FREMTIDENS BY IDEER. Nr.3 / Des 10. Passivhus Vi viser deg hvilke bygg som er i front. El-bilens fremtid Se hva du kan tjene på å bytte ut bilparken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FREMTIDENS BY IDEER. Nr.3 / Des 10. Passivhus Vi viser deg hvilke bygg som er i front. El-bilens fremtid Se hva du kan tjene på å bytte ut bilparken"

Transkript

1 Nr.3 / Des 10 Stor guide til bærekraftig utvikling DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET FREMTIDENS BY GODE TIPS OG NYE IDEER TIL UTVIKLING AV NORSKE BYER MODELL: HAV EIENDOM AS EN NY HOVEDSTAD VOKSER FREM Kulturell akse: Når prosjektet er ferdig, skal man kunne gå langs hele sjøsiden fra Lysaker og til Sydhavna. Det vil bli en ny bydel langs fjorden med butikker og kafeer, sier byrådsleder i Oslo, Stian Berget Røsland. BREEAM Nytt verktøy for økonomiske og grønnere bygg GØRIL L. ANDREASSEN, ZERO El-bilens fremtid Se hva du kan tjene på å bytte ut bilparken KUNNSKAPSSENTERET I TRONDHEIM Passivhus Vi viser deg hvilke bygg som er i front

2 2 DESEMBER 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Konferansen Framtidens byer i høst synliggjorde at byene både lever og leverer. Men klimautfordringene er store og mangfoldige, og blikket må rettes framover. Framtidens byer blir attraktive og klimavennlige V interen så langt ser ut til å bli like kald som den foregående. Da kan det være vanskelig å forstå at vi er inne i en periode med dramatisk temperaturøkning. Meningsmålingene viser også at flertallet av nordmenn for tiden ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte. På konferansen Framtidens byer 2010 i Drammen november påviste imidlertid klimaforsker Helge Drange at det siste året har vært et av de varmeste i nyere tid. Hvordan kan det stemme med vår egen opplevelse? Jo, de meteorologiske data forteller at det bare er Nord-Europa og den østlige delen av Nord-Amerika som har vært kald. I de øvrige delene av den nordlige halvkule har det vært uvanlig varmt i Klimatilpassede byer Klimakrisen er altså ikke avblåst! Og Framtidens byer 1 fortsetter ufortrødent arbeidet med å nå målene: Attraktive og klimatilpassede byer med lave klimagassutslipp. Konferansen i Drammen markerte at programmet har vært i gang i to og et halvt år. Vi gjorde opp foreløpig status i statusrapporten som forelå til konferansen og gjennom presentasjoner på fagsesjonene. De 13 byene som er med i programmet lever og leverer, men utfordringene er fortsatt store og mangfoldige. Samtidig er det viktig å se framover og rette søkelyset på hvordan gjennomføringskraften kan økes. Det siste fikk vi virkelig et innblikk i da Ken Livingstone fortalte om hvordan han som borgermester i London sto for gjennomføringen av en rekke klimavennlige tiltak. De 16 eksemplene som er presentert i statusrapporten, er bare et utdrag av alle aktivitetene som pågår. Spennvidden er stor, fra regionsamarbeidet Buskerudbyen og ny, klimanøytral bydel i Trondheim til system for søppelsug i Bergen og visualisering av framtidige klimaendringer i Rogaland. Mange av tiltakene skjer i nært samarbeid med næringslivet. Forpliktende samarbeid Det brede samarbeidet i 2 Framtidens byer er et av kjennetegnene ved programmet. Det er ikke hverdagskost at fire departementer går sammen på Øyvind Aarvig, prosjektleder Framtidens Byer, Miljøverndepartementet MINE BESTE TIPS Lær av de gode eksemplene, enten det er regnbed på Risvollan i Trondheim, energistyring av kommunale bygninger i Kristiansand, klimatilpasning i Fredrikstad eller Redesign i Bergen. Lær av samarbeid og av prosesser. Sats på vinn-vinnløsninger: Grønne lunger gir trivelige omgivelser, fordrøyning av overflatevann og bedring av lokalmiljøet. Redusert biltrafikk gir mindre klimagassutslipp og reduserer svevestøv, støy og ulykker. Energieffektivisering i bygg kan være direkte økonomisk lønnsomt. denne måten i et forpliktende samarbeid, og slett ikke vanlig at samarbeidet inkluderer KS og de største byområdene, som utgjør om lag halve Norges befolkning. Og med næringslivsorganisasjonene i tillegg, har vi et samarbeid som går både på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. Tar vi også med direktorater, statlige etater, organisasjoner, forskningsmiljøer, næringslivsbedrifter og andre som bidrar i programmet, ser vi at omfanget er stort. Det er ikke noe spesielt ved å jobbe i nettverk, men bredden i nettverkene gjør at et meget stort antall aktører er direkte eller indirekte involvert i programmet. Framtidens byer skal føre til resultater som monner. Det er svært utfordrende, men også tilfredsstillende, særlig når vi ser at tiltak for å redusere klimagassutslipp samtidig gir bedre og mer attraktivt bymiljø og dessuten er økonomisk lønnsomt. I tillegg til det gode gamle ordtaket Tenke globalt, handle lokalt, kan vi nå si Å tenke globalt gir fordeler lokalt! Følg med på Framtidens byer på og se presentasjoner fra konferansen på VI ANBEFALER SIDE 22 Øystein Olsen, fagsjef og prosjektleder for Teknologisk Framsyn, Tekna Magiske, smarte og grønne byer kan gi fremtidens bymennesker gode og sikre bomiljøer og et spennende arbeidsliv. Men slike byer blir ikke til av seg selv. Redusert energiforbruk s. 14 Varmemålere hjelper ditt borettslag å få kontroll over forbruket Moderne avfallsløsninger s. 18 Få søppelet under bakken og få slutt på skjemmende containere. Vi hjelper våre lesere til å lykkes! FREMTIDENS BY 3. UTGAVE, DESEMBER 2010 Adm.dir.: Elisabet Rosenqvist Redaksjonssjef: Emma Wirenhed Redigerer: Lii Treimann Prosjektleder: Terje Dybdahl Telefon: E-post: Distribueres med: Finansavisen Trykk: Nr1 Trykk Korrektur: Slett og rett, Storslett Kontakt Mediaplanet Telefon: Faks: E-post: Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer eller møte fremtidige utfordringer med suksess. RATIO arkitekter as har 25 års erfaring Kommunesenter, Nesodden Nesodden Forventet årlig energiforbruk: Ca 65 kwh/m2 - passivhusstandard for yrkesbygg, materialer med EPD dokumentasjon (Svanemerkede, ECOprod- - Fusjon BGO arkitekter AS og Medplan as arkitekter

3 Arkitektur By- og arealplanlegging Bygg og anlegg Geoinformasjon og visualisering Landskapsarkitektur Asplan Viak kan energi og miljø Samferdsel Samfunnsanalyse Samfunnsplanlegging Tekniske installasjoner Vann- og miljøteknikk Asplan Viak er blant Norges største rådgivende konsulentfirmaer med 23 kontorer spredt i Norge og Sverige. Tverrfaglighet er vårt kjennetegn og vi kan bistå i alle faser av utrednings-, planleggingsog prosjekteringsarbeid. Med KanEnergi som en del av Asplan Viak vil vi som ledende planmiljø nå enda bedre kunne sikre prosjektering av bredt sammensatte utfordringer, spesielt i tidligfasen av prosjektene. Det er i denne fasen av prosjektene man kan ta de riktige beslutningene som gir størst effekt på lengre sikt. Å benytte gårsdagens tenkning om energibruk kan koste dyrt, både for byggeier og miljøet. Gode energiløsninger oppnås enklest helt i startfasen. De kan integreres i design og utforming, uten nødvendigvis å øke investeringsbehovet. Vi kaller det integrert energidesign. Det innebærer at vi i en tidligfase samarbeider med byggherre, arkitekt og rådgivere om gode energiløsninger. Les mer om Fritjof Salvesen (tidligere adm.dir. i KanEnergi) sine tanker om fremtidens miljøutfordringer på side 16. For mer informasjon kontakt Miljø Bente Haukland Næss tlf: Energi Fritjof Salvesen tlf: NS-EN ISO Godkjent BREEAM-assessor

4 4 DESEMBER 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER NYTT VERKTØY GIR GRØNNERE BYGNINGER 1TIPS MILJØ- SERTIFISERING AV BYGG Spørsmål: Hva kan gjøres for å øke bevisstheten rundt miljøvennlige løsninger for nye bygg? Svar: Miljøklassifi seringsverktøyet BREEAM skal få fl e- re virksomheter, byggherrer og kommuner til å satse sterkere på miljø. Mer enn 70 av Norges ledende aktører innen bygg- og eiendomsbransjen har etablert Norwegian Green Building Council (NGBC). Foreningen vil jobbe for at norske bygg skal få stadig høyere miljøstandard i årene som kommer. Dette skal gjøres ved å innføre den engelske miljøklassifiseringen BREEAM i Norge. Vi skal lage en versjon som er tilpasset norsk regelverk og norske forhold, men vi må passe på at det fortsatt er et internasjonalt klassifiseringssystem. Dette vil til slutt godkjennes av BREEAM i England, sier styreleder i NGBC og direktør i Vital Eiendom, Halvard Bergby. Ni kategorier Utviklingen av den norske versjonen av BREEAM har startet i norske faggrupper og skal lanseres høsten BREEAM er en engelsk forkortelse for Building Research Establishment Environmental Assessment Method. Fordelen med denne klassifiseringen er at den gir et helhetlig mål på hvordan miljøhensyn er vurdert og integrert i både planlegging, bygging og drift av en bygning. Klassifiseringen skjer innen ni kategorier. Dette er ledelse, materialvalg, vann, helse og komfort, transport og kommunikasjon, arealplan og økologi, avfall og forurensning. Man får en poengsum innen hver kategori, opplyser Bergby. NGBC skal bli en drivkraft for frivillig og markedsdrevet satsing på miljø, og det er NGBC som skal BREEAMsertifisere bygg i Norge. Fremtidens bygg Bergby mener BREEAM vil sette inn nye konkurranseparametre i næringen. Etter hvert kan det også bli en konkurransefordel. Det viser at vi innen næringen gjør noe aktivt med problemene. Vi ønsker også å være i forkant. Utenlandske aktører skal ikke Halvard Bergby, styreleder i NGBC og direktør i Vital Eiendom klare å ta oss på senga. I dag bruker næringen 80 TWh i året og mener å kunne spare 8 TWh innen Svært mange av de største aktørene innen byggenæringen er med i NGBC, og dette tror Bergby er med på å gi organisasjonen den kraften som må til for at BREEAM skal bli et viktig verktøy. Helhet BREEAM skal sette standarden for fremtidens bygg og drift. Men kravene er bevegelige; det som er veldig godt i dag, vil være godt om ti år. Kravene til god karakter vil hele tiden bli tøffere. Bergby mener at det for et par år siden var et kaotisk og lite oversiktlig område. For å gjøre det enklere for den enkelte operatør, har det tvunget seg frem at en helhet måtte skapes, og det er nettopp hva BREEAM tilbyr. Gjennom dette verktøyet kan alle måle hvor miljøvennlige de er. Nå håper Bergby at politikerne vil gjøre sitt for at byggebransjen kan bli mer miljøvennlig. Det vi trenger nå, er insentiver for å stimulere markedet til å ta det til seg så raskt som mulig. RAGNAR LERFALDET Først i Norge med, både første lisensierte BREEAM assessor og det første BREEAM-sertifiserte bygget i Norge (Lysaker Nova for NCC PD) For bistand til miljøoppfølging og miljøsertifisering, benytt vår internasjonale kompetanse og nettverk. Golder Associates AS tel: Tomtegata 80 N-3012 Drammen Norway

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET DESEMBER SKIEN BRYGGE Vinnerforslaget Tett På_Bryggebyen 3D MODELL: ØYSTEIN SKORSTAD, SIVILARKITEKT, MNAL Skien kommune bygger ut nytt attraktivt område Spørsmål: Hvordan bør en kommune gå frem når den skal utvikle en ny bydel? Svar: Det bør lages en plan som defi nerer offentlige gater og byrom, private og halvprivate arealer, bebyggelsens karakter og volumer samt inneholder fl eksibilitet slik at området kan utvikles over mange år. Skien Brygge er et sentralt område i byen og befinner seg på østsiden av Skienselva. Her ønsker samarbeidspartnerne Rom Eiendom, Grenland Havn og Skien kommune å utvikle arealet til et attraktivt sentrumsområde med hovedvekt på boliger. Området er sentrumsnært, det er vestvendt ut mot elva og med orkesterplass til Skiens historie. Det er et område med veldig mange kvaliteter, sier byplansjef i Skien kommune, Olav Backe-Hansen. Nærhet til vann Etter at Norske Skog Union ble lagt ned i 2006, forsvant det meste av aktiviteten på området. Det åpnet mulighetene for en utvikling av brygga, og en arkitektkonkurranse for utviklingen av eiendommen ble utlyst. Gjennom konkurransen ønsket vi å få belyst hvilke muligheter dette området har. Det var mange som ønsket å være med i konkurransen. Vi plukket ut fire prosjekteringsgrupper til å tegne forslag til utbyggingsmønster, og fikk gjennom dette mange flere forskjellige ideer enn om vi bare hadde satt bort oppdraget til ett firma, sier Backe-Hansen. Rom for endringer Vinnerforslaget heter Tett på, og bak mottoet står et tverrfaglig team bestående av A-LAB, SEA og Buro Happold. Jeg slutter meg til juryens vurderinger og begrunnelse for at dette var det beste forslaget. Her gis det rom til å bygge i en bymessig struktur, og det er viktig at denne strukturen er lagt før man begynner å bygge ut, sier Backe-Hansen. Gjennom vinnerforslaget har kommunen nå fått illustrert hvordan husene kan komme til å se ut. Byplansjefen påpeker imidlertid at intet er endelig bestemt i forhold til områdets fremtidige arkitektur. Vi har nå fått grunnlag for å lage en reguleringsplan. Vinnerforslaget er en idé, en mulighet, og det kan bli forandringer underveis. Det vil ta mange år å bygge ut siden det ikke er marked for å bygge ut hele området med en gang, sier han. Reguleringsplanen skal bestemme blant annet hvilke områder som kan bebygges og hvilke som skal være ubebygd og inngå i trafikkområder, parkområder etc., høyde og volum på bygningene og hvilke kvalitetskrav som skal stilles til bebyggelsen. Men så vil arkitekter få ansvaret for utformingen av de enkelte husene. Vi ønsker at det skal brukes forskjellige arkitekter for å få en variasjon i området, sier Backe- Hansen. RAGNAR LERFALDET KONKURRANSE Tett på ble vinnermottoet En bredt sammensatt jury med blant annet arkitekter og landskapsarkitekter evaluerte konkurranseforslagene. Her følger et utdrag av juryens vurdering av vinnerforslaget: Juryen har vært opptatt av at løsningen gjenspeiler en strategi som er robust nok til å kunne håndtere ulike utbyggingsetapper med ulik miks av funksjoner. Funksjoner og utbyggingsbehov vil endre seg med tiden og vil kunne være annerledes enn det vi ser i dag. Juryen mener at Tett på har en struktur som assosieres med et bymessig forløp, og har den nødvendige robusthet og fleksibilitet til å programmere inn funksjoner over tid. Enkelt og elegant Bryggen har en god variasjon i retning og form, og varierte plasser og aktiviteter knyttes til bevegelsen langs vannet. Selve bryggen har en tiltalende formmessig enkelthet og eleganse, som spiller sammen med mer komplekse bygningsstrukturer. Forslaget vil, gjennom en rekke nye aktiviteter og attraksjoner, styrke og komplettere arealene rundt Bryggevannet på en variert og god måte. Planen er ikke avhengig av en bestemt arkitektur eller økonomi for å fungere, men kvalitetene sikres gjennom de offentlige rommene. En trinnvis utbygging vil kunne skje ved større eller mindre trinn etter behov, romme forskjellige funksjoner eller boligtyper og tegnes av forskjellige arkitekter. RAGNAR LERFALDET Mastergradsprogram i eiendomsutvikling og -forvaltning Masterprogram på deltid for deg som arbeider med utvikling av bygg og eiendommer eller som har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold. Det tverrfaglige konseptet Facilities Management er sentralt i utdanningen. Øk din kompetanse innen: Se eller Søknadsfrist 23. mai 2011, kursstart september E-post: NTNU VIDERE Hent ny kunnskap der den skapes

6 6 DESEMBER 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Bytt ut bilparken 2TIPS BLI EN MILJØPIONÉR og gjør noe for miljøet NYHETSGLIMT For å redusere klimagassutslippene, må vi gjøre det mulig å kjøre bil uten å forurense, sier Gøril L. Andreassen i ZERO. I september 2010 var det 3246 registrerte elbiler i Norge. Det er 465 flere enn ved årsskiftet, men stadig altfor få, mener Gøril L. Andreassen. Hun er politikkansvarlig i ZERO, en miljøstiftelse som ønsker å bidra til å begrense de menneskeskapte klimaendringene. De siste årene har det nesten ikke vært elbiler til salgs i Norge, bare bybiler og noen leveranser av Think. Først på vårparten 2010 ble det mulig å kjøpe elbiler som er registrert som bil hos vanlige forhandlere. Til neste år kommer elbiler fra mange av de anerkjente merkene til salgs i Norge, blant annet Mitsubishi og Nissan, sier hun. Irland som forbilde Som forbilde viser Andreassen til Irland, som har utviklet en helhetlig politikk for å bli et såkalt tidligmarked for elbiler. Myndighetenes målsetting er at hele 10 prosent av bilparken skal bestå av elbiler innen I den forbindelse har de gjort avtale med Renault-Nissan om å være testmarked for selskapets elbiler. Ideen er et trepartssamarbeid der Renault-Nissan leverer biler, myndighetene gir økonomiske insentiver (5000,- euro per bil) og bidrar til å skape et marked mens et halvstatlig energiselskap leverer ladeinfrastrukturen. Jo flere land som drar i samme retning for å fase inn nullutslippsbiler, desto mer konkurransedyktige blir prisene, sier Andreassen. FREMTIDENS BIL: For å redusere klimagassutslippene må vi gjøre det mulig å kjøre bil uten å forurense, sier Gøril L. Andreassen, politikkansvarlig i ZERO. FOTO: ZERO EMISSION RESOURCE ORGANISATION Norge er ikke et stort marked med stor global betydning på dette området. Men gode rammebetingelser og ok infrastruktur gjør det attraktivt å selge nullutslippsbiler i Norge. Flere av billeverandørene ser derfor på oss som et potensielt tidligmarked. ELBILENES MANGFOLDIGE FORDELER Parker gratis på kommunale kilometergodtgjørelsen hvis du p-plasser. bruker elbil. Gratis passering i alle landets Strømkostnad og -forbruk gir bomstasjoner. i dag en kilometerpris på Fri adgang til å kjøre i kollektivfeltet. En elektrisk motor har langt øre. Årsavgiften er kun 395 kroner. færre bevegelige deler og trenger Gratis lading på offentlige ladeplasser. Firmaer som bruker elbil skaf- langt mindre kostbart vedlikehold. Kjøp av elbil er fritatt for engangsavgift og merverdiavgift. ring, verdt langt mer enn hva kostfer seg rimelig og positiv profile- 50 prosent rabatt på firmabilbeskatningen. Som elbilist er du en pioner naden er. Gratis transport av elbilen på og et forbilde for andre. riksveiferger (fører må betale). Du tar hensyn til miljøet og Statens regulativ gir deg ekstra tillegg (35 til 100 øre i 2010) i menneskene som puster der du kjører. Utbygging av ladestasjoner I Stortingets klimaforlik er det vedtatt at de norske utslippene skal reduseres med millioner tonn i forhold til referansebanen i For å nå disse målene, er aktiv innfasing av nullutslippsbiler og ladbare hybrider et av tiltakene som er helt nødvendig, mener Andreassen. For å redusere klimagassutslippene må vi gjøre det mulig å kjøre bil uten å forurense. Derfor må infrastrukturen for normallading og hurtiglading bygges ut, sier hun. Varige fordeler I en høringsrapport til regjeringen anbefaler ZERO en rabatt på 2000 kroner i engangsavgiften per gram CO-utslipp under 50 gram. Brukerundersøkelser har imidlertid avslørt at det ikke bare er økonomiske insentiver som etterlyses. Den hyppigst nevnte betingelsen for å investere i nullutslippsbiler er enkelt og greit forutsigbarhet. Potensielle bilkjøpere er opptatt av at fordelene er varige, sier Andreassen. At regjeringen trakk tilbake avgiftsfritak for biodiesel, nevnes av flere som et eksempel på det stikk motsatte. Denne tilbaketrekningen var alvorlig, sier Andreassen og viser til at det tar lang tid å utvikle markeder og fase inn ny teknologi. Skal vi nå målet om en betydelig andel nullutslippsbiler i 2020 og 2030, må virkemidlene som skal sikre innfasingen innføres så hurtig som mulig. Norge er i en grei posisjon, men om ikke teknologiene utnyttes nå, kan miljøene og kunnskapen som er knyttet til dem gå tapt. HÅVARD NYHUS Gøril L. Andreassen, politikkansvarlig, ZERO Minst 50 prosent av bilene som kommuner og andre offentlige aktører kjøper i bør være elbiler, ladbare hybrider eller hydrogenbiler, mener Gøril L. Andreassen i ZERO. Det offentlige bør bidra til å øke etterspørselen etter disse bilene og dessuten vise frem ny teknologi. Det er et passende mål, mener Gøril L. Andreassen. Undersøkelser fra Grønn Bil viser at 60 prosent av kommunenes biler kunne vært elbiler. Hun anbefaler følgende for kommuner og næringsliv som vurderer en innfasing av elbiler og ladbare hybridbiler: 1 Sett et mål for når hele bilparken deres skal gå på klimavennlig drivstoff, altså biodrivstoff, elektrisitet og etter hvert hydrogen. Lag en trinnvis opptrapping. Forankre vedtaket i ledelsen 2 og i hele organisasjonen. Skap entusiasme om elbilene i egen organisasjon. Få oversikt over bilparken og 3 finn ut hvilke biler som kjører under mil daglig. Disse bilene kan sømløst byttes ut med elbiler. 4 Bygg ladepunkter til elbiler og ladbare hybrider. ZERO LANSERER NETTSIDEN: I FEBRUAR.

7 Gled deg til køen i morgen! Kun 2 475,- pr måned! * EGENKAPITAL ,- INKLUDERT ALUFELGER, FRAKT-OG LEVERINGS- OMKOSTNINGER Med THINK City kan du glede deg til å kjøre i kollektivfeltet og suse forbi de andre i full motorveifart. I tillegg kan du glemme alt om bomavgifter og parkere gratis i sentrum når du vil **. Besøk din forhandler og prøvekjør en THINK City i dag. Oversikt over forhandlere finner du på THINK City får du nå til kampanjepris 2-seter fra kr ,- og 4-seter fra kr ,-. *Gjelder 2- seter. Kredittkjøpsbetingelser: restgjeld etter 84 mnd kr ,-. Rente nom/effektiv: 4,75 %/ 6,30 %. Kredittkjøpspris kr ,- **Gjelder offentlig p-plasser

8 8 DESEMBER 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Trond Pettersen Valeur, styreformann i buildingsmart Norge METEROLOGISK INSTITUTT (MET) MET er Norges viktigste leverandør av klimadata, og har derfor selv ønsket å realisere et klimaeffektivt bygg. TEGNET AV: PIR II ARKITEKTKONTOR OSLO AS/ SQUID RENDERING Å gå foran som et godt eksempel Spørsmål: Hva er et forbildeprosjekt? Svar: Et bygg som synliggjør at hensynet til energi og miljø ikke trenger å gå på bekostning av et arkitektfaglig fokus. SLIK LYKTES VI OSLO/ BLINDERN Det forplikter, begynner Ståle Skramstad, senioringeniør og koordinator i byggekomiteen ved Meteorologisk Institutt (MET). Når en institusjon som vår Norges viktigste leverandør av klimadata skal bygge nytt, så er det viktig at vi går foran som et godt eksempel. Det var derfor hele tiden planen å bygge i henhold til progressive standarder. Tidlig i prosessen tok imidlertid FutureBuilt kontakt og meldte sin interesse for prosjektet, noe som, slik Skramstad sier det, dreide prosjektet litt. Dette var rett etter finanskrisen og de hadde registrert at vi hadde fått litt penger i motkonjunkturpakka til regjeringen, så de foreslo at vi slo sammen kreftene våre og justerte opp ambisjonsnivået enda et par hakk. Det syntes vi var en god idé. Kollektiv Nybygget, som står helt ferdig i mars, kommer ved siden av det gamle instituttet. Det reduserer den interne transporten og videreutvikler forskningsparken som et viktig knutepunkt. Det arkitektoniske berømmes av flere for sitt nytenkende uttrykk, sier Skramstad. Det synliggjør at hensynet til energi og miljø ikke trenger å gå på bekostning av et mer tradisjonelt arkitektfaglig fokus. Som del av By- og boligutstillingen har klimagassregnskap vært et aktivt redskap i prosjekteringen. Bygget er MILJØTILTAK Energi kontroll med dagslys, automatisering og energibesparende utstyr Materialbruk lavemitterende materialer fuktregulerende materialer miljøvennlig overflatebehandling slitesterke materialer renholdsvennlige materialer Areal og transport kollektivtrafikk bildeling/reduksjon av parkeringsdekning utvikling av knutepunkter Dette er et sterkt signal til byggebransjen om at byrådet ønsker at det skal bygges klimavennlige bygg. Ståle Skramstad, senioringenior og prosjektkoordinator, MET reist i henhold til standarden for passivhus, og det er gjort flere grep for å redusere klimagassutslippene. Første etasje bygges i betong. Prosjektet involverer en type lavkarbonbetong som reduserer CO2-utslippet fra sementproduksjonen til det halve, sier Skramstad. Denne teknologien Gjennom deltakelsen i Future- Built søker prosjektet å oppnå en halvering av klimagassutslipp knyttet til materialbruk. Dette oppnås hovedsakelig gjennom utstrakt bruk av trebaserte materialer, lavkarbonbetong og resirkulert aluminium. Byggets 2. etasje prosjekteres som passivhus og oppnår energimerke A. KILDE: FUTUREBUILT er så ny at Bellonahuset, som ferdigstilles i disse dager, ikke rakk å ta i bruk den samme betongen. Byggesaksgebyr Bellonahuset er det første forbildeprosjektet som ferdigstilles i Oslo. Bygget vil oppnå energiklasse A etter den nye energimerkeordningen. På en pressevisning i Bellonahuset i sommer tok byråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen, til orde for en ny initiativordning: Vi foreslår å redusere byggesaksgebyrene med 15 prosent for prosjekter som tilfredsstiller kriterier for passivhus og kravene i FutureBuilt, sa han. Innen 2020 skal Oslo og Drammen dyrke frem rundt 30 forbildebygg og byområder. Målet er å halvere klimagassutslippene (1990-nivå) innen Dette er et sterkt signal til byggebransjen om at byrådet ønsker at det skal bygges klimavennlige bygg med lavt energiforbruk i Oslo, sa byråden. Tilbake på Blindern sitter Skramstad på sitt gamle kontor. Det må han også fortsette med. Ved siden av kantinen og møterommene i andre etasje blir nybygget først og fremst en maskinpark der den produserte varmen i datakjøleanlegget skal gjenvinnes med varmepumpe. Så jeg blir nok sittende her jeg sitter, avslutter han. HÅVARD NYHUS BYGGEBRANSJENS ESPERANTO Utnytt ny teknologi og unngå feil Det er billigere å gjøre feilene med bits og bytes enn med stål og betong. Det handler om å utnytte ny teknologi til å etablere effektive informasjonsmodeller og samtidig sørge for at alle aktører utnytter den informasjonen og de mulighetene som ligger i modellene, sier Trond Pettersen Valeur. Han er styreformann i buildingsmart Norge, som arbeider med å implementere åpne, felles standarder i byggebransjen. BIM står for Bygnings Informasjon Modell, og er en metodikk som vil kunne hjelpe byggebransjen med å få bedre kontroll på de fleste prosesser. Arbeidsmetoden hjelper oss dessuten til å kunne kjøre scenarioer i mye større grad enn tidligere, sier Valeur. Energieffektive bygg Ved å lage digitale informasjonsmodeller av byggene før de bygges, vil man unngå mange kostbare problemer i bygge- og driftsperioden. Vi vet at BIM tidlig i prosjekteringsfasen vil gi færre feil og mer energieffektive bygg, forklarer han. 21. april i fjor var en merkedag i Statsbygg og norsk byggenæring. For første gang ble det lagt ut en anbudsinnbydelse med krav om at den nye BIM-teknologien skulle benyttes. Kravet gjaldt to nybygg ved Universitetet i Stavanger. Statsbygg har siden 2004 testet ut dette i pilotprosjekter i Bodø og Tromsø. Fra og med 2010 begynte Statsbygg å stille krav om BIM og åpne standarder i alle prosjekter. BIM handler likevel ikke bare om teknologi, presiserer Valeur. Det handler vel så mye om metodikk og samspillet mellom personer og aktører. Derfor er den direkte kontakten så viktig. Prosjektene kan kun oppnå full suksess gjennom godt samspill, og bruk av BIM gjør dette enklere. Et problem er at alle har sittet på hver sin tue. Det er disse kreftene buildingsmart Norge søker å forene. HÅVARD NYHUS

9 Vårt firma har vært rådgivende ingeniør i byggeteknikk / konstruksjonsteknikk. Vi takker for tilliten og ønsker Meteorologisk Institutt til lykke med et flott og funksjonelt nybygg. Dr. techn. Kristoffer Apeland AS RÅDGIVENDE INGENIØRER I BYGGE- OG ANLEGGSTEKNIKK Fagerborggaten 12, Oslo tlf: Postboks 7029 Majorstuen, 0306 Oslo faks Markedets bredeste produktspekter innen energimåling! Vårt bidrag til drivhuseffekten som følge av store CO 2 utslipp gir oss store utfordringer. Den største utfordringen er å begrense vår energibruk basert på fossile kilder som kull, olje og gass. Vi kan som leverandør tilby måleutstyr, slik at det er mulig å kartlegge bruken av elektrisk energi. Dette kan etter analyser gi grunnlag for å iverksette konkrete tiltak som både gir kostnadsbesparelser og miljøgevinst. Sjekk for vår komplette løsning for smarthusteknikk. CARLO GAVAZZI AS Tlf E-post:

10 10 DESEMBER 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Lønnsomt for bedriften å bli miljøsertifi sert Spørsmål: Hvordan kan din virksomhet bli bedre til å ta ansvar for miljø og bærekraftig drift? Svar: En Miljøfyrtårnsertifi sering hjelper virksomheten med å skape en miljøvennlig drift og gi en tydelig og dokumentert miljøprofi l. Stadig flere norske bedrifter ønsker å ta miljøansvar, og Stiftelsen Miljøfyrtårn kan hjelpe din bedrift med å ta dette ansvaret. Vi tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Miljøfyrtårns styrke er at våre krav er konkrete og relevante, noe som gjør dette enkelt for de ansatte å forholde seg til, sier daglig leder Morten Elieson. Stiftelsen Miljøfyrtårns tiltak skal være lønnsomme på flere nivåer. De skal lønne seg for bedriftens økonomi, for de ansattes helse, for bedriftens nærmiljø og for miljøet globalt sett. Det kan også bli lettere å få oppdrag fra offentlige myndigheter. En av statens strategier i forhold til miljø går på at den skal bruke sin etterspørselskraft for å løfte frem mer miljøvennlige virksomheter, sier Elieson. I tillegg er det lønnsomt å bli mer energieffektiv. Riktige holdninger I dag er ca norske bedrifter sertifisert som Miljøfyrtårn. I tillegg har 200 kommuner bestemt seg for å legge til rette for Miljøfyrtårn, og 50 kommuner har bestemt at de selv skal bli sertifisert. Målgruppen vår er hovedsakelig virksomheter innen tjenesteproduksjon, det offentlige og mindre produksjonsbedrifter. Vi jobber også gjerne mot kjeder, men da skal hver enkelt virksomhet sertifiseres, sier Elieson. Årsaken til dette er at for at den enkelte bedrift skal FAKTA MILJØFYRTÅRN Det er i dag om lag 2600 norske virksomheter som er sertifi sert som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat. Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifi seres som Miljøfyrtårn. Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifi sering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Stiftelsen ble dannet i november 2003, og fra januar 2004 overtok stiftelsen driften av og det juridiske ansvaret for Miljøfyrtårn-ordningen. Stiftel- Vi har relevant kompetanse og setter i gang prosesser som forbedrer økonomien og miljøregnskapet for den enkelte virksomheten. Morten Leuch Elieson, daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn bli miljøvennlig, er det viktig med riktige holdninger også hos de ansatte. Derfor må alle bli utfordret på sitt miljøansvar. Gode tilbakemeldinger Virksomheter som ønsker å bli sen Miljøfyrtårn med sin administrasjon i Kristiansand drifter sertifi seringsordningen. Stiftelsen Miljøfyrtårn har i prinsippet delegert sertifi seringsmyndigheten ned til den enkelte kommune. Det innebærer at kommunen påtar seg å utstede miljøsertifikater til andre kommunale og private virksomheter. 3TIPS FÅ EN SERTIFISERING sertifisert som Miljøfyrtårn kan gå inn på hjemmesiden til stiftelsen. Her kan du søke opp konsulenter som holder til i ditt distrikt og ta kontakt. Dersom du ikke finner noen konsulenter, kan du kontakte kommunen eller oss, sier han. Prisen for jobben med å bli sertifisert blir avtalt mellom konsulenten og virksomheten. Men vi har et prisgunstig system, og det skal lønne seg å bli Miljøfyrtårn. Vi har også foretatt målinger på hvor fornøyde virksomhetene er, og tilbakemeldingene har vært gode. Mange oppgir at de ansatte har fått økt kunnskap og forbedret seg på miljø og at det oppleves verdifullt. Dokumentasjon Ved å bli Miljøfyrtårn får også bedriftene tilgang til et miljøregnskapsverktøy. Dette kan de bruke når de skal dokumentere sin miljøstatus. For eksempel vil kanskje en entreprenør stille krav til sine underleverandører om at de skal være miljøvennlige. En rørlegger som ønsker oppdrag vil da kunne vise frem sertifikat og øvrig dokumentasjon på at virksomheten er miljøvennlig. Vi har relevant kompetanse og setter i gang prosesser som forbedrer økonomien og miljøregnskapet for den enkelte virksomheten. Tiltakene våre er ikke bare generelle, men tilpasset den enkelte virksomhet og bransje, forteller Elieson. RAGNAR LERFALDET MILJØANALYSE Slik blir din bedrift Miljøfyrtårn Prosessen frem mot å få sertifisert din bedrift som Miljøfyrtårn, starter med at du tar kontakt med en konsulent i din region eller Stiftelsen Miljøfyrtårn. Sammen med en godkjent konsulent kan virksomheten din gjøre en miljøanalyse og lage en handlingsplan for å innfri Miljøfyrtårns bransjekrav. Arbeidet frem mot sertifisering tar vanligvis mellom to og seks måneder. Miljøanalysen tar for seg følgende miljøtemaer: Internkontroll HMS, arbeidsmiljø, energibruk, innkjøp og materialbruk, avfalls- og utslippshåndtering, transport og klimaregnskap. Offentlige sertifisører Virksomheten vil så i samarbeid med konsulenten finne frem til løsninger og bli enige om tiltak. Det er viktig med et samspill mellom konsulenten og virksomhetens ansatte for å oppnå et godt resultat. Alle ansatte må derfor trekkes inn i Miljøfyrtårnarbeidet. Når virksomhetene har oppfylt bransjekravene, godkjennes de av offentlige sertifisører og tildeles et diplom og et sertifikat. Sertifikatet er gyldig i tre år. For kommunene For å bli med i Miljøfyrtårn-nettverket, må kommunen gjøre et vedtak om å bli Miljøfyrtårnkommune. Da får kommunen anledning til å bruke Miljøfyrtårn som miljø- og næringspolitisk virkemiddel og benytte de tjenester Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr. RAGNAR LERFALDET

11 DDB OSLO KF20 Foto: Sigve Aspelund Strømmen produseres ofte langt fra der den skal brukes. Statnett sitt oppdrag er å gjøre strømmen tilgjengelig, uansett hvor i dette langstrakte landet du bor. Det er vi som bygger og drifter riksveiene i norsk strømforsyning. Gjennom vårt landsdekkende nett sørger vi for en sikker fordeling av strøm mellom nord, sør, øst og vest. Vi binder Norge sammen

12 12 DESEMBER 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål: Hva kan gjøres når byen har stengt innbyggerne ute fra sjøsiden og man ønsker å endre dette? Svar: Kommunen må lage en reguleringsplan og avmerke hvordan området bør se ut, og så kan løsningene diskuteres etterpå. Oslo åpner sjøsiden for innbyggerne igjen LEDER TIL LEDER OSLO Oslo ble historisk bygget inntill sjøen, men i mange år har innbyggerne nå vært adskilt fra dette viktige området. I årene som kommer vil imidlertid hovedstaden i stadig større grad åpne seg mot sjøen igjen. - Vi skal ta tilbake sjøsiden til byen. Oslo skal bli Sjøbyen, sier byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland. Prosjektet har fått navnet Fjordbyen og strekker seg fra Frognerkilen i vest til Sydhavna i sørøst. Det omfatter et areal på dekar og er inndelt i elleve områder. Kulturell akse Oslo kommune skal frigjøre dagens arealer ut mot sjøen og benytte disse til fremtidsrettet byutvikling med boliger, rekreasjonsområder og næring på en slik måte at byen åpnes mot fjorden. - Når prosjektet er ferdig skal man kunne gå langs hele sjøsiden fra Lysaker og til Sydhavna. Det vil bo mennesker der og vi får en kulturell akse som går forbi Munchmuseet og ender opp ved Nasjonalmuseet. Det vil bli en ny bydel langs fjorden med blant annet butikker og kafeer. Mange meninger Det er store utfordringer med å omskape et areal av en slik størrelse. - Det er den største reguleringsplanen Oslo kommune noen gang har vedtatt. Det har vært utfordringer blant annet i forhold til å finansiere infrastrukturen og å gjennomføre boligbygging og utbygging av næringslokaler, sier Røsland. Han mener det i slike prosesser vil være mange forskjellige meninger om hvordan utviklingen skal foregå. - Det har vært mange forskjellige synspunkter på enkeltprosjekter. Det er mange aktører involvert, både kommunale, statlige og private. Det er et stort teppe av aktører hvor vi må forsøke å holde synspunktene samlet. Bygges høyere Byrådslederen er engstelig for at tempoet i utbyggingen av Fjordbyen skal dabbe av. - Det er veldig viktig å opprettholde tempoet. Diskusjon om løsninger er bra, men det er alltid argumenter for å ikke gjøre ting, for å vente. Men de viktigste strategiske grepene er avklart, det har PROFIL Stian Berger Røsland (H) Født: 3. november 1976 Stilling: Byrådsleder i Oslo siden 29. september Utdannelse: Jurist fra Universitetet i Oslo. Parti: Høyre, fast medlem av Oslo bystyre fra 1999 til 2007, og byråd for finans og utvikling. vært et voldsomt stort arbeid med høringer og planprosesser, men nå må vi passe på at utbyggingen ikke stopper opp. En del av utbyggingen innebærer høye bygg i den såkalte barcode i Bjørvika. Røsland mener dette er fornuftig miljømessig. - Her bygges det litt høyere enn man er vant til i Oslo. Dette er imidlertid rett ved Oslo S og gir miljøfordeler. Det blir mindre bilbruk, folk kommer seg på jobb ved å bruke kollektivtilbudet. I tillegg fremhever byrådslederen at høyere bebyggelse frigir større arealer til parker og rekreasjonsområder. - Oslo kommer til å vokse med innbyggere per år i lang tid fremover. For å håndtere behovet for arbeidsplasser og boliger er det er et godt byutviklingsmessig grep å få større utbygging rundt knutepunktene enn vi er vant til. Når vi nå bygger nytt er det også lettere å legge til rette for grønn infrastruktur, med blant annet flere sykkelstier. Det spennende ved å bygge nytt er at man ikke trenger å ta hensyn til eksisterende gater Største område Bjørvika er det største av Fjordbyens elleve delområder og grenser til Vippetangen i sørvest og Sydhavna i sørøst. I årene som kommer skal området utvikles til de fire delområdene Bjørvika, Bispevika, Middelalderparken og Lohavn. Bjørvika har i mange år vært preget av kraftige fysiske barrierer som har skilt byen fra fjorden, barrierer som motorvei, jernbane og avstengte havnearealer. Inntil nye boliger og arbeidsplasser forventes å komme i dette området. - Og nå kommer også Akerselven opp i dagen igjen. Ved utløpet blir det muligheter for å anlegge en roarena som er mange hundre meter bred, sier Røsland. Permanent havn Sydhavna er fellesbetegnelsen på de sammenhengende havnearealene fra Grønlia i nord til Ormsund i sør. Her ligger Norges største og viktigste conteinerhavn. Det ble lenge diskutert hvordan området skulle utvikles, men i august 2009 vedtok bystyret ny reguleringsplan som sier at Sydhavna er Oslos permanente havn. Det blir ingen byutvikling med boliger i dette området. RAGNAR LERFALDET

13 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET DESEMBER TIPS Byrådsleder Stian Berger Røslands tips til andre byer som står foran en omfattende utvikling: - Kommunen bør lage reguleringsplanen først. Her bør det avmerkes hvordan den ønsker at området skal se ut, hvordan arealet skal utnyttes osv. Det er viktig at arealdisponeringen kommer først. Man må starte med det kommunen skal gjøre, så kan løsningene finnes etterpå. Arkitektur og økonomi får komme etter at reguleringsplanen er vedtatt. - Det bør legges til rette for diskusjoner tidlig. Det er viktig å lage arenaer hvor alle blir hørt før vedtak fattes. Byutvikling fører alltid til et stort engasjement. Det er mange som har sterke synspunkter. I Oslo var det friske diskusjoner på 1990-tallet for hvordan Fjordbyen skulle bli seende ut. - Man kan ikke ha som ambisjon å skape konsensus. Alle må bli hørt, men alle kan ikke bli enige. Det er ikke mulig å vente på full enighet, men de som ikke vinner frem må føle at de har blitt lyttet til. - Det må settes av arealer til å bygge sosial infrastruktur. Det er vanskelig å finne plass til blant annet skoler og barnehager der hvor det allerede er bygget. PROMENADESTRØK Når prosjektet er ferdig, skal man kunne gå langs hele sjøsiden fra Lysaker og til Sydhavna, sier byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland. FOTO: RAGNAR LERFALDET - Det er viktig å tenke at innbyggerne skal ha tilgang til grøntområder og rekreasjonsområder. - Det er veldig viktig å opprettholde tempoet, selv om det alltid vil komme argumenter for å ikke gjøre ting, for å vente. HAV Eiendom AS er et heleid selskap av Oslo Havn og Oslo Kommunes gjennomføringsselskap for byutviklingen i Bjørvika-området. Selskapet driver utvikling, utleie, forvaltning, kjøp og salg av fast eiendom i Bjørvika og eier mesteparten av de sjønære arealene i området. Utviklingen av HAV Eiendoms tomter i Bjørvika vil strekke seg over flere år. Fremdriften koordineres med Oslo Havn KFs flytting av havnedriften fra området. For mer informasjon om HAV Eiendom AS, se eller kontakt oss på tel eller

14 14 DESEMBER 2010 DENNE TEMAAVISEN ER ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 4TIPS SETT FOKUS PÅ ENERGI OG MILJØ Einar Michelsen, prosjektsjef, OPAK og Nesodden Kommunesenter ENERGIEFFEKTIVT BYGG Nesodden kommune satser miljøvennlig Nesodden kommunesenter skal bli mer miljøvennlig og energieffektivt enn nybygget til Bellona. Slik skal byggesektoren få ned de store utslippene Spørsmål: Hva kan gjøres for å få ned de store utslippene fra byggsektoren? Svar: Det må satses på forskning som kan skape bygg med nullutslipp som markedet også ønsker. I Europa representerer byggsektoren over 40 prosent av alle klimagassutslipp. Derfor er det særdeles viktig at tiltak settes inn for å redusere utslippene fra denne sektoren. I Norge er det i den forbindelse opprettet et forskningssenter The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB). Senteret er et samarbeid mellom SINTEF Byggforsk og NTNU. Vi jobber med løsninger som skal bli fremtidens bygg. Vi ser på Ni borettslag og ett boligsameie på Holmlia i Oslo har slått seg sammen i organisasjonen Søndre Nordstrand ENØK for å drive effektivt ENØK-arbeid. Vi har lagt vekt på å informere styrene slik at de kan gjennomføre tiltak. Vi har også skiftet et stort antall termostater for å få kontroll med alt fra utviklingen av materialer til hvordan byggene bør driftes. Vi ser på et bredt spekter av løsninger, sier leder for senteret, professor Anne Grete Hestnes. Markedsgjennombrudd ZEB har som en hovedmålsetting å utvikle nye og innovative materialer og løsninger, så vel som å videreutvikle kjente teknologier. Nå forskes det på høyisolerende materialer, materialer for energilagring og kontrollerbare materialer. Vi jobber mye med isolasjon. Det er viktig å utvikle tynne, isolerende materialer, sier Hestnes. Hun mener det er viktig å lage noe som markedet ønsker og som er økonomisk fornuftig. Vi vil utvikle produkter og innetemperaturen og innført individuell måling av energibruk, sier daglig leder i Søndre Nordstrand ENØK, Arild Kristiseter. Både varmtvannsforbruk og energibruk per radiator blir målt, og beboerne betaler så i forhold til den løsninger som vil lede til markedsgjennombrudd for bygninger uten klimagassutslipp. energimengden de har benyttet. Dette bevisstgjør folk i stor grad. Vi har sett forskjeller i energibruk på fra 4000 kroner i året til kroner for samme leilighet, sier Kristiseter. Høy innetemperatur Han legger også vekt på at reduksjonen i energibruk reduserer utslippene av klimafarlige gasser. Vi sparer prosent bare på å installere energimålere. Organisasjonen bidrar også med å FOKUS PÅ MILJØ Det nye kommunesenteret på Nesodden blir bygget med en høy miljøprofil. TEGNET AV: RATIO ARKITEKTER AS Raskere utvikling Hestnes tror vi må vente til 2030, eller kanskje 2040, før byene hovedsakelig vil bestå av bygg med null utslipp. Jeg har jobbet med dette i 30 år og har syntes det har gått sakte. Men i det siste har det begynt å gå mye raskere, og nå begynner jeg faktisk å bli optimistisk, sier hun. Men for å få til den utviklingen som ZEB ønsker, er det en viktig faktor som må på plass. Vi må få et energisystem der alle kan både selge og levere strøm, slik som i andre land. Vi er avhengig av at det blir en endring slik at også enkeltbygninger kan levere strøm. RAGNAR LERFALDET Kunnskap kan redusere energibruken Borettslag på Søndre Nordstrand har klart å redusere energibruken med bedre kunnskap og varmemålere. Arild Kristiseter, daglig leder i Søndre Nordstrand ENØK DETTE ER ZEB: Forskningssenteret The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) er et samarbeid mellom SINTEF Byggforsk og NTNU. ZEB er et av åtte nye forskningssentre for fornybar energi. Visjonen for senteret er å bli et nasjonalt forskningssenter som vil plassere Norge i front innen forskning, innovasjon og implementering mht. bygninger med svært lavt energibehov og uten netto klimabelastninger. påpeke feil på anleggene for å få ned energibruken. Innregulering av varmeanlegg og varmtvannssirkulasjonsanlegg er viktig. Beboerne blir også opplært til blant annet å bruke og rengjøre tilluftsventiler i fasader selv. God og riktig lufting bidrar til bedre innemiljø og lavere fyringskostnader. Blant større drastiske tiltak har vi skiftet vinduer og tilleggsisolert fasader, sier Kristiseter. RAGNAR LERFALDET På Tangen på Nesodden er det for tiden full byggeaktivitet. Her oppføres nå Nesodden kommunesenter, som skal bli et flerbruksbygg med skole, folkebibliotek, kommuneadministrasjon og kultursal. Politikerne ønsker med denne samlokaliseringen å oppnå synergieffekter, spesielt vedrørende arealeffektivitet, sier prosjektsjef Einar Michelsen fra OPAK. Arealeffektiv bygging er miljøvennlig, og Nesodden kommune ønsker en høy miljøprofil på sitt nye kommunesenter. Mest miljøvennlig er det man ikke bygger, og derfor er det viktig med spart areal. I tillegg oppnår man driftsfordeler med tanke på blant annet vaktmestertjenester, tekniske anlegg og renhold, sier Michelsen. Bergvarmeanlegg Prosjektet Nesodden kommunesenter gjennomføres i en samspillkontrakt. Bygget er et såkalt forbildeprosjekt med svært strenge energikrav. Og så bygger vi med tunge materialer. Det er effektivt for oppvarming om vinteren og reduserer behovet for kjøling om sommeren, sier Michelsen. Han foreteller at det legges opp til bergvarmeanlegg ved bygget. Vi borer 200 meter dype brønner og henter ut energi fra bakken og bruker det i huset. I tillegg skal vi installere ventilasjonsanlegg som effektivt gjenvinner varme. Tettere vegger og økt kvalitet på ytterdører og vinduer gjør at bygget også blir bedre isolert enn hva som er vanlig. Særegen identitet Nesodden kommune er en landlig kommune, og dette la arkitektene vekt på da de tegnet kommunesenteret. Med Nesodden kommunesenter ønsker vi å skape et bygg og et sted som ivaretar og styrker Nesoddens særegne identitet. Vi har hatt høye faglige mål for bygget, med særlig fokus på gode miljøløsninger innenfor et godt helhetsgrep, sier Sverre Svendsen, som er sivilarkitekt og partner i Ratio Arkitekter AS. RAGNAR LERFALDET

15 MILJØSERTIFISERING? DNV har kursene du trenger DNV tilbyr kurs i miljøstyring, energiledelse og klimaregnskap. Kursene holder et faglig høyt nivå og utarbeides og gjennomføres i henhold til profesjonelle læringsmetoder. Foreleserne er seniorrevisorer som har sitt daglige virke innenfor miljørelaterte tjenester. Energiledelse, NS-EN Den nye norske og europeiske standarden for energiledelse er et nyttig verktøy og referanse for bedrifter som ønsker å styrke konkurranseevnen gjennom systematisk og målrettet arbeid med energieffektivisering. Energieffektivitet gir i tillegg miljøgevinst og sikrer bærekraftig utvikling. Miljøstyring, ISO Formålet med introduksjonskurset er å gi en helhetlig forståelse for hensikten med et miljøstyringssystem. Det tar også for seg sammenhengen mellom prinsippene i standarden og risikohåndtering av ytre miljø. Vår workshop gir en praktisk tilnærming, og hjelper deg å starte etableringen av miljøstyring i din virksomhet samtidig som det gir en grundig innføring i ISO Klimaregnskap, ISO ISO del 1 er utviklet for å sette krav til design, utvikling, administrasjon og rapportering av et klimaregnskap. Standarden inkluderer prinsipper og krav til bestemmelse av utslippsgrenser, -kilder og kvantifisering av utslippsmengder; identifisering av en virksomhets spesifikke aksjoner; og målsetninger for å redusere klimafotavtrykket. Bestill kurs på Reduser fyringskostnadene med % Har du sentralfyr med fordeling av fyringskostnadene etter areal har du et stort potensiale for besparelse. Ved enkle og rimelige installasjoner for måling av varme eller varmtvann kan du unngå urettferdig fordeling av fyringsutgiftene. Du betaler kun for det du selv bruker og du kan påvirke ditt eget forbruk. En gjennomsnittforbruker vil spare inn investeringen på 1 til 2 år. Det installeres målere på radiatorene eller varmtvann, målerne fjernavleses slik at du unngår besøk ved avlesning. Radiatormåling og varmtvannsmåling kan kombineres eller benyttes hver for seg. Teknologien er velutprøvd og leveres til boliger over hele Europa. doprimo II varmemåler istameter varmtvannsmåler Mål og fordel fyringsutgiftene deres etter forbruk! Spar 25 % energi! Clorius ista Norge AS Tlf.: Besøk oss på: Enkel og rimelig installasjon!

16 16 DESEMBER 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET EKSPERTPANEL Knut Selberg, sivilarkitekt MNAL og daglig leder, Selberg Arkitekter Jan Olav Horgmo, sivilarkitekt MNAL og daglig leder, Børve og Borchsenius AS Fritjof Salvesen, daglig leder, KanEnergi i Asplan Viak AS Spørsmål 1: Hva er dine råd for en mer miljøsmart by? Spørsmål 2: Hvordan skal man håndtere urbanisering og befolkningsvekst? Ordet miljøsmart betyr at politiske kjepphester må legges til side og at man må se på de faktiske effekter og sammenhenger. Disse er ikke alltid like politisk korrekte. Vi må med andre ord skille fag og politikk. Lav produksjon av CO2 legger opp til areal- og transporteffektive løsninger. Jordvern legger ikke f.eks. opp til arealeffektiv byutvikling. Når det gjelder elektrisk energi, er det spørsmål om vi skal utvikle den ultrarene energien som heter vannkraft og vindkraft..norge kan bli storeksportør av ren energi hvis vi vil. En by for alle! Flertallet i Norge bor i byer og tettsteder og har gjort det lenge. Denne trenden bare forsterkes. Skal vi igjen ha et miljøperspektiv, krever dette arealeffektiv byutvikling som er transportoptimal dvs. et balansert system mellom ulike trafikantgrupper, ikke bare buss. Vi må bygge mer bymessig enn det vi er vant med; det er mange forskrifter og regler som ikke har fanget opp hva en bymessig utvikling er eller hva det innebærer. Dette krever en planhorisont på 30 år, og ikke dagens horisont på 12 år med rullering hvert fjerde år. Hovedmålet for tvillingbyene Skien og Porsgrunn som er med i samarbeidsprogrammet Framtidens byer er reduksjon av CO2-utslipp med 30 prosent fra 2006-nivå (50 prosent dersom binding i skog inkluderes). Dette er en god målsetting. Det bør satses på kompakte byer som reduserer transportbehovet og utnytter eksisterende infrastruktur. I Grenland betyr dette styrking av bybåndet langs elva mellom tvillingbyene. Gjenbruk av bygninger er viktig både res- surs- og miljømessig. Begge grenlandsby- ene har tidligere industriområder som nå omformes og får ny bruk, henholdsvis Klosterøya og Porsgrunn Porselen. Det er en god utvikling. Konsentrasjon av boligbygging og arbeidsplasser er viktige momen- ter. Nærhet mellom bolig og arbeidsplass reduserer behovet for transport. Bruk av privatbil må reduseres, samtidig som gode kollektive transportløsninger må utbygges. Videreutvikling av gang- og sykkelveinett er også viktig. I Grenland bør ideene fra vinnerprosjektet Ælva.no i Water City-konkurransen realiseres, dvs. sammenhengende gang- og sykkelvei langs elva mellom byene. Tilrettelegging av bynære rekreasjonsområder og satsing på gode, allsidige kulturtilbud er viktige tiltak som fremmer trivsel og sosialt fellesskap. Den viktigste overordnede målsetting må være å bruke ressurser på en bedre og smartere måte. Fra mitt ståsted vil jeg arbeide for å redusere forbruket av energi og øke utnyttelsen av lokale energikilder. Om få år vil mange bygg kunne produsere minst like mye energi som de forbruker, hvilket også krever et fleksibelt energiforsyningssystem. Bevisst bruk av vegetasjon kan redusere kjølebehov i kontorbygg. Kanskje trolleybusser er et smartere alternativ til skinnegående transport? Som energi- og miljørådgiver tror jeg på en bærekraftig utvikling og utbygging av byene. Men dette må planlegges med en kombinasjon av boliger og næringsvirksomhet og gode kollektivtilbud. Dessuten, store bygg bruker i utgangspunktet mindre energi per volumenhet enn små bygg. Min nye arbeidsgiver, Asplan Viak, har fokus på bærekraftig byutvikling og hva dette innebærer i praksis. Det er blant annet satt av interne midler til en metodeutvikling i forhold til bærekraftig planlegging av fremtidens byer. Hanne Bertnes Norli hos oss er en av fire fagkoordinatorer i MDs program Framtidens byer. Spørsmål 3: Hvordan kan arkitekturen skape sosialt og kulturelt engasjement i byen? Hva er arkitektur? Det er så mye følelser, funksjonalitet, fleksibilitet og økonomi. Alt skal klaffe og arkitektfaget er stort og sammensatt. Første bud er at omgivelsene får bry seg. Det er for mye som skjer i de lukkede rom og i splendid isolation. Arkitekturdebatter er bra, men må også inneholde en plandebatt. Byer er summen av gater og bygninger enkeltbygg er ikke alltid like viktig. Engasjement krever at individet betyr noe; store kollektive løsninger der individet blir fremmedgjort er ikke svaret. God arkitektur gir fysiske rammer som fremmer sosialt og kulturelt engasjement. Kvalitet i byens bygningsmiljø er viktig for opplevelse av byen som et godt sted å være. Bevisst forming av rommene mellom bygningene til attraktive uterom, oppfordrer til og muliggjør mangfold i byens sosiale liv. Bevisst satsing på kultur og kunstnerisk utsmykning i byrommene styrker byens identitet. Stolthet over egen by er det beste grunnlaget for engasjement. I Porsgrunn har Grenland Friteater vist dette gjennom Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival og en rekke byvandringer kalt Stedsans. I Skien fylles gatene årlig under matfestivalen Mersmak. Min rolle vil være å samarbeide med arkitektene for å skape klimavennlig bebyggelse. Arkitekturen må bidra til at byene utvikles til lavutslippssamfunn der man trives, der det er plass til å være og der man kan dekke sine daglige behov i nærområdet med betydelig mindre transportarbeid enn i dag. Vi går mot et røffere klima med mer nedbør og vind. For å trekke folk tilbake fra de store kjøpesentrene, må uterommene utformes med tilstrekkelig skjerming slik at disse også blir trivelige områder på dagog kveldstid selv om det regner og snør.

17 INSPIRASJON DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 5TIPS LEGG VEKT PÅ SAMHANDLING DESEMBER Knud Mohn, seniorrådgiver, Forvarsbygg FØRST UTE I NORGE Med byggestart i mai vil det nye Kunnskapssenteret utgjøre det syvende og siste prosjektet i den storslagne utbyggingen av St. Olavs Hospital. MODELL: TAM ST. OLAV (TSO) V/ NARUD STOKKE WIIG ARKITEKTER OG PLAN- LEGGERE AS OG RATIO ARKITEKTER AS Satser offensivt på passivhusstandard For første gang i Norge planlegges et sykehusbygg som et passivhus. SLIK SKAL VI LYKKES TRAONDHEI,M Det er flott om vi kan bidra positivt til å gjøre andre byggherrer oppmerksomme på at passivhus er fullt oppnåelig på næringsbygg, sier Lars Abrahamsen. Han er utbyggingssjef for Kunnskapssenteret i Trondheim. Det er første gang i Norge at et sykehusbygg planlegges som et passivhus, sier han. Alle som har vært med på å få dette til på Kunnskapssenteret er derfor tydelig stolte. Med byggestart i mai vil det nye Kunnskapssenteret utgjøre det syvende og siste prosjektet i den storslagne utbyggingen av St. Olavs Hospital. Bygget skal stå ferdig i september 2013, og vil inneholde poliklinikker, infeksjonspost, apotek, auditorium, medisinsk bibliotek og lokaler for forskning og undervisning. Det samlede arealet blir nesten kvadratmeter. For at et bygg skal godkjennes som passivhus, kreves et energibehov som er 25 prosent lavere enn i tradisjonelle bygg. For Kunnskapssenterets del sikres dette blant annet gjennom ekstra varmeisolasjon, skjerpet tetthet og varmegjenvinning. Et svært tett bygg krever sterkt fokus på ventilasjon, oppvarming og kjøling. Andre tiltak som gjøres er differensiert lavenergibelysning, utvendig solavskjerming og behovsstyring av lys og luftmengder per rom, forklarer Abrahamsen og legger til: Å sørge for å lage et FAKTA Med sine kvadratmeter over seks etasjer og to underetasjer, har Kunnskapssenteret både rene sykehusareal og areal for undervisning og akademia. Etter Teknisk forskift (2007) skal et bygg med denne arealfordelingen holde seg under et årlig netto energibehov per kvadratmeter på 238 kwh. Helsebygg vil imidlertid helt ned på 200, sier Abrahamsen. Etter de siste beregningene blir det ikke behov for mer enn 127 kwh i det nye senteret, Et svært tett bygg krever sterkt fokus på ventilasjon, oppvarming og kjøling. Lars Abrahamsen, utbyggingssjef for Kunnskapssenteret i Trondheim tett bygg, er det mest virkningsfulle og samtidig det billigste tiltaket vi kan gjøre. Her mener jeg kravene kanskje kan skjerpes enda mer. Gjennomføringsmodellen la vekt på utstrakt samhandling der man baserte seg på en tidlig kontrahering av entreprenører. Det var altså mer enn hundre under kravet fra myndighetene, sier han. Standarden for passivhus krever i tillegg at oppvarmingen ikke skal kreve mer enn 15 kwh per kvadratmeter per år. For Kunnskapssenterets del er dette blitt mulig blant annet gjennom et nytt system innen ventilasjon og kjøling. Dette systemet integrerer flere tekniske disipliner og danner slik sett et tverrfaglig og helhetlig konsept med lavere kostnader enn tradisjonelle anlegg. først underveis at avgjørelsen om å løfte bygget fra B-merking til A- merking ble vedtatt. Abrahamsen forteller at det bare var små justeringer av leveransen som skulle til før Kunnskapssenteret tilfredsstilte kravene til passivhus. Beslutning om passivhusnivå skjedde i tett samhandling med rådgivere og entreprenører, og det var entreprenørene som fremmet forslaget. Energimerkekravene krever litt andre typer tiltak enn passivhuskravene. Slik Kunnskapssenteret blir oppført, vil sørfløyen vende mot den fremtidige sykehusplassen. En kunstner har vært med å utforme fasadeuttrykket i samarbeid med arkitektene. På sørsiden anlegges den sentrale sykehusplassen, Olav Kyrres plass. Det blir et flott uteområde med rik beplantning og godt med sitteplasser, sier Abrahamsen. Hva er din opplevelse av insentivene og støtteordningene per dags dato? Enova sitter med mye kompetanse og er en viktig samarbeidspartner. Nye krav og støtteordningen er viktig drahjelp. Store deler av byggebransjen utvikler seg kun gjennom krav utenfra, dessverre. Da må det offentlige og byggherrene være villige til å utfordre. HÅVARD NYHUS ÅPEN BIM I TRONDHEIM BIM - kraftig verktøy på Øya Det nye Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital i Trondheim er det første prosjektet i Trøndelag som gjennomføres med en åpen BIM, sier BIMambassadør og seniorrådgiver i Forsvarsbygg, Knud Mohn. Hva tror du det betyr for innfasingen av BIM i Norge at Kunnskapssenteret gjennomføres med nettopp denne modellen? Først av alt: Jeg ønsker St. Olavs Hospital velkommen inn i rekken av offentlige etater som tar i bruk digital teknologi i sine prosjekter. buildingsmart er nå på full fart inn i Kommune-Norge gjennom Framtidens byer, der Forsvarsbygg er en av pådriverne. Selv har vi, helt eller delvis, gjennomført slike prosjekter på Haakonsvern, i Rena og på Bardufoss. Sammen med building- SMART var Forsvarsbygg med å vinne Grønn IT-pris i november. I juryens begrunnelse ble blant annet deres kamp for åpne standarder og kunnskapsdeling fremhevet, samt at dere «rokket ved eksisterende silotenkning». Hva tror du denne siste delen av begrunnelsen viste til? Silotenkning er når enkeltpersoner eller bedrifter ikke deler kunnskap og benytter seg av proprietære løsninger for å verne om egen kunnskap. Men bare så det er sagt: Vi ble også berømmet for andre ting. Juryformann Benedicte Fasmer Waaler berømmet oss for stayerevnen og viljen til å ta på oss det «kjedelige grunnmursarbeidet» som må til for å realisere de helt store gevinstene. Det var altså en bred, faglig begrunnelse. Hvordan vil du karakterisere arbeidet med BIM i Norge? Arbeidene med BIM i Norge er under sterk utvikling, og Forsvarsbygg har allerede begynt å hente ut de første gevinstene siden det produseres færre byggefeil når BIM er anvendt. Statsbygg og Forsvarsbygg har inntil nylig vært alenelokomotiver, men gledelig nok har andre aktører meldt seg på det siste året. Det gjenstår likevel mange forbedringer. De offentlige har vært frempå noen år. Nå begynner de private å følge etter. HÅVARD NYHUS

18 18 DESEMBER 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 6TIPS Økt avfallsmengde stiller krav til renovasjonsløsninger Med ukentlige tømminger, utgjør renovasjonen i Oslo en stor logistisk utfordring. Det tvinger frem stadig nye løsninger, forteller Kari Bilden i Renovasjonsetaten. Oslo er en by i vekst, og har de siste årene hatt en netto tilvekst på mellom og innbyggere per år. Oslos befolkning kan derfor utgjøre mer enn personer allerede ved utgangen av Den totale mengden husholdningsavfall i Oslo er derfor økende, sier Kari Bilden, overingeniør i Renovasjonsetaten i Oslo kommune. Og det selv om avfallsmengden per innbygger har sunket litt, fra 391 kg i 2008 til 383 kg i Renovasjonsetaten er Oslo kommunes forvaltningsorgan for håndtering av husholdningsavfall. Med over ukentlige tømminger av oppsamlingsenheter på omtrent adresser, utgjør renovasjonen i hovedstaden samlet sett en stor logistisk utfordring. Det tvinger frem stadig nye løsninger, forteller Bilden. Økt fortetting og økte avfallsmengder stiller nye krav til oppsamlings- og innsamlingsløsningene. Videre stilles det stadig nye krav til blant annet arbeidsmiljø for transportørene, estetikk, universell utforming og brannsikkerhet. Nedgravde løsninger med beholdere og avfallssug er derfor én av løsningene som kan imøtekomme mange av dagens renovasjonsutfordringer, sier hun. SMART AVFALLSHÅNDTERING: Innsamling og oppbevaring av avfall skjer stadig oftere via nedgravde beholdere og systemer. Her ser vi det nye systemet på Hasle som åpnet nå i desember. FOTO: RUNE KAUSLAND Kretsløpsbasert Bilden forteller at etaten benytter seg av lag/biler per dag. Innsamlingshyppighet for husholdningsavfall varierer fra tre tømminger av restavfall i bykjernen i uka til en gang månedlig for papirinnsamling i villastrøk. I dag er det etablert separate innsamlingsruter for henholdsvis restavfall, papir, glass- og metallemballasje. DETTE ER FORDELENE: Disponeringen av ute- og innearealer Når containere og avfallsskur og tilgangen til slike ikke blir en del av oppgaven i planleggingen av utbyggingsområder, kan utbyggerne utvikle flere tiltak som øker trivselen. Slutt på skjemmende containere Ingen har så langt produsert containere som pryder omgivelsene! Ingen tilgrising Når containerne blir fulle, plasseres ofte avfallet på bakken ved siden av, utsatt for både vær og vind og dyr. System med høy sanitær standard Systemet er laget slik at avfall blir lukket inn i nedkastet. Bedre og tryggere nærmiljø Barn og voksne slipper å bli utsatt for overlessede oppsamlingsplasser og tilfeldig plasserte hindre, og barn og husdyr utsettes ikke for farene som kan forbindes med åpne avfallssystem. Servicepersonalet har dessuten sjelden behov for å bringe biler inn i boområdene. Låsbare innkastluker Hver boenhet får nøkkel til sitt nedkastpunkt, noe som hindrer misbruk av systemet. BYTT TIL ET NYTT SYSTEM Deponering skal i størst mulig grad unngås, sier Bilden. Dette betyr at sortering vektlegges, slik at gjenvunnet materiale kan inngå i produksjon av nye produkter. Energiinnholdet i restavfallet ivaretas ved forbrenning i anlegg med energigjenvinning. På denne måten ivaretas både material- og energikretsløpet. Pilotprosjekter startet i utvalgte deler av byen allerede i oktober 2009, sier Bilden. Innen utgangen av 2011 skal hele Oslo kildesortere plastemballasje og matavfall. Det innebærer at matavfall og plastemballasje skal hentes sammen med restavfallet. Før oppstart får alle utdelt en startpakke med informasjonsmateriell og henholdsvis blå og grønne plastposer til sorteringen. Det er også bygget flere nye permanente gjenbruksstasjoner. Innsamling og oppbevaring av avfall skjer stadig oftere via nedgravde beholdere og systemer, sier Bilden. Forurensingsloven Hun beklager at det foreløpig ikke er hjemmel i forurensingsloven for å pålegge næringsdrivende eller næringseiendommer å koble seg til rørnett for avfall. Akkurat det er en stor utfordring. Fordelene med et rørbasert innsamlingssystem blir flere jo større andel av avfallet fra et område som tilknyttes. Det er også andre utfordringer. Det nordiske arbeidet med å etablere faste størrelser på system, nett, terminaler og greinrør blant annet for å operere med reell konkurranse i anbudsrunder har gått for sakte, sier Bilden. Jeg vet at Avfall Norge har utfordret Avfall Sverige på dette. Tanken er at de nasjonale nettverkene skal bli flinkere til å samarbeide og utveksle erfaringer. HÅVARD NYHUS BOLIGMILJØ Nedgravde velsignelser Beboere i områder som har fått installert avfallssug eller undergrunnscontainere har gitt tilbakemeldinger om bedre boligmiljø. Vi graver ned containere for å tilby en avfallshåndtering med estetiske fortrinn og bedre funksjonalitet for brukerne, sier Tor Larsen. Han jobber med avfallshåndtering i Stavanger kommune. Når containerne går under jorda, frigjøres verdifullt areal og beboerne slipper å bygge egne avfallsboder. Stadig flere kommuner har byttet ut de tradisjonelle søppeldunkene i plast med nedgravde containere, der bare en yndig liten hals kommer til syne over bakken. En opplagt estetisk oppgradering sammenlignet med den eldre modellen, mener Larsen. I forbindelse med utbyggingen av store boligområder her i Stavanger, ønsket vi å tenke nytt når det gjelder avfallshåndtering, sier han. Nedgravde avfallscontainere er utbredt i en del europeiske land, og vi ønsket å prøve det her. En container rommer 5000 liter. Det som startet som et ganske beskjedent kommunalt prosjekt for to år siden, er i dag blitt et interkommunalt tiltak og omfatter foreløpig syv kommuner og to hundre containere. Dette er en kostnadseffektiv løsning ved nybygg der det likevel må graves, forklarer Larsen. Dessuten reduseres renovasjonsavgiften og løsningen krever mindre oppfølging. HÅVARD NYHUS En bærekraftig løsning for behandling av organisk avfall......med AgroNova Prosessen Vi hjelper deg å gjenvinne kloakkslam og matavfall til høyverdige sluttprodukter med Fibral og ANP!

19 20 GODE MILJØGRUNNER FOR Å BYGGE I STÅL 1 - RESIRKULERBART Stål er 100% resirkulerbart, noe som fører til lavere uttak av naturressurser og mindre påvirkninger på miljøet. Stålproduksjon basert på resirkulert stål reduserer utslipp av CO REN BYGGEPLASS Stål er et støvfritt materiale som ikke forurenser. Prefabrikkerte stålelementer levert i rett tid for montering minimaliserer behovet for lagringsplass og bidrar til en ryddig og sikker byggeplass LETT ER ENERGIVENNLIG Lette stålkonstruksjoner reduserer behovet for store fundamenter. I kalde klimasoner vil bygninger med lette materialer og liten termisk masse forbruke mindre energi til oppvarming. For mer informasjon se: 2 - MULTISIRKULERBART Stål er ikke bare resirkulerbart. Det er også 100% multisirkulerbart. Stålet kan brukes igjen og igjen i det uendelige med minst like god kvalitet. 3 - GJENBRUK Ved å konstruere med hensyn på effektiv montering og demontering, kan stålkomponenter enkelt gjenbrukes. Behovet for ny stålproduksjon kan dermed reduseres kraftig. 4 - MINDRE TRANSPORT Stål har en meget høy styrke i forhold til vekt, noe som gjør det til et lett materiale. Vektbesparelsen fører til mindre tungtransport og mindre belastning på miljøet. 5 - ENERGIEFFEKTIV MONTERING Byggeprosessen påvirker miljøet mindre fordi stålets lette vekt øker kranens rekkevidde. For samme spennvidde kan entreprenøren bruke mindre kraner og annet løfteutstyr. 6 - NØYAKTIG MONTERING Prefabrikkerte stålelementer med høy kvalitet og små toleranser gir en nøyaktig konstruksjon som sikrer en rask montering og fører til minimale eller ingen tilpasninger av tilstøtende byggematerialer. 7 - STILLE BYGGEPLASS Rask montering minimerer støy og forstyrrelser i byggetiden og reduserer faren for forsinkelser pga værforhold. Dette gir en mer forutsigbar framdriftsplan. 9 - MINDRE AVFALL Avfall fra fabrikasjon og montering av stålkomponenter er redusert til et minimum og er for det meste resirkulerbart BESTANDIG En stålkonstruksjon er eksepsjonelt bestandig, med lite eller ingen behov for vedlikehold. Dette fører til minimale miljøpåvirkninger i konstruksjonens levetid. Stål er dessuten et ubrennbart og flammesikkert materiale som ikke trekker vann, sveller, krymper, sprekker eller vrir seg TILPASNINGSDYKTIG En stålkonstruksjon kan tilpasses ethvert krav til termisk og akustisk isolering og kan enkelt tilpasses nye funksjonskrav gjennom byggets levetid FLEKSIBELT Lange bjelkespenn fører til søylefrie arealer som er fleksible for bruksendringer. Med stål er det enkelt å utføre forsterkninger og ombygninger. Lette stålkonstruksjoner kan enkelt bygges oppå eksisterende bygninger uten å overbelaste fundamentene BRA FOR HELSEN Stål krever ingen bekjempelsesmidler eller andre kjemikalier mot skadedyr, mugg eller råte ettersom det er et uorganisk og tørt materiale. Stålprodukter avgir ingen gasser, flyktige kjemikalier eller radon og binder ingen andre helsefarlige eller allergifremkallende stoffer TETTE BYGG Fasader av isolerte stålkassetter og stålplatetak, samt samvirkedekker av stål og betong, er bestandige og har en høy isoleringsgrad og tetthet LITE VARMETAP Kaldformede tynnplateprofiler i vegger og tak gir mye mindre varmetap som kuldebro enn andre materialer på grunn av perforeringer i steget ENERGIEFFEKTIV DESIGN Med energieffektiv design kan energiforbruket reduseres. Stål er meget fleksibelt og formbart og egner seg godt til utvendige sjalusier, pergolaer, doble fasader (naturlig ventilasjon) og installasjoner for solceller, vindmøller etc MINDRE VOLUM Integrerte dekkebjelker i etasjebygg fører til mindre etasjehøyder og dermed mindre volum å varme opp eller kjøle ned. Det gir også mindre veggareal MINDRE MATERIALBRUK I en samvirkekonstruksjon er de ulike materialkomponenter koblet sammen på en slik måte at man får en kostnadseffektiv konstruksjon BRA MOT JORDSKJELV En lett stålkonstruksjon får mindre lastpåvirkninger fra jordskjelv enn en tung konstruksjon. Stål er også best egnet mhp design og løsninger av duktile knutepunkter og avstivninger som vil bedre sikkerheten, miljøet og økonomien i prosjektet. Fremtidens avfallssystem ligger under bakken - Plassbesparende sorteringsanlegg gir rene og ryddige omgivelser - Iøyenfallende, moderne design - Støysvak - Mindre sjenerende lukt - Problemløs tømming - Kostnadsbesparende Takk - Berre BRA as Telefon: E-post:

20 20 DESEMBER 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 7TIPS Må vannet stenges av? Da bør abonnentene varsles. I Stavanger kan nå offentlige og private foretak sende elektronisk beskjed til alle sine berørte. Vi har lagt vekt på at dette skal være en nyttig og publikums-vennlig tjeneste, sier prosjektleder Stig Tørresdal i Stavanger kommune. Han er ansvarlig for implementeringen av et helt nytt melde- og varslingssystem i oljehovedstaden. Nå kan du kontakte kommunen når som helst uten å måtte vente på ordinær åpningstid. Bruk varslingssystem BRUK NY TEKNOLOGI FLEKSIBEL TJENSTE Nå kan du kontakte kommunen når som helst uten å måtte vente på ordinær åpningstid, sier Stig Tørresdal i Stavanger kommune. FOTO: PRIVAT Effektiv kundeservice Stadig flere kommuner ser nytten av et automatisk varslingssystem både i den daglige driften og i beredskapssammenheng. Der manuelle rutiner er dyre og lite effektive, kan et godt system for eksempel besørge at en SMS sendes til alle berørte abonnenter ved driftsforstyrrelser eller planlagte tiltak og aktiviteter, det være seg stenging av vann, fare for brunt vann, graving eller større brøyteaksjoner. I tillegg er tendensen at innbyggerne stiller stadig høyere krav til effektiv kundeservice enda en faktor som gjorde det fristende å gå over til webbaserte meldingsrutiner, sier Tørresdal. Dette er primærfunksjonen til det nye systemet, presiserer han. Kommunens aksjon vil selvfølgelig være avhengig av meldingens grad av viktighet; i de aller fleste tilfeller skjer det ikke noe før ordinær arbeidstid. Men nå kan du uansett melde fra om avvik, skader eller mangler, og selv følge opp fremdriften både på åstedet og på nettet. Gule lapper Flere kommuner opplever den dagligdagse informasjonshåndteringen som utfordrende all den tid fagpersonene gjerne sitter spredt og utilgjengelig for hverandre. Kjente problemstillinger også i Stavanger, erkjenner Tørresdal. I Stavanger sitter saksbehandlere og fagpersonell veldig spredt. Ettersom vi har hatt dette meldingssystemet som et internt fagsystem i over et år, har vi allerede registrert fordelen med et sentralt meldingssystem der alle henvendelser og aksjoner logges. Denne nye tjenesten er således en publikumsrettet tilleggstjeneste til et eksisterende system. Alle meldinger er fullt synlige for alle fagavdelinger, og vi kan vel noe flåsete si at forbruket av gule lapper har gått drastisk ned, sier han. Han forteller at andre kommuner allerede har rukket å vise interesse. Vi demonstrerte meldingstjenesten på en landsomfattende brukerkonferanse tidligere i høst og fikk veldig gode tilbakemeldinger fra andre kommuner. Lakmustesten på gode systemer er likevel at de plukker opp publikums tilbakemeldinger og forvalter disse slik at grep om nødvendig kan gjøres. Tjenesten er nå blitt lansert på Stavanger kommunes nettsider. Interesserte bør besøke Stavangers hjemmeside og trykke på VOF (Varsel om feil) for å ta løsningen nærmere i øyensyn. Vi er jo spent på om kommunens innbyggere er klar for denne måten å kommunisere på, eller om de fremdeles helst tyr til telefonen. HÅVARD NYHUS NYHETSGLIMT HVORDAN ER LUFTKVALITETEN I DAG? Varslingstjeneste for luftkvalitet Halvparten av befolkningen i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger bor i områder der SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier overskrides rett som det er. De høyeste konsentrasjonene opptrer vanligvis ved kombinasjon av utslipp nær bakken og spesielle meteorologiske og topografiske forhold. Norsk institutt for luftforskning har derfor opprettet en gratis varslingstjeneste for luftkvalitet. Alt du trenger å gjøre er å registrere deg som ny bruker på luftkvalitet.info, og du vil motta en SMS (eller en e-post) hver dag kl Varselet gir informasjon om dagen i dag og det kommende døgnet. Aktuelle kurs for Fremtidens byer 4. januar 15. mars januar 2011, Byomforming 2011, Trondheim PÅMELDING

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON OG MÅL Side 3 Visjon: Utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Tema i dag 1. Kort om Rom Eiendom 2. Hva var bakgrunn for miljøengasjementet?

Detaljer

Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg

Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg Christian Hvass, Utviklingssjef NCC Property Development Norsk ståldag 3.11.2011 07.11.2011 NCC Construction AS 1 Ledende i Norden innen byggog eiendomsutvikling

Detaljer

By- og boligutstilling Oslo Drammen

By- og boligutstilling Oslo Drammen By- og boligutstilling Oslo Drammen Miljøledelse 3. november 2009 Birgit Rusten Leder NAL Ecobox Prosjektleder by- og boligutstillingen FutureBuilt Klimaeffektiv arkitektur og byutvikling Visjonære forbildeprosjekter

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN VISJON Vise at det er mulig å realisere klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Foto FutureBuilt/Espen Gees MÅL realisere

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige»

Detaljer

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo FURUSET SOM OMRÅDEPROSJEKT I FUTUREBUILT VISJON vise at det er mulig å realisere

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige» prosjekter

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Framtidens bygg i framtidens by

Framtidens bygg i framtidens by Framtidens bygg i framtidens by 21.04.10 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Framtidens byer 2008-2014 Hovedmål er å redusere samlet klimagassutslipp fra vegtransport, energibruk i bygg,

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt

Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt samarbeider med Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål Europeisk mål For å få ned den samlede CO2 belastningen i Europa fremhever EU gjennom EU-direktivet: 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål For

Detaljer

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013. Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg?

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013. Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg? SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013 Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg? Marit Thyholt Seniorrådgiver, Skanska Teknikk 1 Marked for strømproduserende bygg? Ja Stort marked?

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg VISJON

Detaljer

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM BLI MED I NORSK EIENDOM Norsk Eiendom har som formål å fremme bransjens interesser, herunder å bidra til robuste og

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Helene Egeland Grønn bil konferanse, Gardermoen 22. mai 2012 1 Struktur for presentasjonen Om prosjektet E-car og om delstudien om den kommunale

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Miljøambisjon på enkeltbygg kontra område

Miljøambisjon på enkeltbygg kontra område Miljøambisjon på enkeltbygg kontra område Grønn frokost, Stavanger Sør, 5. desember 2012 Sylvia Skar, energi- og miljørådgiver, Norconsult shs@norconsult.no Bærekraft Miljøkapital naturressurser Sosial

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA Å bygge etter passivhusstandard Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA Gratulerer med passivhusstandard for yrkesbygg KLP-bygget,

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Elbil i Norge er konge

Elbil i Norge er konge Elbil i Norge er konge 31.mai 2012, Fredericia/Danmark Hans Håvard Kvisle, prosjektleder i Norsk Elbilforening Foreningens formål er å fremme energieffektive, ladbare kjøretøy som helt eller delvis er

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING GRØNN MOBILITET FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON Side 4 31. mars 2011 Vise at det er mulig å realisere klimanøytrale

Detaljer

FutureBuilt. Bjørnsletta skole. First passivhouse School in Oslo. Passivhus Norden 2013 - Gøteborg

FutureBuilt. Bjørnsletta skole. First passivhouse School in Oslo. Passivhus Norden 2013 - Gøteborg FutureBuilt Bjørnsletta skole First passivhouse School in Oslo Passivhus Norden 2013 - Gøteborg Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS, Distrikt Oslo Bjarte Hårklau Prosjekteringsleder

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

velkommen som elbilist! NORSTART NORSTART 1 www.elbil.no

velkommen som elbilist! NORSTART NORSTART 1 www.elbil.no velkommen som elbilist! NORSTART www.elbil.no NORSTART 1 Velkommen som medlem i Norstart Enten du vil kjøre elbil fordi det gir deg mange praktiske fordeler, økonomiske besparelser, du ønsker å ta miljøhensyn

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Energistyring av industrien etter Forurensningsloven Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Innhold Hvorfor velge energiledelse Tillatelsens krav til energiledelse Energiledelse etter NS og BREF

Detaljer

Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren

Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren Protecting People, Property and the Planet Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren Anders Nohre-Walldén Utviklingssjef, NGBC Part of the BRE Trust «Oppgaven» Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren.

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Sverre Østvold. Property Manager - Steen & Strøm Norge AS. Driftsleders rolle.

Sverre Østvold. Property Manager - Steen & Strøm Norge AS. Driftsleders rolle. 1 Sverre Østvold Property Manager - Steen & Strøm Norge AS Driftsleders rolle. 2008 til 2010 driftsleder ved Åsane Storsenter i Bergen som i 2010 ble kåret til årets driftsteam blant kjøpesentre i Norge.

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den

Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den internasjonale design og innovasjonskonkurransen Urban+

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

TIRB konsernet AS TIRB

TIRB konsernet AS TIRB Det hele startet i 1946 da det kommunale ferjeselskapet startet busstrafikk på Tromsøya under navnet Tromsøya Buss og Ferjeselskap. Fjorten år senere, i 1960 ble Tromsbuss AS stiftet, og da som et transportselskap

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

med overføringsverdi til andre?

med overføringsverdi til andre? Framtidens byer og byomforming med overføringsverdi til andre? Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 06.05.09 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Grønn Bil Norge. 200.000 ladbare biler i 2020

Grønn Bil Norge. 200.000 ladbare biler i 2020 Grønn Bil Norge 200.000 ladbare biler i 2020 Riktig klima for ladbare biler Elbiler i Norske papiraviser fra 1990 t.o.m 2. kvartal 2009 Elbiler er ikke noe nytt fenomen Kombinasjonen klimakrise og finanskrise

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Slik møter vi utfordringen i Skanska Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Slik møter vi utfordringen i Skanska Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS SINTEF seminar 3. juni 2010, Oslo Slik møter vi utfordringen i Skanska Etablerer intern

Detaljer

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Fra idé til virkelighet Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS ENOVA seminar 1. oktober 2013 DNB Næringseiendom 2. kvartal 2013 En av Norges største private eiendomsforvaltere 100 % eid

Detaljer

Powerhouse One i Trondheim

Powerhouse One i Trondheim Powerhouse One i Trondheim Seniorrådgiver energi Marit Thyholt Skanska Norge 1 PowerHouse - alliansen Entra Eiendom, entreprenørselskapet Skanska, arkitektfirmaet Snøhetta, aluminiumselskapet Hydro og

Detaljer

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor ved Statsbyggs hovedkontor www.klimagassregnskap.no Et helhetlig verktøy for klimavennlig planlegging av bygg, beslutningsstøtte og dokumentasjon av klimagassutslipp i fbm: Produksjon av materialer Energibruk

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig

Detaljer

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen Enovas støtte til nye bygg Ole Aksel Sivertsen Energirådgivere og entreprenører Bruk: Energimerkeordningen BREEAM Enovas støtteordninger Få: Forbildeprosjekter (Referanser) Økt oppdragsmengde Kompetanseutvikling

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi Framtida er nå! CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi HVORFOR Grønne bygg? Bygget får økt verdi og økt etterspørsel!

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad 7. oktober 2009 1 Dagens miljøutfordringer: 7. oktober

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer

TEKST: HANNE G. SAGEN,

TEKST: HANNE G. SAGEN, OFFSEKREPORTASJEN barnevern på anbud RAMME ALVOR. Rammetalene med private barnevernsinstitusjoner er et slikt omfang, at det vil overraske byråd Anniken Hauglie om bydelene klarer å dekke hele sitt behov

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 22.09.2009

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 22.09.2009 BJØRVIKA / OSU Presentasjon Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 1 22.09.2009 av Paul E. Lødøen, Adm. direktør i Oslo S Utvikling AS (OSU) EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3 2 EIERFORHOLD

Detaljer

Prekvalifiseringsgrunnlag NB! NORDAHL BRUNS ARKITEKTURKONKURRANSE PREKVALIFISERINGSGRUNNLAG

Prekvalifiseringsgrunnlag NB! NORDAHL BRUNS ARKITEKTURKONKURRANSE PREKVALIFISERINGSGRUNNLAG 1 NB! NORDAHL BRUNS ARKITEKTURKONKURRANSE PREKVALIFISERINGSGRUNNLAG 2 Prekvalifiseringsgrunnlag NorgesEiendom og Skanska Norge inviterer til en begrenset plan og designkonkurranse som skal gjennomføres

Detaljer

Morten L. Elieson Daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn

Morten L. Elieson Daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn Morten L. Elieson Daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn Hva er Miljøfyrtårn Innhold Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig.

Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt VISJON Miljøfyrtårn skal bli ledende

Detaljer

BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT

BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT SIV.ARK. ANDREW HOLT ING. HANNE GRO KORSVOLD ARCHITECTOPIA HJELLNES CONSULT AS Studentinternat, Toneheim Folkehøgskole, Ridabu Bilde: Aursand og Spangen Oppdragsgiver:

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

Nye Søreide barneskole. Mer enn et passivhus! Hvordan har kravene påvirket løsninger og arkitektur?

Nye Søreide barneskole. Mer enn et passivhus! Hvordan har kravene påvirket løsninger og arkitektur? Nye Søreide barneskole. Mer enn et passivhus! Hvordan har kravene påvirket løsninger og arkitektur? Christian Irgens, sivilarkitekt mnal, Fagnasvarlig arkitekt for Søreide skole Gruppeleder_Arkitektavdelingen,

Detaljer

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Det du gjør skal du gjøre fullt og helt - ikke stykkevis og delt Christian Joys Administrerende direktør 15 februar 2011 Merkevaren

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Oppstart Miljøfyrtårn. Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS

Oppstart Miljøfyrtårn. Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS Oppstart Miljøfyrtårn Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS Miljøfyrtårn er Miljøledelse! MILJØLEDELSE M-rutiner etableres - Energi, avfall, innkjøp, transport, rapportering M-rutiner integreres

Detaljer

Smarte biler + smarte nett = sant?

Smarte biler + smarte nett = sant? Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Smarte biler + smarte nett = sant? Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk hjelp

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

TRE & BY Tre for bygg og bygg i tre 08.04.2013 Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund NAL

TRE & BY Tre for bygg og bygg i tre 08.04.2013 Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund NAL TRE & BY Tre for bygg og bygg i tre 08.04.2013 Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund NAL LANTERNEN, NORWEGIAN WOOD Arkitekt: Atelier Oslo, BLM/AWP Foto: Emile Ashley OM NAL Struktur Prosjekter

Detaljer