Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig"

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse

3

4 Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen Introduksjon IMB Karen Sørensen Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1 IMB Gaute M Hansen Celleproliferasjon og kreft IMB Maria Perander Sirkulasjon, respirasjon og ekskresjon 1 IMB Kirsti Ytrehus Inflammasjon, infeksjon og reparasjon IMB Ørjan Olsvik Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 100 ISM Bjørn Straume Legerollen trinn 100 ISM Tor Anvik Pasientmøte trinn 100 ISM Tor Anvik Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig MED stp Reproduksjon, embryologi og medisinsk genetikk IMB Yngve Figenschau Samfunnsmedisin ISM E-post o Bevegelse IMB Lill-Tove Busund Sanser og nervesystem 1 IKM Terje Christoffersen.no Mentale funksjoner 1 IKM Tore Sørlie Temauker/dager: Farmakologiske prinsipper, Innføring i radiologi Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 200 ISM Bjørn Straume Legerollen trinn 200 ISM Tor Anvik Pasientmøte trinn 200 ISM Tor Anvik

5 Tredje studieår: Institutt Delemne- ansvarlig E-post MED stp Respirasjon 2 IKM Ulf Aasebø Sirkulasjon 2 IKM Henrik Schirmer Ekskresjon 2 Blod og immunforsvar IKM IKM Bjørn Oddvar Eriksen John-Bjarne Hansen Endokrint system IKM Rolf Jorde Fordøyelse, metabolisme og ernæring 2 IKM Jon Florholmen Temauker/dager: Journal-, epikrise- og notatskriving. Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 300 ISM Bjørn Straume Legerollen trinn 300 ISM Tor Anvik Pasientmøte trinn 300 ISM Tor Anvik Fjerde studieår: Institutt Delemne- ansvarlig E-post MED-401 International semester 30 stp Emergency medicine IKM Torkjel Tveita Mother and Child IKM Trond Flægstad Global health Valgfritt delemne 2 MED stp Barbara Gasior- Hud IKM Chrzan Allmennmedisinsk praksisforberedelse ISM Nils Kolstrup Sanser og nervesystem 2 IKM Ellisiv Mathiesen ISM n.no Mentale funksjoner 2 IKM Tore Sørlie Temauker/dager: Sosial- og trygdemedisin, Miljø- og arbeidsmedisin, Nye sykdommer (ME og lignende), Reseptskrivning Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 400 ISM Bjørn Straume no Legerollen trinn 400 ISM Tor Anvik Pasientmøte trinn 400 ISM Tor Anvik

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17 .

18

19

20

21

22

23 1. kunne forklare hensikten med glykolysen og glukoneogenesen, kjenne til de sentrale enzymene og forstå hvordan de to reaksjonsveiene blir regulert. 2. Redegjøre for hvordan pyruvat videre blir oksydert i sitronsyresyklus og beskrive sitronsyresyklus` sentrale rolle i metabolismen av næringsstoffer. 3. Redegjøre for hvordan metabolismen reguleres på enzymnivå, ut fra behovet for metabolitter og energi. 4. kunne forklare hvor i cellen de ulike trinnene i forbrenningen av glukose foregår. 5. forstå funksjonen av insulin og glukagon og hvordan disse hormonene regulerer blodsukkernivået.

24 1) (Anatomi) Beskriv hvor pancreas ligger og hvilken plassering bukspyttkjertelen har i forhold til magesekken og tynntarmen. 2) (Fysiologi) Forklar hvilke næringsstoffer kroppen kan benytte seg av og hvilket næringsstoff Kristoffer har problemer med å omsette. 3) (Cellebiologi) Ta utgangspunkt i figuren under: a. Glykolyse (og Glukoneogenese) b. Sitronsyresyklus c. Oksydativ fosforylering a. Glukose b. Pyruvat

25 c. Acetyl-CoA d. O 2 e. H 2 0 4) (Biokjemi) Fyll inn de manglende enzymene og substratene i figuren av glykolysen under. 5) (Biokjemi) For hvert reguleringstrinn i glykolysen nevn en substans som stimulerer og en som hemmer glykolysen. Forklar hvorfor disse substansene hhv stimulerer og hemmer, med tanke på cellens behov for energi.

26 6) (Biokjemi) Enzymene i glykolysen og sitronsyresyklus reguleres på ulike måter. Beskriv: a. Allosterisk regulering b. Feedback-inhibasjon c. Produkt inhibasjon d. Substrat-aktivering 7) (Biokjemi) Glukoneogenesen brukes for å produsere glukose. Glukose lagres i kroppen i form av glykogen. Skisser strukturen for glykogen med en enkel tegning. I hvilket vev lagres glykogen primært? 8) (Biokjemi) Pyruvat er bare et av substratene som kan brukes i Glukoneogenesen. Hvilke andre substrater kan kroppen bruke for å produsere glukose? 9) (Biokjemi) Kom med eksempler på situasjoner hvor kroppen benytter seg av de ulike substratene til å lage glukose. 10) (Biokjemi) Gjør kort rede for omdanningen av pyruvat til Acetyl-CoA og hvordan reaksjon reguleres. 11) (Biokjemi) Med bakgrunn i svaret fra oppgave 7, forklar hvorfor det ikke er mulig å omdanne fettsyrer til glukose. Det finnes også noen unntak redegjør for disse. 12) (Biokjemi) Fyll inn de manglende substratene i figuren under. 13) (Biokjemi) Forklar hvorfor sitronsyresyklusen er avhengig oksygen. 14) (Biokjemi) Citrat er et substrat i sitronsyresyklusen, men fungerer som en inhibitor i glykolysen. Hvilke enzym blir inhibert av citrat og hvorfor er dette hensiktsmessig? 15) (Biokjemi) Forklar funksjonen til FADH2 og NADH. Hvor mange NADH-molekyl produseres fra et glukose-molekyl?

27 16) (Biokjemi) Hvilke påstander er korrekte, dersom en antar at oksidativ fosforylering foregår i tråd med kjemiosmotiske teorien. a. Den indre mitokondriemembranen er lite permeabel for protoner b. Elektrontransporten som skjer ved den indre mitokondriemembran er koblet til pumping av protoner ut av mitokondriematrix c. Som et resultat av elektrontransporten er det høyere ph i rommet mellom den indre og ytre mitokondriemembranen, sammenliknet med inne i matrix d. Protonstrømmen inn i mitokondriematrix er avhengig av ADP og Pi e. Bare protontransporten er strengt regulert: andre positive ioner kan fritt diffundere over den indre mitokondriemembranen 17) (Fysiologi) Forklar hvorfor glukagon-sprøyter kan brukes i behandlingen av lavt blodsukker.

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37 Fagplan for Hematologi Institutt for klinisk medisin Det medisinske fakultet Universitetet i Tromsø 1. Overordnet målsetting for undervisning i faget hematologi Definisjon av faget A. Målbeskrivelse for blodsykdommer 3.studieår Basalfagaspekter Overveiende kliniske aspekter Samfunnsmessige aspekter...5 B. Målbeskrivelse for blodsykdommer 6.studieår Undervisningsmetoder og omfang Arbeidskrav Eksamen og vurderingsordning Pensumlitteratur...8

38 1. Overordnet målsetting for undervisning i faget hematologi Undervisningen skal gi studentene de holdninger og den ydmykhet som er nødvendige for å kunne yte helsehjelp til pasienter med sykdommer som rammer det hematopoietiske og det lymfatiske system, samt hemostasemekanismene. Studentene skal gjennom undervisningen erverve seg kunnskap om disse systemers og mekanismers normale utvikling og om forstyrrelser forårsaket av sykdom. Studentene skal kunne diagnostisere og i prinsipp behandle de vanlige tilstander, så vel benigne som maligne. De skal vite at slike sykdommer rammer og behandles ulikt i ulike aldersgrupper. 2. Definisjon av faget Hematologi omfatter kunnskap om lidelser i bloddannende organer og hemostasemekanismene. Disse kan være primære eller sekundære. Faget dreier seg om profylaktisk, kurativ og rehabiliterende virksomhet overfor individer i alle aldre. 3. A. Målbeskrivelse for blodsykdommer 3.studieår 1. BASALFAGSELEMENTER 1.1. Embryologi, anatomi og morfologi 1.2. Patologisk anatomi og morfologi 1.3. Fysiologi og biokjemi

39 o o o o

40 1.5. Immunhematologi o o o o o o o 1.6. Farmakologi Studentene skal kunne tilegne seg kunnskap om: 2. OVERVEIENDE KLINISKE ASPEKTER 2.1. Praktiske ferdigheter 2.2. Teoretiske kunnskaper

41 2.3. Behandlingsaspekter 3. SAMFUNNSMESSIGE ASPEKTER

42 3. B. Målbeskrivelse for blodsykdommer 6. studieår Generelle læringsmål: Studentene skal i siste studieår erverve seg nødvendige teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og ønskede holdninger for under veiledning å kunne foreta adekvat diagnostikk og behandling av og ha omsorg for pasienter med akutte og kroniske sykdommer innenfor det hematologiske fagfelt. Spesifikke læringsmål: Som i de øvrige indremedisinske fag legges det vekt på: o Adekvat anamneseopptak o Klinisk undersøkelsesteknikk o Valg, utførelse og tolkning av supplerende undersøkelser/prøver o Kjennskap og kritisk holdning til nye forskningsresultater innenfor fagområdet Da valg av undersøkelsesmetoder, tolkning av resultater og valg av behandlingsstrategi er spesielt avgjørende ved akutte hematologiske lidelser, bør undervisning på dette felt stå sentralt i utdanningen. Studentene bør kjenne til etiske holdninger og diskusjoner omkring prioriteringer innen helsetjenesten. Studentene skal ha god kjennskap til følgende: Diagnostikk og behandling av pasienter med alvorlige blodsykdommer, så vel maligne som ikke-maligne, som leukemi, lymfom, myelomatose, aplastisk anemi, andre alvorlige anemitilstander, hemoglobinopatier og blødnings- og trombosetilstander. Vite indikasjon for og verdi av morfologisk undersøkelse av blod og benmarg. Kjenne til indikasjon for splenektomi (ved sykdommer som hemolytisk anemi og ITP) og motforestillingene til slikt inngrep. Kjenne til infeksiøse komplikasjoner hos immunsuprimerte pasienter. Kjenne til forandringer i blod og benmarg sekundære til andre sykdommer. Kjenne til behandling av akutt blødning hos pasienter med kjent defekt i hemostasemekanismene. Kjenne til diagnostikk og behandling av pasienter med trombose (arteriell, venøs og mikroangiopatisk). Kjenne til behandling med fibrinolysehemmere, antikoagulantia og platehemmere og hvordan komplikasjoner ved slik behandling kan tas hånd om. Kjenne indikasjon for biopsitakning av lymfekjertel, milt, lever og påviste tumores med annen lokalisasjon. Kandidaten skal forøvrig ha teoretisk kjennskap til: Uvanlige sykdomstilstander i det hematopoietiske og lymfoide system. Indikasjoner for og komplikasjoner ved strålebehandling av pasienter med myelom, leukemi og lymfom. Stamcelletransplantasjon og høydosebehandling med autolog stamcellestøtte. Utredning og behandling av pasienter med ukjent defekt i hemostasemekanismen. Aferesebehandling ved hyperviskositet, autoimmune sykdommer og leukostase. Mekanismene ved automatisk partikkelregning (hematologimaskiner), flowcytometer, aferesemaskiner. Krav til ferdigheter Studentene skal ved endt utdanning beherske følgende ferdigheter: Bestemmelse av hemoglobin, hematokritt, telling av erythrocytter, leukocytter og trombocytter både manuelt og maskinelt. Fremstilling og May-Grünwald-Giemsa farging av perifert blodstryk og vurdering av preparatet Krav til holdninger og faglig etikk

43 Studentene skal gjennom utdanningen erverve seg gode holdninger og høvelig adferd i forhold til pasienter og pårørende. Det er viktig at studentene utvikler evne til god kommunikasjon med pasient og pårørende, samt viser respekt og forståelse for deres problemer og reaksjoner. Det stilles krav til samarbeidsevne og respekt for andre yrkesgrupper. 4. Undervisningsmetoder og omfang 1. Kurs XI, 3. studieår: Plenumsforelesninger 64 timer Seminarer i grupper a 12 8 timer Uketjenester i grupper a 5 6 timer Lab. øvelser. Kullet deles i to 15 timer Journalskriving 6 timer studieår Plenumsforelesninger 6 timer Integrerte klinikker 8 timer Uketjeneste/prøveeksamen 8 timer 5. Arbeidskrav Deltagelse på laboratorieøvelser og uketjenester i kurs XI er obligatorisk 6. Eksamen og vurderingsordning Kursprøve av type multiple choice, kurs XI, 3. studieår. Ikke obligatorisk. 7. Pensumlitteratur Lærebøker

44 ERNÆRING / METABOLISME Målbeskrivelsen sammenfatter undervisningen i ernæring/metabolisme med hovedvekt på organkursene 10 (GI-tractus) og 12 (ernæring/metabolisme-endokrinologi). Enkelte momenter er også behandlet i organkurs 11 (haem./lymf.syst.) - merket med + samt i organkurs 15 (utviklingsbiologi) merket med ++.

45

46 ENDOKRINOLOGI

47

48 THYREOIDEA

49 Studentene skal kunne inspisere, palpere og auskultere skjoldbruskkjertelen med hensyn på størrelse/utbredning (intrathoracalt struma?) og form, (skisse m/cm. -mål), konsistens (knuter? cancer?), bevegelighet (ved svelging), kar-sus og kompresjonstegn (stridor, dysphagi).

50 BINYRER

51

52 PANCREAS (endokrin del)

53

54 Studentene skal kjenne hovedtrekkene i hvordan allmennlegen organiserer sin omdorg for pasienter med diabetes, og hvilke handlingsalternativer han/hun har tilgjengelig i sin praksis. PARATHYREOIDEA

55

56 TIMEBESKRIVELSE Time Fag Tittel Beskrivelse

57 1 Indremedisin Introduksjon Presentasjon av kurset. Praktisk gjennomføring, organisasjon. Uketjeneste-/gruppeundervisning, lærebøker etc. Oversikt over prinsipper i endokrinologien. 2 Biokjemi Insulin/glukagon Metabolisme, struktur og cellulær virkningsmekanisme. 3 4 Patologi Pancreas Anatomi/patologi, Sekundær organforandring 5 6 Fysiologi Insulin/glukagon "Mikrovirkninger" på aminosyre/proteinstoffskifte, KHstoffskifte, fettstoffskifte. Blodsukkerreguleringen. Forandringer ved diabetes/hyperinsulisme. Regulering av insulin og glucagon-sekresjonen. Disse hormoners rolle ved: måltid, faste, fysisk arbeid, diabetes, hyperinsulisme. 7 8 Indremedisin Generell ernæring Energigivende næringsstoffer. Inntak, behov, kilder. 9 Fysiologi Fysiologi 1 Seminar Indremedisin Diabetes klinikk Diabetes mellitus 12 Indremedisin Diabetes sykepleie Indremedisin Klinikk 1 Diabetes mellitus Indremedisin Diabetes klinikk Diabetes mellitus Indremedisin Ernæring Patologi Thyroidea anatomi Thyroidea. Patologiske forandringer i relasjon til hyperthyreose og hypothyreose. Struma. Thyreoiditt. Neoplasmer. 21 Patologi Thyreoidea Embryologi, makroskopisk/topografisk anatomi, histologi 22 Biokjemi Thyroidea, hormoner Biosyntese, sekresjon, transport og overordnet regulering.

58 23 Fysiologi Thyroidea hormoner 24 Immunologi Thyroidea immunologi Thyreoidea hormonenes innvirkning på organismen generelt og organsystemer (sirkulasjon/hjerteskjelettmuskulatur). Vekst, basalmetabolisme. O2 forbruk protein- og RNA syntese. Primær virkningsmekanisme. Cellemembranen, adenyl cyclase. Hypothalamus hypofyse thyreo ideaaksen. Feed back mekanismen. Antistoffers etiologiske og patogenetiske betydning og diagnostiske anvendelse ved Hashimotos thyreoiditt og ved Graves sykdom. 25 Fysiologi Fysiologi 2 Seminar 26 Indremedisin Hypothyerose, klinikk 27 Indremedisin Hyperthyerose, klinikk 28 Farmakologi Diabetes Legemidler ved behandling av diabetes. 29 Indremedisin Thyreoiditt klinikk Indremedisin Klinikk 2 Thyreotoxikose 32 Farmakologi Steroide medikamenter Steroider som legemidler 33 Biokjemi Tolking av laboratoriesvar, thyreoidea Patologi Binyre Binyrebarkens mikroskopiske anatomi. Patologiske forandringer osv. 36 Biokjemi Binyrebark Binyrebarkhormonenes biokjemi. Gluco og mineralocortidenes metabolisme og cellulære virkningsmekanisme. 37 Fysiologi Binyrebark Cortisol ATCH. Det fysiologiske samspill. Fysiologisk virkning av cortisol. Aldosteron renin angiotensin. Fysiologiske samspill og effekt av aldosteron og angiotensin. 38 Indremedisin Cushing klinikk Cushing's syndrom 39 Indremedisin Addison og Conn Syndrom klinikk Addison's syndrom, Conn's syndrom

59 40 Biokjemi Binyremarg Binyremarghormonenes biosyntese og metabolisme. 41 Fysiologi Binyremarg Binyremarghormoner 42 Indremedisin Phaeochromocytom klinikk Indremedisin Klinikk 3 Binyrer 45 Fysiologi Fysiologi 3 Seminar Patologi Parathyroidea Parathyreoidea; embryologi, makroskopisk/topografisk anatomi, histologi. Patologiske forandringer ved hyperparathyreose og hypoparathyreose. Skjelettforandringer ved parathyreoidealidelser Biokjemi Kalsium, fosfat, Vit. D, PTH Calsium/Fosfat - stoffskifte. Kilder, lagringsform og omsetning. Calsitonin, Vit. D og paratyroidea hormonets biokjemi; hormonenes sentrale rolle i regulering av mineralstoffskiftet foran og via targetorganene tarm, nyre og skjelett Patologi Patologi Seminar Patologi Hypofyse, hypotalamus 54 Indremedisin Hyperpara klinikk Makroskopisk/mikroskopisk anatomi. Det hypofysære porta-kretsløp. Patologi: Spesielt hypofysesvulster. Hyperparathyreoidisme 55 Indremedisin Hypopara klinikk Hypoparathyeoidisme Indremedisin Hypofysehormon, fysiologi + klinikk Fysiologi og klinikk. Diabetes insipidus. Symptomatologi. Diagnostikk og behandling Indremedisin Klinikk 4 Hypofyse 61 Biokjemi Nukleærmedisinske undersøkelser i endokrinologien.

60 62 Biokjemi Medfødte stoffskiftesykdommer 63 Farmakologi Farmakologi Seminar 64 Indremedisin Metabolsk syndrom 65 Indremedisin Kosthold ved overvekt 66 Indremedisin Multippel endokrin adenomatose Definisjon, diagnostikk og behandling. Omlegging av kosthold med henblikk på normal vekt. Strategi. Klinikk med vekt på diagnostikk og familieoppfølging. 67 Indremedisin Osteoporose Klinikk 68 Farmakologi Osteoporosemedikamenter Indremedisin / Allmenmedisin Endokrinologi og allmenpraksis Hvem skal behandle pasienter med endokrine sykdommer, sykehus eller allmenpraksis? Kursprøve

Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig

Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig Innholdsfortegnelse Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen ellen.b.pedersen@uit.no Introduksjon IMB Karen Sørensen

Detaljer

Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig

Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig Innholdsfortegnelse Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen ellen.b.pedersen@uit.no Introduksjon IMB Karen Sørensen

Detaljer

Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig

Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig Innholdsfortegnelse Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen ellen.b.pedersen@uit.no Introduksjon IMB Karen Sørensen

Detaljer

Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 2014» 3

Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 2014» 3 Vedlegg 4: Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 04». studieår Modul (. og. sem.): Introduksjon og humanbiologi Omfang 40 uker (50 stp 4 + EXPHIL0 0 stp) Omfang: Introduksjonsuke + 40 uker (50

Detaljer

Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig

Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig Innholdsfortegnelse Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen ellen.b.pedersen@uit.no Introduksjon IMB Karen Sørensen

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Prioriteringsveileder - Endokrinologi

Prioriteringsveileder - Endokrinologi Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både

Detaljer

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005

Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Levert av (navn): Første del: Flervalgsspørsmål. Angi det svaralternativet (ett) du mener er korrekt. I-1: Ved anaerob glykolyse dannes det laktat. Dersom glukosen

Detaljer

Fra DNA til livets kode... 29

Fra DNA til livets kode... 29 Innhold del i grunnleggende endokrinologi........................................ 17 kapittel 1 endokrinologiens historie........................................ 19 Endokrinologiens tidlige historie..........................................

Detaljer

Flervalgsoppgaver: celleånding

Flervalgsoppgaver: celleånding Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,

Detaljer

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer Geir E. Tjønnfjord Avdeling for blodsykdommer Avdeling for blodsykdommer En samlet avdeling på Rikshospitalet Seksjon for stamcelletransplantasjon Et sengeavsnitt Seksjon for generell hematologi Et sengeavsnitt

Detaljer

Innhold. del i grunnleggende endokrinologi... 17

Innhold. del i grunnleggende endokrinologi... 17 0000 103594 GRMAT E#41353E.book Page 7 Tuesday, August 13, 2013 4:37 PM Innhold del i grunnleggende endokrinologi........................................ 17 kapittel 1 endokrinologiens historie........................................

Detaljer

Det endokrine system I

Det endokrine system I Endokrinologi Det endokrine system I Alle celler og vev som produserer hormoner Endokrine kjertler avgir sine produkter (hormoner) direkte til blodbanen I tillegg til endokrine kjertler finnes hormonproduserende

Detaljer

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Struma - definisjon Struma benevning på forstørra thyroideakjerte Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Stort struma: - synleg på avstand - kompressjonssymptom eller volum på meir enn ca 100

Detaljer

Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi

Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Glykolyse og cellulær respirasjon Glykolyse Sitronsyresyklus Elektrontransportkjeden med oksydativ fosforylering Aerobisk respirasjon: benyttes

Detaljer

Regulering av karbohydratstoffskiftet

Regulering av karbohydratstoffskiftet Regulering av karbohydratstoffskiftet DEL I : Oppsummering og oversikt sentrale hormoner og organer i regulering av karbohydratstoffskiftet: Bukspyttkjertel : insulin, glukagon Binyrebark/marg : kortisol/adrenalin

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

Prioriteringsveileder endokrinologi og endokrinkirurgi

Prioriteringsveileder endokrinologi og endokrinkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder endokrinologi og endokrinkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A621V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Følgende emner må være fullført og bestått: Første veiledet praksis, Medisinsk og naturvitenskapelig

Detaljer

Delemne 3.4: Blod, immunforsvar og infeksjoner

Delemne 3.4: Blod, immunforsvar og infeksjoner Delemne 3.4: Blod, immunforsvar og infeksjoner Inngår i emne: MED-2510, Medisin år 3 Oppdatert dato: mottatt 21.2.20, sist mottatt 6.12.2012 Godkjent av Programstyret for medisin: Skrevet av: John-Bjarne

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... BIOS 1 Biologi 1 Figurer kapittel 8: Hormonsystem og nervesystem hos mennesket Figur s 196 organ: hjerne vev: nervevev celle: nervecelle organsystem: nervesystemet Kjennetegn ved de ulike vevstypene i

Detaljer

Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 NASJONAL UTVEKSLING

Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 NASJONAL UTVEKSLING Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 Arkivkode: Sak nr.: Sak: Møte: NASJONAL UTVEKSLING Bakgrunn Spørsmålet om nasjonale utveksling for medisinstudenter har vært tatt opp ved flere anledninger. Saken

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner

Detaljer

Årsaker til overvekt. Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege ved Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt. Nordlandssykehuset Bodø HF

Årsaker til overvekt. Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege ved Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt. Nordlandssykehuset Bodø HF Årsaker til overvekt Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege ved Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF SYKELIG OVERVEKT VÅR TIDS SVØPE? - Energi inntaket oversiger

Detaljer

MØTEINNKALLING DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET

MØTEINNKALLING DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET MØTEINNKALLING Til: Interim-Studieplanutvalget for medisin Møtetid: 6.november 2012 kl 14-16 Møtested: U7.220 Rådsrommet Arkivref.: 2012/839 ENI001/012 Førstebibliotekar

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Cellular Energetics- Kap. 16

Cellular Energetics- Kap. 16 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Cellular Energetics- Kap. 16 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no

Detaljer

Kalsium og vitamin D. Kurs Noklus og Legeforeningen 21.november 2013. Kristin Lilleholt Overlege, spesialist i medisinsk biokjemi

Kalsium og vitamin D. Kurs Noklus og Legeforeningen 21.november 2013. Kristin Lilleholt Overlege, spesialist i medisinsk biokjemi Kalsium og vitamin D Kurs Noklus og Legeforeningen 21.november 2013 Kristin Lilleholt Overlege, spesialist i medisinsk biokjemi Kalsium 25-35 000 mmol (1000-1400 g) i kroppen Ca2+ Det meste finnes i skjelettet

Detaljer

Fagplan Brev og nett-studie Anatomi og fysiologi med sykdomslære for naturterapeuter. Ved Ki-Terapi skolen Moelv

Fagplan Brev og nett-studie Anatomi og fysiologi med sykdomslære for naturterapeuter. Ved Ki-Terapi skolen Moelv Fagplan Brev og nett-studie Anatomi og fysiologi med sykdomslære for naturterapeuter Ved Ki-Terapi skolen Moelv 1 Fagoversikt /emner: Fagområder: Anatomi Fysiologi Patologi: Ki-Terapi Skolen vil følge

Detaljer

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 Det store bildet Bioenergetikk ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, tilsvarer omtrent kroppsvekten

Detaljer

Kliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng

Kliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng av Lars Norderhus D.O. Mål Beskrive klinisk tilnærming Kartlegge overbelastninger Anatomi og innervasjon av immunsystemet Hvordan kan

Detaljer

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Medisinsk ansvarlig lege (Nyfødtscreeningen), T: 23073179/23072791 evt 23070000, calling 26923/22791.

Detaljer

Anemiutredning. Definisjon Anemi

Anemiutredning. Definisjon Anemi Anemiutredning Anne Mørch Larsen Definisjon Anemi Redusert antall av røde blodceller i sirkulasjon Hemoglobin, Hematokrit, Menn Hgb < 13,5 g/l Kvinner Hgb < 12,0 g/l Men. 1 Definisjon utvidet Alder Rase

Detaljer

Læringsmål som ledetråd i medisinstudiet

Læringsmål som ledetråd i medisinstudiet Læringsmål som ledetråd i medisinstudiet Asbjørn M. Nilsen, IKM, NTNU Hvorfor læringsmål? Dreining av oppmerksomheten fra undervisning til læring. Studentene må selv bevisstgjøre seg på hva de trenger

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner Side 222 Hjerne Figuren viser hjernehinnene med væske som beskytter sentralnervesystemet. Sentralnervesystemet (SNS): Hjerne Ryggmarg Det perifere nervesystemet (PNS): Nerveceller utenfor SNS Nervesystemet

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Eksamen i humanbiologi OD desember 2016 kl

Eksamen i humanbiologi OD desember 2016 kl Eksamen i humanbiologi OD2100 02. desember 2016 kl. 09.00-14.00 1 Del 1 Tungpusten fisker Kenneth (56 år) arbeider som fisker og har røkt siden ungdommen. De siste månedene har han blitt tiltagende tungpusten,

Detaljer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne

Detaljer

Medisin Oversikt over de enkelte semestre, med fordeling av tema og fag

Medisin Oversikt over de enkelte semestre, med fordeling av tema og fag 12.03.2015 Medisin 2015 Oversikt over de enkelte semestre, med fordeling av tema og fag. Den prosentvise fordelingen av fag viser innsatsfaktorer for samarbeid om fagelementene i semesteret, og fungerer

Detaljer

Studieplan Medisin 2005 ************

Studieplan Medisin 2005 ************ 1 http://www.uib.no/mofa/utdanning/studiekvardag/studieinformasjon/medisinstudiet - studieinformasjon/studielop/undervisningsblokker-ved-medisinstudiet/ Bergen, 21.05.2012 GKL/ABS info@mofa.uib.no UNDERVISNINGSBLOKKER

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? NFMBs og NSMBs Høstmøte 2012 Trondheim, den 8-10. oktober 2012 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin,

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH

Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH Hva kjennetegner en profesjonsutdanning? Profesjon = yrke Profesjonsutdanning er yrkesrettet og forholder

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10.

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10. EKSAMENSOPPGAVE Emnekode: BIO016 Emnenavn: Medisinsk Biokjemi Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO Dato: 10.mars 2014 Eksamensform: Skriftlig Eksamenstid: 5 timer Antall eksamensoppgaver:

Detaljer

Studieplan for Mastergradsstudiet i odontologi

Studieplan for Mastergradsstudiet i odontologi 1 Studieplan for Mastergradsstudiet i odontologi Det medisinske fakultet Universitetet i Tromsø Februar 2009 Innhold Innhold del I: Undervisningsansvar IMB, ISM og IKM Innledning s. 3 Odontologistudiet

Detaljer

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Nasjonalt diabetesforum Gardermoen, 26. april 2017 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo

Detaljer

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Godkjent i Undervisningsutvalget 05.11.12 (UUV-sak 21/12) Vedtatt i Høyskolekollegiet 11.01.2013 (HK-sak 04/13) Oppdatert

Detaljer

Timeplan for 04.sem, kull V04. Uke 04-01: GI-traktus anatomi. Kalenderuke 34. mandag 22.08.05. tirsdag 23.08.05. onsdag 24.08.05. torsdag 25.08.

Timeplan for 04.sem, kull V04. Uke 04-01: GI-traktus anatomi. Kalenderuke 34. mandag 22.08.05. tirsdag 23.08.05. onsdag 24.08.05. torsdag 25.08. Uke 04-01: GI-traktus anatomi. Kalenderuke 34 PBL-oppgave: ingen Oversikt over bukhulens organer. Struktur og funksjon av munnhule, svelg og spiserør. Undersøkelsesteknikk Se liste i semesterbok etter

Detaljer

STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh

STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh 1 STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh Ernæringslæren er bygget opp med tre enheter som bygger på hverandre. Følgende kurs er utarbeidet ved Nhh: a - Kost og ernæring - grunnleggende prinsipper 15 studiepoeng

Detaljer

Erfaring med utredningsprogram

Erfaring med utredningsprogram Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre

Detaljer

sykdommer Egen liste P 1-7 Egen liste P8-14 studiedag 08:30-16:00 Kirurgi (ku) Chirurgia minor

sykdommer Egen liste P 1-7 Egen liste P8-14 studiedag 08:30-16:00 Kirurgi (ku) Chirurgia minor Uke 04-09: Muskel/ledd. Smertefysiologi og psykologi. Kalenderuke 14 PBL-oppgave: Diffuse plager Muskelfysiologi og muskelmetabolisme. Leddets anatomi. Smertefysiologi mandag 31.03.08 fri tirsdag 01.04.08

Detaljer

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege

Detaljer

Stedkode (avdeling) 000051 (510000 519999) 510000 Institutt for medisinske basalfag

Stedkode (avdeling) 000051 (510000 519999) 510000 Institutt for medisinske basalfag 000005 (500000 599999) 500000 Det medisinske fakultet 000050 (500000 509999) sadministrasjonen 005001 (500100 500199) sadministrasjonen 500100 Seksjon for ledelse 500101 Arkiv og administrativ service

Detaljer

Oksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid Dannelse av acetylcoa og sitronsyresyklusen (forts.)

Oksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid Dannelse av acetylcoa og sitronsyresyklusen (forts.) Oksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid Dannelse av acetylcoa og sitronsyresyklusen (forts.) * Det er av betydning for forståelsen av oksydativ fosforylering at man vet hvilke omdannelser

Detaljer

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Ann Helen Kristoffersen Laboratorielege/PhD Noklus og Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus Hva 1 http://www.noklus.no/aktuelt/tabid/132/id/292/skal

Detaljer

Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse

Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse 27.08.09 side 1 Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse Her presenteres 4 forslag til årsplaner. De ulike delene av bøkene kan behandles i den rekkefølgen

Detaljer

Ansvarlig for parallellsesjonen:

Ansvarlig for parallellsesjonen: Program for parallellsesjon 1 NORDOMRÅDESATSINGEN STORE AUD. MH-BYGGET Ansvarlig for parallellsesjonen: Anne C. Silviken, psykolog/ stipendiat, Samisk Nasjonalt Kompetansesenter psykisk helsevern, Helse-Finnmark

Detaljer

Ernæringsterapi Kjønnshormoner

Ernæringsterapi Kjønnshormoner Hvilke kjønnshormoner har vi Nødvendig for et normalt liv Hypothalamus: GnRH stimulerer til utskillelse av FSH og LH Hypofysen: FSH Østrogen og testosteron Spermproduksjon LH Stimulerer eggløsning Mannlige

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 05HOEM2 2- Prøve i anatomi og fysiologi. 20.2.20 (2.forsøk) På spørsmål -25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt eller mest korrekt. Riktig svar på spørsmål -25

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning

Detaljer

KTM 301 Klinisk medisin og differensialdiagnostikk

KTM 301 Klinisk medisin og differensialdiagnostikk EMNEBESKRIVELSE Studieløpsemne 1. Grad Bachelor i Osteopati 2. Semester 4.semester/2. studieår 3. Studiepoeng 10 4. Emneansvarlig Høyskolelektor Martin Engedahl 5. Forkunnskaper Bestått MED 4 og 5 ved

Detaljer

Hypoglykemiske tilstander, f.eks. insulinkoma. Behov for parenteral karbohydrattilførsel.

Hypoglykemiske tilstander, f.eks. insulinkoma. Behov for parenteral karbohydrattilførsel. PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Glukose B. Braun 50 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning Glukose B. Braun 500 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 50 mg/ml. 1

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:

Detaljer

Master i helsevitenskap. Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM 9.01.12

Master i helsevitenskap. Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM 9.01.12 Master i helsevitenskap Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM 9.01.12 1 Bakgrunn for studiet Bygger på tverrfaglig master som ble etablert i 2005 (Master i helse og sosialfag med fokus på brukerperspektiv)

Detaljer

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Denne årsplanen må justeres hvert år i forhold til ferier og andre fridager. Lag ukeplaner med utgangspunkt i årsplanen, da vil du hele tiden

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske fakultet juni

Detaljer

Helsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål

Helsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål Helsepersonell YERVOY Brosjyre med Viktig ofte stilte spørsmål TM sikkerhetsinformasjon for helsepersonell Yervoy er under særlig overvåking for raskt å kunne identifisere ny bivirkningsinformasjon. Helsepersonell

Detaljer

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1 Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)

Detaljer

Arbeidshefte. Første studieår. Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet. Kull 2012. Sist endret: 06.11.

Arbeidshefte. Første studieår. Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet. Kull 2012. Sist endret: 06.11. Arbeidshefte Første studieår Kull 2012 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret: 06.11.12 Innhold Innledning... 3 Studiegruppene... 3 Studieoppgaver... 3 Læringsutbytte...

Detaljer

PROFESJONSSTUDIE. Faglig innhold

PROFESJONSSTUDIE. Faglig innhold AKVAMEDISIN FISKEHELSE PROFESJONSSTUDIE Faglig innhold Gjennom forskningsbasert undervisning: Skal du lære om biologien til akvatiske organismer, om patogenere, om betydning av miljøfaktorer og ernæring

Detaljer

Fagplan STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NUKLEÆRMEDISIN (5VEKTTALL)

Fagplan STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NUKLEÆRMEDISIN (5VEKTTALL) Fagplan STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NUKLEÆRMEDISIN (5VEKTTALL) Etablering og studieplan godkjent av rektor ved Høgskolen i Oslo 21.02.2001 Avdeling forhelsefag Til kurs Del 1 Til kurs del 2 1. Innledning

Detaljer

Anemier ved erytrocytt-enzymdefekter og hemoglobinopatier. Petter Urdal Avd for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Anemier ved erytrocytt-enzymdefekter og hemoglobinopatier. Petter Urdal Avd for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Ullevål Anemier ved erytrocytt-enzymdefekter og hemoglobinopatier Petter Urdal Avd for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Ullevål Arvelige erytrocyttdefekter Enzymer Glukose-6-fosfat dehydrogenase, pyruvat

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Heltid/deltid: Deltid Introduksjon Studiepoeng 60. Videreutdanning i kreftsykepleie er et deltidstudie over fire semester. Kreftsykepleier utøver

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PROTETIKK

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PROTETIKK U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PROTETIKK Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Fagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester

Fagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Fagplan - Anatomi Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Innledning Anatomi er læren om kroppens bygning på alle plan. Organenes struktur og funksjon

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh

STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh 1 STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh Ernæringslæren er bygget opp med tre enheter som bygger på hverandre. Følgende kurs er utarbeidet ved Nhh: a - Kost og ernæring - grunnleggende prinsipper 15 studiepoeng

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010, REA3011, REA3013 Årstrinn: Vg1,

Detaljer