Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse

3

4 Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen Introduksjon IMB Karen Sørensen Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1 IMB Gaute M Hansen gaute.hansen@uit.no Celleproliferasjon og kreft IMB Maria Perander maria.perander@uit.no Sirkulasjon, respirasjon og ekskresjon 1 IMB Kirsti Ytrehus kirsti.ytrehus@uit.no Inflammasjon, infeksjon og reparasjon IMB Ørjan Olsvik orjan.olsvik@uit.no Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 100 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit.no Legerollen trinn 100 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Pasientmøte trinn 100 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig MED stp Reproduksjon, embryologi og medisinsk genetikk IMB Yngve Figenschau Samfunnsmedisin ISM E-post yngve.figenschou@uit.n o Bevegelse IMB Lill-Tove Busund lill.tove.busund@uit.no Sanser og nervesystem 1 IKM Terje terje.christoffersen@unn Christoffersen.no Mentale funksjoner 1 IKM Tore Sørlie tore.sorlie@unn.no Temauker/dager: Farmakologiske prinsipper, Innføring i radiologi Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 200 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit.no Legerollen trinn 200 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Pasientmøte trinn 200 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no

5 Tredje studieår: Institutt Delemne- ansvarlig E-post MED stp Respirasjon 2 IKM Ulf Aasebø ulf.aasebo@unn.no Sirkulasjon 2 IKM Henrik Schirmer henrik.schirmer@unn.no Ekskresjon 2 Blod og immunforsvar IKM IKM Bjørn Oddvar Eriksen John-Bjarne Hansen bjorn.o.eriksen@unn.no johnbjarne.hansen@unn.no Endokrint system IKM Rolf Jorde rolf.jorde@unn.no Fordøyelse, metabolisme og ernæring 2 IKM Jon Florholmen jon.florholmen@unn.no Temauker/dager: Journal-, epikrise- og notatskriving. Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 300 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit.no Legerollen trinn 300 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Pasientmøte trinn 300 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Fjerde studieår: Institutt Delemne- ansvarlig E-post MED-401 International semester 30 stp Emergency medicine IKM Torkjel Tveita torkjel.tveita@unn.no Mother and Child IKM Trond Flægstad trond.flaegstad@unn.no Global health Valgfritt delemne 2 MED stp Barbara Gasior- barbara.gasiorchrzan@unn.no Hud IKM Chrzan Allmennmedisinsk praksisforberedelse ISM Nils Kolstrup Nils.kolstrup@uit.no Sanser og nervesystem 2 IKM Ellisiv Mathiesen ISM ellisiv.mathiesen@un n.no Mentale funksjoner 2 IKM Tore Sørlie tore.sorlie@unn.no Temauker/dager: Sosial- og trygdemedisin, Miljø- og arbeidsmedisin, Nye sykdommer (ME og lignende), Reseptskrivning Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 400 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit. no Legerollen trinn 400 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Pasientmøte trinn 400 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17 .

18

19

20

21

22

23 1. kunne forklare hensikten med glykolysen og glukoneogenesen, kjenne til de sentrale enzymene og forstå hvordan de to reaksjonsveiene blir regulert. 2. Redegjøre for hvordan pyruvat videre blir oksydert i sitronsyresyklus og beskrive sitronsyresyklus` sentrale rolle i metabolismen av næringsstoffer. 3. Redegjøre for hvordan metabolismen reguleres på enzymnivå, ut fra behovet for metabolitter og energi. 4. kunne forklare hvor i cellen de ulike trinnene i forbrenningen av glukose foregår. 5. forstå funksjonen av insulin og glukagon og hvordan disse hormonene regulerer blodsukkernivået.

24 1) (Anatomi) Beskriv hvor pancreas ligger og hvilken plassering bukspyttkjertelen har i forhold til magesekken og tynntarmen. 2) (Fysiologi) Forklar hvilke næringsstoffer kroppen kan benytte seg av og hvilket næringsstoff Kristoffer har problemer med å omsette. 3) (Cellebiologi) Ta utgangspunkt i figuren under: a. Glykolyse (og Glukoneogenese) b. Sitronsyresyklus c. Oksydativ fosforylering a. Glukose b. Pyruvat

25 c. Acetyl-CoA d. O 2 e. H 2 0 4) (Biokjemi) Fyll inn de manglende enzymene og substratene i figuren av glykolysen under. 5) (Biokjemi) For hvert reguleringstrinn i glykolysen nevn en substans som stimulerer og en som hemmer glykolysen. Forklar hvorfor disse substansene hhv stimulerer og hemmer, med tanke på cellens behov for energi.

26 6) (Biokjemi) Enzymene i glykolysen og sitronsyresyklus reguleres på ulike måter. Beskriv: a. Allosterisk regulering b. Feedback-inhibasjon c. Produkt inhibasjon d. Substrat-aktivering 7) (Biokjemi) Glukoneogenesen brukes for å produsere glukose. Glukose lagres i kroppen i form av glykogen. Skisser strukturen for glykogen med en enkel tegning. I hvilket vev lagres glykogen primært? 8) (Biokjemi) Pyruvat er bare et av substratene som kan brukes i Glukoneogenesen. Hvilke andre substrater kan kroppen bruke for å produsere glukose? 9) (Biokjemi) Kom med eksempler på situasjoner hvor kroppen benytter seg av de ulike substratene til å lage glukose. 10) (Biokjemi) Gjør kort rede for omdanningen av pyruvat til Acetyl-CoA og hvordan reaksjon reguleres. 11) (Biokjemi) Med bakgrunn i svaret fra oppgave 7, forklar hvorfor det ikke er mulig å omdanne fettsyrer til glukose. Det finnes også noen unntak redegjør for disse. 12) (Biokjemi) Fyll inn de manglende substratene i figuren under. 13) (Biokjemi) Forklar hvorfor sitronsyresyklusen er avhengig oksygen. 14) (Biokjemi) Citrat er et substrat i sitronsyresyklusen, men fungerer som en inhibitor i glykolysen. Hvilke enzym blir inhibert av citrat og hvorfor er dette hensiktsmessig? 15) (Biokjemi) Forklar funksjonen til FADH2 og NADH. Hvor mange NADH-molekyl produseres fra et glukose-molekyl?

27 16) (Biokjemi) Hvilke påstander er korrekte, dersom en antar at oksidativ fosforylering foregår i tråd med kjemiosmotiske teorien. a. Den indre mitokondriemembranen er lite permeabel for protoner b. Elektrontransporten som skjer ved den indre mitokondriemembran er koblet til pumping av protoner ut av mitokondriematrix c. Som et resultat av elektrontransporten er det høyere ph i rommet mellom den indre og ytre mitokondriemembranen, sammenliknet med inne i matrix d. Protonstrømmen inn i mitokondriematrix er avhengig av ADP og Pi e. Bare protontransporten er strengt regulert: andre positive ioner kan fritt diffundere over den indre mitokondriemembranen 17) (Fysiologi) Forklar hvorfor glukagon-sprøyter kan brukes i behandlingen av lavt blodsukker.

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37 Fagplan for Hematologi Institutt for klinisk medisin Det medisinske fakultet Universitetet i Tromsø 1. Overordnet målsetting for undervisning i faget hematologi Definisjon av faget A. Målbeskrivelse for blodsykdommer 3.studieår Basalfagaspekter Overveiende kliniske aspekter Samfunnsmessige aspekter...5 B. Målbeskrivelse for blodsykdommer 6.studieår Undervisningsmetoder og omfang Arbeidskrav Eksamen og vurderingsordning Pensumlitteratur...8

38 1. Overordnet målsetting for undervisning i faget hematologi Undervisningen skal gi studentene de holdninger og den ydmykhet som er nødvendige for å kunne yte helsehjelp til pasienter med sykdommer som rammer det hematopoietiske og det lymfatiske system, samt hemostasemekanismene. Studentene skal gjennom undervisningen erverve seg kunnskap om disse systemers og mekanismers normale utvikling og om forstyrrelser forårsaket av sykdom. Studentene skal kunne diagnostisere og i prinsipp behandle de vanlige tilstander, så vel benigne som maligne. De skal vite at slike sykdommer rammer og behandles ulikt i ulike aldersgrupper. 2. Definisjon av faget Hematologi omfatter kunnskap om lidelser i bloddannende organer og hemostasemekanismene. Disse kan være primære eller sekundære. Faget dreier seg om profylaktisk, kurativ og rehabiliterende virksomhet overfor individer i alle aldre. 3. A. Målbeskrivelse for blodsykdommer 3.studieår 1. BASALFAGSELEMENTER 1.1. Embryologi, anatomi og morfologi 1.2. Patologisk anatomi og morfologi 1.3. Fysiologi og biokjemi

39 o o o o

40 1.5. Immunhematologi o o o o o o o 1.6. Farmakologi Studentene skal kunne tilegne seg kunnskap om: 2. OVERVEIENDE KLINISKE ASPEKTER 2.1. Praktiske ferdigheter 2.2. Teoretiske kunnskaper

41 2.3. Behandlingsaspekter 3. SAMFUNNSMESSIGE ASPEKTER

42 3. B. Målbeskrivelse for blodsykdommer 6. studieår Generelle læringsmål: Studentene skal i siste studieår erverve seg nødvendige teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og ønskede holdninger for under veiledning å kunne foreta adekvat diagnostikk og behandling av og ha omsorg for pasienter med akutte og kroniske sykdommer innenfor det hematologiske fagfelt. Spesifikke læringsmål: Som i de øvrige indremedisinske fag legges det vekt på: o Adekvat anamneseopptak o Klinisk undersøkelsesteknikk o Valg, utførelse og tolkning av supplerende undersøkelser/prøver o Kjennskap og kritisk holdning til nye forskningsresultater innenfor fagområdet Da valg av undersøkelsesmetoder, tolkning av resultater og valg av behandlingsstrategi er spesielt avgjørende ved akutte hematologiske lidelser, bør undervisning på dette felt stå sentralt i utdanningen. Studentene bør kjenne til etiske holdninger og diskusjoner omkring prioriteringer innen helsetjenesten. Studentene skal ha god kjennskap til følgende: Diagnostikk og behandling av pasienter med alvorlige blodsykdommer, så vel maligne som ikke-maligne, som leukemi, lymfom, myelomatose, aplastisk anemi, andre alvorlige anemitilstander, hemoglobinopatier og blødnings- og trombosetilstander. Vite indikasjon for og verdi av morfologisk undersøkelse av blod og benmarg. Kjenne til indikasjon for splenektomi (ved sykdommer som hemolytisk anemi og ITP) og motforestillingene til slikt inngrep. Kjenne til infeksiøse komplikasjoner hos immunsuprimerte pasienter. Kjenne til forandringer i blod og benmarg sekundære til andre sykdommer. Kjenne til behandling av akutt blødning hos pasienter med kjent defekt i hemostasemekanismene. Kjenne til diagnostikk og behandling av pasienter med trombose (arteriell, venøs og mikroangiopatisk). Kjenne til behandling med fibrinolysehemmere, antikoagulantia og platehemmere og hvordan komplikasjoner ved slik behandling kan tas hånd om. Kjenne indikasjon for biopsitakning av lymfekjertel, milt, lever og påviste tumores med annen lokalisasjon. Kandidaten skal forøvrig ha teoretisk kjennskap til: Uvanlige sykdomstilstander i det hematopoietiske og lymfoide system. Indikasjoner for og komplikasjoner ved strålebehandling av pasienter med myelom, leukemi og lymfom. Stamcelletransplantasjon og høydosebehandling med autolog stamcellestøtte. Utredning og behandling av pasienter med ukjent defekt i hemostasemekanismen. Aferesebehandling ved hyperviskositet, autoimmune sykdommer og leukostase. Mekanismene ved automatisk partikkelregning (hematologimaskiner), flowcytometer, aferesemaskiner. Krav til ferdigheter Studentene skal ved endt utdanning beherske følgende ferdigheter: Bestemmelse av hemoglobin, hematokritt, telling av erythrocytter, leukocytter og trombocytter både manuelt og maskinelt. Fremstilling og May-Grünwald-Giemsa farging av perifert blodstryk og vurdering av preparatet Krav til holdninger og faglig etikk

43 Studentene skal gjennom utdanningen erverve seg gode holdninger og høvelig adferd i forhold til pasienter og pårørende. Det er viktig at studentene utvikler evne til god kommunikasjon med pasient og pårørende, samt viser respekt og forståelse for deres problemer og reaksjoner. Det stilles krav til samarbeidsevne og respekt for andre yrkesgrupper. 4. Undervisningsmetoder og omfang 1. Kurs XI, 3. studieår: Plenumsforelesninger 64 timer Seminarer i grupper a 12 8 timer Uketjenester i grupper a 5 6 timer Lab. øvelser. Kullet deles i to 15 timer Journalskriving 6 timer studieår Plenumsforelesninger 6 timer Integrerte klinikker 8 timer Uketjeneste/prøveeksamen 8 timer 5. Arbeidskrav Deltagelse på laboratorieøvelser og uketjenester i kurs XI er obligatorisk 6. Eksamen og vurderingsordning Kursprøve av type multiple choice, kurs XI, 3. studieår. Ikke obligatorisk. 7. Pensumlitteratur Lærebøker

44 ERNÆRING / METABOLISME Målbeskrivelsen sammenfatter undervisningen i ernæring/metabolisme med hovedvekt på organkursene 10 (GI-tractus) og 12 (ernæring/metabolisme-endokrinologi). Enkelte momenter er også behandlet i organkurs 11 (haem./lymf.syst.) - merket med + samt i organkurs 15 (utviklingsbiologi) merket med ++.

45

46 ENDOKRINOLOGI

47

48 THYREOIDEA

49 Studentene skal kunne inspisere, palpere og auskultere skjoldbruskkjertelen med hensyn på størrelse/utbredning (intrathoracalt struma?) og form, (skisse m/cm. -mål), konsistens (knuter? cancer?), bevegelighet (ved svelging), kar-sus og kompresjonstegn (stridor, dysphagi).

50 BINYRER

51

52 PANCREAS (endokrin del)

53

54 Studentene skal kjenne hovedtrekkene i hvordan allmennlegen organiserer sin omdorg for pasienter med diabetes, og hvilke handlingsalternativer han/hun har tilgjengelig i sin praksis. PARATHYREOIDEA

55

56 TIMEBESKRIVELSE Time Fag Tittel Beskrivelse

57 1 Indremedisin Introduksjon Presentasjon av kurset. Praktisk gjennomføring, organisasjon. Uketjeneste-/gruppeundervisning, lærebøker etc. Oversikt over prinsipper i endokrinologien. 2 Biokjemi Insulin/glukagon Metabolisme, struktur og cellulær virkningsmekanisme. 3 4 Patologi Pancreas Anatomi/patologi, Sekundær organforandring 5 6 Fysiologi Insulin/glukagon "Mikrovirkninger" på aminosyre/proteinstoffskifte, KHstoffskifte, fettstoffskifte. Blodsukkerreguleringen. Forandringer ved diabetes/hyperinsulisme. Regulering av insulin og glucagon-sekresjonen. Disse hormoners rolle ved: måltid, faste, fysisk arbeid, diabetes, hyperinsulisme. 7 8 Indremedisin Generell ernæring Energigivende næringsstoffer. Inntak, behov, kilder. 9 Fysiologi Fysiologi 1 Seminar Indremedisin Diabetes klinikk Diabetes mellitus 12 Indremedisin Diabetes sykepleie Indremedisin Klinikk 1 Diabetes mellitus Indremedisin Diabetes klinikk Diabetes mellitus Indremedisin Ernæring Patologi Thyroidea anatomi Thyroidea. Patologiske forandringer i relasjon til hyperthyreose og hypothyreose. Struma. Thyreoiditt. Neoplasmer. 21 Patologi Thyreoidea Embryologi, makroskopisk/topografisk anatomi, histologi 22 Biokjemi Thyroidea, hormoner Biosyntese, sekresjon, transport og overordnet regulering.

58 23 Fysiologi Thyroidea hormoner 24 Immunologi Thyroidea immunologi Thyreoidea hormonenes innvirkning på organismen generelt og organsystemer (sirkulasjon/hjerteskjelettmuskulatur). Vekst, basalmetabolisme. O2 forbruk protein- og RNA syntese. Primær virkningsmekanisme. Cellemembranen, adenyl cyclase. Hypothalamus hypofyse thyreo ideaaksen. Feed back mekanismen. Antistoffers etiologiske og patogenetiske betydning og diagnostiske anvendelse ved Hashimotos thyreoiditt og ved Graves sykdom. 25 Fysiologi Fysiologi 2 Seminar 26 Indremedisin Hypothyerose, klinikk 27 Indremedisin Hyperthyerose, klinikk 28 Farmakologi Diabetes Legemidler ved behandling av diabetes. 29 Indremedisin Thyreoiditt klinikk Indremedisin Klinikk 2 Thyreotoxikose 32 Farmakologi Steroide medikamenter Steroider som legemidler 33 Biokjemi Tolking av laboratoriesvar, thyreoidea Patologi Binyre Binyrebarkens mikroskopiske anatomi. Patologiske forandringer osv. 36 Biokjemi Binyrebark Binyrebarkhormonenes biokjemi. Gluco og mineralocortidenes metabolisme og cellulære virkningsmekanisme. 37 Fysiologi Binyrebark Cortisol ATCH. Det fysiologiske samspill. Fysiologisk virkning av cortisol. Aldosteron renin angiotensin. Fysiologiske samspill og effekt av aldosteron og angiotensin. 38 Indremedisin Cushing klinikk Cushing's syndrom 39 Indremedisin Addison og Conn Syndrom klinikk Addison's syndrom, Conn's syndrom

59 40 Biokjemi Binyremarg Binyremarghormonenes biosyntese og metabolisme. 41 Fysiologi Binyremarg Binyremarghormoner 42 Indremedisin Phaeochromocytom klinikk Indremedisin Klinikk 3 Binyrer 45 Fysiologi Fysiologi 3 Seminar Patologi Parathyroidea Parathyreoidea; embryologi, makroskopisk/topografisk anatomi, histologi. Patologiske forandringer ved hyperparathyreose og hypoparathyreose. Skjelettforandringer ved parathyreoidealidelser Biokjemi Kalsium, fosfat, Vit. D, PTH Calsium/Fosfat - stoffskifte. Kilder, lagringsform og omsetning. Calsitonin, Vit. D og paratyroidea hormonets biokjemi; hormonenes sentrale rolle i regulering av mineralstoffskiftet foran og via targetorganene tarm, nyre og skjelett Patologi Patologi Seminar Patologi Hypofyse, hypotalamus 54 Indremedisin Hyperpara klinikk Makroskopisk/mikroskopisk anatomi. Det hypofysære porta-kretsløp. Patologi: Spesielt hypofysesvulster. Hyperparathyreoidisme 55 Indremedisin Hypopara klinikk Hypoparathyeoidisme Indremedisin Hypofysehormon, fysiologi + klinikk Fysiologi og klinikk. Diabetes insipidus. Symptomatologi. Diagnostikk og behandling Indremedisin Klinikk 4 Hypofyse 61 Biokjemi Nukleærmedisinske undersøkelser i endokrinologien.

60 62 Biokjemi Medfødte stoffskiftesykdommer 63 Farmakologi Farmakologi Seminar 64 Indremedisin Metabolsk syndrom 65 Indremedisin Kosthold ved overvekt 66 Indremedisin Multippel endokrin adenomatose Definisjon, diagnostikk og behandling. Omlegging av kosthold med henblikk på normal vekt. Strategi. Klinikk med vekt på diagnostikk og familieoppfølging. 67 Indremedisin Osteoporose Klinikk 68 Farmakologi Osteoporosemedikamenter Indremedisin / Allmenmedisin Endokrinologi og allmenpraksis Hvem skal behandle pasienter med endokrine sykdommer, sykehus eller allmenpraksis? Kursprøve