Reguleringsplan for Hundbergan, Tromsø kommune, Konsekvensutredning for tema reindrift

Transkript

1 Norut Tromsø Rapport nr 12/2011 ISSN Reguleringsplan for Hundbergan, Tromsø kommune, Konsekvensutredning for tema reindrift Jan Åge Riseth og Inge Even Danielsen Norut Tromsø November, 2012 ISBN

2

3 Prosjektnavn Prosjektnr KU-Hundbergan 4632 Oppdragsgiver(e) Rambøll, Tromsø v/jenny Mikalsen Oppdragsgivers ref Rapportnr Dokumenttype Status 12/2011 Rapport Offentlig ISSN ISBN Ant.sider ISBN Versjon iv + 39 Versjon 2.0 Prosjektleder Signatur Dato Jan Åge Riseth 27. Desember 2011 Forfatter (e) Jan Åge Riseth og Inge Even Danielsen Tittel Reguleringsplan for Hundbergan, Tromsø kommune, Konsekvensutredning for tema reindrift Resyme` Konsekvensutredningen gjelder en planlagt utbygging av et område for lager og distribusjonsformål. I planprogrammet er det angitt to alternativer som skal utredes. Mandatet forstås slik at vi skal vurdere de samla effektene av utbyggingen ved de to foreslåtte alternativene holdt opp mot muligheter for avbøtende tiltak som grunnlag for å kunne velge det utbyggingsalternativ hvor utbygging og reindrift lettest kan tilpasse seg hverandre. For vurdering av beitetap er brukt tradisjonell beiteberegningsmetodikk. For å systematisere skjønnsmessige vurderinger av ikke-prissatte konsekvenser brukes den såkalte konsekvensvifta. De kalkulerte beitetapene er små, mens sperring av flyttlei eller problemer med en kontrollert flytting/utdriving fra halvøya kan få middels store til meget store konsekvenser avhengig av alternativvalg. Sperring av flyttlei er ikke tiltatt, og reindriftsloven pålegger at ny flyttlei i så fall skal åpnes og at denne skal godkjennes av LMD. Det forslås avbøtende tiltak; justeringer i reguleringsplanen, supplerende infrastruktur samt avtaler om bruk og oppfølgende tiltak. Tiltakene er nødvendige for å sikre flyttlei/ kontrollert utflytting ved gjennomføring av utbygging. Reguleringsplanen må sikre at flyttlei er fysisk åpen, enten som område i naturtilstand, eller som ikke bebygd område som kan ryddes i forbindelse med flytting/utflytting. Støttegjerde skal sikre at flyttingen foregår mest mulig kontrollert. Avtale om bruk skal sikre at det ikke oppstår blokkering/forstyrrelse ved flytting/utflytting som ellers er unngåelig. Avtale om oppfølgende tiltak skal sikre ta det er mulig å justere avtaler/vilkår dersom erfaring tilsier at tiltak ikke fungerer/ fungerer for dårlig Alternativ A anbefales valgt, men alternativ B kan også gjennomføres forutsatt at avbøtende tiltak som sikrer åpen flyttlei ved flytting gjennomføres. De ekstra kostnadene er små og begrenser seg til gjerdeinvesteringer. Tiltaket betyr ikke at det påføres varig nye driftskostnader. En evt. bensinstasjon bør lokaliseres slik at mest mulig av aktiviteten i området trekkes østover og vekk fra flyttleia. Forutsatt at de forslåtte avbøtende tiltak gjennomføres som skissert kan denne etableringen gjennomføres og vil da ha kun små negative effekter i form av beitetap for reindrifta. Emneord Konsekvensutredning, flyttlei, reindrift, Noter Postadresse: Northern Research Institute Tromsø, Norut Tromsø Postboks 6434 Forskningsparken, 9294 Tromsø Telefon: Telefaks: E-post: post@norut.no

4

5 FORORD Oppdraget er et samarbeidsprosjekt mellom reineier Inge Even Danielsen og Norut Tromsø. Vi takker for oppdraget og velvillig bistand fra oppdragsgiver, reinbeitedistriktet og Reindriftsforvaltningen under gjennomføringen. Sluttføringen av rapporten er utsatt da hele prosjektet ble utsatt etter avtale med oppdragsgiver. Narvik/ Brekken, Jan Åge Riseth og Inge Even Danielsen 1

6 2 2

7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG INNLEDNING 7 3. DAGENS SITUASJON Reindrift og naturinngrep Reinens beitebruk Inngrepseffekter Tromsdal/Mauken reinbeitedistrikt Grenser Driftsmønster Produksjonsdata Dagens tilpasningssituasjon METODIKK Beregning av tapt beite og beiteverdi Konsekvensutredning Analysemetode Mandatet Tolkning av mandatet Plan- og Influensområdet VIRKNINGER AV TILTAKET Nullalternativet Utbyggingsalternativene Direkte virkninger Beitetap Sperring av flyttlei/utflyttingsproblemer Spesielle punkter Indirekte og kumulative virkninger Oppsummering av virkninger FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK Justering av reguleringsplanen Supplerende/alternativ infrastruktur Oppfølgende tiltak Oppsummering av avbøtende og oppfølgende tiltak KOSTNADER Varige tap Supplerende infrastruktur Varige endringer i driftskostnader OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER Samlede virkninger Avbøtende tiltak Ekstra kostnader Valg av alternativ og lokaliseringer Konklusjon REFERANSER

8 4 4

9 1. SAMMENDRAG På bakgrunn av oppdrag fra Rambøll, som utfører oppdrag for Tønnevold Eiendom AS, har vi gjennomført en konsekvensutredning for temaet reindrift i forbindelse med reguleringsplan for Hundbergan i Tromsø kommune. Tønnevold Eiendom planlegger utbygging av et område for lager og distribusjonsformål. I planprogrammet er det, i tillegg til 0-alternativet, angitt to alternativer som skal utredes. Rapporten bygger på felles befaring mellom utrederne, distriktet og Rambøll. I tillegg bygger rapporten på skriftlig materiale fra Reindriftsforvaltningen og tidligere befaringsrapporter i denne saken og rapporter om distriktet skrevet i forbindelse med tidligere utbyggingssaker. Forslag til planprogram danner grunnlaget for hva som skal utredes. Det vesentligste ved mandatet er slik vi forstår det å vurdere de samla effektene av utbyggingen ved de to foreslåtte alternativene holdt opp mot muligheter for avbøtende tiltak og en kostnadsvurdering som grunnlag for å kunne velge det utbyggingsalternativ hvor utbygging og reindrift kan tilpasse seg hverandre. For beregning av beiteverdi og beitetap har vi brukt tradisjonell beregningsmetodikk utviklet av Statskonsulent L. Villmo og Beitekonsulent E. Lyftingsmo. For å systematisere skjønnsmessige vurderinger av ikke-prissatte konsekvenser har vi brukt den såkalte konsekvensvifta definert av Statens Vegvesen. De kalkulerte beitetapene er små, mens sperring av flyttlei kan få middels store til meget store konsekvenser. Dette gjelder de mulige problemer som kan oppstå ved utflytting av rein fra området, både rein som har trukket ut på halvøya, og rein som er landsatt ved pramming til Sandvikbukta. I begge tilfeller kan tiltaket i verste fall bety sperring av flyttlei eller i hvert fall vanskeliggjøre en kontrollert flytting/utdriving fra halvøya. Noe som igjen kan eskalere potensielle konflikter med andre interesser om det må gjennomføres utflytting.. Sperring av flyttlei er ikke tiltatt, og reindriftsloven pålegger at ny flyttlei i så fall skal åpnes og at denne skal godkjennes av LMD. Det forslås tre typer avbøtende tiltak; justeringer i reguleringsplanen, supplerende infrastruktur samt avtaler om bruk og oppfølgende tiltak. Disse tiltakene er nødvendige for å sikre flyttlei/ kontrollert utflytting ved gjennomføring av utbygging. Reguleringsplanen må sikre at flyttlei er fysisk åpen, enten som område i naturtilstand, eller som ikke bebygd område som kan ryddes i forbindelse med flytting/utflytting. Støttegjerde skal sikre at flyttingen foregår mest mulig kontrollert. Avtale om bruk skal sikre at det ikke oppstår blokkering/forstyrrelse ved flytting/utflytting som ellers er unngåelig. Avtale om oppfølgende tiltak skal sikre at det er mulig å justere avtaler/vilkår dersom erfaring tilsier at tiltak ikke fungerer/ fungerer for dårlig. 5 5

10 De ekstra kostnadene er små og begrenser seg til gjerdeinvesteringer. Tiltaket betyr ikke at det påføres varig nye driftskostnader. Alternativ A er minst ugunstig for reindrifta og anbefales derfor valgt. Vi anser likevel at alternativ B også kan gjennomføres. Det forutsetter at avbøtende tiltak gjennomføres slik at flytting kan gjennomføres tilnærmet som før utbygging. Uansett valg av alternativ anser vi det som viktig at man kommer fram til en lokalisering av evt. bensinstasjon som bidrar til å trekke mest mulig av aktiviteten i området østover og vekk fra flyttleia. Forutsatt at de forslåtte avbøtende tiltak gjennomføres som skissert, kan denne etableringen gjennom føres og vil da ha kun små negative effekter i form av beitetap for reindrifta. 6 6

11 2. INNLEDNING På oppdrag fra Rambøll, som igjen utfører oppdrag for Tønnevold Eiendom, er vi bedt om å gjennomføre en konsekvensutredning for temaet reindrift i forbindelse med reguleringsplan for Hundbergan i Tromsø kommune. Tønnevold Eiendom planlegger utbygging av et område for lager og distribusjonsformål. Forslag til planprogram fra Tønnevold Eiendom danner grunnlaget for hva som skal utredes. I planprogrammet er det, i tillegg til 0-alternativet, angitt to alternativer som skal utredes. Rapporten bygger på felles befaring mellom utrederne, distriktet og Rambøll. I tillegg bygger rapporten på skriftlig materiale fra Reindriftsforvaltningen og tidligere rapporter om distriktet. Oppdraget er utført som et samarbeid mellom reineier Inge Even Danielsen og Norut Tromsø med Danielsen og seniorforsker Jan Åge Riseth som utøvende utredere. 7 7

12 8 8

13 3. DAGENS SITUASJON 3.1 Reindrift og naturinngrep Reinens beitebruk Det er en grunnleggende utfordring for all reindrift å ha tilstrekkelig tilgang til nødvendige beiteressurser, dvs. tilstrekkelig tilgjengelig beite til alle årstider. Værforhold og fenologi 1 varierer fra år til år. Det er derfor også nødvendig med beitearealer som gir rom for å ivareta denne variasjonen. I tillegg til de mest intensivt brukte områdene, er det også behov for områder som brukes år om annet når behov oppstår. Et driftsområdes totale beitekapasitet vil være betinget av beitebalansen mellom de ulike årstidsbeitene. En sesongmessig underdekning vil innebære redusert tilvekst eller avkastning i og med at redusert næringsopptak gjør dyrene dårligere i stand til å møte neste sesong. Det viktigste elementet i beitebalansen er årstidsbalansen mellom tilgjengelige vinterbeiter og barmarksbeiter. Disse to hovedsesongbeitene har ulike vekstmønster og ulik dynamikk mellom rein og beite. Vinterbeitene bestemmer mulig flokkstørrelse, mens sommerbeitene bestemmer produksjonen (Klein, 1968). Ut fra flyttemønster og typen vinterbeiter kan reindrifta i Fennoskandia deles inn i de tre hovedtypene kystvendt reindrift (se mønstrene a og b i Figur 3), reindrift med kontinentale vinterbeiter (mønster c) og kontinental helårsreindrift (d). Reindrifta i Tromsdal/ Mauken er en kystvendt reindrift av typen 1b, dvs. med en relativt kort flytting inn fra kysten. Vinterbeitene er i hovedsak lavførende områder i innlandet, men relativ nærhet til sjøen og åpenhet for vestavær gjør at under ugunstige forhold kan store snømengder blokkere deler av vinterbeitet. De sentrale vinterbeitene ligger i en overgangssone mellom svakt oseaniske og svakt kontinentale klimasoner (Moen, 1998, Tømmervik, 2000). Figur 1. Hovedtyper driftsmønstre i reindrifta: (a) og (b). Kystvendt reindrift. (c)reindrift med kontinentale vinterbeiter (d)kontinental helårsreindrift (Kalstad, 1982) Inngrepseffekter Konkurrerende arealbruk har ført til økende fragmentering av beitelandet. Inngrepseffekter kan deles inn i direkte effekter, indirekte effekter og kumulative effekter (World Bank 1997). De direkte effektene ved naturinngrep omfatter som regel fysisk tap av land og forstyrrelse av dyr i nærheten av inngrepet. Det er utført mye forskning på effekten av direkte forstyrrelse av både rein og andre drøvtyggere. De fleste undersøkelsene viser at direkte forstyrrelse nær inngrep 1 Variasjoner i årsrytmen, f.eks. tidlig/sein vår 9 9

14 med påfølgende fluktreaksjoner gir små og kortvarige effekter på enkeltdyr (Se Vistnes, Nellemann & Strøm Bull 2004). Indirekte effekter omfatter unngåelseseffekter i lengre avstand enn der dyrene blir utsatt for direkte forstyrrelse. Atferdsstudier viser at dersom rein utsettes for kontinuerlig og langvarig forstyrrelse, viser at dyr som for eksempel stadig møter på trafikk vil bruke mer energi og få lavere kroppsvekt enn ueksponerte dyr. Dette vil særlig være kritisk om våren når dyra er i dårlig kondisjon og simler har stort energibehov (op.cit.). Kumulative effekter er sumeffektene av tidligere og nåværende inngrep. Infrastrukturtiltak som hver for seg kan ha begrenset effekt vil til sammen føre til store akkumulerte effekter. Virkninger av bit-for-bit inngrep akkumuleres kvantitativt inntil man når terskler der virkningene kan gjøre kvalitative sprang. Dvs. et tilsynelatende begrenset inngrep under uheldige omstendigheter kan få uforholdsmessig store effekter. Effekten av et nytt inngrep vil således i stor grad være betinget av hvordan effektene det skaper samvirker med effektene av tidligere inngrep. Man kan derfor ikke vurdere hvert inngrep for seg. Inngrepene må ses i en sammenheng. Permanente inngrep må derfor sees i et langsiktig perspektiv. Reindrifta og reindriftskulturen har tålegrenser og den samlede effekten av mange inngrep har endret reindrifta mange steder. Et reinbeitedistrikt med gode beiteforhold og god beitebalanse fra naturens side, vil derfor generelt ha en større bufferevne overfor inngrep og forstyrrelse enn et mindre godt distrikt. Sett i et langtidsperspektiv er reindrifta kommet under et betydelig press fra andre arealbrukere (Danell 2004, Riseth 2002), særlig de siste tiårene. FNs utviklingsprogram (UNEP, 2001) angir i et trendscenario at dersom naturinngrepene fortsetter i samme tempo som nå, vil reindrifta få vanskeligheter med å overleve når vi ser noen tiår framover. I Norge er presset på reindriftsarealene påvist å være størst i sørsamisk område og for kystnære beiter (Vistnes & al., op. cit.). Som referert foran legger KU-forskriften også til grunn at de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistriktet skal vurderes. Kumulative effekter kan være vanskelig å forutse rimelig presist. Vi anser at det kan være formålstjenlig å gå veien om å vurdere effekten på reindriftas fleksibilitet (Beach & Stammler 2006). Konkret kan reduksjon av sommerbeitekapasiteten i første omgang synes å ha liten umiddelbar effekt i et distrikt som er klart begrenset av vinterbeitekapasiteten. Senere kan det imidlertid vise seg at nettopp dette inngrepet betyr at man mister tilpasningsevne gjennom at man hadde hatt behov for disse arealene fordi nye inngrep fordrer omlegginger i driftsmønsteret. I et slikt tilfelle vil det aktuelle distriktet i første omgang tape fleksibilitet, som i neste omgang gjør effekten av ett nytt inngrep større enn den ville blitt med opprinnelig fleksibilitet intakt. 3.2 Tromsdalen/ Mauken (Stuorranjarga/Mevki) reinbeitedistrikt Det samiske reindriftsområdet i Norge er delt inn i reinbeiteområder og reinbeitedistrikter. Tromsdalen/Mauken reinbeitedistrikt tilhører Troms reinbeiteområde. Distriktet består formelt av tre distrikter som i praksis drives som en felles enhet. De tre er distrikt 27 Mauken (vinterbeite) distrikt 17 Tromsdalen (Stuorranjarga, vår/sommerbeite) og distrikt 18 Andersdalen/ Storm

15 heimen (sommer/høstbeite). Se nærmere i figur 1 for en oversikt over distriktene. Grensene for distriktene er beskrevet i Tabell Grenser Tabell 1. Grenser for distrikt 17, 18 og 27 Nr. Navn Grensebeskrivelse 17 Tromsdalen/ Stuorranjarga I Ullsfjord fra Breivikelvas utløp i Grøtsundet. Videre langs Tromsøsundet, Balsfjorden, Ramfjorden til dens nordligeste punkt ved Fagernes. Herifra 18 Andersdalen/ Stormheimen langs veien over Breivikeidet til utgangspunktet ved Breivikelvas munning Fra Sjøvassbotn ut Sørfjorden og Ullsfjorden til Breivik. Herfra langs vei til Fagernes. Herfra over fjorden og videre langs Balsfjorden til Laksvatnbukt. Over Laksvatneidet på laveste punkt och tilbake til Sjøvassbotn. 27 Mauken Fra Takelvas utløp i Målselva og videre efter denne til Malangsfjorden. Etter sjøkanten till Ansnes og videre til Ryastraumen och Balsnes. Derfra langs Balsfjorden till Nordskjoselvas utløp i Nordkjosbotn. Videre langs denne til vestgrensen for distrikt nr. 26 Roastu og langs denne tilbake til møtepunktet Tamok- og Målselva.. 17 Tromsdalen/ Stuorranjarga Andersdalen/Stormheimen Mauken/Mevki Figur 2. Oversiktskart over Tromsdalen, Andersdalen (18) og Mauken (27) reinbeitedistrikter. ( 2007) Arealgrunnlag og beitetid/kapasitet for hvert av distriktene er angitt i tabell 2. Tabell 2. Distriktets(enes) arealgrunnlag Areal Beitetid Beitetype Antall rein 27 Mauken 1699 km Vinter 2000* 17 Tromsdalen 505 km Sommer/ vår 18 Andersdalen 590 km Sommer/høst 3500 * bekreftet i Reindriftsstyrets vedtak om bruksregler 2011 (Pers. Med. Ø.Saga, Reindriftskontoret i Troms ) 11 11

16 3.2.2 Driftsmønster Hovedtrekkene i reindriftas sesongvise beitebruk 2 er slik, jfr. fig. 3: Figur 3. Hovedtrekk i sesongvis beitebruk ( 2007). Vår Vårflyttingen skjer i hovedsak fra Balsnes i slutten av april med pram. I senere tid har Tønsvika blitt brukt som permanent landingssted. Enkelte år har også distriktet fraktet rein med reintransporttrailer fra Heia. Midt på 1990-tallet ble reinen landsatt på Breiviksnes og beitet i dette området tidlig på våren. Noe av flokken har også blitt sluppet der i den senere tid. I de senere årene med pramming til Tønsnes er de større dalførene i Stuorranjarga, Tønsvikdalen, Skittenelvdalen og Oldervikdalen sentralt vårbeiteland. Kalving foregår i de lavere fjellområdene fra Tromsdalen nordover til Snarby. Sommer Dagens kalvemerking skjer samlet på høgsommeren ved tre reingjerder i Tromsdalen/Stuorranjarga. Gamajauri anses som det sentrale gjerdet, men det er ikke noe fast mønster for ved hvilket rengjerde kalvemerkingen starter. Det er været som bestemmer. Sommers tid trekker reinen etter de lokale vindene og dette styrer renierenes valg av reingjerde. Rundfjellet med nærområde anses som det sentrale sommerbeitet. Ett bra sommarbeitesdistrikt kjennetegnes ved at det kan forsyne reinen med vatn, beite og avkjøling, også gjennom de tørreste og 2 jfr. Danielsen og Tømmervik 2006, Labba og Riseth,

17 varmeste somrene. Stuorranjarga sommerdistrikt er et slikt distrikt. I tillegg har distriktet både tidlig snøsmelting og en viss tillgang til lav, noe som gir lang brukstid for distriktet. Høst I løpet av høsten trekker reinflokkene nordover til områdene øst for Tønsnes. Reinen blir samlet til bukkeslakt i reingjerdet i Oldervikdalen. Dette avhenger av at reinen trekker mot dette området. I motsatt fall skjer første uttak av slaktedyr ved pramming fra Tønsnes i oktober. Bukkeflokkene som på forhøsten ble sluppet ned til Guochavuopmi, d.v.s. sør mot Andersdal/ Stormheimen samles i mobile reingjerder og slaktes eller transporteres med bil til Malangshalvøya.Før brukte man høstområdene i Andersdal/ Stormheimen i betydelig større omfang og flyttet derfra ved det første snøfallet. Ankomsten til Malangshalvøya var omlag en måned seinere enn i dag. I dag bestemmer prammingsfartøyet når flyttinga til høst og vinterlandet starter. Forvinter Landsetting på Malangshalvøya skjer ved Vikran. Flokken trekker mot Durmålstinden og sprer seg mellom Klemmartind og Kvitfjellet og går fritt sørover i mindre flokkar. Før jul samles flokken i området omkring Haugafjellet og Fugeltind. Reinen settes i gjerde og det gjennomføres vinterslakt. Skjer flyttingen med bil, går den fra Tønsnes til Heia. Vinter Reinen holdes ikke i samlet flokk gjennom vinteren. Sentrale vinterbeiteområder er omkring Grønnåsen, vest for Storfjellvattnet (Blåtind) og sør for Takvatnet (Maukenmassivet). På grunn av vanskelige beiteforhold har støtteforing gjennom store deler av vintersesongen foregått i mer enn 10 år. I tillegg til de direkte forstyrrelsene fra de militære aktivitetene i vinterbeiteområdet, som til dels foregår flere uker i trekk, stykker skytefeltene og tilførselsveiene opp vintermarkene i små seksjoner. Vinterbeitet er usikkert, både på grunn av klima og forstyrrelser, og distriktet er avhengig av støtteforing for å opprettholde dagens reintall. Vårvinter Reinen trekker mot nordvest tidlig på våren. I april brukes Blåtind som oppsamlingsområde for de flokkene som har befunnet seg nord for E6. Derfra drives reinen inn på Malangshalvøya og fram til prammestedet på Balsnes. Denne flyttinga tar opp til 4 uker noen år. Flyttetidspunktet styres av forekomsten av barflekker (bievla). Alternativt eller delvis foretas flytting med biltransport, fra Heia eller Takvatn til sommerdistriktet

18 Figur 4. Reindriftas arealbruk i Tromsdal/Mauken

19 Figur 4 gir et mer detaljert bilde av arealbruken enn figur 3. Legg spesielt merke til drivingsleier og oppsamlingsområder som danner en sentral struktur i beitebruken. Selv om det er liten målestokk på dette kartet, er det verdt å merke seg at det går en tydelig drivingslei fra Hundberganområdet og nordover inn i sentrale sommerbeiteområder Produksjonsdata Reindrift med grenseoverskridende sesongflyttinger til disse distriktene har en lang historie bak seg (Sveen, 2003, Sommerseth, 2007). Noen nøkkeltall for dagens reindrift er gitt i tabell / / / / / /9 Reintall 31/ Simler Antall merket kalv Totalt tap Totalt slakteuttak Tabell 3. Produksjonsdata (Reindriftsforvaltningen, 2005,2006, 2007, 2008, 2009, 2010) Reintallet i distriktet er klart under det fastsatte høgste tillatte reintallet for (se tabell 2). Distriktets rein er, etter at enhetene til den ene av de 2 storfamiliene (Sokki) i 2005 avsluttet sin drift etter avtale med Forsvaret, fordelt på 7 siidaandeler (tidligere kalt driftsenheter) mot 11 tidligere. Vi ser av tabellen at tapene er store og at slakteuttaket er begrenset. Mye av tapene gjelder kalv og med rovdyr som viktigste årsak. Vi kan legge merke til at både simletallet og slakteuttaket for siste år er høyere enn tidligere, det tyder på at produksjonen er under bedring selv om tapstallene stiger. Dataene antyder at økonomien har vært og er på linje med nivået i Troms. (Reindriftsforvaltningen, op.cit.). Nåværende reineiere utgjør en storfamilie med 5 brødre og en søster samt deres barn og barnebarn. I alt er omtrent 25 personer knyttet til reindrifta i de tre distriktene. Reindriftshusholdene har sine permanente bosteder på to steder; Ramfjordbotn og Heia/Takvatn. Turisme er den største binæringen for husholdene i Mauken/Stuorranjarga Dagens tilpasningssituasjon Dette distriktet er sterkt berørt av inngrep og utbygginger. De mest omfattende så langt synes knyttet til vinterbeitet i Mauken, spesielt Forsvarets aktivitet og rovdyrsituasjonen. I en konsekvensutredning ï forbindelse med utvidelsen av Mauken/Blåtind skytefelt heter det i den samlede vurderingen at: Genom de ackumulerade effekterna av hittillsvarande störningar, begränsningar i beteskapaciteten och rovdjurstrycket är distriktets renskötsel så nära ett labilt läge att ytterligare påfrestningar kan få den att kollapsa (Danell & Danielsen, 2001). Denne utredningen peker også på at et visst sommerbeiteoverskudd kan ha bidratt til å kompensere for den vanskelige vinterbeitesituasjonen (op. cit.). En 15 15

20 annen utredning påpeker en ubalanse mellom reintall og antall driftsenheter og behov for en strukturforandring (Sletten & al., 2004). Reduksjonen fra 11 til 7 driftsenheter er en slik strukturforandring. En økt tilpasning til turisme innebærer også en viss økonomisk strukturendring. I det videre må en regne med at allerede planlagte og iverksatte tiltak, som sammenbindingen av Mauken-Blåtind skytefelt med intensivert øving aktivitet (Danell og Danielsen, 2001) og Målselv Fjellandsby i Myrefjell (Danielsen og Tømmervik, 2006) vil bidra til å forsterke problemene med utilstrekkelig vinterbeite ytterligere. Selv om dagens situasjon kan synes mer stabil enn situasjonen før tusenårsskiftet, kan marginene her være mindre enn det som med rimelig faglig skjønn er mulig å forutse. En nøktern vurdering tilsier derfor at distriktet fortsatt kan være i nærheten av den situasjonen som skisseres i sitatet over. Hvor mye vekt man skal legge på slike vurderinger avhenger selvsagt både av karakteren og omfanget av de inngrepene som det er tale om

21 4. METODIKK 4.1 Beregning av tapt beite og beiteverdi Vi har her brukt tradisjonell beregningsmetodikk utviklet av Statskonsulent L. Villmo og Beitekonsulent E. Lyftingsmo. Grunnlaget for beregning av tapt beite er KU Naturmiljø (Langelo, 2011) og felles befaring Vurdering av beitekapasitet Reinbeitekapasiteten for et område sier noe om hvor stort reintall en kan ha innenfor et område uten at en reduserer beiteressursene (bæreevne). I det følgende vil det bli gitt en kort beskrivelse av parametre som inngår i beregningene av de ulike beitekapasitetene. Bruttoavkastning (f.f.e) og bruttoavling: Den norsk-svenske reinbeitekommisjon i 1964 og 1965 foretok en undersøkelse på bruttoavkastningen og kjemisk analyse i fórenheter av ulike plantesamfunn for bestemmelse av energi (fórenheter), råprotein og mineralstoffer. Omregning til feitingsforenheter (f.f.e.) pr. arealenhet ble gjort ved hjelp av fordøyelseskoeffisienter. Ved hjelp av dette har en så kunnet utrykke produksjonen i feitingsforenhet (f.f.e.) pr. areal-enhet. Vi har valgt å kalle produksjonen i f.f.e. for bruttoavling (Tømmervik, 2007). Bruttoavling: For lavbeiter vil bruttoavling være avhengig av lavens dekning og lavens tykkelse. For å få et mål på dette har vi gradert dette etter prosent av arealet med tett lavdekning. For eksempel vil et lavbeite med en prosentandel tett lavdekning på % ha en brutto avling på 35 f.f.e. Utnyttingsgraden: Utnyttingsgraden av et beite har nær sammenheng med beiteverdien. Plantesamfunn med høy beiteverdi vil bli sterkere avbeitet enn plantesamfunn med låg beiteverdi. En har ved en rekke undersøkelser i ulike distrikter satt opp tabeller for gjennomsnittlige utnyttingsprosenter for rein på de ulike vegetasjonstyper. Utnyttingsprosenten for de ulike beitetyper vil variere med årstiden og beiteperioden i området. Jo lengre beitetid jo større utnyttingsprosent. Vi må derfor ta hensyn til når og hvor lenge det kan være aktuelt å bruke området. Resultatet en kommer fram til ved å multiplisere bruttoavkastningen med utnyttingsprosenten er nettoavkastningen (Villmo 1982). Forbehov: Det diskuteres om man skal bruke fôrenheter eller tørrstoff når man skal regne ut hva en rein spiser pr.dag. Forskning viser at en gjennomsnittlig rein har et fôropptak på ca.3 kg tørrstoff pr. dag (Storeheier et al., 2003; Staaland & Hove, 2000). Dette tilsvarer ca. 3,75 kg tørrhøy med antatt fuktighet på 20%, (Tove Aa Utsi, pers. med.). Vi har valgt å holde oss til fôrenheter. En beregner et forbehov hos rein til gjennomsnitt for vinterperioden til 2,0 f.f.e og 3,0 f.f.e. pr. dyr pr. dag i barmarksperioden. For bruk i begge disse sesongene regner vi derfor et gjennomsnitt på 2,5 f.f.e. pr. dyr pr. dag

22 Økonomisk beregning av beitetap: Ut fra tidligere arbeider vet vi at prisen pr fôrenhet f.f.e ligger i snitt fra 3-6 kr/f.f.e, avhengig av hvilken fôrtype man regner ut fra. Prisen på tørrhøy er ca.3 kr/kg. Hvis man regner 2 kg tørrhøy pr fôrenhet vil dette gi en pris på 6 kr/f..f.e. En rundball med surfôr på kg regnes som 100 f.f.e.prisen på denne vil normalt være rundt 300 kr. Dette gir en pris på 3 kr/f.f.e. Ved kjøp og bruk av rundball vil det i tillegg påløpe ganske store fraktkostnader. Prisen på reinfôr var vinteren 2011 kr 5.30 kr/kg. Det tilsvarer omtrentlig en f.f.e. Alle priser er pr eks. mva. Som et snitt av dette, bruker vi derfor 5 kr/ f.f.e i de videre beregninger.. Alternativt kan beitetapet beregnes ut fra en formel for tapt produksjon på det antall rein som beitet kan vedlikeholde 3 : Antall rein som det er kapasitet til * Produksjon pr. rein i vårflokk* Produksjonspris De to metodene har i andre utredninger gitt resultater som ligger rimelig nært hverandre om man regner på sesongbeiter. I dette tilfellet har vi valgt å kun foreta en direkte beregning av forprisen siden dette angår nokså marginale beiter for distriktet og som reinen normalt bruker i kortere perioder. Slike beregninger angir forverdien av årets produksjon på planlagte utbyggingsarealer. Siden det her er tale om permanente inngrep som tar arealene varig ut av produksjon, må vi kapitalisere avkastningen for å få den totale produksjonverdien av arealene. Vanlig kapitaliseringrentefot er 5 %. 4.2 Konsekvensutredning Konsekvensutredninger er hjemlet i PBLs 32-2 og skal gjennomføres i samsvar med Miljøverndepartementets forskrift om konsekvensutredninger (MD, 2009).Ved konsekvensutredninger er det standard prosedyre at det beskrives et nullalternativ. Håndboka for konsekvensutredninger fra Statens Vegvesen, som ofte brukes som mal for slike utredninger, omtaler dette slik: Konsekvensene av et tiltak framkommer ved å måle forventet tilstand etter tiltaket mot forventet tilstand uten tiltak. Man må altså ha en referanse for å si noe om konsekvens. Referansen som alle alternativer skal sees i forhold til, betegnes alternativ 0. En beskrivelse av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg forventede endringer uten tiltaket i analyseperioden. Ved beskrivelse av alternativ 0 skal det tas hensyn til øvrige planer som allerede er vedtatt gjennomført uavhengig av tiltaket, og som vil redusere eller forsterke de problemer man står overfor i dagens situasjon. Slike planer kan være knyttet til vegtiltak, som eksempelvis sykkelveg, utbygging av annen infrastruktur, utforming av kollektivtrafikken, nye boligområder eller annen arealutvikling. Tiltak som følger av forpliktelser i forhold til nasjonale forskrifter eller EU-direktiver, bør også ligge inne i nullalternativet. (Statens Vegvesen, 2006: 68) 3 Bl.a. lagt til grunn i Hålogaland Lagmannsretts overskjønn for FATIMA, se

23 Nullalternativet skal i vårt tilfelle beskrive effektene for reindrifta gitt at utbyggingen som konsekvensutredes ikke iverksettes. Hensikten med dette alternativet er som det framgår av sitatet, at det skal finnes et sammenlikningsgrunnlag. Normalt er det påregnelig at det vil skje endringer i andre forhold som påvirker deltemaet (her: reindrift) som utredes. Det vil være vesentlig å kunne skille effekter av slike endringer fra endringer som skyldes selve tiltaket som er gjenstand for konsekvensutredning. 4.3 Analysemetode For å systematisere skjønnsmessige vurderinger av ikke-prissatte konsekvenser 4 ved konsekvensutredninger er det i Norge etablert en praksis hvor det er vanlig å bruke en skala som omfatter både positive og negative effekter. Den standarden man vanligvis refererer er den såkalte konsekvensvifta (Statens vegvesen, 2006), se figur 15. Figuren er basert på at effekter kan være alt fra neglisjerbare (ubetydelige) til meget store, men både positive og negative slik at skalaen i alt får ni mulige konsekvenser som utfall, dvs. liten, middels, stor og meget stor punkter i begge retninger. Konsekvensen framkommer som et resultat av kombinasjon av de to dimensjonene verdi og omfang. Man angir en verdi av et område (f.eks. som reinbeite) og tenker seg at man multipliserer dette med omfang av inngrepet (hvor stort område influerer utbyggingen inn på) og får ut en konsekvens av beitetapet. Figur 5. Konsekvensvifta. Standardisert skala for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser ved konsekvensutredning (Statens vegvesen, 2006:142). 4 effekter på faktorer hvor det ikke beregnes inntekter og kostnader i kroner og øre 19 19

24 4.4 Mandatet Foreliggende rapport tar utgangspunkt i planprogrammet (Tønnevold, 2011) og har fått følgende mandat: -(1)Antatte problemstillinger: (a) Behov for å kartlegge reindriftens bruk av planområdet og influensområdet (b)spesielt sårbare område for reindrifta må avgrenses geografisk og tidsmessig (2) Krav til utredning -Virkning av planen -(a) Hvordan vil regulering påvirke reindriftas bruk av området, med utgangspunkt i 2 alternativer for utbygging -(b)anslag av eventuelt beitetap -(c)vurdere samla effekter av plan og tiltak innenfor området - (d)avbøtende tiltak skal vises, eksempelvis kartlegging av alternativ flyttvei - (e) Det skal framlegges beregninger som viser driftsmessige konsekvenser og kostnader ved omlegging av flyttvei. -(f)det skal vurderes hvor en bensinstasjon best kan plasseres forhold til flyttleiproblematikken I ettertid er vi bedt om å ta stilling til (g) om plassering av et vannbasseng vil hindre reindrifta Tolkning av mandatet Vi kommenterer her vår forståelse av hovedpunktene i mandatet. Det vesentligste ved mandatet er slik vi forstår det å vurdere de samla effektene av utbyggingen ved de to foreslåtte alternativene holdt opp mot muligheter for avbøtende tiltak og en kostnadsvurdering som grunnlag for å kunne velge det utbyggingsalternativ hvor utbygging og reindrift kan tilpasse seg hverandre på en mest mulig smidig måte Plan- og Influensområdet Planområdet danner overgangen til ei halvøy med Grønnlikollen nærmest planområdet og Storåsen og Hundbergan mot sjøen. Halvøya tilhører sommerbeitelandet i distriktet og utgjør ett avgrenset beiteområde, en njarga, da det er begrenset sjøen og av E-8 som utgjør en barriere som må forseres for å komme inn på området, men som holder dyra der når de først er kommet dit. Reinen trekker i større og mindre antall tilfeldig over E-8 i en strekning på omlag 300 m ved avkjøringen til Olavsvern. I et normalår er det få dyr i området. Ved dårlig beiteforhold andre steder, kan flere trekke inn på halvøya og det kan kanskje være dyr der i en periode, en sjelden gang kanskje dyr (Gjerpe, 2011:5) Sandvika som danner avslutningen av halvøya lengst i øst er også et alternativ for landsetting av rein med pram fra vårbeite på Malangshalvøya i spesielle år hvor 20 20

25 man setter reinen i land på flere steder. Denne muligheten har foreløpig ikke vært brukt på denne lokaliteten, men det er viktig for distriktet å holde muligheten åpen, spesielt fordi det er usikkert hvor lenge myndighetene vil finansiere dagens ordning med pramming over lange avstander, slik at pramming rett over fjorden blir mer aktuelt, og da blir det desto viktigere å ha dette alternativet tilgjengelig (Gjerpe, 2011). Myra på Sandvikeidet utgjør en naturlig oppsamlingsplass for rein som i løpet av sommeren har trukket ut på halvøya og skal flyttes over E-8 for å slippes opp i det større sommerlandet opp for E-8. Vi, anser at planområdet i denne saken også i rein driftssammenheng er det formelle planområdet slik det er definert i planprogrammet. Vi vurder vurderer at influensområdet for tiltaket blir om lag som framstilt i Figur 6. Figur 6. Influensområdet Vi anser at størrelsen på influensområdet bestemmes av aktiviteten på området. Det er rimelig å forutsette at utbyggingsområdet ikke virker mer skremmende i nordlig retning enn E-8 slik at avgrensningen i nord kan følge veien. I sør vil høydedraget over toppen av Grønlikollen danne en naturlig avgrensing slik at dyr som beiter på sjøsida forutsettes ikke å forstyrres vesentlig. I sørvest har vi 21 21

26 skjønnsmessig satt grensa til å følge kraftlinja. Ut fra målinger på kart tilsvarende figur 6, anslår vi influensområdet til å være om lag 600 da. Som følge av at E-8 avgrenser området i nordlig retning samt at det er noe bebyggelse og næringsaktivitet sør for E-8 antar vi at dette har redusert bruken av influensområdet med 50 % på grunn av de forstyrrelser som er skapt. Vi antar også at ytterligere inngrep i området som de forskjellige alternativene vi skal vurdere, vil redusere bruken av influensområdet med ytterligere 25 %

27 5 VIRKNINGER AV TILTAKET I dette kapittelet gir vi våre konkrete vurderinger av hovedpunktene i mandatet, mens de to påfølgende kapitlene fyller ut i forhold til avbøtende tiltak og kostnader. 5.0 Nullalternativet Nullalternativet er som nevnt det utgangspunktet som konsekvensene av tiltaket skal vurderes mot; planområdet slik det framstår pr. dato. Planprogrammet presiserer dessuten at man legger til grunn et prinsippvedtak om at areal med LNFR-formål i kommuneplanens arealdel kan avvikes for utbyggingsformål. Eksisterende flyttlei er skissert i figur 7. Figur 7. Eksisterende flyttlei. Flyttlei er angitt med gul skravur. (Røde avgresninger er opprinnelige utbyggingsalternativer som nå er forlatt) Bilde fra Gjerpe 2011:6) med egne påtegninger av oppsamlingsområde (svart oval omkring myr) og flytteretning (piler). Figuren beskriver flytteleia som vil bli brukt ved landsetting av rein i Sandvik og flyttes opp gjennom dalen fra Sandvik til Sandvikeidet og videre flytting over E- 8 i et belte på inntil ca. 400m og videre rett nordover. Nullalternativet innebærer også at rein som har trukket ut på halvøya samles på myra like ved veisammenløpet og utkjøring til E-8 for å flyttes over veien samme sted. Svart oval figur omkring myra angir oppsamlingsområde for strørein før flytting over E-8. Store piler angir flytteretning

28 5.1 Utbyggingsalternativene Planavgrensing Figur 8. Planavgrensing Som det går fram av figur 8 er planen avgrenset av E-8 i nord (NNV), nærhet til bebyggelse i øst og om lag en halv kilometer vest for innkjørselen til parallellvegen. Planområdet er en knapp kilometer langt og vel et par hundre meter bredt og dekker totalt omlag 0,2 km 2. Nøyaktige arealtall er angitt for de foreslåtte utredningsalternativene (se under). Etter dialog mellom utbygger/konsulent og reinbeitedistriktet er man gått bort fra Figur 9.Utredningsalternativene 24 24

29 Rød pil viser alternativ flyttvei. Svart stipling viser planavgrensninga de opprinnelige utbyggingsalternativene 1 og 2 da ingen av dem var forenlige med reindriftsinteressene. I samarbeid med reindrifta er det utarbeidet to nye alternativer A og B (se figur 9) som begge innebærer sprengning av masser i bakkant av planområdet med skjæring opp til 25 m. Begge alternativene er i NV begrenset av veien parallell med E-8 og er i SV begrenset av en skjæring, m høy, inn i lia ovenfor. Alternativ A Alternativ A er 111,3 daa og omfatter kun arealer øst (ØNØ) for innkjørsel til paralellveien. Alternativ B Alternativ B er 198 daa. Det omfatter Alternativ A og i tillegg også et ikke fullt så stort område vest (VSV) for innkjørselsveien. 5.2 DIREKTE VIRKNINGER De direkte virkningene av tiltaket er de som direkte følger av tiltaket, bl.a. at arealer bygges ned og tas ut av biologisk produksjon Beitetap Bergrunnskartet (NGU, 2011) viser at de dominerende bergartene i planområdet og de nærmeste delene av Grønnlikollen er glimmerskifer og dolomitt som gir grunnlag for en relativ rik vegetasjon. Den relativt store myra som utgjør en betydelig del av planområdet, er hovedsakelig en middels rik fastmattemyr. Det registrerte artsinventaret på myra (Langelo, 2011) inneholder en rekke kjente reinbeiteplanter som bukkeblad, myrhatt, sveltull, fjelltistel, mjødurt, harerug, blåbær, dvergbjørk, og krekling (Wahrenberg et al, 1997). Lia sør for det planlagte utbyggingsområdet er en frodig bjørkeskog med middels næringsrik til meget rik vegetasjon. Det registrerte artsinventaret her (Langelo, op. cit.) inneholder også en rekke kjente reinbeiteplanter som gullris, marimjelle, mjødurt, enghumleblom, kvann, skogstorkenebb (Wahrenberg op. cit.). Tabell 4. Beregning av tapt beite (jfr. Villmo 1982) Vegetasjonstyper Areal daa Bruttoavling sommer Netto avling Bruttoavling Utbyggingsalternativ Utnyt.grad f.f.e/da % Bjørkeskog- (middels rik/ frodig) A B A B A B 60 47,1 22,0 52,0 69,1 121,1 4144,6 7265,8 8,0 331,6 581,3 Fastmattemyr 50 31,4 10,8 34,7 42,2 76,9 2111,2 2414,8 7,0 147,8 169,0 78, ,3 198,0 6255,8 9680,5 479,3 750,

30 Tabell 4 er basert på standard produksjonstall for de viktigste beitetypene for rein (Villmo, 1982) samt tolkning av flybilder supplert av egen befaring og naturtypebeskrivelsen (Langelo, 2011). Bjørkeskogene varierer mellom middels næringsrike (blåbærskog) via småbregneskog til meget næringsrike høgstaudeog storbregneskoger. Myra er middels næringsrik. Vi leser ut av flybildene for alle 3 delarealer en overvekt av skog framfor myr. Skogen er påregnet å ha noe høyere utnyttingsgrad som sommerbeite enn myra. Alternativ A Beregnet nyttbart beite er kalkulert til 479,3 f.f.e Basert på en forenhetspris på kr. 5,00 blir da verdien av beitetapet: Kr. 5 *479,3 = Kr. 2396,50 Kapitalisert ut fra en rentefot på 5% blir den varige verdien av dette beitet: Kr. 2396,50 /5% = kr Alternativ B Beregnet nyttbart beite er kalkulert til 750,3 f.f.e. Basert på en forenhetspris på kr. 5,00 blir da verdien av beitetapet: Kr. 5*750,3 = Kr ,50 Kapitalisert ut fra en rentefot på 5 % blir den varige verdien av dette beitet: Kr ,50/5% = kr Av disse beregningene går det fram at det direkte beitetapet er relativt lite for begge utbyggingsalternativer. I forhold til skalaen presentert i Figur 5, vurderer vi for begge alternativer konsekvensen av beitetapet som liten, se også tabell Sperring av flyttlei/ Utflyttingsproblemer Den virkningen som kan bli den alvorligste følgen av tiltaket er de mulige problemer som kan oppstå ved utflytting av rein fra området, både rein som har trukket ut på halvøya, og rein som er landsatt ved pramming til Sandvikbukta. I begge tilfeller kan tiltaket i verste fall bety sperring av flyttlei eller i hvert fall vanskeliggjøre en kontrollert flytting/utdriving fra halvøya. Noe som igjen kan eskalere potensielle konflikter med andre interesser om det vil bli nødvendig å gjennomføre utflytting i perioder hvor dette anses som nødvendig.. Som kjent er slik sperring ikke tiltatt, og reindriftsloven pålegger at ny flyttlei i så fall skal åpnes og at denne skal godkjennes av LMD

31 Det er også det forhold hvor alternativvalget har mest betydning. I denne forbindelse er det helt klart at for reindrifta vil det mindre omfattende Alternativ A være å foretrekke framfor Alternativ B. Alternativ A Valg av dette alternativet innebærer at store deler av myra fortsatt kan brukes som oppsamlingsområde. Alternativ B Dersom dette alternativet velges, vil det være nødvendig med mer omfattende avbøtende tiltak enn for alternativ A. Vurdering Vi anbefaler primært at Alternativ A velges da dette vil gjøre det lettere å gjennomføre en utflytting tilnærmet slik som det gjennomføres i dag. Alternativ B kan også være forsvarlig, men det vil stille krav til reguleringsformål og at man regulerer bruken av inngår Areal 3 og i tillegg gjennomfører en avtale om bruken. Arealet kan ikke bebygges, men brukes som parkeringsareal. Ved flytting av rein må parkeringsarealet tømmes for kjøretøyer Spesielle punkter Effekt av vannbasseng I tillegg til selve mandatet er vi blitt forespurt hvorvidt plassering av et høydebasseng for vannforsyningsanlegg vil være et problem for reindrifta, se Figur 10. Figur 10. Planlagt høydebasseng og vannledning. Det opplyses om anlegget at det ikke vil være overflatevann, men boreanlegg for grunnvann og et høydebasseng. Vannledningen forutsettes gravd ned i kombinasjon med veg (traktorveg i dag). Spørsmålet vil være om selve vannbassenget vil være et problem for reindrifta. Det er opplyst at aktivitet vil være knyttet til anleggsfasen og vedlikehold

32 Sammenlikner vi lokaliseringen av vannbassenget (figur 10) med eksisterende flyttlei (figur 7), ser vi at bassenget kommer vest for denne. Vi anser derfor at vannbassenget ikke vil ha betydning som forstyrrer flytting med rein. Lokalisering av bensinstasjon Mandatet angir at utredningen skal vurdere hvor en bensinstasjon best kan plasseres i forhold til flyttleiproblematikken. For reindrifta vil aktiviteten en bensinstasjon genererer være en større utfordring enn arealet den legger beslag på. Aktivitetsnivået vil i stor grad være knyttet til trafikken på E-8, slik at bensinstasjonen i for seg kan betraktes som en utvidelse av vegsystemet. En bensinstasjon bør fortrinnsvis ha inn/utkjøring i begge retninger. For reindriftas del bør bensinstasjonen lokalisere så langt østover som mulig, dvs. i tilknytning til Areal 1. Vi kan antyde en plassering på nivå med nåværende zoo-hall som et høvelig utgangspunkt. Vi regner med at dette kan innebære en lokaliseringskonflikt i forhold til bebyggelsen i Hundbergan. I forhold til dette vil vi anføre at selve bensinstasjonen bør lokaliseres så nært opp til E-8 som praktisk mulig. Vi går ut fra at tilførselsveiene neppe er et vesentlig problem for den lokale bebyggelsen. For reindrifta vil vi anføre at den vestligste inn/utkjøringen ikke bør komme lenger vest enn krysset med nåværende parallellvei. 5.3 Indirekte og kumulative virkninger De indirekte virkningene omfatter evt. beitetap som følge av at reinen i større eller mindre grad skyr influensområdet, problemer ved å få flyttet reinen ut av området når den er kommet dit ved trekk på våren eller er landsatt på halvøya ved pramming. Beitetap Vi har som nevnt anslått influensområdet til å være om lag 600 da. Det består i hovedsak av skog, men har også innslag av myr. Vi setter bruttoproduksjonen til 55 f.f.e. pr. da. Det gir da totalt: 55 f.f.e.*600= f.f.e. Ved utnyttingsgrad på 8 % (skog) får vi da for nettoproduksjon f.f.e. * 8 %= 2640 f.f.e Forutsetter vi som nevnt i at E-8 og eksisterende aktivitet allerede har ført til at reinen skyr 50 % av området, og at de nye inngrepene og aktiviteten som følge av etableringen fører til at reinen skyr 50 % av det gjenværende, blir da det indirekte beitetapet 25 % av den beregnede bruttoproduksjonen: 2640 f.f.e * 25 % = 660 f.f.e 28 28

33 Kroneverdien av dette blir: Kr. 5,00*660= Kr ,-. Kapitalisert blir dette: Kr / 5 % = Kr ,- Kumulative virkninger Kumulative virkninger kan sees på både større og mindre skalanivå. Sett i større skala, er dette distriktet hardt belastet av inngrep, og det er derfor vesentlig at flyttveien fra Sandvik og over E-8 fortsatt holdes åpen for bruk slik at distriktet kan bruke dette alternativet om de anser det som formålstjenlig. Stenging av dette alternativet vil kunne medføre færre muligheter til kostnadseffektivisering og mindre rasjonell flytting fra vinterlandet til vårlandet. Sett i liten skala er Hundberganområdet noe belastet av tekniske inngrep, men reindrifta kan fortsatt leve med en del mer inngrep forutsatt at avbøtende tiltak iverksettes. 5.4 Oppsummering av virkninger Tabell 5. Tiltakets konsekvenser for reindrifta spesifisert Direkte konsekvenser for reindrift Reindrift Verdi Omfang Konsekvens Beitetap-Alternativ A Liten Lite LITEN Beitetap-Alternativ B Liten Lite LITEN Sperring av flyttlei/oppsamlingsområde -strørein Middels stor Lite LITEN Alternativ A Sperring av flyttlei/oppsamlingsområde- strørein Middels stor Meget stor STOR Alternativ B Sperring av flyttlei/oppsamlingsområde - reserve Meget stor Middels MIDDELS STOR Alternativ A Sperring av flyttlei/oppsamlingsområde- reserve Meget stor Meget stor MEGET STOR Alternativ B Effekt av vannbasseng* Ingen Intet INGEN Plassering av bensinstasjon* Stor Stor-liten** STOR-LITEN** Indirekte konsekvenser for reindrift Reindrift Verdi Omfang Konsekvens Beitetap* Liten Lite LITEN Kumulative effekter for reindrift Reindrift Verdi Omfang Konsekvens Stor skala* Stor Stor STOR Liten skala* Liten Liten LITEN Sum effekter for reindrift Effekt av vannbasseng* Ingen Intet INGEN Plassering av bensinstasjon* Stor Stor-liten** STOR-LITEN** Samlet beitetap* Lite Lite LITEN Kumulative effekter* Middels Middels MIDDELS STOR Sperring av flyttlei/oppsamlingsområde- Stor Lite MIDDELS STOR Alternativ A Sperring av flyttlei/ oppsamlingsområde - Alternativ B Stor Meget stor MEGET STOR * Gjelder både Alternativ A og Alternativ B **Omfang og effekt er avhengig av lokalisering 29 29

34 Tabell 5 spesifiserer og oppsummerer konsekvensene for reindrifta. Etablering av vannbasseng har ingen effekt. Effekten av en bensinstasjon blir stor dersom den plasseres langt vest og liten dersom den plasseres langt øst. Beitetapene er små for begge utbyggingsalternativer. Sperring av flyttlei/oppsamlingsområde er en middels stor konsekvens for Alternativ A, men en meget stor konsekvens ved Alternativ B. Tabell 6. Sammenlikning alternativer for reindrifta Reindrift Verdi Omfang Konsekvens Alternativ Alternativ A Stor Lite Middels stor Alternativ B Stor Meget stor Meget stor I tabell 6 er de samlede effektene for alternativene sammenliknet direkte. Den 6 angir at Alternativ A har middels store konsekvenser for reindrifta, mens Alternativ B har meget store konsekvenser

35 6. FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK. 6.1 Justering av reguleringsplanen Det bør etter vår oppfatning legges inn føringer i reguleringsplanen for området som sikrer at reindriften kan bruke det restområdet som er nødvendig for kontrollert utflytting/gjennomflytting i de perioder hvor de anser at dette er nødvendig. Vi anser at dette området må omfatte hele Areal 3. Det betyr at dette området må holdes ubebygd, men at det kan benyttes til parkeringsplass. Vi har vurdert om dette området kunne deles i flyttlei og hensynssone reindrift, men er kommet til at en slik deling vil være uhensiktsmessig all den stund at det vil være behov for hele området under flytting. Det betyr at oppsamlingsområdet anses som en integrert del av flyttleia. For Alternativ A vil da Areal 3 reguleres til kombinert formål LNFRområde/flyttlei (evt. holdes utenfor reguleringsplanen). For Alternativ B kan Areal 3 reguleres til kombinert formål trafikkformål (parkeringsplass)/flyttvei med reguleringsbestemmelse som påbyr at alle kjøretøyer skal fjernes i de tidsrom flytting med rein gjennomføres. Denne reguleringen må omfatte hele arealet da rein kan bli skremt dersom det er kjøretøyer på en del av arealet. I tillegg må det også inngås avtale med utbygger/eventuelle brukere av Areal 3 samt andre brukere som kan komme til å forstyrre flytting for å sikre at området «fredes» og utendørs aktivitet holdes på et minimum når flytting skal gjennomføres. Dette gjelder også aktivitet ved en eventuell bensinstasjon i området. 6.2 Supplerende/ alternativ infrastruktur For å avbøte ny aktivitet i området anser vi at det i første omgang vil være formålstjenlig at det oppføres et støttegjerde for å lette utdriving/gjennomflytting fra Hundberganhalvøya som avbøtende tiltak for å få erfaring i om dette eventuelt er tilstrekkelig til å avbøte de endringer og forstyrrelser som prosjektene vil medføre. Om dette viser seg å ikke avbøte de nye utfordringen som prosjektene representerer, vil alternativet være å anlegge samlegjerde på egnet sted og korridor (hjelle) ned mot E-8 for å gjennomføre utdriving/gjennomflytting fra halvøya. I kartutsnittet under (se figur 11) har vi antydet hvor et støttegjerde kan anlegges, men vi anbefaler at endelig trase for støttegjerde avtales nærmere mellom partene etter at traseen er befart. Om dette gjerdet skal oppføres som et permanent gjerde eller om gjerdet skal settes opp ved behov og tas ned etter hver sesong det er i bruk, er også noe partene bør avtale