Del 2 - Faktagrunnlag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del 2 - Faktagrunnlag"

Transkript

1 Del 2 - Faktagrunnlag Innholdsfortegnelse: Innledning... 1 Befolkningsutvikling og flytting... 1 Nåsituasjon befolkningsutvikling... 1 Flytting... 2 Befolkningsframskrivinger... 4 Bolig og boligbygging... 7 Boligbygging... 7 Kommunalt disponerte boliger... 9 Folkehelse og levekår... 9 Næringslivet i Asker og arbeidsplassutvikling Næringslivet Pendling Kommunens ansatte - bosted og alder Transportutvikling Miljøstatus i Asker Biologisk mangfold Klima og luftforurensing Energi Forbruk og avfall... 17

2 Innledning Som grunnlag for kommuneplanen er det utarbeidet en del 2 av planprogrammet for kommuneplanen, bestående av nøkkeltall og fakta innenfor de mest sentrale temaene i kommuneplanarbeidet. Dette grunnlaget er ikke å regne som et komplett faktagrunnlag for Asker, men en del av et pågående arbeid, som hele tiden vil oppdateres og videreutvikles. Befolkningsutvikling og flytting Nåsituasjon befolkningsutvikling Asker kommune er Norges 11. største kommune. Den store boligbyggingen og befolkningsveksten i Asker foregikk på 1960-tallet med en årlig gjennomsnittlig prosentvis vekst på 7,6 prosent vekst, men det har også vært en jevnt høy vekst i Asker fram til ca år Befolkningsutvikling i Asker fra 1951 til 2012 SSB, 2012 I 1992 hadde Asker kommune innbyggere, mens i dag er befolkningen på personer. Dette tilsvarer en vekst på 33 prosent, og en årlig gjennomsnittlig vekst på 1,6 prosent. Dette tilsvarer en høy vekst hvis man sammenlikner seg med nabokommuner og andre sentrale østlandskommuner i samme tidsperiode. Hvis man bare ser på det siste tiåret har derimot veksten vært lavere, og Asker ligger på nivå med Bærum og Lier, mens Drammen, Røyken og Oslo har hatt en kraftigere vekst 1

3 Innbyggere i 1992 Befolkningsutvikling i utvalgte kommuner fra Innbyggere i 2002 Innbyggere i 2012 %-vekst fra %-vekst fra %-vis vekst per år fra %-vis vekst per år fra Asker ,9 12,9 1,8 1,3 Bærum ,7 12,8 1,1 1,3 Drammen ,4 15,6 0,7 1,6 Lier ,0 12,3 1,3 1,2 Røyken ,5 17,0 1,4 1,7 Oslo ,7 19,6 1,0 2,0 SSB, 2012 Asker har tradisjonelt hatt en ung befolkning, bestående av mange barnefamilier, og dette har ikke endret seg i de seneste årene. Andelen barn (0-19 år) i Asker i perioden 1992 til 2012 har økt litt mer enn befolkningsveksten samlet (33%) i kommunen. Samtidig har man de siste årene sett en utvikling der man har hatt en relativ nedgang i andelen barn i alderen 0 til 5 år i forhold til den samlede befolkningen. Dette har sammenheng med en utvikling der familier i etableringsfasen flytter inn på et senere tidspunkt til Asker, enn hva som var tilfellet før. Effekten av dette ser man tydelig i Oslo der andelen barn i alderen 0 5 år har økt kraftig. Selv om andelen barn har økt en del, har gjennomsnittsalderen de siste 20 årene gått opp fra 35, 4 år, til 38,0 år, en økning på 2,7 år. Årsaken til økt gjennomsnittsalder er at andelen over 50 år har økt betydelig. Veksten har ikke vært tilsvarende i Bærum, Lier og Drammen, og har medført at Asker som hadde en yngre befolkning med lavere gjennomsnittsalder, nå ligger på samme nivå som de andre kommunene. Røyken på sin side har hatt en lik utvikling som Asker. Asker kommune har en relativ lav andel innvandrere i forhold til nærliggende kommuner i Osloområdet. Per 2012 hadde Asker en innvandrerandel på 13,8 prosent, eller 16,2 prosent hvis man legger til norskfødte av innvandrere (SSB, 2012). Dette er litt over landsgjennomsnittet. Av disse personene kommer nærmere 60 prosent fra Europa (minus Tyrkia), ca 25 prosent fra Asia og 10 prosent fra Afrika. Flytting I 2011 opplevde Asker en kraftig befolkningstilvekst til kommunen på hele 1163 personer, hvor 946 av disse var nettoinnflytting. Dette er en økning på 34 prosent sammenliknet med de fire foregående årene, og fordoblet hvis man ser fra Tall fra 1. kvartal 2012 viser at denne utviklingen fortsetter ut i Av de 946 var 638 nettoinnflytting fra utlandet, mens 308 var nettoinnflytting fra Norge. Dette er en trend man ser i hele regionen. Omfanget og hvor innflyttingen kommer gir indikasjoner på at store deler av nettoinnflyttingen ikke er et resultat av boligbygging, men økt bruk av eksisterende boligmasse. Det er tydelige tegn på at en stor del av det som er innflytting fra utlandet er arbeidsinnvandring i hovedsak fra Europa, og at en stor del av denne gruppen er bosatt midlertidig i det private leiemarkedet. 2

4 Nøkkeltall befolkningsutvikling fra 2011 til 2012 Asker til Folkemengde til Fødselsoverskudd 234 Innflyttinger 4416 Utflyttinger 3470 Nettoinnflytting 946 Folketilvekst 1163 Netto innenlandsk flytting 308 Netto utenlandsk flytting 638 Økning andel innvandrere 692 SSB 2012 Asker kommune har i samarbeid med Bærum kommune samarbeidet om en flytteundersøkelse, utført av Rolf Barlindhaug hos Norsk institutt for by- og regionasforskning (NIBR). Flytteundersøkelsen knytter blant annet alder, inntekt og utdanningsnivå til flyttedataene, som er tilgjengelig på ulike områder innad i kommunen. Dataene for undersøkelsen er fra 2010, og er nylig presentert for kommunen. Funnene i undersøkelsen viser flere kjente mønstre. Noen av trekkene som det er verdt å merke seg er: - Asker hadde en nettoinnflytting i 2010 på 419 personer. Innflyttingen (netto) kommer enten fra Oslo (30%) eller utlandet (25%). Den øvrige innflyttingen var jevnt fordelt mellom Bærum, Drammensregionen*, det øvrige østlandet og landet ellers. - Det er store aldersvariasjoner i flyttingen ut og inn av Asker. Det er en nettoinnflytting av barnefamilier, mens det er en nettoutflytting av aldersgruppen 20 30, som kan relateres til flytting til Oslo av blant annet studenter. - For seniorgruppen (55år +) er det relativt liten flytting over kommunegrensen, samtidig som det var en nettoutflytting på 75 personer. - Det er relativt liten flytting mellom Asker og Drammensregionen* *(Drammensregionen: Drammen, Lier, Nedre Eiker, Hurum, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker.) Innenfor dette feltet er spesielt tre trender og utviklingstrekk i Asker som man bør følge med og undersøke grundigere i tiden framover: Innflytting fra utlandet har økt kraftig. Asker hadde en rekordhøy nettoinnflytting på ca 946 personer i Av disse var 638 personer nettoinnflytting fra utlandet. Hvis man ser på data for vekst i innvandrerbefolkningen mellom 2011 og 2012 viser det seg at veksten i hovedsak har kommet fra Europa; 61 %, mens ca 25 prosent kommer fra Asia. Dette viser en svært sammensatt gruppe, med forskjellige motiv for å flytte til Asker, og dertil også ulike forutsetninger. Man kan anta at en stor del av innflyttingen fra utlandet bosetter seg i leiemarkedet. Det er også ting som tyder på at sekundærboligene i Asker tas i bruk i større grad nå enn tidligere. Det er stor usikkerhet om denne trenden vil fortsette, noe som avhenger av makroøkonomiske og nasjonale politiske forhold. Innflyttingen av barnefamilier til Asker, primært fra Oslo, skjer på et senere tidspunkt enn hva som har vært tilfellet tilbake i tid. Statistikken viser at innflyttingstidspunktet i stor grad er rett i forkant av når førstefødte barn skal begynne på skole. Dette kan ha sammenheng med to forhold. For det 3

5 første er det mer attraktivt å bo lenger i Oslo, som igjen er knyttet til urban livsstil, og at bedrede oppvekstforhold i Oslo indre by, blant annet på grunn av bedret barnehagedekning. For det andre kan det ha sammenheng med et høyt prisnivå i Asker, som gjør at barnefamilier av økonomiske årsaker ikke klarer å etablere seg i Asker, mens de er i en tidlig familieetableringsfase. Familiene venter derfor i det lengste med en «endelig» etablering. De eldre aldersgruppene har endret sine flyttepreferanser de siste årene. Endringene går på at eldre i større grad planlegger alderdommen med å flytte fra enebolig/ rekkehus til en mer lettstelt leilighet når man begynner å bli eldre. Dette viser seg ved salg av nye leiligheter i Asker. Her er en stor andel av kjøperne er i alderen 55 år eller eldre og bosatt i kommunen. Omfanget av denne trenden er det stor usikkerhet rundt, og avhenger også i stor grad av lokalt tilgjengelige leiligheter tilpasset denne gruppen. Befolkningsframskrivinger Statistisk sentralbyrå (SSB) lager årlige befolkningsframskrivinger for Norge, fylker og alle kommuner, og som har en tidshorisont fram til Disse lages igjen i flere alternativer. Framskrivingene er gjort gjennom et stort historisk datamateriale med mange parameter, hentet inn fra flere geografiske nivåer. Det er forbundet stor usikkerhet til framskrivningene, spesielt på mindre geografiske områder og for en lengre tidsperiode. Det mest brukte framskrivingsalternativet fra SSB er middelalternativet (MMMM). Dette alternativet brukes mest og er det man oftest ser i offentlige utredninger og planer. Ved et kort historisk tilbakeblikk, viser det seg at SSBs middelalternativ har ligget under den reelle befolkningsveksten. Dette er kommentert av SSB flere ganger, og kan knyttes til at innvandring fra utlandet har vært mye høyere enn forventet, spesielt arbeidsinnvandring fra Europa. Asker kommune foretar også egne prognoser for kommunen ved bruk av et program som heter KOMPAS. Grunnen til at kommunen gjør dette er at kommunen ønsker å innhente prognoser på skolekretsnivå eller med andre geografiske inndelinger, noe SSBs egne framskrivinger ikke gjør. Det er også mulighet for kommunen å lage egne prognoser, basert på scenarier og ønsket eller styrt utvikling. Arbeidet med å lage egne prognoser i Asker kommune er i en tidlig fase. På dette tidspunktet er det bare utarbeidet en alternativ prognose på kommunenivå, fram til På høsten, i tilknytning til arbeidet med Handlingsprogrammet og økonomiplan for 2013 vil det bli utarbeidet egne framskrivinger på skolekretsnivå og fram til Framskrivningene fram til 2020 viser en totalbefolkning på personer (SSB: ). En økning på 6223 personer (SSB: 6 354), og en økning på personer fram til 2032 med SSBs framskrivning. Dette utgjør en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,4 prosent, som er 0,1 prosentpoeng høyere enn det som Asker har hatt de siste 10 årene, men lavere enn perioden SSBs framskrivning fram til 2032 viser en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,2 prosent. 4

6 Befolkningsframskriving til 2032; SSB og KOMPAS/ Asker kommune SSB/ Asker kommune og KOMPAS, 2012 Resultatene fra kommunens egen framskriving avviker ikke mye fra SSBs middelalternativ. Når det gjelder den samlede befolkningsveksten for Asker kommune, ligger kommunens egen framskrivning nesten helt lik som SSBs middelalternativ. Trekk ved alderssammensetningen viser at det er ganske stor stabilitet i aldersgruppen 0 ca 50 år, mens det vil komme en kraftig vekst i andelen eldre. Dette er en del av en generell trend som ofte går under betegnelsen «eldrebølgen», og kommer av store barnekull etter andre verdenskrig. Disse er nå mellom 60 og 68 år nå og vil i 2020 være mellom 68 og 76 år. Rundt 2032 vil denne gruppen nå begynne å nå 85 år. Et annet trekk som er veldig tydelig i Asker er at «eldrebølgen» ikke vil stoppe opp etter den konkrete aldersgruppen. Nye kull med seniorer vil følge på etterpå. Dette er knyttet til stor boligvekst på 1960-tallet, med påfølgende befolkningsvekst for en stor gruppe som etablerte seg i Asker på 1960-tallet. 5

7 Alderssammensetting ved framskriving i 2020 Asker kommune/kompas 2012, SSB 2012 Når det gjelder alderssammensetningen er det en viss forskjell mellom SSBs middelalternativ og kommunens egen. SSBs har en høyere andel fødsler og barn i skolealder, mens kommunens framskrivning har en større andel barn i skolealder. Dette mønsteret henger sammen med sammensetting av foreldregenerasjonen til barna. I kommunens framskrivning er det en litt eldre foreldregenerasjon, som viser seg ved at det er flere i gruppen 35 til ca 50 år, mens i SSBS er det en større gruppe i alderen 18 til 34 år. Det kan virke som om kommunens egen framskrivning i større grad vektlegger trenden der familier blir boende lenger i Oslo, enn tidligere. For aldersgrupper over 50 år er det liten eller ingen forskjell mellom framskrivningene til SSB og Asker kommune. Reelle tall 2012 Endring i aldersgrupper 2012 til 2020 KOMPAS 2020 SSB 2020 Befolkningsendring fra 2012 til KOMPAS Befolkningsendring fra 2012 til SSB 0 år år år år år år år år år Samlet befolkning Asker kommune/kompas 2012, SSB

8 Det er alltid forbundet en stor usikkerhet knyttet til prognoser/ befolkningsframskrivinger. Elementer som skaper stor usikkerhet, er globale og regionale makro-økonomiske forhold, politiske beslutninger knyttet til omfanget av innvandring, og mengde boligbygging i kommunen. Samtidig som det er elementer av usikkerhet er det samtidig mekanismer i utviklingsbildet som er veldig stabile. Dette gjelder ikke minst utviklingen av eldrebefolkningen, som viser seg å være svært stabil på grunn av lav flyttefrekvens. Bolig og boligbygging Boligbygging I gjeldende kommuneplan ( ) er det lagt opp og en målsetting om bygging av 285 boligenheter per år. Hvis man ser på hva som er bygget de siste 5 årene viser det seg at det ligger under gjeldende kommuneplans målsetting. Fullførte boliger - SSB Godkjente boliger Asker kommune Boligbygging 2007 til 2011; SSB versus Asker kommune snitt per år , ,2 SSB, 2012 og Asker kommune, 2012 Som tabellen ovenfor viser er det relativt store forskjeller mellom SSBs offisielle tall for boligproduksjon og kommunens egne beregninger. SSBs data og kommunens data er hentet fra samme kilde, som er kommunens egen registrering. Forskjellen i data skal derfor være knyttet til definisjon av hva fullført/ godkjent bolig er, og at det data er hentet ut på litt forskjellig tidspunkt av systemet. Det resulterer i at noe registreres på forskjellig årstall. I start- og sluttidspunktet for datamaterialet kan det da være data som faller helt ut av den aktuelle statistikken. Asker kommune anser kommunens egen tall som mer sikre, da tallene er oppdatert mer nylig, og at definisjonen kommunen bruker, gir et mer riktig bilde av innflyttingsklare boenhet. Under de siste årene har en større andel av boligbyggingen bestått av blokkleiligheter, en hva som har vært tidligere. Dette har gjort at blokkleiligheter har økt sin prosentandel av den samlede boligmassen fra 11 % i 2001 til 16 % i Tilsvarende har andelen eneboliger, rekkehus og vertikalt delte tomannsboliger blitt redusert fra 80 % i 2001 til 73 % i

9 SSB/ KOMPAS, 2012 Fordeling av nye boenheter produsert fra etter område i Asker Asker kommune 2012 Diagrammet viser antall bygde boliger i perioden Den mest omfattende boligbyggingen har skjedd på Nesøya, og i Billingstadområdet. Dette er resultater av kommuneplanvedtak fra årene. I Hofstad skolekrets er satsingen ved Vakås stasjon kommet tydelig til syne. 8

10 Kommunalt disponerte boliger Et sentralt arbeidsområde i kommunens virksomhet er å sikre vanskeligstilte husholdninger trygge og stabile boforhold. Et viktig virkemiddel kommunen besitter er utleie av kommunale boliger til denne målgruppen. Asker kommune eier til sammen 851 boligeiendommer. Av disse er 34 personalboliger, 8 presteboliger, 8 botreningsplasser, 231 omsorgsboliger og 588 er utleieboliger. Av utleieboligene og omsorgsboligene fordelt slik: Kommunalt disponerte boliger i Asker kommune Pr. 31. august 2011 Utleieboliger Antall Trygdebolig 250 Bolig for personer med fysisk 18 funksjonshemming (rullestoltilpasset) Bolig med service 82 (benyttes i hovedsak av eldre) Bolig for økonomisk vanskeligstilte 160 Flyktningeboliger 54 Ungdomsboliger 24 Omsorgsbolig Bolig for eldre 90 Bolig for personer med 77 utviklingshemming Bolig for personer med psykiske 46 lidelser SUM 801 Asker kommune, 2012 Hvis man sammenlikner med andre relevante kommuner, Akershus og landet førøvrig kommer Asker ut flere boliger enn Akershus, likt som Bærum, lavere enn tilsvarende kommuner (Kostragruppe 13) og mye lavere enn landsgjennomsnittet. Kommunalt disponerte boliger pr innbygger i Asker Asker kommune 16 Bærum kommune 16 Akershus fylkeskommune 14 Kostragruppe 13 (kommuner) 20 Landsgjennomsnitt 21 Asker kommune, 2012 I tallene som viser sammenhengen mellom kommuner kan det ligge store variasjoner innenfor boligkategoriene kommunene disponerer, som for eksempel mellom omsorgsboliger, personalboliger og utleieboliger for økonomisk vanskeligstilte. Folkehelse og levekår I ny folkehelselov er folkehelse definert slik; «Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning», mens folkehelsearbeid er forklart slik: «samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir 9

11 det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon». Levekårsbegrepet på sin side henger tett sammen med folkehelsebegrepet, men er mer omfattende og i større grad normativt. Helse og omsorgsdepartementet på sine nettsider forklarer levekårsbegrepet slik: «Selve levekårsbegrepet henspiller på vilkår, dvs. tilgang til ressurser, slik som individenes fysiske og psykiske ressurser, kunnskaper, sosiale relasjoner, sysselsetting, økonomi, boforhold o.l. Det beskriver hvilke muligheter man har til å oppnå en gitt levestandard. Om man faktisk ønsker å bruke ressursene slik at velferden øker er opp til det enkelte individ. I tillegg til ressurser har levekårsforskningen også vært opptatt av i hvilken grad behovene blir tilfredsstilt og individets adgang til ulike arenaer, som jobb, skole og utdanning, etc». Folkehelseinstituttet lanserte nylig en folkehelseprofil for alle kommuner i Norge, som tar for seg indikatorer knyttet til demografi, levekår, levevaner, helse og sykdom hos befolkningen i kommunen (http://khp.fhi.no/pdfvindu.aspx?nr=0220&sp=1) (vedlegg 2). På nesten alle indikatorer kommer Asker langt bedre ut enn landsgjennomsnittet, men også sammenliknet med Akershus fylke. Spesielt kommer Asker godt ut utdanningsnivå, lavinntekt, arbeidsledighet, andelen uføretrygdede, dødelighet av hjerte- og karsykdommer og legemiddelbrukere for type 2-diabetes. På ett område kommer Asker dårligere ut enn lands- og fylkesgjennomsnittet. Dette er i forhold til inntektsulikhet. Dette er kjent fra tidligere ved at Asker har kommet dårlig ut på fattigdomsbarometre med OECD- og EU-terskler. En medvirkende årsak til dette har sammenheng med at disse målemetodene måler en relativ fattigdom, hvor man regner ut fra innbyggernes medianinntekt. Konsekvensen er at grensen som defineres som fattig i Asker ligger høyere enn de fleste kommuner, fordi inntektsnivået er generelt høyt i Asker. Næringslivet i Asker og arbeidsplassutvikling Næringslivet Næringslivet i Asker omsatte for ca 64 milliarder kr i 2009, der to næringssegmenter dominerer; varehandel og kompetansebedrifter innenfor ingeniørtjenester. Innenfor varehandel er lokaliseringen av Ikea i Asker i en særstilling og står for samlet 30 % av all varehandel i Asker, med veldig mange ansatte. Innenfor ingeniørtjenester er olje- og gassbransjen dominerende. Som følge av nye funn og økt aktivitet i Nordsjøen er dette en bransje som har hatt et markant høyere aktivitetsnivå, preget av god lønnsomhet og høy omsetning per ansatt. Dette har også medført behov for rekruttering av kvalifisert arbeidskraft innenfor bransjen. Tyngden av omsetning og ansatte er rundt Asker sentrum og Holmen Slependen. På områdene finnes 93 % av Askers totale omsetning sted. Andre områder av Asker som Heggedal, Borgen, Vettre og Vollen utgjør således bare en marginal del av næringslivet. Arbeidsplassutviklingen Totalt er askerbøringer mellom år sysselsatt/er i arbeid. Det betyr at Asker har en egenandel på 90 %. De siste 10 år har antall arbeidsplasser i Asker økt med bare 11 %, fra i 2001 til i Dette er lavere enn i nabokommunene, hvor særlig Bærum, men også Røyken har hatt høyere vekst i arbeidsplasser. Egenandelen for hele Akershus fylke er omtrent lik (86 %). Underskuddet på arbeidsplasser i Akershus fylke dekkes i hovedsak opp ved at Oslo har en egenandel på 134 %. Asker 10

12 har 10,2 % av arbeidsplassene i Akershus. Selv med en god egenandel av arbeidsplasser i Asker, er det en stor andel som arbeider i andre kommuner, og mange som bor utenfor Asker som pendler inn til Asker. Forholdet mellom arbeidsplasser og befolkning/sysselsatte siste 5 år - egendekning Økning arbeidsplasser i kommunen Økning i Prosent Økning av befolkning i kommunen Økning i Prosent SSB, 2010 Pendling Askers nære beliggenhet til arbeidsmarkedet i Oslo og Bærum, samt med egne attraktive arbeidsplasser gir utslag i høy ut- og innpendling til kommunen. Til sammen foretas det ca utpendlinger daglig fra Asker, og ca inn-pendlinger (SSB, 2010). Ca 2/3 av Askers arbeidstakere pendler ut av kommunen og fortrinnsvis til Bærum og Oslo. Inn-pendling er også tilsvarende stor fra disse kommunene tilbake. Innpendlingen østfra (Buskerud/Vestfold) representer over 50 % av totalen. Netto pendling til og fra Asker Økning av sysselsatte i kommunen Økning i Prosent Egendekning Asker ,4 % ,4 % ,8 % 90 % Bærum ,6 % ,5 % ,3 % 120 % Røyken 425 9,0 % ,5 % ,1 % 51 % Antall daglige pendlere Oslo Bærum Røyken Lier Drammen Øvrige steder Fra Asker Til Asker SSB, 2010 Av nye arbeidsplasser som har kommet til innenfor kommunegrensen de siste 9 år er 80 % blitt besatt av inn-pendlere. Trenden viser at det er økt innpendling fra Oslo og Bærum til Asker og dette har sammenheng med økt rekruttering til kompetansenæringene. Tallene viser også økt utpendling fra Asker til Drammen. 11

13 Endringene i pendling til og fra Asker i Oslo Bærum Røyken Lier Drammen Øvrige steder -74 Fra Asker Til Asker SSB, pr 4 kvartal 2010 Inn-pendlere fra Bærum og Oslo har et utdanningsnivå som er høyere enn gjennomsnittet av sysselsatte i Asker, mens inn-pendlere fra Røyken, Lier, Drammen og andre deler av regionen har et langt lavere utdanningsnivå. Inn-pendlingen er like stor fra øst som fra vest og syd. Kommunens ansatte - bosted og alder Tall og statistikk om kommunens ansatte og om deres alder og bosted er relevant av flere sammenhenger. For det første gir bildet av kommunens ansatte, som den største arbeidsplassen i Asker kommune et godt bilde av hvordan alderssammensetningen er og hvor deres bostedskommune er for hele Askers næringsliv. I tillegg er det interessant å vite hvilke rekrutteringsutfordringer Asker kommune står overfor. Asker kommune er Askers største arbeidsplass med ca årsverk og ca ansatte (februar 2012). Av Asker kommunes ansatte er hoveddelen bosatt i egen kommune; 61,5 %. Selv om det ikke foreligger noen tilsvarende tall fra sammenliknbare kommuner, må man anta at andelen er høy. Av de som ikke er bosatt i Asker kommer en stor andel fra Drammensregionen, og spesielt Røyken, Lier og Drammen kommune. 12

14 Bosted: Aldersgruppe: 0-20 år Bosted og alder på kommunens ansatte år år år år år 70 + år total % fordeling etter ansattes bosted Asker kommune ,5 Drammensregionen* ,5 Bærum kommune ,6 Oslo kommune ,8 Landet for øvrig ,6 Alle ansatte %-vis aldersfordeling alle ansatte 0,5 11,1 21,4 26,8 26,5 13,4 0,3 *Drammensregionen: Drammen, Lier, Nedre Eiker, Hurum, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker. Asker kommune, 2012 Hvis man ser på ansatte bosatte i Asker og de som bor i andre kommuner, viser det seg at ansatte bosatte i egen kommune er eldre enn de som er bosatt utenfor kommunen. Dette viser seg med at en større andel av de ansatte som nå nærmer seg pensjonsalder er bosatt i Asker kommune. Ansatte i Asker kommune etter aldersgrupper og etter bosted Asker kommune,

15 Transportutvikling Transportutvikling de siste 10 årene Diagrammet viser veksten i biltrafikk (årsdøgntrafikk ÅDT) over kommunegrensene mot Røyken, Lier og Bærum. Relativt sett er veksten størst over grensen mot Røyken. PROSAM Rapport 193 Diagrammet viser at biltrafikken dominerer det daglige transportarbeidet over bygrensen mot Oslo. Kollektivandelen steg jevnt fram til 2008, men har nå stabilisert seg. Follo og Asker/Bærum har større andel kollektivreisende enn Romerike. Drammensbanen er den mest trafikkerte jernbanelinjen til og fra Oslo, og en vesentlig del av trafikantene kommer fra Asker og Bærum. 14

16 Miljøstatus i Asker Med miljø menes våre omgivelser, inklusive luft, vann, jord naturressurser, plante og dyreliv og deres innbyrdes forbindelse (ISO 14001). Av Askers ca 100 km2, er 33 km2 definert innenfor markagrensen, 35 km2 er landbruks eller friområder, 27 km2 er byggesone, mens 5 km2 er ferskvann. Askers kystlinje er ca 59 km. Av denne kystlinjen er 27 km allment tilgjengelig, 20 km gjennom offentlig eie og 7 km gjennom avtaler. Biologisk mangfold Biologisk mangfold eller biodiversitet er summen av artsmangfold, genetisk mangfold og økologisk mangfold i et område. Direktoratet for Naturforvaltning har lansert en naturindeks som måler tilstand og utvikling for biologisk mangfold i de store økosystemene. For Norge totalt viser denne indeksen en forbedring for hav og i ferskvann fra 1990 og frem til i dag, mens åpent lavland får den laveste indeksverdien av alle de store økosystemene. Skog som økosystem får også forholdsvis lav indeks. Askers geologi og klimatiske forutsetninger gjør at kommunen har en svært rik og variert natur. Noen av naturtypene har fått et eget vern gjennom naturmangfoldsloven. I Asker er dette hule eiker, kalksjøer, kalk-lindeskog, slåttemark, slåttemyr og ålegraseng. Indre Oslofjord har den mest mangfoldige artssammensetningen, og den største forekomsten av truede arter i hele Norge. Det er til sammen registrert 1580 rødlistearter (truede arter) i Oslo og Akershus. Arealendringer, gjengroing og fremmede arter er de største truslene mot det biologiske mangfoldet i disse områdene. Klima og luftforurensing I Norge har fra 1990 og frem til i dag vært en reduksjon i de innenlandske utslippene for industrisektoren, mens utslipp fra olje og gassvirksomhet har holdt seg stabil og utslipp fra veitrafikk har økt. I Asker er transport den viktigste kilden til klimagassutslipp, og står for ca tonn eller 65% av totalt klimagassutslipp. Om lag 25 av de 120 tusen tonnene stammer fra tunge kjøretøy, resten fra lette kjøretøy. Utviklingen av utslipp av klimagasser i Asker kommune (SSB KLIF) Transport medfører i tillegg til klimagassutslipp også lokal luftforurensing, støv og støy og er den største kilden til lokal luftforurensning. Luftkvaliteten i Norge er generelt sett bedre enn på

17 tallet, men er fortsatt dårlig for de større byene og langs hovedveinettet. Luftkvalitet er nært koplet mot folkehelseperspektivet. Omlag 5 % av klimagassutslippene i Asker kan tilskrives kommunal tjenesteproduksjon. Det er i hovedsak tre kilder til dette utslippet; deponigass fra det nedlagte deponiet på Yggeset, utslipp fra oljefyring og utslipp fra transport i tjenesteproduksjon. Det er et mål å redusere klimagassutslipp fra egen tjenesteproduksjon med 80 prosent, fra 8700 tonn i 2007 til 1700 tonn innen Klimagassutslippet er i 2011 beregnet til ca 6700 tonn CO2e Klimagassutslipp Asker kommune Tonn CO CO2 (tonn) i 2007 CO2 (tonn) i Drivstoff Fyringsolje Deponigass Energi Dagens energiforbruk er i det meste av verden basert på ikke fornybare ressurser som kull, olje og gass. Norge har en høy andel elektrisitet i energiforbruket. Tradisjonelt har Norge hatt svært lave strømpriser sammenlignet med andre land, men fra 2003 har strømprisene for husholdninger ligget på omtrent samme nivå som gjennomsnittsprisen i OECD. (SSB) Energiforbruk i Norge, SSB Det er et mål å redusere energiforbruk i kommunens tjenesteproduksjon med 30 prosent, fra 73 GWh i 2007 til 51 GWh innen 2020 sett. Kommunens energiforbruk var i 2011 på ca 52 GWh. Det er store årlige variasjoner for energiforbruket, særlig knyttet til romoppvarming. 16

18 Forbruk og avfall Sett i forhold til 1995 har mengden innsamlet husholdningsavfall økt kraftig fra 269 kg på landsbasis til 424 kg i Økonomisk vekst har ført til økt produksjon og forbruk. Veksten har nå flatet ut både på landsbasis og i Oslo og Akershus. Det er en svak økning i gjenvinningsgraden. Andel gjenvunnet avfall (inkludert energiutnyttelse) i 2010 var 85 % for avfallet fra Akershus og 82 % for avfallet fra Oslo. 17

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.

Detaljer

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (60.106), Røyken (21.492), Hurum (9.413), Lier (25.731) og Bærum (122.348). Tallene i parentes er

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Folkemengde Stange kommune

Folkemengde Stange kommune Vedlegg 1: Utfordringsbildet 5.1. De store linjene det strukturelle utfordringsbilde Tall fra SSB viser at for Stange har befolkningsveksten vært svak positiv i perioden 199-1999, og positiv for perioden

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE?

ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE? ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE? Nettverk for regional og kommunal planlegging, 6.-7. desember 2016 Tron Myrén Regional planstrategi et verktøy for

Detaljer

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (59.571), Bærum (120.685), Røyken (21.038), Lier (25.378), Drammen (67.016), Kongsberg (26.711)

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Vedlegg 2: Faktagrunnlag Vedlegg 2: Faktagrunnlag Demografi Nesodden kommune hadde 17 89 innbyggere per 1.1.12 1. Nesodden er en vekstkommune selv om den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten siden 199 har vært relativt moderat

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Boligsosialt faktaark

Boligsosialt faktaark 26.2.213 Husbanken Boligsosialt faktaark Kongsberg kommune Statistikk rundt befolkning, levekår, bolig og boligmarked, samt Husbankens økonomiske virkemidler. INNHOLDSFORTEGNELSE Befolkning... 2 Levekår...

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Bakgrunnsstatistikk. Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag

Bakgrunnsstatistikk. Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag Bakgrunnsstatistikk Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag 30.09.2016 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 12: Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Oktober 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

STATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan

STATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan STATUSDEL Vedlegg til strategisk næringsplan 1 Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling... 4 1.1 Befolkningsutvikling 2000-2016... 4 1.2 Befolkningssammensetning...

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune

Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune Aukra kommune Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune For perioden 2013-2030 2013-11-19 Oppdragsnr.: 5132338 Till Oppdragsnr.: 5132338 Rev. 0 Dato: 19.11.2013

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring

Detaljer

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Vedlegg - Tallmateriale

Vedlegg - Tallmateriale Vedlegg - Tallmateriale Befolkningssammensetning Befolkningsendring Årstall Folketall Årstall Folketall 1960 4046 1988 2780 1961 3996 1989 2776 1962 3965 0 2736 1963 3918 1 2697 1964 3831 2 2649 1965 3804

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER, ARBEIDSLIV OG BOLIGBEHOV AVSLUTNINGSKONFERANSE VELKOMMEN TIL OSS

BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER, ARBEIDSLIV OG BOLIGBEHOV AVSLUTNINGSKONFERANSE VELKOMMEN TIL OSS BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER, ARBEIDSLIV OG BOLIGBEHOV AVSLUTNINGSKONFERANSE VELKOMMEN TIL OSS Espen Karstensen, Norefjell 6. mars 2014 Beregningsmetode / verktøy Plan og Analysesystem for Næring, Demografi

Detaljer

Innbyggerne i Asker - og Bærum og Røyken

Innbyggerne i Asker - og Bærum og Røyken Innbyggerne i Asker - og Bærum og Røyken Stor nedgang i befolkningsøkningen i Asker i 2015. Røyken opprettholder veksttakten Befolkningsendring per år. Antall antall 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Sosial ulikhet i helse

Sosial ulikhet i helse Sosial ulikhet i helse Ylva Lohne, Folkehelserådgiver, Folkehelseseksjonen Flerkulturelt råd, 18.10.2016 Sosial ulikhet i helse o Hva betyr sosial ulikhet i helse? o Begreper og definisjoner o Helseoversikten

Detaljer

Befolkningsutviklingen 1

Befolkningsutviklingen 1 Økonomiske analyser 1/22 Befolkningsutviklingen 1 Våre anslag viser at ved årsskiftet var om lag 4 524 personer bosatt i Norge. Befolkningsøkningen ble dermed på 2 4 i 21, 4 5 mindre enn året før. Tilveksten

Detaljer

TRENDER I INDIKATORER SOM PÅVIRKER FOLKEHELSA RAPPORT 2009

TRENDER I INDIKATORER SOM PÅVIRKER FOLKEHELSA RAPPORT 2009 En rapport levert av Næringssenteret i Vestfold På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold 29.mai 2009 TRENDER I INDIKATORER SOM PÅVIRKER FOLKEHELSA RAPPORT 2009 INNHOLD INNLEDNING...1 1 BEFOLKNING...1 1.1

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

NOTAT BEFOLKNINGSPROGNOSE REVIDERT

NOTAT BEFOLKNINGSPROGNOSE REVIDERT Oppdragsgiver: Vestfold Fylkeskommune Oppdrag: 524595 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Del: Dato: 2011-06-07 Skrevet av: Sven Haugberg Kvalitetskontroll: BEFOLKNINGSPROGNOSE REVIDERT INNHOLD

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

NÆRING OG SAMFUNN. I neste utgave blir det mer om bedrifter, hus og grender. JULI 2016 VÅLER KOMMUNE

NÆRING OG SAMFUNN. I neste utgave blir det mer om bedrifter, hus og grender. JULI 2016 VÅLER KOMMUNE NÆRING OG SAMFUNN I dette sommerbrevet er det fokus på lokal og regional befolkningsutvikling. En del historiske tall, noen prognoser og litt informasjon fra forskningsmiljøer. I neste utgave blir det

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder: Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg Fakta om Rakkestad + Sarpsborg Kilder: Strategisk analyse av Rakkestad. Kommunereformen 2015-2017. Kommunereformen 2014-2016. Hovedfase 1 i Sarpsborg

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2009 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2009 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutvikling, sosiale forhold og arbeidsliv. Vi peker også på noen konsekvenser for de største tjenestene, med utgangspunkt i sammenligninger

Detaljer

NÆRINGSLIVET I BUSKERUD

NÆRINGSLIVET I BUSKERUD NÆRINGSLIVET I BUSKERUD STATUS OG UTVIKLINGSTREKK Espen Karstensen Regionale innspillsmøter 23. og 26. april 2013 Disposisjon Om befolkningen (demografi) Befolkning Historisk befolkningsvekst Prognoser

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE NÆRING

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE NÆRING TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE NÆRING September 2014 Data fra næringsindikatorer 2011-2013 2013 2012 2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Resultat Resultat Resultat Økonomi Ø1: God økonomistyring

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

PLANSTRATEGI I PRAKSIS Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Tall, prognoser og analyser

Tall, prognoser og analyser Tall, prognoser og analyser 2016 Innholdsfortegnelse Innledning.... 3 1. Demografi... 4 Nå-situasjon... 4 Innvandring.... 5 Konsekvenser av innvandring - integrering og inkludering.... 6 2. Prognose fram

Detaljer

Statistikk for Lommedalen sokn

Statistikk for Lommedalen sokn Statistikk for Lommedalen sokn 6 4 2 Januar 214 1 Innholdsfortegnelse 1. Folk i Bærum kommune 1.1. Befolkningsstruktur 1.2. Arbeid og inntekt 1.3 Utdanning 1.4 Boforhold 1.5 Familier og familietyper 2.

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim. Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012

Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim. Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012 Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012 EiendomsMegler 1 Midt-Norge er regionens ledende aktør innenfor

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer