Vinnerne på Vartdal. Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 8 fredag 7. april Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vinnerne på Vartdal. Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 8 fredag 7. april 2005. Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS"

Transkript

1 NA Næravisa Vinnerne på Vartdal Magasin Magasin Næravisa har laget magasin i anledning påska. Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 8 fredag 7. april Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Frustrerte over venteliste Snart fylles fergene med påsketurister. Næravisa tar deg med bak kulissene på ferga Folkestad. Midten Denne uka ble det nok en gang bruk for klatrere fra Sunnmøre Alpine Redningsgruppe. De har en betydningsfull oppgave. Side 6 og 7 Ved Volda småbåthamn er du nøydd til å betale årskontingent for i det heile teke å stå på venteliste. Kor mange som står på ventelista og kor lenge du må vente, vil ikkje Volda småbåtlag fortelje deg. Side 3 Foto: Ingvild Myklebust SISTESIDA: Gløymd krim frå Volda

2 2 NA Næravisa LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 24. mars 2006 Hundsing av lærararane KS ynskjer å ta vekk dei få privilegia som lærarane har. Nemleg tid til å førebu seg til undervisninga, tid til å halde seg fagleg oppdatert og ein lang sommarferie. Det å ta vekk desse få privilegia vitnar om ein manglande respekt for læraryrket. Lærarane har sidan Reform 94 fått reformer tredde ned over hovudet frå ulike departement og betrevitarar. Dette har ført til at lærarane har vorte desillusjonerte. Det kan òg vere ein grunn til at nesten alle lærararsluttar før dei når pensjonsalder. Dei orkar rett og slett ikkje meir. Den manglande respekten fører også til at undervisninga vert dårlegare. Undersøkingar viser at den norske skulen ikkje er så god som ynskjeleg. Dette har ført til at den norske skulen har fått enda ei ny reform, det såkalla Kunnskapsløftet. I Kunnskapsløftet står det også at lærarane skal vidareutdanne seg. Problemet med dette er at det heile baserer seg på ei mistillit til lærarane. Undervisningspersonalet ved norske skular er meir enn kompetente nok. Det dei reformkåte ikkje har skjønt, er at ein må respektere lærarane. For å få ein betre skule må ein difor gi den norske lærarstanden sjølvrespekten tilbake, og armslag til å gjere jobben sin. KTM PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf Nedverdigande å masa Næravisa skreiv førre veke om høyrselshemma Cathrine Almås. Ho har slutta på lærarutdanninga ved Høgskulen i Volda på grunn av for dårleg tilrettelegging. Dette er eit av mange tilfelle der menneske med ulike funksjonshemmingar må kjempa for lovfesta rettar. For i Noreg er det klårt nedteikna i lov kva rettar ein har om ein treng spesiell tilpassing på ulike område. Ei funksjonshemming skal ikkje vera noko hinder for noko som helst. Tilrettelegging er eit nøkkelord. Likevel går mange glipp av tilbod dei har krav på fordi andre ikkje kan, eller gjer, jobben sin. Det er enormt frustrerande og ikkje minst nedverdigande å måtte masa for noko som er ein menneskerett. Stadig fleire foreldre med funksjonshemma born klagar over at dei må kjempa for å få sjølvsagde ting som spesialundervisning. Skulesjefen i ein komune på Vestlandet fekk eitt brev på skrivebordet sitt. Han skulle skriva under på ei godkjenning om at ein svaksynt brukar i kommunen kunne få delta på eit gratis kurs. Svaret som kom i posten var eit avslag, der det klart og tydeleg blei forklart at dette var utgifter skulekontoret slett ikkje kunne dekkja. Han avslo altså noko det ikkje var søkt om Illustrasjon: Tuva Synnevåg Ein skal ikkje måtte tåla dette, det er ikkje brukaren si oppgåve å læra offentleg tilsette å gjera jobben sin. Det er ei psykisk påkjenning, og leiar gjerne til motløyse. Brukaren gjev kanskje opp, og får ikkje det han eller ho heilt klårt har rett til. Kva er eigentleg meininga med lover som det ikkje får konsekvensar om nokon bryt? For når det offentlege bryt slike lover, er det ingen som reagerer, om ikkje brukaren sjølv gjer det. Det å setja i gang ei rettssak blir ei ny påkjenning, som dei færraste orkar å gå gjennom. BIRTHE JOHANNE FREDHEIM FINSTAD Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Vaktsjef: Håvard Fossum Redaksjonen: Ragnhild Bakke,Målfrid Bordvik, Daniel Drageset, Øystein Eian, Birthe Johanne Fredheim Finstad, Maiken Nøtsund Fotland, Ingrid Ovidie Lydersen Hagerup, Rebecca Shirin Jafari, Hanne Løvik Kirknes, Ellinor Rørvik Lothe, Kjartan Tresselt Melheim, Ingvild Myklebust, Frøy Katrine Myrhol, Rannveig Mølmen Nergården, Liv Jorunn Nyhagen, Embrik Larsgard Rudningen, Monica Linn Rysjedal, Øivind Rånes, Jenny Sandvig, Sissel Iren Skjerdal, Ragnhild Elisabet Stenvaagnes, Monique Watne, Kia Cecilie Wigdahl. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: Nærnett: UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - fredag 7.april 2006 NYHENDE 3 Utspekulert venteliste FRUSTRERTE: F.v Rolf Ottar Rovde(21) og Peter Sætre(23) er frustrerte over at dei ikkje får båtplass i Volda. (Foto: Ingvild Myklebust) Småbåthamnene i Volda er fulle. Du må betale 700 kroner for å stå på venteliste, men får likevel ingen plassgaranti. INGVILD MYKLEBUST Dei to hamnene i Volda sentrum er fulle slik situasjonen er i dag, men du kan setje deg opp på venteliste, forklarer Egil Straume, som er formann i Volda småbåtlag. Det var nettopp det båteigar Rolf Ottar Rovde (21) ville gjere, noko som skulle vise seg å koste. For å stå på ventelista må du nemleg først betale 700 kroner for å verte medlem i Volda småbåtlag. Dersom du betaler inn pengane har du likevel ingen garanti for å få leige båtplass med det første. Vi kan gje ein garanti for at du får båtplass på sikt, men eg kan ikkje love når det vert, seier Straume. Rovde er frustrert over årskontingenten ein må betale for å stå på venteliste. Eg synest det er uhøyrt å måtte betale inn 700 kroner når eg likevel ikkje har nokon garanti for å få båtplass. Hemmeleg venteliste Det er om lag 40 båteigarar som står på venteliste i dag, seier Trond Lillebø, som er kasserar i Volda småbåtlag. Båtlaget vil ikkje gå ut med kor lenge dei som har stått på venteliste har stått der. Eg har i samråd med styret valt å ikkje gå ut med denne informasjon, seier Lillebø. Næravisa får ikkje vite kor mange som er medlemmer i Volda småbåtlag, og heller ikkje kor mange av desse som faktisk disponerer båtplass. Medlemssidene til klubben på Internett held også denne informasjonen skjult, du må melde deg inn før du får tilgang til listene. Då Rovde kontakta småbåtlaget blei det sagt at kanskje fire båtplassar vert ledige i år. Dersom ein reknar med at gjennomsnittleg fire båtplassar vert ledige i året, vil det ta ti år før Rovde får leige eigen båtplass. Dårleg utnytta I november i fjor prøvde Rovde å søkje Volda småbåtlag om båtplass via brev, utan å få noka tilbakemelding. Etter forsøket med brevet har Rovde teke mange telefonar og hengt opp lappar for å ordne med båtplass, men fleire av dei nærmaste hamnene er fulle. Rovde meiner hamnearealet i Volda er for dårleg utnytta. Eg trur det kunne ha vore langt fleire båtplassar i hamna, dersom ein hadde utnytta plassen betre, seier han. Straume seier det ikkje er planar om å byggje fleire båtplassar i Volda-hamna med det første. Vi jobbar med ulike planar, men eg trur ikkje sentrumshamna har store utbyggingsmoglegheiter. Framleige utanfor kontroll Dei som allereie har båtplass har moglegheit for å leige ut til andre, dette har vore praksis tidlegare, forklarer Straume. Rovde har dårleg erfaring med denne ordninga. Det vert ofte slik at dei som leiger ut båtplassen sin, berre leiger den ut til venner og kjenningar. Det burde i det minste vere slik at dei som har betalt for å stå på ventelista fekk førsteprioritet, dette er utanfor kontroll i dag, seier Rovde. Det vert dermed vanskeleg for andre båteigarar å få leige seg plass i hamna. Alternativet er å leggje båten på gjestehamna. Men dersom ein skal betale 50 kroner i døgnet og ha båten liggande i fleire månader, vert det fort høge summar. Dessutan har ein ingen garanti for at gjestehamnene er ledige midt i høgsesongen, og samstundes vil det KUN FOR MEDLEMMER: For å få tilgang til ventelista må du først registrere deg i Volda småbåtlag. (Henta frå nettsidene til Volda småbåtlag) vere negativt for besøkande båtar om dei ikkje får kome til kai. Mørk sommar Rovde kjem ikkje til å melde seg inn i Volda småbåtlag. Nei, eg ser ikkje vitsen med å stå som nummer 40 på ei liste, når det sannsynlegvis berre vert frigjort nokre få båtplassar i året, seier Rovde. Det ser mørkt ut for sommarsesongen. Rovde og kompisane driv med vass-sport og hadde gledd seg til å få bruke båten mykje. Det er utruleg kjedeleg om vi ikkje får bruke båten i sommar på grunn av at det ikkje finst båtplass, seier Peter Sætre (23). Han er einig med Rovde i at hamneordninga ikkje fungerer slik den er i dag. Sommaren nærmar seg, men Rovde har førebels ikkje fått tak i båtplass. Alternativet vert å ha den i naustet i Dalsfjorden der eg kjem ifrå, men det er klart at det vert tungvint når eg bur i Volda. Ein kan spørje seg kva ein skal med ein båt når ein ikkje får båtplass? I verste fall vurderer eg å selje båten, avsluttar Rovde.

4 4 NYHENDE Næravisa - fredag 7. april 2006 Treenighet om nytt råd Dette blir en god test av kristen tålmodighet, sier tidligere pastor i Frikirken, Birger Løvlie. Flere kristne organisasjoner har nå gått sammen i et nytt felleskirkelig organ. MONIQUE WATNE Det nye organet får sannsynligvis navnet Nye Norges kristne råd. Rådet vil bestå av 17 kristne organisasjoner som tidligere har vært medlem av Norges Frikirkeråd eller Norges kristne råd. Ombestemt seg Pinsebevegelsen har tre ganger tidligere på sentralplan stemt for å ikke bli med i det nye rådet. De har nå ombestemt seg. Vi har skjønt at det ikke er snakk om å samarbeide daglig på det teologiske plan, sier Per Ola Godø. Godø er forstander i Eben- Eser (pinsemenigheten) i Volda. Pinsevennene har respekt for at kristne kan ha forskjellige ståsteder i utgangspunktet, forteller han videre. Pinsebevegelsens har tidligere hatt et anstrengt forhold til katolikkene. Dette har i media blitt sett på som en av grunnene til organisasjonenstidligere nei til samarbeid. Forstanderen sier imidlertid at pinsebevegelsen kan klare å samarbeide med katolikker i et nytt råd. Samtidig er det helt klart positivt at beslutninger i rådet skal bli basert på prinsippet om enighet, POSITIVE: Birger Løvlie (tidligere pastor i Frikirken), Per Ola Godø (forstanderen i pinsemenigheten) og Evy Risa Kvamsdal (prost i Volda kyrkje) er positive til opprettelsen av det nye fellesorganet. sier Godø. Forstanderen mener imidlertid at pinsemenigheten hadde få andre alternativer enn å si ja, siden Frikirkerådet nå går inn i det nye rådet. Hadde vi avvist medlemskap, måtte vi stått på gangen når viktige spørsmål ble diskutert, sier han. Felles utfordringer Vi har mange felles utfordringer nå når samfunnet blir stadig mer avkristnet, sier Evy Risa Kvamsdal, prost i Volda kyrkje. Prosten tror det nye rådet vil føre til en samling av de kristne. Fryktar folketalsnedgangen Volda kommune hadde nedgang i folketalet på 29 personar i fjor. Forskar Jørgen Amdam fryktar Volda kan stagnere, men kommuneleiinga uroar seg ikkje. MÅLFRID BORDVIK Nye tal frå Statistisk Sentralbyrå syner at Møre og Romsdal er blant dei fylka som hadde nettoutflytting i I Volda var det 60 fleire personar som flytta ut enn inn av kommunen. Sist gong like mange flytta frå Volda var i Problematisk Også i 2004 opplevde Volda nedgang i folketalet, då på 26 personar. Er dette tilfeldigheiter eller kan vi sjå ei utvikling? Det er ein generell tendens i alle samfunn som Volda at ungdomen flyttar ut og at få kjem tilbake, seier Jørgen Amdam, professor ved Høgskulen i Volda. Volda er i ein ytterst problematisk situasjon, held han fram. Når folketalet går ned er det REDD: Jørgen Amdam er redd for Volda si framtid når det er fleire i alderen som flyttar ut. vanlegvis personar i alderen år som flyttar ut. Det er denne aldersgruppa som skaper inntekter, og når dei flyttar vert det stadig dårlegare økonomi. Pengane må gå til omsorgsoppgåver for dei heilt unge og eldre. Tiltak for å gjere Volda meir attraktiv for ungdom vert difor nedprioritert, forklarer han. Satse Volda bør satse knallhardt på å skape arbeidsplassar innanfor kompetansekrevjande tenesteyting. Det er dette som skapar busetting, seier han. I tillegg meiner han at kommunen bør satse meir på kultur. Volda står overfor store utfordringar og kommunen bør ta situasjonen på alvor. Det er viktig med eit godt samfunn, seier Amdam. Ikkje uroa Jarle B. Krumsvik, administrasjonssjef i Volda er overraska over nedgangen. Men i motsetnad til Amdam tykkjer ikkje Krumsvik dette er noko problem. Vi uroar oss ikkje over at det er nedgang i folketalet eit år eller to, seier han. Kva gjer de for å motverke utflytting frå kommunen? Vi kan ikkje akkurat be folk føde fleire ungar. Men vi jobbar for å gjere Volda kommune mest mogleg attraktiv for innbyggjarane. Difor ynskjer vi mellom anna å få til eit nytt kulturhus, fortel Krumsvik. Samfunnet løsriver seg mer og mer fra en felles kristelig forvaltning, og vi kristne burde derfor samarbeide, sier hun. Samtidig peker hun på at medlemmene i rådet nå utad vil få større gjennomslagskraft i ulike saker. Birger Løvlie, tidligere pastor i Frikirken, deler dette synet. Organet vil gjøre det mulig for oss å stå samlet i forskjellige situasjoner hvis omstendighetene krever det, sier han. Samtidig vil det opprettes et klima for forståelse av hverandres egenart, og vi kan derfor unngå misforståelse, mener han. Ny giv for bygdedansen Det blir bygdedans i påska dei fleste stader, trass i at oppmøtet dei siste åra har vore synkande. LIV JORUNN NYHAGEN Dei siste åra har utelivstilbodet auka, medan interessa for bygdefestane har minka. Likevel prøvar lokale foreiningar å halde tradisjonen med dans i påska ved like. Ope for alle Hjartåbygda ungdoms- og idrettslag planlegg ein fest for sine sambygdingar. Om vi kan konkurrere med andre arrangement i påska gjenstår å sjå, fortel Elin Wilhelmsen. Vi er litt spente på opplegget, for i år har vi bestemt oss for å ha ei uformell ramme rundt festen. Målgruppa for denne kvelden er alle alderstrinn. Det er ikkje søkt om skjenkeløyve. Vi er tilknytt Norges Ungdomslag, som er ein rusfri organisasjon. Dei har opna for at ein kan søkje skjenkeløyve til spesielle arrangement, men me har ikkje interesse av det, slår ho fast. Dans og disco På Folkestad er det Blandakoret Fjordafolk som har tatt initiativet til å samle bygdefolket i påska. Dei har delt kvelden, slik at dei yngste kan få vere på diskotek før dei vaksne tek over lokalet. Dei er likevel ikkje sikre på om ein vil gå med overskot etter kvelden. Vi har heldigvis ei god avtale med bandet som skal spele, slik at vi deler både overskot og eit eventuelt tap, seier Eldar Dale. Han håper bygdefolket kjenner si vitjingstid, og støttar opp om arrangementet. Det er fyrste gongen på lenge det vert arrangert påskedans på Folkestad. Har gitt opp Åmdal Ungdomslag har derimot ingen planar om nokon dans på ungdomshuset Erfaringa tilseier at det kjem for lite folk på dans til at det lønnar seg, seier han, og legg til at der vart ikkje arrangert noko i påska i fjor heller, seier Bjørn Ottar Krøvel i Åmdal Ungdomslag. Han synest likevel det er dumt at det ikkje skjer noko i bygda, men trur det er slutt med påskedans for godt der no. Oppmøtet vart etterkvart veldig sporadisk, erkjenner han. Årsakene til dette er ifølgje Krøvel at dei unge har fleire alternativ. Dei eldre ungdommane lokkast mellom anna til uteplassar som Rust, meiner han.

5 Næravisa - fredag 7. april 2006 MAGASIN 5 NA Magasin Magasin Næravisa Den norske fiskerinæringen delesieta-ogetb-lag. Vinnerne på Vartdal FOTO: Embrik Rudningen Side10og11

6 6 MAGASIN Næravisa - fredag 7. april 2006 Uvurderlige klatrere Tirsdag lyktes det redningsmannskaper å hente ned den omkomne 28-åringen fra Rotsethornet. Uten Sunnmøre Alpine Redningsgruppe ville ikke aksjonen vært mulig. MONICA LINN RYSJEDAL JENNY SANDVIG Klokken fire tirsdag ettermiddag flyr et helikopter inn over Volda. Snøværet har letnet. Nå skal redningsmannskaper hente mannen som omkom i en fallulykke mandag 3. april. * Rundt halv fem blir to klatrere fløyet inn til fjellveggen med helikopter. På en fjellhylle 250 meter over fjorden skal de sikre den omkomne til en båre. Ulendt terreng gjør klatrernes arbeid svært vanskelig. De må sage ned trær, før helikopteret kan løfte den omkomne ut. Det er 22 timer siden mannen ble funnet. Nå kan de pårørende få ham ned. Når helikopteret på ny kommer tilbake fra den stupbratte fjellsiden, svinger klatrerne med i svimlende høyde. De henger under helikopteret i et 60 meter langt tau. Klatrerne fra Sunnmøre Alpine Redningsgruppe trener jevnlig med luftambulansen. I tillegg er de lokale og kjenner fjellene i området. Vi er helt avhengig av den alpine redningsgruppa for å kunne gjennomføre slike aksjoner. Det var samarbeidet mellom helikop- ter og klatrere som gjorde det mulig å hente den omkomne ned, sier Guttorm Hagen, lensmann i Ørsta. * Når mannen blir meldt savnet mandag, ligger tåken tett over Rotsethornet. Det er de alpine redningsgruppene som blir tilkalt når det er for farlig for andre redningsmannskaper å ta seg frem i fjellet. Under så vanskelige forhold og i et slikt terreng må vi vurdere hvem vi skal sende inn, bekrefter Odd Staurset, leder for Sunnmøre Alpine Redningsgruppe. Over femti frivillige deltar i leteaksjonen. Mannens spor blir funnet, men de forsvinner utfor et stup. Et helikopter sporer opp mannen fra lufta, og konstaterer at det ikke er håp om liv. Fordi det er for risikabelt for mannskapet å hente den omkomne ned i mørket, blir aksjonen stanset mandag kveld. ETTER OPPDRAGET: Her blir Tore Mork og John Hjorthaug hentet fra fjellet etter at den omkomne mannen er blitt hentet ned. (Alle foto: Jenny Sandvig) * De alpine redningsgruppene berger og henter ned folk fra fjellet. Hvert år sparer de staten for mange millioner. De har en kompetanse som er livsnødvendig - og helt unik. Hele tirsdagen sitter redningsgruppa i beredskap i Røde Kors-huset. De venter på klarsignal for å gjenoppta aksjonen. Det kom snøbyge etter snøbyge, og vi fryktet at vi måtte utsette nedhentingen enda et døgn, forteller Hagen. Når den omkomne fraktes ned tirsdag, blir det klart at han har hatt et fall på 50 meter. Det var godt å få konstatert at avgjørelsen om å avslutte aksjonen på mandag var riktig, sier Hagen stille. * Sunnmøre Alpine Redningsgruppe er en av åtte grupper i landet. Her teller de 28 menn og én kvinne. Dette er utrolig dyktige folk som er rolige og jobber målrettet, sier lensmann Hagen, som roser klatrernes uvurderlige innsats. Nesten risikofritt kan redningsklatrerne gjøre det som hadde vært veldig farlig for alle andre. LIkevel kan noen av oppdragene deres være risikable, og de er ikke forsikret av staten på noen annen måte enn vanlige redningsarbeidere. Staten kunne forsikret oss med et pennestrøk, sier

7 Næravisa - fredag 7.april 2006 MAGASIN 7 Staurset. Vi er ikke en frivillig gruppe som selger lodd og kalendere. Vi er bare familiefolk som rykker ut når det er nødvendig. * Klatrerne John Hjorthaug og Tore Mork blir sendt ut til Rotsethornet tirsdag. Til daglig jobber de to som lege og sykepleier i Helse Sunnmøre. Anestesisykepleier Mork jobber også i luftambulansen. Derfor ble han sendt inn først, forklarer Staurset. Det er voksne skarpklatrere som blir spurt om å være med i den alpine redningsgruppa. For slikt arbeid er i følge Staurset ikke for hvem som helst. Det gjør inntrykk å hente ned skadede og forulykkede personer. Du må lære å takle det, sier Staurset. Av og til får vi lov til å berge liv, men dessverre er det for sjelden. Torsdag 6. april var det minnestund for Hans Inge Rogne. ALVORSTUNGE: John Hjorthaug, Odd Staurset og Tore Mork fra Sunnmøre Alpine Redningsgruppe. På oppdrag med Odin Mandag hadde Odin sin avsluttende skredhundeksamen. Fem minutter etter ble han kalt ut på oppdrag. MAIKEN NØTSUND FOTLAND Det er mandag ettermiddag og politihunden Odin har akkurat brukt ti minutter på å finne to personer i et øvelsesskred på 150 x 150 kvadratmeter. Fem minutter senere ringer mobiltelefonen til politimann og hundeeier Reidar Kuløs. Odin skal på oppdrag i Volda, men denne gangen er det alvor. Det er fremdels dagslys, og lett snø gjør sikten dårlig. Men etter fem år stoler Kulø fullt på hunden sin. Odin skjønner forskjellen på lek og alvor og merker at Kulø oppfører seg annerledes i dag. Sammen får de to tildelt en bestemt rute. Så gjør de som de pleier. Kulø klapper, snakker og hvisker inn i lodne ører før de forlater bilen. Odin finner ingen denne kvelden. Han er en uforskammet stor del av livet mitt, sier Kulø. Han tilbringer store deler av døgnet sitt sammen med Odin. Kun om natten sover de to hver for seg. Schæferhunden er en politiressurs, men også en trygghet for Kulø og de andre politimennene. Som eneste politihund på Søre Sunnmøre er han med på det meste som skjer og har snust seg frem til både tyver og savnede. Nærmeste hundekollega er en skredtrent narkohund i Ålesund. Nå er også Odin godkjent for vinteroppdrag. Bortsett fra narkotrening har patruljehunden de fleste andre hundeutdannelser. Det er kun han mellom Molde og Bergen, sier Kulø beskjedent. Å finsøke et kvadratmeter stort skred med søkestang tar omlag 400 timer. Odin kan gjøre den samme jobben på under 15 minutter. Det kan bety liv eller død. GODE VENNER: Politimannen Reidar Kulø sammen med politihunden Odin. - Han er en uforskammet stor del av livet mitt, sier Kulø. ( Foto: Ragnhild Elisabet Stenvaagnes) Hunden har lagt seg langflat i snøen, men spisser ørene våkent i det noen går forbi. Så hopper han opp på to bein, planter potene på Kuløs skuldre, og slikker ham lekent i fjeset. Men den godlynte politihunden er også trent til såkalte skarpe oppdrag. Å bite og innhente på kommando. Så langt har ikke det vært nødvendig. De fleste blir skremt før den enorme hundekroppen rekker å gjøre seg klar til angrep. For ham er alt en lek, men hadde jeg vært i en nødssituasjon ville Odin forsvart meg uten at jeg trengte å si det. Samtidig vet jeg at i en ekstrem situasjon må han ofres før andre. Han stikker hendene i lommen og ser stolt på Odin. Ham er jeg glad i.

8 8 MAGASIN Næravisa - fredag 7. april 2006 Et f NY PÅ VANNET: Ferga Folkestad begynte sin karriere for to måneder siden i Voldsfjorden. De reiser frem og tilbake mellom Folkestad og Volda 70 ganger i døgnet. Men mannskapet har det ikke så kjedelig som det kan høres ut. Velkommen bak kulissene på ferga Folkestad. Siste lørdag før påskeferien er det rolig på fergedekket. Et fåtall biler ruller om bord og får hvilt motoren litt før de igjen forsvinner. På pauserommet over dekk er det flere som får ladet batteriene. Nå kom du akkurat for seint til betasuppa! Kaptein Terje Haugen er i godt humør. Han har selskap av maskinisten og en av billettørene. Her samles de som holder det to tonn tunge fartøyet i gang. Fergemannskapet. Mens noen har pause, jobber andre. På toppen av ferga i et rom med vinduer på alle kanter, sitter styrmann Ole Johan Riise i en høy skinnstol midt i rommet. Det er utallige knapper rundt ham spredt over to store bord. Solbrillene hans tar av for den skarpe ettermiddagssola, og de sandalkledde beina hans ligger godt plassert i kryss over ett av bordene. Jeg synes du sa at du hadde tørket støv jeg, Ole Johan, sier billettør Inger Marie Dalebø som har vist vei opp til styrrommet. Hun stryker en pekefinger over ett av apparatene, og smiler lurt mot ham. Han humrer litt før han setter seg opp i stolen og konsentrerer blikket. Ferga nærmer seg land. Ååh, sier Ole Johan når han legger til kai. Båten rister litt. Den var da ikke så gale! sier han fornøyd. Han har vært styrmann i to måneder. Den var verre den i sted, sier Inger Marie lattermildt. Det er tydeligvis prestisje i å legge til så mykt som mulig. Fersk på fjorden Langt under dekk sitter Rune Paulsen i et lite rom. Eneste selskap er de stadig blinkende skjermene som dekker veggene. Her kan jeg svitsje mellom de kameraene vi har, sier han og viser ivrig ulike bilder fra ferga. Så når du er om bord her, så er du ikke trygg, sier han og ler spøkefullt. Som de fleste andre på ferga er han også en fersking i Voldsfjorden. Like fersk som ferga selv. Den har bare reist mellom Folkestad og Volda i to måneder. Det har vært en annerledes erfaring. Dette er veldig uvant. Jeg jobbet offshore tidligere, og der delegerte jeg mye arbeid. Her må man gjøre alt selv. Men jeg maser litt på Inger Marie, sier han og gliser mot døråpningen der hun står. Rune blir alvorlig igjen. Han forteller om eierskap og anbud, og i takt med et stigende engasjement gynger han raskere og raskere på kontorstolen. At Nor-Ferjer tok over for Fjord1 MRF da ferga ble lagt ut på anbud, oppleves positivt blant publikum. De som har vunnet anbudet må jo stille med nytt materiell - bedre teknologi og bedre brukervennlighet. Dette gir jo oss ansatte bedre utstyr også. Han tar ut en skrivebordsskuff og legger beina i kryss over den. Seks motorer Miljøet er viktig. Vi er bare sju personer på jobb om dagen. Med så få folk så utgjør vi et lite samfunn her ute på fjorden, sier Rune. Han presiserer at alle de ansatte fungerer godt sammen. Rune har flere godord om ferga. For eksempel at den har seks motorer. Det gir en toppfart på 17 knop, sier han stolt. Hva blir det i kilometer i timen? Litt over 30 kilometer, svarer han etter litt tasting på kalkulatoren. Rune ser overrasket ut. Det hørtes litt lite ut. Men på ei ferge er det bra. Tåler en spøk Oppe på dekk er en ny pulje biler rullet om bord. Med den knall gule fergejakka på og betalingsveska rundt magen er Inger Marie rustet for arbeid. Jeg stortrives i jobben. Det er alltid noe som skjer. Og det er mange rare folk som tar ferga. Hun ler. Nei, ikke skriv det! Det eneste jeg ikke liker er når folk begynner å prate engelsk, fransk eller tysk, og når de drar frem eurosedlene. Hun er eneste kvinnelige billettør på ferga. På grunn av to små barn hjemme jobber hun ikke som maskinist slik som hun gjorde før. Å jobbe blant så mange menn er ikke noe problem. Tåler man en spøk i ny og ne, er det bare moro! Skjer alltid noe Kapteinen har inntatt sjefsstolen oppe i styrrommet.

9 Næravisa - fredag 7. april 2006 MAGASIN 9 lytende samfunn BILLETTØREN: Vennligst ikke gi meg euro, tenker Inger Marie Dalebø. KAPTEINEN: Ikke få med bruskassa på bildet, er du snill. Terje Haugen har styringa på ferga. FOTO OG TEKST: RAGNHILD STENVAAGNES Jeg bestemte meg for å ikke begynne å jobbe på ferge før jeg ble 50 år. Men kona syntes jeg var gammel nok nå, sier 48- åringen muntert. Han lener seg frem og strekker hånda så langt han kan. Jeg skulle hatt meg en prat med den som plasserte knappene så langt fra stolen. Jeg må jo strekke meg 30 ganger om dagen. Men utenom de daglige strekkene, så er ikke fergelivet tungt for kapteinen. Det høres veldig kjedelig ut å reise frem og tilbake, men det er faktisk ikke det. Det skjer alltid noe nytt. Kapteinen tar opp walkietalkien. Er du der, Stian? Jada, cæpten. Her er ei dame som vil prate med deg. Med meg? Ja. Du må ikke fortelle at du forsov deg i dag, nå da. Neida. Og husk å gi henne kaffe. REDNINGSBÅT: Hva er den lyden i motoren, spør Per Følsvik. Han og Stian Bjørdal er ute og tester redningsbåten. Pynter seg for bilistene Stian Bjørdal er 21 år og fungerer som matros og billettør på Folkestad. Drømmen er å bli kaptein selv en dag. I dag er kvitskjorta og dressbuksa er på. Hvorfor så fint kledd? Vi går alltid slik i helgene. Jeg glemte slipset i dag bare. Det ble mye stress i morges. Så under termodressene er dere alltid pyntet for bilistene i helgene? Ja. Men får de sett finstasen når dere har varmedressene på da? Nei, i grunn ikke, flirer han. Ferga får hvile de seks motorene en liten halvtime. I pausen er det tid for å teste redningsbåten. Stian Bjørdal og kollegaen Per Følsvik har fått på seg oransje flytedresser. Fargene er i stil med den lille motorbåten. Dråper av Voldsfjorden spruter i ansiktene når båten hopper forsiktig på de små bølgene. De snødekte fjellene blir lyst opp av sola. Stian smiler uavbrutt og holder seg godt fast når Per leiker seg bak rattet. Fergelivet virker slett ikke så verst.

10 10 MAGASIN Næravisa - fredag 7. april 2006 Fiskeriets vinner Rederiene Granit A/S og Vartdal Fiskerselskap tilhører et A-lag i norsk fiskeri. De er blant dem som har fått kjøpt seg evige fiskerettigheter. STORT OG LØNNSOMT: Det er for tiden stor aktivitet på vartdalsbrygga. Fabrikktråleren Granit IV losser ferdigfrosset filet. HÅVARD FOSSUM (TEKST) EMBRIK LARSGARD RUDNINGEN (FOTO) Fiskebåtrederne Ola Grønnevet og Knut Vartdal gjør det godt om dagen. Da tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen i mars 2005 åpnet for å ha såkalte evighetsrettigheter til å fiske med inntil tre kvoter på hver båt, handlet vartdalingene raskt. Både Grønnevet og Vartdal sitter nå med rettigheter til hvert år å fiske bortimot tre kvoter sei i tillegg til nesten to kvoter torsk og hyse på hver av de to fabrikktrålerne sine. Ifølge seksjonssjef Pål Sætre i fiskeridirektoratet i Ålesund vil det ikke være mulig å trekke tilbake de evighetskonsesjonene som allerede er gitt til vartdalsrederiene. Lønnsomt Struktureringen har ført til at vi har fått flere dager på sjøen, større effektivitet og økt lønnsomhet, sier Ola Grønnevet. Begge rederne er fullstendig overbevist om at en ikke kan overleve i den store havfiskeflåten uten å samle flere kvoter på hvert fartøy. På fagspråket heter det å strukturere. Med den enorme konkurransen som er om mannskap i dag fra blant annet oljesektoren, må vi tilby høy lønn for å få folk til å jobbe for oss, hevder Knut Vartdal. Og for å kunne tilby gode lønns- og fritidsordninger må inntektsnivået vårt være konkurransedyktig. Lønnsomhet i vår gruppe krever at du har mer enn én kvote per båt. Grønnevet og Vartdal håper og antar at struktureringen kommer til å fortsette. Nødvendig Seniorrådgiver i Sintef, Dag Standal, har forsket på konsekvensene av struktureringen og mener tiltaket var helt nødvendig. Det var en alvorlig overkapasitet i havfiskeflåten med gamle og lite effektive fartøy. Noe måtte gjøres for å få ned antallet båter og få flåten til å bli lønnsom, sier han. Det var derfor den forrige fiskeriministeren i 2003 innførte muligheten til å overføre opptil tre kvoter til ett fartøy, og i 2005 muligheten til å ha fiskerettigheter på disse kvotene til evig tid. Standal opplyser at Ludvigsens struktureringspolitikk førte til nær halvering av havfiskeflåten. Fra 2004 til 2005 gikk antallet trålere ned fra 90 til 50. Resultatet er at Norge i dag har en atskillig mer attraktiv og konkurransedyktig flåte enn for få år siden. Konsentrering Begrunnelsen for at den nye fiskeriministeren, Helga Pedersen, nå har satt en struktureringspause er at hun mener at markedskreftene har fått råde for fritt, og ønsker at fiskeriet skal bestå av både små og store rederier langs hele kysten. Hun har utnevnt et utvalg som skal se på saken og komme med et forslag om hvordan den videre politikken skal føres. Utvalget skal være ferdig til 15. august Standal kan bekrefte at struktureringspolitikken til regjeringen Bondevik II har ført til en konsentrasjon av fiskerettighetene i Norge. Det har blitt færre aktører, og de store aktørene sitter med en større andel av kvotene, sier han. Kvotene konsentreres også på færre båter. En logisk følge av dette er blant annet at det blir færre fiskere. Fiskeriforskeren mener at Pedersen har muligheten og myndigheten til å sette en varig stans i kvotekonsentrasjonen dersom utvalget finner ut at dette er den beste løsningen. FISK I LANGE BANER: Reder Ola Grønne

11 Næravisa - fredag 7. april 2006 MAGASIN 11 e Kvote: For å drive yrkesfiske i norske havområder må myndighetene gi deg en tillatelse til å fiske. Tillatelsen gjelder for én båt og for ett år. Har du fått tillatelse til å fiske med en båt, får du utdelt en kvote som tilhører denne båten. Kvoten er en viss mengde fisk i tonn som du kan fiske det gjeldende året. Størrelsen på kvoten din bestemmes av myndighetene og er basert på hvor mye fisk havforskerne mener det er forsvarlig å hente opp fra havet dette året. Strukturering: Dersom du har to båter som begge har tillatelse til å fiske, har du lov til å hogge opp den ene båten og putte kvoten over på den andre båten. Denne prosessen kalles for strukturering. Når du overfører kvoten fra båten du har hugget opp til den andre båten din, mister du tjue prosent av kvoten. De tjue prosentene fordeles på de andre fiskerne i din fartøysgruppe. En båt kan i alt ha tre kvoter av hvert fiskeslag båten har tillatelse til å fiske. og tapere LITEN OG HARDEST RAMMET: Ingo og mange av sine kystbåtsøskne er ikke lønnsomme uten evighetsrettigheter og flere kvoter. Muligheten for å overføre kvoter og skaffe seg evige rettigheter til fisket er nå stengt. Rederier som ikke fikk handlet sliter tungt. vet tjener godt på evighetsrettighetene. Lofot-fisker og reder Bjarne Rystad er en av flere i kystfiskeflåten som ikke fikk gjennomført struktureringsplanene sine før fristen gikk ut 19. september Som et ledd i struktureringsprosessen kjøpte han tre båter med kvoter og pådro seg betydelig gjeld. Den kvoten han allerede hadde, skulle han selge. Mens de tre nye skulle overføres på én ny og effektiv båt. I mellomtiden stengte politikerne muligheten til dette. Nå sitter han med det berømmelige skjegget i postkassa, da han ikke får solgt den gamle kvoten, ikke får kvittet seg med de gamle båtene eller overført de nye kvotene til nybåten. Vi får ikke hjulene til å gå rundt slik som det er i dag. Gjelda er dobbelt så høy som vi hadde planlagt. Vi får heller ikke fisket med de kvotene vi har kjøpt, sier Rystad. Situasjonen er ifølge nordlendingen meget vanskelig. Vi kan komme til å måtte legge ned i løpet av året. Og går vi konkurs, så betyr det kroken på døra til fiskemottaket i Laukvik som vi leverer fisken til. Dersom politikerne ikke åpner opp for overføring av kvoter igjen, tror Rustad det kan se stygt ut for det lille fiskeværet i Lofoten. Men jeg tror den utviklingen som har vært er umulig å snu og jeg håper at politikerne tar til fornuft og åpner opp døra igjen. Vi som har startet prosessen, må få gjøre oss ferdig. Uansett har vi lidd store økonomiske tap på strukturpausen, sier han. B-lag Det er kystflåten og de mindre kapitalsterke fiskerne som ble hardest rammet av strukturpausen, hevder Standal i Sintef. Han mener at kystfiskerne også kommer til å lide mest dersom politikerne stopper struktureringsmuligheten for godt. Dette er fordi de mindre fiskerne hadde større vanskeligheter med å få tak i kapital til å kjøpe kvoter, og derfor brukte lengre tid på prosessen. Dermed var det en mindre prosentdel av kystfiskerne som fikk kjøpt opp evighetsrettigheter før fristen gikk ut enn blant de økonomisk sterkere rederne i havfiskeflåten. Standal er overbevist om at en eventuell strukturstans vil føre til et A- og B-lag i det norske fiskeriet. Han tror at B-laget som ikke har fått strukturert på lang sikt ikke vil kunne overleve. De som står igjen med bare én kvote på båtene sine vil ikke kunne drive lønnsomt nok til å fornye seg. De vil bli uattraktive og dermed ikke klare å rekruttere mannskap. USIKKER FREMTID: Reder Bjarne Rystad (t.v.), her med mannskapet sitt, sliter med store lån og dårlig lønnsomhet på grunn av strukturstansen.

12 12 MAGASIN Næravisa - fredag 7. april 2006 PÅ OPERASJONSSTOVA: Irene Fimland med plastcontainarane som amputerte kroppsdelar blir lagde i etter operasjon. (Foto: Embrik Rudningen) Avfallets finurlige ferd Kva skjer med amputerte føtar, fjerna blindtarmar, morkaker, avskorne føflekkar og blodige bandasjar? EMBRIK RUDNINGEN Den type avfall det blir produsert mest av, forutan vanleg søppel, er såkalla smitteavfall, fortel hygienesjukepleier mari Lystad. Smitteavfall kan vera blodige bandasjar, sprøytespissar og andre skarpe ting, samt morkakene frå fødeavdelinga. Smitteavfallet blir putta i pappøskjer kledd med plastikk, dei blir så forsegla og plassert på eit lager i avdelinga. Dei blir samla inn to gonger dagleg og plasserte i eit kjølelager inntil dei skal i autoklaven. Autoklaven er ein stor omn som varmar opp innhaldet til godt over 100 grader. Ein times tid seinare er bakteriane daude, og smitteavfallet blir putta i eiin vanleg container saman med det vanlege avfallet frå sjukehuset, og behandla som det vidare. Det betyr at Ørsta Volda reinhaldsverk tek seg av det, slik at det endar med å bli brent i Sverige. Noko undersøkjast På operasjonavdelinga skal det takast hand om meir enn smitteavfall. Dei fjernar mellom anna blindtarmar, føflekkar, klumpar og til og med føter og andre kroppsdelar frå tid til anna. Blindtarmar og andre indre organ skal undersøkjast på Avdeling for patologi på sjuke- huset i Ålesund. Det som skal undersøkjast blir lagt i plastikkbehaldarar som blir fylt med formalin, fortel Irene Fimland avdelingssjukepleiar på operasjonsavdelinga. Desse boksane er av forskjellig storleik blir pakka saman med forskjellige saker frå laboratorieavdelinga i ei kasse som blir sendt med buss til sjukehuset i Ålesund. Me tek dei ut ei lita prøve som blir undersøkt og deretter oppbevart i parafinvoks for alltid, fortel Hilde Guttormsen, leiar på avdeling for patologi. Reisten av organet blir oppbevart i tre månader til bruk for undersøkingar, før det får status som smitteavfall. I Ålesund blir smitteavfallet destruert på forbrenningsanlegget på Grautneset. Noko destruerast Amputerte kroppsdelar som TIL UNDERSØKING: Dette er boksane som kroppsdelar blir sendt til undersøking i. (Foto: Embrik Rudningen) ikkje skal undersøkjast vidare blir pakka i kraftige plastikkposar og lagt i ein gul 50 liters plastikkcontainer. Denne blir forsegla og plassert i ein frysar. I Ålesund brukar dei same opplegget, og når frysarane nesten er fulle, kvar andre eller tredje månad, blir containerane frå Volda køyrt dit. Så blir alle saman blir frakta vidare til sjukehuset i Molde av eit frakteselskap. Der blir dei plasserte i eit stort fryselager. Om lag ei gong i året lastast alle containerane inn i ein litt stor varebil og blir frakta til eit spesialanlegg for forbrenning av sjukehusavfall i Fredrikstad. Det som skil dette anlegget frå vanlege forbrenningsanlegg er at temperaturen er høgare og dermed brenn knoklar og bein dermed brenn, fortel direktøren Pål Mikkelsen. SMITTEAVFALL: I denne boksen blir smitteavfallet pakka. (Foto: Embrik Rudningen)

13 Næravisa - fredag 7. april 2006 MAGASIN 13 Stolt festspelsnikar Det kjennest litt som om eg har snike i køen, seier Olaug Nilssen. Ho er den yngste festspeldiktaren nokon gong. BIRTHE JOHANNE FREDHEIM FINSTAD Sidan oktober i fjor har Dei Nynorske Festspela planlagt programmet saman med Olaug Nilssen. Festspeldiktaren kjem til å prega dette ganske mykje. Det skal blant anna vera ei temautstilling om meg og forfattarskapen min, seier Nilssen. Det er veldig spesielt og litt flautt, det men blir sikkert kjekt. Olaug Nilssen er frå Førde og har gjeve ut fem bøker. Ho er blitt kåra til ein av dei ti viktigaste unge forfattarane i Noreg. I fjor haust gav ho ut romanen Få meg på for faen. Ung profil Nilssen er både glad og stolt over å ha blitt vald som festspeldiktar, men har på grunn av sin unge alder ei kjensle av å ha snike i ein usynleg kø. Ho er usikker på kvifor ho vart bedt om å vera festspeldiktar. Eg trur nok dei ville ha fokus på unge nynorskforfattarar. Dei skal markera 100-årsjubileet til Noregs Mållag, og eg trur dei samstundes ønskjer å sjå framover, seier ho. Christel Siem er programansvarleg for Dei Nynorske Festspela og stadfestar Nilssen sine mistankar. I samband med jubileet ønskjer me ikkje berre å fokusera på det som har skjedd. Me vil få fram at nynorsken framleis lever, og at han faktisk kan vera kul. Det viser Nilssen med forfattarverksemda si. Olaug Nilssen-koppen Noko av det Nilssen gler seg mest til, er musikkåseriet ho skal ha saman med NRKjournalist Knut Hoem. Eg får velja musikk frå ulike periodar i livet mitt, og skal fortelja om den musikken eg vel, seier ho. Hoem skal fylla rolla som Nilssen sin samtalepartnar, saman skal dei fletta inn eit portrett av henne rundt og gjennom musikken. Dei Nynorske Festspela har gjort det til tradisjon å laga ein eigen kopp til ære for festspeldiktaren. Denne skal dekorerast med eit sitat. Det har vore veldig vanskeleg å formulera sitatet, det skulle vera tre små linjer som på ein måte skal representera meg! Men det blir stas å få sin eigen Olaug Nilssen-kopp, trur ho. Hjartespråket I media er Nilssen blitt kjend som ein iherdig nynorskforkjempar. Det går på autopilot når ho snakkar om det. Eg blir berre meir og meir ihuga, eg elskar nynorsk, og når det er så mange problem blir eg endå meir innbiten. Eg vil ikkje veksla mellom bokmål og nynorsk, eg vil insistera på å bruka nynorsk, fortel ho. Nilssen gidd ikkje å vera grei, hadde det vore eit varmare klima for nynorsk i offentlegheita hadde ho kanskje veksla meir. Men slik det er no blir det politikk av det, og då må ho prioritera hjartespråket sitt. SJØLVPORTRETT: Finn Graff skal portrettera ulike nynorskbrukarar og nynorskforfattarar til Festspela. (Illustrasjon: Finn Graff) UNGT FOKUS: Olaug Nilsen er nøgd med å vere den yngste festspeldiktaren nokon gong. (Olaug Nilssen) Høgdepunkt frå programmet Dei Nynorske Festspela arrangerast frå 21. til 25. juni. Onsdag denne veka var det programslepp. Det var eit variert program som blei presentert på Aasentunet. Av dei musikalske innslaga er ein konsert med Vamp fredag, noko programansvarleg Christel Siem håper vil trekka mykje folk. Laurdag er det klart for Dei nynorske golfspela. Samstundes blir det seminar og debattar om nynorsk i media og om regionalisering i Noreg. Festspelkunstnar Olaug Nilssen pregar store delar av programmet med blant anna platekåseri, bloggekurs og onsdag vert favorittretten hennar servert i kafeen på Aasentunet. Overraska Graff svarleg for Dei Nynorske Finn Graff er Gamalt og nytt Festspela og har svaret på kvifor nettopp Graff er festival- han skal stilla ut, er han òg Akkurat kor mange teikningar usikker på kvifor kunstnar. Hovudmålet er å få til usikker på. akkurat han er ei nynorsk portrettutstilling. Mange av teikningane er ting Me hadde ein idé om at det Graff har teikna for fleire år vald som festspelkunstnar. hadde vore artig med nynorske sidan og som ikkje er samla på portrett i samband med 100- ein plass, seier Siem. årsjubileet til Noregs Mållag, I tillegg vil Siem bestilla tre nye fortel Siem. portrett, eitt av festspeldiktar Eg burde kanskje ha spurt Mange av dei er personar Graff Olaug Nilsen. Dette skal vera kvifor dei valde meg. Det løner har teikna tidlegare, som Frode ein del av ei temautstilling om seg ikkje økonomisk å stilla ut Grytten og Haldis Moren henne. Noko spesielt forhold til teikningar. Ikkje er eg nynorskbrukar heller, seier Finn Graff. veit ikkje kunstnaren. Enno har seg. Vesaas. Når alt skal vera levert, nynorsk vil ikkje Graff lyga på Graff blir rekna som ein av han stort sett berre starta førebuingane til festspela på det forfattarar, og det er jo mange Men eg kan jo lesa nynorske Norges beste avisteiknarar og er fast tilknytta Dagbladet. mentale planet. hyggelege menneske som bruker nynorsk, seier han. Eg reknar med arrangørane Portrettutstilling kjem til å masa når det nærmar Christel Siem er programan- seg, ler han.

14 14 MAGASIN Næravisa - fredag 7. april 2006 Tv-fri fastetid Hildegunn og Sveinar Kleive ville gjøre noe annerledes ut av årets fastetid. De kastet ut tv-en. REBECCA SHIRIN JAFARI - Vi er ikke åndelige eliteutøvere selv om vi har kastet ut tv-en, smiler Hildegunn. Istedenfor å avstå fra mat i fastetiden, avstår paret fra tv-titting. Ut med tv-en Nøyaktig førti dager før påske starter fastetiden i kristen tradisjon. I år startet fasten 1. mars, og allerede i februar hadde paret planen for fasten klar. Jeg hadde lest om andre som avsto fra tv-titting i fasten, og tenkte at det hadde vært interessant å prøve, sier Sveinar. Forslaget falt i god jord hos kona Hildegunn, og samme dag bar paret tv-apparatet opp på gjesterommet. Der den skal stå til fasten er over. Stakkars tv, den står helt alene og ser ut i løse lufta, ler Hildegunn. Mer tid Hverdagen uten tv opplever paret som utelukkende positivt. Vi får mye ekstra tid til andre aktiviteter som å lese og snakke sammen. Vi har til og med planlagt hvordan hagen skal se ut til sommeren, sier Hildegunn med et skrått blikk på hagebladene på stuebordet. Kveldene er rett og slett roligere, og vi bruker tiden mer fornuftig, tilføyer Sveinar. Rolig baby Det er ikke bare Hildegunn og Sveinar som opplever tv-fri som noe positivt. Hunden Mango logrer fornøyd rundt i stua. Han slipper nå å konkurrere om oppmerksomhet med tv-en. Parets seks måneder gamle sønn har også merket en forskjell. Vi opplever faktisk at lille Håvard er mye roligere. Det er jo mye støy med tv, sier Sveinar. Individuelt og personlig Både Hildegunn og Sveinar er personlig kristne, og bruker også fasten til å tenke på kristendommen og til å lese kristen litteratur. Men Hildegunn mener fasten ikke utelukkende bør være konsentrert rundt troen. Det er vel så viktig å bruke tiden til å tenke på mennesker rundt seg og de i verden som ikke har det like bra som oss, sier Hildegunn. Sveinar vektlegger at fasten i kristen tradisjon er individuell og personlig. Folk gjør forskjellig ut av fasten, sier han og mener det er opp til hver enkelt å avgjøre hvordan fasten skal gjennomføres. Ikke selvpining Hildegunn tror at mange forbinder faste ved å avstå fra mat og pine seg selv. Hensikten er ikke selvpining og ikke å kose seg. Da er du på vidda, sier Hildegunn. Hun tror TOMT TV-BORD: En blomsteroppsats har tatt plassen på tv-bordet. VEKK MED TVEN: En kveld i februar stuet Hildegunn og Sveinar bort TV-en. Den skal være borte til fasten er over. at selvpining ikke vil tjene hensikten med fasten, nemlig å få fokuset vekk fra seg selv og bruke tiden til å tenke på andre og på kristendommen. Det vil få en motsatt effekt hvis man utsetter seg selv for noe vondt, da orker man jo sjelden å tenke på andre. Tv til påske Om to dager skal støvet tørkes av fjernsynet og det skal ryddes plass på tv-bordet. Da skal tv-en tilbake i stua. Det blir en stor seremoni når tv-en skal tilbake, fleiper Hildegunn. Selv om fasten egentlig varer helt til påskeaften, avslutter paret fasten allerede palmesøndag. Vi får familiebesøk tidlig i påsken, og da skal de få lov til å se påskekrimmen og påskenøttene, sier Hildegunn. Det får være grenser. Ulike måter å faste på: Ikke spise kjøtt Ikke drikke alkohol Bare spise fisk Sette av konkret tid Ikke spise på dagtid Stå opp tidligere Spare penger Kaste ut tv-en Grand Prix-feberen herjar i Volda att Eitt år har gått sidan førre tevling, og den siste veka har det vore hektisk aktivitet blant lærarar og elevar ved Volda ungdomsskule. LIV JORUNN NYHAGEN Elevane har brukt dei siste månadene på å skrive songar, øve på koreografi og sy kostyme. Dagen før dagen er det mykje som skal på plass. Scena skal monterast og bossekker vert klistra framfor vindauga. Ein får ei kjensle av å vere i eit skikkeleg konsertlokale. Men enkelte detaljar, som til dømes mangel på stjernenykker blant elevane, røper at det ikkje er profesjonelle artistar her. Likevel er forventningane store til forestillinga. Overalt er elevar i gang med finpuss av dans og kostymer. Lærarane hjelper til med kyndig hand. Dei gjer dette for heider og ære, men billettinntektene kjem òg godt med når nytt utstyr skal kjøpast til skulen. Pengane vi tenar går rett tilbake til elevane, seier lærar Klaus Blø, og nemner innkjøp som til dømes symaskiner, videokanon og gymutstyr. Det er ikkje berre songprestasjonane som blir vurdert, elevane må òg vise eit velkoreografert innslag med ein god tekst. Det er eit mål at alle skal delta, og ved Volda ungdomsskule er det ikkje mangel på initiativ og engasjement, ifølgje Blø. Dei positive ringverknadene av Grand Prix er merkbare heilt fram til sommarferien. Elevane blir meir motiverte, kan Klaus Blø slå fast. Se påskefilmen GRATIS MAIKEN NØTSUND FOTLAND Det er tirsdag kveld og folketomt i foajeen på Volda filmteater. En tråd og noen stoler skal hindre kinogjengerne i å gå forbi billettkiosken. Jeg strener rett mot toalettet og tør ikke engang snu hodet for å snuse inn popkornlukten. Håndflatene er svette, og kroppsspråket alt annet enn avslappet. En dodør glir opp, og i ly av suset fra vannklosettet skaffer jeg meg to medsammensvorne. Snart er jeg på vei inn i kinosalen mellom to uskyldige studenter. Falkens klistremerker varsler billettkontroll, men på Volda filmteater er det ingen som står i døren og tar i mot billetter. Barnemat, tenker jeg, og i det gymnaslærer Pedersen vaier AKP-fanen over lerretet, føler jeg meg nesten litt opprørsk. Per Ove Bjørke står i billettkiosken og har selv tatt flere kino- snikere på fersken. Han er ikke det minste overrasket over at jeg har klart å snike meg inn. Det er nok mange som sniker inn på kinoen. Før hadde vi en som tok i mot billetter i døren, men nå skal kommunen spare penger. Det gjør de ved å kutte i stillinger og tilby publikum færre filmer, sier han. Falken gjennomfører kun et par billettkontroller i året, og Bjørke mener det fører til at flere sniker seg inn på kino. Jeg tror mange ikke gidder å kjøpe kinobillett når de ser at ingen sjekker den. Vil du ha betaling for kinobilletten min? Nei, det skal jeg ikke ha. Nå har du jo kommet deg inn, og jeg syns det er bra at dere setter fokus på dette, sier han. Etter planen skal en splitter ny kino om noen år stå ferdig i Egget. Da lover kinosjef Oddbjørn Røys en slutt på kinosnikingen. I den nye kinoen må vi ha en annen kontrollordning. Det er en av forutsetningene for prosjektet sier han. Før den tid er det fritt frem for utspekulerte kinogjengere. Men som kinosjefen sier: Det hadde vært en fornøyelse å ta deg i døren og kaste deg ut.

15 Næravisa - fredag 7. april 2006 MAGASIN 15 Klar - ferdig - påske Presten, butikksjefen og hjelpekorpsarbeideren forbereder påska på hver sin måte. RANNVEIG MØLMEN NERGÅRDEN Navn: Matias Austrheim Alder: 59 Stilling: Sogneprest i Ørsta Jeg forbereder meg både mentalt og praktisk. Påska er en fantastisk utfordring siden kirka skal iscenesette et stort drama for å fortelle påskebudskapet. Jeg lader opp til påske med fastetida. Da omgir jeg meg med stillhet, og har blant annet mediefrie dager, sier Austrheim. Han forteller videre at kirkas påskeforberedelser også skjer i fellesskap med andre. Organisten, barn og familier er noen av dem han samarbeider med. Austrheim ser fram til å fortelle historien som minner folk på hva Gud har gjort til glede for andre. Han synes påskebudskapet forsvinner i det moderne samfunnet, og mener flere bør lytte til det for å fylle livet med mening. Jeg ønsker at flere skal oppdage hvor vakkert og meningsbærende påskebudskapet er, sier han. Hva ville du gjort dersom du hadde hatt fri i påska? Jeg ville gått i gudstjeneste hver eneste dag, svarer han kjapt. Austrheim verken kunne eller ville vært prest foruten påska. Det hadde vært umulig. Påska betyr alt. Presten har ikke noe spesielt forhold til gulfargen annet enn fra påskekyllingene i hjemmet. I kirka er det hvitt og fiolett som hører påska til, sier Austrheim, og forklarer at hvit betyr glede. Hvis du hadde fritt valg, hva ville du fylt påskeegget ditt med? Egentlig synes jeg at det ikke trenger å bli fylt med noe. Påskeegget i seg selv symboliserer fruktbarhet og liv. Navn: Steinar Hatlestad Alder: 61 Stilling: Butikksjef på Coop Mega i Ørsta Påska krever ekstra forberedelse, sier Hatlestad. Butikksjefen forteller at de første vareinnkjøpene ble gjort for en måneds tid siden, og at sjokoladen og snopet var først ute. Folk handler påskegodt i ventetida også, sier han, og legger til at alt det gule selger godt. Han tenker på appelsinene, den gule brusen og de gule blomstene som det er så mye av denne tida. Hatlestad synes det kan være vanskelig å beregne hvor mange varer de kommer til å selge i påska. Det er krise å gå tom for egg, sier han som et eksempel. Hvordan er din arbeidsdag i påska? Den er hektisk, og det er et større trykk i butikken enn ellers. Folk handler for flere dager om gangen, og i tillegg kjøper de inn ekstra mye mat og drikke. Vi må passe på å fylle opp og følge med slik at vi ikke mangler noe, sier han. Hva kjøper kundene mest av? I tillegg til det gule går det en del av påskemarsipan, Kvikk Lunsj og påskeskinke. Dessuten er pinnekjøtt noe som selger bedre og bedre. Hadde Hatlestad hatt helt fri, ville han reist på hytta med ski og ei god krimbok. Og hva ville du fylt påskeegget med? Jeg er ikke noe glad i søtt, så det måtte bli fred, ro og gode venner. Odd Jarle Øye Alder: 37 Stilling: Leder for hjelpekorpset i Ørsta Hjelpekorpset har forberedt seg til vinteren og påska i mange måneder, sier Øye. Han forteller at de har gått gjennom vaktrutiner og beredskap for å være klare til tjeneste i påska. Det er nødvendig siden det er mange flere folk på fjellet i påska, sier hjelpekorpslederen. Han slår fast at det pleier å være en del kuttskader, beinbrudd og forstuinger i påsketida, men håper at det ikke blir så mange alvorlige skader i år. Øye oppfordrer folk til å være forsiktige. Man må ikke utfordre skjebnen mer enn man takler. Dessuten er det viktig å kle seg etter forholdene. Lederen for hjelpekorpset opplever at folk setter stor pris på det arbeidet de gjør. Det er alltid positive tilbakemeldinger, sier han. Hadde Øye hatt helt fri, ville han brukt tida til å gå på ski og kose seg hjemme. Han mener folk må nyte fritida si. Hvilket forhold har du til gulfargen? Det er den som er billig i reklamene, er det ikke? ler Øye. Han fortsetter med å si at det er ei farge som får ham til å tenke på påskekyllinger. Hva ville du fylt et påskeegg med dersom du kunne velge fritt? Da ville jeg valgt fint vær, godt skiføre, kvelder med venner og ulike brettspill.

16 16 SISTE Næravisa - fredag 7.april på gata Kva slags forhold har du til påskekrim? Krim frå Volda Visste du at det kjem ein prisløna kriminalroman frå Volda? No samler boka støv på lageret til folkebiblioteket. KJARTAN TRESSELT MELHEIM Hanna Harkjerr, Volda Eg les i grunnen det meste, men påskekrim er for nifst. Abel Ola Gevacio, Volda Eg har eit veldig godt forhold til påskekrim. Eg gler meg stort til påska. Hanne Synnøve Liodden, Nesbyen Poirot er vel den einaste eg har et forhold til av krim, i alle fall i påska. Bjørn Abrahamsen, Honningsvåg Seriøst, eg les ikkje påskekrim. Det einaste eg les er historie og pensumlitteratur. Skal du lese ein kriminalroman i påska, kan du jo lese Bortreist på ubestemt tid. Ein hardkokt thriller der handlinga er lagt til Volda. Boka er ikkje berre interessant på grunn av lokalgeografien. Romanen vert også rekna for å vere ein av klassikarane innan nyare norsk kriminallitteratur, fordi forfattaren tek i bruk psykologiske verkemiddel på ein ny måte. Denne orginaliteten gjorde at Sigrun Karin Christiansen frå Volda, som den første i historia, fekk Rivertonprisen i Den fremste utmerkinga ein kriminalroman kan få i Noreg. To år etter at boka kom ut, vart ho filma her i Volda med Julie Ege i hovudrolla og Pål Bang Hansen som regissør. Sjølv om dette er lenge sidan, hugsar forfattaren godt korleis det var. Tok det kuli Eg tok det ganske filosofisk, eller kuli som dei unge seier no, fortel ho på telefon frå Horten, der ho bur i dag. At ho skreiv ein kriminalroman, var eigentleg ganske tilfeldig. Eg hadde alltid hatt lyst til å studere, men som med dei fleste andre kvinner i min generasjon var dette vanskeleg. Difor var eg ei frustrert, middelaldrande husmor som mot mi vilje hadde endt bak kjøkenbenken. Heilt sidan eg var åtte år gamal, har eg skrive. Då eg tok opp att skrivinga i vaksen alder, ville eg først skrive som dei russiske meistrane Dostojevski og Tolstoj, dette fekk eg ikkje til, seier ho, medan ho ler godt. Kriminalromanen var eigentleg berre eit sideprosjekt, fortel Christiansen. BORTE PÅ UBESTEMT TID: Sigrun Krokvik ga i 1972 ut boka Bortreist på ubestemt tid. Sidan den gong har ho endra navn til Sigun Karin Christiansen. Kjenner ikkje til romanen Bibliotekar Reidar Bjorvatn ved Volda folkebibliotek, blir overraska då han får høyre at det kjem ein Rivertonpris-vinnar frå bygda. Dette var heilt ukjent for meg. Kanskje skal vi gjere noko for å få boka ut av magasinet, der ho ligg i dag, seier han. Bortreist på ubestemt tid handlar om Helen som stikk av frå mann og ungar og møter ein kunstnar. Han har akkurat drepe kona si, og lagt ho i frysaren. Spørsmålet er om han kjem til å drepe Helen òg? Sigrun Karin Christiansen har berre skrive ein roman utanom Bortreist på ubestemt tid. Det var Kikkeren, som kom ut i Svart på kvitt: Inga påske utan krim Påske og krim er to ting som heng saman for meg. Heilt sidan eg var lita, har eg likt å bli skremd av ulike engelske krimheltar. Eg er særskilt glad i ein herremann som heiter Hercule Poirot. Ja, eg veit at han ikkje er engelsk, men belgisk. Likevel representerer han noko som er så typisk britisk. Agatha Christie, som skreiv bøkene om Poirot, var britisk. Og handlinga i dei fleste av bøkene er lagd til Storbritannia. Det morosame med Poirot er at han er nesten meir britisk enn britar flest. Det gjer at han også er langt meir skremmande. Det er spesielt barten som gjer at eg har litt angst for Poirot. Eg hugsar godt at han i Mord på Orient-ekspressen drog fram eit slags torturinstrument for å halde barten på plass medan han sov. Sov gjorde ikkje eg den kvelden. Poirot har også mange positive sider. Han snakkar engelsk med ein søt aksent, er heile tida ulasteleg kledd og han er gløgg i hovudet. Såleis minner han meg om ein annan belgisk krimhelt som eg har eit nært forhold til, nemleg Tintin. Eg har alltid innbilt meg at Poirot er faren til Tintin. Det passar jo eigentleg ganske bra, for Tintin har aldri blitt ferdig med puberteten. idleman

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere!

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere! SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE Å R G A N G 2 0 1 3 N R. 3 2 5. 1 0. 2 0 1 3 ningslaust å gjere masse arbeid for å få l noko som vi meinar er eit bra opplegg dersom dei vi lagar det for ikkje bryr seg/prioriterar

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

BYGGEKLOSSEN OPEN BARNEHAGE, Våren 2015

BYGGEKLOSSEN OPEN BARNEHAGE, Våren 2015 BYGGEKLOSSEN OPEN BARNEHAGE, Våren 2015 Vi kan tilby: * Fri leik * Formingsaktivitetar * Lunsj med kaffi, te, mjølk og frukt. * Spleiselunsj * * Vaksenforum * Babytreff annakvar tysdag i partalveke frå

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

MEDLEMSINFO. august 2009

MEDLEMSINFO. august 2009 MEDLEMSINFO august 2009 No er ferien over! Sidan siste medlemsinfo har vi slett ikkje hatt ferie. Denne sommaren har vore veldig aktiv. Tusen takk til alle dokke som har stått på i sommar!! Det har vore

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

LEINEBRIS SCANDIC PARKEN. OMBORDPRODUKSJON. 12.01.2017 PAUL HARALD LEINEBØ Fiskebåts visjon: «Ein miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestande i verdas reinaste havområde»

Detaljer

BYGGEKLOSSEN OPEN BARNEHAGE, hausten 2015

BYGGEKLOSSEN OPEN BARNEHAGE, hausten 2015 BYGGEKLOSSEN OPEN BARNEHAGE, hausten 2015 Vi kan tilby: * Frå 13 oktober: Ope kvar tysdag, onsdag og torsdag, frå Kl 10 14. * Fri leik * Formingsaktivitetar * Lunsj med kaffi, te, mjølk og frukt. * Spleiselunsj

Detaljer

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret Møtereferat samarbeidsutvalet (SU) ved Leirvik skule, 7.april 2015 Tilstades: Jan Reinemo (folkevalt), Elin Katrine Dale Andersen (FAU), Rannveig Gramstad (FAU), Hildegunn Eskeland (lærar), Marit S. Grimstad

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Månedsbrev april 2015

Månedsbrev april 2015 Månedsbrev april 2015 MARS 2015 Mars har gitt oss nokon solfylte og varme dagar, der me har fått kjenne på våren. Spørsmålet om å gå med jakke og sko kom ganske fort. Uteleiken fekk eit vårpreg over seg,

Detaljer