Oslo kommune Bydel Grorud. Møteinnkalling 7/09

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Grorud Møteinnkalling 7/09 Møte: Oppvekstkomiteen Møtested: Ammerudveien 22 Møtetid: torsdag 12. november 2009 kl Sekretariat: SAKSKART Åpen halvtime Saker til behandling Sak 48 /09 Godkjenning av innkalling og dagsorden... 1 Sak 49 /09 Godkjenning av protokoll fra møtet Sak 50 /09 Orienteringssaker... 5 Sak 51 /09 Aktivitetstiltak for barn og unge - orientering... 6 Sak 52 /09 Orientering om arbeidet med Romsås senter Sak 53 /09 Handlingsplan for psykisk helse Sak 54 /09 Sykehustilhørighet sett i lys av samhanglinsreformens utfordringer for Bydel Grorud Sak 55 /09 Hyggelig nytt Sak 56 /09 Eventuelt Bydel Grorud leder sekretær

2 Sak 48/09 Godkjenning av innkalling og dagsorden Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Sidsel Krakeli Saksgang Møtedato Saknr Oppvekstkomiteen /09 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN Bydelsdirektørens forslag til vedtak Innkalling og dagsorden godkjennes.

3 Sak 49/09 Godkjenning av protokoll fra møtet Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Sidsel Krakeli Saksgang Møtedato Saknr Oppvekstkomiteen /09 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTET Bydelsdirektørens forslag til vedtak Protokoll fra oppvekstkomiteens møte godkjennes. iii

4 Protokoll 5/09 Møte: Oppvekstkomiteen Møtested: Ammerudveien 22 Møtetid: torsdag 17. september 2009 kl Sekretariat: Møteleder: Tilstede: Forfall: Wenche Hansgaard (A) Wenche Hansgaard (A) Kim Raubakken (H) Ingrid Rødnes (SV) Ewa Thim (F) Victoria Rweikiza (R) Ole-Martin Bergman (A) May-Liz Amundsen (A) Som vara møtte: I tillegg møtte: Møtesekretær: Sidsel Krakeli, avdelingssjef Åpen halvtime Saker behandlet under møte Sak 37 /09 Godkjenning av innkalling og dagsorden... 1 Sak 38 /09 Godkjenning av protokoll fra møtet Sak 39 /09 Orienteringssaker... 1 Sak 40 /09 Midlertidige lokaler for Flaen barnehage - orientering... 1 Sak 41 /09 Hovedopptak til barnehagene i Bydel Grorud orientering... 2 Sak 42 /09 Utvikling av tjenestetilbudet til psykisk utviklingshemmede i Bydel Grorud... 2 Sak 43 /09 Strategisk plan Sak 44 /09 Barnerepresentantordning i arealplanlegging - høring oppnevning og ressursbruk 3 Sak 45 /09 Tertialrapport og - statistikk for 2. tertial Sak 46 /09 Hyggelig nytt... 4 Sak 47 /09 Eventuelt... 4 iv

5 Åpen halvtime. Ingen møtte. Sak 37 /09 Godkjenning av innkalling og dagsorden Bydelsdirektørens forslag til vedtak Innkalling og dagsorden godkjennes. Vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes. Sak 38 /09 Godkjenning av protokoll fra møtet Bydelsdirektørens forslag til vedtak Protokoll fra møtet godkjennes. Vedtak: Protokoll fra møtet godkjennes. Sak 39 /09 Orienteringssaker Sidsel Krakeli orienterte om: Svineinfluensa Barnehager brev til foresatte Helsestasjoner oppslag på tjenestestedet om rutiner + plakat Ungdomsklubbene - plakater Skolehelsetjenesten har ingen endring i stillinger. Alle skolene har slik tjeneste. Straksmidler - Fått kr fra Barne- og likestillingsdepartementet til å forhindre gjengdannelse og konflikter i ungdomsmiljøene i bydelen. OXLO-uka avvikles september. Det er flere flerkulturelle arrangementer ved alle ungdomsklubbene. Brennautvalget kommer på besøk til Bydel Grorud (Ammerudlia barnehage) den 5. oktober. De ønsker informasjon om hvordan vi jobber med språkkartlegging og barn uten barnehageplass. ABC-123 og Språkløftet. Sak 40 /09 Midlertidige lokaler for Flaen barnehage - orientering Bydelsdirektørens forslag til vedtak Sak om midlertidige lokaler for Flaen barnehage tas til orientering. Vedtak: 1. Sak om midlertidige lokaler for Flaen barnehage tas til orientering. 1

6 2. Oppvekstkomiteen ber BU om at det rettes en henvendelse til Byrådsavdeling for kultur og utdanning med beklagelse over at byrådet ikke tar hensyn til bydelsutvalgets henstilling. 3. Det må tilstrebes å rekruttere førskolelærere. Votering: Enstemmig. Sak 41 /09 Hovedopptak til barnehagene i Bydel Grorud orientering Bydelsdirektørens forslag til vedtak Sak om hovedopptaket til barnehager i Bydel Grorud 2009 tas til orientering. Vedtak: 1. Sak om hovedopptaket til barnehager i Bydel Grorud 2009 tas til orientering. 2. Oppvekstkomiteen ber bydelsdirektøren etterspørre en evaluering av årets hovedopptak til barnehager. Votering: Enstemmig. Sak 42 /09 Utvikling av tjenestetilbudet til psykisk utviklingshemmede i Bydel Grorud Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Bydelsutvalget ber bydelsdirektøren gå videre med planene om utvikling av tjenestetilbudet til psykisk utviklingshemmede gjennom etablering av boligenheter for psykisk utviklingshemmede i Odvar Solbergs vei. 2. Når planene er ferdig utredet kommer Bydelsdirektøren tilbake til Bydelsutvalget med forslag til fordeling av de nye boligene og nødvendige justeringer i bydelens øvrige boog omsorgstilbud til denne gruppen. Vedtak: 1. OVK anbefaler Bydelsutvalget å be bydelsdirektøren gå videre med planene om utvikling av tjenestetilbudet til psykisk utviklingshemmede gjennom etablering av boligenheter for psykisk utviklingshemmede i Odvar Solbergs vei. 2. Når planene er ferdig utredet kommer Bydelsdirektøren tilbake til Bydelsutvalget med forslag til fordeling av de nye boligene og nødvendige justeringer i bydelens øvrige boog omsorgstilbud til denne gruppen. Votering: Enstemmig. 2

7 Sak 43 /09 Strategisk plan Bydelsdirektørens forslag til vedtak Strategisk plan for godkjennes. Vedtak: Oppvekstkomiteen anbefaler bydelsutvalget å godkjennes Strategisk plan for Votering: Enstemmig. Sak 44 /09 Barnerepresentantordning i arealplanlegging - høring oppnevning og ressursbruk Bydelsdirektørens forslag til vedtak Grorud bydelsutvalg har følgende uttalelse til høring om ordningen med barn og unges talsmann i plansaker: 1. Ansvaret for å oppnevne barnas representant i arealplanlegging bør som i dag delegeres bydelsutvalget. 2. Dersom ordningen skal finansieres innenfor bydelens budsjettramme må det stå bydelen fritt og til enhver tid vurdere hvor stor personalressurs som skal avsettes til formålet. 3. Dersom ressursbruken skal fastsettes sentralt, må dette finansieres av sentralt avsatte midler. Vedtak: Oppvekstkomiteen anbefaler bydelsutvalget å avgi følgende uttalelse til høring om ordningen med barn og unges talsmann i plansaker: 1. Ansvaret for å oppnevne barnas representant i arealplanlegging bør som i dag delegeres bydelsutvalget. 4. Dersom ordningen skal finansieres innenfor bydelens budsjettramme må det stå bydelen fritt og til enhver tid vurdere hvor stor personalressurs som skal avsettes til formålet. 5. Dersom ressursbruken skal fastsettes sentralt, må dette finansieres av sentralt avsatte midler. Votering: Enstemmig. 3

8 Sak 45 /09 Tertialrapport og - statistikk for 2. tertial 2009 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget slutter seg til bydelsdirektørens tertialrapport. Vedtak: 1. Oppvekstkomiteen anbefaler bydelsutvalget å slutte seg til bydelsdirektørens tertialrapport. 2. Oppvekstkomiteen er bekymret for mangelen på førskolelærere. Votering: Enstemmig. Sak 46 /09 Hyggelig nytt Victoria Rweikiza (R): Oppvekstkomiteen har forståelse av at både Granittrock og Ammeruddagene har vært vellykkede arrangement. Ole-Martin Bergman (A) Ammerudgrenda barnehage har hatt besøk av Aften i forbindelse med at Frelsesarmeens prosjekt Jobben har pusset opp møbler for barnehagen. Sak 47 /09 Eventuelt Oppvekstkomiteen ber om å få serviceerklæring for barnevernstjenesten på neste møte. Bydel Grorud, Wenche Hansgaard (A) leder 4

9 Sak 50/09 Orienteringssaker Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Sidsel Krakeli Saksgang Møtedato Saknr Oppvekstkomiteen /09 ORIENTERINGSSAKER 5

10 Sak 51/09 Aktivitetstiltak for barn og unge - orientering Arkivsak: Arkivkode: 320 Saksbehandler: Sidsel Krakeli Saksgang Møtedato Saknr Oppvekstkomiteen /09 AKTIVITETSTILTAK FOR BARN OG UNGE - ORIENTERING Saksframstilling: Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester skal lage en bystyremelding om byomfattende ungdomspolitikk. I den forbindelse ble bydelene spurt om hvilke aktiviteter som drives lokalt. Oversikten over Bydel Groruds aktivitetstiltak for barn og unge gir en fin oversikt over de lokale tilbudene og legges derfor fram til oppvekstkomiteen til orientering. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Oppvekstkomiteen tar saken til orientering. Helge Jagmann Bydelsdirektør Sidsel Krakeli avdelingssjef 6

11 Spørsmål om bydelens ungdomstilbud. Svarfrist 15. oktober (Svar sendes pr. brev - og på e-post til steinar.daler@radhuset.oslo.kommune.no) Bydelens navn: Bydel Grorud Kommunale ungdomstiltak (fritidsklubb m.m.) Tiltakets navn -The Raven -Ammerud aktivitetssenter Antall kvelder åpent Man-Fre 5 5 Åpent Lør/søn (angi dag) 0 2 Andre åpningstider (dagtid/ferier) Delvis åpen i ferier Delvis åpen i ferier Antall medlemmer/ faste brukere (ikke besøk men antall personer) Kalbakklubben Fyrhuset musikkverksted 5 Delvis åpen i ferier 101 Byomfattende kommunale ungdomstiltak (Rockeverksted, motor-senter, Riverside m.m.) Fritidstilbud/ Klubb drevet av skolene Private/ frivillige ikkekommerseielle ungdomstiltak av et visst omfang Sommer- og ferietilbud -Et sted å være (drives av FAU Rødtvet skole med kommunalt tilskudd) -Ferieklubb host- og vinterferier, juli/august -Juleaften -Påskeaften (gjennomsnitt besøkstall 2008) 5 dager 0 Uketurer/ dagsturer / dagsaktiviteter Ca (i 2008) 80 (2009) 7

12 Tilbud rettet mot spesielle grupper -The swingers (band for utviklingshemmede) flerkulturelle jentegrupper Torsdagsklubben (Utviklingshe mmede 18+) Andre tilbud som ikke dekkes av kategoriene over Onsdagsklubben Åpen klubb natt før 1. mai og 17. mai East side (regional) Nattvolley-cup 3 ganger pr. mnd. 6 pr. år for utviklingsh. barn over 12 år Ca. 250 AMD-house 4 pr. år Ca. 190 Leksehjelp 8 pr. år Ca. 125 Ung-info. er under etablering i alle 4 ungdomshus. (Samarbeid med Ung-info. sentralt)

13 1. Kommunale midler brukt pr. år til fritidstiltak for aldersgruppen år, anslag i h.h.t regnskap 2008: Regnskap 2008: kr Statlige tilskudd til fritidstiltak for aldersgruppen år, anslag i h.h.t regnskap 2008: Regnskap 2008: kr Har bydelen utviklet gode samarbeidmodeller/tilbud som andre bydeler kan nyttegjøre seg erfaringer fra? Gi kortfattende eksempler på slike. Tilbud: Sene lørdagskvelder år (ukentlig) 4. Beskriv hvordan ungdom blir hørt og har innflytelse på beslutninger i bydelen. Alle ungdomstiltak har klubbråd valgt av medlemmene som er medvirkende i beslutningen om aktiviteter og forvalter klubbkassene. Ungdomsrådet er valgt av elevrådene på skolene og fritidstiltakene. De er rådgivende for bydelsutvalget samt deltar i utformingen av ungdomstiltakene i bydelen. 5. Er det behov for/ønskelig med endringer i fritidstilbudet til ungdom i bydelen? Hvorfor? Hvordan? Vi ser det er behov lokale åpne tilbud for aldersgruppen år. Dette gjelder i vesentlig grad uorganisert ungdom. 6. Er det utviklingsmuligheter for samarbeid med andre bydeler, etater eller organisasjoner? Det er i dag et samarbeid mellom Stovner, Bjerke og Grorud om innhold i ungdomstiltakene. Kan være aktuelt å samarbeide om prosjekter og enkelttiltak. 7. Har bydelsutvalget gitt føringer for fritidspolitikken? Hva slags? BU har de siste årene styrket ungdomstiltakene budsjettmessig. Dette har medført at åpningstidene er utvidet og aktivitetene styrket. BU har en "observatør" i Ungdomsrådet. 8. Har bydelen eventuelle ideer eller innspill til bydelsovergripende, overordnede modeller eller tiltak som kan styrke ungdomsarbeidet i Oslo? -Et tiltak som f. eks. Riverside lokalisert i Grorud/Groruddalen ville styrke ungdomstilbudet til eldre ungdom i hele Groruddalen. Tiltak som har fokus på å kvalifisere ungdom. -Kompetanseheving for ansatte i ungdomstiltakene. 9

14 9. Er bydelens ungdomstiltak egnet for å integrere unge med fysiske funksjonshemminger? Hvis ikke hva kan forbedres? Våre ungdomshus har ikke universell utforming, men et par av dem kan med enkle midler tilrettelegges. Bydel Grorud vil i løpet av oktober 2009 søke HC-prosjektet i Oslo kommune om tilrettelegging. Når ny flerbrukshall på Grorud står ferdig vil denne ha universell utforming. 10. Finnes det natteravner i bydelen? Hvor mange kvelder i uka? Det er vanskelig å få etablert nattravning i Bydel Grorud. Høsten 2009 har det gjennom et samarbeid mellom 6 skoler blitt etablert en gruppe ravner som skal være aktive 3 kvelder i høst i forbindelse med lokale arrangementer. 10

15 Sak 52/09 Orientering om arbeidet med Romsås senter Arkivsak: Arkivkode: 514 Saksbehandler: Ole Jørgen Pettersen Saksgang Møtedato Saknr Byutvikling- og miljøkomiteen /09 Helse- og sosialkomite Kulturkomiteen /09 Ungdomsrådet Grorud Eldrerådet /09 Helse- og sosialkomite /09 Oppvekstkomiteen /09 Bydelsutvalget /09 Rådet for funksjonshemmede /09 Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. ORIENTERING OM ARBEIDET MED ROMSÅS SENTER Innledning: Bydelsdirektøren viser til bekymringsbrev fra Frp, som også ble opplest under Grorud Bydelsutvalgs møte 24 september Bydelsdirketøren vil med dette orientere bydelsutvalget nærmere om strategier og arbeid med uvikling av Romsås senter. Grorud bydelsutvalg er tidligere gjort kjent med at bydelen har bomiljøutfordringer i enkelte områder av bydelen. Bydelsutvalget vedtok i februar 2009 bydelens boligsosiale handlingsplan og vedtok videre i juni 2009 deltakelse i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram. Bydelsdirektøren viser til disse to sakene som viktige forutsetninger for utvikling av bydelens boligsosiale handlingsplan. Det vises også til Bydelsutvalgets vedtak for handlingsprogram i områdeløftet for Romsås 2007,2008 og Saksframstilling: Romsås er valgt som bydel Grorud sitt pilotområde for helhetlig områdeutvikling i forbindelse med Groruddalssatsningen. I dette arbeidet jobbes det etter følgende strategier: Utvikling av sosiale møteplasser nærings- og senterfunksjoner Utvikling av bo- og oppvekstmiljø Utvikling av lokal ledelseskapasitet for å understøtte 1 og 2. Det er utarbeidet en handlingsplan for områdeutviklingen for 2007,2008 og Handlingsplanene er vedtatt av Grorud Bydelsutvalg i egne saker. Romsås er en drabantby bygget opp på begynnelsen av 70-tallet. Området består av 7 borettslag lokalisert opp til Marka. Selve området er bilfritt, med en bilring rundt bebyggelsen. Det bor om lag 7000 innbyggere på stedet. 11

16 Høsten 2007 utarbeidet Gate Design AS en stedsanalyse for området. Romsås har en mangfoldig befolkning. Ca 40 prosent har en ikke etnisk norsk bakgrunn. Disse er fordelt på om lag 100 nasjonaliteter. Stedsanalysens konklusjoner er blant annet å fokusere det etniske mangfoldet i større grad og behovet for å utvikle Romsås senter. Mulige visjoner for Romsås senter Senteret på Romsås har per i dag viktige ressurser som kan videreutvikles og gjøre det mer attraktivt som sosialt møtested. Samtidig er det utbyggingspotensial ved at det utenfor senteret er en stor parkeringsplass som kan overbygges. Grorud senter er lokalisert i ti minutters gangavstand fra Romsås. Grorud har vært del av Europan konkurranse. Vinneren av konkurransen ble offentliggjort 9.januar 2008, og det jobbes videre med utvikling av området. Den nære avstanden mellom Romsås og Grorud senter og det faktum at det meste av varehandel, og kommersielle kulturaktiviteter for bydelens beboere finner sted utenfor bydelens grenser gjør at de to sentrene har et stort utviklingspotensial. Ideastore Bibliotekets tilstedeværelse og ønsket om lokalisering av voksenopplæring på senteret, samt ressurser som treningsstudio og bibliotek bidrar til at senteret har et utviklingspotensial som en pilot for å prøve ut Ideastore. ( Ideastore er et konsept fra England, som er utviklet med utgangspunkt i å bedre bibliotektjenestene i bydeler med stor andel innvandrere. Som en start i dette arbeidet ble det utarbeidet undersøkelser som fastslo at gamle viktorianske bygg bibliotekene oftest var lokalisert - i liten grad stimulerte til stor bibliotekbruk. Folk ønsket å kunne kombinere handel, læring og sosiale aktiviteter i sammenheng med bibliotekbruken.. Det er på bakgrunn av dette opprettet flere såkalte Ideastore i London. Formålet med sentrene er å stimulere til livslang læring, områder for gode opplevelser, kunne utføre daglig innkjøp. Det er et stort fokus på ITopplæring, og andre voksenopplæringskurs, videre kurs innenfor design, helse, frivillig arbeid med videre. Kursene finansieres gjennom deltakeravgifter, men i tett samarbeid med sosiale tjenester og tilgang til individuelle støtteordninger. Videre foregår det sosiale aktiviteter og hendelser tilpasset ulike befolkningssegment som feiring av dager og høytider, groovy breakfast for eldre med videre. Romsås har alle forutsetninger til å kunne utvikle seg i retning av ideastore. Ideastore i London er et tverrsektorielt prosjekt der bibliotek, voksenopplæring og byutvikling sees i sammenheng. Romsås Outlet Westerdahls reklameskole ved eksponeringsdesign hadde Romsås senter som elevoppgave for andre året høsten Elevene presenterte ulike løsninger på hva som kan gjøres med senteret både i forhold til utsmykking og mer overordnet forretningskonsept. Av overordnede forretningskonsept var Romsås Outlet spesielt interessant. Dette er fabrikkutsalg av merkevarer i estetisk utforming. Både København og London, og flere steder i USA har områder i utkanten med rikt utvalg av Outlet butikker samlet på et sted. ( Romsås senter som det første outlet-senteret i Oslo er også visjoner som kan bidra til å gi senteret et særpreg som bidrar til mer besøk og samtidig bidra til at folk på Romsås benytter senteret aktivt. Utbygging og flerbruk Senteret et utbyggingspotensial over parkeringsplassen. Her er det muligheter for å bygge et signalbygg i tilknytting til marka som omkranser boligområdet. Ønsket om en storsal for 12

17 kulturell aktivitet er stor blant befolkningen, men en realistisk utbygging vil kreve etablering av nærings- eller offentlig aktører. Området kan være interessant for en offentlige aktør da t-banen stopper på senteret, og senteret i dag kan tilby muligheter for avlastning og rekreasjon for ansatte. Dersom det er interesse fra en offentlig aktør vil dette også kunne generere behov for overnatting, møte- og konferansemuligheter. Nærheten til marka gir unike muligheter for virksomheter som tilrettelegger teambuildingsaktiviteter. Et slik konsept kan også revitalisere ønsket om storsal for befolkningen på Romsås på kveldstid og i helger. Byrådets forslag til budsjett for 2010 prioriterer å bygge et nytt Romsås sykehjem på egent tomt på eller utenfor Romsås. Det er i regi av sykehjemsetaten under utarbeidelse et mulighetsstudie for realisering av nytt sykehjem utenfor Romsås senter. Dette vil frigjøre mye areal i senteret som kan øke mulgiheten for at private investorer vil se det interessent å investere i Romsås senter. Prosessen så langt Bydelen har hatt fokus på å skaffe nødvendig grunnlag og kunnskap om sentret og senterområde i tråd med politiske signaler fra byråd Merete Agerbakk Jensen. Byråden har vært opptatt av å fylle Romsås senter med tilbud og aktiviteter som gjør at sentret kan oppleves som attraktivt og trygt for alle. Prosessen ble derfor igangsatt med å kartlegge hva folk på Romsås faktisk vil ha. Målet har vært å utvikle sentret som et levende lokal senter. Et fremtidsbilde av Romsås Senter og senterområde ble skapt i nært samarbeid og samspill med beboerne og andre interesserte, høsten Fremtidsverkstedet var startskuddet for de påfølgende prosesser fram til i dag. Brukermedvirkningen ble tatt på alvor og det arbeides videre ut fra beboernes ideer og ønsker på hvordan Romsås senter og senterområde skal videreutvikles. Om lag 700 beboerne ble involvert i en fysisk og sosiokulturell stedsanalyse. Stedsanalysen danner grunnlaget for Områdeplan Romsås. Følgende prosjekter og aktiviteter ble prioritert i 2008: Gjennomføre prosjektet utvidet åpningstid i samarbeid med Deichmanske bibliotek og skolebiblioteket Flytte frivillighetssentralen inn i sentret Utarbeide og følge opp mulighetsstudie for sentret i samarbeid med eierne, voksenopplæringen og Deichmanske bibliotek. Opprette samarbeidsforum mellom bydel og leietakere på sentret. Sommeren 2008 ble 3 arkitektfirmaer invitert til å delta i parallelle oppdrag for å utarbeide mulige visjoner for senteret. Deres forslag ble presentert for ulike aktører den 10.oktober 2008 og videre i folkemøte den 28.oktober 2008.Det er fremkommet nyttige synspunkter fra ulike miljøer. Disse tas hensyn til, i den videre prosessen.i den videre bearbeiding av de ulike forslagene, er Plan- og bygningsetaten involvert i prosessen. Første møte med etaten ble avholdt den Bydel Grorud opplever et konstruktivt samarbeid med Eiendoms og byfornyelsesetaten og Plan og bygningsetaten i arbeidet med Romsås senter. Mulighetsstudien av utarbeidet av PriceWaterhouse Coopers har anbefalt å utdype muligheter knyttet til 4 fokusområder. Alle berørte etatene er representert i det videre arbeidet. Disse fokusområdene er: Større spredning av kommunal boligmasse på Romsås 13

18 Opprette Romsås Inforama ( Kunne sentret) Flytte sykehjem til ny tomt Få Politihøgskolen (eller andre tilsvarende leietakere/ virksomheter) til å etablere seg i sentret. Arbeidet med Romsås senter et hovedprosjekt som er delt i følgende delprosjekter : Delprosjekt 1: Bedre boligsosiale tilbud for beboerne i kommunale boliger Delprosjekt 2: Kunne -sentret Delprosjekt 3: Nytt sykehjem Delprosjekt 4: Politihøgskolen /evt. annet offentlig virksomhet) til Romsås Senter Delprosjekt 5: Kollektiv knutepunkt med T-bane og buss Delprosjekt 6: Helhetsplan for Romsås senterområde Delprosjekt 7: Strategi for salg av Romsås senter og senterområde Delprosjekt 8: Kommunikasjonsplan Som nevnt innledningsvis er det et hovedgrep fra Bydel Groruds side å utvikle bydelens boligsosiale innsats i årene som kommer. Dette gjøres ved å delta aktivt i Husbankens 3 årige prosjekt om utvikling av strategier og virkemidler rundt dette temaet. Romsås senter Romsås senter er et viktig utviklingsprosjekt i forbindelse med områdesatsningen. Bydelen har samarbeidet med styret for senteret fra høsten 2007 som består av Aberdeen Property Investors, Omsorgsbygg, Boligbygg og Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Området rundt senteret driftes av et sameiet Romsås Fellesanlegg, etter følgende fordeling: Eierseksjonssameiet 11 / 20 Boligbygg 3 / 20 Boligbygg 2 / 20 Vaktmestersentralen 1 / 20 Sinsen Eiendom 3 / 20 Omsorgsbygg har styrelederrollen i begge sameier. Omsorgsbygg har inngått forvaltningsavtale med Basale eiendom om forvaltningen av fellesarealer i senteret, og fellesanlegget utenfor. Den enkeltes seksjoner forvaltes av den enkelte eier. Bydelen arrangerte høsten 2007 i samarbeid med styret for senteret et fremtidsverksted for å få fram visjoner om senteret ( Dugnaden hadde et stort tilfang av ideer som kan realiseres på senteret. Vi kan forenklet oppsummere innspillene i et ønske om å få inn mer liv i senteret, at senteret klarer å tiltrekke seg folk og oppmerksomhet utenfor Romsås og estetiske omgivelser. Senteret består i dag av 4000 kvm foretningslokaler. Flere lokaler er per i dag ikke utleid. Lokalene er privat eid og drevet. Denne delen ble i 2004 pusset opp for 100 mill kr, og senteret fremstår derfor innenfra som relativt nyoppusset og flott. Videre består senteret av ca 900 kvm kontorlokaler i 3 de etasje. Disse lokalene har det vært ønskelig som permanent lokalisering for voksenopplæringen som er lokalisert på Bjøråsen på Romsås. Disse lokalene er eid av Oslo kommune (eiendoms- og byfornyelsesetaten, EBY). Videre er ca 200 kvm i 2. etasje (kommunalt eid, EBY) som bydelen leier til Frivilligsentralen og prosjektkontor for områdeløftet. Senteret inneholder også et sykehjem, ett svømmebasseng, lege- og tannlegekontor.(eid av henholdsvis Omsorgsbygg, som også fungerer som styreleder, 14

19 Idrettsetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten) og boliger for vanskeligstilte (eid av Boligbygg). På senteret er det per i dag et bibliotek, og Nautilus etablerte et treningsstudio i løpet av T-banen har stasjon under senteret. Det er vedtatt at stasjonen skal rehabiliteres. I fellesanlegget inngår flere boliger til vanskeligstilte, et aktivitets- og flerbrukssenter som bydelen benytter som dagtilbud/kafe for eldre og personer med psykiske lidelser. Denne saken gir et innblikk i de mange paralelle prosessene som pågår for utvikling av Romsås. Arbeidet med reetabelring av Romsås TV er et av flere virkemidler for styrking av lokalsamfunnet. Utviklingen av ungdomstilbudet The Raven er et annet eksempel. Så langt har ikke bydelen lykkes å få til et samarbeid med skolene på et overordnet og strategisk plan på Romsås. Dette har ikke vært til hinder for godt samarbeid i enkeltsaker. Det tas initiativ for å knytte bydelens og skolenes arbeid tettere sammen. Romsås barnehageenhet arbeider bevisst og målrettet med foreldregruppene med tanke på Romsås som et trygt og godt oppvekstmiljø. Det har vært gledelig å konstatere at Romsåsbefolkningen har tatt godt imot det nye Svarttjern. Befolkningen tar godt vare på anlegget og tillater ikke at området forslummes. Det er etablert en egen venneforening som kaller seg for Svarttjerns venner. Det som alltid vil være utfordringene i et nærmiljø er å få den enkelte til å ta sin del av ansvaret for fellesskapet. Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Grorud Bydelsutvalg og underliggende komiteer tar saken om arbeidet med Romsås senter til etterretning. Helge Jagmann bydelsdirektør Ole-Jørgen Pettersen avdelingssjef. 15

20 Sak 53/09 Handlingsplan for psykisk helse Arkivsak: Arkivkode: 201 Saksbehandler: Anita I B Christiansen Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsmiljøutvalget Medbestemmelsesutvalget Rådet for funksjonshemmede /09 Oppvekstkomiteen /09 Bydelsutvalget /09 Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSE Planen bygger på et tverrfaglig samarbeid. Det har vært brukermedvirkning i utarbeidelsen av planen Bydel Groruds Handlingsplan for psykisk helse er utarbeidet med fokus på brukermedvirkning og økt bruk av brukerundersøkelser. Handlingsplanen må knyttes tett opp mot Bydel Groruds boligsosiale handlingsplan hvor boligtiltak og booppfølging er viktig. For å øke kunnskapen blant våre beboere skal det gis målrettet informasjon om bydelens tjenestetilbud innen psykisk helse. Når det gjelder utvikling av desentraliserte tjenestetilbud er samhandling og samarbeid mellom bydelens tjenester og spesialisthelsetjenesten helt avgjørende. Bydelens handlingsplan for psykisk helsearbeid rulleres årlig. Tiltakene i handlingsplanens del 5 innarbeides i det årlige budsjettarbeidet. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget godkjenner den framlagte handlingsplanen for psykisk helse for perioden Helge Jagmann bydelsdirektør Erna Holten avdelingssjef 16

21 Sak 54/09 Sykehustilhørighet sett i lys av samhandlingsreformens utfordringer for Bydel Grorud Arkivsak: Arkivkode: 301 Saksbehandler: Siri Schøyen Seterelv Saksgang Møtedato Saknr Oppvekstkomiteen /09 Bydelsutvalget /09 SYKEHUSTILHØRIGHET SETT I LYS AV SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER FOR BYDEL GRORUD Innledning Bydel Grorud og Bydel Stovner har siden 2004 mottatt spesialisthelsetjenester fra Ahus. I de foreliggende planene skal også Bydel Alna inngå i Ahus sitt ansvarsområde. Bydel Alna innrulleres i De kommunale helsetjenestene i Oslo kommune er hovedsaklig fordelt på bydel. Spesialiserte funksjoner som legevakt, sykehjem, rusbehandling og byomfattende smittevern er skilt ut og lagt i egne etater. Det er Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester som har det overordnede ansvaret. I Stortingsmelding 47, Samhandlingsreformen, skisseres nye og kommende utfordringer for både kommuner og helseforetak. Det er i St.meld. 47 et sentralt politisk mål, at bedre samhandling skal være et av helse- og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder i årene fremover. I lys av samhandlingsreformen er det viktig å evaluere de erfaringene bydelen har fått ved å være tilknyttet Ahus. Bydelsutvalget i Bydel Grorud har bedt om en gjennomgang av hvilke konsekvenser det vil ha for Bydel Grorud ved at Bydel Grorud, sammen med Bydelene Stovner og Alna, ligger under et annet sykehusområde enn resten av Oslo kommune. Sosial ulikhet i helse Det er en sentral helsepolitisk målsetting at hele befolkningen skal ha likeverdige helsetjenester. Dette krever at oppmerksomhet og ressurser rettes mot risikogrupper og grupper med dårlig helse. Bydel Grorud har en befolkning som scorer lavt på de fleste sosioøkonomiske variabler som har sammenheng med dårlig helse. Befolkningen har svakere tilknytning til arbeidsmarkedet, lavt gjennomsnittlig utdanningsnivå og flere er avhengig av sosialhjelp eller andre offentlige ytelser enn ellers i Oslo. Bydelen har også en betydelig høyere forekomst av enslige forsørgere. Alt dette er faktorer som øker risikoen for å utvikle dårlig fysisk og psykisk helse. 17

22 Det er også dokumentert gjennom empirisk forskning at beboerne i Groruddalen faktisk har markert dårligere helse enn befolkningen ellers i Oslo (Fafo: 2008). Samleindikatoren redusert funksjonsevne inkluderer personer med helserelaterte problemer som uføre, langtidssyke, personer på medisinsk rehabilitering og yrkeshemmede. Målt ut fra disse indikatorene har beboerne i Groruddalen gjennomgående dårligere helse enn befolkningen ellers i Oslo. Resultater fra en undersøkelse om hvordan befolkningen i Oslo selv vurderer sin egen helse supplerer og underbygger konklusjonen. Resultatene viser at andelen som vurderer egen helse som dårlig er høyere i Groruddalen enn ellers i Oslo. Befolkningssammensettingen i Bydel Grorud er i rask endring. Hele 38 prosent av befolkningen i bydelen er ikke-vestlige innvandrere. Det er viktig at helsetjenesten tar hensyn til dette mangfoldet når tjenestetilbudet utformes og planlegges. Helseutfordringene i innvandrerbefolkningen varierer svært mye etter variabler som kjønn, alder, sosioøkonomisk bakgrunn, etnisk bakgrunn, osv. Utfordringene knyttet til å gi et godt likeverdig helsetilbud til denne gruppen forsterkes av et svært variert sykdomsmønster og barrierer med hensyn til kultur og kommunikasjon. Likeverdig helsetilbud Helsevesenet har som mål å ivareta den mangfoldige befolkningens helsemessige behov gjennom å tilby likeverdige helsetjenester. Dersom helsetjenesten ikke er tilpasset innvandrerbefolkningenes behov fører det til dårligere helsetilbud til bydelens befolkning. Bydelens helsemessige utfordringer og behov må være utgangspunkt når organisering og dimensjonering av spesialisthelsetjenesten skal vurderes av Helse Sør-Øst og sentrale helsemyndigheter. Ut fra Bydel Groruds ståsted kan det virke som om oppdeling av sykehusområder har vært basert på antall personer for å drifte et sykehusområde økonomisk lønnsomt, og ikke en analyse av de epidemiologiske utfordringene de ulike områdene representerer. Helsetilsynet har i sin høringsuttalelse til hovedstadsprosessen etterspurt nettopp utredning av de epidemiologiske forhold. Bydelen kan heller ikke se at epidemiologiske faktorer er tatt med i Helse Sør-Øst sine analyser om antatt kapasitet ved Ahus. De epidemiologiske forhold i Groruddalen byr på andre utfordringer for spesialisthelsetjenesten enn det høy operasjonskapasitet og god tilgang på dagbehandling kan løse. Ahus har ansvar for en befolking som epidemiologisk og erfaringsmessig har et større behov for hjelp fra psykiatrien. Helse Sør-Øst har nylig vedtatt at Ahus, til tross for et økt opptaksområde med mennesker, ikke skal øke antall psykiatriske senger. Ahus anslår selv at de mangler ca 60 nye senger for å ha en tilstrekkelig god dekning. Bydelen oppfatter dette som svært bekymringsfullt. Minoritetsbefolkningen Det er i flere rapporter og artikler dokumentert at helsevesenet ikke klarer å tilby befolkningen med minoritetsbakgrunn samme helsetilbud som resten av befolkningen. En del av forklaringen skyldes at det kreves kultursensitiv tilnærming som helsevesenet i for liten grad er i stand til å gi. Oslo universitetssykehus HF har langt større erfaring med denne befolkningen og ligger, i følge leger i ledende posisjoner på Ahus, flere år foran Ahus i kultursensitiv tilnærming. Ullevål Universitetssykehus har for eksempel i mange år hatt et klart fokus på byens innvandrerpopulasjon. De har arbeidet systematisk med økt kulturkompetanse, bevisstgjøring 18

23 av egne ansatte, med fokus på holdninger, verdier og kommunikasjon. De har bevisst jobbet med å rekruttere ansatte og ledere med minoritetsbakgrunn, satset på bedre informasjon til pasienter, og bedre tolketjenester. Ahus har ikke på langt nær kommet så langt, og har på ingen måte samme fokus på problemområdet. Oslo sykehusene har også gjennom mange år hatt et bredere erfaringsgrunnlag med innvandrer-relaterte problemstillinger, som spesielle infeksjonssykdommer, vitamin D mangel, tidlig forekomst av diabetes type 2, kjønnlemlestelse med mer. Bydel Grorud mener derfor at bydelens minoritetsbefolkning får et dårligere tilbud enn resten av Oslos minoritetsbefolkning. Bydelen tror også at denne situasjonen vil vedvare i mange år. Bydelen ville fått et bedre og mer samordnet tilbud fra annenlinjetjenesten ved Oslo Universitetssykehus HF. Forpliktende avtaler og strukturelle forhold Helse Sør-Øst har i styresak vedtatt følgende prinsipp for å styrke samhandlingen mellom virksomheter/helseforetak innenfor et sykehusområde: Sykehus innenfor et sykehusområde må etablere felles rutiner for innleggelse, behandling, utskrivning og faglig konferering, og legge til rette for at oppfølgingen og kontroll av pasienter i størst mulig grad kan ivaretaes av fastlegene. Kommuneadministrasjonen, fastleger, avtalespesialister og sykehusspesialister innefor et sykehusområde bør i fellesskap utvikle rutiner og faglig retningslinjer som sikrer dette. Det er derimot ingen føringer på at det skal etableres felles rutiner mellom to sykehusområder som deler en kommune i to. Bydel Groruds erfaringer så langt med de to sykehusområdene Oslo universitetssykehus HF og Ahus er at Oslo universitetssykehus HF fokuserer ensidig på å utvikle så gode lokalsykehusfunksjoner som mulig opp mot befolkningen i Oslo sykehusområde, altså ikke Bydelene Alna, Stovner og Grorud. Mens Ahus hovedsakelig retter sitt fokus mot kommunene i Akershus, og deres helsemessige utfordringer, uten at storbyproblematikk er et prioritert område. Det har så langt vært lite oppmerksomhet fra noen av sykehusområdene på felles rutiner og samarbeid seg imellom, eller felles samarbeid med Oslo kommune. Bydel Grorud er derfor sterkt bekymret for at vår befolkning vil falle mellom to stoler. Bydel Grorud mener at det for Oslo kommune vil være svært krevende å skulle forholde seg til to ulike sykehusområder med ulike rutiner når man skal samhandle om felles prosjekter som storbylegevakt, rusakutten og flere halvannen linje tilbud. I sin styresak oppgir Helse Sør-Øst to hovedargumenter for å videreføre dagens ordning. Hovedargumentet er at hvis overføringen av Grorud, Stovner og Alna til Ahus opptaksområde ikke gjennomføres vil dette få konsekvenser for andre sykehusområder som Østfold eller Innlandet. Helse Sør-Øst argumenterer også med de etablerte samhandlingsrelasjonene mellom Ahus og bydelen for å videreføre dagens ordning. Dette oppfattes av Bydel Grorud som et lite troverdig argument. Det foreligger etter 5 år ikke en samarbeidsavtale mellom Oslo kommune og Ahus, og der man har overordnede avtaler mellom alle sykehus i området og Oslo kommune, følges avtalen opp kun vekselvis. Etablering av byomfattende tiltak i Oslo I samhandlingsreformen argumenteres det aktivt med behovet for gjensidig forpliktende avtaler mellom helseforetak og kommuner, samt interkommunalt samarbeid for å klare å løse de økte oppgavene som er tiltenkt kommunen. Det er store forventinger til at kommunen skal sørge for 19

24 en helhetlig tenking med forebygging, tidlig intervensjon, behandling og oppfølging, og bidra til helhetlige pasientforløp. Det er grunn til å anta at Oslo kommune vil etablere flere større byomfattende tiltak for å håndtere disse utfordringene. Storbylegevakten er et godt eksempel på intensjonen i samhandlingsreformen. Det legges opp til et tett samarbeid mellom Oslo universitetssykehus og kommunehelsetjenesten for å sikre et mer helhetlig behandlingstilbud med færre brudd i behandlingsforløpet. Det er anerkjent at brudd i behandlingsforløpene oppstår særlig der mange parter og nivåer skal involveres. Oslo kommune ønsker at alle bydeler og innbyggere skal nyte godt av legevaktens halvannen linje tilbud, med tett samhandling mellom kommune og Oslo universitetssykehus. Ahus legger på sin side opp til en egen legevakt for en del av kommunene i Akershus, lokalisert på Ahus, som vil være en sentral arena for samhandling mellom Akershus kommunene og Ahus. Bydel Grorud vil som del av Oslo kommune, ikke delta i dette samarbeidet. Oslo legevakt har per i dag et unikt tilbud gjennom sosial vakttjeneste, akutt-team, psykiatrisk legevakt, og overgrepmottak. Det vil sannsynligvis ta lang tid før Ahus vil klare å etablere en eventuell felles legevakt for Akershus med et liknende tilbud, hvis det i det hele tatt blir en realitet. Det vises bl.a. til at Romerrikskommunene nettopp har inngått avtale med Oslo kommunale legevakt om å benytte deres overgrepmottak. En storbylegevakt for Oslo må derfor ta høyde for å behandle innbyggerne fra Bydelene Grorud, Stovner og Alna også fremover. Det vises for øvrig til bydelsutvalgets høringsuttalelse om storbylegevakten. Bydel Grorud mener at den økte samhandlingen mellom kommunal helsetjeneste og helseforetakene som er planlagt gir store gevinstmuligheter både i forhold til borgernes møte med helsevesenet og målet om at flest mulig ferdigbehandles på et sted. Dette vil samtidig gi samfunnsøkonomisk gevinst i forhold til transport, antall liggedøgn og øvrig logistikk. Bydel Grorud anser det imidlertid som vanskelig å hente ut tilsvarende gevinst i samhandling med Ahus som i hovedsak retter sin oppmerksomhet rundt en mulig felles legevakt av mindre omfattende karakter tilknyttet eget sykehus. Bydel Grorud mener det vil være mest hensiktsmessig at hele Oslo kommune sogner til samme sykehusområde, og samme legevakt. Konklusjon Bydel Grorud mener at blir det lite hensiktsmessig at en stor og velfungerende kommune som Oslo er delt opp i 2 ulike sykehusområder. Dersom hele Oslo kommune betjenes av Oslo universitetssykehus HF vil bydelens befolkning vil få et bedre tilbud og at det vil fremme bedre samhandling mellom 1 og 2 linjetjenesten. Bydel Grorud mener det er uheldig at Groruddalens befolkning fungerer som en salderingspost for å få sykehuskabalen til å gå opp andre steder i landet, når konsekvensene er at helsetilbudet blir dårligere hos en allerede utsatt befolkning. Grorud Bydelsutvalg ønsker derfor en tilbakeføring til Oslo for å sikre en god og samhandlende tiltakskjede tilpasset storbyens utfordringer, slik at alle Oslos innbyggerne mottar likverdige helsetjenester. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydel Grorud mener at blir det lite hensiktsmessig at en stor og velfungerende kommune som Oslo er delt opp i 2 ulike sykehusområder. Dersom hele Oslo kommune betjenes av Oslo universitetssykehus HF vil bydelens befolkning vil få et bedre tilbud og at det vil fremme bedre samhandling mellom 1 og 2 linjetjenesten. 20

25 Bydel Grorud mener det er uheldig at Groruddalens befolkning fungerer som en salderingspost for å få sykehuskabalen til å gå opp andre steder i landet, når konsekvensene er at helsetilbudet blir dårligere hos en allerede utsatt befolkning. Grorud Bydelsutvalg ønsker derfor en tilbakeføring til Oslo for å sikre en god og samhandlende tiltakskjede tilpasset storbyens utfordringer, slik at alle Oslos innbyggerne mottar likverdige helsetjenester. Helge Jagmann bydelsdirektør Siri Schøyen Seterelv bydelsoverlege 21

26 Sak 55/09 Hyggelig nytt Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Sidsel Krakeli Saksgang Møtedato Saknr Oppvekstkomiteen /09 HYGGELIG NYTT 22

27 Sak 56/09 Eventuelt Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Sidsel Krakeli Saksgang Møtedato Saknr Oppvekstkomiteen /09 EVENTUELT 23