BOLIG OG ENERGI TERMOGRAFERING AVSLØRER VALG AV VEDOVN VM SATSER PÅ MILJØ PARKDRESSTEST

Transkript

1 AGAS U BG G G TGAFG AS AG A D SATS PÅ PADSSTST

2 Plassér pengene på loftet! tterisolering med Glava av hus med kaldt loft fra 60, - 70-, og 80-tallet er en lønnsom og miljøbevisst investering. Utregninger fra STF Byggforsk (1) viser at hus med bare 10 cm isolasjon på loftet som blir tilleggsisolert med 20 cm gir et sparepotensial på over kwh/år. n investering som raskt er innspart på ca. 3 år. Gjennom etterisolering bidrar du positivt for miljøet gjennom redusert C2-utslipp. Husk også at Glava solasjon er laget av resirkulert glass. (1) ilde: Faktaserien fra STF Byggforsk, tterisolering tar vare på miljøet

3 GHDAG AGAS HD D S. 5 S. 10 S. 21 S es hvordan det gikk da to enøkeksperter tok tempen på en tomannsbolig fra 70-tallet. D-GUD Stål eller støpejern? Peis eller kleberstensovn? Hva med en pelletskamin? elg riktig ovn til ditt behov. PADSS-TST Forbrukerrådet og Grønn Hverdag har testet 10 vinterdresser for innhold av tvilsomme kjemikalier, og for kvalitet. Trykket på Cocoon offset - 100% resirkulert, svanemerket papir. Støttespillere: limaløftet, H,, eny Abonnement: 200 kr per år, bestilles på idi Ann Hansen Annonser: Grønn arkedskontakt, tlf / Grafisk formgivning: Geir Henriksen, Blæst AS Forsidebilde: Thomas Winje ijord Trykk: Grøset pplag: blad: har minnet oss på betydningen av energi. Det koster å holde varmen i et trekkfullt og dårlig isolert hus når det er både 10 og 20 minusgrader utenfor. Det er nok flere enn jeg som har tenkt at noe må gjøres i heimen. en hva? denne utgaven har vi tatt for oss en nokså typisk norsk bolig. Trehuset fra 70-tallet er saumfart av to enøkeksperter. Tiltakslisten de kommer opp med er egentlig ikke avskrekkende - enkle tiltak betyr kanskje mer enn vi tror. Den nye midtsiden-serien gir drahjelp på veien med en detaljert beskrivelse av hvordan du setter nye tetningslister rundt vinduer og dører. For deg som vurderer å bytte ut den gamle vedovnen eller gjerne vil gå over til mer bruk av biobrensel, finnes det en jungel av tilbud. Det er ikke alltid så lett å vite hvilken ovn som passer best til ditt behov og din bolig. Derfor har vi samlet tips og råd i en grundig guide til valg av vedovn. ytt av året er dessuten kronikkspalten Åpen post hvor mennesker med spennende tanker deler dem med oss. ikromiljøvern er en annen. Her fordyper vi oss i de små Foto: Stian Broch/stianbroch.com S. 26 GT på ski i slo vil gjerne bli det mest miljøvennlige noensinne. Faste spalter: S. 16: Gjør det selv S. 21: ikromiljøvern S. 22: esernes grønne hjørne S. 23: Tones tanker S. 24: Bærekraftig fisk S. 27: Åpen post S. 28: ett og nyttig S. 29: iljøagentquiz S. 31: Spør oss Grønn Hverdag agasin nr Utgiver: Grønn Hverdag, Grensen 9B, 0159 slo, tlf , post@gronnhverdag.no edaktør: Brita Haneberg redaksjonen: ina Bugge, Stein eidal, Håkon indahl, hverdagslige situasjonene som denne: Hva bruker minst energi av kokeplaten, mikrobølgeovnen og vannkokeren for koking av en liter vann? Svaret finner du på side 21. God lesing! Brita Haneberg redaktør brita@gronnhverdag.no

4 edesign i ristiansand m igjen er navnet på sørlandsbyens nye butikk for redesign, brukt og vintage. undt 30, for det meste lokale, produsenter selger sine varer i butikken som også byr på te og noe å bite i. butikkens verksted arrangeres kurs og foredrag. 17. februar kan du for eksempel lære å sy om gamle bukser og skjørt til gode og personlige bukser til barn. Se Tingvoll kommune og Åndalsnes Avis til topps limakampen i øre og omsdal har pågått gjennom hele 2010, og ble nylig avsluttet med kåring av fylkets beste bedrift og beste kommune. Åndalsnes Avis stakk av med seieren for beste bedrift. edaktøren har blant annet syklet 4 mil i regn til jobben for å sanke en gulrot (poeng) i konkurransen! okalavisen med åtte ansatte har halvert strømforbruket og innført sortering av alt avfall på kontoret - papir, plast, glass og metall. atavfallet tar en av journalistene med seg hjem til sauene. Avisen har også bestemt seg for å ikke ta inn reklameinnstikk, og den har gått til innkjøp av en sykkel som de ansatte kan benytte på korte turer. ordmørskommunen Tingvoll har kalt seg økokommune siden Tiltakene som gjennom de siste tiårene har vært satt i gang, gjorde utslag til deres fordel i limakampens poengutdeling. ari elbø ødstøl fra Grønn Hverdag deler ut klimaprisen til redaktør ars Smisethjell for Åndalsnes Avis (midten) samt ordfører le orten Sørvik i Tingvoll kommune. Foto: irik Heen, omsdals Budstikke. Svein yhus var i mange år Grønn Hverdags faste illustratør. Grønn Hverdag fyller 20 år! år er det 20 år siden Grønn Hverdag, den gang iljøheimevernet, ble stiftet. - løpet av årene vi har eksistert har vi blant annet bidratt til kildesortering over hele landet, kurs i hjemmekompostering, forbud mot giftstoffene krom og arsen i trykkimpregnert tre, en skikkelig opprydning i kosmetikk- og hudpleiemarkedet og mye mer, forteller daglig leder Tone Granaas. ubiléet skal markeres med en rekke aktiviteter, blant annet en miljøvennlig transportstafett som går fra Tromsø i nord til ristiansand i sør. Du kan lese mer om 20-årsjubileet i neste utgave av Grønn Hverdag agasin. 4 GHDAG

5 Den kalde vinteren fikk huset til å oppleves som den rene villa gjennomtrekk. Besøk av enøk-eksperter viste at enkle tiltak kan gjøre tomannsboligen mer komfortabel og billigere i drift. Tekst: Stein eidal Foto: Thomas Winje ijord Fine farger: På termobildet vises kalde områder mørkt blå, mens de varme er i forskjellige rødtoner. oen av de varme punktene her skyldes soloppvarming. GHDAG

6 a alltid en plan, og følg den, sier Grønn Hverdags Astrid Bjerke. Hun høster anerkjennende nikk fra sivilingeniør spen Thorsrud fra Akershus nøk og nneklima AS. Før du hiver deg rundt og setter alle kluter til med ull`n ut på loftet og tettelister i hver en krok bør du ha fakta på bordet og en prioritering på plass. De to er sammen på befaring i journalistens 70-talls tomannsbolig for å vurdere hvilke tiltak som vil gi størst effekt i forhold til innsatsen. Termografering to metoder Thorsrud er en av slo kommunes godkjente enøk-konsulenter. Dette betyr at hans uttalelser kan være grunnlag for diverse støtteordninger. - Det første jeg gjør, er alltid å gå en grundig runde gjennom hele bygget sammen med eieren, forteller Thorsrud. På en slik runde finner vi nesten alltid strøm- og varmetyver, og vi diskuterer energibruken. - este steg er ofte en termografering. Termobildene avslører lekkasjer eller varmetap det er vanskelig å oppdage på annet vis. Planlegging: - Skaff deg kunnskap, lag en plan og hold deg til den! Grønn Hverdags Astrid Bjerke (t.h.) og spen Thorsrud (i midten) fra Akershus nøk og nneklima as diskuterer enøktiltak med journalisten. Dersom det er liten forskjell på temperaturen ute og inne, lønner det seg å sette boligen under trykk, fortsetter Thorsrud. - Trykksetting avslører dessuten utettheter i vindsperren, det vil si det laget som skal stoppe trekk gjennom veggen. Dersom bygget er lite utsatt for vind, eller det er stor temperaturforskjell ute og inne, mener jeg at du får like god informasjon fra termografering uten trykksetting, sier han. Befaring - inne - i begynner i første etasje og jobber oss oppover, og så tar vi en runde utendørs etterpå, sier Bjerke og leder an. askerom med varmtvannsbereder er første stopp. Der inspiserer vi vindu og ventiler, og Bjerke senker termostaten på berederen til 65 grader. - De fleste berederne er stilt inn på 75 grader, og da mister man unødvendig mye varme. en still den for all del ikke lavere enn 60 grader på grunn av fare for legionellabakterier, understreker hun. Første etasje oppleves gulvkald, og etter en stunds fundering og 6 GHDAG

7 verst - ød prikk: Den røde prikken på veggen over vinduet skjuler det seg en lekkasje. På termokameraet synes den som en blå flekk. verst - Plass til mer: På loftet er det lagt et lag glassvatt i tillegg til de opprinnelige ti centimeterene, konstaterer ekspertene. De anbefaler allikevel ytterligere utrulling på loftet. dag legges det fra 30 til 50 centimeter på kalde loft, og effekten er uomtvistelig, samstemmer de. ederst - oftsluke, potensiell varmetyv: - Husk å legge isolasjon i selve luka, råder Thorsrud fra Akershus nøk og nneklima as. idten - Utvendig befaring: Astrid Bjerke (t.v.) og spen Thorsrud saumfarer utsiden av tomannsboligen på jakt etter varmelekkasjer. ederst - obb for kvalifiserte: ed å justere ned termostaten til 65 grader på varmtvannsberederen unngår du varmetap til omgivelsene. Astrid Bjerke er elektriker og understreker viktigheten av at man vet hva man driver med når man åpner dette dekslet. Ta for all del ut sikringen, sier hun. GHDAG

8 nøk-sjekk av boligen Det har hittil ikke vært noe stort marked for enøk-analyse av privatboliger. en stigende strømpriser sammen med den nye energimerke-ordningen kan gjøre dette mer aktuelt. Sjekk Gule sider eller kontakt nova for tips om tilbydere. Prisantydning: kroner for en enkel boligbefaring kroner for en boligananlyse, det vil si en grundig enøk-gjennomgang inkludert en skriftlig rapport kroner for en boliganalyse inkludert termografering. va kommer i tillegg. Åpent trapperom: - Her bør det opp en form for luftsperre - et forheng eller en foldedør vil gjøre nytten, konstatere spen Thorsrud. Bedre enn det ser ut til: Selve vinduet er det ingenting i veien med, men det er på høy tid å skifte ut tettelisten, i tillegg til å spandere en malingsklatt.. Henger og slenger: oftsluka tetter ikke skikkelig - en varmetyv blir avslørt! tillegg til å legge mer vekt i loddkassa, og å montere tettelist rundt luka, vil selve lukeplata få et lag glassvatt. anglende isolasjon: - Her har de slurvet, utbryter Thorsrud og viser en lys stripe på termobildet. Det lyse feltet øverst på grunnmuren avslører varmetap på grunn av manglende isolasjon. i ser også at vinduene gir varmetap. diskusjon bestemmer ekspertisen seg for at dette skyldes manglende markisolering ved overgangen mellom yttervegg og gulv, og i tillegg at det trekker fra skillet mellom de to enhetene i tomannsboligen. - egg et teppe på gulvet og sett fram en kurv med gjestetøfler, lyder anbefalingen til huseieren med stramt budsjett. Samtalen kommer inn på vinduer, og om det virkelig lønner seg å skifte dem ut så ofte som man kan bli ledet til å tro. - eg er ingen vindusselger, sier Thorsrud. Som regel er dårlig isolering UDT vinduene en verre varmetyv enn selve vinduet. Helt enig, istemmer Bjerke, og i verste fall kan man jo bytte selve glasset, men beholde vindusrammen. Bjerke er dessuten en svoren tilhenger av fysiske barrierer i form av tykke gardiner, skyvedører eller draperier. - Trapperommet her er jo åpent, og siden det nå faktisk er slik at fysikkens lover virker, vil det meste av varmen fra underetasjen stige opp i stuen. Her ville jeg ha satt opp en foldedør eller hengt et forheng, sier hun engasjert. kspertpanelet anbefaler dessuten å bytte tettelister rundt vinduer og ytterdør. Se hvordan på side Andreetasjen inneholder stue og spisekjøkken. Termograferingen avslører flere punkter med varmetap fra verandadøren, rundt vinduene og rundt loftsluka. På kaldloftet konstateres det raskt at det allerede er etterisolert der en gang slik at det ligger 20 centimeter glassvatt. er det vanlig med 30 centimeter, av og til 40 og 50, så ekspertene anbefaler en ny runde med isolasjonsruller. 8 GHDAG

9 Utvendig sjekk At det ikke henger istapper fra takskjegg og takrenner bemerkes som positivt. Det samme blir et helt og sammenhengende snølag på taket. Siden det er 15 kuldegrader denne dagen droppes trykksetting, og Thorsrud knipser lystig i vei med termografiapparatet. - Hei sann, se her, utbryter han og viser en tydelig, lysegul stripe under stuevinduene. Det er et lite utstikk der, slik at gulvarealet i første etasje er noe større enn i underetasjen. Her har de slurvet med isoleringen, fortsetter han. Det viser seg at det samme er tilfellet rundt både vinduer og dører. Grønn Hverdag agasin kommer til å følge opp «villa gjennomtrekk» og hvordan huset oppleves etter at tiltakene er gjennomført. Følg med! nøk-konsulentene anbefaler, i prioritert rekkefølge: 1: Senke termostat i varmtvannsbereder og gjennomføre nattsenking på alle panelovner 2: Bytte ut tettelister i alle vinduer og utgangsdører 3: solere under lister rundt vinduer, dører og loftsluke. tillegg isolasjon i selve loftsluka. 4: Henge opp tykke gardiner og montere luftsperre i trapperom 5: tterisolere kaldloft 6: tterisolere under utstikk stue 7: arkisolasjon inntil yttervegg GHDAG

10 D ST D-GUD: Foto: Stockfoto Hvilken ovn passer for deg? Å fyre med ved gir god og miljøvennlig varme, men pass på at du velger riktig ovn til ditt behov. Tekst: Brita Haneberg og idi Ann Hansen Tips: elg en ovn som er passelig stor i forhold til det volumet den skal varme opp. år gradestokken kryper nedover vinterstid, finnes det ikke noe mer betryggende enn en god vedovn å holde varmen med. Panelovnene sender strømforbruket i været, og klarer kanskje ikke en gang å gi behagelig innetemperatur. uft/luft varmepumpen får dårligere effekt jo kaldere det blir. ed og pellets er dessuten miljøvennlig oppvarming - det øker ikke utslipp av C2 i atmosfæren. apping og transport bidrar riktignok til noe, men lite totalt sett. en skal du investere i en vedovn, bør du vite at du velger en som passer til din bolig og dine behov. Det er lett å se seg blind på et vakkert ytre iktig størrelse: Skal ovnen være hovedoppvarmingskilde eller bare et supplement i boligen? kke velg større ovn enn du trenger da blir det fort for varm. Sjekk den oppgitte effekten og anslått oppvarmingsareal. iktig plassering: For å utnytte varmen fra ovnen må den plasseres i det rommet som trenger mest varme. Har du åpen planløsning, vil varmen lettere spres. Husk at varmen stiger, så en ovn i øverste etasje er ikke smart, mens en ovn i underetasjen kan være ideelt. iktig type: edovner i jern og stål avgir mye varme raskt, og blir raskt kalde igjen. armelagrende ovner er tregere, men gir jevnere varme over lengre tid. n pelletsovn har termostat og kan gi deg den temperaturen du ønsker deg gjennom døgnet. 10 GHDAG

11 D UT AAGG AS A - PASS BST TT TFU HUS Disse ovnene avgir mye varme raskt, men blir også raskt kalde. vner i støpejern holder noe lenger på varmen enn stålovner. godt isolerte boliger kan det lett bli for varmt når det fyres med disse, men de er supre hvis du trenger rask oppvarming i kortere deler av dagen. De passer også godt på en trekkfull hytte. vn i stål eller støpejern Det finnes et stort utvalg nye, rentbrennende ovner i stål og støpejern. Pass på å ikke kjøpe for stor ovn. Stenger du for trekken for å dempe varmen, blir resultatet dårlig energiutnyttelse av veden og mer sot og forurensing ut av pipen. vnene koster gjerne et sted mellom og kroner. ontering koster rundt 5.000,-. D D AAGG AUD Disse vil ikke gi like rask varme som rene stål- og jernovner, men vil på den annen side avgi varme en god stund etter fyring avhengig av mengden stein og mur som varmes opp. leberstein og olivinstein er mye brukt fordi disse er svært varmelagrende. oe varmelagring er ofte en fordel spesielt i godt isolerte hus hvor den tradisjonelle jernovnen lett blir for varm. vner med varmelagring koster normalt mer enn ovner uten. Peisovner med varmelagring Utvalget av peisovner med kleberstein eller andre varmelagrende elementer utenpå eller inne i ovnen er stort, og disse kan fungere bra når du bruker ved som tilleggsoppvarming. Hvis du har et vannbårent varmesystem i øtul lager også moderne støpejernsovner. F 371 er svanemerket. Foto: øtul. Gamle vedovner Fyring i vedovner fra før 1998 gir stort utslipp av helsefarlig svevestøv. vnene har en virkningsgrad ned mot 35 prosent ved fyring med dårlig trekk og opp mot 75 prosent ved fyring med god trekk. Såfremt det ikke dreier seg om en antikk ovn, bør du vurdere å bytte til en rentbrennende ovn. vner produsert før 1940 er unntatt utslippskravet av hensyn til bevaring av kulturminner. Disse er det altså lov å installere. Pass på at du fyrer med tørr ved og god trekk slik at du begrenser forurensingen. Antikk vedovn. tasjeovnen er blant de vanligste og beste antikke ovnene i orge. Siden røyken avgir varme på sin vei gjennom etasjene (illustrert på tegningen til høyre), har ovnen god effekt og god forbrenning når du fyrer riktig. Den danske produsenten arde var første ute med svanemerkede vedovner. Her modellen Shape med kleberstenskappe. Foto: arde vne boligen, kan du velge en vedovn som varmer vann samtidig med at den varmer opp stuen. På oljefri.no finner du mer informasjon om vedovner med vannkappe. nnebygd peis Dette er en moderne ovn som er bygget inn i en peisramme, og den kan være en god varmekilde. elg en løsning som avgir mest mulig varme til rommet, og slipper minst mulig ut pipen. Åpen peis sett inn peisinnsats n åpen peis gir lite varme (virkningsgrad på maks 15 Tips: oen ovner kan tilkobles uteluft dette kan være aktuelt for å få nok trekk i godt isolerte hus med mekanisk ventilasjon. Tips: På noen ovner kan du velge mellom røykuttak bak eller oppå ovnen. Siden røyken er veldig varm, er det en fordel å la den gå gjennom et langt røykrør framfor å sende den rett ut i pipen. Du kan få opptil 1000W mer effekt ved å la røykrøret gå ut oppå ovnen. GHDAG

12 Du får peisinnsatser både med tradisjonell og moderne design. otus H570 er svanemerket. Foto: otus Heating Systems prosent), og til overmål mer forurensing. Dessuten bidrar den til trekk og nedkjøling - peisen trekker med seg så mye varm luft ut av pipen at kald luft dras inn i boligen for å erstatte den tapte luften. Dropp peisen! Hvis du allerede har en åpen peis bør du sette inn en peisinnsats. Da vil peisen kunne gi god varmeeffekt. AAGD D F DTUSAST armelagrende vedovner gir en jevn og behagelig temperatur og kan brukes som hovedoppvarmingkilde i boligen. Ulempen er liten mulighet for temperaturregulering - for eksempel dag- og nattsenking av temperaturen. De blir langsomt varme, og må derfor fyres i jevnt og trutt en eller to ganger daglig om vinteren. Den lave overflate-temperaturen gjør ovnene trygge og gjør at du unngår at støv svis og forurenser inneluften. akkelovnen gir ikke bare mye varme, den er også et vakkert møbel. Svenske akelugnspannan tilbyr ovner med som varmer opp vann i tillegg. Foto: akelugnspannan den går ut i pipa. Det betyr at varmen blir veldig godt utnyttet. ver ett tonn murstein, leire, puss og kakler varmes langsomt opp for så å avgi varme til rommet. akkelovner fås fra kr ,- oppover. ontering koster ca ,-. Pipeovn n pipeovn fungerer som en kakkelovn, men tar mindre plass fordi den er integrert i pipen. ed hjelp av røykkanaler varmes hele pipen opp og avgir så varme i lang tid etter fyring. Passer for den som bygger nytt eller planlegger en stor rehabilitering av boligen. Tips: Sjekk med kommunen din om du kan få tilskudd til å skifte ut din gamle vedovn med en ny, rentbrennende ovn. lebersteinsovn kte klebersteinsovner består av kleberstein tvers gjennom. De kan avgi varme i opptil 12 timer etter fyring. Prisen ligger på mellom ca og ontering kommer på akkelovn Prinsessen av varmemagasinerende ovner er imidlertid kakkelovnen, som på grunn av de lange røykkanalene inne i ovnen, kan holde på varmen i opp til 24 timer. øyken må passere ti-tolv meter kanal inne i ovnen, før Pipeovn i to etasjer. llustrasjon: 12 GHDAG

13 PTSA FFT G PATS F D TA ( AT) Hvis du vil ha en ovn som kan være hovedoppvarmingskilde i boligen, er det være verdt å vurdere en pelletsovn. Den er automatisert og trenger derfor minimalt med oppfølging (påfyll av pellets hver tredje dag), er termostatstyrt, og kan dermed stilles inn på passe temperatur, og den FATA: entbrennende ovn: Alle nye ovner som selges i dag oppfyller myndighetenes krav til forbrenning fra De har høy virkningsgrad og lave utslipp av svevestøv og annen forurensing. Svanemerket ovn: ppfyller strengere krav til utslipp av svevestøv og virkningsgrad enn myndighetenes krav. Det finnes mer enn 190 svanemerkete vedovner og peisinnsatser på det norske markedet. irkningsgrad: Forteller hvor mye av energien i veden som utnyttes til oppvarming. De beste ovnene har en virkningsgrad på mer enn 80 prosent. onveksjonsovn: De fleste moderne ovner er konveksjonsovner med doble vegger. De har lav overflatetemperatur (unntatt på glasset) og konstruksjonen bidrar til at luften i rommet sirkuleres. Dette gir en mer behagelig oppvarming enn tradisjonelle ovner som først og fremst gir strålevarme. Familien Yttri Snøtun i uster valgte pelletskaminen ostedal da de pusset opp våningshuset. vnen produseres av norske Bionordic. Foto: scar Andersen, Debra Foto/Bionordic. utnytter energien effektivt. n pelletsovn koster mellom og kroner. nova gir tilskudd på inntil kr. 4000,- til kjøp av pelletskamin. PTS- D STAFYG D BBS Hvis du har et opplegg for vannbåren varme, kan du varme opp boligen og tappevannet med en pellets- eller vedkjel i kjelleren. Den gamle oljefyren kan erstattes av en pelletskjel - i noen trenger du bare bytte til en pelletsbrenner. Pelletskjelen har automatisk mating, mens en vedkjel må mates manuelt. Det kreves en del lagringsplass - tre ganger så mye for ved som for pellets. nova gir tilskudd til innkjøp av pelletskjel på inntil ,- kroner. ilder: Pris for fyring med ved: armeprisen ved bruk av ved ligger ifølge nova normalt på rundt øre/kwh i en rentbrennende vedovn. Prisen vil variere med prisen på veden, ovnens virkningsgrad og om veden er tørr nok. Pris for fyring med pellets: armeprisen ved bruk av pellets varierer i følge nova mellom 35 og 75 øre/kwh avhengig av om man er stor kunde og kjøper pellets i bulk eller kjøper mindre sekker. Slik fyrer du riktig: - Bruk tørr ved og ikke brenn papir, søppel eller planker som er malt, lakkert eller impregnert. - Fyr med god trekk. Det skal brenne friskt - ikke ulme. - eguler varmen med hvor mye ved du legger i - ikke skru ned trekken. GHDAG

14 er kjemi gir ikke bedre kvalitet Alle de ti vinterdressene i testen inneholder problematiske fluorstoffer, men i svært varierende mengder. Tekst: Håkon indahl onsentrasjoner av fluor i parkdressene (μg FTH/m2) eima axs (appahl) H& Cordura Troll Coop Friends Polarn. Pyret eflex Helly Hansen Stormberg uropris Forbrukerrådet og Grønn Hverdag har testet 10 parkdresser på det norske markedet. Dressene er analysert og vurdert for innhold av helse- og miljøskadelige fluorforbindelser. tillegg er kvaliteten vurdert. eima best i test, uropris er kjemi-verstingen eima Tec kommer ut som testvinner, tett fulgt av Polarn. Pyret. Begge dressene scorer svært bra på kvalitet, og har lavt innhold av fluorforbindelser. - Denne testen viser at det er fullt mulig å lage parkdresser i god kvalitet uten å bruke store mengder tvilsomme kjemikalier, sier Tone Granaas, daglig leder i Grønn Hverdag. Dressene fra uropris og Stormberg inneholder mest fluorforbindelser. Dressen fra uropris har hele 50 ganger høyere konsentrasjon av FTH, som er de mest vanlige fluorforbindelsene i parkdresser, enn testvinneren eima. år vi slår sammen kvalitets- og kjemiresultatene, er det Coop Friends og Stormberg som kommer dårligst ut. tterlyser miljømer king - Selv om resultatene i denne testen stort sett viser lave nivåer av fluorforbindelser, er det unntak. Det er vanskelig for forbrukere å orientere seg i dette markedet. i etterlyser derfor et sterkere miljøfokus i bransjen, og bedre miljøinformasjon ut til forbrukere. år får vi den første svanemerkede parkdressen? spør Tone Granaas. m testen Grønn Hverdag har hatt ansvaret for kjemikaliebiten av testen, mens Forbrukerrådet har tatt seg av kvalitetsbiten. Testen er utført med assistanse fra Statens institutt for forbruksforskning (SF) og orsk institutt for luftforskning (U). i har tatt for oss både vanntetthet, slitasjemotstand, pusteevne og rivestyrke. tillegg har vi jaktet på uønskede fluorforbindelser med negative helse- og miljøeffekter. For mer detaljer: GHDAG

15 Testvinnere: Disse dressene fra eima Tec og Polarn. Pyret kom best ut av vinterdress-testen. - Fluorstoffene bør forbys - Samlet nivå av fluorforbindelser i naturmiljøet og i kroppene våre er allerede for høyt. i bør derfor helt bort fra bruk av disse stoffene i forbrukerprodukter. Tekst: Test av vinterdresser - resultater avn arakter - kvalitet (maks 5) arakter - kjemi (maks 5) Samlet poengsum (maks 100) eimat ec 4,75 4,50 94 Polarn. Pyret 4,75 4,10 92 Troll Bluestone Winterfun 4,45 4,10 88 eflex 4,45 3,65 86 uropris Boys & Girls 4,3 0,50 71 H& Cordura 3,28 4,55 71 Helly Hansen xplorer 3,50 3,20 69 appahl axs Proxtec 3,10 4,55 68 Coop Friends 2,20 4,10 52 Stormberg ykke 2,30 1,40 42 PADSS UDT TT FGD T: valitet (teller 80 prosent av total poengsum) anntetthet: Teller 50 prosent av kvalitetskarakter. Slitasjemotstand: Teller 30 prosent av kvalitetskarakter. ivestyrke: Teller 10 prosent av kvalitetskarakter. Pusteevne: Teller 10 prosent av kvalitetskarakter. j emi (teller 20 prosent av total poengsum) FTH-forbindelser (Fluortelomeralkoholer): Teller 90 prosent av kjemikarakter PFCA-forbindelser (Perfluorkarboksylsyrer): Teller 10 prosent av kjemikarakter Dressene er også analysert for en rekke andre grupper av fluorforbindelser (blant annet PFS), men mengdene av disse var såpass små at de ikke gjør utslag i vurderingen. Brita Haneberg Foto: o Straube DT S FAGÅDG P- SCHUZ i aturvernforbundet (bildet). Han understreker at det ikke innebærer noen akutt helserisiko å bruke vinterdresser og allværsklær impregnert med fluorstoffer. en den samlede belastningen over tid innebærer en risiko for helse- og miljøskader. Derfor mener aturvernforbundet at spredningen av disse miljøgiftene bør stanses. Stormberg skuffer tter at parkdresstesten ble publisert på Grønn Hverdags nettsider i desember, har det kommet flere reaksjoner på at nettopp Stormberg kom så dårlig ut. Den norske turtøyprodusenten har gjennom flere år samarbeidet med nettopp aturvernforbundet for å begrense bruken av miljøfarlige kjemikalier. - Det er svært skuffende at Stormberg, som hele resten av bransjen, fortsatt ikke har stoppet bruken av disse impregneringsstoffene, sier Schulze. Stormberg på sin side er overrasket over testresultatet. - Dette er ikke i tråd med våre målsettinger, og resultatet viser at vi ikke har vært flinke nok i forhold til oppfølging av denne parkdressprodusenten, uttaler daglig leder Steinar. lsen i en e-post. - Fremover kommer vi til å følge den aktuelle fabrikken tettere opp for å påse at kravene vi stiller i forhold til både kvalitet og kjemikalieinnhold overholdes, forsikrer han. rever forbud Per-rik Schulze er frustrert over at flere av fluormiljøgiftene fortsatt er fullt lovlige å bruke. Han oppfordrer bevisste forbrukere til å ta opp saken med lima- og forurensningsdirektoratet. - eg tror gjennombruddet først vil skje idet myndighetene setter ned foten, og at produsentene da raskt kommer opp med en annen løsning. aturvernforbundets samarbeid med Stormberg om redusert kjemikaliebruk er nå avsluttet, men Schulze forsikrer om at organisasjonen vil fortsette å legge press på bransjen for å få dem til å finne alternative og bedre løsninger enn å bruke miljøgifter. GHDAG

16 1 Sjekk om det trekker. Hold en åpen flamme ved glipen mellom karm og vindu. Beveger den seg? Aha, her trekker det! G DT S! 2 Slik skifter du gamle tetningslister n meter god tetningslist kan spare inn mellom 25 og 50 kilowattimer i året. Dermed nyter både lommeboka og miljøet godt av en jobb du lett gjør selv. Tekst: Stein eidal n fuktet håndbak er også en fantastisk effektiv trekk-detektor. 3 Tetningslister blir stive og tetter dårlig med alderen. Fjern derfor den gamle listen. Foto: Thomas ijord Winje om i gang nå! interen er en god tid for å sjekke om vinduer og dører trenger nye tetningslister. Den store temperaturforskjellen gjør det enkelt å kjenne hvor den kalde luften trekker inn. Selve monteringen kan med fordel gjøres når det er blitt varmere i været da fester limet bedre. De listene som passer til tetting av vinduer og dører er laget av enten silikoneller PD-gummi. De finnes i flere forskjellige profiler, P og. dette eksempelet bruker vi en P-list. Styr unna lister av skumgummi, de tåler lite og blir fort flate. Du trenger: alingsskrape og eller kniv Aceton til vask Tetningslister Stiftepistol ventuelt litt plastilina Tetningslister for dører og vinduer: -profil (kalles også -profil) festes med lim og passer til de smaleste sprekkene: 2-3,5 mm P-profil festes med lim og passer for litt større sprekker: 3-5 mm -profil festes med stifter og passer for sprekker på 3-5 mm og 3-7 mm 4 Fjern eventuelle stifter som sitter igjen i karmen. 5 alingsrester og skitt skrapes bort med en malingsskrape eller, som her, med en kniv. 16 GHDAG

17 6 ask bort limrester med litt aceton på ei fille. Dersom du er usikker på hvor tykk tetningslist du trenger, er det en god idé å legge en bit plastilina eller modelleire i sprekken. ukk vinduet, og når du åpner igjen ser du tykkelsen du behøver. n for tynn list gir dårlig tetting, og en for tykk list gjør det vanskelig å lukke vinduer og dører. 7 ål opp nøyaktig lengde og klipp til listen. kke strekk listen før du kutter den til (bortsett fra -listen). Tetningslister skal som hovedregel monteres på den varme siden den som er innerst. vårt eksempel, med et eldre vippevindu, skal listen derfor festes på vindusrammen på den øvre delen og på karmen rundt nedre del av vinduet. 8 Fest den nye listen på den rene og tørre karmen. For selvklebende lister dras beskyttelsespapiret av litt etter litt etter hvert som du trykker listen fast. 9 Trekk aldri listen rundt hjørner, la dem møtes ende til ende på hjørnet. For all del ikke mal over tetningslistene. Da mister de elastisiteten og fungerer dårligere. 10 Selv om listene er selvklebende, bør de få en stift i hver ende. Gjenta tilslutt flammetesten, smil for deg selv over forskjellen og motta gratulasjoner for vel utført jobb! ilder: nova, Gjør det selv-tips fra Coop GHDAG

18 - i lang og hard femmil Slik karakteriserer egard Ulvang jobben som skal til for å sikre gode skiforhold for kommende generasjoner Tekst og foto: Skiidrettens klimainitiativ Hvit vinter er opprettet for å fremme norsk skiidretts miljø- og klimaengasjement. Prosjektet eies av orges Skiforbund, orges Skiskytterforbund og Skiforeningen. Se hvitvinter.blogspot.com. Stein eidal tter å ha opplevd en rekke dårlige vintre tok den tidligere toppløperen Gudmund Skjeldal kontakt med sin gode venn egard Ulvang. - Gudmund hadde en idé om at vi innen idretten måtte engasjere oss alle måtte bidra så godt de kunne, forteller en meget travel Ulvang inni mellom ymse drøftelser omkring de siste justeringene av sprintløypa til i Holmenkollen. Som sjef for langrennskomiteen i det internasjonale skiforbundet, FS, står han midt oppe i innspurten før det braker løs i slutten av februar. - i pratet litt fram og tilbake, og etter hvert vokste prosjektet Hvit vinter frem. støttet lysløyper med led-belysning, enøktiltak i klubbhus og klubber som setter opp felles transport til trening og konkurranser. De har også utarbeidet en egen klima- og miljøguide for arrangører, og stadig flere store skiarrangementer, som, gjennomfører iljøfyrtårnsertifisering. - å senest er det Hvit vinter som koordinerer klima- og miljøtiltakene under eg kan love at publikum her i ollen vil merke at de er med på et arrangement som er seg sitt miljøansvar bevisst, og jeg håper virkelig at engasjementet også vil være synlig for T-seerne, understreker Ulvang. oderat bevissthet på landslaget angrennssprinter la igen Hattestad er i ollen denne dagen for å teste ut løypene. itt overrumplet over å få spørsmål om noe annet enn form og forhold, beklager at han ikke er særlig godt kjent med den jobben arrangørene har gjort før årets. - iljøbevisstheten er dessverre ikke den aller største på landslaget, sier han. - en vi ser jo blant annet minkende breer på samlingene og da blir det litt snakk oss i mellom. Dessuten har flere av oss, deriblant jeg, vært med på aktiviteter i regi av Hvit vinter, smiler Hattestad litt unnskyldende. Avhengig av snø og kulde: la igen Hattestad og resten av topputøverne er avhengige av at klimaendringene ikke blir for dramatiske for at de skal kunne fortsette med det de liker aller best. i var heldige, og fikk med oss støttespillere både innen idretten og det offentlige. Fokuset vårt har hele tiden vært at alle må med, alle må ta ansvar, og idretten bør og kan gå foran, fortsetter Ulvang på både utog innpust. limastipend Hvit vinter deler hvert år ut et stipend til klubber eller foreninger som gjennom praktiske tiltak som gjør en forskjell. De har usterer løypa: egard Ulvang (t.v.) diskuterer sprintløypa med ystein Pølsa Pettersen. tillegg til å være langrennssjef i FS, er Ulvang opptatt av at i slo skal ha en tydelig miljøprofil. 18 GHDAG

19 i skal arrangere det grønneste noensinne, sier miljøsjef for slo- Halvor Wøien. raftige avtrekk: Alle smørebodene i -arenaen er utstyrt med kraftige avtrekk for å begrense mengden helseskadelige avgasser i inneluften. på ski vil bli grønnest Godt kollektivtilbud, mindre bruk av engangsservise, lastebiler på biodrivstoff og servering av norsk og økologisk mat dette er blant tiltakene som skal gjøre årets på ski til det mest miljøvennlige noensinne. Tekst og foto: Stein eidal iljøsjef Halvor Wøien i Ski kan fortelle om et godt forankret engasjement i hele staben: - Hovedkomitémedlem HH kronprins Haakon var tidlig ute i media og fortalte om miljø- og klimafokuset vårt. Hele veien fra ledelsen og til de frivillige opplever jeg at budskapet har blitt godt mottatt. 90 prosent kollektivreisende løpet av kort tid vil ski- ha iljøfyrtårnsertifisering på plass. - Sertifiseringen inneholder jo en rekke krav til alt fra avfallshåndtering til energiforbruk, men vi har i tillegg gjort en del grep som reduserer miljøbelastningen ytterligere. i reduserer for eksempel mengden engangsservise kraftig ved å dele ut gjenbruksartikler, og all søppel fra smørebodene vil for første gang bli behandlet som spesialavfall forklarer Wøien. - Transporten er selvsagt en stor belastning ved et arrangement som dette, men her tror jeg vi har klart å redusere skadelige utslipp så langt det er mulig. i regner med at 90 prosent av tilskuerne vil benytte kollektivtransport, og her har samarbeidspartnerne våre, uter og ettbuss, allerede gjort en kjempejobb. tillegg har all kunstsnøen vi har produsert blitt fraktet med biler som utelukkende bruker biodrivstoff, og vi vil prøve ut elektriske AT-er (firehjuls motorsykler) til transportoppdrag på arenaområdene. Det vil kun bli servert norsk, kortreist mat, og mye av den vil være økologisk, understreker han videre. Synlig miljøprofil Under arrangementet vil en egen miljøstand være bemannet med folk fra Grønn Hverdag, filmer med miljøbudskap vil bli vist på storskjermer på arenaene, og 19 miljøguider vil sirkulere blant publikum for å informere og rettlede, blant annet om kildesortering. Grønn Hverdags jersti arsen har vært konsulent for arbeidet og berømmer arrangementet for god innsats: - Det har vært inspirerende å jobbe med Ski-. eg synes de har vært veldig flinke, sier hun. rfaringene skal deles - i legger ned mye jobb i å dokumentere iljøtiltak i ski w Holmenkollbanen er oppgradert til å ta nye vognsett w ettbuss stiller med nye hybrid- og gassbusser w Shuttlebusser kjører fast mellom sentrale punkter i slo og arenaene w Det legges til rette for kildesortering av avfallet w Avfall fra smørebodene blir behandlet som farlig avfall w All mat er norsk og relativt kortreist - mye er økologisk w Funksjonærer samt medias representanter får eget krus til varm drikke dette skal gi en innsparing på engangskrus w lektriske, firehjuls motorsykler, AT-er, vil bli brukt inne på arenaene w Grønne sertifikater vil bli kjøpt tilsvarende strømforbruket under mesterskapet w limaregnskap for alle aktiviteter og reiser vil bli utarbeidet det vi gjør, sier Wøien. n gruppe masterstudenter ved drettshøyskolen lager for eksempel et eget program for avfallshåndteringen under mesterskapet. Dette er det meningen at skal brukes ved fremtidige arrangementer, fortsetter han. i lager i tillegg et eget klimaregnskap som omfatter absolutt all transport og alt forbruk, bare unntatt publikums reiser hit til slo som det er nærmest umulig å finne eksakte tall for. Det internasjonale skiforbundet, FS, kommer til å få en fyldig rapport fra oss, smiler Wøien mens finpussen av Holmenkollen pågår bak ham. GHDAG

20 TSUBSH i-i «DG B F FT!» D SA / TB-TA, 27. AUGUST 2010 itsubishi i-i gjør elbilen til en fullverdig bil Full tank for 16 kroner (avhengig av strømpris) Plass til 4 voksne personer og bagasje Årsavgift kun kr. 400,- Gratis bompassering Gratis parkering (off. parkeringsplasser) Adgang til kollektivfelt 50% redusert firmabilskatt «itsubishi i-i setter ny standard Fremtidsbilen er ikke liten, det er bare du som er blitt stor.» Dagens æringsliv D2, «ndelig en elbil som virker» Din Side Bil, «Folk i kø for å kjøpe i-i» Aftenposten bil, «Bilen som vil gjøre elbil populært» ettavisen, itsubishi i-i er fremtidens kjøreopplevelse for hele folket Følg itsubishi i-i på Facebook Fra kun kr ,- * inkl. bl.a. innebygget navigasjon med informasjon om ladestasjoner, stabilitetskontroll og antispinn, 6 kollisjonsputer, aluminiumsfelger, klimaanlegg, tåkelys, elektriskevinduer, sentrallås, radio/cd/p3, USB inngang og rekkeviddeindikator. ekkevidde i henhold til U-norm er 150 km. ekkevidde avhenger av kjørestil, temperatur og veiforhold. F. eks. under kalde forhold, høye hastigheter, tung last osv. må betydelig reduksjon i kjørelengde forventes. Ta kontakt med din forhandler for mer informasjon og ikke minst hvordan batterikapasiteten kan utnyttes best mulig. F ÆST FHAD G * eil pris pr levert Drammen bilhavn. nkelte utstyrsdetaljer kan avvike fra standard.