Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak Aktiv Ungdom. Nyhetsklipp

Transkript

1 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak Aktiv Ungdom Nyhetsklipp Setter Trøndelag på Europakartet ieuropa :29 2 Håvard håndplukket for å bygge en «lydbro» til Kroatia Fredriksstad Blad Europeisk musikkeventyr Sarpsborg Arbeiderblad Fullt trøkk på Huze Steinkjer-Avisa Mot og muligheter Gudbrandsdølen Dagningen Fredsbygging i praksis, koordinert fra Narvik Lofotposten Laura fra Catalonia Inderøyningen Fredsbygging i praksis, koordinert fra Narvik Fremover Årets siste søknadsfrist for Erasmus+: Aktiv Ungdom Bufetat :17 14 På kulturutveksling i Armenia Lofot-Tidende Ungt tysk-norsk vennskap Sør-Trøndelag :54 17 Unge Østfold-musikere inviteres til Kroatia Demokraten Fekk møte nye kulturar Fjordenes Tidende

2 Setter Trøndelag på Europakartet ieuropa. Publisert på nett :29. Profil: Aktiv Ungdom. Peter Brandstrup. I en ærverdig bygning et lite steinkast fra de mest sentrale EU-institusjonene, jobbes det med å bygge bro mellom Trøndelag og Europa. Et av satsningsområdene er økt ungdomsmobilitet. Siden oppstarten 2001 har Trøndelags Europakontor i Brussel lagt til rette for at Trøndelagsregionen skal dra nytte av mulighetene som ligger i Norges avtaler med EU. Over de tretten årene har de informert om EUsprogrammer, introdusert nærings- og samfunnsliv for europeiske nettverk og arrangert studieopphold for over 2200 personer. Bygningen hvor Trøndelags Europakontor holder til huser også flere andre Skandinaviske regionskontorer. Foto: Wikipedia Commons Satser på unge. Et av målene til kontoret er å legge til rett for økt ungdomsmobilitet, noe som vil fremme den internasjonale kompetansen i regionen. De har opparbeidet seg svært gode rutiner for å informerer unge om hvilke muligheter de har i Europa. Dette arbeidet har ført til at trønderfylkene i 2013 var blant de som mottok mest støtte per innbygger fra EU-programmet Livslang Læring, forløperen til dagens Erasmus +. - Alltid noe å være med på Satsningen reflekteres også blant kontorets ansatte. Av de fem som jobber der er det to traineer og en praktikant. Praktikantordningen er et samarbeid med Europastudier på NTNU. Resultatet av samarbeidet er at det hvert år er tre studenter som får muligheten til å bo og jobb i Brussel. Pia Solli Sellereite har vært trainee ved kontoret siden januar. I løpet av de ni månedene har hun fått et nytt syn på Brussel. - Jeg syns det var en forferdelig by og gruet meg litt til å flytte hit, men dette endret seg raskt. Det skjer veldig mye spennende og det er alltid noe man kan være med på. Side 2 av 20

3 Praktikant Maja Busch Sevaldsen og trainee Juni Bratberg Melting startet sine opphold ved Trøndelags Europakontor i august. De er enig med sin kollega. - Det er veldig mye som skjer sosialt, og mange interessante arrangementer vi har mulighet til å delta på, sier Maja, mens hun venter på at den årlige energikonferansen i regi av Norge og EU skal starte. Europakontor? De søker nå en ny trainee for perioden januar 2015 til desember Her får du mer info om stillingen. ieuropa Se webartikkelen på Kunne du tenke deg å jobbe på Trøndelags Side 3 av 20

4 Håvard håndplukket for å bygge en «lydbro» til Kroatia Fredriksstad Blad. Publisert på trykk Profil: Aktiv Ungdom. John Johansen John. Side: 17. Håvard Lyngstad (21) fra Kråkerøy skal ut på en spennende reise neste uke. Sammen med Oliver David Kimmer skal han bygge en lydbro til Kroatia. Dette er en symbolsk lydbro, men likevel høyst Fredriksstad Blad Lørdag 20. September 2014 Scienceshow på biblioteket Tidlig lørdag ettermiddag blir det scienceshow på Fredrikstad bibliotek. Det er elever fra sciencelinja på Greåker videregående skole som står programmet. De skal blant annet lage nordlys, få vann til å forsvinne, det blir røk og flammer, og de har med seg flytende nitrogen. Elevene ved scienclinja ønsker å spre realfagsglede og interesse for realfagene, og gjennom showet kan du oppleve realfag på en visuell måte. Showet passer for nysgjerrige barn fra ca. åtte år, og er også morsomt for ungdom og voksne, sier Hanne Utne, avdelingsleder ved biblioteket. Jeppe kommer likevel til Fredrikstad konkret, sier prosjektleder Espen Holtan i Ung kultur Østfold. Egil Svartdahl blir hovedtaler Tv 2-pastor Egil Svartdahl skal være hovedtaler under årets kirkelige fellesmøter i Fredrikstad helgen september. Svartdahl har vært en populær tv-personlighet siden 1991 og er kjent for programmer som «Under åpen himmel», «Søndagsåpent», «tv-pastoren» og «Pastor på prøve». Han har mottatt Petter Dass-prisen, Medierosen og Økumenikkprisen for sitt arbeid. Fellesmøtene har lang tradisjon i Fredrikstad. En rekke menigheter og organisasjoner går da sammen om en felles møtehelg. Årets møter vil bli holdt på Zoe på Selbak, med avslutningsmøte i Domkirken. kultur 17 De to Fredrikstad-guttene skal være sammen med åtte andre unge østfoldmusikere på dette spennende kulturutvekslingsprosjektet. - Jeg gleder meg veldig, sier Håvard Lyngstad fra Blåveisåsen på Kråkerøy. Han er en av de få som er håndplukket til prosjektet. - Jeg har spilt gitar fra jeg var åtte år gammel. Jeg spiller også trommer og er nå med i gruppa Himmelhøyt sammen med Oliver David Kimmer, forteller han. 20% reiser til kroatia: Håvard Lyngstad fra Kråkerøy er en av ti norske ungdommer skal på kultur-tur til Kroatia. foto: john johansen håvard håndplukket for å bygge en «lydbro» til kroatia Håvard Lyngstad (21) fra Kråkerøy skal ut på en spennende reise neste uke. Sammen med Oliver David Kimmer skal han bygge en lydbro til Kroatia. John Johansen john.johansen@f-b.no D ette er en symbolsk lydbro, men likevel høyst konkret, sier prosjektleder Espen Holtan i Ung kultur Østfold. De to Fredrikstad-guttene skal være sammen med åtte andre unge østfoldmusikere på dette spennende kulturutvekslingsprosjektet. Jeg gleder meg veldig, sier Håvard Lyngstad fra Blåveisåsen på Kråkerøy. Han er en av de få som er håndplukket til prosjektet. Jeg har spilt gitar fra jeg var åtte år gammel. Jeg spiller også trommer og er nå med i Prosjektet «Soundbridge»! skal bygge en kulturell bro mellom Kroatia og Norge. espen holtan, prosjektleder. gruppa Himmelhøyt sammen med Oliver David Kimmer, forteller han. Guttene reiser til Kroatia torsdag: Der venter et hektisk program på guttene. Tre konserter og studiojobbing står på agendaen. De norske ungdommene skal arbeide sammen med 10 kroatiske ungdommer og oppholde seg på øya Hvar. Konsertene skal de holde i Zagreb, Split og på Hvar. Dette er et EU-finansiert prosjekt gjennom det såkalte Erasmus + programmet.som skal bygge bro mellom landene. Samtlige av de norske deltagerne kommer fra Østfold, forteller prosjektleder Espen Holtan. Prosjektet som heter «Soundbridge» skal også dokumenteres av et filmteam som følger musikerne omkring. Reisen varer i ti dager. Rosenlund Kjøkkeninteriør Guttene reiser til Kroatia torsdag: Der venter et hektisk program på guttene. Tre konserter og studiojobbing står på agendaen. prosjektleder. Rosenlund 55A FREDRIKSSTAD Tel epost@rki.no Åpet: man-fre 9-16, torsdag 9-18, lørdag De norske ungdommene skal arbeide sammen med 10 kroatiske ungdommer og oppholde seg på øya Hvar. Konsertene skal de holde i Zagreb, Split og på Hvar. Bildetekst: Reiser til Kroatia: Håvard Lyngstad fra Kråkerøy er en av ti norske ungdommer skal på kultur-tur til Kroatia.foto: john johansen Fredriksstad Blad - Dette er et EU-finansiert prosjekt gjennom det såkalte Erasmus + programmet.som skal bygge bro mellom landene. Samtlige av de norske deltagerne kommer fra Østfold, forteller prosjektleder Espen Holtan. Prosjektet som heter «Soundbridge» skal også dokumenteres av et filmteam som følger musikerne omkring. Reisen varer i ti dager. Prosjektet «Soundbridge» skal bygge en kulturell bro mellom Kroatia og Norge. espen holtan, Side 4 av 20

5 Europeisk musikkeventyr Emilie Slangsvold reiser til Kroatia på et utvekslingsprosjekt Sarpsborg Arbeiderblad. Publisert på trykk Profil: Aktiv Ungdom. MATS DUAN. Side: 36. På 10 dager skal 10 unge musikere fra Østfold og 10 unge musikere fra Kroatia bo sammen på øya Hvar for å spille og lage musikk sammen. - Det er et spennende prosjekt. Jeg har vært med på lignende i Norge, men nå skal vi til et annet land og samarbeide med andre musikere som snakker et helt annet språk, sier Emilie Slangsvold til SA og tilføyer: - De har kanskje andre metoder å gjøre ting på også, så det blir utfordrende, tror hun. Satser på unge «Soundbridge» er et utvekslingsprosjekt som er en del av Østfold fylkeskommunes satsing på unge i fylket. Prosjektet er et samarbeid med organisasjonen Ekodrom i Zagreb og er finansiert av Østfold fylkeskommune i samarbeid med EUs utvekslingsprogram for utdanning, opplæring, og ungdom, ERASMUS+. Ung kultur Østfold har invitert ti unge musikere fra Østfold til å være med på dette i Kroatia. Emilie Slangsvold er eneste sarping. Musikerne skal holde tre konserter i Kroatia fordelt på øya Hvar, i Split og i Zagreb. Turen blir filmatisert Det blir også laget en dokumentarfilm under oppholdet ved Adriaterhavet, og muligens vil det bli gitt ut et album med låter som blir laget. - Jeg er litt usikker om hvilke oppgaver jeg får i Kroatia. Men det jeg vet er at jeg er blitt forespeilet å både være en organisator og til å synge. Europeisk 36 kultur musikkeventyr Lørdag 20. september 2014 SarpSborg arbeiderblad Emilie Slangsvold reiser til Kroatia på et utvekslingsprosjekt På 10 dager skal 10 unge musikere fra Østfold og 10 unge musikere fra Kroatia bo sammen på øya Hvar for å spille og lage musikk sammen. Mats Duan mats.duan@sa.no Det er et spennende prosjekt. Jeg har vært med på lignende i Norge, men nå skal vi til et annet land og samarbeide med andre musikere som snakker et helt annet språk, sier Emilie Slangsvold til SA og tilføyer: De har kanskje andre metoder å gjøre ting på også, så det blir utfordrende, tror hun. Satser på unge «Soundbridge» er et utvekslingsprosjekt som er en del av Østfold fylkeskommunes satsing på unge i fylket. "De har kanskje andre metoder å gjøre ting på også. emilie SlangSvold musiker Da Geir Marthin Heland ble bedt om å konstruere fire tubulums, ante han ikke hva han svarte ja til. Marte-Kari MelKeruD marte-kari.melkerud@sa.no Nei, dette instrumentet hadde jeg ikke hørt om før, humrer perkusjonisten og innehaveren av slagverkstedet GEMA Percussion på Jelsnes. kort frist Det er to uker siden Oslo Filharmoniske orkester ringte og lurte på om Helland kunne gjøre en jobb for dem; bygge fire instrumenter av typen tubulums fra grunnen av. Jeg skjønte av navnet at det måtte dreie seg om rør og det var det og. Det er rett og slett et instrument laget av vannrør jeg har kjøpt hos Brødrene Dahl, sier han og smiler. Holderen er av oljet eik og stålbrakett, og passer de fleste trommestativer, kan han fortelle. Instrumentet kan ikke kjøpes i noen butikk, og Geir Marthin gleder Seg: Emilie Slengsvold ser fram til Kroatia-turen i tidsrommet 25. september til 5. oktober Prosjektet er et samarbeid med organisasjonen Ekodrom i Zagreb og er finansiert av Østfold fylkeskommune i samarbeid med EUs utvekslingsprogram for utdanning, opplæring, og ungdom, ERASMUS+. Ung kultur Østfold har invitert ti unge musikere fra Østfold til å være med på dette i Kroatia. Emilie Slangsvold er eneste sarping. Musikerne skal holde tre konserter i Kroatia fordelt på øya Hvar, i Split og i Zagreb. turen blir filmatisert Det blir også laget en dokumentarfilm under oppholdet ved Adriaterhavet, og muligens vil det bli gitt ut et album med låter som blir laget. Jeg er litt usikker om hvilke oppgaver jeg får i Kroatia. Men Helland hadde ingen oppskrift i det hele tatt. Det er jo veldig morsomt å få være med og bidra til Filharmoniens konsert med instrumenter jeg har laget her i verkstedet, sier han. Får lovord Konserten ble spilt i går, og var en del av Ultimafestivalen. Fem nyskrevne verker av nordiske det jeg vet er at jeg er blitt forespeilet å både være en organisator og til å synge. Vi får se hva det blir til, moro blir det helt sikkert, fastslår Slangsvold. Lagde tubulums for Oslo-Filharmonien lagd Fra bunnen: Sånn ser tubulum ut. Geir Marthin Helland har laget instrumentet helt fra scratch. Foto: oslo FilharmoniSke orkester EMILIE SLANGSVOLD musiker CV Navn: Emilie Berg Slangsvold Alder: 22 år komponister ble framført i Konserthuset. På Oslo-Filharmoniens Facebook-side får Geir Marthin Helland mange lovord. Håndverksmester og slagverkshjerne er to Foto: mats duan cv Navn: Emilie Berg Slangsvold Alder: 22 år Bosted: Oslo. Født og oppvokst i Sarpsborg. Yrke: Bachelor i populærmusikk ved Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) lovord: Helland driver slagverksted på Jelsnes, og har mange oppgaver, men sjelden lager han nye instrumenter. Foto. Jarl m. andersen Bosted: Oslo. Født og oppvokst i Sarpsborg. av betegnelse han får. Det er selvfølgelig veldig morsomt å bli satt sånn pris på, sier instrumentmakeren. Yrke: Bachelor i populærmusikk ved Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) Bildetekst: GLEDER SEG: Emilie Slengsvold ser fram til Kroatiaturen i tidsrommet 25. september til 5. oktober Sarpsborg Arbeiderblad - Vi får se hva det blir til, moro blir det helt sikkert, fastslår Slangsvold. "De har kanskje andre metoder å gjøre ting på også." Side 5 av 20

6 TEST km Nyhetsklipp - Barne-, ungdoms- og Fullt trøkk på Huze Steinkjer-Avisa. Publisert på trykk Profil: Aktiv Ungdom. JAN ERIK MOE. Side: 14. STEINKJER: Det er klart for en ny sesong på Huze, og dette betyr at masse ungdom kan være med på diverse aktiviteter. - Vi har åpent tirsdag, onsdag og torsdag fra 14-21, mandag fra og fredag fra Og disse timene er spekket med aktiviteter som man kan være med på, forteller Bjørn Gunnar Ericson. På Huze kan man spille biljard, bordtennis og fotballspill. 14 STEINKJER-AVISA Åpent møte om Stor-Steinkjer som fyller 50 år STEINKJER: 25. september arrangeres et folkemøte i Rådhuset med tittelen "Stor-Steinkjer er 50 år". Med gode foredragsholdere og salg av jubileumsbok, blir dette bra, sier Kirsten Lange. JAN ERIK MOE JAN.ERIK@STEINKJER-AVISA.NO Det er gått 50 år siden kommunene Steinkjer, Beitstad, Sparbu, Ogndal, Egge, Stod og Kvam slo seg sammen til én kommune som en del av en nasjonal gjennomgang av kommunestrukturen i landet. Prosessen startet allerede i 1958, men ble ikke vedtatt før januar 1964 var dermed storkommunen Steinkjer en realitet, og dette skal markeres med folkemøtet i Rådhuset torsdag 25. september. Vi har flere gode foredragsholdere og kulturelle innslag. Jeg kan nevne at Hilde Gunn Slottemo, som er professor ved HiNT, vil se på norsk kommunestruktur i et historisk perspektiv under overskriften "Splittelse og samling". Likeså vil førstelektor ved HiNT, Gjermund Haga fortelle om det som skjedde i 1964 sett fra et maktperspektiv. Også GRATIS FOLKEMØTE: Kirsten Lange, som er leder i jubileumskomiteen, og Erling Koldaas gleder seg til folkemøtet om kommunesammenslåingen for 50 år siden. direktør ved Distriktssenteret og medlem i kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners ekspertutvalg, Halvor Holmli, vil ta for seg "Kommunereformen 2014 utfordringsbilde og prosesser", sier jubileumsleder Kirsten Lange. Foreningen Gamle Steinkjer har nettopp gitt ut sitt nye innbundne Saga-hefte med tittelen "50 år med Stor-Steinkjer, og dette kan kjøpes under møtet. Her finnes mange gode artikler om det som skjedde for 50 år siden, sier Erling Koldaas. FREDAG 19. SEPTEMBER 2014 MASSE AKTIVITETER: Høsten er her, og det er fullt av aktiviteter i Huze, sier ungdomskonsulent Bjørn Gunnar Ericson. Fullt trøkk på Huze STEINKJER: Det er klart for en ny sesong på Huze, og dette betyr at masse ungdom kan være med på diverse aktiviteter. JAN ERIK MOE JAN.ERIK@STEINKJER-AVISA.NO Vi har åpent tirsdag, onsdag og torsdag fra 14-21, mandag fra og fredag fra Og disse timene er spekket med aktiviteter som man kan være med på, forteller Bjørn Gunnar Ericson. På Huze kan man spille biljard, bordtennis og fotballspill. Man kan også få være med på å lage filmer med profesjonelt utstyr, og hver torsdag viser Huze's kino filmer. Mange benytter seg også av våre øvingsrom for band, og både quiz-dager og workshops er populært blant ungdommene. De som vil kan også få informasjon om studieopphold i Europa gjennom European Voluntary Service, og jeg kan også nevne at vi får besøk av en spansk jente og en gutt fra Polen som skal være i Steinkjer i 9 måneder, sier Ericson. Hver eneste dag er det mellom 30 og 40 ungdommer innom Huze, og fullt blir det også når ungdomsskolen skal sette opp sin tradisjonelle musikal. Huze er også åstedet for Ungdommens Kulturmønstring i Steinkjer. Vi vil også i år satse på flere overnattingsturer i skog og mark, forteller Ericson, som samtidig oppfordrer ungdom til å stikke innom. Her møter man mange, og det skapes vennskap gjennom aktivitetene. Man kan også få være med på å lage filmer med profesjonelt utstyr, og hver torsdag viser Huze's kino filmer. - Mange benytter seg også av våre øvingsrom for band, og både quizdager og workshops er populært blant ungdommene. De som vil kan også få informasjon om studieopphold i Europa gjennom European Voluntary Service, og jeg kan også nevne at vi får besøk av en spansk jente og en gutt fra Polen som skal være i Steinkjer i 9 måneder, sier Ericson. Mitsubishi Outlander Ladbar 4WD SUV hybrid PRIVATLEASING Toppmodellen Instyle+ Xenonlys, skinnseter, navigasjon, Cruise Control med radar, ryggekamera m.m. kun 3.490,- pr. mnd** Inkl. vinterhjul og met lakk. «Dette er kanskje det smarteste bilkjøpet i 2014» TV2 Broom, Leasingvinneren! Mitsubishi Outlander Plug-in Hybrid EV er VERDENS FØRSTE LADBARE 4WD SUV. Den sofistikerte drivlinjen med 2 elmotorer og en bensinmotor kombinerer 4WD, fremkommelighet og miljøbevissthet på en svært effektiv måte. Drivstofforbruk for blandet kjøring med fulladet batteri er så lavt som 0,19 l/10 km*. Utslipp av CO2 er på rekordlave 44 g/km*. Avansert 4WD sikrer overlegent veigrep selv under krevende forhold. Optimale løsninger er valgt slik at denne hybriden er særdeles romslig og komfortabel. Bilens lave utslipp gir lav bilavgift og dermed blir den meget gunstig å lease. Outlander Plug-in Hybrid EV fra kr ,- Pris er inkl. frakt og andre lev. omk. *Forbruk: 1,9 l/100 km variert kjøring. CO2-utslipp: 44 g/km. Utstyrsdetaljer kan avvike fra standard. Forbruk vil være avhengig av temperatur, topografi, utkjørt lengde, kjørestil og bruk av varmeapparat/klimaanlegg. **Leasing 3 år/ km. Bilpris kr ,- inkl. met. lakk og vinterhjul. Rente 3,95% (eff. rente 5,64%). Forskudd kr ,- inkl. mva. Termingebyr kr 95,- er inkl. i leiebeløp. Etableringskostnader kr 5.490,- inkl. mva kommer i tillegg. Med forbehold om evt. trykkfeil. Bomveien 8, 7725 Steinkjer Tlf GARANTI 5ÅR Hver eneste dag er det mellom 30 og 40 ungdommer innom Huze, og fullt blir det også når ungdomsskolen skal sette opp sin tradisjonelle musikal. Huze er også åstedet for Ungdommens Kulturmønstring i Steinkjer. - Vi vil også i år satse på flere overnattingsturer i skog og mark, forteller Ericson, som samtidig oppfordrer ungdom til å stikke innom. - Her møter man mange, og det skapes vennskap gjennom aktivitetene. Bildetekst: MASSE AKTIVITETER: - Høsten er her, og det er fullt av aktiviteter i Huze, sier ungdomskonsulent Bjørn Gunnar Ericson. Steinkjer-Avisa Side 6 av 20

7 Mot og muligheter Gudbrandsdølen Dagningen. Publisert på trykk Profil: Aktiv Ungdom. Einar Almehagen Mobil. Side: 8. Ungdommene selv har fått velge tema når Otta er arrangørsted for den første ungdomskonferansen i sitt slag i Oppland. OTTA: Det skjer november i Otta kulturhus og Nord-Gudbrandsdal videregående skole. Målgruppen er ungdom fra ungdomsskolealder og oppover, samt voksne som jobber med og for ungdom. - Det blir to dager med faglig påfyll, motivasjon og inspirasjon, sier Kristin Haave i Ung i Nasjonalparkriket. Valgt tema selv Det er ungdom selv som har fått velge tema for konferansen. Mobbing og psykisk helse kom fort på banen. Dette er et tema ungdom er opptatt av og som er lett «synlig», ifølge leder av ungdommens regionråd i norddalen, Mia Kleiven. - Men vi ønsket en positiv innfallsvinkel på det og kaller det derfor «mot og mulighet», sier hun. Dette blir derfor tema første dagen på konferansen. Andreas Gravdal kommer for å fortelle om «hvordan ville livet ditt sett ut dersom du fikk bestemme». Lokale Sigrid Setsaas, som nå er MOT-manager i Trondheim, vil foredra om egne opplevelser i forhold til «bygdadyr og jantelov», og det blir «ung på podiet», hvor ungdom fra alle seks regionene i Oppland vil presentere en aktivitet eller arrangement de er opptatt av. Gründerskap Fredagen er viet «gründerskap og begeistring», det andre tema som ungdommene har valgt ut. Muligheten til å skape sin egen arbeidsplass er en drøm for mange unge, så her det mulig å hente inspirasjon. Eirik Høyme Rogn, kjent skaper av blant annet Vinjerock, skal snakke om gründerskap i praksis, mens mentaltrener til Ole Einar Bjørndalen og Henning Solberg, Øyvind Hammer, kommer for å foredra om motivasjon. Det blir en minnerik opplevelse, lover Haave. 8 NYHET Torsdag 18. september 2014 Gudbrandsdølen Dagningen Torvtak på hytter er fortsatt inn. Men torvtak på en idrettshall? Det kommer etter planen på Ottestad. Der skal det bygges en diger flerbrukshall og over brukerne skal det ligge et tak dekket av urter og sukkulenter. Den som sov i biologitimen på skolen skal vite at sukkulenter er planter med saftrike og tykke stengler som tar opp i seg vann. Resultat; mindre avrenning. HYTTE PÅ HJUL: Se nærmere på bildet, så ser du en trekkvogn foran og ei kran bak hytta. Den er på flyttefot. Foto: Tor Falck KONFERANSE: Mia Kleiven (fremst), Ole Aasaaren, Kristin Haave og Sigrun Tomt Ulset inviterer til tidenes første ungdomskonferanse på Otta i november. Foto: Einar Almehagen Hytte reiser fra tomt til tomt i Hafjell HAFJELL: Folk har i alle år gått fra hytte til hytte i fjellet. Nå reiser hytter fra tomt til tomt i det samme fjellet. Den som ser nøye på bildet ser at dette ikke er noen vanlig hytte i fjellet. Det er ei hytte med en lastebil foran og en tilhenger under. Med andre ord, ei hytte som er på veg fra ei tomt øverst i Hafjell over til ei splitter ny tomt på andre siden av Moesdalen, på Liesetra. Kjentfolk vil vite at det ikke er noen kort eller enkel tur. Men det kan lønne seg for både kjøper og selger. Selger ville ha måtte betalt dyrt for å få revet hytta og levert alt til gjenvinning. Kjøper får ei billig hytte. Men selgeren syntes tross alt at den ikke var noe å holde på. Mot og muligheter Ungdommene selv om egne opplevelser i forhold til «bygdadyr og jantelov», og det blir har fått velge tema «ung på podiet», hvor ungdom fra når Otta er arrangørsted for den første presentere en aktivitet eller arran- alle seks regionene i Oppland vil gement de er opptatt av. ungdomskonferansen i sitt slag i Oppland. Gründerskap Fredagen er viet «gründerskap og Av Einar Almehagen begeistring», det andre tema som einar.almehagen@gd.no ungdommene har valgt ut. Muligheten til å skape sin egen arbeids- Mobil plass er en drøm for mange unge, OTTA: Det skjer november så her det mulig å hente inspirasjon. i Otta kulturhus og Nord-Gudbrandsdal videregående skole. Målgruppen er ungdom fra av blant annet Vinjerock, skal Eirik Høyme Rogn, kjent skaper ungdomsskolealder og oppover, snakke om gründerskap i praksis, samt voksne som jobber med og for mens mentaltrener til Ole Einar ungdom. Bjørndalen og Henning Solberg, Det blir to dager med faglig Øyvind Hammer, kommer for å påfyll, motivasjon og inspirasjon, foredra om motivasjon. Det blir en sier Kristin Haave i Ung i Nasjonalparkriket. Det er Ungdommens Regionråd minnerik opplevelse, lover Haave. i Nord-Gudbrandsdal, Ung i Nasjonalparkriket og Ung i Oppland Valgt tema selv Det er ungdom selv som har fått (Oppland fylkeskommune) som velge tema for konferansen. Mobbing og psykisk helse kom fort på Ulset i Ung i Oppland har planer står bak konferansen. Sigrun Tomt banen. Dette er et tema ungdom er om at dette skal bli en årlig konferanse hvor arrangørstedene skal opptatt av og som er lett «synlig», ifølge leder av ungdommens regionråd i norddalen, Mia Kleiven. Det blir en arena å møtes, rullere. Men vi ønsket en positiv innfallsvinkel på det og kaller det der- ikke minst få troen på deg selv. Det danne nettverk, få inspirasjon og for «mot og mulighet», sier hun. trenger både ungdom og voksne, Dette blir derfor tema første mener Ulset. dagen på konferansen. Andreas For ungdom er arrangementet Gravdal kommer for å fortelle om gratis. For voksne koster det en «hvordan ville livet ditt sett ut dersom du fikk bestemme». Lokale 3. november og det kan skje her: slant. Påmeldingsfristen er satt til Sigrid Setsaas, som nå er MOTmanager i Trondheim, vil foredra default.asp?sideid=23&kid=77 En arena for å møtes, danne nettverk og få inspirasjon. Sigrun Tomt Ulset, Ung i Oppland Det er Ungdommens Regionråd i Nord-Gudbrandsdal, Ung i Nasjonalparkriket og Ung i Oppland (Oppland fylkeskommune) som står bak konferansen. Sigrun Tomt Ulset i Ung i Oppland har planer om at dette skal bli en årlig konferanse hvor arrangørstedene skal rullere. - Det blir en arena å møtes, danne nettverk, få inspirasjon og ikke minst få troen på deg selv. Det trenger både ungdom og voksne, mener Ulset. For ungdom er arrangementet gratis. For voksne koster det en slant. Påmeldingsfristen er satt til 3. november og det kan skje her: default.asp?sideid=23&kid=77 "En arena for å møtes, danne nettverk og få inspirasjon. " Sigrun Tomt Ulset, Ung i Oppland Bildetekst: KONFERANSE: Mia Kleiven (fremst), Ole Aasaaren, Kristin Haave og Sigrun Tomt Ulset inviterer til tidenes første ungdomskonferanse på Otta i november. Gudbrandsdølen Dagningen Side 7 av 20

8 Fredsbygging i praksis, koordinert fra Narvik Lofotposten. Publisert på trykk Profil: Aktiv Ungdom. Joakim Arnøy Narviksenterets prosjektkoordi nator for Dialogue of Cultures". Side: 9. I sommer deltok seks utsendte unge mennesker fra Narvik, Ballangen og Vestvågøy kommuner i utvekslingsprosjektet «Dialogue of Cultures». Det to uker lange prosjektet i Armenia, som Narviksenteret koordinerte med midler fra EUkommisjonens ungdomsprogrammer, hadde som mål å øke deltakernes interkulturelle sensitivitet og forståelse av verdien av kulturelt mangfold. Vi var med på et praktisk bidrag til fredsbygging. 15 nasjoner var representert av nær 90 deltakere. Alle med sin unike bakgrunn, med grupperte kulturelle opphav, men med et par felles ønsker; å gi utløp for sitt engasjement og sin entusiasme, og fornemme tilsvarende fra andre. Hva kan så være verdien av å bringe sammen unge mennesker av ulike kulturelle bakgrunner? Hva er det som er fredsbyggende med det? Og kan den være så betydelig at jeg kan forsvare bruken av såpass store ord om et prosjekt som for utenforstående kanskje vil se ut som i overkant mye lek og spill? Enten man tenker at kulturelt uttrykk er noe rent individuelt eller at det er en befolknings eller nasjons felleseie, kultur kan altså innebære mye. Men; lek er en del av det. Lek er kultur. Og lek er en helt nødvendig del av det hele. Gjennom å lokke fram sitt indre barn bryter man gradvis ned de sperrene man har opparbeidet seg i løpet av oppveksten. Man returnerer til det rene. Det ikke-politiske. Man gir utløp for sitt virkelige jeg. Ingen agendaer står igjen. Bare åpenhet om hvem og hva man er. Hvor man kommer fra. Og slik blir man kjent med hverandre. Under prosjektet i Armenia bidro hver nasjon hver sin gang med presentasjoner om eget land, mat, kunst, musikk og dans, mytologi og ritualer, Lofotposten TIRSDAG 16. SEPTEMBER 2014 Lofotposten er en uavhengig dagsavis. Grunnlagt i Sjefredaktør/adm. dir.: Marianne Steffensen Kielland Fredsbygging i praksis, koordinert fra Narvik I sommer deltok seks utsendte unge mennesker fra Narvik, Ballangen og Vestvågøy kommuner i utvekslingsprosjektet «Dialogue of Cultures». leserbrev Joakim Arnøy Narviksenterets prosjektkoordi nator for Dialogue of Cultures Det to uker lange prosjektet i Armenia, som Narviksenteret koordinerte med midler fra EUkommisjonens ungdomsprogrammer, hadde som mål å øke deltakernes interkulturelle sensitivitet og forståelse av verdien av kulturelt mangfold. Vi var med på et praktisk bidrag til fredsbygging. 15 nasjoner var representert av nær 90 deltakere. Alle med sin unike bakgrunn, med grupperte kulturelle opphav, men med et par felles ønsker; å gi utløp for sitt engasjement og sin entusiasme, og fornemme tilsvarende fra andre. Sauer i Rolvsfjord Svein Kongsjord I oppslaget : «Sauer inn for lensmann» - i Lofotposten 6. september - har også saubonden Robert Robertsen frå Steinfjordvegen (Borge) uttala seg. Og atter ein gong får vi «mantraet» om at vi må halda utmarksgjerda i orden fror å unngå plaga med sauene. Men til stor undring blei det ikkje denne gongen sagt at» vi ikkje kunne sette opp gjerder» i Rolvsfjord! Det er ille nok at Robertsen tydeleg meiner at han og andre LOFOTPOSTEN arbeider etter Vær Varsom plakatens regler for god presseskikk. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Prinsensgt. 1, postboks 46, sentrum, 0101 Oslo. Telefon: Telefaks: Hva kan så være verdien av å bringe sammen unge mennesker av ulike kulturelle bakgrunner? Hva er det som er fredsbyggende med det? Og kan den være så betydelig at jeg kan forsvare bruken av såpass store ord om et prosjekt som for utenforstående kanskje vil se ut som i overkant mye lek og spill? Enten man tenker at kulturelt uttrykk er noe rent individuelt eller at det er en befolknings eller nasjons felleseie, kultur kan altså innebære mye. Men; lek er en del av det. Lek er kultur. Og lek er en helt nødvendig del av det hele. Gjennom å lokke fram sitt indre barn bryter man gradvis ned de sperrene man har opparbeidet seg i løpet av oppveksten. Man returnerer til det rene. Det ikke-politiske. Man gir utløp for sitt virkelige jeg. Ingen agendaer står igjen. Bare åpenhet om hvem og hva man er. Hvor man kommer fra. Og slik blir man kjent med hverandre. Under prosjektet i Armenia bidro hver nasjon hver sin gang med presentasjoner om eget berre kan sleppe sauene i Slydalen og la dei får vandre fritt heile sommaren med lite tilsyn,- slik at dyr kan komme ned til Kartfjorden og vidare i Rolvsfjord. Men verre er slik usaklegheit i debatten. VINNERGLEDE OG GIVERGLEDE PÅ SAMME KUPONG Si din mening i Lofotposten >> Er du sint, glad eller oppgitt? Del det med Lofotpostens lesere. >> Send oss innlegg på e-post: vaktsjef@lofotposten.no >> Innlegg skal underskrives med fullt navn, bare unntaksvis godtar vi pseudonym. >> Innleggene bør ha en maksimal lengde på 800 ord. Send oss gjerne også et portrettbilde av deg selv. >> Lofotposten forbeholder seg retten til å redigere og forkorte lange innlegg. land, mat, kunst, musikk og dans, mytologi og ritualer, spill og sport. Ganske så ufarlige kategorier. Men hver og en av dem uunnværlig for å definere hva en gitt nasjonal kultur er. Finnes det kategorier av kulturelle uttrykk som er viktigere? Kanskje. Men alle de ovennevnte er sentrale. Og gjennom å se med egne øyne hvor mange likheter det er i måten vi ter oss i utførelsen av disse kulturuttrykkene, får vi også lett for å bli venner på tvers av grenser. Og i neste skritt er det også lettere å forstå de potensielt mer antennelige kulturuttrykkene eksempelvis religion med en venn enn med et menneske eller nasjon du ikke har hatt sosial omgang med i det hele tatt. Det dreier seg om forståelse. Ikke toleranse. Toleranse er avleggs. For vi skal ikke nødvendigvis tolerere alt. Men vi må alltid forsøke å forstå. For man kan ikke medisinere uten en god diagnose. Våre vel 3 km utmarksgjerder her i grenda blir ettersett kvar vår. Og det er grov undervurdering av tankeevna til folk i og utanfor Rolvsfjord - å påstå at dårleg gjerdehald her er årsaka til sauproblema. Alle med litt kjennskap til «geografien» her, forstår at sjølv gjerde som eit «jernteppe» her i indre Rolvsfjord,- ikkje kan stoppe sauer som kjem etter f.v ca 4 km borte - og nedanfor utmarksgjerda. Folk flest er ikkje så dumme. Meiner verkeleg desse saubøndene at folk her sommaren igjennom må tåle sauskit, bjølleklang og breking frå Straumen til Selnes? at hagevekster og slåttemark blir nedgnaga og tilgrisa? at campingplassen blir innvadert kvar natt av fleire tital dyr med uro og nedskiting? at sjuke dyr kan gå rundt og til og med dø få meter frå campingplassporten? EXTRA SPRER GLEDE INORDLAND MENINGER 9 Falsk beskjedenhet er den anstendigste av alle løgner. Vi gratulerer damen frasandnessjøen somble forrige ukes heldige EXTRA-KANDIDAT. Vinnerkupongen somgaenpremie på kroner blelevert via mobil. Husk ålevereextrafør kl på tirsdag. Kanskje blir det deg denne uken! Vinnersannsynlighet 1: Ungdomsutvekslinger av denne sorten er en av mange aktivitetsmuligheter innen ungdomsarbeid. Og gjennom sin metode av ikke-formell læring, som er knyttet nært opp mot deltakernes egne ønsker og interesser, får ungdommen sjansen til å være sine egne ledere. De får ansvar for å planlegge, implementere og evaluere. Ungdommene lærer ansvar og lederskap. Og de får satt sine ideer til livs gjennom praktiske aktiviteter heller enn teoretiske. Og døren er åpen for alle, være det de skoleflinke, de med alternative interesser, eller andre. Alle har mye å bidra med i ikkeformell læring, og alle er ønsket. Det gir en mestringsfølelse å være en aktiv part av et prosjekt som involverer mennesker fra andre nasjoner. For i det hele tatt å kommunisere må man benytte seg av en annen målform enn sitt eget morsmål. Men alle klarer det, ikke minst fordi omgivelsene er trygge og inviterende. Terskelen for å prøve er lav. Vi som jobber med dette ser at de unge trives. Og med økt trivsel øker læringsutbyttet. Og det viser seg at de som har deltatt på en slik aktivitet en gang, ønsker å være med igjen. at sauer går inn i uthus og garasjer og gjer ugagn? at ukjende trur at sauene på vegen hører til i grenda,og gjer folk «kjeft» for å få dyra bort. Kan denne forma for sauhald vere bra for folk sin godvilje mot husdyrhald og landbruk? Og kva med merkenamnet «Lofotlam»? Det får vi mange spørsmål om. Få kjenner regelverket omkring kva som kan bli Lofotlam - og trur at også»asfaltlam «kan bli «foredla» til Lofotlam. Nicolas-sébastieN chamfort spill og sport. Ganske så ufarlige kategorier. Narviksenteret har vært aktiv deltaker eller koordinator av slike tidsbegrensete utvekslingsprosjekter i mange år. Det er et viktig arbeid som bør skjøttes og videreutvikles. Posisjonen som Norges største bruker av EUkommisjonens ungdomsprosjekter har blitt bygget opp over flere år. Og den bør tas i vare. Å fremme kulturforståelse hos unge mennesker, og engasjere dem, bidrar til bevisstgjøring også om egen kultur, historie og verdisystemer. Det utfordrer stereotyper og fordommer, bygger empati og tilrettelegger for samhandling og vennskap på tvers av kulturelle barrierer. En like god definisjon på fredsbygging som noen annen jeg har hørt. Det er mange flere strenger å spille på for å engasjere unge mennesker. Og vi som jobber med dette fortsetter å føle oss fram. Fortsetter å søke kontakt med de unge i vår region eller andre regioner, nasjonalt som internasjonalt. Det er et viktig arbeid som det er all grunn til å tro på. Kanskje er dette ei sak for mattilsynet - og andre» tilsyn». Kva ville ha hendt om det var byen Leknes som hadde fått slik sauinnvasjon? Eg vil tru at nokon då fort ville ha funne fram Beitelova og kapittelet om ansvar for husdyr. Også saubøndene vil ha nytte av å studer beitelova og Gjerdelova for å finne ut av rettar og plikter. Innlegget tas inn på nytt da det ved en feiltakelse ble rettet fra nynorsk til bokmål. Red. Men hver og en av dem uunnværlig for å definere hva en gitt nasjonal kultur er. Finnes det kategorier av kulturelle uttrykk som er viktigere? Kanskje. Men alle de ovennevnte er sentrale. Og gjennom å se med egne øyne hvor mange likheter det er i måten vi ter oss i utførelsen av disse kulturuttrykkene, får vi også lett for å bli venner på tvers av grenser. Og i neste skritt er det også lettere å forstå de potensielt mer antennelige kulturuttrykkene - eksempelvis religion - med en venn enn med et menneske eller nasjon du ikke har hatt sosial omgang med i det hele tatt. Det dreier seg om forståelse. Ikke toleranse. Toleranse er avleggs. Side 8 av 20

9 For vi skal ikke nødvendigvis tolerere alt. Men vi må alltid forsøke å forstå. For man kan ikke medisinere uten en god diagnose. Ungdomsutvekslinger av denne sorten er en av mange aktivitetsmuligheter innen ungdomsarbeid. Og gjennom sin metode av ikke-formell læring, som er knyttet nært opp mot deltakernes egne ønsker og interesser, får ungdommen sjansen til å være sine egne ledere. De får ansvar for å planlegge, implementere og evaluere. Ungdommene lærer ansvar og lederskap. Og de får satt sine ideer til livs gjennom praktiske aktiviteter heller enn teoretiske. Og døren er åpen for alle, være det de skoleflinke, de med alternative interesser, eller andre. Alle har mye å bidra med i ikkeformell læring, og alle er ønsket. Det gir en mestringsfølelse å være en aktiv part av et prosjekt som involverer mennesker fra andre nasjoner. For i det hele tatt å kommunisere må man benytte seg av en annen målform enn sitt eget morsmål. Men alle klarer det, ikke minst fordi omgivelsene er trygge og inviterende. Vi som jobber med dette ser at de unge trives. Og med økt trivsel øker læringsutbyttet. Og det viser seg at de som har deltatt på en slik aktivitet en gang, ønsker å være med igjen. Narviksenteret har vært aktiv deltaker eller koordinator av slike tidsbegrensete utvekslingsprosjekter i mange år. Det er et viktig arbeid som bør skjøttes og videreutvikles. Posisjonen som Norges største bruker av EUkommisjonens ungdomsprosjekter har blitt bygget opp over flere år. Og den bør tas i vare. Å fremme kulturforståelse hos unge mennesker, og engasjere dem, bidrar til bevisstgjøring også om egen kultur, historie og verdisystemer. Det utfordrer stereotyper og fordommer, bygger empati og tilrettelegger for samhandling og vennskap på tvers av kulturelle barrierer. En like god definisjon på fredsbygging som noen annen jeg har hørt. Det er mange flere strenger å spille på for å engasjere unge mennesker. Og vi som jobber med dette fortsetter å føle oss fram. Fortsetter å søke kontakt med de unge i vår region eller andre regioner, nasjonalt som internasjonalt. Det er et viktig arbeid som det er all grunn til å tro på. Lofotposten Terskelen for å prøve er lav. Side 9 av 20

10 Laura fra Catalonia KUNDER PÅ INTERNETTKAFEEN HAR KANSKJE BLITT SERVERT AV Inderøyningen. Publisert på trykk Profil: Aktiv Ungdom. Reidar Sundal. Side: 20. STRAUMEN: I nesten ett år framover vil spanske Laura Carapeto være engasjert med forskjellige aktiviteter i området rundt Straumen. Når vi sier at Laura er spansk, så stemmer nok det, men hun sier gjerne at hun er fra Catalonia, et område øst i Spania med en viss grad av selvstyre og et eget språk. Bakgrunnen for at hun nå befinner seg i Inderøy, er at hun ble tipset av et par andre jenter om Volontørtjenesten, som er et EU-støttet program for ungdommer mellom 17 og 30 år som ønsker å jobbe frivillig i et annet land i Europa eller EUs naboland. Laura meldte seg interessert, og hun fikk positiv tilbakemelding. Den andre faktoren som førte Laura hit, er at Stiftelsen E@ nå er godkjent både som sender og mottaker av ungdommer som vil bli EVSvolontører. - Vi har visst om denne ordningen en stund uten at vi har gjort noe med det. Men nå har vi gjennomført søknadsprosessen, og det var et ganske omfattende arbeid med masse papirer. Dette er imidlertid en engangsjobb, og nå har vi mulighet for både å motta ungdommer fra utlandet og sende ungdommer til andre land, sier sjef for Stiftelsen E@, Hildegun Nordli. Vilkårene for en EVS-volontør er at utgifter til livsopphold, mat og losji, blir dekket av EUmidler, ungdommene får ikke lønn, men en liten sum lommepenger. Laura bor på internatet på Sund folkehøgskole, noe som er en grei ordning. - Midlene som ble tildelt, seksti tusen kroner, dekker likevel ikke alle utgiftene, så Inderøy Sanitetslag og Inderøy Lions Club dekker resten, noe vi selvfølgelig er glade for, sier Nordli. Laura Carapeto har studert kommunikasjon, og tar fag innen helse og omsorg som nettstudier. Hun har også vært au pair i Norge vel et halvt år, og gjør seg godt forstått på norsk. Hun har også INDERØYNINGEN FREDAG 12. SEPTEMBER 2014 Økologisk Jordas befolkning øker raskt, og alle skal ha mat. Selv om det er gjort forsøk på å lage kunstig mat, er det fortsatt havet og jorda som fungerer som spiskamre. Petter Smarts pille som skulle erstatte all mat, med de tre nevøene Duck som prøvekluter, var som vanlig beheftet med vesentlige mangler. Vi har dermed en gitt mengde hav, vann og land å ta av, og da gjelder det å forvalte disse ressursene på en best mulig måte. Det er her meningene er delte. Hva er best mulig? Er det å få størst mulig avling og fangst i dag, eller er det å få ressursene til å vare lengst mulig med tanke på kommende generasjoner? Her er det til dels steile fronter mellom det som omtales som tradisjonelt jordbruk, det vil si bruk av kunstgjødsel, sprøytemidler og rasjonell drift, og økologisk drift, uten kunstgjødsel og sprøytemidler, som litt ironisk er den egentlige tradisjonelle måten å drive landbruk på. Den første metoden metter flere munner i dag, argumentet for å drive økologisk er at miljøet spares og ressursene bevares bedre på sikt. Valg av metode har litt med ideologi å gjøre, samt en økonomisk gulrot som skal kompensere for den mindre avlingen økologisk drift medfører. For folk flest er prisforskjellen i butikken det viktigste. Uttrykket økologisk har dessuten fått en utvidet betydning for noen, det betegner noe som er alternativt. STRAUMEN: I nesten Dette kom fram under årets samling for 50-årskonfirmantene, der ett år framover vil ett av spørsmålene i en uhøytidelig quiz spurte etter betegnelsen spanske Laura Carapeto være engasjert på en ikke-kirkelig konfirmasjon. Etter en liten tenkepause kom med forskjellige det kontant nede fra bordenden: Økologisk konfirmasjon! aktiviteter i området For oss som var til stede vil det rundt Straumen. nok aldri hete noe annet. ReSu REIDAR SUNDAL EU- KONTROLL dekkhotell bildekk service diagnose reparasjoner ruteskift kenneth@h-auto.no Tlf Fårsbakkan 141 Utøy, 7670 Inderøy BAK DISKEN: En av oppgavene Laura Carapeto har som volontør, er å betjene kundene som kommer til Internettkafeen for å få seg en matbit. n Laura KUNDER PÅ INTERNETTKAFEEN E@ fra HAR KANSKJE BLITT Catalonia SERVERT AV reidar.sundal@inderoyningen.no Når vi sier at Laura er spansk, så stemmer nok det, men hun sier gjerne at hun er fra Catalonia, et område øst i Spania med en viss grad av selvstyre og et eget språk. Bakgrunnen for at hun nå befinner seg i Inderøy, er at hun ble tipset av et par andre jenter om Volontørtjenesten, som er et EU-støttet program for ungdommer mellom 17 og 30 år som ønsker å jobbe frivillig i et annet land i Europa eller EUs naboland. Laura meldte seg interessert, og hun fikk positiv tilbakemelding. Den andre faktoren som førte Laura hit, er at Stiftelsen E@ nå er godkjent både som sender og mottaker av ungdommer som vil bli EVS-volontører. Vi har visst om denne ordningen en stund uten at vi har gjort noe med det. Men nå har vi gjennomført søknadsprosessen, og det var et ganske omfattende arbeid med masse papirer. Dette er imidlertid en engangsjobb, og nå har vi mulighet for både å motta ungdommer fra utlandet og sende ungdommer til andre SOSIAL: Laura Carapeto er utpreget sosialt anlagt, og Hildegun Nordli ved E@ har mange godord både om Laura og ordningen med volontør. land, sier sjef for Stiftelsen E@, Hildegun Nordli. Vilkårene for en EVS-volontør er at utgifter til livsopphold, mat og losji, blir dekket av EU-midler, ungdommene får ikke lønn, men en liten sum lommepenger. Laura bor på internatet på Sund folkehøgskole, noe som er en grei ordning. Midlene som ble tildelt, seksti tusen kroner, dekker likevel ikke alle utgiftene, så Inderøy Sanitetslag og Inderøy Lions Club dekker resten, noe vi selvfølgelig er glade for, sier Nordli. Laura Carapeto har studert kommunikasjon, og tar fag innen helse og omsorg som nettstudier. Hun har også vært au pair i Norge vel et halvt år, og gjør seg godt forstått på norsk. Hun har også hatt et opphold i Tampere i Finland, og ser for seg en jobb utenfor Spania i fremtiden, for jobbmarkedet i Spania er meget vanskelig. Laura Carapeto er utpreget sosialt anlagt, og opplever noen ganger at den spanske væremåten med direkte kontakt og masse ord ikke alltid slår an i møte med trauste nordmenn. Men når kontakten først er opprettet går det riktig bra. Laura er en frisk pust i miljøet her, og oppgaver utenfor E@ planlegges også. Kanskje noe opp mot spanskundervisningen i skolen? Vi tar det etter hvert, sier sjef for Stiftelsen E@ Hildegun Nordli. hatt et opphold i Tampere i Finland, og ser for seg en jobb utenfor Spania i fremtiden, for jobbmarkedet i Spania er meget vanskelig. Laura Carapeto er utpreget sosialt anlagt, og opplever noen ganger at den spanske væremåten med direkte kontakt og masse ord ikke alltid slår an i møte med trauste nordmenn. Men når kontakten først er opprettet går det riktig bra. - Laura er en frisk pust i miljøet her, og oppgaver utenfor E@ planlegges også. Kanskje noe opp mot spanskundervisningen i skolen? Vi tar det etter hvert, sier sjef for Stiftelsen E@ Hildegun Nordli. Bildetekst: SOSIAL: Laura Carapeto er utpreget sosialt anlagt, og Hildegun Nordli ved E@ har mange godord både om Laura og ordningen med volontør. BAK DISKEN: En av oppgavene Laura Carapeto har som volontør, er å betjene kundene som kommer til Internettkafeen for å få Side 10 av 20

11 seg en matbit. Inderøyningen Side 11 av 20

12 Nyhetsklipp - Barne-, ungdoms- og Fredsbygging i praksis, koordinert fra Narvik Fremover. Publisert på trykk Profil: Aktiv Ungdom. Joakim Arnøy Prosjektkoordinator for «Dialogue of Cultures». Side: I sommer deltok seks utsendte unge mennesker fra Narvik, Ballangen og Vestvågøy kommuner i utvekslingsprosjektet «Dialogue of Cultures». Det to uker lange prosjektet i Armenia, som Narviksenteret koordinerte med midler fra EUkommisjonens ungdomsprogrammer, hadde som mål å øke deltakernes interkulturelle sensitivitet og forståelse av verdien av kulturelt mangfold. DEbaTT 14 FREDAG 12. SEPTEMBER 2014 MENINGER Telefon: E-post: redaksjon@fremover.no Tips: NARVIK: Hvordan ser verden ut fra Narvik, spør Stein John Kvale. Samferdsel og Barentssamarbeidet Hei, jeg er nyslått bruker av eavisa Fremover. For omtrent to år siden sa jeg opp papiravisa, ettersom flyfrakten til min perifere del av landet, Osloområdet, var i ferd med å bli skremmende høy. Dessuten var jeg forbannet, ettersom Roger Bergersen & co. hadde fått skjøvet hjertesaken min, fergefri E6 rundt Tysfjord-bassenget, helt ut av Nasjonal Transportplan til fordel for ei Hålogalandsbru. I sommer deltok seks utsendte unge mennesker fra Narvik, Ballangen og Vestvågøy kommuner i utvekslingsprosjektet «Dialogue of Cultures». Det to uker lange prosjektet i Armenia, som Narviksenteret koordinerte med midler fra EUkommisjonens ungdomsprogrammer, hadde som mål å øke deltakernes interkulturelle sensitivitet og forståelse av verdien av kulturelt mangfold. Vi var med på et praktisk bidrag til fredsbygging. 15 nasjoner var representert av nær 90 deltakere. Alle med sin unike bakgrunn, med grupperte kulturelle opphav, men med et par felles ønsker; å gi utløp for sitt engasjement og sin entusiasme, og fornemme tilsvarende fra andre. ner? Hva er det som er fredsbyggende med det? Og kan den være så betydelig at jeg kan forsvare bruken av såpass store ord om et prosjekt som for utenforstående kanskje vil se ut som i overkant mye lek og spill? Enten man tenker at kulturelt uttrykk er noe rent individuelt eller at det er en befolknings eller nasjons felleseie, kultur kan altså innebære mye. Men; lek er en del av det. Lek er kultur. Og lek er en helt nødvendig del av det hele. Gjennom å lokke frem sitt indre barn bryter man gradvis ned de sperrene man har opparbeidet seg i løpet av oppveksten. Man returnerer til det rene. Det ikke-politiske. Man gir utløp for sitt virkelige jeg. Ingen agendaer står igjen. Bare åpenhet om hvem og hva man er. Hvor man kommer fra. Og slik blir man kjent med hverandre. Fredsbyggende lek Kategorier av kulturelt uttrykk Hva kan så være verdien av å bringe sammen unge mennesker av ulike kulturelle bakgrun- Under prosjektet i Armenia bidro hver nasjon hver sin gang med presentasjoner om eget skapte ganske riktig et hull i mine kunnskaper, så nå er jeg klar for et nytt forsøk. Det som imidlertid er, og alltid har vært, viktig for meg, er tilgang til spaltene, ikke bare passivt ta imot gullkorn som redaktører, journalister og skrivekåte spaltister drysser ned over en. I flere tiår hadde jeg god presse under «Ordet fritt» (hvorfor forandret dere dette glimrende navnet?). Tida vil vise hvor fornøyd jeg blir denne gangen, under forutsetning av at det jeg måtte skrive, interesserer andre enn meg selv. I så fall får jeg vel svar? de to tingene som opptar meg: Barentssamarbeidet fylte 20 år i år, med uendelige festtaler, og to glade statsministre, Medvedev og Stoltenberg, som gikk hånd i hånd over grensa. EU, representert med Norrbotten og Finsk Lappland, fulgte opp med sitt Bar-Reg-program, til høsten var det planlagt seminarer blant annet i Arkhangelsk. Før de etniske russeres idioti i Øst-Ukraina, og Putins Russland ble mer et gissel enn en krigersk aktør, satte inn i sommer, så dette jo så lovende ut. Men så...? å bla meg tilbake til 1. august og har studert tre ledere: «Straffer Russland» (5/8), «Viser muskler» (11/8) og «NATO vil svare» (1/9). Men finnes det noe historisk belegg for at slike straffetiltak vil føre til noe som helst, i gunstigste fall, eller i verste fall til storkrig? Også vi må «brøle høyt», men hva så? Overskriften min indikerer Jeg har brukt en formiddag til Men fraværet av Fremover Varige russiske mot-sanksjo- ner, eskalerende vestlige sanksjoner, som igjen fører til nye russiske sanksjoner, og deretter krig? For å bruke amerikansk militærterminologi: Her mangler en exit-strategi! Bare «rø- land, mat, kunst, musikk og dans, mytologi og ritualer, spill og sport. Ganske så ufarlige kategorier. Men hver og en av dem uunnværlig for å definere hva en gitt nasjonal kultur er. Finnes det kategorier av kulturelle uttrykk som er viktigere? Kanskje. Men alle de ovennevnte er sentrale. Og gjennom å se med egne øyne hvor mange likheter det er i måten vi ter oss i utførelsen av disse kulturuttrykkene, får vi også lett for å bli venner på tvers av grenser. Og i neste skritt er det også lettere å forstå de potensielt mer antennelige kulturuttrykkene eksempelvis religion med en venn enn med et menneske eller nasjon du ikke har hatt sosial omgang med i det hele tatt. Det dreier seg om forståelse. Ikke toleranse. Toleranse er avleggs. For vi skal ikke nødvendigvis tolerere alt. Men vi må alltid forsøke å forstå. For man kan ikke medisinere uten en god diagnose. Ungdom i lederrollen Ungdomsutvekslinger av den- verstater» som Serbia og Iran må bøye seg for press fra verdens politimenn: NATO, EU og USA. Og i Moskva er Putin populær som aldri før. «Økonomisk nedtur, men folket er storfornøyd.» er overskriften til en lesverdig reportasje i Aftenposten 31. august. I den vodkastinkende Boris Jeltsins tiår, da moskovitter måtte ut på gatene for å selge det de eide og hadde, eller tigge, og rublene dro vestover til engelske toppklubber, må noen ha spurt seg: «Gud bevare oss vel, hva gjorde vi i 1991? Skulle vi ikke i stedet dradd den man- ne sorten er en av mange aktivitetsmuligheter innen ungdomsarbeid. Og gjennom sin metode av ikke-formell læring, som er knyttet nært opp mot deltakernes egne ønsker og interesser, får ungdommen sjansen til å være sine egne ledere. De får ansvar for å planlegge, implementere og evaluere. Ungdommene lærer ansvar og lederskap. Og de får satt sine ideer til livs gjennom praktiske aktiviteter heller enn teoretiske. Og døren er åpen for alle, være det de skoleflinke, de med alternative interesser, eller andre. Alle har mye å bidra med i ikke-formell læring, og alle er ønsket. Det gir en mestringsfølelse å være en aktiv part av et prosjekt som involverer mennesker fra andre nasjoner. For i det hele tatt å kommunisere må man benytte seg av en annen målform enn sitt eget morsmål. Men alle klarer det, ikke minst fordi omgivelsene er trygge og inviterende. Terskelen for å prøve er lav. Vi som jobber med dette ser at de unge trives. Og med økt trivsel øker læringsutbyttet. Og Hva er det som er fredsbyggende med det? Og kan den være så betydelig at jeg kan forsvare bruken av såpass store ord om et prosjekt som for utenforstående kanskje vil se ut som i overkant mye lek og spill? Enten man tenker at kulturelt uttrykk er noe rent individuelt eller at det er en befolknings eller nasjons felleseie, kultur kan altså innebære mye. Men; lek er en del av det. Lek er kultur. Og lek er en helt nødvendig del av det hele. Gjennom å lokke frem sitt indre barn bryter man gradvis ned de sperrene man har opparbeidet seg i løpet av oppveksten. Man returnerer til det rene. Det ikke-politiske. Man gir utløp for sitt virkelige jeg. Ingen agendaer står igjen. Bare åpenhet om hvem og hva man er. Hvor man kommer fra. Og slik blir man kjent med hverandre. MENINGER UTVEKSLINGSPROSJEKT: Narviksenteret har vært aktiv deltaker eller koordinator av slike tidsgrensede utvekslingsprosjekter i mange år, skriver Arnøy. det viser seg at de som har deltatt på en slik aktivitet en gang, ønsker å være med igjen. Veien videre Narviksenteret har vært aktiv deltaker eller koordinator av slike tidsbegrensede utvekslingsprosjekter i mange år. Det ert da sjøtransport var eneste mulighet. Kong Karl IX drømte på 1600-tallet om et Stor-Sverige bestående av hele Nordkalotten. Derfor la hans danske motpart, Christian IV, ut på en mediadekt sjøreise til Vardøhus. Og sistnevnte vant den gangen. Dessverre! Nok av moskovitter, hvordan ser verden ut fra Narvik? Jernbane sørover til Fauske får dere aldri, og nå altså, heller ikke fergefri E6. Hva er da mer naturlig enn i enda sterkere grad å se østover i en gjenopplivet Barentsregion. Norge ble konstru- For i våre dager og i all fremtid har bil, tog og fly overtatt. Statsministeren Sjefredaktør/administrerende direktør: Tone Angell Jensen Grunnlagt 27. mai Leses daglig av personer. Hva kan så være verdien av å bringe sammen unge mennesker av ulike kulturelle bakgrunner? FREDAG 12. SEPTEMBER 2014 nen ned fra stridsvognen og begeistret sluttet oss til kuppet til Kriukov & co?» Sovjetkommunismen var ikke «ond», tvert imot, den virket bare ugjennomførbar. Med Vladimir Putin kom endelig en som kunne slå i bordet. Og som han slo! «Vi fikk stoltheten tilbake.» uavhengig dagsavis Fredsbyggende lek Fremover 15 Fredsbygging i praksis, koordinert fra Narvik Vi var med på et praktisk bidrag til fredsbygging. 15 nasjoner var representert av nær 90 deltakere. Alle med sin unike bakgrunn, med grupperte kulturelle opphav, men med et par felles ønsker; å gi utløp for sitt engasjement og sin entusiasme, og fornemme tilsvarende fra andre. Fremover Send innlegget på e-post til redaksjon@ fremover.no Innlegg må ha fullt navn. Fremover forbeholder seg retten til å redigere lange innlegg Stein John Kvale Suppe på spiker i Nord24 I en redaksjonell artikkel i Nord24 gjentas et poeng om at breddeuniversitetet UiT, som har eksistert i 46 år, har mer publiseringspoeng og henter inn mer EU-midler til forskning enn UiN, som bare har vært universitet i fire år. Dette er ikke oppsiktsvekkende, noe det ville ha vært om privat foto er et viktig arbeid som bør skjøttes og videreutvikles. Posisjonen som Norges største bruker av EU-kommisjonens ungdomsprosjekter har blitt bygget opp over flere år. Og den bør tas i vare. Å fremme kulturforståelse hos unge mennesker, og enga- sjere dem, bidrar til bevisstgjøring også om egen kultur, historie og verdisystemer. Det utfordrer stereotyper og fordommer, bygger empati og tilrettelegger for samhandling og vennskap på tvers av kulturelle barrierer. En like god definisjon på fredsbygging som noen annen jeg har hørt. Det er mange flere strenger å spille på for å engasjere unge mennesker. Og vi som jobber med dette fortsetter å føle oss frem. Fortsetter å søke kontakt med de unge i vår region eller andre regioner, nasjonalt som internasjonalt. Det er et viktig arbeid som det er all grunn til å tro på. UiN allerede hadde tatt igjen dette forspranget. Samtidig er denne forskjellen ikke et mål på hvem som er best og dårligst. Derimot reflekterer det at UiT får om lag fem ganger så stor grunnbevilgning som UiN. Når UiT henter inn om lag fem ganger så mye forskningsmidler som oss, forklarer det hele forskjellen. Verre er det ikke. I samme artikkel peker rektor Anne Husebekk ved UiT på det uheldige i å framstille UiT og UiN som to likeverdige parter i debatten om hvordan høyere utdanning skal organiseres. Dette er vi ved Universitetet i Nordland helt enige i. Vi har over tid begrunnet hvordan UiN og UiT er veldig forskjellige. UiN er et næringsrettet og profesjonsdrevet universitet, mens UiT er et tradisjonelt breddeuniversitet. UiN vil forsterke sin profil de nærmeste årene. UiN er et universitet for «Blå vekst» i landets største feltlaboratorium. Dette samsvarer godt med EU og Horisont 2020 som har «Blå vekst» som en av sine profilerte satsinger. Nordland er Norges største havbruksfylke og har nesten 1/3 av Norges kyst. Nordland kan bli for oppdrettsnæringa det Rogaland har vært for olje/ gassnæringa. UiN vil forsterke sin profil som drivkraft for kunnskapsbasert innovasjon og entreprenørskap. Bodømiljøene UiN og Nordlandsforskning er allerede ledende på forskning innen entreprenørskap og innovasjon i Norge, med flest publiserte og siterte vitenskapelige artikler innenfor området UiN vil forsterke sin profil som profesjonsuniversitet for velferd, der den nasjonale utfordringen er å utdanne nok og gode nok lærere, sykepleiere og andre profesjoner som utgjør velferdsstatens kjernetropper. UiN ble opprettet i 2011 for å fylle rommet for utdanning og forskning mellom universitetene i Trondheim og Tromsø. Dette er vi godt i gang med. Vi skal samarbeide tett med UiT der det er naturlig, men to universiteter er det beste for landsdelen og for landet Vi bør alle være stolte over å ha to universiteter i Nord-Nor- ge. To universiteter som på hver sine måter representerer viktige kunnskapsområder både for Nord-Norge og for hele nasjonen. folk har opparbeidet seg er grunnlaget for den sterke maritime næringen vi har. Storting og regjering må utforme en politikk som sikrer dette også i framtiden, blant annet gjennom en styrket nettolønnsordning. Skal vi greie å rekruttere nordmenn til en yrkesvei på sjøen så må det være norske lønns- og arbeidsvilkår for norske sjøfolk. I tillegg må vi sikre at rederiene kan utvikle seg i Norge og skipene seile under norsk flagg. Regjeringen har varslet at den vil legge frem en maritim strategi. Senterpartiet mener næringen fortjener forutsigbarhet og at rammevilkårene må stå seg lengre enn til valget i Senterpartiet mener derfor at regjeringen må legge frem sin maritime strategi som en stortingsmelding, slik at det vil være mulig å sikre et bredt flertall bak den maritime politikken. Næringen, sjøfolket og landet vil være tjent med det. Dekan Bjørn Olsen Universitetet i Nordland/ Handelshøgskolen i Bodø Ja til sjømannen og norske skip Senterpartiet mener vi må satse mer på norske sjøfolk. Den kompetansen som norske sjø- maritim STRaTEGI: Regjeringen har varslet at den vil legge frem en maritin strategi, skriver Pollestad. SCaNpiX Joakim Arnøy Prosjektkoordinator for «Dialogue of Cultures» Geir Pollestad, stortingsrepresentant Sp, leder i næringskomiteen Kategorier av kulturelt uttrykk Under prosjektet i Armenia bidro hver nasjon hver sin gang med presentasjoner om eget land, mat, kunst, musikk og dans, mytologi og ritualer, spill og sport. Ganske så ufarlige kategorier. Men hver og en av dem uunnværlig for å definere hva en gitt nasjonal kultur er. Finnes det kategorier av kulturelle uttrykk som er viktigere? Kanskje. Men alle de ovennevnte er sentrale. Og gjennom å se med egne øyne hvor mange likheter det er i måten vi ter oss i utførelsen av disse kulturuttrykkene, får vi også lett for å bli venner på tvers av grenser. Og i neste skritt er det også lettere å forstå de potensielt mer antennelige kulturuttrykkene eksempelvis religion - med en venn enn med et menneske eller nasjon du ikke har hatt sosial omgang med i det hele tatt. Det dreier seg om forståelse. Ikke toleranse. Toleranse er avleggs. For vi skal ikke nødvendigvis tolerere alt. Men vi må alltid forsøke å forstå. For man kan ikke medisinere uten en god diagnose. Ungdom i lederrollen Ungdomsutvekslinger av denne sorten er en av mange aktivitetsmuligheter innen ungdomsarbeid. Side 12 av 20

13 Og gjennom sin metode av ikke-formell læring, som er knyttet nært opp mot deltakernes egne ønsker og interesser, får ungdommen sjansen til å være sine egne ledere. De får ansvar for å planlegge, implementere og evaluere. Ungdommene lærer ansvar og lederskap. Og de får satt sine ideer til livs gjennom praktiske aktiviteter heller enn teoretiske. Og døren er åpen for alle, være det de skoleflinke, de med alternative interesser, eller andre. Alle har mye å bidra med i ikke-formell læring, og alle er ønsket. Det gir en mestringsfølelse å være en aktiv part av et prosjekt som involverer mennesker fra andre nasjoner. For i det hele tatt å kommunisere må man benytte seg av en annen målform enn sitt eget morsmål. Men alle klarer det, ikke minst fordi omgivelsene er trygge og inviterende. Terskelen for å prøve er lav. Vi som jobber med dette ser at de unge trives. Og med økt trivsel øker læringsutbyttet. Og det viser seg at de som har deltatt på en slik aktivitet en gang, ønsker å være med igjen. Veien videre Narviksenteret har vært aktiv deltaker eller koordinator av slike tidsbegrensede utvekslingsprosjekter i mange år. Det er et viktig arbeid som bør skjøttes og videreutvikles. Posisjonen som Norges største bruker av EU-kommisjonens ungdomsprosjekter har blitt bygget opp over flere år. Og den bør tas i vare. Å fremme kulturforståelse hos unge mennesker, og engasjere dem, bidrar til bevisstgjøring også om egen kultur, historie og verdisystemer. Det utfordrer stereotyper og fordommer, bygger empati og tilrettelegger for samhandling og vennskap på tvers av kulturelle barrierer. En like god definisjon på fredsbygging som noen annen jeg har hørt. Det er mange flere strenger å spille på for å engasjere unge mennesker. Og vi som jobber med dette fortsetter å føle oss frem. Fortsetter å søke kontakt med de unge i vår region eller andre regioner, nasjonalt som internasjonalt. Det er et viktig arbeid som det er all grunn til å tro på. Bildetekst: UTVEKSLINGSPROSJEKT: Narviksenteret har vært aktiv deltaker eller koordinator av slike tidsgrensede utvekslingsprosjekter i mange år, skriver Arnøy. Fremover Side 13 av 20

14 Årets siste søknadsfrist for Erasmus+: Aktiv Ungdom Bufetat. Publisert på nett :17. Profil: Aktiv Ungdom. er 1. oktober. Aktiv Ungdom gir støtte til internasjonale prosjekter med ungdom og de som jobber med ungdom: frivillig arbeid, ungdomsutveksling, ungdomspolitiske møter, kurs, hospitering, strategiske partnerskap mellom organisasjoner og transnasjonale ungdomsinitiativ.i tillegg tilbyr Aktiv Ungdom en rekke kurs for ungdomsarbeidere. Søknadsskjema og registrering i Deltakerportalen Skal du søke støtte fra Erasmus+ må organisasjonen registreres i Europakommisjonens Deltakerportal (URF). Koden som din organisasjon eller gruppe blir tildelt skal brukes på nytt dersom dere søker støtte til flere prosjekter. Les mer om Deltakerportalen og ta en titt på søknadsskjemaene. Målgrupper Ungdom år De som jobber med ungdom Hvilke land er med i programmet? EU-land, EØS-land (ikke Sveits), Makedonia og søkerlandet Tyrkia er regnet som programland i Aktiv Ungdom. Organisasjoner fra alle disse landene kan være søkere til prosjekter. Det er også mulig i noen tilfeller å ha partnere fra land i EUs naboregioner. Samarbeid med disse regionene har egne retningslinjer, og organisasjoner herfra kan ikke selv søke prosjektstøtte. Bufetat Se webartikkelen på Side 14 av 20

15 Opplevelser: Bildet er tatt fra Cascade Alley and Cafesjian Sculpture Garden i sentrum av Jerevan. Utsikt: Bildet tatt fra toppen av Cascade Alley and Cafesjian Sculpture Garden. Her er det utsikt over Jerevan. i bakgrunnen skulle det vert det kjente Ararat fjellet (fra bibelen med nohas ark osv) Foto: Privat av sin sommerferie for å dra på kulturutveksling til Jerevan i Armenia. I bagasjen hjemover tok de med seg flere minner, erfaringer og et annerledes syn på livet. - Vi ble presentert overfor prosjektet som er et samarbeid mellom Narviksenteret og Erasmus+ da de besøkte skolen vår på begynnelsen av året. Etter de hadde informert oss, bestemte vi oss for å søke i slutten av februar, sier jentene. Begge hadde de i tankene om å oppleve noe nytt, og møte en helt ny kultur. - Også få mer toleranse overfor kulturer, forteller jentene. Maja Sørvang Dahl og Hilde På turen til Armenia deltok Gjeldnes i tredje klasse på Vest- Maja og Hilde sammen med Lofoten videregående skole to andre norske representanter. De norske som de dro valgte å tilbringe fjorten dager med Norsk deltakelse: Den norske gruppen som deltok i Armenia. Foto: Privat hadde også ukrainsk bakgrunn. fra før av, snakker også Hilde litt Noe som hjalp dem til å kunne spansk mens Maja snakker litt komme i kontakt med de russisk-språklige som deltok. Av - Når vi bevegde oss utenfor fransk. andre deltakere var det flere representanter fra land rundt om å kommunisere med folk hvis Jerevan var det nesten umulig i Europa, men også armenere, man ikke hadde med seg russisk georgiere, syrere, indere og yezidere som var samlet for å lære ingen engelsk, sier de. tolk. I Armenia generelt snakket om hverandres kulturer. Dette fikk de spesielt erfare - Poenget med dette opplegget er at hvis man forstår kul- å forklare til sjåføren hvor de da de skulle ta taxi og prøvde turer så kan man blant annet skulle hen på engelsk, uten at forebygge krig og bygge kulturer, forteller jentene. - Derfor måtte vi ta en tele- han forstod dem. - Det gikk mest i russisk og fon til de vi dro med som kunne engelsk på turen. Men også snakke russisk slik at de kunne franskmenn og spanjoler var forklare veien. Det var vanskelig. med. Vi var en god blanding av folk som snakket forskjellige språk. Jentene har også språkører, Eldgammel historie og mens begge snakker engelsk Jentene hadde aldri vært i Foto: Privat Armenia før, og fikk derfor mye ut av de to ukene de var på tur her. - Vi har blant annet vært på et historisk museum om Armenia. Vi fikk også se Araratfjellene som er nevnt i Bibelen. Hva visste dere om landet fra før av? - Vi visste at landet var veldig gammelt og bærer på mye historie, og vi visste mye om folkemordet som har vært mot armenerne. Det var veldig spesielt fordi man ser heller ingen aserbajdsjanere i Armenia i dag, forteller jentene. I Jerevan bodde den samlede gruppen av ulike nasjonaliteter utenfor byen. - Vi synes armenerne virket Annerledes sommer: Maja Sørvang Dahl og Hilde Gjeldnes går begge i tredje klasse ved Vest-Lofoten videregående skole. I sommer ble de med på et kulturutvekslingsprogram i Jerevan i Armenia. Her lærte de en hel del. veldig hyggelige, men naturlig nok snakket vi mest med de vi dro med. Det gikk i mange forskjellige språk på turen, og vanskelig med dette var at flere ikke forstod hverandre og derfor stod de i grupper med de som snakket samme språk som dem selv, sier jentene. - Setter livet i perspektiv Det har vært mange fordeler ved å bli med på prosjektet. - Det har blitt en del nye vennskap, og vi har blitt kjent med mange fra Europa. Det er vennskap man kan ha for livet og folk som man kan besøke igjen ved en senere anledning, sier Hilde. - Det var en fantastisk opplevelse å dra dit, og så absolutt verdt det. Man møter så mange nye mennesker, sier Maja. Hun føler hun har lært mye om seg selv etter turen. - Også hva som betyr mye for meg i livet, og hva som betyr mindre. Fremover har jeg lyst til å delta på flere prosjekter og søke etter inspirasjon fra andre land, sier Maja. Hilde har også lært mye av turen. - Jeg har lært om kulturer, også den store forskjellen på økonomien. Slik som ei servitør på en armensk restaurant kan jobbe i ti timer og tjene det samme som det jeg gjør på en time i Norge. Det setter livet veldig i perspektiv, forteller Hilde som har fått sansen for å reise mer til slike land. - Jeg håper å få dratt til Libanon, India i fremtiden. Kanskje for å jobbe som frivillig, sier om det i Norge er ganske dyrt Hilde. å handle, men da vi tjener mye Også en annen ting la Maja blir det mer balansert, sier Maja. merke til i Armenia. - Jeg opplevde at det var en Hester på hotellet stor ubalanse på hva armenerne Også måten folk hilser på var tjener i forhold til hva det koster nytt for jentene. å handle i landet. Det var dyrt - Franskmenn og andre nasjonaliteter liker å kysse på kin- å kjøpe ting der, og ubalansen ble derfor stor. For oss var det net og er mye mer intime når ganske billig å handle der. Selv det kommer til slikt enn hva vi Poenget med dette opplegget er at hvis man forstår kulturer så kan man blant annet forebygge krig og bygge kulturer. nordmenn er, og det var uvant for oss. - Det var også veldig spesielt å se hvilket forhold de hadde til dyrene sine. Kuene gikk fritt rundt på hovedveiene, og på hotellet vi bodde på gikk hester løst rundt på hotellet. Jeg husker en gang jeg solte meg og så fikk jeg halen til hesten i ansiktet mitt. Jentene kan anbefale programmet på det sterkeste til andre. - Dette anbefales virkelig til flere. Det er fint å sjekke ut mulighetene til Erasmus+, sier de begge. Katharina Mila Hesby Nyhetsklipp - Barne-, ungdoms- og På kulturutveksling i Armenia Lofot-Tidende. Publisert på trykk Profil: Aktiv Ungdom. Katharina Mila Hesby. Side: På fjorten dager skulle Maja og Hilde dele sin norske kultur, og oppleve andres kultur da de dro på kulturutveksling til Jerevan i sommer. 20 Fredag 5. September 2014 På kulturutveksling i ArmeniaA Fredag 5. September ,, Maja Sørvang Dahl og Hilde Gjeldnes i tredje klasse på Vest-Lofoten videregående skole valgte å tilbringe fjorten dager av sin sommerferie for å dra på kulturutveksling til Jerevan i Armenia. I bagasjen hjemover tok de med seg flere minner, erfaringer og et annerledes syn på livet. - Vi ble presentert overfor prosjektet som er et samarbeid mellom Narviksenteret og Erasmus+ da de besøkte skolen vår på begynnelsen av året. Etter de hadde informert oss, bestemte vi oss for å søke i slutten av februar, sier jentene. Begge hadde de i tankene om å oppleve noe nytt, og møte en helt ny kultur. - Også få mer toleranse overfor kulturer, forteller jentene. På turen til Armenia deltok Maja og Hilde sammen med to andre norske representanter. De norske som de dro med hadde også ukrainsk bakgrunn. Noe som hjalp dem til å kunne komme i kontakt med de russiskspråklige som deltok. Av andre deltakere var det flere representanter fra land rundt om i Europa, men også armenere, georgiere, syrere, indere og yezidere som var samlet for å lære om hverandres kulturer. - Poenget med dette opplegget er at hvis man forstår kulturer så kan man blant annet forebygge krig og bygge kulturer, forteller jentene. - Det gikk mest i russisk og engelsk på turen. Men også franskmenn og spanjoler var med. Vi var en god blanding av folk som snakket forskjellige språk. Jentene har også språkører, og mens begge snakker engelsk fra før av, snakker også Hilde litt spansk mens Maja snakker litt fransk. - Når vi bevegde oss utenfor Jerevan var det nesten umulig å kommunisere med folk hvis man ikke hadde med seg russisk tolk. I Armenia generelt snakket ingen engelsk, sier de. Dette P å fjorten dager skulle Maja og Hilde dele sin norske kultur, og oppleve andres kultur da de dro på kulturutveksling til Jerevan i sommer.,, Det var også veldig spesielt å se hvilket forhold de hadde til dyrene sine. Kuene gikk fritt rundt på hovedveiene, og på hotellet vi bodde på gikk hester løst rundt på hotellet. Jeg husker en gang jeg solte meg og så fikk jeg halen til hesten i ansiktet mitt. fikk de spesielt erfare da de skulle ta taxi og prøvde å forklare til sjåføren hvor de skulle hen på engelsk, uten at han forstod dem. - Derfor måtte vi ta en telefon til de vi dro med som kunne snakke russisk slik at de kunne forklare veien. Det var vanskelig. Eldgammel historie Jentene hadde aldri vært i Armenia før, og fikk derfor mye ut av de to ukene de var på tur her. - Vi har blant annet vært på et historisk museum om Armenia. Vi fikk også se Araratfjellene som er nevnt i Bibelen. Hva visste dere om landet fra før av? - Vi visste at landet var veldig gammelt og bærer på mye historie, og vi visste mye om folkemordet som har vært mot armenerne. Det var veldig spesielt fordi man ser heller ingen aserbajdsjanere i Armenia i dag, forteller jentene. I Jerevan bodde den samlede gruppen av ulike nasjonaliteter utenfor byen. - Vi synes armenerne virket veldig hyggelige, men naturlig nok snakket vi mest med de vi dro med. Det gikk i mange forskjellige språk på turen, og vanskelig med dette var at flere ikke forstod hverandre og derfor stod de i grupper med de som snakket samme språk som dem selv, sier jentene. - Setter livet i perspektiv Det har vært mange fordeler ved å bli med på prosjektet. Side 15 av 20

16 - Det har blitt en del nye vennskap, og vi har blitt kjent med mange fra Europa. Det er vennskap man kan ha for livet og folk som man kan besøke igjen ved en senere anledning, sier Hilde. - Det var en fantastisk opplevelse å dra dit, og så absolutt verdt det. Man møter så mange nye mennesker, sier Maja. Hun føler hun har lært mye om seg selv etter turen. - Også hva som betyr mye for meg i livet, og hva som betyr mindre. Fremover har jeg lyst til å delta på flere prosjekter og søke etter inspirasjon fra andre land, sier Maja. Hilde har også lært mye av turen. - Jeg har lært om kulturer, også den store forskjellen på økonomien. Slik som ei servitør på en armensk restaurant kan jobbe i ti timer og tjene det samme som det jeg gjør på en time i Norge. Det setter livet veldig i perspektiv, forteller Hilde som har fått sansen for å reise mer til slike land. - Jeg håper å få dratt til Libanon, India i fremtiden. Kanskje for å jobbe som frivillig, sier Hilde. Også en annen ting la Maja merke til i Armenia. - Jeg opplevde at det var en stor ubalanse på hva armenerne tjener i forhold til hva det koster å handle i landet. Det var dyrt å kjøpe ting der, og ubalansen ble derfor stor. For oss var det ganske billig å handle der. Selv om det i Norge er ganske dyrt å handle, men da vi tjener mye blir det mer balansert, sier Maja. Hester på hotellet - Franskmenn og andre nasjonaliteter liker å kysse på kinnet og er mye mer intime når det kommer til slikt enn hva vi nordmenn er, og det var uvant for oss. - Det var også veldig spesielt å se hvilket forhold de hadde til dyrene sine. Kuene gikk fritt rundt på hovedveiene, og på hotellet vi bodde på gikk hester løst rundt på hotellet. Jeg husker en gang jeg solte meg og så fikk jeg halen til hesten i ansiktet mitt. Jentene kan anbefale programmet på det sterkeste til andre. - Dette anbefales virkelig til flere. Det er fint å sjekke ut mulighetene til Erasmus+, sier de begge. "Poenget med dette opplegget er at hvis man forstår kulturer så kan man blant annet forebygge krig og bygge kulturer." "Det var også veldig spesielt å se hvilket forhold de hadde til dyrene sine. Kuene gikk fritt rundt på hovedveiene, og på hotellet vi bodde på gikk hester løst rundt på hotellet. Jeg husker en gang jeg solte meg og så fikk jeg halen til hesten i ansiktet mitt." Bildetekst: Opplevelser: Bildet er tatt fra "Cascade Alley and Cafesjian Sculpture Garden" i sentrum av Jerevan. Utsikt: Bildet tatt fra toppen av "Cascade Alley and Cafesjian Sculpture Garden". Her er det utsikt over Jerevan. i bakgrunnen skulle det vert det kjente Ararat fjellet (fra bibelen med nohas ark osv) Norsk deltakelse: Den norske gruppen som deltok i Armenia. Annerledes sommer: Maja Sørvang Dahl og Hilde Gjeldnes går begge i tredje klasse ved Vest-Lofoten videregående skole. I sommer ble de med på et kulturutvekslingsprogram i Jerevan i Armenia. Her lærte de en hel del. Lofot-Tidende Også måten folk hilser på var nytt for jentene. Side 16 av 20

17 Ungt tysk-norsk vennskap Sør-Trøndelag. Publisert på nett :54. Profil: Aktiv Ungdom. Marte Mona. - Vi var her for to år siden også. Og i fjor fikk vi besøk fra Norge. Vi er blitt venner og har holdt kontakten gjennom vinteren. Nå blir vi bedre venner og blir enda bedre kjent, sier Anne- Christin Pforr. Utvekslinga mellom Skaun og den protestantiske menigheten ved Kassel i Tyskland starta i 2002 med prest Ralf Ruckert i spissen. Den har fortsatt også etter at Ruckert har blitt sokneprest i Børsa og Skaun. Annahvert år reiser ei gruppe ungdommer fra Skaun til Tyskland, og annahvert år kommer det ungdommer fra den tyske landsbyen på besøk hit. Liker seg - Vi liker oss her. Vi liker både husa og folka. Det er helt annerledes stemning. Vi har også besøkt skolen (Skaun ungdomsskole), og det er veldig forskjellig fra vår skole. Det er kult å se andre kulturer, sier Anne-Christin Pforr. De 13 ungdommene fra år bor for det meste på flerbrukshuset på Venn, men de har også overnatta ei natt privat hos norske ungdommer. Da vi traff dem i Børsa, hadde 14- åringen Leif-Kristian Grønning tatt seg fri fra skolen for å være sammen med dem. De hadde planer både om å besøke Nidarosdomen og Pirbadet. Oppholdet i Norge har vart i 10 dager når de reiser heim igjen til helga. Utvekslingsprosjektet støttes av EUs undomsprogram "Erasmus plus" med rundt kroner, opplyser Ralf Ruckert. {{prefix}} {{item.title}} Sør-Trøndelag Se webartikkelen på Side 17 av 20

18 Unge Østfold-musikere inviteres til Kroatia Demokraten. Publisert på trykk Profil: Aktiv Ungdom. Side: 8. Ung kultur Østfold inviterer unge musikere, vokalister og låtskrivere mellom 18 - og 30 år til å bli med i det spennende utvekslingsprosjektet «OneSong», på øya Hvar i Kroatia fra 25. september til 5. oktober. Vi hjelper deg med skolestarten! DEMOKRATEN, tirsdag 2. september 2014 Vellykket «Bylørdag» Med på reisen er også innspillingsutstyr og et dokumentarfilmteam som skal dokumentere hva som skjer når unge folk fra nord og sør i Europa treffes for å lage musikk sammen. Ti fra hver nasjon Det er plass til ti unge fra Østfold og ti unge fra Kroatia, søknadsfristen for å bli med er 29. august og vi oppfordrer spesielt jenter til å søke, men alle er selvsagt velkomne, sier Espen Holtan, leder i Ung kultur Østfold. Han er ansvarlig for prosjektet og reisen i samarbeid med organisasjonen Ekodrom i Zagreb, Kroatia. - For å kunne delta må man være på et greit nivå på et instrument, vokal eller i låtskriving og kunne være med på tur i hele perioden. Det er ingen egenandel, men man må selv stå for lommepenger. Perfekt til nistewrap! Kjøttdeig av svin Gilde, 400 g, 62,25/kg Tortilla wrap Santa Maria, 371 g, 51,21/kg Prior pålegg Gjelder kun disse varene. Prior, 3x 100 g, 129,33-149,33/kg. Pris vedkjøp av én: 19,40-22,40/stk Blåbær I kurv, 125 g, 104,-/kg Gulrot Pr. bunt Prisene gjelder t.o.m KAKEBORD: Her sto Wenche Nilsen og serverte nydelige kaker mens Jon Häckert kom for å smake. Mye folk, og stor stemning var det i byen da «Bylørdag» igjen ble arrangert. Denne lørdagen var sentrum spekket med actionspekket underholdning og aktiviteter. Folk hygget seg i gågaten og utenfor hotell Rica City,som forøvrig fyller 75 år i år,var det stor stemning. Borge Musikkorps stilte opp med liflige toner og satte en ekstra spiss på jubileumsfesten. Fredrikstad ballklubb solgte lodd, men den planlagte auksjonen ble avlyst grunnet liten interesse. -Vi kommer igjen senere, sa primus motor Ulf Berg. Klatremus (Trine Ulfeng) dukket også opp og underholdt for de minste, et populært innslag. I Torvbyen fikk barna ansiktsmaling og her var køen til tider veldig lang.det var tydelig meget populært. Senere på dagen var det turnoppvisning av Nedre Glomma turnforening,hvor ungdommene viste frem sine mange spenstige Ung kultur Østfold inviterer unge musikere, vokalister og låtskrivere mellom 18 - og 30 år til å bli med i det spennende utvekslingsprosjektet «OneSong», på øya Hvar i Kroatia fra 25. september til 5. oktober. Med på reisen er også innspillingsutstyr og et dokumentarfilmteam som skal dokumentere hva som skjer når unge folk fra nord og sør i Europa treffes for å lage musikk sammen. hopp. Som avslutning fikk vi akrobatikk av høy kvalitet.trenerenvince imponerte det store publikummet stort med sin balansekunst. Mange holdt pusten mensvince sto høyt oppe på en hånd og balanserte. Ellers var det skateshow med kjente skatere på Stortorvet. På kinoen kunne barna oppleve premierer på Disney-filmen «Fly 2:Brann og redning». Jo,det var absolutt noe for en hver smak denne bylørdagen. HARALD FOSSEN I tekst og foto tomm@demokraten.no BLIDE JENTER: To blide jenter, Hanna Edvardsson og Amanda Sundberg, fra ballklubben som ivrig solgte lodder, men de fikk også tid til å smake på kakene. Unge Østfold-musikere inviteres til Kroatia Ti fra hver nasjon Det er plass til ti unge fra Østfold og ti unge fra Kroatia, søknadsfristen for å bli med er 29. august og vi oppfordrer spesielt jenter til å søke, men alle er selvsagt velkomne, sier Espen Holtan, leder i Ung kultur Østfold. Han er ansvarlig for prosjektet og reisen i samarbeid med organisasjonen Ekodrom i Zagreb,Kroatia. - For å kunne delta må man være på et greit nivå på et instrument, vokal eller i låtskriving og kunne være med på tur i hele perioden. Det er ingen egenandel, men man må selv stå for lommepenger. Første gang - Dette er første gang Ung kultur Østfold har søkt og fått midler fra EUs utvekslingsprogram ERASMUS+ for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Det ligger mye jobb bak en slik søknad og dette er en del av Østfold fylkeskommunes satsing på de unge i fylket, forklarer Holtan. - Østfold fikk i våres en pris for å være den mest ungdomsvennlige region i Europa. Utvekslingsprosjektet er finansiert av Østfold fylkeskommune i samarbeid med Erasmus. Ung kultur Østfold er en avdeling i fylkeskommunens kulturinstitusjon Østfold kulturutvikling. Første gang - Dette er første gang Ung kultur Østfold har søkt og fått midler fra EUs utvekslingsprogram ERASMUS+ for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Det ligger mye jobb bak en slik søknad og dette er en del av Østfold fylkeskommunes satsing på de unge i fylket, forklarer Holtan. - Østfold fikk i våres en pris for å være den mest ungdomsvennlige region i Europa. Utvekslingsprosjektet er finansiert av Østfold fylkeskommune i samarbeid med Erasmus. Ung kultur Østfold er en avdeling i fylkeskommunens kulturinstitusjon Østfold kulturutvikling. Demokraten Side 18 av 20

19 Nyhetsklipp - Barne-, ungdoms- og Fekk møte nye kulturar Fjordenes Tidende. Publisert på trykk Profil: Aktiv Ungdom. Siv K. Berg. Side: 11. Borgar Kløvtveit Bjarkason (14) blei kjent med nye kulturar og nasjonalitetar under utvekslingsprosjektet til Aktiv Ungdom. FJORDENES TIDENDE Mandag 1. september I ei veke har ungdommar frå Europa vore i Smørhamn for å bli kjent med andre kulturar og jobbe for fred og samhald i vår verdsdel. Blant anna var Bremanger, Armenia, Polen, Tyrkia og Russland representert. Vart imponert Borgar Kløvtveit Bjarkason (14) fekk bli kjent med ein rekke nye folk. - Eg synst det har vore kjempekjekt, seier Borgar, som var svært fornøgd med opplegget. Fredag vart det arrangert internasjonal aftan på Musikkafé på Havly Pensjonat i Iglandsvik, og 14- åringen blei betre kjent med tradisjonelle songar og dans frå andre land. - Vi spelte, song og dansa. Det handla mykje om ulike kulturar, fortel han til Fjordenes Tidende. Han hadde allereie fått sett dei ulike innslaga før fredag kveld, men vart likevel imponert over synet og lydane som møtte han under musikkaféen. - Det var veldig morosamt, slår han fast. No har 14-åringen blitt kjent med ein rekke ungdom frå Armenia, Polen, Tyrkia og Russland. Blitt kjent med mange nye Under arrangementet fredag kveld fekk ungdommane framføre eit nummer som skulle vise kva som var særeige for deira kultur. - Kvifor ville du bli med på dette? - Det virka veldig interessant då eg blei spurt om å bli med. Spesielt å få lære om andre sine kulturar og møte nye folk frå andre land, meiner 14-åringen. Kulturell kveld: Ungdom frå Europa var i Smørhamn førre veke for å lære meir om kulturar, fred og samhald. Det vart avslutta med ein kulturell aftan på Musikkafé på Havly Pensjonat i Iglandsvik. Borgar Kløvtveit Bjarkason (14) skryt av utvekslingsprosjektet til Aktiv Ungdom. alle foto: privat Fekk møte nye kulturar Borgar Kløvtveit Bjarkason (14) blei kjent med nye kulturar og nasjonalitetar under utvekslingsprosjektet til Aktiv Ungdom. Siv K. Berg siv@fjt.no I ei veke har ungdommar frå Europa vore i Smørhamn for å bli kjent med andre kulturar og jobbe for fred og samhald i vår verdsdel. Blant anna var Bremanger, Armenia, Polen, Tyrkia og Russland representert. Vart imponert Borgar Kløvtveit Bjarkason (14) fekk bli kjent med ein rekke nye folk. Eg synst det har vore kjempekjekt, seier Borgar, som var svært fornøgd med opplegget. Fredag vart det arrangert internasjonal aftan på Musikkafé på Havly Pensjonat i Iglandsvik, og 14-åringen blei betre kjent med tradisjonelle songar og dans frå andre land. Vi spelte, song og dansa. Det handla mykje om ulike kulturar, fortel han til Fjordenes Særpreg: Fredag kveld skulle ungdommane framføre noko som viste særpreget til landet dei kom frå. Her er Adrijana frå Litauen i sitt nasjonalkostyme. Tidende. Han hadde allereie fått sett dei ulike innslaga før fredag kveld, men vart likevel imponert over synet og lydane som møtte han under musikkaféen. Det var veldig morosamt, slår han fast. Eg har blitt kjent med veldig mange nye folk. Borgar Kløvtveit Bjarkason (14) Kjekt: Borgar Kløvtveit Bjarkason (14) meiner det var ei kjekk veke med spennande folk. No har 14-åringen blitt kjent med ein rekke ungdom frå Armenia, Polen, Tyrkia og Russland. Blitt kjent med mange nye Under arrangementet fredag kveld fekk ungdommane framføre eit nummer som skulle vise kva som var særeige for deira kultur. Kvifor ville du bli med på dette? Det virka veldig interessant då eg blei spurt om å bli med. Spesielt å få lære om andre sine kulturar og møte nye folk frå andre land, meiner 14-åringen. SKADE PÅ BILEN? Lakk- og karosseriskade Frontruteskift og reparasjon Service og reparasjon av klimaanlegg Og Borgar fekk ønskje oppfylt, med både innsikt i nye kulturar og nye vennskap. Eg har blitt kjent med veldig mange nye folk. Eg fekk meg nokre overraskingar i løpet av veka, og hadde kanskje ikkje forventa alt, fortel Borgar. Blant anna fekk han sjå tradisjonelle songar og dansar under veka. Blant anna framførte Alexandra frå Polen ein song, medan Arijana frå Litauen framførte ein dans frå sitt heimland. På laurdag vart ungdomsprosjektet avslutta i Smørhamn med grillfest. Vi reparerer alle bilmerke. Ta kontakt med eitt av våre anlegg. Og Borgar fekk ønskje oppfylt, med både innsikt i nye kulturar og nye vennskap. - Eg har blitt kjent med veldig mange nye folk. Eg fekk meg nokre overraskingar i løpet av veka, og hadde kanskje ikkje forventa alt, fortel Borgar. Blant anna fekk han sjå tradisjonelle songar og dansar under veka. Blant anna framførte Alexandra frå Polen ein song, medan Arijana frå Litauen framførte ein dans frå sitt heimland. På laurdag vart ungdomsprosjektet avslutta i Smørhamn med grillfest. "Eg har blitt kjent med veldig mange nye folk." Borgar Kløvtveit Bjarkason (14) Bildetekst: Kulturell kveld: Ungdom frå Europa var i Smørhamn førre veke for å lære meir om kulturar, fred og samhald. Det vart avslutta med ein kulturell aftan på Side 19 av 20

20 Musikkafé på Havly Pensjonat i Iglandsvik. Borgar Kløvtveit Bjarkason (14) skryt av utvekslingsprosjektet til Aktiv Ungdom. alle Særpreg: Fredag kveld skulle ungdommane framføre noko som viste særpreget til landet dei kom frå. Her er Adrijana frå Litauen i sitt nasjonalkostyme Kjekt: Borgar Kløvtveit Bjarkason (14) meiner det var ei kjekk veke med spennande folk. Fjordenes Tidende Side 20 av 20