TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING NR 1, Innhold. Forord. KARL HENRIK SIVESIND Tidsskrift for samfunnsforskning 50 år! 3.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING NR 1, 2010. Innhold. Forord. KARL HENRIK SIVESIND Tidsskrift for samfunnsforskning 50 år! 3."

Transkript

1

2 TfS TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING NR 1, 2010 Innhold Forord KARL HENRIK SIVESIND Tidsskrift for samfunnsforskning 50 år! 3 Artikler GUDMUND HERNES Tilbake til samfunnet 9 ULF TORGERSEN De sosiale fellesskaps formvariasjoner 39 TROND PETERSEN, LARS-ERIK BECKEN OG VEMUND SNARTLAND Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i privat sektor 67 MARIANNE NORDLI HANSEN Utdanningspolitikk og ulikhet 101 ANNE-LISE SEIP Omsorgsansvar og samfunn 135 Symposium: TfS utvikling gjennom 50 år SVEN LINDBLAD «Å mestre samfunnet begrepsmessig må bli en hovedoppgave» 151 WILLY MARTINUSSEN Slutten av gammeltida 163 DAG GJESTLAND TfS flaggskip og fellesfjøs 165 TOR BJØRKLUND Teknologisk brytningstid 169 ANNE KROGSTAD Nytt, vakkert, godt og feil? En redaktørs hodepine 173 KARL HENRIK SIVESIND Når grensene brytes 177 Sammendrag 181 Contents 183 Forfattere 185 Konsulenter

3 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Utgitt av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Norges forskningsråd Redaksjonens adresse: Postboks 3233 Elisenberg, 0208 Oslo. E-post: Redaktør: Karl Henrik Sivesind (ansv.), Idunn Brekke, Anniken Hagelund og Jo Saglie Redaksjonssekretær: Katrine Denstad Redaksjonsråd: Jørgen Goul Andersen, Aalborg Universitet Anne Lise Fimreite, Universitetet i Bergen Knud Knudsen, Universitetet i Stavanger Anne Krogstad, Universitetet i Oslo Mia Lövheim, Uppsala Universitet Karen Fog Olwig, Københavns Universitet Bente Rasmussen, NTNU Bo Rothstein, Göteborgs Universitet Iselin Theien, SIFO Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø Tidsskrift for samfunnsforskning utkommer fire ganger årlig: vinter, vår, sommer og høst. Priser for abonnement 2010 Institusjon: NOK 1030, Student: NOK 270, Privat: NOK 500, E-abonnement: NOK 1130, Løssalg: NOK 99, Abonnerer du på tidsskriftets papirutgave koster e-abonnement kr 200,. Les mer om e-abonnement på Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i avtale om normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift av 13. mars 2006 mellom Den norske Forleggerforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Forvaltningsorganisasjonen LINO. Avtalen kan leses på hjemmesiden til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening: Indeksert blant annet i: Sociolocical Abstracts / Social Sciences Citation Index / Current Contents Social and Behavioral Sciences / Studies on Woman and Gender Abstracts / Sociology of Education Abstracts / Historical Abstracts Henvendelser om abonnement, forsendelse og annonser rettes til: Universitetsforlaget AS, Postboks 508 Sentrum, N-0105 Oslo, Norge. Telefon Telefax e-post: Opplysninger om tidsskrifter og bokutgivelser fra Universitetsforlaget er tilgjengelig via tidsskriftets egen hjemmeside:www.universitetsforlaget.no/tfs 2010 Universitetsforlaget etter avtale med Institutt for samfunnsforskning Grafisk form: Terje Langeggen, Krasis design. Sats: Laboremus Oslo AS. Printed in Norway by AIT Trykk Otta AS ISSN X

4 Tidsskrift for samfunnsforskning 50 år! Tidsskrift for samfunnsforskning fyller med dette nummeret 50 år. Initiativet til opprettelsen kom fra Vilhelm Aubert, som i desember 1958 la fram forslag om at ISF skulle etablere et «Tidsskrift for samfunnsforskning». Instituttets styre skulle oppnevne tidsskriftets redaktører, redaksjonssekretær og råd. Den første årgangen ble utgitt i 1960 i samarbeid med Universitetsforlaget og med støtte fra Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF). Redaktører i de første årene var Aubert sammen med Sverre Brun-Gulbrandsen og Knut Dahl Jacobsen. Det første nummerets programerklæringer skapte høye forventninger til hva tidsskriftet kunne bety: «I virkeligheten lever vi på mange måter i et skjult samfunn hvor synskretsen blir mer og mer begrenset i forhold til hva det er å se. Å utvide denne synskretsen og prøve å øke muligheten for å mestre samfunnet begrepsmessig må bli en hovedoppgave for Tidsskrift for samfunnsforskning». Videre: «Og skal forskningen belyse aktuelle sosiale problemer og gi grunnlag for handling, er det nødvendig å arbeide på tvers av faggrensene.» 1 Denne 50-årsjubileumsmarkeringen er en gylden mulighet til å se i hvilken grad disse visjonene har blitt fulgt opp, eller om kursen har blitt endret underveis. Dette jubileumsnummeret består derfor av to deler: gjenutgivelse av fem av de viktigste artiklene fra de siste tiårene, og et symposium om TfS utvikling gjennom 50 år. Utvelgelsen av artikler til den første delen foregikk ved at tidligere redaktører, redaksjonsrådet og seniorer fra ulike fag og regioner ble invitert til å nominere fem bidrag hver. Artiklene skulle være faglig gode, ofte siterte, diskuterte og gjerne brukt i undervisning. Dermed er de blant de viktigste som har vært publisert i TfS. Tidsskriftets første 3 UNIVERSITETSFORLAGET TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING VOL 51, NR 1, 3 7

5 [ SIVESIND ] 25 år ble markert gjennom jubileumsboka Tid for samfunnsforskning (Gjestland, Vaa & Martinussen 1984). Nå ønsket vi derfor å finne fram til nyere artikler som fortjener å bli løftet fram fra bokhyllene og trykkes opp på nytt og dermed også gjøres elektronisk tilgjengelig gjennom idunn.no, en database for fagtidsskrifter. I dag er det kun TfS fra og med 2002-årgangen som er tilgjengelig på nettet. Derfor omfattet nominasjonen bare artikler fra Fra de åtte innkomne listene valgte redaksjonen fem artikler som til sammen representerer en viss bredde av hva TfS står for og som vi mener fortjener oppmerksomhet fra nye generasjoner. Artiklene har blitt skannet fra de trykte tidsskriftsidene, noe som viste seg å være en komplisert prosess. Det oppstod mange feil som måtte rettes opp. I den endelige språkvasken ble det dessuten oppdaget noen formelle feil i referansene og litteraturlistene. Disse har blitt rettet opp, men ellers er artiklene uforandret. Artikkelen «Tilbake til samfunnet» av Gudmund Hernes fra 1982 passer svært godt inn i et slik jubileumsnummer fordi den starter med en gjennomgang av det han identifiserer som den norske samfunnsforskningens gullalder fra midten av sekstiårene. Videre analyseres grunnene til svekkelse av de gode kvalitetene. Hernes hevder deler av norsk akademisk samfunnsforskning «er blitt for selvbeskuende og selvopptatt, at den i for stor grad har tapt den empiriske interesse og opptattheten av samfunnsforholdene og dels som et resultat av positivismekritikken». Etter først å ha advart mot grøftene «empiriløs teorisme» og «teoriløs empirisme», fokuserer han på «hva som bør gjøres»: å fremme fagkyndighet, personlig trygghet og kritisk kollektivitet. I dag kan vi spørre: kom samfunnsforskningen tilbake til samfunnet, og klarte den å bygge faglig og institusjonell styrke? Eller falt den i den andre grøften og ble fragmentert i en rekke empiriske spesialiseringsområder uten grep om noen overbyggende teori? De fire andre utvalgte TfS-artiklene representerer i så fall unntak. Ulf Torgersens artikkel «De sosiale fellesskaps formvariasjoner» fra 1992 tar utgangspunkt i Stein Rokkans analyse av norsk politikk. Det vesentligste bidraget, hevder Torgersen, er å fortolke hva slags betydning ulike typer sosialt fellesskap har for politisk atferd. De sentrale temaene knytter an til fem typer fellesskap knyttet til språk, religion og moral, klasse, konsument produsent av jordbruksprodukter, 4

6 [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING 50 ÅR! ] og geografi (dvs. sentrum periferi). Torgersen kommer med forslag til hvordan denne analysen kan utdypes og utfylles for å kunne fange opp endringer som f.eks. veksten av velferdsstaten. Artikkelen er med andre ord et eksempel på at samfunnsvitenskapelig teori fra gullalderen videreutvikles gjennom refleksjon og konfrontasjon med empiriske observasjoner. Artikkelen «Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i privat sektor» av Trond Petersen, Lars-Erik Becken og Vemund Snartland fra 1994 hevder å være «den første omfattende empiriske undersøkelse, i Norge så vel som internasjonalt, av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i samme, detaljerte stillingsposisjon innen samme virksomheter». Tidligere undersøkelser hadde vist at kjønnsforskjellene i timelønn lå på 25 prosent i det norske arbeidsmarkedet. Når man kontrollerer for stilling virksomhet, tjener imidlertid kvinner 2 6 prosent mindre enn menn, avhengig av bransje. Analysen setter dermed en øvre grense for hva som kan antas å være direkte lønnsdiskriminering. Forskjellen kan imidlertid også skyldes andre forhold. Det understrekes at et hvert nivå av diskriminering er uakseptabelt, men lønnsforskjellen mellom kvinner og menn skyldes først og fremst den ulike fordelingen på stillinger. Lønnsforskjeller handler altså ikke bare om diskriminering, slik man kan få inntrykk av hver gang media behandler dette temaet, men også tilgang på utdanning og stillinger, forfremmelsestakt og ulike lønnsnivåer for arbeid som primært utføres av kvinner eller menn. Artikkelen reiste debatt, noe som er en styrke ved en tidsskriftartikkel. Den bygger imidlertid på grundig statistisk analyse og knytter an til internasjonal forskning og teori på området, og styrer dermed med god margin utenom begge grøftene Hernes advarte mot. Marianne Nordli Hansens artikkel «Utdanningspolitikk og ulikhet» fra 1999 fortsetter i det samme sporet. Den knytter an til de viktigste internasjonale teoriene på området og fokuserer på følgende paradoks: selv om andelen som tar høyere utdanning øker sterkt i fødselskullene fra , består klasseforskjeller når det gjelder rekruttering til lukkede elitefag som helseprofesjoner, jus, siviløkonomer og sivilingeniører. Når det gjelder høgskoleutdanninger skjer det en forventet utjevning, men ikke i de åpne universitetsfagene. Dette strider mot allmenne oppfatninger om at like formelle rettigheter til utdanning og økt velstand fører til utjevning. Artikkelen viser imidler- 5

7 [ SIVESIND ] tid at familieinntekt har sterk betydning for valg av utdanning, også når det er kontrollert for foreldres sosiale klasse. Artiklene så langt omhandler kjerneområder innen samfunnsforskningen som sosiale fellesskap, valg og ulikhet i lønn og utdanning. Hoveddelen av bidragene til TfS kommer fra sosiologer og statsvitere. Tidsskriftets flerfaglige profil kommer imidlertid til uttrykk ved at det også publiseres artikler som grenser mot andre fag, særlig samfunnsøkonomi, sosialantropologi, medievitenskap og historie. Anne-Lise Seips artikkel «Omsorgsansvar og samfunn» fra 1983 er et eksempel på det siste. Den setter utfordringer i sosialpolitikken, slik den vokser fram på 80-tallet, i sammenheng med hvordan ansvaret har vært fordelt mellom det offentlige og private gjennom flere hundre år. Artikkelen er viktig fordi den etablerer temaer for Seips svært sentrale bøker og analyser på området. Særlig viktig er påpekningen av at på tross av et forsterket krav om offentlig ansvar fra profesjoner og sosialliberale og sosialistiske partier, vekst i offentlig finansiering og en universalisering av omsorgstilbudet, stod de frivillige helseorganisasjonene sterkt i befolkningen i etterkrigstiden, og utallige oppgaver lå i private hender. Hele tiden var det imidlertid et spenningsfelt mellom offentlig ansvar og private tjenester, noe som i våre dager ikke minst kommer til uttrykk i forbindelse med anbudskonkurranser i helseforetakene og barnevernet. Her har vi å gjøre med en historisk analyse med stor aktualitet, siden den prinsipielle tenkningen omkring forholdet mellom det offentlige, markedet og de frivillige velferdsaktørene står svakt i Norge. Til symposiet om TfS gjennom 50 år i jubileumsnummerets andre del, har vi bedt tidligere redaktører om å gi noen korte tilbakeblikk på temaer som hvordan redaksjonen var organisert, om konsulenter ble brukt til å vurdere manuskripter, tilgang på stoff, aktuelle temaer, publiseringsteknologi, samt viktige endringer og andre minneverdige hendelser. Willy Martinussen skriver om , Dag Gjestland om og , Tor Bjørklund om , Anne Krogstad om med et sideblikk til årene , 2 mens undertegnede omtaler de siste årene Etableringsfasen og de første årene dekkes imidlertid av Sven Lindblad: tidligere hovedbibliotekar, tilknyttet ISF fra og nå forfatter av ISFs 60 års historie (2010). Det kan være liten tvil om at Tidsskrift for samfunnsforskning gjennom sine beste artikler og debatter har bidratt til vår evne til å 6

8 [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING 50 ÅR! ] «mestre samfunnet begrepsmessig» slik Aubert håpet. Generelt har mange samfunnsvitenskapelige begreper og modeller blitt en del av repertoaret til medier, politiker og administratorer, og dermed bidratt til å synliggjøre samfunnsproblemer og øke handlingskompetansen. Det har samtidig skjedd en institusjonalisering av samfunnsfagene i Norge, slik Hernes mente det burde gjøres: Doktorgradsutdanningene har utbredt den metodiske og teoretiske faglige kompetansen, systemene for forskningsfinansiering har bidratt til empirisk basert orientering mot samfunnsproblemer, og tellekantene skaper publiseringspress og tøffere siling. Disse utviklingstrekkene er lett å spore i spaltene til TfS de siste tiårene. Samtidig har tidsskriftet ytt et bidrag til denne institusjonaliseringen av samfunnsforskningen gjennom å muliggjøre kritisk kollektivitet og etablere faglige standarder, og ved å løfte gode bidrag fram til velfortjent oppmerksomhet. Karl Henrik Sivesind Referanser Gjestland, Dag, Mariken Vaa & Willy Martinussen (1984), Tid for samfunnsforskning. Artikler fra Tidsskrift for samfunnsforskning gjennom 25 år. Oslo: Universitetsforlaget. Lindblad, Sven (2010), Et arnested for norsk samfunnsforskning. Institutt for samfunnsforskning 60 år. Oslo: Institutt for samfunnsforskning Sluttnoter 1. Se Sven Lindblads innlegg om etableringsfasen i dette nummer av TfS. 2. Dette omfatter dermed redaktørperioden til Mariken Vaa ( ), Geir Høgsnes ( ) og Anne Krogstad (2005). 7

9

10 Tilbake til samfunnet GUDMUND HERNES BACK TO SOCIETY Empirically oriented social research was established in Norway by the mid- 1960s, research that: gave substantially new insights, developed fruitful concepts, had concrete critical potential, and was politically potent. In practice, this kind of sociology incorporated much of the criticism that had been launched against positivism. However, the golden generation in Norwegian sociology has not since produced monographs on a par with those it broke into print and came to public attention with. Two dangers for present-day social research are pointed out: theorizing without empirical content and empirical studies without theoretical orientation. Views on the type of social science training that ought to be stimulated are formulated, stressing professional competence, personal confidence and critical collectivity. Artikkelen er gjengitt slik den stod på trykk i TfS, 1982 s UNIVERSITETSFORLAGET TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING VOL 51, NR 1, 9 37

11 [ HERNES ] Noen og hver kan ha nostalgi knyttet til positivismekritikken som ble formulert i sekstiårene og grunnlagsdebatten som ble reist etter studentopprøret. Det var den perioden da problemene var store og instituttene små, da debattene var intense, hverdagen fylt av visjoner og politikken av prinsipper, da ukene var preget ikke av kav, men av kamp. Nå kan vi sitte og minnes debatter som ble reist og motstandere nedkjempet, omtrent som «gutta på skauen» pratet om den annen verdenskrig til langt opp i femtiårene. De så behovet for en ny mobilisering, en fornyet innsats. «Aldri mer 9. april», var deres parole. «Aldri mer positivisme», kunne være vår. Deltok en antropolog på dagens seminar om dengang, og registrerte lengselen etter hverdager som var heroiske, ville han kanskje se det hele i lys av maning og magi. For vi samles jo stadig til de årlige «ritualmord på positivismen» (Ulf Torgersen). Selv er jeg invitert til avslutningen av et seminar som maktutreder og maktutøver, som oppdragsforsker og oppdragsgiver, kjøper og selger, som positivist kanskje og politiker sikkert og, gudbedre, det verste i manges øyne: sosialdemokrat en administrator av kapitalismen i arbeiderklassens navn. I den klassiske tekst kom dyret i åpenbaringen her kommer det altså i epilogen. GULLALDEREN Jeg har imidlertid lyst til å gå litt lenger tilbake enn til 1968, tilbake til midten av 1960-årene, til den tiden da jeg selv møtte sosiologien. For meg står den som kanskje den mest spennende tid i norsk sosiologis utvikling. Det var en periode da det skylte en brottsjø av ny samfunnskunnskap inn over det norske samfunnet. La meg minne dere om noen av verkene som ble publisert og fikk publisitet dengang: Nils Christie (1960) skrev om unge norske lovovertredere og viste at vi alle er lovovertredere, tildels alvorlige. Dette er en lett redigert versjon av et foredrag holdt på et vitenskapsteoretisk seminar arrangert av Norsk Studentunion og Universitetsforlaget oktober Flere ga svært nyttige kommentarer før eller etterpå. Og de ville nok vært enda mer kritiske til det endelige produktet om jeg ikke hadde tatt hensyn til noe av det de sa, Grete Brochmann, Jan Fagerberg, Idar Johannessen, Annemor Kalleberg, Terje Rød Larsen, Yngvar Løchen, Willy Martinussen, Per Schreiner, Elisabeth Selmer og Mariken Vaa. 10

12 [ TILBAKE TIL SAMFUNNET ] Sverre Lysgaard (1961) beskrev arbeiderkollektivet, et sosialt svar på et ubønnhørlig teknisk/økonomisk system. Yngvar Løchen (1965) tok for seg idealer og realiteter i et psykiatrisk sykehus, profesjonsideologier som virket tilslørende og en diagnostisk kultur som brøt med rasjonell dialog. Tore Lindbekk gjennomgikk ulike profesjoner (1967) og dokumenterte i en rekke andre arbeider at den utdanningsulikhet man trodde skolen hadde avskaffet, fortsatt bestod. Ørjar Øyen var metodologen som hele tiden insisterte på skikkelig operasjonalisering, indikatorer og vederheftig dataanalyse. Substansielt representerte han områdene demografi, økologi og lagdelingsanalyse (1964). Stein Rokkan (1966) skrev om den numeriske og korporative kanal, avdekket hoveddimensjonene i norsk politikk og lanserte begrep som er glidd inn som en del av vårt dagligspråk og hverdagsforståelse, nå oftest uten at brukerne er klar over det. Henry Valen (1964) dokumenterte hva som fikk folk til å stemme på ulike partier, og har med stor stedighet fulgt velgernes vandringer siden. Harriet Holter grunnla kvinneforskningen lenge før den ble et begrep, i artikler og stensiler, mye sammenfattet og perspektivgitt i et hovedverk trykt først i Ulf Torgersen produserte stabler av stensiler, og var en pioner i studiet av samspillet mellom markedstilstander, organisasjonsforhold og adferd. For eksempel ved å vise at norske prester ble liberale, frilynte og frivole når det var stor knapphet på teologer og menighetsrådene måtte ta dem de kunne få om folk skulle komme for alteret eller i jorda, mens de ble alvorsfulle, pietistiske og moralistiske straks menighetsrådene kunne velge og vektlegge vandel (1966). Berit Ås (1966) var en grunnlegger av forbrukssosiologien kanskje var hun blant dem som ble inspirert av skribenten og populærsosiologen Vance Packard. (I parentes bemerket: I begynnelsen var Berge Furres sosialistiske ord mer påvirket av denne amerikaneren enn av en tysker som skrev sine viktigste verker hundre år før. Marx ble båret inn i norsk samfunnsvitermiljø av amerikanere som C. Wright Mills og Erich Fromm, og av idéhistorikeren Lars Roar Langslet (1963) og særlig Jon Elster (1966).) 11

13 [ HERNES ] Ottar Brox skrev Hva skjer i Nord-Norge? (1966), en samfunnsvitenskapelig undersøkelse som ble en politisk bombe og vel ett av premissene for at Brox senere hen har kommet til andre resultater. Johan Galtung skrev og talte! da som nå om det meste. Han kombinerte det substansielt interessante med det formelt elegante. Men så er da også Galtung, som det er sagt, en mann som ikke kan krysse gata uten å gjøre en piruett. Knut Dahl Jacobsen (1964) tok for seg teknisk hjelp og politisk struktur, informasjonstilgang og likebehandling eller i én sats: hvordan politikkens former kunne påvirke politikkens innhold. Thomas Mathiesen (1965) skrev om fangenes forsvar om de maktmidler de maktesløse kunne bruke mot makthaverne. Arbeidstittelen var forøvrig «strategies of the weak» et apropos til dagens diskusjon om spillteori. Galtung hadde ellers (1959) skrevet om fengselssamfunnet basert på deltakende observasjon han spadde arvesølv og klenodier fra sin gamle adelsslekt ned i hagen og tok sin straff for overbevisningspasifisme. Det viste seg at de kunne anholde mannen, men ikke påholde pennen. Thomas Mathiesens avhandlingstittel «De svakes forsvar» kunne stå som en etikett for sosiologien fra dengang. Typisk nok var undertittelen på Lysgaards avhandling «En studie i de underordnedes sosiologi» blikket var rettet nedover mot de svake i samfunnet ikke oppover mot de sterke på toppen av det. For sosiologene var in-gruppen som spesialiserte seg på utgruppene: fanger og pasienter, periferi og utkanter, motkulturer og undergrunnsbevegelser, lovbrytere og alkoholikere, sjømenn og prostituerte (i hver sine avhandlinger). Et sosiologisk fagord ble en del av normalspråket: «avviker». Og en bibliografi over norsk sosiologi fra dengang ser ut som et synderegister. For om ikke sosiologene ville redde verden eller freden, så ville de iallfall redde en liten krok av den. Ånden som gikk bak de fleste var Vilhelm Aubert en blanding av Zevs og The Godfather vis, generøs, handlekraftig. Svært mye av det folk arbeidet med, for og av, sprang ut av hans panne. Selv vil han kanskje nå mene at noen har sprunget for langt og forløpt seg. Og det skjedde i de dager at Skjervheim skrev om deltakar og tilskodar (1960) og Dag Østerberg formulerte sitt metasosiologiske 12

14 [ TILBAKE TIL SAMFUNNET ] essay (1963). Det var mange rom og det var mange dører. En av dem åpnet inn til restaurant Krølle, der de som beregnet korrelasjonskoeffisienter for Galtungs firefeltstabeller om morgenen eller kjørte hullkort om dagen kunne få tvisyn over ølglasset til sokraten fra Voss om kvelden. Skjervheim satset mer på dialogen enn på forelesningen, en kontinental blanding av øl og filosofi, som stimulerte, om ikke alltid klarnet tilhørernes tanker. Ved siden av Institutt for Samfunnsforskning hadde man Instituttet for sosiologi. Det lå i Løkkeveien 7 i Oslo. Det var under Vietnamkrigens begynnelse. Så når folk spurte hvor sosiologene holdt til, svarte vi: «Et steinkast fra den amerikanske ambassade!». Andre ting kunne tas med, som et apropos til sosiologi og krig. Pax-bøkene startet i Gjennom billigbøker ble samfunnsforskningen popularisert og de solgte godt. Da de andre forlagene lærte dette, ble deres første samfunnsvitenskapelige verker omtalt som «Pax-bøkene til Gyldendal». Og Kontrast startet i På Pax kom flere av de første bidragene på trykk fra norske samfunnsforskere: fra Vilhelm Auberts Likhet og rett (1965) over Brox Hva skjer i Nord-Norge? (1966) til Jon Elsters første Pax-Marx-antologi Samfunn og frihet. I Kontrast publiserte Nils Christie sin «Blir vi en nasjon av lovbrytere» (nr. 1, 1966), Dahl Jacobsen lanserte begrepet «politisk fattigdom» (nr. 1, 1967) og Ulf Torgersen formulerte ideen om det særnorske i våre enhetlige riksinstitusjoner i «Den norske ansvarligheten» (nr. 1, 1965), som Galtung fanget opp og med vanlig begrepsfantasi lanserte på nytt under etiketten «det norske riksmenneske». Som studenter hadde vi følelsen av stadig å lære noe nytt, seniorene følte vel at de stadig fant ut noe nytt. Vi hadde noe å fortelle medstudenter i andre fag. Fortalte vi om Grønseth, Reich og sex, var det ikke bare rent faglig at tilhørere ble opphisset. Vi følte også at faget ga politiske svar. Samfunnskritikken ble båret fram av empirien: når Aubert gjorde gjeldende at de svake fikk strengere straff eller at hvitsnippforbrytelser ble mildere behandlet i straffeloven enn blåsnippforbrytelser, når Valen viste at arbeidere deltok mindre i politikk, når Rokkan påpekte utenomparlamentarisk innvirkning ved at interesseorganisasjonene og særlig næringsorganisasjonene gjennomtrengte forvaltningen. Kunnskapen om hvordan 13

15 [ HERNES ] samfunnet faktisk fungerte, viste avstanden mellom idealer og realiteter og inspirerte politisk aksjon for sosial endring. De brukte hypotetisk-deduktiv metode, helst implisitt, i prøvingen av sine teorier. Men ikke nødvendigvis kvantitative metoder. Teoriene ble gjerne utviklet gjennom konkrete erfaringer: Galtung og Mathiesen fra fengsel, Løchen tok bolig på Dikemark, Oddvar Arner dro til sjøs, Astrid Nypan til Afrika og Rokkan og Valen til Stavanger. Erik Grønseth baserte seg på dagligdagse og mer nærliggende erfaringer. Og da Ørjar Øyens «Prosjekt Metropolitt». ble stanset av en konservativ protestbølge, ble han den første som skrev om folkelige aksjoner i stedet, dengang med sentrum på Smestad. Forskningsstrategiene var altså gjerne basert på vellykket praksis. Og studentene hadde krav om hospitering. Willy Martinussen var scenearbeider på Det Nye under det pop-kritiske stykket «Teenagerlove» der Toralv Maurstad spilte idolet, og kunne rapportere om både sceneskift og omkledninger. Det ble altså gjort glimrende empiriske undersøkelser, ofte med helt andre teknikker enn surveyundersøkelser. Thomas Mathiesen var blant dem som viste at det går an å skrive gode empiriske forskningsrapporter uten andre tall enn pagineringen. Dette i motsetning til noen av de såkalte positivismekritikere, som enten aldri prøvde å gjennomføre en empirisk undersøkelse, eller som når de prøvde det, gjorde det på enkleste positivistiske vis og falt i alle feller Ottar Hellevik advarer mot. Men vel så viktig som empirien som fungerte kritisk, var utmeislingen av nye begrep. Ta Brox om «sektorplanlegging og teknokrati». Eller Yngvar Løchens om «den diagnostiske kultur». Den innebærer bl.a. en gjennomført dobbeltholdning. Når en person kommer med et utsagn, blir ikke utsagnet vurdert og dets sannhetsverdi undersøkt. I stedet blir personen vurdert og hans sunnhetstilstand undersøkt. Utsagnet ses ikke på som et argument, men som et symptom. Det gjaldt alle gruppene i sykehuset: når noen kom med kritikk, hørte en ikke på hva vedkommende sa og så om kritikken rammet noe i systemet. I stedet ble kritikerne satt inn i en psykologisk ramme som kunne forklare hvorfor de sa det de sa. Systemets problemer ble dermed bortforklart. Ved denne psykologisering og individualisering kom institusjonen ut av fokus, og kunne bestå mer eller mindre uforandret. Det ble ikke snakk om ideal og realitet det ble bare snakk 14

16 [ TILBAKE TIL SAMFUNNET ] om personlige problemer. Vanskene ble tolket som den enkeltes indre konflikt, ikke som uttrykk for en institusjonell konflikt. I beskrivelsen av samfunnsforskningen i denne perioden bør det også nevnes at mange av gründerne var store entreprenører. Reidar Haavie, studentpolitikeren som etablerte det nye faget, Rinde og Aubert ved Institutt for Samfunnsforskning, Holm og Øyen ved Instituttet for sosiologi, Thomas Mathiesen da han kom ut av forskerkottet i Fuglehauggaten, Dahl Jacobsen i NAVF, Stein Rokkan i Bergen og internasjonalt, Galtung til lands, til vanns og i luften. Teoretikerne drev politikk. Flere var fremragende organisatorer, og det er neppe tilfeldig at svært mange av gründernes hovedarbeider stadig står som de viktigste bidrag til organisasjonsteori i norsk samfunnsforskning. LÆRDOMMENE Moralen i historien er: Gullaldergenerasjonen i norsk samfunnsforskning hadde i sin praksis innarbeidet mye av det positivismekritikerne angrep den for å mangle. For det første: Empirien fungerte kritisk ved å frembringe ny kunnskap om faktiske sammenhenger, om fordelingsvirkninger og de prosessene som fremdrev dem. For det andre: Hypotetisk-deduktiv metode og popperianske kriterier for avliving av alternative teorier ble brukt. Men ikke bare teorienes holdbarhet ble prøvd. Det ble også utviklet nye begrep andre måter å gripe virkeligheten på. Det skjedde gjennom en annen prosess enn hypotetisk-deduktiv metode, der fantasi og skaperkraft og profesjonell kyndighet spilte inn. Mange begrep var så lykkelige grep at de nå utgjør en del av vår hverdagsforståelse de er standardtermer på Dagbladets annenside. Psykoanalysen hadde endret språket og forståelsen ved betegnelser som fortrengning, projeksjon, morsbinding og underbevissthet. Sosiologene kom med normpress og rollekonflikter, utvalgsfeil og korrelasjoner. Teknokratene ble mer interessante enn pyknikerne, profesjonene mer interessante enn personene, korporativismen mer interessant enn korpulensen. Der psykologene snakket terapi og analyserte drømmer, tegnet sosiologene firefeltstabeller og analyserte ideologier. Det viktige var at begrepene ble utprøvd mot en virkelighet der en kunne bekrefte eller avkrefte deres fruktbarhet 15

17 [ HERNES ] gjennom forskning og gjennom handling. Men som et caveat: noen begrep ble fraser. I praksis erkjente de fleste at vitenskapelig kunnskap også er transcendental kunnskap. Ville en gjøre poenget klart for en positivist, kunne en bare gjøre oppmerksom på at når man benytter minste kvadraters metode ved tilpasning av en rett linje til et sett observasjonspunkter en rett linje som skal sammenfatte en «lovmessighet» så er selve det metodiske kriterium som benyttes (minste kvadraters metode) ikke fremkommet empirisk, men ved et valg i fritt matematisk rom. Eller når Ørjar Øyen fant på fantasifulle navn på de faktorene han trakk ut i sine faktoranalyser, så var benevningen av en annen art enn hypoteseprøving. «Naboskapstilknytning» kom ikke ut av computeren, men av sosiologisk skjønn og godt øyemål. For det fjerde: Ved utviklingen av nye begrep fungerte samfunnsforskningen kritisk i egentlig forstand om en går tilbake til den opprinnelige betydning av kritérion: å skjelne eller få en standard for bedømmelse. Rokkans tese i forbindelse med innføringen av begrepet «korporativ pluralisme»: «Votes count, but resources decide», er bare ett av de mange eksempler fra denne tiden som kunne trekkes fram. Undersøkelsene betød også at beskrivelsen av virkeligheten ble en del av virkeligheten. I praksis ble et viktig positivismekritisk synspunkt innforlivet: Den sosiale handlingsverden dannet premissene for de samfunnsvitenskapelige modellene men modellene dannet premisser for sosiale handlinger. Samfunnsvitenskapen måtte i motsetning til naturvitenskapen endre sin gjenstand. Forståelsen kunne forandre funksjonsmåten. For det femte: de empiriske undersøkelsene var politisk potente. For igjen bare å ta et eksempel: Hva skjer i Nord-Norge? var første ledd i en faglig utvikling, populisme som ideologi ble så tuftet på den, og kommunal-sosialisme hjemsøker oss nå i tredje ledd. Som det heter hos Ibsen han kunne sagt det om dagens politiske kommentarer: Pastor Manders: Hva var det De kalte det? Fru Alving: Gjengangeraktig. Da jeg hørte Regine og Osvald der inne, var det som jeg så gjengangere for meg. Men jeg tror nesten vi er gjengangere alle sammen, pastor Manders. Det er ikke bare det vi har arvet fra far og mor som går igjen i oss. Det er alle slags gamle avdøde meninger og 16

18 [ TILBAKE TIL SAMFUNNET ] alskens gammel avdød tro og slikt noe. Det er ikke levende i oss; men det sitter i allikevel, og vi kan ikke bli det kvitt. Bare jeg tar en avis og leser i, så er det liksom jeg så gjengangere smyge imellom linjene. Der må leve gjengangere hele landet utover. Det må være så tykt av dem som sand, synes jeg. Og så er vi så gudsjammerlig lysredde alle sammen. Pastor Manders: Aha, der har vi altså utbyttet av Deres lesning. Skjønne frukter i sannhet! Å, disse avskyelige, opprørske, fritenkerske skrifter! Uttrykt på en annen måte og her med Eyvind Dalseth: En sosiologi som i sin forskningsideologi ble fordømt som ikke-deltakende ved at den kalte seg «empirisk», var i praksis deltakende ved at den gikk ut i samfunnet og undersøkte forholdene slik de var. Den forskningsideologien som tilsynelatende skiller sosiologien fra samfunnet, motiverer i virkeligheten sosiologien til å delta gjennom observasjon av hva folk gjør. Ideen om empirisk observasjon fungerer med andre ord «formidlende». Den rent ideologiske kritikken av ideen om «empirisk sosiologi» rammer derfor bare tilsynelatende og ikke hva sosiologien i virkeligheten driver med. Ottar Brox bok om Nord-Norge er typisk nok ikke noe ideologisk produkt, ikke en fortolkning av fremmedgjørelsen i Nord-Norge på grunnlag av marxismen-leninismen, men den er et produkt av sosialantropologisk feltarbeid. Ideen om feltarbeid kan fortolkes som et eksempel på dialektisk forskningsholdning, men det etter en anstrengende skapelse av begrepet, en prosess hvor den retoriske dialektikk ikke spilte noen rolle. (Fra «Den nymarxistiske retorikken», Kontrast nr. 3, 1969.) Kort sagt, den empiriske forskningen var ikke ahistorisk, nøytral, kynisk, tilslørende. Gjennom konkrete undersøkelser skapte den det intellektuelle grunnlag for sosial endring. Jeg kunne gi mange eksempler på dette, men la meg bare ta ett til: Lysgaards «arbeiderkollektiv» og rapportene fra Samarbeidsprosjektet mellom LO og N.A.F. la grunnlaget for noen av de store reformene i norsk bedrifts- og arbeidsliv. De betød i praksis langt mer for frigjøringen av norsk arbeiderklasse enn retorikken, arbeiderismen og a-endelsene, fordi de gikk rett inn i arbeiderbevegelsens egne organisasjoner. La meg formulere dette mer polemisk. Positivismekritikerne, som var mer opptatt av sosiologikk enn av sosiologi, og som angrep de 17

19 [ HERNES ] empiriske undersøkelsene og de som utførte dem, hadde selv en praksis som anbrakte dem på elfenbenstårnets høyeste plattform. For det som skjedde ved universitetene betød de en del, men for de forandringer som kom i det norske samfunnet lite. Deres teorier var ikke praktiske deres praksis var teoretisk. Men dette skal de ha æren for: at de bidro til et mer reflektert forhold til bruk av empiri, og at de høynet de empiriske forskernes forståelse av egen praksis. For det sjette: Når Løchen skrev om «den diagnostiske kultur», foregrep han i en konkret undersøkelse momenter som Habermas senere inkorporerte i begrepet om «die ideale Kommunikationsgemeinschaft» der partene er likeverdige og dialogen herredømmefri, der det saklige er det vesentlige og en søker avklaring i fellesskap, der en argumenterer og ikke diagnostiserer hverken ved psykologisering eller sosiologisering så ble alt dette tematisert i en forskningsrapport fra Dikemark. Det ideale kommunikasjonsfellesskap ble også et viktig tema i positivismekritikken. Ideen om et kommunikativt fellesskap ble holdt høyt, som en motsetning til maktutøvelse og retoriske knep. Derfor er det med forbauselse jeg har sett at noen av positivismekritikkens fremste talsmenn faller under standarder for akademisk lavmål. Som når professor Østerberg sier at det er «riktig å ta både mannen og ballen» i et godkjent intervju i Universitas (nr. 8, 1980). Eller når han eller andre ved billig sosiologisering gjør gjeldende at vi tar forskningsstandpunkter av opportunisme. Da brytes det kommunikative fellesskap ned av dem som skulle holde det oppe som Yngvar Løchen lærte oss før Habermas. Når dette blir grovt brutt i noe som gis skinn av vitenskapelig debatt når mannen blir like viktig som ballen da bør en velge ikke å gå inn på den banen. La meg så sammenfatte: Ved midten av 1960-årene var det etablert en empirisk orientert samfunnsforskning som ga substansielt ny innsikt, som utviklet nye fruktbare begrep, som hadde et konkret kritisk potensiale, som var politisk potent. I sin praksis hadde denne sosiologien innlemmet mye av det som var hovedbudskapet i positivismekritikken. Ikke alt jeg skal komme tilbake til noe. Og budskapet var dårlig innarbeidet i selvrefleksjonen: mange forskere hadde falsk bevissthet om hva de faktisk gjorde i sin praksis. Mye av positivismedebatten ble derfor en skinndebatt: mellom forskere som gjorde noe annet enn det de sa, og vitenskapsteoretikere som tok dem på ordet. 18

20 [ TILBAKE TIL SAMFUNNET ] Uttrykt på en annen måte: sosiologene var dårlige filosofer, filosofene var dårlige sosiologer. Mange merkverdige standpunkter ble inntatt på begge sider. Etter hvert som de ble forlatt har selvforståelsen økt og en større grad av praktisk konsensus oppstått. Midten av 1960-årene var også preget av optimisme: faget forandret samfunnet. Det kunne gi handlingsanvisninger: Grønseth for samliv, Lysgaard for arbeiderorganisering, Aubert for rettshjelp. Til utvortes bruk hadde vi Myrdal som kunne si hvordan fattige land skulle utvikles, til innvortes Erich Fromm som kunne si hvordan friheten kunne vinnes og kjærligheten utdypes. Faget forandret oss som studerte det. Det var et ledd i egen kamp for å forstå verden og finne egen standplass i forhold til den. Mange utviklet egen identitet og utlevet en art moralsk forpliktelse i skjæringsflaten mellom samfunnet og forskningen om det. For å si det med Marx: filosofene fortolket verden og de forandret den, men filosofien ble også en livsanskuelse som forandret dem. De fleste i kulturrelativistisk retning. Den ble avløst av den ideologiske absolutismen som veltet inn etter studentopprøret, og som skapte alt annet enn et kommunikativt fellesskap. «OVER ÆVNE II»? Men hva skjedde med gullaldergenerasjonen i norsk samfunnsforskning? Ved midten av 1960-årene hadde de alle større empiriske og begrepsoverskridende monografier. Men få av dem har levert et «Over Ævne II». For mange av dem gjelder det at ungdomsverket gjennombruddet ikke er fulgt opp av et tilsvarende manndomsverk, med blendende innsikter, nyutviklede begrep, skikkelig dokumentasjon. Yngvar Løchen har ikke kommet med noe arbeid på høyde med Idealer og realiteter, Dahl Jacobsen ikke med noe verk som Teknisk hjelp og politisk struktur, Thomas Mathiesen ikke med noe som kan måle seg med Defence of the Weak, Sverre Lysgaard ikke med noe av samme standard som Arbeiderkollektivet. Det finnes unntak. Etter en lang og ifølge eget utsagn traumatisk verpetid, utga Henry Valen i 1981 et stort arbeid: Valg og politikk et samfunn i endring, og Tore Lindbekk har et større verk hos trykkeren. Mens vi venter på Torgersen, på Brox, på Østerberg ja, praktisk talt på dem alle, la oss søke noen årsaker til at vi bier på herrenes og damenes time. 19

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap,

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig?

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Artikkel i Sosiolognytt, 2/2009 Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Av: Arnfinn Haagensen Midtbøen Da norsk historieforskning ble evaluert for to år siden, vurderte evalueringsutvalget

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Når lederutvikling gir resultater

Når lederutvikling gir resultater Når lederutvikling gir resultater Kort tilbakeblikk I Norge har vi drevet ulike former for lederutvikling i over 60 år. Helt siden den amerikanske konsulenten George Kenning kom til Norge på femtitallet

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Positiv psykologi... 3 Tankemodell... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Positiv psykologi

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener? Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?» Akademisk pyntesyke En misforståelse at en tekst blir mer akademisk

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?»

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Av Synnøve Fluge, studiekonsulent SVT Innledning: Denne rapporten tar sikte på å dokumentere og formidle hvordan

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

U-B ØKENE. OSLO-TRAKTEN GJENNOM Utgave for iclvstudium ved Tonnoi Andenacs kr. 6.05, illustrert

U-B ØKENE. OSLO-TRAKTEN GJENNOM Utgave for iclvstudium ved Tonnoi Andenacs kr. 6.05, illustrert U-B ØKENE POPULÆRVITENSKAPELIGE BILLIGBØKER NORGES HISTORIE I. Andreas Holmsen Fra de eld»te tider til enaveldets innforclac r 1660, kr. 13,, W- 2. Magnui Jensen Under «ncvcldet 1660 1314, \4. Knut Langleide

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Sosiologisk Årbok Innledning

Sosiologisk Årbok Innledning Innledning Sannheten har dybde. Dette kan kanskje virke trivielt, men det har store konsekvenser for samfunnsvitenskapelig praksis, ja vitenskapelig aktivitet overhodet. Sannhet kan ikke blott og bart

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer?

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Innlegg Nordisk statistikermøte Åbo august 2004 Seniorrådgiver Dag Ellingsen Statistisk sentralbyrå, Norge Jeg skal først si noe om hvilke sosiale indikatorer

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2.

Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2. Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidende fortelle sine

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

NÅ! Grip øyeblikket. Det er alt du har.

NÅ! Grip øyeblikket. Det er alt du har. Erik Bertrand Larssen NÅ! Grip øyeblikket. Det er alt du har. 2015 J.M. Stenersens Forlag AS Sitatet fra Harry Potter og mysteriekammeret av J.K. Rowling på side 51 er oversatt fra engelsk av Torstein

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013 Vår ref.: Dato: 13/1343 16.12.2013 Sammendrag Klageren ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om X handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da de endret regelverket i en produktkonkurranse

Detaljer

Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim

Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein (1879-1955) regnes av mange som det 20. århundres fremste vitenskapsmann, selv om det nå, etter at hans publiserte og upubliserte

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet Har diagnosen Paranoid Schizofreni Innlagt 3 ganger, 2 ganger på tvang og en gang frivillig Gikk i terapi etter første innleggelse samt kognitiv terapi Behandler

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Vitenarkivene: Vi går for hjemmeseier! Bibsys brukermøte, 25. mars 2009 Leif Longva Muninansvarlig, UB Tromsø

Vitenarkivene: Vi går for hjemmeseier! Bibsys brukermøte, 25. mars 2009 Leif Longva Muninansvarlig, UB Tromsø Vitenarkivene: Vi går for hjemmeseier! Bibsys brukermøte, 25. mars 2009 Leif Longva Muninansvarlig, UB Tromsø Hva er det vi konkurrerer om? 31.03.2009 Universitetsbiblioteket i Tromsø 2 Hva er det vi konkurrerer

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Sist oppdatert 05.09.13 Artikkel (_sjanger, _sakprosa) En saklig, informativ

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Øystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde

Øystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde Øystein Sørensen Historien om det som ikke skjedde Om forfatteren: Øystein Sørensen (født 1954) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet Ideer om frihet (1986), Døden

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Maktens tekster. Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.) AKADEMISK

Maktens tekster. Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.) AKADEMISK Maktens tekster Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.) AKADEMISK INNHOLD Siri Meyer SOM DET STÅR SKREVET... Tekst og makt: en introduksjon Noen utviklingstrekk... Makt og tekstproduksjon:

Detaljer

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Innledning Forskere har en moralsk plikt og et ansvar overfor det vitenskapelige miljø, til å dele sine resultater med andre.

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre passer for deg som ønsker: faglige innspill og støtte til å skape et GODT

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

To forslag til Kreativ meditasjon

To forslag til Kreativ meditasjon Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer