MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 RANA KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 11:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Til Informasjon: - Spørsmål til ordfører fra representant Gustav Nyborg(H). SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 85/13 13/2068 NYTT DELEGERINGSREGLEMENT 86/13 13/1029 FRITAK FRA POLITISK VERV- PETER WRIGHT 87/13 12/1761 OPPGRADERING AV SKOLEANLEGG I RANA HAUKNES SKOLE - OMFANG OG ØKONOMISK RAMME FOR RENOVERING. 88/13 13/1668 ENDRING AV FORSKRIFT SFO - INNFØRING AV SØSKENMODERASJON 89/13 13/1663 OMDISPONERING AV TIDLIGERE AVSATTE TILSKUDD TIL SPILLEMIDLER INNVESTERINGSMIDLER TIL INNKJØP AV NY TRÅKKEMASKIN 90/13 12/55 LUFTOVERVÅKINGSPROGRAMMET, MO I RANA (TIDL.SAK 09/1936) 91/13 12/2005 RANA KOMMUNES NÆRINGSPLAN MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN. PERSPEKTIV

2 92/13 13/1983 PRIORITERING AV SPILLEMIDLER /13 10/645 SØKNAD OM KONSESJON FOR SJONFJELLET VINDKRAFTVERK HØRING 94/13 13/1900 FRIVILLIGSSENTRALEN - ETABLERING AV STIFTELSE 95/13 13/2044 HANDLINGSPROGRAM FOR JERNBANEN - HØRING 96/13 13/2023 FOND Ordføreren i Rana, 02. Desember 2013 Kai Henriksen Ordfører Tomas A. Bang Sekretær

3 Skriftlig spørsmål til ordføreren i Rana i kommunestyremøtet den Tema: Mo ILs A lag i fotball som offisiell ambassadør for Rana kommune Vil Ordføreren ta initiativ til å oppnevne Mo ILs A lag i fotball som offisiell ambassadør for Rana kommune? For å forklare bakgrunnen for spørsmålet er det nødvendig å gå tilbake i tid til året 2008: I oktober 2008 hadde flere tusen mennesker møtt opp på Torget på Bækkestua i Bærum i oktober 2008 for å hylle Stabæk som det årets vinner i eliteserien i fotball. Aviser og fjernsyn kunne fortelle det norske folk om et jublende, feirende folkehav man ikke hadde sett maken til på de kanter før. Mens Stabæks legendariske fotballeder Ingebrigt Sten Jensen så utover folkehavet sa han i direktesendt fjernsyn den : Det er derfor vi holder på med fotball. Dette handler ikke om å vinne 2 1. Det handler om å oppleve at dette gleder så mange mennesker. At det blir et fellesskap for så mange folk som ikke kjenner hverandre. Det skaper identitet. Derfor er denne festen en større gevinst enn å få selve pokalen. Det bør være noe å tenke på for den som ønsker at utenbysboende som hører og leser Rana eller Mo i Rana skal få positive assosiasjoner. Skal vi lykkes med det er første bud at vi som bor her opplever det som noe positivt å bo nettopp her, at vi har et fellesskap vi er stolt av og som gir glede og identitet. Det neste er å skape noe positivt som når ut over vår egen kommunes grenser og som utenbysboende også oppfatter som vår positive identitet. Noe som setter Mo i Rana på kartet, som det populært heter. Et godt fotball lag i Rana gir grunnlag for slike positiv identitet. Ikke bare hos ranværinger, men også hos beboere andre steder i landet. Det er ingen tvil om at fotballidretten og dens kamper får mer omtale i media og når ut til et bredere publikum enn mange andre aktiviteter. Norges fotballforbund definerer lagene i de tre øverste divisjonene som å tilhøre norsk toppfotball. Også lag på det tredje øverste nivået i Norge kalt 2. div reiser over hele landet for å spille kamper. Lagene fra og med 3. div og lavere i Norge spiller i kretsserier. Mo ILs A lag spiller i 2. div og er en del av norsk toppfotball. Mo IL representerer Rana og Mo i Rana når de drar ut til kamper. I fjor og i år har det gjort det på en meget god måte, og høstet ros og anerkjennelse der de har vært for å spille en god og underholdende type fotball. Det kan nevnes at i 2013 har Mo IL spilt fire ganger i Trondheim, to ganger i Oslo, to ganger i Tromsø og i tillegg vært i Eidsvold, Levanger, Lørenskog, Senja og Skedsmo. I Nordland fylke blir det i 2014 som det er i 2013 tre lag i norsk toppfotball. Det er Grand Bodø (damer) og herrelagene til Bodø/Glimt og Mo IL. Den identitetsskapingen for ranværinger og den positive oppmerksomheten som Mo IL gir Mo i Rana og Rana kan påskjønnes ved at Ordføreren tar initiativ til at Rana kommune gir Mo IL honnør for innsatsen ved å utnevne Mo ILs A lag i fotball som offisiell ambassadører for Rana. I tillegg bes Ordføreren vurdere om det utenom en utnevning av Mo IL bør innstiftes en fast ordning med utnevning av offisielle ambassadører for Rana kommune, og eventuelt fastsette nærmere kriterier for slike utnevnelser blant annet om en utnevnelse skal være tidsbegrenset, og om lag og foreninger for å kunne utnevnes må ha tilhold i Rana, og om enkeltpersoner som utnevnes må representere en klubb eller forening i Rana. Mo i Rana, den Gustav Nyborg

4

5 RANA KOMMUNE Sak 85/13 NYTT DELEGERINGSREGLEMENT Saksbehandler: Marianne Kibsgaard/ Gislaug Øygarden Arkiv: 044 Arkivsaksnr.: 13/2068 Saksnr.: Utvalg Møtedato 85/13 Kommunestyret /13 Formannskapet Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 84/13 Vedtak: Nytt delegasjonsreglement vedtas. Klientutvalget avvikles f.o.m Delegasjonsreglementet s.7 Punkt 1.7 siste ledd, siste punktum slettes. Behandling: Trond Ø. Møllersen (Ap) fremmer følgende endringsforslag: Delegasjonsreglementet s.7 Punkt 1.7 siste ledd, siste punktum slettes. Votering: Rådmannens innstilling og forslag fra Trond Ø. Møllersen(Ap) blir tatt opp til samlet votering. Rådmannens innstilling og forslag fra Trond Ø. Møllersen(Ap) blir enstemmig vedtatt, Rådmannens innstilling: Nytt delegasjonsreglement vedtas. Klientutvalget avvikles f.o.m Rådmannen i Rana, Side 3 av 126

6 Sak 85/13 Saksutredning: Nytt delegasjonsreglement. Rana kommune har lenge hatt behov for å oppdatere sitt delegeringsreglementet. Nåværende reglement ble utarbeidet i 2003, og er verken ajourført i forhold til politisk omorganisering som har funnet sted, eller oppdatert i forholdt til nytt lovverk. Et nytt delegeringsreglement er blitt etterspurt fra politisk hold, og står sentralt i Rana kommunes arbeid med internkontroll. Forslaget til delegeringsreglementet som nå legges frem til politisk behandling gjelder delegering fra Kommunestyret til andre folkevalgte organer eller til rådmannen. Det vil i tiden framover bli utarbeidet et administrativt delegeringsreglement som omhandler rådmannens fullmakter og videre delegering fra rådmannen. Reglementet har fått en mer fleksibel form, noe administrasjonen mener er hensiktsmessig for å skape et levende dokument. Av den grunn er lovhenvisninger i mindre grad presisert i det nye delegeringsreglementet. Det følger naturlig av kommuneloven at det er prinsipielle saker som skal politisk behandles, så sant det ikke er i strid med lov, forskrift eller reglement, eller hvor kommunestyret ikke har bestemt noe annet. Dette er et overordnet prinsipp som dette delegeringsreglement tar utgangspunkt i. Det er ufravikelig krav at alle vedtak som gjøres av politiske utvalg og administrasjonen etter dette reglement skal iverksettes innenfor de budsjettrammer som kommunestyret har gitt. Foruten endring på dokumentets form, er enkelte konkrete endringer foreslått. De endringer som blir foreslått er dels begrunnet i lovendringer, dels i hensynet til likebehandling og forsvarlig saksbehandling, samt hensynet til effektivitet. Foreslåtte endringer blir begrunnet i saksfremlegg. Formålet med det nye delegeringsreglementet: Delegeringsreglementet er et viktig verktøy for å kunne styre en kompleks organisasjon, og er dermed viktig i et rettsikkerhetsperspektiv. Det er tre overordnede hensyn som gjør seg gjeldende i arbeidet med delegeringsreglement: Effektivitet: Reglementet skal avlaste kommunestyret med underordnede og daglige gjøremål, for selv å bedre kunne ivareta de overordnede styringsoppgaver og trekke opp retningslinjer for kommunenes virksomhet. Målet er å oppnå en mest mulig rasjonell og effektiv forvaltning, og derav en god utnyttelse av kommunens økonomiske og personalmessige ressurser. I reglementet er rådmannen delegert avgjørelsesmyndighet i saker av ikke prinsipiell betydning. Dette dreier seg om drift/- økonomistyring innenfor eksisterende rammer, personalforvaltning, enkeltsaker/forvaltningsvedtak basert på lov eller retningslinjer og tidligere praksis. Side 4 av 126

7 Sak 85/13 Åpenhet: Rana kommune praktiserer åpenhet, og det skal være klart definert for offentligheten hvem som har myndighet til å gjøre hva i Rana kommune. Forutsigbarhet: Reglementet skal sikre innbyggere og andre brukeres behov på best mulig måte. Innbyggerne i Rana kommune skal sikres at det er likhet ved behandling av saker, og at saksbehandling i alle ledd er forsvarlig og korrekt. Oppbygging og struktur. I reglementet er det tatt utgangspunkt i kommunestyrets kompetanse. Det vil si at det fremgår kun hva kommunestyret har delegert til andre politiske organ eller til rådmannen. Det er avgjørende å skille mellom saker av prinsipiell/ - ikke prinsipiell betydning. Dette innebærer at den eller de som skal utøve myndighet må utvise skjønn i forhold til hva som er saker av prinsipiell betydning. Det også viktig at det er kjent at det organet som har gitt fra seg myndighet, når som helst kan ta tilbake delegert myndighet. Om en sak er prinsipiell, eller at det er nevnt spesifikt i lov, forskrift eller reglement vil avgjøre om den skal politisk behandles. Prinsipielle saker skal være godt politisk forankret. Kommunestyret er etter kommunelovens 6 det øverste kommunale organ og treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Kommunestyret kan delegere til andre politiske organ, eller til rådmann der ikke lovverket knytter oppgave til stillingsfunksjon. Kommunestyret er som øverste organ ansvarlig for at det som blir delegert av myndighet blir ansvarlig utført, og står også hovedansvarlig for økonomiske forpliktelser, og eventuelle feil som er begått. Med hjemmel i kommunelovens 23 nr.4 gir kommunestyret rådmannen fullmakt til å ta avgjørelser i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell karakter, så sant det ikke er i strid med lov, forskrift eller reglement, eller hvor kommunestyret ikke har bestemt noe annet. Foreslåtte endringer Nåværende delegeringsreglement har ikke vært oppdatert på lenge, og enkelte ting som står der er falt bort eller blitt endret over tid med etablert praksis. Som eksempel kan nevnes at parkeringsnemnda er nedlagt (jf kst sak 3/08), oppgaver knyttet til vergemål er flyttet til fylkesmannen fra og betalingssatser tidligere avgjort i utvalg er blitt en del av budsjettbehandling. Det er også etablert en praksis hvor flere retningslinjer, vedtekter og lignende blir endelig behandlet i kommunestyret. I nåværende dokument er det i tillegg delegert myndighet i saker med store økonomiske konsekvenser, som derav har endt opp i kommunestyret. Saker som har store økonomiske konsekvenser skal avgjøres av kommunestyret. Konkrete endringer: Side 5 av 126

8 Sak 85/13 Spørsmål knyttet til miljørettet helsevern er tidligere delegert utvalg for helse og omsorg. Dette er et fagområde som krever spesifikk fag kompetanse, og myndighet foreslås derfor delegert til rådmann. Spørsmål knyttet til smittevernloven er tidligere delegert utvalg for helse og omsorg. Dette er et fagområde som krever spesifikk fag kompetanse, samt at beslutninger som oftest bør fattes raskt. Myndighet foreslås derfor delegert til rådmann. Søknader om fritak som lekdommer, jf. Domstolloven 74 er tidligere blitt behandlet i formannskapet. Sakene er ikke av viktig prinsipiell karakter, og foreslås delegert til rådmann. Søknader om støtte til lag/ foreninger/organisasjoner tatt av posten formannskapets reserverte bevilgninger, med inntil kr delegeres til ordfører. Det eksisterer retningslinjer for bruk av bevilgning som ordfører må holde seg innenfor, samt en eksisterende praksis. I tillegg legges det opp til at ordfører skal rapportere til formannskapet om hvilke søknader som er innvilget. Dette vil bidra til mer effektiv saksbehandling. Ordfører og rådmannen har myndighet til å sette krisestab, samt disponere inntil kroner 1 en - million i krisesituasjoner. Ny beredskapsplan er under utarbeidelse, og vil bli behandlet i kommunestyret innen kort tid. Delegeringen skal sikre en effektiv håndtering av en eventuell krisesituasjon. Etablering og forvaltning av idrettsanlegg, turveier og friluftsområder har tidligere vært delegert til formannskapet. Dette er saker av prinsipiell karakter, og bør derfor behandles i kommunestyret. Film og videogram loven er tidligere delegert til utvalg for oppvekst og kultur. Spørsmålet om kinodrift er av en prinsipiell karakter og bør avgjøres av kommunestyret. Politiske saker vedrørende delegering som er tatt inn i nytt reglement: Partssammensatt utvalg skal følge opp kommunens pensjonsordninger (jf fsk sak 18/13) Ved behov, og der det er anledning, kan ordfører supplere med vara ved forfall til styrer, råd, forsamlinger o.l. hvor kommunestyret har vedtatt eller delegert videre til hovedutvalg valg av representanter (kst sak 51/13) Klagebehandling Etter gjeldende reglement er praksis at dersom et administrativt vedtak påklages til et eksternt klageorgan, skal det folkevalgte organ som saken saklig fungere under, behandle klagen. I Reglement for folkevalgte fremkommer det at formannskapet er klagenemd for alle klagesaker Side 6 av 126

9 Sak 85/13 når klageorganet ikke ligger utenfor kommunen. Praksis for behandling av klager har ikke vært ensartet. Formannskapet skal fortsatt være klageorgan i Rana kommune for saker som ikke skal oversendes til ekstern klageorgan. Dette innebærer at klager som gjelder vedtak truffet av administrasjonen, og som etter klage opprettholdes og ikke skal oversendes ekstern instans, skal behandles av formannskapet som klageorgan. Unntak gjelder for saker vedrørende taksering av eiendommer, hvor det er opprettet en sakkyndig klagenemnd som behandler klager over taksering. Muligheten til å påklage enkeltvedtak er beskrevet i forvaltningsloven 28. Rana kommune skal drive saksbehandling som er basert på faglig skjønn og likhet for loven. Forvaltningen skal være forutsigbar. Det at et vedtak blir påklaget gjør ikke at saken automatisk må anses for å være prinsipiell, og dermed politisk behandles. Praksis i klagesaker som skal oversendes til eksternt klageorgan har vært ulik i Rana kommune. Noen klagesaker har, i tilfeller hvor administrasjonen har opprettholdt sitt vedtak, blitt sendt direkte til et eksternt klageorgan, mens andre klagesaker har blitt vurdert på nytt i utvalgene før de eventuelt ved opprettholdelse av vedtak har blitt oversendt til eksternt klageorgan. Praksis viser at de fleste klagesaker som blir behandlet i et utvalg/- nemd opprettholdes i tråd med administrasjonens innstilling, og blir deretter oversendt ekstern klageorgan. Det er vanskelig å se for seg at et politisk utvalg skal kunne ha samme kompetanse som et eksternt klageorgan, slik som f eks fylkesmannen, til å vurdere en klagesak. Dette skyldes dels at avgjørelsene i fagspesifikke saker skal avgjøres på grunnlag av faglig skjønn, og at det ikke skal legges til grunn politiske vurderinger. I tillegg er kravet til personvernlovgivningen streng når det gjelder hvilke opplysninger som skal tilflyte et politisk organ/utvalg. I klagesaker hvor det i medhold av lov er opprettet et eksternt klageorgan med faglig kompetanse, bør klagesaker uten opphold oversendes dette organet direkte. På denne bakgrunn foreslås det at saksbehandlingen i klagesaker hvor det eksisterer en ekstern klageinstans behandles i administrasjonen, og hvis opprinnelig vedtak opprettholdes oversendes klagen ekstern klageinstans direkte. Dette vil sikre en forsvarlig klagebehandling og en lik praksis på de ulike saksområdene. Dersom det skulle vises seg at Rana kommune bedriver en praksis som er i strid med lov, vil dette gjennom klagesaksbehandlingen bli påpekt av fylkesmannen og vedtak som er truffet vil bli opphevet. Kommunen vil i slike tilfeller måtte endre sin praksis. Utvalgene bør ha en kontrollmulighet for å følge opp praksis i klagesaker, og det er naturlig at utvalgene fungerer som et kontrollorgan hvor tilsvar på oversendte klagesaker blir referert regelmessig. Dette gir utvalget grunnlag for å vurdere om den praksisen som kommunen har etablert på de ulike saksområdene er i samsvar med lov og annet regelverk. Med ny helse- og omsorgstjenestelov er de klageregler som i dag gjelder for de kommunale helse- og omsorgstjenestene harmonisert og forenklet. Reglene er nå samlet i pasientrettighetsloven. Reglene skal sikre klagemulighet og betryggende saksbehandling for pasienter, brukere og pårørende, over et bredt tjenesteområde. Klientutvalgets rolle som klageorgan har opphørt, og det er naturlig å vurdere om kontrolloppgaver som tidligere ble Side 7 av 126

10 Sak 85/13 utført av klientutvalget, bør videreføres i utvalg for helse og omsorg, og at klientutvalget avvikles. Konsekvenser av endringene. Endring av delegeringsreglement vil føre til at det blir nødvendig med en revisjon av reglement for folkevalgte og av kommunens eget klagereglement (jf. fsk sak 14/06). Klientutvalget foreslås avviklet i forbindelse med denne sak, og med virkning fra og med Evaluering av delegeringsreglement Et delegeringsreglement er et levende dokument. Det er viktig at når enkeltsaker blir lagt frem, vurderes det hvor slike sakstyper skal forvaltes. Det kan også lages retningslinjer for administrative avgjørelser og derav delegeres til administrasjonen å ta avgjørelser i enkeltsaker. Kommuneloven ble endret i mai 2012, og av kommuneloven 32 framgår det at kommunestyret skal innen 31.desember året etter at kommunestyret ble konstituert vedta reglement for delegering. Det er viktig at det blir satt av tilstrekkelig med ressurser for et slikt arbeid, og at prosessen er grundig. Et godt og gjennomarbeidet delegeringsreglement er viktig for en god internkontroll. Administrasjonen ønsker at det blir gjort en evaluering av det nye delegeringsreglement våren Evalueringen vil kunne brukes når det skal arbeides videre med det delegeringsreglement som det nye kommunestyret for perioden skal vedta. Det er noen temaer som vil være sentrale i en slik evaluering. Rana kommune bør ha en gjennomgang av hvilke organer vi velger representasjon til, utvalgsstruktur og vurdering av et internt klageorgan. Det er også viktig at man etter å ha bestemt politisk organisering ser på rapporteringsrutiner fra administrasjonen til overordnet organ. Vurdering: Rana kommune har behov for et nytt delegeringsreglement. Vedtak fattet av organ uten delegert myndighet kan være ulovlige, og et fleksibelt og gjennomarbeidet delegeringsreglement er et viktig utgangspunkt for god internkontroll. Rådmannen anbefaler derfor at et det nye reglementet vedtas. Samtidig anbefaler rådmannen at klientutvalget avvikles fra og med Vedlegg: - Nytt delegeringsreglement. Side 8 av 126

11 Side 9 av 126 Sak 85/13

12 Delegeringsreglement for Rana kommune

13 Delegeringsreglement for Rana kommune Innhold 1. Innledning Bakgrunn Retningslinjer i kommuneloven for delegering av myndighet Saker av prinsipiell betydning Delegering i klagesaker Myndighet knyttet til bestemte roller i organisasjonen, og myndighet kommunestyret ikke kan delegere Gyldig delegering Oppdatering og endringer av delegeringsreglement Avgrensninger Politiske organ med beslutningsmyndighet Kommunestyrets oppgaver og myndighetsområde Fordeling av saker mellom kommunestyret og faste utvalg Ordfører Ordførers oppgaver Delegering av myndighet til ordfører Formannskapet Formannskapets ansvarsområde Delegering av myndighet til Formannskapet Utvalg for oppvekst og kultur Utvalgets ansvarsområde Delegering av myndighet

14 Delegeringsreglement for Rana kommune 2.6. Utvalg for helse og omsorg Utvalgets ansvarsområde Delegering av myndighet Utvalg for miljø, plan og ressurs Utvalgets ansvarsområde Delegering av myndighet Motorferdselsnemnda Sakkyndig nemnd Partssammensatt utvalg Utvalgets arbeidsområde Delegering av myndighet Valgstyret/Samevalgstyret Styrets arbeidsområde Delegering av myndighet Delegering av myndighet til rådmann Rådmannens ansvarsområde Delegering av myndighet til rådmannen Generell avgjørelsesmyndighet Personalmyndighet Videredelegering fra rådmannen

15 Delegeringsreglement for Rana kommune 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Dette dokumentet er utarbeidet høsten 2013, og tar utgangspunkt i Rana kommune sitt tidligere delegeringsreglement. Det viktigste formålet med delegeringsreglementet er å angi hvem som, foruten kommunestyret, kan treffe avgjørelser. Delegeringsreglementet skal sikre at politiske organer og ansatte i kommunen, samt private parter og publikum for øvrig til enhver tid kan være orientert om hvem som har kompetanse til å treffe beslutninger. Reglementet tar opp delegering av myndighet fra kommunestyret til andre politiske organ, samt delegering av myndighet fra politiske organer til rådmannen. Det vil bli utarbeidet et eget delegeringsreglement fra rådmannen til produksjonssjefer Retningslinjer i kommuneloven for delegering av myndighet Delegeringsreglementet er forankret i kommunelovens bestemmelser om delegering. Loven slår fast at kommunestyret er kommunens øverste organ, og at kommunestyret treffer vedtak så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak (Kommuneloven 6). Formålet med et delegeringsreglement er å avlaste kommunestyret med underordnede og daglige gjøremål, og sikre en effektiv forvaltning. Gjennom reglementet får andre organ og roller legitimitet til å ta beslutninger på vegne av kommunestyret. Delegeringsreglementet er utformet i tråd med de konkrete bestemmelsene om delegering i kommuneloven for de ulike politiske organ og roller som er aktuelle i en kommune. Særlig framheves reglene for delegering til formannskapet (kommuneloven 8 nr. 3), ordfører (kommuneloven 9 nr. 5) og faste utvalg (kommuneloven 10), samt delegering fra politisk nivå til rådmannen, som den øverste leder for den samlede kommunale administrasjon (kommuneloven 23). Rådmannen er også det eneste punktet i administrasjonen som kommunestyret kan delegere myndighet til. Et delegeringsreglement kan ikke ta opp i seg og forutse alle detaljer og problemstillinger som er knyttet til beslutninger for drift og forvaltning. Dette dokumentet forutsetter derfor at de som skal utøve myndighet må utøve et skjønn ut fra hva som er saker av prinsipiell betydning. Kommuneloven presiserer at avgjørelser i saker av prinsipiell betydning bare kan tas av et politisk organ. Saker av ikke prinsipiell betydning kan blant annet delegeres til ordfører (kommuneloven 9 nr. 5), og formuleringen er helt sentral når det gjelder delegering til rådmannen (kommuneloven 23). Det er et ufravikelig krav at alle vedtak som gjøres av politiske utvalg og administrasjon etter dette reglement skal iverksettes innenfor de budsjettrammer 4

16 Delegeringsreglement for Rana kommune som kommunestyret har gitt. Det forutsettes videre at beslutninger og vedtak gjøres innenfor gjeldende lover, forskrifter og avtaleverk Saker av prinsipiell betydning Om saker er av prinsipiell eller ikke prinsipiell betydning kan være spesifisert i lov, planer, strategivedtak eller praksis gjennom vedtak i saker med prinsipiell betydning. En sak av prinsipiell betydning kjennetegnes ofte av at det er sannsynlighet for eller at det allerede har oppstått uenighet, saken debatteres offentlig og det er signalisert ulike politiske holdninger og synspunkter. Etter kommunelovens 23 nr. 4 kan rådmannen etter delegering avgjøre saker som ikke av prinsipiell betydning. Stort sett får rådmannen adgang i dette reglement til å avgjøre slike saker. For å få belyst om administrativ vedtakspraksis er i tråd med det flertallet i kommunestyret kan stille seg bak, kan kommunestyret eller andre politiske organer be om en redegjørelse om en konkret sak eller saksfelt. På samme måte kan rådmannen fremme en sak som administrasjonen i utgangspunktet har myndighet til å avgjøre, eller på annen måte sondere hva som er flertallets oppfatning før saken behandles videre. Dersom det er tvil om et organ eller en rolle har myndighet til å ta en beslutning, er det en plikt for organet, eller den som innehar rollen, å sjekke dette ut Delegering i klagesaker Enkeltvedtak som er truffet av administrasjonen eller av politiske organer i Rana kommune kan påklages, jf. forvaltningsloven 28 første ledd. Underinstans i klagesaker er administrasjonen eller det politiske organ som har truffet det påklagede vedtak. For underinstansens behandling av klagen gjelder forvaltningslovens regler. Dersom underinstansen ikke finner klagen begrunnet, skal klagen oversendes det organ som etter lov er klageinstans for klagebehandling. Kommunen er selv klageinstans i saker hvor klageinstans etter lov ikke er et eksternt klageorgan. Klagesaksbehandlingen i kommunens interne organer følger forvaltningslovens regler. Formannskapet er klageinstans i alle saker hvor ikke formannskapet selv har truffet vedtak. I slike saker er kommunestyret klageinstans. Unntak gjelder for klager over taksering av eiendommer, hvor det er opprettet en egen sakkyndig klagenemnd, jf pkt

17 Delegeringsreglement for Rana kommune 1.5. Myndighet knyttet til bestemte roller i organisasjonen, og myndighet kommunestyret ikke kan delegere Enkelte vedtak må kommunestyret treffe selv. Det fremgår da av loven at det er kommunestyret selv som er beslutningsmyndighet. I administrasjonen er det bestemte roller der loven direkte tillegger myndighet uten å gå veien om delegering fra kommunestyret. Etter særlovgivningen er slik egen myndighet lagt til følgende funksjoner, blant annet: rektor (opplæringslova 9-1) barnevernsleder (barnevernsloven 2-1) kommunelege (helse- og omsorgstjenesteloven 5-5) verneombud (arbeidsmiljøloven 6-1) leder av brannvesenet (brann- og eksplosjonsvernloven 12 og tilhørende forskrift) skatteoppkrever (skattebetalingsloven 2-8(1)) Det er viktig å understreke at myndighet gitt i lov til bestemte faglige roller er begrenset til faglige beslutninger. Stillingene er i alle andre beslutninger underlagt vanlig styring og delegering i linjen. Det finnes dessuten en rekke roller der loven stiller krav til organisering og kompetanse, uten at det er spesifisert en egen myndighet ut over linjen gjennom rådmannen. Eksempel på dette er arkivansvarlig i kommunen, krav til skolefaglig kompetanse på skoleeiernivå, biblioteksjef osv Gyldig delegering For at myndighet til å gjøre en bestemt type vedtak eller beslutning skal være gyldig må følgende vilkår være oppfylt: Det må være anledning etter kommuneloven å delegere vedtaket Det må være gjort et formelt riktig delegeringsvedtak Delegeringsvedtaket må være gjort av et organ som har myndighet til å gjøre det Delegeringen må gjøres til et organ som etter loven har anledning til å ta imot delegeringen Det delegerende organet må være overordnet organet som mottar delegeringen Folkevalgte organ kan ikke delegere myndighet til noen andre i administrasjonen enn til rådmannen. Det organet som delegerer fra seg myndighet, kan når som helst tilbakekalle en delegert myndighet. Organet beholder ansvar og kontroll for beslutninger som er 6

18 Delegeringsreglement for Rana kommune videredelegert. Det delegerende organet har også rett til å instruere eller overprøve det underliggende organet. Det samme gjelder i forhold til de roller som i henhold til delegeringsreglementet er tildelt myndighet. Det organet som har delegert myndighet til å behandle en sak skal anvende saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, i offentleglova og i særlover, selv om det i delegeringsreglementet ikke er vist til dette Oppdatering og endringer av delegeringsreglement Det framgår av kommuneloven 39 nr. 2 at kommunestyret selv skal vedta delegeringsreglement innen 31. desember året etter at kommunestyret ble konstituert. Sist vedtatte delegeringsreglement og eventuelle andre vedtak gjelder inntil nytt reglement er vedtatt. Det skal utformes rutiner slik at delegeringsreglementet er oppdatert til enhver tid. Det legges opp til at delegeringsreglementet i sin helhet blir evaluert av kommunestyret den siste våren i en kommunestyreperiode. I denne saken tar kommunestyret stilling til hvordan delegeringsreglementet har fungert for å overlevere disse erfaringene til neste kommunestyre. Det nye kommunestyret gir på selvstendig grunnlag oppdrag og mandat til en prosess for å vurdere delegering på politisk nivå og til rådmannen. I tillegg til at hvert nytt kommunestyre gjør vedtak om delegeringsreglementet, skal reglementet rutinemessig ta opp endringer i lovverk, organisering og endrede roller. Rådmannen har ansvar for å koordinere og kvalitetssikre at slike endringer blir gjennomført. I tillegg er det et lederansvar innenfor de ulike tjenesteområdene å fange opp endringer i loven som må tas inn i delegeringsreglementet, og ta initiativ til at det blir gjort et gyldig delegeringsvedtak i denne sammenheng Avgrensninger Delegeringsreglementet skiller mellom politiske organ med beslutningsmyndighet, og organer som etter loven har rett til å bli hørt i beslutningsprosesser. Eldrerådet, Rådet for funksjonshemmede og Ungdomsrådet er en del av kommunens beslutningsprosesser. Dette delegeringsreglementet omhandler bare politiske organer og roller med beslutningsmyndighet. Kontrollutvalget er et lovpålagt organ (kommuneloven 77) med faste oppgaver definert i lov og forskrift. Kontrollutvalget er således ikke omfattet av kommunens delegeringsreglement. 7

19 Delegeringsreglement for Rana kommune 2. Politiske organ med beslutningsmyndighet 2.1. Kommunestyrets oppgaver og myndighetsområde. Kommunestyret treffer selv vedtak i alle saker der kommunen skal treffe en avgjørelse og dersom ikke annet følger av lov eller delegert myndighet Fordeling av saker mellom kommunestyret og faste utvalg Delegeringsreglementet omfatter utvalg som er delegert myndighet til å ta beslutninger, og som kan innstille til vedtak i kommunestyret. Faste utvalg i Rana kommune er formannskapet, utvalg for oppvekst og kultur, utvalg for helse og omsorg, utvalg for miljø, plan og ressurs, partssammensatt utvalg og valgstyret. I tillegg er det opprettet en motorferdselsnemnd under utvalg for miljø, plan og ressurs. Faste utvalg kan fatte vedtak i saker innenfor saksområde tildelt av kommunestyret hvor ikke annet følger av lov (kommuneloven 10 nr. 2). Det kan være saker av prinsipiell strategisk betydning som bør gå videre til behandling. Ordfører har myndighet til å sette saker som er behandlet i faste utvalg på sakskartet i formannskapet og kommunestyret (kommuneloven 32 nr. 2). Alle saker som har økonomiske konsekvenser utenfor økonomisk ramme, skal behandles i formannskapet før behandling i kommunestyret. Slike saker bør fortrinnsvis behandles i forbindelse med ordinær eller revidert behandling av økonomiplan Ordfører Ordførers oppgaver Ordførers oppgaver går fram av kommuneloven 9 nr. 3. Ordføreren er kommunestyrets og formannskapets leder. Ordføreren er kommunens rettslige representant og underskriver på kommunens vegne i alle tilfelle hvor myndigheten ikke er delegert til andre. Kommunestyret kan gi ordføreren fullmakt til å treffe avgjørelser i enkeltsaker eller type av saker som ikke er av prinsipiell betydning, når slike etter lovgivning eller kommunestyrets delegasjon ikke skal treffes av annet kommunalt organ eller administrasjonen. 8

20 Delegeringsreglement for Rana kommune Delegering av myndighet til ordfører Ut over den myndighet som er lagt til ordfører etter kommuneloven har ordfører følgende myndighet: avgjøre kommunal representasjon for beløp inntil kr femten tusen kroner anskaffe blomsterhilsener og mindre gaver til ansatte ved spesielle anledninger og til gjester/ kommunens forbindelser ved forfall til styrer, råd og forsamlinger og lignende hvor kommunestyret har vedtatt eller delegert videre til hovedutvalg valg av representanter, og der det er anledning, gis ordfører fullmakt til å supplere med vara. bevilge tilskudd til lag/foreninger/organisasjoner med inntil kr ,- pr. gang. Tilskuddene finansieres over posten «Formannskapets reserverte bevilgninger», og tildeles i tråd med retningslinjer for bruk av denne posten. Tildeling av slike tilskudd skal refereres for formannskapet i første mulige møte sette krisestab ved behov og disponere ressurser inntil kr 1 en - million kroner i krisesituasjoner, jf. beredskapsplan for Rana kommune 2.4. Formannskapet Formannskapets ansvarsområde Formannskapets ansvarsområder: Forslag til årsbudsjett, økonomiplan og skattevedtak (kommuneloven 8 nr. 3) Saker som krever samordning mellom flere av de faste utvalgene Prinsipielle saker angående forvaltning av kommunale bygninger og eiendommer Klageorgan for alle klagesaker hvor kommunen selv er klageinstans, og hvor formannskapet ikke selv har truffet vedtaket, jf. pkt. 1.4 Kommuneplanutvalg Skatteutvalg Formannskapets reserverte bevilgninger Delegering av myndighet til Formannskapet Formannskapet har følgende myndighet: Avgjørelsesmyndighet i alle saker som det etter kommuneloven er adgang til å delegere til formannskapet, og som kommunestyret ikke har lagt til noe annet organ. Dersom kommunen ikke har avgjørelsesmyndighet i slike delegerte 9

21 Delegeringsreglement for Rana kommune saker, har formannskapet uttalerett i saken. Dette følger av kommuneloven 8 nr. 3. Avgjørelsesmyndighet i saker som skulle ha vært truffet av kommunestyret, når det er nødvendig at avgjørelse treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle møte i kommunestyret. Dette følger av kommuneloven 13. Slike avgjørelser forelegges kommunestyret i første mulige møte. Innstillingsrett til kommunestyret i vedtak om økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak samt i andre økonomisaker gjennom året som må fremmes for kommunestyret Uttalerett i alle saker av prinsipiell betydning innenfor kommunens plan- og økonomiforvaltning, og er i slike saker et forberedende og koordinerende organ for kommunestyret Utvalg for oppvekst og kultur Utvalgets ansvarsområde Utvalget har ansvar for å følge utviklingen og behandle saker innenfor utvalgets saksområder, herunder: Grunnskole og skolefritidsordningen(sfo) Barnehage Voksenopplæring Kulturskole Tildeling av kulturmidler og utmerkelser Kino Bibliotek Ungdomsråd Folkehelse Andre saker som naturlig ligger inn under utvalgets saksområde Delegering av myndighet Utvalg for oppvekst og kultur har følgende myndighet: Avgjørelsesmyndighet i saker innenfor utvalgets saksområde, med unntak av saker som etter lov, forskrift eller delegering, skal avgjøres av et annet organ, eller er av strategisk eller prinsipiell betydning og som derved bør avgjøres i kommunestyret Innstillingsrett til formannskapet og/eller kommunestyret i vedtak innenfor utvalgets saksområde Uttalerett i alle saker av prinsipiell betydning innenfor utvalgets saksområde 10

22 Delegeringsreglement for Rana kommune 2.6. Utvalg for helse og omsorg Utvalgets ansvarsområde Utvalget har ansvar for å følge utviklingen og behandle saker innenfor utvalgets saksområder, herunder: Kommunens helse- og omsorgstilbud Psykisk helsevern Krisesenter Folkehelse Barnevern Sosiale tjenester Flyktning tjenesten Servering og bevillingsvirksomhet Andre saker som naturlig ligger inn under utvalgets saksområde Delegering av myndighet Utvalg for helse og omsorg har følgende myndighet: Avgjørelsesmyndighet i saker innenfor utvalgets saksområde, med unntak av saker som etter lov, forskrift eller delegering, skal avgjøres av et annet organ, eller er av strategisk eller prinsipiell betydning og som derved bør avgjøres i kommunestyret Innstillingsrett til formannskapet og/eller kommunestyret i vedtak innenfor utvalgets saksområde Uttalerett i alle saker av prinsipiell betydning innenfor utvalgets saksområde 2.7. Utvalg for miljø, plan og ressurs Utvalgets ansvarsområde Utvalget har ansvar for å følge utviklingen og behandle saker innenfor utvalgets saksområder, herunder: Vei, vann, avløp og grøntanlegg Utvikling og vedlikehold av kommunens eiendomsmasse Plan- og byggesaksbehandling Miljø og naturvern Fiske- og viltforvaltning Landbruk og skogbruk Utbygging av energiproduserende anlegg Konsesjoner Folkehelse Tildeling av midler og utmerkelser 11

23 Delegeringsreglement for Rana kommune Andre saker som naturlig ligger inn under utvalgets saksområde Delegering av myndighet Utvalg for miljø, plan og ressurs har følgende myndighet: Avgjørelsesmyndighet i saker innenfor utvalgets saksområde, med unntak av saker som etter lov, forskrift eller delegering, skal avgjøres av et annet organ, eller er av strategisk eller prinsipiell betydning og som derved bør avgjøres i kommunestyret Innstillingsrett til formannskapet og/eller kommunestyret i vedtak innenfor utvalgets saksområde Uttalerett i alle saker av prinsipiell betydning innenfor utvalgets saksområde Motorferdselsnemnda Motorferdselsnemnda har selvstendig beslutningsmyndighet innenfor sitt saksområde, jf. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (Motorferdselloven) 2.8. Sakkyndig nemnd Taksering av eiendommer i Rana kommune skal foretas av en sakkyndig nemnd, oppnevnt av kommunestyret, jf. Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Klage over taksering rettes til Eiendomsskattenemnda, jf pkt Partssammensatt utvalg Utvalgets arbeidsområde Det partssammensatte utvalget har ansvaret for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Partssammensatt utvalg har som hovedarbeidsområde å trekke opp forslag til linjer for kommunens overordnede personalpolitikk innenfor rammen av kommunens arbeidsgiverpolitikk, slik den fastsettes av kommunestyret. Partssammensatt utvalg har følgende hovedoppgaver (ikke uttømmende): Personalpolitiske retningslinjer Lønnspolitiske retningslinjer 12

24 Delegeringsreglement for Rana kommune Likestillingsarbeid internt i kommunal virksomhet Uttalelse ved tilsetting av rådmann Oppfølging av kommunens pensjonsordning Delegering av myndighet Uttalerett i alle saker innenfor utvalgets saksområde Valgstyret/Samevalgstyret Styrets arbeidsområde Valgstyret/samevalgstyret har ansvar for valggjennomføring, og er delegert myndigheten til å velge stemmestyrer (valgloven 4-2) Delegering av myndighet Avgjørelsesmyndighet i saker innenfor styrets saksområde, med unntak av saker som etter lov, forskrift eller delegering, skal avgjøres av et annet organ, eller er av strategisk eller prinsipiell betydning og som derved bør avgjøres i kommunestyret 3. Delegering av myndighet til rådmann 3.1. Rådmannens ansvarsområde Kommunestyrets delegering av myndighet til rådmannen går på to hovedområder: Drift og utvikling av kommuneorganisasjonen Myndighet til å ta beslutninger etter loven som forvaltningsorgan Rådmannen er den øverste leder for den samlede kommunale administrasjon, med de unntak som følger av lov og innenfor de rammer som kommunestyret fastsetter. Delegasjonen fra kommunestyret til rådmannen følger av kommuneloven 23 pkt 1-4, og er definert slik: 1. Rådmannen er den øverste leder for den samlede kommunale administrasjon, med de unntak som følger av lov, og innenfor de rammer kommunestyret fastsetter 2. Rådmannen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organ er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Rådmannen skal sørge for at administrasjonen blir drevet i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. 13

25 Delegeringsreglement for Rana kommune 3. Rådmannen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede i alle kommunale folkevalgte organ, med unntak av kontrollutvalget. 4. Kommunestyret kan gi rådmannen fullmakt til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, dersom kommunestyret ikke har bestemt noe annet. I tillegg kan rådmannen sette krisestab ved behov og disponere ressurser inntil kr 1 en - million kroner i krisesituasjoner, jf. beredskapsplan for Rana kommune 3.2. Delegering av myndighet til rådmannen Generell avgjørelsesmyndighet Rådmannen har etter kommuneloven 23 nr. 4 myndighet til å treffe avgjørelse i alle enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, og som ikke kommunestyret selv eller andre folkevalgte organer skal avgjøre i henhold til lov, forskrifter, retningslinjer eller reglement Personalmyndighet Rådmannen har etter kommuneloven 24 nr. 1 myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker Videredelegering fra rådmannen Rådmannen har fullmakt til å delegere videre myndighet i henhold til et eget administrativt delegeringsreglement. 14

26

27 RANA KOMMUNE Sak 86/13 FRITAK FRA POLITISK VERV- PETER WRIGHT Saksbehandler: Marianne Kibsgaard Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/1029 Saksnr.: Utvalg Møtedato 86/13 Kommunestyret Innstilling: Side 10 av 126

28 Sak 86/13 Saksutredning: Peter Wright er 1. vara for Høyre til Kommunestyret. Han har vært fast inne som medlem etter innvilgelse av fritak for Sonja Djønne ut Wright søker fritak fra sitt verv i Kommunestyret med begrunnelse av stor arbeidsbelastning, da han i februar 2013 startet en egen virksomhet. Kommuneloven 15 nr. 2 sier at kommunestyret kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Det følger også av kommuneloven 16 nr.2 at ved fritak trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt. Tidligere denne perioden har fast medlem av kommunestyret Sonja Djønne fått innvilget fritak ut 2013 og Elisabeth Bakken har fått innvilget fritak inntil videre. Hvis Peter Wright blir innvilget fritak vil Anne Line Nilsen(2.vara), og Espen Lervik(3.vara) møte i Kommunestyret ut Anne Line Nilsen vil møte i Kommunestyret i 2014 og inntil videre. Vurdering: Kommunestyret tar stilling til om Peter Wright innvilges fritak. Opprykk følger naturlig av kommuneloven. Vedlegg: - Søknad om fritak fra Peter Wright, Side 11 av 126

29

30

31 RANA KOMMUNE Sak 87/13 OPPGRADERING AV SKOLEANLEGG I RANA HAUKNES SKOLE - OMFANG OG ØKONOMISK RAMME FOR RENOVERING. Saksbehandler: Jørn Håkon Halmøy Arkiv: 612 A20 Arkivsaksnr.: 12/1761 Saksnr.: Utvalg Møtedato 87/13 Kommunestyret /13 Formannskapet /13 Oppvekst- og Kultur Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 85/13 Vedtak: Formannskapet vedtar alternativ 2. Behandling: Nils Notler(Ap) fremmer følgende forslag: Alternativ 1. Votering: Innstillingen fra Utvalg fra Oppvekst og kultur blir satt opp mot forslag fra Nils Notler(Ap). Innstillingen blir vedtatt, 7(H, FrP, V, SP og ML) mot 6(Ap og R) stemmer. Behandling/vedtak i Oppvekst- og Kultur den sak 70/13 Vedtak: Posisjonen med H, V, SP, FrP går for løsning 2. Behandling: Repr. Jarl Stian Johansson (H) fremmet flg. forslag: Posisjonen med H, V, SP, FrP går for løsning 2. Votering: Repr. Jarl Stian Johanssons forslag ble satt opp mot rådmannens innstilling Jarl Stian Johanssons forslag ble vedtatt med 5 (H,V,SP,FrP) mot 4 (AP,R) stemmer. Rådmannens forslag til innstilling falt dermed. Rådmannens innstilling: Side 12 av 126

32 Sak 87/13 Arbeidet med renovering av Hauknes skole videreføres etter alternativ 1. Bygging av ny fløy med gymnastikksal, samt riving av skolebygget fra Rådmannen i Rana, 11 nov Side 13 av 126

33 Sak 87/13 Saksutredning: Bakgrunn: Denne saken om renovering av Hauknes barneskole fremmes som følge av at kostnadsoverslag for romprogrammet som er utarbeidet for skolerenoveringen, avviker dramatisk fra den kostnadsramme som er lagt til grunn for gjeldende økonomiplan Prosjektkostnad i økonomiplanen er 37,3 mill, mens en skolerenovering basert på romprogrammering og skisseprosjekt er utredet i tre alternativer som beløper seg til 98,4 mill, 87,4 mill, eller 77,4 mill. Kommunestyret inviteres gjennom denne saken til å beslutte hvilket alternativ som skal legges til grunn for det videre arbeidet med skolerenoveringen. Hva er lagt til grunn for Hauknes skole for skoleprosjektet i økonomiplanen. Hauknes skole består i dag av et hovedbygg med en fløy fra 1968 og en fløy med gymsal fra Videre en frittstående brakkerigg med 2 klasserom fra 2000 og en frittstående paviljong fra Paviljongen har et tilbygg fra 2011 som er tilpasset en elev med spesiell behov. I kostnadsoverslaget til økonomiplanen er det lagt til grunn at fløyen fra 1968 får nytt røstet tak, brakkeriggen erstattes av et tilbygg, nytt ventilasjonsanlegg og SD-anlegg for 1968-fløyen, nytt varmeanlegg basert på pellets. Det er også beregnet noe oppgradring av tekniske anlegg, nytt taktekke på 1984-fløyen samt universell utforming av inngang. I økonomiplanen er denne renoveringen oppført med kostnad på ca kr 35 mill samt at det er satt av ca kr 2,5 mill til oppgradering utomhus. Gjennomført romprogramprosess og innledende planleggingsarbeid. Det ble gjennomført et oppstartmøte for renovering av Hauknes skole i november Her var FAU, samarbeidsutvalget, rådet for funksjonshemmede samt diverse lag og foreninger invitert. I møtet ble det lagt frem planer for fremdrift og brukermedvirkning. Her fremkom blant annet innspill fra Åga IL om behov for en flerbrukshall som også kan benyttes av skolen. Skolen har utarbeidet forslag til romprogram. Dette har vært gjennomgått sammen med skolen og har dannet grunnlag for tilbudsforespørsel til arkitekter og rådgivere. I romprogrammet ligger det ønsker/forslg om en del rom/arealer som skolen i dag helt eller delvis mangler, blant annet en del lagerrom, øvingsrom, kontor etc. Romprogrammet er også utformet ut fra ønske om å kunne renovere/utvikle skolen tilnærmet som baseskole. I prosjekteringsfasen frem mot forliggende skisseprosjekt har man sett på løsninger med og uten gymsal. Sistnevnte betinger at idrettslaget bygger en flerbrukshall som skolen kan benytte seg av / leie til gymaktiviteter og samlinger for hele elevmassen. Her har det vært gjennomført møter med Åga IL som har lagt fram planer om bygging av en hall på ca 25 x 45 m med tilhørende servicebygg med garderober etc. Det forutsetter at skolen inngår en leieavtale med idrettslaget. Nedenfor er det nærmere redegjort for kostnader for en slik løsning. Tre alternativer for gjennomføring av renoveringsprosjektet. En har valgt å framlegge plan for rehabiliteringen av Hauknes skole i tre alternativer. For alle tre alternativer skal byggene konverteres fra elektrisk oppvarming til pelletsfyring. D.v.s. elektriske panelovner byttes til radiatorer. Det er tenkt bygget en pelletssentral som skal serve Side 14 av 126

34 Sak 87/13 både Hauknes skole og Hauknes omsorgsboliger. Oppvarming av omsorgsboligen er i dag elektrisk, men forberedt for vannbåren varme. Kostnadene med sentralen fordeles mellom prosjekt Hauknes skole og Hauknes omsorgsboliger. Det er fra undervisningsavdelingen kommet ønske om at skoler skal kunne drives som baseskoler. Dette krever noe ombygging og i tilfeller også økt areal. Det er også ønske om noen endrede og økte romfunksjoner. Alternativ 1: Skolen og Byggdrift har sammen utarbeidet et romprogram for å ivareta ønsker og behov. Dette har arkitekt tegnet ut. Hovedideen er å rive 1968-fløyen, og heller bygge en ny moderne fløy sør for eksisterende 1984-fløy. Samtidig bygges 1984-fløy om og oppgraderes. Da får en ivaretatt ønsker/behov, bl.a. løsningen med baseskole. Paviljong berøres kun med oppgradering av elektro/data. En stor fordel med dette alternativet i gjennomføringsfasen er at 1968-fløy kan benyttes i byggeperioden, og så rives når ny fløy tas i bruk. Alternativet er kalkulert til 98,4 mill.kr. Økning av arealet gjør at FDV-kostnader vil øke med ca kr pr. år. For skolens drift vil renoveringen iflg rektor ikke medføre økte kostnader. Kostnadsoverslaget er utarbeidet av konsulentgruppen for dette prosjektet, men endelige kostnader vil ikke være klar før tilbudskonkurranse er gjennomført. Det er tatt med en sum på kr 3.3 mill til inventar. Utomhusanlegg er med med 2,4 mill. Dette er havparten av et anslått behov på ca. 4,8 mill, en halvering som ble bestemt skulle gjelde alle skoleprosjektene da gjeldende økonomiplan ble vedtatt. Alternativet innebærer at man erstatter gammel gymsal med en ny sal på ca 260 m2. Ved å utvide gymsalen til en sal med spilleflate 16 x 24 m, vil anlegget være berettiget til søknad om spillemidler. Tilskuddet vil utgjøre i størrelsesorden kr 4,8 mill, som også er maksbeløpet for tilskudd for slike anlegg. Merkostnadene for bygging av en større sal vil være anslagsvis ca kr 3,7 mill. Med andre ord vil en slik utvidelse kunne gi et positivt bidrag på ca kr 1,1 mill med tanke på byggekostnader. Økning i årlige driftskostnader vil være i størrelsesorden kr Alternativ 2: I K-sak 12/1761 Oppgradering av skoleanlegg i Rana står det i vedtakets pkt. 6 at Der renovering/nybygg av skolebygg betinger etablering av nye gymsaler, skal administrasjonen i samarbeid med det lokale idrettslaget avklare mulighetene for å etablere nye flerbrukshaller. Åga IL har lagt fram planer for ny flerbrukshall og ønsker skolen som leietaker. Alternativ 2 er derfor identisk med alternativ 1, men uten gymsal/garderober som i dette tilfellet må leies av Åga IL. Investeringskostnaden for alternativet er 87,4 mill. inkl.2,4 mill. til utomhusanlegg. Alternativet gir tilnærmet samme areal som i dag og dermed ingen endring i FDV-kostnader. I forhold til alternativ 1 (med gymsal/garderober) vil alternativ 2 (uten gymsal/garderober) medføre at kommunen sparer en årlig utgift til kapital- og FDV-kostnader i størrelsesorden ca kr ,-. I møtene som er avholdt med Åga IL er deres siste innspill at de ønsker å bygge en hall som tilfredsstiller kravene til håndball, ca 25 x 45 m. I tillegg kommer et service-bygg med garderober på ca 385 m2. I sine kalkyler har de beregnet en prosjektkostnad inkl ca 20 % reserver og marginer på ca kr 20,7 mill. Side 15 av 126