Rolf Utgård. Fagbevegelsens frontsoldater eller ledelsens løpegutter Om konserntillitsvalgtes bidrag i omstillinger i internasjonale konsern

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rolf Utgård. Fagbevegelsens frontsoldater eller ledelsens løpegutter Om konserntillitsvalgtes bidrag i omstillinger i internasjonale konsern"

Transkript

1 Rolf Utgård Fagbevegelsens frontsoldater eller ledelsens løpegutter Om konserntillitsvalgtes bidrag i omstillinger i internasjonale konsern

2

3 Rolf Utgård Fagbevegelsens frontsoldater eller ledelsens løpegutter Om konserntillitsvalgtes bidrag i omstillinger i internasjonale konsern Fafo-rapport 454

4 Fafo 2004 ISBN ISSN Omslag: Agneta Kolstad Omslagsillustrasjon: Rolf Utgård Trykk: Allkopi AS Alle strektegninger i rapporten er ved Rolf Utgård 2

5 Innhold Forord Innledning... 9 Omstillinger, omstillinger, omstillinger Problemstillinger Medvirkning og motvirkning mer om rollen i omstillingsarbeid Utvalg og gjennomføring Om å skrive om seg selv Mer om innholdet Historien om de konserntillitsvalgte Marshallhjelpen Fra produksjonsutvalg til konsernutvalg og konserntillitsvalgte Direkte og indirekte former for innflytelse De konserntillitsvalgte kommer! LOs uformelle konserntillitsvalgtforum Mange ulike konsernutvalgsordninger Noen konserntillitsvalgtordninger og konsernsamarbeidsordninger Oppsummering konsernordningene «Inn» å være konserntillitsvalgt Hvem har mest behov for de konserntillitsvalgte? Aker og Kværner: To helt forskjellige tilblivelseshistorier Starten på det konsernfaglige samarbeidet i Kværner Hvordan så Norsk Jern og Metallarbeiderforbund på disse spørsmålene? Først varm, så kald skulder fra Kværner-ledelsen Spektakulære omstillinger og kriser i Kværner Ragnar Kalheim, Norges og verdens første «konserntillitsvalgte»? Ble Kalheim ført bak lyset av ledelsen? «Ut av Aker»-kampanjen Oppsummering

6 3 Konserntillitsvalgtes mange roller Rollekonflikter Lokale tillitsvalgte kan ha et for snevert perspektiv «Røde og gule»: Er det forskjell på LO og Ikke-LO? Hva tenker de konserntillitsvalgte selv om sin egen rolle? Tillitsvalgtes grunnlag for engasjement Men hva med ledelsens grunnlag? Fortrolighet og åpenhet mellom partene går i arv Kultur for å hanskes med vanskelige saker Det kreves to for å krangle og to for å samarbeide Ledelseskultur for åpenhet Det er i konsernene kampen om penger og makt foregår Kan konserntillitsvalgte knekke nakken på kompromisser? Arbeideraristokrater Mer om medias makt Spenninger mellom de konserntillitsvalgte og forbundene Konsernbaserte forhandlinger Som konserntillitsvalgt går man inn i diplomatiet «Faglig spionasje» Nasjonal favorisering? Hvordan påvirkes konserntillitsvalgtrollen av internasjonaliseringa? Ulik myndighet over landegrensene, EWC og verdensråd Ansvar for den norske modellen Norsk er ikke norsk og utenlandsk er ikke utenlandsk Er det behov for å modernisere konserntillitsvalgt- funksjonen? Nye ledelsesfilosofier? Oppsummering om konserntillitsvalgtrollen Omstillingene Omstillinger med diskré bidrag fra de konserntillitsvalgte Hvordan gjør man det i utlandet? Omstillinger knyttet til overkjøring av lokale ledere? Når konsernsjefer må gå Konserntillitsvalgte og eierne Hvorfor engasjerer konserntillitsvalgte seg i eierkamper og ledelsesskifter? Omstilling på bransjeplan Når kommer de konserntillitsvalgte med i prosessen? Rasjonalisering og nedbemanning

7 Omstillingsvegring og nye alliansemuligheter? Ei hand på rattet i alle omstillinger Oppsummering SAS-konsernet er annerledes SAS-konsernet mangler konserntillitsvalgt og fagforeninger som samarbeider Hvorfor er det blitt splid? Litt om bakgrunnen for omstillingene Konsortialoverenskomsten Synet på krisa i SAS, behovet for omstillinger, graden av kriseforståelse Fagforeningenes rolle i omstillingene Nasjonale kulturforskjeller? Noen tanker omkring splitt og hersk Om enhet og motsetninger i et skandinavisk selskap Noen betraktninger om bedriftskulturen i SAS Konklusjoner på SAS-studien Konserntillitsvalgte i omstilling noen konklusjoner Et historisk perspektiv Den norske modellen Konserntillitsvalgtrollen Omstillingene Nytt årtusen nytt arbeidsliv hvem tar de nye omstillingsgrepene? Ringen sluttet med «kompetansesamfunnet»? Omstillinger kommer ikke lenger «som et sjokk» på de tillitsvalgte Men ikke alle har konserntillitsvalgtordninger Ønsker om en endring av konserntillitsvalgtrollen «Nye» tillitsvalgte Litteratur

8 6

9 Forord Rapporten «Konserntillitsvalgte i omstilling», om konserntillitsvalgtes rolle i omstillinger i internasjonale konsern, bygger på intervjuer med konserntillitsvalgte og konsernsjefer som omfatter et bredt utvalg av store norske industrikonsern med betydelig virksomhet utenlands. Vi har møtt en enestående positiv holdning og stor åpenhet hos alle intervjuobjektene. Prosjektansvarlig og forfatter Rolf Utgård har selv vært konserntillitsvalgt i en 15-årsperiode fra , og har inngående kjennskap til dette området. Egne erfaringer er derfor en viktig kilde for rapporten. Forfatteren har i mange år deltatt i nettverket av konserntillitsvalgte og har gjennom årene skrevet en rekke innlegg og foredrag om konserntillitsvalgtrollen. Med denne bakgrunnen som sentral aktør i den virkeligheten man skulle studere, var det selvsagt også en viss fare for at informantene ville oppleve intervjueren som en aktør og kanskje legge bånd på seg, eller uttrykke seg taktisk. Vi har ikke inntrykk av at dette har vært tilfelle. Tvert imot virker det som om forfatterens bakgrunn har skapt en stor grad av fortrolighet og større interesse enn det kanskje ellers ville vært. De aller fleste intervjuene er gjennomført med to intervjuere, Espen Løken i samtalene med de tillitsvalgte, Line Eldring og Inger Marie Hagen i konsernsjefintervjuene. Forfatterens manglende forskerkompetanse har blitt forsøkt oppveid ved råd og innspill, og tips om relevante rapporter og litteratur fra gode kollegaer ved Fafo. En spesiell takk til Fafo-forskerne Line Eldring, Inger Marie Hagen og Espen Løken som har deltatt i intervjuene, kommentert utskriftene og lest igjennom og kvalitetsikret rapporten. Da pizzabudene streiket, oppdaga IT-konsulentene at det skulle mer enn et tastetrykk til for å få mat. Det blir heller ingen rapport uten fagfolkene i publikasjonsavdelingen. En stor takk til Agneta Kolstad, Bente Bakken og Jon S. Lahlum for god veiledning i sluttspurten og for alt det praktiske som til slutt utgjør en rapport. Gode innspill og positiv oppbacking har jeg også fått fra prosjektets referansegruppe, som har bestått av: Adm. dir. Lars Chr. Berge i NHO, adm. dir. Bjørnar Skjevik i Aker Kværner og konserntillitsvalgt i Aker Kværner, Eldar Myhre, foruten Line Eldring og Espen Løken fra Fafo. Eventuelle feil eller svakheter ved rapporten er imidlertid mitt eget fulle ansvar. 7

10 Prosjektet ville ikke kommet i stand uten finansiell støtte fra NHO og Aker Kværner, og denne støtten ga forfatteren mulighet til videre kompetanseutvikling gjennom et års engasjement i Fafo. Rapporten tar mål av seg til å gi oppdragsgiverne og alle andre interesserte en bedre innsikt i partssamarbeidets ulike sider på konsernnivå. Vi har forsøkt å løfte fram og se på konserntillitsvalgtrollen som en spesiell norsk/skandinavisk måte å møte konsernliggjøringen i internasjonalt næringsliv. Takk til alle bidragsyterne som har gjort rapporten mulig! Fafo, 30. august 2004 Rolf Utgård 8

11 1 Innledning Tema for denne rapporten er de konserntillitsvalgtes bidrag i omstilling. Etter en rask begrepsgjennomgang presenteres noen av de problemstillingene vårt hovedfokus innebærer. Deretter tar vi for oss de konserntillitsvalgtes inntreden i norsk arbeidsliv gjennom kapitlet «Historien om de konserntillitsvalgte». Kapitlet etter presenterer noen av alle de roller de konserntillitsvalgte påtar seg. Deretter settes omstilling på dagsorden. De konserntillitsvalgtes bidrag i et stort spekter av ulike omstillinger er tema for kapittel 4. I kapittel 5 snur vi fokus og ser på omstillinger i et konsern uten velfungerende konsernordninger, nemlig SAS. I kapittel 6 er det tid for oppsummering og ettertanke. De konserntillitsvalgtes hovedoppgave er å samordne fagbevegelsens interesser innenfor et konsern og å være et bindeledd mellom fagbevegelsen og konsernledelsen. 1 Rollen er relativt ny, men har fått betydelig utbredelse de senere åra. Både utenfor og innenfor fagbevegelsens egne rekker er man fortrolig med begrepet. Her har media spilt en viktig rolle. Mange av de konserntillitsvalgte bruker media som en viktig arena for sine saker og resultatet er til dels høy profil og omfattende eksponering. Konserntillitsvalgtrollen er antagelig også den mest kontroversielle tillitsvalgtrollen. De mest profilerte konserntillitsvalgte blir kritisert fra mange kanter, både fra venstre og høyre innad i fagbevegelsen og i media, og ikke minst fra markedsliberalistene i finansmiljøene. Det er få andre tillitsvalgte forunt å oppleve dette i samme grad. Konserntillitsvalgte, spesielt i de store konsernene, får ofte betegnelsen «mektige». Det kan være mange grunner til dette: For det første: Som konserntillitsvalgt er man den, eventuelt en av få, øverste tillitsvalgte, og har ansvar for mange tusen medlemmer og ansatte. Dette gir tett kontakt ikke bare med konsernledelsen, men også med tillitsvalgtapparatet nedover i konsernet og med ledelsen på 1 Begrepet «konserntillitsvalgt» er her gitt en meget kort definisjon. Det avtalemessige grunnlaget for konserntillitsvalgtordningene finnes i LO NHO Hovedavtalens bestemmelser om «Konsernutvalg» 5-7, 12-2 og 14-1, a., b. eller c. Og 14-3 om «Konserntillitsvalgt». I boka «Konsern tillitsvalgt og styremedlem» (Granden 2002 s. 157) drøftes begrepet over tre-fire sider. Ulike typer konserntillitsvalgtordninger omhandles i senere kapitler i rapporten. 9

12 alle plan. For det andre; mange av de konserntillitsvalgte sitter i konsernets 2 styre. Konserntillitsvalgte har som regel også et omfattende eksternt kontaktnett som omfatter stortingsrepresentanter, myndighetene og toppene i fagbevegelsen, arbeidsgiverorganisasjonene og næringslivet generelt. Dette nettverket omfatter i økende grad også tillitsvalgte og andre aktører internasjonalt. De europeiske konsernutvalgene 3 er sentrale her. Økt internasjonalt engasjement og samkvem internt i de enkelte konsern, sammen med den økonomiske integrasjonen i Europa, har også i noen tilfeller ført de konserntillitsvalgte i kontakt med EU-byråkratiet. Det meste av arbeidet til en konserntillitsvalgt foregår likevel i halvskyggen eller under en form for diskresjon som står i skarp kontrast til det bilde folk flest får av de konserntillitsvalgte gjennom media. Antagelig er konserntillitsvalgtrollen prega av både mer medieeksponering og mer hemmelighold enn de fleste andre tillitsvalgtposisjoner. Det er flere forhold som gjør at konserntillitsvalgtrollen kan oppfattes å være kontroversiell. Noen konserntillitsvalgte tjener mer enn mange andre tillitsvalgte. Styrehonorar og andre godtgjørelser i forbindelse med reisevirksomhet kan gi fete tillegg. Videre omgås man toppene i næringslivet og deltar på fine middager og utenlandsreiser. En annen gjenganger er de konserntillitsvalgtes gjennom styremedlemskapet ansvar for ledelsens lønns- og pensjonsordninger. Kombinasjonen av med rette eller ikke et slikt ansvar og tilstedeværelse i «de høyeste sirkler» gjør at de konserntillitsvalgte noen ganger framstilles som pamper eller løpegutter for ledelsen. I politisk sjargong kalles de av og til for «arbeideraristokrater». Samtidig representerer konserntillitsvalgtordningen fagbevegelsens viktigste møte med eierne. Det er i konsernene og i konsernstyrene frontlinjen mellom «arbeid og kapital» går i dagens konserndominerte arbeidsliv. De konserntillitsvalgte har dermed på sett og vis nettopp fått oppgaven som fagbevegelsens frontsoldater. Denne dobbeltheten, de mange ansiktene, de mange hattene og de motsetningsfylte oppgavene er med å gjøre konserntillitsvalgtrollen både kontroversiell og myteomspunnet. Hvis det er ønskelig, finnes det alltid en innfallsvinkel for å «ta«de konserntillitsvalgte. Samtidig er det liten tvil om at mange konserntillitsvalgte opplever stor støtte. Når industri- og finanskampene går av stabelen, er det de konserntillitsvalgte medlemmer og folk flest heier på. Da er de «småfolkets» våpendragere mot mektige eiere og direktører. Alt i alt er det liten tvil om at de konsern- 2 Aksjeloven 1-3 definerer konsern slik: «Et morselskap utgjør sammen med et datterselskap eller datterselskaper et konsern.» Dette utdypes videre i samme paragraf. 3 Europeisk konsernutvalg eller samarbeidsutvalg (ESU), på engelsk European Works Council (EWC), er hjemlet i EUs rådsdirektiv 94/45/EC av 22. november I Norge er direktivet implementert som tilleggsavtale til Hovedavtalen. 10

13 tillitsvalgte lever et liv både som ledelsens løpegutter og fagbevegelsens frontsoldater overfor kapitaleierne. Konserntillitsvalgte et norsk fenomen? Både i et historisk og i et geografisk perspektiv er konserntillitsvalgtordningen en sjelden fugl. I Norge dukket ordningen opp på 1960-tallet. Utenfor Norge finner vi tilsvarende ordninger i Sverige og Danmark, om enn i noe mer begrenset grad. Dette inspirerer til noen grunnleggende spørsmål. Med globaliseringen og økt internasjonalisering av norske konserner vil vi anta at også internasjonale ledelseskulturer og fagforeningstradisjoner i større grad vil få innpass i norsk arbeidsliv. Er det da grunn til å tro at særnorske arrangementer, som konserntillitsvalgtordningen i stor grad er, vil overleve? Hva er det ved konserntillitsvalgtrollen som gjør at den kan være noe mer enn et historisk intermesso, et fenomen med sin storhetstid rundt årtusenskiftet? Forfatterens egne erfaringer er ganske entydige; beveger vi oss utenfor landets grenser, møtes rollen med et spørsmålstegn både fra tillitsvalgte og fra ledere. Konserntillitsvalgtrollen må forklares, og uavhengig av hvilket land vi er i, konserntillitsvalgt lar seg ikke oversette direkte på andre språk. Nå kan det selvsagt innvendes at det ikke bare er ordningen med konserntillitsvalgte som er lite kjent ute, men til en viss grad hele «den norske modellen» for partssamarbeid. Man bør kanskje derfor være noe tilbakeholdende med å framheve de norske ordningene, og stille lille Norge i geografiens og historiens «arbeidslivssentrum»? På den annen side bør man kanskje heller ikke bli for provinsiell og beskjeden, spesielt ikke hvis man føler at man har funnet ordninger som fungerer godt. Det er få i dag som husker at nordmannen Ægidius Elling 4 konstruerte verdens første gassturbin, men den er blitt en suksess! Dersom det virkelig er slik at nyskapingen «konserntillitsvalgt» gjør partene bedre i stand til å løse sine oppgaver, kan dette være noe som peker framover og utover, og som på visse betingelser kan være en «eksportartikkel». Mange forutsetninger må være på plass for at vellykkede konsernordninger skal etableres og en rekke aktører er inne i bildet. Partene lokalt må selv være initiativtakere og etablere ordningen, men det er også viktig at de sentrale partene er positive. Det virker som om arbeidsgiverorganisasjonene er positive så lenge konsernene selv ønsker å opprette slike ordninger, men hvordan stiller de sentrale aktører i fagbevegelsen seg til disse ordningene? 4 Ægidius Elling ( ) omtalt som «gassturbinens far», tok ut sitt første patent på gassturbin i 1884 og i 1903 bygde han den første gassturbin som leverte overskuddskraft. 11

14 Det er liten tvil om at holdningene varierer mellom forbundene. Enkelte satser sterkt på ordningen, mens andre i beste fall kan betegnes som passive. Noen mener konserntillitsvalgtrollen representerer en viktig nyskaping, mens andre avviser en slik forestilling. Den sentrale fagbevegelsens holdning til de konserntillitsvalgte og det arbeidet de gjør, vil trolig ha betydelig effekt både på utformingen av rollen og for de konserntillitsvalgtes mulighet for å bygge makt. Her handler det både om hvorvidt toppene i fagbevegelsen ønsker å ta de konserntillitsvalgte i bruk og i hvilken grad de konserntillitsvalgte kan støtte seg på den sentrale fagbevegelsens makt og nettverk. Verken lov eller avtaleverk, eller for den saks skyld forbundenes vedtekter, er særlig godt utbygd når det gjelder tillitsvalgtarbeid på konsernnivå. Alle konserner er pliktige til å opprette et konsernutvalg (Hovedavtalens 5-7), men vi finner ingen klare grenser når det gjelder konsernets størrelse eller antall bedrifter. Den lokale friheten er stor, i 14 skisseres tre muligheter hvorav den siste (c) ganske enkelt er «at en finner andre tilsvarende samarbeidsformer». Når det gleder den konserntillitsvalgte selv, er det også lite å hente i Hovedavtalen sier at «Hovedorganisasjonene er enige om at det i konsern med flere enn 200 ansatte kan være (vår understrekning) behov for en ordning med konserntillitsvalgt». Organisasjonene kan altså ikke automatisk kreve at ledelsen skal anerkjenne en konserntillitsvalgt. Det er selvsagt ingenting som hindrer de ansatte i å velge en konserntillitsvalgt, men man er avhengig av at ledelsen anerkjenner posisjonen. Ofte vil man også være avhengig av at ledelsen er villig til å bidra økonomisk til ordningen. Uten et slikt bidrag blir man nødt til å kombinere konserntillitsvalgtvervet med et annet anerkjent verv eller at vedkommendes hovedorganisasjon helt eller delvis dekker utgiftene 5. Denne avhengigheten (anerkjennelse og penger) av ledelsen er en viktig forklaring på at de ulike ordningene er så forskjellige og at de i stor grad speiler konsernstrukturen og er preget av konsernenes historie og ledelsens strategier. Det er mye som tyder på at arbeidsgiverne ønsker sparsomme bestemmelser i hovedavtalen, slik at partene lokalt skal ha maksimal frihet til å forme disse ordningene etter sine behov. Samtidig er det åpenbart at de samme arbeidsgiverne ønsker seg konserntillitsvalgtordninger avtaleverket er som vi har sett, ingen tilstrekkelig betingelse. Det er dermed ikke sagt at alle konserntillitsvalgte selv ubetinget ønsker å styrke avtaleverket, for også på arbeidstakersiden setter man stor pris på lokal frihet. Men vi kan uten videre slå fast at konserntillitsvalgtinstitusjonen har bevist sin eksistensberettigelse. 5 I Kværner etablerte man fra starten en «konsernkontingent» hvor klubbene betalte inn til konserntillitsvalgtkassa ti kroner per medlem per år. Senere økt til 20 kroner. Manglende støtte fra konsernledelsen og ønsket om mer uavhengighet og slagkraft, blant annet for å kunne gi ut egen avis og besøke utenlandske kollegaer, var begrunnelsen. 12

15 Flere konserner og flere konserntillitsvalgte Holder vi enmannsforetakene utenom, er det registrerte foretak i Norge. Hovedtyngden av dem har mindre enn fem ansatte (SSB 2004). Gjennomsnittsstørrelsen på NHOs medlemsbedrifter er 28 ansatte (SSB og Stokke 2003). De circa 1600 største foretakene, de med flere enn 100 ansatte, har nesten halvparten (ca ) av de ansatte. Det finnes ikke noen samlet oversikt over tilveksten i antall konserner, deres relative betydning for økonomien og sysselsettingen i Norge, ei heller noen oversikt over antallet konserntillitsvalgte. Enten vi måler i antall, bransjer, dekningsgrad, forbunds- eller organisasjonstilknytning eller avisutklipp, det synes hevet over enhver tvil at konserntillitsvalgtordninger er blitt langt mer vanlig de siste åra. De undersøkelsene som er gjort, viser imidlertid en klar tendens til økt konsentrasjon og flere konserndannelser i næringslivet (Ågotnes 2000:279, Berg 1996:18, Grytli 1995). De største konsernenes andel av den totale sysselsettingen øker og det har blitt større og færre konserner innen de ulike bransjer. Konsernenes betydning må imidlertid også ses i sammenheng med sysselsettingen internt. Mange av de største konsernene fortsetter å vokse, men veksten skjer utenlands, og antallet ansatte i Norge er på vei ned (Engelstad 2003). Samtidig blir flere bedrifter og områder konsernorganisert. Konsernliggjøringen tiltar. De siste årene har mer enn ansatte innen spesialisthelsetjenesten blitt organisert i fem store regionale helseforetak med klare konserntrekk. Nesten alle landets apoteker er nå eid av tre store utenlandske konserner. Finansnæringen er for lengst organisert i konserner. De aller fleste hotellene inngår i kjeder. Det samme gjelder dagligvarehandelen og mye annen detaljhandel. Også innen service og tjenesteyting øker konserndannelsen, det gjelder rengjøringsbyråer, vaktselskaper, frisører og optikere. Sånn sett er det fristende å snu spørsmålet og heller spørre om hvilke bransjer eller områder som i dag ikke er dominert av konsernstrukturer. Det ser ut til at eierne mener at konsernorganisering gir den beste bedriftsstrukturen og den beste muligheten for god virksomhetsstyring (Corporate Governance 6 ). De første store konserndannelsene oppsto i industrien. Vinteren behandla Norsk Jern og Metallarbeiderforbund (NJ&MF 1969) innstillingen fra det såkalte konsernutvalget 7. Der nevnes følgende konserner: Akergruppen, Ankerløkken, Bergen industri-investering (National Industri, NERA, Elektro Union m.fl.), 6 Corporate Governance er et begrep som har vokst fram de siste åra og kan oversettes med (god) virksomhetsledelse eller eierstyring, som finansverdenen ofte kaller det. Ulike eierfora har laget retningslinjer for Corporate Governance, de såkalte ti bud for god C.G. 7 Denne utvalgsinnstillingen blir nærmere behandlet i kapittel 2, om de konserntillitsvalgtes historie. Her er den tatt med kun for å vise hvilke konserner man den gangen opererte med og hvilken betydning de hadde i økonomien/næringslivet. 13

16 Chr. Spigerverk, Emaljeverket, Kaldnes Mek. Verksted, Kristiansand Mek. Verksted, Kværner Industrier, Sverre Munck electro-mekanisk industri, O. Mustad & Søn, A/S Strømmens Verksted, A/S Årdal og Sunndal Verk, Aktieselskapet Hafslund, Norsk Sprængstofindustri A/S, A/S Incentive (investeringsselskap), Båtservice-gruppen, ASEA, Boliden Batteri A/B, Elektrisk Bureau, A/S NEBB, N/V Philips Gloeienlampenfabriken, STK og A/B Svenska Metallverken. Jern og Metallarbeiderforbundet hadde til sammen medlemmer i disse konsernene. I en del av bedriftene var det andre forbund som dominerte slik at antall ansatte var betydelig større. I tillegg kom statsbedriftene Norsk Jernverk, Kongsberg Våpenfabrikk, Raufoss ammunisjonsfabrikk og Horten Verft (til sammen 6600 arbeidere). Dernest nevnes Norsk Hydro med 8500 ansatte, Borregaard med 7800 ansatte, Elkem med 3250 ansatte, Union med 1364 ansatte, Tiedemanns Tobakkfabrikk, Norcem, A/S Freia, De sammensluttede Bryggerier Nora mineralvannsfabrikk og Askim Gummivarefabrikk. Få konserner hadde etableringer utenlands, men en del var underlagt utenlandske store selskaper. Hydro, Kværner, Aker og EB var blant de selskaper som tidlig etablerte konsernfaglige samarbeidsordninger og fellestillitsmannsordninger. Fusjoner og konserndannelse kommer gjerne i bølger åra var en slik periode, og nye bølger kom utover på 1980-tallet. I dag ser vi at mange nye bransjer blir konsernorganisert. Konserndannelser og framveksten av konserntillitsvalgtordninger hører naturlig nok sammen. Bedriftene/konsernene som har vært med i denne undersøkelsen (se avsnitt: Utvalg og gjennomføring), er svært store i norsk sammenheng. Noen av dem er dessuten blant de største i verden. De ti konsernene i vårt utvalg har av sine totalt ansatte sysselsatt i Norge. 8 Alle konsernene vi har sett på, unntatt Statoil, er større i utlandet enn i Norge. Det gjelder også de norskeide konsernene. De åtte norskeide konsernene i vårt utvalg hadde totalt ansatte, og av dem var ansatte i Norge. Hvert konsern kan ha mange døtre, og mange av dem vil i norsk sammenheng være store bedrifter. Disse konserndøtrene er ofte lokale, regionale eller nasjonale hjørnesteinsbedrifter eller «lokomotiver» som er oppdragsgiver og kunde for et mye større antall selskaper, små og store. Her er mange av de tusener av småselskaper engasjert. Et typisk lokomotiv vil engasjere én til tre personer 9 eksternt for hver sysselsatt internt. Disse store konsernene har derfor en langt større betydning for økonomi og sysselsetting enn antallet egne ansatte skulle tilsi. 8 Siemens alene har ansatte totalt, hvorav 3700 i Norge avhengig av bransje, se (Falkum 1997). 14

17 Omstillinger, omstillinger, omstillinger Uten behov for nærmere begrunnelse; det er liten tvil om at omstilling og omstillingsevne står i sentrum både i debatten om norsk arbeidsliv og ute i virkeligheten. Tidfesting av omstilling er en risikabel øvelse, mens det synes nokså trygt å peke på begynnelsen av 1980-tallet som startpunkt for de mest omfattende omstillingene. Noe sluttpunkt har vi ikke sett og mantraet om at «omstilling er naturtilstanden», synes å prege norsk og internasjonalt arbeidsliv. Hvis vi tar utgangspunkt i tidlig 1980-tall som gjennombruddet for omstillingsbølgen, er det naturlig å se på et par sentrale policyutsagn fra den tiden. Hva mente man om omstillingsbehovet og hvordan så man for seg fagbevegelsens rolle i disse omstillingene? Dette er et hovedtema i utredningen «Politikk for arbeid» (NOU 1984:33). Her uttrykker man bekymring for hvordan fagforeninger og tillitsvalgte vil takle de økte krav til omstilling. Man frykter større motstand enn det som var tilfellet i 1960-åra. Man gir altså uttrykk for en viss utviklingspessimisme. «Det bør derfor ikke overraske at arbeidstakerne i den foreliggende situasjon er mer reserverte til kravet om omstilling enn på 60-tallet.» «Det er umulig å motivere de ansatte til omstillinger i et foretak eller en etat dersom denne samtidig innebærer omfattende oppsigelser.» (NOU 1984:33) Samtidig slår man fast: «Norsk industri forventes å gjennomgå en betydelig omstrukturering» og konklusjonen er: «at det kreves betydelige omstillinger i norsk økonomi dersom full sysselsetting skal kunne oppnås i de nærmeste årene.» (NOU 1984:33) Myndighetene tegner her et noe dystert bilde av framtidsutsiktene. Hvordan har dette preget lederne i det offentlige og hvilke tanker har gjort seg gjeldende hos arbeidsgiverne i privat sektor? Omtrent samtidig, 14. mars 1985, holdt administrerende direktør i Norges Industriforbund, Knut Lofstad, en orientering i Samfunnshuset i Oslo om «Norge som Industrinasjon». Det var en programerklæring fra en av de fremste lederne i norsk industri: «Men å nå vårt vekstmål stiller også krav til industrien selv, det vil si til bedriftene. Det stilles krav til produktivitetsforbedringer, til omstillinger, til økt innsats når det gjelder forskning og produktutvikling og markedsføring. Og kanskje ikke minst viktig, det stiller krav til samarbeid i bedriftene.» (Lofstad 1985) Lofstad kommer med to viktige budskap, nødvendigheten av bedriftsinterne omstillinger og at dette må skje i form av et samarbeid mellom partene. Han virker 15

18 ikke like pessimistisk som forfatterne av NOU 1984:33, men hvordan har så næringslivet taklet disse utfordringene, hvilken rolle har fagbevegelsen spilt og hvor står vi i dag? Negative utsagn om tillitsvalgtes evne og vilje til å omstille seg og til å bidra positivt til bedriftenes omstillinger, er ikke uvanlig blant politikere, næringslivsfolk og mediekommentatorer. Fagforeninger er mot all omstilling og kan utgjøre alvorlige hindre for nødvendig endring. Den morsomme varianten er presentert i tv-serien «Fredrikssons fabrikk». Redaktøren og finansmannen Trygve Hegnar sier det slik: «Noe stygt sagt, kan man si at AS Norge ligner på en vernet bedrift, hvor arbeidstagersiden tåler stadig mindre av endringer, men hvor markedskreftene og økende globalisering og konkurranse øker kravet til tempoet i omstillinger» (lederartikkel i Finansavisen våren 2004). Aftenposten gjengir i en artikkel i 2002 en konflikt som har oppstått rundt et «aksjeråd» fra analyseselskapet Morgan Stanley: «Se etter fagforeningsmerket og løp din vei, er overskriften på Steve Galbraiths siste analyse». Norsk arbeidsliv byr imidlertid på en rekke mer seriøse påstander om manglende bidrag fra tillitsvalgte og fagforeninger i omstillingsarbeid. Parallelt med vekten på omstilling og omstillingsbehov finner vi påstanden om at den norske modellen må fornyes. BI- professor Torger Reve kan tjene som eksempel her (hentet fra Karlsen og Munkeby red. 1998). Reves analyse oppsummeres blant annet slik: - Det skjer lite omstillinger i norske virksomheter - Lederne tar ikke harde beslutninger, men prioriterer kompromisser og ro - Avtaleverk og fagforeninger representerer barrierer mot mer omfattende endringer Karlsen og Munkeby viser til flere undersøkelser, blant annet breddeundersøkelsen «MEST» fra 1994 og konkluderer med at: «Snarere synes antitesen av Reves påstander å ha større gyldighet.» Det er likevel liten tvil om at omstillingene byr på utfordringer og kontroversielle og smertefulle valg for tillitsvalgte og fagforeninger. I boka «Omstillinger i arbeidslivet» (Holter 1998) redegjøres det for en rekke studier av fagforeningenes rolle i omstillinger. «Omstilling innebærer nye utfordringer for fagforeningen. Tillitsvalgte opplever å stå mellom barken og veden på flere måter. De skal ha orden på relasjonen til medlemmene, til ledelsen og andre fagforeninger. Det er tydelig at de omfattende endringene i næringen i mange tilfeller har aktivert konflikter mellom fagforeningene.» 16

19 At omstilling er blitt en viktig oppgave for de tillitsvalgte, synes det å være liten tvil om. I en større spørreundersøkelse innen statlig sektor svarer bare fem prosent av de tillitsvalgte at de ikke har deltatt i omstillinger (Nicolaisen 2002:75). Vi tar neppe mye feil om vi antar tilsvarende tall i privat og kommunal sektor. Men vi tar nok heller ikke mye feil om vi antar at deltakelsen varierer og at læringskurven har vært svært bratt og tornefull for mange tillitsvalgte. I boka: «Det kom som et sjokk Fagbevegelsens rolle ved fusjoner og fisjoner» (Olsen 1989) sies det for eksempel at «De tillitsvalgtes erfaringer tyder på at fagbevegelsen står helt utenfor prosessen i sonderings- og forberedelsesfasene, først ved iverksettingsfasen blir klubber og fagforeninger involvert.» Drøyt ti år senere er tonen en annen: I boka «Tillitsvalgt i omstillingenes tid» (Nicolaisen 2000) studeres omstillinger innen NAVO- og LO Stat-området. Her kommer det fram at fagforeningenes rolle i forbindelse med omstillingen har vært overveiende aktiv. En rekke Fafo-rapporter (Berg 1996, Colbjørnsen 1999, Grimsrud 1997, Hagen 2001, Nicolaisen 2002, Olsen 1989, Andersen 2004, Moland 2003, m.fl.) viser det samme; de tillitsvalgte spiller en aktiv og pågående rolle i omstillingsarbeidet og er viktige støttespillere for ledelsen. Ikke minst gjelder dette de konserntillitsvalgte. I «Håndbok for tillitsvalgte i konsern» (Berg 1996) siteres det fra intervjuer med konserntillitsvalgte og forfatterne konkluderer slik: «Få uttalte seg direkte negativt til samarbeid i konsern. Ledere som har en slik holdning, sier det sjelden rett ut, de lar heller være å uttale seg.» «En grunn til at konsernledere legger vekt på et godt forhold til det konsernfaglige apparatet, er at åpen dialog og et godt forhold til fagforeningene senker konfliktnivået. Det konsernfaglige apparatet kan således brukes aktivt i styringen av konsernet. Det framheves også at det er enklere å ta beslutninger når ledelsen vet at den har de tillitsvalgte i ryggen. Særlig gjelder dette store endringer. En konserndirektør uttalte at pragmatisme er nøkkelen til et fruktbart partssamarbeid, og at profesjonaliseringen av det konsernfaglige apparatet har bidratt til en positiv utvikling. En annen framhevet at det har vokst fram en ny type tillitsvalgte, og mente med det at dagens tillitsvalgte er vel så opptatte av å bevare arbeidsplassene som av å kreve rettigheter for sine medlemmer.» (Berg 1996: ) Det synes klart at utviklingen endret rollene på begge sider, både hos tillitsvalgte og hos ledelsen, både de konserntillitsvalgte og konsernsjefene. Nå er det selvsagt viktig å åpne opp for «festtaler», men i vår undersøkelse har vi forsøkt å grave dypere 17

20 i dette, og undersøke om de arbeidsgiverne som sier at tillitsvalgte spiller en viktig og positiv rolle i omstillinger, virkelig mener dette. Problemstillinger I utgangspunktet opererer vi med en todelt problemstilling. For det første: Hvem er de konserntillitsvalgte, hvor kommer de fra og hvordan kan vi forklare ordningenes suksess og økende utbredelse? Hvilken rolle spiller de internt i det enkelte konsern, hvilken rolle inntar de i forhold til ledelsen og hvilken posisjon har de i forhold til medlemmer og lokale (og sentrale) tillitsvalgte? Er de medlemmenes mektige eller avmektige arm inn i konsernledelsen? Og dernest hvilken rolle spiller konserntillitsvalgte i konsernenes omstillingsprosesser? Er de positive deltakere i omstillingene, i hvor stor grad deltar de i de ulike fasene, finner vi dem både i planlegging og iverksetting? Er bremseklosser et bedre bilde? Er man «medvirkere» eller «motvirkere» i omstillinger, eller kanskje noe midt imellom? Er «kritiske opponenter» et godt stikkord? Er de konserntillitsvalgte «nyttige» for konsernene, og er økonomiske bidrag til konsernordninger vel anvendte penger for konsernledelsen? De to problemstillingene kan imidlertid ikke isoleres. For å forgripe; det synes å være liten tvil om at nettopp den rollen de konserntillitsvalgte spiller i omstillingsarbeidet, er sentral for å forstå den posisjon de har oppnådd både i forhold til sitt eget «hjemland» (lokale tillitsvalgte, medlemmer og ansatte) og i forholdet til ledelsen. Ingen av problemstillingene kan støtte seg til tidligere forskning av noe særlig omfang. Konserntillitsvalgtordningene har i stor grad vært en hvit flekk på forskningskartet. Dette, samt forfatterens begrensede forskningserfaring, men spesielle historie som konserntillitsvalgt, preger selvsagt rapporten. Fagforeningers innvirkning på bedriftenes lønnsomhet har vært og er gjenstand for omfattende oppmerksomhet i internasjonal samfunnsforskning (se Addison 2000). Når det gjelder norske forhold, vil vi påstå at det er av sentral betydning å innlemme konsernordningene i dette bildet. Denne rapporten er dermed også et forsøk på å drive nybrottsarbeid; de konserntillitsvalgtes rolle i omstillinger har til nå fått lite oppmerksomhet. I denne studien av konserntillitsvalgte har vi særlig hatt nytte av arbeidene til forskerne Inger Marie Hagen (Fafo, Hagen 2001 og Hagen i Engelstad 2003) og Jan Heiret (Rokkansenteret, Heiret i Berg m.fl. 1993, Heiret i Grove og Heiret 1995, Heiret i Ågotnes (red.) 2000). I tillegg har medforfatterne i Berg 1993, Grove 1995 og Ågotnes 2000 samt Falkum i Colbjørnsen 1999, vært mye benyttet. 18

Fagbevegelsens frontsoldater eller ledelsens løpegutter

Fagbevegelsens frontsoldater eller ledelsens løpegutter Fagbevegelsens frontsoldater eller ledelsens løpegutter Konserntillitsvalgtes rolle i omstillinger i internasjonale konsern. Prosjektansvarlig og forfatter: Rolf Utgård Oppdragsgivere: AkerKværner og NHO

Detaljer

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1)

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Høringssvar Juni 2010 Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Slik det framkommer i kapittel 1 i utredningen, har utvalget bak NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse hatt som oppgave å beskrive utviklingen

Detaljer

Partssamarbeidets rolle i integrasjonen av Statoil og Hydro 2007-2011. Eivind Falkum Arbeidsforskningsinstituttet

Partssamarbeidets rolle i integrasjonen av Statoil og Hydro 2007-2011. Eivind Falkum Arbeidsforskningsinstituttet Partssamarbeidets rolle i integrasjonen av Statoil og Hydro 2007-2011 Eivind Falkum Arbeidsforskningsinstituttet Fusjonen som industriell strategi En felles oljearbeideridenitet? Oljefond 7000 mrd 30 000

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder Temahefte arbeidstider ved utsalgssteder HANDEL OG KONTOR I NORGE Vinter 2013 1 Innhold Innledning... 3 Kort historikk... 4 Perioden 1. januar 1998 1. april 2003... 4 Fra 1. april 2003.... 4 Dagens situasjon...

Detaljer

Det vises også til Eiermeldingen 2013 som ble vedtatt i fylkestingets plenumssamling, den 13. juni 2013:

Det vises også til Eiermeldingen 2013 som ble vedtatt i fylkestingets plenumssamling, den 13. juni 2013: NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK HOLDING AS Vår ref.: 14/00705- Steinkjer, den 19.05.2014 Sak 5/2014 Valg av framtidig arbeidsgivertilknytning i NTE 1. Bakgrunn Fram til konsernetableringen fra 1.1.2008,

Detaljer

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet:

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet: Fra: Jacobsen, Christine Barth Sendt: 14. juni 2013 14:32 Til: Postmottak HR-seksjonen Kopi: Henriksen, Sissel; Kårbø, Bjørg; Schei, Albert; Stoutland, Jan-Petter Emne: VS: Uttalelse til Forslag til nye

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder. Kristiansand 23.11.2012. Roar Eilertsen De Facto

Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder. Kristiansand 23.11.2012. Roar Eilertsen De Facto Utvikling av medbestemmelse i offentlig sektor Avtaleverket blir det respektert? Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder Kristiansand 23.11.2012 Roar Eilertsen De Facto Den norske modellen Den

Detaljer

EWC har til formål å bedre de ansattes konsultasjons- og informasjonsrettigheter i virksomheter som har grenseoverskridende aktiviteter.

EWC har til formål å bedre de ansattes konsultasjons- og informasjonsrettigheter i virksomheter som har grenseoverskridende aktiviteter. EWC - hva er det? 2 Hva er EWC? Arbeidstakere i virksomheter med aktivitet i flere land trenger en felles arena hvor de kan møte toppledelsen i selskapet. EWC/Europeisk samarbeidsutvalg kan fylle dette

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE

FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE Saksnr: 200802629-228 Opprettet: 05102011 Delarkiv: KTRU-0224 Notat: 04.10.2011 Til: Kontrollutvalget Fra: Knut R. Nergaard FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE 1. Oppdraget Bergen bystyre fattet

Detaljer

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 17.100 medlemsbedrifter med 450.000 årsverk

Detaljer

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling Hovedavtalen Avtaleverkets samarbeidsformer Regler for forhandlinger og konfliktløsning mellom partene LO - NHO Forbund - Landsforening Klubb - Bedriftsledelse Organer for og bestemmelser om samarbeid

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:

Detaljer

Avtale om europeisk samarbeidsutvalg. i Scandic Hotels Holding AB-konsernet

Avtale om europeisk samarbeidsutvalg. i Scandic Hotels Holding AB-konsernet Avtale om europeisk samarbeidsutvalg i Scandic Hotels Holding AB-konsernet Det følgende er avtalt mellom Scandic Hotels Holding AB og det europeiske forbundet for arbeidstakere innen næringsmidler, hotell,

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring 1 Sak 8.5 Rekruttering og medlemsbevaring Forslag 8.51 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller for kongressen: Kongressen ber landsstyret om: Utarbeide

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

NTL-UNDERSØKELSEN 2015

NTL-UNDERSØKELSEN 2015 NTL-UNDERSØKELSEN 2015 ET OPPSPILL TIL DEBATTEN OM PRODUKTIVITET OG KVALITET I STATEN TIL DEBATT NTLUNDERSØKELSEN VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 2 Spørsmål om undersøkelsen, kontakt Hallvard Berge,

Detaljer

LO Kommune. Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014

LO Kommune. Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014 LO Kommune Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014 Dok 1 09.01.2014 LO Kommune Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014 Vedlagt følger LO Kommunes krav til endringer i Hovedavtalen

Detaljer

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007.

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007. UTKAST DTA 20.05.09 kl 0930 Statsråd Dag Terje Andersen Kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. mai Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i

Detaljer

Solidaritet i praksis

Solidaritet i praksis o Solidaritet i praksis Fra ord til handling Integrering av personer med minoritetsbakgrunn i arbeidsliv og fagbevegelse Jon Aareskjold Salthe Rådgiver Norsk Folkehjelp Fire aktivitetsområder Redningstjeneste

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

Vedrørende arbeidsgivertilknytning NTE

Vedrørende arbeidsgivertilknytning NTE Steinkjer, 03.06.2013 Vedrørende arbeidsgivertilknytning NTE Viser til Notat fra 25.02.2013 Svar på spørsmål i drøftingsmøte 12.02.13 - vurdering av tilknytning til arbeidsgiverforening I behandlingen

Detaljer

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Funn for finanssektoren og øvrige bransjer basert på YS Arbeidslivsbarometer 2014 Ingar Brattbakk og Eivind Falkum Presentasjon ved Ingar Brattbakk,

Detaljer

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand Velkommen til Fafofesten Faglig forspill Bedriftsdemokratiets tilstand Forskningsstiftelsen Fafo består av to institutter Fafo Institutt for arbeidslivsog velferdsforskning Fafo Institutt for anvendte

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere

Detaljer

Arbeidsavhengighet. - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen

Arbeidsavhengighet. - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen Arbeidsavhengighet - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen Arbeidsmiljøloven -formål 1.1 a Lovens formål er: å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering)

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Norge slik verden oppfatter oss Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Om undersøkelsen Innovasjon Norge har sommeren 2016 dybdeintervjuet over 200 næringslivsledere i 15 land om hvordan

Detaljer

FAPs seminar 15.-16. mars 2012, Mastemyr hotell, Kolbotn. Hovedtema: Hva kan du selv gjøre for egen lønnsutvikling

FAPs seminar 15.-16. mars 2012, Mastemyr hotell, Kolbotn. Hovedtema: Hva kan du selv gjøre for egen lønnsutvikling FAPs seminar 15.-16. mars 2012, Mastemyr hotell, Kolbotn Hovedtema: Hva kan du selv gjøre for egen lønnsutvikling DAG 1: Lønnsstruktur Lønnspolitikk - Lønnskrav Hvordan påvirke lønnsutviklingen? v/frank

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Det Kongelige Arbeidsdepartement Vår dato 20.05.2010 Postboks 8019 Dep Deres dato 10.05.2010 0030 OSLO Vår referanse DM281113 Deres referanse Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 6

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 6 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 6 Utskriftvennlig format av dette dok. MÅL Etter at du har arbeidet deg

Detaljer

Inspirere, motivere og engasjere

Inspirere, motivere og engasjere Inspirere, motivere og engasjere Hvordan ivareta et godt arbeidsmiljø ved store og små omstillinger? 10.03.2015 Ramona E. Braanen 1 Hvordan reagerer de fleste 10.03.2015 Ramona E. Braanen 2 Holdninger

Detaljer

Informasjonsstrategi

Informasjonsstrategi Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN

POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN Vedtatt av Deltas hovedstyre oktober 2008 EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Nav-reformen er viktig for Delta Nav reformen beskrives gjerne som den mest omfattende forvaltningsreform

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

NOTAT. NJs tillitsvalgte i Mentor Media har søkt om at klubbene i konsert skal få konsernlagsstatus, jfr. NJs vedtekter 33 4. Søknaden følger vedlagt.

NOTAT. NJs tillitsvalgte i Mentor Media har søkt om at klubbene i konsert skal få konsernlagsstatus, jfr. NJs vedtekter 33 4. Søknaden følger vedlagt. NOTAT Til: NJs landsstyre Fra: Trond Idås Dato: 15.05.2015 Saksnummer: 15-393 Søknad om konsernlagsstatus for NJ i Mentor Media NJs tillitsvalgte i Mentor Media har søkt om at klubbene i konsert skal få

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding

Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding v/gundla Kvam, ekspedisjonssjef AID Innledning Først vil jeg få takke for invitasjonen til Sikkerhetsforums

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

Innhold. Veiledning til drift av klubber i Negotia... 3 Fellesskap og samarbeid på arbeidsplassen... 3. Avtaleverket... 9

Innhold. Veiledning til drift av klubber i Negotia... 3 Fellesskap og samarbeid på arbeidsplassen... 3. Avtaleverket... 9 Veiledning for drift av avdelinger og klubber Oppdatert av forbundsstyret 11. mai 2012 Dette er en kortfattet veiledning for tillitsvalgtarbeid i Negotia. For utfyllende informasjon kan du finner mer på

Detaljer

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen.

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen. Rapport 4:2011 Bitten Nordrik og Paul Bjerke Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen Foto: Nina Harbo Innhold Innhold... 2 Forord... 3 1 Fleksibelt arbeidsliv hva betyr

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

og NAV reformen Bergen oktober 2008

og NAV reformen Bergen oktober 2008 Tjenestemannsorganisasjoner og NAV reformen Dag Runar Jacobsen Bergen oktober 2008 Hensikt Analysere tjenestemannsorganisasjonenes j rolle og betydning for reformens forløp og utfall og, reformens virkning

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Motiverende samtaler (MI)

Motiverende samtaler (MI) Motiverende samtaler (MI) En introduksjon om MI på BI konferansen den 19.09.2013 Silje Lill Rimstad Silje.lill.rimstad@ras.rl.no Korusvest Stavanger Ett av syv regionale kompetansesentre innen rusmiddelspørsmål

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

Måling av HMS-kultur og kommunikasjon mellom ulike roller i en organisasjon. Yngve Lindvig Læringslaben & Universitetet i Oslo

Måling av HMS-kultur og kommunikasjon mellom ulike roller i en organisasjon. Yngve Lindvig Læringslaben & Universitetet i Oslo Måling av HMS-kultur og kommunikasjon mellom ulike roller i en organisasjon Yngve Lindvig Læringslaben & Universitetet i Oslo 1 Innledning Bygger på data fra flere selskaper Bygger på et samarbeid mellom:

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Lean i Norge. Monica Rolfsen IØT, NTNU

Lean i Norge. Monica Rolfsen IØT, NTNU Lean i Norge Monica Rolfsen IØT, NTNU Den norske modellen Stor grad av likhet i lønn og status Omfattende velferdsstat Industrielle relasjoner/parter i arbeidslivet og forholdet mellom disse Human-centered

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

Tillitsvalgt allerede en leder. Gratulerer! Du har nå en. Hva skal til for å lykkes som tillitsvalgt?

Tillitsvalgt allerede en leder. Gratulerer! Du har nå en. Hva skal til for å lykkes som tillitsvalgt? Tillitsvalgt allerede en leder Tillitsvalgtopplæring Modul II, 11. mai 2015 Forhandlingssjef Hanne Gillebo-Blom Jus og Arbeidsliv Gratulerer! Du har nå en - sentral rolle i en forening med høy aktivitet

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer