Somdalen hevder at L'Abee Lund stod i forbinneise med Det tyske sikkerhetspoliti SNO

Transkript

1 ø StL'aUIDtln i Nore. 25 ~ns øre \IIi.n~a:g \9: desbr. 19tW Nr årg. Somdalen hevder at L'Abee Lund stod i forbinneise med Det tyske sikkerhetspoliti Sammen med politifullmektig Bleskestad skal han ha dehatt i forfølgelsen av 2 russiske flyktninger på L i I1 e h il ni nl er Somdalen har forklart dette for politiet både på Lillehammer og I Porsgrunn Jurist utnyttet kvinnelige I stedet fur å hjdpt' fruens n,i' n Il skap påførte bau henlle \. ne: '.. Den 16. mai i år offentllg- under reiser Ul Kragerø og gjorde vi en artikkel om Porsgrunn, hvor bad. av poliden dødsdømte Bernt Som- tiet ble presentert som cpoiiti- «erindringsbok> (Dok. 35&) henter vi følgende: dalens provokatørvirksomhet fullmektig Bang fra Oslo». d 1M! eller 1M3 kom.. for landssvikpolitiet i Oslo. Han kom også inn på sitt for- ciame fra ~ _... til en jurist ArUIdIelen var skrevet av hold ved «sitt utlån» til poii.1iet på sted.et 1M ham hjelpe Oddvar Halbostad, på grunn- i Notodden. hemae da hejmes ld8djl var a.rrestert av tyskerne. Jag av Somdalens egen skrevne Den del av rapporten som forklaring om sine forskjellige ennå ikke er omtalt - hveroppdrag for landssvikpolitiet ken av oss eller Oslo-pressen, wr l_iif J 6 Id ØI,*tlJilø:""l *'-;,....7 Vedkommende jurist lovte å gjøre hva. hall kwt:aes... 6ti ~7 'e Ja.. '... fnrml ikd hadde 1IIIri aoe fra ja.., I Somdalens TaPport, som. øpektø:r L' AJJee.Lmtd og po&tidelvis ble gjengitt i Halbostads fullmektig Bleskesfad, som vi listen. h~ hun seg på artikkel, kom han inn på sitt ikke lenger finner noen grunn nytt til ham. Hun forta.l.te at samarbeide med krim.ass. til å unndra offentligheten. hun haddde store økonomiske Brlnck-Lund og Einar Koxvold Forts. side 16 sorger, og at hun nesten ikke Er våre rettsprinsipper i stendig oppløsning Nordmenn landsforvises for alltid.. Det er meget som peker på at våre rettsprinsipper siden sommeren 1945 har vært i en sørgelig oppløsning, slik at utenformodning ble nok bevis for retten. Slik synes det også å være idag, -retten anser det bevist. til tross for vitneprov 8. Som' sæ;lig~\rol'$ktifte" ro.. h~m. 'bestemmes. han... ls~l".å:k~rorlate!". lttnc:lp't;.og ).~:ke venq~1't'f:;l.lbake hertll.-;.. r~~."~;)~~~y(1.i:~~.li.v..... Og.,,. '.<.... '... forøvritl 'at...lfan.... Pllfkte~ '. å.. ' / klienter. v tysk fange.. - sykdom Riksadvokaten hør undersuke om v' dkolumcnde jul'ist har vær t ('ngafjert i laflllt-i~\jkpolitiet Fra BeI:nt Somdalens egen' full- høyere rett blir som regel ikke gitt. Forskjellen mellom forholdene i det 17. århundre og idag i Norge, er at en ikke blir brent på bålet, men «kun,. sviemerket som landssviker for resten av sitt liv. og utstøtt av samfunnet med tap av borgerlige rettigheter. Det siste nye er at en NSllla.llIl. som ble løslatt i septbr. 49 (benådet) for å overta en holdt ut at hennes mann satt innesperret. Juristen lovte en- da en gang at han skulle gjø re hva. han kunne for henne. Han ga henne noen penger, visstnok kroner. Imidlertid gikk det en tid utea at.fruen hørte noe, og for tredje gang henvendte hud seg tø juristen. Denne sa, at han nok kubae få flgc&i JDaIlD.... f:i, men han ventet at fruen som Forts. side 16 takk ville være litt «hyggeug. Ridderen av St. Olav. ekspedisjonssjef Eina,' Boyp~en stilling i utlandet - ble landsforvist for evig tid av fengsels- Vi presenterer herved Kirkestyret ved direktør Helge Gle- departementets mektige ekspediditsch, nebu. sjonssjef for våre lesere, idet vi ::;':.': ;lil~i~1. j Ii Gleditsch understreket denne samtidig viser til vår artikkel i ulovlige ekstrastraff med å si, at nr hvis vedkommende pånytt vend- Denne person sitter i dag i te tilbake til landet ville han sitt høge departement med komme til å sone ytterligere 3~ Ridderkorset på sitt bryst, mens landske jurister hevder at og erklæringer om det mot- års straff.. Han hadde 6 mndr. en stakkars lærer som ikke våre retterganger mot de så- satte. Retten kommer i doms- igjen under forutsetning av halv sendte inn protestformularen til kalte landssvikere kan sam- premissene med forklaringer, soning, Lærersambandet, i dag er en vanmenlignes med hekseprosess&- som tiltalte aldri har gitt. De Det er slike overgrep som til ~~il~f~. ikke er verdig til Ile i det 17. århundre. er simpelthen grepet ut av I slutt må vekke samvittigheten i Har den norske almenhet over- Noe bevis for at en gammel luften. det norske folk, som hittil ikke kjerring var en heks kunne Noen anledning til å få p-vet har villet innse at ti-tusen.er av veiet hvorledes rettstilstanden i.. p dette landet er blitt! R1vsagt aldri finnes, mea.. slike feilaktige cbevi.ser» for en r-k... lø Hva sier lærerne j bygd. og by?

2 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 I. IIAI MANDAG 19. DESEMBER 1949 FORSPILLET TIL TRAGEDIEN I 1940 I kampen mot og nedrakkingen Av kontorsjeef Peder Woxholt lunn_~*:eave landets militære verav vårt nasjonale forsvar var det t::.uuuu,.. fi-emdeles ungdomsforbundene i Intet middel er for brutalt når det eksesse b-..1-~.. de to leirer som gikk i spissen, gjelder arbeiderklassens :rndusjonæ... r var. n~ som. """"'CU'C I Om forholdet til Sovjet-Sam.- aam.stundes som de gikk inn br.. arbeiderpartiet I ~ealiteten ~k veldet skrev Norges Kommunisfvåpenbruk mot egne landsmenn re k1assek.am~. Vapen og dy1aamitt ~- a~d fra Da tiltal~ ~ blitt blad 25. oktober 1924: og hånet "de borgerlige lovene... ser kommunistene fer sdv!øigelige reist mot det kommunistiske ung Der hviler ikke og bør heder ikke Over dette tema talte Einar midler i kampen for den sosiale revo-i domsforbund for disse skriverie- hvile noe hemmclighetens slør over Gerhardsen, nå statsminister, på lusjon. Borgerkrigen er em hellig krig ne, skrevet av arbeiderpartiets dette forhold. Som alle vet er N. ~ landsmøtet for arbeiderpartiets som vi ~ glede går til, fordi v~ vet større dagbl~der, sørlandet, på: P. en avdeling av det kommunistiske ungdomsfylking l Januar at kun gjennom den kan arbeider- lederplass ~. Januar 1925: l vei'densparti, som har sitt sete i des Han ble med det samme valgt til klassen æire. ~e disse medlemmer vil altså herr mektige russiske arbeider-' og bondelkin H bl sagt Og i et hemmelig sirkulære (statsadvokat) Grøner stemple som I republikk. Det er derfor en selvføl-- ty.. gens formann. er e d t h ldt fram- bøy! d 'fredløse.. Men - fr. l' lik ta samme ar er e o - orræ ere og gjøre t. rt part. tta dre fra M0&- a I.. en reso usjon som se. - Du skal lære deg å skyte. Du skal ikke bare det. Det norske arbeiderpar-j' ~ va Det l«~:;r t ;thet t vi kr gjem: slutter med, at.fylkin- lære deg å sikte godt. Ikke for å bru- ti o~ Venstrekomm,unistisk ungdom::- føl a. ger gen c;rkjenner. nkødvenkdigheten ke din våpenferdighet mot dine ka- fylkmg erkjenner apenlyst at de vil t fra erd ' ol tariatets av vapenbruk I lasse ampen.., t k' f Il det er'. til t ik ts f fa... h.«f i SOUl u gar v enspr e. mera er - lasse e er -, Ofil "medvirke» a r' e. or <-"6 o.r-i' )-'-'-- og... ede ge"--' men for a kunne komme til med. stab. :luuar ~_....:rcu mak t utenfor eller innenfor landets grenser, afidres - om nødvendig med ~li-i (I ~1..._. f 7' u;_ det i mest mulig ro og rna -. "rc~en,. or. IDal ""dl' men for å bruke den i arbeiderkla.s- ge midler selv om VI håper at park' landets hær svekkes og arbei-. '... "Norges kommunistiske parti og d<!':a sens interesser til bekjempelse av det tiet og ungdomsfylkingen ikke vil opp- I tin t ttar l' d ku derrnilits organiseres.. l smenn mo ngen«tre v~ borgerlige samfunn for nrnrto"øffeiøe av tre så klosset om nykommuni.stene har For å markere at denne linjen -k'z-- fra en fremmed makt. Sovjetregjerbh ed arbeiderkjassen. diktatur. gjort. Målet er for sa vidt det samme. I. h Il ikk s1'k d kt h.'ldde full tilslutning av ov -! gen gir e er eie Ire tver. de :::ngslinj.er :go di~er partiet ble i mars måned samme En må ikke tro at det bare var Målet var. altså de\ ~mme. 1- Det skulle være interessant å få år holdt et "kjempemøte.. i Os- noen utilreknelige tullinger som Enten det gjaldt EIDl tangs : vite når denne endring har funnet le, der Tranmæl var første taler. drev denne høyforræderske agi- kommunistparti, Oscar Torps ar-isted. '. Ban vitnet: "Vår stilling til mi- tasjon. De folk som stod bak el- beiderparti eller E.inar Ger~- Medlem av sentralstyret for N.. li':ærspørsmålet har vært klar og ler var medansvarlig, agerer nå sens ungdo~ylking, alle ~lle IK P. og partiets mest framskutikke gitt plass for kompromiss. samfunnsstøtter helt opp til de st~tsomveltmg og ~k~- : te jurist var advokat Emil Stang o HØyesteretts topp. En må heller tur gjennom borgerkrig. Og tor: H fr dr Oppgaven har vært a undergra- ikke tro at disse kommunistiske' o fr til d t. aldt d t f" I an arruor noen an e er dervp. mjjjtærvesenet i alle dets fo!"- a na am e gj e a a: for medansvarlig for denne!amer for å styrke oss selv og 'Il kei tjeneste under fremmed makt. svekke de andre.,. Og han slut- De h I1 k Men ikke bare det. Foran er rutet med de ord: «Men det skal eige tre onge r tert noen linjer fra opprop oq vise seg at det blir vi som th hemmelige sirkulærer som hans slutt bærer seiren hjem... Seiren, EN LEGENDE parti sendte ut i I et av det var 9.. april disse oppropene står det: En annen taler sluttet slik: - Det var egentlig fire konger - en re, ble ordnet. Kongen ville legge si- Borgerkrigen er i.kke en forsvars- «Vi må være villig til å forhere- brun, en gul, en sort og en hvit. De I ste hånd på gjenreisningsverket, f~r kamp for arbeiderne. Det er en offende oss på å ta de kamper som vil vide alle hylde og underkaste ~g d~a han drog avsted for å hylde kon~enes siv kamp, det er det vepnede opprør. komme militært. Og vi skal sei.- kongernes konge, 50lll etter st!ernety* I kong~. D~rfor ble han noe for~et Når det koididlwistis.k.e re slik at vi på egen grunn kan demres utsagn, nå var" & '.~"'_ pil' ',t~~, ~""c: h etablere vårt eget diktatul'. " I j'jrd. I funnet veien til Betlehem. De hadde 'ir,,,;,,,',-fi(l- {'PH;;"". rev'j~ u~j;;... (Langvarig bifall.) Også Oscar Da kongene møttes på veien til Bet-,i freli1biiretsllll: LuSlCll&': guvcl' ",,' i nens organisering, vil det selvfølgelig Torp var frampå: «Vi må ikke gi lehem, var de o b~re tre. Den h~t~ gull, røkelse og.myrr~. Men Jesus-I uvilkårlig komme i konflikt med de ess før vi har lagt militærvese- kongen var enna ikke kommet. I Sltt barnet syntes.. Ikke a legge merke borgerlige lover. Men de borgerlige net Øde, koste hva det koste vil,. fjerne land v<}l" han sierld opptatt hverken til de fine kongene eller lover gjelder ikke for oss kommums.,. (Sterkt bifall.) Nei de ga seg ik- med sine «verdslige,. gjøremål. de flotte gavene deres.. ter. På tross av alle lover vil den komke, og det kom til å koste lan- Han hadde i sin tid overtatt konge- Den fjerde ~ongen hadde,ofret sm munistiske bevegelse gå til sin store det milliarder under okkupasj'l- verdigheten etter sin far, som var en hele formue til gjenoppbyg~idgen av oppgave, revolusjonens organisering. nen. mistenksom og hensynrsjøs tyrann. landet. Han hadde derfor mtet av med jernhård vilje, koste hva det vn. Hele hurven av de verste opp- Folket var da utpint av skatter og større verdi å bringe Jesus-barnet. Det er på bakgrunn av denne tilriff Imidlertid hadde., W ~ =.. yjglerne ble satt under tiltale, og j' 8-:gifter, og i alle fengsler og slave- På reisen møtte han også folk i :1ød «store samlende oppgave" en må ved lagmannsrett i juni 1924 leirer myldret det av fanger, som var Etterhvert ga han bort alt han hadde se det når Emil Stang i et foredømt til tap av retten for ti år. mistenkte for å mislike tyrannen. med til reisen - endog kamelene. De, drag på Youngstorget i Oslo SaIntil å tjene i rikets hær, dessuten Den nye kongen var mild og god. som fulgte ham, trodde han var blitt me år ropte ut: -Arbeiderklasfengselsstraff fra 75 dager opp Han søkte å avdempe de strenge Jo' ~al.. De ~endte om og drog skuffede sens kamp nå går mot loven og til 5 måneder. Mellom de således ver og forordninger, som hans onde hl slne hjem. tvres mennom loven" og senere drog han idere han fant bj, dømte var: M~rtin Tranmæl, far hadde utstedt. Han trodde ikke.~m. v. ' ~ h,i samme foredrag kretset orn- Oscar Torp, NIls Hønsvald og at noen ville ham til livs, <Jg satte VIrkelig o fram til st:wen l Betle em, I kring dette tema inntil det trei Einar Gerhadsen. (Norsk Retts- dai'or alle politiske fanger i frihet. han ogsa. Men da sa han ut som den tende: "Den norske arbeiderklastidende s ) Denned ble en ma.sse fangevoktere fatti~te. trigger - uthungret og se er nå på r~tt vei tvers gj~ Nasjonal holdning? Jo de pyn- overført til produktivt arbeide. kledt l filler.." nom loven, arbeiderklassen k'r seg nå alle sammen, uten i Den unge kongen fairt også ut at uten ene eneste gave l. ~ bånd, må kjempe fram sin sak tvers rødme av skam, med den fjæren der var alt fm- mange og tildels tem- men med. takk og lovsang l sin mmm gjennom loven og bajonettene!. i hatten. Men det er riktignok melig uduelige embets- og bestii1ings- falt.han I støvet fm- ~esus-bardet ved Eller som hans ekko Rudolf først skjedd etter at Einar Ger- menn i landet. De tæret på fclkets ~ fø.tter. ~ Sir:nllfe barnet - et Nilsen skrev: hadsen har vært nede i Sachsen- velstand. Han befalte sine betrodde vidunderlig smil. Dett -'" t f l t h. ""-ers ;......:. lov til -n..., hausen og lært, og Nygaards- menn å granske nøye, og kun beholde e:s.lllue ~ g e,. am ænere gjen "'v ~... vold ~ Co. har tjenestegjort som de beste. nom alt hans rike VU'ke. Ja, det føl- Ikke går der andre veier. Iydregjering over i London. Hans onde far hadde ligget i krig ::J ham :r:d~ -;: gjennom alle Emil Stang var mellom de før- Det konkurrerende Norges med nabostatene. En star de:! av 1an- er - 1 evighe ste her i landet som dro til Mækommunistiske parti lot seg ikke det var derfor krigsherjet. Den unge kva og han var en av de siste akterutseile i denne kappestrid 1ro.ngen og hans gode og samvittig- Husk som forlot revolusjonsskipet, da om å undergrave landsforsvaret hetsfulle hjelpere tog seg i særlig vinden hadde snudd seg.. Han sto f(lr hurtigst mulig gjennom bor- grad,av gjenoppbyggingen. De ofret at ved en annonse i «8. MAI.. som medlem i sentralstyret for «erkrig å kunne få etablert sitt~'in prjvate eiendom for å hjelpe dem. et parti SOm, og det endog med klassediktatur. Kynisk gikk de sam hadde lidt de største tap. rekker De ut over hele landet. stolthet l tok mot ordre og direkinn' for våpenbruk mot lands- Når kongen og hans menn feregik.'z;: Averter derfor når De har noe tiver fra Moskva om fremme av menn, og i så måte førte de en I med så godt ekæmpe!, fulgte folket. l D '1..._ ~-!de l statsomvelting her i landet, så mere åpen tale enn brødrene i i.samme spor. snart var hele landet a se ge, nar e 8ØJU'X arljlel: e- vårt land kunne bli et lyderilæ arbeiderpartiet. gjenre~. - Folket mere velstående ler når De selv ønsker arbeidere under Sovjet-Samveldet. Sentralstyret for partiets ung- elln noe:ns.inne, og der var selvsagt eller funksjonærer. Det er' den samme Emil Stang domsforbund sendte i 1924 ut et fred og god forståelæ med ahe Da- som nå er satt til. høyesteretts.- valgopprop, der det mellom an- bofolk.. Annonseprisen er 1~ kroner justitiarius for å dømme «landsnet står: Det som her er nevnt, og meget me- pr.. korpuslinje. svikere>!

3 B.eibIdør og.tpver NILS VJKDAL ~_ Per J[veadltø K.risiiaasund N. Box C 'reid_ 133t Bladet.*emmer Z ~ i -cl AJIoa_fspris kr. 3,." pl'. harta1. Det norske rettsoppgjør er barbarisk og og strider mot vesterlandsk rettss~v~~asasjon Det er en politisk vendetta som er satt i juridisk forkledning gang. Utenriksredaktør Miillern i «Aftonbladet» tar bladet fra munnen To av Sveriges 5timRe avi- «Et av de prlbsipper som forbrytelser og da. blitt tatt ser, c8todmo1m 'l'iddidgeil:. og bærer vår vesterlandske sivili- av lovens lange arm. Men slik cgøteborgs ~ oeh 8jO- sasjon. er at en person bare det er nå, kan en ikke fri seg Politikk og ~ har :hau side kan straffes for slike hand- fra den mistanke, at en ba meciarbreideft l Oslo for l bli linger, som er forbndt i lov ved i juridisk forkla.dning har satt orieateri 0IIl ~ det tidspunkt handlingen be- i gang en politisk vendetta.. politikere gjøreb. gåes. Det har også vært ka- I fortsettelsen påpeker uten- Det er avisenes lro1turreda.k rakteristisk for vesterlandsk riksredaktør Miillern, at den noi'- Når man ser med hvilken dår- tører som har påtatt seg å rettsoppfatning, at meningene ske regjering satt i London og Wp verden regjeres er det for- overbevise det svenske folk ikke er straffbare - men ba- stiftet lover uten å høre stortmståelig, at ordene politikk og po-. om aødvendigh.eteft av det re handlingene, som uviikår- get - lover med tilbakevirkenlitikere får en dårlig klang. Og SDaI't 5 årige bubari som har lig er gjort på grunn av ens I de kraft. En var meget hård dog er politikk i sin greske opp- ridet i Norge. -meninger - overbevisning. Il mot visse elewenter og meget tilrinnelse læren om staten. den At ikke alle svenske presse- Fra juridisk synspunkt blir givende mot andre. Han gir en Tilenskap som beskjeftiger seg menn deler disse to drulturper- således det norske retfsopp- serie eksempler på dette og fortmed. statenes vesen og natur og sonligheters> pådyttede menin-. gjør mot NS-medlemmene yt- setter ~ cje:res hensiktsmessige ordning. ger om det norske trettsopp- terst «dubiøs». «Urimelighetene er ma.nge. Kan taler gjerne om idepolitikk gjør:., framgår tydelig av en ar- Her er personer dømt som Når engang psykosestemniag. og (kontra) realpolitikk - ide- tikkei som «Aftonbladebs uten_engang gikk inn i Nasjonal en har lagt seg, kommer non}. politikk som rettesnor og frem- riksredaktør Gunnar Miillern har Samling, og som siden har mennene ganske sikkert til, gangslinjer for dens utøvere og latt offentliggjøre i «Stockholms stått passive og ikke f~retatt I spørre, ~~ selv, om det va :realpolitikk som i særlig grad Tidningen:!>. seg noe. Her er det memngene i sa k~a', c P. fo:vandle tar sikte pa de eksisterende for- Redaktør lruilern skriver bl eller overbevisningen som er I nordmenn:il forbrytere f. hold og deres krav. Ut av dette. a.: blitt straffet og ikke handlin- deres meningers skyld. Det er er så partipolitikken oppstå~: gene. De er altså blitt forre- en meget dårlig trøst for ooø motsetningene mellom livssyn-. måte blir satt til å styre eller dere, landssvikere uten å ha n'll'dboerp a sd1:e i gang N'linl ene og meningsforskjell om! forvalte og som gjennom erlar- gjort noe. En åpenbar urime- b,~rgerdj-lmstojer, som ut fra hvudedes de dagsaktuelle pro- II ing får kjennskap til det inn- lighet. Det har kunnet latt seg I juridisk synspunkt er edda 'hjemer skal løse;. vildede maskineri høre om medlemmer av Na- mere barbariske og stridedde v! ;:'::11 :::: ikke beskjewge' Når vi sier dette, er det med sjonaj Samling hadde begått, mot vesterlandsk rettssivijisa- 0iil.S med idep<?litikken, som har. særlig heuolkk på de unge, på l _._-~ ~ sjon.» :'="":t-:~!:t=:=kr~en: ~~~jngen skape disse mu-1 8 M. men bare ta for oss begrepet pa- i etter oss. Og da kan vi si at det Det kan muligens høres litt «a I» liukk: i sin alminnelighet. Det: er to områder av den menne- påfallende ut, at vi som ved I Æier seg selv at den må bygge skeiig erfaringskrets, som man maktsprog er fratatt våre bor- Aksjetegni:cgen må være a... på to u'j.d1lværlige faktorer, med velberådd hu har mørklagt I gerlige retti~heter forfekter I sblttet o de t ed bl' bmndctp om stat og samfunn for dem: det seksuelle og det dette syn og disse krav Det lnr. g e~ e e øp JImog evne til å handle, til å gjen- politisk-sosiale. Det første skal sine årsaker. Vi står idag uten- betalt mnen 10. Januar Det nomtøre fastlagte planer. Og her vi la ligge denne gang, men for for, ja vi våger å si ovenfor dag- vil da bli innkalt til konstituerenhar man en av farene i den nå- det annets vedkommende finner ens politikk og kan derfor bedre de møte. Det mangler nå 23,000 -.ærende form for folkestyre. den vi ingen bedre karakteristikk se feilene og manglene. Og vi kroner på de :SO 000 som var satt at tilfeldighetene kan spille inn enn den som den danske profes- er ikke tilsinns å gi tapt. En ren.. k. tal Ted valg av politikere uten å sor Hal Koch har gitt i den ny- samvittighet og viljen til å ofre i som mlmm~ills apt o'.'.kunne prøve deres forutsetnin- lig utkomne.. Ungdomsbog-. - krefeter og liv for fellesskapet Dette mal kan naes hvis det Cf!r. og dernest pulveriseringen Han sier: er -våre aktiva. Derfor har vi nå i den måned som er igjen, blir at ansvaret når beslutningene - chvis landet, hvad politisk ud- også grunnlagt Forbundet for tatt et lite skippertak utover lan IDer' eller mindre saklig funda- JDeDtert, skal omsettes i handling vikling angår, nærmest er fer Sosial Oppreisning, som skal al'- det. Det trengs bare 460 aksjef et stort barneværelse at regne beide for revisjon av de politiske a 50 kroner, så er målet nådd. Og - i resultater. - og hvad skulde det blive dommer og gjenerobring av våre' det er sikkert så mange til som Det må altså kunnskap til. og andet, hvis ingen vil bekymre rettigheter som likeverdige I vil gi oss denne hjelp. den må være både teoretisk og sig om ungdommens politiske mennesker. Til dette kreves visse Vi skal i nr. 1 gi opplysninger praktisk. Det er ingen skole for vækkelse og dygtiggjøre1se - forutsetninger: Kunnskaper. og om hvordan sluttspurten forpolitikere utenom livets skole, behøver man ikke at diskutere livssyn. Derfor må vi med frem- løper. og det er likefrem tragisk, at Iænger folkestyrets fortrin og tideniax øye sørge for at vår For 'lksjeinnbyderne 1IDgdommen tross alle skoler I mangler. Det oplø5er sig nem- ungdom., som er blitt herdet av I ~::Is Vikdal. Me får anledning til å erverve lig i det reneste nonsens.. Fol- motgang og fornedrelse, kan - -_. - planmessig utformet undervis- kestyret forudsetter nu engang fylle de elementære krav som at de gjorde slutt på den blodige Ding i samfunnskunnskap. La oss at foj.ket både vil og kan må stilles til enhver som vil borgerkrigen. bare ta grunnloven. Hvor mange styre_. delta aktivt i samfunnslivet. Vi har boq;erkrig i Norge studenter - for bare å ta dem - Her er diagnosen stillet uten Når vi taler 9m politikk og idag, en stille men innbitt krig, kjenner den til tross for at den forbehold og veien vist til mulig politikere, vil vi til slutt trekke som har kostet både tårer og burde være katekismus i men- helbredelse. Den går gjennom fram en historisk episode, som blod, og stadig koster frykt og -eskenes nasjonale samliv? Som ungdommens politiskevekke1se. kan gi våre egne et perspektiv: nød. Er det ikke nødvendig og~ 6!t nu erkjenner folk flest ikke Ja, vil man kanskje svare, der Politikerne (Les politiques) kal- hos oss å skape en falanks ay llkatte10vene til tross fax at gjøres da noe. Se bare på A-par- tes under Hugenotkrigene i politikere, som over partigjerde IltatssosiaIismen med sin skatte- tiets kurser og skoler. Det er rik- Frankrike et parti av måtehold- ne kan gjennomføre en rettf("radmie gj., det til en likefrem tig nok, men det er partiskoler, ne katolikker, som arbeidet ror dig og for begge parter ærefull lm;betingelse. De bar heller ikke opplæring i en bestemt ideologi. forsonlighet mellom de stridende fred? JQennskap til straffelovene som som skal. sikre partiet rekrutter- religionspartiene. - Politikerne Vi reiser dette spørsmål nu, 1mder den stadig skjerpede poll- ing. Og det er vel og bra nok, fikk sitt navn av, at de satte I når vi går inn i et nytt år - el tiltat er blitt det eneste person- men det må ogsl bli muligheter statens velferd over de mot- nytt halvsekel, som vil stille lige vern man har. Og det dag- for andre enn statssosialismens stridende religionsinteresser. - store krav til hver enkelt av 001 Iige styre i stat og kommune er nye adel til l erverve seg poli- Det tok tid før deres synsmåter og som kan komme til å bestem _ nærmest en lukket bok for tisk kunnskap, og her må sam- vant frem, men omsider fikk de me ikke bare vår, men hele den.ne. 10m ikke på en eller annen funnet gjennom revisjcm av hele så stor makt blant de besindige, hvite rases skjebne.

4 GOOsdomm.'. ' Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, MAI MANDAG 19. DESEMBER 1949 UkHns kronikk: Tapte hoder ble nylig amsatt en lærer som - for ikke å si tusener - av ~ Av hr.advokat Gustav' w Hcber. ~ hadde vært mecllem av NS'I stats- og kommunefunksjonærer Skoledirektøren uttalte ved vært ute av sine stillinger. De dette høve noe slikt som at! har vært henvist til tilfeldige I Øst-,Asien er det noe som he- unntakelse av. høyesterettsdomtet' å tape sitt ansikt. Hos oss er meres vedkommende. -det var gagnleg for sjelehelq jobber eller til pårørendes støtte. å koma i arbeid att». Ofte er familien oppløst. Her ~ noe som heter å tape sitt ho- Allerede nu er det mange jur ~, som man skulle tro var atskil- ister, for hvem det el' ganske el k lig f ikk gjelder i sannhet professor dl". Det er v vans e - or e o l.. li finn Hallesbys ord nar han ta er om E~: vert"(., men som dog ligger i uforståelig, hvordan disse har Ikke a Sl umu g - a e mer. h" h. d: noe B.nnet plan. 8. april 1940 kunnet handle og dømt som de d d d sk led' «den djevelske evngjerng et... rammen e or enn e o 1-. f t~pte var uten.riksminister sitt har gjort, og hvordan dette kan k h brukt FO t'. I departementene SItter o te sma re tøren ar.' a mg.vir- mennesker som passer på at forker vel mer deprimerende. pa et h enværen d eie NS 'kk komm"'"""... l"l'.ode, for' han har selv bekjent at være forenlig med deil plikt, der N..ns forstand da stod stille. Da- påligger enhver jurist, til å betl{1'!'o. etter gjorde ministeriets sjef kjempe uretten, hvor hc-m enn beidsdyktig enn å bli drevet l a e, menneske som er friskt og ar- t"lb k ~ samme, og Hambro har for- måtte møte den og hvem der enn vekk fra det arbeid han var glad I Det ville være til gagn og lyki, som han hadde utdannet seg' ke for de «utrenskede» og nød taft oss hvilket strev han hadde Øver den. ' med. å få denne til å gjenfinne Oslo 23. november for og som ga ham og familien vendig for landets stilling som det. Forsvarsministeren må og- Gustav Heber. levebrød.. på ha tapt hodet, hvis han da kulturnasjon om statens og komlw.. flde noe han kunne tape. Etter );~nden g-jenfant den norske ret':j.e..rings _. medlemmer foreløbig heter la seg skoledirektør Todals ord om sjelehelsa på hjertet. Sjelehelsa I skoledireld,tr Todals distrikt I lover 4 V2 år har nå hundrer t-une hoder, men da spørsmålet Julebrev til prof. Andenæs munenes ansettende myndig ~ om hveii.1 som på norsk Jøssingland en æg i des..., (og skinnhelligste) blad at det Etter som tiden går griper bitb~~id ""ar ansvarlig f?r hva som., riktignok ikke var den største terheten og håpløsheten blant l,,:ndt"..e oss den 9. apz:ll,.tapte: ~en Kjære Andenæs. krigsprofitør, men vel den sjofle- disse ulykkelige mer og mer om. ~alte London-re~Je~g ~gjen Etter at vår kjære oslobisp ('r ste. Og det uten at bladet selv t~~ de hoder som Igjen nudler- blitt aldeles taus og we lenger eller Norsk Prestisjeforbund seg. t,:.'~ var kommet. på plass. Noen får lov til å lese det som skrives protesterte. Mange er allerede psykisk ('ljektiv gransking av dette t'l h Il h ~,-3 min I knekket _ andres nerver er pa'.~::l d Tt'l helt h bil l am e er om am:, m'~u - Så kom Scharffenberg Marta il, ;wn,u.li:u av e ol a e per- dre det er av gledelig art, sen-j....'. bristepunktet, t,<. ner har ennå ikke funnet sted. d. d tt b t til de _ Stemsvik med sme frimodige. l;.;n regjering som selv i første daerdjetgd e e reikkve ~ f?' u 1 ytringer,,, 100,. kastet lasso pa Jo, det er sjelehelsa som står, f o 'dt, e essverre e AcUl rekke var den skyldige OrsaVl t d SIes a 'k' G r t B'Ø V då Kb d ti Jempen o la, J rn ar s på spill "ille jo også være ganske uskik- være oppmtm ren ~, S.u.a. rom : ILorentz Vogt, - dr. juris G. Kommentator. Af.:t til li. ta initiativet til en sådan yet ~e ~nges l d~ ~ø; e Astrup Hoel, major Sagen., maj0r ~ng. De hoder s0i?- etter- ~u e l - man sm rna or-, Lang~land, mil.org.sjef, advokat, våre myndigheter med samt læ.nden var kommet på plass, øye.. kaptem K. Kluge, Peder Harsem f.;.:.m i steden derfor på den utvei Edntmeg U~ekJboenkt for;~tter hdar prof. Karl Vold og flere ubeha- særdomstolene og den kompakte sen meg SIn.n.u~!rer U presse sett seg istand til å bringe '- avlede oppmerksomheten fra ikk" O k'ø t d b gelige og uønskede personer, så-...- ~-~ l ed å be- e~» g s J n en presen- f N Tø enhver opponent til absolutt, (;'~ Il.ll1AJ.ge spørsma v t. himm IbI t1 l som pro essor æss, nnesen ta h t, Il tt ha byf7 ~jr~ Ina.JO' riteten av det norske erer. seg I e a D mils ag, og Rinde! us e e er en rna e ",,-,~,~ pa ~ A.D.... ~ o 'boken uten at jeg ':,er ~lt I t alt, dette ~Uates l et an i gru.nn, 1...: landsrorræderi, og for a frem- At NS-f Ik 1;æ1" :f il hvor vi 1,ar en sa lett regul<'rbac ' me dette fonnål ga de seg til å h t f~ ~~r 11~e. grunnlov et så sterkt sta~b~r- A bygge på sand og sementere uts""æde en rekke såkalte lands-.es 01 f e. e'd i?"-~~'ber / ende regjeringsparti og hadde et med hetz og hevn, og fordekt f;'~ordninger, som røper at smttor f en t ra mm f Sl f! de' o~ storting med så mange englands- selvforsvar, - og så slippe vår 1!,~r..""''": det o1p~rte territorium kan leg hverken lese eller Ile <!e.l! A..' l d get på Jøve&. '. s _t L:,"Ildofi-, regjeringen igjen helt senk l ra a.en skull rmu~,_ ug t farere og tyskerarbeidere vfu-e flaumen løs for fulle mugge, - ".::1..3_ hod Det d' o e som Jeg e u.ø arve, d t ~.IU~ tapt Sltt e. er ISSe ikk tt l te -,' elleve selvmotsigende høyeste- det var galmannsverk og e l""", tt.ssvilranordninger og det der- d e te er al rhseg ~'{. enn rettsdommere med samt herr glade vanvidd. - Som stillingen, ~ ~...J< l~_lte tts pp 'ør et e termæ e an paurog ~;eg 'o k.' t b l J"'u... J6EI~e ~ re o.. gj dfø ed å mi" k Ska u som den 12. apostel - og na er blitt, an VI VISS are eg- ~,:.m er skyld l det uføre VI l dag. som or f.rer v. ~:!!!e bm- glansen av alle våre storkorsrid- ge oss til å dø i tur og St. Ola~ C" '-ommet opp i og som også i munens manser I orut:l'j:'~ e-, d kr' ekr l er ~." o 'vil, til Frontk'em Iel'kentoret dere å ta vare pa, det gar over or en, og SIve n o ager ov ~g]elidgf'l'l og domstolene na ge J. J IDI'n foi'stand og langt inn i Kal- hver andre. For stakkars den ed o k mme ut av En av egen lomme lstedrtfor av dr hede "".f~ m a o.,.. tenborns. som venter med a van e n Ot~ av rettssvikanordningene er ko~unekassa. De~te' v:ls~e l. til uhildede menn og ukuede fr,;rlengf,- tilbakekalt. Påtalemyn- s kje r pen d e retrung hvilken I lengste laget hadde VI Dag- ressemenn skai skrive nekr~ djgt:-etefi setter seg dessuten ut forherdet ~S-mann bad ~. blade~, Verdens Gang, Friheten fo en. ' (;~ dem ved i stor utstrekning Men at Vi som vant higen, og og Vart Land, takk og lov! Og g i. mmlate påtale, hvor bevislig- hadde makten og alle ~ansene deg, kjære Andenæs. Men nå er Når jeg som sagt leser denne ~ er fullt på det rene. Dom- på samlet hånd i mai at det allerede år og dag siden dere Kvittings bok fra okkupasjons- 8toler bar erklært at ytterligere vi skulle stelle oss så tn.1jete at lot dere drive over fra offen- årene og får alle kortene lagt på e ikke vil bli avsagt. 'I vår solidariske front etler bare siven til defensiven, og minner burdet aven som kjenner båds ~lulevardpressen har stemt to- fire år, minner mest cm en fot- nå mest om den foran nevnte kortene og spillet fra selvsyn. Jøl'"ll betydelig ned og opphisser ball s?m har mistet ltj:!,ter.., det forhenværende punkterte fotball - og det uten at hverken j 1.1- ijf.ke lenger pøbelen, som blir mer ergrer mefl så jeg blir OOde gul som skåret alle sine mål ved fri- sti t i a r i u s sen eller andre Of': mer kjed av det hele retts- og grønn. spark. Når den nå får et spark, reiser injuriesøksmål, - ja da (!jt~ De som rettsstridig er Vi hadde den g-allg-en en gir den bare en flau lyd fra seg.. ser jeg som sagt rødt og spiser,.~rt til syndebukker for de vir- seierstolt og stabil presse., ili-evet O h kl" l nervinal til jeg blir nesten tut-,~~.;... ~l.-.-rldi. h t d dårh g va s a VI Sl nar se v l Ikk d bok Iff"'~" <:>A.:F ges nusgre d t P'å ar Oter- aytti~hgstsenskraf gtkiledn V~hasa;nd- «8. Mai» og h.r.advokat Gm;tav ete.. e engang e n til l..~ r~wsert seg. og e er ven VI g e er.} a e H bikkkan b' t'l kan VI manne oss opp a ~ ~, rhand vil b. d læ rfr restdr t e er e rmges l l.u::rk~:ette skyldi~. n k ng e1 e tẹ re. hondtden IOlg ty~~~ ~.~r:den, taushet istedetfor de herrer slaglegge? Ska} dal' alls agfs ube: Vt '. ge l BØ yse og VI a e a e b&er-a:c~l er- SkI inf. hageligheter fa sippe rem l I:oet er å vente at når det såkalte ne med medlemsbok eg annbind. liat v aen hr' A. Rormehr~Jotnsspe- dagen nå? Fins det mening i ft!ttsoppgjør langt om lenge er av SIS. te da gers h e!ri ~~~..,., Sla FN I_bO s en. A. t IS ensen, g s likt? Od g f t t U, var as oppnevn e Ilvsluttet~ vil der komme et Men akk, hvor len~ hevdet h l" kis~h~g r n tl:dgn fellesforsvar, tier og samtykker! ff.:teroppgjør til behandling av de vi vår posisjon og d.,. ~refulle e e ome en av agne Kjære Andenæs, _ hadde vi ~ WkeJig skyldige. Og når også nasjonale holdning? Jll.~e i menn og pressemenn. alle tiders kort på hånden i 194~ det er avsluttet, vil vi omsider 1945 tillot våre sovende myndig- Og nå denne "Angrer du - eller var kortene falske? Eller tø få historiens dom over det heter at både h.r.advob.t Ger- ikke?» - Jo visst angrer vi! - var spillerne falskspillere? _ ~. Den vil ha atskillig å hard H o l m og prof~ S k: eie Når vi tenker tilbake på de ene- For noe fundamentalt galt må bemerke ikke alene likeoverfor kom tilorde i trykt skrif"~ og de stående sjanser vi hadde i 1945, nødvendigvis være skjedd, slik.. ~ regjeringer og første tegn til sprek.ii.er i isen og som vi har forspilt og byttet som situasjonen nå er blitt. Sel'..d.~ enkelte medlemmer, m~ kom str~ til syne.. sa kom o~ ~~ det ild~uktende reiret meg snarest noen trøstende ord ~ Jikeoverfor påtalemyndig- Trollspeilet med farieet!iftll og VI na ligger pal l, - da kunne _ om sådanne kan oppdrives. Iietew forskjellige utøvere og det nye fadervåret, og Helge i hvert fall en alminnelig menig Reoverfor, de enkelte dommen Kro g h med sin sjette kolonne. og godtroende JØSSing som meg Din ClC' ri neppe forølvidt gjøre lloeil Han skrev om Norgfti sitttste fly aldeles i flidt. E D t e D måtte Jeremias J,..mg.

5 MANDAG 19. DESEMBER MAI Justi.sm:~n~ster har drevet Gundersen forsvarer at politiet ulovlig provokatørvirksomhet lenge kan en sl ik m;1nn sitte som landets justisminister? Når det gjelder Somdalen, er- Her nr altså kritikk påkrevet. Kl. 19,00 reiste vi fra leireft kjenner justisministeren de fak- Somdalen fikk for stor frihet. og ned på brygga for å delta i tiske kjennsgjerninger o Latterlig. Derimot har det ingen festlighetene (regattafest). He- «- - - han har vært politiet betydning for landets justismini- le havneområdet var fullt av fullt ut behjelpelig med å gi opp ster at politiet bruker en provo- folk, og etter å ha v~t der -lysninger - -- katørs usammenhengende nota- nede i noen minutter kom jeg Derimot synes vi det ligger på ter i sitt etterforskningsarbeide. vekk fra de andre. kanten av det mennskelige an- Hvis det hadde vært som mo- Like ved jernbanestasjonen. stendige og juridisk lovlige - - ralens YOkter at herr Gunderse.."'l var det et tivoli, og her skulle : endog for justisminister Gunder- hadde sendt ut sin skarpe kritikk premieutdelingen foregå. Jeg sen når han etter alt som er kom- hadde en hatt all grunn til å gle- gikk bort til inngangen til ti- I met fram li Somdalen-saken sier: de seg pi hans vegne. For når voli og så inn og fikk øye på - det er ikke noe å si en leser Somdalens rapport om Oda Fjeldstad, revysangerinpå at politiet tok imot hans sitt opphold i Porsgrunn og Kra- nen og Lorang Andresen, gram opplysninger - gerø får en inntrykk av at Gun- mofonsangeren. Jeg kjente IfØlge o.r.sakfører Huses gjen- dersens menn to~ med. det som begge to-o opptakelsesbegjæring av tyske- kunne tas. ren Vierkes sak, hevder Huse at Somdalen skriver: Begge to gikk bortover gaten Somdalen har løyet og at joliti og traff to damer som hadde ert Justisminister Gundersen har et har godtatt løgnene som be"" cl 1946, juni-juli, reiste jeg flaske Brennevin med seg. De hatt et møte sammen med riks viser og at disse har ført til med krim.ass. Brinck-Lund og drakk hver sin dram. Andresen advokat Aulie, fungerende po- urettferdige dommer over andre Einar Koxvold fra landssvik- spurte Somdalen,om han ikke litimester i Oslo KaItenborn og mennesker. avd. til Porsgrunn og Kragerø. ville overta damene. Somdalen statsadvokat Dorenfeldt. O.r.sakfØrer Huse kommer Turen gjaldt såkalt etterforsk- sa da, at han måtte snakke med Firkl~\veerts sammenko~t med en rekke eksempler som han ning. Ved framkomsten til de 'andre som var med ham. Det skyldes SomdaI-saken. Justtsf~ I mener viser at Somdalen har Porsgrunn gikk vi på Folkere- ble gjort. Og Somdalen fortse.. ministeren er blitt orientert: gitt falske provokatørrapporter, stauranten og spiste.- ter: a~ de nevnte ~errer og etter- og begjæringen slutter med følpa har han onentert dem og gende konklusjon: efoikerestauranten ble opp vold var villig til å feste med Somd.al.eD fortsetter: «Både Brinck-Lund og Kox... satt -Somdals-sakea. i den ret- ' søkt elter' kinoforestillingen. te...,...,., det heter i.somdal~.provo~tørrap~ damene, men de syntes de& og den ene av krim. ass. kom i il-pressen. ~rter» bringer -~VlS for at måtte gå an å skaffe en dame snakk: med en av serveringsda, DJrranck har begatt overlagt til, samt brennevin. O;:t mord på Magnussen,.lJå, YiC10- mene. Det ble i:cvtalt med den F or de. høye embcism~nn ne... at; ~.. hun-skulle få tak i..,. L --riii 'J.'&:. ti:iu... fur at Vi-. c!d. er herr Gundersen erke har ~ått overlagt mord wmaijme og begge politimenneneskulle reise en tur ~mdal-saken, som -bare en ( på Svenning på Victoria TerrasdIrekte uti~per av de ry~ter I se, -bevis» for at Halbostad har!ned dem. i bilen vi hadde fra Oslo. u~?cs.kyldnmger, som slde~ begått overlagt mord på ArnefrlgJørmg~n har vært satt. l! sen ute på Mosseveien. Alle tr~ Da kl var ca. 23,00 var serveringsdamen ferdig med ar gang for a ramme rettsoppglø-j er blankt frifunnet av doms torets ledende menn.- I lene for dette., beidet i ~tauranten, og vi gikk alte 4 (politibetjentene Som et bevis på, at det har Og i Somdalens egen rapport plus damen og jeg) ned til bilen. (Bilen tilhørte krim.ass. «regnet» med rykter og beskyld- (Dok. 34 om sitt cpolitiarbeideninger, kom justisministeren på Notodden heter det bl a.: Sommer. L.avd Sambandsavmed historien om de forfalskede.. Etter at det V8l' foretatt en- deling). Brinck-Lund låste opp dokumenter som landssvikfanger del forhør, vesentlig av såkai- døren og tok ut en dokumentte -tyskertøser- ble jeg i en- mappe, sort. vanlig format, og skal ha fabrikert i haugevis, men som politiet var så «heldige- å kelte tilfeller anmodet om & bad meg i ta mappen og' gå til finne ved en razzia i Oslo kretsfengsel. Dermed har Gundersen foreta avllør selv om politiet hotellet - -. ikke VRI' tilstede.. eda folkene ikke var komi sin visdom furtnet ut at beskyld Dette fjorde jeg også. Under met tilbake og kl. var ca. 2,00, ningene mot de ledende menn Devnte av,,- skrev jeg ingen tok jeg pi meg igjen, og gikk Tar blitt gjort døde og maktesløse. For som han sier på firklø rapport, men skrev engang på ut for i se hvor de var blitt maskin en oversikt over avho- av. Mappen tok jeg for sikkerhøret uten å benytte - hv~r- hets skyld med. meg, da jeg ikyermøtet: -Etter nøye overveielse ble ken gjejid.omslag eller rapport- ke syntes den kunne ligge det den gang bestemt at det ik skjema. I de IUldre tilfeller igjen. Den inneholdt nemlig en ke skulle reises ny siktelse mot skrev jeg hare ned endel nota- Colt-pistol kal 11,25, samt tre de skyldige (-Dokumentfalsk llerne-). De hadde fra før av ter til persoblig bruk, uten magasiaer og endel saksdoku strenge straher og idgen offentlige hensyn tilsa at saken ble tatt opp - -» sammeniaeng og hare med mentel-. Etter å ha lett etter stikkord. Disse notater var dem. forgjeves gikk jeg tilbake uten sa:m.mealaeagende innilold _ til hotellet og la meg.- og for det meste noterte jeg I Vi for vår del synes at det bare forskjellige navn. Senere Om berreoes gjesteopptreden i skulle være all grunn - og da har jeg imidlertid fått høre, at Kragert' skriver Somdalen bl a.: særlig for det offentlige hensyns politiet på Notodden skal ha «Brinck.-Lu.nd og Koxvold skyld, at saken om de «forfal- hen7ttet diae aetater - _ var trette og la seg til å sove. skede dokumenter og skriv- ble Altså: Politiet har brukt me- Før de somet fikk jeg bilnøktatt opp, slik at både de som er ningslø8e provokatørrapporter. lene og ~ ut.lås~e opp bilen blitt mistenkeliggjort og de som Og det blir godtatt av justismi- og pusset litt av vmduene, riskal ha laget mistanken, fikk nister Gundersen. stet og bøntet setene 0.8. v. lov til å legge fram sine saker Men det som i denn.ø;sak har for en uhildet domstol i fullt minst betydning, slår justismi- rlserer mannen når han sier: ~gslys. De~ høres komisk u~ at nisteren opp som en uhyrlighet. edet som v~ galt, var at patalemyndigheten skal ha kjenn Som en bortforklaring av de al- ham. &de: slik frihet senere uuskap til en forbrytersk virksom- vorlige beskyldninger mot poli- der tns... rien mndt om i lab het men intet foretar av den tiet og til beroligelse for folket det. ~ at de skyldige kan risike- kan disse ord av justismiirister~ Del ftl'. ikke riktig og det re a få straff. være gode nok, men de brakte- ble... sterkt kritisert...addresea var villig til åla oss få den flaske som det bare var tatt fire små drarrjner av, og dessuten skaffet han en flaske til. Damene fikk tak i ea venninne, og vi dro deretter i samlet tropp til tivoli Etterp1 reiste vi til leiren. Damene ble med oss og begge flaskene ble tømt. Personlig drakk til 1-2 drammer, mens de andre greide resten.' Mens festen stod pl. sitt høyeste kom imidlertid ed bil fra Kragerø politi Det kom bud fra politimesteren at det hadde vakt almen forargelse blant KragerØ befolkning ai kronprinsens vakt festet åpenlyst med byens aller verste tyskertøser! Dagen etter var Brinek Lund hos politimesteren og far klarte seg. Hva som ble sagt vet jeg ikke, men etter Brinck Lunds, uttalelser etterpå framgikk at politimesteren bare hadde smilt til hele greia, og samtidig gjort oppmerksom pl at han ikke ville legge seg opp i Oslo-politiets etterforsknings metoder! I min forklaring til krim. politiet i Oslo nå i 1948, har jeg uttalt hvorfor jeg mente at politimesteren hadde vært Il hyggelig. Jeg var nemlig i uker i Kragerø mens samme politimester var der - og ham etterforskningsmetoder ligger Forts. side li. «8. Mai» postgiro: KontoDr. 818 %'l

6 Det Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 er forskjei o pa 8. MAI "MANDAG 19. DESEMBER 1949 folk EN PROTEST Av overlærer Maria Husa. Til fengselsdirektør I'telse. For hjelpeløse mennesker Margrethe Parm! finnes det overhodet ingen be- D De tt l l til I skyttelse så snart de er kommet ersom res u aeser I' ni f' H Aft t f 31 kt h f 1t I mne or engse.lsmurene. vem. enpos en o~ : o.. ar a. j som helst, og også dem vi minst ~hk som de~ gjengis l bl~de! (eg: kunne vente det av, synes de Qe~ er vel mgen ~runn hl a be- kan kaste så mye smuss på dem tvile de9, f~ler Jeg meg ~~~~ som de.lyster. ~ordret til pa det mest en;rgbk_ i Tør VI spørre Dem, frk Farm. a protestere mot at De sa gej?-e- i er den i overensstemmelse med relt karakteriserer de kvmnelige norsk lov slik adferd? De kjenfanger S')~1 var un?er De~es be- ner vel våre lover? Disse menskytteise l Der.es direktørtid ve?- nesker som De omtaler som Bredtvedts kymnef~gsel (<<BaK skjedd har jo vært for retten og dem all ~ skimter Jeg det opp- fått sin dom før de kom til Dem revne. hjem.). Jeg prot~ste~er på Bredtvedt ~ hvorfor da komenergisk mot det.te fordi.jeg me med en slik hard tilleggsdom hadde noen av mm~ b~ste ven- I som Deres uttalelser jo faktisk: ner doer (selv hadde Jeg Ikke den er? ære a komm: d.er) og. vet at Finnes det da ingen velanbedre og m~i e ~øyverdlge men- stendighetens grense som det nesker har Jeg sjelden møtt. Jeg i ikke går an å overskride i noe I har snakket med dem etter at de. tilfelle? Hvilke tilstander er det I kom ut derfra og h.ørt dem be- i som skapes innen vårt samfunn rette at det overveiende var me-, på denne måten? Også på sa m get bra og høyt dannede menne- : f unn e t s vegne må der proteskei'. som var der. Det var. full- i steres! Det går ikke an at den i v;rdlg~ folk som h~dde ~kjøtte~: forveien nokså an1øpne moral bade SItt?r~e?g sl~e hjem pa' ytterligere forringes. møn~tergyldlg VIS. VI skal husk.e Men De er i godt følge, frk. at disse ble tatt og ført t11 Parm De har politikerne og Bredtvedts fengsel, ikke fordi. de prelatene med Dem, og også h~dde øvet no:n forbrytergjer- selve den presse De så villig ut ~mg, men fordi. de.hadde. et. taler Dem til, så De er saktens Ide a.l som de ikke villeosvikte, beskyttet nok. Det er iallfall inog slike ~~esk!l"er sa, langt Jgen. y tre,risiko,ti.lstede mr Kommunistene har hatt stor- å beskylde de.mfor -Hit il ds~ ftjl..a:-"... y i_;;~uølt \\fr'.17~ ''''7 'fe 'h?'-"'ohl~... o -; f " t F p"t'n1ot er rla mecot 'Ld~'~re~d rt"". ' ',i)!w4 rengjønng pa ln~irkelotet... - S v L K;~ r l: ',-" _.. -,., u", ": 1:1-'.1' ",C; da det med L1 J ' ~.';;: ke (:,,: opp Skjelsordene fløy frem og til- Forstå det den som kan. som. et samfulul Ka 11.~.. for Dem hvordan 'valø~en av bake som ballen på en tenni.'l- «Landssviker... De, frk.- Pa;m, kan SIkkert ikke : denne Deres handlemåte var. plass, men e n ting ble de da av det gamle slaget. ha unngatt a se dette, selv om I Det er blitt nevnt at De skulle sluttelig enige om både Strand De, som det synes, har sett Dem' høre til de kristelige de «såkal- Johansen og Furubotn, at noen P. S. i ru;ektørs~olen på Bredt~edt te> slike får vi vel da føye til, m i l i tær organisasjon hadde Jeg er redd for spalteplassen, noksa forutmntatt mot alle em. for ellers ville Yirt>gså i kristenaldri eksistert eller vært tale om, herr redaktør, men når (NTB.) De ~lle ha ~et for. Det! dommens navn og på dens veg-, og «Med de opplysninger som kan opplyse, at Styret for Norske '~kal ikk: særh.g mye. psy~olog- i ne protestere stort. San n krisåledes foreligger har kri mi - Kvinners Nasjonalråd har an- lsk forstaeise ti! for a ~kjønne,' stendom er å praktisere bl. a. hva n a l p o l i tie t den 17. novem- anmodet den forannevnte GUll- a~ ~elv om De.ikke bevisst har IK ris t u s sier i Math. k. 25 v. ber fum1et å kunne avslutte sine dersen om å ordne med ck: u n _ tilsiktet.det,.sa ~r det nettopp i 35-40, som vi herved viser til undersøkelser». sti g be fru k t n ing", da må denne kjensgjermng at det.var: Ordene der står som en ser stikk Ola Nordmann kan sove trygt. det bli plass for en liten c:petib. bra f0!k De ha~de. med å gjøre I i mot det forhold som vi her på- G u n der sen er på vakt. L it t,moro må selv vi.. lands- som far Dem til a tale n~set-i taler. And e n i dem er en helt Gundersen er, såvidt jeg vet, svikere» kunne unne oss. tende o~ dei?- Hadde det ~ei annen. Kristus benevner dem trønder. For eventuelt å lette Det nytter ikke å bestride det: vært slik:, sa. hadde det Ikke l som er i fengsel for sine b r ø - ham vaktholdet, skal vi her til- Vi er et «foregangsfolk". På det væ:r:t nødv~ndig m~ ~ n~vur-i dr e - og dem taler man vel late oss å presentere en lands- "rettslige» område har vi alt en derm~ for a rettfe~ggj~re mne-i ikke ille om? «Hva I har gjori manninne for ham. Hun heter' klar ledelse, (verdensberømt), sperrmgen nettopp av ~e folk: i for en av dis sem i nem i n Ingeborg H o l m, var ansatt (og og nu er det «kulturen" og.. mo- Dette tør væ.re forklarmgen pa ste b rød I' e, har I gjort mot er det vel også) i jernbanens ralen» det gjelder.?eres und:rlige opptreden. m~ meg», sier han. Og hadde han tjeneste i Trondheim, kommun- J eg tenker meg følgende ord- a omtale pa nedse~de mate Q.e vært legemlig tilstede hos oss ist fra 1926, medlem av K v i n -. ning: fanger De hadde l Deres vare- idag, ville han ha sagt det samnei i g aen.:mot krig og fascis-: For å komme hurtigst mulig tekt og. skulle beskytte.. me som dengang til sit t folk - me", medlem av den illegale igang, og for å spare penger, får Og VI tør spørre med hvilken og uttalt en likeså skarp dom m i l i tær o r gan i sas jon.. Na statsråd Fjeld anmodning om å r~tt det. er at De gj~r dette. Det over framferden her som han sjonalgarden» osv. opprette en sær a v del ing VItner. ikke synderlig om noen gjør det i de påfølgende vers Billedet taler for seg selv. Det ved statens hingste- og okseut- v~lufv!klet re t t 5 sa. n 5, for en i samme kapitel, som vi er tatt en SØndag ved. en hytte stillinger. For ikke å lure seg slik: ~e forby oss a legge en også viser til. Ham selv ser vi utenfor Trondheim, hvor Øvelser :gjennom med «skjulte feih, sten til byrden og tale nedset- ikke men vi har hans ord som emot krig og fascisme» rimelig- 1,<sLller» konkurrentene i tei?-de om mennesker som ~ for- er like fullgyldige idag' som vis hadde gått for full fres. Har «Adams drakt:.. Det forannevnte VeIen har det ondt og ~ GhJelp~ dengang de ble uttalt. Vi gjør man dannet seg noe bilde av de «styret:. er fast bedømmelses- og l~se og ute av stand til a ta til sikkert vel i noen hver' å merke gammel-greske Am a 5 ane r, så t,~:tøl:ngskomite. gjenmæle og ve:rge for seg. For oss dem! må dette være typen. Som høvelig «S e d sta s jon. dyr ene har VI en dyrebeskyt- Det kunne ennå være meget Det som egentlig er for a n- Il>' I l e b li kunne anvendes. Der mer å si om det forhold vi har led n ing e n til denne notis, er :mn høilig trenges en utlufting I1U var v i ten ska pen kom-i tatt tilorde imot, men for ikke å, den ting, at vi fremdeles har med «Nasjonalrådslufb nu. met så langt, at ungeproduksjo- oppta for mye av den begrensede over hundre tusen kvinner og 2'J' år så "produktet:. anvendes nen foregikk med mas k i n er. spalteplass, er vi nødt til å slutte menn her i landet som sta n d-,~ typer som likner på oven- Ja, lat dem det, sa kona, men I av her. Vi imøteser gjerne noen h a f t i g sverger til kommunis- s t.iende bilge, så må det bli bra jeg foretrekker c:den gamle i ord fra Dem, frk. Parm? Vi anen og Russland, og som åpent ;cker.h i tie r var en sinke som måten~ å greie det på. I skjønner at Deres stilling er erklærer, at i tilfelle krig mot i':-:ke fant på denne utvei til sin. Så spørs det da om denne konajvanskelig, men likevel mener vi dette land, såg å r d e ute n raseforbedring. har noen men ing s fell e r. - at De i dette tilfelle har overv ide r e o v ert i l f i end e n, Der var engang en kone her i I så fall tør det bli.. liv i leiren~. trådt en viss grense. og enda er det ingen som våger landet som-lot seg fortelle, at D. S.. Maria Husa.

7 TANKER VED HALVARSSKIFTET,, Da kirkeklokkene nyttårsnatt vurdering av de religiøse verdier llitikeren. Hans oppgave må ute- gylne løfter tror ingen lenger l... for femti år siden ringte et og her synes kirken å være uten. lukkende være å.skaffe best mu- og hvorfor så fortelle de unget nytt århundre inn, var det en inspirerende innflytelse. lige kår for kulturkampen - på alt ordner seg til det beste? :E t" verden i håp som stod og lyt- Hva ei det da som er skjedd begge fronter. det gjør det jo ikke. Ingen tii tet. Det var fred praktisk talt med de arme menneskebarn - Det er den gamle historie opp ordner seg. Vest-Europas og" r overal~. Rik~k hadde vi Det er vanskelig å gi et utfyl- igjen. Man glemmer at det ko- egen politiske stij..ling er n.t' boerkrigen gaende med eng- dende svar, men d.et som preger' ster å vinne det som er verd å prekær enn noensmne. Har,a lendemes ko~ntrasjonsleirer tioden er først og fremst suspen- eie. Se.irens gudinne er en stolt un.ge onoe o å foreslå, desto bed.!. hvor 8000 kvinner og 14,000 sjonen av toleransen, som Johan dame å vinne. Først når armen Mask]e VII de skape et for~et barn omkom i sult og skitt, Vogt kaller det Enhver fred og knapt kan svinge sverdet, gir Europ~, hva vår egen gene~y~n men det var allerede da klart byggende ide må først fødes i hun seg. Slik er det også med har VISt seg håpløst udu~ tl at de tapre boere måtte gi seg menneskene selv. Men når ledel- kulturkampen om friheten. Men la dem i hve..."'1 fall fa IG,gt for overmakten. sen blir erstattet av befalingen, H. G. Wells' resept synes å være ~ortene p.~ ~ordet, de har d.'lt Også ellers rundt omkring i kravet av kommandoen, da er den eneste riktige: Prisen for Idag før Javligt. -yerden var der små tilløp til uro det grunn til ~ rope varskoo her. frihet er evig årvåkenhet. Og men ingen drømte om at de dype Det er selve friheten det gjelder, dette er det dobbelt grunn til å SA RINGER DA KLOF o KENE INN DET NYE klokkeklemt skulle innvarsle' et ogo den er i dødsens fare, fordi minnes nettopp nu, når vi står halvt århundre med to verdens- skjematenkingen har overveldet midt oppe i FNo~ sakarinsøte HALVHUNDRE AR kriger, med 'revolusjoner, som før var tsore og som nu stikker tidsalder, hvor herr Demagog- Vi ser oss tilbake og minno',t,satte avgjørende skille i verdens- oss - vi tenker ikke på dem om sky feirer billige triumfer for så Men midt i dette går tankene:.:1 historien, og med dårskap som ordner seg. Vest-Europa og vår å bli glemt før sol går ned. alle dem som sitter i de norsl~ trosser all fornuft. Teknisk gikk oss ~le som en slags seminaris- konsentr~sjonsleirero De har' cl,;it verden frem i kjempesprang, me 1 verdensformat. Og sel~e VED HALVHUNDRE - kanskje idag.ikke så galt sv:t> men åndelig begynte det snart å begrepet ~tur krever her sm ABSSKIFTET boernes kvinner og barn bad;.~ gå nedover. Begreper som etik egen forklarmg. fall d t. kri t det i de britiske konsentrasjorr;o og æstetikk fikk etterhånden en KULTUREN HAR TO er e l pe?nen ~ ~ ve, t. leirer for femti år siden, men rt!!; gjennomgripende omvurdering, FRONTER eli,.n ny t geenrdastjohnt c. ekernf. u 1 representerer allikevel en sluii t t h ill l d ve :., som e e er l o Irma- 10d lokk b 1';S' m e. var. e g enger, og el} har den italienske forfatter Vit- sjonstalerjargonen. Og så hører ~v l eser. I e are pe.rsoru... u t v I k Il n g, som der tales sa o..' man alt d tte o d deili.. mnenfor piggtråden, men kålli- mange smukke ord om ennu torinl engang sagt. Pa den ene e. m en. ~~ skje ennu mer i de hundrer -fi.'t> idag var mekaniseringen av side gjelder det om å erobre fol- ungdomm~n, livet~ herhgs~ tid., hjem som er fariøse og forsts:'. m~eskeånden og nivellering ket, på den annen side å erobre de uendelige muligh~ters tidsal- gerløs'e La oss med klokkeklatr. nedad av alle verdiero o f ram tid en. Det. te kan ø der og ellers de vanlige floskler. : SIS. gj r~. gens dirrende bølger sende dem i bare ved full frihet ~ å ~pen- Det kan væ~e fristende som ~ot- vår hilsen og vårt. løfte om, at 411 TREKKER VI EN SAM- 'men~ Ved en slik frihet tar v~ mqt disse fete ord å Sltc:re ikke vil hvile før fangene er in MENLlKNlNG l lamsten nytt land baner nye Hjalmar SØderbergs sørgmodig- d f " li eiberget. Ut. veier 'ser og reiser' nye proble- ironiserende ord: Det ar skont og er~ ami ~ v d menom de to nyttårsnetter 1900 ' d ed 10t'k f att bli gamal att vara ung det oss - VI tenker ikke pa ~ som 1950 d h. l t 01. t mer, som erv po lierne ar., fø t 0<1 og o o, a ar VI ov som nu stikka- l a. Sl a ni o M k b t k Ha'" fooor J'aoo,~ye pa, an. an are en e pa L vlicrt. I:> o -. Ja, det er fo'" L- r var, s ore Fo '...,. de~ f.ørste var.preget av tro og i hvor høy grad det 19. årh..:m.: såvidt. skjtmt å bli gammel, man om hjørnet - ~es 0.r:>- ~.. tillit l en gradvis og varsom opp-i dres realism.. kunst g i tter _ avfinder seg med tilværelsen. _ bundet for Sosial Opprww.~ bygning av Ø-vilisasjonen', både I tur f t!~ t I rn:- Man har sine meninger de er som åpe~t, energisk o~ på loven.'! 4I..~ misk osialt.. er oru gen or u o ' grunn kjemper for var sak ijt{ ~n~. og s 'o mens VI tingen av den sosiale ansvarsbe- gode a ga l som gamle sko. Men. o...,- gar Inn I den annen I frykt ror o th t. nf litikk M hvor skal så de unge SØke hen? rettferdighetens SeIr. VI ma ~ fr odd ky VISS e Inne or po en. en. t frem V kj i.kiæ emti en, med truen eser nettopp fordi kunsten baner nye De gamle har gjort det slett, så mo 19 I em.per oyeralt og med sorg o~ nød og veier, kan den ikke ledes!;tlf po- meget er klart, og hva skal så bare for oss selv, men for dr! ~ over en verden 10 omvelt- de unge velge? De unge som u:r:ge! for ~en kommende slekt: mng. ~e ~er om krig, alle vokset opp i krigens skygge. _ VI ~ ogsa o stålsette den og gl ruster til kng, mens landegren- Under krigen 'og okkupasjonen den. livsmuhgheter.. sene avsperres og ingen føler Seg og tildels før krigen var det let- VI slutter med å SItere df.-ft fri. Det gamle ord om at «My tere å finne noe cå gå inn for.. franske forfatter Bertrand de house is my castle~ er avløst av og det er nettopp det de unge Juvenels ord: Et samfunn, "'W' tvangsinnrekvireringer og hj~- vil. Men nu? ' sauer ~ o med tiden frembnn~ mets fred er avløst av huslete- en regjering av ulver. Av ~ nevndenes inspeksjoner. VERDEN REGJERES FRA vår makt må vi arbeide folr at Det fortelles at vi har folke- WASHINGTON OG ulvetiden ikke når oss. Og d«styre. Alle taler salvesfullt om MOSKVA for gjelder det at sauene hlir i demokrati - fra de vimrende Og hva stiller så de i utsikt? mindretall. konservative til de svepesvingen- Fra øst kan vi i det høyeste vende kommunister av alle slag, og te, at der vil utvikle seg et so- Sifater fr~ Smedals bok: alle forsikrer at deres samfunn sialt rettferdig samfunn ut av styres av folket og for folket. Og en puppe av løgn og vold i løpet,patrl'ofl'smp,,!" Landssviki så setter de seg ned og lar skre- aven uberegnelig tid. Fra vest!:f dene suse over hodet på seg uten truer, hva Henry Miller kaller et «Det er stygt å Øve landssvix" å ba hverken evnen eller viljen cairconditioned nightmare:.. Det men det er enda styggere å beskylde folk for å va~re lanill:svi til å forstå, at både den himme1- er derfor forståelig, at usikkerstormende tekniske utvikling og.' het, skepsis og en beklemmende k~e, som ikke er deb (s. a7). den holdningsløse og hesblesende I. følelse av avmakt kommer til å åndskamp utvikler seg hurtigere prege den nve generas]oon ennu M l å H,J c ange vi ogs lipørre: V'')!'- enn selve statsideen. FØlgen har mer enn den nærmeste fore- ledes kan det være mulig å ft'1,,,,n vært de forskjelligste ideer, både gåendø..., skepsis og forakt for reise rettsstaten v ed e t oppg.. ~ ~:JIi, kommunisme, nazisme og fascis- teorier og partiero som grovt krenker hovedprin.sipme, velmente om enn fortvilte forsøk på å finne en konstruktiv I SKEPSIS ER SELVSAGT pet i a~ vesteuropeisk r:t~rmening med livet og samværet, IKKE BARE AV gang, likheten for loven o» (s. mellom menneskene. I DET ONDE 217). Det kunne jo hende, at den «Likhet for loven eksisterer' I DENNE FORBINDEL..~E. De h ' NY'rtER DET IKKE A 'I etterhånden vil lære de politiske heller ikke lenger. t er ~l.e TALE OM KIRKEN partier å by på en mer substan- vår stilling so:-n rettsstat som er tiel kost enn de oppustede flau- bragt i fare.- (s. 223)..som. åndsmakt, for den er blitt ser, som trives i programmene og : akterutseilt og har glemt det på lanc:lsm,ftene. Men skepsis kan «Hvis justisminister Gunderkjærlighetens alt overskyggende Dea offfatlige liiikjac8r også være farlig. Den kan også sen hadde sagt at rettsoppgjøret evangelium, som hadde mulig- Etter fotografi ay en treslmlptur slå over i den motsatte ~ i dessverre hadde kompromittert laeter for å seire. Nu er der en,lika.ret i ed politisk fangeleir et sted troen erum engang på en fører vårt rettsvesen, ville man ha ~ etter ed ny gud, en ny i Norge 8DDO D48 ay en frontkjemper ut av _viet og håpløsheten. De forstått ham.. (s. 221).

8 8 8. MAI MANDAG 19. DESEMBER 1949 ioc)li, let for Sosi;JI O~prejsning IT~ var mange «Våre f?lne» Ønsker alle sine kjente og ukjente venner, bidragsytere og tillitsmenn en gledel.g jul og et godt nytt arbeidsår, og takker for mannjamn OPIÆlutning i den korte tid som el: gått siden starten. Forbunet er jo bare barnet I h j. ennå, og lider selvsagt av de vanlige barnesykdommer. Men som ethvert levedyktig barn, vil vonlig også Forbundet vokse seg stort og sterkt og bli til nytte og velsignelse både for landet og den enkelte. Vi har ingen skumle hensik MaJl.,kl lbaheten. ter eller baktanker. Vi arbeider Redaktør Samuelsson i «Bohuslans Folkeblad:. har sendt oss denne artikkel. Vi slutter oss til red. Samuels IOns parole: -Fram for folkenes vår!» Manskligheter. har under hela sin historia stravat mot en mocgondag dar allt ar battre och mer manniskava'rdigt. Denna stravan tucks vera ett med manniskan och den sun es vara 8tarkast i de samsta forhållandena. Nar det ar som mørkast ter sig ljuset som mest lockande. Arbetarklassen och f. o. hela den s.k. underklassen har lange befunnit sig på livets skuggsida. Under de senaste åran har en amula ljus tillsimes kommit in i detta mørker i form av sociala reformer. Men an ar det långt J åpenlyst og realt på fast og uangripelig grunn, - på lovens grunn. Slik har det vært i den korte tid vi har virket, slik vil det også bli i framtiden. V ær aldri redd i ærlig strid, når hatet mot deg hagl ar, ditt namn til krossen naglar! For er du samlings ærendssvein, din veg vert full av stein og mein. Er berre viljen heil og rein, vert striden deg til fagnad. Ta et tak for vår felles sak i det nye år! O I Hroar Hovden, formann. innan. det blir fullt ljus, an dro- i småheimen jer det till Rati:visans vår kom mer. Miicket tiider på att den eftarliingtade Folkens 'Vår antligen - eller - Far narmar sig. Det finns saker som e r burt e tiider på gruande vår inom månniskarna. Til trots krig och krigsrisk, trots fordumning och avund har man en kansla av att det ljusnar, att man med optimism kan se fram åt. Dette dikt er skrevet på ValdrEr... mål i Astjezn fangeleir GIr ble lest på julefesten. No ljomar klokker gjenom Den italienske forfattaren Ignagia Silane har SF-..rivit en bok kristne grender ber bod om barnefryd og hehag med tlteln «Sadeskornet under jol ' mon,.. Det tiicker jag ar en utsmordentlig bild av den nya tiden. Just nu befinner sig den ef i kristne slott og j det simple Og vare hender jolegrana tender terlangtade nya varlden likt sadeskornet dolt under snon. Men skjol solens strålai' har borjat varma I ringe stova under skuggekneiket så smått, snon har borjat smalts och sadekornen gro. Jag ar forvissa om att det ar sitt mor og bom i triste tanke-. mefronthelters vil<tifjst beskjeftigelse Det Kongelige Socialdepartement arbeider med utgivelsen at et biografisk verk om alle som falt eller omkom på grunn at krigen. I den anledning har de- Mange fanger ble ribbet for penger og eiendeler At mange hjemmefro~thelter stjal alt de kom over av penger og eiendeler som tilhørte de arresterte, vet alle som ble etatt vare på" etter rømlingenes hjemkomst. Her skal vi innskrenke oss til å gjengi noe som en av våre forbindelser vet å fortelle: partementet ved henvendelse til de omkomnes etterlatte, søkt de nødvendige opplysninger. Så langt ville alt være vel og bra. Men man skal ikke ha ~ traktet departementets skriv særlig lenge før man oppdager hestehoven. Vi siterer to setninger fra departementskrivet : «Det er meningen at alle som har vist god nasjonal holdning -Jeg var personlig med på skal medtas». å registrere penger og eiende- «Dersom vi ikke hører fra Dem, ler fra nyankomne fanger. kan det være grunn til å gå ut fra. En dag kom det en fange fra at avdødes nasjonale holdning Sverige. Han hadde vel 5000 ikke var god.» kroner på seg. Pengene ble Dette geniale skriv var utsendt talt opp og skulle forvares. Da i begynnelsen av 1948 og er mannen en tid etter ble løs- undertegnet aven Gudrun Johnlatt, fikk han sin lommebok son. Denne dame har øyensynlig tilbake med 4 O kroner i. Hvor tilegnet seg det nødvendige miniresten av pengene var blitt av mum av den etter hvert så ~ var det ingen som visste. Da ryktede departementale logikk. jeg for en kort tid ble satt i Det kunne vel klare seg - om eneseile, ble min lommebok denne damen ikke påtok seg 1 med 170 kroner og en fylle- dømme både levende og døde. penn stjålet. Da jeg rappor- Skal verket bli en biografi over terte dette for leirens inspek- omkomne og falne nordmenn untør, fikk jeg rapporten tilbake der den annen verdenskrig, ml med påskriften: vel alle tas med, uansett på h~ -Om de sikter til en bestemt ken front de falt eller omkom. person må De gi oss hans Bay-n Hvilken nasjonal holdning hadde - ellers faller klagen bort -» de mange barn, kvinner og menn Og klagen falt bort. Advarsel! Forbundet for Social Oppreisning ber alle sympatiserende være på vakt mot fremmede personer som uten å legitimere seg, gir seg ut for å samle midler til forbundets arbeide. Men er det sant Du mor - at far må lida, fordi han kjempa for sitt fedreland? Det var sa vilt- han streid på forunnat just vårt slakte att va- sveim. galne sida ra jordmånen for detta sadeskorn For deim kan ingen jolefagnad sa segjer dei som lovi tolka kan. och att det kommer an på oss kveikje -:jålva om denna jordmån ar god då far er burte - kan'kje koma Men far din kan"kje lovens eller dålig. Dårfor måste vi bli heim. fynord. tyda Jnedvetna om att vi inom oss og gjorde det han trudde var en bar froet till en liickligare varld Du mor _ sa sorgsamt joleoch att det ar om den kampen kloklrun låta, Han er av deim som samvits plikt. ~er. Darfor må vi alla liistna kvi kjem'kje far? A mor eg budet lyda, till parollen: FRAM FØR FOL- saknar"n sa. men kloke folk dei vil kje tru!tens VAR! Ver trøstig bo~ ikveld skuld" på slikt. Sven Samnelsson. ingen gråte,, Red. av «Bohuslans Folkblad. du veit at far din tenkjer på oss Fordi han villig var å alting yta (Sverige). tvo. skal far din døye straff i mange år ,.-_ Med godt samvit blir mindre grunn til syta, det lyser opp i aller tyngste kår. ~LeåeLifl og jul "Vttår ønsker vi all~ våre lesere, medarbeidere øcforretningsforbindelser. «8. MAI» Men mor - nei sjå den fine jolestjernl Ja bom, ho er vår Herres lykkesol Eit førebod til oss som vil sa gjema at far kan koma heim. tiln es t e jol som i okkupasjonstiden i Norge ble drept av engelske fly? Enn de som omkom ved at engelsk mennene senket våre h1jl'tiømt.eskip?... Det er naturlig at mange foreldre og pårørende vegrer seg for å gi departementet de ønskede opplysninger når verket er beregnet på fordummende p~ paganda. Nå er verkets første bind ferdig og det skal utdeles til falne og omkomnes pårørende. Men etter den departementale logikk, skal det kreves attest for «god nasjonal holdning under krigen» for å få verket som gave. De som ikke har slik attest kaa kjøpe verket selv. Imidlertid er verket utgitt med offentlig støtte. Kanskje de som. ikke har og heller ikke v i l ha nevnte tvilsomme attest og fti' ket, kan få litt nedslag på ~ ten?, Astjem, 23. desember Anders UDdenIaL Den danske utenriksminister.. hatt besøk aven delegasjon, som ba om at han gjennom FN matte ~ en innsats for alminnelig amnesti.. avholdelse av frie valg i - ~ land. Det er ikke vår mening A. ~ oss opp i dansk politikk, men det forekommer 088 at danskene har har lidt litt for meget av sin nordlige ~ som har fått den uvane. ville f. dømme alle andre og blande seg iml I andre staters styresett og deres cijiii. posisjoner lor å sikre ro og orded. Vi synes oppriktig talt at danejrwe skulle la nordmennene være alene e.a den slagb alæjoner, for de har bii& rede på det fra sine egne poli~ dommer over ~erledes tenkende..

9 , MANDAG 19, DESEMBER MAI Landssvi kpol itiets arbeidet også provokatører på Ilebu. Fantastiske besk yldninger om en landsomfattende terro'ro organ isasjon, som viste seg a være en ludoklubb. Den 10. desember 1949 hadde Arbeiderbladet i Oslo en artikkel som omhandlet en brakkebrann på llebu i Arbeiderbladet skriver at de hadde grunn til å tro at motivet for brannen var meget alvorlig. I den anledning kommer bladet med en hel del gjetninger om en meget omfattende underjordisk landssvikgruppe som tellet medlemmer både innenfor og utenfor murene. Etter Arbeiderbladets opplysninger gikk denne «landssvikgruppes» planer også ut på forgiftning av drikkevann, ildspåsettelser både på Ilebu og i Oslo, samt andre sabotasjeaksjoner og etablering av flyktningeruter til utlandet. Denne «gruppe» som ble «rullet opp» hadde ifølge Arbeiderbladet, gode kontakter i Sverige og Syd-Amerika, og det var heller ikke skort på penger, og likvidasjonslister var også satt opp. Altså: Etter Arbeiderbladets mening var det en fryktelig affære sikkerhetsavdeling-sambandstjenesten i Oslo politi fikk has på. --. Og for å uskadeliggjøre denne Suspendert lærer gjeninnsatt Frostadtings lagmannsrett har nettopp avsagt dom i sak mot lærer Sverre Follesdal ved B ispehauge11 skole, Trondheim, som ved frigjøringen i 1945 ble suspendert fra sin stilling på grunn av sitt forhold ti l læ :rersambandet. Ved Strinda og Selbu heitedsrett ble Follesdal fradømt sin stilling, men ban IDlket over donunen. Lagmannsretten avsa enstemmig frifinnelsesdom. Dømt i byretten - frifunnet i Høyesterett Høyesterett har nå avsagt kjennelse 1 saken mot Oscar Albrecht, som av Bergens byrett ble dømt til 120 dagers fengsel, ti års rettighetstap og inndragning av 200,000 kroner for øko IlOmisk landssvik. Høyesterett er enøtemmig kommet til at byrettens dom skal oppheves. Førstevoterende, dommer Kruse-jensen, uttalte bl. a. at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for A. fastslå at domfelte har gjort seg skyldig i rettsstridig bistand til fienden. De andre dommerne sluttet seg W førstevoterende. fra sine konsentrasjonsleirer, hvor der også i denne julen skal være hundre 'Vis av kvinner og menn, me'ls hustruer og barn skal sitte hjemme uten for IlØrger og høre sine bødler synge «Glade jub, mens de selv pines av lengsel etter sine egne bak piggtråden. -oppgaven. over gjeldspnsenten forteller noe om hettringen. Pr. L januar 1932 var gjeldsprosenten på bygdene gjennomsnittlig 45 pst. Pr. L januar 1948 var den 40 pst. OC pr. L januar 1946 var den falt til 20 prosent, d.v.s. under som han hadde innbilt politiet at halvparfetv dd var dannet en «Norsk lands- Dette sitat er hentet fra statssvikerforening». _ sosialistenes valgskrift c Vi viser De helt uskyldige Ludoklubber: vei:. og det er interessant i mer er så i Landssvikpolitiets øyne enn' en henseende, For det første blitt til en livsfarlig sammensver- viser det med nøkterne tall at g~lse. Og så gikk politiet til ak- gjeldsbyrdene i bygdene er gått sjon. o gledelig ned. For det annet fast- To unge gutter pa brakke 17, slår det, at NS-linjen ikke var og som var helt alene og utenom så verst enda tross all forkjet~ alt, had?e gitt W~tby B:tskillige ring. Det var nemlig i tiden 1. opplysmnger. Da, ~sse.fikk høre januar januar '1946, at «sabotasje- og likvideringsgruppe» fant politiet ut, at mann av «lederne> måtte flyttes over til Akebergveien fengsel. Dette førte til panikk, sier Arbeiderbladet, og to av gruppens medlemmer tendte på en brakke, hvor de trodde gruppens papirer var gjemt. Dette er i all korthet Arbeiderbladets historie, som har gått land og strand rundt som NTBtelegram. ryktet ~m a! politiet ville fore~ gjeldsprosenten falt til under Fra en som satt som fange på en. razzia pa ~rakke 1 ~ for a halvparten.. Men at statssosialinebu da politiet gjorde dette «fmne» Westby s ~emmelig,e sk~p stene, hvis ledere mestedelen av.kupp», har vi mottatt følgende: med alle brever til fru StemSVlk, denne tiden satt vel forvart i Alle fanger på llebu moret seg skjønte d~ at de hadde g~tt i en luftvernrommene i London og kostelig da de fikk høre at politiet trodde de hadde rullet opp ken. ~hk er historien, omkrin~ d.e nytt av året. Det er ikke bare felle, o~ sa s3;tte ~e fyr pa, brak- omegn, tar æren for dette, er en sabotasje- og likvideringsgruppe. dermgsg;tipper» som ~beider- det er også den høyeste aner opp,diktede «sabotasje- og l~kvi- å pynte seg med stjålne fjær, De faktiske forhold er nemlig b~ade! n3;. trekker, fr~m, I der; hen- kjennelse til den, som ble h' emfølgende: SIkt a fa folk til a tro pa alle t o Jo' Fangene hadde en tid ikke hatt eventyr som myndighetene brin- me da det r.~e pa og s ~ tillatelse til annen underholdning ger tiltorvs, for å tåkelegge kunne levere til~e landet l: om kveldene, enn den å spille landssvikpolitiets ulovlige bruk g?d behold. tross krig, okkupaav provokatører. sjon og ~erjende tokt~ fra den LUDO og sjakk. De moret seg med å danne Ludo-klubber på annen SIde av NordsJøen, tokter som våre statssosialisters re- hver brakke. Det ble arrangert turneringer, og hver klubb hadde kr. t"11 tl"dll"gere gjering hadde samtykket i. Skulle ikke dette få folk til å tenkel sitt eget merke og styre. For 75,000 morro skyld ble det også dannet seg om? Norsk Ludoforbund (NIF). Det NS-medlemmer ble også skrevet høytidelige lover Gulating lagmannsrett har nå. stadfestet Jærens herredsretts dom om Frifinnelse. og valgt president. Selveste. provokatøred.liaps at det er fullt gyldig at JIariiD. ~ 1 Westby~ ble valgt som formann sitt testamente har gitt alt han eide, Saken mot lensmann Baard SteDezo. på brakke 20. Denne Westby hadde da i lengere tid brakt tobakk være til hjelp for pårørende av tid- stilling på grunn 8:v medlemskap i NE 75,000 kroner, til et fond som skal sen i Al, som i 1946 ble fradømt sba og brennevin inn i leiren. Til de ligere NS-folk som sitter tungt i det, og sitt forhold i okkupasjonstiden,:bu som fikk disse varer hadde han og til hjelp med utdannelse o.s.v. for vært til ny behandling i Hallingdal sagt, at gavene kom fra fru unge tidligere NS-folk som er blitt heitedsrett. Saken har vært omfattet Steinsvik, og han hadde bedt straffet, med stor interesse, og dommen, 80IIIIt fangene, som takk, å skrive rapporter til fruen, da hun trengte Joa som hadde reist saken. Det var slektsarvingene etter Martin nå. er falt, gikk ut på blank frifinne1a. opplysninger til en ny bok. Da så NIF var startet, hadde Westby ganske sikkert gitt landssvikpolitiet NIF's lover, samtidig Birger Kvitting: Husk kontingenten «Angrer du ikke?» godt mottatt i Sverige" I tidsskriftetevågen Framåb skriver B. o. L.: cstrålende norsk oppgjør med okkupanter og befriere. Boken er kanskje hittil den beste milj~ fra okkupasjonstidens og krigens Norge. Når en åpner Birger Kvittings «.Angrer du ikke h, forbletter en å lese til siste side. Mange episoder er sa godt øjdldret at en troøs den fryktelige alvorlige bakgrunn - vil minnes,dem som perler av humoristisk fortellerkunst.> i «Dagsposten:. skriver ADa.n Ekberg-Hedqriøt: cboken er skrevet med den dramatiske intedbilet, som er typisk for norske forfattere. Hver person får en knapp, men uttømmende karakteristikk og replikkvelullidgen er sa levende, at en ser personene foran seg som på en teaterscene. <Angrer du ikke h er nemlig et forferdeug vitnesbyrd om en mørk periode i Norges historie...:...> Pris 10 kroner pluss porto. Send bestilling til «8. llab t Box 41, Kristiansund N. De kan også gå innom Deres bokhandler og levere Deres bestilling -- eller send den direkte til GRIPAB FORLAG KristiansuJId N. Krigs- og etterkrigs humor. Alle som har en ell. fl. hørte en. selv!. vitser og humorist. hist. fra,rettssal, kons.!. ut.for. beøi vennl. sende dem til bill. IDl"L «Konkurranse>, nr De bjil' Utga og premiert m. kr. 50, Z og 10., Hvor er De? Søker Dem f. samarb. eder: lønsv. Stenogr. og mask.skriyd. nødv. Kj.skap t. og praks. i harmonilære ønsk. Bill. m..«poesi. prosa og tone:., nr Ungkar, tidl. N.S. emb.m. ribbet ønske lita enerum m. kost, helst landet, mot tilsv. arb.yd., og resten fri til åndsarb. Kan bl. a. underv. i musikk. Bill. m. «Beskjeden Ol' nøysom>, nr Dame i satt alder ønsker plass BOJI& husholder hos enslig eller eldre herre, helst fra nyttår eller senere. Bill. mrk. «Økonomisk O&' arbeidsvant:. nr. 306.

10 10 I. IIAI MANDAG 19. DESEJIlBER 1949 Du som kan feire julen Minister Skancke og bibellesningen Han ville at barna skulde kjenne bibelen -.n.en med din famile i et godt hjem, tlu bør vite ~ 1mske på al.aage-svært maage-av dine kamerater lider., i t tel' nød! / Det var ingen nåde å finne ior I utsettes at den perst som biskopen Vi stål' foran den femte fredsjul og ennå sitter h1lddl'ecler av professor Ragnar Skancke, som' har oppnevnt som rådgivende m~ politiske fanger bak piggtråden, adskilt fra sine kjære. I tillegg var kirke- og undervisningsmi-! lem i skolestyret :-edrør~e relitilsa,rnet og sorgen over å. måtte feire julen uten. maam. og far nister i Quislings regjering. Han i giousspøtsmålet. bnnger l forslag for femte gang, kommer for mange landsmenn de økonomiske be- ble etter lange venteår stillet stykker fra bibelen som kan passe til kjmringer, eller retere sagt: kampen mot fattigdommea. Særlig mot muren på Akershus en au- lesning far batna.. 'ftiiskelig stillet el' mødre med uforsørgede barn, men. også. mange gustnatt ifjor og skutt som ~ffer Denne bibellesning 00: drives på ed...tftl-- gamle, syke, nettopp løslatte fanger osv. _ har det vondt. for hatets og hevnens retter- slik: måte at den samtidig styrker lese- Forbundet har mottatt en rekke søknader om hjelp og støtte gang. Men disse skuddene knit- ferdigheten. _ forskjellig art. Flere utslitte og syke mødre - med opptil.5 rer ennu i Ørene og vil sent bli i IL Ska.neke, (sign). -.kodinger - ber om en håndsrekning. Der fortelles i søknadene glemt. I ~ pantsatte vinterklær, om bryllupspresanger som må selges for Selv kristenfolket synes nu ål J. Bakke (siga) " skaffe det nødvendigste, om mangler og savn og skuffede håp våkne til ettertanke og det inll-i '*IV.. osv. rømmes etter hvert, at dette I Noen p e I' man e ntstøtte kan Forbundet, iallfab foreløpig" rettsdrap var litt for meget av! fierodes Me påta.. seg. Men en j.u leg led e - i fol'ul av et køataau ebp det onde. Og professor Skancke! Hvem var han? Han var kongeog - m å. VI kunne yte. Til noen m~ få, SOlD. har det verre eaa har kanskje ikke mistet livet! hadde tilnavnet.,den store». Enkelte ~ har Forbundet aue~ bevilget et ~~ beløp som er forgjeves. Det erkjennes også, at i kalte ham også cden gode,.. Han het,... elt og SOf!! u~des 1 disse dager. ~ejl ~ n~ ':orband I han stod høyt over massene og i sket over Palestina i over firti år. - ~ - som nmelig kan væ,,? -:- ennå. ikke WstJ:ekkeJige midler til at han også var en god tals-i Han var fra nabolandet EOOm, og, kunne løse en. så stor og viktig oppgave ved hjelp av egen ~ mann for de religiøse interesser. I hadde _ som utlending - vanskelig ~ er derfor VI ber alle våre venner om å ta. et lite ekstrajøft Da Vi skal i den forbindelse gjengi for å vinne jødefolkets tillit.. ~... et rundskriv som han sendte For å bøte på <len manglende tillit V~ har ~~ henvende!se til f~n~lspl"eb"1;ene (SOSIalsekretær- skolestyrene i april 1941 og som smisket han for det mektige presteeae)! alle politiske l~geletrer for a f~ opp~ve over de fadgel' ~ de nuværende makthavere nok skap. Han utsmykket Jahve-templet i... ikke kan vente jul~pa.kke fra ~e pårørende.. Etter de DID- ikke ser på med blide øyne: i Jerusalem, og overøste presteskapet komne oppgaver sendes Julepakken direkte (og gratis) fra den ed.- timetallet _.~","1 f n-' k li løfte giver til personlig adresse i fangeleirea. Vi har bedt givere. Da lnou'-""'y'an~n. or meu ~~e ge gaver. em å medsende hyggelig julebrev i pakken (ekstn.brev, som er fo~~ fastsatt av den tidligere ~tidig utryddet han den Maq.. ti). Alle som har fått oppfordring om å sende slike pakker, regjering, etter dette depart~ents I bei.sk:~ herskerslek~ og forres.ten alle,... med glede påtatt seg oppgaven. Så den sakea ordnes altså oppfa~~ er for lavt for re glons-.som ~e v:u- ubetinget ~etstre~ for utgifter for Forbundet undervlsl1ll'lg~ bestemmes herved at i bads mate a styre ~ og rike pa. Også til enkelte hjemmeværende, nødstedte familier blir jule- det av det timetall som. er.oppfø:t' Av general-p~entive hensyn lot... el' besørget på liknende måte. Men i de adel' fleste tiheder I for norsk:, kan anvendes. mn:u ~ ti-! han alle barna l Betlehem drepe.. Wir dette som en dråpe i havet. Skal den verste nøden. kunne 1indres,1 mer. pr..skoleuke vesenthg til blbej_1 Etter hva han hadde hørt av «de vtse ml d el' yte s dir e k te pen g e h.. j. el p. Det.fJI' for å Imaae.. lesni... ng og ~tale.... ett. er ski. olesty... re. is...! fra.. 0. s.ter. lan.. d", var... d et jo... ffi ~ d~~ ~eg.::; ~r ~ r-wi8 ~... n~; avaa;:~ _.'..,.,.J!or a:: 2\ ::,~:av 'ri kan allikevel iklie la væn~ å appellere til deg så s1.erkt vi er istand det '21',rv' st.x.re~di [(lr' b'<lta;, ar dl, i Hanssønm:r var like O:lQ,.;;,aD3lCille til: Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, tu...'.l ~_1c"~"""~... gllet I blir kjent i sin bibel (jfr. side 27 C som faren. Sønnen ArKelaus ble kalt H V i s d U P å. noe n måt e kan, såg i e t b i a I' a g ti Il. Bi~ I Normalplanen). SkolE"- «folkekongen~, men var så grusom at,. ds t e d tek ame I' a ter t i I j u L Stort eller Ii:te.. Ilen. eld styret bør fastsette et pensum i bibe!- rmnerne omsider avsatte ham og for- Iuwter! I lesning mr hvert alderstrinn.. Det for- viste ham til Gallien (Frankrike). Forbundet foretar undersøkelser i hvert eakelt tilfelle for å En annen sønn - Herodes Antipas liiiiiøe seg at bare vel' d i g tre n gen d e kommer i ~ Men så skulle enkelte av oss få - er i Bibelen særlig æntalt som den... fordelingen av de innkomne bidrag. oppleve å bli sendt til den be- der myrdet Jesu gode venn - døp.." Bidragene sendes til «8. M a i» eller til Forbundet kasserer, fm. ryktede Hustad tvangsarbeids- ren Johannes. ifljyoi' Han s son, Haugseth, Middelthunsgt. 12 A, Oslo. Alle inn- leir _ Lille Sibir. Hva skjer? Denne kongeslekt var altså fullsten_ w.&nger til dette formål bes tydelig merket «J u I e b i d Fag». Midt i det åndelige mørke, som dig degenerert, og gikk omsider til FORBUNDET FOR SOSIAL OPPREISNING ruget over leiren, slår plutselig grunne. og uventet et par solstråler gjennom. Det var prestene Skjerven Bister. Hroar Hovden Arne Bergsvik form. sekr. og Høiseth. Hvis vi praktiserer hedenskap «Sol gjeodom skyer» eller jødedom hjelper det intet, Juletanker om vi kaller oss kristne. Kvinte- Signe Lunds bok esoi gjensengen av Moseloven er: "øye nom Skyer» (Gyldendal Forlag) Fra Arilds tider har vi her i solhverv. Det tar lang tid, før 50- for øye, tann for tann,» - hat og som i -44 fikk: en så strålende :Europa feiret solhvervs.ft!st En lens lys og varme har smeltet hevn. - Du skal elske din neste, mottakelse og ble utsolgt på 2 gledet seg da over at mørket i eisfronten» ogskåpt nytt liv. Så- li).en hate din fiende. Hver den uker, er nå frigitt og kan fåes '.atllren var nådd bunnen, og at ledes også i slektenes gang. Vi som praktiserer dette, er så langt ved bestilling i alle boklader. «et atter gikk mot lysere tider. må gjennom vintermørket og vå- fra å være kristne - selv om Knut Hamsun skrev om boken / Festen ble kalt vinterblot. Den rens brytningstider. Men en gang fra å være kristen - selv om bl a..: cden burde bli årets ganr meget blodig. Gudene krevet skal vi få fryde oss i den sole- jøde i tro og liv. vebok..» blod, og man ofret da gjerne de klare sommer. Jesus sier:.. Elsk eders fiender. <træler man mislikte. Vi har nå følelsen av å leve i Velsign dem som forbanner eder...1ied kristendommens innførel- en åndelig apriltid. Kulden og Gjør vel mot dem,som hater l le fikk solhvervsfesten et helt mørket synes gang på gang å eder, og be for dem som forføl- 8rutet innhold: Det er nå en hyld skulle få overhånd, men så plut- ger eder.,. Kun når vi forsøker,wgsfest til ære for ham som ble selig slår en solstråle gjennom I1 å praktisere dette, har vi rett til!lødt i stallen i Betlehem. det mørke skylag. å kalle oss kristne. Da er vi strå- De hedenske relioner og jøde- Vi NS-folk har jo i særlig grad ler fra åndslivets store sol - Jelklmmen hadde nådd bunnen av fått føle oss omgitt av mørke og. sus fra Nasaret,"delig formørkelse. Jesu fød- kulde og en. tilsynelatende I Herre Gud - send oss stråler -1. liv og virke er da det store ugjennomtrengende isfront av sol, så der kan bli jul med gjennomgripende solhverv i I fangeleirer var det tillatt å I fred. i sjel og sinn også for alle!migionenes og menneskes1ek:- banne, men ikke å be.. Teater var! dem. som hentæres i fengsler og ~ historie. 1 tillatt, men ikke andakter. Feng- fangeleirer. Imidlertid kan vinteren være, selsprester opptrådte som ånde- A Herre - hjelp oss du som l}me mørk og kald lenge etter i lige torturister. hjeipe.kan. A. forny Deres abonnement Tegn en ny abonnent hver! Vårt opprop med henstilling til alle våre venner om å tegne en ny abonnent hver til nyttår, har i den første uken resultert i 230 nye abonnenter på c:8. Mai-. Vi takker de som allerede har gjort sin innsats, og håper at nye hundrer vil følge etter i de uker som kommer. I god fid før å rss k itfef!

11 MANDAG 19. DESEMBER MAI Til Norges Justisminister og Norges Riksadvokat' Forbundet for Sosial Oppreisning håpet å kunne unngå pres-i sepolemikk, men den beretning som pressen ga om myndighetenes utredninger på konferansen leder til den formodning at utredningene må være blitt misforstått. Da Landssvikpolitiets gjentatte anvendelse av provokatører til bevisanskaffelse mot mange politisk dc\:dtc mo. fon-podes å ha hatt innflytelse )~:l de feldte dommer, k;{n \'1 ikk-e unnlate ti; rette følgende sppl'sm.il: 1. Det ble erklært at ingen politimann, som nå er i tjeneste, har hatt befatning med Somdalens eller tilsvarende virksomhet. Er alle de mange politifolk, fra politimestrene og nedover, som har hatt bebtning med Somda1ens hunder etterforskninger og med de andre provokatører, nå allesammen ute av politi- og annen offentlig tjeneste? ' Er hele ledelsen av csambandsa\-delingen», Vedrørende pressekonferansen den 8. desember det hemmelige politi, som sto under politimester Welhavens ledelse, ute av tjeneste? 2. Er Oslo politimester helt uansvarlig i sin stilling, og hvor l:mgt går i :rr:dre saker hans uansvarlighet? 3. Det ble framhowt at &nr, 1- mappen merket «hemmelig. stammer fra den første tid etter 9. mai 1945 og synes å være utarbeidet og ste:.silert av engelskmennene og fdlgelig ikke av Landssvikavdelingen. Som dalens «hemmelige" rapport nr. 188 er skrevet den 13. okfober Fastholdes det at det var engelskmennene som benyttet Somdalen som fengselsprov0- katør på Akershus og at det var engelskmennene som lot hans angiveri- og provokatørrapporter stensilere? 4. Roksadvokat Aulie sa at kollektiv straffeksersis overhodet ikke var forekommet. Er ikke myndighetene merksom på 8-timers appellen på llebu i juni 1945 hvorunder 1 mann døde og 1 mann døde 2 Dr. juris Gustav Smedal:.Patriotisme og Landssvik.. Smaalenenes Amtstidende Halden,skriver 26. november om Smedals bok: «Dr. Smedals sterke dokumentasjon er overveldende i sitt omfang. Hans bok bør leses av ikke bare enhver jurist, men av enhver som for ettertiden vil kreve å ha et standpunkt i disse saker, et standpunkt som de vil bry andre med å høre... Bestilles for omgående levering fra «8. Mah.- Pris kr porte. dager senere? Videre på kollektiv straffeksersis hver gang en fange rømte? «8. Mai» for 5. desember i år bringer et foto av kollektiv strafeksersis og har tidligere brakt andre fotos av sådan. 5. Påstår virkelig politimester Welhaven og politiinspekwr L' AMe-Lund at ingen av dem i årene 194~ 7 hadde rede på Somdalens og andre provokatørers virksomhet og ikke bar ;;;ett de stensielerte hefter som verserte i Lands:svikavdelingene? Ingen andre i Rettsoppgjøret impliserte, var i tvil om provokatørvirksomheten og om rapportenes kesistens. 6. Hvem har betalt Somdalens reiser og hans fester? Hvem har betalt de bestikkelser til ilebufanger, som generalkonsul Harsem 'i sin bok uimotsagt påstår er gitt? 7. Tilsier ikke Rettsstatens praksis at alle, som er tiltalt og dømt på grunnlag av.etter- Legenden OnI. den ubetingede Illotstand lllå oppgis ~.-Lereata. v.. Dl Jaa.,ea. Aevad W å gjed-, nomgå rettsoppgjøret Qg fremkomme med forslag til samlet revisjon forskning drevet av Somdalen l som vitne i anledning ettej'- eller noen av de andre provo- forskningen mot Landssvikavkatører får sin sak gjenopp- delingen, som nå pågår, - og tatt? Bredesen hadde antakelig fun Avisene, bl a «Dagbladet» for net grunn til å ta med seg full 7. ds. har gitt utdrag aven makt til husundersøkelse, for Somdalrapport vedr etter hva han nå forteller, 10- avhøringer i Notodden, hvor retok han en husundersøkelse han bl. a. skriver: c- - ble i A. K.s (Anker Knutsens) jeg i enkelte tilfeller anmodet hjem, og der fant han endel om å foreta avhøringen selv dokumenter. om politiet ikke var tilstede. Jeg har sett disse og har gjen- Dette gjorde jeg også. Under kjent endel av innholdet av nevnte avhør skrev jeg ingen mine notater, men det alt rapport, men skreven gang overveiende i K.s rapport er på ltinskin en oversikt over I skrevet av ham selv til tross avhøret uten å benytte hve:r- for at han ikke var tilstede da ken gjennomslag eller rapport I vedk. avh~r fant sted. Etc." skjema. I de andre tilfell(~r, I betraktmng av den ved sær~ skrev jeg bare ned endel nota-i domstolene dessverre så alminter til personlig bruk uten nel1ge begrunnelse at «retten sammenheng og bare med I anser det bevist», må vel alle de stikkord. - Senere har jeg saker, som provokatører har hatt imidlertid fått høre at Notod- befatning med, påny bli granden politi skal ha benyttet sket? disse notatene. Jeg forklarte Oslo, den 14. desember meg om nevnte forhold til 1. for FORBUNDET FOR SOSIAL be.tjent ~r~ese~ ved Oslo kri- OPPREISNL~G mmalpoliti da Jeg ble avhørt Ar ne Be rgsv ilt, sekretær, ifl fullmakt. BERGGRAVS liv og lære Jan Eklund, en av Unge Ven.streø spisser, skriver i Dagbladet 15/11 194i «FOT tide:n pågår en injuriesak 1 "Vi fremla i sin tid vårt pro-j gjennomgå rettsoppgjøret og til Moss, anlagt av pastor Brekke mot gram for de tyske myndigheter. å fremkomme med forslag til en 13 av innbyggerne i bygda Hobøl - De ble begeistret for det. Det s~et revisjon. Det~e utvalg bør Gru~en til at pastoren har anme:k!t ill d f inli h' besta av menn som lkke har hatt hobøl1nge:ne er et skriv de har sendt veer or v::ere p g, Vl~ noe eller i alliall minst mulig I biskop Berggrav og hvor de sier at man fra tysk SIde skal kunne Sl, med sakene å gjøre tidligere og I pastor Hauge «har også bevislig beat intet blir gjort av oss». som ikke har vært engagert un-l nektet sannhet og benyttet seg BY Denne uttalelse }alt i NevndE'n I der okkupasjonstiden hverken på løgn". for industri og omsetning den I den ene eller den annen side. Da Ifølge NTB.iS referat fra rettssoakeb. 17. mai 1940, og den ble fremsatt man står overfor et rettsoppgjør har biskop Berggrav i et skriv.sagt av direktør C. W. Eger. - Direk- kan et sådant utvalgs innstilling at «når en Offentlig tjenestemann føø tør Lorentz Vogt gjengir den aldri bli annet enn rådgivende. seg fornænnet bør det anlegges sak som innledning til en artikkel i I De alminnelige ordinære myn- med krav om mortifikasjon». «TØnsberg Blad" 26. november digheter, i første rekke riksad- For flere måneder siden kom' avdøde iår og behandler videre jern- vokaten - bør så ta sitt stand- professor Karl Volds bok om kirkebanebyggingen i okkupasjonsti- punkt til de enkelte saker. Det høvdingene Berggrav og Rallesby ut. den. Han gjennomgår en rekke forhindrer ikke at en sådan Boka inneholdt en rekke voldsoi:nm& offisielle dokumenter og frem- nevnds innstilling i realiteten beskyldninger mot disse to herrer, beholder, at myndighetene i 1940 kan bli avgjørende. Det natur- skyldninger aven slik art at det ville og fremover inntok et helt annet lige er her, at stortiaget - pro- vært naturlig å forlange beskyldn1n.gstandpunkt enn det man senere tokollkomiteen - tar initiativet. ene mortifisert hvis de var usanne. ville vedkjenne seg. Det viser Mennene må kunne finnes, bare Både professor Hal1esby og biskop sier han, at der den første tid et- I man frir seg fra den almene Berggrav har forholdt seg tause om ter man kan si helt til: overtro i visse kertser, at det de kraftige beskyldningene, trcø 1949 (Huundommen) om enn, ikke finnes mennesker utenfor åpent purringsbrev fra pastor Haviggjennom overganger hersket stor Oslo og nærmeste omegn. Nevn- Gjelsefh. Det er grunn til å slå fast at uklarhet om forholdene under dens konklusjon vil sikkert bli både Berggrav og Hallesby er «offerl.tokkupasjonen. Dette har ledet til klar etter et av følgende alter- lige tjenestemenn», og hvis de som fengsel og dom over mennesker, nativer: sådanne skulle føle seg fornærmet ved som aldri skulle lidt sådan over-, 1. Opphevelse eller oppreising Karl Volds kraftige beskyldninger, last. Det har videre ledet til en for tusener av straffede eller burde de altså ifølge biskop Berggrew splittelse innen det norske fo~, 2. videre fremrykning ad de syn anlegge injuriesak med krav am som har vært ytterst politisk gamle linjer med tiltale mot mortifikasjon. uheldig og kan få konsekvenser, tusener, hvis saker aven eller Så lenge ikke annet er opplyst, mi som idag ikke lar seg overse.. annen grunn ikke er fremmet. det være tillatt å tro at herrene ikke Direktør Vogt opplyser, at det. J eg tror og håper inderlig, sier føler seg fornærmet over Volds bok etter Hunndommen er kommet direktør Vogt mot sluten av ar- og ai beskyldningene er sanne. Far en rekke krav om ettergivelse av ikkelen, på det første alternativ. ellers ville herr Berggrav i hvert :fall ilagte bøter. Det er naturlig, sier Der har vært anrettet ulykker ha anlagt injuriesak med krav am han, men konsekvensene bør bli nok. Men den forutsetter at man mortifikasjon. En tillater seg da å gl større. Der bør nedsettes et ut- avskriver legenden om den UDe- ut fra at det er' en viss sammenheng valg av menn og kvinner til å tingede motstand. mellom J;iskopens liv qg lære.

12 u 8. MAI MANDAG 19. DESEMBER 1949 qzår,_ I Peter gjorde atskillige bommer- Rent teoretisk skulle det være en "ar noe imot noen ter, og allikevel ble han den en mulighet for å for stå hverklippe som Jesus bygget sin me- andre. Det er nærmest forundernighet på. Jesus reagerte en lig, at i vår tid da psykologi er Av doktor Ragnhild Vogt Hauge gang så voldsomt over en feu blitt en framrakende vitenskap, som Peter gjorde, at han sa til og så å si alle opplyste folk leg- Når en tar livets store og små der. Eller er budet ikke boksta- Peter: c Vig bak mig, satan, du ger vinn på menneskekunnskap, problemer og søker å løse dem velig ment. Eller er det uten er mig til anstøt, for du har ikke så forstår en hverandre mindre i lys av bibelens ord, så synes større betydning i forhold til sans for det som hører Gud til, enn noensinne. Ja, en misforstår lffsningen ofte urimelig. Iallfall kristeendommens store verdier. men bare for det som hører ofte totalt. Det er som å stå på hvis en skal ta de konkrete til- Kan en til visse tider vente med menneskene til,.. Det var da hver sin side aven avgrunn og fellene. Som f. eks. under krigen å ta frem dette problemet. - Jesus talte om de lidelser han rope til hverandre. Men en komda parolene kom om isfront mot F. eks. et folk kan ha isfront måtte gå inn i. Om Peter kom mer hverandre ikke nær. Det alle NS-medlemmer. Da var det mot 100,000 medmennesker i 10 til å gjøre den ene feil etter den ser til og med ut til at de såkalte et sted et kristelig møte av byens år eller 15 år. Eller budet gjel- andre, så var det i hvert fall intellektuelle forstår hverandre beste borgere, og en av dem sa der kanskje ikke alle fiender, ikke hykleri i hans sinn. Og minst. at det står jo i bibelen: cdu skal bare en bestemt slags fiender? Jesu siste ord til ham det gjaldt Men om en nu gjør et forsøk e,iske dine ~iend.er,.. Men han Kjærlighetsbudet er i hvert bare dette allerviktigste: kjær- på å forstå ved å se på problemfikk øyeb.likkehg.det svaret: fall ikke noe passivt, at en skal ligheten til Kristus og omsorgen ene historisk - psykologisk. «Ja, men Ikke de. fiendene.». - finne seg i det som er ondt og for medmennesker. (Joh. 21,15 Det har gjennom hele histori ~tte er vel ~oksa ~arakterist- galt. Det er noe meget aktivt, at -17). Dette måtte være i orden. ens gang vært det ene forsøk is)[. En anerkjenner bibelens ord en midt i kampen kan bevare Feilene ble det ikke tenkt på etter det armet på å ordne samsom sanne og riktige, det er godhet for det enkelte menne- mer, de var strøket. Jesus møtte funnet tilfredsstillende og rettbare det at de passer sjelden i ske, at en kan s l å s sut en å li fienders ondskap med hele sin I ferdig. Det har vært praktiske den foreliggende situasjon. Dette hat e. En må og skal reagere på, personlighets styrke, men uten å forsøk, det har vært utopier og borgermøte ble omtalt i en av det som er ondt og galt og kjem- I bli ond igjen. Han sa dem sann- det har vært ideologier. Det har byens familier, hvor det var en pe for det som er rett og riktig. heten bent frem, han vek ikke hele tiden dreiet seg om den al- 10 års småpike. Hun stusset over Men en m å slett ikke hat e. unna. Men selv under døds- i menmenneskelige trang til perdet. Det arbeidet voldsomt i Ennu er ikke verden blitt bedre pinslene tilga han sine fiender. sonlig frihet og til rettferdighet, hennes barnehjerne for å forstå ved hat og hevn. Hat er egent- Han hadde større mål enn å til sjanser for alle og til orden dette merkelige svaret, og hun lig at en i sin personlighet er I hate og hevne. Han ville sette i samfunnet. Men samtidig med kom da til en slags løsning: cdu beseiret av det onde, slik at en I inn i verden kjærlighetens kraft dette har det vært maktsyke fra far, jeg synes de heller skulle selv ligger under for det som er. og tilgivelsens ånd i sammen- folkeførere eller fra et helt folk, følge parolene fra Gud». De ondt, beherskes aven ond følel-! heng med Guds rike og evig liv. og det har vært egeninteresse voksne smilte. se..en bekjemper ikke lenger det I Dissiplene ville nok helst hevne fra enkeltpersoner og fra sam- Men oppriktig talt, skal en føi- onde, men gjør selv ondt. En kan' seg på hans fiender, men spurte II funnslag og partier. FØlgelig har ge Guds bud eller skal en følge bekjempe det onde og forsvare i ham for sikkerhets skyld om ha."1 det også vært opprør fra underandre paroler, skal en i vanske-. livsverdier uten å hate. En kan l ville at de skulle cbyde' ild fare trykte klasser og folkeslag. lige situasjoner følge sine egne jo også hindre fiender i å trenge ned fra himmelen og fortære Mange faktorer spiller inn, slik og folkets innskytelser og bare inn uten å hate. < dem,.. Men da talte han strengt at samfunnet ikke kommer i liyære kristen når en synes det I Kjærlighetsbudet er heller til dem og sa: cdere vet ikke av kevekt. Gode krefter og onde passer? En bør iallfall ha klar-' ikke passivt på den måten, at hva ånd dere er. Thi menneske- krefter er med i spillet. Men het over om kristendommen det bare er å avholde sea,, fra å,1fjim;led. er ikke kmmmet.. å. hvert,parti og JiIft!f' ii3ii!i5ioii &it' -.temmer med livets behov, eller hate og gjøre ondt. Det er å vir- :øtie''legge menneskesjæle, men for' en ftlt:)f:1i~7etighet tn å mene, atrettere om våre interesser stem- kelig gjøre godt, å ha en positiv: å frelse». (Luk. 9,51-56). 'den alene hal' forpaktet hele mer med livets mål. innstilling til sine medmenne-. Ingen har slik som Jesus hatt sannehten og all rett. Den ene En. får enten være kriste~g s~er, ha sympati og kjærlighet. respekt for menneskeverdet. - p~rt har.erfart den annen parts leve deretter, iallfall forsøke å V.l lærte det alle som barn, de:i Han ~rte m~nneskeheten den fell, særlig ~ens maktsyke og leve deretter, innstille seg på å Vldund~rli~e fortelling om den uendelige verdi hos ~vert eneste egenrettferdighet, o.g dette skygleve etter Skaperens livsplan. _ b:u-mh)~rti?e samaritan. DeJ_ er m~nneske u~ett fell og for- g~ f~r d;n. gode Ide som opp Eller en får la være å stå i kirke sa lett a ga forbi dem som lider, trm. Han kjente hvert menne- nnnelig la til grunn. Hos seg og kristne forsamlinger og opp- det gjorde selv presten dengang ~kes mulighet for evig liv, et liv ~elv.derimo~ vet o den om <;in heve kristendommens store bud som nu. En har tusen unnskyld- l samfunn med Gud. Hans opp- Idealisme, sme mal for mennetil fordel for kristendommens ninger, en har ikke tid, det iår gave var å realisere denne store skehetens beste, og dette skygger store motstander, hatet.! andre gjøre, en tåler ikke åse mulighet for alle menn:sker. ~or deo fei! som overalt sniker se~ Kristus sier: cdere har hørt lidelser, en har andre oppgaver. Hat og. hevn har.derfor mgen ~ nar Ideen skal settes ut l at det er sagt: Du skal elske din' Men ethvert barn vet hva en bør plass mnenfor kristendommen, livet. neste og hate din fiende. Men gjøre, for denne fortelling griper der ;r kjærlighet og tilgivelse En er ikke ~eller tilstrekkelig jeg siger eder: Elsk eders fien- alle ved sin umiddelbare sann- eneradende. oppmerksom pa, at forbrytere der,. _ Mat. 5,43) het og enkelhet. Den ble fortalt Men kan.denne ~tne livs-i dukker opp i hver eneste ~eve-.()ette er selvsagt ikke et bud som en illustrasjon til livets ~~eu:e p.a noen mate press~s' g~lse hvor de har den m~te aom kan påtvinges noe menne- største problemer: hva skal en Inn l ~~ tids forho~d med krig I sjans:, og hvor det er st?re sjanske, intet menneske kan tvinges, gjøre for å få evig liv? og politiske motset~gsforhold? I ser gjør de seg sterkt g~eldende. til, føle noe el,ler tenke noe. I Hvilket er det viktigste bud? El!er :- ~et er ogsa en anne!l E~u verre er ~et, at nar anl:<i- Kristus sa dette til dem som Hvem er min neste? (Luk mate a stille problemet opp pa, nmgen legges til rette, kan vill Yille følge ham. Og dette var fri- -37). ' uten at.det blir virkeligehts!jer- d~inktene vekkes hos ellers Yillig. Ikke bare var det.frivil- Kristendommens største bud: ~e utopier - kan den kristne SIviliserte og normale menne Jig. men Kristus var på vakt for. cdu skal elske Herren, din Gud, liv~else løse vår tids for- s~er. Derfor blir d~t alltid ~ at hans disipler endelig ikke av alt ditt hjerte og av all din ferdelige. problemer? I en verden gatt mer eller. mmdre uhyr~g JJkulle være med på noe som de; sjel og av all din makt og ~v all full a;r f!endskap og hat er det heter under krig og revolusjo.n i grunnen ikke mente. Når han I din hu, og din neste _som dig gunstig a ta I:em. dette proble;- og ann~n kaos. Aller verst. bhr riktig talte ut om kjernen i kri-! selv,.. Dette er det vesentligste i m~t, og ut~n illusjoner se pa ~et, hvls en gruppe e.r OpphISset stendommen, kunne han til slutt livet. Ingen ting kommer opp hvilke muligheter en har.. til hat, og den sa far makten si til disiplene: «Vil også dere mot det. Det ser ut som om motsetnmg- over en forsvarsløs gruppe. Det gå bort?,. (Joh ) Ja, hansa Det er også en almenneskelig ene mellom de forskjellig7 f?lk ~ da de ugjerni~ger skjer som til disiplene, at hva de mest erfaring, at livet blir temmelig?g mel~om fo~ med forskl~ge mgen kan. hold.:: l tømme. (Kfr. tnåtte passe seg for, det var tomt hvis det ikke har en eneste IdeolOgIer er ~ store, a~ det oik~e konsentrasjonsleli'e i mange nettopp det å være med på noe gnist av kjærlighet. Livet er er annen utvei enn krig pa liv Iland). offisielt uten å være det i dypet I knyttet til kjærlighet i sin til- og død. (FQrts. neste nummer) av sin p~rson1ighet. «Ta dere' blivelse og vekst og sitt endelige L d k I først og fremst i vare for 'mål. Ingen er i tvil om at en fo- an ""'SVI- po I-tl-els pl'ovokcllører farisæernes surdeig, som er hyk- retrekker et hjem hvor en møter..j. a leri!- (Luk. 12,1). kjærlighet framfor et hjem hvor Det er nå fra politiets side annen måte har vært skade Dett~ ~ed 7t menneskes for- en møter cfeilfriheh. Men kjær- endelig innrømmet at det er anhold til sme fiender, er det noe.ligheten kan ikke begrenses til vendt provokatører ved etter- 8OJD. er anderledes under krig hjemmet. Den kristne kjærlighet forskningsarbeidet i landssvikenn i fred, altså anderledes når: berører alle uten unntakelse. saker. en virkelig har fiender, slik at Det er lærerikt å se hvordan Vi henstiller herved til alle som kristne da midlertidig kan opp- Jesus behandlet sine fiender og har værtjlvhørt av provokatører heve budet om å elske sine fien- sine feilende venner. Disiple.'1. eller i nærvær av slike, eller på lidende på grunn av de av land& svikpolitiet benyttede provokatører, om snarest mulig å sende en meddelelse om saken til «8. Mai», så forholdet kan bli undersøkt.

13 KANDAG 19. DJ1:S.'EMBER MAI JJ JULENS BØKER Støvskyen over Av JAN HAAVEB tunet Når en skal forsøke A. gi en noen-! en ny norsk Nobelvinner, selv om den- En støvsky blåsef" over tunet _ I men som allikevel bor i hver sjel lunde brukbar og samtidig kortfattet" ne nye «kriminalroman> vil sette de det er myriader av kloder, Ik' og i hvert støv oms uruvers oversikt over den del av årets bok- fleste dyrkere av denne litteratdrgren flom som kunne egne seg so~ ånde- grå hår i hodet. De som sogner til millioner av univers, og er kraften i hvert eneste atom lig føde ved julebordet, blir en i gnm- I kriminalromaner kan av fullt hjerte slik som vårt eget solsystem nen forundret over at det likevel kan I anbefales Einar Schibbyes «Hvem kyb- er et støvkorn i skyen,,for å ha noe å fatte set Victoria.» og «Den si..<ne natten». som blåser over allverdens tun. i gir mange> ham menneskefo~ bli tale om så. vidt mange som dem I en vil nevne i denne artikkel. Enkelte Reiss-Andersens siste diktsamling 'li kaller hala for far og sønn og ville kanskje endog ta med flere. men" «Prinsen av Isola» er meget fin, men Ingen' av dem kan du telle med helligånd. det vil likevel ikke kunne skjule det årets ypperste lyriske prestasjon er tall,log for å tilbe ham til egen tr;st faktum at litteraturen, og da særlig likevel Einar Skjæraasens «Danse mi og heller ikke måle med mål. mot all vitens brutte baner den norske, er i S0rgelig tilbakegang, vise, gråte min sang» som vel må Og din tanke kan ikke favne taler de om synd og nåde og Kanskje nettopp for å bøte på us- betegnes som hans store gjermbm- altet som ikke har navn. frelse. øelbeten i norsk litteratur vil en irets brudd. De reiser ham templer og al~ Men selv dette er et støvkorn de strl...l- om hans menm' g og bokliste finne opptrykk av enkelte el- Et praktverk er den siste u1:g2o.ven mål.'f'" dre bøker som Gabriel Scotts «Kil- av S1:enstadftlIds «Norske 1Ilalerien fol" Gud, den> og Vilhelm Krags udødelige «Ma- som gir et meget godt helllwitt av for den store og unevnelige, Noen føres til bålet for sin tro, jar von Knarren». Begge disse har. det beste i norsk kunst. FargeDe er for hvem evigheten er et sekund andre blir helgener for sin nidhan som var, er' og blir, kj'ærhet, fått et nydelig bokutstyr med tildels tildels meget gode. likeså. den samfo.rbausende gode illustrasjoner. Bare l menbindende tekst. Gode bøker om og felles for dem alle er, av den grunn absolutt å anbefale. Bø- i betydelige kunstnere er også Pola kjennetegner ethvert virkelig kunst- at v i alene vite. kenes innhold er jo som de fleste for- Gaugins bok om Ludvig Karsten og verk. Til gjengjeld er det dog svært i står av absolutt verdifull førkrigskva- IseIUrteins om Kii.the Koll~tz. En bok lite poesi i Upton Sinclairs lo romaner: Noen vandrer til Mekka litet. som vil egge til motsigelser er An- «Dragetenner> og «En verden går I for å kysse den sorte sten. Vemodig førkrigs er også. den nye tonio Na.dianis lille «Fra. kaos til under». Til gjengjeld har den ameri- i Andre nyter alterens sakramente «samlede> (flere ting mangler) utgave form». Hans behandling av kunstte- kanske sosiali.stforfatteren satt seg' hos popen i Notre Dame, av Nils Kjærs «Epistler». Der vil en oretiske problemer er oppsiktsvekken- som oppgave, i romans fol'dl, å skildre II og atter andre synger hans pris. finne de herligste uttrykk for norsk! de interessant. «25 portretter av Gu- mellomkrigstiden og avsløre de ten- i fjelldalens lave bjelkestue, riksmålsprosa, en skarp penn - kan- i stav Vigeland» er et meget verdi- denser og de krefter som ledet verden mens den ensomme mediterer økje den skarpeste vår litteratur har ; fullt supplement til I.altups yppemge opp til en ny verdenskrig og kanskje i skyggen aven palmelund. eiet i de siste hwjdrede 4\r - og det! bok om den store norske billedhugge- endog ennå en. Et slikt stoff gir ikke lune blink i øyet. Den som setter pris I ren. Verdifulle- er også professor L' meget plass for poesi. Men i sitt ster-, Alle søker de troens åpenbarejse på. satiren, litteratureds og livets a.t-i Oranges bøker om Roma i okltiden. ke alvor er de meget leseverdige. alle ser ham i sitt eget billede. tiske salt, vil ikke kunne mmvære L'Orange skriver meget godt, og kan To litterært sett verdifulle roma.ner /' sett med øye. målt med mål den. At forlaget ikke har trykt opp I formidle sin store viten på en ma.te er.james.joyces selvbiografiske «Por- l, JIans hyldningsartikler til Mossolinis J som bare gleder. trett av kunstneren som ung m.ann> Imens blåser støvskyen over og fascismens pris får en forstå. i Helt for seg selv star Alf I...aøeDs og Martin A. Hansens ctomebusken> 1 tunet, Det finnes en liten klype attisk salt i store essaysamling «Den kodgelige Disse ro~r er romankunst i ordets ditt eget tun og hele verdens tun. også. i A.ndre J3jerkes, Karl KeilhaWl kunst>. Den er suggerende skrevet, beste forstand, selv om de ikke hverog Odd Eidems «Delt. bakvendte bo- den spenner fra NjåbJ saga. fram til ken glir eller glitrer som f. eks. mote- Du tror å kunne fatte dett~ --? GCerBjeldea~dr_~ ti&t~_ " ~ Te t at den norske satire.ikke har vist selv om ejikelte t.idg vtti:lsomt Jam Næringsrik er hener ikke Evelyn! Der stanser Du og jeg.!leg siden NUø Kjærs død for 25 Ar Virke litt pavemessig og såledeø ir-i Wa.ughs novellero~ «Elsket og S&V- ide r strander vår egen tanke. lliden. Men en merker dog forskjellen ritere. net». Det er en meget makaber satire: Og så folder vi våre hender med 'bm. Det er er iii:'iie 1IeIItiuIdiIr eiål-.loiet* Comad.. En littera.turinterel!l- forfatteren Koestlers siste produkt, og DlY sier, at alt er skapt av v...-dig hats... Ja.."! over f'l"keite forete-, sen vil i denne boken finne sterke «Gladiatorene:». Denne siste er imid- I Gud, elser på det norske «kulturm&rked».. 1' impulser og en utpreget originalitet t' lertid hverken skadelig for fordøyelsen! av ham :fra evighet og til evighet altfor godt. I Brøggers «~ordens Demring» er en fra U.S.A. og særlig fra Hollywood, I et sukk. ' En. alvo~lig og given~e roman.. er I' stor utgave av ga~e nordiske my- I m~n heller ikke engelskmen.ne~e g~; og slår OSS til. tåls med det, A veie sammenliknet med de ovenfor forsynt med kommentarer. Imidlertid historier vil væ:e litt drøye for mange, mektige, aevnte. Sigurd Even.smos «Flagger-, vil en savne de mange herlige teg- men de er aldri lumre og de er skre- ham, som skapte alt? ldusene> viser at EvensmQ enna har Binger som har prydet de foregående vet med et tindrende humør. Et like er imidlertid tindrende humør har forresten Gabriel T.-I "'a o re det ikke er så. svært stort.. bees «Historien i nytt lys>. Den ~ storborgerlig familie, der humøret b t Utvilsomt større talent har imid~ 'I utgaven er imidlertid bide forkortet oftest skinner igjennom og boken kal- a onn ene r Jar meget av journalisten og for lite. utgaver. Fotografiene av dikteren til A. kunne slå belt i gjen-il meget flotte. Chevallier, hans siste bok «Arvingene> " nom. Men talentet er der, selv am Meget omdiskutert er Ål'Il. Toyn- er et skarpt satirisk oppgjør med en Sol~lg Eriksens «De stjal våre liv» ter og sagn godt gjenfortalt og me- fn. Det mest makabre er mudlertid: arbeider. spiser sover og avlel' 110m sammen med Finn Havrevolds get tiltalende oppsatt og illustrert. a.t den ytre ramme om Waughs skisse l' barn.., «Skredet» og kanskje Arne V~ns Prisen vil vel imidlertid hindre ut- ikke er en overdrivelse. Den er meget cst..albans Klokken er Arets beste bredelsen a.v denne verdifull bok. godt skrevet. - Men så kan det allikevel JIDl'Ske romader..1oban BOrgens «.Jen- Verdifull er også. den nye utgaven av Årets to store frailske oversettelser I hend.e. :ny og Påfuglen» er både elskverdig Asbjørnsens og Moes eventyr. En har er 'Balzacs «Skjemtsomme historier:». at den formastelige opprørske og ikke så. lite ondska.psfull, meget der gått tilbake til Asbjø~ egen Ba1za.cs fortellinger mangler intet spør: godt shevet, mentor sommerlett til rettskriving og eventyrene er også. med hensyn til saft og kraft, enkelte Hvem skapte så ham., den all- lertid KAre Holt, selv om bads bok og popularisert, så. bare dette burde ler således mer på smilet enn fori år «Det store veiskillet> vil slmffe virke mistenkelig. Hans optimisme vil argelsen. Dette nr. av e8. Mai» blir det øeho en meget objektiv leser. Hans ok-!lett virke krampaktig og på bakgnmn. En hadde nær avsluttet oversikten siste iår. Vi kommer igjen ed kupasjon.sroman er ikke vellykket, av dagens begivenheter lett komisk uten A. ta med Hermann Wildenveys av de første dager av det nye Jaans torturist.:..-. profitør - hjem.me- Forfatteren sitter imidlertid im1e med erindringsbok «En lykkelig tidl>. Den årel front leder overbeviser ikke i DOeI\ en meget omfattende viten. Hvor dypt som har fulgt W"lldenveys mange Vi takker dere alle for den av rodene. Han har imidlertid dak- og eksakt det hele går kan en imid- radiokåserier vil kjenne boken, meste- interesse og tillit som er vist ten> og vil utvilsomt nå langt, særlig lertid ikke dømme om etter den norske parten har nemlig W"Jldenvey selv le.<d vårt blad i det år som nå går ut. livui han kunne komme seg til å utgaven. Forkortet er og36 cgoethes i kringkastingen. Det skulle vel imid- I det nye året håper vi i fel Bkrive et rent 1lOI1Ik og ikke det samtaler med Eckermatm>, DDe som lertid bare være en anbefaling. Den er lesskap å kunne gjøre e8. Maifryktelige «radikale> bokmål. imidlertid ikke har forrijlget dens lett og morsomt skrevet, fordringsløs større og bedre. - og i teknisk «Rare bøken utkommer år om an- verdi. Boken gir et meget godt. og og givende. henseende ~nere. Det som regel til mindre glede for sympatisk inntrykk... ftr æ I kan- Denne korte oversikt skulle kunne I 1950 vil «rettsoppgjfjlj'eb for18geneø kasser. men til gjengjeld skje største dikter. hjelpe dem som opp under jul begir passere sitt 5 års-jubileum. Vi til større glede for et lite pubjikum I Interessa.nt.e oversettejseir er op6 seg pa S'fØDl i bokflommen for å finne vet ikke enda hva det vil bringe.. som verdsetter origidajitet - og ta- Hayeks <Veien til 'l're11diaid Øl' frem til en eder &IIDeB verdifull bok. Vi håper at portene vil åpne seg lent. Emøt OnDa csiri og heimea Machiavellis cli'yrsten>, beg'e til glede for seg øelveder andre. Jule- for de som sitter i politisk faa.. bron og Abel s.udema8eø cabee idngv i Dreyen politildre 1'IiI!JiøteIL gawn i år er imidlertid fremfor alt genskap og at 4m virkelig revi AtkiDøoD. og beddes elskere> er t1pi* A", OYel'8ettetøer pa det rebt. =. åjiiiiil- Bamømla <På gjedgl'odde stien og sjon av «rettsoppgjflsreb vil bli CI'U'e>. de er inted. og avsll:joekked.. litterære omr6de IDA eb De'VJIIIe 'DIIamu Gustav Smedals cpatriotisme og påbegynt Ile, bide negative og poiiitift. Kumle K&mII!I lide ctoaio :KrtJp!n. _... I.&ndIIImJD. DiII8e er imidlertid blitt :Med cti!se ord,maker vi alle sl liaa1irtm oøe ~ 0'ftI' til et helt Il&'!itea ramau.. CIIIl... Ar til- dm liii!i'iiii:iit flir. god jul som mulig, med. håp ca liliht propam d ~ iimen a Ar.. bad. Dm Mr dia,... IYm'O. et bedre nytt år....

14 Fredsprisen takken fra En til Ossietzky og Det tredje rike S. MAI MANDAG 19. DESEMBER 1849.,JULEHILSEN AV ERLING BJØRNSON Julen er ikke alene en fest i folkets rettsfølelse skapte. innberetning som ble underslått kristen tro og tradisjon, men en La nestekjærlighetens budskap fest i overgangen til mere sol og som fikk ~ kristne fødsel julelengere dager, som gir håp og ali!p ararsaq 'ustpnag! U3Ueu: av utenriksdepartementet, fortrøstning, særlig ned til de gjerninger, bli din ledestjerne. uskyldige forfulgte og andre og der vil atter falle lykke inn i Bak førkrigshistoriens kulisser ulykkelige. ditt hjem. Intet bilde er skjønnere i vårt Erling Bjømsoa. Av Pofemkiw teea5 prauiertøg av "en tysk lands- sinn, enn det lille uskyldige I sin tid utspekulerte..ise: ~ som bevisst sjikane av det barn, som ble født en vinternatt E o l menn i Norge _ StartiDgets,IIlIDt Norge meget vennligsinnede nede i Betlehem og som under t spørsma Nobelkomite - ett for" i't;fsiidadcl manndomskamp for rett og rett- Kjære Jesef! Selv, men neppe for Neqe i Sendemann Se be e I ble kalt ;n ferdighet, sendte den onde men- Som du vet bar vi mange gode nord -.farlig strahespark til ed.,det tyske utenriksdepartet, og b.e nes.kehet sitt kjærlighets evan- menn her i Norge. Deres cgodbeb ftmilligsinnet stat,.tet.,.e: i de for det nye Tyskland karakterist- gehum. ytrer seg på den mate at de over hals YysklaruL.: ii$e og.];xj~ former overbragt d~ Og som solen smelter is og og hode forlater sitt fedreland når Kan besluttet å utdele Alfred NT' rysj;æ zo$ksregjerings varme takk til kulde og gir kraft og håp til alt dette trues «v- en virkelig eller innbilt beis fredspris til idealisten Carl v.,den IllOt'Ske konge for hans holdning, som vokser, har disse evange- fare. Det er svært få som kan fa. be O ø ø i e t z k y, som etter sigende van-. som" i detle tilfelle, virkelig var nondt liets ord i århundrer trøstet de tegnelsen "God nordmann~ uten A anektet i et tysk c:nazb-lengs:e1. 3Il-,og ~ ulykkelige. Fulgte bare menne- foreta en slik flukt. De som blir igjen &tvefig grunnet fortjenester av freds- ~ Kmrekt diplomati består jo i å opptre skene dette, kjærlighetens bud, hjemme i sitt fedreland, kommer noe.aken. i u.nti ti de!lider og i å yinne ved- så enkelt det lyder, var idag in- lenger nede på rangstigen. Nå har vi Disse fortjenester?ar imidlerl:ld. ~ for Ia.adet. ifølge «v-døde minister gen kamp mellom nasjonene, in- slik forferdelig boligmangel her i Jan. 1ullkommen ukjente for både læg og,wede!. som åpenbart kunne kunsten. gen kamp eller forfølgelse av det, og det ser ikke ut til A. bli noe ierd her i landet, ennsi 1 den store. Minister Schneel oversendte Det den enkelte. bedre heller. Kjære.Joset! Kan du Yerden. KgL norske utenriksdepartemt del Visstnok byder naturen både ikke 'trekke sammen en tre-fire din-, Man fortiet herhjemme naturli.."vis ~ tyske t.ak:k til Kongen. bilagt den ty- sol og mørke. Solen, hvor alt sjoner ved grensen til Norge og la crmmen til v. Ossietzkys martyrdom.. 'slite presses anerkjennende uttaieløer gror, mørket med hvile og styr-:- dem stå der. Dette er sikkert tilstrek- Han ble i 1931 under den borg.."r'- om ham. Det var selvsagt den gjen- ke. Og denne sterke brytning er kelig til at tusenvis a.v de nordmenn aige regjering BrUning dømt som nom-korrekte og statstjenene Scheels naturens bud til den enkelte om som enten vil forsøke A. beholde eller landsforreder ti1 en lengere feng..<>e1.s- mening et <lav. utenriksminister livets kamp for tilværelsen og å erverve kvalitetsstemplet cgod nord,.aff. Han hadde meddelt visse i)dp- KøId - ~ gode oc ekte DaSjo- trofast vilje for sine mål. mann> over hals og hode vil rømme l1sninger om det tyske rik.svem ~DaIe &ider 1IfwtaIt - ville sende disse Skulle jeg naturens barn, evne av landet og bolde seg borte så lenge Økk den allierte kontrollkommisjon til for Kongen.så interessante dokumen- å gi litt solskinn inn i hjem- dine divisjoner star der. Og bolig I gripe inn. Flere av de menn her! ter med den daglige ordonans fra mene, men også minne om plikt- mangelen vil være en saga blott l lø- 3Ijemme som av uvilje mot det nye UTAr1ksdepartementet til slottet. ene, så skjer det nettopp i ly av pet av et par daget Ola liwiiø8. 'I'JøIdand tiljublet QssietzkJ'. ville Så. skjedde imidlertid ikke. naturens evige lover. strisomt latt ham skyte på A.læm- En embetsmann i utenriksetaten. Vær trofast imot deg selv, mot S d.c Iaaø, hvis han her i landet hadde røpet sam. va: på et besøk i Oslo. ble som de idealer du fulgte, der du ble.. l tter U for llpende hemmeligheter 1JIIIIIer dm"'" iadjra1t til aiottet lar ~ bemte i landet Gg ~.. ~......,.-:"'. I. o trake okkupasjon nytt... sjoner, isteden for å flykte! La tjucn du a? Pasifister og antim.ilitar.iste er jo Han tillot seg 1 samtalens løp å det onde bare komme! MØt det..l. JDot krig. ~ Hans ~jestet. ~ han hadde med din gode. ~vitt!ghet, den Det hendte i et av våre us1a uten å vite det hadde v. Ossietzk:y ~t1 den tyoske.~ takk før som skapte dm tpernmgl S~ fengsler i de hektiske sommermange åndsfrender i Norge. De Vllr san opptreden l Ossieb:ky-affæren. skal d~ settes.pa.prøve~ der Vl dager' anno En av våre,. samme menn som 1 de avgjørende - Hv.a.fomoe. sa Kongen - det har a Il e ma yte var lille skjerv for fremstående embetsmenn var 1III!Ie1lomkrig stod Norges forsvar Koht uncjerslått for mig! å nå den oppr.eising som ond blitt innesperret der av den ~ imot og som nå bar tatt patent på PotemIda. and, og brudd pa grunnlov og re og plutselig oppdukkede hjem.- britisk-norsk nasjonal holdning. som 6:Jr tiden er meget karrierebefordrende mefront. som med Gabriels flammende sverd skred frem over den V. Ossietzky ble beklegeligvta J U LES ANG av de allierte okkuperte norske csl.kreb, da Adolf Hitlers regjering nertok makten i Tyskland. jord og lot sin hån og hevn ram.- me både rettferdige,og urettfer.. ~eg vet sannelig lkke om det tyske, YeIg var mindre demokratisk og reft_ (Skrevet t Falatad fangeleir til julen 1945) dige. Nåja, denne embedsmannen hadde i løpet av dager og Jerdig enn valget i Norge Inw au av Det Kgl. narske.. ec PeIl- VAre nordiske folk holdt en stralende fest uker uten forbindelse med om- verdenen sett seg lei på vegg&- etter aoihverv. De takket sin Gud luse.ne, svenskesoldatene og vaktftpftsefttadfer i StortiDcet.... O'ftr fordi solen påny ble den daglige gjest, mesterens karrige kosthold. Han... avgitte..ten.mer.. lie& IlC øam fra Himmelen bragte dem bud. søkte derfor avspenning ved i..t ~ el l... ~ fratatt komme seg ut i bakgården en ~ Xea i <Øøterland:. ble der - en stjerneklar natt - time eller to. Så stod han der I Etter hva Potemkins h.jemlnel;smann f8cit et bant av en jomfru sa. ung. sommervarmen og saget og øvetmeddeler, skal Kongen ha betydet Dette bant er en sol og en dyrebar skatt tet en time eller to. Da kom en Kobelkomifeen at han ikke kom til å for oss alle, om tiden er tung. kriminalfange ruslende - det ~t pdkjent parti ble.tea Tære tijstec:te i Nobelsalen ved utdei- var en av vaktmesterens gang.. jdgea av fredspdsen til v. Ossiet:zky Ingen vugge han fikk - kun en krybbe så trang. gutter som opplevet store dager pl Alfred Nobels dødsdag 10. desem- ti hans mol' var sa. fattig og arm. som plagere overfor de politiske DIer Dette må ha vært en bombe Ken hver troende sjel hører englenes sang fanger. Denne karen syntes imiddor Nobelkomiteen, og etter hva det om det barnet ved moderens barm. lertid å danne en unntagelse og.. opplyst ble formannen. pro!. fi.~ den sagende embedsmannen ba ;;8rtk sta n ff sendt avsted for å ~e Dette bant vokste opp - ble forstandig, og sterk. ham derfor om en håndsrekning. B1mø Majestet til :rette. Alle undret seg over hans ord. Joda, det gikk bra en lang stund.. Dette lykkedes ikke. XøJgen var I all skapningen så han den Eviges verk - men så stanset kriminalfangen øm, og møtte ikke opp på. våre l.m sjel bar han himmel og jord. plutselig, så. seg sky omkring om AIiemlige nf6seiuers store demonstta- ~ mot den '--... n... Og han ft.l1dret omkring. Alt han gjorde var vei. hvisket: åsså ". Sitter du for tjueti du... I TyøkJand vakte 1toqens kidnekte ~ stor glede. I ayii!re ovei' årifter prwe 4eD bjdæ presse dell 8Dl'Bke kodges uredde og Idoke hold ~ meu man ~ 1!IobelJmmi.., IJ- "'-~'- og de fattige holdt seg til ham. r t Nobe1saIen. BaDs osensasjonehe ute- Og han ofret seg selv med sitt legem. liid lijej; Å svarte d J "yen ble naturligvis fortiet i ~ - _nei, en annen. eg.-- cia hall ble det Guda JIODende lam. sitter nok for noe mye verre. VeI'deIl ftft feires jul liodl en atrtledde fest. Alle folkeeie&, bører GwbI ord. :r..... alle er Gudø 8ØDD ed vedrom'mii gjeøt - m. ftd Ham bur der fred pa Ylr Jord... s. Jeg har vært med på å dømme forbrytere og forvalte landet, mens regjeringen din var pl gjestereise i London. Kriminalisten slapp sagen og gikk uten et ord. -

15 IlANDAG 19. DESEJIBml 1M! Vær tålmodige «U trolig men sant» n grmm av den store tilslutning vi får fra menijlgsfeder Oftl' foreligger i 2. opplag. hele landet er det blitt umulig for oss å få besvart og takket for an den innløpende post så omgående som ønskelig kwme være. Landhruksdirekt O. T. Bjanes skrev om boken (1. opplag):' Vi ber derfor om overbærenhet denne første tiden _ spesiell dlå jeg få lov å sblrke Dem for Deres bek cl.jtnag, inntil vi får kontor og nødvendig kontorhjelp. JDeIl saab. leg håper ai dell vil hidn. fil ea revis.i- av eld O s l o, i desember Iralte reuøoppgjør, øl tieti kall bli reueti på.. wntje FOKBlJNDET FOB SOSIAL OPPREISNING ureufenlighet.lt Boken bestilles for omgående levering fra c8. M'ai>. Pris kr. 10,- fritt tilsendt når forskuddsbetalt. Julegaven Forbundet for SoBial Oppreisning Rettskontoret o s l o. Skippergaten 44ill. Telefon alltid dem som bragte lys i en mørk og ond tid. Vi vil også i dyp takk nu i denne julens høytid minnes våre som ikke er mere. Den av ministrene som ved sitt vike her i Under okkupasjonen ble det så Såvel vår bibel som vår historie Trøndelag og Trondheim hadde vanskelig for meg å se Jesu fot- forteller om dem som både hørte skapt seg sine mange gode venner, sender oss sin siste hilsen spor, i det som både våre kristne samvittigh.::l.ens røst og handlet ledere og den enkelte kristne deretter. Jesus sa en gang: Den skrevet de siste timer av sitt gikk. Kan alt det som skjer vir- som er ren, han kaste den første jordeliv. Også ham vil vi alltid kelig være Guds svar på bønn? sten. Anklagerne, som dog hadde hedre i vårt virke, vår tro, vårt Hvordan ville du min frelser ha I lovens ord på sin side gikk,. liv. talt eller handlet nu? alle gikk beskjemmet bort. Har Han skriver til en venn: Jesus levet jo også i ett besei- man idag fått oppleve det samme ret og okkupert land, med alle om man var blitt satt på prøve??:l. august de dermed følgende tun~e :prø- Kanskje man ~r si at prøv~n er Da vi skiltes idag, så trodde ver. Han var kommet for a gjøre I avholdt Men idag har mgen vel ingen av oss at dette skulle til NS-folk er i år en kvittering for kr. 5,- eller kr. 10,- for gitt bidrag til FORBUNDET FOR SOSIAL OPPREISNING. Fåes i redaksjonen, hos tillitsmenn, hos Arbeidsutvalgets med- lemmer og hos kassereren: fru Øyvor Hansson., c/o Haugeeth, Middelthungt. 12 A l, Oslo. Guds, sin fars vilje. De to var ett gått beskjemmet bort skje. Og allikevel har jeg lenge og således enige. 'I Alle anklagerne har pukket på vært forberedt på at det kunne En gang ble J~ spurt, og lo;rens ord - den!ov, som er av skje. Jeg tror på en styrelse i alt, han svarte: cgi keiseren hva var høyest anerkjente rettslær- og også dette har en mening. keiserens er og Gud hva Guds,' de betegnet som ulov. Alt hva vi i denne lange tiden --er,. At de er onde og ikke vil er- har snakket om og drømt om, vil Landet som han 1evcl i var ok- kjenne sannheten k:m ligge me- nok komme til å skje. kupert, og sikkert var der mange :get nær å tro. Fra Jesu mur.l.i1 Jeg har vært tro mot. min SQID. følte trang til bide E.tIec;~... '. ~ jeg ~e ijdte og vise seg ekstra nasjonale, lik~ me!"e». Han oppfylte kjærlighet- svikte den, og jeg håper og tror så~ som det va; de, der sam- ens ~ov," gikk utenom ~oven. Dog a~ mitt liv ikke har vært forarbeidet med okkupantmakten. i vet Jeg a tro, at han gjorde Guds, gjeves. Disse siste fikk nok føle uviljen! vilje. ' Historiens dom er ikke alltid - h1ltet fra dem i den annen I At Jr:su voldte forargelse er samtidens dom. gruppe. Av denne grunn oppsto: vel illl;.e noe rart, slik som Han Så sender jeg deg og alle de der et skil1e som gjorde, at de I i mange tilfelle dømte så rent andre gode venner en siste hjerikke kunne få anledning til å imot anerkjent skikk og bruk. telig hilsen med takk for alt. - lære å kjenne hverandres tanker JVille det samme ha gjentatt seg Du må hilse alle venner i TrØll- Gjenie, mjølkevant og villig til å delta med fjøs- og innearbeide søkes fra ca. 1. jan Lønnskrav. Jon O. Østhus, Soknedal Ung pike f. m. s. får opphold på!andet fra nå eller nyttår. B. mrk. «Bondegård nr. 311». Yngre altmuligmann til hønseri, edruelig, ordensvant. pålitelig. Bill. mrk. «Lier, kr. 150,--, nr. 312». Dame i satt alder ønsker plass som hu. holder hos enslig eldre herre" helst fra nyttår eller senere. Bill.. mrk. «Økonomisk og arbeidsvant nr. 306». Ny start. Ung mann, interesse for rna", lerarbeid ønskes som komp. Tu, sen kroner må disp. Kost og losj på stedet. Bill. mrk. «TiltredeJse snarest nr. 304». Husholderske søkes. og forstå hverandre. I idag, om Han hadde vist seg delag på det hjerteligste. I mine Agronom, 33 ar, B?m skal De som hadde sine nasjonale forståe:isesfull og interessert i I siste timer er dere alle sammen overta farsgå~en fr~ varen, ø.. begreper i orden, tvilte vel ikke len «Landssviker»s ve og vel? I i mine tanker og jeg ber Gud' s~er k0!dme l forbmdelse med. på at de var på den rette siden.j Når jeg tenker på hva hedcr- velsigne dere. kjekk pi~e fra by.elle~. land. De hadde jo flertallet og dertil,lige, dyktige folk har fått være I En særlig takk til deg for ditt Vedk. ma være arbeidsvillig, ha var jo de religiøse ledere med i. med å oppleve fra dem som me-i gode vennskap og hjertelag. godt humør og en pen fremtreden fronten. ner seg å være på den riktige Og så ønsker jeg dere kjære d~n. InnJ~ ly.s og v8;,nn på. I den annen var det jo bare siden, fra dem som både har vennet' alt godt i framtiden. garden. Tri~elig sted l Nord- -toidere og syndere». Hvem som I flertallet og stort sett kirkens En siste hjertelig hilsen fra Trøndelag. BIll. mrk. nr under slike forhold stod mest i menn med seg, er det rent utro- Ro Skancke. fare for å bli koldsindede og lig, men dog sant. Far - og ofte hovmodige - bli hyklere og fa- også mor, rått og ubarmhjertig Ja, så var det ikke mer, men risæere er lett å begripe. revet bort fra alt som var dem I' ta disse ord med inn i julen, ja Vi er jo bare mennesker - da kjært og fra dem som hadde også inn i det nye år. som nu. dem kjær, fra barn, hjem og VenD. En av disse som «var gått fien- virke, bare fordi de ville være den tilhånde,. for å bruke ett med å gjøre det gode for folk og hht dagsaktuelt ord, lengtet et- land i henhold til ett anerkjent ter å få se Jesus. Og til ham lød program. Hjemmet ranet og rødet: Sakkæus stig ned. Idag vil vet, selv bespyttet, spottet, tor For ikke lenge siden ble bekjent.. Et spørsmål jeg gå. inn i ditt hus. Til han den turrert, hånet og fordømt ja like gjort gjennom kringkastingen at en foraktede tolder. Tenk - Jesus til dødsdømt. hadde ikke lært uttrykket crert- At dette - alt dette kunne :ferdig, men strengt skal du først skje nu, etter at okkupasjonen straffes, så får vi senere se hva var forbi og imot landsmenn, må vi kan gjøre med deg». vi som folk bære ansvaret for. Jesus tok ildæ først hensyn til Når folkemeningen ble bearfolkemeningen. For Ham var det heidet til å hate, kom intet adå gjøre Guds vilje. En sjel i nød, varende ord fra dem. som vakt han en frelser. skulle være. Tvert imot Der må være opparbeidet en Vi skal dog ikke glemme dem moral og rræntalitet, hvor syns- som har kcmmet oss til hjelp, på erkjennelse og viljen til å er- tross av det press de måtte venkjenne begått urett mangler. - te seg utsatt for. Vi takker nu og De vil ha mye nytte av SLEKTSBOKA En minnebok som alle ~ - også De. Franco mot kr. 2,-. VIKERSUND V ABELAGEB. Vikersund Husholder. Innehaver av større landhadrhandelsavtale menom Norge og Tysk- del i nærheten av Bergen, søker land var under forberedelse. husholderske i ~O-~ Men er ikke Norge fremdeles i ren. To' a tre personer vo~ krig med Tysklq.nd? Og er det så Stillingen som er selvstendig kai;, at der hersker krigstilstand mellom tiltredes straks eller senere. Norge og Tyskland. er det da lkke Bill. mrk. «297». la1idssvik av den norske regjering å selge varer til fienden og derved TraverstaU gå ham til. hånde? Regjeringen ;et i forb. med jordbruk tilleie ha ~er. ~ VIte o.s. v. Hva mener JU- nyttår eller våren, nær Oslo. Arstisminister Gundersen? beidsom, edruelig, ref. garanti. ÆrbødigSt. Billett mrk. «Barneløse nr. 3Ol~ Per bonde. i eksp. eller telefon æ. o

16 I AVERTER I I ABONNER I Somdalen hev~er -- Justisminister Gundersen - (Forts. fra side 1) Forts. fra side 5. Da vi offentliggjorde Halbostads artikkel, regnet vi med at påtalemyndigheten ville komme med en redegjørelse for tilfellet cpolitifullmektig Ba.ng>. Vi visste allerede da, at Oslo Kriminalpoliti drev med en slags undersøkelse. Noen redegjørelse kom imidlertid ikke. Først nå, et halvt år etter. at vi kom med.-åre opplysninger, er påtalemyndigheten blitt røket ut, men også først etter at endel Oslo-aviser fant tiden inne til å løfte litt på sløret. Det er o.r.sakfører Ragnvald Huse som egentlig har fått snøballen til å rulle. Huse var nemlig forsvarer for tyskeren Hendrick Vierke, som ble dømt til 12 irs fengsel av 1a.gma.nnsretten. Huse har utarbeidet en lengere gjenoppta.gelsesbegjær. Huse mener at Vierke er dømt ved be Yiser som er skaffet tilveie av Somdalen, som etler Huses oppfatning direkte har løyet. O.r.sakfører Huse kommer også med en rekke eksempler som han mener viser at Somdalen har gitt falske provoka1ørrapporler. Til tross for de sikre beviser for Somdalens provokatørvirkaomhet for landssvikpolitiet i Oslo, nekter Lars L'.A.bee-Lund at Jandssv?lrpoIitiet har heuyuoet provokatører. Denne nektejse førte til at e.r.sak:fører Huse offentliggjorde Er våre rettsprins:ipper- (Forta. fra side Il. ~ norske kvinner og menn føler at de ingen rettsbeskyttelse har. Justisminister Gundersen har u.ttalt at eslik benådning er blitt innvilget for to-tre personers vedkommend~. Det er vel og bra at disse folk er blitt benådet. Ilen at de er blitt landsforvist for evig er da noe ganske annet. Det lyder fantastisk og utrolig. Fengselsstyret og direktør Gleditsch må her ha begått en grov u.lovlighet. Norske statsborgere kan selvsagt ikke landsforvises hverken for tid eller evighet. Den store direktør Gleditsch som har undertegnet ovenstående kyniske og brutale dokument bør sammen med sine medskyldige trekkes til ansvar. Vi ser av dagspressen at ekspedisjonssjef Halvorsen i Fengselsstyret ikke kan si noe om denne landsforvisning, og at justisminister Gundersen «ikke kan huske dette spesielle tilfelje,. - Hukommelsessvikt er som bekjent blitt en farsott i visse ansvarlige kretser i Oslo. Og særlig før justismi:misterem, som nu og da blir m.ij:met om. hva som er foregått på Akershus, må det '9æI'e nødvendig å kum:te glemme cspesiel1e tilileiler». Det er på tide _justis",,;.. 5- steren :fim1ier: seg ed. -.le jobb. mere pa i «Morgenposten» 26. november følgen<!,.e åpne brev: ikke Oslo etter. Herom sene- hevn mot egne landsmenn. Det re skulle her være nok å minne om hjemmefrontmannen i Rogaland Gjennom presse og kringkast- som skrev trusselbreve, for dering er justisministerens såkalte ved å gjøre straffen ennå hat- Herr politiinspektør Lars L'Aooe-Lund. I en uttalelse til «Morgen- redegjørelse blitt sendt ut til Iol- dere for arresterte nordmenn. posten» 25. ds. uttaler De: ket. At det i dag er grunn til ror - Jeg benekter kategorisk Vi synes imidlertid, at det ret- landets justisminister å rippe at landssvikavdelingen har be- teste ville vært, om justismini- opp i historien om at «ledende Q.Ytt,et provokatører. steren hadde påbudt en skånsels- menn innen rettsoppgjøret. var Jeg tør be Dem innen to da- løs etterforskning og opprydhlng så truet, at de måtte ha politiger å beriktige dette. og at alle kort ble lagt på bor- beskyttelse både dag og natt, er Ærbødigst det. At begge parter hadde fått en latterlighet som en justismisagt sitt ord. og ført sine beviser, nister 5 år etter skulle ha holdt RAGNVALD HUSE og at det ble ryddet opp uten seg for god til å servere. I dag er (sign.) persons anseelse. vi tilbøyelig til å tro, at de ele- Noe svar er L' AbOO-Lund så- Både i Oslo-advokatenes rede-... dende menn,. var mest redd seg vidt vites ennå ikke kommet med. gjørelse for noen dager siden, og selv - sin egen samvittighet. De Derimot ble det den 28. novem- nå i julltisministerens, blir det var lett å skremme, og det var ber i endel Oslo-aviser offentlig- talt om cden farlige tid,. og at ganske sikkert mange innen degjort en redegjørelse fra stats- politiet måtte gripe til mange res egne rekker som benyttet ogadvokatene i Oslo ved statsadvo- midler for å!>kape ro og orden. så et slikt middel, til å gjøre til.. kat Dorenfeldt. Alt dette er avledningsmanøvrer værelsen vanskeligere for de Statsadvokatenes redegjørelse bort fra de virkelige forhold. som satt i regjeringen Gerhard.. går ut på at etterforskningen i Alt dette pratet om evarulvbe- sens politiske konsentrasjonsleidenne sak ble avsluttet og sendt vegelser,. og eat det var grunn re.. Riksadvokaten den 3. juni. Det til å vente uroligheter av for- Både justisminister Gundersen blir slått fast, at Somdalen er skjellig arb er fantasterier. og alle de andre aktører i «landsblitt transportert til en rekke For den som selv satt bak pigg svikoppgjøreb bør for sin egen politidistrikter i tiden fra begyn- tråden, mens de opphetede hjer- del slutte med å fortelle eventyr nelsen av 1946, og at han i en ner drev sin terror med rolige og om crettsoppgjøreb. rekke tilfeller hadde opptrådt lovlydige mennesker, blir den- Det er den nøkne sannhet folunder navnet «politifullmektig slags påstander fra landets le- ket vil ha. Rettsbevisstheten er Bang:.. Og at han hadde deltatt dende menn innen. politi og på- begynt å våkne. i avhøring av og til dels eksami- talemyndigbet JIIJIIIU med ed. håa-..;.,...==== nett de siktede og vitner. Stats- latter.. advokatene påtaler til slutt Hvis det var noen som gjerne Jurist utnyttet «skarpb den måte etterforsk- så at det ble uroligheter - måtningen har vært drevet på. te det være de som drev spillet Forts. fra l. side. Dermed skulle saken være i utenfor piggtråden. De så gjerorden. «En skarp påtale:. som ne, at ryktene om varulvbevegelmot ham. Fruen ble meget opp Riksadvokaten slutter seg til og ser om mord og andre uhyrllgsom justisdepartementet ber må he~ ble trodd av makthaverne bra.ki over juristebs oppreden, og hun gikk sin vei. bli ~n~t Fruen ble imidlertid ldtfti til politimestrene!.. og foiket. Derved skapte de seg og mere nedfor som følge av L AbOO-Lund har sannsynligvis selv større handlefrihet til å Øve funnet ut, at den klokeste taktikk er å nekte alt - og så tie,. slutt greide hun det ikke lea- mannens arrestasjon, og til inntil andre rykket ut, for å redde stumpene med en utvannet ~ seg til a&~ ~ lot ham få sin vilje. J~ 1IIlder Jr.:- hadde hell- ~re, men gikk til juristen og redegjørelse. to lusern som hadde flyktet hadde samleie med fruen, ed, Inntil nå har L'AbOO-Lunds fra er eller andeil leir. ED av muligens flere ganger. Det vide to JIeVJlte hadde ridgt Ul ste seg imidlertid at fruen fikk taktikk ført fram, til tross for Somdalens forklaring for Kriminalpolitiet om sitt forhold til de reist i bil til Sipo'5 tilholds- hadde smittet henne. Fruen KøstiBger mejjs dell aadre had- venerisk syke - da juristed inspektør L' Abee-Lund. Merkelig sted og heatet ma.npslra,p. Bos- henvendte seg derfor senere nok har politiinspektøren klart å serne ble forfulgt, og dell eae Ul en lege og ble tatt muler gjøre seg usynlig når det har ble visstnok skutt - melis dell behandling av ham. knepet som verst. Det inntrykk andre kom seg vekk. Vedkommende lege uttaltle, får vi også ved å kikke litt nærmere på en forklaring som Som tiet på LiIIeIIammer og av et maskinskrevet dokument til.jeg er bl. a. forilørt av pob- samtidig med at han foreviste dalen har gitt til politi~t på politiet i Pongnmn.. På begge meg, at han hadde enda et tilsteder har jeg uttalt hva felle av likn. art som også drei- Lillehammer og Porsgrunn om følgende forhold i forbindelse KøstiD hadde DeVJl1; f et seg om s3.mme jurist. Det med L' Abee-Lund og politifullmektig Bleskestad. hørt er Bleskestad cpenni~ ~ Ol' sistnevnte tiheile ornband1e1; meg. Etter liva jeg Då har en svensk dame som førnevil- I Somdalens egenhendig tert» eber «sluttet» og Køsibl- te jurist hadde smittet med skrevne rapport (Dok S5 b) ger er i Tyskland. venerisk sykdom. Jeg har seit heter det: Køstiager _ A-mer er lest hva jeg her forklarer eavisstaok tie ~ ~ Sipo gang i 1~ da jeg tilfeldigvis «Etter kapitulasjonen har jeg tre ganger forklart meg avde. IV. N. som ikke ble satt SDa.kket med vedkommende 10- angående en politifullmektig 1IIIder iiltaie. Man lihliiel" at ge, og han viste meg begge Bleskestad samt Lars L' Abee =:.::. ARget er ble sealt fanti Iaaa mers forklaringer overfor Lund. Jeg har gjengitt en uttalelse fra Willy Køstinger :-u:. ~;ecl~er Riksadvokatens (Køstinger tilhørte Sipo i Oslo Hva JBed Willy liøs'iqga '! oppmerksomhet på denne sak. avd. IV. N., og ble høsteu 1947 sendt Ul Tyskland) om at L' Abee-Lund og BJeskes*pcI hadde forbindelse med 8ipo pi. LiDebamm.er. KøstiDger uttalte JIeIIlIig, at ljiesbstad og L' Abee-LmId. _ pi. I mill føddarilag til krim.- Det er godt mulig Somdalen har politiet, L betjpat Bndesea, litt mere å fortelle. I allfall bør har ~ opå 1IUaIt. at jeg fiil- det. ~ersøkes om vedkommen Iler det rart at L'~ de jurist ~ ~ noe ~ed dands f... ikke har ØJd, gjcarhi,e nuz"... aap-m:...u svikoppgjøret> a bestille.