8.3.2 Prøvetaking av utslipp fra rigg Miljøovervåking Prøvetakingsprogram MILJØRISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSER... 9.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "8.3.2 Prøvetaking av utslipp fra rigg... 40 8.3.3 Miljøovervåking...41 8.3.4 Prøvetakingsprogram...42 9 MILJØRISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSER... 9."

Transkript

1

2

3 Innhold 1 INNLEDNING GENERELL BESKRIVELSEN AV AKTIVITETER FORMÅL OG BESKRIVELSE AV PROSJEKTET BELIGGENHET OG AVSTANDER TIL ANDRE INSTALLASJONER FREMDRIFTSPLAN OG BOREPROGRAM TRYKK OG TEMPERATUR MILJØBESKRIVELSE GRUNNLAGSUNDERSØKELSER FYSISKE FORHOLD Havstrømmer og temperatur forhold VERDIFULL ØKOSYSTEMKOMPONENT (VØK) Sjøfugl Marine pattedyr Kyst- og strandlinjehabitater KATEGORISERING OG MILJØVURDERING AV KJEMIKALIER OMSØKTE MENGDER KJEMIKALIER VANNBASERTE BOREKJEMIKALIER OLJEBASERTE BOREKJEMIKALIER KJEMIKALIER TIL SEMENTERING KJEMIKALIER TIL OPPRENSKNING OG KOMPLETTERING SPORSTOFF RIGGKJEMIKALIER BOP-væske Gjengefett Riggvaskemidler Brannvernkjemikalier Kjemikalier i lukkede system BEREDSKAPSKJEMIKALIER ANDRE UTSLIPP UTSLIPP TIL LUFT FRA DRIFT AV RIGG UTSLIPP TIL LUFT FRA FAKLING UNDER OPPRENSKING AV BRØNNER KAKS GENERERT UNDER BORING AVFALL SLOPVANN RAPPORTERING AV FORBRUKS- OG UTSLIPPSDATA RAPPORTERING AV UHELLSUTSLIPP MILJØVURDERING INFORMASJON OM SUBSTITUSJONSPLAN FRA LEVERANDØRER FOR DENNE OPERASJONEN MILJØVURDERING AV UTSLIPP FRA BEHANDLET BORKAKS SAMT PROGRAM FOR KARTLEGGING AV UTSLIPP OG MILJØOVERVÅKNING ERFARING MED BRUK AV TCC- TEKNOLOGIEN Teknologibeskrivelse Renseeffektivitet Spredning av utslipp av renset oljebasert borkaks Miljøeffekt av utslipp av renset kaks på sediment og vannsøyle UTSLIPP VED RENSING AV OLJEBASERT BORKAKS Utslipp til luft sammenligning mellom rensing offshore og på land Utslipp dersom kaks håndteres på land Utslipp dersom kaks renses offshore PRØVETAKINGSPLAN FOR UTSLIPP KARTLEGGING OG KONTROLL Mål med undersøkelsene

4 8.3.2 Prøvetaking av utslipp fra rigg Miljøovervåking Prøvetakingsprogram MILJØRISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSER EVALUERING AV MINDRE AKUTT UTSLIPP MILJØRISIKOANALYSE FOR UTBLÅSING Totals akseptkriterier for akutt forurensning Metoden Inngangsdata Resultater oljedriftsmodellering Resultater miljørettet risikoanalyse OLJEVERNBEREDSKAPSANALYSE OLJEVERNPLAN Barriere 1 og 2 Bekjempelse på åpent hav Barriere 3 og 4 Bekjempelse i kyst og strandsone Kjemisk dispergering Fjernmåling Kartlegging og miljøundersøkelser i tidlig fase av en akutt utslippshendelse BORERIGG OG STØTTETJENESTER BORERIGG FORSYNINGS OG STAND-BY FARTØY LOGISTIKK PLANLAGTE MILJØTILTAK INTERNKONTROLL OG PROSEDYRER SAMORDNING AV STYRINGSSYSTEMENE REFERANSER VEDLEGG

5 1 Innledning Martin Linge ligger i nærheten av delelinjen til britisk sektor, ca. 42 kilometer vest for Oseberg. Havdypet er meter. Martin Linge vil bli bygd ut med en integrert fast produksjonsinnretning og med en FSO for lagring av olje og kondensat. Brønnene skal bores av den flyttbare, oppjekkbare innretningen Maersk XLE-1. Hovedreservoaret er strukturelt komplekst og består av tre reservoar i sandstein i Brent gruppen på meters dyp. I tillegg til gass inneholder feltet olje i Friggformasjonen på om lag 1750 meter dyp. Produsert vann vil bli reinjisert i et eget reservoar. Rikgassen skal transporteres til FUKA gasstransportsystem på britisk sektor, og olje og kondensat skal eksporteres med tankskip fra FSOen. Produksjonsstart er planlagt i slutten av 2016 og Total skal gjennomføre produksjonsboring på Martin Linge feltet i perioden fra sommeren 2014 fram til våren Da skal det bores 7 av totalt 11 brønner. Det vil bli benyttet oljebasert borevæske for deler av boreoperasjonen og i den forbindelse planlegges å benytte " Thermomechanical Cuttings Cleaner" teknologi (TCC) for rensing av kaks med tilhørende utslipp av renset kaks og vann til sjø. TCC teknologien er designet for å gjenvinne baseolje slik at dette kan gjenbrukes i borevæsken. Da denne teknologien ikke er benyttet offshore på Norsk kontinentalsokkel tidligere, søkes det i god tid før oppstart slik at en avklaring kan foreligge i god tid før oppstart. Dette har betydning for bestilling av utstyret som har forholdsvis lang leveringstid. Alternativ løsning er å transportere kaksen til behandling på land. Kontraktør for håndtering av kaksen, uavhengig av om den blir behandlet offshore eller på land, er TWMA. Søknaden er utarbeidet i henhold til forurensningsloven 11, forurensningsforskriften og TA 2847 «Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs». Tidligste forventede oppstart for boring vil være august Boreoperasjonen vil bli utført med boreriggen Maersk XLE-1 (riggen vil få nytt navn når en er ferdig bygd) som opereres av Maersk Drilling A/S. Denne oppjekkbare riggen vil bore alle produksjonsbrønnene på Martin Linge. Søknaden omfatter planer for: Utslipp av vannbasert borevæske og overskudd av sement i forbindelse med boring og sementering. Utslipp av renset borkaks boret med oljebasert borevæske Utslipp av kaks boret med vannbasert borevæske Forbruk av kjemikalier i forbindelse med komplettering og opprensking av brønnene Forbruk og utslipp av mindre mengder gjengefett i forbindelse med boring Forbruk av BOP væske i forbindelse med testing av BOPen Forbruk av hydraulikkoljer i lukkede system Utslipp av sementeringskjemikalier fra vasking og rengjøring av utstyr Forbruk og utslipp av vaskemiddel i forbindelse med daglige operasjoner på boreriggen Utslipp av oljeholdig vann i henhold til myndighetskrav eller sent til land for behandling hos godkjent mottak Utslipp til luft i forbindelse med drift av borerigg og opprensking og komplettering av brønnene Forbruk av sporstoffer til reservoarstyring Det søkes om å få slippe ut renset kaks boret med oljebasert kaks. Renseteknologi, miljøvurderinger og utslippstall, samt planlagt overvåkning er beskrevet i et eget kapittel siden denne teknologien tidligere ikke har vært benyttet offshore på Norsk kontinentalsokkel. 5

6 2 Generell beskrivelsen av aktiviteter 2.1 Formål og beskrivelse av prosjektet Formålet er å bore produksjonsbrønner for oppstart av produksjon på Martin Linge. Det er inkludert 7 brønner i søknaden. 3 gass/kondensat brønner, 3 oljeprodusenter og 1 brønn for reinjeksjon av produsert vann. Rettighetshaverne for lisensen er: TOTAL Norge E&P AS (Operatør) 51 % Petoro 30 % Statoil 19 % Martin Linge vil bli bygd ut med en integrert fast produksjonsinnretning og med en FSO for lagring av olje og kondensat. Innretningen skal drives med elektrisk kraft fra land. Før den faste innretningen og FSO en kommer på plass skal det bores produksjonsbrønner. Denne søknaden omfatter borekampanjen frem til installasjon av fast innretning og FSO. Stålunderstellet til den faste innretningen vil være på plass når borekampanjen starter. 2.2 Beliggenhet og avstander til andre installasjoner Martin Linge ligger nær delelinja til britisk sektor, om lag 42 kilometer vest for Oseberg. Havdypet i området er meter, og ca 115 m på lokasjonen. Feltet ligger i lisens PL 043 i midtre del av Nordsjøen, (Figur 1). Figur 1 Kartet viser beliggenhet til Martin Linge. 6

7 2.3 Fremdriftsplan og boreprogram Den planlagte produksjonsboringen er planlagt i perioden august 2014 og frem til sommeren Før oppstart av boringen vil stålunderstellet for Martin Linge installasjonen være installert på feltet, og brønnene vil bores via brønnslissene i denne. Tabell 1 Oversikt over brønner som omfattes av søknaden Brønnavn Type brønn MLE-A Gass/kondensat produsent MLE-B Gass/kondensat produsent MLE-C Gass/kondensat produsent MLO-A Oljeprodusent MLO-C Oljeprodusent MLO-D Oljeprodusent PWRI Injeksjonsbrønn for produsert vann Rekkefølgen og den detaljerte planleggingen av boreprogrammet er ikke ferdigstilt. 2.4 Trykk og temperatur Martin Linge East Brent reservoaregenskaper: Jurassic reservoar: Tarbert of Brent Group. Reservoar dyp: Top Brent Group at m/msl at this well location. Reservoar trykk: m/msl Reservoar temperatur: Forventet 135 C + / - 5 C ved brønnens TD Porøsitet (gjennomsnittlig): Tarbert 3: %, Tarbert 2: % og Tarbert 1: % Permeabilitet: Balta: md, Tarbert 2: 0,5-300 md og Tarbert 1: md Martin Linge Oil Frigg reservoaregenskaper: Tertiert reservoar: Frigg formasjon. Reservoar dyp: Top Frigg sandstein ved m/msl Reservoar trykk: m/msl Reservoar temperatur: Forventet 65 C ± m/msl Porositet (gjennomsnittlig): % Permeabilitet (ren sand): mD 7

8 3 Miljøbeskrivelse I foreliggende kapittel gis en beskrivelse av miljøressurser i tilknytning til analyseområdet til Martin Linge. For ytterligere detaljer vises til konsekvensutredningen som kan leses i sin helhet på Total sine hjemmesider. Det ble gjort en grunnlagsundersøkelse i I 2013 var Martin Linge inkludert i de regionale undersøkelsene som gjøres hvert tredje år. 3.1 Grunnlagsundersøkelser I 2007 ble det foretatt en grunnlagsundersøkelse for Martin Linge (som den gang het Hild) hvor 14 stasjoner ble undersøkt (Grunnlagsundersøkelse, 2007). Resultatene viste at sedimentet på Martin Linge er sandholdig med 85,8-98,4 % sand og at innholdet av TOM ligger på mellom 0,52-1,60 %. Innholdet av pelitt (sedimentær bergart hvor finkornet leire er hovedkomponenten) varierte mellom 1,20-14, 12%. Grenseverdien for kontaminering ble hentet fra miljøovervåkning av region III- Oseberg/Troll i 2004 (grunn underregion). THC ble påvist i konsentrasjoner fra 1,8-11,3 mg/kg. En av de undersøkte stasjonene hadde en THC konsentrasjon som lå over grenseverdien for kontaminering. To av stasjonene hadde sedimenter som inneholdt 0,008 mg/kg og 0,010 mg/kg av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og henholdsvis 0,005 mg/kg og 0,001 mg/kg av naftalen, fenatren/antracen, dibenzotiofen og deres C1-C3 alkylerte homologer. Bariuminnholdet ble påvist i konsentrasjoner fra 16, 2-286, 7 mg/kg og blyinnholdet lå mellom 2,2-4,3 mg/kg. Kadmium varierte mellom 0,023-0,106 mg/kg, kobber mellom 0,5-1,6 mg/kg og krom mellom 4,2-5,4 mg/kg. Kvikksølv ble påvist i 2 av de 14 stasjonene med konsentrasjoner på henholdsvis 0,006-0,005 mg/kg. Konsentrasjonen av sink varierte mellom 3,2-8,3 mg/kg. Sedimentene på en stasjon hadde barium- og sinkkonsentrasjoner som lå over beregnet grenseverdi for kontaminering, mens innholdet av kadmium var høyere enn grenseverdien for kontaminering i 13 av 14 stasjoner. Det høye innholdet av kadmium er ansett å være et naturlig bakgrunnsnivå i sedimentet på Martin Linge. Bunnfaunaen på Martin Linge er dominert av Annelida (leddormer) med 41 % av alle registrerte taksa, Arthropoda (leddyr) og Mollusca (bløtdyr) med henholdsvis 25 % og 24 % av alle taksa. Børstemarken Pectinaria koreni var den mest tallrike arten ved 13 av 14 undersøkte stasjoner. Det er tidligere foretatt flere leteboringer ved Martin Linge, og den nærmeste brønnen til det undersøkte stasjonsnettet i denne undersøkelsen, som ble boret i 1980, lå ca. 130 m fra et prøvetakingspunkt (Hild 03). Det ble ikke påvist areal med kontaminerte sedimenter eller faunaforstyrrelse på Martin Linge. Feltlokalisering er noe endret siden grunnlagsundersøkelsen. Plassering av feltinnretninger sammenholdt mot stasjonsnett er vist i Figur 2. Feltlokasjonen er endret til punktet som heter Sentrum, og er det som blir borelokasjonen for det som omfattes av denne søknaden. Punktet FSO er lokasjonen for lagerskipet. I 2013 var Martin Linge en del av den regionale overvåkningen. Endelig rapport fra undersøkelsene i 2013 vil ikke foreligge før på senvinteren De kjemiske analysene, bortsett fra PAH og NPD, er imidlertid gjort tilgjengelig for TEPN. I tillegg foreligger resultat fra kornfordelingsanalyser. Resultatene viser at det ikke er store endringer i forhold til det som ble funnet i De nye stasjonene ligger i all hovedsak på samme nivå som referansestasjonen. For de stasjonene som var inkludert også i grunnlagsundersøkelsen observeres det denne gangen resultater i samme størrelsesorden eller marginalt høyere. De stasjonene som er beholdt fra grunnlagsundersøkelsene ligger rundt lokasjonen til forrige brønn som ble boret. 8

9 Figur 2 Stasjonsplassering for Martin Linge 3.2 Fysiske forhold Havstrømmer og temperatur forhold Opprinnelsen til vannmassene i Nordsjøen er innstrømning av atlantisk vann med høy saltholdighet fra norske hav og gjennom den engelske kanal, samt brakkvann fra Østersjøen og ferskvannstilsig fra land. Strømninger i Nordsjøen er stort sett mot klokken (Figur 3-3). De snur mot Skagerrak og fortsetter nordover som en del av den norske kyststrømmen. Innstrømningen av atlantisk vann er topografisk styrt og følger hovedsakelig den vestlige delen av norskerenna, mens kyststrømmen dominerer det aktuelle bildet nærmere land. Kyststrømmen, spesielt i overflaten, er i stor grad drevet av vinden. Store mengder ferskvann kommer også inn i den sørlige del av Nordsjøen og blandes med tidevannet i de grunne områdene langs kysten gjennom hele året. Dette danner en samlet front mot det saltere vannet i de sentrale områdene. Variasjoner i strømmene har stor effekt på økosystemet i 9

10 Nordsjøen. Om vinteren er det en viktig vertikalblanding i de fleste områder, noe som fører til liten forskjell i vannmassenes egenskaper mellom det øvre og nedre lag. På sommeren er det øvre vannlaget varmere, og skaper en klart temperaturforskjell på 20-50m dybde (DN & HI, 2010). Figur 3-3: Strømforhold i Nordsjøen 3.3 Verdifull økosystemkomponent (VØK) Som utgangspunkt for miljørisikoanalysene er det gjennomført en vurdering av hvilke naturressurser som har det største konfliktpotensialet innen influensområdet til letebrønnen. En verdsatt økosystemkomponent (VØK) er definert i veiledningen for gjennomføring av miljørisikoanalyser (OLF, 2007), som en ressurs eller miljøegenskap som: er viktig (ikke bare økonomisk) for lokalbefolkningen, eller har nasjonal eller internasjonal interesse eller hvis den endres fra sin nåværende tilstand, vil ha betydning for hvordan miljøvirkningene av et tiltak vurderes, og for hvilke avbøtende tiltak som velges For å velge ut VØK er innen et potensielt berørt område benyttes følgende prioritereringskriterier (OLF, 2007): VØK må være en populasjon eller bestand, et samfunn eller habitat/naturområde VØK må ha høy sårbarhet for oljeforurensning i den aktuelle sesong VØK bestand må være representert med en stor andel i influensområdet. VØK bestand må være tilstede i en stor andel av året eller i den aktuelle sesong VØK habitat må ha høy sannsynlighet for å bli eksponert for oljeforurensing VØK er som blir valgt ut for analyse i en spesifikk operasjon kan representere et spenn av ressurser som vil bidra til miljørisikoen for operasjonen i ulike grad. Som et minimum skal alltid den eller de ressursene som er antatt å bidra mest til miljørisikoen være representert blant de utvalgte ressursene. I utvelgelsen av VØK er rødlistearter som er til stede i influensområdet vurdert. 10

11 Basert på kriteriene nevnt ovenfor er sjøfugl, sjøpattedyr, kystlinje (habitat) og fisk inkludert i miljørisikoanalysen. I de følgende avsnittene er arter som brukes i miljørisikoanalysen i hver av de ulike VØK kategoriene oppført Sjøfugl Sjøfugl brukt i analysen er delt i to ulike datasett, pelagisk- og kyst sjøfugl. Se Tabell 2 for en oversikt. Datasettene har en viss grad av overlapping, særlig for sjøfugl på åpent hav som også er representert i datasettet for kystnære sjøfugl under hekkeperioden om våren og sommeren når pelagiske arter trekker mot de kystnære områdene som er dekket i datasettet for kystnære sjøfugl. Tabell 2 Valgt sjøfugl VØKer og tilgjengelige datasett som er benyttet ved miljørisikoanalyse for Martin Linge. Name (English) Name (Norwegian) Latin name Type razorbill alke alca torda Little Auk Alkekonge Alle alle common gull fiskemåke larus canus Herring Gull Gråmåke Larus argentatus northern fulmar Havhest Fulmarus glacialis northern gannet Havsule Morus bassanus Kittiwake Krykkje Rissa tridactyla Common Guillemot Lomvi Uria aalge Puffin Lunde Fratercula arctica Glaucous Gull Polarmåke Larus hyperboreus Great Black-backed Gull Svartbak Larus marinus greater scaup bergand aythya marila red-necked grebe Gråstrupedykker podiceps grisegena yellow-billed loon Gulnebblom gavia adamsii long-tailed duck havelle clangula hyemalis common loon islom gavia immer common goldeneye kvinand bucephala clangula common merganser laksand mergus merganser red-breasted merganser siland mergus serrator White-winged scoter sjøorre melanitta fusca red-throated loon smålom gavia stellata steller s eider stellerand polysticta stelleri Great Cormorant storskarv phalacrocorax carbo black scoter svartand melanitta nigra black guillemot teist cepphus grylle European Shag toppskarv phalacrocorax aristolelis Common Eider Ærfugl Somateria molissima Seabird open Sea population Coastal seabird population (Mainland Norway) Marine pattedyr For marine pattedyr er havert og steinkobbe valgt. De er mest sårbar i periodene for fødsel og pelsskifte hvor de samles i kolonier i kystnære områder. Havert danner kolonier i septemberdesember (fødsel), med forsinket brunsttid med økende breddegrad, og i februar-mars (pelsskifte). Steinkobbe danner kolonier i juni-juli (fødsel), og i august- november (pelsskifte). 11

12 3.3.3 Kyst- og strandlinjehabitater I forbindelse boring av produksjonsbrønner på Martin Linge vil verken en utblåsning fra en gass/kondensatbrønn eller en oljebrønn ha sannsynlighet for å nå land i henhold til oljedriftsimuleringene som er gjort i forbindelse med miljørisikoanalysen. 12

13 4 Kategorisering og miljøvurdering av kjemikalier Kategoriseringen av kjemikalier er gjort i henhold til Aktivitetsforskriften 62. I veiledningen til Aktivitetsforskriften 66, blir det presisert at Miljødirektoratet i særlige tilfeller kan stille vilkår knyttet til krav om utslipp også for PLONOR 1 - kjemikalier ved utslipp i områder med særlig sårbare miljøressurser. En oversikt over benyttede PLONOR kjemikalier er listet opp under hvert hovedområde hvor kjemikalier vil bli benyttet. TEPN arbeider kontinuerlig med å minimalisere utslippene ved å forespørre de mest miljøakseptable kjemikaliene som samtidig tilfredsstiller tekniske krav i anbudsrundene og ved å optimalisere bruk av kjemikalier. TEPN sin miljøvurdering av de omsøkte kjemikaliene er basert på de miljøegenskapene som finnes i produktenes HOCNF i NEMS Chemicals databasen som opereres av KPD-senteret på vegne av operatørselskapene på norsk sokkel. Dette er i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Informasjon fra NEMS Chemicals håndteres konfidensielt av konkurransemessige hensyn. Det er 2 produkter i utslippssøknaden som ikke har HOCNF registrert i Nems Chemicals i skrivende stund. Det gjelder EDC Drillys og EMI I følge opplysninger tilgjengelige for TEPN så er begge i gul fargekategori. De vil være tilgjengelige i Nems Chemicals i løpet av kort tid. Basert på evaluering av miljøegenskapene til kjemikaliene som er i grønn og gul kategori og som er planlagt sluppet til sjø vurderes disse å ha ubetydelige negative påvirkninger på det marine miljø. Dette er borekjemikalier, sementeringskjemikalier, kompletteringsvæsker, riggvask, BOP-væske samt mindre mengder gjengefett. Stoffer i disse kjemikaliene som er kategorisert som giftige vil fortynnes raskt ved utslipp, og siden de er biologisk nedbrytbare, vil de kun ha begrenset miljøpåvirkning. Tilsvarende vil de stoffene som har bioakkumulerende egenskaper brytes ned i løpet av en 28 dagers periode og de vil slippes ut i relativt små mengder. Stoffer som kategoriseres som gule med moderat nedbrytbarhet, vil brytes ned på sikt. Kjemikaliene som kan komme til utslipp vil således medføre ubetydelig skade på det marine miljø. Det er planlagt utslipp av et rødt kjemikalie, Ecotrol RD. Dette produktet inneholder en komponent som har lav nedbrytbarhet, men som har lav giftighet og som ikke er bioakkumulerende. Det er estimert et utslipp på om lag 15 % av forbruket. Totalt for boring av alle 7 brønnene utgjør utslippet 3,6 tonn over en 2 års periode. Ecotrol RD vil slippes ut sammen med kaks som er behandlet termisk med TCC teknologi. I dette tilfellet vurderer TEPN utslippet av kjemikalie i rød kategori som akseptabelt i forhold til det marine miljø da kjemikalet ikke er giftig og ikke er bioakkumulerende. Dette kjemikalet må benyttes som et resultat av at det er høy temperatur i reservoaret. Totalt er det planlagt et maksimalt utslipp på 538,2 tonn kjemikalier i gul fargekategori. Herunder er det 159 tonn kjemikalier i gul fargekategori med moderat nedbrytbarhet. Av kjemikaliene med moderat nedbrytbarhet er det 83,3 tonn gule kjemikalier med Y1 evaluering (kjemikalet forventes å biodegradere fullstendig) og 75,6 tonn med Y2 evaluering (kjemikalet forventes å biodegradere til produkter som ikke er miljøskadelige). Totalt planlagt utslipp av kjemikalier i rød fargekategori er 3,6 tonn. Det er ikke planlagt utslipp av kjemikalier i svart fargekategori. Oppsummering av forventet forbruk og utslipp på stoffnivå er gitt i Tabell 4 i kapittel 5. Kjemikaliene er delt opp i følgende hovedområder: Vannbaserte borekjemikalier Oljebaserte borekjemikalier Kjemikalier til sementering Kjemikalier til opprenskning og komplettering Sporstoff Riggkjemikalier, samt BOP-væske, gjengefett og hydraulikkoljer Beredskapskjemikalier 1 PLONOR = Pose Little Or NO Risk to the environment. Definert av OSPAR. Regnes som grønne kjemikalier 13

14 Med produkt menes hele det kjemiske produktet. Med stoff menes den enkelte komponent i det kjemiske produktet. TEPN har valgt leverandørene Schlumberger Norge AS, Division: M-I SWACO (DS) og Schlumberger Norge AS for henholdsvis borevæsker og sementeringskjemikalier. I tillegg er det enkelte andre leverandører av kjemikalier som vaskemiddel, BOP-væske, hydraulikkoljer, gjengefett og sporstoff som angitt i Tabell 3. Tabell 3 Kjemikalieleverandører Kjemikalier Borevæskekjemikaler Sementeringskjemikalier Sporstoff BOP væske Riggvaskemiddel Gjengefett Hydraulikkoljer Leverandør Schlumberger Norge AS, Division: M-I SWACO (DS) Schlumberger Norge AS Resman AS MacDermid Offshore Solutions Wilhelmsen Chemicals AS Statoil Fuel & Retail Sverige AB Bestolife Corporation Uno-X Smøreolje AS 14

15 5 Omsøkte mengder kjemikalier Nedenfor er oppsummerte mengder av kjemikaliene som er planlagt brukt og estimerte mengder sluppet til sjø som følge av boring av 6 brønner samt en PWRI på Martin Linge (Tabell 4). Boreaktiviten vil totalt ha en varighet på om lag 2 år med tidligste oppstart sommeren TEPN har valgt å ikke sette opp forventet forbruk og utslipp pr år for bore- og brønnkjemikalier da mengde forbruk og utslipp av kjemikalier er avhengig av selve boreaktiviteten f.eks hvilke seksjoner som bores. Det vil normalt forekomme tidforskyvninger i boreaktiviteter som strekker seg over en lengre tidsperiode og det er derfor ikke vurdert hensiktsmessig å estimere mengder forbruk og utslipp av kjemikalier pr år. Riggkjemikaliene derimot er ikke like sterkt knyttet til selve boreaktiviteten som bore- og brønnkjemikaliene. Disse er derfor satt opp med forbruk og utslipp pr år da produkter og mengder er forventet å være relativt stabile fra år til år. I vedleggene finnes mer detaljerte tabeller med forbruk og utslipp for borevæskekjemikalier og sementeringskjemikalier. For sementeringskjemikaliene er det egne tabeller for hver brønn. For borevæskekjemikaliene er det en tabell for de 3 oljebrønnene, en tabell for de 3 gassbrønnene og en egen tabell for PWRI. Foventet forbruk og utslipp pr oljebrønn eller pr gassbrønn kan enkelt beregnes ved å dele på antall brønner. Disse tabellene viser også hvor store mengder kjemikalier som behandles termisk i TCC enheten for rensing av kaks samt hvilke mengder som går til sjø etter behandling og hvor mye baseolje som gjenvinnes. Ved oppfølging av utslippstillatelse for Martin Linge vil TEPN registrere forbruk og utslipp pr brønn sammenlignet med omsøkte mengder. Eventuelle overskridelser eller vesentlige avvik i forhold til omsøkte mengder vil kommenteres i forbindelse med årsrapporteringen. Det er bare benyttet funksjonsgruppenummer i tabellene i dette kapittel. For nærmere beskrivelse, se vedlegg 1 Funksjonsgruppeoversikt. Brønnene på Martin Linge skal bores ved bruk av vannbasert borevæske i de øverste seksjonene. Ved boring med vannbasert borevæske er det planlagt bruk av kjemikalier i gul og grønn fargekategori. Kaks og oppbrukt borevæske vil bli sluppet til sjø. De 3 siste seksjonene planlegges boret med oljebasert borevæske. For seksjoner boret med oljebasert borevæske planlegges det termisk behandling av utboret kaks og borevæske. Termisk behandlet kaks vil slippes til sjø. Se kapittel 8 for nærmere beskrivelse. 15

16 Tabell 4 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier for 6 produksjonsbrønner og 1 PWRI Bruksområde Forbruk stoff i grønn kategori Utslipp stoff i grønn kategori Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg) Forbruk stoff i rød kategori Utslipp stoff i rød kategori Forbruk stoff i svart kategori Utslipp stoff i svart kategori (kg) (kg) Y0 Y1 Y2 Y3 Y0 Y1 Y2 Y3 (kg) (kg) (kg) (kg) Vannbasert borevæske Oljebasert borevæske Komplettering Brønntest Sporstoff Sementering Riggkjemikalier Totalt

17 5.1 Vannbaserte borekjemikalier Kaks og oppbrukt borevæske slippes til sjø fra seksjonene som bores med vannbasert borevæske. Tabell 5 Totalt forbruk og utslipp av vannbaserte borekjemikalier for boring av 6 produksjonsbrønner og 1 PWRI Forbruk % andel stoff i kategori grønne Miljø kjemikalier Handelsnavn Bruksområde Funksjon vurdering Bentonite Ocma Bore og brønn 18 Akseptabel CMC POLYMER (All Grades) Bore og brønn 18 Akseptabel Barite (All Grades) Bore og brønn 16 Akseptabel Soda Ash Bore og brønn 11 Akseptabel røde kjemikalier svarte kjemikalier Farge kategori forbruk pr år utslipp pr år Grønn Gul Rød Svart gule kjemikalier grønne stoff gule stoff røde stoff Grønn Grønn Grønn Grønn Cesium Formate Brine Bore og brønn 30 Akseptabel Gul Potassium Chloride Bore og brønn 21 Akseptabel Grønn Duo-Tec NS Bore og brønn 18 Akseptabel Grønn Glydril MC Bore og brønn 21 Akseptabel Gul Polypac R/UL/ELV Bore og brønn 17 Akseptabel Grønn Trol FL Bore og brønn 17 Akseptabel Grønn Flowzan Bore og brønn 18 Akseptabel Grønn Citric Acid Bore og brønn 11 Akseptabel Grønn Potassium Carbonate Bore og brønn 37 Akseptabel Grønn Sodium Bicarbonate Bore og brønn 11 Akseptabel Grønn Sodium Chloride Bore og brønn 21 Akseptabel Grønn VK (All Grades) Bore og brønn 17 Akseptabel Grønn Wellzyme III Bore og brønn 37 Akseptabel Gul ,4 2, D-SOLVER HD Bore og brønn 37 Akseptabel Gul ,9 47, D-STRUCTOR Bore og brønn 37 Akseptabel Gul Utslipp svarte stoff

18 5.2 Oljebaserte borekjemikalier De 3 nederste seksjonene planlegges boret med oljebasert borevæske. Det planlegges gjenvinning av baseolje med Thermomechanical Cuttings Cleaner (TCC) teknologi. For informasjon om mengder kjemikalier behandlet og gjenvunnet med TCC henvises det til Tabell 35 i kapittel 11 Vedlegg. Tabell 6 Totalt forbruk og utslipp av oljebaserte borekjemikalier for boring av 6 produksjonsbrønner og 1 PWRI Forbruk % andel stoff i kategori grønne kjemikalier Handelsnavn Bruksområde Funksjon Farge kategori forbruk pr år utslipp pr år Grønn Gul Rød Svart gule kjemikalier røde kjemikalier svarte kjemikalier grønne stoff gule stoff Utslipp røde stoff svarte stoff Barite (All Grades) Bore og brønn 16 Grønn Bentone 128 Bore og brønn 18 Gul Ecotrol RD Bore og brønn 17 Rød Parafloss Bore og brønn 17 Gul VG Plus Bore og brønn 18 Gul Lime Bore og brønn 11 Grønn EDC 99 DW Bore og brønn 29 Gul EMI-2634 Bore og brønn 22 Gul Calcium Chloride Powder (All Grades) Bore og brønn 16 Grønn Novatec F Bore og brønn 17 Gul G-Seal / G-Seal Fine Bore og brønn 17 Grønn VK (All Grades) Bore og brønn 17 Grønn SAFE-CARB (All Grades) Bore og brønn 17 Grønn WARP OB CONCENTRATE Bore og brønn 16 Gul EMI-2634 Bore og brønn 22 Gul ECD Drillys Bore og brønn?? Gul

19 5.3 Kjemikalier til sementering Tabell 7 Totalt forbruk og utslipp sementeringskjemikalier alle seksjoner % andel stoff i kategori Forbruk Utslipp Handelsnavn Bruksområde Funksjon Miljø vurdering Farge kategori forbruk pr år utslipp pr år Grønn Gul Rød Svart B18 - Antisedimentation Agent B18 Bore og brønn 25 Akseptabel Grønn B165 - Environmentally Friendly Dispersant B165 Bore og brønn 19 Akseptabel Grønn B174 - Viscosifier for MUDPUSH II Spacer B174 Bore og brønn 18 Akseptabel Grønn B213 Dispersant Bore og brønn 19 Akseptabel Gul ,6 30, B411 - Liquid Antifoam B411 Bore og brønn 4 Akseptabel Gul , D31 - BARITE D31 Bore og brønn 16 Akseptabel Grønn D75 - Silicate Additive D75 Bore og brønn 25 Akseptabel Grønn D077 - Liquid Accelerator D077 Bore og brønn 25 Akseptabel Grønn D81 - Liquid Retarder D81 Bore og brønn 25 Akseptabel Grønn B151 - High-Temperature Retarder B151 Bore og brønn 25 Akseptabel Grønn D153 - Antisettling Agent D153 Bore og brønn 25 Akseptabel Grønn D168 - UNIFLAC* L D168 Bore og brønn 17 Akseptabel Gul ,6 19, D193 Fluid Loss Additive D193 Bore og brønn 17 Akseptabel Gul ,8 4, D956 - Class G - Silica Blend D956 Bore og brønn 25 Akseptabel Grønn , B323 - Surfactant B323 Bore og brønn 25 Akseptabel Gul ,8 93, U66 - Mutual Solvent U66 Bore og brønn 37 Akseptabel Gul D095 Cement Additive Bore og brønn 25 Akseptabel Grønn D FlexSTONE Blend D2001 Bore og brønn 25 Akseptabel Rød ,5 13, grønne kjemikalier gule kjemikalier røde kjemikalier svarte kjemikalier grønne stoff gule stoff røde stoff svarte stoff

20 5.4 Kjemikalier til opprenskning og komplettering Det er ikke planlagt utslipp av kjemikalier til komplettering og opprensking av brønnene på Martin Linge. Disse kjemikaliene vil samles opp og sendes til land. Kompletteringsvæsken vil inneholde små mengder sporstoffer i rød og svart fargekategori som vil følge oppsamlet kompletteringsvæsken til land. Tabell 8 Forbruk og utslipp av kjemikalier til opprenskning og komplettering av 6 produksjonsbrønner og 1 PWRI Forbruk % andel stoff i kategori Utslipp Handelsnavn Bruksområde Funksjon Farge kategori forbruk pr år utslipp pr år Grønn Gul Rød Svart grønne kjemikalier gule kjemikalier røde kjemikalier EDC 99 DW Bore og brønn 29 Gul Safe-Surf Y Bore og brønn 27 Gul Flowzan Bore og brønn 18 Grønn Safe-Solv 148 Bore og brønn 27 Gul Calcium Chloride Brine Bore og brønn 26 Grønn Sodium Bicarbonate Bore og brønn 2 Grønn NOBUG Bore og brønn 1 Gul Ammonium Bisulphite Bore og brønn 5 Grønn Safe-Cor EN Bore og brønn 2 Gul svarte kjemikalier MONOETHYLENE GLYCOL (MEG) 100% Bore og brønn 7 Grønn Methanol Bore og brønn 7 Grønn grønne stoff gule stoff røde stoff svarte stoff Sporstoff Det er planlagt overvåkning av produksjon fra reservoar med sporstoffer fra RESMAN. Hensikten er å overvåke hydrokarbondrenering av reservoaret og gjennombrudd av vann. Olje-sporstoffene gir bedre kontroll under oppstart av oljeproduksjon ved at oljen kan spores og kartlegges fra hvilken sone oljen har sitt opphav. Vannsporstoffene benyttes til å overvåke vannproduksjonen fra de ulike brønnene og dermed optimalisere olje- og vannproduksjonen fra ulike brønner og soner. 20

21 RESMANs sporstoffsystem er et nedihulls brønnmonitoreringssystem er basert på kjemisk frigivelse av sporstoffer fra en polymer matriks. De kjemiske sporstoffene er innkapslet i en fast og inert polymer matriks. Sporstoff systemene gir operatøren mulighet til å avgjøre hvilken sone olje- og vannproduksjonen kommer fra ved produksjonsoppstart og ved normal drift. Analyser av konsentrasjoner til de frigitte sporstoffene bidrar til økt kunnskap om strømningsprofiler som er grunnleggende for å kunne evaluere brønnens dreneringsevne. Sporstoffsystemene installeres nede i brønnen i forbindelse med komplettering. Selve matriksen er inert og vil ikke brytes ned eller endres i den tiden den er installert nede i brønnen. Den vil kun fungere som en beholder for sporstoffene slik at de vil kunne frigis sakte over et lengre tidsrom. Det er planlagt bruk av sporstoffer i 3 brønner med gjennomsnittlig 20 soner for sporstoffovervåkning i hver brønn. Antall soner vil avhenge av brønnens egenskaper og behovet for monitorering. sporstoff vil derfor kunne variere fra brønn til brønn. Det vil benyttes sporstoffer for både vann og for olje. Vannsporstoffene vil doseres ut ved diffusjon når de kommer i kontakt med vann eller andre polare væsker. Vannsporstoffene vil ikke frigis fra matriks dersom de utelukkende er i kontakt med hydrokarboner. Ved komplettering med polare væsker vil potensielt 25 % av total mengde vannsporstoff kunne gå til utslipp i forbindelse med opprensking og oppstart av produksjon. Det er besluttet at kompletteringsvæske skal samles opp og sendes til land i forbindelse med opprensking av brønnene. Ved oppstart av produksjon av produsertvann vil vannsporstoffene følge produksjonsstrømmen med vann og eventuelt utslipp til sjø vil avhenge av hvordan vannet behandles. På Martin Linge vil produsertvann reinjiseres. Regularitet for PWRI er i henhold til spesifikasjonene satt til 95 %. Det vil derfor ikke være utslipp av vannsporstoff i forbindelse med boreoperasjonene på Martin Linge. Vannsporstoffene vil frigis over en periode på ca 3,5 år. n sporstoff som frigis vil gradvis avta med tiden. Oljesporstoffene har høy oljeløselighet og vil frigis sakte fra polymer matriks når de kommer i kontakt med hydrokarboner. Oljesporstoffene vil hovedsakelig finnes igjen i kompletteringsvæsken i tillegg til produksjonsstrømmen av hydrokarboner. Det er ikke utslipp til sjø fra disse systemene. Oljesporstoffene vil ha en svært begrenset løselighet i vann og andre polare væsker. Ettersom det ikke vil være utslipp til sjø av kompletteringsvæske eller produsert vann så vil det ikke være utslipp til sjø av oljesporstoffer. Oljesporstoffene vil frigis over en periode på om lag 4 år. n som frigis vil gradvis avta med tiden. En oversikt over planlagte sporstoffer og mengder er angitt i Tabell 9. Det foreligger HOCNF registrert i Nems Chemicals for de aktuelle sporstoffene. Da det er essensielt at sporstoffene er stabile forbindelser så vil alle disse de planlagte sporstoffene ha lav bionedbrytbarhet. Den lave bionedbrytbarheten bidrar følgelig også til miljøklassifiseringen for disse produktene som alle er i rød eller svart fargekategori. Vannsporstoffene inneholder stoff i rød kategori. Dette er stoffer med lav nedbrytbarhet, men som ikke er akutt giftige og som ikke har bioakkumulerende egenskaper. Det finnes ikke alternative produkter med mindre miljøfarlige egenskaper til dette formål. Oljesporstoffene inneholder stoff i svart kategori. Dette er stoff med høyt bioakkumuleringspotensial sammen med lav nedbrytbarhet og moderat giftighet. Lav nedbrytbarhet er nødvendig for at sporstoffene skal være stabile. Oljesporstoffene er designet til å følge oljefasen. Med høy oljeløselighet vil de fordele seg i oljefasen og dette gir til et høyt bioakkumuleringspotensial. 21

22 Tabell 9 Forbruk og utslipp av sporstoff Handelsnavn Bruksområde Funksjon Farge kategori forbruk pr år utslipp pr år % andel stoff i kategori Grønn Gul Rød Svart grønne kjemikalier gule kjemikalier Forbruk røde kjemikalier svarte kjemikalier grønne stoff gule stoff Utslipp røde stoff svarte stoff RGTW-001 Reservoarstyring 37 Rød 6, ,00 0,00 6,36 0,00 0 0, RGTW-002 Reservoarstyring 37 Rød 3, ,00 0,00 3,98 0,00 0 0, RGTW-003 Reservoarstyring 37 Rød 2, ,00 0,00 2,39 0,00 0 0, RGTW-004 Reservoarstyring 37 Rød 3, ,00 0,00 3,18 0,00 0 0, RGTO-002 Reservoarstyring 37 Svart 4, ,00 0,00 0,00 4,44 0 0, RGTO-003 Reservoarstyring 37 Svart 15, ,00 0,00 0,00 15,54 0 0, RGTO-004 Reservoarstyring 37 Svart 11, ,00 0,00 0,00 11,10 0 0, RGTO-005 Reservoarstyring 37 Svart 13, ,00 0,00 0,00 13,32 0 0, ,30 0,00 0,00 0,00 15,90 44,40 0,00 0,00 0,00 0,00 22

23 5.6 Riggkjemikalier Estimerte mengder forbruk og utslipp pr år er gitt i Tabell BOP-væske BOP-væsken som er planlagt brukt er Erifon CLS 40 som er i gul fargekategori. Forbruk er anslått til 5,6 tonn pr år. Det er ikke planlagt utslipp av BOP-væske Gjengefett Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng, fôringsrør og produksjonsrør. Det er bransjestandard å bruke 10 % som utslippsfaktor for gjengefett, men TEPN (ERN/Rocksource) har valgt å ta høyde for den usikkerhet som er knyttet til dette anslaget og bruker derfor 15 %. Jekkefett benyttes i forbindelse med opp- og nedjekking av riggen. Det estimeres 100 % utslipp av jekkefettet. Valg og bruk av gjenge- og jekkefett tas på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Jekkefett Statoil Multi Dope Yellow er et jekkefett i gul fargekategori som planlegges brukt i forbindelse med jekking av riggen. Det estimeres et årlig forbruk på om lag 3000 kg hvor alt anses som sluppet ut. Borestreng, marine stigerør og fôringsrør: På marine stigerør og på borestrengen planlegges det å bruke det gule gjengefettet Statoil Multi Dope Yellow. Det er estimert et årlig forbruk på totalt 900 kg og årlig utslipp på 135 kg. På fôringsrør planlegges det å bruke det gule gjengefettet Bestolife 4010 NM. Estimert årlig forbruk er 450 kg og årlig utslipp på 68 kg. Bestolife 4010 NM vil påføres fôringsrør på land før transport ut til riggen Riggvaskemidler Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje/fettholdig utstyr etc. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Det vil bli brukt CLEANRIG HP som er i gul fargekategori. Det er lagt til grunn 100 % utslipp av riggvaskemiddelet. Ved boring med oljebasert borevæske og/eller ved forurensing av olje/hydrokarboner vil slop behandles termisk i TCC anlegg før fraskilt vann som er renset i henhold til krav slippes til sjø. Slop med oljeinnhold som overstiger 30 mg/l vil sendes til land for behandling ved godkjent anlegg. 23

24 Tabell 10 Forbruk og utslipp av søknadspliktige riggkjemikalier % andel stoff i kategori Forbruk Utslipp Handelsnavn Bruksområde Funksjon Wilhelmsen Chemicals AS: CLEANRIG HP Statoil Fuel & Retail Sverige AB: Statoil Multi Dope Yellow Hjelpekjemikalier Hjelpekjemikalier Miljø vurdering Akseptabel Akseptabel Farge kategori Gul Gul forbruk pr år utslipp pr år Grønn Gul Rød Svart grønne kjemikalier gule kjemikalier røde kjemikalier svarte kjemikalier grønne stoff , ,0 73, , gule stoff røde stoff svarte stoff 3 316, , MacDermid Offshore Solutions: Erifon CLS 40 Hjelpekjemikalier 10 Akseptabel Gul ,5 11, , ,0 0 0 Bestolife Corporation: Bestolife "4010" NM Hjelpekjemikalier 23 Akseptabel Gul ,5 78, , ,0 0 0 Uno-X Smøreolje AS: Texaco Hydraulic Oil HDZ 46 Hjelpekjemikalier 10 Akseptabel Svart ,00 96,2 3,8 0 0, , , Oversikten over kjemikalier spesifikke for boreinnretningen omfatter ikke kjemikalier som ikke er HOCNF pliktige: Forbruk og utslipp av kjemikalier som følge av maritim drift av boreinnretningen som er regulert gjennom internasjonale maritime avtaler (IMO krav) Beredskapskjemikalier, herunder: o Brannvernkjemikalier Laboratoriekjemikalier Kjemikalier som benyttes i små mengder i lukkede systemer, herunder hydraulikkvæske Mindre mengder med generelle smøremidler til bruk på rigg Kjemikalier til drikkevannsbehandling 24

25 5.6.4 Brannvernkjemikalier Forbruk og utslipp av brannvernkjemikalier kan forekomme i forbindelse med nødvendig testing av utstyr. Dersom det under boreoperasjonene på Martin Linge blir foretatt nødvendig testing av brannvernutstyr så vil forbruk og utslipp av brannskum rapporteres i forbindelse med den årlige utslippsrapporteringen. I følge riggeier er det planlagt bruk av Tridol C AFFF 3% som brannskum om bord Maersk XLE 1. Det er pr i dag ikke registrert HOCNF for dette produktet. TEPN er i dialog med Maersk for å erstatte dette med et brannskum som har HOCNF eventuelt at det utarbeides HOCNF for Tridol C AFFF 3%. Forbruk og utslipp av brannskum vil rapporteres i henhold til krav i forbindelse med årsrapporteringen til Miljødirektoratet/OD/NOROG Kjemikalier i lukkede system Om bord Maersk XLE 1 vil det benyttes flere ulike varianter av Texaco HDZ hydraulikkoljer. Disse benyttes i lukkede system og slippes ikke til sjø. Ved forbruk som overstiger 3000 kg pr år pr installasjon er hydraulikkoljer i lukkede system søknadspliktige. Texaco Hydraulic Oil HDZ 46 er eneste hydraulikkoljen som er forventet å ha et årlig forbruk som overstiger 3000 kg pr år. Det søkes derfor om tillatelse til bruk av denne i forbindelse med boreoperasjonene på Martin Linge. Forbruk av Texaco Hydraulic Oil HDZ 46 er angitt i Tabell 10. Forventet forbruk av alle hydraulikkoljer (søknadspliktige og ikke-søknadspliktige) i lukkede system er angitt i Tabell 11 nedenfor. Tabell 11 Forventet forbruk av hydraulikkoljer i lukkede system om bord Maersk XL 1 Estimertårligforbruk Hydraulikkolje HOCNF? (kg) TexacoHydraulicOilHDZ46 Ja 4700 TexacoHydraulicOilHDZ32 Nei 370 TexacoHydraulicOilHDZ68 Nei Lavtforbruk 5.7 Beredskapskjemikalier Tabell 12 viser en oversikt over aktuelle beredskapskjemikalier som er oppgitt av borevæskeleverandør. For sementeringskjemikalier er beredskapskjemikaliene de samme som er planlagt i de ordinære boreoperasjonene i tillegg til et beredskapskjemikalie i grønn fargekategori (B2300 Special Deepwater Blend). Det foreligger et alternativt sementeringsprogram for 30 og 20 seksjonene som inkluderer B2300 Special Deepwater Blend i tillegg til kjemikaliene i ordinært sementeringsprogram (se Tabell 50 og Tabell 51 i kapittel 11 - Vedlegg). Dette alternative sementeringsprogrammet vil kun benyttes dersom det vurderes som helt nødvendig. For nærmere miljøinformasjon om kjemikaliene i Tabell 12 henvises det til NEMS Chemicals databasen. Tabell 12 Beredskapskjemikalier Tradename Function Env.classification % Concentration Green Yellow Red Kg/m3 Bentone38 Viscosifier Red Bentone42 Viscosifier Red VKCalciumCarbonateallgrades LostCirculation Green EDC95/11 Baseoil Yellow Fordacal - allgrades LostCirculation Green Form- A- PlugAccelerator LostCirculation Green Form- A- PlugII LostCirculation Yellow /-280 Form- A- PlugRet LostCirculation Green 100 +/-20 Side 25 av 75

26 Trade name Function Env. classification % Concentration Green Yellow Red Kg/m3 Form - A - Squeeze Lost Circulation Green 100 G-Seal Plus Coarse Lost Circulation Yellow G-Seal (all grades) Lost Circulation Green Ironite Sponge H2S Scavenger Green 100 as required Potassium Chloride Brine (ltr/m³) Bit Balling / Stuck Pipe Green 100 +/- 750 Monoetylene Glycol (MEG) Hydrate Inhibitor Green 100 as required Mica (All Grades) Lost Circulation Green Microdol (All Grades) Lost Circulation Green Nobug Biocide Yellow NULLFOAM Defoamer Yellow NUT SHELLS (All Grades) Lost Circulation Green OPTISEAL II Lost Circulation Green OPTISEAL IV Lost Circulation Green Safe Cor EN Corrotion Inhibitor Yellow SAFE-CARB (All Grades) Lost Circulation Green Safe Solve 148 Solvent Yellow 100 +/- 160 Safe Scav HSN H2S Scavenger Yellow Safe Surf Y Surfactant Yellow 100 +/- 100 Sugar Cement contaminant Green 100 as required Yellow 41,2 52,8 40 KLA-HIB Inhibition EMI 2223 Anti accretion Yellow LO-FLOSS Fluid loss Green Sodium Chloride Brine Inhibition Green Versapro P/S Emulsifier Red 94,1 5, VG Plus Viscosifier Yellow Calcium Chloride Brine - 1,34 sg (ltr/m3) Salinity Green VG-Supreme Viscosifier Red Lime Alkalinity Green Potassium Formate (ltr/m3) Inhibition/base fluid Green 100 +/- 800 STAR-LUBE Lubricant Yellow 69,2 30,9 2,5-4 % by volume Ammonium Bisulphite Oxygen Scavanger Green 100 0,2-1 Citric Acid ph control Green Sodium Bicarbonate ph control Green Duovis Plus NS Viscosifier Green Versatrol M/HT Fluid loss Red Warp OB Concentrate Weight material Yellow 77,7 22,3 as required ECF Rig wash OB Warp Yellow 2,5 97,5 as required Sodium Bromide Brine Slug Green 100 as required Sodium Bromide Weight material/salt Green 100 as required Sipdrill 2.0 Base oil Yellow Side 26 av 75

27 Informasjon om beredskapskjemikalier Under normale operasjoner vil beredskapskjemikalier ikke bli brukt. Skulle det av beredskapsgrunner bli anvendt noen av disse kjemikaliene, kan de bli stående i brønnen eller bli sluppet ut i sjøen. ne kan normalt ikke estimeres på forhånd. Ref. Aktivitetsforskriften 67: Dersom operatøren planlegger å ha kjemikalier i beredskap av sikkerhetsmessige grunner, skal det utarbeides en oversikt over disse. Operatøren skal også ha retningslinjer for når beredskapskjemikaliene skal nyttes, og hvilke mengder som kan tilsettes. Retningslinjene skal være basert på risikoanalyser, jf. Styringsforskriften kapittel V om analyser. Det er ikke planlagt forbruk av beredskapskjemikalier. Eventuell bruk og utslipp vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra TEPN. Side 27 av 75

28 6 Andre utslipp 6.1 Utslipp til luft fra drift av rigg Tabell 13 Forventet utslipp til luft fra drift av rigg Fobrenning av Forbruk Diesel CO2 NOX NMVOC SOX [Tonn] [Tonn] [Tonn] [Tonn] [Tonn] Faktorer motorer (diesel) tonn/tonn 3,17 0,07 0,005 0,0034 Diesel pr år 4562,5 Tonn 14463, ,375 22, ,5125 *Forbruk av diesel pr år beregnet ut i fra et gjennomsnittlig forbruk på 15 tonn pr døgn. Utslipp til luft vil hovedsakelig være fra avgasser fra forbrenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Forventet varighet for boreoperasjonene på Martin Linge er om lag 2 år, men kan strekke seg noe ut i tid dersom det oppstår forsinkelser underveis. Estimert forbruk av diesel er angitt pr år og er basert på et gjennomsnittlig forbruk på 15 tonn pr døgn. Det er benyttet standard OLF utslippsfaktorer for beregning av utslipp til luft. Utslippsfaktor for SO x forutsetter 17 % svovelinnhold i brenselet. Oversikten inkluderer ikke utslipp som følge av maritim drift av boreriggen som er regulert gjennom internasjonale maritime avtaler (IMO krav). 6.2 Utslipp til luft fra fakling under opprensking av brønner I forbindelse med opprensking av produksjonsbrønnene vil det bli foretatt nødvendig fakling. Som et konservativt estimat er utslipp til luft basert på forbrenning av 2000 tonn hydrokarboner pr brønn. Det er 3 oljeproduserende brønner og 3 gassproduserende brønner. Det er forventet mindre mengder kondensat. Forventet gass inneholder ikke svovel og det er derfor ikke beregnet SOx utslipp fra forbrenning av gass. Oljen har et forventet svovelinnhold på 2,3 ppm og SOx utslippsfaktor er beregnet ut i fra dette. Øvrige faktorer for utslipp til luft er i henhold til OLFs utslippsveileder. Tabell 14 Forventet utslipp til luft i forbindelse med opprensking og fakling for 6 produksjonsbrønner CO2 NOX NMVOC SOX Fobrenning av Forbrent mengde [Tonn] [Tonn] [Tonn] [Tonn] Faktorer fakling (naturgass) tonn/1000 Sm3 2,34 0,012 0, Faktorer fakling (olje) tonn/tonn 3,17 0,0037 0,0033 0, Naturgass Sm ,8 100,44 0, Olje (mindre mengder kondensat) 6000 tonn ,2 19,8 0,0276 Totalt 38605,8 122,64 20,3022 0, Kaks generert under boring Det vises til kapittel Avfall Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering. Dette er i overensstemmelse med retningslinjene som er utgitt av Norsk Olje og Gass og som regnes som bransjestandard. Avfallet sorteres i containere og leveres til land for følgende typer avfall: Side 28 av 75

29 Papp og papir Matbefengt avfall Treverk Glass Plast EE-avfall Metall (jern og stål) Farlig avfall Matbefengt/brennbart avfall (rest) Videre håndtering av avfallet foregår på land. Avfallskontaktør for håndtering på land er Maritime Waste Management AS. Boreavfall håndteres av TWMA, ref kapittel Slopvann Et lukket dreneringssystem er knyttet til alle områder hvor det kan forekomme vann med hydrokarboner. Behandling av drenasje og oljeholdig vann vil foregå i riggens egne behandlingssystem når det bores med vannbasert borevæske. Om bord Maersk XL 1 benyttes GEA Westfalia Separator til behandling og rensing av oljeholdig vann. Grensen for oljeinnhold i vann som slippes til sjø forbindelse med boreoperasjonen er 30 mg/l. Ved høyere oljeinnhold vil vannet samles opp og sendes til land for behandling. Ved boring med oljebasert borevæske vil slopvann behandles i TCC anlegg for gjenvinning av baseolje og renset vann som tilfredsstiller utslippskrav slippes til sjø. 6.6 Rapportering av forbruks- og utslippsdata TEPN har inkludert krav til innrapportering av aktuelle miljødata i alle relevante kontrakter. Blant kravene som er inkludert er: Alle HOCNF pliktige kjemikalier skal være godkjente og tilgjengelige for Miljødirektoratet i Nems Chemicals. Alle omsøkte kjemikalier tilfredsstiller dette kriteriet Alle kjemikalier kan byttes ut med mer miljøvennlige kjemikalier uavhengig av leverandør All bruk av kjemikalier skal innrapporteres etter hver borefase. Kjemikalieleverandørenes kontaktperson på land mottar rapport for henholdsvis forbruk av borevæsker og sementeringskjemikalier Leverandørene av kjemikalier skal ha et system offshore der de til enhver tid kan følge med på kjemikalier inkludert i tillatelsen, forbruk og utslipp i forhold til denne. Riggkjemikalier og dieselforbruk rapporteres i månedlig rapport fra Maersk Drilling. TEPN benytter miljøregnskapssystemet Nems Accounter for miljørapportering. Innrapportering av miljødata til myndighetene vil skje i årlig utslippsrapport via environment-web i henhold til de krav som stilles i «TA2718 Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs». 6.7 Rapportering av uhellsutslipp Alle uhellsutslipp vil bli varslet i henhold til krav i Styringsforskriften. Synergidatabasen benyttes til rapportering og oppfølging av uhell og uønskede hendelser. Alle utslipp, uansett størrelse, rapporteres også i den årlige rapportering til Miljødirektoratet. Uhellsutslipp rapporteres også kvartalsvis til Kystverket. 6.8 Miljøvurdering De enkelte kjemikalieleverandørene skal ha et system for substitusjon og utfasing av miljøfarlige kjemikalier og utvikling av bedre produkter. TEPN vil etterspørre de produktene som ivaretar både miljømessige og tekniske krav til boreoperasjonen. Kjemikalieleverandørene setter opp et estimat for regnskapet av henholdsvis bore- og sementeringskjemikalier ut fra brønndesign og boreprogram. I Side 29 av 75

30 kjemikalieforbruket er det beregnet inn en sikkerhetsmargin og det er optimalisert slik at kjemikalieforbruk og miljøbelastning blir minst mulig. Miljøvurderingen av alle kjemikaliene er utført med basis i data fra miljødatabasen Nems Chemicals, som opereres av KPD-senteret på vegne av operatørselskapene på norsk sokkel. En forutsetning for at kjemikalieleverandørene skal legge inn detaljerte opplysninger om sine produkter er at disse behandles konfidensielt av konkurransemessig hensyn. Alle produkter vil være tilgjengelige for Miljødirektoratet i Nems Chemicals. Det er 2 produkter som i skrivende stund ikke er ferdig registrert i Nems Chemicals. Det arbeides med å få disse registrert snarest. Fordelingen av forbruk og utslipp av kjemikalier etter miljøegenskaper er vist i figurene under. Av det totale forbruket så er 68,9 % av kjemikaliene i grønn fargekategori, 30,7 % er i gul fargekategori, 0,39 % er i rød fargekategori og 0,0009 % er i svart fargekategori. Av det totale utslippet er 89,7 % i grønn fargekategori, 10,3 % er i gul fargekategori og 0,07 % er i rød fargekategori. Det er ikke planlagt utslipp av svarte kjemikalier. Svart; 0,0009 % Gul; 30,67% Forbruk Rød; 0,39% Grønn Gul Svart; 0,00% Gul; 10,26% Utslipp Rød; 0,07% Grønn Gul Grønn; 68,94% Rød Svart Grønn; 89,67% Rød Svart Side 30 av 75

31 7 Informasjon om substitusjonsplan fra leverandører for denne operasjonen I forbindelse med boreoperasjonene på Martin Linge er det planlagt bruk av kjemikalier i svart, rød, gul og grønn kategori. Det er ikke planlagt utslipp av kjemikalier i svart kategori. Vannsporstoffer fra RESMAN Vannsporstoffer omfatter 4 produkter i rød fargekategori grunnet lav nedbrytningsgrad. Produktene er ikke giftige og ikke bioakkumulerende. Stabiliteten til disse produktene er helt avgjørende for at de skal kunne benyttes som sporstoffer. Det vil derfor ikke være mulig å identifisere alternativ i gul fargekategori. Oljesporstoffer fra RESMAN Oljesporstoffer omfatter 4 produkter i svart fargekategori grunnet høyt bioakkumuleringspotensial sammen med lav nedbrytbarhet og moderat giftighet. Lav nedbrytbarhet gir stabile sporstoffer som er en essensiell egenskap til disse produktene. Oljesporstoffene har høy oljeløselighet da disse sporstoffene er designet til å følge oljefasen. Dette bidrar til et høyt bioakkumuleringspotensial. RESMAN opplyser at de fokuserer på fortsatt utvikling av miljømessig kompatible sporstoffer med egenskaper som lav giftighet og lav nedbrytbarhet. For å nå målet om å identifisere sporstoffer med lav giftighet, arbeides det med å identifisere funksjonelle grupper som bidrar til lavere giftighet. I dette arbeidet benyttes teoretiske beregninger som QSAR og giftighetstesting på et tidlig stadium. Ecotrol RD Ecotrol RD benyttes i oljebasert borevæske som et tilsetningsstoff mot filtreringstap i brønner med høy temperatur. Produktet er i rød fargekategori grunnet lav nedbrytningsgard (BOD28 < 20 %). På nåværende tidspunkt finnes det ikke alternative produkter i gul fargekategori med tilsvarende tekniske egenskaper. Leverandør arbeider med å identifisere alternative produkter med tilfredsstillende egenskaper. Foreløpig dato for substitusjon er 2014/2015. D2001 FlexSTONE Blend D2001 FlexSTONE Blend er et sementeringskjemikalie som benyttes for brønner der det er et særskilt behov for sement som vil gi langvarig isolering av soner i brønnen. Det er et helt nødvendig sementeringskjemikalie i brønner som er spesielt utsatt for dramatiske forandringer i trykk og temperatur i forbindelse med komplettering og produksjon fra brønnen. D2001 FlexSTONE Blend inneholder en fleksibel partikkel som gir sementen den armeringen som er nødvendig for å kunne tåle betydelige belastninger slik at sonene i brønnen isoleres og hindrer hydrokarboner i å nå overflaten. Schlumberger opplyser at det ikke finnes konkrete planer for utfasing av dette produktet på nåværende tidspunkt. Årsaken er at holdbarhet og lav nedbrytning over tid er av avgjørende betydning for å gi sementblandingen de nødvendige egenskapene i brønner med utfordringer i forhold til trykk og temperatur. Schlumberger vil se på erstatningsmuligheter i et 5-10 års perspektiv. Texaco Hydraulic Oil HDZ 46 Texaco Hydraulic Oil HDZ 46 er en hydraulikkolje som benyttes i lukkede system om bord Maersk XLE 1. Hydraulikkoljen består i hovedsak av mineralolje som er i rød fargekategori. En mindre del av produktet, 3,8 %, består av additivpakker som er unntatt testing og disse er derfor i svart fargekategori. Det foreligger ingen konkrete planer om utfasing av Texaco Hydraulic Oil HDZ 46 på nåværende tidspunkt. Det vil i samarbeid med riggeier undersøkes om det er mulig å finne miljømessig bedre alternativ med teknisk tilfredsstillende egenskaper. Side 31 av 75

32 8 Miljøvurdering av utslipp fra behandlet borkaks samt program for kartlegging av utslipp og miljøovervåkning Dette kapittelet inneholder en kortfattet beskrivelse av TCC-teknologien, beskrivelse av utslipp og vurdering av miljørisiko i tilknytning til utslipp. Det foreslås videre en plan for dokumentasjon og overvåking av utslippet til sjø under operasjonen. Under boreoperasjonen vil det benyttes både vannbasert og oljebasert borkaks. Prøvetakingsplanene er derfor utarbeidet slik at det skal fremskaffes opplysninger om hvordan forskjellene på de to typene utslipp. I beskrivelsen av TCC teknologien er alternative løsninger for avhending av oljebasert kaks også evaluert. Kartlegging av utslippet (prøvetakingsplan)e er foreslått gjennomført på riggen under operasjonen. Prøver vil tas av utslippet av behandlet kaks og vann og gjenvunnet baseolje. Utslippskontrollen skal kunne gi informasjon om utslippsrater og utslippsmengder og benyttes til å vurdere miljøeffekter, spredning i vannsøylen og sedimentasjon på sjøbunn av behandlet kaks. Planene vil inkludere analyser av parametere som er nødvendig for gjennomføring av en miljøvurdering av utslipp til sjø fra riggen. Parameter som vil inngå vil være: Utslippsmengde (rater) både av solids og vann i kg/dag Sammensetning: o Kaks: oljevedheng på kaks, PAH, metaller, partikkelstørrelsesfordeling, sedimenteringshastighet, oksygenforbruk, ph, toksisitet. o Kjemikalier: Barytt, baseolje, følgestoffer evt. o Vann: PAH og olje Effekter: o Toksisitet av borkaks og utlekkingsvann, oksygenforbruk Spredningsmodellering: o Strømningsmålinger fra riggen o Modellering av spredning og nedslamming basert på inngangsparametere fra analyser Miljøovervåking: o Sediment: THC, metaller, PAH, partikkelstørrelse, oksygenforhold, porevann, toksisitet, følgestoffer evt. Ved sidene karakterisering og spredningsmodellering av utslippet, vil strømningsforhold måles for å verifisere spredningsmodellene som har vært benyttet. Spredningsmodellering skal gjennomføres for å anslå hvilke områder som vil være mest påvirket av utslippet på sjøbunn. Resultatene skal benyttes til å velge områder for miljøovervåkningen av effekten av utslipp av behandlet kaks. 8.1 Erfaring med bruk av TCC- teknologien Teknologibeskrivelse Thermomechanical Cuttings Cleaner, TCC, en av flere termiske renseteknologier som er utviklet for rensing av oljebasert borkaks. TCC er den eneste teknologien som hittil er benyttet i Nordsjøen til rensing av oljebasert borkaks før renset kaks er sluppet til sjø offshore. TCC teknologien har siden 2003 vært godkjent for bruk på britisk sokkel. Operatørene på norsk sokkel har også ønsket å ta den i bruk offshore og tok derfor initiativ til gjennomføring av et felles norsk prosjekt med mål å fremskaffe informasjon om renseeffektivitet og mulige miljøkonsekvenser av utslipp av renset borkaks til sjø. Aquateam COWI har på oppdrag fra Norsk Olje og Gass gjennomført en omfattende karakterisering av kaks etter behandling med TTC (Vik et al., 2013) og vurdert mulige miljøkonsekvenser av utslipp til sjø. Side 32 av 75

33 TCC er i prinsippet en hammermølle. Figur 3 viser en prinsippskisse av teknologien. Oljebasert borkaks knuses og varmes opp til en temperatur som er tilstrekkelig høy til at olje og vann fordampes og derved skilles fra kakset. Væsken separeres fra fast stoff (solids) slik at olje og vann kan kondenseres senere i renseprosessen. Det tilføres ingen ekstern varme, men friksjonsvarmen gir en temperatur mellom 240 og 300 C. Borkaks mates kontinuerlig inn i møllen til temperaturen stiger til ønsket nivå. Tørrstoffet som produseres, det vil si den knuste steinen (kakset), tømmes ut av møllen basert på innstilte verdier. Hele prosessen styres automatisk ved bruk av PLS (programmerbart logisk styringssystem). Baseoljen gjenvinnes og vannet er renset før det slippes til resipient. TCC gir tre sluttprodukter etter behandling, vann, knust stein (kaks) og gjenvunnet baseolje. Kvaliteten på gjenvunnet vann, kaks og baseolje vil være avhengig av ulike faktorer, bl.a. type og kvalitet av baseoljen som har vært brukt, hvordan utstyret har vært vedlikeholdt og driften av anlegget. En av fordelene ved å bruke TCC, er at den er skånsom med oppvarmingen, noe som gjør at oljen kan gjenvinnes for så å kunne benyttes som baseolje i videre boring. Denne gjenvinningsløsningen øker muligheten til å oppnå lønnsomhet for denne typen behandlingsteknologi for oljebasert borkaks offshore. Den reduserer klimagassutslipp og transportkostnader av ny baseolje til feltet og reduserer produksjonskostnadene for ny baseolje. Figur 3 Prinsippskisse av TCC teknologien Renseeffektivitet Vik et al (2013) rapporterer om en renseeffekt på borkaks mellom 94 % og 99 % mht. fjerning av olje og med et oljeinnhold på renset borkaks mellom 1,5 og 4,3 g/kg t.s. Total mengde PAH på renset borkaks varierte fra 0,023 til 1 mg/kg t.s. Renseeffekten mht. fjerning av PAH varierte fra 99 % i to prøver til 66 % i en prøve. Erfaringer med operasjonell drift av TCC teknologien på britisk sokkel fra 2005 viste at oljeinnholdet på kakset under en slik operasjon hadde et gjennomsnitt på 0,4 g/kg t.s. og at utslippsvannet hadde en gjennomsnittlig olje-i-vann konsentrasjon på ca mg/l (Graham, 2010). Disse resultatene er bedre enn de resultatene Vik et al (2013) rapporterte i sin undersøkelse fra landbasert anlegg og de resultatene som tidligere er blitt rapportert fra prøvetaking av TCC anlegget på Mongstad (Amundsen og Sørheim, 2011), hvilket kan tyde på at det er mulighet for å oppnå bedre resultat når rensingen foretas på ferske kaksprøver offshore enn når prøvene har vært lagret og transportert i forkant av behandlingen Spredning av utslipp av renset oljebasert borkaks Vik et al (2013) sammenstiller tilgjengelig informasjon fra spredningsmodellering av utslippene av renset borkaks fra TCC teknologien og den mest relevante spredningsmodelleringen er gjennomført av SINTEF for boring av en brønn på Ivar Aasen. Spredningsmodellering av utslipp av TCC-renset oljebasert borekaks for en sommer og en vintersituasjon fra en representativ brønn på Ivar Aasen (vanndyp 113 m og utslipp 1 m under havoverflaten) er gjennomført av SINTEF (Ditlevsen og Daae, 2012). Vik et al. (2013) brukte resultatene fra denne modelleringen i en miljørisikovurdering av utslipp fra TCC-prosessen brukt offshore. Spredningsmodelleringen viser at den maksimale konsentrasjonen av renset borkaks i vannsøylen kunne komme opp i 1-5 mg/l og at den maksimale tykkelsen av Side 33 av 75

34 kakset på havbunnen vil spres opp til m fra utslippspunktet. På et areal tilsvarende 50 x 50 m kunne tykkelsen komme opp i 1,8 mm. Sammenlignet med tilsvarende modellering foretatt på britisk sokkel, ga modelleringen på norsk sokkel større tykkelse. ne som er sluppet ut er vesentlig større i SINTEFs modellberegning. Oljebasert borkaks var antatt benyttet i de tre nederste seksjonene (17½", 13½"/12¼" og 8½") i brønnen på Ivar Aasen feltet slik det også planlegges på Martin Linge. Martin Linge og Ivar Aasen forventes å gi sammenlignbare spredningsmønster. På Martin Linge planlegges imidlertid boringen å omfatte mange flere brønner. Vi kan anta at forventede konsentrasjoner i vannsøylen vil ligge i samme størrelsesorden som hva SINTEFs modellering viste fra Ivar Aasen, mens hvilke mengder man vil kunne få i sediment er usikkert. Modellering av forholdene basert på planlagte utslipp på Martin Linge og eksisterende informasjon om strømningsforholdene og antatt partikkelsammensetning (Vik et al., 2013) vil bli gjennomført. Når riggen er kommet på plass vil strømningsforholdene bli målt og informasjon om reelle utslippsmengder, sedimentasjonshastigheter og partikkelstørrelser bli benyttet til å gi en så reell spredningsmodellering som mulig Miljøeffekt av utslipp av renset kaks på sediment og vannsøyle Norske fagmiljøer har gjennomført en rekke større forsknings- og overvåkingsprosjekter for å forstå miljøeffekten av utslipp av vannbasert borkaks. Utslipp av vannbasert borkaks er påvist å gi korttidseffekter på sedimentlevende organismer opp til 250 m fra utslippssted. Studier av koraller viser at disse kan fjerne nedslamming på minst 6 mm men ikke på 19 mm (testkonsentrasjoner). SINTEFs spredningsmodellering viste at man maks ville få 1,8 mm slam på havbunnen fra en boreoperasjon av en brønn. Resultatene fra et forskningsprosjekt (Bakke, et al., 2012) viste også at suspensjon av kaks med barytt har gitt redusert vekst og fødeopptak av juvenil torsk, og effekter har vært påvist ned til 0,5 mg SS/l på torsk og blåskjell: Tilleggsbelastning på 0,15 mg SS/l gir stresseffekt på fytoplankton Lite sannsynlig med akkumulerende effekt i vannsøylen For å karakterisere eventuelt utslipp av behandlet borkaks, har Aquateam COWI (Vik et al., 2013) innhentet og undersøkt prøver fra landbaserte TCC anlegg med mottak av oljebasert borkaks. Partikkelform og størrelsesfordeling, fysisk/kjemiske parametere og miljøgifter i prøver av urenset og renset kaks ble bestemt. Sedimenteringstester og utlekkingstester ble gjennomført på renset borkaks og økotoksikologiske analyser (Microtox, MARA, Skeletonema og Acartia) ble gjennomført på utlekkingsvann. Rauåte (Calanus finmarchicus) ble testet i vann med og uten partikler. Toksisiteten av renset kaks ble også testet på sedimentspiser (Corophium). Effektkonsentrasjoner av aktuelle miljøgifter ble vurdert og PNEC (Predicted No Effect Concentration) verdier ble foreslått for alle de aktuelle miljøgiftene. Effekter på vannsøyle (med og uten partikler) og effekter på sediment ble vurdert basert på målte toksisitet. Fortynningsfaktorer ble hentet fra SINTEFs spredningsmodellering og tilgjengelig effektdata fra litteraturen. Effektdata (PNEC) for sediment tilgjengelig fra offshore undersøkelser varierte i forhold til nylige beregnede miljøkvalitetsstandarder (EQS). Vurderingene har blitt gjort med bakgrunn i begge datasett. Dette ga noe varierende resultat, men når fortynningen ble tatt hensyn til, ble konklusjonene de samme. Det ble konkludert med at: Miljørisiko forbundet med utslipp av varmebehandlet oljebasert kaks vil tilsvare den man har sett ved utslipp av vannbasert borkaks. Nivåene av olje, PAH og metaller på renset oljebasert kaks forventes å ligge på samme nivå som på vannbasert borkaks. Det eneste miljørelaterte fotavtrykket som muligens kan påvises gjennom overvåking er knyttet til partikler og nedslamming i område med høyest sedimentering av kaks. Den kjemiske forurensningen forventes å ha en neglisjerbar effekt både på vannlevende og bunnlevende organismer. Ingen effekt forventes i vannsøylen. Fordi partikkelstørrelsen av varmebehandlet borkaks er noe mindre enn på vannbasert borkaks forventes nedslammingen å kunne bli noe mindre. Side 34 av 75

35 8.2 Utslipp ved rensing av oljebasert borkaks Utslipp til luft sammenligning mellom rensing offshore og på land (i) Utslipp fra TCC behandling offshore Martin Linge skal bygges ut med strømforsyning fra land. På Martin Linge feltet vil behandling av kaks på rigg for brønn 1 til 7 måtte skje med bruk av diesel generator. Etter at dekket er installert planlegges det å behandle oljebasert kaks fra brønnene 8 til 11 med TCC ved bruk av strøm fra land. Totalvurderingen er CO 2 utslipp til luft fra behandling av oljebasert kaks er vurdert for alle planlagte brønner, 1 til 11. En viktig forutsetning for å benytte seg av TCC teknologien, er at all oljebasert kaks enten behandles på rigg eller på land. I beregningen av CO 2 utslipp er det benyttet elektrisk strøm med en varedeklarasjon (2012) som tilfredsstiller Europeisk restmiks med 420 CO 2 /KWh (http://www.nve.no). Det er også gjort beregning for garantileveranse av norsk el-produksjon som er basert på vannkraft. Denne strømmen vil ikke ha et CO 2 avtrykk i beregningene. I beregningen er all energiforbruk og energikilde knyttet til behandling, lagring, håndtering og transport tatt med. Energibærerne er elektrisk strøm, LNG og diesel, se Tabell 15. Resultatet fra kaks mengde beregningene kun på hullvolum viser at utslipp til luft fra TCC-offshore vil være 1750 tonn CO 2. Til sammenlikning vil utslipp fra TCC behandling på land være 3216 tonn CO 2. Dette gir 84 % høyere utslipp ved å bringe kaks til land for behandling. Siden det er brukt europeisk restmiks for strømforbruk blir bidraget til det relative utslippet av CO 2 fra diesel liten. Dersom man antar at strømforbruket gir 0 utslipp av CO 2, vil utslipp til luft fra TCC offshore være 1239 tonn CO 2. Til sammenlikning vil totalutslipp fra å bruke TCC land på land være 1759 tonn CO 2. Dette gir likevel 42 % høyere utslipp ved å bringe kaks til land for behandling enn å behandle kaks offshore. Kaks volumet er basert på hullvolum i brønn, men det faktiske kaks volum og mengde i tonn vil bli høyere på grunn av tilsatt borevæske som følger med kaks under utskillings prosessen. Dette er også beregnet CO 2 utslipp for 50 % økning i kaks mengde, se Tabell 16. En større tonnasje vil påvirke energiforbruk for frakten til land fordi man trenger flere båter og flere kjøretøy. Dersom man tar hensyn til 50 % økt kaks mengde (tonn) pga borevæske, vil beregningene vise samme relative gevinst knyttet til redusert CO 2 utslipp ved å behandle kaksen offshore, se Tabell 16. Tabell 15. Beregning av CO 2 utslipp knyttet til behandling av kaks offshore eller på land Behandlingssted TCC rigg TCC land Behandlingssted TCC rigg Brønn Total mengde kaks Kaks til land Diesel TCC rigg Strøm TCC rigg Strøm TCC land Diesel kran Diesel temporær lagring nr. tonn tonn m 3 kwh kwh m 3 m Brønn LNG Diesel Strøm båtfrakt bil (Europeisk Diesel LNG Totalutslipp CO 2 Totalutslipp 0 kg CO 2 fra restmiks) fra strøm strøm nr. tonn m 3 kg CO 2 kg CO 2 kg CO 2 tonn CO 2 tonn CO TCC land Tabell 16 Beregning av CO 2 utslipp med 50 % økning i kaksmengde (tonn). Behandlingssted TCC rigg TCC land Brønn Total mengde kaks Kaks til land Diesel TCC rigg Strøm TCC rigg Strøm TCC land Diesel kran Diesel temporær lagring nr. tonn tonn m 3 kwh kwh m 3 m Side 35 av 75

36 Behandlingssted TCC rigg TCC land Brønn LNG båtfrakt Diesel bil Strøm (Europeisk restmiks) Diesel LNG Totalutslipp CO 2 fra strøm Totalutslipp 0 kg CO 2 fra strøm nr. tonn m 3 kg C0 2 kg CO 2 kg CO 2 tonn CO 2 tonn CO Forutsetninger: På grunn av behandlingskapasitet for TCC offshore vil 17 1/2" seksjonene trenge 2,5 dager (3,5 for 50 % økning) med lagring på båt før behandling offshore (standby) LNG forbruk - standby: 6,5 tonn gass/ dag TCC kapasitet på land er 2 tonn/t og offshore 7-8 tonn/t; 250 l diesel/t offshore for 8 tonn/t (brønn 1-7); 1400 KWh offshore for 7 tonn/t (brønn 8-11) 450 KWh på land (brønn 1-11) Utslipp av CO2; Strøm: (Europeisk restmiks) 420g CO2/KWh; diesel: 2,68kg CO2/l; LNG: 2,56kg CO2/kg (20 % mindre CO2 utslipp enn diesel) For landbehandling: Kran: 6 kranløft per skip; 0,05 m 3 diesel/t, (12 løft per time); Forsyningsbåt: plass til 100 skips; LNG forbruk - standby: 6,5 tonn gass/ dag, transitt 10,9 tonn gass per dag (kun antall turer for transport av kaks); Distanse til Stavanger Dusavik ca. 250km; Transport til Mongstad: 5 skips/bil. Dieselforbruk 180l diesel til Mongstad, 150 l diesel retur til Stavanger; Utslippsberegningene tar ikke hensyn til mindre bevegelser knyttet til håndtering på land, herunder kran og truck Utslipp dersom kaks håndteres på land Dersom oljebasert kaks ikke tillates behandles offshore, vil kaks leveres og behandles med samme behandlingsteknologi (TCC) som ligger på Mongstad. Dersom kaks behandles på land vil det på samme måte som for offshore, være et utslipp knyttet til selve behandlingsprosessen samt utlekking fra deponi av behandlet kaks. Behandlet kaks leveres som ordinært avfall til NGI (Norsk Gjenvinning Industri) på Mongstad og deklareres som "ordinært avfall under 0,5 % THC". Dette avfallet har i dag et gjennomsnitt på 0,2 % THC (Brohjem, 2013 ). Behandlet kaks fra Mongstad deponeres på land. Utslipp fra deponert kaks på land er ikke risikovurdert særskilt, men visse forhold bør likevel tas med i en helhetsbetraktning. Fra eksiterende analyser av behandlet kaks fra land er det i utlekkingstester påvist konsentrasjoner av Cu som er vil være i klasse V "svært dårlig" for kystfarvann. Resipienten til utlekking fra NGIs deponi er Fensfjorden. I en resipientundersøkelse fra 2009 (Tveranger, et al., 2010) er fjorden funnet å være en innenfor kravet til god økologisk status i henhold til EUs Vannrammedirektiv. Nivået av hydrokarboner (THC) i sediment var lavt på samtlige stasjoner og avspeiler et lite påvirket sediment. Nivået av PAH 16 var for alle stasjonene lavt til moderat høyt. Noen av enkeltkomponentene av PAH hadde likevel konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse II, III og IV = dårlig. Nivået av tungmetaller fra prioriteringslisten var alle fem stedene lavt og tilsvarte tilstandsklasse I-II= bakgrunn - god. Av tungmetaller som ikke står på prioriteringslisten var nivået av barium høyt på en av stasjonene med 3150 mg/kg. Vann fra anlegget på Mongstad Sør renses i eget renseanlegg der det er blandet med andre strømmer. Påvirkningen av vann fra TCC anlegget er derfor vanskelig å vurdere adskilt fra andre vannstrømmer Utslipp dersom kaks renses offshore Det skal bores til sammen sju brønner fram til 2016 hvor en brønn er for vanninjeksjon (PWRI), tre brønner for gass (MLE) og tre brønner for olje (MLO). Det vil benyttes ulik borevæsker (vann og oljebaserte) og kjemikalier for disse brønnene og et overslag over mengde kaks og borevæske som vil bli produsert er gitt i Tabell 17. På bakgrunn av planlagt boreoperasjon og hullvolum, mengde oljebasert borkaks og kunnskap om renseeffekt ved bruk av TCC, er det utarbeidet en oversikt over hva som vil slippes ut fra rigg. Faktisk kaks mengde i volum og tonn vil være høyere en mengde basert på teoretisk hullvolum på grunn av innhold av vann og mudd. Det er beregnet opp til en 50 % økning i tonn våt vekt, men mengde i tonn tørrstoff (solids) vil ikke øke tilsvarende, se Tabell 17. Side 36 av 75

37 Utslipp av behandlet kaks vil måles som mengde tonn tørrstoff og vil ikke nødvendigvis kunne relateres til volum eller tonn våtvekt som behandles. Vannbasert kaks vil slippes direkte uten behandling og måles som volum og volumet (eller tonn) vil være det samme volumet og tonnasje som produseres under boring. I Figur 4 er det en illustrasjon over forventet volum av kaks før behandling fra boreoperasjonen på Martin Linge fram til våren 2016 og planlagt miljøovervåkning på feltet er inntegnet. Tabell 17 Totale mengder kaks (tonn) som vil bli produsert for 7 brønner inkludert vann og borevæske. NABM er oljebasert base. volum Antall Borele Hullvoluvolum Slutt- per Utvaskings Tetthet Kaks Seksjon brønn Base ngde lengde -koeffisient g/l (tonn) er (m) (m³) (m³) (l/m) 36" 7 WBM " 3 WBM ½ " 4 WBM , ½ " 3 NABM , , ¼ " 7 NABM , , ½ " 1 WBM ,8 80 2, ½ " 6 NABM , ,5 815 Total mengde kaks fra sju brønner (m 3 ) Total mengde kaks fra sju brønner (tonn vv) Total mengde oljebasert kaks fra sju brønner (tonn vv) Total mengde utslipp av behandlet kaks fra sju brønner (tonn ts basert på 60 % solids) I Tabell 17 er det benyttet et konservativt estimat for oljevedheng i behandlet kaks på 0,5 %. Erfaring fra TCC installasjoner offshore, er et oljevedheng mellom 0,03 og 0,08 % ( ppm) i behandlet kaks. Det forventes derfor at utslippet av olje med kaks vil være lavere enn 19 tonn olje. Dersom oljeinnholdet er ned mot 0,1 % etter behandling (1000 ppm) vil det totale utslippet til sammenligning bli 3,8 tonn. Det er beregnet et forbruk på 5975 tonn oljebasert borevæske, EDC 99 (Tabell 20), for boring av sju brønner på Martin Linge. Av dette vil 4308 tonn bli igjen i brønnene, og 1667 tonn vil bli behandlet i TCC. Erfaringsmessig har TCC teknologien på installasjoner offshore klart å rense og gjenvinne minst 99 % baseolje, noe som vil tilsvarer et utslipp av baseolje som oljevedheng til maks 17 tonn. Dette er i samme størrelsesorden knyttet til beregninger basert mengde behandlet kaks og konsentrasjon av restolje i kaks. For eksempel vil en økning av renseeffekt med 0,5 % poeng, tilsvar 8 tonn oljeutslipp med kaks. På landbaserte TCC anlegg, hvor den oljebaserte kaksen ikke er nyprodusert/fersk, har man ikke alltid oppnådd så høy renseeffekt som 99 %. Dette kan skyldes at økt oppholdstid mellom olje og kaks under transport har styrket binding av olje til partikler. Oppnådd renseeffekt i % vil også være avhengig av konsentrasjonen av olje i kaksen, og den vil variere noe mer på landbasert anlegg. Innholdet av olje i vann fra eksisterende installasjoner av TCC har vært målt til 15 ppm som et gjennomsnitt. Ut fra beregnet vannmengde som slippes ut (635 tonn), kan det forventes at det vil slippe ut 10 kg olje med vannet på Martin Linge. Innholdet av PAH 16 i behandlet kaks vil sannsynligvis ligge mellom 0,023-1 ppm basert på undersøkelser fra landbaserte TCC anlegg (Vik, et al., 2013). Det betyr at et utslipp på 4000 tonn med behandlet kaks til sjø, forventes å gi et PAH utslipp mellom 0,09 4 kg PAH Side 37 av 75

38 Tabell 18. Planlagt totalutslipp av vannbasert og behandlet oljebasert kaks inklusive oljevedheng på behandlet kaks antatt 0,5 %. Vannbas ert kaks fra seksjon 36" vil slippes direkte ut på sjøbunn, mens 26"og mindre seksjoner tas opp til rigg og slippes ut uten behandling. Borekaks Seksjo Lengd Volum til Utslipp av borekaks Utslipp Brønn n e kaks 1) behandlin vann g TCC Bor e- væ ske 3) 3 tonn " m m (v.v.) Vanb. tonn 3) (v.v.) Renset OB kaks tonn 5) (t.s.) Olje på kaks tonn kg 4) MLE-B WB 198 2) MLE-B WB 1348 MLE-B 17, OB MLE-B 12 ¼ OB MLE-B 8, OB MLO-A WB 198 2) MLO-A 17, WB 537 MLO-A 13 ½ OB MLO-A 8 ½ OB MLO-D WB 198 2) MLO-D 17 ½ WB 639 MLO-D 13 ½ OB MLO-D 8 ½ OB MLO-C WB 198 2) MLO-C 17 ½ WB 628 MLO-C 12 ¼ OB MLO-C 8 ½ OB PWRI WB 198 2) PWRI 17, WB 652 PWRI 12 ¼ OB PWRI 8 ½ WB 200 MLE-A WB 198 2) MLE-A WB 1378 MLE-A 17 ½ OB MLE-A 12 ¼ OB MLE-A 8, OB MLE-C WB 198 2) MLE-C WB 1356 MLE-C 17 ½ OB MLE-C 12 ¼ OB MLE-C 8 ½ OB SUM ) Volum basert på teoretisk hullvolum multiplisert med utvaskingskoeffisient på ca. 2 2) Vannbasert kaks som slippes direkte på sjøbunn under boring 3) Estimert mengde i tonn våtvekt (vv), basert på en tetthet på ca 2 tonn/m 3 4) Baser på en konsentrasjon på 5000 ppm/kg kaks som oljevedheng. 5) Basert på et 60 % solids i kaks til behandling Side 38 av 75

39 Figur 4. Oversikt over planlagt produksjon av kaks (m 3 ) fra de ulike brønnene inklusiv justeringer i forhold til teoretisk hu llvolum, lvolum, samt tidspunkt for første miljøovervåking i denne sektoren. Det vil benyttes ulike følgekjemikalier sammen med borevæsken for de ulike seksjonene. Utslippet av disse følgestoffene vil kunne bidra til å identifisere utslipp av behandlet oljebasert i forhold til utslipp av vannbasert kaks i miljøovervåkingen og dette bør følges opp i planen for miljøovervåkingen våren Oversikt over kjemikalier som vil bli benyttet er listet i Tabell 19 og Tabell 20. Tabell 19 Oversikt over borevæsker og følgekjemikalier som sk al benyttes under boring når det skal benyttes vannbasert borevæske Handelsnavn Miljøklassifisering MLE-A,B,C MLO-A,C,D brønn Brønner Brønner PWRI Funksjon WBM kjemikalier BentoniteOcma Viscosity Grønn x x x Barite Weightmaterial Grønn x x x CesiumFormate BaseFluid Gul x CitricAcid ph-control Grønn x x CMCEHV Viscosity Grønn x x x D-SolverHD Chelantfor filter cakeremoval Gul x D-Structor Filtercakeremoval Gul x Duo-tecNS Viscosity Grønn x x Flowzan Viscosity Grønn x GlydrilMC Inhibition Gul x x KClsalt Inhibition Grønn x x NaCl2salt Inhibition Grønn x PolypacELV Fluidloss Grønn x x x PotassiumCarbonate Treatout Ca2+ contentin fluid Grønn x SodaAsh ph Grønn x x x SodiumBicarbonate ph-control Grønn x x Trol FL Fluidloss Grønn x x x VK-150 FluidLoss/Bridging Grønn x x VK-50 FluidLoss/Bridging Grønn x x WellzymeIII Enzymfor filter cakeromoval Gul x Side 39 av 75

40 Tabell 20 Oversikt over type borevæske og følgekjem ikalier som skal benyttes under boring når det skal benyttes oljebasert borevæske. Handelsnavn Miljøklassifisering MLE-A,B,C MLO-A,C,D brønn Brønner Brønner PWRI Funksjon OBMkjemikalier Barite Weightmaterial Grønn x x x Bentone128 Viscosifyer Gul x x CaCl290-95% Waterphasesalinity Grønn x x x ECDDrillys Lubricant Gul x x EcotrolRD Fluidloss Rød x x EDC99 Basefluid Gul x x x EMI2634 Emulsifier Gul x x x EMI-2183 Emulsifier Gul x G-seal Fluidloss/Bridging Grønn x Lime Alkalinity Grønn x x x NovatecF Fluidloss Gul x x x OBWARPConcentrate 2,3 sg Weightmaterial Gul x Parafloss Fluidloss Gul x x x SafeCarb2 FluidLoss/Bridging Grønn x x SafeCarb40 FluidLoss/Bridging Grønn x x VG-Plus Viscosifyer Gul x VK-150 FluidLoss/Bridging Grønn x x x VK-50 Fluidloss Grønn x 8.3 Prøvetakingsplan for utslipp kartlegging og kontroll Mål med undersøkelsene Det planlegges gjennomført to ulike typer oppfølgingskontroller: Prøvetaking av utslipp fra rigg o Utslipp av vannbasert borkaks o Utslipp av oljebasert borkaks - effektivitet av TCC teknologien Miljøovervåking o Strømningsmåling i området- spredningsmodellering o Kartlegging av oppslemmingsnivå på havbunn og effekter i sediment Kartleggingen av effektivitet av anleggets drift skal brukes til å undersøke massebalanse, variasjon i renseeffekt av TCC anlegget mht. olje på kaks, partikkelstørrelse av kaks og vann etter behandling. Kartlegging av utslippet av vannbasert borkaks skal brukes for å kunne skille mellom utslipp fra vannbasert og renset oljebasert utslipp Spredningsmodelleringen skal benyttes som inngangsparametere til miljørisikovurdering og til planlegging av miljøovervåkingen. Miljøovervåkingen skal benyttes til å verifisere modelleringsresultatene. (i) Prøvetaking av utslipp fra rigg Utslipp av vannbasert borkaks Fra og med 26 slippes alt ut fra rig og det er mulig å ta prøver av den vannbasert kakset før den slippes rett ut igjen. Utslippspunkt vil være på 6 m under havnivå via 16 rør. Den rensede oljebaserte kakset har prøvetakingsluker ved transportskruen for ferdig den behandlete kakset. Baseolje og vann samles opp egne tanker hvor baseoljen vil bli gjenvunnet og vannet slippes ut til sjø etter at det blandes med annet vannutslipp. Side 40 av 75

41 (ii) Utslipp av oljebasert borkaks effektivitet av TCC teknologien Kartleggingen vil være knyttet til ytelsen av TCC-enheten for å avdekke renseeffekt og utslippsmengder av solids og olje (i kaks og vann) gjennom en hel boreoperasjon. Denne kartleggingen skal gjennomføres for tre brønner når det benyttes oljebasert borevæske. Den gjennomføres når TCC benyttes på feltet for første gang og for ytterligere to brønner til fram til våren Karakterisering og kartleggingen av utslippet skal knyttes opp mot driftsregime og ytelse for TCC samt modellering av spredning. Denne utslippsundersøkelsen vil være omfattende fordi det er første gang TCC benyttes på Norsk sokkel. Resultatet skal videre gi input til miljøvåkning på sokkelen for å vurdere prøvetakingspunkt samt vurdere effekter på sjøbunn av behandlet kaks. Spredningsmodellberegning for sedimentering på sjøbunn vil være viktig her. Miljøeffekter av utslippet knyttet til toksisitet, oksygenforbruk, ph vil bli vurdert. Tokstester vil bli gjennomført for relevante testorganismer. Før denne undersøkelsen kan iverksettes, må det gjennomføres en forstudie. Karakterisering av barytt, baseolje og andre typer kjemikalier må innhentes og feltutstyr for utstyr for analyse av KOF, baseolje, partikler, sedimentasjon og turbiditet må tilpasses. Utslippskontrollen omfatter mengde (rate) og karakterisering av utslipp av kaks og vann herunder vedheng av olje i kaks, PAH og olje i vann. Denne utslippskontrollen vil bli gjennomført for alle brønnene i feltet Miljøovervåking Det ble gjennomført en grunnundersøkelse på Martin Linge feltet våren 2013 og prøvetakingsstasjonene er vist i Figur 5. Resultater fra grunnundersøkelsen foreligger ikke ennå. Det har vært boret flere letebrønner i blokkene 29/9, 30/7, 29/6 og 30/4 der Martin Linge feltet ligger samt en avgrensningsbrønn i 2009/10. Planlagt utbygging skal skje i blokk 29/6. Under boring av avgrensningsbrønn 2010 ble det sluppet ut 506 m 3 kaks, 4833 m 3 vannbasert kaks, 1162 tonn grønne og 36 tonn gule kjemikaler. Tidligere har det vært sluppet ut 3915 tonn barytt og 1176 tonn bentonitt fra en nærliggende letebrønn. Det er planlagt ny prøvetakingsrunde våren 2015 og miljøovervåkingen planlegger å analysere for parameterne listet i Tabell 21. Kunnskap om utslippet av behandlet oljebasert borkaks vil være viktig med hensyn til å identifisere resultatet slik at miljøovervåkningen kan knyttes opp til faktisk utslipp. Side 41 av 75

42 Tabell 21. De analysene som planlegges analysert i miljøovervåkningen i 2015, dersom det ikke kommer innspill til andre parametere for dette feltet. Analyser Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Fordeling av perit og sand partikler over og under 63µm Kumulativ vekt % fordeling fra µm Median partikkeldiameter, standardavvik, skjevhet og kurtoisis Total organisk materiale Kjemisk analyser Hydrokarboner % TOM i sediment THC (sum C12-C35) NPD, naftalen, fenantren/antracen og dibenzotiofen og dere C1-3 alkylhomologe Sum og enketforbindelser av PAH 16 Dekaliner, sum av C5-C6 alkyldekaliner Metaller Biologiske analyser Makrobentisk fauna Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Zn Antall arter og individer Multivariate og univariate analyser Figur 5 Prøvetakingspunkter for miljøovervåkningen på Martin Linge feltet (Akvaplan NIVA) Prøvetakingsprogram Planen inkluderer relevante parametere for gjennomføring av en miljøvurdering av utslipp fra TCC til sjø og utslipps kontroll. Planen omfatter prøvetaking av selve utslippet fra boreriggen og å gi innspill til parametere for den planlagte miljøovervåkingen, se Tabell 22.. Side 42 av 75

43 Tabell 22 Planlagt oppfølging i forbindelse med boreoperasjonen på Martin Linge feltet. År Måned Prøvetaking av vannbasert kaks Karakterisering av x x vannbasert kaks Strømningsmåling for spredningsberegning x x x x x X x x x x x X x x x x X x x x kontinuerlig logging Ytelse TCC 1) Rate Massebalanse (THC) Karakterisering/ sammensetning av solids og vann x x x x x x herunder, THC, PAH, toksisitet, partikkelstørrelse, toksisitet, KOF, sedimentering Utslippskontroll Rater og enklere karakterisering solids og x x x x x x x x x x x X x x x x X x X x x x vann (THC, PAH) Spredning og sedimentasjonsberegning av solids i DREAM modell x x 2 x Miljørisikovurdering x 3 x Sedimentprøvetaking miljøovervåking x x Side 43 av 75

44 9 Miljørisiko- og beredskapsanalyser 9.1 Evaluering av mindre akutt utslipp Miljørisikoanalysen fokuserer på dimensjonerende hendelser, det vil si store utslipp med forholdsvis stort konsekvenspotensial, men samtidig lav sannsynlighet for at hendelsen/utslippet skal kunne skje. Det er likevel naturlig å gi en mer helhetlig betraktning omkring miljørisiko, herunder også å vurdere utslipp som medfører relativt små volum, normalt et lavt konsekvenspotensial, men med relativt høyere sannsynlighet for å kunne inntreffe. Andre kilder til utslipp av hydrokarboner inkluder først og fremst diesel og andre drivstoff som blir brukt i løpet av operasjonen ombord på boreriggen og av supply fartøy som trafikkerer området. Det foreligger risiko for dieselsøl i offshoremiljø under lasting av diesel fra supply fartøy til borerigg (eller plattform). Uhellsutslipp av diesel kan også skje i samband med hardt vær eller ved brudd/ lekkasjer på rørledninger som forsyner riggens motorer med drivstoff. Det vil i et oljevernsperspektiv være små mengder drivstoff som slippes ut til sjø, og levetiden til diesel og andre drivstoff på overflaten vil være svært kort og det vil vanligvis ikke være behov for mekanisk oppsamling av olje. Små oljesøl ombord på boreriggen blir samlet opp i riggens dreneringssystem og renset for olje før det slippes til sjø. Det er satt krav på norsk sokkel om at alle oljeholdige utslipp ikke skal inneholde mer enn 30 mg/l total hydrokarboner. Når det gjelder bruk av borekjemikalier så er det borevæske som blir brukt i størst mengde. Borekjemikaliene som benyttes i operasjonen, og som planlegges sluppet til sjø, vil raskt nedblandes i vannmassene og fortynnes til ikke toksiske konsentrasjoner. Det forventes derfor ikke negative konsekvenser for havmiljøet knyttet til mindre akutt utslipp av kjemikalier under boreoperasjonen. De hendelsene som har de største potensielle miljøkonsekvensene er ukontrollerte utslipp av hydrokarbon fra brønnen under boring (utblåsing). Slike hendelser anses dimensjonerende for beredskapsanalysen for oljevern. 9.2 Miljørisikoanalyse for utblåsing Totals akseptkriterier for akutt forurensning TOTAL har som en integrert del av deres styringssystem definert akseptkriteriene for miljørisiko. For Produksjonsboring på Martin Linge er TOTAL sine operasjonsspesifikke akseptkriterier benyttet i forbindelse med gjennomføringen av miljørisikoanalysen (Tabell 23). Akseptkriteriene angir øvre grense for hva TOTAL har definert som en akseptabel risiko knyttet til egne aktiviteter på feltet (sannsynlighet for en gitt konsekvens). Disse er formulert som mål på skade på naturlige ressurser, uttrykt ved varighet (restitusjonstid) og ulik alvorlighetsgrad. TOTAL anvender de samme akseptkriterier i alle regioner på norsk sokkel. Miljørisikoanalysen fanger opp eventuelle forskjeller i miljøsårbarhet i de ulike regioner fordi den tar hensyn til forekomst og sårbarhet av miljøressursene i det enkelte analyseområdet og fordi den beregner restitusjonstid for berørte ressurser. Dette fører til at det beregnes en høyere miljørisiko for områder der det er større berørte andeler av en sårbar bestand eller naturtype. Akseptkriteriene uttrykker TOTAL sin holdning om at naturen i størst mulig grad skal være uberørt av selskapets aktiviteter. Kriteriene angir maksimal tillatt hyppighet av hendelser som kan forårsake skade på miljøet. Side 44 av 75

45 Tabell 23 Totals feltspesifikke akseptkriterier for akutt forurensning Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Operasjonsspesifikk risiko Mindre < 1 år < 2 x 10-3 Moderat 1-3 år < 5 x 10-3 Betydelig 3-10 år < 2 x 10-3 Alvorlig > 10 år < 5 x Metoden Analyser av miljørisiko utføres trinnvis i henhold til NOROG sin veiledning for miljørisikoanalyser (OLF, 2007). For Martin Linge er det valgt å gjennomføre en skadebasert miljørisikoanalyse for de antatt mest sårbare miljøressursene. Det henvises til veiledningen for utfyllende informasjon. Miljøskade for bestander av sjøfugl arter eller marine pattedyr estimeres ved å beregne skade på en bestand i form av hvor stor andel av bestanden som kan omkomme ved et eventuelt oljeutslipp. Dette gjøres ved å koble den geografiske fordelingen av sjøfugl/pattedyr, fordelt på 10 x 10 km ruter, med sannsynlighet for oljeforurensning i de tilsvarende rutene. Dermed beregnes andel døde sjøfugl/marine pattedyr i hver rute i henhold til effektnøkkelen vist i Tabell 24 (sjøfugl) og Tabell 25 (marine pattedyr). H S1, S2 og S3 er økende grad av individuell sårbarhet. Tabell 24 Effektnøkkel for beregning av andel sjøfugl innenfor en 10 x 10 km sjørute som omkommer ved eksponering av olje fordelt på fire kategorier. Effektnøkkel akutt dødelighet Oljemengde (tonn) i 10 x 10 km rute Individuell sårbarhet av VØK sjøfugl S1 S2 S tonn 5 % 10 % 20 % tonn 10 % 20 % 40 % tonn 20 % 40 % 60 % 1000 tonn 40 % 60 % 80 % Tabell 25 Effektnøkkel for beregning av andel marine pattedyr innenfor en 10 x 10 km sjørute som omkommer ved eksponering av olje fordelt på fire kategorier. Effektnøkkel akutt dødelighet Oljemengde (tonn) i 10 x 10 km rute Individuell sårbarhet av VØK sjøpattedyr S1 S2 S tonn 5 % 15 % 20 % tonn 10 % 20 % 35 % tonn 15 % 30 % 50 % 1000 tonn 20 % 40 % 65 % Andelen av bestand som går tapt benyttes videre for å karakterisere alvorlighetsgraden av miljøskaden i fire konsekvenskategorier. Hver konsekvenskategori er tilegnet en teoretisk restitusjonstid: mindre moderat betydelig alvorlig < 1 år teoretisk restitusjonstid 1-3 år teoretisk restitusjonstid 3-10 år teoretisk restitusjonstid > 10 år teoretisk restitusjonstid Side 45 av 75

46 Skadenøkkelen (Tabell 26) er basert på informasjon om artenes populasjonsdynamiske egenskaper og på modellering av restitusjonstid for arter med lavt gjenvekst potensialer (OLF, 2007). Lomvi har i tillegg til lavt gjenvekst potensialer også negativ populasjonstrend. For denne arten brukes en egen skadenøkkel vist i Tabell 27. Gitt at en populasjon med negativ bestandstrend skades, foreligger to muligheter: Bestanden blir tregere restituert fordi den er under press eller bestanden blir raskere restituert fordi det blir mindre konkurranse innad i populasjonen og det tar kortere tid å komme tilbake til den nedadgående bestandslinjen. Det er konservativt valgt å benytte den første av disse teoriene i foreliggende analyse. For hver oljedriftsimulering beregnes skadeomfanget i hver rute i henhold til bestandsandel og fastsatt skadenøkkel. Skadeomfanget for alle ruter summeres til en bestandsskade i henhold til nøkkel for restitusjonstid. Til sist sammenlignes miljørisiko som er resultat av disse beregningene med selskapets akseptkriterier. Tabell 26 Skadenøkkel for sannsynlighetsfordeling av teoretisk restitusjonstid ved akutt reduksjon av sjøfugl- og marine pattedyrbestander med lavt restitusjonspotensiale (S3)(OLF, 2007). Konsekvenskategori miljøskade Teoretisk restitusjonstid i år Akutt bestandsreduksjon Mindre Moderat Betydelig Alvorlig <1 år 1-3 år 3-10 år >10 år 1-5 % 50 % 50 % 5-10 % 25 % 50 % 25 % % 25 % 50 % 25 % % 50 % 50 % 30 % 100 % Tabell 27 Skadenøkkel for sannsynlighetsfordeling av teoretisk restitusjonstid ved akutt reduksjon av sjøfuglbestander med lavt restitusjonspotensialer og negativ populasjons-utviklingstrend (S4). Konsekvenskategori miljøskade Teoretisk restitusjonstid i år Akutt bestandsreduksjon Mindre Moderat Betydelig Alvorlig <1 år 1-3 år 3-10 år >10 år 1-5 % 40 % 50 % 10 % 5-10 % 10 % 50 % 30 % 10 % % 10 % 50 % 40 % % 20 % 80 % 30 % 100 % Inngangsdata DFU: De hendelsene som har de største potensielle miljøkonsekvensene er ukontrollerte utslipp fra brønnen under boring (utblåsning). Slike hendelser anses dimensjonerende for foreliggende analyse. Risikovurdering er utført med hensyn til gass/kondensat- og oljeutblåsning fra Martin Linge og beregnet sannsynlighet, og mulige utblåsningsrater og -varigheter. Oljebrønnene har svært liten sannsynlighet for utblåsning, trykkstøtte må til for å produsere oljen. En utblåsning vil dø ut etter maks tre timer, men en potensiell rate på 5000 Sm3/døgn. Dvs. maks utslipp på 625 Sm3 olje, konservativt beregnet. Når feltet kommer i drift vil dimensjonerende hendelse for oljeutslipp være tilknyttet oljeutslipp fra FSO en (lagerskipet). Dimensjonerende blir derfor en utblåsning fra en gass/kondensatbrønn. Se Tabell 28. Tabell 28 Rate- og varighetsfordeling for utblåsning fra gass/kondensatbrønn Fordeling Varighet (dager) and Rate Sannsynlighet Utslippsstedt overflate/ sannsynlighetsfordeling Sm3/d for raten [%] sjøbunn Overflate 69 % Side 46 av 75

47 Det finnes ikke tilstrekkelig oljemengde av Martin Linge-olje til å gjennomføre forvitringsstudier. Dette vil gjennomføres så snart boringen kommer i gang og ny olje er tilgjengelig. Det samme gjelder for kondensatet. I miljørisikoanalysen er Oseberg A (olje), Huldra (kondensat) og Balder (olje) brukt som referanser. De to første er brukt i tidligere miljørisikoanalyse på Hild (DNV, 2009). På grunn av preprosessering av oljen som vil lagres på lagerskipet (FSO), ble det brukt en tyngre olje i nyere simuleringer (Balder). Parameterne for disse er presentert i Tabell 29 under. Tabell 29 Parametere brukt for oljetyper og kondensat brukt i miljørisikoanalysesimuleringene for Martin Linge. (SINTEF, 1998; SINTEF, 2004; SINTEF, 2010). Parameter Oseberg A Huldra kondensat Balder olje Egenvekt 839 kg/m kg/m kg/m 3 Maksimalt vanninnhold 80 % 40 % 71.4 % Voks innhold 2,76 vekt % 5,2 vekt % - Asfalten innhold 0,21 vekt % <0,001 vekt % - Viskositet, fersk olje (13 o C) 9 cp 4.3 cp Ca. 880 cp Gass-kondensat forhold 40 Sm 3 /Sm Sm 3 /Sm Resultater oljedriftsmodellering Spredningsmodelleringer er gjennomført for overflateutblåsning fra brønnen. Siden det skal bores med en jack up rigg, som har BOP på riggen og ikke på sjøbunn, er det ikke risiko for utblåsning på havbunn. Spredningsberegningene for utslipp er kjørt med oljedriftsimuleringsmodellen OSCAR (Oil spill contingency modell, Sintef og DNV 2009). Det er også kjørt simuleringer på oljedrift ved utslipp fra FSO og rørledningsbrudd, men det er ikke relevant i forbindelse med produksjonsboringen. Influensområdet: defineres som området med en tidsvektet treffsannsynlighet > 5% for minimum 1tonn olje i en 10*10 km rute. Influensområdet har vært generert for vår (mars-mai), sommer (juniaugust), høst (september-november) og vinter (desember-februar). Kondensatutblåsning Influensområdet fra en kondensatutblåsning vil ikke berøre kysten. En overflateutblåsning vil ha et influensområde som vist i Figur 6. Influensområdet er relativt likt for de ulike sesongene. Det er modellert for rater fra m 3 /døgn med varigheter på 2, 15 og 64 døgn. Influensområde oljeutblåsning Modellert oljeutblåsning vil ikke nå kysten. Influensområdet er relativt likt for de ulike sesongene, se Figur 6. Det er modellert for en rate på m 3 /døgn med varighet 3 timer. Side 47 av 75

48 Figur 6 Sannsynlighet for treff av over 1 tonn olje/kondensat ved en overflateutblåsning fra Martin Linge, kondensat til venstre og olje til høyre. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt utslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av kondensatet eller oljens drift og spredning. Total hydrokarbonkonsentrasjon i vann: Beregningene viser sesongmessige estimater av gjennomsnittlig THC konsentrasjoner i vannsøylen i km rutenett. I den forbindelse representerer THC summen av dispergert og oppløst kondensat i vannsøylen. Resultatene er basert på alle kombinasjoner av rater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Overflateutblåsning av kondensat Gitt en overflateutblåsning av kondensat på Martin Linge forventes vannsøylekonsentrasjonen å holde seg under 100 ppm (terskel for effekt på vannsøyleorganismer). Sesongmessige, gjennomsnittlige vannsøylekonsentrasjoner knyttet til en overflateutblåsning er presentert i Figur 7. Statistikk er generert for hver 10 x 10 km rutenett basert på 3 varigheter og 7 utslippsrater og deres individuelle sannsynligheter. Beregnede konsentrasjoner er konservativt betraktet representativ for hele vannsøylen fra overflaten til havbunnen. Modellering viser at vannvolumet ikke inneholder potensielt toksiske oljekonsentrasjonene gjennom hele året. Side 48 av 75

49 Figur 7 Estimerte, gjennomsnittlig THC konsentrasjoner ( 100 ppm) i km rutenett per sesong, basert på alle kombinasjoner av rater og varigheter og deres individuelle sannsynlighet gitt en kondensatutblåsning på Martin Linge. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Stranding: Sannsynligheten for stranding av olje er gitt som sannsynligheten for at olje skal treffe en rute i et 10x10 km rutenett. 1 tonn olje er benyttet som cut-off. Det er ikke sannsynlighet for stranding innenfor 95 persentilen Resultater miljørettet risikoanalyse Miljørisiko er kalkulert for alle relevante utslippsscenarier på Martin Linge, for et utvalg miljøressurser. En oppsummering av miljørisiko er vist i Figur 8. Ingen effekter er påvist for marine pattedyr. Side 49 av 75

50 Annual environmental risk - Hild field 100 Fraction of the field specific acceptance criteria (%) Minor (<1 year) Moderate (1-3 year) Considerable (3-10 year) Severe (>10 year) shoreline seabirds - open sea seabirds - coastal waters Figur 8 Årlig miljørisiko for de ulike ressursene; kystnær sjøfugl, sjøfugl - åpent hav og kysthabitat, presentert som prosent av akseptkriterier i de ulike skadekategoriene. Alle risikobidrag for utslipp er summert. Det høyeste risikonivået forbundet med Martin Linge prosjektet er 22,7 % av akseptkriteriene for moderat miljøskade. Den kalkulerte miljørisikoen er godt innenfor TOTAL E&P NORGE sine akseptkriterier for feltutvikling, og under ALARP- nivå (50% av akseptkriteriet) bortsett fra sjøfugl åpent hav, moderat skade. Hovedårsaken til dette er lossescenariet og den høye frekvensen som er brukt. Dette er ikke relevant for omganget av denne søknaden som kun omfatter boring av produksjonsbrønner. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette er svært konservativt og at antall losseoperasjoner vil sannsynligvis være lavere enn tallet brukt i frekvensberegningene. I tillegg, basert på nye lossesystemer og økt fokus på denne type operasjon, er det svært lite sannsynlig at utslippsrate og varighet vil ha så høye verdier som brukt i beregningene. Dette gjelder også størrelsen på tankskip. I sum er alle disse antagelsene konservative. Det kan derfor anta at et realistisk scenario vil ha lavere frekvens, lavere rate og kortere varighet. Man kan derfor konkludere med at miljørisikoen forbundet med den planlagte aktiviteten på Hild er akseptabel. 9.3 Oljevernberedskapsanalyse Hovedstrategien for beredskap mot akutt forurensning på norsk sokkel er mekanisk oppsamling nær utslippskilden ved hjelp av NOFOs havgående systemer (barriere 1 og 2). I tillegg til bekjempelse på åpent hav, er strategien å bekjempe eventuell olje i kystområder som er påvirket av utslippet og bekjempelse av olje som har strandet på land (barriere 3 og 4). De hendelsene som har de største potensielle miljøkonsekvensene er ukontrollerte utslipp fra brønnen under boring (utblåsning). Slike hendelser anses også som dimensjonerende DFU (Definert Fare og Ulykkeshendelse) for foreliggende analyse. Hovedfokus i forbindelse med boreoperasjonen er å ha tilstrekkelige beredskapsressurser for bekjempelse av olje for å redusere skade på ytre miljø. Dimensjonerende parametere i barriere 1 og 2 er som følger: Barriere 1 og 2 skal ha en barrierekapasitet tilsvarende den mengde oljeemulsjon som tilflyter barrieren, beregnet ut fra vektet rate (gjelder leteboringer). Barriere 1 skal etableres ut fra best oppnåelig responstid, og skal være fullt utbygd senest innen korteste drivtid til land. Side 50 av 75

51 Responstid for barriere 2 settes til maksimalt 95-persentilen av korteste drivtid til kyst og strandsone, fratrukket 6 timer. Da det innenfor 95 persentilen ikke er sannsynlighet for stranding av olje eller kondensat er det ikke spesifisert ressurser i barriere 3 og 4. Som en del av planleggingsprosessen til feltutbyggingen er det gjennomført en beredskapsanalyse (DNV, 2011b). Beredskapsanalysen vurderer behov for oljevernberedskap for hele året og for ulike værforhold. For aktiviteten på Martin Linge i forbindelse med produksjonsboring er dimensjonerende hendelse utblåsning av kondensat (Huldra-kondensat er brukt i simuleringer) på overflaten (2 970 m 3 /d i 8 dager). Erfaringer etter boring av avgrensningsbrønnen med hensyn til brønndesign medfører at dimensjonerende rate må anses å være konservativ. Det er viktig å inkludere mange faktorer når en skal bestemme tilstrekkelig oljevernberedskap, slik at dette gjøres basert på en helhetlig vurdering. Følgende faktorer er viktige å ta hensyn til: På grunn av konsentrasjonen av gass fra fordamping av kondensat er operasjonell sikkerhet det viktigste aspektet. Dette er spesielt viktig ved lite vind. Kondensat vil brytes ned på under 15 dager, og for Martin Linge er det ingen risiko for at kondensatet treffer land (innenfor et 95 % sannsynlighet scenario). Forvitringsstudier gjort av SINTEF (1998) støtter forståelsen av at oppsamling med standard NOFO-utstyr (lenser og skimmer) vil ha begrenset effekt på oppsamling av kondensat på grunn av forventet lav viskositet. Forvitringsstudier av SINTEF (1998) og dispergeringseffektene i beredskapsanalysen (DNV, 2011b), støtter at kjemisk dispersjon vil bidra positivt til dispergering. Generelt er det forventet at kjemisk dispergering er bedre om sommeren enn om vinteren. En strategi med kjemisk dispergering vil mest sannsynlig være en operasjonell avgjørelse som bestemmes av værforholdene på gitte tidspunkt. På bakgrunn av ovennevnte og i en praktisk sammenheng, er bruk av overvåking og fjernmåling, samt påfølgende miljøundersøkelser ansett som mest passende beredskapstiltak for et kondensatutslipp fra Martin Linge. NOFO fartøy stasjonert i Troll-Oseberg området er utstyrt med oljeradar, såkalt Oil Spill Detection (OSD). Enkelte fartøy har også Down Link om bord og håndholdte IR-kamera kan hentes fra baser på land. Enkelte NOFO fartøy har installert SECurus - systemet utviklet av Aptomar. Systemet er et verktøy for deteksjon og observasjon av olje på vann. Ocean Marlin som skal være standbyfartøy Martin Linge vil ha SECurus installert. Den primære operasjonelle strategien for et kondensatutslipp er å følge flaket fra avstand for så å bruke kjemisk dispergering, eller mekanisk opptak når de lette kondensatkomponentene har fordampet. Effekten av bruk av kjemisk dispergering er evaluert, men siden det benyttes et referansekondensat vil endelig avgjørelse om det skal benyttes kjemisk dispergering tas på et operasjonelt grunnlag under en aksjon. Når en forvitringsstudie er gjennomført, så raskt som mulig etter at prøver er tatt, vil planer og strategier oppdateres basert på resultatene fra disse studiene. En utblåsning av olje er lite sannsynlig og vil ha svært begrenset varighet og volum. Mekanisk oppsamling vil være strategien dersom dette skulle skje. 9.4 Oljevernplan Simuleringene er brukt for å dimensjonere beredskapen i forhold til utvalgte scenarioer. Ved reelle hendelser vil bruk av oljevernsystem være en operativ beslutning som avhenger av værende forhold. Side 51 av 75

52 9.4.1 Barriere 1 og 2 Bekjempelse på åpent hav Basert på beredskapsanalysen og diskusjon med NOFO legges det opp til 1 system i første barriere og 1 system i barriere 2, med overvåkning og kjemisk dispergering som strategi gitt et kondensatutslipp. Mekanisk oppsamling av emulsjon vil bli vurdert dersom det viser seg å være mulig. Table 30 gir en oversikt over de systemer med tilhørende responstider som er lagt til grunn i de ulike barrierene. Table 30 NOFO systemer og responstid i stående beredskap System nr. OR-fartøy (lokasjon) Slepefartøy (lokasjon) Total responstid [timer] 1 Havila Troll eller annet fartøy i stående beredskap på Troll/ Oseberg Ikke aktuelt for kjemisk dispergering og overvåkning 4 2 Esvagt Stavanger eller annet fartøy i stående beredskap på Troll/ Oseberg Ikke aktuelt for kjemisk dispergering og overvåkning 5 Tabell 31 gir planlagt beredskap i barriere 1 og 2 ved oljeutslipp. Forskjellig responstid kommer av at det i barriere to her vil hentes inn sleper, noe som ikke er nødvendig dersom det kun skal dispergeres. Beredskapsfartøyene i Troll/ Oseberg området har egen båt i tillegg som kan være med å sette ut lenser å starte oppsampling inntil en sleper fra land er på plass. Da potensialet av oljeutslipp er lite og vil ha et begrenset volum er det ingen hensikt med kortere responstid i barriere 2. Tabell 31 NOFO systemer og responstid i stående beredskap System nr. OR-fartøy (lokasjon) Slepefartøy (lokasjon) Total responstid [timer] 1 Havila Troll eller annet fartøy i stående beredskap på Troll/ Oseberg Fartøyets egen sleper i første omgang, vil avløses av sleper fra NOFO pool 4 2 Esvagt Stavanger eller annet fartøy i stående beredskap på Troll/ Oseberg Redningsskøyte fra Haugesund eller annet fartøy fra NOFO pool Barriere 3 og 4 Bekjempelse i kyst og strandsone Ikke aktuelt da det ikke er sannsynlig med landpåslag av olje eller kondensat Kjemisk dispergering Det skal være tilgang til dispergeringsmidler på båtene både i barriere 1 og 2. Beslutning om kjemisk dispergering må tas under en aksjon, da det ikke er kjent om referansekondensatet er har samme dispergerbarhet som kondensatet på Martin Linge Fjernmåling Overvåkning vil skje ved hjelp av SECurus ombord på standby båt i tillegg til visuell inspeksjon fra båt og borerigg. Side 52 av 75

53 Trening av utvalgt personell i henhold til Bonn Agreement Oil Appearance Code (BAOAC) vil bli gjennomført. Treningen vil bli gjennomført i regi av NOFO Kartlegging og miljøundersøkelser i tidlig fase av en akutt utslippshendelse Ved en akuttutslippshendelse vil spredning, drivretning, og om mulig tykkelse av utslippet kartlegges. Kartleggingsprosessen vil starte umiddelbart etter at akuttutslippet har blitt oppdaget. Det er ventet at kartleggingsprosessen kan gjennomføres uavhengig av dagslys og sikt. Basert på miljørisikoanalysen er det sjøfugl på åpent hav som har den høyest miljørisiko i forbindelse med aktiviteten. Ved en akuttutslippshendelse vil det bli gjort forsøk på å få en oversikt over hvilke miljøressurser som befinner seg i området ved hjelp av visuell observasjon fra borerigg, beredskapsfartøy og helikopter. Ved en større hendelse vil NOFO bli tilkalt og avtalen for biologisk overvåking mellom NOFO og SINTEF/Akvaplan-Niva iverksatt. Denne avtalen vil også omfatte miljøundersøkelser om nødvendig. Tabell 32 Oppsummering av planlagt beredskap mot akutt forurensning Barriere Systemer og responstid Barriere 1 1 NOFO system innen 4 timer Bekjempelse nær kilden Barriere 2 1 NOFO system innen 5 timer ved kondensatutslipp og 8 timer ved oljeutslipp Bekjempelse på åpent hav Fjernmåling Akutt forurensning skal oppdages innen 3 timer etter hendelsen fant sted og Standby båt vil være utstyrt med SECurus som sammen med visuell overvåking miljøundersøkelser fra standby båt og borerigg benyttes for å oppdage akutte utslipp Kartlegging av utslipp og miljøressurser med standby båt påbegynnes snarest og senest innen 3 timer etter oppdagelse. Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og innen 48 timer Mindre uhellutslipp av hydokarboner Overvåkning og mekanisk dispergering Side 53 av 75

54 10 Borerigg og støttetjenester 10.1 Borerigg TEPN vil benytte jack up riggen Maersk XLE1, som eies av Maersk Drilling AS. Riggen er under bygging ved Keppel FELS verftet i Singapore. Nøkkeldata for riggen er: Design Gusto MSC CJ70-X150MD Bygget Keppel FELS, Singapore, 2013/2014 Class DNV, Drill(N) Hook load 2,100,000 lbs (950 mt) Max. vanndyp 150 m Max. boredyp 12,191 m Variabel load 13,000 mt Dekksplass 2,500 m2 Boligkvarter 150 single cabins Power 4 x 2,650 KW diesel engines Fuel 1,700 m3 Kraner 3 x 60 20m BOP 18-3/4 15K Shaeffer type Mud pumper 4 x 7,500 psi Mud tank kapasitet 1,560 m3 Bulk 189 m3 cement and 252 m3 mud Drill water 3,300 m3 Drill string 7,000 m x 5 ½ DP (range 3 drill in triples) 3,000 m x 4 DP Figur 9 Maersk XLE-1 Side 54 av 75

55 Før produksjonsboringen starter opp vil stålunderstellet for Martin Linge installasjonen være installert på feltet og boringen vil foregå via brønnslissene i denne. Figur 10 viser hvordan dette vil se ut under produksjonsboringen. Figur 10 Oppsett av Maersk XLE-1 og stålunderstell under produksjonsboring 10.2 Forsynings og stand-by fartøy Riggen vil operere med 2 dedikerte fartøy: Ocean Marlin som standbyfatøy, med SECurus for deteksjon og overvåkning av utslipp. Siem Symphony som supplybåt, som også vil ha NOFO 2009 klasse, og kan mobiliseres som OR fartøy Logistikk Logistikk vil bli styrt fra Total sitt logistikksenter i Dusavik. Forsyningsbasen vil være Nor Sea sin base i Dusavik Planlagte Miljøtiltak Detaljer rundt dette foreligger ikke ennå, men dette vil bli planlagt i samarbeid med riggeier før borestart Internkontroll og prosedyrer TEPN sin styrende dokumentasjon på selskapsnivå, Company Management System (CMS), beskriver selskapets mål, verdier, prinsipper og prosedyrer som gjelder for alle selskapets aktiviteter (Figur 11). Side 55 av 75

56 Figur 11 TOTAL E&P NORGEs Company Management System (CMS) Innenfor forretningsenheten Operasjoner & Prosjekter og stabsfunksjonen Helse, Sikkerhet, Miljø og Kvalitetsledelse (HSEQ) er det utarbeidet styrende dokumentasjon som er funnet nødvendig for en sikker og effektiv utførelse av selskapets driftsaktiviteter. TEPN etablerer årlige resultatmål innen HMS. HMS målene for opererte aktiviteter er satt for å oppnå forbedring fra foregående år. Målet for antall alvorlige hendelser er null. TEPN skal utarbeide et HMS program for 2013 som beskriver aktiviteter som vil bli utført for å opprettholde og høyne HMS nivået både for opererte og ikke-opererte aktiviteter. Sammen med HMS erfaringene fra de forrige boringene vil dette utgjøre basis for et eget HMS program for boring og komplettering på Norvarg-2. Dokumentet "How to Work" i avdelingen Drilling & Wells beskriver hvordan oppgaver skal utføres. Dokumentet refererer til myndighetskrav og til interne krav og regler. Dokumentet Project Risk Management Philosophy beskriver risikostyringen i prosjektet, deriblant akseptkriterier for prosjektet og hvilke Hazid/ Hazop og operasjonelle risikovurderinger som skal gjennomføres Samordning av styringssystemene TEPN gjennomgår relevante deler av boreentreprenørens og andre leverandørers styringssystemer for å sikre at disse er samordnet med eget styringssystem. På enkelte områder er det funnet nødvendig å utarbeide felles bro dokument som knytter sammen TEPN og riggeier sine styringssystemer. Det vil bli utarbeidet bro dokumenter for HMS styringssystem og beredskap før oppstart av boreoperasjon. Side 56 av 75

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4 Innhold 1.0 FELTETS STATUS... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 4 1.4 Etterlevelse av utslippstillatelse... 4 1.5 Status for nullutslippsarbeidet...

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014 Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Oktober 2014 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Sammendrag... 5. 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 12 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 12

Sammendrag... 5. 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 12 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 12 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 5 1 Feltets status... 6 1.1 Generelt... 6 1.2 Produksjon av olje og gass... 6 1.3 Kort oppsummering utslippsstatus... 7 1.4 Avvik fra gjeldende tillatelser... 7 1.5 Kjemikalier

Detaljer

INNLEDNING... 6 GENERELL BESKRIVELSEN AV AKTIVITETER...

INNLEDNING... 6 GENERELL BESKRIVELSEN AV AKTIVITETER... Innhold 1 INNLEDNING... 6 2 GENERELL BESKRIVELSEN AV AKTIVITETER... 7 2.1 FORMÅL OG BESKRIVELSE AV PROSPEKT... 7 2.2 BELIGGENHET OG AVSTANDER TIL ANDRE INSTALLASJONER... 7 2.3 FREMDRIFTSPLAN... 9 2.4 TRYKK

Detaljer

Date of Issue 26.03.2014. Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring

Date of Issue 26.03.2014. Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring Date of Issue 26.03.2014 Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring Side 2 Innhold INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 OVERSIKT OVER TILLATELSER TIL BORING... 5 1.3 OPPFØLGING

Detaljer

Årsrapport R-017549 ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2014. PL420 Titan Appraisal, PL420 Atlas R-020265

Årsrapport R-017549 ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2014. PL420 Titan Appraisal, PL420 Atlas R-020265 Årsrapport R-017549 ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2014 DOKUMENT / RAPPORTITTEL OG GODKJENNINGSSIDE Title: Årlig utslippsrapport RWE Dea Norge AS 2014 Prosjekt: PL420 Titan Appraisal PL420 Atlas

Detaljer

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 BELIGGENHET OG RETTIGHETSHAVERE... 5 1.2 ORGANISATORISKE FORHOLD... 5 1.3 UTBYGNINGSKONSEPT... 5 1.4 FELTETS

Detaljer

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1504, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-4 Dato: 2014-12-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

TOTAL, e&p NORGC A S. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim

TOTAL, e&p NORGC A S. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim TOTAL, e&p NORGC A S Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Cc: PTIL Deres dato: Deres ref: Vår ref: #1045588 Vår dato: 30.06.2015 Søknad o m tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Letefelter 2013

Innholdsfortegnelse. Letefelter 2013 Innholdsfortegnelse 1. Feltets status... 4 1.1. Generelt... 4 1.2. Produksjon av olje/gass... 5 1.3. Gjeldende utslippstillatelse... 6 1.4. Overskridelser av utslippstillatelser... 6 1.5. Kjemikalier prioritert

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør, PL510 Mærsk Oil Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

Utslippsrapport for letefelter 2012. BP Norge AS

Utslippsrapport for letefelter 2012. BP Norge AS Utslippsrapport 2012 for BP Norge letefelter Side 1 av 13 Utslippsrapport for letefelter 2012 BP Norge Forus, 1. mars 2013 Utarbeidet av: David Bjørnsen Skarv environmental advisor BP Norge AS Godkjent

Detaljer

Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller

Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller Miljødirektoratet v/angelika Baumbusch Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Lysaker, 24. Juni 2016 Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller Det vises til "Søknad

Detaljer

Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad. Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet

Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad. Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet 1 av 6 Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet Volvefeltet stenges ned i henhold til godkjent avslutningsplan innen 2018. I den forbindelse

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel AU-TPD DW ED-00065

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel AU-TPD DW ED-00065 25/11-28 Gasol/Gretel Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 30 Innhold 1 Sammendrag/innledning... 4 2 Ramme for aktiviteten... 5 3 Generell informasjon... 6 3.1 Beliggenhet og lisensforhold...

Detaljer

TOTAL GSLP NORGG: A S. Milj0direktoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim

TOTAL GSLP NORGG: A S. Milj0direktoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim TOTAL GSLP NORGG: A S Milj0direktoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Cc: PTIL Deres data: Deres ref: Var ref: # 1034109 Var dato: S o k n a d o m tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven boring av avgrensningsbrønn og produksjonsbrønner på Goliatfeltet, PL 229 og 229B Eni Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om

Detaljer

Dok. nr. AU-EPN D&W DBG-00530

Dok. nr. AU-EPN D&W DBG-00530 Innhold 1 Innledning... 5 1.1 Feltets status... 5 1.2 Nullutslippsarbeid og status for substitusjonskjemikalier i bruk... 6 2 Forbruk og utslipp fra boring... 7 2.1 Boring med vannbasert borevæske... 7

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø - PL 494 Det norske oljeseskap ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN

Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN SLEIPNER - SIGYN LAYOUT Sleipner East Loke 9" 9" SLB SLT 20" SLR 30" 16/11 S SLA 40" Zeebrugge 10" 8" Sigyn 1 mars, 2004 Signaturer Dokument: Utslipp fra

Detaljer

PL 537 Wisting Prosjekt 7324/8-1 Wisting Central & 7324/7-1 S Wisting Alternative Årlig utslippsrapport for OMV (Norge) AS 2013

PL 537 Wisting Prosjekt 7324/8-1 Wisting Central & 7324/7-1 S Wisting Alternative Årlig utslippsrapport for OMV (Norge) AS 2013 PL 537 Wisting Prosjekt 7324/8-1 Wisting Central & 7324/7-1 S Wisting Alternative Årlig utslippsrapport for 2013 DOKUMENTKONTROLL Dokument: Fil: PL 537 7324/8-1 og 7324/7-1 S., 25.3.2014 Final Projectplace/PL

Detaljer

ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2013 R-020067

ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2013 R-020067 ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2013 DOCUMENT / REPORT TITLE AND APPROVAL PAGE Title: Årlig utslippsrapport RWE Dea Norge AS 2013 Project: PL330 Doc.ID/R.no.: File No.: Classification: Open Subject:

Detaljer

Document Title: Årsrapport til Miljødirektoratet - Letefelter Wintershall Norge AS 2013. Responsible Party. Security Classification.

Document Title: Årsrapport til Miljødirektoratet - Letefelter Wintershall Norge AS 2013. Responsible Party. Security Classification. Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by 01 27.02.2014 IDC - Issued for Comments Document Title: Årsrapport til Miljødirektoratet - Letefelter Wintershall Norge AS 2013 Wintershall

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

REPORT. Report ID.: ENINO-HSEQ/944770 Reference no.: SUBJECT: Årsrapport for operasjonelle utslipp 2010 Letefelter Eni Norge

REPORT. Report ID.: ENINO-HSEQ/944770 Reference no.: SUBJECT: Årsrapport for operasjonelle utslipp 2010 Letefelter Eni Norge REPORT Report ID.: ENINO-HSEQ/944770 Reference no.: SUBJECT: Årsrapport for operasjonelle utslipp 2010 Letefelter Eni Norge Innholdsfortegnelse 1. GENERELT OM FELTET... 3 2. UTSLIPP FRA BORING... 6 3.

Detaljer

Innhold. Tabeller. Årsrapport Leteboring NORECO 2011. Side 2 av 20

Innhold. Tabeller. Årsrapport Leteboring NORECO 2011. Side 2 av 20 Innhold 1 FELTETS STATUS... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 4 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE... 4 1.4 KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON... 4 1.5 STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET...

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet. Knarr Produksjonsboring og Produksjon. [Date of issue 12.03.2015 ]

Årsrapport til Miljødirektoratet. Knarr Produksjonsboring og Produksjon. [Date of issue 12.03.2015 ] Årsrapport til Miljødirektoratet 2014 Knarr Produksjonsboring og Produksjon [Date of issue 12.03.2015 ] Side 2 Innhold INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 GJELDENDE

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos AU-TPD DW ED-00073

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos AU-TPD DW ED-00073 34/8-16 S Tarvos Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 33 Innhold 1 Sammendrag/innledning... 4 2 Ramme for aktiviteten... 5 3 Generell informasjon... 6 3.1 Beliggenhet og borestart...

Detaljer

Årsrapport Til Klima og forurensningsdirektoratet. Leteboring

Årsrapport Til Klima og forurensningsdirektoratet. Leteboring Årsrapport Til Klima og forurensningsdirektoratet 2010 Leteboring Innhold 1 FELTETS STATUS...4 1.1 GENERELT...4 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS...4 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE...4 1.4 OVERSKRIDELSER AV

Detaljer

Søknaden omfatter: Boring av produksjonsbrønn 6407/9-G-5 H

Søknaden omfatter: Boring av produksjonsbrønn 6407/9-G-5 H Søknad om utslippstillatelse på Draugen Søknaden omfatter: Boring av produksjonsbrønn 6407/9-G-5 H A/S NORSKE SHELL Februar 2015 6407/9-G-5 H Side 2 av 49 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 6 2 Prosjektbeskrivelse...

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 0 INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslippet til sjø av olje og kjemikalier fra offshore installasjoner

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B)

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 200504042 Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) Miljøverndepartementet har foretatt en samlet vurdering

Detaljer

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS Esso Norge AS Postboks 60 4313 SANDNES Oslo, 22.12.2015 Deres ref.: S-38031 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1213 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori

Detaljer

Årsrapport. til Miljødirektoratet YME

Årsrapport. til Miljødirektoratet YME Årsrapport til Miljødirektoratet 2014 YME Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 PRODUKSJON AV OLJE / GASS... 6 1.4 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.5 OVERSKRIDELSER

Detaljer

Årsrapport for operasjonelle utslipp Eni Norge leteboring 2012.

Årsrapport for operasjonelle utslipp Eni Norge leteboring 2012. Årsrapport for operasjonelle utslipp Eni Norge leteboring 2012. Report ID.: ENINO-HSEQ/ Reference no.: DM#3398940 SUBJECT: Årsrapport for operasjonelle utslipp 2012, Leteboring 0 28.02.2013 First issue

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

Utslipp fra Oseberg Sør Årsrapport 2014 til Miljødirektoratet AU-OSE-00006

Utslipp fra Oseberg Sør Årsrapport 2014 til Miljødirektoratet AU-OSE-00006 fra Oseberg Sør Årsrapport til Miljødirektoratet AU-OSE-00006 Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 50 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass...

Detaljer

Årsrapport 2014 til Miljødirektoratet for Valemon AU-VMN-00002

Årsrapport 2014 til Miljødirektoratet for Valemon AU-VMN-00002 Årsrapport 2014 til Miljødirektoratet for Valemon Gradering: Internal Side 1 av 38 Tittel: Årsrapport 2014 for Valemon Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Internal Utløpsdato: Distribusjon: Fritt

Detaljer

Årsrapport til Klima og forurensningsdirektoratet 2012. Leteboring

Årsrapport til Klima og forurensningsdirektoratet 2012. Leteboring Årsrapport til Klima og forurensningsdirektoratet 2012 Leteboring Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 5 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE... 5 1.4 OVERSKRIDELSER

Detaljer

Boring av letebrønn 35/11-18, Syrah, PL 248

Boring av letebrønn 35/11-18, Syrah, PL 248 Wintershall Norge AS P.O. Box 230 Sentrum 4001 Stavanger Oslo, 07.07.2015 Deres ref.: SY00-WIN-D-GA-0001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/3775 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Tillatelse til utslipp av borevæske i forbindelse med permanent plugging av brønn 6507/7-A-52 på Heidrun

Tillatelse til utslipp av borevæske i forbindelse med permanent plugging av brønn 6507/7-A-52 på Heidrun Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 18.07.2014 Deres ref.: AU-EPN D&W-DNO-00221 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1071 Saksbehandler: Hilde Knapstad Tillatelse til utslipp av borevæske i forbindelse med

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og brønnoperasjoner på Varg, PL038

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og brønnoperasjoner på Varg, PL038 Miljødirektoratet P.b. 5672 Sluppen 7485 Trondheim Att: Solveig Aga Solberg Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2013/2574 TEN-MDIR-2015-0001 16. januar 2015 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

Detaljer

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg Miljødirektoratet v/ Hanne-Marie Øren Strømsveien 96 0663 Oslo Side 1 av 5 1 Introduksjon Refererer til videomøte med KLIF 28.06.2013. Møtet ble holdt for å avklare spørsmål fra KLIF i forbindelse med

Detaljer

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 04.08.2015 Deres ref.: P338C-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5387 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn 16/1-25 S

Detaljer

Utslipp fra Oseberg Årsrapport 2013 AU-DPN OE OSE-00271

Utslipp fra Oseberg Årsrapport 2013 AU-DPN OE OSE-00271 fra Oseberg Årsrapport 2013 AU-DPN OE OSE-00271 Innhold 1 Feltets status... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Produksjon av olje/gass... 6 1.3 Gjeldende utslippstillatelser... 8 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser

Detaljer

Grane - Søknad om endring av rammetillatelse

Grane - Søknad om endring av rammetillatelse 1 av 21 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane - Søknad om endring av rammetillatelse Det søkes med dette om oppdatering av Granes rammetillatelse, deres referanse. Søknad omfatter

Detaljer

Søknad om inkludering av permanente pluggeoperasjoner på Huldrafeltet

Søknad om inkludering av permanente pluggeoperasjoner på Huldrafeltet Søknad om inkludering av permanente pluggeoperasjoner på Huldrafeltet 1 Side 2 av 29 Tittel: Søknad om inkludering av permanente pluggeoperasjoner på Huldrafeltet Dokumentnr.: Kontraktsnr./prosjektnr.:

Detaljer

UTSLIPPSRAPPORT 2007. for Norpipe Gassrørledning, B-11 og H-7

UTSLIPPSRAPPORT 2007. for Norpipe Gassrørledning, B-11 og H-7 UTSLIPPSRAPPORT 2007 for Norpipe Gassrørledning, B-11 og H-7 Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Norpipe Gassrørledning i år 2007. Kontaktperson hos GASSCO

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse for boring på Bøyla

Søknad om utslippstillatelse for boring på Bøyla Søknad om utslippstillatelse for boring på Bøyla Utvinningstillatelse PL340 Produksjonsbrønner: 24/9-M1 24/9-M2 Vanninjektor 24/9-M3 Innledning og bakgrunn I henhold til lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet AU-EPN D&W EXNC-00670 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2015-04-23 Side

Detaljer

Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen PL541

Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen PL541 Repsol Exploration Norge Stortingsgata 8 0161 Oslo Oslo, 26.08.2013 Deres ref.: Ole-Andreas Isdahl Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/173 Saksbehandler: Reidunn Stokke Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen

Detaljer

Årsrapport for operasjonelle utslipp 2012, Goliat.

Årsrapport for operasjonelle utslipp 2012, Goliat. Årsrapport for operasjonelle utslipp 2012, Goliat. Report ID.: ENINO-HSEQ Reference no.: DM#3398930 SUBJECT: Årsrapport for operasjonelle utslipp 2012, Goliat 0 28.02.2013 First issue John Eirik Paulsen

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for Troll B, Troll C, Fram Vest, Fram Øst og Fram H-Nord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2016-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet 2013. Letefelter DONG E & P Norge AS

Årsrapport til Miljødirektoratet 2013. Letefelter DONG E & P Norge AS Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 Letefelter DONG E & P Norge AS Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 PRODUKSJON AV OLJE OG GASS... 6 1.4 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE...

Detaljer

Veiledningsdokument endring 2006

Veiledningsdokument endring 2006 I veiledning til forskrift 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) gjøres følgende endringer: Til 19 Kompetanse Andre avsnitt bokstav b skal

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 1.1 Forkortelser 4 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1

Detaljer

Møtereferat. SKIM-møte

Møtereferat. SKIM-møte Møtereferat Fra: SKIM-møte Til stede: Lars Ystanes, Morten Løkken, Linda Aadnøy, Harald Fosshagen, Grø Øfjord, Stokke, På telefon: Julie Reinholdtsen, Robert Tipton, Katrine Kirkebøe, Monica Aasberg Dato:

Detaljer

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Assisterende Direktør Nils Telnæs Hydro Olje & Energi Hydro Oil & Energy 2005-05-31 Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Fortsatt førsteklasses prosjektgjennomføring

Detaljer

Doc. No. 31-1B-NS-F01-00001 Søknad om utslippstillatelse for planlagte utslipp på Ormen Lange -

Doc. No. 31-1B-NS-F01-00001 Søknad om utslippstillatelse for planlagte utslipp på Ormen Lange - Page 2 of 26 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Boreoperasjoner ansvar og roller...4 3. Feltbeskrivelse...4 3.1 Beliggenhet...4 3.2 Eierforhold...5 3.3 Produksjonsperiode og produksjonsmengder...6

Detaljer

1 Introduksjon... 3. 2 Utslipp fra boring... 7

1 Introduksjon... 3. 2 Utslipp fra boring... 7 Innhold 1 Introduksjon... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Forkortelser og definisjoner... 3 1.3 Oversikt tillatelse til boring... 4 1.4 Oppfølging av tillatelsen til boring... 4 1.5 Status for nullutslippsarbeidet...

Detaljer

A/S Norske Shell. Årsrapportering til Klima- og Forurensinsdirektoratet (Klif) Ormen Lange

A/S Norske Shell. Årsrapportering til Klima- og Forurensinsdirektoratet (Klif) Ormen Lange Årsrapportering til Klima- og Forurensinsdirektoratet (Klif) 2012 Ormen Lange Innhold 1 Feltets Status... 6 1.1 Generelt... 6 1.2 Produksjon av olje/gass... 8 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 8 1.4

Detaljer

Hyme Årsrapport 2012 AU-DPN ON NJO-00090

Hyme Årsrapport 2012 AU-DPN ON NJO-00090 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2014-02-12 Side 1 av 35 Innhold 1 Feltets status... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Produksjon av olje og gass... 7 1.3 Gjeldende utslippstillatelser på Hyme... 7 1.4

Detaljer

Søknadom permanentplugging av letebrønn30/2-1 på Huldrafeltet

Søknadom permanentplugging av letebrønn30/2-1 på Huldrafeltet Søknadom permanentplugging av letebrønn30/2-1 på Huldrafeltet 1 Innledning Side 3 av 25 ønsker med dette å søke om en egen utslippstillatelse for PP&A (permanent plugging og forlating) av letebrønn 30/2-1

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-04-22 Side 1 av 13 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Årlig utslippsrapport for E.ON Ruhrgas Norge AS 2011

Årlig utslippsrapport for E.ON Ruhrgas Norge AS 2011 Årlig utslippsrapport for E.ON Ruhrgas Norge AS 2011 This document and its contents are the sole property of ERN. This document is uncontrolled when printed, downloaded or copied. Any distribution or use

Detaljer

Boring av letebrønn15/12-24, Snømus, PL 672

Boring av letebrønn15/12-24, Snømus, PL 672 Talisman Energy Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 16.02.2015 Deres ref.: TEN-MDIR-2014-0031 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14048 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn15/12-24,

Detaljer

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/-3 på lisens 609 Brønn: 7220/-3 Rigg: Island Innovator February 205 Document number: 7220/-3 Side 2 av 52 7220/-3 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Søknad om endring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og produksjon på Huldra og Veslefrikk AU-DPN OW MF-00445

Søknad om endring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og produksjon på Huldra og Veslefrikk AU-DPN OW MF-00445 Huldra og Veslefrikk Tittel: Søknad om endring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og produksjon på Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon:

Detaljer

Urd årsrapport 2011 AU-DPN ON NOR-00046. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 1 av 35

Urd årsrapport 2011 AU-DPN ON NOR-00046. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 1 av 35 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-23 Side 1 av 35 Innhold 1 Feltets status... 5 1.1 Produksjon av olje/gass... 7 1.2 Gjeldende utslippstillatelser... 8 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser

Detaljer

Møtereferat 26.09.2014. SKIM møte nr.3 2014. Monica.Aasberg@conocophillips.com. 25.9.2014, Centrica, Stavanger

Møtereferat 26.09.2014. SKIM møte nr.3 2014. Monica.Aasberg@conocophillips.com. 25.9.2014, Centrica, Stavanger SKIM møte nr.3 2014 Vedrørende SKIM møte nr.3 2014 Prosjekt Referent Aasberg, Monica E-post Monica.Aasberg@conocophillips.com Møtedato/tidspunkt Møtested 25.9.2014, Centrica, Stavanger Til (stede) Reidunn

Detaljer

Oversendelse av tillatelse til boring og produksjon på Heimdal (PL 036)

Oversendelse av tillatelse til boring og produksjon på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Att: Reidun Førdestrøm Verhoeven Oslo16.09.2015 Deres ref.: AU-DPN OW MF-003383 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4628 Saksbehandler: Marte Braathen Oversendelse

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 2005/01683- Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet Miljøverndepartementet har foretatt

Detaljer

Vedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55

Vedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55 BG Norge AS Postboks 780 Sentrum 4004 STAVANGER Oslo, 13.10.2015 Deres ref.: BGN-2015-086-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4378 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av utslippsgrenser

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2012-05-14 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 2

Detaljer

Tillatelse til utslipp i forbindelse med oppkobling av Goliat FPSO - Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse til utslipp i forbindelse med oppkobling av Goliat FPSO - Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Eni Norge AS Postboks 101 Forus 4064 STAVANGER Oslo, 04.05.2015 Deres ref.: LT-GOL-MDI-0002 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4636 Saksbehandler: Reidunn Stokke Tillatelse til utslipp i forbindelse

Detaljer

Det vises til gjeldende Tillatelse til virksomhet etter Forurensingsloven for Gullfaksfeltet datert 26.11.2012 (deres referanse 2011/689 448.1).

Det vises til gjeldende Tillatelse til virksomhet etter Forurensingsloven for Gullfaksfeltet datert 26.11.2012 (deres referanse 2011/689 448.1). 1 av 14 Miljødirektoratet v/ Sissel Wiken Sandgrind Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Gullfaks Søknad om oppdatering av utslippstillatelse Det vises til gjeldende Tillatelse til virksomhet etter Forurensingsloven

Detaljer

Boring og produksjon på Åsgardfeltet inkludert Mikkel, Yttergryta og Morvin

Boring og produksjon på Åsgardfeltet inkludert Mikkel, Yttergryta og Morvin Statoil ASA 4035 Stavanger Att: Unni Sandbakken Deres ref.: AU-DPN ON ASG-00162 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1157-61 Oslo, 28.10.2014 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Boring og produksjon på

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland OMV (Norge) AS Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 1 1.1 Forkortelser... 4 2 INNLEDNING... 5 2.1 Generell

Detaljer

Urd årsrapport 2012 AU-DPN ON NOR-00083. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-01-17 Side 1 av 36

Urd årsrapport 2012 AU-DPN ON NOR-00083. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-01-17 Side 1 av 36 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-01-17 Side 1 av 36 Innhold 1 Feltets status... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Produksjon av olje og gass... 7 1.3 Gjeldende utslippstillatelser på Urd... 9

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

A/S Norske Shell. Årsrapportering til Miljødirektoratet (MDir) Ormen Lange

A/S Norske Shell. Årsrapportering til Miljødirektoratet (MDir) Ormen Lange Årsrapportering til Miljødirektoratet (MDir) 2013 Ormen Lange Innhold 1 Feltets status... 6 1.1 Generelt... 6 1.2 Produksjon av olje/gass... 8 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 9 1.4 Krav i utslippstillatelsen...

Detaljer

Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs

Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs VEILEDER M-07 04 Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs Kontaktperson i Miljødirektoratet: Miljødirektoratet

Detaljer

Søknad om utslipp av gammel borevæske fra 3 (tre) brønner på Tordisfeltet

Søknad om utslipp av gammel borevæske fra 3 (tre) brønner på Tordisfeltet Miljødirektoratet v/ Bjørn A. Christensen Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Side 1 av 6 Søknad om utslipp av gammel borevæske fra 3 (tre) brønner på Tordisfeltet Statoil Snorre søker med dette om tillatelse

Detaljer

Farlig avfall fra offshorevirksomheten

Farlig avfall fra offshorevirksomheten Farlig avfall fra offshorevirksomheten mengder, fraksjoner, utfordringer og muligheter Ståle Teigen Rådgiver miljøteknologi Statoil Avfall fra borevirksomheten Avfall fra boreaktivitet Borekaks (tørr,

Detaljer

Årsrapport for forbruk og utslipp 2013 REV. : 01 DATO : 13.03.2014 SIDE : 2 av 27

Årsrapport for forbruk og utslipp 2013 REV. : 01 DATO : 13.03.2014 SIDE : 2 av 27 SIDE : 2 av 27 INNHOLD Innledning... 3 1 Status... 4 1.1 Generelt...4 1.2 Oversikt tillatelse til boring...4 1.3 Oppfølging av tillatelse til boring...5 1.4 Kjemikalier prioritert for substitusjon...8

Detaljer

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Vannforeningen 03.10.2012 Sammen for framtidens luftfart Avinors lufthavner Avinor eier og drifter 45 lufthavner Alle lufthavner har

Detaljer

Årsrapport for Leteboring 2012 For Wintershall Norge AS

Årsrapport for Leteboring 2012 For Wintershall Norge AS Årsrapport for Leteboring 2012 For Wintershall Norge AS SIDE : 2 av 33 INNHOLD INNLEDNING... 3 1 FELTETS STATUS... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 OVERSIKT OVER TILLATELSER TIL BORING... 4 1.3 OPPFØLGING AV TILLATELSER

Detaljer

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Felt Operatør Type PUD Prod.start Nullutslippstiltak Kommentar Albuskjell Olje/gass 25.04.75 26.05.79 Nedstengt 26.08.98 Balder og

Detaljer

Boring av letebrønn 6507/3-11S - E.ON E&P Norge AS

Boring av letebrønn 6507/3-11S - E.ON E&P Norge AS E.ON E&P Norge AS Løkkeveien 103 4007 STAVANGER Oslo, 22.06.2015 Deres ref.: NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/3247 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn

Detaljer