FORPROSJEKTRAPPORT: GRUNNLAG, MULIGHETER, UTFORDRINGER OG ANBEFALINGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORPROSJEKTRAPPORT: GRUNNLAG, MULIGHETER, UTFORDRINGER OG ANBEFALINGER"

Transkript

1 Lødingen kommune Ballangen kommune Tysfjord kommune Evenes kommune Narvik Havn KF ETABLERING AV ET INTERKOMMUNALT HAVNESAMARBEID I OFOTENREGIONEN FORPROSJEKTRAPPORT: GRUNNLAG, MULIGHETER, UTFORDRINGER OG ANBEFALINGER Jan Erik Netter Rapport 01/ KPS/NOV10 Narvik/Kristiansund, Rev. per Rev. per

2 FORORD En vurdering av et formelt, regionalt havnesamarbeid i Ofoten er i gang. Denne rapporten summerer opp arbeidet i forprosjektfasen og skal gi grunnlag for vurdering av innhold og omfang av et eventuelt videre arbeid med formål å etablere et havnesamarbeid i Ofotenregionen. I utgangspunktet er fem kommuner med i diskusjonene: Narvik, Ballangen, Tysfjord, Evenes og Lødingen. Det er også muligheter for utvidelser, og Tjeldsund kommune kan være blant disse. Det kan vises til i alt 13 formaliserte, interkommunale havnesamarbeid i Norge i dag (2010). Det er i gang forhandlinger om å slå sammen Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS (Trondheim Havn) og Indre Trondheimsfjord Havnevesen IKS. Dette antas å være avklart i løpet av Alle registrerte IKS, unntatt ett, har adresse Sør-Norge. Disse er: 1. Borg Havn IKS 2. Drammensregionens Interkommunale Havnevesen 3. Grenland Havn IKS 4. Stavanger Interkommunale Havn IKS 5. Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS 6. Bergen og Omland Havnevesen 7. Nordfjord Havn IKS 8. Ålesundregionens havnevesen 9. Molde og Romsdal Havn IKS 10. Kristiansund og Nordmøre Havn IKS 11. Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS (Trondheim Havn) 12. Indre Trondheimsfjord Havnevesen IKS 13. Nordkapp og Porsanger Havn IKS De etablerte havnesamarbeidene det her henvises til, har hatt fokus på å bedre ressursbruken i utvikling av havnetilbudet gjennom bl.a. bruk av noen av de eksisterende kaier og havnearealer i regionen både i offentlige og private anlegg. Dette har hatt ringvirkninger og resultert i spesialisering, felles satsing på utbedring og sikring av infrastrukturtilbudet totalt sett, samt øket interessen for næringsetablering og utvikling i og nær havnene eller at sjøtransporttilbud integreres i nye næringsparkplaner. Det offentlige/private engasjementet har her gitt viktige innspill i kommune- og fylkesplansammenheng. Totalrammen i forprosjektet var på NOK ,-. For gjennomføring av forprosjektet er det gitt prosjektstøtte gjennom Nordland fylke og Landsdelsutvalget, med i alt 50 % av totalrammen. De øvrige kostnader i forprosjektfasen, er fordelt mellom samarbeidskommunene. Prosjektleder under forprosjektet har vært Havnedirektør Rune J. Arnøy, og prosjektorganiseringen er gitt i Vedlegg 1. Narvik, den 22.desember 2010 Narvik Havn KF Rune J Arnøy Havnedirektør 2

3 INNHOLD FORORD... 1 INNHOLD... 3 BAKGRUNN, FORMÅL OG TILRÅDNING... 4 TILRÅDNING... 5 UTFORDRINGER... 6 GENERELT... 6 GODSSTATISTIKK... 8 RAMMEBETINGELSER GRUNNLAGET FOR ET REGIONALT HAVNESAMARBEID GENERELT TRANSPORT, HAVNE- OG KAI SITUASJONEN I OFOTEN INFRASTRUKTURSITUASJON VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR HAVNESAMARBEID DAGENS GODSSTRØMMER PÅGÅENDE PROSJEKTER ET REGIONALT HAVNENETTVERK MER KOSTNADSEFFEKTIV HAVNEUTVIKLING FORUTSETNINGER FOR Å REALISERE REGIONENS BEHOV OG UTVIKLINGSMULIGHETER INNTEKTER STYRES AV FORSKRIFTER KONKLUSJONER - ANBEFALINGER TILRÅDNING VEDLEGG

4 BAKGRUNN, FORMÅL OG TILRÅDNING I 2005 inviterte Narvik Havn KF kommunene i Ofoten til et møte om interkommunalt havnesamarbeid i regionen. Prosjektutspillet fikk en positiv mottakelse i og med at 5 av 6 kommuner viste interesse for å starte med samarbeidsdiskusjoner og -planer. Dette arbeidet kom imidlertid ikke i gang, og det ble tatt et nytt initiativ i 2009 for å videreføre intensjonene om et formalisert havnesamarbeid i regionen. Fem kommuner i Ofotenregionen - Narvik, Tysfjord, Lødingen, Ballangen og Evenes - deltok på møtet og var positive til å gå videre med saken i et forprosjekt. De forhold som har vært utslagsgivende, er mulighetene et samarbeid kan gi gjennom: Bedre ressursutnyttelse og mer behovsrettet utvikling av det offentlige havnetilbudet. Privat industri/handelsvirksomhet med egen kai, kan sikres bedre muligheter til å videreutvikle sine tilbud (synergieffekter av dette, potensialer for videre utvikling av havnetilbudet i regionen). Bedre informasjonsflyt transportbruker/havn, privat/offentlig og øket kunnskapsnivå hva angår markedsforhold og utvikling innen regionen. Privat industri/handelsvirksomhet, uten sjøtilknytning i dag, kan vurdere sjøtransport som ny eller supplerende transportløsning. Åpne for spesialiseringsmuligheter på havnesiden. Bedre grunnlag for samordnet planlegging og prioritering av infrastruktur- og næringsutvikling i regionen. Godskonsentrasjon - Etablering av regional(e) knutepunktsterminal(er) der det er mest hensiktsmessig. Et havnesamarbeid forventes å gi næringslivet bedre utviklingsmuligheter lokalt og knytte ulike transportavhengige virksomheter opp til effektive logistikkløsninger innen og til/fra regionen. I logistikkløsninger ligger her samordning/koordinering mellom terminal- og transportledd både i og utenfor regionen. Narvik Havn KFs rolle som stamnetthavn (Narvik havne- og jernbaneterminal, Fagernes, ref. NTP ), kan gi grunnlag for oppbygging av et regionalt havnenettverk, der både spesialisering og konsentrasjon av godsstrømmer må vektlegges. Det er imidlertid nødvendig og viktig at både transportbrukerne og myndighetene går sammen om og deltar i prosessen/prosjektarbeidet. Dette ble presisert i de innledende møter knyttet til prosjektarbeidet, der også erfaringer fra Karmsund IKS og IKS-løsningene i Møre og Romsdal ble presentert. 4

5

6 UTFORDRINGER GENERELT De offentlige havnene skal være selvfinansierende, hovedsakelig gjennom avgifter og gebyr som skal avspeile bruken av havnetjenestene. Pga dette forholdet har havnene hatt en beskjeden dekning i det overordnede planapparatet i forhold til veg, jernbane og luftfart. Havnene har imidlertid fått en stadig mer sentral rolle i arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP), og det er i NTP etablert en egen hierarkisk havneklassifisering på kysten (utpekte havner, stamnetthavner, øvrige havner), samt en egen farledsstandard, i likhet med organiseringen innen veg-, jernbane- og luftfartssektoren. Havneutvikling og utforming av et havnemønster er viktige lokale, regionale og nasjonale oppgaver, men må forholde seg til og ses i sammenheng med øvrig infrastruktur. I dette ligger at en havneterminal ikke er mer effektiv i trafikkavvikling enn det tilknytningene til havnen tillater. For Ofoten vil havne/bane/veg-tilknytningene gi regionen et fortrinn både i fylket og i landsdelen. Dette skyldes både stamvegnettet, som binder kommunene sammen, og jernbanetilbudet som Ofotbanen representerer. Infrastrukturtilbudet i de enkelte samarbeidskommunene gir samlet et godt grunnlag for utforming av effektive logistikkløsninger for eksisterende og framtidige transportstrømmer øst-vest og nordsør, nasjonalt og internasjonalt. Her vil det være utfordringer knyttet til satsing på felles infrastrukturtiltak, næringsutvikling og miljømessige tiltak i regionen og fylket. Det vil derfor være en sentral oppgave å finne de riktige samarbeidsområder og oppgaver knyttet til et samlet, koordinert havnetilbud. De utfordringer havne- og transportsektoren står overfor er knyttet til: Fremtidens havnetilbud Datagrunnlag og informasjonsutveksling NTP-arbeidet Beredskaps- og sikkerhetsmessige forhold Nye rammebetingelser Nye organiseringsmodeller Krav til øket fleksibilitet og markedstilpasning Fremtidens havnetilbud som utformes i et samarbeid mellom myndigheter og næringsliv, der utviklingstrekk på kysten og i Europa (nærsjøfart)/verden for øvrig (oversjøisk) kan gi innspill til nye tiltak og endringer. Havnen/terminalen må ses i en større sammenheng som godsfordeler mellom sjø/veg og sjø/bane, og havnemyndighetenes ansvar og oppgave som tilrettelegger, er fremtredende og i mange sammenhenger avgjørende for et godt og helhetlig resultat. Det er gitt at posisjoner og spesialoppgaver ikke kommer av seg selv. Det er derfor viktig at de informasjonskanaler som er tilgjengelig, brukes. 6

7 Datagrunnlag og informasjonsutveksling Etablering av et interkommunalt havnesamarbeid i Ofoten, vil sannsynligvis gi en kraftig økning i registrerte sjøverts bulktransporter, siden flere virksomheter er lokalisert i kommuner uten havnedistrikt per Kommuner uten havnedistrikt registrerer normalt ikke trafikkdata (for havnestatistikken), og gods fra/til flere bedrifter med egne kaianlegg kommer derfor ikke med i dagens havnestatistikk. Havne- og transportstatistikk vil være et viktig verktøy for utvikling av havnetilbudet i regionen, og det vil derfor være en viktig oppgave å bruke registreringsverktøy som gir detaljert informasjon om skips- og godstrafikk over havnene i regionen både offentlige og private. Narvik Havn KF har vært en pådriver for innføring av nytt dataregisteringsverktøy i havnene. Flere havner har sluttet seg til dette, og endringer vil skje på kort sikt. NTP-arbeidet NTP-arbeidet gir langt på veg de nasjonale rammene for samferdselssektoren, både for gods- og persontransport. Sjøtransport og havner har fått mer plass i NTP-arbeidet, og IKS-løsninger for havnesamarbeid som flettes sammen med vei, bane og fly, kan være med på å bidra til nye sjøtransportsatsinger. Dette skyldes primært en strammere, regional oppgavedeling og spesialisering. Her må imidlertid både havneforvaltning og næringsliv følge opp. Det er spesielt nye utfordringer i ulike sjø/landoverføringer generelt og effektive godsoverføringsløsninger i terminalleddet som står sentralt. Ofotenregionen har gjennom sitt integrerte båt/bil/bane-tilbud og stamflyplass et fortrinn i forhold til landsdelen for øvrig. Regionen har kobling til hovedbanenettet via Sverige, men har også banetilknytninger til Finland, Russland og Kina. Dette kan åpne for nye internordiske/internasjonale transportløsninger og nye markedsmuligheter. Beredskaps- og sikkerhetsmessige forhold Sikkerhet (herunder ISPS-krav) vil stå sentralt i vurderingen av ulike havnetilbud knyttet til innen/utenriks trafikk. De havner, som i dag betjener utenrikstrafikk i regionen, har ISPS-godkjenning. Det er imidlertid nødvendig å følge opp, eventuelt endre/utvide dette ved vurdering av nye havnetilbud/samarbeid og ved endringer i ansvar og oppgavedeling mellom havnene i regionen. Nye rammebetingelser knyttet til ny havne- og farvannslov Her er det ultimo 2010 flere usikkerheter knyttet til flere av lovens forskrifter, bl a på avgifts/gebyrsiden. Endringene kan favne bredt, dvs på det organisatoriske, økonomiske og det operasjonelle plan. Forholdet sjø/land-transport vil som alltid søke nye muligheter, og vurdering av konsekvenser dette gir på miljøsiden vil i stadig sterkere grad følge opp dette. Nye organiseringsmodeller Dette kan være aktuelt som følge av endringer i ansvarsforhold og regionale, samordnede havnetilbud. 7

8 I og med den nye Havne- og farvannsloven (av ), får alle kommuner med direkte sjøtilknytning et ansvar for havner, kaier, fartøytrafikk og farleder innen sitt sjøområde. I og med at begrepet havnedistrikt utgår, og erstattes med sjøområde, kan det ta litt tid før de nye definisjonene faller på plass (eller ev. endres). Det er imidlertid gitt at flere kommuner på kysten, som følge av nye, gitte ansvarsforhold, vil vurdere ulike samarbeidsrelasjoner med andre kommuner i havne- og farledssaker. Det er bare registrert ett interkommunalt havnesamarbeid i Nord-Norge per 2010, Nordkapp og Porsanger Havn IKS. Det antas at flere vil komme. Den nye Havne- og farvannsloven åpner også for nye organisasjonsmodeller, og rene AS kan være aktuelt. Det er gitt at samarbeidsrelasjoner mellom kommuner vil kunne gi mulighet for utvikling av både effektive godsknutepunkt og/eller spesialtjenester knyttet til havnevirksomhet og transportavvikling i regionen. Krav til øket fleksibilitet og markedstilpasning Markedsinnrettet prissetting av havnetjenester er aktuelt fra 2010/2011, men detaljene i dette er foreløpig usikre i og med at forskrifter ikke foreligger. Utslagene i pluss og minus kan slå ulikt ut for havnene. Det er blant annet anløpsavgiften (kommunal) som ikke er kommet på plass, og dette har resultert i at havnene kan bruke sitt regulativoppsett som for 2009 ev også i Fra 2012 forventes de manglende forskriftene å kunne tre i kraft. GODSSTATISTIKK Statistikk over godstrafikken til og fra nordnorske havner gir gode indikasjoner på at godstrafikken er spredt, dvs fordelt på mange havner. Se figur 3.1 og Det er bulkgodset som dominerer, spesielt tørrbulk. Annet stykkgods følger deretter og fanger også opp en stor andel palletert last/storsekker ( bigbags ). Sjøverts containertrafikk er beskjeden og konsentrert til 4-5 havner i landsdelen. Tabell 3.1 viser forholdet mellom de ulike godstyper i tonn over nordnorske havner, og gir tydelige signaler om at de fleste havnene er flerbruksorientert, dvs innrettet mot både stykkgods, paller/storsekker og noen få containere per anløp. Havnestatistikken viser bare godstrafikk over kai, men hovedtyngden av dette godset er normalt knyttet til vegtransport til/fra havnen. Noen havner har også sportilknytning, men overføring mellom sjø/bane varierer sterkt fra havn til havn der dette er aktuelt. I Nord-Norge har Bodø havn tilrettelagt for det, og kan vise til direkte overføring av spesialtilpassede containere sjø/bane i havneområdet. Det er Tollpost Globes bruk av containerskipet M/S Tege mellom Bodø og Tromsø/Alta og samarbeidet med CargoNet på strekningen Oslo-Bodø. Det er ikke utarbeidet offentlig transportstatistikk som over tid gir sammenlignbare godsstrømmer fordelt på bane, veg og sjø. Banetrafikken til/fra Narvik/Ofoten er betydelig når det gjelder containere (ARE). I en rapport 2 utarbeidet av Transportutvikling AS i 2009 (Sjøbasert containertransport i 1 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Havnestatistikk 2 Rapporten er en forstudie/mulighetsstudie for en mindre containerførende båtrute tilknyttet havnen og jernbanen i Narvik. Ruten kan betjene de tre nordligste fylkene i området nord for Vestfjorden, og Tromsø vil være en sentral markedsmessig destinasjon og et viktig 8

9 Nord-Norge), var containertrafikken over jernbaneterminalen i Narvik beregnet å være ca TEU 3. Det samme antall TEU gikk i stor grad inn til og ut fra jernbaneterminalen med bil. Inkludert i dette, for alle typer fisk (herunder fangst), vil antallet containere fra Narvik overstige TEU pr år (2008) eller mer enn 180 TEU/uke. Dette er sørvendte containere. Havnestatistikken dekker bare havnene i Narvik og Lødingen i dag - de eneste kommunene med egen havneadministrasjon i regionen. I landsdelssammenheng fremstår Ofotenregionen som dominerende i bulksammenheng, men liten hva angår stykkgodstrafikk. Havnestatistikken gir i dag et riktig bilde av situasjonen for kyst/utenrikstrafikken for stykkgods og enhetslaster over våre største trafikkhavner, men den er ikke dekkende for private havner/kaier (i kommuner uten egne havnedistrikt/egen havneadministrasjon). Havnestatistikken alene gir derfor et ufullstendig bilde av sjøverts transportvolum og transportmåter for blant annet Ofotenregionen. Et formalisert, regionalt havnesamarbeid vil imidlertid gi bedre tilgang til transportdata fra private transportbrukere. Plikt til å gi opplysninger og føre statistikk er gitt i havnelovens 5 4. Bedre datagrunnlag kan gi muligheter for vurdering av kapasitetsforhold, arealbehov og samordning og konsentrasjon av gods til spesialterminaler. Dette kan bidra til bedre transportdekning, mer tilpasset infrastrukturutbygging, bedre ressursbruk og gi ringvirkninger, som kan fange opp nye havnebrukere. Informasjon om havnetilbud, infrastruktursituasjon og terminaltjenester, må derfor bearbeides og spres til alle potensielle brukere. knutepunkt. Ref Transportutvikling AS, 2009 (P.nr ) 3 Antall bokser (hovedsakelig 25-fots) omregnet til 20-fots ekvivalenter (TEU) 4 Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift pålegge eiere eller brukere av fartøy, eiere eller operatører av havn eller havneterminal, private kaieiere samt brukere av havner å gi myndighetene de opplysningene som er nødvendige til bruk ved transportplanlegging eller trafikkovervåkning. Departementet kan pålegge eiere eller operatører av havn eller havneterminal å føre statistikk for samme formål. 9

10 Tonn HiO Havnesamarbeid i Ofoten Forprosjektrapport, desember 2010 Figur 3.1 Annet stykkgods over et utvalg havner i Nord-Norge Bodø Havn KF Vågan Havnevesen KF Narvik Havn KF Sortland Havn KF Harstad Havn KF Tromsø Havn KF Tabellen er basert på tall fra SSB. Denne er mangelfull i forhold til reelt volum pga ulike rapporteringsrutiner. 10

11 Bodø Havn KF Narvik Havn KF Hadsel Havnevesen KF Tromsø Havn KF Tonn HiO Havnesamarbeid i Ofoten Forprosjektrapport, desember Figur 3.2 Containerlast (LO/LO) i tonn over noen havner i Nord-Norge Tabellen er basert på tall fra SSB. Denne er mangelfull i forhold til reelt volum pga ulike rapporteringsrutiner. Tabell 3.1 Godsmengder over havner i Nord-Norge (Tonn) GODSTYPE Registr. av trafikk over Ofoten 5 i 2009 SUM container LO/LO SUM Annet stykkgods SUM Bulk tørr/våt Svarene i spørreskjemaene indikerer at en vesentlig del av transportene er individuelle, dvs det enkelte selskap etablerer sine egne eksterne transportløsninger basert på egen produkt- og markeds- 5 Dette er data fra Havnestatistikken, og tar bare opp informasjon om containere/enheter over kai. Containere på bane eller veg inngår ikke her. Frem til 2009 inngår bare Narvik og Lødingen i SSBs Havnestatistikk (egen havneadministrasjon). 11

12 kunnskap og mest hensiktsmessig transportavvikling slik de ser det. Normalt er pris avgjørende. Transportløsningene er ikke koordinert/samordnet selskapene imellom. Dette kan være en viktig oppgave å se nærmere på. Regionen må fremstå som en enhet. Uten dette engasjement, vil det være vanskelig å bygge opp et transportknutepunkt av størrelse og oppnå interesse fra transportselskap som opererer på kysten, på veg eller skinner. Denne utfordringen står flere kystregioner overfor. RAMMEBETINGELSER Ny Havne- og farvannslov Lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) har bl.a. som formål å legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og effektiv og sikker havnevirksomhet og sjøtransport. Loven gir hjemmel til å fatte en rekke enkeltvedtak og gi forskrifter for å oppnå lovens formål. Havne- og farvannsloven legger forvaltningsansvar og myndighet til henholdsvis departementet (Fiskeri- og kystdepartementet) og kommunen. Utgangspunktet er at departementet har forvaltningsansvar og myndighet etter loven, med mindre noe annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, jf. 7, 1. ledd. Kommunen er gitt forvaltningsansvar og myndighet "innenfor området hvor kommunen har planmyndighet etter planog bygningsloven", jf. 9, 1. ledd. Dette kalles "kommunens sjøområde" og omfatter området innenfor 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen. Fra dette er det gjort unntak for hovedleder og bileder som fastsatt i farledsforskriften. Her har departementet forvaltningsansvaret og myndigheten, jf. 7, 1. ledd. Loven legger også myndighet og ansvar direkte til enten departementet eller kommunen. Myndighet som etter denne loven tilligger kommunen, kan delegeres til interkommunalt samarbeid, jf. lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), og til selskap etablert i henhold til lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper. Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift fastsette at en nærmere bestemt del av kommunens myndighet etter denne loven kan delegeres til private. Forvaltningsreform på vegsiden Det var i 2009 i alt km fylkesveier i Norge. Den 1. januar 2010 ble de fleste riksveier, som ikke var stamveier (kalt øvrige riksveier) overført til fylkeskommunene og ble fylkesveier km riksvei (og 78 ferjesamband) ble omgjort til fylkesvei og gitt til fylkene. Etter at reformen trådte i kraft er det to typer fylkesveier i Norge - de opprinnelige fylkesveiene som ikke var skiltet, og skiltet fylkesvei, dvs. de tidligere riksveiene. Det er for tidlig å si noe om hvordan dette slår ut, spesielt med hensyn til oppfølging på vegvedlikeholdssiden. Det vil være en viktig oppgave å sikre gode tilknytninger til havneterminalene. Helhetsplanlegging av infrastruktur veg/sjø/bane vil være en viktig oppgave i et IKS, og skal sikre at regionens havnetilbud er tilpasset aktuelle transportløsninger. For stamnetthavnene, herunder Narvik havn (Fagernes), forutsettes det stamvegtilknytning. 12

13 Nasjonalt transportplanarbeid (NTP) I NTP vil Nord-Norge gis spesialfokus gjennom en egen Nordområdeutredning. Organiseringen av arbeidet er gitt i Vedlegg 2. Retningslinjer for arbeidet er gitt av Samferdselsdepartementet, og utredningen (Del 1) er forespeilet å gi økt kunnskap om følgende forhold: Det må avklares hva som er transportbehovet i Nord-Norge til de viktigste næringene på lang sikt, også i lys av samhandelen med Sverige, Finland og Russland. Basert på realistiske utviklingsbaner i nordområdene bør det avklares hva som avtegner som et overordnet effektivt transportnettverk i nordområdene på lang sikt. Det bør avklares om infrastrukturplaner i nordområdene er en utvikling i tråd med et effektivt framtidig transportsystem. Utredningsarbeidet tar opp flere momenter av stor interesse for Ofotenregionen, bl a fremgår det at NEW-korridoren vil stå sentralt. Etablering av logistikknutepunkt med nord-sør tilknyting til NEWkorridoren er også et viktig element for å tilby god distribusjon for innenlandske transportstrømmer. NEW-korridoren er én av 7 utpekte utenrikskorridorer gitt i NTP , og gir også signaler om at klarlegging av transportbehov, infrastrukturplaner/nettverk og samordning av tiltak må prioriteres. Med andre ord kreves det nå handling og klarlegging av mulighetene. Dette vil representere en regional utfordring. 13

14 GRUNNLAGET FOR ET REGIONALT HAVNESAMARBEID GENERELT Havneterminalene dekker normalt behovet for terminaltjenester langt ut over egen kommune, men er i utgangspunktet vertskommunenes ansvar. For at havne- og sjøtransporttilbudet skal henge sammen med infrastrukturtilbudet for øvrig, må det en samordning til. Dette er ett av fundamentene i et interkommunalt samarbeid. De virksomheter som har eller vil få nytte av et godt og effektivt havnetilbud, må delta i utformingen og tilretteleggingen av et totalsystem for transportavvikling. I dette ligger at godstypenes og de ulike transportmidlers egenskaper og fortrinn blir ivaretatt på en slik måte at effektive, tilpassede terminalløsninger kan utvikles i havnene. Vegnettet i regionen sikrer også gode distribusjonsløsninger på veg. Derfor er det nødvendig når transport- og næringslivskartet skal utarbeides for en potensiell samarbeidsregion, at de fylkeskommunale/kommunale myndigheter og næringsliv er med på tilpasningen og tilretteleggingen av terminal- og infrastrukturtilbudet. Erfaringene fra IKS-etableringene i Romsdal/Molde og på Nordmøre/Kristiansund viser klart at en felles, positiv holdning til samarbeidsplanene fra næringslivets side, er et nødvendig utgangspunkt for sikring og utvikling av et aktivt samarbeid. Det offentlige vil, som tilrettelegger av omforente, prioriterte tiltak, ta dette opp i de planer som utarbeides. At flere kommuner samarbeider om dette, kan innebære en mer ressursbesparende og kostnadseffektiv løsning på infrastrukturtiltak enn om alle skulle arbeide med sitt innenfor de enkelte kommuner. TRANSPORT, HAVNE- OG KAI SITUASJONEN I OFOTEN Datagrunnlaget Gjennomføringen av en spørreskjemaundersøkelse rettet mot kommunene og næringslivet har gitt en indikasjon på transport- og havnestatus i regionen. Kopi av spørreskjemaene er vedlagt denne rapporten. Resultatene og anbefalingene skal videre sikre og bidra til at alle sider ved et samarbeid klarlegges og gis et omforent innhold. Datainnsamlingen og kontaktrunden med kommuner, transportbrukere og transportører i forprosjektfasen, har vært nødvendig for å informere om prosjektet, legge grunnlaget for beskrivelse og kunnskap om: Næringslivets valg av transportløsninger innen og til/fra regionen. Dagens infrastruktursituasjon i regionen. Regionens potensialer og utviklingsmuligheter på havne/kai- og infrastruktursiden. Behovet for å samordne transportavviklingen i regionen. Oppgave- og ansvarsdeling innen et regionalt havnesamarbeid. Konkurranse/samarbeidsforhold mot tilgrensende regioner og havner. 14

15 Databearbeidelsen har gitt en indikasjon på bedriftenes valg av transportmåte og aktuelle terminaltjenester. Dette har gitt en viss innsikt i bedriftenes transportløsninger i dag, men det understrekes at ikke alle bedrifter (og kommuner) har gitt svar på alt. Flere av de kontaktede bedriftene har ikke svart. Gjennomgående for de spurte, er at offentliggjøring av produksjonsinformasjon og omsetning kan ha vært et hinder i datainnsamlingen. For ikke å trekke datainnsamlingen for mye ut i tid, har derfor telefonkontakt og relevante bedriftsog kommunedata via internett vært benyttet. I en ev. videreføring av forprosjektet må innsamling av mer detaljerte godstrømsdata prioriteres. Den offisielle transportstatistikken, ut over havnestatistikken, kan ikke brukes blant annet på grunn av ulike datainnsamlingsmetoder for de ulike transportmåter. Dette innebærer at ressurskrevende arbeidsinnsats ofte er nødvendig for å skaffe til veie relevante godstrafikkdata på kommune/regionnivå. Det er derfor avgjørende for et godt resultat, at samarbeidet offentlig/privat virksomhet fungerer og tillegges vekt i samarbeidskommunene. Kaisituasjonen Hva angår kai/havneoversikten, har kommunene gitt til dels gode tilbakemeldinger om lokalisering av kaier og tekniske forhold - både for offentlige og private kaier, se Tabell 4.1 nedenfor. Alle kommunene tilbyr offentlige havnetjenester. Noen tekniske og økonomiske kaidata er imidlertid mangelfulle eller mangler helt, men registreringen kan vise til god standard både for offentlige (22 kaier) og private kaier (23). En nærmere gjennomgang av forholdene hva angår de offentlige kaiene, anbefales tatt opp når en eventuell samarbeidsdiskusjon er aktuell å gjennomføre. Det vil være en viktig oppgave når ev. plassering, spesialisering, ressurs- og kapasitetssituasjon knyttet til kaianlegg og infrastruktur for øvrig, skal vurderes. Tabell 4.1 Registrerte offentlige og private kaianlegg i Ofoten (2010) KOMMUNE OFF. KAI PRIV. KAI Lødingen Gode tekn./øk. data foreligger Tysfjord Foreløpig ingen tekn./øk. data Ballangen Ingen tekn./øk. data foreligger 1. Kai 1: Kai m/ro-ro-rampe (1990/2001) 2. Kai 9: Flytebrygge (3) (1998) 3. Kai 10: Dampskipskaia (2006, Trekai) 4. Kai 12: Fergekai 5. Fornes: Passasjer 1. Kjøpsvik kommunale kai 2. Drag internasjonale kai 3. Musken kai 1. Kai 2: Lødingen Fryseri (1960/1986) 2. Kai 3: Lødingen Fryseri (1999) 3. Kai 4: Lødingen Mekaniske (2000) 4. Kai 5: Kanstad Trelast (1970, Trekai) 5. Kai 6: Norafjell (1986) 6. Kai 7: Arnt Enebakk (1990) 7. Kai 8: Asbjørn Selsbane (1975) 8. Kai 11: Mesta (2003) 9. Kai: Øksneshamn (Oppdrett og passasjerer) 10. Kai: Algea, tidligere Nordtang 1. Kjøpsvik (Norcem) 2. Kjøpsvik (Br. Johansen) 3. Drag fiskerikai 4. Korsnes kai 1. Fornes 1. Bøstrand 15

16 Narvik Gode tekn./øk. data foreligger Evenes Gode tekn./øk. data foreligger 1. Nordkaia 2. Pir 1 3. Pir 2 4. Torgkaia 5. Fløttmannskaia 6. Fiskekaia 7. Lagerkaia 8. Fagerneskaia 9. Vassvikkaia 10. Rombaksbotn (2002) 1. Bogen, Industrikaia, Kai nr. 1(1970) 2. Bogen, Natokaia, Kai nr.3 (1983) 3. Bogen, Natokaia, Kai nr.3 del 2 (1983) 4. Evenesvika, flytebrygge, Kai nr 5 (1989) Kai 5 (1974) 2. Kai 3/4 3. Taubåtkai 1 4. Taubåtkai 2 5. Rombak Pukkverk/Nordasfalt 6. Bjerkvik kai (1997) 1. Bogen, anløpskai, Kai nr.2 (1965/88) 2. Liavika, Kai nr. 4 Trafikksituasjonen Ofoten er en tung bulkgodsregion, og de transportløsninger som er knyttet til dette er organisert og utført best mulig av de respektive bedrifter. At et interkommunalt samarbeid kan bidra til endringer/forbedringer er avhengig av produkt, marked, transportmåter og terminalbehov. Transportsituasjonen slik den er registrert gjennom spørreskjemaene, er gitt i Tabell 4.2 nedenfor. I en videreføring av forprosjektet, må manglende informasjon skaffes til veie fra samarbeidskommunene. Tabell 4.2 Transportbildet i samarbeidskommunene Kommuner Befolkning April 2010 Narvik Tysfjord Næringsliv Transportmåte Infrastruktur Havnesituasjon Spredning fra industri til High-tech. Industri Havbruk Lødingen Fisk, industri Ballangen Evenes Ofotenregionen Bergverksindustri Landbruk Jord- og skogbruk, samt jernstøperi, mekanisk- og trevareindustri Stor spredning på virksomhetstyper og transportbehov, men fremstår totalt sett som en sjø- og banerettet region Lokal distribusjon i fylket med bil, og noe tog. Ut over bulkvarer, lite på kjøl! Tung industri dekker transporter ut/inn sjøverts over både egen og offentlig kai. Noe biltrafikk regionalt. Steinindustri og fiskerirelatert virksomhet i stor grad sjørettet, men noen påpeker at tendensen generelt er at mer og mer går på bil. Markedsavhengig. Sjørettet utgående transporter av grus/pukk (Fornes) Ingen data foreligger fra brukersiden, men grus/asfalt og noe stykkgods/containere over offentlige kaier (Bogen) Regionen står overfor utfordringer hva angår sjøtransport og havnetilbud for stykkgods/enhetslaster. Konsentrasjon nødvendig. Tabellen er utarbeidet med grunnlag i spørreundersøkelse til den enkelte kommune. E6, jernbane (Ofotbanen) E6, fergeforbindelser til Bognes. 8,5 m offentlig kai og 15 m ved privat kai som er E6 og kobling mot E10, Hurtigbåtrute til Evenes E10,. Hovedflyplass. Flybåt Ballangen-Evenes Meget godt dekket totalt sett, dvs stamvegnett, fergeforbindelser og baneforbindelser Logistikknutepunkt tilrettelagt for intermodale løsninger båt/bane/bil, bl a ARE, stamnetthavn i Narvik. Fergeleie på Drag, Bognes og Kjøpsvik.Kaier i Kjøpsvik og Drag dominerer, men en god del last går i containere fra Oslo. Kommunal og privat kai på Kornes også i bruk. En del sjørettet trafikk går over Harstad pga uhensiktsmessige terminalfasiliteter i Lødingen tonn sild i tillegg til emb. Kan gi større aktivitet og bidra til terminal drift. 3 kaier med næringsaktivitet, stein, asfalt, fiskeindustri og tangmel industri. Private kaier/bøstrand Offentlige (Bogen) og Private kaier Betydelige private eksportører og transportrettede virksomheter. Det er mulig at containerbruk i bane- og sjøsammenheng ikke kan brukes om hverandre pga ulik standard 16

17 INFRASTRUKTURSITUASJON Veg Spørreskjemaundersøkelsen ga indikasjoner på betydelig biltrafikk i regionen, men hovedsakelig knyttet til distribusjonsoppgaver. Det vesentligste av gods til/fra regionen dekkes av sjø- og jernbane. For transportdekning i Nordland fylke oppgis bilen som hovedtransportmiddel, bare i begrenset omfang gjør sjøtransport seg gjeldende. Figur 4.1 Stamvegnettet 17

18 Figur 4.2 Baneforbindelse til/fra Narvik Figur 4.3 Banenettverket i Sverige Veg- og fergesituasjonen gjør regionen meget godt dekket hva angår transportforbindelser mellom kommunene og til/fra regionen. Det er ferge på strekningen Bognes Skarberget, og fra Bognes går det også ferge over Vestfjorden til Lødingen (med veiforbindelse til Harstad, Vesterålen og Lofoten. Fra E 6 går Fv. 827 til Drag med ferge til Kjøpsvik og vei videre til E 6 i Ballangen. E6- og E10-aksen (se Figur 4.1) knytter kommunene sammen. At både Narvik havn og Lødingen havn har sin egen havneadministrasjon og kan tilby ro/ro-kai, tilsier at regionen kan tilby godt tilpassede kysttrafikktjenester på kort og lang sikt. Dagens veg- og havnesituasjon og - standard er et regionalt fortrinn for Ofoten. Bane Ofotbanen mellom Narvik og den svenske grensen er en del av Malmbanan, som går mellom Luleå og Narvik (se Figur 4.2). Hoveddelen av trafikken på banen er tog med malm og pellets fra gruvene i Kiruna. Malmtogene går døgnet rundt, hele året. Ofotbanen er enkelsporet, eies og vedlikeholdes av Jernbaneverket, og den er koblet til det norske hovedbanenettet via Sverige. Selv om malmtrafikken dominerer, åpner jernbanetilbudet for annen godstrafikk. Her ligger det muligheter, og deler av dette arbeidet vil kunne dekkes gjennom det utredningsarbeidet som er igangsatt i NTP. Her er fokus rettet mot transportdekning og -muligheter i nordområdene. At NEW-korridoren (Northern East West Freight Corridor) vil komme inn som en eksisterende, fremtidsrettet utenriksforbindelse er gitt. NEW representerer også en mulig containergodsforbindelse mellom Kina/India og østkysten av USA/Canada. Banetilbudet i nord, hva angår Sverige, Finland og Russland, er i positiv utvikling. I august 2010 åpnet Botniabanan mellom Örnsköldsvik og Umeå. Dette gir Ofotenregionen muligheter for etablering av nye transportforbindelser. Det arbeidet som er i gang lokalt/regionalt må derfor gis prioritet. Se dekningen i Figur 4.3 og 4.4) som viser Ofotenregionens koblinger mot banenettet i Sverige og videre mot øst (Barents Link). I Narvik havn, Narvikterminalen, sørger CargoNet for styring og håndtering av containertrafikken knyttet til ho- 18

19 vedsakelig Arctic Rail Express (ARE). I Narvik er det også passasjertogtilbud til/fra Stockholm med mellomliggende stasjoner. Figur 4.4 Barents Link Flyplass Harstad/ Narvik Flyplass, Evenes ligger sentralt i regionen. Dette er en stamflyplass med flere direkte flyavganger daglig til og fra Oslo og andre byer i Norge. Flyplassen har i tillegg en stor chartertrafikk. Flyplassen er hovedflyplass for Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Sør-Troms. Det er godt utbygd rutetilbud til/ fra flyplassen, med flybuss til Harstad, Narvik, Vesterålen og Lofoten. Det er i tillegg hurtigbåtforbindelse over Ofotfjorden med bussforbindelse videre til Ballangen. Evenes flyplass har et potensiale for flyfrakt av fisk, blant annet til Østen. Dette er prøvd ut tidligere med suksess. Det er store fiskeprodusenter i området som kan benytte seg av dette. Internasjonalt ligger Evenes gunstig til, da det er kortere flyavstand fra Evenes til Japan, enn fra sentrale flyplasser i Europa til Japan. Det er i tillegg mulighet for å bygge ut hurtigbåtforbindelsen med charter og rutebåttrafikk fra Evenes til Lofoten. Turister kan komme med charterfly til Evenes, og derfra med båt direkte til Lofoten. Det er raskere med båt fra Evenes til Lofoten, enn langs vei. Evenes er også med i kampen for å få etablert kampflybasen på Evenes Flyplass. Dette er nå under utredning av Forsvaret. En slik etablering vil gi store ringvirkninger i regionen, og ha betydning også på havnesiden. 19

20 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR HAVNESAMARBEID DAGENS GODSSTRØMMER Det er av stor betydning å enes om en regional holdning og strategi for videre tilpasning og utforming av havnetilbudet til kyst- og utenrikstrafikken. Her ligger kjernen for et godt samarbeid, dvs finne den havne- og transportløsningen for regionen som gir best utnyttelse av infrastrukturtilbudet totalt sett og som gir nødvendige muligheter for utnyttelse og videre utvikling av det eksisterende transport- og terminaltilbudet. I utgangspunktet, fremstår Narvik som regionens største havn i dag, men det er gitt at flere bedrifter og transportører, med et stort transportbehov, rettet inn/ut av regionen, har bygget opp sine egne transportløsninger og -tilbud rundt egne kaianlegg eller baneløsninger. Et hvert inngrep i dette, kan innebære endringer i transportstrømmer på kort eller lang sikt. Det er derfor av stor betydning at endringer i rammebetingelser, infrastrukturtilbud og næringsutvikling/lokalisering involverer de berørte parter - og helst så tidlig i en planleggings/endringsprosess som mulig. Næringslivets ønske om kostnadseffektive transportsystemer og det offentliges intensjon om å tilrettelegge for en bærekraftig transportutvikling, trenger ikke være i konflikt med hverandre. Det ligger imidlertid i dette en offentlig/privat utfordring i utvikling av gode transportløsninger gjennom gjensidig informasjonsutveksling og forpliktende samarbeid. Ofotenregionen er i en stilling der både sjø- og banetransport representerer hovedtransportløsninger til/fra regionen. En koordinering bane/båt kan være aktuell nasjonalt, men også i stor grad for transportaksen øst-vest-øst og i oppbygging av et logistikknutepunkt i regionen som ivaretar nord sør-aksen. I denne forbindelse, representerer Tollposts M/S Tege i dag et aktuelt alternativ mellom Bodø, Tromsø og Alta. Det må også tas hensyn til den satsing som foregår i Nord-Norge og Nordområdene på internasjonale transportløsninger. NEW er nevnt, men videre utvikling av sjøtransporttilbudet nord-sør-nord, må også prioriteres sterkere. Ofoten har en fremtredende rolle som knutepunkt sjø/bane/bil (og fly, der dette er aktuell kombinasjon). I og med at containertrafikken er dominerende i bil/bane-relasjonen i dag, kan et havnesamarbeid åpne for utvikling av nye sjøtransportløsninger. Dette må oppfattes som en regional utfordring. PÅGÅENDE PROSJEKTER Flere prosjekter i Interreg-regi er i gang eller har satt regionen på transportkartet. Narvik Havn og Oslo Havn er de eneste havnene i Norge med TEN-t-status (Trans European Network - transport) i dag. Dette har for Narviks vedkommende sammenheng med internasjonale prosjektaktiviteter (EUfinansiert) knyttet til arbeidet med Northern Maritime Corridor, NEW-korridorengasjementet og det fokus nordområdene og utenriks transportforbindelser har fått. Dette er forhold som hele regionen vil ha fordeler av. Det setter regionen på det europeiske transportkartet. ET REGIONALT HAVNENETTVERK Siktemålet med et interkommunalt samarbeid på havnesiden i Ofoten, er å oppnå et mer rasjonelt og effektivt havnetilbud tilpasset transportbehovet i regionen. I dette ligger et tettere samarbeidsfor- 20

xxx HVA KAN HAVNENE SELV GJØRE FOR Å BEDRE EFFEKTIVITETEN I HAVNEN? Rune J Arnøy Havnedirektør

xxx HVA KAN HAVNENE SELV GJØRE FOR Å BEDRE EFFEKTIVITETEN I HAVNEN? Rune J Arnøy Havnedirektør www.portofnarvik.com HVA KAN HAVNENE SELV GJØRE FOR Å BEDRE EFFEKTIVITETEN I HAVNEN? xxx Bulk traffic Coastal traffic Feeder transport Container traffic 42 ton container crane Ro-Ro ramp Container trucks

Detaljer

HAVNESAMARBEID I OFOTENREGIONEN SLUTTRAPPORT

HAVNESAMARBEID I OFOTENREGIONEN SLUTTRAPPORT HAVNESAMARBEID I OFOTENREGIONEN SLUTTRAPPORT Rapport NH-02/ 201206 2012-08-24 FORORD Narvik Havn KF tok sommeren 2005 et initiativ til å kartlegge muligheten og interessen for et interkommunalt havnesamarbeid

Detaljer

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem NOR LINES AS - et unikt transportsystem Hva er et knutepunkt? Et knutepunkt kan i transportsammenheng defineres som et punkt eller en node som binder sammen transportårer som veier, jernbanelinjer og farleder

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Kyst- og havnekonferansen Honningsvåg, 29.09.2015 Thorkel C. Askildsen, Kystverket (KFA) Bred samfunnsanalyse av godstransport

Detaljer

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Fra land til sjø Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014 Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien.

Detaljer

HAVNER OG VARESTRØMMER

HAVNER OG VARESTRØMMER Arbeidsrapport M 92 Jan Erik Nilsen Netter, Oddmund Oterhals NyFrakt HAVNER OG VARESTRØMMER Jan Erik Nilsen Netter, Oddmund Oterhals NyFrakt Havner og varestrømmer Arbeidsrapport M 92 ISSN 83-9259 Møreforsking

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Prosjektleder Else-Marie Marskar Trondheim, 5. nov 2015 Nasjonal transportplan 2018-2027 1 I: Myter om godstransport VEGTRANSPORTEN ER I FERD MED Å OVERTA ALT SJØ OG BANE TAPER SJØTRANSPORTEN OG JERNBANETRANSPORTEN

Detaljer

Offshore Logistikkonferansen, Kristiansund - 28.04.16

Offshore Logistikkonferansen, Kristiansund - 28.04.16 Offshore Logistikkonferansen, Kristiansund - 28.04.16 Kysthavnalliansen Samarbeidsorganisasjon for effektive og fremtidsrettede kysthavner Kristiansund og Nordmøre Havn IKS + Nord-Trøndelag Havn Rørvik

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransportens muligheter Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien. Eksempel på bedrifter

Detaljer

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen VISJON Moss havn skal være den foretrukne og mest effektive knutepunkthavnen i Oslofjorden. oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen www.moss-havn.no www.moss-havn.no

Detaljer

Overbygningsnotat. KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen KVU E10/rv. 85 Evenes - Sortland. Region nord

Overbygningsnotat. KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen KVU E10/rv. 85 Evenes - Sortland. Region nord Overbygningsnotat KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen KVU E10/rv. 85 Evenes - Sortland Region nord Januar 2012 Forsidebilder: Steinar Svensbakken og Håkon Aurlien, Statens vegvesen 1 Innhold 1 Innledning...

Detaljer

Fergekapitlet i Samferdselsanalyse Ofoten

Fergekapitlet i Samferdselsanalyse Ofoten Oppdatering pr. 1.1.2015 Fergekapitlet i Samferdselsanalyse Ofoten For TYSFJORD KOMMUNE www.tysfjord.kommune.no Utført av TRANSPORTUTVIKLING AS 11. mars 2015 Innhold 1 INNLEDNING 3 2 FERGER I NORDLAND

Detaljer

Narvik Havn anno 2015. Rune Johan Arnøy CEO / Havnedirektør

Narvik Havn anno 2015. Rune Johan Arnøy CEO / Havnedirektør Narvik Havn anno 2015 Rune Johan Arnøy CEO / Havnedirektør 1 Transport Co-operation between Arctic countries Narvik Havn KF - strategiseminar 2011 2 Narvik Havn anno 1915 Narvik Havn KF - strategiseminar

Detaljer

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet?

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? En kjent påstand. Det er for mange havner i dette landet! Det er færre som hevder det er for mange/mye veier, bane, baneterminaler, lufthavner.

Detaljer

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa?

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Norsk Havneforenings Årsmøte, Drammen, 7.september 2012 av Olav Eidhammer, TØI Innhold Generelle utviklingstrekk

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten?

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Haugesundkonferansen 2004 Kystdirektør Øyvind Stene Sjøsikkerhet og beredskap er prioritert høyt Utfordringer Værhard og komplisert kyst Betydelig

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar Transportbehov og infrastruktur i nord Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Leder av tverretatlig styringsgruppe for NTP Nordområde perspektiver AVINOR - JERNBANEVERKET

Detaljer

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu.

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu. Sør-Troms Regionråd Bjarkøy Bardu 35.320 innbyggere Sør-Troms som kommunikasjonssenter Alta Veinettet nord sør og øst vest møtes her Stor konsentrasjon av flyplasser med /Narvik Lufthavn sentralt Nært

Detaljer

Ofotbanen kapasitetsøkning Status tiltak og planer. Samferdselspolitisk konferanse Narvik 9. mars 2015 Thor Brækkan Områdedirektør Nord

Ofotbanen kapasitetsøkning Status tiltak og planer. Samferdselspolitisk konferanse Narvik 9. mars 2015 Thor Brækkan Områdedirektør Nord Ofotbanen kapasitetsøkning Status tiltak og planer. Samferdselspolitisk konferanse Narvik 9. mars 2015 Thor Brækkan Områdedirektør Nord Foto: Roar G. Nilsson NTP 2014-2023 Djupvik (nytt) Søsterbekk (nytt)

Detaljer

Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder

Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder Agenda 1. KS Bedrift Havn 2. Dagens havnestruktur Historisk betinget Formet av lokalt næringsliv 3. NTP og Regjeringserklæringen

Detaljer

Eierskapskonferansen 2. september 2014. Rørvik havn

Eierskapskonferansen 2. september 2014. Rørvik havn Eierskapskonferansen 2. september 2014 Samarbeid mellom aktørene i regionen Leka kommune har over flere år samarbeidet med Rørvik havn om registrering av anløp og innkreving av vederlag, samt diverse spørsmål

Detaljer

Hitra som sjømathavn store investeringer og forventninger

Hitra som sjømathavn store investeringer og forventninger kommune Hitra som sjømathavn store investeringer og forventninger Samferdselskonferansen 2012 - Kristiansund Roger A. Antonsen Rådmann, Hitra kommune D e Hitra D! ort presentasjon av noen av våre

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

FoU-rapport: nr 5/2001 Godsomslaget i norske havner 2000. Anders Langeland og Amila Duka

FoU-rapport: nr 5/2001 Godsomslaget i norske havner 2000. Anders Langeland og Amila Duka FoU-rapport: nr 5/2001 Godsomslaget i norske havner 2000 Anders Langeland og Amila Duka Rapportens tittel: FoU-informasjon Godsomslaget i norske havner 2000 Prosjektnr: 210.99.019 210.00.007 Oppdragets

Detaljer

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029:

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029: Troms fylkeskommune Tromsø, 3. mai 2016 Fylkesråd for miljø- og samferdsel Postboks 6600 9256 Tromsø postmottak@tromsfylke.no UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL

Detaljer

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Heidi Chr. Lund, rådgiver Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Trondheim 5. januar 2010 1 LTL Selvstendig interesse-

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm

Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm Ofotbanealliansen Bred allianse En bred allianse er etablert for å arbeide for økt kapasitet på banen. Alliansen skal: Synliggjøre betydningen Ofotbanen

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder 1 Godstransportarbeid på norsk område - Petroleum 32 % transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø, øvrig 51 % Petroleum 32 % 0 20 40 60 80 100 120 Mrd. tonnkm

Detaljer

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/12 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Mandag 17. september kl 08.00 Sted: Drammen havn,

Detaljer

Er det forskjeller i tidsbruk ved lasting og lossing i norske havner og kan dette påvirkes?

Er det forskjeller i tidsbruk ved lasting og lossing i norske havner og kan dette påvirkes? Er det forskjeller i tidsbruk ved lasting og lossing i norske havner og kan dette påvirkes? Paal Brevik Wangsness Inger Beate Hovi Transport og Logistikk 2015 19. Oktober 2015 Bakgrunn og formål Bakgrunn:

Detaljer

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Strategiplan 2013-2025 KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Vedtatt av Havnestyret pr. 15.10.2013 VÅR VISJON: Kristiansand Havn KF - et miljøvennlig transportknutepunkt

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Godstransport og fremtidig terminalstruktur

Godstransport og fremtidig terminalstruktur P L A N O G U T V I K L I N G S Ø R / V E S T Godstransport og fremtidig terminalstruktur Lars Christian Stendal Regional plan og utviklingsdirektør 25. august 2011 Transport- og logistikkdagen 1 Dagens

Detaljer

Godstransportmarkedets sammensetning og utvikling

Godstransportmarkedets sammensetning og utvikling Sammendrag: Godstransportmarkedets sammensetning og utvikling TØI rapport 1363/2014 Forfatter(e): Inger Beate Hovi, Elise Caspersen og Paal Brevik Wangsness Oslo 2014 103sider En analyse av godstransportmarkedets

Detaljer

Sjøtransportprosjektet - Samlende og med høy aktivitet. Rolf Aarland, prosjektleder Fagseminar, Norsk Havneforening 23. april 2012 kl.

Sjøtransportprosjektet - Samlende og med høy aktivitet. Rolf Aarland, prosjektleder Fagseminar, Norsk Havneforening 23. april 2012 kl. Sjøtransportprosjektet - Samlende og med høy aktivitet Rolf Aarland, prosjektleder Fagseminar, Norsk Havneforening 23. april 2012 kl.12:00-12:25 Prosjektet har vokst frem gjennom flere styreperioder i

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

«Troms fylkeskommunes prioriteringer i Nasjonal transportplan» Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP)

«Troms fylkeskommunes prioriteringer i Nasjonal transportplan» Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP) «Troms fylkeskommunes prioriteringer i Nasjonal transportplan» Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP) arvik 9. mars 2015 Fylkesvegene i tungt forfall Kritisk høyt forfall, på mellom

Detaljer

Et knutepunkt midt i Norge

Et knutepunkt midt i Norge KF Et knutepunkt midt i Norge Et knutepunkt midt i Norge Mosjøen ligger ikke bare midt på Helgeland byen ligger også midt i Norge. Foruten å være et tradisjonsrikt handelssenter på Helgeland, er Mosjøen

Detaljer

Høringskonferanse for ny havn i Bergen

Høringskonferanse for ny havn i Bergen Høringskonferanse for ny havn i Bergen Lars Chr. Stendal Jernbaneverket Region Vest 1 Nygårdstangen Totalt ca. 80 daa Eierskap delt mellom Jernbaneverket og NSB BA 3 off. lastespor 2 private lastespor

Detaljer

Presentasjon 28.04. 2011

Presentasjon 28.04. 2011 Regional transportplan RTP for Midt-Norge Presentasjon 28.04. 2011 Kort om arbeidet med RTP Alle fylkeskommunene har vedtatt å gjennomføre en felles transportplan for Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag og

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Bergen havn NØKKELOPPLYSNINGER

Bergen havn NØKKELOPPLYSNINGER Bergen havn Havnedirektør Gunvald Isaksen Bergen og Omland havnevesen Kommuneplankonferansen 2007 Bergen Kongress Senter Tirsdag 23.10.2007 Austrheim Askøy Bergen Fedje Fjell Lindås Meland Os Radøy Sund

Detaljer

Godstransport i korridorer: Egenskaper og virkemidler for overføring av gods

Godstransport i korridorer: Egenskaper og virkemidler for overføring av gods Sammendrag: Godstransport i korridorer: Egenskaper og virkemidler for overføring av gods TØI rapport 1195/2012 Forfattere: Inger Beate Hovi og Stein Erik Grønland Oslo 2012 78 sider Konkurranseflater mellom

Detaljer

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Havnelederforum 2016 Roger Kormeseth, Jernbaneverket Agenda Nasjonal Godsstrategi viktige elementer Godsstrategi for jernbanen NTP og

Detaljer

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Planområde Plankart Kommunedelplan Bergen indre havn Arealplan (etter Plan- og bygningsloven) for sjøfronten på strekningen Ytre Sandviken Laksevåg

Detaljer

Styreleder Dag Sem, styremedlem Søren Falch Zapfe, dir Rune Mjøs, havnedirektør Anne Sigrid Hamran,

Styreleder Dag Sem, styremedlem Søren Falch Zapfe, dir Rune Mjøs, havnedirektør Anne Sigrid Hamran, Notat Til Fra Kopi Statsråd Lisbeth Berg Hansen Norsk Havneforening ved Erling Sæther Styreleder Dag Sem, styremedlem Søren Falch Zapfe, dir Rune Mjøs, havnedirektør Anne Sigrid Hamran, Dato 26. oktober

Detaljer

Innkalling til møte i arbeidsutvalget i Ofoten regionråd

Innkalling til møte i arbeidsutvalget i Ofoten regionråd Innkalling til møte i arbeidsutvalget i Ofoten regionråd Fredag 12.04.13, kl. 10.00-12.00 Formannskapssalen, Narvik rådhus Orienteringssaker - Innspill til satsing mot petroleumsnæring Geir Frantzen, FPN

Detaljer

Avgifter og tidsbruk i norske havner. Gjennomført av Paal Brevik Wangsness og Inger Beate Hovi

Avgifter og tidsbruk i norske havner. Gjennomført av Paal Brevik Wangsness og Inger Beate Hovi Avgifter og tidsbruk i norske havner Gjennomført av Paal Brevik Wangsness og Inger Beate Hovi Bakgrunn og formål «En analyse av avgifter og tidsbruk i norske havner» - en rapport i serien «Bred samfunnsanalyse

Detaljer

Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien

Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien Flesland grunnleggende fordeler Alternativet med desidert størst intermodalitet Utmerkete

Detaljer

Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Næringstransporter til/fra Vesterålen Sortland, 12. mai 2014. Kjære alle sammen! Takk for invitasjonen!

Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Næringstransporter til/fra Vesterålen Sortland, 12. mai 2014. Kjære alle sammen! Takk for invitasjonen! Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Næringstransporter til/fra Vesterålen Sortland, 12. mai 2014 Kjære alle sammen! Takk for invitasjonen! Jeg vil starte med å skryte av den jobben Vesterålen Næringssamarbeid

Detaljer

PRISREGULATIV OG VILKÅR FOR BRUK TYSFJORD HAVN 2015 og inntil videre

PRISREGULATIV OG VILKÅR FOR BRUK TYSFJORD HAVN 2015 og inntil videre PRISREGULATIV OG VILKÅR FOR BRUK TYSFJORD HAVN 2015 og inntil videre TYSFJORD KOMMUNE, NORDLAND FYLKE DIVTASVUONA SUOHKAN, NORDLÁNDA FYLKKA. Fastsatt av Tysfjord kommunestyre den 18.12.2014 med hjemmel

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Potensial for godsknutepunkter i Nordland

Potensial for godsknutepunkter i Nordland Sammendrag: Potensial for godsknutepunkter i Nordland TØI rapport 593/2002 Forfattere: Olav Eidhammer Ingar Kjetil Larsen Oslo 2002, 65 sider Bakgrunn En utfordring for godstransportene til, fra og innen

Detaljer

VERDAL KOMMUNESTYRE. Wollert Krohn-Hansen Trondheim Havn IKS 25.2.2013

VERDAL KOMMUNESTYRE. Wollert Krohn-Hansen Trondheim Havn IKS 25.2.2013 VERDAL KOMMUNESTYRE Wollert Krohn-Hansen Trondheim Havn IKS 25.2.2013 Utredningen Hva vil vi oppnå med en Status som utpekt havn (i dag ingen mellom Bergen og Tromsø) Felles trøndersk stemme som kan høres

Detaljer

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt

Detaljer

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter Effektive transportkluster - konkurransefortrinn Kontaktperson: Direktør Informasjon/samfunnskontakt Bjarne Ivar Wist, tlf. 913 12 123 CargoNet-konsernet

Detaljer

0 Oppsummering Stasjoner

0 Oppsummering Stasjoner 5 0 Oppsummering I 1996 ble trafikkdelen i forvaltningsbedriften NSB etablert som et eget særlovselskap. Infrastrukturdelen ble samtidig etablert som forvaltningsorganet Jernbaneverket. Eierskapet til

Detaljer

Rammevilkårene for havnene og sjøtransporten. Pia Farstad Samferdselskonferansen, Kristiansund 17. mars 2011

Rammevilkårene for havnene og sjøtransporten. Pia Farstad Samferdselskonferansen, Kristiansund 17. mars 2011 Rammevilkårene for havnene og sjøtransporten Pia Farstad Samferdselskonferansen, Kristiansund 17. mars 2011 Agenda Kort presentasjon av KS Bedrift Havn Hvem og hva bestemmer rammevilkårene for havnene

Detaljer

Formål. Gi regjeringen bedre kunnskapsgrunnlag for framtidige beslutninger om infrastrukturutviklingen i nord.

Formål. Gi regjeringen bedre kunnskapsgrunnlag for framtidige beslutninger om infrastrukturutviklingen i nord. Formål Gi regjeringen bedre kunnskapsgrunnlag for framtidige beslutninger om infrastrukturutviklingen i nord. Faglig innspill i arbeidet med NTP 2014-2023 sammen med andre utredninger. Førende dokumenter

Detaljer

Alternativ havnestruktur for enhetslaster i Oslofjord-regionen

Alternativ havnestruktur for enhetslaster i Oslofjord-regionen TØI notat 1132/1999 Forfattere: Inger Beate Hovi Knut Bøe Anne Madslien Oslo 1999, 46 sider Sammendrag: Alternativ havnestruktur for enhetslaster i Oslofjord-regionen Bakgrunn Våren 1998 ble det nedsatt

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

HELGELAND HAVN IKS STRATEGI/HANDLINGSPLAN 2013-2023

HELGELAND HAVN IKS STRATEGI/HANDLINGSPLAN 2013-2023 HELGELAND HAVN IKS STRATEGI/HANDLINGSPLAN 2013-2023 Rapport HR-01/ 201202 Trondheim, 2012-02-29 FORORD Helgeland Regionråd har tatt et initiativ for å få utarbeidet en strategi/handlingsplan for et interkommunalt

Detaljer

«VELG SJØVEIEN» Kristiansand Havn Norges mest potente logistikknutepunkt

«VELG SJØVEIEN» Kristiansand Havn Norges mest potente logistikknutepunkt «VELG SJØVEIEN» Kristiansand Havn Norges mest potente logistikknutepunkt Sjøtransport reduserer fraktkostnadene med 15-35 prosent I ulike utredninger og fra flere vareeiere blir det påstått at sjøfrakt

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT OG SAKSBEHANDLINGS- GEBYR

FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT OG SAKSBEHANDLINGS- GEBYR 2015 FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT OG SAKSBEHANDLINGS- GEBYR NTH-R IKS 01.01.2015 FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT Innledende bestemmelser 1-1. Hjemmel Lov av 17. 04. 2009 nr. 19 om havner og farvann m.v. (havne-

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

Viktige nasjonale og regionale oppgaver for Bodøregionen i valgkampen 2013.

Viktige nasjonale og regionale oppgaver for Bodøregionen i valgkampen 2013. Politisk sekretariat Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.06.2013 43012/2013 2013/4134 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/9 Formannskapet 26.06.2013 Viktige nasjonale og regionale oppgaver

Detaljer

Havner og nærsjøfart. Problemstilling og metode. Resultater. Sammendrag

Havner og nærsjøfart. Problemstilling og metode. Resultater. Sammendrag Sammendrag Havner og nærsjøfart Problemstilling og metode Gode sjøverts transporttilbud mellom regionene i Nordsjøområdet har vært og er et av utgangspunktene for et konkurransedyktig næringsliv i regionen.

Detaljer

Tillatelse etter HFL 28 - Søknad etter havne- og farvannsloven - moloforlengelse Honningsvåg - Nordkapp kommune - Finnmark fylke

Tillatelse etter HFL 28 - Søknad etter havne- og farvannsloven - moloforlengelse Honningsvåg - Nordkapp kommune - Finnmark fylke TROMS OG FINNMARK Kystverket v/utbygging Serviceboks 2 6025 Ålesund Deres ref 2012/2314-1 Vår ref 2012/2314-3 Arkiv nr Saksbehandler Jan Morten Hansen Dato 08.06.2012 Tillatelse etter HFL 28 - Søknad etter

Detaljer

North Atlantic Container Port NACP Internasjonal transitt Containerhavn bygges i Gjemnes i Møre og Romsdal

North Atlantic Container Port NACP Internasjonal transitt Containerhavn bygges i Gjemnes i Møre og Romsdal NACP Internasjonal transitt Containerhavn bygges i Gjemnes i Møre og Romsdal Central to the world Presentasjon; Hjemmelshavere 11. Oktober 2010 Lars Gunnar Ribemo Frode E. Frisvold Nor Trust Invest AS

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006-2015. Veg- og banetilknytning til trafikkhavner

Nasjonal transportplan 2006-2015. Veg- og banetilknytning til trafikkhavner Nasjonal transportplan 2006-2015 Veg- og banetilknytning til trafikkhavner Jernbaneverket Kystverket Luftfartsverket Statens vegvesen Arbeidsdokument Oktober 2002 Veg- og banetilknytning til trafikkhavner

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Intermodale logistikknutepunkter finnes det i Norge?

Intermodale logistikknutepunkter finnes det i Norge? Intermodale logistikknutepunkter finnes det i Norge? 17. november 2008 Tor Nicolaisen, Veg- og transportplanlegging SINTEF Transportforskning (fra 1.1.2009) Teknologi og samfunn 1 Stikkord fra bestillingen

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

~ ~14cg Fagkontroll G. Norconsult.:. Rev. Dato: Omtale Utarbeidet. bpport fokucnøtar fer dllllogkonfannae I Nye Nuvlk Kwn

~ ~14cg Fagkontroll G. Norconsult.:. Rev. Dato: Omtale Utarbeidet. bpport fokucnøtar fer dllllogkonfannae I Nye Nuvlk Kwn Rapport fokusmøter for dialogkonferanse Nye Narvik Havn 2013-04-25 5125439 Norconsult.:. bpport fokucnøtar fer dllllogkonfannae I Nye Nuvlk Kwn Oppdng'lJU'.: Dckurnmtl nt.: Bnlljon: Rev. Dato: Omtale Utarbeidet

Detaljer

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2. Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.2013 Foto: Jo Michael 1 Innhold Hvem er vi? Hva skal vi tilby

Detaljer

11.05.2015. Vurderinger KVU Lofoten Fergestruktur i Vest-Lofoten

11.05.2015. Vurderinger KVU Lofoten Fergestruktur i Vest-Lofoten 11.05.2015 Vurderinger KVU Lofoten Fergestruktur i Vest-Lofoten Fergestruktur i Vest-Lofoten Fakta og vurderinger Grunnlag: Fergestatistikk Tellepunkter veg Passasjerundersøkelser Intervjuer med godsaktører

Detaljer

NOTAT Sak: Harstadbotn - Harstad kommune - Troms fylke - Innseiling innledende undersøkelser Saksnr: 2011/1744-22 Dato: 16.03.

NOTAT Sak: Harstadbotn - Harstad kommune - Troms fylke - Innseiling innledende undersøkelser Saksnr: 2011/1744-22 Dato: 16.03. Nordland NOTAT Sak: Harstadbotn - Harstad kommune - Troms fylke - Innseiling innledende undersøkelser Saksnr: 2011/1744-22 Dato: 16.03.2012 Fra: Til: KYV-N HF/Lise Maria Knutsen Jan Arild Jenssen Tillatelse

Detaljer

Tore Lundestad havnedirektør

Tore Lundestad havnedirektør Tore Lundestad havnedirektør Hovedtema for presentasjonen Kort om Borg Havn IKS Øra Industriområde Hvilken rolle ønsker Borg Havn IKS å spille i næringsutviklingen i regionen? Hvordan er de øvrige Oslofjordhavnens

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Onsdag 13.juni kl 14.00. Sak 20/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Onsdag 13.juni kl 14.00. Sak 20/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/12 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Onsdag 13.juni kl 14.00 Sted: Drammen havn, Skur

Detaljer

Forskrift om farleder Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet med hjemmel i lov om haver og farvann 17. april 2009 nr. 19 16, 1.

Forskrift om farleder Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet med hjemmel i lov om haver og farvann 17. april 2009 nr. 19 16, 1. Vedlegg 1 Forskrift om farleder Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet med hjemmel i lov om haver og farvann 17. april 2009 nr. 19 16, 1. ledd og 9 1 Formål Formålet med forskriften er å fastsette de

Detaljer

KVU E10 Fiskebøl-Å Referansegruppemøte Svolvær 10.april

KVU E10 Fiskebøl-Å Referansegruppemøte Svolvær 10.april KVU E10 Fiskebøl-Å Referansegruppemøte Svolvær 10.april 10.04.2015 1. Status KVU 2. Mulighetsstudien 3. Transportanalyser og samfunnsøkonomi 4. Konsepter Mål og krav Samfunnsmål Todelt samfunnsmål for

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl Godspotensial på eksisterende jernbaner Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl »GODS PÅ JERNBANE Tema» Dagens situasjon: faktagrunnlag/ statistikk» Gods på jernbane myter og fakta» Gods på Sørlandsbanen/ Sørvestbanen

Detaljer

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Fremtidens transport JERNBANEN Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Jernbaneverkets oppgaver tilby togselskapene i Norge et sikkert og effektivt transportsystem planlegge,

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen

Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Rammebetingelser og strategiske valgmuligheter 19. oktober 2010 Innhold 1 Tilnærming til oppgaven... 2 1.1 Hensikt... 2 1.2 Rammebetingelser... 2 1.3

Detaljer

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040 Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Stiftet april 2009, i drift 1. januar 2010 19 ansatte Administrasjon: 2 Nordland: 6

Detaljer

Oversendelse av innsigelsessak for stadfestingsbehandling - Byplan Svolvær - Vågan Kommune

Oversendelse av innsigelsessak for stadfestingsbehandling - Byplan Svolvær - Vågan Kommune I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Gardermoen, 21. oktober 2014 Geir Berg Utviklingstrekk som påvirker bransjen Økende knapphet på attraktive arealer for transportintensiv virksomhet

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: N00 Arkivsaksnr.: 13/365

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: N00 Arkivsaksnr.: 13/365 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: N00 Arkivsaksnr.: 13/365 KONSEPTVALGUTREDNINGEN - HØRING Rådmannens innstilling: 1. Konseptvalgsutredningen(KVU en) er et svært viktig dokument

Detaljer

Hvor går varestrømmene fra Europa til Norge? Hvorfor har Norge brukt 400 mill kr på overføring av gods fra vei til sjø - med null effekt?

Hvor går varestrømmene fra Europa til Norge? Hvorfor har Norge brukt 400 mill kr på overføring av gods fra vei til sjø - med null effekt? Del 1: Logistikkutfordringer Hvorfor går alle bananene til Oslo? Hvor går varestrømmene fra Europa til Norge? Hvorfor har Norge brukt 400 mill kr på overføring av gods fra vei til sjø - med null effekt?

Detaljer