenæringene. Tallene viser også økt utpendling fra Asker til Drammen. 11

13 Endringene i pendling til og fra Asker i Oslo Bærum Røyken Lier Drammen Øvrige steder -74 Fra Asker Til Asker SSB, pr 4 kvartal 2010 Inn-pendlere fra Bærum og Oslo har et utdanningsnivå som er høyere enn gjennomsnittet av sysselsatte i Asker, mens inn-pendlere fra Røyken, Lier, Drammen og andre deler av regionen har et langt lavere utdanningsnivå. Inn-pendlingen er like stor fra øst som fra vest og syd. Kommunens ansatte - bosted og alder Tall og statistikk om kommunens ansatte og om deres alder og bosted er relevant av flere sammenhenger. For det første gir bildet av kommunens ansatte, som den største arbeidsplassen i Asker kommune et godt bilde av hvordan alderssammensetningen er og hvor deres bostedskommune er for hele Askers næringsliv. I tillegg er det interessant å vite hvilke rekrutteringsutfordringer Asker kommune står overfor. Asker kommune er Askers største arbeidsplass med ca årsverk og ca ansatte (februar 2012). Av Asker kommunes ansatte er hoveddelen bosatt i egen kommune; 61,5 %. Selv om det ikke foreligger noen tilsvarende tall fra sammenliknbare kommuner, må man anta at andelen er høy. Av de som ikke er bosatt i Asker kommer en stor andel fra Drammensregionen, og spesielt Røyken, Lier og Drammen kommune. 12

14 Bosted: Aldersgruppe: 0-20 år Bosted og alder på kommunens ansatte år år år år år 70 + år total % fordeling etter ansattes bosted Asker kommune ,5 Drammensregionen* ,5 Bærum kommune ,6 Oslo kommune ,8 Landet for øvrig ,6 Alle ansatte %-vis aldersfordeling alle ansatte 0,5 11,1 21,4 26,8 26,5 13,4 0,3 *Drammensregionen: Drammen, Lier, Nedre Eiker, Hurum, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker. Asker kommune, 2012 Hvis man ser på ansatte bosatte i Asker og de som bor i andre kommuner, viser det seg at ansatte bosatte i egen kommune er eldre enn de som er bosatt utenfor kommunen. Dette viser seg med at en større andel av de ansatte som nå nærmer seg pensjonsalder er bosatt i Asker kommune. Ansatte i Asker kommune etter aldersgrupper og etter bosted Asker kommune,

15 Transportutvikling Transportutvikling de siste 10 årene Diagrammet viser veksten i biltrafikk (årsdøgntrafikk ÅDT) over kommunegrensene mot Røyken, Lier og Bærum. Relativt sett er veksten størst over grensen mot Røyken. PROSAM Rapport 193 Diagrammet viser at biltrafikken dominerer det daglige transportarbeidet over bygrensen mot Oslo. Kollektivandelen steg jevnt fram til 2008, men har nå stabilisert seg. Follo og Asker/Bærum har større andel kollektivreisende enn Romerike. Drammensbanen er den mest trafikkerte jernbanelinjen til og fra Oslo, og en vesentlig del av trafikantene kommer fra Asker og Bærum. 14

16 Miljøstatus i Asker Med miljø menes våre omgivelser, inklusive luft, vann, jord naturressurser, plante og dyreliv og deres innbyrdes forbindelse (ISO 14001). Av Askers ca 100 km2, er 33 km2 definert innenfor markagrensen, 35 km2 er landbruks eller friområder, 27 km2 er byggesone, mens 5 km2 er ferskvann. Askers kystlinje er ca 59 km. Av denne kystlinjen er 27 km allment tilgjengelig, 20 km gjennom offentlig eie og 7 km gjennom avtaler. Biologisk mangfold Biologisk mangfold eller biodiversitet er summen av artsmangfold, genetisk mangfold og økologisk mangfold i et område. Direktoratet for Naturforvaltning har lansert en naturindeks som måler tilstand og utvikling for biologisk mangfold i de store økosystemene. For Norge totalt viser denne indeksen en forbedring for hav og i ferskvann fra 1990 og frem til i dag, mens åpent lavland får den laveste indeksverdien av alle de store økosystemene. Skog som økosystem får også forholdsvis lav indeks. Askers geologi og klimatiske forutsetninger gjør at kommunen har en svært rik og variert natur. Noen av naturtypene har fått et eget vern gjennom naturmangfoldsloven. I Asker er dette hule eiker, kalksjøer, kalk-lindeskog, slåttemark, slåttemyr og ålegraseng. Indre Oslofjord har den mest mangfoldige artssammensetningen, og den største forekomsten av truede arter i hele Norge. Det er til sammen registrert 1580 rødlistearter (truede arter) i Oslo og Akershus. Arealendringer, gjengroing og fremmede arter er de største truslene mot det biologiske mangfoldet i disse områdene. Klima og luftforurensing I Norge har fra 1990 og frem til i dag vært en reduksjon i de innenlandske utslippene for industrisektoren, mens utslipp fra olje og gassvirksomhet har holdt seg stabil og utslipp fra veitrafikk har økt. I Asker er transport den viktigste kilden til klimagassutslipp, og står for ca tonn eller 65% av totalt klimagassutslipp. Om lag 25 av de 120 tusen tonnene stammer fra tunge kjøretøy, resten fra lette kjøretøy. Utviklingen av utslipp av klimagasser i Asker kommune (SSB KLIF) Transport medfører i tillegg til klimagassutslipp også lokal luftforurensing, støv og støy og er den største kilden til lokal luftforurensning. Luftkvaliteten i Norge er generelt sett bedre enn på

17 tallet, men er fortsatt dårlig for de større byene og langs hovedveinettet. Luftkvalitet er nært koplet mot folkehelseperspektivet. Omlag 5 % av klimagassutslippene i Asker kan tilskrives kommunal tjenesteproduksjon. Det er i hovedsak tre kilder til dette utslippet; deponigass fra det nedlagte deponiet på Yggeset, utslipp fra oljefyring og utslipp fra transport i tjenesteproduksjon. Det er et mål å redusere klimagassutslipp fra egen tjenesteproduksjon med 80 prosent, fra 8700 tonn i 2007 til 1700 tonn innen Klimagassutslippet er i 2011 beregnet til ca 6700 tonn CO2e Klimagassutslipp Asker kommune Tonn CO CO2 (tonn) i 2007 CO2 (tonn) i Drivstoff Fyringsolje Deponigass Energi Dagens energiforbruk er i det meste av verden basert på ikke fornybare ressurser som kull, olje og gass. Norge har en høy andel elektrisitet i energiforbruket. Tradisjonelt har Norge hatt svært lave strømpriser sammenlignet med andre land, men fra 2003 har strømprisene for husholdninger ligget på omtrent samme nivå som gjennomsnittsprisen i OECD. (SSB) Energiforbruk i Norge, SSB Det er et mål å redusere energiforbruk i kommunens tjenesteproduksjon med 30 prosent, fra 73 GWh i 2007 til 51 GWh innen 2020 sett. Kommunens energiforbruk var i 2011 på ca 52 GWh. Det er store årlige variasjoner for energiforbruket, særlig knyttet til romoppvarming. 16

18 Forbruk og avfall Sett i forhold til 1995 har mengden innsamlet husholdningsavfall økt kraftig fra 269 kg på landsbasis til 424 kg i Økonomisk vekst har ført til økt produksjon og forbruk. Veksten har nå flatet ut både på landsbasis og i Oslo og Akershus. Det er en svak økning i gjenvinningsgraden. Andel gjenvunnet avfall (inkludert energiutnyttelse) i 2010 var 85 % for avfallet fra Akershus og 82 % for avfallet fra Oslo. 17