FORORD. Ordfører. Thore Vestby

Transkript

1 MÅ10 1

2 INNHOLD FORORD... 3 KAP. 1 INNLEDNING HVORFOR KLIMA- OG ENERGIPLAN? KOMMUNENS ROLLE OG VIRKEMIDLER LESEVEILEDNING TIL PLANEN... 8 KAP. 2 DAGENS SITUASJON I FROGN KOMMUNE HVOR STÅR VI? DATAGRUNNLAG ENERGIFORBRUK UTSLIPP ENERGIRESSURSER, POTENSIALE KAP. 3 MÅL OG VISJONER FROGN KOMMUNES HOVEDMÅL MÅL KAP. 4 TILTAKSPLAN TRANSPORT BYGG OG ANLEGG FORBRUK OG AVFALL LANDBRUK KLIMATILPASNINGER KAP. 5 REFERANSER VEDLEGG 1 - GRUNNLAGSRAPPORT KLIMA- OG ENERGIPLAN Kilder forside: Bilde, buss 541: Bilde, ertevikke: Bilder, sykkel, mennesker, julenisseskilt: Frogn kommune 2

3 FORORD Ordfører Thore Vestby 3

4 KAP. 1 INNLEDNING 1.1 HVORFOR KLIMA- OG ENERGIPLAN? «Klimagassutslipp og økende energiforbruk er blant vår tids største miljøutfordringer. Vår ressursbruk har lokale og regionale effekter, og bidrar også til globale endringer. Erkjennelsen av dette tilsier at vi må legge til rette for en bærekraftig utvikling av Frognsamfunnet i fremtiden og at dette er sterkt egennyttig.» Sitat utkast til kommuneplan for Frogn Klima- og energiplanen tar utgangspunkt i mål og strategier i utkast til kommuneplan for Frogn , kap «Klima og energi». I den nye kommuneplanen er «Klima og energi» et av fire satsningsområder for perioden frem mot Klima- og energiplanen skal bidra til å sette fokus på klima og energi i Frogn kommune og redusere energiforbruket og både de direkte og indirekte utslippene av klimagasser. Klima og energi er et satsningsområde nasjonalt og regionalt. For at Norge og Akershus skal kunne nå sine målsetninger må kommunene bidra. NASJONALE FØRINGER En ny Kyoto-avtale, Kyoto 2, ble inngått i Doha i desember Norge forpliktet seg her til å kutte klimagassutslippene med 20 % fram til EUs analyser viser at utslippene fra industriland må reduseres med % innen 2050 for å unngå en global temperaturstigning på mer enn to grader. Stortingets siste klimaforlik av 25. april 2012 gir følgende nasjonale føringer: «I tråd med klimaforliket er den norske klimapolitikken innrettet mot følgende overordnede mål: ( ) Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Norge skal være karbonnøytralt i Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i Videre følger det av regjeringens politiske plattform, Soria Moria II, at regjeringen vil skjerpe Norges klimamål slik at de tilsvarer kutt i utslippene på 40 prosent innen 2020 i forhold til 1990-nivå ( )» Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene av sier følgende om kommunens rolle i klimapolitikken: «Kommunene har ulike roller og besitter virkemidler som har betydning for store klimagassutslipp i Norge. Kommunene er både politiske aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere, eiendomsbesittere og ansvarlige for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra betydelig til å redusere Norges utslipp av klimagasser, både i egen drift og gjennom å stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp ( ).» REGIONALE FØRINGER Klima- og energiplan Akershus , vedtatt i Fylkestinget gir følgende regionale føringer: «Vår visjon er at utviklingen i Akershus skal baseres på prinsippene om langsiktig bærekraft, med så lave klimagassutslipp at fylket framstår som en foregangsregion i internasjonal målestokk. ( )» «Frem til 2030 skal Akershus halvere fylkets totale klimagassutslipp, sett i forhold til 1991-nivået.» 4

5 «Klima- og energiplan Akershus » sier følgende om kommunens ansvar i klimapolitikken: «Kommunene skal etter den statlige planretningslinjen gjøre en helhetlig og langsiktig klima- og energiplanlegging som omfatter alle deler av kommunens virksomhet og ansvarsområde. Målsetningen med planretningslinjen er at alle kommuner i sin kommuneplan eller som egen kommunedelplan skal behandle klima- og energispørsmål. Blant annet skal kommunene presentere hvordan de skal ivareta hensynet til klima, energieffektivisering og miljøvennlig energiomlegging ( ).» Videre heter det: «Det skal settes mål for utslippsreduksjoner og tiltak, som vedtas politisk.( ) Det pekes særlig på kommunenes mulighet å påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk og landbruk.» 1.2 KOMMUNENS ROLLE OG VIRKEMIDLER Klima- og energiplan er en temaplan som beskriver kommunens utfordringer, mål og tiltak i forhold til klima- og energispørsmål. En kommunal klima- og energiplan skal omhandle mulige tiltak innenfor eget ansvarsområde/handlingsrom, men skal også ta for seg forhold som angår hele kommunesamfunnet. Kommunens virkemidler og reduksjonspotensiale Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) gjennomførte en studie i forkant av forrige klimamelding (St.meld. nr. 34 ( )) som viste at kommunal sektor har et reduksjonspotensiale på 8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020, noe som tilsvarer 14 prosent av 2020-utslippene i Norge. Ikke alle tiltakene vi gjør i Frogn kommune har like stor grad av reduksjonspotensiale (se diagram under), men av de 8 millionene er 2,8 millioner tonn knyttet til tiltak som kommunene i stor grad kan påvirke. Over halvparten av reduksjonspotensialet er knyttet til stasjonær energibruk i kommunen 1. Kommunen har stor mulighet til å påvirke utslipp innen avfallssektoren. For kommunal sektor er det estimert en mulig årlig reduksjon på 1,1 millioner tonn CO₂ ekvivalenter. Diagrammet under viser hvilke virkemidler kommunen har for å påvirke utslippene innenfor kommunegrensen og hvilket reduksjonspotensiale tiltakene har. 1 SPR for klima- og energiplanlegging i kommunene 5

6 virkemidler Kilde: Direkte/indirekte utslipp Når en tallfester utslippene av drivhusgasser fra en kommune, er det de direkte utslippene som beregnes; de fysiske utslippene som oppstår innenfor en kommunegrense. Mat vi spiser og varer vi konsumerer kan imidlertid være produsert andre steder og ha forårsaket utslipp andre steder. I de fleste Akershus-kommunene er de direkte utslippene per innbygger lavere enn de indirekte utslippene. Dvs. at de største utslippene som er knyttet til innbyggernes velferd oppstår andre steder enn i egen kommune. Vestlandsforskning har for Stavanger kommune beregnet at det forbruksorienterte utslippet per innbygger er opp til 6-8 ganger høyere enn det direkte utslippet. Tiltak som medfører reduserte indirekte utslipp vil være virkningsfulle i forhold til den globale utfordringen. Kommuneplanen God areal- og transportplanlegging er avgjørende for å nå målene innen klima- og energipolitikken, og et av de viktigste virkemidlene kommunen har. I henhold til utkast til kommuneplan for Frogn ( ) skal «kommunens areal- og transportpolitikk minske behovet for bilbruk og legge til rette for redusert energibehov/klimagassutslipp fra eksisterende og ny bebyggelse.» De viktigste strukturelle grepene tas gjennom kommuneplanens arealdel og føringer for lokalisering av ny boligog næringsbebyggelse. Utkast til kommuneplan legger opp til fortetting og utnyttelse av arealer innen eller nær eksisterende byggesone. Planen søker å legge til rette for økt gå/sykkelbruk og bruk av kollektivtransport framfor bil. Områdeplaner/reguleringsplaner Dersom høringsutkast til kommuneplan blir vedtatt slik den foreligger, vil det i 2013 bli igangsatt områdeplanarbeid flere steder i Frogn. Det er lagt fram forslag om områdeplan for Seiersten, Ullerudsletta, Dyrløkke og Holter. I februar 2013 ble det besluttet oppstart av 6

7 kommunedelplanarbeid for Nordre Frogn. Områdeplan for Dal/Brevik som lå inne i det opprinnelige kommuneplanforslaget går da ut. Norwegian Green Building Council arbeider nå med en norsk versjon av sertifiseringsordningen BREEAM communities. BREEAM er en britisk sertifiseringsmodell som hittil har blitt brukt ved enkeltbygg, men som nå skal kunne brukes ved områdeplanlegging. BREEAM stiller strengere krav enn TEK10 og plan- og bygningsloven 2 og inneholder en rekke rammevilkår for utviklingen av et område. Rammevilkårene gjelder for eksempel offentlige uterom, design, struktur, energiløsninger for bygg, materialvalg, boligtyper, parkering, sol/skyggeforhold osv. For kommunens kommende områdeplanarbeid, bør det vurderes om BREEAM bør vurderes som et planverktøy. BREEAM kan brukes som et styringsverktøy for å gi kommunen bedre kontroll over hvordan planer etterfølges av utbyggere og gir en stor grad av forutsigbarhet. Kommunen bør utarbeide en planveileder med miljøkrav for reguleringsplaner som vil sikre at klimaog energihensyn innarbeides i nye detaljplaner. Ved store bygge-/veiprosjekter bør det stilles krav om en energiutredning som resulterer i et miljøprogram for prosjektet. Kommunale bygg Kommunen er forvalter av store eiendommer og bygningsmasser, og kommunen kan derfor ha en innvirkning på utslipp og energiforbruk både ved oppførelse av nybygg og ved rehabilitering. Kommunen kan få hjelp til å redusere energibruken og energikostnadene i egne bygg for eksempel ved hjelp av en EPC-kontrakt (Energy Performance Contracting). EPC er et program for gjennomføring av energitiltak for å oppnå en vesentlig, langsiktig og kostnadseffektiv reduksjon av energibruk og energikostnader i bygningsmassen. En slik energisparekontrakt vil ha en økonomisk gevinst, men dette forutsetter investering i tiltak for bygningsmassen. Kommunen som forbilde Kommunen bør vise sitt miljøfokus ved å satse på gjenbruk der det er hensiktsmessig samt kildesortering og reduksjon av avfall fra egen virksomhet. Kommunen gjør innkjøp for rundt 100 millioner årlig og plikter å stille krav om at miljø og livsløpskostnader er hensyntatt i produkter og tjenester den kjøper (jfr. Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 (LOA)). Kommunen er avhengig av daglig transport i sine virksomheter og kan vise sitt miljøfokus ved blant annet å velge lavutslippsbiler til egen bilflåte. Her ligger også et potensiale for å spare penger. Holdningsskapende arbeid Frogn kommune har en rolle som informasjonsrådgiver overfor innbyggere og næringsliv for å velge klimavennlig og bærekraftig. Kommunen kan også arrangere miljøkonkurranser, sykkel-/gåkampanjer, bilfri dag og kurs/etterutdanning innenfor miljø-/energitiltak. Det kan utarbeides en informasjonsbrosjyre om energiøkonomisering og kommunen kan påvirke gjennom ordinær saksbehandling og kontakt med brukerne. Oppfølging av klima- og energiplanen Frogn kommune har en viktig oppgave i å følge opp tiltakene i klima- og energiplanen. I følge «Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene» skal planer som behandler klima- og energispørsmål vurderes regelmessig, og minst hvert fjerde år (jfr. PBL 10-1). Dette er ivaretatt ved at klima og energiplanens målsettinger er fastsatt i kommuneplanen. Finansiering av de enkelte tiltak i planen vil bli gjort i de årlige rulleringene av kommunens handlingsprogram. Klimatiltakene må da ses i sammenheng med øvrig aktivitet i kommunen slik at kommunestyret hvert år kan ta stilling til eventuelle prioriteringer og målkonflikter. Tiltakene 2 Av 27. juni 2009 nr. 71 7

8 rapporteres på vanlig måte gjennom kommunens tertial og årsrapportering. Det er imidlertid viktig at man får på plass et system for innrapportering slik at man kan måle effekten av tiltakene. Det bør til enhver tid være avklart hvem i kommunen som har ansvar for at klimaplanens tiltak følges opp. Handlingsprogram 2013 I handlingsprogram for 2013, som ble vedtatt i kommunestyret er det avsatt noen midler til miljøtiltak, men dette er beskjedent dersom vi ønsker å nå vår hovedmålsetting. I handlingsprogrammet er det satt av penger til: Miljøfyrtårnsertifisering av Rådhuset og to barnehager Sykkelstrategi Skoleveiplan for Heer, Drøbak, Sogsti og Dal skole Videre utredning av miljøeffektiv hurtigbåtforbindelse Oslofjorden I tillegg er det planlagt å skaffe 5 nye leasingbiler i kommunen, og her bør man forutsette at det legges inn miljøkrav i anskaffelsesprosessen. Handlingsprogrammet har noen miljømål som det ikke er bevilget midler til spesielt: Nye maskiner og kjøretøy hos teknisk drift og forvaltning. Minimalisere driftskostnader i bygg og anlegg Sikre stier/traseer for gående/syklende Kommunens folkehelsearbeid skal styrkes i 2013 (kan med fordel sees i sammenheng med klima- og energiplanen) Næring plasseres nær riksveier Energiforbruket per innbygger skal reduseres fra 900 kw (2011) til 800 kw i 2013 Avfallsmengde per innbygger skal reduseres fra 490 kg (2011) til 450 kg i 2013 Redusere energiforbruket for kommunal veibelysning Tiltak for 2014 må innarbeides i neste års handlingsprogram. Det viktig at disse tiltakene blir gjennomført dersom målene om reduserte utslipp skal nås. Det knyttes imidlertid stor usikkerhet til om tiltakene foreslått for er tilstrekkelig for å oppnå målene. 1.3 LESEVEILEDNING TIL PLANEN Klima- og energiplan er delt inn i seks kapitler hvor det første beskriver kommunens handlingsrom og potensiale for å bygge et bærekraftig samfunn. Kapittel to inneholder en oppdatert oversikt over dagens situasjon, basert på oppdatert bakgrunnsrapport med tall for utslipp av klimagasser og annen statistikk. Vedlagt ligger oppdatert grunnlagsrapport som er utarbeidet av Frogn kommune sammen med Vista analyse AS. Målene for «klima og energi» i kommuneplanens kap. 5.1 er konkretisert i denne klima- og energiplanen under kap. 3 «Mål og visjoner». Dette kapittelet inneholder mål og visjoner for å redusere utslippene av klimagasser i Frogn kommune. Kapittel fire beskriver forslag til ulike tiltak Frognsamfunnet kan utføre for å oppnå de ønskede klimagasskuttene. Planforslaget omfatter både tiltak som kommunen skal og kan gjennomføre og tiltak som må gjennomføres/ finansieres av de private. Tiltaksdelen er organisert etter følgende oppdeling: Utslipp fra mobile kilder (4.1 Transport) Energireduksjon og utslippsreduksjon fra stasjonære kilder (4.2 Bygg og anlegg) Avfallsreduksjon privathusholdning og næring (4.3 Forbruk og avfall) Utslipp fra landbruket (4.4 Landbruk) Klimatilpasning (4.5 Klimatilpasninger) 8

9 KAP. 2 DAGENS SITUASJON I FROGN KOMMUNE HVOR STÅR VI? Vista analyse AS utarbeidet i 2008 et underlag for Frogn kommunes arbeid med klima- og energiplan i Siden da har Statistisk sentralbyrå samlet inn ny statistikk, Statens vegvesen har oppdatert data og Hafslund Nett har utarbeidet ny «Lokal energiutredning» (2011). Kommunen har også samlet egen statistikk over energiforbruk i egen bygningsmasse og fått oversikt over egen bilpark. 2.1 DATAGRUNNLAG Oppdatert statistikk er presentert i vedlegg 1. I det følgende presenteres statistikken kortfattet. Man har i dag en utfordring i forhold til å tallfeste kommunens utslipp av klimagasser. Dette skyldes blant annet mangelfull og ulik rapportering fra kommunene når det gjelder utslipp av klimagasser. Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå (SSB) ønsker å kvalitetssikre egne publiserte tall om kommunale klimagassutslipp og energiforbruk. Noen tall er i dag teknisk beregnet (det vil si brukket opp ovenfra og ned nasjonale tall fordelt på kommunene). SSB sin statistikk for kommunale klimagassutslipp kan brukes til å få et overordnet bilde over store utslippskilder og utvikling de siste årene, men dersom de skal brukes som grunnlag for konkrete tiltak må tallmaterialet kontrolleres for mulige feil. Disse utfordringene har ført til at flere dataserier nå er merket som «avsluttede serier 2009» av SSB. Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune har utvidet sitt arbeid med statistikk og lanserte i september et statistikkverktøy med tall, fakta og kommentarer om aktuelle tema for Akershus. Fylkeskommunen har foreløpig ikke avklart hva de vil videreføre/ publisere statistikk for på klimaområdet. Per i dag ligger det kun en statistikk for utslipp fra kollektivtrafikk under hovedtemaet «klima og energi». Når denne statistikkbanken oppdateres og utfylles, kan den bli et nyttig verktøy for kommunene for å sammenlikne sine klima- og energiutfordringer. Deler av tallmaterialet presentert i denne planen er likevel pålitelig. Statistikk i forhold til avfallsmengde, antall pendlere og stasjonær energibruk er tallmateriale vi med større sikkerhet kan benytte oss av. De usikre tallene er for det meste knyttet til veitrafikk og privatpersoners reisevaner. Her gjenstår et arbeid med å kartlegge Frogninnbyggernes reisevaner og bruk av sykkel/gange samt kartlegging av veitrafikk der en blant annet må skille gjennomgangstrafikk fra veitrafikk innenfor kommunens grenser. Framtidens byer - indikatorer Gjennom programmet «Framtidens byer» er det utarbeidet indikatorer for måling av kommunens miljøtilstand med henblikk på blant annet klima og energi. Indikatorene er tilpasset større byer og er bare i noen grad relevante for Frogn kommune. Det må jobbes videre med å etablere relevante indikatorer for Frogn kommunes behov. 2.2 ENERGIFORBRUK I Norge dekkes 70 til 80 prosent av det innenlandske stasjonære energiforbruket av elektrisitet. Resten av energien dekkes av olje (7 %), bioenergi (7 %), fjernvarme (4 %) og omgivelsesvarme og gass (i mindre omfang). Norge har et relativt lavt utslipp fra energisektoren 3 (7,8 % av Norges 3 Energisektoren: energibruk i bygg, kraftproduksjon og damp- og varmtvannsforsyning på land, herunder fjernvarme. 9

10 samlede utslipp i 2010). Dette skyldes at forbruket hovedsakelig er dekket av elektrisitet basert på vannkraft. Likevel var det en sterk økning i dette klimagassutslippet fra 2009 til Dette hadde sammenheng med høyere fyringsoljeforbruk (lav vintertemperatur), en svak magasinfylling og en økning i gasskraftproduksjon. Det antas at Frogn kommune vil ha en gjennomsnittlig befolkningsvekst på ca. 1,5 prosent fram mot En større befolkning gir blant annet utfordringer med økt energiforbruk. Frogn kommunes totale stasjonære energiforbruk var i 2009 på 213,7 GWh 4, hvor husholdninger sto for 63 % av dette energiforbruket. I forhold til de andre Follokommunene hadde Frogn den høyeste energibruken i husholdningen per innbygger i Forbruk av elektrisitet i Frogn kommune har steget med ca. 20 % siden Med en befolkningsvekst på 1,5 % i Frogn fram mot 2030 bør man redusere bruken av elektrisitet og finne alternative energikilder. Kommuneplanen angir at 80 % av de nye boligene som skal etableres i Frogn skal være leiligheter og rekkehus. Regjeringen vil skjerpe energikravene i byggteknisk forskrift og kreve passivhusnivå for nybygg fra 2015 og nesten nullenerginivå fra Det gir muligheter for redusert energiforbruk per capita for nye boliger, men for å nå målene vil det også være behov for vesentlige tiltak i eksisterende bygningsmasse. Energiforbruket i kommunale bygg i 2010 var på ca. 7,3 GWh og potensiale for energieffektivisering var på ca. 6 % i følge Hafslund netts «Lokal energiutredning» for (Tallene er noe usikre med tanke på at kommunens innrapportering til Hafslund var noe ufullstendig). 2.3 UTSLIPP Sett i forhold til 1991-nivå økte Frogn kommunes klimagassutslipp med 37 prosent fra 1991 til Det totale klimagassutslippet i Frogn kommune var i 1991 på 35, tonn CO₂ ekvivalenter. Kommunens totale utslipp lå på 51, tonn CO₂ ekvivalenter i 2005 og tonn CO₂ ekvivalenter i Per capita økte utslippene med 920 kg CO₂ mellom 1991 og De økte utslippene kommer i all hovedsak fra mobil forbrenning. Utslipp knyttet til veitrafikk og utslipp fra personbiler utgjør den største andelen. I 2009 var 68 prosent av CO₂-utslippene i Frogn knyttet til veitrafikk, og ca prosent til annen mobil forbrenning (traktorer, anleggsmaskiner, småbåter mm). Dette inkluderer gjennomgangstrafikk. Utslippene fra veitrafikk i Frogn var i 2009 på omtrent 33, tonn CO₂ ekvivalenter. I september 2012 var det registrert 7315 personbiler i Frogn kommune 7. Per november 2012 var det registrert 113 ladbare biler 8 i kommunen. Med en gjennomsnittlig kjørelengde på km 9 og gjennomsnittlig utslipp på 134 g/km gir dette et omtrentlig utslipp på 12, tonn CO₂ ekvivalenter i 2012 fra personbilene i Frogn. Biodrivstoffbiler er ikke registrert, så utslippet kan ligge noe lavere enn dette. I 2011 ble det kjørt om lag km kommunal persontransport. Omtrent halvparten av dette omfattet bruk av privatbiler mot kjøregodtgjørelse. Privatbilene er ofte eldre modeller med store 4 Lokal energiutredning 2011, Hafslund 5 Meld. St. 21( ) Norsk klimapolitikk 6 Tall fra SSB 7 Tall fra Opplysningsrådet fra veitrafikken 8 Tall hentet fra 9 Tall fra SSB 10

11 utslipp av klimagasser. Ingen av kommunens biler er i dag drevet av elektrisitet eller annet miljøvennlig drivstoff. I 2011 ble det forbrukt liter fyringsolje og 3086 kg propangass i våre kommunale bygg. Dette tilsvarer rundt 660 tonn CO₂ utslipp fra fyringsoljen 10 og 9,2 tonn CO₂ utslipp fra propangass brukt primært til oppvarming av kommunale bygg. Regjeringen ønsker å fase ut bruken av oljekjeler i husholdninger og til grunnlast fram mot ENERGIRESSURSER, POTENSIALE «Ved utarbeidelse av klima- og energiplaner kan kartlegging av lokale energiressurser som jordvarme, biodrivstoff, vindkraft m. v. og avklaring av løsninger for utnyttelse av slike ressurser, inngå.» Norsk klimapolitikk Meld. St. 21 ( ) Frogn kommune skal være pådriver for bruk av alternativ, fornybar energi (ikke elektrisitet). Arbeidet med kartleggingen av tilgjengelige fornybare ressurser og potensiale for energisparing/ energieffektivisering er påbegynt i Frogn kommune: Alternative energikilder: 1) Jordvarme a) Frem til 2008 var det registrert 11 energibrønner tilknyttet enkelthusholdninger i kommunen. Det er også to større anlegg med 39 energibrønner i kommunen. Alle er brønntype bergvarme. De to store anleggene er Ullerud sykehjem (24 stk.) og Sogsti skole (15 stk.). 2) Nærvarmeanlegg på Seiersten ble utredet i januar Sweco Grøner AS konkluderer i rapporten med at det ligger godt til rette for en bioenergisentral på Seiersten. Bioenergisentralen vil være prisgunstig og levere forutsigbar varmeenergi. Nærvarmeanlegg dekker i størrelsesorden et boligfelt med om lag hus. 3) Sjøvarme a) Nærhet til Oslofjorden kan være en aktuell energiressurs ved bygging og rehabilitering av bygninger nær sjøen. Sjøvann benyttet som varmekilde er mest aktuelt for store anlegg og bygget må ikke ligge lenger enn 100 meter fra sjøen. Ytelsen fra varmepumpe med sjøvann er bedre enn luft på grunn av utetemperatursvingninger, men investeringskostnadene ved bruk av sjøvann er større. 4) Vannkraft a) Utrede energiproduksjon fra tidevann/kraftig strøm i forbindelse med Drøbaksjeteen (1500 m lang undervannsmur mellom Søndre Kaholmen og Hurumlandet). 5) Bioenergi bioolje/biogass/biopellets (eller flis o.l.)/biodrivstoff kommer fra organisk materiale som trevirke, matavfall og kloakk. Biler (inkl. taxi) og busser som kjører på biodrivstoff sees hyppigere på norske veier. I husholdningen installeres det pelletsovner for oppvarming og bioolje kan erstatte fyringsolje i eksisterende oljekjeler. 10 Forutsatt 2760 g CO₂ utslipp per liter fyringsolje (grønn byggallianse) og at 1 kg propan gir 12,8 kwh. 12,8 kwh x 3086 kg propan = kwh x 0,233 kg Co₂/kWh = 9204 kg CO₂ utslipp fra 3086 kg propangass. 11 Meld. St. 21( ) Norsk klimapolitikk 12 Seiersten Oppdatert forprosjekt bioenergi/fjernvarme,

12 a) Forprosjekt for bioenergianlegg i forbindelse med planlegging av Skiphelle fjordhotell 13. I forprosjektet konkluderer Sweco Grøner AS med at det ligger godt til rette for en bioenergisentral i forbindelse med utbyggingen av Skiphelle fjordhotell. Det anbefales at Frogn kommune legger føringer for at bioenergi og vannbåren varmeenergi inngår i hotellets videre planer. b) I følge SSB ble det i 2010 produsert 533 kg avfall per innbygger per år i kommunen. Dette var høyere enn både snittet i Akershus og Norge som var henholdsvis 450 og 424 kg husholdningsavfall per innbygger per år. Restavfallet representerer et energipotensial på 10,3 GWh ved forbrenning i gjenvinningsanlegg. Follo Rens sorterings-/biogassanlegg i Vestby skal være i drift fra ) Solceller til produksjon av elektrisitet a) Frogn kommune har mange soltimer sammenliknet med mange andre kommuner i landet. Solceller er en pålitelig energikilde og koster svært lite å vedlikeholde. De er raske å installere og har lave konstruksjonskostnader. Solcellepaneler har en virkningsgrad på ca %. 7) Solfangere til oppvarming av vann a) En vakuumsolfanger har en virkningsgrad på %, altså kan en solfanger benytte en langt større del av solenergien enn solcellepaneler. Med få vedlikeholdskostnader og en lang levetid har solfangere dermed større potensiale til inntjening av investeringskostnadene enn solceller. Ved installasjon av både solcellepaneler og solfangere har man estetiske utfordringer, men i kombinasjon med andre fornybare energikilder må man finne løsninger som kan tilpasses hvert enkelt prosjekt. Videre utredning og utnyttelse av fornybare, alternative energikilder er satt opp som eget tiltak under kapittel 4. Valg av energikilder må vurderes i hver enkelt byggesak. Det kan også ligge et stort økonomisk potensiale i utvikling av alternative energiproduksjonsanlegg som kommunen kan være pådriver for eller eier av. 13 Forprosjekt fra juni 2007 utarbeidet av Sweco Grøner AS 12

13 KAP. 3 MÅL OG VISJONER 3.1 FROGN KOMMUNES HOVEDMÅL «Kommunens totale klimagassutslipp skal være halvert innen 2030 (sett i forhold til 1991 nivå)» Trender I Stortingets klimamelding som ble lagt fram 25. april i år, antas det at utslippene av klimagasser vil være 14 % høyere i 2020 enn de var i 1990, gitt de forutsetningene som legges til grunn for den økonomiske utviklingen og gitt en videreføring av dagens virkemidler. I 2030 ligger anslaget 12 prosent over 1990-nivå. Det knyttes stor usikkerhet til framskrivinger av utslippene. Stortingsmeldingen fastslår at det som påvirker utviklingen i utslipp på lang sikt er: utviklingen i befolkning økonomisk aktivitet utslippsintensitet i fastlandsøkonomien aktivitet og utslippsintensitet i petroleumssektoren «Nasjonalt ble det sluppet ut 52,7 millioner tonn klimagasser i Det er 1,2 millioner tonn mindre enn i Bortsett fra i 2009, da utslippene gikk ned som følge av lav økonomisk aktivitet, har ikke utslippene vært så lave siden Utslippene i 2011 var likevel 5,8 prosent høyere enn i Reduksjonen skyldes først og fremst nedgang i utslippene fra fyring og olje- og gassindustrien. 14» Man kan anta at trenden delvis er den samme i Frogn kommune. Siden utslippsreduksjonen først og fremst var knyttet til olje- og gassindustrien baserer vi oss på at klimagassutslippene i Frogn kommune har økt noe mellom 2009 og Det antas at utslippene øker fram mot 2020 dersom det ikke gjøres noen store grep innenfor kommunens miljøpolitikk. Hvordan nå hovedmålet? Frogn kommunes hovedmål er satt tilsvarende hovedmålsettingen til Akershus fylkeskommune. For å oppfylle nasjonale og regionale klimamål, er man avhengig av at tiltak gjennomføres på alle nivå, også kommunalt. Reduksjon av Norges totale klimagassutslipp er også knyttet til nasjonale mål og tiltak som Frogn kommune i mindre grad kan påvirke. Vi i Frogn kommune skal gjøre en innsats for å nå de nasjonale og regionale målene, og en start for å endre retningen på utviklingen er skissert gjennom mål og tiltak nedenfor. Det totale klimagassutslippet i Frogn kommune var i 1991 på 35, tonn CO₂ ekvivalenter. For å nå hovedmålet, må utslippet i 2030 være lavere enn 17, tonn CO₂ ekvivalenter. Med en årlig befolkningsvekst på 1,5 % mot 2030, betyr dette en utslippsreduksjon på minimum 2 tonn CO₂ per innbygger årlig 15 fram mot Diagrammet under skisserer to scenarier for Frogn kommunes utslipp av klimagasser. Dersom man skal nå målet om 17, tonn CO₂ utslipp i 2030, må Frogn ha en jevn reduksjon på 1733 tonn CO₂ /år. Maksimalt utslipp må være på 43, tonn CO₂ i 2016 og 29, tonn CO₂ i 2024 dersom vi har en jevn reduksjon. For å nå våre klimamål må kommunen innarbeide en rekke tiltak i handlingsprogrammet for 2014, 2015 og Vi må synliggjøre at vi ønsker en endring i utslippsintensiteten og være en pådriver for 14 SSB 15 Fra

14 Årlig klimagassutslipp i Frogn kommune (1000 tonn CO2 ekvivalenter) Frogninnbyggerne samtidig som vi må satse på tiltak i egen virksomhet. Når tiltakene er gjennomført i henhold til denne planen, må vi vurdere om tiltaksplanen må gjøres enda mer ambisiøs for å nå oppsatte mål eller om skal settes ytterligere krav og tøffere mål. Siden kommunens utslippstall for 2012 er usikre, må vi finne noen gode indikatorer til måling av utslipp slik at det blir mulig å beregne effekten av tiltakene. På denne måten kan vi vite at de tiltakene vi igangsetter har den positive miljøeffekten vi håper på. Tiltakene i kapittel 4 er trolig ikke ambisiøse nok for å nå vår hovedmålsetting og bidrar neppe med årsandelen av den nødvendige reduksjonen. For å halvere våre utslipp innen 2030 fra 1991-nivå trengs det en holdningsendring og handlingsendring blant hele Frognsamfunnet. Planen setter fokus på tiltak kommunen kan gjennomføre i egen organisasjon. På denne måten vil kommunen gå foran som et godt eksempel for Frogns lokalbefolkning. Dette kan forhåpentligvis bidra til et felles ønske om å redusere klimagassutslippene ; ; 35,6 2030; 17,8 Klimagassutslipp - statistikk Klimagassutslipp - målsetting Klimagassutslipp - trend Årstall Målene og tiltakene under viser hvordan reduksjonen av klimagassutslipp skal oppnås for å nå hovedmålsettingen. 14

15 3.2 MÅL Klimagassutslipp fra veitrafikk skal reduseres med 20 % i forhold til 1991-nivå innen (Det vil si en reduksjon fra 19, tonn CO₂ (1991) til 15, tonn CO₂ (2030). Utslipp fra veitrafikk utgjorde i 2009 om lag 33, tonn CO₂.) 1.1. Minimum 50 % skal sykle eller gå ved reiser under 3 km % av de som bor og arbeider i Frogn kommune skal bruke sykkel eller gange til jobb % av de som arbeider i en annen Follokommune skal benytte seg av kollektivtransport Bruken av fossilt drivstoff til kommunal persontransport skal være redusert med minimum 50 % innen 2015 og 75 % innen 2018 fra 2013-nivå Øke antall kollektivreisende pendlere mellom Oslo og Drøbak fra 14 % (2010) til 25 % innen Øke andel el-biler/hybridbiler blant Frogns innbyggere med 20 % fra 2013 til Begrense kjørelengde og antall eide biler i hver husstand. 2. Klimagassutslipp fra stasjonær energi skal reduseres med minimum 25 % innen 2020 fra nivå Alle nye private bygg skal ha passivhusstandard eller bedre (plusshus) Energiforbruket i eksisterende kommunale bygg skal være redusert med minimum 25 % i løpet av 8 år, sett i forhold til 2013-nivå Alle nye kommunale bygg skal ha passivhusstandard eller bedre (plusshus) Utslipp fra fossile energibærere benyttet til oppvarming skal opphøre senest innen Energiforbruket per innbygger skal reduseres med minimum 20 % innen 2018 fra 2012-nivå. 3. Avfallsmengden i Frogn kommune skal reduseres med 20 % innen 2024 i forhold til 2012-nivå Miljøkrav skal innarbeides i alle innkjøp gjort av Frogn kommune Næringsavfall skal reduseres med minimum 20 % fra 2012-nivå Frogn kommune skal redusere avfallsmengden fra kommunal virksomhet med 20 % i forhold til 2011-nivå innen Frogn kommune skal øke sorteringsgraden fra kommunalt avfall fra 23 % (i 2011) til minst 50 % i Nå Follo Rens innsamlingsmål for papp/papir(opp 17 % per innbygger) og glass/metall (opp 23 % per innbygger) innen Øke antall besøkende på gjenvinningsstasjon med 20 % innen 2016 i forhold til Landbruket skal redusere klimagassutslipp innen egen næring Frogn kommune skal øke opptak/lagring av CO₂ innen landbruket Landbruket skal redusere bruken av fossil energi med minimum 25 % innen 2020 fra nivå Minimum 25 % av matvarer kommunen benytter i egen virksomhet skal være kortreist. 5. Frogn kommune skal være forberedt på å møte forventede klimaendringer. 15

16 KAP. 4 TILTAKSPLAN I en rapport fra forskningssenteret CICERO anslås det at om lag 20 prosent av de nasjonale klimagassutslippene kan påvirkes av kommunale virkemidler og tiltak som transport, avfall og stasjonær energibruk. Tiltaksplanen er delt inn i underkategoriene «4.1 transport», «4.2 bygg og anlegg», «4.3 forbruk og avfall», «4.4 landbruk» og «4.5 klimatilpasninger» tilsvarende inndelingen av målformuleringene. De tiltakene det er satt av midler til og tiltak som kan gjennomføres innen for enhetens ordinære budsjetter, er satt opp med gjennomføring i 2013 i handlingsprogram for Tiltak satt opp med gjennomføring er bare unntaksvis angitt i HP Det vil si at tiltaket må innarbeides i handlingsprogrammet ved neste rullering. Klimakur 2020 I rapporten «Klimakur 2020 tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020» (av 15. mars 2010) antas det at om lag 3-4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter er knyttet til kommunesektorens virkemiddelbruk mot Tallene er oppjustert etter at klima- og forurensningsdirektoratet gjennomførte en studie i forkant av forrige klimamelding (St. meld ) der det ble anslått at om lag 2,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter var knyttet til virkemidler kommunesektoren kunne påvirke. Figuren er hentet fra rapporten «Klimakur 2020 tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020» (2010). Diagrammet viser tiltak som har negative eller ingen kostnader men som likevel kan spare samfunnet for utslipp av rundt 3 millioner tonn CO₂. Tiltak med tiltakskostnader mindre enn null betyr at tiltakene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Ikke alle tiltakene i figuren er aktuelle for Frogn kommune, men figuren viser noen tiltak som Figur 1: Tiltak og grupper av tiltak som har tiltakskostnader mindre enn null (Kilde: Klimakur 2020, TA 2590/2010) kan ha stort reduksjonspotensiale uten å koste for mye. De klart mest lønnsomme tiltakene knytter seg til reduksjon av energiforbruket i eksisterende bygningsmasse. På en andre plass kommer øking av gjødsling av skog og redusere gjødsling innen jordbruket. Dobling av sykkelandelen og økokjøring kommer et stykke ned på listen, men er også lønnsomme tiltak fordi det ikke knyttes noen særlige kostnader til disse. 16

17 4.1 TRANSPORT Nasjonale føringer for transport: «Kommunene har en sentral oppgave i å redusere transportbehovet gjennom en samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging, å legge til rette for kollektivtransport og å benytte andre virkemidler som påvirker valg av transportform. ( ) I og omkring storbyområdene skal kollektivformål og sykkeltiltak gis økt prioritet ved fordeling av samferdselsbevilgningene.» Regionale føringer for transport: «Fylkets areal- og transportpolitikk skal minske behovet for bilbruk og føre til en volumnedgang av veitrafikken i Akershus. Klimagassutslipp fra veitrafikk i Akershus skal innen 2030 reduseres med 20 prosent i forhold til 1991-nivået.» Mål for Frogn kommune : 1. Klimagassutslipp fra veitrafikk skal reduseres med 20 % i forhold til 1991-nivå innen (Det vil si en reduksjon fra 19, tonn CO₂ (1991) til 15, tonn CO₂ (2030). Utslipp fra veitrafikk utgjorde i 2009 om lag 33, tonn CO₂.) 1.1. Minimum 50 % skal sykle eller gå ved reiser under 3 km % av de som bor og arbeider i Frogn kommune skal bruke sykkel eller gange til jobb % av de som arbeider i en annen Follokommune skal benytte seg av kollektivtransport Bruken av fossilt drivstoff til kommunal persontransport skal være redusert med minimum 50 % innen 2015 og 75 % innen 2018 fra 2013-nivå Øke antall kollektivreisende pendlere mellom Oslo og Drøbak fra 14 % (2010) til 25 % innen Øke andel el-biler/hybridbiler blant Frogns innbyggere med 20 % fra 2013 til Begrense kjørelengde og antall eide biler i hver husstand. «Utslipp fra transportsektoren utgjorde 32 prosent av Norges samlede klimagassutslipp i For å redusere disse utslippene, må det fases inn ny og miljøvennlig kjøretøyteknologi og legges til rette for at det skal være lettere å velge kollektivtransport, gange og sykkel.» Norsk klimapolitikk Meld. St. 21 ( ) SSBs statistikk viser at 68 prosent av de totale CO₂-utslippene i Frogn var utslipp fra veitrafikk i Kommunens areal- og transportpolitikk skal minske behovet for bilbruk. Fortetting og boligbygging nær kollektivknutepunkt, butikker og skoler/barnehager legger opp til en mindre bilavhengig hverdag. Areal og transport behandles i kommuneplanen. I utkast til kommuneplan står det følgende: «Ved lokalisering av bolig- og næringsområder vektlegges hensynet til kollektivtilgjengelighet og gang/sykkelavstand til daglige gjøremål.» I forbindelse med skoleveiplan for Drøbak og Heer skole 16 ble det gjort en reisevaneundersøkelse blant foreldre og barn tilhørende skolene høsten Her ble det avdekket at 59 % av de foresatte ved Drøbak skole og 70 % av de foresatte ved Heer skole kjørte bil til jobb. Rundt halvparten av foreldrene ved Drøbak skole opplyser om at husstanden disponerer 2 eller flere biler. Om lag 30 % av elevene ved de to skolene svarer at de vanligvis blir kjørt i bil til skole/sfo. Likevel svarer rundt 75 % av elevene at de ville ha syklet eller gått til skolen dersom de fikk velge fritt. Ved å gjennomføre enkle 16 Planer utført av Reinertsen/tegn_3 på oppdrag for Frogn kommune høst

18 tiltak fra skoleveiplanene kan man tilrettelegge for at en større andel av skolebarna kan gå eller sykle til skole/sfo. Kommuneplanen Noen tiltak for transport er innarbeidet i høringsutkast til kommuneplan for Frogn : Krav til p-plasser for sykkel og ladbare biler er del av parkeringskravet ved utbygging Utredning av bussterminal i Ullerud-Seiersten området er lagt inn som føring for områdeplanarbeid Det er vanskelig å vurdere effekten av god areal- og transportplanlegging. Bilbruken øker jevnt, og bare en liten del av økningen i utslipp fra vegtrafikk fra 1991 til 2009 kan forklares med økt befolkning. Det er med andre ord nødvendig å ta noen større grep for å endre trendene. Klima- og energiplanen fokuserer på tiltak for kommunal virksomhet. Tiltakene som foreslås i planen vil på langt nær være tilstrekkelige for å nå målet om 20 % lavere utslipp fra veitrafikk i 2030 sammenlignet med Det er likevel viktig at kommunen går foran som et godt eksempel, blant annet gjennom elektrifisering av bilparken. Kommunens viser sitt miljøfokus og bidrar på denne måten til å få gjennomført tiltak som i større grad monner, slik som elektrifisering av den private bilparken og økt kollektivandel. Kollektivtransport Av de sysselsatte som bor i Frogn kommune arbeider om lag 40 % innenfor kommunen og 19 % arbeider i en annen Follo-kommune. Av de 60 prosentene som pendler (til Oslo eller en annen Follokommune) benytter 14 % seg av kollektivtransport. Klima- og energiplanen har som mål å øke antall kollektivreisende til Oslo og andre Follo-kommuner. Ruters siste strategidokument, K2010, legger opp til at bussruten Drøbak-Oslo oppgraderes til RuterExpress 17. Fylkeskommunen og Ruter bør jobbe for en kollektivtransport bestående av lavutslippskjøretøy. Nye hurtigbåtforbindelser i Oslofjorden er under utredning, og kan være med på å bedre kollektivtilbudet for pendlerne fra Drøbak til Oslo. Hovedformålet med etablering av ny rutebåtforbindelse til Oslo er å øke andelen kollektivreisende i kommunen, ikke at de som benytter seg av andre kollektivmidler skal endre transportmetode. Dagens hurtigbåter i Oslofjorden har høyere klimagassutslipp per reisende enn per reisende med buss. En ny type båter (ASV-hurtigbåter) har et utslipp som er % lavere enn dagens hurtigbåter. Det vurderes om disse kan erstatte den typen hurtigbåt som trafikkerer Oslofjorden i dag. Satsing på sykkel St.meld. nr. 16 Nasjonal transportplan (NTP) har satt seg et mål om at sykkelandelen, dvs. andelen reiser foretatt på sykkel, skal økes fra dagens 4-5 % til 8 % på landsbasis. Et virkemiddel for å oppnå dette målet er at det i byer og tettsteder med over 5000 innbyggere utarbeides en plan for hovedsykkelveinettet. Frogn kommune skal i samarbeid med Statens vegvesen utarbeide en slik plan i løpet av Arbeidet med sykkelstrategien er igangsatt og vil trolig legges fram for politisk behandling høsten Ved gjennomføring av tiltakene under håper Frogn kommune å øke andelen syklende og gående av de som jobber innen kommunen og i andre Follo-kommuner. I utkast til ny kommuneplan er det stilt krav om gang-/sykkelvei i forbindelse med etablering av tverrvei mellom FV. 152 og Skiphelle. Reguleringsplan mellom Ås kommunegrense og Fugleveien langs FV. 152 er nylig vedtatt. Reguleringsplan for et stykke av FV. 156 (Dalsbakkene-Glennekrysset) 17 Gule busser som normalt pendler gjennom Oslo, med knutepunktstopp på deler av linjen. Normalt halvtimes- eller timesfrekvens. 18

19 ble vedtatt i kommunestyret våren 2012, og videre planlegging av gang-/sykkelvei fra Glennekrysset til Nesodden grense er igangsatt. Videre er det behov for en gang-/sykkelvei langs Osloveien mellom Ottarsrud og Horgen, og dette bør utredes videre som oppfølging av pågående regulering av området Måna-Gislerud. Kommunens bilflåte Kommunens enheter disponerer rundt 40 biler i dag. Bilparken består av bensin eller diesel-drevne biler. Flere av bilene byttes ut jevnlig, i noen enheter hvert 3. år. Hjemmetjenesten disponerer størsteparten av bilparken med 13 kommunale biler, men her kjører også over 20 private biler daglig. De private bilene er ofte eldre modeller som bidrar til store utslipp av klimagasser. I tillegg til drivstofforbruket blant kommunens egne kjøretøyer, benyttes en del privatbiler til tjenestekjøring mot kjøregodtgjørelse. I 2011 ble det kjørt over km med private biler og betalt ut kjøregodtgjørelse for over en million kroner. Dersom bruken av fossilt drivstoff skal reduseres med 75 % innen 2018, må kommunal persontransport fortrinnsvis foregå med ladbare biler. Det må prioriteres å kjøpe inn/lease el-biler slik at man unngår bruk av privat biler hvor man har lite kontroll over standarden på bilen og utslippene fra disse. Dersom el-biler velges vil kommunen spare penger på drivstoff, avgifter og driftskostnader. Innkjøpsavdelingen må gjennomgå kommunens bilavtaler når det kommer til leasing- og leieavtaler. Det må stilles strenge miljøkrav, og el-bil bør velges der bruken tilsier at dette er mulig. Flere kommuner har allerede byttet ut store deler av sin bilpark med ladbare biler, andre kommuner er i ferd med å etablere slike avtaler. Ved elektrifisering av kommunens bilpark må kommunen prioritere etablering av et større antall ladestasjoner før el-bilene tas i bruk. For fylkene Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold har Grønn bil estimert antall ladbare biler som kunne vært brukt i private og offentlige virksomheter og som kunne erstattet fossile biler 18. Estimatet for de fire fylkene ligger på rundt 2400 biler per I 2020 er det i «ladeinfrastrukturutredningen» 19 estimert at antallet ladbare biler kan komme opp i samlet for de fire fylkene. Ladbare privatbiler I 2012 var det en el-bil som toppet listen over de mest kjøpte bilene i Frogn kommune. En annen elbil er på 5. plass og en hybridbil på 10. plass på den samme listen. I 2011 var nesten 7 % av alle nye biler som ble kjøpt av en Frogn innbygger en el-bil. I 2011 ble det solgt om lag 2000 nye el-biler i Norge, en nesten tredobling fra Per november 2012 var det registrert 113 ladbare biler i Frogn, og salget av el-biler har hatt en kraftig utvikling i 2011 og Dette viser et stort behov for ladestasjoner og p-plasser for ladbare biler i kommunen. I utarbeidelse av reguleringsbestemmelser kan kommunen anbefale at det i prosjekter som omfatter etablering av mellom offentlige parkeringsplasser eller privat parkeringsplass med samme størrelse, bør det settes av minimum 5 % p-plasser for ladbare biler med ladestasjon. Infragreen er et prosjekt som jobber for å utvikle en lade-infrastruktur primært for el-biler men også for biogass. Prosjektområdet omfatter Follo, Østfold og Fyrbodal-kommunene i Sverige. EUs program for Interreg Sverige-Norge har gitt støtte til Infragreen-prosjektet. 18 I Tall fra «Helhetlig utbyggingsplan for infrastruktur til ladbare biler i fylkene Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold», Akershus fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune og Østfold fylkeskommune - utarbeidet av Civitas AS i samarbeid med Stavn AS 19

20 Parkering Transportøkonomisk institutt publiserte i januar 2013 en rapport om prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo. I rapporten anbefales det med at man i sentrumsområdene bør ha bestemmelser om maksimalt antall parkeringsplasser i stedet for minimumskrav. I tillegg oppfordres det til sambruk av p-plassene og at all parkering i sentrum sees i sammenheng. Parkering anbefales avgiftsbelagt. Det oppfordres også at plass til sykkel skal prioriteres på bekostning av bilplasser. Indikatorer I dag vet man ikke nok om frogninnbyggernes reisevaner og bruk av sykkel/gange i hverdagen. For å kunne spisse målformuleringene og tiltakene, bør man etablere noen målemetoder slik at man framover kan sammenlikne om de tiltakene man gjennomfører har en god nok effekt. Dette gjelder også de andre kategoriene; stasjonær energi, forbruk/avfall og landbruk. TILTAK KOSTNAD 100 KR ANSVAR VIRKEMIDLER/ KOMMENTARER MÅL: ØKT SYKKEL OG GANGE Utarbeide sykkelstrategi for Frogn.?? SAM/TDF/ SVE Utarbeidelse av skoleveiplan for Heer, Drøbak, Sogsti og Dal skole. 150 x 4 TDF/ SAM og skolen Gjennomføre tiltak i hht skoleveiplan. Ikke ber. TDF Utarbeidelse av skoleveiplan for 150 x 2 TDF/ SAM Dyrløkkeåsen og Seiersten. og skolen HP HP HP Oppstart første kvartal 2013, skal vedtas i 2013 Metode sykkelvei-inspeksjon. Aktuelle tiltak innarbeides i TSH-plan. Metode sykkelvei-inspeksjon. Aktuelle tiltak innarbeides i TSH-plan. Gjennomføre tiltak i hht skoleveiplan. Ikke ber. TDF Brøyting av gang/sykkelveier før Ikke TDF bilveier. beregnet Etablere sikker sykkelparkering ved sentrale kollektivknutepunkt. SAM/TDF Pl. Oppstart planarbeid 2013, gjennomf Evaluere utleiesykkelordning, vurdere SAM/ Sykler innkjøpt 2012 via utvidelse av ordningen med flere Turistsjefen RekreativeRuter. Søke prosjekt sykler. Spilles i så fall inn til HP om midler fra Akershus fylkeskommune el. tilsvarende. Sykkel/gå-til-skolen kampanje. Skolene Miljøagentene.no Utvidet sykkelopplæring for alle elever i Frogn kommune. Sykle/gå til jobben kampanje kommunalt ansatte. Etablering av sikker sykkelparkering og dusjmulighet på rådhuset. Anskaffe 5 personal-el-sykler rådhuset. Utarbeide noen indikatorer innenfor kategorien transport slik at effekten av tiltakene kan etterprøves. MÅL: ØKT KOLLEKTIVANDEL SAM Skolene Sykkelmekkekurs/trafikk opplæring/bruk av sykkel som framkomstmiddel.?? Trening i arbeidstida kan legges til før/etter arb.tid. TDF SAM Samarbeid med AFK og SSB. 20

21 Arbeide for bedre kollektivtilbud (hyppighet, omstigning) mellom Follokommunene (inkl helg/kveld). Arbeide for bedre kollektivtilbud mellom Drøbak og Oslo helg og kveld. Ved utbygging av nye boligområder, må det legges til rette for kollektivbruk før reisemønsteret formes. Fastsette framtidige busstraseer innen Drøbak tettsted ringbuss/matebuss som server alle større boligområder, inkl. plassering av terminal og busstopp. SAM/AFK/ Ruter SAM/AFK/ Ruter SAM/TDF SAM/TDF/ AFK/Ruter MÅL: REDUSERT DRIVSTOFFORBRUK - KOMMUNAL PERS.TRANSPORT Utrede behov for antall ladepunkter Innenfor TDF/ enh ved kommunale bygg, planlegge og søke tilskudd til dette. ord. budsjett Etablere ladepunkter ved alle kommunale bygg. Ikke beregnet TDF Ved kjøp/leasing skal el-bil velges (miljøkrav i anbud), evt. hybrid der bruken tilsier at el-bil ikke er egnet. Det skal vurderes om kommunen skal kjøpe inn nye el-biler for å redusere bruken av private biler. Utrede logistikken for å redusere antall kjørte km i kommunal virksomhet. Anskaffe personal-el-sykler hjemmetjenesten/rehabilitering/sam.?? ØKO/enh (TDF/PLO/ Rehab/x) Innenfor ordinært budsjett Etablering av sikker sykkelparkering ved alle kommunale bygg og dusjmulighet for alle ansatte. MÅL: REDUSERT DRIVSTOFFORBRUK - PRIVATE Informere om tilskuddsordninger til private for etablering av ladestasj. og p-plasser for ladbare biler. Etablere ladepunkter på flere offentlige p-plasser. Arbeide for omlegging til biogassdrift/el-drift for pendlerbusser Innenfor ord. budsjett Ikke beregnet Innenfor ord. budsjett ØKO/enh (TDF/PLO/ Rehab) TDF/enh ØKO/enh (TDF/PLO/ Rehab/ x) TDF SAM/ TDF TDF SAM/ AFK/Ruter MÅL: REDUSERE BILBRUK OG ANTALL BILER I HUSSTAND Oppfordre Frogns innbyggere til SAM/TDF Økokjøring og bruk av kollektivtransport/sykkel/gange HP Samarbeid med Ruter og fylkeskommunen. Samarbeid med Ruter og fylkeskommunen. Kommuneplan/Reguleri ngsplan/utbyggingsavtal er. Grunnlagsarbeid for områdeplan Seiersten- Ullerud-Dyrløkke. Benytte tilskuddsordninger fullt ut. 5 nye leasingbiler er lagt inn i HP for Dette gjelder i stor grad hjemmetjenesten, men også andre enheter der private biler brukes i kommunal tjeneste. Støtteordninger AFK/ Transnova. Samarbeid med Ruter og fylkeskommunen. Utredes i

22 4.2 BYGG OG ANLEGG Nasjonale føringer for bygg og anlegg: «( ) Det skal satses spesielt på energieffektivisering og utfasing av fossile brensler. Regjeringen ( ) har mål om å redusere samlet energibruk vesentlig i byggsektoren innen 2020.» Regionale føringer for bygg og anlegg: «Klimagassutslipp fra stasjonær energi i Akershus skal innen 2030 reduseres med 80 prosent i forhold til 1991-nivået. Elektrisitetsbruken skal ikke økes ut over 2010-nivået.» Mål for Frogn kommune : 2. Klimagassutslipp fra stasjonær energi skal reduseres med minimum 25 % innen 2020 fra nivå Alle nye private bygg skal ha passivhusstandard eller bedre (plusshus) Energiforbruket i eksisterende kommunale bygg skal være redusert med minimum 25 % i løpet av 8 år, sett i forhold til 2013-nivå Alle nye kommunale bygg skal ha passivhusstandard eller bedre (plusshus) Utslipp fra fossile energibærere benyttet til oppvarming skal opphøre senest innen Energiforbruket per innbygger skal reduseres med minimum 20 % innen 2018 fra 2012-nivå. Lavenergiutvalget (2009) og Arnstadgruppens rapport om energieffektivisering i bygg (2010) konkluderte med at det var realistisk å redusere energibruken i bygg med 10 TWh innen 2020 og 40 TWh innen Enovas studie om energieffektivisering i norske bygg (2012) fastslo at norske boliger har et teknisk potensiale for energieffektivisering på 13,4 TWh innen For yrkesbygg viser studien et teknisk potensiale på 19,5 TWh innen Kommunen er forvalter av en stor eiendoms- og bygningsmasse og kan påvirke utslipp og energiforbruk ved oppførelse av nybygg, rehabilitering og i den daglige driften. Fra 2000 til 2009 økte det totale forbruket av stasjonær energi i kommunale bygg i Frogn med 48,2GWh(temperaturkorrigert). I 2010 var det totale energiforbruket i kommunale bygg og anlegg på 148,66 kwh/m². Frogn kommune har et mål om ikke å øke energikostnaden per innbygger. I handlingsprogram for 2013 av er det satt et mål om at energiforbruket per innbygger i 2013 skal reduseres med 100 KW per innbygger fra 2011-nivå. EUs bygningsdirektiv ble gjeldende for Norge fra 2003 og stiller blant annet krav til energimerking av bygg og fornyelse av energikrav til nybygg og rehabilitering. Denne ble revidert i 2007, og da med enda strengere energikrav enn tidligere. Energimerking av bygg ble obligatorisk for alle som kjøper og selger bygg fra 1. juli Redusere energiforbruk og utslipp Mulige virkemidler og tiltak for å redusere energiforbruket knytter seg i stor grad til valg av energiløsninger, energioppfølgingssystemer, rehabilitering av eldre bygg og krav til mer energieffektive bygg. For alle eksisterende kommunale bygg bør det stilles krav om en energisparekontrakt (EPC). 20 Eksterne konsulenter har antydet at Frogn kommunes bygningsmasse kan ha et sparepotensiale på rundt 28 % i løpet av 8 år. Programmet gir svært god avkastning på sikt, og konsulentene antok at Frogn ville spare rundt 13 millioner kroner etter disse 8 årene blant annet 20 Se også kap. 1.2 «kommunale bygg» 22

23 på grunn av lavere drift/energikostnader. I tillegg til økonomisk gevinst vil kommunen få en grønn profilering, miljømerking og bedre inneklima. En slik investering gir svært god avkastning på sikt, og dette bør Frogn kommune også videreformidle til næringslivet i Frogn. Videre vil reduksjon av klimagassutslipp fra bygg og anlegg knytte seg til redusert forbruk av petroleumsprodukter til oppvarming. I Stortingsmelding stilles det krav om at bruken av oljekjel i husholdninger og til grunnlast skal fases ut mot For å følge opp regjeringens målsetting bør kommunen kreve at bruk av oljekjel (både som grunnlast og spisslast) til oppvarming av bygg, både kommunale og private, utfases. Passivhus/plusshus Regjeringen vil skjerpe energikravene i byggteknisk forskrift og vil kreve passivhusnivå fra 2015 og nesten nullenerginivå i Eu parlamentet har foreslått at alle nybygg fra 2019 skal være energinøytrale eller plusshus. Frogn kommune bør være pådriver for etablering av bygg som tilfredsstiller passivhusstandarden eller bygge plusshus (bygg som genererer mer energi enn det selv bruker) allerede nå. Per i dag stilles det krav om at alle nybygg skal prosjekteres slik at minimum 40 % ( m²) og 60 % (over 500 m²) av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler så fremt det ikke medfører betydelige merkostnader 22. Dette kan for eksempel være fjernvarme, termiske solfangere, energibrønner e.l. Siden dette er et krav allerede og fordi det kommer til å bli enda større etterspørsel etter alternativ, fornybar energi i fremtiden, bør kommunen ha en plan for utredning/utvikling av slike energiproduksjonsanlegg. Se kap. 2.4 og oppdatert grunnlagsrapport kap for ulike typer alternative energikilder. Veianlegg Ved å bytte ut lyspærene ved veianlegg med LED-pærer, har det vist seg at man får en økonomisk gevinst og sparer miljøet. Diodebelysning har lenger levetid, og kommunen bruker dermed mindre tid på å skifte pærene. Frogn kommune kan søke om midler til et slikt tiltak hos Akershus fylkeskommune som har et eget miljøfond som skal hjelpe kommunene til å velge miljøriktig. TILTAK KOSTNAD 100 KR ANSVAR VIRKEMIDLER/ KOMMENTARER Utrede muligheten for etablering av anlegg for produksjon av fornybar energi i kommunen. Krav om avfallsplan i alle byggeprosjekter og alle større veiprosjekter (inkl massehåndtering, håndtering av forurenset grunn mv). All belysning ved kommunale veier og anlegg skiftes ut med LED-belysning. Utarbeide noen indikatorer innenfor kategorien bygg og anlegg slik at effekten av tiltakene kan etterprøves. Krav om energiutredning og miljøprogram knyttet til område- og relevante reguleringsplaner. All Kun medgått tid SAM/ TDF/ private SAM/ TDF TDF SAM SAM/TDF Vurderes ifbm områdeplan. Søtteordning fra Enova. Tek 10 stiller krav ved prosjekter over 300 m². Gjøres fortløpende. Søke midler hos AFK. Samarbeid med AFK og SSB. 21 Meld. St. 21 av 25. april TEK 10 23

24 planlegging skal ha fokus på fortetting/ effektiv arealutnytting. MÅL: REDUSERT ENERGIFORBRUK/UTSLIPP FRA KOMMUNALE BYGG Framskaffe grunnlagstall for innhenting av tilbud til gjennomføring av ENØK-tiltak og andre relevante vedlikeholdstiltak på kommunale bygg. Politisk behandling før anbud. Gjennomføre EPC med krav om å redusere energiforbruket med min. 25 % over 8 år. Utfase oljekjeler og annen bruk av fossile energibærere fra oppvarming av kommunale bygg innen 2015 som del av EPC eller eget prosjekt. Kommunale bygg over 300 m² skal ha vannbåren varme. Kun medgått tid Anslag 18 Mkr Ikke beregnet TDF HP Finansieres av AFK så fremt kommunen går videre med EPC. TDF Anslagsvis gevinst nåverdi 13 Mkr TDF TDF MÅL: REDUSERT ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE NYBYGG Nye bygg prosjekteres med passivhus- TDF standard eller bedre. Bedre enn passivhus-standard skal alltid utredes Kommunale nybygg over 300 m² skal TDF ha vannbåren varme. Forbud mot bruk av tropisk tømmer i ØKO/ TDF kommunale nybygg og andre nye kommunale byggeprosjekter. Øke bruken av lokal biomasse i egen ØKO/TDF bygningsmasse. MÅL: REDUSERT ENERGIFORBRUK I PRIVATE NYBYGG Krav om miljøprogram ved SAM byggeprosjekter som omfatter mer enn 5 boenheter. Økt kompetanse om SAM passivhus/plusshus for byggesaksbehandlere og lokale entreprenører mht passivhus/plusshus. Byggeprosjekter som tilfredsstiller SAM passivhus-standarden eller bedre får reduserte byggesaksgebyrer i MÅL: REDUSERT ENERGIFORBRUK I PRIVATE BYGG Innføring av energiportal for SAM/TDF veiledning om ENØK til private husstander. Oppfordre til ENØK-testing av alle private, eldre bygg. Arbeide for at tropisk tømmer ikke SAM benyttes i private byggeprosjekter. Nasjonalt krav om utfasing av oljekjel som grunnlast fra Tilskuddsordning fra Enova og Frogn komm. Utredes og etableres i fbm større rehab prosjekter. Støtteordning fra Enova. Støtteordning fra Enova Innarbeides i miljøkrav ved innkjøp, inkl. i rammeavtaler Støtteordning for bruk/salg av lokal trevirke Folloseminar for kommunalt ansatte under planlegging Innarbeides i nytt gebyrregulativ Vurderes i samarbeid med AFK og andre Follokommuner Knyttet til veiledning, byggesak Informasjon på hjemmesiden og via veiledning fra byggesak 24

25 4.3 FORBRUK OG AVFALL Nasjonale føringer for forbruk og avfall: «Avfallsforskriftens krav til håndtering av ulike typer avfall og produsentansvarsordninger for utvalgte avfallsfraksjoner, kan også påvirke klimagassutslippene ved at de stimulerer til gjenvinning. Enova har programmer som fremmer økt utnyttelse av avfall som energikilde i fjernvarmeproduksjon og produksjon av biogass.» «Økningen i mengden avfall fra ett år til ett annet skal ikke overstige den prosentvise økningen i Norges bruttonasjonalprodukt» Regionale føringer for forbruk og avfall: «I Akershus skal klimagassutslipp fra avfallshåndtering innen 2030 reduseres med 80 prosent i forhold til 1991-nivået. Det utvikles virkemidler som muliggjør en betydelig reduksjon av Akershus globale klimautslipp (direkte og indirekte) innen Mål for Frogn kommune : 3. Avfallsmengden i Frogn kommune skal reduseres med 20 % innen 2024 i forhold til 2012-nivå Miljøkrav skal innarbeides i alle innkjøp gjort av Frogn kommune Næringsavfall skal reduseres med minimum 20 % fra 2012-nivå Frogn kommune skal redusere avfallsmengden fra kommunal virksomhet med 20 % i forhold til 2011-nivå innen Frogn kommune skal øke sorteringsgraden fra kommunalt avfall fra 23 % (i 2011) til minst 50 % i Nå Follo Rens innsamlingsmål for papp/papir(opp 17 % per innbygger) og glass/metall (opp 23 % per innbygger) innen Øke antall besøkende på gjenvinningsstasjon med 20 % innen 2016 i forhold til Kommunen har stor påvirkning på utslippsreduksjon innen avfallssektoren. På landsbasis er reduksjonen estimert til å omfatte 1,1 millioner tonn CO₂ ekvivalenter årlig for kommunal sektor. Dette gjelder først og fremst avfall fra kommunal virksomhet. Offentlige anskaffelser Frogn kommune gjorde innkjøp for 99 millioner kroner i 2010 og 102 millioner kroner i Kommunens innkjøp spiller en sentral rolle i produksjonen av avfall, og i Frogn må vi innarbeide strenge miljøkrav for innkjøpene våre for å nå klimamålene. Kommunen kan også stille miljøkrav ved levering av varer og tjenester. Lov om offentlige anskaffelser 6 sier følgende om kommunens anskaffelser: «Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.». Frogn kommune samarbeider med andre Follokommuner om innkjøp, og har et felles innkjøpskontor i Vestby. Det utarbeides også felles rammeavtaler der dette er relevant. Kommunen har en egen innkjøpskoordinator. Organiseringen av innkjøp ligger dermed godt til rette for at miljøkrav kan innarbeides. Innkjøp er imidlertid et bredt felt og det krever at de riktige fagpersonene bidrar med kunnskap om behov slik at miljøkrav kan innarbeides på en god måte. 25

26 Miljøfyrtårn Kommunestyret har vedtatt at alle kommunale virksomheter skal miljøfyrtårnsertifiseres. Ved innføring av Miljøfyrtårnsertifisering for kommunal virksomhet, vil det stilles strenge krav til avfallshåndtering, kildesortering og gjenvinning. Det er foreslått at deler av kommunen går inn på ordningen som et prøveprosjekt for så å evaluere om den ønskede reduksjonen er oppnådd etter en avtalt prøveperiode og om miljøfyrtårnsertifisering er den mest relevante sertifiseringsordningen å bruke videre. Det finnes også andre sertifiseringsordninger som kan vurderes (f.eks. grønt flagg/ ISO 14001). (Se tiltak under) På denne måten kan kommunale virksomheter redusere avfallsmengden og bli mer bevisste på sitt forbruk. Privat husholdningsavfall har kommunen mindre påvirkning på. Kommunens virkemidler overfor det private vil først og fremst være holdningsskapende arbeid i forhold til reduksjon av forbruket og gjenbruk/gjenvinning. Avfall, forbruk og gjenbruk I 2010 var det totalet husholdningsavfallet for en Frogn-innbygger 533 kg årlig (SSB). Dette var høyere enn snittet i Akershus og Norge som var henholdsvis 450 og 424 kg husholdningsavfall per innbygger per år. I tillegg er Frogn den kommunen som har mest avfall per innbygger av de som benytter seg av Follo Rens avfallsordning. I kommuneplanen er det satt som mål om at avfallsmengden per innbygger skal reduseres. Handlingsprogram for 2013 har mål om å redusere avfall per innbygger fra 490 kg i 2011 til 450 kg i For å kunne redusere mengden avfall per innbygger må kommunen informere om muligheter for gjenvinning, gjenbruk og reduksjon av forbruket. Ved å vise innbyggerne mengden avfall som produseres av den enkelte årlig, kan innbyggerne bevisstgjøres sitt forbruk. Andre kommuner har etablert egne bruktbutikker der det er mulig å levere gjenbruksartikler for reparasjon og salg. Dette kan fungere som et arbeidstreningssenter for mennesker som har falt utenfor det ordinære arbeidslivet. Frogn kommune vedtok i 2010 ny renovasjonsløsning «Kretsløp Follo» gjennom Follo Ren. Metoden går ut på at innbyggerne sorterer avfallet i to forskjellig beholdere, en for papp/papir og en for restavfall. Farlig avfall/spesialavfall skal leveres på gjenbruksstasjon. Husholdningsavfallet (rest-, mat- og plastavfall) går igjennom en Mekanisk Biologisk Behandling (kalt MBT) der de ulike avfallstypene blir skilt fra hverandre. Plasten vil bli sendt til gjenvinning. Restavfallet vil bli fraktet til et forbrenningsanlegg for å gi strøm og fjernvarme. Matavfallet vil bli behandlet på biogassanlegget som er en del av sorteringsanlegget, for å gi strøm, fjernvarme og kompost. Biogassanlegget skal i første omgang produsere varme til et fjernvarmeanlegg i Vestby som skal varme opp et nytt stort industrifelt. I tillegg produserer anlegget en større mengde elektrisk kraft til eksisterende distribusjonsnett. Oppgradering fra biogass til drivstoff for kjøretøy utredes videre av Follo Ren. Kommunen har liten eller ingen styring over avfall som kommer fra private virksomheter og institusjoner (næringsavfall). Den eneste forpliktelsen disse har er å levere avfallet til et godkjent mottak. Frogn kommune bør oppfordre næringslivet til å etablere en miljøledelses-ordning (f.eks. miljøfyrtårn) og med dette redusere sin samlede avfallsmengde (se mål 3.2) samt innarbeide miljøkrav for sine innkjøp. 26

27 TILTAK KOSTNAD 100 KR ANSVAR VIRKEMIDLER/ KOMMENTARER MÅL: MILJØKRAV I KOMMUNALE INNKJØP Kartlegge og gå igjennom eksisterende innkjøpsavtaler og legge inn miljøkrav i eksisterende avtaler. Lage og følge opp innkjøpsstrategi for kommunal virksomhet med miljøkrav, herunder krav til avfallsreduksjon, energieffektivitet, lang levetid, miljømerking, Fairtrade m.m. MÅL: REDUSERE NÆRINGSAVFALL Informasjon om miljøsertifisering til næringslivet i Frogn. ØKO ØKO HP Kontrollmedlemskap i Grønt Punkt Norge TDF/SAM HP Eget prosjekt igangsettes i Interkommunalt samarbeid? MÅL: REDUSERE KOMMUNALT AVFALL + ØKE SORTERINGSGRADEN Miljøfyrtårnsertifisering av kommunal virksomhet. 2013: Rådhuset og to kommunale barnehager. SAM/TDF /ØKO HP Igangsetting våren 2013, jfr HP Evaluering av Miljøfyrtårnsertifisering av rådhus og barnehager. Vurdering av valg av sertifiseringsordning for øvrige virksomheter. Videre sertifisering av kommunale virksomheter. Utarbeide noen indikatorer innenfor kategorien forbruk og avfall slik at effekten av tiltakene kan etterprøves. MÅL: NÅ FOLLO RENS INNSAMLINGSMÅL Kampanje for kildesortering og gjenbruk. Invitere kunststudenter/ landskapsarkitektstudenter ved UMB til å lage et prosjekt av Frogninnbyggerens avfallsmengde for bevisstgjøring SAM/TD F/ØKO SAM/TD F/ØKO SAM Follo Ren/Ragn Sells SAM/ UMB MÅL: ØKE ANT. BESØKENDE PÅ GJENBRUKSSTASJON Opprette Frogn miljø- og NAV/Frivil arbeidstreningssenter for reparasjon lighetssen og salg av gjenbruksartikler. tralen Jfr verbalvedtak i sak 115/10 Samarbeid med AFK og SSB. Informasjon på hjemmesiden til Frogn. Holdningskampanje på skolene og i barnehagene. Prosjekt i Midler avsettes i handlingsprogram for

28 4.4 LANDBRUK Nasjonale føringer for skogbruk og jordbruk: «Skogens rolle som fornybar ressurs styrkes gjennom forskning, verdiskapning og en langsiktig bærekraftig forvaltning av skogen.» «Regjeringen vil: - bidra til utvikling av biogass i Norge, blant annet gårdsbaserte biogassanlegg og store sambehandlingsanlegg for husdyrgjødsel og avfall. - revidere forskriften om nydyrking slik at også hensynet til klima blir gjenspeilet.» «Jordverninteressene skal vektlegges i den kommunale planleggingen slik at den bidrar til å nå det nasjonale jordvernmålet.» Regionale føringer for landbruket: «Landbruket i Akershus skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom tiltak både innen jord- og skogbruk. I egen virksomhet skal fylkeskommunen bidra til økt bruk av bioenergi, og til økt bruk av trevirke i egen bygningsmasse.» Mål for Frogn kommune : 4. Landbruket skal redusere klimagassutslipp innen egen næring Frogn kommune skal øke opptak/lagring av CO₂ innen landbruket Landbruket skal redusere bruken av fossil energi med minimum 25 % innen 2020 fra nivå Minimum 25 % av matvarer kommunen benytter i egen virksomhet skal være kortreist. Når det gjelder mål og tiltak knyttet til landbruket i Frogn er disse i all hovedsak opp til den enkelte jordeier å gjennomføre. Det foregår mye forskning innenfor dette feltet med hensyn til hvilke tiltak som er de mest klimaeffektive. Tiltakene for landbruket (se under) vil redusere utslippene av klimagasser, men flere tiltak innen denne sektoren vil være nødvendige for å bidra til å nå kommunens hovedmålsetting. Redusert jordarbeiding de seinere år har redusert bruken av traktor, samtidig som man i de fleste tilfeller vil måtte sprøyte mer mot ugras. Dette er et eksempel på dilemma landbruket står overfor når det kommer til klimavennlig landbruk. Produksjon og omsetning av lokal mat gir redusert transport og gir en klimagevinst. Kommunen bør derfor favorisere kortreiste matvarer der det er mulig. Når kommunen melder behov for varer og tjenester, kan miljøhensyn vektlegges. Jfr. lov om offentlige anskaffelser. Jordbruk Jordbruket er ansvarlig for ca. 50 % av utslippet av lystgass(n₂o) og 49 % av utslippet av metan(ch₄) (nasjonalt) og står for ca. 9 % av Norges totale klimagassutslipp. Metan slippes i all hovedsak ut fra drøvtyggere og husdyrgjødsel, mens lystgass slippes ut ved nitrogenomsetning i jord. En bedre utnyttelse av energiinnholdet i avfallsprodukter (husdyrgjødsel og vekstrester) kan bidra til reduksjon av utslipp av CO₂. Biogass/bioolje og biodrivstoff kan erstatte fossile brensler som benyttes i driften. Det bør oppfordres til bruk av biogjødsel, som er et miljøvennlig og næringsrikt gjødslingsprodukt. Biogjødsel produseres ved omdanning av matavfall i biogassanleggene. Frogn kommune har relativt lavt utslipp fra jordbruket, og det skyldes hovedsakelig at kommunen har liten andel husdyr i jordbruket og det er i stor grad fra husdyrhold metangass stammer fra. I Frogn kommune var klimagassutslippet fra jordbruket i 2009 på om lag 2 prosent av det totale utslippet. Klimagassutslipp per km² dyrket mark var på 0,11 tonn CO2-ekvivalenter. Jordbruksareal i 28

29 drift i Frogn var i 2012 på dekar. Antall sysselsatte innen jordbruk, skogbruk og fiske var i stk. 23 Skogbruk NIJOS-rapport 2/2000 tabell 4.1. angir for Frogn dekar skog, derav dekar produktiv skog. Av produktivt skogareal angis 29 % som lav bonitet, 28 % som middels og 43 % som høy. I perioden har årlig omsatt virke i Frogn i gjennomsnitt vært m³. Det ble i perioden plantet svært mye mellomeuropeisk gran i Frogn og Follo. Denne plantingen bør, på grunn av mye virkesfeil, hogges tidligere enn teoretisk optimal hogstmodenhetsalder og erstattes med mer brukbart trevirke. Klimapolitisk er det viktigste for skogbruket at skogeierne sørger for nyttbart trevirke på skogsarealene. Landbrukskontoret i Follo konkluderer med at mange forhold, blant annet klimapolitiske, taler for økt avvirkning i Frogn i minst 20 år. Skog- og treprodukter har påvirkning på CO₂-utslippene fra kommunen; direkte ved binding av karbon og indirekte ved reduserte CO₂ utslipp, fordi trevirke erstatter energikrevende produkter som for eksempel stål, betong og gips. Globalt står landarealene for opptak av ¼ av de samlede CO₂utslippene. I Norge dekker skogen om lag 30 % av landarealene og tar opp rundt 50 % av de årlige norske CO₂-utslippene. Ved nedbygging av ett dekar skogsmark reduseres lagringen av CO₂ med ca. 0,3 tonn. Så lenge tilveksten av skog er større enn hogsten, bindes det mer CO₂ i skogen. Bruk av trevirke, i for eksempel bygg og anlegg, gir forlenget bindingstid for CO₂. Generelt er tilveksten større enn hogsten i Norge, og dette gjelder også for Frogn kommune. Død ved som brytes ned bidrar også til utslipp av bundet karbon i trevirke. Derfor er det viktig med en kontinuerlig drift av skogen. TILTAK KOSTNAD 100 KR ANSVAR VIRKEMIDLER/ KOMMENTARER Informasjon til landbruket i Frogn etterutdanning/ rådgivning til grunneiere i kommunen. Møtearena og kursing av aktuelle aktører innen landbruket. Oppfordre til bruk av biogjødsel i landbruket. Utarbeide noen indikatorer innenfor kategorien landbruk slik at effekten av tiltakene kan etterprøves. MÅL: ØKT CO2 OPPTAK/LAGRING Øke bruk av ved til fyring. Økning skal dekkes av ved fra skog i Follo, bruk av lokal trevirke i egen bygningsmasse. Øke bruk av lokalt trevirke til byggeprosjekter i Frogn/ Follo. MÅL: REDUSERT BRUK AV FOSSIL ENERGI Utrede muligheter for etablering av biogassanlegg ved enkelte gårdsanlegg og større enheter. Landbru kskontor et i Follo Landbru kskontor et i Follo SAM Landbruks kontoret/ private Landbruks kontoret/ private Landbruks kontoret/ private Vurdere samarbeid med Agro Utvikling, SLF,UMB og Bioforsk el. Se grontfagsenter.no for mer informasjon om biogjødsel. Samarbeid med AFK og SSB. Støtteordning for bruk/salg av lokal trevirke Støtteordning for bruk/salg av lokal trevirke Investeringsstøtte via Bioenergiprogrammet (Innovasjon Norge) eller Enova. 23 Kilde: Livskraftige kommuner, 29

30 Oppfordre til bruk av bioolje/ biogass/ biodrivstoff. ved landbruksdrift MÅL: KORTREIST MAT Innarbeide lovlige miljøkrav i anbudsdok. for innkjøp og i rammeavtaler. Landbruks kontoret/ private ØKO/ Landbruks kontoret 4.5 KLIMATILPASNINGER Nasjonale føringer for klimatilpasninger (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)): «Klimatilpasning handler om å planlegge for klimaendringer for å begrense potensielle skader; dra fordeler av mulighetene, og håndtere konsekvensene av et endret klima. Klimatilpasning omhandler både de gradvise endringene, som havnivåstigning, og de ekstreme hendelsene, som økt ekstremvær». Regionale føringer for klimatilpasninger: «Akershus-samfunnet skal ha god oversikt over kommende klimaendringer og være robust mot ekstremvær. Innen 2014 er det etablert beredskap for pågående og kommende klimaendringer.» Mål for Frogn kommune : 5. Frogn kommune skal være forberedt på å møte forventede klimaendringer. Utslipp av klimagasser og økt konsentrasjon av disse i atmosfæren gir en rekke klimautfordringer i form av flom, havnivåstigning, økt nedbørsmengde, skredfare, temperaturstigning og mer vind. Det anslås at Osloregionen kan vente en årlig middeltemperaturøkning på ca. 3 C i inneværende århundre. Endringene i klimaet vil føre til mer nedbør (opp mot 40 % økning i vinterhalvåret på Østlandet) og ekstremnedbør i fremtiden. Dette stiller store krav til kommunens håndtering av de økte vannmengdene. Ekstremnedbøren vil bidra til å øke forurensningsmengden fra avløpssystemene hvis ikke kompenserende tiltak settes inn. De økte vannmengdene ventes å utløse flere leir- og jordskred. I Frogn kan man vente seg en temperaturøkning på 3,5-4,0 C, % mer nedbør og % mindre snø i år 2100 i forhold til dagens situasjon. Det er viktig at kommunen forbereder seg på å møte klimaendringene. Frogn kommune kan påvirke tilpasningen til klimaendringene blant annet gjennom sin byggesaksbehandling, ansvaret for vannforsyning, avløpshåndtering og kommunehelsetjenesten. Landbruket vil påvirkes mer av det endrede klimaet enn mange andre næringer. Det endrede klimaet kan gi både positive og negative konsekvenser for landbruket. Landbruket kan oppleve mer erosjon og utvasking av næringsstoffer, og nye typer skadegjørere og ugress kan skape problemer. På den positive siden kan vekstsesongen vare lenger og føre til større avlinger. Kanskje kan andre vekster dyrkes. Tiltaksplan for klimatilpasninger som følge av økte vannmengder tas opp i handlingsplan for vann og avløp. ROS- analyse for kommunen er nylig oppdatert (2011). Gjennomgang av en rekke scenarioer har avdekket behov for gjennomføring av ulike tiltak. Tiltaksplanen er vedtatt og innarbeidet i HP Tiltak fra analysen som er relevante i forhold til klimatilpasning er gjengitt under. 30

31 I utkast til kommuneplan for Frogn er støysoner, hensynssoner langs el-nettet og faresone for registrerte områder med fare for steinsprang/ras lagt inn. Kommuneplanen stiller også krav til håndtering av overvann lokalt. Kommuneplan og lokal forskrift om avløp skal sikre forsvarlige løsninger for svartvann og gråvann. Kommunen har et stort antall private borevannsbrønner for drikkevann. Det bør kartlegges om det foreligger en risiko for forurensning av drikkevannsbrønnene. Det er ikke lagt inn noen faresone med henhold til stormspringflo i kommuneplanen, men det er tatt inn en generell bestemmelse slik at ny bebyggelse og eldre avløpsanlegg ikke skal bli berørt. Det skal dessuten utarbeides en planveileder for ROS for å sikre at tilstrekkelige vurderinger blir gjort i fremtidig område- og detaljplanlegging. Her bør vurdering av stabilitet i grunn nevnes særskilt. Det er ikke gjennomført noen gjennomgående kartlegging av grunnforholdene i Frogn og stabilitet må derfor vurderes gjennom det enkelte plan- eller byggetiltak. TILTAK KOSTNAD 100 KR ANSVAR VIRKEMIDLER/ KOMMENTARER MÅL: FROGN SKAL VÆRE FORBEREDT PÅ KLIMAENDRINGER I fremtidige byggesaker - ha påbud om alternativ energikilder i tillegg til strøm. SAM HP I ROS analyse fra Skal løses innenfor normal arbeidstid. Kommunen må få vurdert i hvilken grad de ulike kommunale bygningene tåler ekstremvær. Dette gjelder særlig barnehager og skoler. Det må eventuelt lages en plan for å bedre dette. Lage ROS-analyse og eventuelt gjennomføre tiltak for å sikre kommunal infrastruktur langs kysten. I forbindelse med rullering av hovedplan for avløp og vannmiljø, må man vurdere flomveier og fordrøyningsbasseng. Kartlegge fareområder for ras/skred og eventuelt iverksette tiltak for å håndtere fare. Tettere oppfølging av sikringstiltak som iverksettes i forbindelse med bygging i skredutsatte områder. Strengere krav til grunnundersøkelser og farekartlegging i forbindelse med regulering og byggesak. Kartlegge grunnforhold i hele kommunen områder med størst utbyggingspotensiale prioriteres. Etablering av «grønne tak» på kommunale bygg med store takflater. TDF HP Ligger i beredskapsplan til TDF. TDF HP I ROS analyse fra Skal løses innenfor normal arbeidstid. TDF HP I ROS analyse fra Legges i planarbeidet. TDF HP I ROS analyse fra Legges i planarbeidet. SAM HP I ROS analyse fra Skal løses innenfor normal arbeidstid. SAM HP I ROS analyse fra Skal løses innenfor normal arbeidstid. SAM HP Samarbeid med AFK og Follokommunene bør vurderes UMB/NGU. SAM HP Fordrøyning av overvann, opptak av CO₂, regulering av temperatur. Eget prosjekt? Inn i HP

32 KAP. 5 REFERANSER Kilder, Klima og energi: 1. Klima- og forurensningsdirektoratet 2. Norsk klimapolitikk Meld. St. 21 ( ) 3. Klima- og energiplan Akershus , Akershus fylkeskommune 4. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 4. september 2009 i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) 6-2 første ledd. 5. Lavenergi og klimatiltak i landbruket, Agro utvikling 6. Statistisk sentralbyrå 7. Klima i endring kommunene bør arbeide med klimatilpasninger innenfor avløpssektoren, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 8. Akershus amtstidende, artikkel s. 11 ang. el-bil i Frogn Vista analyse AS Akershus fylkeskommune, Utslipp Akershus Kommuner , 2011, Hafslund Nett, Lokal Energi Utredning Opplysningsrådet for veitrafikken Miljøverndepartementet Norges vassdrags- og energidirektorat 20. Klimakur 2020 tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020 (TA 2590/2010) Helhetlig utbyggingsplan for infrastruktur til ladbare biler i fylkene Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold, Akershus fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune og Østfold fylkeskommune - utarbeidet av Civitas AS i samarbeid med Stavn AS 32

33 VEDLEGG 1 - GRUNNLAGSRAPPORT KLIMA- OG ENERGIPLAN ENERGIFORBRUK Befolkning og struktur Energiressurser Energiforbruk Energiforbruk i kommunale bygg 1.2 KLIMAGASSUTSLIPP Klimagassutslipp i Akershus Klimagassutslipp i Frogn kommune Klimagassutslipp fra trafikk 1.3 GRUNNLAG Datagrunnlag Usikkerhet og feil i datagrunnlaget Sammenlignbare kommuner Målbarhet og rapporteringsmuligheter Direkte og indirekte utslipp Definisjoner 33

34 Figuroversikt 1. Kommunens og SSBs befolkningsprognose historisk og framskrevet. 2. Totalt energiforbruk per capita fordelt på kilder i Frogn kommune i Husholdningenes stasjonære energiforbruk i MWh per capita i Klimafordelt utslipp i prosent i Akershus 2009 fordelt på kilder. 5. Klimagassutslipp fordelt på kilder per capita i Akershus i Klimagassutslipp til luft fordelt på kilder i Frogn kommune i årene 1991, 2005 og 2009 målt i tonn CO-2 ekvivalenter. 7. Klimagassutslipp til luft fordelt på kilder i Frogn kommune i årene 1991, 2005 og 2009, målt i tonn CO2-ekvivalenter per capita. 8. Klimagassutslipp Frogn kommune, trendframskriving Klimagassutslipp fra vegtrafikk i Frogn. 10. Utslippsfordeling, tonn CO2-ekvivalenter per capita, fra lette kjøretøyer i Akershuskommunene, ekskl, gjennomgangstrafikk. Verdiene kan ikke summeres for fylket under ett, men indikerer fordelingen av reisemål ved trafikk inn og ut av kommunene, samt omfanget av kommuneintern trafikk med lette kjøretøyer. 11. Utslippsfordeling, tonn CO2-ekvivalenter per capita, fra lette kjøretøyer i Akershuskommunene, ekskl, gjennomgangstrafikk. Verdiene i rødt kan ikke summeres for fylket under ett, men indikerer fordelingen av reisemål ved trafikk inn og ut av kommunene, samt omfanget av kommuneintern trafikk med lette kjøretøyer. Tabelloversikt 1. Tabellen viser befolkningsstruktur fordelt på type boliger i prosent for Frogn kommune. 2. Kommunens totale energiforbruk fordelt på energibærere i Kommunens totale energiforbruk fordelt på brukergrupper i Energiforbruk i kommunal bygningsmasse, Frogn kommune. 34

35 BAKGRUNN Vista analyse AS utarbeidet et underlag for Frogn kommunes arbeid med klima- og energiplan i Siden da har Statistisk sentralbyrå samlet inn ny statistikk, Statens vegvesen har oppdatert data og Hafslund Nett har utarbeidet ny Lokal energiutredning. Kommunen har også samlet egen statistikk over energiforbruk i egen bygningsmasse. Frogn kommune har derfor selv oppdatert kunnskapsgrunnlaget for videre arbeid med Klima- og energiplan. I Lokal energiutredning fra Hafslund Nett er det benyttet tall fra 2009 og De fleste oppdaterte tallene er fra 2009, dette er de nyeste tallene fra SSB. Det er valgt ut syv sammenlignbare kommuner (se kap. 3, punkt 3.3). Fordi enkeltfenomener som flyplasser, større gjennomfartsveier og enkeltindustri med særlig høye utslipp gir store utslag kan det være vanskelig å sammenligne tall mellom kommuner. Det må derfor vurderes hvor stor vekt sammenligningen skal tillegges i forhold til å vurdere egen kommune opp mot andre. De to første kapitlene omhandler kommunens energiforbruk og klimagassutslipp. I kapittel 3 gis det en grundigere forklaring på datamaterialet, sammenlignbare kommuner og en liste med definisjoner på ord og uttrykk. 1.1 ENERGIFORBRUK BEFOLKNING OG STRUKTUR Det antas at Frogn kommune vil ha en gjennomsnittlig befolkningsvekst på ca. 1,5 prosent fram mot Figur 1 viser at SSBs midlere befolkningsvekst antar en noe mindre befolkningsøkning for Frogn enn kommunens egne prognoser. En høyere antatt boligbygging de første årene ser ut til å gjøre utslag på vekstkurven i Frognprognosen sammenlignet med SSBs alternativ. Figur 1: Kommunens og SSBs befolkningsprognose historisk og framskrevet. Kilde: Hafslund Nett LEU I 2009 bodde 85 prosent av innbyggerne i Frogn kommune i tettbygde strøk, mot 88 prosent i Akershus og 77 prosent på landsbasis. I 2010 var 58 prosent av boligene i Frogn kommune eneboliger. Både fylkesgjennomsnittet og landsgjennomsnittet ligger noe under dette. Stor andel eneboliger medfører mer areal per person og høyere energibruk til oppvarming. Befolkningsutviklingen tatt i betraktning, med flere eldre, og husholdninger med færre personer, og 35

36 en tendens til eldres preferanser for leiligheter, ser det ut til at det fortsatt fremover vil være behov for flere leiligheter og småhus/rekkehus i Drøbak og omegn. Tabell 1 viser en oversikt over kommunens befolkningsstruktur fordelt på boligtyper. Gjennomsnittlig antall personer per husholdning var 2,3 i 2011 (mot 2,4 i 2001), som er litt over landsgjennomsnittet på 2,2. Frogn Akershus Norge Boligtype 2010 Enebolig Tomannsbolig Rekkehus o. l Boligblokk Bygning for bofellesskap Tabell 1: Tabellen viser befolkningsstruktur fordelt på type boliger i prosent for Frogn kommune. Kilde: Hafslund Nett LEU ENERGIRESSURSER Grunnlag Hafslund Nett er konsesjonær for elektrisitet i Frogn kommune. I deres Lokal energiutredning for 2011 drøftes de tilgjengelige energiressursene i kommunen. Det nedenstående er i hovedsak en oppsummering av de viktigste momentene derfra. Vannkraft Frogn kommune har ingen eksisterende vannkraftverk. NVE har ingen innmeldte prosjekter. Fjernvarme Fjernvarme er et energisystem der oppvarming produseres ett sted og anvendes et annet sted. Til transport av varmeenergien brukes rør som transporterer varmt vann til forbruker og lunkent vann tilbake for ny oppvarming. Energiproduksjonen kan skje i effektive fjernvarmesentraler flere kilometer fra forbrukeren. I Frogn kommune planlegges det fjernvarmeanlegg på Seiersten. Økonomisk sett er det en fordel med store fjernvarmeanlegg da vannbåren varme har dårlige reguleringsegenskaper. Ofte er en løsning å kjøre fjernvarme som grunnlast og elektrisitet hos brukerne for å dekke topplast. Bioenergi Frogn kommune er «nettoimportør» av biobrensel. «Nettoimportør» betyr at Frogn kommune ikke produserer all bioenergi som er i bruk i kommunen selv, men må kjøpe fra andre. Selv om en i større grad nyttiggjør seg lokale skogressurser, vil kommunen fortsatt måtte importere ved gitt dagens forbruksnivå. Den største lokale bioenergiressursen er antageligvis halm. Biogass Det finnes ikke biogassanlegg i Frogn kommune. Follo Ren planlegger sorterings-/biogassanlegg i Vestby som skal være i drift fra

37 Solenergi Frogn har mange soltimer sammenlignet med mange andre kommuner i landet. Det er mulig å produsere elektrisitet fra solenergien, men produksjon av varme vil være mest aktuelt for Frogns vedkomne. For å utnytte ressursen og kompetansen må man finne frem til oppvarmingsformål som kan egne seg, for eksempel stort varmebehov på lave temperaturnivåer, gjerne om sommeren. I kommunen er det potensiale for solcellepanel, solfangere og passiv solvarme i sommerhalvåret. Grunnvarme/geotermisk energi Varmen i fjellgrunn, jord eller grunnvann kan benyttes til oppvarming eller nedkjøling ved hjelp av varmepumper. Fram til 2008 var det registrert 11 energibrønner tilknyttet enkelthusholdninger i kommunen. Det er også to større anlegg med 39 energibrønner i kommunen. Alle er brønntype bergvarme. De to store anleggene er Ullerud sykehjem (24 stk.) og Sogsti skole (15 stk.). Potensialet for videre utnyttelse er bestemt dels av grunnforholdene, dels av typen varmebehov og tekniske anlegg. For at en bygning skal kunne utnytte grunnvarme ved såkalte vann-til-vann varmepumper forutsetter det at bygget har vannbåren infrastruktur. For store og små bergvarmeanlegg er det ofte tykkelsen på løsmassene over fjelloverflaten som er avgjørende for om løsningen med bergvarme og energibrønn blir valgt. Boring i løsmasser er om lag fire ganger så dyrt som boring i fjell på grunn av fôringsrør. NGUs kart og databaser over løsmassegeologi og brønndatabasen kan gi informasjon om lokale forhold. Jordvarmeanlegg henter varme fra nedgravde kollektorslanger 0,8-1,5 meter under bakken. Grunnvannsvarme betyr at varmekilden for varmepumpen er oppumpet grunnvann fra løsmasser eller fjell. Energi i omgivelsene: luft, vann På samme måte som grunnvarmeanlegg kan utnytte varmen i fjell eller grunnvann, kan varmeinnholdet i uteluft og sjøvann utnyttes via varmepumper. Ressursen er «allestedsnærværende», men en hensiktsmessig utnyttelse forutsetter egnet varmebehov og tekniske forutsetninger, på samme måte som for grunnvarme og solenergi. Frogn kommunes nærhet til Oslofjorden kan være en aktuell energiressurs ved bygging og rehabilitering av bygninger nær sjøen. En varmepumpe flytter varme fra et sted med en gitt temperatur til et annet med høyere temperatur, en prosess som kalles varmepumping. Uteluft er den mest brukte varmekilden i Norge, spesielt i boliger. For større anlegg er sjøvann den mest brukte varmekilden. Årsvarmefaktoren/ytelsen fra varmepumpe med sjøvann er vesentlig bedre enn luft på grunn av at utetemperaturen har store årlige svingninger, men investeringskostnadene ved utbygging er større. Vindkraft Ressursgrunnlaget for vindkraft er svært beskjedent i Frogn, sammenlignet med kystnære kommuner på Vestlandet. Kjeller Vindteknikk har på oppdrag fra NVE utarbeidet et komplett vindkart som viser hvilke områder som er mest egnet for utnyttelse av vindenergi både til lands og til havs. I Frogn ligger årsmiddelvind i 80 meters høyde på ca. 4-5,5 m/s. Denne vindhastigheten regnes ikke som tilstrekkelig til å anlegge vindkraftverk. Husholdningsavfall Husholdningsavfall gjenvinnes i form av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og forbrenning av avfall til energiformål. I følge SSB ble det i 2010 produsert 533 kg husholdningsavfall per innbygger per år i kommunen. Dette var høyere enn snittet i Akershus og Norge som var henholdsvis 450 og 424 kg husholdningsavfall per innbygger per år. Frogn kommune er tilknyttet det felleskommunale renovasjonsselskapet Follo Ren IKS som eies av kommunene Frogn, Oppegård, Ås, Nesodden og Ski. De leverer restavfallet til forbrenningsanlegget på Klemetsrud der det benyttes til fjernvarme. Follo Ren bygger ny sorterings- /energisentral i Vestby i forbindelse med prosjektet «Kretsløp Follo». Det nye sorteringssystemet 37

38 innebærer at mer matavfall går til biologisk gjenvinning (biogass og biogjødsel) og at restavfallsmengden som går til forbrenning reduseres. Frogn kommune har en høyere sorteringsgrad enn gjennomsnittet i fylket og landet. 56 % ble utsortert i kommunen, mens fylkesgjennomsnittet ligger på 52 %, og landsgjennomsnittet på 53 %. Restavfallet representerer et energipotensial på 10,3 GWh ved forbrenning i gjenvinningsanlegg ENERGIFORBRUK I følge Hafslund Nett er elektrisitetsnettet i kommunen godt utbygd. For å øke kapasiteten fra sør er det søkt konsesjon for å bygge om den ene kraftledningen. På sikt kan det være aktuelt å utvide kapasiteten i nettet rundt Drøbak på grunn av mye utbygging i området. Utvidelser av bestående anlegg eller nye anlegg kan forårsake at nettet må bygges ut. I Frogn kommune har Hafslund både regionalnett (overordnet nett som forsyner hele kommunen) og distribusjonsnett (lokalnett som fordeler kraft fra regionalnett og videre ned til nettstasjoner). Nettstasjonene fordeler igjen strøm til hver enkelt forbruker. Når det gjelder kapasiteten på det overordnete nettet er det god kapasitet, da transformatorstasjonen i Frogn, på Dyrløkke, er et knutepunkt for regionalnettet i Follo og Østfold. Angående distribusjonsnettet vil kapasiteten variere fra område til område. Eksempelvis; dersom det er snakk om nytt boligfelt på for eksempel 200 boliger vil det regionale nettet ha mer enn nok kapasitet mens distribusjonsnettet i det aktuelle området vil muligens ha behov for forsterkninger avhengig av lokasjon. Kommunespesifikke energiressurser i Frogn er biobrensel, husholdningsavfall, omgivelsesvarme fra grunn og luft. Restavfall fra husholdningene utgjør et energipotensial på 10 GWh, som i dag fraktes til forbrenningsanlegget på Klemetsrud. Grunnvarme i energibrønner benyttes av private husholdninger i kommunen samt større grunnvarmeanlegg tilknyttet et sykehjem og en skole. Det er ikke potensial for vannkraftutbygging i kommunen. Bioenergipotensial i tilvekst er beregnet til 3 GWh. Generelle energibærere som kan utnyttes mer i kommunen er omgivelsesvarme fra sol, grunn og luft som kan nyttes i solfangere og varmepumper. Tabell 2 og 3 viser forbruk og fordeling mellom energibærer i Det totale stasjonære energiforbruket i 2009 var i følge Lokal energiutredning ,7 GWh, derav var 183,1 GWh elektrisitet, 12,2 GWh petroleumsprodukter, 1,7 GWh gass og 16,7 GWh biobrensel. Prosentfordelingen av det stasjonære energiforbruket mellom brukergruppene var henholdsvis 63 % for husholdningene, 27 % for tjenesteyting, 3 % for primærnæringer, 6 % for fritidsboliger og 1 % for industrien. Det er husholdninger og tjenesteyting som står for den største delen av økningen i elektrisitetsforbruket i perioden , med henholdsvis 27 prosent og 15 prosent økning. Forbruk av petroleum har gått ned i alle brukergrupper i samme periode, hvorav husholdninger og tjenesteyting har stått for den største nedgangen med henholdsvis 56 og 52 prosent. Energibærer Prosentandel Energiforbruk 2000 (GWh) (GWh) Elektrisitet 85,7 183,1 165,5 Petroleumsprodukter 5,7 12,2 22 Gass 0,8 1,7 0,9 Biobrensel 7,8 16,7 22,2 Tabell 2: Kommunens totale energiforbruk fordelt på energibærere i 2009 (temperaturkorrigert). Kilde: Hafslund Nett LEU

39 Brukergruppe Prosentandel Energiforbruk 2000 (GWh) (GWh) Husholdninger 62,9 134,5 121,9 Tjenesteyting 27,4 58,6 51,3 Primærnæringer 3,2 6,8 25,2 Fritidsboliger 6,1 13 9,3 Industri 0,4 0,9 3,0 Tabell 3: Kommunens totale energiforbruk fordelt på brukergrupper i 2009 (temperaturkorrigert). Kilde: Hafslund Nett LEU Kommunen har gitt opplysninger til Hafslund Nett om den kommunale bygningsmassen. Opplysningene var ikke fullstendige, men ut i fra det som ble gitt er energiforbruket for kommunale bygg i 2010 på ca. 7,3 GWh og potensialet for energieffektivisering 6 %. Siden 2004 har totalforbruket i Frogn kommune økt med 17,8 GWh, eller 9 prosent. Elektrisitet er det mest brukte energibæreren, og bruk av elektrisitet har siden 2004 steget med 29,9 GWh (20 %). Forbruk av biobrensel og petroleumsprodukter har vært relativt stabilt i denne perioden. I følge SSB steg energiforbruket med om lag 7 prosent fra 2009 til 2010 i sammenheng med økonomisk oppgang og en kald vinter i I 2009 falt energiforbruket som følge av finanskrisen. Det er derfor energiforbruk over tid som gir det beste bildet av øking/reduksjon av energiforbruk per capita i kommunen. Likevel viser 2009-statistikken hvordan Frogn kommune lå an i forhold til andre kommuner, som man antar opplevde samme forhold. Figur 2: Totalt energiforbruk per capita fordelt på kilder i Frogn kommune i Kilde: SSB

40 I Akershus var i 2009 det totale energiforbruket per capita på om lag 26 MWh. Frogn kommune hadde et totalt energiforbruk på 25,33 MWh per capita i 2009, og ligger dermed tett opp til gjennomsnittet. Det totale energiforbruket per capita i Frogn kommune har endret seg lite siden Figur 2 viser at Frogn, Asker og Nittedal har et tilnærmet likt totalt energiforbruk per innbygger, men kildefordelingen er ujevn (tall er ikke temperaturkorrigert, se kap. 3). Av de tre kommunene bruker Frogn kommune minst elektrisitet, men mest bensin, parafin og diesel altså forbruk av ikkefornybare energikilder. Frogn kommune forbruker tilnærmet like mye elektrisitet per innbygger som Nesodden, men Nesodden har et betraktelig lavere forbruk av bensin og diesel. En sannsynlig grunn til dette er at forbruk av diesel og bensin etc. knyttes direkte til trafikkarbeid på veiene i SSBs måte å kommunefordele dette forbruket på. Dermed blir Frogn kommune belastet for energiforbruket knyttet til gjennomgangstrafikken i kommunen. Det kan óg skyldes at Frogn kommune har flere gamle, lite effektive oljekjeler i bruk, samtidig som Nesodden kan ha mer energieffektive systemer for elektrisitetsbruk. Gjennomgangstrafikk er sannsynligvis også årsaken til at Ås og Vestby ligger så høyt oppe på statistikken når det kommer til forbruk av diesel, bensin etc., samt trafikk i forbindelse med universitet/næringsområder. Forholdet mellom utslipp av diesel og bensin kan også gjenspeile at det har blitt solgt flere nye dieseldrevne enn bensindrevne personbiler. Husholdningene i Frogn benyttet 63 prosent av elektrisiteten i 2009, i tillegg til 94 prosent av biobrenselet. Petroleumsprodukter ble i hovedsak benyttet innen tjenesteyting. Figur 3: Husholdningenes stasjonære energiforbruk i MWh per capita i Kilde: SSB

41 Frogn kommune 2009: 6163 husholdninger (SSB 2011). Figur 3 viser at Frogn kommune ligger høyere enn sammenlignbare kommuner når det gjelder det stasjonære energiforbruket (boliger, hytter og fritidshus) i MWh per innbygger i 2009, alle kilder inkludert (9,94 MWh per innbygger). Forskjellene er imidlertid ikke svært store, med største forskjell på om lag 1,8 MWh per innbygger mellom Frogn og Rælingen kommune. Frogn kommune hadde høyest forbruk i både 2005, 2007 og 2009 sammenlignet med de andre kommunene. Dette kan for eksempel skyldes boligtyper, lite energieffektive systemer, høy inntekt som medfører høyere forbruk eller lavere bevissthet/fokus rundt energiforbruk. Husholdningene benyttet 63 prosent av elektrisiteten i 2009, i tillegg til 94 prosent av biobrenselet. Gassforbruket er svært beskjedent, og var på 0,8 prosent av det totale stasjonære energiforbruket i kommunen. Det er i hovedsak brukergruppene husholdninger og tjenesteyting som har brukt gass. Per husholdning hadde Frogn kommune i 2009 et gjennomsnitt på kwh/husholdning. Snittet i Norge var på kwh/husholdning. Siden 2004 har forbruket i husholdningene økt med 17,7 GWh (15 prosent). I perioden har det totale stasjonære forbruket i husholdningene økt med 10 prosent (12,6 GWh), dette skyldes i hovedsak økningen av elektrisitetsforbruk i samme periode som er på 21 prosent (20,1 GWh) var et år med en markant nedgang i elektrisitetsforbruk i husholdninger per innbygger, hovedsakelig på grunn av en stor oppgang i strømprisen ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG Frogn kommune har formålsbygg fordelt på følgende kategorier: administrasjonsbygg, skoler, barnehager, helsebygg, kulturbygg, tekniske bygg og kommunale boliger (fordi energiregningen betales av den enkelte leietaker ser man bort fra kategorien kommunale boliger i denne sammenheng), totalt m2. Det meste av dette varmes opp med elektrisitet og olje. Tabell 4 viser at det gjennomsnittlige forbruket i 2010 var 148,66 kwh/m2. Dette tilsvarer gjennomsnittet, men er vesentlig høyere enn snittet i 2005 og Dette kan skyldes flere forhold, blant annet at tallene ikke er temperaturkorrigert, bygninger som ikke var i bruk, nye bygg (nylig overtatt) på slutten av året eller feil i datamaterialet. Med unntak av forbruk av gass (propan) på Elleflaten barnehage er forbruket i alle bygg og anlegg knyttet til olje og elektrisitet. Tallene viser tydelig at bygg som er av nyere dato eller rehabilitert i de senere år forbruker vesentlig mindre energi/kwh per kvadratmeter enn eldre bygninger. TEK 10 i den nye plan- og bygningsloven ble vedtatt 26.mars 2010 med ikrafttreden fra 1.juli TEK10 stiller krav til energiforsyning til ny utbygging over 500m2 ved at minimum 60 % av netto varmebehov (romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann) skal dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. Ved utbygging mindre enn 500 m2 er kravet 40 %. Det er ikke lenger tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel som grunnlast. Direktevirkende elektrisitet omfatter ikke elektrisitet tilført varmepumpesystemer. En konsekvens av dette er at forbruket for nye kommunale bygg og anlegg, og bygninger som gjennomgår så omfattende rehabilitering at de faller inn under bestemmelsen om energiforsyning, vil reduseres betraktelig. I forhold til gamle bygninger vil dette vises tydelig i forbruksstatistikken, både på grunn av energibærere og bedre isoleringsevne i nyere bygg. Måleenhet Elektrisitet kwh Gass kwh Olje kwh Sum kwh

42 Antall m kvadratmeter Spesifikt forbruk kwh/kvm ,66 Tabell 4: Energiforbruk i kommunal bygningsmasse, Frogn kommune. Kilde: Frogn kommune. Ettersom tallmaterialet før 2007 ikke er bearbeidet som ledd i en systematisk energioppfølging, kan de ikke uten videre benyttes som grunnlag for en normativ vurdering av det spesifikke forbruksnivået (forbruket pr kvadratmeter oppvarmet areal). Det angitte forbruksnivået per kvadratmeter er lavt, sammenlignet med kommunale bygninger på landsbasis (ca. 200 kwh/kvm år). I 2010 har de fleste kommunale bygg og anlegg energioppfølgingssystem (EOS). Området Seiersten har blitt vurdert i forbindelse med lokal energiutredning og i rapport om forprosjekt bioenergi/fjernvarme for Seiersten fra SWECO. Kommunen har etablert energioppfølgingsverktøy for de større byggene som henter energidata direkte fra nettleverandør og hvor den enkelte bygningsansvarlige legger inn andre forbruk for å overvåke tilstand. Ved nybygg legges til grunn at byggene skal ha vannbåren varme, der dette er regningssvarende, høy isoleringsevne i vinduer og dører, nattsenking og automatikk for styring av energibruk. Energiforbruk i kommunal bilpark Kommunens enheter disponerer rundt 40 biler i dag. Bilparken består av bensin eller diesel-drevne biler. Flere av bilene byttes ut jevnlig, i noen enheter hvert 3. år. Hjemmetjenesten disponerer størsteparten av bilparken med 13 kommunale biler, men her kjører også over 20 private biler daglig. I tillegg til drivstofforbruket hos kommunens egne kjøretøyer, benyttes en del privatbiler til tjenestekjøring mot kjøregodtgjørelse. I 2011 ble det kjørt over km med private biler og betalt ut kjøregodtgjørelse for over en million kroner. 42

43 1.2 KLIMAGASSUTSLIPP KLIMAGASSUTSLIPP I AKERSHUS Figur 4: Klimafordelt utslipp i prosent i Akershus 2009 fordelt på kilder. Kilde: Akershus fylkeskommune, Utslipp Akershus Kommuner , Klimagassutslippene i Osloregionen var i 2006 ca. 15 prosent høyere enn i I Akershus fylkeskommunes klimastrategi ble det gjort en trendframskriving. De faktiske tallene ligger 5-7 prosent lavere enn denne. På grunn av utslippsveksten fra transport vil det ikke være mulig for Osloregionen å oppfylle Kyoto-forpliktelsen. Osloregionens klimagassutslipp per capita er imidlertid uendret fra På grunn av befolkningsvekst økte Akershus-utslippet fra 1991 til 2007 med 26 prosent. Figur 4 viser den prosentvise fordelingen av klimagassutslipp i Akershus. Den viser at 58 prosent av utslippet i Akershus kommer fra tunge og lette kjøretøy. Dette inkluderer all gjennomgangstrafikk og trafikkarbeid i fylket. 43

44 Figur 5: Klimagassutslipp fordelt på kilder per capita i Akershus i Kilde: Akershus fylkeskommune, Utslipp Akershus Kommuner , Snittet i Akershus er på ca. 3, 7 tonn CO2-ekvivalenter per capita. Akershus fylkeskommunes beregninger avviker noe fra tall hentet direkte fra SSB. Dette skyldes trolig litt ulik bruk av kildematerialet, men avviket er ikke av vesentlig betydning. Frogn kommune ligger litt under gjennomsnittet i Akershus, men de kommunene som drar opp snittet spesielt for eksempel er Ullensaker med Gardermoen og Nesodden som har mindre gjennomgangstrafikk (figur 5). For samtlige kommuner er veitrafikk den største kilden til klimagassutslipp, med lette kjøretøy som største kilde til utslipp. Mye av utslipp fra vei skyldes gjennomgangstrafikk, men en del må også tilskrives hver enkelt kommune. Vegvesenets trafikktellinger gir et bilde av hvor stor andel utslipp som skyldes gjennomgangstrafikk, dette gjenspeiles også i for eksempel Ås og Vestby kommune som ligger høyest på utslippsstatistikken og har høyest tall i trafikktellingene. Likeledes ligger Nesodden nederst på utslippsstatistikken for sammenlignbare kommuner, de har lite gjennomgangstrafikk og mye av persontransporten foregår med kollektiv transport. Nesodden ligger for øvrig i Norgestoppen for andel pendlere som benytter kollektivtransport 38 prosent mot Frogn kommunes 14 prosent. Rælingen kommune har en del industri, blant annet har de en fjernvarmesentral som leverer fjernvarme til nabokommuner. Dette fører til at kommunen belastes med utslipp fra produksjon, mens gevinsten ligger hos nabokommunene som bruker fjernvarmen. 44

45 1.2.2 KLIMAGASSUTSLIPP I FROGN KOMMUNE Figur 6: Klimagassutslipp til luft fordelt på kilder i Frogn kommune i årene 1991, 2005 og 2009 målt i tonn CO-2 ekvivalenter. Kilde: SSB SSBs utslippsberegning av klimagasser (tall i 1000-tonn CO2-ekvivalenter) omfatter karbondioksid (CO2), metan(ch4), lystgass (NO2) og fluorgasser. Utslippene fordeles på kilder med mobil forbrenning, prosessutslipp og stasjonær forbrenning. Metangassutslippet i Frogn kommune er knyttet til kategorien husholdninger (0,3), forbrenning i boliger, deretter jordbruk (0,1) og annen mobil forbrenning (0,1). Den lave andelen utslipp i jordbruk skyldes hovedsakelig at Frogn kommune har liten andel husdyr i jordbruket og det er i stor grad fra husdyrhold metangass stammer fra. Lystgassutslipp stammer hovedsakelig fra jordbruket (1,1), og deretter fra andre prosessutslipp (0,4). Bruk av fluorholdige produkter med fluorgasser (2,3). Utslipp av CO2 står for den største delen av de totale utslipp, og er på 44, tonn CO2-ekvivalenter. I Frogn kommune sto utslippene i 2009 fra personbiler for 18, tonn CO2-ekvivalenter, og andre lette og tunge kjøretøy for 14,3 til sammen 33, tonn CO2-ekvivalenter fra veitrafikk. Totalt hadde kommunen i 2009 et utslipp på 49, tonn CO2-ekvivalenter. Ås har et vesentlig høyere totalt klimagassutslipp (93,5 i 2009) enn Frogn kommune. Dette skyldes i hovedsak utslipp av karbondioksid fra vei. 39, tonn CO2-ekvivalenter fra personbiler og 32, tonn CO2-ekvivalenter fra andre lette og tunge kjøretøy. Det skyldes også høyere andel 45

46 landbruk (metan 1,7), avfallsdeponigass (metan 1,7) og utslipp av lystgass fra industri og bergverk/deponi (4,7). Figur 7: Klimagassutslipp til luft fordelt på kilder i Frogn kommune i årene 1991, 2005 og 2009, målt i tonn CO2-ekvivalenter per capita. Kilde: SSB Figur 7 viser hvordan utslipp fra andre kilder enn vei har endret seg svært lite siden 1991 det er nesten utelukkende utslipp fra annen mobil forbrenning, tunge og andre lette kjøretøy og personbiler som har endret seg fra 1991 til Landbruk Utslipp av klimagasser (totalt 1, tonn CO2-ekvivalenter for jordbruk) per km2 fulldyrka mark ( m2) var i 2009 på 0,11 tonn CO2-ekvivalenter. Utslipp fra jordbruk i prosent av totale utslipp var i prosent for Frogn kommune. Sammenlignet med de andre kommunene samsvarer areal og utslipp relativt bra med dette. Både Ås og Vestby har om lag 40 km2 jordbruksareal i drift og jordbruksutslipp lå på 7 prosent av totale utslipp for begge kommunene. Både Ås og Vestby har en betydelig høyere andel husdyr på gårdene enn Frogn. 46

47 1000 tonn CO2-ekv. 70 Klimagassutslipp Frogn Trendframskriving til Figur 8: Klimagassutslipp Frogn kommune, trendframskriving Kilde: Akershus fylkeskommune. Trendframskrivingen viser at klimagassutslippet vil øke jevnt fram mot

48 Samlet utslipp vegtrafikk (1000 tonn CO2-ekv.) Utslipp per innbygger fra vegtrafikk (tonn CO2- ekv.) KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRAFIKK SSBs statistikk viser at 68 prosent av de totale utslippene i Frogn var utslipp fra veitrafikk i 2009 (Ås: 77 prosent, Vestby 74 prosent, Nesodden 40 prosent, Asker 58 prosent, Rælingen 45 prosent, Enebakk 49 prosent og Nittedal 63 prosent). Data fra SSB legges til grunn for beregning av utslipp for veitrafikken. SSB beregner utslipp innenfor geografiske områder. Fordi det ikke skilles mellom gjennomgangstrafikk og egengenerert trafikk kan det være vanskelig å vurdere trafikkvolumet som påvirkes gjennom kommunale tiltak/virkemidler - og å måle virkningen av dem. Klimagassutslipp fra vegtrafikk - Frogn Utslipp vegtrafikk Vegutslipp pr. innbygger Samlet utslipp Utslipp per person Figur 9: Klimagassutslipp fra vegtrafikk i Frogn. Kilde: Akershus fylkeskommune Vista Analyse skrev i 2008 en rapport på oppdrag for Akershus fylkeskommune som viser utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøy i Akershuskommunene med den hensikt å vise omfanget av persontransport med lette kjøretøy som starter og/eller stopper i kommunen og dermed kan påvirkes av kommunale tiltak/virkemidler. Tallene kan ikke sammenlignes med SSBs data. 48

49 Figur 10: Utslippsfordeling, tonn CO2-ekvivalenter per capita, fra lette kjøretøyer i Akershuskommunene, ekskl. gjennomgangstrafikk. Verdiene kan ikke summeres for fylket under ett, men indikerer fordelingen av reisemål ved trafikk inn og ut av kommunene, samt omfanget av kommuneintern trafikk med lette kjøretøyer. Kilde: Vista Analyse AS Figur 10 viser en framstilling av hvordan trafikken (eksklusiv gjennomgangstrafikk) fordeler seg i de ulike kommunene i Akershus, og hvor trafikken går. Ullensaker skiller seg ut, antageligvis på grunn av trafikk til/fra Gardermoen. Frogn har det nest laveste utslippet per capita med 1,23 tonn CO2- ekvivalenter, men med unntak av Nesodden (0,89) er det liten forskjell mellom de sammenlignbare kommunene. Av de sysselsatte (7552 personer) som bor i Frogn kommune arbeider om lag 40 prosent innenfor kommunen, 19 prosent arbeider i en annen Follo-kommune, 31 prosent arbeider i Oslo og 10 prosent arbeider andre steder (tall fra 2010). Av de 60 prosentene som pendler benytter 14 prosent seg av kollektiv transport. Til sammenligning benytter 38 prosent av pendlerne I Nesodden seg av kollektiv transport. 49