NÆRINGSPLAN ATTRAKTIV HELE LIVET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NÆRINGSPLAN ATTRAKTIV HELE LIVET"

Transkript

1 NÆRINGSPLAN ATTRAKTIV HELE LIVET NÆRINGSPLAN FOR HARSTAD Vedtatt av kommunestyret 28. mai 2009

2 FORORD: Du sitter nå med Harstad kommunes nye næringsplan. Denne planen skal erstatte Utviklingsplanen for næringslivet i Harstad For å få frem denne planen ble det nedsatt 7 ressursgrupper bestående av representanter fra både privat næringsliv og det offentlige. Mandatet til ressursgruppene var: 1. Ressursgruppen skal på grunnlag av eksisterende Utviklingsplan for næringslivet komme med forslag på ikke gjennomførte tiltak som kan føres videre i ny plan. 2: Komme med forslag til nye tiltak. 3. Gruppen skal likeledes komme med forslag på finansieringsløsninger, ansvar for gjennomføring av tiltakene samt oppfølging av tiltakene. Ressursgruppene leverte sine anbefalte forslag til prosjektansvarlig, ordfører Helge Eriksen den 3. februar. I forbindelse med den forrige planen ble foretatt en midtveisevaluering. Konklusjonen i denne midtveisevalueringen kan oppsummeres i følgende fire punkter: 1. Sine mangler til tross, tiltakene i planen oppleves som både gode og relevante. 2. Det er viktig at kommunens ledelse tar innspillene på alvor i og med at de har valgt å igangsette prosessen samt gjøre vedtak knyttet til det endelige resultatet. forpliktet til å bidra til at tiltakene blir gjennomført. I oppbyggingen av planen har vi tatt sikte på å ikke gjøre strukturen så komplisert som i mange andre tilsvarende dokumenter. En viktig forutsetning har vært at dokumentet skal være kortfattet, men likevel med de viktigste momentene. Strategisk næringsplan er underordnet den nye kommuneplanen for Harstad Ved egne krefter For fremtidens Harstad Det foreliggende plandokumentet må rulleres for å være et levende dokument. Handlingsdelen i dokumentet rulleres årlig og knyttes opp mot kommunens budsjettbehandling. Etter hvert som tiltak gjennomføres og nye behov dukker opp, må tiltaksdelen justeres. På denne måten kan Strategisk næringsplan bli både et langsiktig strategisk dokument, og samtidig et fleksibelt samhandlingsdokument. Vi ønsker å takke alle som har blitt involvert i prosessen og bistått med konstruktive innspill i arbeidet. 3. De som har ansvar for næringsarbeid og utforming av næringspolitikk må gis muskler, bade i form av midler, men også ansvar, til å realisere dette arbeidet. Strategisk næringsplan, er en plan hvor man har fokus på utvikling av næringslivet gjennom å velge ut og prioritere et sett av strategier og tiltak man mener er best egnet til å styrke næringslivet i kommunen. Også andre områder, som ikke er tatt med i planen, kan selvsagt være viktig. Men innsatsen må konsentreres og avgrenses. Det forutsettes at både næringslivet og kommunen er like

3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING:... 4 SITUASJONSBESKRIVELSE... 5 KOMMUNEPLANENS BESKRIVELSE AV KRITISKE SUKSESSFAKTORER... 7 PLANPROSESS: HANDLINGSPLAN ARENASKAPNING AKTIV NÆRINGSUTVIKLING: NATUR, KULTUR OG OPPLEVELSER: SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING FINANSIERING AV NÆRINGSPLANEN

4 INNLEDNING: Harstad kommune ønsker å lykkes i næringsutvikling både gjennom at næringslivet selv oppnår gode resultater og at kommunens tilrettelegging er optimal. Det er åpenbart at eierskapet til planen og ansvaret for videreføringen, hviler på alle aktørene i den prosessen som har ført frem til valg av strategier og de handlinger som følger. Politisk og administrativt kan kommunes rolle og involvering variere etter rådende betingelser, men planen vil like fullt være en plan for Harstad i kraft av at næringslivet i kommunen er bærere av ideene og prosjektene som hører til. Det er tilstrebet å få til en god sammenheng mellom kommuneplanen og fylkets satsninger i den nye fylkesplanen som er under utarbeidelse og denne næringsplanen for Harstad. Innspillene fra de 7 nedsatte ressursgruppene er mange og favner bredt. Det er derfor ikke mulig å ta med alle innspillene i denne planen. Etter hvert som de forskjellige tiltakene blir gjennomført, tas andre innspill fra ressursgruppene inn i planen. Dette gjøres etter den årlige gjennomgangen. 4

5 SITUASJONSBESKRIVELSE Grunnlaget for utvalgte strategiområder for Harstad vil være innenfor rammene av utviklingstrekk for kommunen, regionen og nasjonalt. Plan- og bygningslov, Rikspolitiske retningslinjer, Stortingsmeldinger og andre statlige og regionale føringer har gitt eksterne rammer for planarbeidet. Arealdelen til kommuneplanen og sektorplanene skal bidra til å oppfylle de målene som er vedtatt. Fylkessammenheng Fylkesplan for , Kompetansesamfunnet Troms og Fylkesdelplan for kjøpesenter skal legges til grunn for planarbeidet. Andre fylkesdelplaner skal også legges til grunn for arbeidet hvis de er relevante. Det er i tillegg kommet detaljerte tilbakemeldinger fra fylkesmann og fylkeskommune på hva Harstad kommune bør vektlegge i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Dette vil også få innvirkning på næringsplanen. Befolkning og utfordringer Det bor 6 millioner innbyggere i Barentsregionen. Utfordringer i nord er: Klimaendringer Store energiressurser Store fiskeressurser Ukjente marine eller andre ressurser Geopolitikk og fremtidig suverenitet Befolkningsutviklingen Hvor skal kompetansen utvikles? Befolkningsutviklingen i Sør-Troms regionen kjennetegnes av: Stabilitet i Harstad kommune (økning med 70 personer) Reduksjon i kommunene i resten av regionen med 1062 personer Netto reduksjon for hele regionen er 992 innbyggere Bjarkøy, Ibestad og Gratangen har reduksjon på over % De øvrige kommuner utenom Harstad har en reduksjon på mellom 2 og 8 % Befolkningsprognoser frem mot 2030 for Sør-Troms: Regionen samlet vil få en befolkningsreduksjon på ca 750 personer (2 %) Harstad vil få en vekst på ca 1030 personer (4,4 %) Resten av kommunene i regionen vil få en reduksjon på ca 1800 personer (14,5 %) Størst reduksjon i Ibestad (30 %). Minst reduksjon utenom Harstad i Kvæfjord med ca 3 % Stabilitet fram mot 2020 Etter 2020 reduseres antall yrkesaktive kvinner pr innbygger 80 år og over betraktelig Mindre reduksjon I Harstad enn i omliggende kommuner i regionen Følgende rikspolitiske retningslinjer er førende for Harstad kommune: RPR for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. RPR for kjøpesenter. RPR for samordnet areal- og transportplanlegging. RPR for universell utforming (UU). Konsekvensvurderinger Det er vedtatt en ny forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven av Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål skal alltid behandles etter den nye forskriften. Kommunaløkonomiske rammebetingelser Harstad har vært hardt prøvet i 3 tiår, med nedleggelse av tradisjonell industri. Harstad har imidlertid omstilt seg og klart å holde befolkningstallet stabilt. Evne til omstilling var også begrunnelsen for at Harstad ble tildelt Troms fylkeskommunes næringspris for Det er flere eksempler på suksess for eksempel med etablering av Høgskolen i Harstad, kulturhuset og StatoilHydro. Den sterke befolkningsveksten nasjonalt er i kontrast til Harstad som har opplevd stagnasjon i folketallet siden 1995 og frem til i Befolkningsprognosene viser en moderat vekst frem mot

6 hvor Harstad skal vokse til innbyggere. Dette er imidlertid prognoser og ikke fasit, men er likevel viktig i fremtidig planlegging av tjenestetilbud i kommunen. Det understrekes at det er usikkerhet knyttet til langtidsprognosene. 6

7 KOMMUNEPLANENS BESKRIVELSE AV KRITISKE SUKSESSFAKTORER Situasjonsbeskrivelse og utviklingstrekk for Harstad danner bakteppet når fremtidige satsingsområder skal defineres. Risikofaktorer for å ikke lykkes med å realisere fremtidsbilder er identifisert, men viktigst av alt er oppfølging av faktorer som vil være kritisk for at de overordnede fremtidsmålene for Harstad nås. Politikere, administrasjon og befolkning har alle deltatt i prosessen med å identifisere styrker og svakheter, muligheter og trusler for Harstad. SWOT analyse På bakgrunn av SWOT analyse gjorde kommunestyret vedtak om 6 fokusområder for Harstad: 1. Vi skal lage en strategi for hvordan vi kan utvikle og fremheve kommunens fortrinn overfor omverdenen. På denne måten vil vi indirekte og direkte kunne styrke vår lokale, regionale, fylkeskommunale og nasjonale rolle. 2. Videreutvikle tilgjengelighet til naturen, samt tilrettelegge for et bærekraftig lokalsamfunn i vekst og utvikling. 5. Sikre gode, likeverdige og effektive tjenester til befolkning og næringsliv 6. Forsterke Harstads regionale, fylkeskommunale og nasjonale rolle spesielt i henhold til å bedre kommuneøkonomien og samferdsel. Resultater og tilbakemeldinger fra folkemøtene Følgende vekstfaktorer for fremtidsscenarioet kraftsenter definert av deltakende i kommuneplanprosessen: Energibyen Harstad Gode og sterke næringsklynger Samferdsel god infrastruktur Miljøbyen: Den grønne byen Harstad Kultur - og opplevelsesbyen Harstad Universitetsbyen Harstad Barnebyen Folkehelse og omsorgsbyen Harstad Begeistringsbyen Harstad Kommunestyret og ellers medvirkende i kommuneplanprosessen er i all hovedsak samstemt i hva som vil være positive og riktige drivkrefter for Harstad i fremtiden. Fremtidsbildet er kraftsenter og flertallet er samstemt om at folketallet i Harstad er i 2020 økt til Samtidig er det elementer i seniorbyen og kortidsbyen som er viktig å ta med inn i fremtidig planlegging. 3. Tilrettelegge for, videreutvikle og utnytte kompetanse - spesielt innen teknologi/olje/energi, hvor yngre arbeidstakere prioriteres for å ikke tape kampen om ungdommen. Det skal også legges til rette for helse, omsorg, oppvekst, industri og jordbruk/fiskeri. 4. Bidra til å utvikle et vekstkraftig næringsliv med aktiv tilrettelegging i et regionalt perspektiv, hvor Forsvaret, reiseliv, kultur/opplevelse og handelsservice blir viktige satsingsområder. 7

8 Risiko Harstad : Stor mobilitet blant innbyggerne Utviklingen preges av kortsiktige løsninger Flere i alderen reiser fra enn til Harstad Harstad preges av bolyst blant småbarnsfamilier, her er et trygt og godt oppvekstmiljø. Harstad er et regionalt senter, men utnytter det ikke fullt ut. Få jobber i privat sektor. Kommunen har et relativt godt tjenestetilbud og yter gode tjenester til innbyggerne. Harstad hadde i 2007 en folketallsnedgang på 0,65 prosent eller 153 personer. Dette skaper utfordringer for bla kommuneøkonomien. Nedgangen kan være et tegn på at Harstad ikke er så attraktiv å bo og arbeide i som vi ønsker. Konsekvenser av befolkningsreduksjoner er dårligere kommuneøkonomi som igjen kan føre til Skolenedleggelser Kutt i velferdstilbud Nedbemanning Flere kostnadsreduksjonsprogrammer og omorganiseringer. Demografi: flere eldre Samferdsel: viktig med gode løsninger som inkl. Harstad Miljø: økt fokus Næringsliv: viktig med tilrettelegging Økt digitalisering Flere med høyere utdanning Det som tiltrekker tilflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet (attraktivitetsbarometeret) Stedlig attraktivitet og arbeid for unge, for familier og for utdannede blir viktig vekstfaktor for Harstad. Boligmarked, kultur og møteplasser, pendlingsmuligheter og kommunikasjon, omdømme og identitet og andre attraksjonsfaktorer er viktige elementer for å gjøre seg attraktiv for disse gruppene. Flere innbyggere gir økte skatteinntekter og bedre kommuneøkonomi, som vil gi bedre velferdstjenester til folket. For å snu nedgangen må det skje en satsing for å skape befolkningsvekst også i Harstad. Økt sysselsetting Bedre kommune- økonomi Relativt sikre utviklingstrekk frem mot drivkrefter/trender: Innbyggerne: unge til urbane strøk Kvalitetsbevisste brukere Utviklingstrekkene sammen med befolk- Befolkningsvekst 8

9 ningstall- og prognoser for Harstad, gjør det mulig å se tre fremtidsscenario for Harstad i 2030: Kortidsbyen, seniorbyen og kraftsenter. Kortidsbyen er et mulig fremtidsbilde og egentlig beskrivende for dagens situasjon. Det flytter mange mennesker til og fra Harstad. Mobiliteten er stor. Det er imidlertid flere som flytter ut enn inn, selv med en svak økning i folketallet. Økningen er størst i aldersgruppen år. Harstad er byen for småbarnsfamilier, men ikke for single mellom år. Det er to hovedgrupper av innbyggere i dette framtidsbildet: arbeidstilflyttere til Harstad og bofaste med sterk Harstad-identitet. Folkemøter og dugnad identifiserte som interessant i dette bildet at det kan gjøre oss til en mer åpen og inkluderende by, gi stort mangfold av tilbud og mennesker. Samspillet mellom bofaste og tilflyttere gir muligheter og utfordringer. De stilte spørsmål om hva manglende vekst innebærer av økonomiske utfordringer for kommunen og hvordan få til å jobbe med langsiktige mål og planer i en kortidsby? Seniorbyen: Harstad hadde en nedgang i folketallet i 2007 på 0,65 prosent. Med synkende folketall blir konsekvensene dårligere kommuneøkonomi, som igjen kan føre til skolenedleggelser, kutt i velferdstilbud, nedbemanning, nye kostnadsreduksjonsprogram og omorganiseringer. I tillegg angir befolkningsprognosene for Harstad en markant nedgang for aldersgruppen 6-15 år, skoleelever. Det er fortsatt liv i handelsnæringen, men man får ikke tatt ut verdiskapning i sentrum. Tilbakemeldinger til dette fremtidsbildet under folkemøter og dugnad var det var mange boliger i sentrum med livsløpsstandard og Bergsodden er eldreby. Viktig å tilrettelegge for tilpasset fritid med møteplasser, kultur, stier/spasermuligheter og behandling/opplevelser i kombinasjon. Sentrum må varmes og overbygges, samt være en grønn lunge med kafeer og aktiviteter. Universell utforming er viktig og det er en sterk offentlig sektor. Vi har tatt sjøen tilbake. 9

10 I det tredje fremtidsbildet er Harstad blitt et kraftsentrum preget av innbyggere som har et sterkt forhold til Harstad som kommune. De er opptatt av å skape trygge og gode bomiljøer, og er generelt positivt innstilt. Kulturlivet er svært aktivt. Byutvikling er motoren i Harstads positive utvikling og er selve grunnlaget for å ivareta slagordet attraktiv hele livet. Harstad satser på vekstfaktorer og snur utviklingen, noe som fører til positiv befolkningsøkning og flere muligheter. Harstad er attraktiv hele livet, men med fokus på å være attraktiv for de livsfasene som flytter ut. Det lokale næringslivet blomstrer. Her er entreprenørskapsånd og vilje til å satse på lokal byutvikling. Miljøhensyn og bærekraft er en forutsetning for denne næringsutviklingen. Innbyggerne har grepet de muligheter som gis og tar ansvar for sin del av utviklingen. Men kommunen driver også en aktiv og næringsvennlig politikk, og stimulerer til etablering av viktige næringslivsaktører. Innbyggernes holdninger og verdier kan oppsummeres til: høy bolyst, eierforhold til kommunen, trivsel, gode nettverk, tilhørighet, mangfold, dugnadsånd, gjestfrihet og romslighet, og kreativitet. Deltakere på folkemøter og dugnad valgte kraftsenter som fremtidsbilde for Harstad. Følgende vekstfaktorer for fremtidsscenarioet kraftsenter definert av deltakerne i kommuneplanprosessen:. Energibyen Harstad. Gode og sterke næringsklynger. Samferdsel god infrastruktur. Miljøbyen. Den grønne byen. Kultur og opplevelsesbyen. Universitetsbyen. Barnebyen. Folkehelse og omsorgsbyen. Begeistringsbyen. 10

11 PLANPROSESS: Den nye næringsplanen kommer til å følge de samme inndelingene som den gamle planen. Noen av tiltakene føres over fra den gamle planen mens en rekke nye tiltak er tatt inn i planen på grunnlag av de innstillingene som er kommet inn fra de 7 ressursgruppene. De 7 ressursgruppene var organisert slik: Ressursgruppe Industri/olje/energi Ressursgruppe Samferdsel/logistikk Ressursgruppe Handel og service Ressursgruppe Kultur og reiseliv Ressursgruppe Landbruk og fiske Ressursgruppe offentlig virksomhet Ressursgruppe Fri gruppe. Totalt har ca. 50 personer fra næringslivet og det offentlige deltatt i arbeidet med planen. Det har vært avholdt en rekke møter i gruppene, og sentrale personer som fylkesmannen i Troms, Vegsjefen i Troms og Finnmark samt representanter fra Drammen kommune har gitt sine synspunkter til planarbeidet. Gruppene la frem sine forslag til prosjektansvarlig ordfører Helge Eriksen i et større møte 3. februar. Forslaget til Næringsplan ble lagt ut til offentlig ettersyn i tiden Høringsinnspill som er kommet inn er lagt ved og kommentert i saksfremlegget til kommunestyret. VISJON OG STRATEGIER: HARSTAD ATTRAKTIV HELE LIVET Prosjektgruppene anbefaler at denne visjonen følges videre også i den nye planen. For å nå disse visjoner er fem strategier definert: a) Arenaskaping b) Aktiv næringsutvikling c) Kompetanseutvikling og rekruttering d) Samferdsel og kommunikasjon e) Natur, kultur og opplevelser. Handlingsplanen vil derfor også i det etterfølgende følge denne inndelingen. 11

12 HANDLINGSPLAN ARENASKAPNING A) NETTVERKSBYGGING MED SENTRALE BESLUTNINGSORGANER: Tidligere HUAS A/S, nå Kunnskapsparken Nord A/S gjennomførte et forprosjekt som ble startet høsten En hovederfaring er at målbevist og strategisk nettverksbygging lokalt, regionalt og sentralt er en viktig forutsetning for å lykkes. Det er en klar sammenheng mellom de tre nivåene. Beslutningstakerne må tilføres kunnskap og kompetanse på rett måte og til rett tid. Dette er noe en ikke kan overlate til tilfeldigheter eller ad hoc-løsninger Men budskapet en ønsker å få gehør for må være tydelig og gjennomtenkt og en må komme tidligst mulig inn i beslutningsfasen. Det utarbeides en felles strategi med våre nabokommuner og andre i regionen. Aktører: Harstad kommune, Harstadregionens Næringsforening, Troms Fylkeskommune. Ansvarlig: Harstad kommune v/ordfører, næringsrådgiver PA: Ordfører. PL: Næringsrådgiver Finansiering: Harstad kommune, Troms Fylkeskommune Aktivitet: Gjennomføring av prosessene i planperioden. B) HARSTAD I HÅLOGALAND God regional utvikling. Styrke samarbeidet i Sør-Troms og Hålogaland-regionen politisk og innenfor næringslivet for å utvikle felles mål og strategier. Tiltak: - Utvikle en felles strategisk handlingsplan for Hålogalandsregionen. - Utvikle samarbeidsprosjekter på tvers av fylkesgrenser. Aktører: Harstad kommune, Troms Fylkeskommune, Nordland Fylkeskommune, kommunene i Hålogaland samt næringsforeningene. Ansvarlig: Harstad kommune v/ordfører, næringsrådgiver. PA: Ordfører. PL: Næringsrådgiver Finansiering: Kommunene Fylkeskommunene og næringsforeningene. Aktivitet: Nettverket formelt etablert høsten

13 2. AKTIV NÆRINGSUTVIKLING: Kommuneplanens arealdel er del av kommunens langsiktig planlegging. Den skal samordne behovet for vern og utbygging slik at det skal bli lettere å utarbeide mer detaljerte planer og raskere å fatte beslutninger i enkeltsaker som er i samsvar med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk. Tiltak som er i overensstemmelse med vedtatt plan, vil få et positivt utfall forutsatt at disse søknadene også tilfredsstiller annet regelverk. Det vil være en langt mer omfattende saksbehandlingsprosess med søknader som ikke er i samsvar med overordnet plan. Det er umulig å planlegge for alle forhold og det er derfor mulig å søke om avvik fra vedtatte bestemmelser og arealbruk, såkalt dispensasjon. Areal- og byggesaksenheten har ansvaret for å vurdere om tiltaket er i tråd eller i strid med vedtatt plan. a) NÆRINGSAREALER. Det er behov for nye næringsarealer i dag og at mye har forandret seg de siste årene. Åpning av Lofast samt økende interesse fra oljeselskaper og oljerelaterte virksomheter understreker behovet for nye næringsarealer. Stangnesbasen er tilnærmelsesmessig full og kommunen må derfor snarest avsette nok arealer både til fremtidig bruk, men også for å dekke nåværende behov. I kommuneplanens arealdel er det derfor foreslått nye næringsaraler i tillegg til allerede vedtatte områder i Kasfjord og Rødskjær slik: Næringsområde Melvikøya ( 45 DA ) Næringsområde Melvikøya ( 26 DA ) Næringsområde Nordvikmyra ( 670 DA ) Utvidelse av næringsområde Stangnes sør ( 290 DA ) Næringsområde Seljestadfjæra ( 25 DA ) Næringsområde Langmoan, ( 550 DA ) Næringsområde Innervika Grytøya. ( 6 DA ). Aktører: Harstad kommune og næringslivsaktører. Ansvarlig: Harstad kommune v/ ordfører/rådmann/næringsrådgiver. PA: Ordfører. PL: Næringsrådgiver Aktivitet: Kontinuerlig oppfølging. Finansiering: Harstad kommune og næringslivsaktørene. (Konsekvensutredningene til kommuneplanens arealdel næringsområder er vedlagt Kommuneplanen for Harstad ) 13

14 AREAL TIL HANDEL Sentra Navn Forretningsareal avgrensing Sentrum Harstad sentrum Som kommuneplan Fri etablering Avlastningssenter Seljestad handelspark Arealet mellom sjøkanten senter og Rema 1000 Forretningsareal fastsettes i en områdeplan Avlastningssenter og bydelssenter Kanebogen handelspark Som reguleringsplan Forretningsareal fastsettes i en områdeplan Bydelssenter Sørvik Forretningsareal fastsettes i reguleringsplan Bydelssenter Bergseng Forretningsareal fastsettes i reguleringsplan Bydelssenter Lundenes Forretningsareal fastsettes i reguleringsplan Område for plasskrevende varer Stangnesparken Nordlysparken Langmoan Forretningsareal fastsettes i egen reguleringsplan LOKALISERING AV NÆRINGSTYPER Arealer regulert til næring Type virksomhet Havnerelaterte servicebedrifter Industrielle produksjonsbedrifter Grossist og lagerfunksjon Havnerelaterte servicebedrifter med kundegrunnlag i byen Grossist og lagerfunksjoner Entreprenører Håndverksbedrifter Transportbedrifter Verkstedtjenester og salg Industriell produksjon og tjenesteyting Maritim mekanisk tjenesteyting Detaljhandel Aktuell lokalisering i næringsområder (veiledende) Stangnes Larsneset, Stangnes, Seljestadfjæra Langs riksvei 83 Seljestadfjæra, Rødskjær, Sama, Langmoan, Stangnes Sentrum Kanebogen Plasskrevende handel Nordvikmyra, langs riksvei 83 Arealintensive næringsbedrifter og kompetansenæringer Areal til primær og maritime næringer Kilamyra I, Langmoan, Nordlysparken Sentrum, langs riksvei 83 Distriktet Merknader: Endelig godkjennelse av næringsarealer, areal til handel og lokalisering av næringstyper blir vedtatt av kommunestyret høsten

15 b) Videreutvikle og øke petroleumsvirksomheten i Harstad. Dette er et prosjekt som er i gang under navnet Explore 2015 Harstad som oljemotor i nord Dette prosjektet varer ut Prosjektet må videreføres og forsterkes etter at prosjektperioden er ferdig. Dette gjøres ved å synliggjøre Harstad som nordnorsk oljesenter på større møteplasser og arrangement nasjonalt og internasjonalt. Det bør jobbes for flytting av petroleumskonsulenten i Troms Fylkeskommune til Harstad. Aktører: Harstad kommune, Troms Fylkeskommune, Kunnskapsparken Nord A/S. Ansvarlig: Harstad kommune, Kunnskapsparken Nord A/S Tiltak: 1. Videreutvikle og forsterke Harstad som oljemotor i nord. 2. Få flere oljeselskaper til å etablere seg i Harstad. 3. Arbeide for at LUVA og VICTORIA sine driftsorganisasjoner blir lagt til Harstad. 4. Fortsatt arbeide for at StatoilHydro Drift Nord etableres i Harstad. 5. Styrking av OD i Harstad samt Nord-norsk avdeling av Petroleumstilsynet. 6. Tilrettelegge for opparbeiding av arealer for oljebase i Harstad i samarbeid med aktuelle aktører. Finansiering: Harstad kommune, Troms Fylkeskommune, Kunnskapsparken Nord A/S. c) Prosjekt: Evenes som kampflybase Regjeringen har valgt amerikanske Joint Strike Fighter( JSF ) som neste kampfly for Norge, og saken ligger nå til behandling i Stortinget. Aktuelle lokaliseringssteder for nye kampflybase er Bødø, Evenes og Ørlandet. Allerede nå har kommunene Evenes, Narvik og Harstad satt ned en arbeidsgruppe som skal arbeide for Evenes Flyplass. Dette arbeidet må forsterkes og videreutvikles. Evenes flyplass har sine styrker og disse må frem i lyset overfor sentrale beslutningstakere. Dersom Evenes flyplass blir valgt kan det resultere i flere hundre arbeidsplasser for omliggende kommuner, inkludert Harstad. Aktører: Ofoten Regionråd, Sør-Troms Regionråd, samt næringsforeningene. Ansvarlig: Evenes kommune, Ofoten Regionråd, Sør-Troms regionråd. Aktivitet: Faktainformasjon, lobbyvirksomhet overfor Storting og Regjering samt Forsvaret. Finansiering: Regionrådene. 15

16 d) Prosjekt: Vegpakke Harstad Statens Vegvesen vil våren 2009 presentere Vegpakke Harstad. Dette må sees i sammenheng med fremtidige løsninger for Harstad bykjerne for å få frem byens urbane karakter, herunder parkeringsløsninger i fjell og under bakkenivå, bilfrie soner, grønne lunger, sluse tungtransport utenom sentrum, tunell under Harstadåsen og ikke minst la havna fremstå som byens hjerte. Aktører: Harstad kommune, Statens Vegvesen Ansvarlig: Harstad kommune Aktiviteter: Gjennomføring av prosjektet Finansiering: Staten, Harstad kommune, andre. e) Omdømmeprosjekt Harstad. Harstad er fortsatt en ukjent perle for mange. Et mål må være at innen utgangen av denne næringsplansperioden skal folk flest ha fått et positivt inntrykk av byen. Det må derfor etableres et omdømmeprosjekt. Omdømmeprosjektet vil bidra til å markedsføre byen overfor folk som kan tenkes å ville flytte til byen slik at vi får en befolkningsvekst de kommende årene. Prosjektet skal bidra til fortsatt vekst i antall næringsetableringer.prosjektet må også sees i sammenheng med Lokaldemokratiundersøkelsen, og må likeledes innbefatte internt omdømme. Aktører: Harstad kommune, Harstadregionens Næringsforening, Media v/ Harstad Tidende. Ansvarlig: Harstad kommune. PA: Ordfører. PL: Næringsrådgiver Aktiviteter: Forprosjekt, Hovedprosjekt Finansiering: Harstad kommune, Troms Fylkeskommune, andre. 16

17 f) Prosjekt: Aktiv landbrukspolitikk Harstad kommune har gjennom egen landbruksforvaltning i mange år vært en viktig samarbeidspartner for den landbruksrelaterte aktiviteten i kommunen. Ved både aktivt samarbeid med næringen helt fra overordnet nivå og ned på enkeltbruk har kommunens ressurser og kompetanse bidratt til at mange har funnet tilpassede løsninger både på kort og lang sikt. Dersom Harstad kommune skal ha ambisjon om å være en aktiv landbrukskommune i fremtiden, både for å opprettholde dagens aktivitet og evt kunne ekspandere, må dagens dyrkede areal både opprettholdes og om mulig utvides. Dersom Harstad kommune skal opprettholde sin andel av melkeproduksjonen i fylket og kunne ha en ambisjon om en økning, kan støtte til kjøp av melkekvoter være den avgjørende faktoren når melkeprodusentene tar sine valg. Aktører: Harstad kommune, Harstad Bondelag, Tine Meieriet Nord. Ansvarlig: Harstad kommune Aktivitet: Nedsettelse av en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal komme med innspill i landbrukspolitiske spørsmål. Finansiering: Harstad kommune g) Prosjekt: Rullering av kystsoneplanen En grunnleggende forutsetning for å kunne beholde og videreutvikle verdiskapningen innenfor det marine området i Harstad kommune er en kystsoneplan som tar hensyn til de endrede krav og forventninger fra næringen. Behovet for å rullere gjeldende kystsoneplan er derfor høyt, dagens plan er ikke konkret nok i forhold til det formålet en slik plan skal ha. Det er viktig at både fiskeri og oppdrett får klare og forutsigbare rammer fremover. Dagens kystsoneplan gir ikke næringene tilstrekkelige føringer med tanke på at både fiske og oppdrett skal kunne konkurrere om fremtidig og økt verdiskaping. Aktører: Harstad kommune, Harstad Fiskarlag, andre Ansvarlig: Harstad kommune Aktivitet: Nedsettelse av tverrfaglig arbeidsgruppe for rullering av Kystsoneplanen. Finansiering: Harstad kommune. 17

18 h) Prosjekt: Klynge for småskala næringsmiddelproduksjon Harstad kommune har til nå ikke hatt noen aktiv strategi for å utnytte lokale naturressurser og privat engasjement innenfor småskala næringsmiddelproduksjon. Harstad kommune bør derfor ta en ledende rolle i arbeidet med kartlegging av dagens potensial og være samarbeidspartner/katalysator når aktuelle aktører vurderer fremtidig samarbeidsform og sted. Gjennom dette kan Harstad kommune være med på å øke verdiskapningen på lokale råvarer og bidra til at markedet for lokalprodusert mat gir Harstad en posisjon som kan utnyttes markedsmessig både lokalt og langt utenfor kommunens grenser. Aktører: Harstad kommune, Harstad Bondelag, andre Ansvarlig: Harstad kommune, Harstad Bondelag Aktivitet: Nedsettelse av arbeidsgruppe. Finansiering: Harstad kommune. i) Prosjekt: Sjel i byen Utnyttelse av bakgårder Det finnes en del spennende bakgårder i Harstad sentrum. Disse er ikke utnyttet i dag. Utnyttelsen som finnes er til parkering. Eksempel er området fra Hoelgården til DnB. Disse bakgårdene kan omgjøres i en mer urban stil. De kan omgjøres til nisjebutikker, restauranter, kafeer, etc. Det finnes en del planer til utnyttelse av deler av disse områdene i dag, blant annet Marios Musikk. Det er viktig å få utarbeidet en helhetlig plan for dette området i samarbeid med aktuelle gårdeiere. Aktører: Harstad kommune, Harstadregionens næringsforening, gårdeiere Ansvarlig: Harstad kommune, gårdeiere, andre Aktivitet: Forprosjekt Finansiering: Harstad kommune, Troms Fylkeskommune, gårdeiere. 18

19 j) Prosjekt: Utvikling av gjeste- og servicehavn for fritidsbåter i Nord-Norge. Harstad har en av landets beste havner. Fritidsbåttrafikken er økende. Harstad har en gjeste og servicehavn i dag med fasiliteter både på sjøen og på land. Imidlertid er tilbakemeldingene fra miljøet at dagens gjeste og servicehavn ikke er god nok. Det vil derfor i næringsplanperioden være et mål å utvikle gjestehavna til å bli bedre enn den er i dag. Aktører: Harstad kommune, Harstad Havn, andre Ansvarlig: Harstad kommune, Harstad Havn Aktivitet: Forprosjekt, hovedprosjekt Finansiering: Harstad kommune, Harstad Havn, Troms Fylkeskommune, næringslivet. 3. NATUR, KULTUR OG OPPLEVELSER: a) Prosjekt: Hålogalands Øye Harstad er ei god historie. Byen er bygd av Egne Krefter. Byen har en rik fortid som industriby, matforedlingssenter, teknologiby, samferdselsknutepunkt, havneby, petroleumssenter, forsvarsby, idrettsby og kulturby. Alle disse hedersbetegnelsene kan forenes i Hålogalands Øye. Hensikten er å bygge en unik fontene av lys, vann, musikk og materialer som kan knyttes til virksomheter Harstad er bygd på. Hålogalands Øye kan også være et monument, et undersjøisk museum, akvarium, en oversjøisk scene for konserter og forestillinger. Aktører: Harstad kommune, Kunnskapsparken Nord, Festspillene i Nord-Norge, Harstadregionens Næringsforening m /flere. Ansvarlig: Harstad kommune, Harstadregionens Næringsforening m/flere Aktivitet: Gjennomføre et forprosjekt Finansiering: Kunst i offentlige rom (KORO), Innovasjon Norge, Norsk Kulturråd, Troms Fylkeskommune, Harstad kommune, andre. 19

20 b) Prosjekt Utvikling av Trondeneshalvøya Trondeneshalvøya inneholder en rekke kvaliteter som gjør at den kan bli et av landets viktigste turistmål. Trondeneshalvøya er i dag allerede kjent utenfor landets grenser ved Trondenes Kirke, Adolfkanonen, og Trondenes Historiske senter Imidlertid ligger en rekke prosjekter av historisk verdi som venter på å bli realisert. Eksempler på dette er Russekjerka, Russefangeleiren, Rekonstruksjon av Årestue fra middelalderen samt krigsmuseum. Aktører: Harstad kommune, Sør-Troms Museum, Høgskolen i Harstad, Troms Fylkeskommune. Destination Harstad A/S. Ansvarlig: Harstad kommune, Sør-Troms Museum, Destination Harstad A/S. Aktivitet: Gjennomføre et forprosjekt, start på et hovedprosjekt Finansiering: Harstad kommune, Troms Fylkeskommune, andre. c) Prosjekt Utstillingsmontre i Harstad sentrum I forbindelse med byens 100 års jubileum i 2004 ble produsert en del utstillingsmontre som ble utplassert i bykjernen. Dette var et positivt tiltak som må følges opp videre. Montrene er tenkt benyttet gjennom hele året. Aktører: Harstad kommune, Kunstforeningen, Festspillene i Nord-Norge, Kulturhuset. Ansvarlig: Harstad kommune, FINN og Harstad Kulturhus Aktivitet: Forprosjekt, Hovedprosjekt. Finansiering: Harstad kommune, næringslivet. 20

Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte

Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte 1 Agenda Presentasjon av prosjektet Arbeidsmodell/prosess Tidsplan Milepæler Status Lansering Videre fremdrift Harstadregionens Næringsforening

Detaljer

Vi har en plan Gjennom medvirkning

Vi har en plan Gjennom medvirkning Vi har en plan Gjennom medvirkning Utfordringer Harstad har 23.423 innbyggere 1.1.2011. Befolkningsstatistikken viser at fra 2006 til 2010 har Harstad tapt 319 innbyggere mellom 20-44 år, 220 av disse

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Ofoten regionråd Vedlegg B - Bakgrunn og beskrivelse Samfunnsanalyse «Vekstkraft i Ofoten»

Ofoten regionråd Vedlegg B - Bakgrunn og beskrivelse Samfunnsanalyse «Vekstkraft i Ofoten» 1. Bakgrunn 1.1 Byregionprogrammet Narvik kommune deltar, sammen med kommunene Ballangen, Evenes, Tjeldsund og Tysfjord i regjeringens utviklingsprogram for byregioner, som en av 33 byregioner i Norge.

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

BEGEISTRINGSMØTE, BJARKØY 08.12.15. Målsetting Hva har vi gjort? Hva koster det? Er det mulig å få til? Hva skjer fremover? Hva kan/vil dere gjøre?

BEGEISTRINGSMØTE, BJARKØY 08.12.15. Målsetting Hva har vi gjort? Hva koster det? Er det mulig å få til? Hva skjer fremover? Hva kan/vil dere gjøre? BEGEISTRINGSMØTE, BJARKØY 08.12.15 Målsetting Hva har vi gjort? Hva koster det? Er det mulig å få til? Hva skjer fremover? Hva kan/vil dere gjøre? HOVEDPROSJEKTET IMELLA - EI OPPLEVELSESRUTE I SØR-TROMS

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner - Byregionprogrammet - skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale Regioner som samarbeider lykkes

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

FORPROSJEKT: TORE HUNDS RIKE

FORPROSJEKT: TORE HUNDS RIKE Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Sør-Troms regionråd FORPROSJEKT: TORE HUNDS RIKE Utarbeidet på bakgrunn av forstudie (nov 2012 - februar 2014) 1. Bakgrunn for forprosjektet

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Gjennomgang av Status for regionale planer Planforum Sjekkliste for varsel

Detaljer

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu.

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu. Sør-Troms Regionråd Bjarkøy Bardu 35.320 innbyggere Sør-Troms som kommunikasjonssenter Alta Veinettet nord sør og øst vest møtes her Stor konsentrasjon av flyplasser med /Narvik Lufthavn sentralt Nært

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-131, TI-&13 13/133 13/1645 Stian Skjærvik 13.03.2013 Strategisk plan for Indre Helgeland Regionråd - Høring Utvalg Møtedato

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Strategisk plan for Futurum AS

Strategisk plan for Futurum AS Strategisk plan for Futurum AS 2011 2015 Vedtatt i styremøte 14.12.2010 Revidert oktober 2012 INNHOLD FORORD... 3 VISJON... 4 FORRETNINGSIDE:... 4 HOVEDMÅL... 4 FUTURUMS ROLLER... 4 STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER:...

Detaljer

Kommunen som utviklingsaktør med plan- og bygningsloven som redskap. Ommund Heggheim

Kommunen som utviklingsaktør med plan- og bygningsloven som redskap. Ommund Heggheim Kommunen som utviklingsaktør med plan- og bygningsloven som redskap Ommund Heggheim Mitt utgangspunkt.. er å dele noen erfaringer..er å formidle noen synspunkter.. er at utviklingsperspektivet er viktig

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Byen fra Harstadbotn i mørketid

Byen fra Harstadbotn i mørketid Byen fra Harstadbotn i mørketid Gamle Harstad FØDSEL 1. januar 1904 dukket det opp levende lys i mange vinduer i Harstad. Dette var Harstads formelle fødsel. " Denne by skylder intet kongebud, intet komiteforslag

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. 2. Hvem er juridisk eier av Glåmdal regionråd, org nr 995 192 691 3. Søknadsbeløp: 1 750 000 4. Når skal prosjektet

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

Dagens unge, regionens fremtid

Dagens unge, regionens fremtid Drivkraft UNGDOM Dagens unge, regionens fremtid I fremtiden blir kampen om de gode hodene stadig hardere. Dagens unge har hele verden som lekegrind når de skal velge karriere. I dag har regionen vår en

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

SAMHANDLING FYLKE OG KOMMUNER FOR Å OPPNÅ UU

SAMHANDLING FYLKE OG KOMMUNER FOR Å OPPNÅ UU SAMHANDLING FYLKE OG KOMMUNER FOR Å OPPNÅ UU Strategier og erfaringer fra pilotfylket Østfold, fra Fylkesmannens ståsted Tormod Lund, FMØ 80-åra, økonomisjef kommune 90-åra, rådmann, KS 2000-åra, regionnivået,

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov"

Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov" Om Hammerfest. Fra tilbakegang til vekst. Kommunens satsning i perioden og videre fremover! Trenger vi gjøre noe nå da? Om Hammerfest Næringsforening og vår rolle.

Detaljer

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013 1 Rana Næringsforening - Formål Rana Næringsforening skal være en arena hvor medlemmene møter de mest toneangivende næringsaktørene i regionen, og fremstå som næringslivets mest attraktive nettverk. RNF

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng 12.02.2016 Innhold Kort innledning... 3 Ulike faser... 4 Målsettinger for prosjektet... 4 Visjon... 6 Prosess og modell... 6 Leveransemål:... 7 Effektmål:...

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2 Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 09:50 Filnavn: Handlingsplan år 2.doc 09:50:00 a.m. Sider: 10 Filnavn:

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Rapport Statusvurdering

Rapport Statusvurdering Rapport Statusvurdering Kommune: Tranøy Fylke: Troms Dato: 10. januar 2014 Deltakere: Rolle: Rådmann Ordfører Plan- og næringsleder Prosjektleder småkommuneprosjektet Nasjonalparkforvalter ansatt i Fylkesmannen

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson.

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson. Tromsø Porten til Ishavet. Nord-Norges hovedstad, Nordens Paris, er noen av de betegnelser byen på nesten 70 0 nord har fått på grunn av sin karakter, aktivitetet og beliggenhet. Arkeologiske funn viser

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Sauda

Omstillingsprogrammet i Sauda Omstillingsprogrammet i Sauda Handlingsplan 2014 Nettverkstreff på Romjulslaget 27. desember 2013. Sauda Fjord Hotell. Foto: Terje Hodne Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Ståsteds- og mulighetsstudie for

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 081/12 Fylkestinget

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 081/12 Fylkestinget Journalpost.: 11/30719 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 081/12 Fylkestinget 11.06.2012 Handlingsplan DA Utviklingsprogram Bodø 2012-2013 Sammendrag Forutsatt at Stortinget den

Detaljer

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09.

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09. Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 13/39113 Saksbehandler: Øystein Sandtrø, telefon: Tønsberg næringsutvikling Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon

Detaljer

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Utvikling av næringsog industriområde i Finnfjord Lenvik kommune Hovedmål: Etablere nærings- og industripark Varighet:

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 04.12.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a.

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a. Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommuneplanen, Større grad av samarbeid og Kommuneplan samfunnsdel som kommunikasjon mellom

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2017-2020 INNSTILLING FRA FORMANNSKAPET 14.04.2016, SAK XX/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer