WIERSHOLM AGENDA OFFENTLIGHET OG INNSYNSRETT. - Ny tvistelov. - Fokus på utviklings muligheter. Side 8. NYE PARTNERE Side 4-6 HR-SJEF HILDE SIMENSTAD

Transkript

1 Informasjon fra Wiersholm Nr. 1/2008 OFFENTLIGHET OG INNSYNSRETT - Ny tvistelov Side 8 NYE PARTNERE Side 4-6 HR-SJEF HILDE SIMENSTAD - Fokus på utviklings muligheter Side 12 NYE FINANSIELLE INSTRUMENTER Side 14 Wiersholm Open 02 Drøftingsplikt for tillitsvalgte 03 Siden sist 03 Ny partner: Olav Fr. Perland 04 Ny partner: Hans E. Johnsen 05 Ny partner: Kaare P. Sverdrup 06 Klarering av rettigheter 07 Offentlighet og innsynsrett Utsetting av tjenester Nye regler om hjemfall HR-sjef Hilde Simenstad Nye finansielle instrumenter 14 Utvalgte transaksjoner 15

2 WIERSHOLM OPEN -. SEPTEMBER Wiersholms sykkelritt, Wiersholm Open, arrangeres. september. Rittet går fra Ruseløkkveien til Tryvannstårnet (ca høydemeter fordelt på km). Enkeltstart fra kl... Startliste og nærmere informasjon sendes ut til påmeldte i forkant av rittet. Rittet er åpent for alle personer med klienttilknytning. Dette er ikke for langt eller tungt for vanlige jobbsyklister! Påmelding sendes til vår markedskonsulent Anne Karen Stokke på e-post: aks@wiersholm.no. Sporty hilsen fra Wiersholm Agenda sendes ut til våre klienter og forretningsforbindelser. Kjenner du noen som ønsker å få tilsendt denne publikasjonen eller våre nyhetsbrev - send en e-post til vår markedskonsulent Anne Karen Stokke (aks@wiersholm.no) Utgiver: Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS Redaksjon: Erik Thyness, Wilhelm Matheson og Vibeke Oretorp Design og utvikling: SDG og Vibeke Oretorp / Anne Karen Stokke Foto: Ole Walter Jakobsen, Luth og Studio Moment. Trykk: Vestfjorden Grafisk Opplag: 1500

3 DRØFTINGSPLIKT FOR TILLITSVALGTE Mange av våre klienter er bundet av tariffavtale som fastsetter at bedriftens ledelse skal drøfte spørsmål som vedrører bedriftens økonomiske og produksjonsmessige stilling og utvikling med de tillitsvalgte. Rekkevidden av denne drøftingsplikten kan være vanskelig å fastslå. Arbeidsretten avsa 8. januar 2008 en dom av interesse for spørsmålet. Styret i Kraft Foods Norge AS hadde vedtatt å selge en del varemerker knyttet til navnet Maarud til Kraft Foods Schweiz AG. Kraft Foods Norge AS hadde adgang til å fortsette bruken av varemerkene etter en lisensavtale som ble inngått med det sveitsiske selskapet. Salget ble gjennomført uten forutgående drøftelser med de tillitsvalgte. LO tok ut søksmål for Arbeidsretten med påstand om tariffbrudd. Arbeidsrettens flertall fant at salget berørte Kraft Foods Norges økonomiske stilling. Av den grunn skulle spørsmålet vært drøftet med de til- litsvalgte før beslutning om salg ble truffet. Det hadde ingen betydning at det var tale om en konsernintern transaksjon og flertallet fant det heller ikke relevant å ta stilling til om salget hadde økonomiske eller produksjonsmessige virkninger for selskapet. Dommen viser at drøftingsplikten etter Hovedavtalen mellom LO og NHO er relativt streng. KORT OG GODT - siden sist... NYANSETTELSER Linda Skjerping ble ansatt som advokatsekretær Skjerping er tilknyttet vårt forretningsområde for shipping og energi. Kristen Vegge ble ansatt som advokatfullmektig Vegge er tilknyttet vårt forretningsområde for børs og transaksjon, og jobber hovedsakelig med energi og verdipapirrett. Virginia Grigorian ble ansatt som advokatfullmektig Grigorian jobber hovedsakelig med shipping og offshore. Ida Westvang Ihlebæk ble ansatt som advokatfullmektig Ihlebæk jobber hovedsakelig med skatterett. Margrethe Myhren ble ansatt som advokatsekretær Myhren er tilknyttet vårt forretningsområde for skatt og avgift. Øyvind Molven ble ansatt som advokatfullmektig Molven jobber hovedsakelig med shipping, energi og offshore. Anne Karen Stokke ble ansatt som markedskonsulent Stokke jobber med grafisk tilrettelegging og utarbeidelse av rapporter og statistikker. Herman Jorkjend ble ansatt som advokatfullmektig Jorkjend er tilknyttet vårt forretningsområde for bank og finansiering. Kristine Aasness ble ansatt som kveldssekretær Aasness bistår samtlige forretningsområder. Hun studerer ved Det juridiske fakultet i Oslo. Caroline Lundblad ble ansatt som advokatfullmektig Lundblad er tilknyttet vårt forretningsområde for entreprise, immaterialrett, markedsføring og IT. Desiré Berge ble ansatt som advokatfullmektig Berge jobber hovedsakelig med merverdiavgift, selskapsrett og entreprise. Thomas Alexander Beck ble ansatt som advokatfullmektig Beck jobber hovedsakelig med skatte- og selskapsrettslige spørsmål. Truls William Eriksen ble ansatt som advokatfullmektig Eriksen arbeider hovedsakelig med børs- og verdipapirrett, fusjoner og oppkjøp (M&A). Hilde Simenstad ble ansatt som HR-sjef Les mer side 12. Torgeir Bruborg ble ansatt som advokatfullmektig Bruborg jobber hovedsakelig med shipping og transportsrettslige spørsmål. Bruborg arbeidet tidligere som rådgiver i Fiskeri- og Kystdepartementet. Bård Christian Braathen ble ansatt som fast advokat Braathen arbeider hovedsakelig med norsk og internasjonal skatterett, selskapsrett, samt M&A. Braathen kom fra stilling som fast advokat i KPMG Law Advokatfirma DA. Nicolay Nyland ble ansatt som fast advokat Nyland arbeider hovedsakelig med miljørett, kontraktsrett, samt prosedyre. Nyland kom fra stillingen som stipendiat ved Juridisk fakultet. Audun Hagene Egge ble ansatt som advokatfullmektig Egge arbeider hovedsakelig med fusjoner og oppkjøp, børs- og verdipapirrett, samt selskapsrett. Christine Buer ble ansatt som advokatfullmektig Buer arbeider hovedsakelig med skatte- og selskapsrettslige spørsmål. Hanna Nordby Jetlund ble ansatt som advokatfullmektig Jetlund er tilknyttet vårt forretningsområde for børs og transaksjoner.

4 NY PARTNER: OLAV FR. PERLAND JUSS, MUSIKK OG ITALIA Da de andre småguttene drømte om å bli politi eller brannmann, ville Olav Fr. Perland noe helt annet. Han ville bli advokat, ikke noe annet. I ungdomstiden begynte han likevel å tvile. Tekst: Vibeke Oretorp Foto: Ole Walter Jacobsen Jusstudiet virket plutselig kjedelig, og økonomi ble i en periode et vel så spennende alternativ. Perland valgte likevel å holde på barndommens drømmer og begynte i 1989 på det juridiske fakultet i Oslo. Til hans positive overraskelse var ikke studiene så tørre som han fryktet, og han fant seg fort til rette med studiene av Norges lover og regler. Mens den pur unge Perland var lite bevisst på hvorfor han ønsket å bli nettopp advokat, har den voksne utgaven ingen problemer med å sette ord på hva som gjør denne jobben så spennende. Så spennende at han mer enn gjerne jobber til langt utover kveldene. - Å jobbe mye er ikke en belastning. Arbeidet er inspirerende jeg kan bli så oppslukt av arbeidet at jeg glemmer bort tiden. De fleste av våre klienter har heller ikke typiske 9-4 jobber og derfor foregår mye av kommunikasjonen utenom vanlig kontortid. For min del fungerer det bra, jeg vet jo at det også kan komme perioder hvor det er mindre hektisk. For å unngå å bli utkjørt, tror jeg det er viktig å ta vare på de periodene, sier Perland som mer enn gjerne reiser til sitt elskede Italia når anledningen byr seg. Elsker musikk Når Perland skal koble av liker han aller best å lytte til musikk. Han er mer enn vanlig musikkinteressert og han foretrek- ker den klassiske genren. Han reiser gjerne langt for å høre det beste musikkverdenen har å by på. I sin tid kunne han traktere et piano også - nå vier han mest tid til å lytte. Ulike arbeidsmetoder Yrkesvalget har Perland aldri angret på. Han stimuleres av jobben og er opptatt av å hele tiden ha en læringskurve. Dette er da også grunnen til at han i de fire siste årene har skrevet på en doktoravhandling. Mens han i sitt daglige virke søker å raskt finne klientens problemområde og deretter en løsning, kunne han i arbeidet med avhandlingen jobbe på en annen måte. Her kunne han gå ned i dybden og studere mer detaljerte problemstillinger. Begge metodene er spennende, forteller Perland. Den gode advokat Å beskrive hva som kjennetegner en god advokat, finner Perland vanskelig. Det finnes rett og slett ikke et enkelt svar på dette spørsmålet, sier han og fortsetter: - Det som er en god advokat for en klient, trenger ikke å være den rette advokat for en annen. Det man kan si er at den gode advokat er tilpasningsdyktig. Han klarer å forstå klientens behov og har evnen til å ikke bare se jusen, men også de andre hensynene klienten må ivareta. Mer prosedyre Perland har fra han begynte i Wiersholm i 1999, arbeidet med selskapsrett og børs- og transaksjonsjuss. Interessen for økonomi har vært avgjørende for dette valget. Kombinasjonen juss og økonomiske problemstillinger var også et naturlig tema for doktoravhandlingen. Selv om Perland fortsatt finner fagfeltet spennende, har han likevel savnet en ting, nemlig å prosedere. Han vil derfor gjøre mer av dette i fremtiden. - Det er noe med dette å prosedere, som jeg finner svært spennende. Det finnes vel lite som er så dynamisk som en rettssak. Det å formulere overbevisende argumenter og ta i bruke pedagogiske virkemidler for å fremme en sak, er noe jeg gleder meg til å arbeide mer med. Det innebærer nok at jeg vil arbeide mindre med selve transaksjonsprosessen enn tidligere, men jeg vil fortsatt arbeide innen fagfeltet, forteller han.

5 NY PARTNER: HANS ERIK JOHNSEN - ENGASJEMENT ER VIKTIG Hans Erik Johnsen ble verken musiker eller gymlærer. Men han kunne ha blitt det. Som ungdom hadde han mange interesser og jusstudiet var bare en av flere interessante karriereveier Johnsen kunne tenke seg å gå. Tekst: Vibeke Oretorp Foto: Ole Walter Jacobsen Johnsen var i sin tid en god trombonist og videre studier på musikkhøyskolen ble vurdert. Som utøver av en lang rekke idretter var også idrettshøyskolen et aktuelt alternativ. Jusstudiet var det tredje alternativet og ble valgt av den enkle grunn at det var dette yrket han så for seg at han kunne trives med å jobbe med over lengre tid. I dag ligger trombonen på hyllen foruten når han hjelper sønnen med å spille. Den sportslige aktiviteten begrenser seg stort sett til golf. Der er han desto mer ivrig. Begynte med sjørett La oss likevel gå tilbake i tid. Johnsen var ferdig utdannet jurist med sjørett som spesialfag. Han begynte som advokatfullmektig i Lund & Co., et spesialisert advokatfirma innen sjørett. En av firmaets klienter var Aftenposten som satset sterkt på teknologi og nye kommunikasjonskanaler. Her kom Johnsen inn på et område som fikk pulsen til å slå litt fortere. Johnsen hadde alltid vært interessert i teknologi og medier og her fikk han utnyttet sin juridiske kompetanse med det som før hadde vært en hobby. Til tross for at han hadde lovet seg selv å aldri bli konsernadvokat var det nettopp dette han ble da han senere valgte å fortsette sin karriere i Telenor ASA. Her arbeidet han med juridiske problemstillinger innen TV, internett og avanserte innholdstjenester. - Et godt miljø med svært kompetente kolleger og dyktige, trivelige klienter gjorde at jeg ble i Telenor i 8 år. Her fikk jeg jobbe med operasjonell kontraktsrett innenfor et interessant fagfelt i et spennende konsern. Jeg fikk med meg hele dot.com-perioden og verdifull transaksjonskompetanse. Alt dette var svært nyttige erfaringer, men etter åtte år begynte jeg likevel å få lyst til å prøve meg på noe annet. Jeg hadde kommet til et punkt hvor jeg reflekterte over om jeg hadde jeg kommet dit jeg ønsket å bli, eller om det var tid for å gjøre noe nytt. Jeg fant ut at jeg ønsket å prøve meg i et stort advokatfirma. Angrer ikke Johnsens ønske om ny jobb førte til et målrettet analysearbeid. Han tok for seg hver og en av de aktuelle firmaene for å finne det som hadde best og bredest kompetanse innen hans egne fagfelt. Wiersholm trakk det lengste strået med et team som var svært sterke på både medier, teknologi og immaterielle rettigheter. Johnsen hadde også arbeidet med John S. Gulbrandsen og Kyrre Eggen (partnere i Wiersholm) under radiokrigen mellom Kanal4, P4 og Norkring. Johnsen forteller at disse bekjentskapene og inntrykket av Wiersholm som et spennende firma med bredde, takhøyde og fokus på kvalitet og service veide tungt da ansettelse ble aktuelt. Tre år og mange arbeidstimer senere er Johnsen tatt opp som partner i Wiersholm. Femten år har gått siden han begynte som jurist og han har aldri angret. Tvert i mot. I sitt fagfelt drar han nytte av sin interesse for medier, teknologi, sport så vel som film, bøker og kunst. - Engasjement er viktig og det å få lov til å jobbe innenfor områder man er interessert i skaper engasjement. Samarbeid med andre Noe av det Johnsen liker aller best med jobben er det tette samarbeidet med andre yrkesgrupper. Det er lærerikt, utfordrende og hyggelig å jobbe med dyktige mennesker på de områder de er engasjert i og kan best. - Å kunne bidra i analysefasen og søke å finne løsninger på kompliserte utfordringer i tett samarbeid med andre er stimulerende. Dette er kanskje også en av mine sterkeste sider; å forhandle, finne løsninger og bruke engasjementet til å finne ut hvordan klienten kan få det beste ut av situasjonen. Parter som skal forholde seg til hverandre over tid er sjeldent tjent med konflikt. Jeg tror på det å finne gode løsninger fremfor å ende opp i en negativ konfliktsituasjon. En løsning finnes nesten alltid, forteller Johnsen engasjert. Kanskje er det nettopp denne egenskapen som gjør at han de siste årene har sittet sentralt i forhandlingene mellom de store norske TV-aktørene.

6 NY PARTNER: KAARE P. SVERDRUP MED BLIKK FOR DETALJER Som privatperson er Kaare P. Sverdrup lidenskaplig opptatt av å fotografere. Kunsten er å finne det rette perspektivet og deretter arbeide med detaljene. Fokuset er ikke helt ulikt det han har når han jobber som advokat. Tekst: Vibeke Oretorp Foto: Ole Walter Jacobsen - Noe av det som gjør jobben min så spennende er at den er så uforutsigbar. Vi jobber mye med internasjonale klienter og det er store og viktige spørsmål som håndteres. Ofte er det slik at vi ikke bare bistår med det juridiske, men også fungerer som sparringpartner for klienten. Det juridiske ligger til grunn for alt vi gjør, men som advokat kan man også bistå med strategisk tenking og taktikk. På den måten blir advokaten ofte en betrodd rådgiver, sier Sverdrup. Begynte på BI Sverdrup har de siste årene arbeidet med bank og finans som spesialområde. Kombinasjonen av økonomi og internasjonal juss passer ham som hånd i hanske. Sverdrup var nemlig usikker på hva han skulle gjøre da han gikk ut av videregående skole. Han var interessert i både juss og økonomi og syntes det var vanskelig å velge. Etter noe om og men, falt valget på økonomiske studier ved BI. Tiden der ble kortvarig. - Bokføringsfagene var ikke så spennende som jeg hadde håpet. Derimot likte jeg godt de jusrelaterte fagene, forteller Sverdrup. Han begynte derfor i stedet å studere jus på fakultetet i Oslo. Klatret gradene Noen år senere var Sverdrup ferdig utdannet jurist med sjørett som spesialfag. Han søkte seg til et mindre advokatfirma med et klart mål om å få advokatbevilling raskest mulig. Neste mål var å jobbe seg opp i et større advokatfirma. Han begynte i Wiersholm i 2000 og har klatret gradene fra advokatfullmektigstilling opp til partnerposisjonen. Med det var en ny milepæl nådd for Sverdrup. Liker friheten - Å bli partner har alltid vært et mål, men nåløyet har vært trangt. Jeg har likevel alltid trodd at det var mulig hvis man bare jobbet hardt nok, forteller Sverdrup. Og jobbet, det har han. Å ha timer lange arbeidsuker er ikke uvanlig, men det oppleves heller ikke som et problem, sier Sverdrup. - For å bli god, må man jobbe mye. Slik er det innenfor alle fagfelt. Jeg trives med det jeg gjør. Jeg får jobbe med mange dyktige mennesker og arbeider med store saker. Trivselen gjør at man gjerne jobber mye, sier Sverdrup og fortsetter: - Når det er hektisk så må man stå på. Men vi har også en frihet i jobben. Her stempler vi ikke inn og ut. Det tror jeg ikke at jeg hadde klart. For meg er det viktig å ha en frihet slik at jeg i roligere perioder kan ta ferier hvor jeg kan reise og gjøre helt andre ting. Turene har blitt mange og stedene han har reist til er eksotiske. Med på ferden er alltid kameraet. - Det er viktig å ha noe å se frem til. Å oppleve nye steder er stimulerende. Dessuten kan jeg kombinere reisene med det å ta bilder, avslutter Sverdrup.

7 IMMATERIALRETT NYHETSPORTALER OG AVISER : «RIMELIG BRUK» ELLER KLARErING AV RETTIGHETER Fra tidlig på 90-tallet har søkemotorer og webkataloger utgjort kjernen av internett. I den senere tid har forskjellige leverandører av slike søkemotorer og webkataloger utvidet sine tjenester. I dag har Google, Yahoo, Lycos, MSN og et mylder av andre norske og internasjonale leverandører lansert nye portaler. Rune Opdahl rop@wiersholm.no Tradisjonelle søkemotorer og webkatalogers bruk av kilder har stort sett vært godkjent av innholdsleverandører. Begge parter har tilsynelatende dratt fordeler av hverandre. Sammenlignet med tradisjonelle søkemotorer og webkataloger nyttiggjør de nye portalene kildeinnholdet i større grad og med mer sofistikerte midler. Fra et juridisk ståsted kan man hevde at slik bruk av opphavsrettsbeskyttet innhold generelt kan anses som et brudd på opphavsretten (i tillegg til beslektede rettigheter og markedsføringsloven), med mindre slik bruk er klarert med rettighetshaverne. Det er på det rene at nyhetsportalene lager reproduksjoner av opphavsrettsbeskyttet innhold og gjør slike reproduksjoner tilgjengelig for allmennheten. Vanligvis reproduserer de nye portalene overskrifter og deler av nyhetsartikler med en link til hele artikkelen. Noen nyhetsportaler reproduserer bilder som er hentet fra andre kilder enn teksten de hører til. Reproduksjonene gjøres tilgjengelig ved at de sorteres etter kategori eller som søkeresultater. Den individuelle tilpasningen av den kategoriserte fremstillingen samt avanserte søkemuligheter gir brukerne en høy grad av funksjonalitet. For at slik reproduksjon og tilgjengeliggjøring av reproduksjonene skal være lovlig uten klarering, må det gjøres unntak fra opphavsretten. Mens amerikansk lov inneholder et generelt «rimelig bruk»-unntak fra opphavsretten, inneholder både EUs opphavsrettsdirektiv (EU Copyright Directive) 2001/29/EC («EUCD») og Bernkonvensjonen spesifikke unntak som skal innarbeides i norsk lov. Relevante unntak/begrensninger i denne sammenheng er EUCDs Artikkel 5(1) forbigående eller tilfeldig kopiering), EUCDs Artikkel 5(3)(d) (sitater) og Artikkel 10 i Bern-konvensjonen (sitater). I tillegg til bestemte betingelser er disse unntakene/begrensningene underlagt en tretrinnstest. Etter testen kommer unntakene bare til anvendelse dersom man ikke er i konflikt med en alminnelig nyttiggjøring av arbeidet og utnyttelsen ikke i urimelig grad går utover rettighetshaverens lovmessige interesser. Det er usikkert hvorvidt nye portalers alminnelige bruk av opphavsrettbeskyttet innhold oppfyller de ulike unntaksbetingelsene. I motsetning til forholdet mellom tradisjonelle søkemotorer/webkataloger og nettaviser, er de nye portalene ikke bare en katalog til nye kilder men også et tillegg til nettavisenes forside, grunnet den enorme mengden sitater, kombinasjonen av tekst og bilder og den avanserte brukervennligheten. Rettighetshavernes lovmessige interesser kan på dette grunnlag skades dersom deres materiale blir brukt på nye portaler. De nye portalene hevder på sin side at nettaviser med enkelhet kan avstå fra dette ved å anvende tekniske standarder som robots.txt og metatags for å unngå at nye portaler sorterer deres innhold. Et slikt argument er imidlertid ikke juridisk holdbart så lenge relevante rettskilder ikke anerkjenner den implisitte rettigheten til internettmateriale. Belgiske domstoler forbød nylig Google Incs bruk av avisartikler, både på google. be og news.google.be i en sak anlagt av Copiepresse (en forening for mediabedrifter). I Norge har Copiepresses søsterforetak likeledes hevdet at bruken av nyhetsinnhold på nye portaler vil være et brudd på opphavsretten dersom rettighetene ikke er klarert. Selv om europeisk rett ikke inneholder et generelt «rimelig bruk»-unntak, er de forskjellige unntakene til en viss grad basert på en rimelighetsvurdering og en avveiing av interesser for både brukeren og rettighetshaveren. Avisenes faktiske utførelse kan påvirke vurderingen av de nevnte prinsipper, og manglende handling fra rettighetshaverne kan derfor til sist ramme dem selv.

8 TVISTELØSNING NY TVISTELOV: OFFENTLIGHET OG INNSYNSRETT Lov av 17. juni 2005 nr 90 om mekling og rettergang i sivile saker ( tvisteloven ) trådte i kraft fra 1. januar Loven erstatter tvistemålsloven som ikke har vært underlagt en alminnelig revisjon siden den ble vedtatt av Stortinget 13. august Ronny Lund rlu@wiersholm.no Selv om tvistemålsloven på tross av sin høye alder har vist seg å være både funksjonell og tidsmessig, har det lenge vært behov for en systematisk gjennomgang av prosessregelverket for sivile saker. Revisjonsbehovet har dels vært av lovteknisk art, dvs. å rydde opp i de mange særordningene for tvister av spesiell karakter og å få samlet prosessregler spredt i flere lover i en felles prosesslov. Endringene i samfunnsutviklingen har imidlertid gjort det nødvendig å også revidere det materielle innhold i reglene. Prosesslovgivningen bør være tilpasset det saksvolum og de sakstyper som til enhver tid gjør seg gjeldende i domstolsapparatet. Et grunnleggende formål bak lovrevisjonen har derfor vært å gjøre reglene mer tidsmessig og tilpasset brukernes behov. Mens tvistemålsloven langt på vei la opp til samme prosessordning for alle typer saker eller kategorier av saker, gir tvisteloven derfor rom for større grad av differensiering ut fra sakens viktighet og kompleksitet. Konsentrasjon og proporsjonalitet Et gjennomgripende prinsipp bak de nye reglene er at saksbehandlingen skal skje hurtigere og mer konsentrert enn tidligere ( konsentrasjonsprinsippet ) og at graden av grundighet skal stå i forhold til sakens betydning ( proporsjonalitetsprinsippet ). Konsentrasjons- og proporsjonalitetsprinsippene har vært styrende for reglene om forberedelse og gjennomføring av hoved- og ankeforhandlingen. For det første legger tvisteloven opp til at dommeren skal ha en mer aktiv og planmessig saksstyring både før og under hoved- eller ankeforhandlingen. Videre skal hovedforhandlingen være mer komprimert og fokusert på sakens reelle tvistepunkter. Ankebehandlingen skal ikke lenger innebære en full ny prøving av saken, men konsentreres om de deler av saken som er påanket og de ankegrunner som er påberopt. Tvisteloven åpner også for en større grad av skriftlig saksbehandling; både ved at adgangen til å fremlegge skriftlige erklæringer avgitt i anledning saken, men også ved at loven i visse tilfeller åpner for at avgjørelse treffes på grunnlag av skriftlig saksbehandling alene. Innsyn for tredjepersoner Den nye tvisteloven har også regler om domstolens rett og plikt til å gi andre enn partene selv innsyn i sakens dokumenter. Tvisteloven 14-1 viderefører (i ny språkdrakt) bestemmelsen i tvistemålsloven 135 om rett til innsyn for tredjepersoner med rettslig interesse i slikt innsyn. Etter bestemmelsen har den som har et begrunnet behov i egen rettsstilling den samme rett til innsyn i sakens dokumenter som det partene selv har. Bestemmelsen innebærer at utenforstående tredjemenn gis rett til å få utlevert kopi av saksdokumenter fra retten uavhengig av om han eller hun ville hatt krav på slikt innsyn direkte overfor den enkelte part. Hva som skal til for at det foreligger tilstrekkelig rettslig interesse for innsyn må vurderes konkret fra sak til sak. Dersom vedkommende har en slik tilknytning til tvisten at han eller hun kunne hatt stilling som saksøker eller saksøkt i tvisten, vil lovens vilkår for innsynsrett klart nok være oppfylt. Noe krav om at vedkommendes interesse er knyttet til samme rettsforhold som den tvisten gjelder er det imidlertid ikke. Det må også være tilstrekkelig at ett eller flere av dokumentene kan utgjøre bevis i en tvist hvor den som ønsker innsyn er berørt. Den rettslige interessen må imidlertid vurderes opp mot de enkelte av sakens dokumenter, noe som vil begrense rammene for innsynsretten tilsvarende. Utvidelse av innsynsretten Tvisteloven inneholder imidlertid også nye bestemmelser om allmennhetens innsynsrett. Etter tvisteloven 14-2 gis allmennheten rett til innsyn i rettsbøker, rettsmeklingsprotokoller, rettsavgjørelser og saksomkostningsoppgaver. For saker som ikke fullt ut behandles skriftlig omfatter innsynsretten også sluttinnlegg, særskilt angitte skriftlige innlegg (proses- 8

9 «... SAKSBEHANDLINGEN SKAL SKJE HURTIGERE OG MER KONSENTRERT ENN TIDLIGERE.» skrift), bevis som er påberopt under muntlige forhandlinger og partenes hjelpedokumenter. Allmennhetens rett til innsyn omfatter i sum alt det skriftlige materiale som retten kan bygge sin avgjørelse på, i tillegg til rettsbøker og selve rettsavgjørelsen. Utvidelsen av allmennhetens innsynsrett er begrunnet i at tvisteloven åpner for at rettens avgjørelsesgrunnlag kan bestå av mer skriftlig materiale enn tidligere og at retten også i større grad kan beslutte at saken blir avgjort etter helt eller delvis skriftlig behandling. Dersom allmennhetens innsynsrett ikke ble utvidet til også å gjelde skriftlig materiale, ville disse reglene reelt sett innebåret en innskrenking av offentlighetens innsyn i domstolsprosessen. De nye reglene om allmennhetens innsynsrett innebærer i praksis at store deler av saksdokumentene vil være tilgjengelige for alle og enhver, uten hensyn til den enkeltes behov eller motiv for å kreve kopi eller avskrift. Dette bør partene være oppmerksomme på både ved vurderingen av hvor utfyllende man bør være i beskrivelsen av sakens faktiske sider i prosesskrift, og ikke minst i vurderingen av hvilke dokumenter som skal legges frem i saken. Både prosesskrift og bilagene til prosesskriftene vil som utgangspunkt være offentlige og omfattet av allmennhetens innsynsrett dog slik at innsynsretten i skriftlige bevis i saker som ikke fullt ut behandles skriftlig er begrenset til de dokumenter partene har påberopt under forhandlingene. Noen unntak Allmennhetens rett til innsyn i saksdokumentene er likevel ikke uten unntak. Begrensningene i innsynsretten fremgår av tvisteloven 14-3 og I hovedtrekk har ikke allmennheten krav på innsyn i rettsavgjørelser når offentlig gjengivelse er forbudt, og i rettsbøker når rettsmøtet er holdt for lukkede dører. For andre saksdokumenter gjelder ikke innsynsretten i visse bestemte sakstyper (i hovedsak familiesaker). Retten skal videre, der vilkårene for å kreve lukkede dører er til stede, nekte innsyn i bevis om bl.a. drifts- eller forretningshemmeligheter og forhold undergitt lovbestemt taushetsplikt. Retten har også en skjønnsmessig kompetanse til å nekte innsyn i saksdokumenter der bestemte tungtveiende hensyn taler mot, herunder der hensynet til privatlivets fred eller strengt personlige forhold krever det. For de tilfeller saken fullt ut avgjøres etter skriftlig behandling inntrer allmennhetens rett til innsyn allerede fra beviset er mottatt av retten. I andre tilfeller inntrer innsynsretten fra det tidspunkt beviset er påberopt i tvistelovens forstand, uavhengig av hvem av partene som har påberopt beviset. Dette innebærer at en part som mener vilkårene for å gjøre unntak fra innsynsretten er til stede, bør begjære unntak samtidig med at beviset sendes retten uavhengig av om det skal avholdes muntlige forhandlinger eller ikke.

10 ENERGI BEMANNING AV NETTSELSKAPER - UTSETTING AV TJENESTER Mange nettselskaper velger å sette ut deler av virksomhetens oppgaver til andre selskaper, både i og utenfor eget konsern. Det er klart at det innenfor rammene av energiloven, forskrifter og konsesjonsvilkår er en viss adgang til slik utsetting. Grensedragningen for hvor omfattende oppgaver som kan settes ut, skaper imidlertid betydelig usikkerhet for nettselskapene. Anne Marie Slettebø ams@wiersholm.no Nettvirksomhet er konsesjonspliktig etter energilovens regler om anleggs-, områdeog omsetningskonsesjon. Anleggskonsesjon er en forutsetning for at nettanlegg skal kunne bygges og drives, mens områdekonsesjon er et vilkår for bygging og drift av nettanlegg innen et bestemt område (energiloven 3-1 og 3-2). Dette tolkes som krav om at nettselskapet, som innehaveren av konsesjon, må være den reelle driveren av de elektriske anleggene. Samlet innebærer energiloven, underliggende forskrifter og nærmere konsesjonsvilkår at nettselskapet selv må inneha all nødvendig kompetanse til å ivareta sine plikter etter lovverk og konsesjoner. Den konkrete rekkevidden av disse kravene er ikke gitt. Norges vassdrags- og energidirektorat har gitt uttrykk for at enkelte av nettvirksomhetenes praksis ikke har vært i samsvar med de rammer for bemanning og organisering som direktoratet mener følger av energiloven, forskrifter og konsesjonsvilkår. Med dette som utgangspunkt publiserte direktoratet den 3. januar 2008 et rundskriv hvor rammene for nettselskapenes utsetting av oppgaver trekkes opp (EMK 1/2008). Det fremgår at rundskrivet er ment å være en presisering av forhold i det gjeldende regelverk. Noen endring av praksis skulle dette dermed ikke innebære. Det synes likevel som at direktoratet i rundskrivet stiller betraktelig strengere krav til nettvirksomhetenes organisering og bemanning enn det som tidligere har vært lagt til grunn, også i forvaltningspraksis. I grove trekk gis det uttrykk for at nettselskaper kun i begrenset grad har adgang til å sette ut oppgaver til andre aktører. Wiersholm stiller spørsmålstegn ved om ikke dette i realiteten innebærer en betydelig innskjerping av kravene til «I GROVE TREKK GIS DET UTTRYKK FOR AT NETTSELSKAPER KUN I BEGRENSET GRAD HAR ADGANG TIL Å SETTE UT OPPGAVER TIL ANDRE AKTØRER.» nettvirksomheters organisering og bemanning. Norges vassdrags- og energidirektorat har informert om at det tas sikte på å utarbeide en ny forskrift innenfor dette området i løpet av Wiersholm vil følge utviklingen og det videre arbeidet med nye regler om nettselskapenes utsetting av tjenester nøye. 10

11 ENERGI FORSLAG OM Nye regler om hjemfall Frem til den 10. august 2007 kunne både private og offentlige aktører erverve konsesjonspliktige vannfallsrettigheter etter industrikonsesjonsloven. Nå foreslås det endringer. Anne Marie Slettebø 11 Konsesjon til private erververe var tidsbegrenset og inneholdt vilkår om at vannfall og kraftanlegg skulle tilfalle staten vederlagsfritt ved utløpet av konsesjonsperioden, såkalt hjemfall. Konsesjon til offentlige erververe ble innvilget uten slik tidsbegrensning og hjemfallsvilkår. Ved EFTA-domstolens dom av 26. juni 2007 ble denne reguleringen av hjemfallsordningen ansett for å være i strid med Norges forpliktelser under EØS-avtalen. Som følge av dette vedtok regjeringen ved provisorisk anordning den 10. august 2007 endringer i reglene om hjemfall. Den provisoriske anordningen skulle sikre det offentlige eierskap til norske vannkraftressurser inntil de nødvendige lovendringene kunne vedtas for å bringe hjemfallsreglene i samsvar med EFTA-domstolens dom. I Ot.prp. nr. 61 ( ) la Olje- og energidepartementet den 23. mai 2008 frem sitt forslag om endelige endringer i lovreglene om hjemfall. Forslaget omfatter endringer både i industrikonsesjonsloven og i vassdragsreguleringsloven. Departementets forslag er ment å sikre og ivareta et reellt offentlig eierskap til vannkraften på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Ot.prp. nr. 61 bygger på det departe- mentet kaller konsolideringsmodellen. Hovedtrekkene i denne modellen ble innført ved den provisoriske anordningen. Sentrale momenter ved konsolideringsmodellen er at nye ervervskonsesjoner etter industrikonsesjonsloven ikke skal kunne gis til andre enn offentlige aktører. Det vil også kun være offentlige aktører som vil ha adgang til å erverve hjemfalte vannfall og kraftverk. Salg av mer enn 1/3 av offentlig eide vannfall og kraftverk til private aktører vil bli forbudt. Private aktører hadde tidligere mulighet til å oppnå fornyet konsesjon gjennom tilbakesalg eller -leie etter foregrepet hjemfall. Reglene om foregrepet hjemfall foreslås nå opphevet, og private konsesjonærer vil dermed ikke lenger kunne oppnå en fornyelse av konsesjonsperioden på denne måten. Generelt vil det på denne bakgrunn være avgjørende for adgangen til erverv av konsesjonspliktige vannfall og kraftverk hvorvidt et selskap anses som offentlig eller privat i lovens forstand. Inntil 1/3 av et offentlig selskap kan, i likhet med tidligere, være privat eiet og kontrollert. Reglene som avgrenser slikt privat eierskap foreslås imidlertid skjerpet for å sikre at det offentlige eierskapet på to tredjedeler er reelt. Dersom minst to tredjedeler av kraftverk med vilkår om hjemfall selges fra private til offentlige aktører, foreslås en adgang til omgjøring av konsesjonsvilkårene slik at vilkårene om hjemfall og tidsbegrensning opphører. Dette innebærer en endring fra reglene i den provisoriske anordningen, men er en videreføring av Olje- og energidepartementets praksis før den provisoriske anordningen trådte i kraft. Særlige spørsmål reiser seg i forbindelse med utleie av vannfall og kraftverk. For allerede utbygde kraftverk foreslås det at departementet, etter søknad og for en tidsperiode på inntil 30 år av gangen, kan godkjenne fornyelse av konsesjon for leie. Videre foreslås en adgang til etter søknad å forlenge konsesjonsfrie inngåtte avtaler om leie av vannfall, også her for en periode på inntil 30 år. Hvilken adgang private og offentlige aktører utover dette skal ha til å leie vannfall og tilhørende kraftverk er ikke utfyllende behandlet i proposisjonen. En særlig proposisjon vil bli utarbeidet med forslag til nye regler om slik utleie. I forlengelsen av forslaget om at kun offentlige aktører skal kunne meddeles ervervskonsesjoner vil leieadgangen for private aktører bli sentral. Wiersholm vil følge det videre arbeidet med hjemfallsreglene med stor interesse.

12 NY HR-SJEF: HILDE SIMENSTAD fokus på utviklings- muligheter Hilde Simenstad, nynsatt HR-sjef i Wiersholm, begynte sin karriere med tall og regnskap i bank- og forsikringsbransjen. I godt voksen alder satte hun seg på skolebenken igjen. Denne gang for å spesialisere seg innen faget Human Resources. Aon Grieg Insurance med ansatte på global basis. Her fikk hun være med på både opp- og nedturer, med blant annet rekrutteringsprosesser, nedbemanninger, oppbygging av nye forretningsområder og oppkjøp. I mars 2008 tok hun fatt på neste utfordring; HR-sjefstillingen i Wiersholm. Hva er den største utfordringen i din nye jobb? - Wiersholm oppdragsmengde øker stadig og vi har behov for økt kapasitet. Det er en kontinuerlig kamp om de skarpeste hodene og generelt en utfordring å komme i dialog med de flinkeste kandidatene. motivasjon og innstilling viktige kriterier. God erfaring fra spesifikke fagområder er i tillegg viktig for de mer erfarne kandidatene. Hvordan rekrutterer Wiersholm? - Vi har etablert et eget studentprogram for å kunne følge studentene fra et ganske tidlig stadium. Driftige sjeler internt gjør det mulig med en bred satsning her. Det er krevende, men det gir selskapet og oss som jobber med prosjektene mye igjen. Studentene gir oss friske innspill og åpne tilbakemeldinger. Her får vi muligheten til å bli kjent med morgendagens arbeidstagere. Tekst: Vibeke Oretorp Foto: Ole Walter Jacobsen Med økonomiforståelsen som ballast ønsket Simenstad å fordype seg i grensesnittet mellom økonomi og mennesker. - Jeg er opptatt av hvordan vi kan motivere medarbeidere til å jobbe til beste for bedriften ut fra egne forutsetninger. Et selskap bør vise lønnsomhet, og dette ligger i bunnen også for HR-arbeidet. Det handler om å bygge interne og eksterne relasjoner. Det handler om å bearbeide og strukturere de utfordringene vi står overfor og det handler ikke minst om evne og vilje til å realisere de mål og strategier vi har samlet oss om. Det som styrer de fleste bedrifter er lønnsomhet og vi må tilrettelegge for at de menneskelige ressursene forstår dette og ønsker å være med, sier Simenstad. Kanskje var det denne innstillingen søm førte til at hun etter få måneder etter endt eksamen fikk jobben som HR-sjef i Hva ønsker du å prioritere når du skal videreutvikle Wiersholms HR-politikk? - Vi må ikke glemme betydningen av å ivareta medarbeiderne vi allerede har og legge til rette for verdiskapning i lys av den enkeltes preferanser og kompetansenivå. Vi har i tillegg alle et felles ansvar for å motivere og lære opp de nyansatte unge kandidatene. De gjennomgår en bratt læringskurve og møter mange faglige utfordringer den første tiden. Samtidig har vi en dyktig stab som faktisk muliggjør en god satsning fremover. Behovene er relativt sammensatte og vi jobber for å finne arbeidsmetoder som gjør oss i stand til utvikle talentene i ønsket retning til beste for klientene. Hva legger Wiersholm vekt på når de rekrutterer? - Vi ønsker oss de beste talentene. Dette har jo ofte en sammenheng med karakterer. Samtidig er personlige egenskaper, Man sier at det for tiden er arbeidstagers marked. Hvordan merker du som HR-sjef dette? - Vi som sitter med ansvaret for rekruttering erfarer at det er relativt stor mobilitet i arbeidsmarkedet. Folk skifter jobb hyppigere enn tidligere og det er derfor viktig for arbeidsgiver å fokusere på hvilke utviklingsmuligheter som ligger i eksisterende arbeidsstokk. - Arbeidsmarkedet tvinger med seg ytterligere fokus på talenter og utvikling av enkeltindividene. Utvikling bør håndteres som en kontinuerlig prosess mellom den ansatte selv og nærmeste leder. Vi snakker ikke nødvendigvis om radikale endringer, men små og stegvise justeringer som vil gi bedre resultater, både for organisasjonen og den enkelte. Det er viktig at det gis rom til å teste ut egne styrker gjennom utfordrende og konkrete arbeidsoppgaver. Tilbakemelding og oppfølging er viktige stikkord her. Utvikling er spennende og det tar tid, konkluderer Simenstad. 12

13 «ARBEIDSMARKEDET TVINGER MED SEG YTTERLIGERE FOKUS PÅ TALENTER OG UTVIKLING AV ENKELTINDIVIDENE.» 13

14 VERDIPAPIRRETT TILBAKEFØRING OG ERSTATNINGSANSVAR VED ULOVLIG AKSJEUTBYTTE: NYE FINANSIELLE INSTRUMENTER Aksje- og allmennaksjeloven 3-7 regulerer virkningene av at det er blitt utdelt ulovlig aksjeutbytte. I korthet går bestemmelsen ut på at mottakerne av ulovlig aksjeutbytte plikter å tilbakeføre det de har mottatt til selskapet. I tillegg kan selskapet kreve erstatning av dem som har medvirket til den ulovlige utdelingen. Øyvind Molven omo@wiersholm.no En sentral side ved bestemmelsen er at mottakernes tilbakeføringsplikt som utgangspunkt er objektiv. I dette ligger at aksjonærer som har mottatt ulovlig utbytte har plikt til å tilbakeføre dette uavhengig av om de trodde det mottatte utbyttet var lovlig. Denne strenge regelen skal sikre et effektivt vern om selskapets kapital. Unntak gjelder hvis (i) saksbehandlingsreglene for utdeling av utbytte er overholdt og (ii) aksjonærene ikke burde ha forstått at utbyttet de mottok var ulovlig. Hvis begge disse vilkårene er oppfylt, får aksjonærene beholde det mottatte. Domstolene har imidlertid lagt et strengt aktsomhetskrav til grunn, slik at det skal mye til før en aksjonær vil bli hørt med at han ikke burde forstått at utbyttet var ulovlig. Det er ikke bare selskapets aksjonærer som kan bli tilbakeføringspliktig etter aksjeloven 3-7. I en dom av 13. mars 2008 har Høyesterett lagt til grunn at også utenforstående tredjepersoner kan pålegges å tilbakeføre ulovlig utdelt aksjeutbytte. Dette betyr at en ikke-aksjonær som mottar penger fra et aksjeselskap, i henhold til en ellers forretningsmessig avtale, kan risikere å måtte tilbakeføre det mottatte dersom midlene viser seg å innebære ulovlig utbytte i det interne forholdet mellom selskapet og dets aksjonærer. En ikke uvanlig situasjon er at et selskap, som ledd i en større forretningsavtale, nedbetaler gjeld til fordel for en av selskapets aksjonærer. Rettslig sett utgjør en slik betaling ulovlig utdeling av utbytte hvis lovens regler ikke overholdes. Dermed kan mottakeren av betalingen senere risikere å måtte tilbakebetale det mottatte. Foruten å rette krav mot mottakerne om tilbakeføring av det ulovlige utbyttet, kan selskapet også kreve erstatning av dem som har medvirket til den ulovlige utdelingen. Typisk vil dette være selskapets styremedlemmer, men også revisor og andre personer som har medvirket kan i prinsippet holdes ansvarlig. Det er et vilkår for ansvar at medvirkerne burde ha forstått at utdelingen var ulovlig. Også på dette punktet har imidlertid domstolene stilt strenge krav til medvirkerens aktsomhet. Disse strenge kravene gjelder også for styremedlemmer uten juridiske kunnskaper. 14

15 UTVALGTE TRANSAKSJONER - desember mai 2008 Ocean Rig ASA Norsk Hydro ASA Eramet S.A. Ocean Rig ASA DryShips Inc. s acquisition of Ocean Rig ASA Ocean Rig ASA Sale of Hydro Polymers ASA from Norsk Hydro ASA to INEOS Norsk Hydro ASA Eramet s acquisition of Tinfos AS Eramet S.A. Cardiff Marine s acquisition of Cheyne Capital s 34.4 % stake in Ocean Rig ASA Ocean Rig ASA Consortium consisting of Bredbåndsalliansen, Orkla ASA, Hafslund Venture, Katalysator, Principal Shareholders, Network Norway Acquisition of Ventelo Holding AB with Ventelo s Norwegian activities. Umoe Industri AS Internal restructuring Umoe Catering AS Scan Subsea ASA Fin. advisor was Pareto Parker Hannifin Corporation s acquisition of shares in Scan Subsea ASA Hafslund Infratek ASA and the principal shareholder Initial Public Offering of Hafslund Infratek ASA consortium Umoe Industri AS Scan Subsea ASA Hafslund Infratek ASA Norsk Hydro ASA Carrot Communications ASA Pareto Securities AS Siem Offshore Inc. Norsk Hydro ASA s sale of Produksjonstjenester AS Merger of Opplysningen AS and Carrot Communications ASA MPU Offshore Lift ASA bond financing Private Placement 15 Norsk Hydro ASA Carrot Communications ASA Pareto Securities AS Siem Offshore Inc. Hafslund Venture Revus Energy ASA NATCO Group Inc. Norske Skog Sale of 50.1% of the shares in Fesil Holding to Datum AS, Spencer Energy AS Private Placement of 4,163,452 new shares Acquisition of ConSepT AS Norske Skog s sale of Norske Skog Korea Co. Ltd. to Morgan Stanley Private Equity Asia and Shinhan Private Equity Hafslund Venture Revus Energy ASA NATCO Group Inc. Norske Skog

16 Returadresse: Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS. Ruseløkkveien 26. P.O. Box 1400 Vika, NO-0115 Oslo. Redaksjon: Erik Thyness, Wilhelm Matheson og Vibeke Oretorp Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS - M.N.A. Ruseløkkveien 26. P.O. Box 1400 Vika, NO-0115 Oslo. T: F: Bank Account No: Reg. No: