Undersøkelser etter forekomst av bisam i nedre del av Tanavassdraget og noen andre lokaliteter i Øst- Finnmark.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Undersøkelser etter forekomst av bisam i nedre del av Tanavassdraget og noen andre lokaliteter i Øst- Finnmark."

Transkript

1 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr Undersøkelser etter forekomst av bisam i nedre del av Tanavassdraget og noen andre lokaliteter i Øst- Finnmark. Paul Eric Aspholm & Leif Eivind Ollila Bioforsk Jord og miljø Svanhovd

2

3

4 Innhold 1. Innledning Materiale og metoder Resultater Fieldmanjarga til Golggotjohka Masjohka Gassanjareaggi Polmakka Aitejohka Smalfjord Gohppi Vestertana Holmenvann Tjern nord for Stuorarohtu Konklusjon Referanser Takk til alle som har bidratt med informasjon, takk til Åshild Bye og SNO Tana for assistanse. Takk til Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdeling og Finnmark Fylkeskommune for tilskudd til arbeidet. 2

5 1. Innledning Bisam Ondatra zibethicus Linne 1766, er en gnager som hører til underfamilen stumphalemusene (Arvicolinae) sammen med lemmen. Av de 142 slektene i denne underfamilen er bisam de største dyrene. Slekten Ondatra har bare en art men det er delt opp 15 underarter og flere typer av bisam. Systematikken er ikke helt avgjort enda. Bisam hører til på det Amerikanske kontinentet, de første bisam ble satt ut i Europa i 1895, men hovedutsettingen regnes å starte i Fra utsettelsen i sentral Europa spredte arten seg relativt raskt og den ble satt ut også blant annet i Russland og Finland frem til 1970 tallet. De fleste som er satt ut i Europa, tilhører nominatrasen O. z. zibeticus, men i Finland finnes en mørk variant O. z. macrodon (Bevanger & Wikan 2007). I dag er bisam på nasjonal svarteliste (Gederaas et al. 2007), og det er uønsket i norsknatur. Dyrene er flinke svømmere og bruker da bakbeina og halen. Bisam er mest aktiv i skumringen og om natta og lever vanligvis sammen i par eller familegrupper (Bevanger & Wikan 2007). I de lyse sommermånedene har bisam ofte tre hovedperioder med aktivitet i løpet av døgnet. Bisam har stor evne til å tilpasse seg ulike levehabitater men den er knyttet til vann. De bygger hus i vannet på grunt vann eller graver huler i bredden av vann og elver. Bisam kom trolig til Norge på slutten av 1950-tallet (Wikan 2000a). Gårdshundene i Grense Jakobselv i Øst-Finnmark bar hjem rottelignende dyr de tok i vannkanten, men funnene ble ikke rapportert. Sannsynligvis var dette bisam. På 1960-tallet ble det observert bisam i Målselv og Bardu i Troms, dyr som trolig var kommet fra Tornedalen. Første dokumenterte funn er fra Vestertana hvor et individ ble fanget levende i sjøen i Utover på tallet etablerte bisam seg på enkelte lokaliteter i Kautokeino og Karasjok, men dyrene forsvant etter noen år, og mot slutten av 1970-tallet var arten trolig helt borte fra Norge. Den første innvandringen hadde med andre ord mislyktes (Wikan 2000a). En ny etableringsfase startet i Da kom dyrene på bred front fra sørøst, og grunnla på kort tid faste bestander i Øst- Finnmark og tilstøtende områder i Finland og Russland. I 1993 fantes arten i alle vann og vassdrag med egnet næringstilbud i Sør-Varanger. Også langs kysten og på øyene i fjordområdet klarte den å etablere seg for en periode. Under denne bølgen ble det bl.a. sett bisam langs Tanavassdraget i Tana og Karasjok kommuner, og enkelte dyr tok seg over til kommunene Kautokeino og Porsanger. Spredningen i Finnmark stagnerte midt på 1990-tallet, og de nyetablerte koloniene i Karasjok, Kautokeino og Porsanger forsvant. Etter nyinnvandringen i 1987 ser det ut som arten har fått skikkelig fotfeste i Sør-Varanger og andre steder i Finnmark (Bevanger & Wikan 2007). Figur 1. Bisam (Foto Bjørn Frantzen). 3

6 2. Materiale og metoder Arbeidet med å kartlegge forekomster av bisam baserte seg på en feltundersøkelse hvor forfatterne befarte ulike lokaliteter for å finne sportegn eller observere bisam. Bisam lever et skjult liv, og det er umulig å basere seg på direkte observasjon for beregne bestandsstørrelsen. Vanligvis er det ikke vanskelig å konstatere om arten er til stede, og ved hjelp av sportolkninger kan man få et bilde av utbredelse og mengde. Sporavtrykk etter bisam er meget karakteristisk og kan ikke forveksles med andre dyr. Man ser tydelige fingrer på frembeina og noe mindre markante tær etter bakfoten. Hælavtrykket etter bakfoten er forholdsvis langt. Mest særegen er slepesporet av halen. Halesporet er en sleperenne som vil svinge etter dyrets bevegelse i gangen. Det vil alltid vises på bart underlag, unntatt på korte strekninger når dyret er i rask flukt. Da løftes halen dels for balanse og til avledning. (Illustrasjoner Avføringen etter bisam er ofte 1-3 cm lang. Den kan være fast og noe rundet, men oftest så er den litt mer uformet. Dette er avhengig av hva slags planter dyret har spist. Bisam har ofte faste steiner eller plasser hvor den legger avføringen (toalett), men det avhenger av alderen og kjønn på dyret. Avføringen har ikke hvite partier og kan skilles fra andefugl på den måten. Bisam spiser gjerne elvesnelle, men også starr (flaskestarr og nordlandsstarr) er vanlig diet når det er lite elvesnelle. Men den spiser også andre arter planter. Plantene blir bitt av med 3-5 mm brede bitt. Biterekka går ofte litt på skrå. Så på brede planteblader kan man se at det er to eller tre bittkanter. Kyr og hjortedyr vil etterlate en mer ujevn avrivningskant p plantene som de har spist av og spesielt starr blir ujevne. Etter en stund vil plantens vekst gjøre at snitt og avrivningskant blir mer ujevn så etter noen uker så er det ikke klar forskjell på bitt og avrivning. På vannplanter som flyter eller står opp av vannet på dyp som er større enn at dyret når bunnen så vil bisamen ofte bite 2-5 cm over vannoverflaten. Bisam på land vil etterlate bittmerker oftest i 5-15 cm høyde over bakken. Ved beiting biter den oftest over et strå eller blad av gangen slik at man ser at det er ulike høyder på plantedelen som er bitt av av bisam. I tettere vannvegetasjon så vil man kunne se kanaler som bisamen holder åpne for å kunne flykte raskt gjennom. Der vannstanden er lav og isen vil fryse ned til bunnen på vann eller elver kan man se svømmekanalene i bunnsubstratet da bisamen er vinter aktiv og må ut av huset/hula for å finne mat i fra matlagerne sine. Undersøkelsen ble i hovedsak gjort i begynnelsen av oktober men det ble også gjort noen kontakter med folk i områdene for å samle informasjon på forhånd. I deler av dette arbeidet deltok også Åshild Bye fra SNO Tana sammen med Ollila og Aspholm. Feltarbeidet fokuserte på spor og sportegn deri også beitemerker på vegetasjonen. Hus, hytter og huler ble det spesielt sett etter. Bisam trives i habitat med stillestående eller moderat strøm. Da vannplanter og strandvegetasjon er hovedføden, så er det habitater med vann og strandvegetasjon som ble prioritert. Bisamene liker å ha tilgang på flytende vann gjennom vinteren selv om 4

7 deler av lokalitetene kan være bunnfrosne. Likeledes er områder med store vannstands endringer gjennom sesongen slik som flom lite gunstige for bisambestandene. Dette fordi hus legges tørre og huler kan overflømmes. De lange flate tørre sandstrendene i Tanavassdraget ble ikke prioritert undersøkt for bisam. Innsatsen ble fokusert på områder med rikere vann- og strandvegetasjon, gjerne tidligere avlukte meandere (lumbola, louppal) og sidekanaler av Tanaelva. Det ble også undersøkt en del lokaliteter i sidevassdrag av Tana og andre vassdrag fra Vestertana til og med Trollfjordelva. 5

8 3. Resultater 3.1 Fieldmanjarga til Golggotjohka I nedre del av Tanaelva på vestsiden er det en del gamle meandere og mindre bekker som går sammen i gamle sideløp av Tanaelva. Området er preget av landbruksaktiviteter og det er spor etter effekter av gjødsling og dikning i området. I en del av området er det beiteeffekter av både tamfe, men også elg. I det nordligste området var det en mulig lokalitet i en liten bit av en elv fra Fieldmanjarga og ned ved Schankeskogen ( se figur 2). Denne elvebiten har relativt steile kanter ned mot en muddrig strandflate de dypere delene hadde noe dyn og sparsom vannplantevegetasjon, bla moser. Det ble observert noen beitemerker på vegetasjonen som kunne stamme fra bisam. Figur 2. De to undersøkte lokaliteter ved Schankeskogen. Figur 3. De undersøkte områdene fra Bonakas ned til Golggotjohka er innen de røde ringene. 6

9 I en liten dam (rest etter en gammel meander) vest for kommuneveien rettvest for Schankeholmen var det tydelige beitemerker etter bisam, som kunne være noen få uker gamle. Figur 4. Starr på lokaliteten vest for kommuneveien ved Schankeholmen. Starrbladene er bitt over med skarpe snitt på de nedre bladene. Litt sør for denne lokaliteten, sør for Landbruksskolen, er det en liten bekk som heter Stophojohka. Langs de nedre delene av denne bekken ble det ikke sett noen sportegn etter bisam. I boligfeltet i Bonakas ble det i 2008 og 2009 observert bisam flere ganger på våren og sommeren. Det ble også fortalt om en bisam som ble avlivet der. Omtrent midt øst for boligfeltet var det gamle sportegn som kunne stamme fra bisam. En lokalitet sørvest for kirka i Bonakas viste ingen tegn etter bisam. Sør for Bensinstasjonskrysset på Riksvei 98 ligger det en kanal fra et gammelt elveleie mellom Rv98 og Tanaelva. Her ble det ikke funnet sportegn etter bisam. Nord for Golggotjohka, mellom Rv98 og øya Darrosuolo, ble det funnet beitemerker som kan være fra bisam. Langs Golggotjohka på vestsiden av Rv 98 ble det funnet sportegn etter bisam. Figur 5. Parti ved Golggotjohka med sportegn etter bisam (foto Leif Ollila). 7

10 3.2 Masjohka Figur 6. Nedre deler av Masjohka. Masjohka ble befart med båt fra Rv 98 og motstrøms oppover elva i ca 5,5 km. Disse nedre deler av elva er preget av saktere flytende vannmasser med store meandreringer i et fluvial sand landskap. Bunnen av elva har i enkelte steinete områder en del vannmoser, elvebredder med starr men ellers lite aquatisk vegetasjon. I gamle meandre er det noe rikere vannvegetasjon. I en av de gamle meandrene ble det funnet beitespor og sportegn etter bisam. Fra meanderen og ut i Masjohka var det en tydelig kanal ca cm bred som har blitt holdt åpen også i senere tid (se figur 6). Elvesnellene langs denne lille kanalen har vært beitet inntil ganske nylig. Inne i meanderen var det flere tegn etter bisam men ingen hus, huler eller matforråd ble funnet. Figur 7. Den røde ringen indikerer elvestrekket som ble undersøkt og den røde pilen indikerer lokalitet med bisamsportegn. 8

11 Figur 8. På fotografiet sees en kanal som går fra vannet øverst og ut i Masjohka. Nedre del av denne kanalen på bildet er forstyrret av mennesker. Det var relativt ferske bitt på elvesnella langs øvre del av kanalen på bildet. 9

12 3.3 Gassanjareaggi I området ved Gassanjareaggi ble det ikke funnet noen sportegn etter bisam. Figur 9. Ved Gassanjareaggi ble et gammelt elveleie undersøkt for bisam sportegn. 3.4 Polmakka Figur 10. Undersøkelsesområdene ved Polmakk. Ved Polmakk ble tre områder undersøkt. I det nordligste er det et gammelt meander, som ville kunne være mulig bisamhabitat. Imidlertid ble ingen sportegn etter bisam påvist. I midtre del av Polmakkelva er det en liten bukt denne har noe vannplanter og det ble påvist noen sportegn etter bisam i form av beitemerker og svømmekanaler. En av de store meanderne etter tidligere løp av Polmakkelva heter Vuoit Ringi, som er ca 1,5 km lang. Vannet er ikke så dypt og er påvirket av landbruksaktiviteter og landet rundt blir beitet av storfe. Det ble funnet sportegn av bisam. Lokalitetene er kjent som en av de faste bisamlokalitetene i Tana. 10

13 Figur 11. Et part av Vuoit Ringi i Polmakk. Figur 12. Beitemerker i Vuoit Ringi 11

14 3.5 Aitejohka Ved Aitejohka ble det funnet sportegn etter bisam. Det var noen beitemerker fra bisam og et ekskrement som muligens var fra bisam. Figur 13. Lokaliteten i Aitejohka hvor det ble påvist sportegn etter bisam. 3.6 Smalfjord Ved Rattonvuonjohka ble det ikke funnet sportegn etter bisam. Figur 14. Nedre deler av Rattonvuonjohka i Smalfjord viste ingen sportegn etter bisam. 12

15 3.7 Gohppi Ved Gohppi er det en fin lokalitet for bisam, men det ble ikke påvist noen sportegn etter bisam. Figur 16. Parti av lokaliteten ved Gohppi. Figur 15. Vannet ved Gohppi som ble undersøkt etter bisam. 3.8 Vestertana Figur 18. De to områdene som ble undersøkt for bisamsportegn ved Vestertana. I bunnen av Vestertana ble nedre del av Heargejohka undersøk uten å finne noen indikasjon etter bisam. Videre ved en av de øverste innsjøene ved Loavddajohka er det rik vannvegetasjon og lovende potensiell bisamlokalitet, men ingen sportegn etter bisam ble påvist. 13

16 3.9 Holmenvann I Holmenvannet ble det funnet sportegn etter bisam i form ab beitemerker. Det var i østre del av vannet at de ble funnet sportegn. Vannet er relativt rikt på vannplanter og strandvegetasjon. Dette er også flere torvvoller på øyene og langs land som bisamen kan grave seg inn i og lage vinterhuler. Figur 17. Holmenvannet ved Friarfjord Tjern nord for Stuorarohtu I øvre del av Trollfjordelva (Stuorrajohka) like ved Rv 98 nord for Stuorarohtu ligger et lite tjern med godt dekke av starr og elvesnelle. På denne lokaliteten ble det oppdaget et bisamhus i Lokalitetene ble kontrollert i oktober 2010 og det hadde da ikke vært bisam aktivitet på huset siste år og huset hadde synlig falt noe sammen. Det ble heller ikke funnet andre sportegn etter bisam i området så det antas at lokaliteten har opphørt. Figur 19. Lokalitetene i tjernet nord for Stuorarohtu. 14

17 Figur 20. Øverst bisamhuset i tjernet nord for Stuorarohtu i juli 2009 og nederst bilde tatt fra omtrent samme plass i oktober 2010 (nederste foto Leif Ollila). 15

18 4. Konklusjon Ved undersøkelsene i oktober 2010 ble det ikke funnet bisam hus hytter eller matforråd. Det ble påvist en del stortegn etter bisam, spesielt beitemerker. Langs Tana vassdraget er det flere lokaliteter som er potensielle bisamhabitater. Imidlertid er de store flate sandbygde elvebankene og de lave elevbreddene ikke plasser som egner seg for bisamboliger. Dette fordi det er lite egnet mat vegetasjon der og lite materiale til å bygge hus. Videre har Tanaelva relativt store endringer i vannstanden ved flommene. Slike vannstandsendringer er kjent å ha sterk effekt på bestandsutvikling og forekomst (Wikan 2000a). Men slike svingninger kan bidra til at bisam lettere sprer seg til andre vassdrag (Chashchukhin 2007). Hypotetisk så er det beregnet at en bisam kan forflytte seg 160 km i løpet av et døgn når den vandrer med strømmen ((Boehmer et al. 2001). Vanlige rate for spredning av bestander i optimale habitater er 2.5 km pr generasjon (Boehmer et al. 2001). Sammenliknet med bisambestandene i Pasvikvassdraget (Wikan 2000a, 2000b), så er bestandene i Tanavassdraget mindre og mer spredt. Forekomsten av bisam i Tana har vært kjent i mange år (Wikan 2000a og b). Og lokalbefolkning i Tana snakker forteller om bisam flere plasser i Tanavassdraget (noen ganger kan det være forveksling med mink men også oter). Kjerneområdene som kan sies å ha bestand synes å være området ved Bonakas (Fieldmanjarga til Golggotjohka) ved og i Polmakk. Størrelsen på bestandene i disse områdene er ikke kjent men etter omfang av habitat og sportegn kan det antas at det som en av de lavere bestandene i Pasvik (for eksempel Aspholm & Wikan 2008). Det er mulig at bestandene kan være om lag 1 familie pr km standlinje/levelinje i disse områdene. Bestanden ved Aitejohka antas å være muligens enkelt individ eller et lite antall. Det faktum at første dokumenterte bisam i Norge ble funnet i Smalfjord er interessant. Selv om det var informasjon fra andre plasser tidligere så er denne lokalitetene relativt isolert i forhold til de andre lokalitetene som det kom informasjon fra. Ved undersøkelsen i oktober 2010 ble det ikke funnet noen tegn til bisam der, og de fastboende der hadde ikke sett eller hørt om bisam i området. Det er interessant at det var sportegn etter bisam i Holmenvannet. Dette er en relativt isolert lokalitet sett fra Tana. De andre lokalitetene ved bla Gohppi og vest av Vestertana ville kunne være meget gode bisamlokaliteter. Mekanismene for spredningen er ikke klarlagte og bestanden vil svinge og endrer utbredelse i Øst- Finnmark slik som i Pasvik (Wikan & Aspholm 2010) jfr lokaliteten i øvre del av Trollfjordelvvassdraget. Det enda ikke kjent om dette var eneste lokalitet med bisam i dette vassdraget. Det var også å merke seg at det er neste lokalitet hvor det er funnet hus eller hytte for bisam. Bisam i disse områdene antas derfor å bruke vesentlig huler til vinterboliger. 16

19 5. Referanser Aspholm, P.E. & Wikan, S Bisambestanden i Pasvik naturreservat Bioforsk rapport. 3(147); 11 s. Bevanger K. Wikan S Bisam Ondatra zibeticus. Artsdatabankens faktaark ISSN nr. 60. Boehmer, H. J., Heger, T. & L. Trepl (2001): Case Studies on Alien Species in Germany. Robinia pseudoacacia, Reynoutria japonica, Senecio inaequidens, Dreissena polymorpha, Ondatra zibethicus, Mustela vison. - UBA-Texte 13/01 (= Forschungsbericht ). 126 S., Berlin. (På tysk.) Чащухин В.А. Ондатра: причины и следствия биологической инвазии М.: Товарищество науч. изд. КМК, с. (Chashchukhin VA Bisam: årsaker og konsekvenser av biologisk invasjon - M.: Forening scient. ed. KMK På russisk.) Gederaas, L., Salvesen, I. & Viken, Å. (red.) Norsk svarteliste 2007 Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. 152 sider. Wikan, S a. Registrering av bisamrotte Ondatra zibethicus i Finnmark Fauna 53: Wikan, S b. Bisamrotte. Registrering i Pasvik naturreservat Rapport Svanhovd miljøsenter. 6 s. Wikan, S. & Aspholm, P.E Bisambestanden i Pasvik naturreservat Bioforsk rapport. In prep. 17

BISAMROTTE REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2001 STEINAR WIKAN

BISAMROTTE REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2001 STEINAR WIKAN BISAMROTTE REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2001 STEINAR WIKAN 2 REGISTRERING AV BISAM 2001 SYSTEMATISKE UNDERSØKELSER I PASVIK NATURRESERVAT OG MELDINGER FRA ANDRE OMRÅDER Bisamrotta eller bisam er

Detaljer

påbegynt i 1994. russiske og norske samme måte som

påbegynt i 1994. russiske og norske samme måte som Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 147 Bisambestanden i Pasvi ik naturreservat Resultater fra feltregistrering i 2007 Paul E Aspholm & Steinar Wikan Bioforsk Jord og miljø, Svanhovd Forord Rapporten presenterer

Detaljer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket

Detaljer

BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2002 STEINAR WIKAN

BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2002 STEINAR WIKAN BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2002 STEINAR WIKAN 2 Rapporten presenterer resultater fra registrering av bisam i 2002. Dette er en oppfølging av systematiske undersøkelser av bisam i Pasvik

Detaljer

BISAMROTTE REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 1994-2000 STEINAR WIKAN

BISAMROTTE REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 1994-2000 STEINAR WIKAN BISAMROTTE REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 1994-2000 STEINAR WIKAN 2 Rapporten presenterer utviklingen av bisamrottebestanden i Pasvik naturreservat i perioden 1994-2000. Undersøkelsen er gjort på

Detaljer

BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2003 STEINAR WIKAN

BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2003 STEINAR WIKAN BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2003 STEINAR WIKAN Bisam med mat på iskanten Foto: S. Wikan 2 Rapporten presenterer resultater fra registrering av bisam i 2003. Dette er en oppfølging av systematiske

Detaljer

BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT STEINAR WIKAN

BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT STEINAR WIKAN BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2004-2005 STEINAR WIKAN Bisam med mat på iskanten Pasvik naturreservat 2004 Foto: S. Wikan 2 Rapporten presenterer resultater fra registrering av bisam i 2004-2005.

Detaljer

Elgtrekk over den norskrussiske

Elgtrekk over den norskrussiske Bioforsk Rapport Vol. 5 nr 163 2010 Elgtrekk over den norskrussiske grense Resultater av feltregistreringer i Pasvik vinteren 2009-2010 Paul Eric Aspholm, Leif Eivind Ollila, Nils Edvin Erlandsen og Tor

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

ELG REGISTRERING AV TREKKELG PÅ PASVIKELVA STEINAR WIKAN

ELG REGISTRERING AV TREKKELG PÅ PASVIKELVA STEINAR WIKAN ELG REGISTRERING AV TREKKELG PÅ PASVIKELVA 2001-2002 STEINAR WIKAN 1 Registrering av trekkelg over Pasvikelva vinteren 2001/2002 er utført på oppdrag fra Sør-Varanger kommune. Dette rapporten viser resultatene

Detaljer

Elgtrekk over den norskrussiske

Elgtrekk over den norskrussiske Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 134 2007 Elgtrekk over den norskrussiske grense Resultater av feltregistreringer i Pasvik vinteren 2006-2007 Paul Eric Aspholm et al. Bioforsk Jord og miljø Svanhovd Forsidefoto:

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 STEINAR WIKAN Den gang det var stor fangst Foto: S. Wikan RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 Av Steinar

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Notat til Modum kommune Leif Åge Strand Adele Stornes

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

Overvåkning av kreps med forsøksbur i Akershus, Hedmark og Østfold 2006

Overvåkning av kreps med forsøksbur i Akershus, Hedmark og Østfold 2006 Overvåkning av kreps med forsøksbur i Akershus, Hedmark og Østfold 2006 Delrapport Interreg Astacus Rapport nr: 6-2006 Dato: 2006.10.23 Forfatter : Øystein Toverud Oppdragsgiver: Mattilsynet (Mattilsynet

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

Fotspor etter pattedyr

Fotspor etter pattedyr De fleste ville dyr er svært sky. Mange pattedyr er aktive bare når det er mørkt, og sees derfor sjelden, men de avsetter fotspor som avslører deres tilstedeværelse i et område. For å bestemme hvilket

Detaljer

Bjørneekskrementer innsamling til DNA analyser

Bjørneekskrementer innsamling til DNA analyser Bjørneekskrementer innsamling til DNA analyser Innhold Overvåking av brunbjørn s. 3 DNA bjørnens fingeravtrykk s. 4 Innsamling av ekskrementer og hår s. 5 Sportegn av bjørn s. 6 Bjørnehår s. 7 Sesongvariasjon

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander,

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ØRVIKDAMMEN Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ved å fjerne ulovlig utsatt karpe 01.09.2013 KJELL-HENRIK SEMB Restaurering

Detaljer

VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE

VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE O S L O K O M M U N E Friluftsetaten VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE Leif Åge Strand November 2006 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN...3 2

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE LYNGDAL KOMMUNE GNR 172 BNR 1 Rapport ved: Rune

Detaljer

Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering

Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering 1. Bakgrunn for vurderingen 2. Har området kvaliteter for villrein og i så fall hvilke? 3. Hvordan bruker villreinen området? 4. Hva kan

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper 2009 Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Michaelsen Biometrika 2009 Forord Vi (Michaelsen Biometrika)

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Hengegras i Alta-Kautokeinoelva

Hengegras i Alta-Kautokeinoelva Ecofact rapport 447 Hengegras i Alta-Kautokeinoelva Status per 2013 Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-445-9 Hengegras i Alta-Kautokeinoelva Status per 2013 Ecofact rapport:

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en "speed-seksjon".

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en speed-seksjon. Hordalands Cup Runde 3 oppsummering Tekst og foto: Graeme Carter 3. runde i Hordalands Cup ble avviklet 6. sept. 2014 på Kokstad, i regi av Bergen Trial Team med hjelp fra gode venner. Meget vellykket,

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 2018002800 Kunde Bane NOR Notat nr. Not_002_20180323_Bane NOR_2018002800_Temanotat - Ålegras Dato 23.03.2018 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Av Bengt M. Tovslid Bengt M. Tovslid er naturforvalter hos Ecofact AS i Sandnes. Innlegg på det Det femte nasjonale seminaret om restaurering

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Bestandsplan Stangeskovene jaktvald

Bestandsplan Stangeskovene jaktvald Bestandsplan Stangeskovene jaktvald Bever 2014-2018 Bestandsplanens avgrensninger og størrelse Bestandsplanen gjelder for Stangeskovene jaktvald, beliggende i kommunene Eidskog i Hedmark og Nes og Aurskog-Høland

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014

Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014 Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014 Rapport nr. 2014-10 Forfatter: Oppdragsgiver: Andreas Wæhre Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Sammendrag: Sommeren 2014 ble 5 vassdrag

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen Se adresseliste Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2013/2750 Anne Fløgstad Smeland, tlf.: 46400264 10.11.2014 Høring av ny grense mellom sjø og

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn

! !# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn ! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger

Detaljer

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp

Detaljer

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Forvaltning av moskus på Dovrefjell 1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Detaljer

Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune

Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Lars Erik Høitomt og John Gunnar Brynjulvsrud BioFokus-notat 2017-33 d Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oppland

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune

Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2012-7 Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune - 2 Ekstrakt BioFokus har

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 20 November 20 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper(gobio gobio) i Numedalslågen, 20 Side 1 Sammendrag

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

Notat Undersøking av tilstand til elvemusling 2018 ved utløp Videtjørn, Ørsta kommune, Møre og Romsdal.

Notat Undersøking av tilstand til elvemusling 2018 ved utløp Videtjørn, Ørsta kommune, Møre og Romsdal. Notat Undersøking av tilstand til elvemusling 2018 ved utløp Videtjørn, Ørsta kommune, Møre og Romsdal. Fig 1. Sommeren 2018 var en av de tørreste i «manns minne» og det var svært lite vatn i elva. Bildet

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen

Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Hvilke steder på Nakholmen bør prioriteres bekjempelse av fremmede planter? 1. Innenfor områder som er kartlagt som biologisk verdifulle (se markeringer på

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Kulturminner i Nordland

Kulturminner i Nordland Kulturminner i Nordland Befaringsdato: 12/09-23/09-2011 Kommune: Narvik Gård: Gnr: Mange Bnr: Mange Formål: Befaring i forbindelse utbygging av ny 420 kv kraftlinje Ofoten-Balsfjord Rapport skrevet av:

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.

Detaljer

Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013

Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester

Detaljer

Forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2016

Forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2016 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Adresseliste Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Sak 2016/389 04.05.2016 Ark 444 Saksbehandler/direkte telefon:

Detaljer

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O FAKTQ)Y : F/F "G.O.Sars" AVGANG : Troms@, 10. juli 1977 ANKOMST: Bergen, 27. juli 1977 OMRADE : FORMAL : Barentshavet Kartlegge utbredelse og mengde av lodde. PERSONELL: A. Aglen, T. Antonsen, L. Askeland,

Detaljer

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

Elgtrekk over den norskrussiske

Elgtrekk over den norskrussiske Elgtrekk over den norskrussiske grense!"# $%# &'("% )%!* "+,-./,0,1 )2/,0,1 3 4 %! "# +6%7 +%%.! &' ("% 00(./5,1101 )2/5,1101 "%3 4 -,!!!! "#$% & '! 8 )!!&*'! ('9# # 11 011 +!,! $9 #&+- & '.& &- ++* :

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

NIDELVA. En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler. Stein Kleveland Februar 06. Foto: Robert Rønne

NIDELVA. En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler. Stein Kleveland Februar 06. Foto: Robert Rønne NIDELVA En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler Foto: Robert Rønne Stein Kleveland Februar 06 Nidelva Nidelva er en godt kjent lakse elv. Ovenfor Nedre Leirfoss finner vi fiskeartene Ørret, Røye

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et

Detaljer

Kommunedelplan Øvre Måna

Kommunedelplan Øvre Måna Kommunedelplan Øvre Måna 2. gangs behandling, mai 2009 Uttalelse fra Skarfoss hytteforening Per Bjørnsrud for Skarfoss hytteforening Innholdsfortegnelse: Behandling i Skarfoss hytteforening... 3 Presisering...

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området

Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området Dette skrivet er et vedlegg til «Melding om mulige rettigheter» som jeg leverte Finnmarkskommisjonen tidligere i år. Ved hjelp av intervjuer og befaring

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Skien kommune Nordre Grini

Skien kommune Nordre Grini TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:

Detaljer

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Foruresent grunn/006-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2000 STEINAR WIKAN Lappspissmus (Sorex caecutiens) 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2000 Innledning

Detaljer

Periodeplan for revene for april og mai 2015

Periodeplan for revene for april og mai 2015 Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med

Detaljer

FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE

FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE Silje-Karine Reisz 25 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Jon Østgård, miljøvernsjef i Larvik kommune. Rapporten er en oppfølging av tidligere

Detaljer