Vinnerne på Vartdal. Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 8 fredag 7. april Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS

Transkript

1 NA Næravisa Vinnerne på Vartdal Magasin Magasin Næravisa har laget magasin i anledning påska. Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 8 fredag 7. april Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Frustrerte over venteliste Snart fylles fergene med påsketurister. Næravisa tar deg med bak kulissene på ferga Folkestad. Midten Denne uka ble det nok en gang bruk for klatrere fra Sunnmøre Alpine Redningsgruppe. De har en betydningsfull oppgave. Side 6 og 7 Ved Volda småbåthamn er du nøydd til å betale årskontingent for i det heile teke å stå på venteliste. Kor mange som står på ventelista og kor lenge du må vente, vil ikkje Volda småbåtlag fortelje deg. Side 3 Foto: Ingvild Myklebust SISTESIDA: Gløymd krim frå Volda

2 2 NA Næravisa LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 24. mars 2006 Hundsing av lærararane KS ynskjer å ta vekk dei få privilegia som lærarane har. Nemleg tid til å førebu seg til undervisninga, tid til å halde seg fagleg oppdatert og ein lang sommarferie. Det å ta vekk desse få privilegia vitnar om ein manglande respekt for læraryrket. Lærarane har sidan Reform 94 fått reformer tredde ned over hovudet frå ulike departement og betrevitarar. Dette har ført til at lærarane har vorte desillusjonerte. Det kan òg vere ein grunn til at nesten alle lærararsluttar før dei når pensjonsalder. Dei orkar rett og slett ikkje meir. Den manglande respekten fører også til at undervisninga vert dårlegare. Undersøkingar viser at den norske skulen ikkje er så god som ynskjeleg. Dette har ført til at den norske skulen har fått enda ei ny reform, det såkalla Kunnskapsløftet. I Kunnskapsløftet står det også at lærarane skal vidareutdanne seg. Problemet med dette er at det heile baserer seg på ei mistillit til lærarane. Undervisningspersonalet ved norske skular er meir enn kompetente nok. Det dei reformkåte ikkje har skjønt, er at ein må respektere lærarane. For å få ein betre skule må ein difor gi den norske lærarstanden sjølvrespekten tilbake, og armslag til å gjere jobben sin. KTM PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf Nedverdigande å masa Næravisa skreiv førre veke om høyrselshemma Cathrine Almås. Ho har slutta på lærarutdanninga ved Høgskulen i Volda på grunn av for dårleg tilrettelegging. Dette er eit av mange tilfelle der menneske med ulike funksjonshemmingar må kjempa for lovfesta rettar. For i Noreg er det klårt nedteikna i lov kva rettar ein har om ein treng spesiell tilpassing på ulike område. Ei funksjonshemming skal ikkje vera noko hinder for noko som helst. Tilrettelegging er eit nøkkelord. Likevel går mange glipp av tilbod dei har krav på fordi andre ikkje kan, eller gjer, jobben sin. Det er enormt frustrerande og ikkje minst nedverdigande å måtte masa for noko som er ein menneskerett. Stadig fleire foreldre med funksjonshemma born klagar over at dei må kjempa for å få sjølvsagde ting som spesialundervisning. Skulesjefen i ein komune på Vestlandet fekk eitt brev på skrivebordet sitt. Han skulle skriva under på ei godkjenning om at ein svaksynt brukar i kommunen kunne få delta på eit gratis kurs. Svaret som kom i posten var eit avslag, der det klart og tydeleg blei forklart at dette var utgifter skulekontoret slett ikkje kunne dekkja. Han avslo altså noko det ikkje var søkt om Illustrasjon: Tuva Synnevåg Ein skal ikkje måtte tåla dette, det er ikkje brukaren si oppgåve å læra offentleg tilsette å gjera jobben sin. Det er ei psykisk påkjenning, og leiar gjerne til motløyse. Brukaren gjev kanskje opp, og får ikkje det han eller ho heilt klårt har rett til. Kva er eigentleg meininga med lover som det ikkje får konsekvensar om nokon bryt? For når det offentlege bryt slike lover, er det ingen som reagerer, om ikkje brukaren sjølv gjer det. Det å setja i gang ei rettssak blir ei ny påkjenning, som dei færraste orkar å gå gjennom. BIRTHE JOHANNE FREDHEIM FINSTAD birthe.finstad@student.hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Vaktsjef: Håvard Fossum Redaksjonen: Ragnhild Bakke,Målfrid Bordvik, Daniel Drageset, Øystein Eian, Birthe Johanne Fredheim Finstad, Maiken Nøtsund Fotland, Ingrid Ovidie Lydersen Hagerup, Rebecca Shirin Jafari, Hanne Løvik Kirknes, Ellinor Rørvik Lothe, Kjartan Tresselt Melheim, Ingvild Myklebust, Frøy Katrine Myrhol, Rannveig Mølmen Nergården, Liv Jorunn Nyhagen, Embrik Larsgard Rudningen, Monica Linn Rysjedal, Øivind Rånes, Jenny Sandvig, Sissel Iren Skjerdal, Ragnhild Elisabet Stenvaagnes, Monique Watne, Kia Cecilie Wigdahl. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: redaksjon@student.hivolda.no. Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - fredag 7.april 2006 NYHENDE 3 Utspekulert venteliste FRUSTRERTE: F.v Rolf Ottar Rovde(21) og Peter Sætre(23) er frustrerte over at dei ikkje får båtplass i Volda. (Foto: Ingvild Myklebust) Småbåthamnene i Volda er fulle. Du må betale 700 kroner for å stå på venteliste, men får likevel ingen plassgaranti. INGVILD MYKLEBUST imyklebust@gmail.com Dei to hamnene i Volda sentrum er fulle slik situasjonen er i dag, men du kan setje deg opp på venteliste, forklarer Egil Straume, som er formann i Volda småbåtlag. Det var nettopp det båteigar Rolf Ottar Rovde (21) ville gjere, noko som skulle vise seg å koste. For å stå på ventelista må du nemleg først betale 700 kroner for å verte medlem i Volda småbåtlag. Dersom du betaler inn pengane har du likevel ingen garanti for å få leige båtplass med det første. Vi kan gje ein garanti for at du får båtplass på sikt, men eg kan ikkje love når det vert, seier Straume. Rovde er frustrert over årskontingenten ein må betale for å stå på venteliste. Eg synest det er uhøyrt å måtte betale inn 700 kroner når eg likevel ikkje har nokon garanti for å få båtplass. Hemmeleg venteliste Det er om lag 40 båteigarar som står på venteliste i dag, seier Trond Lillebø, som er kasserar i Volda småbåtlag. Båtlaget vil ikkje gå ut med kor lenge dei som har stått på venteliste har stått der. Eg har i samråd med styret valt å ikkje gå ut med denne informasjon, seier Lillebø. Næravisa får ikkje vite kor mange som er medlemmer i Volda småbåtlag, og heller ikkje kor mange av desse som faktisk disponerer båtplass. Medlemssidene til klubben på Internett held også denne informasjonen skjult, du må melde deg inn før du får tilgang til listene. Då Rovde kontakta småbåtlaget blei det sagt at kanskje fire båtplassar vert ledige i år. Dersom ein reknar med at gjennomsnittleg fire båtplassar vert ledige i året, vil det ta ti år før Rovde får leige eigen båtplass. Dårleg utnytta I november i fjor prøvde Rovde å søkje Volda småbåtlag om båtplass via brev, utan å få noka tilbakemelding. Etter forsøket med brevet har Rovde teke mange telefonar og hengt opp lappar for å ordne med båtplass, men fleire av dei nærmaste hamnene er fulle. Rovde meiner hamnearealet i Volda er for dårleg utnytta. Eg trur det kunne ha vore langt fleire båtplassar i hamna, dersom ein hadde utnytta plassen betre, seier han. Straume seier det ikkje er planar om å byggje fleire båtplassar i Volda-hamna med det første. Vi jobbar med ulike planar, men eg trur ikkje sentrumshamna har store utbyggingsmoglegheiter. Framleige utanfor kontroll Dei som allereie har båtplass har moglegheit for å leige ut til andre, dette har vore praksis tidlegare, forklarer Straume. Rovde har dårleg erfaring med denne ordninga. Det vert ofte slik at dei som leiger ut båtplassen sin, berre leiger den ut til venner og kjenningar. Det burde i det minste vere slik at dei som har betalt for å stå på ventelista fekk førsteprioritet, dette er utanfor kontroll i dag, seier Rovde. Det vert dermed vanskeleg for andre båteigarar å få leige seg plass i hamna. Alternativet er å leggje båten på gjestehamna. Men dersom ein skal betale 50 kroner i døgnet og ha båten liggande i fleire månader, vert det fort høge summar. Dessutan har ein ingen garanti for at gjestehamnene er ledige midt i høgsesongen, og samstundes vil det KUN FOR MEDLEMMER: For å få tilgang til ventelista må du først registrere deg i Volda småbåtlag. (Henta frå nettsidene til Volda småbåtlag) vere negativt for besøkande båtar om dei ikkje får kome til kai. Mørk sommar Rovde kjem ikkje til å melde seg inn i Volda småbåtlag. Nei, eg ser ikkje vitsen med å stå som nummer 40 på ei liste, når det sannsynlegvis berre vert frigjort nokre få båtplassar i året, seier Rovde. Det ser mørkt ut for sommarsesongen. Rovde og kompisane driv med vass-sport og hadde gledd seg til å få bruke båten mykje. Det er utruleg kjedeleg om vi ikkje får bruke båten i sommar på grunn av at det ikkje finst båtplass, seier Peter Sætre (23). Han er einig med Rovde i at hamneordninga ikkje fungerer slik den er i dag. Sommaren nærmar seg, men Rovde har førebels ikkje fått tak i båtplass. Alternativet vert å ha den i naustet i Dalsfjorden der eg kjem ifrå, men det er klart at det vert tungvint når eg bur i Volda. Ein kan spørje seg kva ein skal med ein båt når ein ikkje får båtplass? I verste fall vurderer eg å selje båten, avsluttar Rovde.

4 4 NYHENDE Næravisa - fredag 7. april 2006 Treenighet om nytt råd Dette blir en god test av kristen tålmodighet, sier tidligere pastor i Frikirken, Birger Løvlie. Flere kristne organisasjoner har nå gått sammen i et nytt felleskirkelig organ. MONIQUE WATNE watne@student.hivolda.no Det nye organet får sannsynligvis navnet Nye Norges kristne råd. Rådet vil bestå av 17 kristne organisasjoner som tidligere har vært medlem av Norges Frikirkeråd eller Norges kristne råd. Ombestemt seg Pinsebevegelsen har tre ganger tidligere på sentralplan stemt for å ikke bli med i det nye rådet. De har nå ombestemt seg. Vi har skjønt at det ikke er snakk om å samarbeide daglig på det teologiske plan, sier Per Ola Godø. Godø er forstander i Eben- Eser (pinsemenigheten) i Volda. Pinsevennene har respekt for at kristne kan ha forskjellige ståsteder i utgangspunktet, forteller han videre. Pinsebevegelsens har tidligere hatt et anstrengt forhold til katolikkene. Dette har i media blitt sett på som en av grunnene til organisasjonenstidligere nei til samarbeid. Forstanderen sier imidlertid at pinsebevegelsen kan klare å samarbeide med katolikker i et nytt råd. Samtidig er det helt klart positivt at beslutninger i rådet skal bli basert på prinsippet om enighet, POSITIVE: Birger Løvlie (tidligere pastor i Frikirken), Per Ola Godø (forstanderen i pinsemenigheten) og Evy Risa Kvamsdal (prost i Volda kyrkje) er positive til opprettelsen av det nye fellesorganet. sier Godø. Forstanderen mener imidlertid at pinsemenigheten hadde få andre alternativer enn å si ja, siden Frikirkerådet nå går inn i det nye rådet. Hadde vi avvist medlemskap, måtte vi stått på gangen når viktige spørsmål ble diskutert, sier han. Felles utfordringer Vi har mange felles utfordringer nå når samfunnet blir stadig mer avkristnet, sier Evy Risa Kvamsdal, prost i Volda kyrkje. Prosten tror det nye rådet vil føre til en samling av de kristne. Fryktar folketalsnedgangen Volda kommune hadde nedgang i folketalet på 29 personar i fjor. Forskar Jørgen Amdam fryktar Volda kan stagnere, men kommuneleiinga uroar seg ikkje. MÅLFRID BORDVIK bordvik@student.hivolda.no Nye tal frå Statistisk Sentralbyrå syner at Møre og Romsdal er blant dei fylka som hadde nettoutflytting i I Volda var det 60 fleire personar som flytta ut enn inn av kommunen. Sist gong like mange flytta frå Volda var i Problematisk Også i 2004 opplevde Volda nedgang i folketalet, då på 26 personar. Er dette tilfeldigheiter eller kan vi sjå ei utvikling? Det er ein generell tendens i alle samfunn som Volda at ungdomen flyttar ut og at få kjem tilbake, seier Jørgen Amdam, professor ved Høgskulen i Volda. Volda er i ein ytterst problematisk situasjon, held han fram. Når folketalet går ned er det REDD: Jørgen Amdam er redd for Volda si framtid når det er fleire i alderen som flyttar ut. vanlegvis personar i alderen år som flyttar ut. Det er denne aldersgruppa som skaper inntekter, og når dei flyttar vert det stadig dårlegare økonomi. Pengane må gå til omsorgsoppgåver for dei heilt unge og eldre. Tiltak for å gjere Volda meir attraktiv for ungdom vert difor nedprioritert, forklarer han. Satse Volda bør satse knallhardt på å skape arbeidsplassar innanfor kompetansekrevjande tenesteyting. Det er dette som skapar busetting, seier han. I tillegg meiner han at kommunen bør satse meir på kultur. Volda står overfor store utfordringar og kommunen bør ta situasjonen på alvor. Det er viktig med eit godt samfunn, seier Amdam. Ikkje uroa Jarle B. Krumsvik, administrasjonssjef i Volda er overraska over nedgangen. Men i motsetnad til Amdam tykkjer ikkje Krumsvik dette er noko problem. Vi uroar oss ikkje over at det er nedgang i folketalet eit år eller to, seier han. Kva gjer de for å motverke utflytting frå kommunen? Vi kan ikkje akkurat be folk føde fleire ungar. Men vi jobbar for å gjere Volda kommune mest mogleg attraktiv for innbyggjarane. Difor ynskjer vi mellom anna å få til eit nytt kulturhus, fortel Krumsvik. Samfunnet løsriver seg mer og mer fra en felles kristelig forvaltning, og vi kristne burde derfor samarbeide, sier hun. Samtidig peker hun på at medlemmene i rådet nå utad vil få større gjennomslagskraft i ulike saker. Birger Løvlie, tidligere pastor i Frikirken, deler dette synet. Organet vil gjøre det mulig for oss å stå samlet i forskjellige situasjoner hvis omstendighetene krever det, sier han. Samtidig vil det opprettes et klima for forståelse av hverandres egenart, og vi kan derfor unngå misforståelse, mener han. Ny giv for bygdedansen Det blir bygdedans i påska dei fleste stader, trass i at oppmøtet dei siste åra har vore synkande. LIV JORUNN NYHAGEN nyhagl@student.hivolda.no Dei siste åra har utelivstilbodet auka, medan interessa for bygdefestane har minka. Likevel prøvar lokale foreiningar å halde tradisjonen med dans i påska ved like. Ope for alle Hjartåbygda ungdoms- og idrettslag planlegg ein fest for sine sambygdingar. Om vi kan konkurrere med andre arrangement i påska gjenstår å sjå, fortel Elin Wilhelmsen. Vi er litt spente på opplegget, for i år har vi bestemt oss for å ha ei uformell ramme rundt festen. Målgruppa for denne kvelden er alle alderstrinn. Det er ikkje søkt om skjenkeløyve. Vi er tilknytt Norges Ungdomslag, som er ein rusfri organisasjon. Dei har opna for at ein kan søkje skjenkeløyve til spesielle arrangement, men me har ikkje interesse av det, slår ho fast. Dans og disco På Folkestad er det Blandakoret Fjordafolk som har tatt initiativet til å samle bygdefolket i påska. Dei har delt kvelden, slik at dei yngste kan få vere på diskotek før dei vaksne tek over lokalet. Dei er likevel ikkje sikre på om ein vil gå med overskot etter kvelden. Vi har heldigvis ei god avtale med bandet som skal spele, slik at vi deler både overskot og eit eventuelt tap, seier Eldar Dale. Han håper bygdefolket kjenner si vitjingstid, og støttar opp om arrangementet. Det er fyrste gongen på lenge det vert arrangert påskedans på Folkestad. Har gitt opp Åmdal Ungdomslag har derimot ingen planar om nokon dans på ungdomshuset Erfaringa tilseier at det kjem for lite folk på dans til at det lønnar seg, seier han, og legg til at der vart ikkje arrangert noko i påska i fjor heller, seier Bjørn Ottar Krøvel i Åmdal Ungdomslag. Han synest likevel det er dumt at det ikkje skjer noko i bygda, men trur det er slutt med påskedans for godt der no. Oppmøtet vart etterkvart veldig sporadisk, erkjenner han. Årsakene til dette er ifølgje Krøvel at dei unge har fleire alternativ. Dei eldre ungdommane lokkast mellom anna til uteplassar som Rust, meiner han.

5 Næravisa - fredag 7. april 2006 MAGASIN 5 NA Magasin Magasin Næravisa Den norske fiskerinæringen delesieta-ogetb-lag. Vinnerne på Vartdal FOTO: Embrik Rudningen Side10og11

6 6 MAGASIN Næravisa - fredag 7. april 2006 Uvurderlige klatrere Tirsdag lyktes det redningsmannskaper å hente ned den omkomne 28-åringen fra Rotsethornet. Uten Sunnmøre Alpine Redningsgruppe ville ikke aksjonen vært mulig. MONICA LINN RYSJEDAL rysjem@student.hivolda.no JENNY SANDVIG jennysandvig@hotmail.com Klokken fire tirsdag ettermiddag flyr et helikopter inn over Volda. Snøværet har letnet. Nå skal redningsmannskaper hente mannen som omkom i en fallulykke mandag 3. april. * Rundt halv fem blir to klatrere fløyet inn til fjellveggen med helikopter. På en fjellhylle 250 meter over fjorden skal de sikre den omkomne til en båre. Ulendt terreng gjør klatrernes arbeid svært vanskelig. De må sage ned trær, før helikopteret kan løfte den omkomne ut. Det er 22 timer siden mannen ble funnet. Nå kan de pårørende få ham ned. Når helikopteret på ny kommer tilbake fra den stupbratte fjellsiden, svinger klatrerne med i svimlende høyde. De henger under helikopteret i et 60 meter langt tau. Klatrerne fra Sunnmøre Alpine Redningsgruppe trener jevnlig med luftambulansen. I tillegg er de lokale og kjenner fjellene i området. Vi er helt avhengig av den alpine redningsgruppa for å kunne gjennomføre slike aksjoner. Det var samarbeidet mellom helikop- ter og klatrere som gjorde det mulig å hente den omkomne ned, sier Guttorm Hagen, lensmann i Ørsta. * Når mannen blir meldt savnet mandag, ligger tåken tett over Rotsethornet. Det er de alpine redningsgruppene som blir tilkalt når det er for farlig for andre redningsmannskaper å ta seg frem i fjellet. Under så vanskelige forhold og i et slikt terreng må vi vurdere hvem vi skal sende inn, bekrefter Odd Staurset, leder for Sunnmøre Alpine Redningsgruppe. Over femti frivillige deltar i leteaksjonen. Mannens spor blir funnet, men de forsvinner utfor et stup. Et helikopter sporer opp mannen fra lufta, og konstaterer at det ikke er håp om liv. Fordi det er for risikabelt for mannskapet å hente den omkomne ned i mørket, blir aksjonen stanset mandag kveld. ETTER OPPDRAGET: Her blir Tore Mork og John Hjorthaug hentet fra fjellet etter at den omkomne mannen er blitt hentet ned. (Alle foto: Jenny Sandvig) * De alpine redningsgruppene berger og henter ned folk fra fjellet. Hvert år sparer de staten for mange millioner. De har en kompetanse som er livsnødvendig - og helt unik. Hele tirsdagen sitter redningsgruppa i beredskap i Røde Kors-huset. De venter på klarsignal for å gjenoppta aksjonen. Det kom snøbyge etter snøbyge, og vi fryktet at vi måtte utsette nedhentingen enda et døgn, forteller Hagen. Når den omkomne fraktes ned tirsdag, blir det klart at han har hatt et fall på 50 meter. Det var godt å få konstatert at avgjørelsen om å avslutte aksjonen på mandag var riktig, sier Hagen stille. * Sunnmøre Alpine Redningsgruppe er en av åtte grupper i landet. Her teller de 28 menn og én kvinne. Dette er utrolig dyktige folk som er rolige og jobber målrettet, sier lensmann Hagen, som roser klatrernes uvurderlige innsats. Nesten risikofritt kan redningsklatrerne gjøre det som hadde vært veldig farlig for alle andre. LIkevel kan noen av oppdragene deres være risikable, og de er ikke forsikret av staten på noen annen måte enn vanlige redningsarbeidere. Staten kunne forsikret oss med et pennestrøk, sier

7 Næravisa - fredag 7.april 2006 MAGASIN 7 Staurset. Vi er ikke en frivillig gruppe som selger lodd og kalendere. Vi er bare familiefolk som rykker ut når det er nødvendig. * Klatrerne John Hjorthaug og Tore Mork blir sendt ut til Rotsethornet tirsdag. Til daglig jobber de to som lege og sykepleier i Helse Sunnmøre. Anestesisykepleier Mork jobber også i luftambulansen. Derfor ble han sendt inn først, forklarer Staurset. Det er voksne skarpklatrere som blir spurt om å være med i den alpine redningsgruppa. For slikt arbeid er i følge Staurset ikke for hvem som helst. Det gjør inntrykk å hente ned skadede og forulykkede personer. Du må lære å takle det, sier Staurset. Av og til får vi lov til å berge liv, men dessverre er det for sjelden. Torsdag 6. april var det minnestund for Hans Inge Rogne. ALVORSTUNGE: John Hjorthaug, Odd Staurset og Tore Mork fra Sunnmøre Alpine Redningsgruppe. På oppdrag med Odin Mandag hadde Odin sin avsluttende skredhundeksamen. Fem minutter etter ble han kalt ut på oppdrag. MAIKEN NØTSUND FOTLAND maiken2004@hotmail.com Det er mandag ettermiddag og politihunden Odin har akkurat brukt ti minutter på å finne to personer i et øvelsesskred på 150 x 150 kvadratmeter. Fem minutter senere ringer mobiltelefonen til politimann og hundeeier Reidar Kuløs. Odin skal på oppdrag i Volda, men denne gangen er det alvor. Det er fremdels dagslys, og lett snø gjør sikten dårlig. Men etter fem år stoler Kulø fullt på hunden sin. Odin skjønner forskjellen på lek og alvor og merker at Kulø oppfører seg annerledes i dag. Sammen får de to tildelt en bestemt rute. Så gjør de som de pleier. Kulø klapper, snakker og hvisker inn i lodne ører før de forlater bilen. Odin finner ingen denne kvelden. Han er en uforskammet stor del av livet mitt, sier Kulø. Han tilbringer store deler av døgnet sitt sammen med Odin. Kun om natten sover de to hver for seg. Schæferhunden er en politiressurs, men også en trygghet for Kulø og de andre politimennene. Som eneste politihund på Søre Sunnmøre er han med på det meste som skjer og har snust seg frem til både tyver og savnede. Nærmeste hundekollega er en skredtrent narkohund i Ålesund. Nå er også Odin godkjent for vinteroppdrag. Bortsett fra narkotrening har patruljehunden de fleste andre hundeutdannelser. Det er kun han mellom Molde og Bergen, sier Kulø beskjedent. Å finsøke et kvadratmeter stort skred med søkestang tar omlag 400 timer. Odin kan gjøre den samme jobben på under 15 minutter. Det kan bety liv eller død. GODE VENNER: Politimannen Reidar Kulø sammen med politihunden Odin. - Han er en uforskammet stor del av livet mitt, sier Kulø. ( Foto: Ragnhild Elisabet Stenvaagnes) Hunden har lagt seg langflat i snøen, men spisser ørene våkent i det noen går forbi. Så hopper han opp på to bein, planter potene på Kuløs skuldre, og slikker ham lekent i fjeset. Men den godlynte politihunden er også trent til såkalte skarpe oppdrag. Å bite og innhente på kommando. Så langt har ikke det vært nødvendig. De fleste blir skremt før den enorme hundekroppen rekker å gjøre seg klar til angrep. For ham er alt en lek, men hadde jeg vært i en nødssituasjon ville Odin forsvart meg uten at jeg trengte å si det. Samtidig vet jeg at i en ekstrem situasjon må han ofres før andre. Han stikker hendene i lommen og ser stolt på Odin. Ham er jeg glad i.

8 8 MAGASIN Næravisa - fredag 7. april 2006 Et f NY PÅ VANNET: Ferga Folkestad begynte sin karriere for to måneder siden i Voldsfjorden. De reiser frem og tilbake mellom Folkestad og Volda 70 ganger i døgnet. Men mannskapet har det ikke så kjedelig som det kan høres ut. Velkommen bak kulissene på ferga Folkestad. Siste lørdag før påskeferien er det rolig på fergedekket. Et fåtall biler ruller om bord og får hvilt motoren litt før de igjen forsvinner. På pauserommet over dekk er det flere som får ladet batteriene. Nå kom du akkurat for seint til betasuppa! Kaptein Terje Haugen er i godt humør. Han har selskap av maskinisten og en av billettørene. Her samles de som holder det to tonn tunge fartøyet i gang. Fergemannskapet. Mens noen har pause, jobber andre. På toppen av ferga i et rom med vinduer på alle kanter, sitter styrmann Ole Johan Riise i en høy skinnstol midt i rommet. Det er utallige knapper rundt ham spredt over to store bord. Solbrillene hans tar av for den skarpe ettermiddagssola, og de sandalkledde beina hans ligger godt plassert i kryss over ett av bordene. Jeg synes du sa at du hadde tørket støv jeg, Ole Johan, sier billettør Inger Marie Dalebø som har vist vei opp til styrrommet. Hun stryker en pekefinger over ett av apparatene, og smiler lurt mot ham. Han humrer litt før han setter seg opp i stolen og konsentrerer blikket. Ferga nærmer seg land. Ååh, sier Ole Johan når han legger til kai. Båten rister litt. Den var da ikke så gale! sier han fornøyd. Han har vært styrmann i to måneder. Den var verre den i sted, sier Inger Marie lattermildt. Det er tydeligvis prestisje i å legge til så mykt som mulig. Fersk på fjorden Langt under dekk sitter Rune Paulsen i et lite rom. Eneste selskap er de stadig blinkende skjermene som dekker veggene. Her kan jeg svitsje mellom de kameraene vi har, sier han og viser ivrig ulike bilder fra ferga. Så når du er om bord her, så er du ikke trygg, sier han og ler spøkefullt. Som de fleste andre på ferga er han også en fersking i Voldsfjorden. Like fersk som ferga selv. Den har bare reist mellom Folkestad og Volda i to måneder. Det har vært en annerledes erfaring. Dette er veldig uvant. Jeg jobbet offshore tidligere, og der delegerte jeg mye arbeid. Her må man gjøre alt selv. Men jeg maser litt på Inger Marie, sier han og gliser mot døråpningen der hun står. Rune blir alvorlig igjen. Han forteller om eierskap og anbud, og i takt med et stigende engasjement gynger han raskere og raskere på kontorstolen. At Nor-Ferjer tok over for Fjord1 MRF da ferga ble lagt ut på anbud, oppleves positivt blant publikum. De som har vunnet anbudet må jo stille med nytt materiell - bedre teknologi og bedre brukervennlighet. Dette gir jo oss ansatte bedre utstyr også. Han tar ut en skrivebordsskuff og legger beina i kryss over den. Seks motorer Miljøet er viktig. Vi er bare sju personer på jobb om dagen. Med så få folk så utgjør vi et lite samfunn her ute på fjorden, sier Rune. Han presiserer at alle de ansatte fungerer godt sammen. Rune har flere godord om ferga. For eksempel at den har seks motorer. Det gir en toppfart på 17 knop, sier han stolt. Hva blir det i kilometer i timen? Litt over 30 kilometer, svarer han etter litt tasting på kalkulatoren. Rune ser overrasket ut. Det hørtes litt lite ut. Men på ei ferge er det bra. Tåler en spøk Oppe på dekk er en ny pulje biler rullet om bord. Med den knall gule fergejakka på og betalingsveska rundt magen er Inger Marie rustet for arbeid. Jeg stortrives i jobben. Det er alltid noe som skjer. Og det er mange rare folk som tar ferga. Hun ler. Nei, ikke skriv det! Det eneste jeg ikke liker er når folk begynner å prate engelsk, fransk eller tysk, og når de drar frem eurosedlene. Hun er eneste kvinnelige billettør på ferga. På grunn av to små barn hjemme jobber hun ikke som maskinist slik som hun gjorde før. Å jobbe blant så mange menn er ikke noe problem. Tåler man en spøk i ny og ne, er det bare moro! Skjer alltid noe Kapteinen har inntatt sjefsstolen oppe i styrrommet.

9 Næravisa - fredag 7. april 2006 MAGASIN 9 lytende samfunn BILLETTØREN: Vennligst ikke gi meg euro, tenker Inger Marie Dalebø. KAPTEINEN: Ikke få med bruskassa på bildet, er du snill. Terje Haugen har styringa på ferga. FOTO OG TEKST: RAGNHILD STENVAAGNES ragnhild.stenvaagnes@student.hivolda Jeg bestemte meg for å ikke begynne å jobbe på ferge før jeg ble 50 år. Men kona syntes jeg var gammel nok nå, sier 48- åringen muntert. Han lener seg frem og strekker hånda så langt han kan. Jeg skulle hatt meg en prat med den som plasserte knappene så langt fra stolen. Jeg må jo strekke meg 30 ganger om dagen. Men utenom de daglige strekkene, så er ikke fergelivet tungt for kapteinen. Det høres veldig kjedelig ut å reise frem og tilbake, men det er faktisk ikke det. Det skjer alltid noe nytt. Kapteinen tar opp walkietalkien. Er du der, Stian? Jada, cæpten. Her er ei dame som vil prate med deg. Med meg? Ja. Du må ikke fortelle at du forsov deg i dag, nå da. Neida. Og husk å gi henne kaffe. REDNINGSBÅT: Hva er den lyden i motoren, spør Per Følsvik. Han og Stian Bjørdal er ute og tester redningsbåten. Pynter seg for bilistene Stian Bjørdal er 21 år og fungerer som matros og billettør på Folkestad. Drømmen er å bli kaptein selv en dag. I dag er kvitskjorta og dressbuksa er på. Hvorfor så fint kledd? Vi går alltid slik i helgene. Jeg glemte slipset i dag bare. Det ble mye stress i morges. Så under termodressene er dere alltid pyntet for bilistene i helgene? Ja. Men får de sett finstasen når dere har varmedressene på da? Nei, i grunn ikke, flirer han. Ferga får hvile de seks motorene en liten halvtime. I pausen er det tid for å teste redningsbåten. Stian Bjørdal og kollegaen Per Følsvik har fått på seg oransje flytedresser. Fargene er i stil med den lille motorbåten. Dråper av Voldsfjorden spruter i ansiktene når båten hopper forsiktig på de små bølgene. De snødekte fjellene blir lyst opp av sola. Stian smiler uavbrutt og holder seg godt fast når Per leiker seg bak rattet. Fergelivet virker slett ikke så verst.

10 10 MAGASIN Næravisa - fredag 7. april 2006 Fiskeriets vinner Rederiene Granit A/S og Vartdal Fiskerselskap tilhører et A-lag i norsk fiskeri. De er blant dem som har fått kjøpt seg evige fiskerettigheter. STORT OG LØNNSOMT: Det er for tiden stor aktivitet på vartdalsbrygga. Fabrikktråleren Granit IV losser ferdigfrosset filet. HÅVARD FOSSUM (TEKST) haavert@gmail.com EMBRIK LARSGARD RUDNINGEN (FOTO) embrik.rudningen@student.hivolda.no Fiskebåtrederne Ola Grønnevet og Knut Vartdal gjør det godt om dagen. Da tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen i mars 2005 åpnet for å ha såkalte evighetsrettigheter til å fiske med inntil tre kvoter på hver båt, handlet vartdalingene raskt. Både Grønnevet og Vartdal sitter nå med rettigheter til hvert år å fiske bortimot tre kvoter sei i tillegg til nesten to kvoter torsk og hyse på hver av de to fabrikktrålerne sine. Ifølge seksjonssjef Pål Sætre i fiskeridirektoratet i Ålesund vil det ikke være mulig å trekke tilbake de evighetskonsesjonene som allerede er gitt til vartdalsrederiene. Lønnsomt Struktureringen har ført til at vi har fått flere dager på sjøen, større effektivitet og økt lønnsomhet, sier Ola Grønnevet. Begge rederne er fullstendig overbevist om at en ikke kan overleve i den store havfiskeflåten uten å samle flere kvoter på hvert fartøy. På fagspråket heter det å strukturere. Med den enorme konkurransen som er om mannskap i dag fra blant annet oljesektoren, må vi tilby høy lønn for å få folk til å jobbe for oss, hevder Knut Vartdal. Og for å kunne tilby gode lønns- og fritidsordninger må inntektsnivået vårt være konkurransedyktig. Lønnsomhet i vår gruppe krever at du har mer enn én kvote per båt. Grønnevet og Vartdal håper og antar at struktureringen kommer til å fortsette. Nødvendig Seniorrådgiver i Sintef, Dag Standal, har forsket på konsekvensene av struktureringen og mener tiltaket var helt nødvendig. Det var en alvorlig overkapasitet i havfiskeflåten med gamle og lite effektive fartøy. Noe måtte gjøres for å få ned antallet båter og få flåten til å bli lønnsom, sier han. Det var derfor den forrige fiskeriministeren i 2003 innførte muligheten til å overføre opptil tre kvoter til ett fartøy, og i 2005 muligheten til å ha fiskerettigheter på disse kvotene til evig tid. Standal opplyser at Ludvigsens struktureringspolitikk førte til nær halvering av havfiskeflåten. Fra 2004 til 2005 gikk antallet trålere ned fra 90 til 50. Resultatet er at Norge i dag har en atskillig mer attraktiv og konkurransedyktig flåte enn for få år siden. Konsentrering Begrunnelsen for at den nye fiskeriministeren, Helga Pedersen, nå har satt en struktureringspause er at hun mener at markedskreftene har fått råde for fritt, og ønsker at fiskeriet skal bestå av både små og store rederier langs hele kysten. Hun har utnevnt et utvalg som skal se på saken og komme med et forslag om hvordan den videre politikken skal føres. Utvalget skal være ferdig til 15. august Standal kan bekrefte at struktureringspolitikken til regjeringen Bondevik II har ført til en konsentrasjon av fiskerettighetene i Norge. Det har blitt færre aktører, og de store aktørene sitter med en større andel av kvotene, sier han. Kvotene konsentreres også på færre båter. En logisk følge av dette er blant annet at det blir færre fiskere. Fiskeriforskeren mener at Pedersen har muligheten og myndigheten til å sette en varig stans i kvotekonsentrasjonen dersom utvalget finner ut at dette er den beste løsningen. FISK I LANGE BANER: Reder Ola Grønne

11 Næravisa - fredag 7. april 2006 MAGASIN 11 e Kvote: For å drive yrkesfiske i norske havområder må myndighetene gi deg en tillatelse til å fiske. Tillatelsen gjelder for én båt og for ett år. Har du fått tillatelse til å fiske med en båt, får du utdelt en kvote som tilhører denne båten. Kvoten er en viss mengde fisk i tonn som du kan fiske det gjeldende året. Størrelsen på kvoten din bestemmes av myndighetene og er basert på hvor mye fisk havforskerne mener det er forsvarlig å hente opp fra havet dette året. Strukturering: Dersom du har to båter som begge har tillatelse til å fiske, har du lov til å hogge opp den ene båten og putte kvoten over på den andre båten. Denne prosessen kalles for strukturering. Når du overfører kvoten fra båten du har hugget opp til den andre båten din, mister du tjue prosent av kvoten. De tjue prosentene fordeles på de andre fiskerne i din fartøysgruppe. En båt kan i alt ha tre kvoter av hvert fiskeslag båten har tillatelse til å fiske. og tapere LITEN OG HARDEST RAMMET: Ingo og mange av sine kystbåtsøskne er ikke lønnsomme uten evighetsrettigheter og flere kvoter. Muligheten for å overføre kvoter og skaffe seg evige rettigheter til fisket er nå stengt. Rederier som ikke fikk handlet sliter tungt. vet tjener godt på evighetsrettighetene. Lofot-fisker og reder Bjarne Rystad er en av flere i kystfiskeflåten som ikke fikk gjennomført struktureringsplanene sine før fristen gikk ut 19. september Som et ledd i struktureringsprosessen kjøpte han tre båter med kvoter og pådro seg betydelig gjeld. Den kvoten han allerede hadde, skulle han selge. Mens de tre nye skulle overføres på én ny og effektiv båt. I mellomtiden stengte politikerne muligheten til dette. Nå sitter han med det berømmelige skjegget i postkassa, da han ikke får solgt den gamle kvoten, ikke får kvittet seg med de gamle båtene eller overført de nye kvotene til nybåten. Vi får ikke hjulene til å gå rundt slik som det er i dag. Gjelda er dobbelt så høy som vi hadde planlagt. Vi får heller ikke fisket med de kvotene vi har kjøpt, sier Rystad. Situasjonen er ifølge nordlendingen meget vanskelig. Vi kan komme til å måtte legge ned i løpet av året. Og går vi konkurs, så betyr det kroken på døra til fiskemottaket i Laukvik som vi leverer fisken til. Dersom politikerne ikke åpner opp for overføring av kvoter igjen, tror Rustad det kan se stygt ut for det lille fiskeværet i Lofoten. Men jeg tror den utviklingen som har vært er umulig å snu og jeg håper at politikerne tar til fornuft og åpner opp døra igjen. Vi som har startet prosessen, må få gjøre oss ferdig. Uansett har vi lidd store økonomiske tap på strukturpausen, sier han. B-lag Det er kystflåten og de mindre kapitalsterke fiskerne som ble hardest rammet av strukturpausen, hevder Standal i Sintef. Han mener at kystfiskerne også kommer til å lide mest dersom politikerne stopper struktureringsmuligheten for godt. Dette er fordi de mindre fiskerne hadde større vanskeligheter med å få tak i kapital til å kjøpe kvoter, og derfor brukte lengre tid på prosessen. Dermed var det en mindre prosentdel av kystfiskerne som fikk kjøpt opp evighetsrettigheter før fristen gikk ut enn blant de økonomisk sterkere rederne i havfiskeflåten. Standal er overbevist om at en eventuell strukturstans vil føre til et A- og B-lag i det norske fiskeriet. Han tror at B-laget som ikke har fått strukturert på lang sikt ikke vil kunne overleve. De som står igjen med bare én kvote på båtene sine vil ikke kunne drive lønnsomt nok til å fornye seg. De vil bli uattraktive og dermed ikke klare å rekruttere mannskap. USIKKER FREMTID: Reder Bjarne Rystad (t.v.), her med mannskapet sitt, sliter med store lån og dårlig lønnsomhet på grunn av strukturstansen.

12 12 MAGASIN Næravisa - fredag 7. april 2006 PÅ OPERASJONSSTOVA: Irene Fimland med plastcontainarane som amputerte kroppsdelar blir lagde i etter operasjon. (Foto: Embrik Rudningen) Avfallets finurlige ferd Kva skjer med amputerte føtar, fjerna blindtarmar, morkaker, avskorne føflekkar og blodige bandasjar? EMBRIK RUDNINGEN embrik.rudningen@student.hivolda.no Den type avfall det blir produsert mest av, forutan vanleg søppel, er såkalla smitteavfall, fortel hygienesjukepleier mari Lystad. Smitteavfall kan vera blodige bandasjar, sprøytespissar og andre skarpe ting, samt morkakene frå fødeavdelinga. Smitteavfallet blir putta i pappøskjer kledd med plastikk, dei blir så forsegla og plassert på eit lager i avdelinga. Dei blir samla inn to gonger dagleg og plasserte i eit kjølelager inntil dei skal i autoklaven. Autoklaven er ein stor omn som varmar opp innhaldet til godt over 100 grader. Ein times tid seinare er bakteriane daude, og smitteavfallet blir putta i eiin vanleg container saman med det vanlege avfallet frå sjukehuset, og behandla som det vidare. Det betyr at Ørsta Volda reinhaldsverk tek seg av det, slik at det endar med å bli brent i Sverige. Noko undersøkjast På operasjonavdelinga skal det takast hand om meir enn smitteavfall. Dei fjernar mellom anna blindtarmar, føflekkar, klumpar og til og med føter og andre kroppsdelar frå tid til anna. Blindtarmar og andre indre organ skal undersøkjast på Avdeling for patologi på sjuke- huset i Ålesund. Det som skal undersøkjast blir lagt i plastikkbehaldarar som blir fylt med formalin, fortel Irene Fimland avdelingssjukepleiar på operasjonsavdelinga. Desse boksane er av forskjellig storleik blir pakka saman med forskjellige saker frå laboratorieavdelinga i ei kasse som blir sendt med buss til sjukehuset i Ålesund. Me tek dei ut ei lita prøve som blir undersøkt og deretter oppbevart i parafinvoks for alltid, fortel Hilde Guttormsen, leiar på avdeling for patologi. Reisten av organet blir oppbevart i tre månader til bruk for undersøkingar, før det får status som smitteavfall. I Ålesund blir smitteavfallet destruert på forbrenningsanlegget på Grautneset. Noko destruerast Amputerte kroppsdelar som TIL UNDERSØKING: Dette er boksane som kroppsdelar blir sendt til undersøking i. (Foto: Embrik Rudningen) ikkje skal undersøkjast vidare blir pakka i kraftige plastikkposar og lagt i ein gul 50 liters plastikkcontainer. Denne blir forsegla og plassert i ein frysar. I Ålesund brukar dei same opplegget, og når frysarane nesten er fulle, kvar andre eller tredje månad, blir containerane frå Volda køyrt dit. Så blir alle saman blir frakta vidare til sjukehuset i Molde av eit frakteselskap. Der blir dei plasserte i eit stort fryselager. Om lag ei gong i året lastast alle containerane inn i ein litt stor varebil og blir frakta til eit spesialanlegg for forbrenning av sjukehusavfall i Fredrikstad. Det som skil dette anlegget frå vanlege forbrenningsanlegg er at temperaturen er høgare og dermed brenn knoklar og bein dermed brenn, fortel direktøren Pål Mikkelsen. SMITTEAVFALL: I denne boksen blir smitteavfallet pakka. (Foto: Embrik Rudningen)

13 Næravisa - fredag 7. april 2006 MAGASIN 13 Stolt festspelsnikar Det kjennest litt som om eg har snike i køen, seier Olaug Nilssen. Ho er den yngste festspeldiktaren nokon gong. BIRTHE JOHANNE FREDHEIM FINSTAD birthe.finstad@student.hivolda.no Sidan oktober i fjor har Dei Nynorske Festspela planlagt programmet saman med Olaug Nilssen. Festspeldiktaren kjem til å prega dette ganske mykje. Det skal blant anna vera ei temautstilling om meg og forfattarskapen min, seier Nilssen. Det er veldig spesielt og litt flautt, det men blir sikkert kjekt. Olaug Nilssen er frå Førde og har gjeve ut fem bøker. Ho er blitt kåra til ein av dei ti viktigaste unge forfattarane i Noreg. I fjor haust gav ho ut romanen Få meg på for faen. Ung profil Nilssen er både glad og stolt over å ha blitt vald som festspeldiktar, men har på grunn av sin unge alder ei kjensle av å ha snike i ein usynleg kø. Ho er usikker på kvifor ho vart bedt om å vera festspeldiktar. Eg trur nok dei ville ha fokus på unge nynorskforfattarar. Dei skal markera 100-årsjubileet til Noregs Mållag, og eg trur dei samstundes ønskjer å sjå framover, seier ho. Christel Siem er programansvarleg for Dei Nynorske Festspela og stadfestar Nilssen sine mistankar. I samband med jubileet ønskjer me ikkje berre å fokusera på det som har skjedd. Me vil få fram at nynorsken framleis lever, og at han faktisk kan vera kul. Det viser Nilssen med forfattarverksemda si. Olaug Nilssen-koppen Noko av det Nilssen gler seg mest til, er musikkåseriet ho skal ha saman med NRKjournalist Knut Hoem. Eg får velja musikk frå ulike periodar i livet mitt, og skal fortelja om den musikken eg vel, seier ho. Hoem skal fylla rolla som Nilssen sin samtalepartnar, saman skal dei fletta inn eit portrett av henne rundt og gjennom musikken. Dei Nynorske Festspela har gjort det til tradisjon å laga ein eigen kopp til ære for festspeldiktaren. Denne skal dekorerast med eit sitat. Det har vore veldig vanskeleg å formulera sitatet, det skulle vera tre små linjer som på ein måte skal representera meg! Men det blir stas å få sin eigen Olaug Nilssen-kopp, trur ho. Hjartespråket I media er Nilssen blitt kjend som ein iherdig nynorskforkjempar. Det går på autopilot når ho snakkar om det. Eg blir berre meir og meir ihuga, eg elskar nynorsk, og når det er så mange problem blir eg endå meir innbiten. Eg vil ikkje veksla mellom bokmål og nynorsk, eg vil insistera på å bruka nynorsk, fortel ho. Nilssen gidd ikkje å vera grei, hadde det vore eit varmare klima for nynorsk i offentlegheita hadde ho kanskje veksla meir. Men slik det er no blir det politikk av det, og då må ho prioritera hjartespråket sitt. SJØLVPORTRETT: Finn Graff skal portrettera ulike nynorskbrukarar og nynorskforfattarar til Festspela. (Illustrasjon: Finn Graff) UNGT FOKUS: Olaug Nilsen er nøgd med å vere den yngste festspeldiktaren nokon gong. (Olaug Nilssen) Høgdepunkt frå programmet Dei Nynorske Festspela arrangerast frå 21. til 25. juni. Onsdag denne veka var det programslepp. Det var eit variert program som blei presentert på Aasentunet. Av dei musikalske innslaga er ein konsert med Vamp fredag, noko programansvarleg Christel Siem håper vil trekka mykje folk. Laurdag er det klart for Dei nynorske golfspela. Samstundes blir det seminar og debattar om nynorsk i media og om regionalisering i Noreg. Festspelkunstnar Olaug Nilssen pregar store delar av programmet med blant anna platekåseri, bloggekurs og onsdag vert favorittretten hennar servert i kafeen på Aasentunet. Overraska Graff svarleg for Dei Nynorske Finn Graff er Gamalt og nytt Festspela og har svaret på kvifor nettopp Graff er festival- han skal stilla ut, er han òg Akkurat kor mange teikningar usikker på kvifor kunstnar. Hovudmålet er å få til usikker på. akkurat han er ei nynorsk portrettutstilling. Mange av teikningane er ting Me hadde ein idé om at det Graff har teikna for fleire år vald som festspelkunstnar. hadde vore artig med nynorske sidan og som ikkje er samla på portrett i samband med 100- ein plass, seier Siem. årsjubileet til Noregs Mållag, I tillegg vil Siem bestilla tre nye fortel Siem. portrett, eitt av festspeldiktar Eg burde kanskje ha spurt Mange av dei er personar Graff Olaug Nilsen. Dette skal vera kvifor dei valde meg. Det løner har teikna tidlegare, som Frode ein del av ei temautstilling om seg ikkje økonomisk å stilla ut Grytten og Haldis Moren henne. Noko spesielt forhold til teikningar. Ikkje er eg nynorskbrukar heller, seier Finn Graff. veit ikkje kunstnaren. Enno har seg. Vesaas. Når alt skal vera levert, nynorsk vil ikkje Graff lyga på Graff blir rekna som ein av han stort sett berre starta førebuingane til festspela på det forfattarar, og det er jo mange Men eg kan jo lesa nynorske Norges beste avisteiknarar og er fast tilknytta Dagbladet. mentale planet. hyggelege menneske som bruker nynorsk, seier han. Eg reknar med arrangørane Portrettutstilling kjem til å masa når det nærmar Christel Siem er programan- seg, ler han.

14 14 MAGASIN Næravisa - fredag 7. april 2006 Tv-fri fastetid Hildegunn og Sveinar Kleive ville gjøre noe annerledes ut av årets fastetid. De kastet ut tv-en. REBECCA SHIRIN JAFARI jafari@student.hivolda.no - Vi er ikke åndelige eliteutøvere selv om vi har kastet ut tv-en, smiler Hildegunn. Istedenfor å avstå fra mat i fastetiden, avstår paret fra tv-titting. Ut med tv-en Nøyaktig førti dager før påske starter fastetiden i kristen tradisjon. I år startet fasten 1. mars, og allerede i februar hadde paret planen for fasten klar. Jeg hadde lest om andre som avsto fra tv-titting i fasten, og tenkte at det hadde vært interessant å prøve, sier Sveinar. Forslaget falt i god jord hos kona Hildegunn, og samme dag bar paret tv-apparatet opp på gjesterommet. Der den skal stå til fasten er over. Stakkars tv, den står helt alene og ser ut i løse lufta, ler Hildegunn. Mer tid Hverdagen uten tv opplever paret som utelukkende positivt. Vi får mye ekstra tid til andre aktiviteter som å lese og snakke sammen. Vi har til og med planlagt hvordan hagen skal se ut til sommeren, sier Hildegunn med et skrått blikk på hagebladene på stuebordet. Kveldene er rett og slett roligere, og vi bruker tiden mer fornuftig, tilføyer Sveinar. Rolig baby Det er ikke bare Hildegunn og Sveinar som opplever tv-fri som noe positivt. Hunden Mango logrer fornøyd rundt i stua. Han slipper nå å konkurrere om oppmerksomhet med tv-en. Parets seks måneder gamle sønn har også merket en forskjell. Vi opplever faktisk at lille Håvard er mye roligere. Det er jo mye støy med tv, sier Sveinar. Individuelt og personlig Både Hildegunn og Sveinar er personlig kristne, og bruker også fasten til å tenke på kristendommen og til å lese kristen litteratur. Men Hildegunn mener fasten ikke utelukkende bør være konsentrert rundt troen. Det er vel så viktig å bruke tiden til å tenke på mennesker rundt seg og de i verden som ikke har det like bra som oss, sier Hildegunn. Sveinar vektlegger at fasten i kristen tradisjon er individuell og personlig. Folk gjør forskjellig ut av fasten, sier han og mener det er opp til hver enkelt å avgjøre hvordan fasten skal gjennomføres. Ikke selvpining Hildegunn tror at mange forbinder faste ved å avstå fra mat og pine seg selv. Hensikten er ikke selvpining og ikke å kose seg. Da er du på vidda, sier Hildegunn. Hun tror TOMT TV-BORD: En blomsteroppsats har tatt plassen på tv-bordet. VEKK MED TVEN: En kveld i februar stuet Hildegunn og Sveinar bort TV-en. Den skal være borte til fasten er over. at selvpining ikke vil tjene hensikten med fasten, nemlig å få fokuset vekk fra seg selv og bruke tiden til å tenke på andre og på kristendommen. Det vil få en motsatt effekt hvis man utsetter seg selv for noe vondt, da orker man jo sjelden å tenke på andre. Tv til påske Om to dager skal støvet tørkes av fjernsynet og det skal ryddes plass på tv-bordet. Da skal tv-en tilbake i stua. Det blir en stor seremoni når tv-en skal tilbake, fleiper Hildegunn. Selv om fasten egentlig varer helt til påskeaften, avslutter paret fasten allerede palmesøndag. Vi får familiebesøk tidlig i påsken, og da skal de få lov til å se påskekrimmen og påskenøttene, sier Hildegunn. Det får være grenser. Ulike måter å faste på: Ikke spise kjøtt Ikke drikke alkohol Bare spise fisk Sette av konkret tid Ikke spise på dagtid Stå opp tidligere Spare penger Kaste ut tv-en Grand Prix-feberen herjar i Volda att Eitt år har gått sidan førre tevling, og den siste veka har det vore hektisk aktivitet blant lærarar og elevar ved Volda ungdomsskule. LIV JORUNN NYHAGEN nyhagl@student.hivolda.no Elevane har brukt dei siste månadene på å skrive songar, øve på koreografi og sy kostyme. Dagen før dagen er det mykje som skal på plass. Scena skal monterast og bossekker vert klistra framfor vindauga. Ein får ei kjensle av å vere i eit skikkeleg konsertlokale. Men enkelte detaljar, som til dømes mangel på stjernenykker blant elevane, røper at det ikkje er profesjonelle artistar her. Likevel er forventningane store til forestillinga. Overalt er elevar i gang med finpuss av dans og kostymer. Lærarane hjelper til med kyndig hand. Dei gjer dette for heider og ære, men billettinntektene kjem òg godt med når nytt utstyr skal kjøpast til skulen. Pengane vi tenar går rett tilbake til elevane, seier lærar Klaus Blø, og nemner innkjøp som til dømes symaskiner, videokanon og gymutstyr. Det er ikkje berre songprestasjonane som blir vurdert, elevane må òg vise eit velkoreografert innslag med ein god tekst. Det er eit mål at alle skal delta, og ved Volda ungdomsskule er det ikkje mangel på initiativ og engasjement, ifølgje Blø. Dei positive ringverknadene av Grand Prix er merkbare heilt fram til sommarferien. Elevane blir meir motiverte, kan Klaus Blø slå fast. Se påskefilmen GRATIS MAIKEN NØTSUND FOTLAND maiken2004@hotmail.com Det er tirsdag kveld og folketomt i foajeen på Volda filmteater. En tråd og noen stoler skal hindre kinogjengerne i å gå forbi billettkiosken. Jeg strener rett mot toalettet og tør ikke engang snu hodet for å snuse inn popkornlukten. Håndflatene er svette, og kroppsspråket alt annet enn avslappet. En dodør glir opp, og i ly av suset fra vannklosettet skaffer jeg meg to medsammensvorne. Snart er jeg på vei inn i kinosalen mellom to uskyldige studenter. Falkens klistremerker varsler billettkontroll, men på Volda filmteater er det ingen som står i døren og tar i mot billetter. Barnemat, tenker jeg, og i det gymnaslærer Pedersen vaier AKP-fanen over lerretet, føler jeg meg nesten litt opprørsk. Per Ove Bjørke står i billettkiosken og har selv tatt flere kino- snikere på fersken. Han er ikke det minste overrasket over at jeg har klart å snike meg inn. Det er nok mange som sniker inn på kinoen. Før hadde vi en som tok i mot billetter i døren, men nå skal kommunen spare penger. Det gjør de ved å kutte i stillinger og tilby publikum færre filmer, sier han. Falken gjennomfører kun et par billettkontroller i året, og Bjørke mener det fører til at flere sniker seg inn på kino. Jeg tror mange ikke gidder å kjøpe kinobillett når de ser at ingen sjekker den. Vil du ha betaling for kinobilletten min? Nei, det skal jeg ikke ha. Nå har du jo kommet deg inn, og jeg syns det er bra at dere setter fokus på dette, sier han. Etter planen skal en splitter ny kino om noen år stå ferdig i Egget. Da lover kinosjef Oddbjørn Røys en slutt på kinosnikingen. I den nye kinoen må vi ha en annen kontrollordning. Det er en av forutsetningene for prosjektet sier han. Før den tid er det fritt frem for utspekulerte kinogjengere. Men som kinosjefen sier: Det hadde vært en fornøyelse å ta deg i døren og kaste deg ut.

15 Næravisa - fredag 7. april 2006 MAGASIN 15 Klar - ferdig - påske Presten, butikksjefen og hjelpekorpsarbeideren forbereder påska på hver sin måte. RANNVEIG MØLMEN NERGÅRDEN nergaard@student.hivolda.no Navn: Matias Austrheim Alder: 59 Stilling: Sogneprest i Ørsta Jeg forbereder meg både mentalt og praktisk. Påska er en fantastisk utfordring siden kirka skal iscenesette et stort drama for å fortelle påskebudskapet. Jeg lader opp til påske med fastetida. Da omgir jeg meg med stillhet, og har blant annet mediefrie dager, sier Austrheim. Han forteller videre at kirkas påskeforberedelser også skjer i fellesskap med andre. Organisten, barn og familier er noen av dem han samarbeider med. Austrheim ser fram til å fortelle historien som minner folk på hva Gud har gjort til glede for andre. Han synes påskebudskapet forsvinner i det moderne samfunnet, og mener flere bør lytte til det for å fylle livet med mening. Jeg ønsker at flere skal oppdage hvor vakkert og meningsbærende påskebudskapet er, sier han. Hva ville du gjort dersom du hadde hatt fri i påska? Jeg ville gått i gudstjeneste hver eneste dag, svarer han kjapt. Austrheim verken kunne eller ville vært prest foruten påska. Det hadde vært umulig. Påska betyr alt. Presten har ikke noe spesielt forhold til gulfargen annet enn fra påskekyllingene i hjemmet. I kirka er det hvitt og fiolett som hører påska til, sier Austrheim, og forklarer at hvit betyr glede. Hvis du hadde fritt valg, hva ville du fylt påskeegget ditt med? Egentlig synes jeg at det ikke trenger å bli fylt med noe. Påskeegget i seg selv symboliserer fruktbarhet og liv. Navn: Steinar Hatlestad Alder: 61 Stilling: Butikksjef på Coop Mega i Ørsta Påska krever ekstra forberedelse, sier Hatlestad. Butikksjefen forteller at de første vareinnkjøpene ble gjort for en måneds tid siden, og at sjokoladen og snopet var først ute. Folk handler påskegodt i ventetida også, sier han, og legger til at alt det gule selger godt. Han tenker på appelsinene, den gule brusen og de gule blomstene som det er så mye av denne tida. Hatlestad synes det kan være vanskelig å beregne hvor mange varer de kommer til å selge i påska. Det er krise å gå tom for egg, sier han som et eksempel. Hvordan er din arbeidsdag i påska? Den er hektisk, og det er et større trykk i butikken enn ellers. Folk handler for flere dager om gangen, og i tillegg kjøper de inn ekstra mye mat og drikke. Vi må passe på å fylle opp og følge med slik at vi ikke mangler noe, sier han. Hva kjøper kundene mest av? I tillegg til det gule går det en del av påskemarsipan, Kvikk Lunsj og påskeskinke. Dessuten er pinnekjøtt noe som selger bedre og bedre. Hadde Hatlestad hatt helt fri, ville han reist på hytta med ski og ei god krimbok. Og hva ville du fylt påskeegget med? Jeg er ikke noe glad i søtt, så det måtte bli fred, ro og gode venner. Odd Jarle Øye Alder: 37 Stilling: Leder for hjelpekorpset i Ørsta Hjelpekorpset har forberedt seg til vinteren og påska i mange måneder, sier Øye. Han forteller at de har gått gjennom vaktrutiner og beredskap for å være klare til tjeneste i påska. Det er nødvendig siden det er mange flere folk på fjellet i påska, sier hjelpekorpslederen. Han slår fast at det pleier å være en del kuttskader, beinbrudd og forstuinger i påsketida, men håper at det ikke blir så mange alvorlige skader i år. Øye oppfordrer folk til å være forsiktige. Man må ikke utfordre skjebnen mer enn man takler. Dessuten er det viktig å kle seg etter forholdene. Lederen for hjelpekorpset opplever at folk setter stor pris på det arbeidet de gjør. Det er alltid positive tilbakemeldinger, sier han. Hadde Øye hatt helt fri, ville han brukt tida til å gå på ski og kose seg hjemme. Han mener folk må nyte fritida si. Hvilket forhold har du til gulfargen? Det er den som er billig i reklamene, er det ikke? ler Øye. Han fortsetter med å si at det er ei farge som får ham til å tenke på påskekyllinger. Hva ville du fylt et påskeegg med dersom du kunne velge fritt? Da ville jeg valgt fint vær, godt skiføre, kvelder med venner og ulike brettspill.

16 16 SISTE Næravisa - fredag 7.april på gata Kva slags forhold har du til påskekrim? Krim frå Volda Visste du at det kjem ein prisløna kriminalroman frå Volda? No samler boka støv på lageret til folkebiblioteket. KJARTAN TRESSELT MELHEIM kjartan.melheim@gmail.com Hanna Harkjerr, Volda Eg les i grunnen det meste, men påskekrim er for nifst. Abel Ola Gevacio, Volda Eg har eit veldig godt forhold til påskekrim. Eg gler meg stort til påska. Hanne Synnøve Liodden, Nesbyen Poirot er vel den einaste eg har et forhold til av krim, i alle fall i påska. Bjørn Abrahamsen, Honningsvåg Seriøst, eg les ikkje påskekrim. Det einaste eg les er historie og pensumlitteratur. Skal du lese ein kriminalroman i påska, kan du jo lese Bortreist på ubestemt tid. Ein hardkokt thriller der handlinga er lagt til Volda. Boka er ikkje berre interessant på grunn av lokalgeografien. Romanen vert også rekna for å vere ein av klassikarane innan nyare norsk kriminallitteratur, fordi forfattaren tek i bruk psykologiske verkemiddel på ein ny måte. Denne orginaliteten gjorde at Sigrun Karin Christiansen frå Volda, som den første i historia, fekk Rivertonprisen i Den fremste utmerkinga ein kriminalroman kan få i Noreg. To år etter at boka kom ut, vart ho filma her i Volda med Julie Ege i hovudrolla og Pål Bang Hansen som regissør. Sjølv om dette er lenge sidan, hugsar forfattaren godt korleis det var. Tok det kuli Eg tok det ganske filosofisk, eller kuli som dei unge seier no, fortel ho på telefon frå Horten, der ho bur i dag. At ho skreiv ein kriminalroman, var eigentleg ganske tilfeldig. Eg hadde alltid hatt lyst til å studere, men som med dei fleste andre kvinner i min generasjon var dette vanskeleg. Difor var eg ei frustrert, middelaldrande husmor som mot mi vilje hadde endt bak kjøkenbenken. Heilt sidan eg var åtte år gamal, har eg skrive. Då eg tok opp att skrivinga i vaksen alder, ville eg først skrive som dei russiske meistrane Dostojevski og Tolstoj, dette fekk eg ikkje til, seier ho, medan ho ler godt. Kriminalromanen var eigentleg berre eit sideprosjekt, fortel Christiansen. BORTE PÅ UBESTEMT TID: Sigrun Krokvik ga i 1972 ut boka Bortreist på ubestemt tid. Sidan den gong har ho endra navn til Sigun Karin Christiansen. Kjenner ikkje til romanen Bibliotekar Reidar Bjorvatn ved Volda folkebibliotek, blir overraska då han får høyre at det kjem ein Rivertonpris-vinnar frå bygda. Dette var heilt ukjent for meg. Kanskje skal vi gjere noko for å få boka ut av magasinet, der ho ligg i dag, seier han. Bortreist på ubestemt tid handlar om Helen som stikk av frå mann og ungar og møter ein kunstnar. Han har akkurat drepe kona si, og lagt ho i frysaren. Spørsmålet er om han kjem til å drepe Helen òg? Sigrun Karin Christiansen har berre skrive ein roman utanom Bortreist på ubestemt tid. Det var Kikkeren, som kom ut i Svart på kvitt: Inga påske utan krim Påske og krim er to ting som heng saman for meg. Heilt sidan eg var lita, har eg likt å bli skremd av ulike engelske krimheltar. Eg er særskilt glad i ein herremann som heiter Hercule Poirot. Ja, eg veit at han ikkje er engelsk, men belgisk. Likevel representerer han noko som er så typisk britisk. Agatha Christie, som skreiv bøkene om Poirot, var britisk. Og handlinga i dei fleste av bøkene er lagd til Storbritannia. Det morosame med Poirot er at han er nesten meir britisk enn britar flest. Det gjer at han også er langt meir skremmande. Det er spesielt barten som gjer at eg har litt angst for Poirot. Eg hugsar godt at han i Mord på Orient-ekspressen drog fram eit slags torturinstrument for å halde barten på plass medan han sov. Sov gjorde ikkje eg den kvelden. Poirot har også mange positive sider. Han snakkar engelsk med ein søt aksent, er heile tida ulasteleg kledd og han er gløgg i hovudet. Såleis minner han meg om ein annan belgisk krimhelt som eg har eit nært forhold til, nemleg Tintin. Eg har alltid innbilt meg at Poirot er faren til Tintin. Det passar jo eigentleg ganske bra, for Tintin har aldri blitt ferdig med puberteten. idleman