Høringsuttalelse til forslag om ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Transkript

1 Høringsuttalelse til forslag om ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Innspill fra Høgskolen i Innlandet, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, LUNA Campus Hamar. Det vises til uttalelse sendt fra HINN, Avdeling for pedagogikk og sosialfag, Campus Lillehammer med referansenummer 16/7240. Innspill fra pedagogikklærere ved Barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet, LUNA Campus Hamar: Vi viser til høring av 20. oktober 2016 fra Kunnskapsdepartementet med frist for synspunkter og kommentarer innen 20. januar I det følgende vil vi komme med våre synspunkter på høringsnotatet. Omsorg, lek, læring og danning Vi støtter forslaget om å videreføre de sentrale prinsippene fra tidligere rammeplaner: synet på barn og barndom, et helhetlig læringsbegrep og barnehagen som arena for omsorg, lek, læring og danning. Prinsippene er der slik det står nå, men er etter pedagogikkseksjonens oppfatning ikke like tydelig og gjennomgående i denne planen som i de foregående. Slik vi leser høringsutkastet er vi usikre på hvilket syn på barn KD ønsker å fremme. Høringsutkastet framskriver, slik vi ser det, et syn på barn der barnet i mindre grad fremstår som en myndiggjort medborger og sentral aktør i eget liv, og der barnet gjøres mer avhengig av personalet og hva personalet tillater. Når det gjelder begrepet omsorg savner vi den yrkesetiske forpliktelsen til å handle omsorgsfullt overfor alle barn. Ansvar og roller Regjeringen ønsker å gi tydeligere føringer for hvordan eier, styrer, pedagogisk leder og øvrig personale skal arbeide for å sikre at alle barn får et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud. Vi støtter intensjonene om å tydeliggjøre ansvar og roller, men mener at dette ikke er tilstrekkelig ivaretatt i høringsutkastet. Samtidig oppleves punktene i kapittel 6 som stillingsbeskrivelser, 1

2 noe vi mener bør organiseres etter lokale og profesjonelle vurderinger. Dette vil bidra til ivaretakelse av det mangfoldet av barnehager som eksisterer. Det er store variasjoner i hvordan barnehagene organiseres, og ikke alle barnehager benytter betegnelsene styrer og pedagogisk leder. Det er likevel et krav, gjennom barnehageloven ( 17 og 18), at styrere og pedagogiske ledere skal være utdannet barnehagelærere eller inneha en annen treårig pedagogisk utdanning med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Barnehagelærere har andre kunnskaper, kompetanser og ferdigheter enn det øvrige personalet, og bør derfor ha et annet ansvar enn personale uten profesjonsfaglige utdanning. Vi mener det derfor er viktig at barnehagelæreren fremheves i den nye rammeplanen. Barnehageeier har et overordnet juridisk ansvar for kvaliteten i barnehagen. Men rammeplanen bør tydeliggjøre at ansvaret for faglige og etiske vurderinger som direkte angår barn og foreldre, ligger hos barnehagens pedagogiske ledelse. Derfor foreslår vi at denne presiseringen fra gjeldende rammeplan tas med inn i den nye rammeplanen: «Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov» (KD, 2011, s. 53). Metodeansvaret og det faglige og etiske ansvaret må ligge hos de som kjenner barnegruppa og det enkelte barnet, og som har fagkunnskapene til å forvalte dette ansvaret, barnehagelærerne. Personalets forpliktelser Barnehagens helhetlige oppdrag er i høringsutkastet gjort mer forpliktende ved at det er formulert mål for personalets arbeid med omsorg, lek, danning, læring, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk. Vi støtter intensjonene med å tydeliggjøre hva som ligger i personalets arbeid, men mener dette bør komme til uttrykk gjennom beskrivelser av formål og innhold, framfor gjennom formuleringen «personalet i barnehagen skal». For mange skalformuleringer kan gi forskriften preg av stillingsinstruks. Dette kan videre utfordre ideen om barnehagelæreryrket som en profesjon. Et eksempel fra høringsutkastet som kan være utfordrende med tanke på personalets forpliktelser finner vi i setningen I barnehagen skal barna få oppleve seg selv som verdifulle, få venner og bidra i et sosialt fellesskap. (s. 9). Når det gjelder vennskap kan en skalformulering være problematisk fordi vennskap vanskelig kan garanteres. Vi er ikke uenig i at vennskap skal være en målsetting, Vi ønsker heller at rammeplanen tydeliggjør personalets ansvar med å arbeide for at alle barn opplever positive samspill og har noen å leke med hver dag, noe som igjen kan føre til vennskap. Dette mener vi vil være like forpliktende som at personalet skal sikre barna venner. 2

3 Forbindelsen til lovverket Gjeldende rammeplan har under hvert punkt sitater fra barnehageloven. Dette bidrar til å skape en tydelig sammenheng mellom lov og forskrift. Regjeringen har foreslått å fjerne disse sitatene. Dette mener vi er uheldig da det kan føre til at oppdraget fra Stortinget, gitt i barnehageloven, oppfattes som mindre forpliktende og at det gis for stort tolkningsrom. For å styrke rammeplanens status som forskrift bør lovgrunnlaget gjengis i teksten. Verdigrunnlaget bør i sterkere grad gjenspeiles i beskrivelsen av fagområdene. Personopplysninger I høringsutkastet står det at personopplysninger skal behandles i samsvar med personopplysningsloven, og at dette innebærer at det normalt kreves samtykke fra foreldrene dersom barnehagen skal dele personopplysninger med andre instanser. Dette er, slik vi ser det, for svakt, da det er høyst uklart hva «normalt» innebærer. Det bør også kommer tydelig fram at foreldres samtykke kreves ved innhenting av personopplysninger fra andre instanser til bruk i barnehagen. Her mener vi det vil være nødvendig at eksisterende lovtekst blir tatt med, både fra barnehageloven og personopplysningsloven. Vi savner en tydeliggjøring av etiske og faglige aspekter ved vurdering og observasjon, slik som følgende sitat fra nåværende rammeplan: [e]t etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid. Både barn og foreldre kan reagere dersom mye av det som barn sier og gjør blir gjort til gjenstand for skriftlig observasjon og vurdering (KD, 2011, s. 55). Setningen om at styrer og pedagogisk leder (den pedagogiske ledelsen) har ansvaret for valg av verktøy og metoder mener vi må videreføres, slik at det faglige og etiske perspektivet ivaretas. Livsmestring Et av de nye begrepene som er kommet inn med høringsutkastet er livsmestring. Dette er kun tatt med som en overskrift, uten at begrepet forklares nærmere. Etter vår oppfatning gjøres det i høringsutkastet uheldige koblinger mellom helsefremming, forebyggende funksjon og utjevning av sosiale forskjeller. Arbeidet med sosial utjevning kan ikke kun relateres til livsmestring og helse. Sosial utjevning må gjennomsyre alle områder i den barnehagepedagogiske virksomheten og har en like betydningsfull plass under alle områdene i utkastets kapittel 1, Barnehagens verdigrunnlag. 3

4 Vi stiller også spørsmål ved om livsmestring handler om tilegning av ferdigheter. Kommentarer til KDs høringsspørsmål I høringsbrevet ønsker KD at høringsinstansene vurdere hvorvidt: forslaget til ny rammeplan fungerer som et tydligere styringsdokument forslaget til ny rammeplan fungerer som et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet? forslaget til ny rammeplan ivaretar barnehagens brede samfunnsmandat hvilke deler av rammeplanen som bør utdypes i veiledningsmateriell Vi ser at det kan være en fordel at planen er blitt kortere. Samtidig er det en balansegang mellom å være et kort dokument og å være utfyllende når begreper omhandles. Når det er en overvekt av korte formuleringer og sentrale begreper ikke utdypes, åpner dokumentet for ulike tolkninger. Det kreves en barnehagefaglig kompetanse av leseren for å kunne operasjonalisere intensjonen i planen. Dette kan være problematisk. Slik sett fungerer forslaget ikke tilfredsstillende verken som styringsdokument eller som arbeidsdokument. Dette viser seg blant annet gjennom hvordan barnehagens samfunnsmandat formuleres i forslaget. Det er vår oppfatning at et så sentralt moment som samfunnsmandatet bør utdypes mer. Poenget ved KD sitt ønske om å utarbeide en kortere rammeplan faller bort dersom en kort rammeplan fordrer ulike veiledningsmateriell. Slik vi ser det bør rammeplanens innhold være av en slik art at den ivaretar barnehagen innhold på en tydelig og forklarende god nok måte. Veiledningsmateriell kan være problematisk fordi dette i for stor grad kan virke standardiserende og svekke det profesjonelle skjønnet og mulighet for lokal tilpasning. Videre er vi skeptisk til hvem som eventuelt får mandatet til å utforme slikt materiell. I stedet for utarbeiding av veiledningsmateriell oppfordrer vi til at det settes av midler til at høgskoler og universiteter kan gjennomføre kurs, fagdager, seminarer, etc., for barnehageansattes faglige utvikling. 4

5 Innspill til høringsuttalelse, Ingeborg Lunde Vestad, musikk Innspill til høringsutkast: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Jeg har lest høringsutkastet med vekt på KKK. forslaget til ny rammeplan fungerer som et tydeligere styringsdokument - JA forslaget til ny rammeplan fungerer som et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet - JA, men se også punkt 3 nedenfor. forslaget til ny rammeplan ivaretar barnehagens brede samfunnsmandat - JA, men noen mangler i den innledende delen i 5. Barnehagens fagområder. (se punkt 2 nedenfor) hvilke deler av rammeplanen som bør utdypes i veiledningsmateriell Kunst, kultur og kreativitet (se også punkt 3 nedenfor). 1) Beskrivelsene som gjelder fagområdet KKK i 5. Barnehagens fagområder har et tydelig og godt ambisjonsnivå, som er tilpasset barnehagen som utdanningsarena, slik dens brede samfunnsmandat beskrives i rammeplanens beskrivelse av barnehagens verdigrunnlag (1) og i Barnehagens formål og innhold (3). Punktene legger gode føringer for arbeidet med KKK og stiller mer tydelige eksplisitte og implisitte krav om barnehagepersonalets kunnskaper og ferdigheter, og hva som ellers kreves for å oppfylle arbeidet med KKK i barnehagen. Det er positivt, og oppleves også som en god støtte i arbeidet med barnehagelærerutdanning; målet for utdanningen innenfor KKK blir tydeligere. Samtidig er punktene romslige i den forstand at det er rom for fagutvikling og for den lokale barnehages egenart og profil. 2) Den innledende teksten under 5. Barnehagens fagområder er også god og vektlegger mange viktige poenger (for eksempel medvirkning, å ta utgangspunkt i barnet, opplevelse av meningsfylde, trivsel, utvikling og helse). Den tenderer imidlertid likevel til å snevre inn det som beskrives som barnehagens brede verdigrunnlag (1) og Barnehagens formål og innhold (3). Vektleggingen av kunnskap og ferdigheter (også innenfor KKK) oppleves som viktig, men fagområdenes betydning for barns danning bør i tillegg framheves tydeligere. At fagområdene har sine respektive egenarter og derfor vil arbeide med barnehagens verdigrunnlag, formål og innhold på sine egenartede måter bør framheves i innledningen. 3) Det bør utvikles veiledningsmateriell for KKK. Beskrivelsene av fagområdet stiller krav til kompetanse blant barnehagepersonalet som ikke nødvendigvis besittes av alle ansatte. Det er viktig for nyutdannede barnehagelærere å ha et mer nyansert offentlig dokument enn Rammeplanen å støtte seg til når de skal formidle hvordan en arbeider med fagområdet KKK 5

6 til øvrige barnehageansatte. Assistentenes hverdagslige kompetanse innenfor de estetiske områdene er ofte stor, og med veiledningsmateriell kan deres kompetanse utnyttes bedre i barnehagen, som supplement til barnehagelærernes kompetanse. Innspill til høringsutkast fra norskmiljøet/høgskolen i Innlandet Vi registrerer at mangfold er tydeligere løftet fram i et ressursperspektiv, og mangfold gjenspeiles også konkret flere steder i utkastet. Dette anser fagmiljøet som positivt. En kan vurdere hvorvidt formuleringene rundt mangfold enkelte steder bidrar til en uklar sammenheng. I høringsutkastet under fagområdet kommunikasjon, språk og tekst (s. 12) heter det at «I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid». Sammenkoblingen mellom ulike språk og et mangfold av tekster kan muligens framstå som utydelig, og det kan tolkes slik at barn skal møte ulike tekster på ulike språk som de eller de ansatte ikke kjenner. Dette kunne en med fordel tydeliggjøre. Mangfoldsperspektivet innenfor dette fagområdet kan med fordel utvides til å gjelde all kommunikasjon i barnehagen generelt. Ulike formuleringer rundt språk i entallsform (språket) og flertallsform (språk) kan også vurderes, spesielt med tanke på om «språket» i bestemt form viser til et spesifikt språk (norsk) eller er mer generisk. Et annet spørsmål som reises, er hvor tydelig rammeplanen ønsker å være på flerspråklige barns morsmål og hva det innebærer å «støtte barns bruk av morsmål». Dersom en ønsker å ta barnets forutsetninger på alvor, er det også viktig å være tydelig på betydningen av barnets språklige forutsetninger. Fagmiljøet på Hamar ønsker å understreke betydningen av barns morsmål både som grunnlag for andrespråksutviklingen og for barns språklige identitetsutvikling. Høringsutkastet fokuserer på en rekke språklige forhold. En kunne tenke seg å løfte fram barnelitteraturen tidligere i omtalen av fagområdet slik at hele fagområdets spennvidde kommer tydelig fram. Samtidig foreslår vi også en mer eksplisitt omtale av barnelitteratur mer gjennomgående i beskrivelsen av fagområdet, for eksempel under kulepunkt seks, første liste (tillegget er markert med understreking): - Oppleve spenning og glede i barnelitteratur ved høytlesning, fortelling, sang og samtale 6

7 Vi foreslår også følgende endring av kulepunkt seks (personalet skal ) fra «et mangfold av bøker, sanger, bilder og uttrykksformer» til «barnelitteratur i ulike sjangrer og medier og andre kulturelle uttrykksformer». I innledningstekstens andre avsnitt foreslår vi følgende formulering: I barnehagen skal barna få erfare ulike formidlingsmåter og ulike barnelitterære sjangre og medier som kilde til estetiske opplevelser, kunnskap, refleksjon og møter med språk og kultur. Under siste kulepunkt under fagområdet «kommunikasjon, språk og tekst» foreslår vi følgende tillegg: - Inkluderer alle barna i språkstimulerende aktiviteter og gir alle barna varierte erfaringer med barnelitteratur Det er ellers fint at barnehagens digitale praksis løftes fram. Det er imidlertid ønskelig med en presisering av at digital dømmekraft både gjelder kritisk bruk av digitalt innhold og informasjonssøk. Vi foreslår følgende formulering av siste kulepunkt: - kritisk vurdere relevans og egnethet og delta i barnas mediebruk Følgende deler av rammeplan bør utdypes i veiledningsmateriell: - Barn i risikosonen - Barns medvirkning - Arbeid med språk og litteratur. Her er det behov for å tydeliggjøring av morsmålets rolle i barnehagens arbeid og hva det innebærer å støtte barnas morsmål og barnhage/hjemsamarbeid i en flerspråklig kontekst - Barnehagens digitale praksiser Innspill fra samfunnsfag ved barnehagelærerutdanningen, Campus Hamar ved Liv Susanne Bugge: Min tilbakemelding på utkast til rammeplan for barnehagen er kort: Jeg synes det er mye bra her. Etter mitt skjønn er det gjort et godt arbeid. 7

8 Innspill fra dramalærere ved barnehagelærerutdanningen, Campus Hamar: - Generelt liker vi at man med en slik rammeplan for barnehagen er nødt til å benytte seg av dramafagets verktøykasse: at alle studentene er nødt til å trene seg i lekfullhet, til å være åpne og spontane, til å være vâre for hvert enkelt barns uttrykk, til å hjelpe barn til identifisering med natur og samfunn, etc. Da må jo drama fortsatt stå sterkt (sterkere) i barnehagelærerutdanninga :-) - Generelt er vi positive til ordlyden i dette rammeplanutkastet. Vi liker også at mye er formulert som «påbud» - at man SKAL «være lydhør for barnas uttrykk og imøtekomme deres behov for omsorg med senitivitet» etc, at man ikke bare BØR. Dette tenker vi gir barnehagene mer å slå i bordet med når det gjelder krav til ressurser etc. - Generelt ønsker vi at de yngste barnas behov og mulighet for kommunikasjon blir poengtert tydeligere teksten igjennom. Hvordan kan dette ivaretas? 8