Luftambulansetjenesten HF

Transkript

1 Luftambulansetjenesten HF Pål Madsen, medisinsk rådgiver Roy Inge Nygaard-Jenssen, operativ rådgiver helikopter Mariann M. Hunstad, prosjektleder

2 Mandat fra Helse Nord RHF Utrede lokalisering av permanent base for ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland Utredningen skal ta utgangspunkt i prosjektrapporten fra 2012, Erfaringene fra tre års drift skal vektlegges. Universitetssykehuset Nord-Norge HF - medisinsk operative ansvaret.

3 Anbefaling skal bygge på Betydning for det prehospitale tilbudet for befolkningen i regionen. Medisinsk - Det må belyses hvordan befolkningen i området totalt sett har fått dekket sine behov (inkludert 330 skvadronen og andre relevante ambulanseressurser sine operasjoner i området). Flyoperative og sikkerhetsmessige forhold ut fra beredskap, gjennomføringsevne og flysikkerhet HMS faktorer for mannskap på helikopterbasen Økonomi Etablering av base driftsøkonomi

4 Status utredning Gjennomført 3 prosjektgruppemøter Prosjektgruppen delt i arbeidsgrupper som har jobbet med hhv. medisinsk, flyoperativt, HMS og økonomi Enighet om skisse til struktur på utredning Arbeidsgruppene levert sine innspill 23. juni. Neste arbeidsgruppemøte 4. september Referansegruppemøte innspill og kommentarer noteres og tas med tilbake til prosjektgruppen og styringsgruppen.

5 Permanent ambulansehelikopterbase Midtre Hålogaland Medisinsk gruppe Kartlegging og foreløpige vurderinger Juni 2019

6 Ansvarsforhold Kommunehelsetjenesteloven Primærhelsetjeneste Legevakt Helseforetaksloven Sykehus Ambulansetjeneste Akuttmedisinforskriften Krav om samhandling mellom disse

7 Sykehus i Helse Nord fra FSH Hammerfest FSH Kirkenes UNN Tromsø NLSH Lofoten NLSH Vesterålen UNN Harstad UNN Narvik 3 ambulansehelikopter 2 redningshelikoptre fastlandet 6 ambulansefly + 2 redningshelikoptre Svalbard NLSH Bodø = 13 Luftambulanseenheter i Helse Nord RHF HSH Sandnessjøen HSH Rana HSH Mosjøen

8 Luftambulanser i Helse Nord fra ambulansehelikopter 2 redningshelikoptre fastlandet 6 ambulansefly + 2 redningshelikoptre Svalbard = 13 Luftambulanseenheter i Helse Nord RHF

9 Luftambulanser i Helse Nord fra FSH Hammerfest L-AMK FSH Kirkenes UNN Tromsø R-AMK NLSH Lofoten NLSH Vesterålen UNN Harstad UNN Narvik 3 ambulansehelikopter 2 redningshelikoptre fastlandet 6 ambulansefly + 2 redningshelikoptre Svalbard NLSH Bodø L-AMK = 13 Luftambulanseenheter i Helse Nord RHF L-AMK HSH Sandnessjøen HSH Rana HSH Mosjøen

10 Luftambulansetjenesten - medisinsk innhold Ambulanse- og redningshelikoptre (+legebil): Anestesilege Redningsmann (sykepleier/ambulansepersonell) Pilot Ambulansefly: Anestesi- eller intensivsykepleier Anestesilege ved behov (10 %) 2 piloter Avansert medisinsk utstyr

11 Ca. 30 minutters flytid i vindstille

12 «Regionene»: Tidl. Midtre Hålogaland politidistrikt Lofoten (øst) Vesterålen Ofoten Sør-Troms Flakstad Andøy Ballangen Gratangen Moskenes Bø Evenes Harstad (inkl Bjarkøy) Vestvågøy Hadsel Lødingen Ibestad Vågan Sortland Narvik Kvæfjord (Værøy*) Øksnes Tjeldsund Lavangen (Røst*) Tysfjord Salangen Skånland *) Utelatt fordi disse kommunene var en del av Salten politidistrikt.

13 Virksomhet ambulansehelikopter Evenes henvendelser om oppdag 73 % gjennomført 96 % helikopter 4 % legebil 27 % avvist eller avbrutt

14 Gjennomførte helikopteroppdrag (n = 1762) 68 % utrykning til kommuner (primæroppdrag) 25 % overføring til høyere nivå (sekundæroppdrag) 7 % søk- og redningsoppdrag (SAR) 1 % tilbakeføringer og annet 54 % oppdrag i Nordland 45 % oppdrag i Troms 78 % oppdrag i det som ble definert som primærområdet: Lofoten (eks. Værøy og Røst), Vesterålen, Ofoten og Sør- Troms 22 % andre områder, særlig Midt-Troms og nordre Salten.

15 Gjennomførte oppdrag Evenes-basen

16 Rapport 2012 «Ambulansehelikopter mellom Bodø og Tromsø utredning av kapasitet og dekning» «Analysen viser at valget står mellom base ved Nordlandssykehuset Vesterålen på Stokmarknes eller Harstad/Narvik lufthavn Evenes. Det er påvist gode argumenter for begge alternativene. Det er vanskelig å vekte medisinskfaglige og pasientlogistiske forhold opp mot operative og flysikkerhetsmessige faktorer. Men prosjektgruppen har vektet plassering i den østlige delen av distriktet tyngre enn plassering i den vestre. Samtidig har vi vektet plassering ved en flyplass tyngre enn plassering ved et av sykehusene. Begge disse faktorene favoriserer Evenes framfor Stokmarknes».

17 Pågående kartlegging Eveneshelikopterets virksomhet Andre luftambulanseressursers virksomhet i området (ambulansehelikopter Tromsø, redningshelikopter Bodø, ambulansefly fra Tromsø, Bodø og Brønnøysund) AMK-data

18 Alle kjente forespørsler primær/sar oppdrag til Lofoten,Vesterålen, Ofoten, Sør-Troms (EVE/RW, 330 Bodø, TOS/RW + FW) Forespørsler primæroppdrag + SAR oppdrag ulike regioner fordelt på alle LA ressurser Region EVE/RW TOS/RW 330 Bodø RW % region FW** Lofoten* ,5 196 Vesterålen ,9 72 Ofoten ,6 18 Sør-Troms ,0 9 Alle regioner ,0 295 % av totalt 79,5 7,4 13,1 100,0 * = Lofoten unntatt Værøy /Røst (Hele region Lofoten: EVE/RW: n= Bodø: n=301) ** = data v iser gjennomførte FW oppdrag ØHJ Kommentarer: - Totalt 1979 kjente forespørsler om luftambulanse på primær + SAR oppdrag i dette nedslagsfeltet - EVE/RW fikk 68 % av alle disse forespørslene, 80 % av helikopterforespørslene - Lofoten (hele) har høyest andel forespørsler, Vesterålen lavest

19 Alle kjente forespørsler sekundæroppdrag til Lofoten,Vesterålen, Ofoten, Sør-Troms (EVE/RW, 330 Bodø, TOS/RW + FW) ØHJ Kommentarer: - Totalt 3632 kjente forespørsler om luftambulanse på sekundæroppdrag i dette nedslagsfeltet - EVE/RW fikk 17 % av alle disse forespørslene, 72 % av helikopterforespørslene - FW er «motoren» i sekundæroppdragene og fikk 77 % av forespørslene - UNN Harstad, NLSH Lofoten og NLSH Vesterålen har likt antall forespørsler etter LA i perioden, mens UNN Narvik ligger litt lavere - Sekundæroppdrag fra NLSH Lofoten og NLSH Vesterålen løses i hovedsak av FW - Sekundæroppdrag fra UNN Harstad og UNN Tromsø løses også i hovedsak med FW, men andel forespørsler om bruk av helikopter er høyere

20 Sekundæroppdrag fra de fire sykehusene i området Tallene gjelder øyeblikkelig hjelp, ikke bestilte oppdrag Omtrent like mange fra UNN Harstad, NLSH Vesterålen og NLSH Lofoten Noen færre fra UNN Narvik De fleste til UNN Tromsø Mange til NLSH Bodø fra Lofoten og Vesterålen Noen få til Trondheim, Bergen og Oslo Noen fødende er flydd fra Gravdal til Stokmarknes, ellers nesten ingen «interne» overføringer med luftambulanse

21 Valg av luftambulanseressurs påvirkes av sykehusenes avstand til flyplass UNN Narvik til Evenes UNN Harstad til Evenes NLSH Vesterålen til Skagen NLSH Lofoten til Leknes Konsekvensen er at: 58 km. 44 km. 8 km. 7 km. 60 % av transportene fra Narvik og Harstad skjer med ambulansefly, 40 %med helikopter 90 % av transportene fra Vesterålen og Lofoten skjer med ambulansefly, 10 % med helikopter

22 Oppdrag til andre regioner Evenes-helikopteret ble forespurt om oppdrag også i andre regioner enn Midtre Hålogaland Nesten 23 % av alle forespørsler kom fra kommuner i Troms og Salten, samt Værøy og Røst. Noen få også fra Sverige og Finland. 46 % av alle pasientene avleveres på UNN Tromsø, og helikopteret får mange oppdrag i Troms på vei hjem til Evenes.

23 Avviste og avbrutte oppdrag Av de 660 helikopteroppdragene som ikke ble gjennomført var det 55 % som ble avvist og 45 % som ble avbrutt.

24 Avvist og avbrutt pga vær regionvis Region Antall forespørsler Ikke gjennomført pga vær % av forespørsler Lofoten ,4 Vesterålen ,5 Ofoten ,6 Sør-Troms ,5

25 Gjennomførte luftambulanseoppdrag

26 Gjennomførte luftambulanseoppdrag. Forbruksrate pr 1000 innbyggere.

27 Gjennomførte ambulanseflyoppdrag. Forbruksrate pr 1000 innbyggere.

28 Gjennomførte helikopteroppdrag. Forbruksrate pr 1000 innbyggere.

29 Oppsummering Lofoten Ambulansefly og 330 Bodø er de viktigste luftambulanseressursene til primærhelsetjenesten i region Lofoten Evenes-helikopteret er også en viktig helikopterressurs og blir regelmessig benyttet i regionen Primær- og SAR-oppdrag Ambulansefly er klart viktigste luftambulanseressurs for NLSH Lofoten 330 Bodø gjennomfører enkelte oppdrag som i hovedsak går til NLSH Bodø, Eveneshelikopteret gjennomfører enkelte oppdrag som i hovedsak går til UNN Tromsø Sekundær-oppdrag

30 Oppsummering Vesterålen Evenes-helikopteret har vært den viktigste luftambulanseressursen i regionen Ambulansefly, 330 Bodø og Tromsø-helikopteret har vært relevante backup ressurser når Evenes ikke er tilgjengelig for helikopteroppdrag Primær- og SAR-oppdrag Ambulansefly er den viktigste luftambulanseressursen for NLSH Vesterålen Helikopter gjennomfører enkelte oppdrag som går til UNN Tromsø og NLSH Bodø, hvor Eveneshelikopteret var mest benyttede ressurs. Sekundær-oppdrag

31 Oppsummering Ofoten Evenes-helikopteret er den klart viktigste luftambulanseressursen i denne regionen 330 Bodø og Tromsøhelikopteret er relevante backup alternativer, men benyttes i relativt liten grad Ambulansefly er lite relevant i denne regionen på denne oppdragstypen, som ble forsterket med nedleggelse av Framnes lufthavn Ambulansefly er den viktigste luftambulanseressursen for UNN Narvik Helikopter er en relevant ressurs for tidskritiske oppdrag fra sykehuset og går til UNN Tromsø Evenes-helikopteret gjennomførte rundt 8/10 helikopteroppdrag fra sykehuset Primær- og SAR-oppdrag Sekundær-oppdrag

32 Oppsummering Sør-Troms Evenes-helikopteret er den viktigste luftambulanseressursen i denne regionen Tromsø-helikopteret er relevant backup alternativ Ambulansefly er lite relevant i denne regionen på denne oppdragstypen Ambulansefly er den viktigste luftambulanseressursen for UNN Harstad Helikopter er en relevant ressurs for tidskritiske oppdrag fra sykehuset som i hovedsak går til UNN Tromsø Evenes-helikopteret gjennomførte rundt 7/10 helikopteroppdrag fra sykehuset Primær- og SAR-oppdrag Sekundær-oppdrag

33 Hvor ble pasientene avlevert 46 % UNN Tromsø 37 % lokalsykehus (flest til UNN Harstad) 2 % overtatt av bilambulanse for videretransport 15 %

34 Baseplassering - faktorer Basen bør plasseres slik at ressursen blir best mulig utnyttet. Samtidig skal kravet om likeverdige helsetjenestetilbud oppfylles. Følgende kriterier legges til grunn: Bosetningsmønster og forventet behov for akutthjelp Befolkningens tilgang til sykehus, ambulansetjenester og øvrige akuttmedisinske tilbud Sykehusenes behov for bruk av helikopter til sekundæroppdrag Plassering av andre luftambulanseressurser Utnyttelse av legebilen

35 Premiss for befolkningens tilgang til helikopter i dårlig vær Operativ gruppe anser at Lofotryggen i tillegg til Hinnøya utgjør en flyoperativ barriere i dårlig vær. Området deles i en sør-østre og nord-vestre del

36 Innbyggere 2018 (SSB) 5 kommuner i Vesterålen Nordre del av Lofoten Vågan Vestvågøy Flakstad Moskenes 7 kommuner i Sør-Troms 6 kommuner i Ofoten Søndre del av Lofoten Vågan Vestvågøy Flakstad Moskenes Nord-vestre del Sør-østre del

37 2040 (SSB) Kommuner som vil ha størst befolkningsøkning fram mot 2040: Harstad Narvik Sortland Vågan Vestvågøy Befolkningen i sør-øst vil øke mest

38 Bør basen plasseres ved sykehus? Medisinsk gruppe konkluderer med nei. Miljøhensyn Uønskede pasientstrømmer Erfaringer etter fire år utenfor sykehus Medisinsk logistikk har fungert bra personell og utstyr Leger er (også) rekruttert fra lokalsykehusene, og anestesiintensivmiljøene der er styrket Skype-konferanse hver mandag har bidratt til integrering i øvrig LATmiljø Driftsdata viser at basen er en relevant ressurs for alle de fire lokalsykehusene

39 Fremtidige prosjekter med betydning for forbruksmønster av luftambulanse Eventuelle endringer i sykehusstrukturen Større og raskere redningshelikopter i Bodø Nytt redningshelikopter i Troms Hålogalandveien Flyplasstruktur i Lofoten og Vesterålen

40 Nytt redningshelikopter AW 101 Lang rekkevidde Høy flyhastighet Kan fly i isingsforhold 2 fullverdige intensivplasser 30 minutters flytid fra Bodø: Melbu Lødingen Tysfjorden

41 Kommer det redningshelikopter i Troms? JA, det ser sånn ut Justis-og beredskapsdepartementet sendte 11. april 2019 ut en «Request for information» (RFI) i det sivile markedet. Hensikten er å kartlegge markedet for en sivil redningshelikoptertjeneste for en periode på 4-8 år Det er rimelig å anta at 330-skv overtar med AW101 etter den sivile kontraktens utløp Det foreligger ingen indikasjon på baseplassering utover «Troms area»

42 Avinor utreder storflyplass i Lofoten og Vesterålen De alternativene som utredes, inkludert estimert kostnad er: Storflyplass Stokmarknes mrd. kr. Storflyplass i Lofoten (fire alternativer) mrd. kr. Storflyplass i LoVe (Laukvik, kombinert med veitunnel under Hadselfjorden) mrd. kr. Ingen storflyplass, økt satsing på vei. 4-8 mrd. kr.

43 Flyplasstruktur ved de ulike alternativene Storflyplass Leknes Svolvær Stokmarknes Stokmarknes Lokal x stor Leknes Stor x lokal Gimsøy x x lokal Malnes x x lokal Laukvik x x lokal LoVe Laukvik x x x Evenes og økt veiutbygging lokal lokal lokal

44 Medisinsk gruppe pr. juni 2019: Majoriteten av forespørsler og gjennomførte oppdrag til både primær- og spesialisthelsetjeneste ligger sørøst for Hinnøya/Lofotveggen Det er også her de fleste menneskene i nedslagsfeltet som helhet bor og som vil ha størst befolkningsvekst Basen bør derfor ligge på samme sørøstre side av fjellrekka Basen bør ikke ligge ved et sykehus Basen bør ligge «flyplassnært» Nærhet til E 10 /Hålogalandsveien Det kan være potensiale før økt bruk av ambulansehelikopteret i Vesterålen, og det bør beskrives en strategi som viser hvordan vi skal oppnå nettopp dette

45 Mest interessant område

46 Permanent ambulansehelikopterbase Midtre Hålogaland Operativ gruppe Foreløpige vurderinger Juni 2019

47 Svært operativ og krevende tjeneste H24/365 3-crew konsept (flyger, redningsmann og lege) Luftambulanse SAR Underhengende operasjoner Single pilot IFR NVG - nattsynbriller Legebil

48 Evenes svært operativ base Høy tilgjengelighet (98 %) Landets travleste base:

49 Kjennetegn ved tjenesten Risikoutsatt tjeneste Oppdrag med høy hastegrad Kort responstid Lite informasjon før avgang (oppdrag, vær, landingsforhold) Ofte ukjente landingsplasser / ruter Vær / mørke Luftfartshindringer Lite årlig flytid pr besetning: ca. 200 timer pr flyger/rm Ca timer pr lege

50 Ulykker i luftambulansetjenesten 1986: Lege omkom etter kontakt med hovedrotor 1987: Ambulansehelikopter fløy i bakken ved Hjerkinn, 3 omkom 1989: Havari pga white out ved Verkjeshøi, ingen omkom 1989: Ambulansefly havarerer i Langfjelltind, 4 personer omkom 1991: Ambulansehelikopter fløy inn i en kraftledning ved Koppang, 3 omkom 1996: Ambulansehelikopter fløy inn i en kraftledning i Førdefjorden, 4 omkom 2004: Ambulansehelikopter havarerte under trening ved Vågåvann, ingen omkom 2014: Ambulansehelikopter traff kraftlinje under innflyging på Sollihøgda, 2 omkom og en ble hardt skadet

51 Plassering flyplass utenfor flyplass Stor teknologisk utvikling GPS gjør det mulig å fly samme type innflyginger til basen om den ligger på eller utenfor flyplass Nye værkamera/observasjonsposter er gode alternativ til flyplass-observasjoner Fordel å være innenfor en kontrollsone all trafikk er gjenstand for klarering Fordel å være flyplassnært kommunikasjon, alternativ i dårlig vær, logistikk med deler, personell

52

53 Nytt redningshelikopter - AW 101 I operativ tjeneste innen 2022 Skal fortsatt være luftambulansetjenestens dårligværressurs Allværskapasitet med avising hele landet (6 baser) Økt hastighet, rekkevidde, rednings- og medisinsk kapasitet

54 Baseplassering Basen bør plasseres i det området som gir: - best sikkerhet - best gjennomføringsevne for majoriteten av oppdragene

55 Topografiske utfordringer

56 Geografisk spredning oppdrag 2018

57 Baseplassering 2012-rapporten: Den operative delkonklusjonen i denne utredningen var: «...på grunn av topografiske og klimatiske utfordringer bør en base lokaliseres til østsiden av Hinnøya. Det vil medføre best mulig gjennomføringsevne til størstedelen av området og befolkningen».

58 Baseplassering Kryssing av Lofoten/Hinnøya medfører: I dårlig vær: - må fly høyt (instrument, fra fot) Eller: fly lavt i fjorder og daler med økt risiko pga terreng, luftfartshindringer, turbulens Eller: fly rundt Lofotodden i sør, eller Toppsund/Risøyhamn i nord Ny base bør plasseres på den siden som medfører færrest krysninger av Lofoten/Hinnøya

59 Vær i regionen 5 dager i året hvor sikten én eller flere timer er under 800 meter (ikke lov å fly visuelt når sikten er lavere enn 800 meter); 20 dager i året hvor sikten én eller flere timer er under 2500 meter (ikke lov å fly visuelt med nattsynbriller NVG); 90 dager i året hvor skydekket én eller flere timer er under 1000 fot (ikke lov å fly visuelt med nattsynbriller NVG); 120 dager i året hvor temperaturen én eller flere timer er under 0 grader (ikke lov å fly instrumentflyging i skyer på grunn av risiko for ising); 2 tilfeller pr år med rapportert underkjølt regn/tåke (ikke lov å fly på grunn av ising).

60 Ulike baseplasseringer avstand og tid De ulike lokasjonene i tabellene under er valgt ut fra tettsteder med lang avstand langs veg til nærmeste lokalsykehus, byene hvor lokalsykehusene er lokalisert og vurderte lokasjoner for en luftambulansebase samt Bodø og Tromsø da det er stedene med sykehus med høyere omsorgsnivå hvor de sykeste og alvorligst skadde pasientene skal behandles. Disse lokasjonene er tilnærmet likt fordelt mellom de ulike regionene som utgjør Midtre Hålogaland, med en liten overvekt til Vesterålen: Lofoten Leknes Svolvær Vestbygda Ofoten Drag Narvik Tjeldsund Sør-Troms Hamnvik Harstad Stonglandseidet Vesterålen Andenes Bø i Vesterålen Risøyhamn Sortland Stokmarknes

61 Ulike baseplasseringer avstand og tid Tabell 1: Avstand og tid fra Stokmarknes Direkte Dag VFR (visuelt i dårlig vær) Mørke VFR og IFR (i dårlig vær) Fra Til Km Tid (mm:ss) Km Tid (mm:ss) Km Tid (mm:ss) Stokmarknes Bø i Vesterålen 23 6: : :12 Andenes 92 27: : :30 Sortland 20 5: : :54 Risøyhamn 49 14: : :30 Svolvær 43 12: : :54 Leknes 77 22: : :36 Vestbygda 33 9: : :42 Drag 74 22: : :24 Narvik 99 29: : :36 Harstad 65 19: : :00 Stonglandseidet : : :00 Hamnvik 89 26: : :30 Tjeldsundet 62 18: : :30 Tromsø : : :48 Bodø : : :00 Gjennomsnitt 78 23: : :08 Maks : : :36 Min 20 5: : :54

62 Ulike baseplasseringer avstand og tid Tabell 2: Avstand og tid fra Sortland Direkte Dag VFR (visuelt i dårlig vær) Mørke VFR og IFR (i dårlig vær) Fra Til Km Tid (mm:ss) Km Tid (mm:ss) Km Tid (mm:ss) Sortland Bø i Vesterålen 39 11: : :06 Andenes 75 22: : :36 Stokmarknes 20 5: : :54 Risøyhamn 33 9: : :54 Svolvær 60 18: : :00 Leknes 95 28: : :42 Vestbygda 39 11: : :04 Drag 77 22: : :42 Narvik 86 25: : :34 Harstad 47 14: : :06 Stonglandseidet 83 24: : :06 Hamnvik 72 21: : :36 Tjeldsundet 47 14: : :36 Tromsø : : :54 Bodø : : :54 Gjennomsnitt 74 22: : :35 Maks : : :54 Min 20 5: : :54 Median 72 21: : :36

63 Ulike baseplasseringer avstand og tid Tabell 3: Avstand og tid fra Tjeldsundet Direkte Dag VFR (visuelt i dårlig vær) Mørke VFR og IFR (i dårlig vær) Fra Til Km Tid (mm:ss) Km Tid (mm:ss) Km Tid (mm:ss) Tjeldsundet Bø i Vesterålen 84 25: : :42 Andenes 83 24: : :36 Sortland 48 14: : :00 Risøyhamn 57 16: : :06 Svolvær 90 27: : :06 Leknes : : :00 Vestbygda 51 15: : :06 Drag 64 19: : :36 Narvik 39 11: : :06 Harstad 23 6: : :30 Stonglandseidet 61 18: : :00 Hamnvik 33 9: : :06 Stokmarknes 62 18: : :30 Tromsø : : :24 Bodø : : :36 Gjennomsnitt 77 23: : :21 Maks : : :36 Min 23 6: : :30 Median 62 18: : :36

64 Ulike baseplasseringer - sammenligning Tabell 4: Sammenligning av lokasjonene Direkte Dag VFR (visuelt i dårlig vær) Mørke VFR og IFR (i dårlig vær) Km Tid (mm:ss) Km Tid (mm:ss) Km Tid (mm:ss) Stokmarknes Gjennomsnitt 78 23: : :08 Maks : : :36 Min 20 5: : :54 Median 74 22: : :30 Sortland Gjennomsnitt 74 22: : :35 Maks : : :54 Min 20 5: : :54 Median 72 21: : :36 Tjeldsund Gjennomsnitt 77 23: : :21 Maks : : :36 Min 23 6: : :30 Median 62 18: : :36

65 Oppsummert operativ delgruppe: Basen må ligge på den siden av Lofoten/Hinnøya som gir best gjennomføringsevne; - færrest mulig krysninger som det ikke er behov for Basen fungerer meget godt operativt med dagens beliggenhet, - høy gjennomføringsevne Ingen unødige krysninger av Lofoten/Hinnøya Gode lavflygingsruter til størstedelen av regionen Basen bør ligge i området Tjeldsundet, innenfor kontrollsonen til Harstad/Narvik Evenes lufthavn

66 HMS Vurdert antall ruter til/fra Skagen og Evenes lufthavn med tanke på leveranser reservedeler samt reiser til jobb for besetning Vurdert logistikk/reisevei mellom base og nærmeste lufthavn. Vurdert tilbud brann og redning i regionen

67 Økonomi Oppsummert erfaring med bygging baser, samt erfaring fra arbeid med midlertidig base. Vurdert etableringskostnad og driftskostnad for permanent base Vurdert ev. merkostnader ved etablering på lufthavn Vurdert økonomisk konsekvens av å være huseier alternativt leietaker Vurdert økonomisk konsekvens for operatør

68 Oppsummering Flertallet i prosjektgruppen mener at permanent lokalisering av ambulansehelikopterbasen bør være Øst for fjellryggen (Hinnøya Lofotveggen) Skal anbefale 2-3 aktuelle geografisk avgrensete områder (Lødingen, øst for Evenes lufthavn, Tjeldsundet (Sandtorg-Fjelldal-Evenskjær)