Belønningsordningen Vedlegg til Oslo kommunes søknad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Belønningsordningen 2013-2016 Vedlegg til Oslo kommunes søknad"

Transkript

1 Belønningsordningen Vedlegg til Oslo kommunes søknad Indeks: 2007=100 Figur 1. Indeksert utvikling i befolkning, kollektivtrafikk og biltrafikk i Oslo og Akershus, med 2007=100. I Oslo og Akershus har vi de senere årene sett resultater av en langsiktig satsing på kollektivtrafikken. Biltrafikken har stagnert, og kollektivtrafikken tar det vesentlige av veksten i motorisert trafikk, som er i tråd med bredt omforente og dristige mål for hovedstadsområdets transportpolitikk. I Oslo har kollektivtrafikken fra 2007 til 2012 økt med 27 %, og dens andel av motorisert transport har gått opp fra 37 % til 45 %. Det har samtidig vært en kraftig befolkningsøkning på nær 10 %. Biltrafikken er redusert med 1 %, til tross for en befolknings- og aktivitetsøkningen. Regnet per innbygger betyr dette at bilbruken er omtrent 10 % lavere. I bomringen har biltrafikken gått ned mer markert ned (-6,5 % ). Regiontrafikken i Akershus og mellom Oslo og Akershus har økt med hele 38 % for kollektivtrafikkens del, og kollektivtrafikkandelen er økt med 50 % til 21 %. Samlet for hele Ruters trafikkområde skjer hver tredje motoriserte reise kollektivt. Ruter As Kollektivtrafikk for Oslo og Akershus Dronningens gate 40 Postboks 1030 Sentrum NO-0104 Oslo Telefon:

2 Både etableringen av Ruter som felles samordningsorgan for kollektivtrafikken og den nye Oslopakke 3, begge fra 2008, har bidratt til et trendbrudd i trafikkutviklingen. Satsingen på kollektivtransport ved overføring av bompengeinntekter til styrking av driftstilskuddet og nytt prissystem i bomringen har bidratt til en mer miljø- og klimavennlig trafikkutvikling. På bakgrunn av de siste årenes oppnådde resultater for kollektivtrafikken, er det godt grunnlag for at Oslo kommune, i samråd med Akershus fylkeskommune, søker om midler fra Samferdselsdepartementets belønningsordning for en fireårsperiode Ruter har utarbeidet et søknadsgrunnlag som består av følgende deler: Del 1: Status for kollektivtrafikkens utvikling i Oslo og Akershus de senere årene. Del 2: Mål for trafikkutvikling. Del 3: Samordnede regionale planer Del 4: Trafikkregulerende tiltak. Del 5: Prosjektoversikt fra tidligere års tildelinger, med statusrapport for ikkeavsluttede prosjekter. Del 6: Forslag til tiltaksområder i en 1-årig tildeling for 2013 eller grunnlag for forhandling om 4-årig avtale Side 2 av 44

3 1. Kollektivtrafikkens resultater Indeksutvikling Oslo. År 2007= Befolkning Biltrafikk alle tellepunkter Vognkm Passasjerer kollektivtransport Biltrafikk bomringen Figur 2. Indeksert utvikling i befolkning, kollektivtrafikk og biltrafikk i Oslo, med 2007=100. Den jevnt gode veksten i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus har fortsatt også i 2012, og av oslobefolkningens motoriserte reiser skjer nå ca. 45 % kollektivt. Dette er i norsk sammenheng et enestående høyt nivå, og mange finner å kunne basere seg på en bilfri livsstil. Kollektivtrafikken vokser i et tempo som etter hvert har begynt å gi vekstsmerter, som tilsier at ytterligere ressursinnsats er nødvendig. På fem år har antall passasjerer økt med vel 27 %, og de målene som er gitt tilsier en årlig kapasitetsøkning på ca. 5 % hvert år de nærmeste årene. Vi har i dette dokumentet valgt 2007 som referanseår, for enklest mulig å belyse utviklingen etter de omleggingene som Oslopakke 3 representerer, og samtidig etter at Ruter ble etablert. Samtidig fokuserer vi på Oslo, siden bytrafikk er hovedtema, men mange figurer viser også utviklingen i Akershus. Sammenhengen med Oslopakke 3 har dessuten gjort det naturlig å se på biltrafikken gjennom bomringsnittene spesielt. Side 3 av 44

4 Ruter totalt Oslo Akershus Figur 3. Utvikling i motoriserte trafikkandeler fra 2007 til Økte kollektivtrafikkandeler gir bedre trafikkavvikling til en lavere kostnad, og det gir bedre miljø og lavere klimagassutslipp. Kollektivtrafikkens viktigste miljø- og klimabidrag er at flere reiser kollektiv og færre bruker bil. Men det arbeides også for å redusere kollektivtrafikkens miljøkostnader. Når det gjelder klimagasser, og utslipp for øvrig, er det viktigste bidraget en høy andel elektrisk drevet skinnegående trafikk med T-bane, trikk og tog. Fra og med 2012 brukes sertifisert fornybar elektrisk energi. For busstrafikken er det satset betydelig på riktige miljøvalg, som har vært prioritert økonomisk i anbudsprosessene. Samlet har dette medført en kraftig reduksjon i kollektivtrafikkens utslipp isolert sett, til tross for stor trafikkvekst. Se figur 5. Figur 4. Bussdrift med biogass gir et godt miljøregnskap. Side 4 av 44

5 Figur 5. Utslipp og energiforbruk i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Side 5 av 44

6 En betydelig del av båttrafikken utføres av moderne gassferger, som foreløpig drives på naturgass. Dette gir særlig utslag i reduksjon i helseskadelig NOx, ned fra 5,0 til 2,2 g/pkm For CO2 er reduksjonen på 14 %, til 250 g/pkm. Oppsummert for årene har vi oppnådd følgende resultater i Oslo: Kollektivtrafikken har vokst med 27 % i Oslo og 38 % i, til og fra Akershus Biltrafikken gjennom alle tellepunkter i Oslo er redusert med 1 % Biltrafikken gjennom bomringen er redusert med 6,5 % Biltrafikk per innbygger gjennom alle tellepunkter i Oslo er redusert med 10 % Kollektivtrafikkandelen av motorisert transport i Oslo har økt fra 37 % til 45 % Kollektivtrafikkandelen av motorisert transport i Akershus har økt med 50 % fra 14 % til 21 %. Til tross for sterk produksjons- og trafikkvekst i kollektivtrafikken er CO2-utslippene for kollektivtrafikken selv redusert med 10 % siden 2007, NOx-utslippene med 55 % og partikkelutslippene med 68 %. Ruters kollektivtrafikktilbud, målt som vognkilometer, har siden 2007 økt med ca. 24 %. Denne har i betydelig grad vært mulig å finansiere på grunn av den overføringen av bompengeinntekter fra bilpasseringer i bomringen som ligger inne i Oslopakke 3. Det gir uttrykk for en betydelig prioritering av kollektivtrafikken at 60 % av bompengene går til kollektivtrafikktiltak, og vi registrerer at også et solid flertall av bilistene støtter en slik overføring. Alle bompengebidrag har gått til styrking av kollektivtrafikktilbudet, mye ved frekvensøkninger på buss og T-bane, deler av vognleien for nye metrovogner og drift og vedlikehold av oppgradert og gjenåpnet Kolsåsbane. Mill 2012-kr Figur 6 Tilskuddsutvikling i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Side 6 av 44

7 I 2012 var Oslopakke 3-rammen til kollektivtrafikk i alt på mill. kr, hvorav 630 mill. kr gikk til drift av trafikktilbud og diverse fornyelser mv. Denne utviklingen illustreres på figur 6, hvor det fremgår at overføring av bompenger til tilskudd i kollektivtrafikken har hatt og avgjørende betydning for Ruters evne til å finansiere den målsatte veksten. Fra 2007 til 2012 har tilskuddene i sum for alle finansieringskilder økt med ca mill. kr, som tilsvarer ca. 75 %. Når denne økningen er klart større enn produksjonsøkningen, skyldes det blant annet tilskudd til prisreduksjoner, særlig på periodebilletter, økte pensjonskostnader i KTP, og for bussektoren har vi en bransjeavtale som gir stor prisstigning på de kostnadselementene som inngår. Oslopakke 3 virker positivt for kollektivtrafikkens finansieringsgrunnlag, samtidig som endret prissystem og et nytt bomsnitt i Bærum har trafikkdempende virkning. Abonnementsordningene er avviklet, hvilket medfører at inntil en grense som ikke får praktisk virkning for privatbilister, vil hver passering medføre en kostnad. I sum har tiltakene for kollektivtrafikken og i bomringen medført at målet om at det hittil gjeldende målet om at kollektivtrafikken skal ta det vesentlige av veksten i motorisert trafikk, er oppnådd så langt. Ser vi på de to foregående femårsperiodene, og på både Oslo og Akershus, får vi illustrert en utvikling som ytterligere illustrerer den endringen i trafikkbildet som er oppnådd: UTVIKLING I TO OSLO AKERSHUS FEMÅRSPERIODER Kollektivtrafikk, +3,9 % +28,4 % +2,2 % +30,9 % påstigninger Biltrafikk, +4,5 % -0,8 % +9,1 % +6,8 % tellepunkter Befolkning +6,4 % +11,5 % +6,4 +9,1 % Oslo har gått fra en situasjon hvor kollektivtrafikken noenlunde holdt følge med biltrafikken, og opprettholdt markedsandelen, til et trafikkbilde hvor kollektivtrafikken, som målsatt, tar all vekst. Dermed øker også kollektivtrafikkens markedsandel markert. I Akershus har veksten i kollektivtrafikken endret seg vel så positivt som i Oslo. Veksttakten i biltrafikken er redusert, og har utviklet seg fra å være høyere til å være lavere enn befolkningsveksten. Side 7 av 44

8 2. Mål for trafikkutvikling De senere årene har det vært et bredt omforent, og i utgangspunktet svært ambisiøst, overordnet mål for trafikkutviklingen i regionen at kollektivtrafikken skal ta det vesentlige av veksten i motorisert trafikk. Ruters tallfesting i trafikkplanene har likevel vært basert på all vekst som et gjennomsnitt, og langt på vei har vi nådd dette målet. Slike vekstmål for kollektivtrafikkens markedsandeler blir vanskeligere å nå jo høyere nivå en ligger på i utgangspunktet, ved at de fleste reiseformål og reisemål som det ligger til rette for å betjene kollektivt, da har svært høy kollektivtrafikkbruk. Dette gjelder særlig for trafikk til og fra Oslo sentrum. Samtidig er det kostnadskrevende å gi en kapasitetsøkning som er så stor at den tar all økning i trafikktunge områder hvor bilen er nokså dominerende, som på Romerike. Figur 7. Generaliserte reisekostnader for trafikk til Oslo sentrum, uttrykt som relativt forhold mellom bilbruk og kollektivtrafikkreise. Urbanet Analyse for Ruter I indre by i Oslo har under halvdelen av befolkningen tilgang til bil, og bilbruken er lav. Til og fra Oslo sentrum i rushtidene konkurrerer kollektivtrafikken svært godt, og har en markedsandel opp mot 80 %. Figur 7 illustrerer dette. Med et par små unntak er generaliserte reisekostnader kollektivt likt med eller lavere enn for bilbruk for rushtrafikk til Oslo sentrum. (Ved å sammenligne generaliserte reisekostnader får vi ved siden av ren reisetid og økonomisk utlegg også med ulemper som ventetid, overgang, ståplass osv.) Side 8 av 44

9 Kollektivtrafikken i, til og fra de sentrale delene av Oslo er allerede så vidt konkurransedyktig med bilbruk, at den primære oppgaven nå er å følge opp markedssuksessen med å tilby økt kapasitet, fremfor å utvikle nye omfattende begrensninger i bilbruken. Konkurranseforholdene er slik at økt kapasitet i kollektivtrafikken vil gi fortsatt økt kollektivandel og ytterligere nedgang i bilbruksandelen. Bilbruken i Oslo er ikke på et så høyt nivå at det virker rimelig å målsette en absolutt reduksjon i biltrafikken, samtidig med en sterk vekst i næringsliv og befolkning. Ut fra de generaliserte reisekostnadene generelt er det rimelig å anta at den relativt begrensede bilbruken for arbeidsreiser til Oslo sentrum kan ha en samfunnsnytte som det er rimelig å ta et visst hensyn til. De gjeldende målene innebærer imidlertid at biltrafikken per innbygger stadig vil gå ned. Dette kan måles ved bilbruksfrekvens per innbygger, men for å få et totalbilde, som også inkluderer akershustrafikanter i Oslo og gjennomgangstrafikk til og fra mål utenfor regionen, har vi sett på utviklingen i biltrafikken samlet sett forbi tellepunktene, relatert til befolkningsutviklingen. Vi får et uttrykk for hvilken biltrafikk Oslos innbyggere utsettes for. 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0, Oslo Oslo fremskriving Akershus Akershus fremskriving Figur 8. Relativ utvikling i biltrafikk per bosatt. Biltrafikken er målt ved Statens vegvesens tellepunkter. Utvikling etter 2011 basert på at kollektivtrafikken tar veksten i motorisert trafikk. Tar kollektivtrafikken den motoriserte trafikkveksten frem mot 2030, får vi ytterligere vel 20 % reduksjon i biltrafikken per innbygger. For Oslo og perioden tilsvarer målet ytterligere 10 % redusert biltrafikk per innbygger. Side 9 av 44

10 Til tross for de utfordringene som er nevnt i gjennomgangene foran, håper Oslo kommune og Akershus fylkeskommune at friske midler fra belønningsordningen kan bidra til å styrke finansieringsgrunnlaget, og er innstilt på å legge til grunn et revidert mål: Kollektivtrafikken skal ta veksten i motorisert trafikk. Målet innebærer mer konkret at personbilbruken ikke skal øke, selv om det fortsatt ventes en sterk befolkningsvekst. Som en egnet ramme for oppfølging som ledd i belønningsordningen gjelder: Personbiltrafikken gjennom bomringen i Oslo skal ikke øke. Et slikt snitt velges fordi vi her bør ha et pålitelig datagrunnlag, som oppdateres løpende og fordi det her er sammenheng med tiltak som har begrensende virkning på bilbruken. Overføringen av bompengeinntekter til kollektivtrafikkdriften er også et poeng. Den automatiske registreringen skiller mellom lette og tunge kjøretøyer. Vi legger til grunn at personbilenes andel av de lette kjøretøyene ikke endrer seg mye over kort tid, og vil bruke utvalgsundersøkelser for å følge opp dette. Det vil bli tatt kontakt med Statens vegvesen om de faglige avveiningene i denne sammenhengen. Samtidig vil vi fortsatt følge med på utviklingen i markedsandeler, og kollektivtrafikkens markedsandel bør fortsatt øke markert. På dette området vil det være naturlig å sette et mål for hele regionene, slik: Innen utgangen av 2016 skal kollektivtrafikkens andel av motorisert trafikk ha økt til 35 % som gjennomsnitt for hele Oslo- og Akershusregionen.. Side 10 av 44

11 3. Samordnede regionale planer Det regionale plansamarbeidet for Oslo og Akershus er inne i en konkretiserende fase. Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og staten samarbeider om en felles areal- og transportplanlegging. I utredning og anbefaling av alternative strukturer legges det stor vekt på tilrettelegging for effektiv kollektivtransport og høye kollektivtrafikkandeler. «Planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus» ble vedtatt av Akershus fylkesting og Oslo bystyre i mars 2012, se dokument datert Oslopakke 3 er en overordnet plan for utbygging og finansiering av veger og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Forslag til revidert Oslopakke 3 har en økonomisk ramme på 75 mrd. kr. (2013-prisnivå) for perioden fram til Oslopakke 3 finansieres av bompenger og bevilgninger fra staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. I tillegg kommer jernbaneinvesteringene i regionen. Pakken ser kollektiv og individuell trafikk i sammenheng og innebærer en betydelig prioritering av kollektivtrafikken. Særlig i de sentrale delene av regionen er planlagt veiutbygging av begrenset omfang. Mer enn 60 % av bompengeinntektene skal gå til kollektivtrafikktiltak. K2012 Ruters strategiske kollektivtrafikkplan trekker opp rammene på kort og lang sikt for hvordan kollektivtrafikken i hovedstadsområdet skal ta de utfordringene som skapes ved de ambisiøse målene som er satt for kollektivtrafikkens rolle. Det legges vekt på langsiktighet og forutsigbarhet. De nærmeste årene vil målet om at kollektivtrafikken skal ta det vesentlige av trafikkveksten i en region med stor befolkningsøkning bety en årlig økning i kollektivtrafikken på ca. 5 %. K2012 er vedtatt av styret i Ruter As, som er felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i regionen, eid av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har tatt strategiplanen til orientering. Kollektivtrafikkorientert utbyggingsmønster Korttidseffekter ved 30 % befolkningsøkning i Oslo-området Bilbruk Koll.trafikk Tett - 8 % + 12 % Spredt + 3 % - 19 % Høy tetthet I et kollektivtrafikkorientert mønster gir mindre biltrafikk, mer kollektivtrafikk, bedre miljø og lavere kostnader. Sekretariatet for det regionale plansamarbeidet i Ruters lokaler, som bidrag til praktisk samordning. Figur 9. Et kollektivtrafikkorientert utbyggingsmønster er en vesentlig betingelse for å unngå økt bilbruk. Side 11 av 44

12 4. Trafikkregulerende tiltak for biltrafikken Evalueringen av belønningsordningen (Urbanet Analyse) viste at Oslo gjennomfører den mest restriktive bilpolitikken blant alle søkerbyene, både når det gjelder parkeringsdekning i sentrum og kostnadene for å kjøre bil gjennom bomringen. En utredning om biltrafikken i Oslo, Bergen og Trondheim (TØI-rapport 1026/2009) viser at Oslo har hatt den klart laveste veksten i personbiltrafikk, til tross for en betydelig befolkningsvekst i perioden. Rundt 40 % av den samlede befolkningsveksten i Norge har skjedd i Oslo og Akershus fra 2004, og til tross for dette er biltrafikken nå stagnert på 2004-nivå. En rapport om bærekraftig mobilitet i Oslo regionen (TØI-rapport 1024/2009) viser at Oslo har hatt en konsentrert byutvikling som har redusert transportbehovet og har bidratt vesentlig til en miljøvennlig transportutvikling. Oslo bystyre har ved en rekke anledninger vedtatt den type restriktive tiltak som Klimaforliket forutsetter, slik som innføring av beboerparkering, fjerning av parkeringsplasser i sentrum, omgjøring av bilfelt til kollektivfelt, prioritering av sykkel og kollektivfremkommelighet på bekostning av fremkommelighet for privatbil og en rekke andre tiltak for å redusere bilbruken og klimagassutslippene fra biltrafikken. Senest 13. juni 2012 gjorde Oslo bystyre vedtak om ytterligere restriksjoner i biltrafikken gjennom vedtak om revidert Oslopakke 3 og forbud mot kjøring med dieselbiler i perioder med høy luftforurensing. Førstnevnte innebærer at prisene i bomringen øker med 3 kr pr passering fra , og at rabatten for brikker reduseres fra 20 til 10 %. I praksis innebærer dette en prisøkning på 6 kr pr passering for alle som har avtale med Fjellinjen. Nye parkeringsrestriksjoner Ordningen med beboerparkering er utvidet til å omfatte de fleste nabolag innenfor Ring 2 (med unntak av enkelte handlegater). Tiltaket reduserer bilkjøring til og i Oslo sentrum, er åpenbart av restriktiv karakter, og bygger opp under bruken av kollektivtilbudet. Et beboerkort (årskort) koster 300 kr. Det viktigste formålet med beboerparkeringen er at omfanget av såkalt fremmedparkering vil bli vesentlig redusert. Muligheten for å kjøre bil til områder innenfor Ring 2 reduseres sterkt av parkeringsrestriksjonene, og kanskje spesielt for arbeidsreiser. De aktuelle bydelsutvalgene har fått delegert myndighet til å etablere beboerparkering innenfor hele eller deler av egen bydel. Prisen for parkering på kommunal parkeringsplass i Oslo sentrum er nå 30 kr/time, som er blant de aller høyeste i landet. Maksimal parkeringstid er 2 timer (76 kr). (For dagparkering betales ca 300 kr i private p-hus). Bymiljøetaten har etablert 400 parkeringsplasser med mulighet for lading, reservert for elbiler. Side 12 av 44

13 Nye trafikkregulerende tiltak for øvrig Ring 1 har fått midlertidig kollektivprioritering ved å omdisponere eksisterende åpne kjørefelt til kollektivfelt i forbindelse med anleggsarbeider i Bjørvika. Erfaringene er positive for de mange regionbussene som kjører denne aksen, og det arbeides med å gjøre tiltaket permanent, og utvidet til sammenhengende bussfelt. Det investeres i små og store fremkommelighetsprosjekter for bussene. Det kan nevnes oppgradering av kollektivfelt i Hans Nilsen Hauges gate på Sinsen for å sikre bedre fremkommelighet for linje lyskryss er omfattet av aktiv signalprioritering, som gir prioritering av buss og trikk foran øvrig trafikk via sanntidsinformasjonssystemet. Dette er kompliserte systemer, men vi ser nå resultater av tung satsing på området som er viktig for framkommeligheten og dermed attraktiviteten til kollektivtilbudet. En bussavgang kan erstatte 60 biler. Kollektivfelt gir bussen en plass som bedre samsvarer med dens rolle og personkapasitet. Prisene i bomringen er økt til 27 kr for passering med personbil, eller 40,50 kr vestfra (to snitt). Større kjøretøy betaler 81 kr (121,50 kr). Som vist til innledningsvis økte prisen pr passering til 30 kr fra , samtidig som rabatten med brikke ble trappet ned fra 20 til 10 %. Kollektivtrafikken står stadig mer sentralt i utbyggingsprosjekter og arealbruksutviklingen. I Bjørvika tilrettelegges det for trikk og buss i egne felt i Dronning Eufemias gate, som blir paradegaten gjennom en helt ny bydel med høy bolig- og arbeidsplasstetthet. En rekke bussholdeplasser er oppgradert til høystandard med universell utforming, og nivået videreføres. Busslinjene 20, 21, 31, 31E, 76 og 79 prioriteres. Økt tilrettelegging for sykkel Oslo kommune har opprettet et sykkelveiprosjekt, som skal være en pådriver for at det blir gjennomført sykkeltiltak på hovedsykkelveinettet. Prosjektet arbeider med å få gjennomgående sykkelveier i Oslo sentrum, både øst-vest og nord-sør. Gjennom prosjektet er det gjennomført tiltak i Ullevålsveien, Østensjøveien og Hagegata. I Ullevålsveien ble det i den anledning fjernet 28 parkeringsplasser som ikke blir erstattet. Torggata er fysisk stengt i begge ender for å bedre forholdene for syklister fra Grünerløkka og sentrum nord. Dette er samtidig et trafikkrestriktivt tiltak, ved at en viktig tilkjøringsvei for biler nå er stengt. Bysykkelordningen planlegges utvidet med mål om sykler, og det jobbes med aktuelle lokaliseringer. Nytt anbud gjør at planlagt oppstart er i Side 13 av 44

14 Gatebruksplan Oslo sentrum er lite tilrettelagt for bilbruk, og kollektivtrafikkandelene er høye ca. 80 % i rushtidene. Kollektivtrafikk er også dominerende for servicetrafikk hele døgnet. For å følge opp den prioriteringen av grønn trafikk som ligger i dagens gatebruksplan, fattet bystyret vedtak om en revidert gatebruksplan, som blant annet gir økt kapasitet for trikk og buss. Søndre kollektivtrafikkstreng (Prinsens gate og Tollbugata) får lavere biltilgjengelighet. Flere parkeringsplasser på gategrunn inndras. Figur 10. Prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum Side 14 av 44

15 Bystyrets vedtak lyder: Generelt Byrådet bes basert på bystyrets vedtak i denne sak utarbeide fremdriftsplan med kostnadsoverslag og planstatus for oppgradering og omgjøring av gater for å skape forutsigbarhet i rekkefølge og gi en planleggingshorisont for sentrums handelsstand og brukere. Trikk 1.a. Følgende struktur legges til grunn for den videre utbyggingen av trikkenettet gjennom sentrumskjernen: - Nordre trikkestreng (Tullins gate Kristian Augusts gate Grensen og med forgreninger hhv. til Storgata og Biskop Gunnerus' gate Schweigaards gate) - Midtre trikkestreng (Henrik Ibsens gate Stortingsgata Prinsens gate Dronning Eufemias gate/ Bjørvika) 1.b. Følgende struktur legges til grunn for den videre utbyggingen av trikkenettet gjennom sentrumskjernen: - Søndre trikkestreng/fjordtrikken (Dokkveien Rådhusplassen Akershusstranda Vippetangen Dronning Eufemias gate/bjørvika) - Forbindelsen mellom Rådhusplassen Rådhusgata til Prinsens gate via Kontraskjæret opprettholdes. 2. Tverrgående forbindelse mellom trikkestrengene vurderes på følgende strekning: Frederiks gate mellom Stortingsgata og Kristian Augusts gate for å knytte sammen nordre og midtre trikkestreng. 3. Prinsens gate etableres som en ren trikkegate med toveistrafikk og etablering av dobbeltspor. Det legges videre til grunn etablering av to stoppesteder for trikken i hhv. nedre og øvre del. Buss Tollbugata etableres som en ren kollektivgate reservert for toveis busstrafikk gjennom sentrum. Sykkel 1. Sykkeltraseer i sentrum oppmerkes med egen farge på veidekket og tydelig skilting. 2.a. Det etableres følgende hovedtraseer for sykkel i nord/sør-retning: - Ankerbrua Torggata Kirkegata - Ullevålsveien St. Olavs plass Universitetsgata Roald Amundsens gate Fridtjof Nansens plass Rådhusgata 2.b. Det etableres dessuten følgende hovedtrasé for sykkel i nord/sør-retning: - Uelands gate Maridalsveien Møllergata Kongens gate Vippetangen 2.c. Det etableres en egen sykkeltrase fra enden av Skippergata og bort til Grønlandsleiret og Schweigaardsgate. 3. Det etableres følgende hovedtraseer for sykkel i øst/vest-retning: - Wergelandsveien Kristian IVs gate Grensen Kirkeristen - Munkedamsveien Rådhusgata Bjørvika 4. Det åpnes for forsøk med sykling mot enveiskjøring, bl.a. i Skippergata. 5. Det bør legges til rette for sykkelveier ved regulering og oppføring av nybygg. Gågater 1.a. Gågatenettet i Oslo sentrum utvides med følgende gater/strekninger: - Olav Vs gate mellom Klingenberggata og Stortingsgata 1.b. Gågatenettet i Oslo sentrum utvides med følgende gater/strekninger: - Øvre Slottsgate mellom Prinsens gate og Kristiania torg - Universitetsgaten mellom Karl Johans gate og Kristian IVs gate - Torggata fra Hausmannsgate til Youngstorget - Grønland (gate) fra Brugata til Tøyenbekken etableres som miljøgate med god sykkelfremkommelighet og gode forhold for fotgjengere. 1.c. Gågatenettet i Oslo sentrum utvides med følgende gater/strekninger: - Ruseløkkveien mellom Haakon VIIs gate og Dronning Mauds gate Torggata 1.a. Torggata stenges permanent mellom Hausmannsgate og Hammersborggata i tillegg til strekningen mellom Hammersborggata og Youngs gate ved Youngstorget. 1.b. Torggata mellom Hausmannsgate og Youngstorget tilrettelegges for gående og syklende og gis en praktisk og estetisk oppgradering. Hammersborggata over Vaterlandtunnelen tillates fortsatt benyttet til biltrafikk. 1.c. Byrådet fremmer innen utgangen av 4. kvartal 2011 egen sak om omregulering av Torggata til gågate med sykkeltrasé på strekningene Hausmannsgate Hammersborggata og Hammersborggata Youngs gate. Side 15 av 44

16 Fridtjof Nansens plass Byrådet bes fremme egen sak om oppgradering av Fridtjof Nansens plass. Eventuelle endringer i kjøremønster vurderes i en slik sak. Parkering 1.a. Det etableres et kommunalt parkeringsorgan. 1.b. Det nye organet får i oppdrag å vurdere etablering av nye underjordiske parkeringshus i sentrum. 2. Antallet gateparkeringsplasser i sentrum reduseres til fordel for parkering i p-hus under bakken. 3. Byrådet bes i forbindelse med omgjøring og oppgradering av gater fjerne gateparkeringsplasser i tråd med vedtak i tidligere gatebruksplaner. 4. Det etableres egne vareleveringspunkter/laste- og losseplasser i sentrum kun tillatt for varebiler plassert i kort og hensiktsmessig avstand fra nærliggende butikker. Sentrumsutvalg Det opprettes et sentrumsutvalg med representanter for beboere, gårdeiere, kommunale etater, næringslivet og politiet for å drøfte oppgaver i tilknytning til sentrumssonen. Miljø 1.a. Byrådet bes i samarbeid med Ruter avklare fremdrift for overgang til klimanøytrale drivstoffkilder, slik bystyret tidligere har vedtatt. 1.b. Byrådet bes i samarbeid med relevante offentlige og private aktører avklare muligheter og handlingsrom knyttet til å etablere incentivbasert politikk som legger til rette for en høyest mulig overgang til bruk av klimanøytrale kjøretøyer i sentrumssonen. 1.c. Innen 2014 skal minst 50 % av alle gateparkeringsplasser i sentrum være ladestasjoner for elektriske biler og ladbare hybridbiler. Side 16 av 44

17 Dronning Eufemias gate og Prinsens gate Bjørvika utvikles som en bydel basert på høye kollektivtrafikkandeler. Parkeringsdekningen er lav, Norges største kollektivtrafikknutepunkt nås raskt, og buss og trikk har høy prioritet både for gjennomgående trafikk til og fra Oslo sentrum og for lokal betjening. Figur 11over: Bjørvika utvikles som en kollektivtrafikkorientert bydel. Dronning Eufemias gate anlegges med brede fortau, fire kollektivfelt (to for buss og to for trikk) og to gjennomgående bilfelt. Utenom kryssene får biltrafikken bare 17 % av gatebredden. Figur 12 under: Toveis trikk i Prinsens gate, og toveis buss i Tollbugata, innebærer en klart bedre prioritering av kollektivtrafikken på søndre streng gjennom sentrum. Side 17 av 44

18 Kraftfulle prioriteringstiltak for trikk og buss Den kraftige veksten i Oslo og Akershus medfører stadig mer trafikk inn mot knutepunktene i Oslo og Akershus, langs innfartsårene og i Oslo sentrum. Ruters busser og trikker har store fremkommelighetsproblemer og våre kunders tidstap er beregnet til 3 mrd. kroner årlig. Fremkommelighetsproblemene gjør også at vi utnytter materiellet dårlig; vi trenger flere busser, trikker og sjåfører enn om vi hadde hatt en raskere hastighet for rutene våre. Det blir mindre kollektivtrafikk for pengene enn det burde blitt. Skal vi kunne gjøre kollektivtrafikken til et naturlig førstevalg, må vi gjennomføre mer kraftfulle tiltak for å bedre fremkommeligheten. Satsing på fremkommelighetstiltak er god ressursutnyttelse og gir god samfunnsoppnåelse. Ved at flere velger å reise kollektivt vil også belastningen på veinettet reduseres og fremkommeligheten for nyttetrafikken og de som må bruke bil forbedres. En prioritering av kollektivtrafikken vil imidlertid måtte medføre redusert fremkommelighet for andre trafikantgrupper på enkelte områder. Når Ruter og Bymiljøetaten nå sammen har fremmet en handlingsplan og 100 kraftfulle fremkommelighetstiltak for buss og trikk i Oslo, er det etter en erkjennelse av at det må en sterkere og mer samlet innsats til om vi skal nå målene og utvikle en mer funksjonell by. Flere av tiltakene som foreslås kan gjennomføres raskt, ved relativt enkle virkemidler, og innenfor Ruter og Bymiljøetatens mandater. Andre tiltak vil kreve politisk behandling, bredt samarbeid med andre aktører og ta lengre tid å realisere. Arbeidet med gjennomføring og videre utredning av tiltakene vil starte umiddelbart, og det etableres et eget prosjekt med dedikerte ressurser, som skal sikre fremdrift og gjennomslagskraft. Gjennom arbeidet er det satt mål for reisehastigheten til buss og trikk. Bybuss skal oppnå en gjennomsnittlig reisehastighet over 12 måneder som ligger på nivå med den situasjonen vi erfarer i sommerstille tider, det vil si som målt i juli dette tilsvarer en økning i gjennomsnittlig reisehastighet på nær 10 % til vel 20 km/h. Trikkens reisehastighet skal strekke seg mot hva som oppnås på bybanen i Bergen (24 km/t). Dette tilsvarer 20 % økning. Side 18 av 44

19 Figur 13 over. På Ring 2 ved Ullevål sykehus er bilfelt omgjort til bussfelt, mens det andre steder trengs en opprydding i trafikkbildet som prioriterer kollektivtrafikk, gange og sykling. (Figur 14, under) Side 19 av 44

20 Ny busstrasé Storgata/Trondheimsveien Kapasiteten for trikk og buss mellom Oslo sentrum og de nordlige bydelene og Nittedal er i dag utilstrekkelig i forhold til den etterspørselen som attraktiv kollektivtrafikk gir. Det er behov for opprydding i trafikkbildet og at trikk og buss i større grad kan gis adskilte traseer. Det foreligger konseptvalgutredning som anbefaler trasé parallelt med dagens for store deler av busstrafikken. Dette innebærer blant annet redusert kapasitet for biltrafikk og parkering i blant annet Herslebs gate, Vahls gate, Lakkegata og Nylandsveien. Det foreligger også et alternativ som krever omlegging i Sars gate. Figur 15. Krysset Storgata/Ring 1 er en flaskehals for trikk og buss, også på grunn av for lav stoppestedskapasitet. Kollektivtrafikkfremkommelighetsprosjekter i Akershus Akershus fylkeskommunes samferdselsplan prioriterer følgende bussfelt i fireårsperioden: Slemmestadveien (Asker) Solheimsveien (Lørenskog) Skedsmovollen (Skedsmo) Snarøyveien (Bærum) I alt planlegges brukt 356 mill. kr til kollektivtrafikkprioriteringstiltak og 118 mill. kr til innfartsparkering i perioden Side 20 av 44

Bystyret behandlet Revidert prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum i møtet 28.09.2011 sak 284 og fattet følgende vedtak:

Bystyret behandlet Revidert prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum i møtet 28.09.2011 sak 284 og fattet følgende vedtak: ystyret behandlet Revidert prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum i møtet 28.09.2011 sak 284 og fattet følgende vedtak: Generelt yrådet bes basert på bystyrets vedtak i denne sak utarbeide fremdriftsplan

Detaljer

Belønningsordningen 2013-2016 Innspill til Oslo kommunes søknad

Belønningsordningen 2013-2016 Innspill til Oslo kommunes søknad Belønningsordningen 2013-2016 Innspill til Oslo kommunes søknad 6.12.2012 Plandirektør Tore Kåss Dobbel oppfordring til søknad 2 25 % økt kollektivtrafikk, 2 % redusert biltrafikk 130 125 Indeksutvikling

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Noen data fra Oslo Kollektivtransporten i millioner reisende 2010 2013 2020 2025 Trikk 45 51 66 77 Totalt

Detaljer

Hvordan skal suksessen forsette? Fagseminar NHO Transport/Kollektivtrafikkforeningen 25.5.2011

Hvordan skal suksessen forsette? Fagseminar NHO Transport/Kollektivtrafikkforeningen 25.5.2011 43 millioner nye reiser på 4 år Hvordan skal suksessen forsette? Fagseminar NHO Transport/Kollektivtrafikkforeningen 25.5.2011 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Kollektivtrafikken i Oslo og

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale

Detaljer

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen SmartCity Bærum, frokostseminar 28 januar 2014 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruter

Detaljer

Mobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter

Mobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Mobilitet 2011 Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Utviklingsdirektør 1 Tore Kåss, Ruter AS 2 Nytt, felles, forenklet prisog sonesystem og (nesten) full e-billettering

Detaljer

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 NVF Bypakker og trendbrudd Bergen Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 Oslopakke 3 på 15 minutter Oslopakke 3 som bidrag til trendbrudd Utfordringer i en lokalpolitisk kontekst

Detaljer

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sømløst i sør Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sør Oslo syd Follo i Akershus Østfold Ca. 470 000 innbyggere Ca. 50 millioner kollektivtrafikkreiser årlig Kostnad ca. 2,5 milliarder kroner

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker Fylkesordfører Nils Aage Jegstad Bymiljøpakker Kollektivtransportens hovedutfordringer Kapasitet Fremkommelighet Tilgjengelighet Finansiering Investeringer Drift Gang- og sykkelvei Vi må legge til rette

Detaljer

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Høystandard kollektivtransport i Trondheim Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 Oslopakke 3 Oslopakke 3-sekretariatet Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 1 Organisering av Oslopakke 3 Politisk forhandlingsutvalg O3 styringsgruppe - Vegdirektør (leder) - Jernbanedirektør

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Mål fremkommelighet Mål i Oslo og Akershus siden 2001: Øke reisehastigheten for buss og trikk med 20 %.

Detaljer

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruters metode Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Markedssuksess er utgangspunktet og målet Marked Markedsmål Driftsopplegg Infrastruktur

Detaljer

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner?

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? Forside Etter 43 år og 7 forsøk.... ble Ruter dannet i 2007 ved sammenslåing

Detaljer

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015 Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at

Detaljer

Klimarettet by. by og kollektivtrafikkutvikling K2010. Adm. direktør direkt r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Klimarettet by. by og kollektivtrafikkutvikling K2010. Adm. direktør direkt r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Klimarettet by by og kollektivtrafikkutvikling K2010 Adm. direktør direkt r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Ruter Oslo, 6.10.2009 Om Ruter Ruter er hovedstadsregionens kollektivtrafikkselskap, og de to

Detaljer

Ruters miljøstrategi

Ruters miljøstrategi Ruters miljøstrategi Johanna Stigsdotter, Miljøkoordinator, Ruter As Ruter AS Ruter er regionenes kollektivtransportselskap Ruter planlegger, koordinerer, kjøper og markedsfører kollektivtransport i Oslo

Detaljer

Januar 2013 Juni 2013 Pågår

Januar 2013 Juni 2013 Pågår TIDLIG I 2013 LANSERTE BYMILJØETATEN OG RUTER 100 TILTAK FOR Å BEDRE FREMKOMMELIGHETEN TIL BUSS OG TRIKK - NÅ PLANLEGGES OG GJENNOMFØRES ARBEIDET Ny tiltakspakke Linje 20 og 11 Januar 2013 Juni 2013 Pågår

Detaljer

TID. 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss

TID. 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss TID 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss Uten fortelling ingen kollektivtrafikk For å fortelle om kundene om tilbudet trenger vi et enkelt fattbart fortellerverktøy. Enkel tilgjengelighet ved ruteopplegg,

Detaljer

Hvordan få bussen raskere frem?

Hvordan få bussen raskere frem? Hvordan få bussen raskere frem? Kan vi øke farten på bussen uten å miste passasjerene? Innlegg på Kollektivtransportforums arbeidsseminar, 21. mai 2014 Øystein Otto Grov, fagsjef metro og trikk, Ruter

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Biogassbusser i Oslo og Akershus. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011

Biogassbusser i Oslo og Akershus. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011 Biogassbusser i Oslo og Akershus Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport og skaper

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Status Oslopakke 3 Hva skjer?

Status Oslopakke 3 Hva skjer? Status Oslopakke 3 Hva skjer? Olav Fosli fung. leder Oslopakke 3-sekretariatet 1. nov 2011 03.11.2011 1 Innhold Handlingsprogram 2012-15 Budsjett 2012 Status på tiltak Mål- og resultatstyring Utfordringer

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange («nullvekstmålet»),

Detaljer

T-bane buss og trikk i Oslo

T-bane buss og trikk i Oslo T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Saksframlegg HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Arkivsaksnr.: 10/32778 Saksbehandler: Tore Langmyhr ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1) Trondheim

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Agenda Hvorfor trikk til Tonsenhagen? Bakgrunn Hva er et planprogram? Markedsgrunnlag, ( Truls

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Ny pris og sonestruktur foreløpig evaluering. Strategiforum Hanne N. Breivik, torsdag 7. juni 2012

Ny pris og sonestruktur foreløpig evaluering. Strategiforum Hanne N. Breivik, torsdag 7. juni 2012 Ny pris og sonestruktur foreløpig evaluering Strategiforum Hanne N. Breivik, torsdag 7. juni 2012 1 2 Nytt, felles, forenklet prisog sonesystem og (nesten) full e-billettering i Oslo og Akershus 02.10.2011:

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen

Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen - Trafikkutvikling, framkommelighet, transportmiddelfordeling og byspredning Jon Inge Lian Transportøkonomisk institutt (TØI) Transport i by, Oslo 20.9.2005

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer?

Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer? Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer? Fyrst og viktigast: Auka marknadsdel Bilbruk har i snitt fire gångar kollektivtrafikken

Detaljer

Høringsuttalelse «Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo» - kommentarer fra Ruter AS

Høringsuttalelse «Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo» - kommentarer fra Ruter AS Akershus fylkeskommune Schweigaardsgate 4 0185 OSLO Saksbehandler Kjersti Midttun Telefon post@ruter.no Deres ref 201004587-13 Vår ref 2009/1996-1660/2014 Dato 11.03.2014 Høringsuttalelse «Strategi for

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik Miljø- og transportpakke i Trondheim Ordfører Rita Ottervik Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk

Detaljer

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen Informasjonsmøte om Fornebubanen Agenda Fornebubanen:

Detaljer

Hybridbuss på el og biogass

Hybridbuss på el og biogass 27.03.2014 Hybridbuss på el og biogass Hybridbuss på el og biogass Oddmund Sylta, Direktør i Skyss Den Norske Gasskonferansen Stavanger, 27. mars 2014 Hordaland fylkeskommune Tredje største fylke i Norge

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein Transportenes kapasitet Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein MÅL MED ARBEIDET Prosjektets hensikt er å fremskaffe et grunnlag for å identifisere kapasitet og kapasitetsbegrensningen i dagens og

Detaljer

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00. Saksliste. Godkjenning av referat fra møte 14.12.

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00. Saksliste. Godkjenning av referat fra møte 14.12. MØTEREFERAT Vår referanse Vår dato 25.04.2013 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00 Sted: Ordførerens møterom Til stede: Referent: Rita Ottervik, TK Tore

Detaljer

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune I SAKSFRAMLEGG skedsmokommune Saksmappe 2013/7844 Lgpenr. 89940/2013 Saksbehandler Arne Myhrvold Høringsutkast om strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksgang Utval ssaksnr UtvalL Møtedato

Detaljer

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Adm. & politiske prosesser Vekting av kollektivtrafikk Innholdet i pakken Hva M&R kan lære Henning Lervåg Prosjektleder Trondheim kommune

Detaljer

30.05.2013. Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 30. mai 2013 Erfaringer med framkommelighet i Region øst

30.05.2013. Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 30. mai 2013 Erfaringer med framkommelighet i Region øst 30.05.2013 Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 30. mai 2013 Erfaringer med framkommelighet i Region øst Innhold Historikk (vekst og vekst ) FREM-arbeidet Hva virket? (eksempler) Hvor står vi nå? Hvordan møte

Detaljer

Kollektivtransporten i byutviklingen. TØIs kollektivtransportforums årskonferanse 4.2.2013 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Kollektivtransporten i byutviklingen. TØIs kollektivtransportforums årskonferanse 4.2.2013 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Kollektivtransporten i byutviklingen TØIs kollektivtransportforums årskonferanse 4.2.2013 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Ruter i hovedstadsområdet 1,2 mill innbyggere (22 % av Norges 5 mill)

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim

Miljø- og transportpakke i Trondheim Miljø- og transportpakke i Trondheim Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk Restriktiv parkeringspolitikk

Detaljer

Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren

Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren Ellen Solheim, KrF Leder av samferdselsutvalget Merkedag i dag J Representanter fra

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Virkninger på kollektivreiser av: - brukerbetaling på vei. - nytt takst- og sonesystem i kollektivtrafikken

Virkninger på kollektivreiser av: - brukerbetaling på vei. - nytt takst- og sonesystem i kollektivtrafikken Virkninger på kollektivreiser av: - brukerbetaling på vei - nytt takst- og sonesystem i kollektivtrafikken Christine Oma Nordstrøm Hanne Samstad 20. september 2012 1 Bakgrunn Oslo kommune og Akershus fylkeskommune

Detaljer

1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet for kollektivtrafikken. 1.1 Beskrivelse av tiltaket. 1.2 Gjennomføring av tiltaket

1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet for kollektivtrafikken. 1.1 Beskrivelse av tiltaket. 1.2 Gjennomføring av tiltaket NOTAT Tiltak knyttet til kollektivtrafikk og øko-kjøring Tiltaksutredning i Osloregionen etter forskrift om lokal luftkvalitet Arne Stølan 11.6.2004 Innhold 1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Oslo Venstre og sykkelsatsing

Oslo Venstre og sykkelsatsing Til:medlemmeriOsloVenstreogandreinteressenter. OsloVenstreogsykkelsatsing Medutgangspunktinyhetsbrevet Oslosyklistene mars2011 somforfattesav SyklisteneslandsforbundOslo,hardetpressetsegfremetbehovforåklarereen

Detaljer

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim Arkiv: K00 Arkivsaksnr: 2015/4020-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport

Detaljer

Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007. Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as

Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007. Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007 Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as Hvorfor trenger vi attraktiv kollektivtransport? Miljøutfordringer i våre største

Detaljer

09.04.2014. Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 9. april 2014 Erfaringer med framkommelighet i Region øst

09.04.2014. Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 9. april 2014 Erfaringer med framkommelighet i Region øst 09.04.2014 Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 9. april 2014 Erfaringer med framkommelighet i Region øst Innhold Historikk (vekst og vekst ) FREM-arbeidet Hva virket? (eksempler) Hvor står vi nå? Hvordan møte

Detaljer

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver Fra: Bondevik Susanne Sendt: 10. september 201510:42 Til: VFK - FADM - FIRMAPOST Emne: Høringsuttalelse fra Norges Automobil - Forbund - Plan for klima og energi i Vestfold Vedlegg:

Detaljer

K2012 Ruters strategiplan 2012-2060

K2012 Ruters strategiplan 2012-2060 K2012 Ruters strategiplan 2012-2060 Hanne Bertnes Norli, Strategidirektør 17.11.2011 Bestillingen 1. Hvordan skal Oslo og Akershusregionen utvide T-bane og trikkenettet? 2. På hvilken måte skal de prioriterte

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 Saksframlegg BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet er fornøyd

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

FORELØPIG 08.12.2014

FORELØPIG 08.12.2014 ROALD AMUNDSENS GATE BEBOERMØTE REGISTRERING, ANALYSE OG KONSEPT VELKOMMEN! BAKGRUNN Byområdet Nordjæren har fått en 4-årig avtale om belønningsmidler med hovedmålsetting å øke antall reisende med kollektive

Detaljer

Bymiljøavtalen for Bergen. Fellesmøte Bergen bystyre/hordaland fylkesting Bergen, 14. oktober 2014

Bymiljøavtalen for Bergen. Fellesmøte Bergen bystyre/hordaland fylkesting Bergen, 14. oktober 2014 Bymiljøavtalen for Bergen Fellesmøte Bergen bystyre/hordaland fylkesting Bergen, 14. oktober 2014 1 1 Innhold Oslopakke 3 organisering og beslutningsprosesser Hovedutfordringer - fremtidsløsninger i Oslo

Detaljer

Handlingsplan for kollektivtransport. Plandirektør Tore Kåss, 4.12.2014

Handlingsplan for kollektivtransport. Plandirektør Tore Kåss, 4.12.2014 Handlingsplan for kollektivtransport Plandirektør Tore Kåss, 4.12.2014 2 Kapittel 2: Organisering av kollektivtransporten 2.1 Vurdere å overføre ansvar for kollektivtransport frå fylkeskommunane til kommunane

Detaljer

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft 15. oktober 2008, v/ leder NSB Persontog Stein Nilsen NSB Persontog Det miljøvennlige alternativet

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Kollektivtiltak i Moss

Kollektivtiltak i Moss Fakta om kommunen Kollektivtiltak i Moss Spesielt om fergetrafikken som lager rush 25 ganger i døgnet Pendlere 1500 månedskort med tog +3000 bilpendlere Historikk kollektivandel i bytrafikken Gjennomført

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer