Plan for Miljøstrategi for innkjøp i Ski kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan for Miljøstrategi for innkjøp i Ski kommune 2010-2013"

Transkript

1 Plan for Miljøstrategi for innkjøp i Ski kommune Revidert etter kommunestyrevedtak med unntak av FairTrade 1

2 SAK: Miljøstrategi for innkjøp i Ski kommune Mål: Vedtak i kommunestyret på miljøstrategi for innkjøp i Ski kommune. Hensikt med dette dokument; grunnlag for saksfremstillingen Prosjektleder: Innkjøpsrådgiver Ulla Listerud Prosjektansvarlig: Økonomi- og personalsjef Per Erik Andersen Deltakere i arbeidsgruppen: Miljøvernrådgiver Anita Myrmæl, innkjøpsrådgivere Harald Stenvik, kommunalsjef Samfunn Jan Willy Mundal, representant skolene rektor Dag Rune Sætre, representant for tekniske virksomheter overingeniør kommunalteknisk Jannicke Eriksen, representant for levevilkår driftsleder Solborg sykehjem Tom Lund, representant for barnehagene virksomhetsleder Tone Dueland Juvik. 1 BAKGRUNN 1.1 Innkjøpsstrategi - vedtak november 2008 Kommunestyret vedtok (sak nr 94/08) en arbeidsplan for å utarbeide en innkjøpsstrategi for Ski kommune. Denne omfatter 6 innsatsområder der miljø er en del av punktet Samfunnsansvar. Punktet Samfunnsansvar som fremkommer i det vedtatte dokumentet lyder: Samfunnsansvar Status Det er stilt overordnede krav i regelverket på dette område og vi følger dette gjennom at vi i hver anskaffelse vi deltar stiller spørsmål om hvordan disse områdene skal ivaretas. Det er en vei å gå fra å kontrollere at leverandører fremlegger gyldige skatteattester, til å innarbeide hensiktsmessige klausuler om miljøhensyn universell utforming, etiske krav (ILO konvensjoner mv) og utnytte reserverte kontrakter (kontrakter med vernede bedrifter) som regelverket gir mulighet for. Plan Her må innsatsen legges innenfor flere felt, både kunnskap, opplæring, maler og rutiner. Vi må konkretisere dette innenfor omdømme, miljø, universell utforming, etikk og reserverte kontrakter Ut fra at Ski kommune i 2008 vedtok en Klima- og energiplan ønsker rådmann å prioritere miljø som første del av arbeidet med denne innkjøpsstrategi Vår visjon innenfor innkjøp som er vedtatt er: Ski kommune skal gjennomføre anskaffelser og innkjøp på en effektiv måte, med høy kvalitet, i samsvar med til enhver tid gjeldende regelverk, på en måte som støtter opp om kommunens øvrige mål. Vi vil være i forkant av det som regelverket krever, slik at vi oppfattes som en pådriver innenfor vårt fagfelt, og bidra positivt til profesjonens og kommunens omdømme. Resultatene av arbeidet skal synliggjøres, følges opp og måles. 2

3 1.2 Miljøeffektive innkjøp Miljøhensyn i innkjøp betyr å legge vekt på og redusere de miljøbelastninger som oppstår som følge av kjøpet. Hele produktets levetid må legges til grunn. Implisitt er også et fokus på nytteverdien av det som kjøpes inn. Det vi ønsker å oppnå er høyest mulige miljøeffektivitet. Miljøbelastningen måles opp mot den nytte og verdiskapning produktene gir. 1 Miljøeffektive innkjøp blir å velge produkter med høy nytte eller verdiskapning samtidig som miljøbelastningen søkes minimert. Produktets levetid legges til grunn som perspektiv. Visjonen er at produktenes livssyklus lukkes, dvs minst mulig råvarer og energi inn i produksjon, bruk og utrangering av produktene, minst mulig forurensing og avfall ut både i produksjon, bruk og utrangering av produktene. Dette er mest viktig i større prosjekter/investeringer der verdien er høy. 2. DAGENS SITUASJON 2.1 Status i dag Hva vi legger vekt på i våre anskaffelser må henge sammen med de overgripende vedtak som gjøres på forskjellige områder. Vi har en Klima- og energiplan som vedtoks i 2008 (KEP) som gir noen føringer for innkjøp. Se videre neden. I 2009 ble blant annet rådhuset miljøsertifisert der både administrasjonen for kommunen og flere virksomheter har sitt kontor, et av disse er innkjøp. Vi har en miljøveileder som er distribuert på rådhuset og til alle virksomhetsledere, og er tilgengelig på intranettet. Denne veilederen inneholder mål og veiledning innenfor alle områder, også innkjøp. Innkjøp har lagd maler som skal brukes ved anskaffelser der miljø står angitt skal vurderes. Dette er i henhold til Lov og forskrift om offentlige anskaffelser som et minimum. Det er etablert en tverrfaglig miljøgruppe som rapporterer til rådmann der innkjøpskontoret er en av deltakerne. I alle anskaffelser på tjenester og bygg og anlegg er det krav til HMS erklæring fra leverandøren i henhold til Lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Denne er generell og går ikke spesifikt på miljø. I Grønt regnskap 2009 står blant annet følgende: Planforutsetninger vedtatt av kommunestyret senest i august 2007 sier: Utviklingen i Ski skal settes inn i en global sammenheng, med større grad av økologisk bærekraft. Handlingsplanen for bærekraftig utvikling for Ski kommune skal være et grunnlag for kommunens satsning. (Planforutsetning 3). Hovedmål i kommuneplanen sier: Ski kommune skal være en miljøkommune hvor balanse mellom biologisk mangfold, friluftsmuligheter og nærings- og bofunksjoner i varetas. 1 Miljøeffektivitet = nytte verdiskapning/miljøbelastning 3

4 Klimaplanen I klimaplanen er omlag 50 tiltak tatt frem som skal bidra til å redusere utslipp av klimagasser fra både kommunal virksomhet og Ski-samfunnet. Indirekte utslipp fra forbruk utgjør en vesentlig andel av de totale utslippene, for kommunal virksomhet hele 90-95% 2. Kommunen satte derfor som mål å redusere indirekte klimagassutslipp fra forbruk og avfall i kommunal virksomhet. Ett av tiltakene for å nå dette målet var å Lage og følge opp kommunal innkjøpsstrategi hvor miljø skal vektlegges, herunder krav til energieffektivitet, lang levetid, miljømerking, Fairtrade m.m. En rekke av de andre vedtatte tiltakene i planen legger også føringer for innkjøp, herunder: Transport: Ved anskaffelse av nye kommunale biler bør elbiler og/eller hybridbiler kjøpes ( ). Presiseringer i KST : Vedtak om kjøpe eller lease elbiler står ved lag, men kommunen avventer til det kommer bedre og tryggere nybiler på det norske markedet enn det er mulig å få tak i pr oktober Administrasjonen vurderer løpende utviklingen av hybridbiler og hvilke som kan være hensiktsmessige til kommunens behov når det gjelder utslipp av CO2, pris og størrelse. Status fra innkjøp: Vår gjeldende rammeavtale på kjøp av personbiler, som vi i dag har felles med Ås kommune, Vestby kommune, Nesodden kommune og Frogn, var på anbud i Innkjøpet var på mindre biler med krav til utslipp som var gjeldene 2007 innen EU. De samme gjelder vår gjeldende rammeavtale på varebiler og pick-up. Denne var på anbud i 2008 og gjelder t o m I forbindelse med nye anbudsrunder er det riktig og naturlig å vurdere markedssituasjonen på nytt og ta hensyn til nye krav og nye vedtak. Energi: Fortrinnsvis bruk av kortreist, bærekraftig biobrensel, varmepumper, jordvarme, solenergi, vindkraft eller andre fornybare energikilder når nye kommunale bygg oppføres eller ombygges vesentlig. Oljekjeler i kommunale bygg skal konverteres til å bruke CO 2 -nøytral, bærekraftig bioolje. Knytte kommunale bygg til Follo fjernvarme sitt nett innenfor konsesjonsområdet i Ski sentrum, men samtidig å kreve høyere andel av fornybar energi i deres leveranse Status fra innkjøp: dette ivaretas i kravspesifikasjon til nybygg. Forbruk og avfall Ski kommune setter krav som forbyr all tropisk tømmer fra regnskogen ved utlysing av anbud i kommunale byggeprosjekter Status fra innkjøp: Dette ivaretas i kravspesifikasjonen for nybygg. Tidligere Handlingsplan for bærekraftig utvikling vedtatt av kommunestyret 7. mars 2001 hadde bl a følgende tiltak: Ski kommune skal innføre en miljøprioritert innkjøpspolitikk der miljøhensyn vektlegges på linje med økonomi og øvrige kvalitetskrav. Vektlegging av miljøsertifisering skal være med i kriteriene. 2 MISA, klimaregnskap for Lier kommune, april 2009 ( 4

5 Status fra innkjøp: Lov og forskrift om offentlige anskaffelser følges som sier at miljø skal vurderes ved enhver anskaffelse. Se nedenfor under punkt Kommunens viktigste miljøutfordringer i dag Klimagassutslipp er en av vår tids største miljøutfordringer. I rapporten Klimakur 2020, Virkemidler tilpasset lokalforvaltningen 3, har MISA 4 beregnet at offentlige anskaffelser medfører 10 av totalt utslipp på 70 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter. Kommunal virksomhet er beregnet å utgjøre 3 millioner tonn av dette. MISA har videre beregnet gjennom verktøyet Klimakost 5 for kommuner at samlede klimagassutslipp fra Ski kommunes aktiviteter var tonn CO 2 -ekvivalenter i Fordelingen viser at energiforbruk bidrar til det største utslippet, dernest drift av bygg og annen infrastruktur, kjøp av tjenester fra andre, annet, transport, forbruksmateriell, mat og inventar og utstyr, se figur nedenfor: kjøp av tjenester fra andre 15 % annet 11 % energi 25 % inventar og utstyr 5 % forbruksmateriell 9 % matvarer 7 % transport 10 % drift av bygg og annen infrastruktur 18 % Kilde: MiSA Tallene er beregnet ut fra kommunens regnskap 2007 og en modell der MiSA har beregnet utslipp fra ulike produkter og tjenester. I vedlegg Klimafotavtrykk i Ski kommune er tallene i figuren over brutt ned på funksjoner, for eksempel pleie og omsorg i institusjon, kommunale veier, skolelokaler og skyss. Fremstillingen kan også her være veiledende for hvor det er størst miljøgevinst å hente når det gjelder klimagassutslipp. Nye tall for 2009 må ev. bestilles som konsulenttjeneste, og dette bør gjøres for å ha et mer presist grunnlag for vurderingene. (På den annen side er det ikke grunn til å tro at det har vært så store endringer at fordelingen mellom kategoriene er radikalt endret på to år.) 2.3 Hvordan disse områder er koblet til våre virksomheter Energi i kommunale bygg Storparten av energiforbruket i kommunal virksomhet i dag er elektrisk strøm. Det brukes i tillegg noe fyringsolje på de kaldeste vinterdagene. Energiforbruket i kommunale bygg har gått ned med 20% fra Anskaffelse av energi har tidligere i hovedsak handlet om pris, og el kjøpt på spotmarkedet har vært økonomisk gunstig. I Ski sentrum er det 3 4 MiSA er et innovasjonssenter i tilknytning til NTNU

6 tilknytningsplikt til Follo fjernvarme 7, men fjernvarmen er basert på 90% gass som ikke er fornybar energi. Det er i hovedsak virksomhet eiendom som ivaretar dette område. Drift og vedlikehold av bygg og annen infrastruktur Materiell til vedlikehold av bygninger, veier, vann og avløp i Ski kommune medfører i dag store indirekte klimagassutslipp ifølge MISA-figuren. Ulike materialer bidrar med ulike utslipp under produksjonen. Dette er et forholdsvis nytt tema. Det er i hovedsak kommunalteknisk virksomhet og virksomhet eiendom som står for disse anskaffelsene. Transport i kommunal virksomhet CO 2 -utslipp fra kjøring i kommunal tjeneste ble i 2009 beregnet å være 817 tonn. Tallet omfatter både egne biler og kjøring med privatbil i tjeneste. Hjemmetjenesten disponerer en personbilpark på 26 biler. Også miljøarbeidertjenesten har flere biler. De fleste bilene er leasede Toyota Yaris eller tilsvarende størrelse. Kommunalteknikk hadde i 2009 en maskinpark med 5-6 lastebiler, to gravemaskiner, to avskiltede biler og en rekke mindre kjøretøyer som alle går på diesel. På Rådhuset er det 4 biler, eiendom har en og kommuneskogen har en bil og en traktor Det er i hovedsak hjemmetjenesten, kommunalteknisk virksomhet, virksomhet eiendom, kommuneskogen og noe rådhuset som står for disse anskaffelsene. I tillegg har vi ansatte som skalt til/fra oss daglig. De virksomheter som har flest antall ansatte er de som er mest berørt av dette. Det er skoler og barnehager, institusjoner innenfor pleie og omsorg som er personalkrevende virksomheter Kjøp av tjenester fra andre Kjøp av tjenester der miljøkompetanse er særlig viktig for kommunen omfatter bl.a. prosjektledere og andre nøkkelpersoner innen kommunens bygge- og anleggsvirksomhet, herunder også arkitekter avfallsselskap som henter avfall fra kommunale virksomheter konsulenter som utreder plan- og arealsaker Det er i hovedsak kommunalteknisk virksomhet og eiendom som bruker denne type tjenester. Inventar, utstyr og forbruksmateriell Alt forbruk genererer utslipp av klimagasser gjennom produksjon, transport og avfallshåndtering av produktene. Dette gjelder også inventar, utstyr og forbruksmateriell til alle kommunale virksomheter som skoler, barnehager, beboerinstitusjoner, kontorbygg osv. Utslippene er beregnet å utgjøre i sum 14% av totalen. Mange av produktene vi omgir oss med i dagliglivet, bidrar også til utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer. Dette kan skje når produktene blir laget, når de brukes eller når de havner i avfallet. Jo mer vi bruker av produkter som inneholder farlige stoffer, jo større mengder kommer ut i miljøet. Elektriske og elektroniske produkter, maling og lakk, vaske- og rengjøringsmidler, inventar og produkter til bygg og anlegg kan inneholde mange farlige stoffer 8. Disse produktene kommer kommunen som anskaffer i kontakt med. Produkter kan også være produsert på en på andre ikke bærekraftige måter. Produkter som er miljømerket av en uavhengig tredepart skal ikke inneholde helse- og miljøskadelige stoffer, og skal være produsert på en bærekraftig måte. Kommunens administrasjon har kjøpt miljømerket kontorrekvisita som kopipapir, konvolutter, skrivebøker m. m som er miljømerket. Videre er en rekke renholdsprodukter som toalettpapir, tørkerull og tørkeark

7 Mat Matvarer står for 7% av kommunes klimagassutslipp. Hovedandelen av matinnkjøpene foretas av institusjonene innen pleie og omsorg, dernest hjemmebaserte tjenester, barnehager og SFO/skoler. Økologisk landbruk bygger på et helhetssyn som omfatter både de økologiske, økonomiske og sosiale sidene ved produksjonen. Det har vært arrangert to kurs i økologisk vegetarmat for ansatte. Kjøp av økologiske matvarer i Ski kommune har så langt vært begrenset fordi prisen ofte er vesentlig høyere enn på konvensjonelt produserte varer. 2.4 Viktige produkt/tjenesteområder i dag for Ski kommune I forbindelse med forprosjekt e-handel som gjennomførtes for noen år siden, gjordes en innkjøpsfaglig analyse av våre innkjøp og dess betydelse for respektive virksomhet. Denne baserte seg dels på regnskapet for respektive virksomhet dels på virksomhetenes vurderinger av hvilke innkjøp som var viktige for virksomhetens drift. Disse ble så satt inn i innkjøpsmatrisen. Denne er nedenfor oppsummert for hele kommunen. Det fremkommer at flere av områdene er både størst i verdi og strategisk viktige. Notere at noen områder kan stå i flere bokser ut fra at området kan være strategisk viktig for en virksomhet men ikke for en annen. Neden viser oversikt alle virksomheters vurderinger samlet. Innkjøpsgruppene har ulik risikoprofil og fordrer ulike anskaffelsesstrategier Ski kommune Uthevet viser hvilke områder som i 2009 regnskapet mest i kroner Høy Strategisk viktighet Volumprodukter/tjenester: Entreprenørtjenester Konsulent/rådgivning Håndverkere Leker Kontorrekvisita Forbruksmateriell Vikartjenester Vaktmestertjenester IKTutstyr Hygieneartikler Møbler/inventar Medisiner Lærebøker Matvarer Ikke kritiske produkter/tjenester: Blomster Reiser/hotell Aviser Gaver Leasingbiler Strategiske produkter/tjenester: Data/it Renholdstjenester Lærebøker Leasingbiler Skoleskyss Medisinsk forbruksmateriel Vaktmestertjenester Diverse utstyr innenfor IKT Ingeniører/fagarbeidere Programvare/system Renholdere Matvarer Vikarier Telefon Trygghetsalarm Inventar/utstyr Energi/strøm Drivstoff Flaskehalsprodukter/tjenester: Data/it Vikarier Post Lærebøker Renhold 4 Lav Mange Antall leverandører i markedet Få Ser vi våre viktigste innkjøpsområdene i henhold til innkjøpsmatrisen ovenfor (de angitt i rute nr 2-4 som er de viktigste) i øyne med MISA rapporten kan det oppsummeres som følger: Energi (rute 3): Denne er verdimessig størst og strategisk viktig. I henhold til MISA rapporten bidrar dette til den største delen av utslipp, 25%. Drift av bygg og annen infrastruktur (rute 2 og 3): materiell til vedlikehold av bygninger, veier, vann og avløp medfører store indirekte klimautslipp ifølge MISA. Produkter/tjenester innenfor dette område er også vurdert som meget viktige for Ski kommune. 7

8 Kjøp av tjenester fra andre (rute 2): Denne omfatter også entreprenørtjenester, konsulenter/rådgivning. I henhold til MISA rapporten utgjør den 15% av utslippet. Transport av mennesker og materiell (rute 2 og 3): drivstoff, skoleskyss, vaktmestertjenester, leasingbiler, konsulenter; dersom dette vurderes sammen blir det fort stor verdi. I henhold til MISArapporten utgjør transport 10% av utslippet. Mat (rute 2 og 3): Innenfor hele levevilkår er mat et viktig anskaffelse. I henhold til MISA rapporten bidrar mat til 7% av utslippen. Inventar og møbler, forbruksmateriell (rute 2): disse områder er vurdert som strategisk viktig og ofte store volumer. Utslipps% er i henhold til MISA 5% respektive 9% for disse områder. En analyse av regnskapet for 2009 viser at det vi kjøpte mest av 2005 og 2006 fortsatt er de viktigste/største kjøpene. I driftsregnskapet er de 5 verdimessig største kjøpene; strøm, konsulenttjenester, matvarer, vedlikehold bygg, entreprenørtjenester. Disse 5 svarte til sammen for 25% av kommunens driftsbudsjett. Hva gjelder investeringer er det entreprenørtjenester som var helt dominerende (57,5%) av investeringene for (Se vedlegg 1, del av analyse drifts og investeringsregnskap 2009). 2.5 Føringer og regelverk (se vedlegg 2 for selve teksten til henvist til nedenfor og andre som omhandler miljø). Regjeringen ønsker at forbruk og produksjon skal være mest mulig bærekraftig. Offentlig sektor må gå foran å vise vei når de selv handler på markedet ved å legge vekt på miljømessige konsekvenser ved anskaffelsen og livssykluskostnader. Offentlige oppdragsgivere er pålagt ved lov å ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser under planleggingen av den enkelte anskaffelse, jf lov om offentlige anskaffelser 6. Dette innebærer at oppdragsgiver plikter å kartlegge og vurdere miljømessige konsekvenser av anskaffelser og om behovet kan dekkes på måter som gir mindre skadelige miljømessige konsekvenser. Virksomhetene skal vektlegge miljø, rettferdighet og etiske krav ved planlegging og gjennomføring av anskaffelsesprosesser. Disse føringene er forankret i miljø-konvensjoner og FN- og ILO-traktater, som Norge har tiltrådt. EU-kommisjonen har dessuten gitt ut tolkningsdirektiver for så vel miljømessige krav som sosiale krav Regjeringen lanserte en handlingplan i 2007 Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Her prioriterer regjeringen viktige miljøutfordringer og hvordan det offentlige gjennom å stille miljøkrav i anskaffelsesprosesser kan ivareta disse utfordringer. Planen gjelder fra Hovedpunktene i planen er også omtalt i St. meld. nr 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand og i St. meld. nr 34 ( ) Norsk Klimapolitikk og St. meld. Nr 36 ( ) Det gode innkjøp. Overordnede prinsipper i handlingsplanen er å anskaffe varer og tjenester som energieffektive, har lavt innhold av helse- og miljøfarlige kjemikalier og som gir lave forurensende utslipp. I tillegg skal kravene i miljømerkeordninger så langt som mulig legges til grunn og leverandører med rutiner og kompetanse som sikrer lav miljøbelastning skal prioriteres. Det å ta hensyn til miljømessige konsekvenser av en planlagt anskaffelse og også legge vekt på livssykluskostnader - vil ofte være to sider av samme sak. Noen ganger vil en miljøvennlig løsning kunne være dyrere ved selve anskaffelsen, men den vil typisk ha lavere 8

9 driftskostnader, noe som vil kunne medføre at livssykluskostnadene er lavere totalt sett. Oppdragsgiver står fritt til å bestemme hva som skal anskaffes. Oppdragsgiver skal spesifisere ytelsen så åpent som mulig slik at det åpnes for størst mulig konkurranse ved at flere mulige løsningsalternativer kan bli tilbudt. Dette gjøres ved å beskrive anskaffelsen ved en behovsspesifikasjon eller ved angivelse av funksjonskrav. På denne måten oppnår man at leverandører med mer miljøvennlige løsninger kan tilby sine ytelser. Kravspesifikasjonen kan inneholde nødvendige minimumskrav eller tekniske spesifikasjoner til produktet eller løsningen, men de må beskrives objektivt og på en slik måte at det ikke begrenser konkurransen unødvendig. Oppdragsgiver skal så langt det er mulig, stille konkrete miljøkrav til produktets ytelse eller funksjon, jf forskrift om offentlige anskaffelser 8-3 (1) og 17-3 (1). Miljø kan brukes både som et absolutt krav i teknisk spesifikasjon, som en konkurranseparameter (som tildelingskriterium), og som et kontraktskrav. I tillegg kan man stille krav til leverandørens miljøkompetanse. Det er utarbeidet veiledende miljøkrav og kriterier for en rekke produkter og tjenester. Disse inneholder en veiledning og forslag til hvilke miljøkrav, miljøkriterer, kontraktskrav og krav til leverandørens kompetanse som kan brukes. Det er også foreslått hvordan leverandøren kan dokumentere at krav og kriterier er oppfylt slik at oppdragsgiver kan verifisere dette. 3 Fremtiden 3.1 Ønsket utvikling innenfor de forskjellige miljøområdene De vesentligste miljøtruslene de nærmeste 5-10 årene er fortsatt global oppvarming som følge av klimagassutslipp, tap av biologisk mangfold, forurensning bl.a. av helse- og miljøskadelige stoffer og overforbruk av naturressurser. Ikke bærekraftig forbruk er en av årsakene bak disse truslene. Ski kommune kan og skal bidra til å redusere disse miljøtruslene gjennom bærekraftige og miljøriktige anskaffelser. Klimagassutslipp Mål: Redusere indirekte utslipp fra forbruk og avfall i kommunal virksomhet (Klima- og energiplan ). Foreløpig er det vanskelig å måle dette. Akershus fylkeskommune har i sitt utkast til klimaog energiplan som tiltak å utvikle metoder for å beregne det totale indirekte utslipp fra forbruk fra kommuner. Helt overordnet er ønsket miljøsituasjon i fremtiden er at Ski kommune har klart å redusere klimagassutslipp fra anskaffelser. Målet er vanskelig å tallfeste konkret, men reduksjonspotensialet for norske kommuner samlet lå ifølge MISA i 2007 på 0,8-1,0 mill tonn CO2 ekvivalenter, altså ca 10%. Energi og energiforsyning Mål: Redusere energiforbruket i kommunale bygg med 10% innen 2013 og øke andelen av fornybar energi i forhold til 2007-nivå. (Klima- og energiplanen ). Dette blir målt i kwh/m2/år. Rapportering gjøres årlig i Grønt regnskap. Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt. Målet fremover bør være å redusere behovet for energi, bl.a. ved å bygge og rehabilitere etter lavenergi- og passivhusstandard utover dagens krav, og å løpende finjustere kommunens energistyringsanlegg slik at det brukes minst mulig energi unødig. Dernest erstatte ikke 9

10 fornybar energi med mest mulig fornybar. Elektrisitet er ifølge kommunens energileverandør Energi 1 en edel ressurs som ikke bør brukes til oppvarming, men forbeholdes apparater og andre formål som krever el. I juli trådte revidert byggteknisk forskrift i kraft. Den stiller strengere krav til energiforsyning og energimerking av bygg enn tidligere 9. Totalt netto energibehov (kwh/m2 oppvarmet BRA pr. år) er nå bl.a. 120 for skolebygg, 140 for barnehager og 215 for sykehjem. Alle nye bygg over 500 m2 må tilrettelegges slik at minst 60% av oppvarmingsbehovet skal kunne dekkes av fornybar energi. Tidligere var kravet 40%. For bygg under 500 er kravet 40% (Kravene gjelder likevel ikke dersom det medfører merkostnader utover boligbyggingens livsløp) Bygningsenergimerkeordning er obligatorisk fra På lengre sikt har regjeringen varslet at det vil bli krav om passivhusstandard for alle nye bygg fra Utslipp fra byggsektoren ventes å stige fram mot 2020 ifølge Klimakur. Drift og vedlikehold av bygg og annen infrastruktur Mål: Ski kommune skal velge materialer som gir lavest mulig klimagassutslipp, forutsatt at de tilfredsstiller kvalitet og egenskaper som er nødvendig for formålet de skal brukes til. Metoder for å måle dette er under utvikling. Vi kommer å sette inn dette in i kravspesifikasjoner til leverandørene på dette område som et første trinn. Klimagassutslipp knyttet til materialvalg er et relativt nytt tema. Statsbygg har i samarbeid med Civitas lansert et verktøy for klimagassregnskap ved bygg, der materialvalg er et av fire vurderingstema 10. Kommunale anskaffelser av materialer til drift, rehabilitering og vedlikehold av bygg, veier og annen infrastruktur bør i framtiden ta hensyn til hvilke materialer som vil bidra til minst klimagassutslipp. For eksempel gir bruk av heltre i bygg vesentlig lavere utslipp enn stål og betong. Samtidig må det vurderes om materialene inneholder helse- og miljøfarlige stoffer eller produseres med vesentlige miljøskadelige konsekvenser, jf avsnitt foran. Transport, elbiler og lavutslippsbiler Mål: Redusere utslipp fra kommunale kjøretøyer og kjøring i tjeneste med 15% innen (Klima- og energiplanen ) Dette måles i tonn CO 2 årlig. Rapportering gjøres gjennom Grønt regnskap. Transport er av SSB beregnet å utgjøre 70-80% av klimagassutslippene i Ski kommune som samfunn. Ifølge PROSAM 11 har trafikkutviklingen økt voldsomt i Akershus siden 1992, og det er lite som tyde på at økningen vil avta i overskuelig framtid, bl.a. pga. ventet befolkningsvekst. Kommunal sektor kan ifølge Klimakur bidra til å redusere utslipp med 0,3 mill tonn innen For å møte denne utviklingen bør også kommunal virksomhet bidra med det vi kan ved å redusere transportbehovet, anskaffe lavutslippskjøretøyer, vurdere fornybart drivstoff og etterspørre miljøvennlige transporttjenester. Det er grunn til å tro at transportbehovet i 9 TEK-forskrift kap 14 om energi:

11 kommunal virksomhet vil øke framover bl.a. fordi det blir flere eldre som igjen øker behovet for hjemmetjenester og fordi kostnadene ved å gi hjemmebasert tilbud er mye lavere enn institusjon. God planlegging av transporttjenestene blir viktig for å minimere unødig kjøring. Det skjer nå en rivende utvikling i bilbransjen bl.a. som følge av strenge utslippskrav fra EU, og de nærmeste 1-3 årene kommer en rekke nye el- og lavutslippsbiler 12 på markedet. Fra et rent miljøsynspunkt er elbiler det overlegent beste valget i Norge i dag ifølge Veileder om lavutslippskjøretøy i kommunal virksomhet av Vista analyse AS Årsaken er at elektrisk motor er 4-5 ganger så energieffektiv som forbrenningsmotor og at elektrisiteten i hovedsak kommer fra vannkraft. Det skal imidlertid også tas hensyn til brukervennlighet, pris, service m.m. Hybridbiler, ladbare hybridbiler og småbiler med forbrenningsmotor med svært lave utslipp er også med i bildet av et mer miljøvennlig bilmarked framover. Tilbudet av el- og ladbare hybridbiler forventes å bli mye bedre når mange av de store bilprodusentene kommer på markedet med nye modeller i løpet av Det er strid og usikkerhet 13 om biodrivstoff er bærekraftig, og det kommer stadig forskingsrapporter om negative konsekvenser av at plantemateriale brukes til dette formålet. Det gjelder også såkalt andre generasjons biodrivstoff fra trevirke 14. Bioetanol regnes å være minst miljøskadelig ifølge Stiftelsen Zero (pers medd 2009.). Framover kommer også flere tilbydere av bioetanol fra trevirke og hogstavfall som også er noe bedre, men kan gi negative konsekvenser for biologisk mangfold. Biodiesel fra matvareplanter som raps, soya, mais og palmeolje har trolig bidratt til økte matvarepriser som har skapt problemer for verdens fattige. Biodiesel er avgiftsbelagt fra 2010/2011. Biogass fra avfall anses gjerne bærekraftig fordi man benytter et restprodukt som likevel oppstår. Ifølge finansministeren blir ikke biogass avgiftsbelagt slik som biodiesel i inneværende stortingsperiode. Økonomisk og miljømessig framstår derfor biogass som et bedre valg de nærmeste årene. Hydrogen er ifølge Vista analyse AS en fremtidig energibærer, men ikke kommersielt interessant de nærmeste 5 årene. For å kunne gjøre de miljøriktige anskaffelsene om 5 og 10 år er det nødvendig at kommunen handler kompetent og er fleksibel i forhold til transportbehovet og hva som til enhver tid regnes som de mest miljøvennlige drivstoffene og kjøretøyene. Kjøp av tjenester fra andre Mål: Tilbydere som får oppdrag i Ski kommune skal dokumentere miljøkompetanse i prosjekter og oppdrag der dette er relevant for å kunne oppfylle kommunens miljømål. Dette måles gjennom antall leverandører som leverer tjenester innenfor dette område som har miljøsertifisering (ISO 14001, EMAS, Miljøfyrtårn) eller tilsvarende. Rapporteres i antall leverandører som har denne sertifisering eller tilsvarende av totale antall leverandører innenfor dette tjenesteområde. Rapporteres i Grønt regnskap og i årsrapport fra innkjøpskontoret. Kjøp av tjenester fra andre er et tema der kommunen kan ha stor påvirkning ved å stille konkrete krav om miljøkompetanse. Særlig er dette viktig innen bygg- og anlegg. Skal kommunen klare å bygge lavenergi- og passivhus i årene fremover er det avgjørende at arkitekter, prosjektledere og entreprenører har kompetansen som skal til for at dette skal lykkes. Disse nøkkelpersonenes kompetanse innen miljøvennlig materialvalg er også 12 Begrepet er lavutslippsbiler er ikke klart definert i Vista analyse sin veileder, men forstås som forstås el-, hybrid-, ladbare hybridbiler og produsentenes forbrenningsmotormodeller med lavest utslipp

12 avgjørende for å lykkes med å redusere indirekte klimagassutslipp og helse- og miljøskadelige stoffer fra materialer. Kommunestyret vedtok i desember 2009 at Virksomhetene Eiendom og Kommunalteknikk skal utredes som kommunale foretak. Når dette skjer må det ved kjøp av deres tjenester stilles krav til deres kompetanse på lik linje med andre tjenestetilbydere. Inventar, utstyr og forbruksmateriell Mål: Minst 20% av innkjøpsvolumet målt i kroner av inventar, utstyr og forbruksmateriell skal være miljømerket eller oppfylle tilsvarende krav innen Dette måles i % av total innkjøpsvolum og rapporteres i årsrapport for innkjøpskontoret og i Grønt regnskap. Ønsket situasjon er at Ski kommunes anskaffelse av inventar, utstyr og forbruksmateriell i minst mulig grad skal bidra til klimagassutslipp, bruk av helse- og miljøskadelige stoffer, og produksjonsmåter som ikke er bærekraftige. Kommunen kan bidra til en mer miljøvennlig utvikling ved å velge de produktene som gis minst miljøbelastning, bl.a. - velge bort produkter som inneholder skadelige stoffer som står oppført på miljøvernmyndighetenes obs-liste 15, og listen over prioriterte stoffer 16 som representer særlige problemer på nasjonalt nivå. - velge produkter som kan dokumentere lave klimagassutslipp og bærekraftig produksjonsmåte Dette gjøres gjennom å stille krav til at produkter er miljømerkede eller oppfyller tilsvarende krav som miljømerkene. Biologisk mangfold Mål: Ski kommune skal bidra til å stanse tap av biologisk mangfold, bl.a. ved å unngå å anskaffe materialer og produkter fra regnskogstømmer. Dette gjøres gjennom at vi i kravspesifikasjoner stiller krav til at produkter og materialer fra regnskogstømmer må ikke forekomme i Ski kommune. FNs tusenårsstudie viser at tapet av biologisk mangfold skjer ganger raskere i dag enn for 50 år siden 17. Tap av svært artsrik regnskog bidrar vesentlig til dette tallet, og drivkreftene bak er bl.a. hogst og omsetning av regnskogstømmer. Et annet mål for fremtiden må derfor være at Ski kommunes anskaffelser ikke bidrar til tap av biologisk mangfold knyttet til regnskogstømmer. Mat Mål: Minst 10% av innkjøpsvolumet av matvarer i Ski kommune skal være økologisk merket eller oppfylle tilsvarende krav innen 2013, så langt dette er mulig innenfor virksomhetenes økonomisk rammer. Dette måles gjennom at vi gjør jamførelser årlig over de matvarer vi kjøper og som er økologisk merket eller oppfyller tilsvarende krav. Rapporteres gjennom Grønt regnskap. Økologisk landbruk bygger på et helhetssyn som omfatter både de økologiske, økonomiske og sosiale sidene ved produksjonen. Regjeringen har vedtatt at minst 15% av landbruksproduksjonen skal være økologisk innen For å bidra til å nå dette målet og til bærekraftig matproduksjon bør kommunale institusjoner velge økologiske matvarer når slike produkter er et alternativ. Pr i dag er prisen på økologiske matvarer imidlertid ofte høyere Om naturmangfoldåret og tap av arter 12

13 enn på konvensjonelt produserte varer, og det er derfor forutsatt at dette ikke gir vesentlige økonomiske ekstrakostnader. Mål: Redusere indirekte klimagassutslipp fra kjøttproduksjon ved å øke tilbudet av vegetarmat i kommunale institusjoner. Dette måles gjennom av vi årlig går igjennom hvor mange vegetarretter som serveres i kommunale institusjoner. Det rapporteres gjennom Grønt regnskap. Produksjon av kjøtt bidrar ifølge Cicero senter for klimaforskning 18 til om lag 18% av de globale klimagassutslippene. I dette regnskapet inkluderes avskoging for å skaffe beiteland, produksjon av kraftfôr, gjødsling m.m. Kjøttforbruket i Norge øker kraftig og er nå oppe i 77 kg pr person pr år. I 1975 var tallet 45 kg. Rødt kjøtt fra storfe er klimaverstingen, mens lyst kjøtt fra fjærfe regnes å være bedre. Vegetarkost bruker imidlertid bare 1/10 av energien som går med til å produsere kjøtt. For å brødfø en stadig mer overbefolket klode bør vi derfor redusere kjøttforbruket og erstatte det med plantekost i framtida. Dette er også i tråd med ernæringsråd fra helsemyndighetene Utvikling av tjenesteområder Ski kommune er en tilflyttingskommune og ekspanderer. Vi er et regionsenter i follo, noe som kommer å forsterkes når dobbelsporet blir en realitet, og det kommer å gå enda raskere å ta tog til og fra Ski. Vi vet også at det blir stadig flere eldre og dermed flere som trenger hjelp hjemme og flere som har behov for en sykehjemsplass. Dette får følgende konsekvenser for utviklingen av våre tjenesteområder: økt behov for skoler og barnehager og sykehjem (bygge nytt og/eller bygge til) hjemmetjenesten kommer å få behov for økt kapasitet sykehjemmene og andre pleie og omsorgsinstitusjoner kommer å få behov for økt kapasitet Med økt behov for tilbygg og nybygg av skoler og barnehager og sykehjem kommer kjøp av produkter og tjenester innenfor disse områder å øke som kjøp av tjenester eksternt, drift og vedlikehold av bygg, inventar og utstyr. Driften av hjemmetjenesten og sykehjem kommer å øke volumet på kjøp innenfor mat og transport (hjemmetjenester leaser i dag ca 30 biler). Innenfor de tekniske virksomhetene kommer større rehabilitering innenfor vann og avløp hvilket medfør at kjøp av tjenester fra andre og vedlikeholdstjenester og produkter innenfor vann og avløp blir økende. 4. Konklusjon - produkt/innkjøpsområder med strengere krav/kriterier til miljø Ut fra det er klimautslipp som er det område der vi får mest effekt på miljøet må vi fokusere mer på miljøkrav/-kriterier i anskaffelser som har størst effekt på dette. Det fremgår av punkt 3.2 at det også er de områder som kan ventes øke i omfang og verdi de nærmeste 5-10 årene. Som er pekt på i dette dokument er det anskaffelser som går under nedenfor angitte områder: Transport (eksempel biler, lastbiler, drivstoff, skoleskyss etc.) Energi (eksempelvis fjernvarme) Bygg og annen infrastruktur (eksempelvis byggmateriell, entreprenørtjenester, konsulent/rådgivning, entrepriser etc) Inventar og utstyr (møbler, IKT og datautstyr, leker etc)

14 Forbruksvarer (eksempelvis medisinsk forbruksmateriell, kontorrekvisita og lignende, medisiner etc) Mat 5. Hvor i anskaffelsesprosessen skal miljø ivaretas? Miljø som krav Miljø kan settes inn i kravspesifikasjonen. Det kan for eksempel være krav til maksimal energibruk, maksimal utslipp av CO2 eller krav til at produktene ikke skal innehold visse stoffer eller komponenter m m. Kravene skal være objektive og karakterisere egenskaper ved kontraktens gjenstand. Ingen krav må omtale varer eller løsninger av et bestemt fabrikat eller opprinnelse eller angi en særlig produksjonsmåte dersom dette favoriserer enkelte foretak. Vi må ikke heller indirekte ved hjelp at detaljerte spesifikasjonskrav beskrive et bestemt fabrikat eller en bestemt produksjonsmetode. Det er både ulovlig og konkurransebegrensende. Velger man å sette miljø i kravspesifikasjonen må man sikre at der er et tilstrekkelig antall leverandører som klarer miljøkravet (minst 3). Dette ut fra at Lov og forskriften krever at vi ved enhver anskaffelse må ha konkurranse og til det kreves minst 3 tilbud. De som ikke klarer kravet må avvises. Miljø som tildelingskriterium De samme som miljøkrav kan alternativt brukes som tildelingskriterium på lik linje med andre tildelingskriterium. Dette brukes når det ikke er et tilstrekkelig antall leverandører som kan tilby den miljøvennlige ytelsen. Da blir den eller de leverandører premiert alt ettersom hvor godt de tilfredsstiller miljøkriteriet. På den måten presses miljøvennlige ytelser frem hos leverandørene i bransjen som fremmer miljøvennlig utvikling. Miljø som kvalifikasjonskrav Vi skal kreve HMS- erklæring (Helse- Miljø- og Sikkerhetsattest) for tjeneste og bygg/anleggsleveranser som skal utføres i Norge og som overstiger kr eks mva. Også utlandske leverandører skal levere denne type erklæring. Ved bygge- og anleggskontrakter skal entreprenøren tilsvarende kreve slik egenerklæring i alle underliggende entrepriseforhold som overstiger nok eks mva. Det er mulighet til å stille minimumskrav til leverandørens tekniske eller faglige kvalifikasjoner (Lov og forskrift om offentlige anskaffelser 8-4 og 17-4) som nødvendig miljøkompetanse/faglige kvalifikasjoner. Det kan for eksempel være formell kompetanse eller erfaring. Det kan være rutiner for kvalitetssikring av at ytelsen ikke inneholder visse stoffer (rutiner for sporbarhet), rutiner for håndtering av farlige stoffer eller at leverandøren disponerer over diverse utstyr. Miljø som kontraktskrav Vi kan fastsette særlige vilkår for gjennomføring av kontrakt (Lov og forskrift om offentlige anskaffelser 3-11). Et eksempel på et miljøkontraktskrav er at leverandøren skal være tilknyttet en returordning for kildesortering dersom han får kontrakten. Hvordan dette gjøres, må tilpasses den enkelte anskaffelse. Innkjøpskontoret har ansvar for å tilse at dette skjer både i de anskaffelser som innkjøpskontoret har ansvar for(rammeavtaler), bistår i (enkeltanskaffelser i virksomheter) og gjennom den kvalitetskontroll som er vedtatt innkjøpskontoret skal gjennomføre på alle anskaffelser fra kr og oppover. 14

15 6. Handlingsplan for implementering Implementeringen av strengere miljøkrav gjøres løpende etter hvert som anskaffelser må gjøres og når rammeavtaler skal ut på ny anbudsrunde. For de angitte områdene oven skal alle anskaffelser som faller under dem ha både miljø som kvalifikasjonskrav og miljø som krav og/eller tildelingskriterie og/eller kontraktskrav. DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) har til nå utarbeidet veiledninger til miljøkriterier innenfor 16 områder. Ved anskaffelser innenfor disse områder (og flere kommer) skal miljøkriterier som disse veiledninger anbefaler brukes. De miljøfaglige kravene kan ved behov utarbeides i samarbeid med miljøvernrådgiveren som også ved behov kan delta i evalueringen av miljødelen i tilbudene. 7. Mulige økonomiske konsekvenser av miljøtilpasset anskaffelse Miljøvennlige innkjøp kan være dyrere ved anskaffelsestidspunktet. Pricewaterhouse Coopers har på oppdrag av EU kommisjonen utredet spørsmålet blir det ekstra kostnader ved då stille miljøkrav? Utredningen er gjord basert på anskaffelser i syv av de grønneste EU-landene (Danmark, Nederland, Tyskland, Østerrike, Finland, Sverige, UK). Rapporten viser at landene som deltok sparer penger på å ta miljøhensyn, i gjennomsnitt sparte man 1% på disse anskaffelsene. Årsaken er at man tar hensyn til livsløpskostnaden ved anskaffelsen. Dette viser at selv om investeringskostnaden ofte var høyere, ga lave drifts- og vedlikeholdskostnader en lavere totalkostnad for miljøvennlige anskaffelser. Rapporten viser videre at de områder som der er mest å spare er innenfor bygg, anlegg, eiendom og transport. Videre viser rapporten at anskaffelser med miljøhensyn utgjør 45% av anskaffelsene målt i verdien av anskaffelsen og 55% målt i antallet anskaffelser. Gjennomsnittlig CO 2 - reduksjon som følge av miljøkrav i anskaffelsene var 25%. Ved bruk av utredningens konklusjon med 1% besparelse og vi bruker det på et prosjekt på for eksempel 25 millioner kroner (ca en liten barnehage) utgjør besparelsen i kroner kr. KONKLUSJON Forslag til vedtak: Ski kommune vedtar plan for miljøstrategi for innkjøp Hovedbudskap: Ski kommune skal stille strengere krav/kriterier til miljø i våre anbud på følgende områder: o Transport (eksempel biler, lastbiler, skoleskyss, drivstoff etc.) o Energi (eksempelvis fjernvarme) o Bygg og annen infrastruktur (eksempelvis byggmateriell, entreprenørtjenester, konsulent/rådgivning, entrepriser etc) 15

16 o Inventar og utstyr (møbler, IKT og datautstyr, leker etc). o Forbruksvarer (eksempelvis medisinsk forbruksmateriell, kontorrekvisita, hygieneartikler, medisiner etc) o Mat Å stille strengere krav/kriterier til miljø betyr at miljø ivaretas både i kvalifikasjonskrav og i kravspesifikasjon og/eller tildelingskriterie og/eller kontraktskrav. bruke veiledningene til miljøkriterier som utarbeides av DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT), og bruke disse på de produkt/tjenesteområde som til enhver tid finnes tilgengelig på DIFIs internettsider Gjennomføring Gjennomføringen starter så snart Ski kommunestyre har vedtatt dette forslag. Implementeringen skjer etter hvert som anskaffelser innenfor disse områder gjøres. Innkjøpskontoret har ansvar for rammeavtaler. For enkeltanskaffelser/prosjekter henvises til innkjøpsreglementet og innkjøpskontoret deltar/bistår minimum som angitt i reglementet. Virksomhetsleder/prosjektleder som har ansvaret for anskaffelsen skal se til at dette gjennomføres for aktuell anskaffelse. Miljøvernrådgiveren deltar i utformingen av miljøkrav i konkurransegrunnlaget og ved evalueringen av miljødelen i tilbudene. Oppfølging I innkjøpskontorets årsrapport og i Årsmelding Grønt regnskap skal det informeres om: - antall leverandører til Ski kommune som er miljøsertifiserte (miljøfyrtårn, ISO eller EMAS) - andel (%) av innkjøpsvolum (målt i kroner) som er brukt på miljømerkede/miljøsertifiserte varer og tjenester. - for større investeringer angis hvilke miljøkrav/kriterier som er medtatt i forespørselen. Første oppfølging blir i årsrapporten for år 2010 og i Årsmelding Grønt regnskap. Innkjøpsstrategien for miljø skal ivareta og henge sammen med Ski kommunes klima- og energiplan ( ) og de miljømålene Ski kommune stiller der, i tillegg til å ivareta de pålegg/krav som kommer fra regjeringen. Innkjøpsstrategien bør derfor revideres parallelt med rullering av klima- og energiplanen. Dette er også første gang Ski kommune lager en miljøstrategi på innkjøp hvilket betyr at vi må få en del erfaring med den praktiske gjennomføringen av dette. Klima- og energiplanen gjelder t o m 2013, og vi ser det som riktig at denne innkjøpsstrategien for miljø derfor også omfatter perioden fram til

17 Utdrag fra analyse regnskap 2009 Driftsregnskapet Artskonto navn år 2009 Andel av total kjøp Akkumulet TOTAL DRIFT Strøm ,56 % 6,56 % 2700 konsulenttjenester ,70 % 12,27 % 1150 matvarer ,69 % 16,96 % 2310 vedlikehold bygg ,36 % 21,32 % 2390 entreprenørtjenester ,36 % 25,69 % Investeringsregnskapet Artskonto navn år 2009 TOTAL INVESTERING Andel av total kjøp akkumulert 2390 entreprenørtjenester ,52 % 57,52 % 2710 konsulenttjenester bygg ,30 % 60,82 % 2020 IKT utstyr ,93 % 63,75 % 2590 material t nybygg og nyal ,64 % 66,39 % 2010 utstyr ,73 % 68,12 % 17

18 Utdrag av deler av Lov o forskrift om offentlige anskaffelser vedrørende MILJØ Gjennom Lov og forskrift om offentlige anskaffelser er vi pålagte å vurdere miljø i enhver anskaffelse. 6 i Loven om offentlige anskaffelser sier: Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. I Forskriften om offentlige anskaffelser står også angitt i kapitel 3 Alminnelige regler 3-1 Grunnleggende krav for alle anskaffelser bl a: (8) Oppdragsgiver skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Det er krav om at alle leverandører i sine tilbud innenfor tjenester og bygg o anlegg skal levere en HMS erklæring for arbeid som skal utføres i Norge og som overstiger kr eks mva (ref FOA 3-4). Innenfor de forskjellige delene over og under EØS terskelverdiene står angitt at miljø skal ivaretas i anskaffelsene: Ved utformingen av kravene skal det legges vekt på livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Det skal så langt det er mulig stilles konkrete miljøkrav til produktets ytelse eller funksjon. (FOA 8-3(1) og 17-3 (1). For anskaffelser over EØS terskelverdi er også angitt i FOA spesielt miljøledelse (tjenester og BA): Standarder for miljøledelsessystem (1) Som bevis for leverandørens tekniske evner kan det, avhengig av arten, mengden eller anvendelsen av de ytelser som skal presteres, legges frem en angivelse av relevante miljøledelsestiltak leverandøren kan anvende ved utførelsen av tjenestekontrakter og byggeog anleggskontrakter. (2) Dersom oppdragsgiver krever dokumentasjon ved fremleggelse av attester utstedt av uavhengige organer som dokumenterer leverandørens overholdelse av bestemte miljøledelsesstandarder, skal oppdragsgiver vise til fellesskapsordningen for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS) eller til miljøledelsesstandarder basert på relevante europeiske eller internasjonale standarder. Disse standardene må være sertifisert av organer som overholder fellesskapets regelverk eller relevante europeiske eller internasjonale standarder vedrørende sertifisering. Oppdragsgiver skal anerkjenne tilsvarende attester fra organer etablert i andre medlemsstater. De skal også godta annen dokumentasjon av tilsvarende miljøledelsestiltak fra leverandørene. 18

Hvordan stille miljøkrav i innkjøp. Fremtidens byer 17. mars 2010. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver, Difi

Hvordan stille miljøkrav i innkjøp. Fremtidens byer 17. mars 2010. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver, Difi Hvordan stille miljøkrav i innkjøp Fremtidens byer 17. mars 2010 Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver, Difi Overordnede rammer Lov om offentlige anskaffelser Krav om at miljø skal vektlegges Politiske

Detaljer

Overordnede krav til anskaffelsespraksis og miljø

Overordnede krav til anskaffelsespraksis og miljø Overordnede krav til anskaffelsespraksis og miljø Lovens 5 krav til rutiner Seniorrådgiver Ingrid Bjerke Kolderup, Difi Regelverket viktig for bærekraft Store utfordringer i Europa Løsningen: 2020 strategien

Detaljer

NY FORSKRIFTSBESTEMMELSE OM MILJØ I REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

NY FORSKRIFTSBESTEMMELSE OM MILJØ I REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Høringsnotat NY FORSKRIFTSBESTEMMELSE OM MILJØ I REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 1. INNLEDNING Et nytt regelverk om offentlige anskaffelser er vedtatt av Stortinget og Nærings- og fiskeridepartementet.

Detaljer

Miljøvennlige og innovative innkjøp. Hans Olaf Delviken Seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT

Miljøvennlige og innovative innkjøp. Hans Olaf Delviken Seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT Miljøvennlige og innovative innkjøp Hans Olaf Delviken Seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT Hovedpoeng Ha alltid en god tidligfase Anskaffelsesregelverket gir flere muligheter for å få inn

Detaljer

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Miljøledelse = Styring av Anskaffelser Hva er en anskaffelse? Alt som genererer en faktura Dvs kjøp eller

Detaljer

Miljøkrav i spesifikasjoner

Miljøkrav i spesifikasjoner Miljøkrav i spesifikasjoner Kurs i gjennomføringsfasen 04.04.2013 Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver EU strategi og nytt regelverk Revidering av anskaffelsesregelverket bærekraftighet viktige virkemidler:

Detaljer

Miljøinnkjøp i Agder

Miljøinnkjøp i Agder Miljøinnkjøp i Agder Miljøet trenger tre ting Miljø i det offentlige regelverket Lov om offentlige anskaffelser 6.Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale

Detaljer

Fremtidens byer. Ingrid Bjerke Kolderup Teamleder MSA 12. januar 2012

Fremtidens byer. Ingrid Bjerke Kolderup Teamleder MSA 12. januar 2012 Fremtidens byer Ingrid Bjerke Kolderup Teamleder MSA 12. januar 2012 Grønne anskaffelser og miljø Presentasjonsrunde Overordnet om Difi Hvorfor er offentlige anskaffelser viktig? Jobber Fremtidens byer

Detaljer

Hva sier Forskriften (FOA)? Une Cathrin Moslet Rådgiver Elektronisk konkurransegjennomføring

Hva sier Forskriften (FOA)? Une Cathrin Moslet Rådgiver Elektronisk konkurransegjennomføring Hva sier Forskriften (FOA)? Une Cathrin Moslet Rådgiver Elektronisk konkurransegjennomføring www.mercell.no! Mercell har to forretningsområder:! Anbudsvarsling! Offentlige anbud! Potensielle prosjekter!

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

TRANSPORT- KURS. 17. oktober 2011. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver Teamleder miljø- og samfunnsansvar

TRANSPORT- KURS. 17. oktober 2011. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver Teamleder miljø- og samfunnsansvar TRANSPORT- KURS 17. oktober 2011 Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver Teamleder miljø- og samfunnsansvar Tema Miljøkriterier Hva er det og hvorfor? Litt om innhold Konsekvenser Hva skjer i andre land

Detaljer

Miljøhensyn i praksis. Tormod Lien Miljømerking

Miljøhensyn i praksis. Tormod Lien Miljømerking Miljøhensyn i praksis Tormod Lien Miljømerking Før Nå Miljømerking og miljøledelse forenkler og effektiviserer innkjøper slipper å utvikle egne krav - kravene ligger til grunn for sertifisering innkjøper

Detaljer

Miljøarbeid i Posten Norge

Miljøarbeid i Posten Norge Miljøarbeid i Posten Norge Colin Campbell 8 november 2012 v1.0 Posten Norge konsernstruktur Posten Norge 40% Økonomi/Finans/IT HR og HMS Kommunikasjon Post Logistikk Norge Logistikk Norden E-handel Post

Detaljer

TEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden

TEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden TEKNISK Kristiansand Eiendom Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg Perioden 2018-2021 Litt historikk Kristiansand Eiendom har i mange år hatt et sterkt fokus på miljø i forbindelse

Detaljer

Presentasjon 2008. Presentasjon 2008. Krav om risiko- og sårbarhetsanalyser Gir kommunen handlingsrom og muligheter for å skape endringer

Presentasjon 2008. Presentasjon 2008. Krav om risiko- og sårbarhetsanalyser Gir kommunen handlingsrom og muligheter for å skape endringer Kommunens handlingsrom Om miljøkrav til parkdrift Turid Haugen, rådgiver KS Kommunalt klimaarbeid, virkemidler: Kommunens roller Ny plan og bygningslov Krav om klima og energiplaner Tilrettelagt statistikk

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 29 Generelt År

Detaljer

Offentlige anskaffelser BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse høsten 2017 Samfunnshensyn ved offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse høsten 2017 Samfunnshensyn ved offentlige anskaffelser Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse høsten 2017 Samfunnshensyn ved offentlige anskaffelser Oversikt - historikk Hovedformålet med anskaffelsesregelverket

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Nye regler om miljøhensyn ved offentlige anskaffelser

Nye regler om miljøhensyn ved offentlige anskaffelser 1 Nye regler om miljøhensyn ved offentlige anskaffelser Partner/advokat Arne Oftedal, Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS Næringsforeningen i Stavanger-regionen, 24.2.2017 www.svw.no Plattformen vår Tredje

Detaljer

Livssykluskostnader i nytt anskaffelsesregelverk

Livssykluskostnader i nytt anskaffelsesregelverk Livssykluskostnader i nytt anskaffelsesregelverk Seniorrådgiver Jannicke Klepp Tryggestad GOD offentlig prosjektledelse og LCC 15.02.2017 Nytt anskaffelsesregelverk Ny lov og forskrift om offentlige anskaffelser

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune har en visjon om å være en by der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. Kommunen har fokus på miljøvennlige

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Tiltaksplan for det ytre miljø

Tiltaksplan for det ytre miljø Tiltaksplan for det ytre miljø - Universitetet i Bergen 1. Generell del Flere av tiltakene er av generell karakter og effekt vil gripe inn i flere områder. Følgende er valgt fra satsingsområdene nedenfor

Detaljer

Økologisk mat i offentlige anskaffelser

Økologisk mat i offentlige anskaffelser Økologisk mat i offentlige anskaffelser Kristin Bredrup Jurist, førstekonsulent Hvorfor har vi reglene? Gjennomføring av et indre marked i EØS-området Sikre fornuftig bruk av det offentliges ressurser

Detaljer

Nytt regelverk for offentlige anskaffelser på høring hva blir kravene og vektlegging av miljødokumentasjon? Advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO

Nytt regelverk for offentlige anskaffelser på høring hva blir kravene og vektlegging av miljødokumentasjon? Advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO Nytt regelverk for offentlige anskaffelser på høring hva blir kravene og vektlegging av miljødokumentasjon? Advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO En grønn gavepakke EU-direktiv 2014/24/EU 2 Historikk Tronslin-utvalget

Detaljer

Byrådens sak nr.: 4/2017 Vår ref. (saksnr.): Vedtaksdato: Arkivkode: 100

Byrådens sak nr.: 4/2017 Vår ref. (saksnr.): Vedtaksdato: Arkivkode: 100 Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Byrådens sak Byrådens sak nr.: 4/2017 Vår ref. (saksnr.): 201605652-5 Vedtaksdato: 09.02.2017 Arkivkode: 100 OSLO KOMMUNES HØRINGSUTTALELSE - NY FORSKRIFTSBESTEMMELSE

Detaljer

Nye regler om OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

Nye regler om OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Nye regler om OFFENTLIGE ANSKAFFELSER fra 1. januar 2017. Gjønnes, Arnhild Dordi, advokat, NHO 26.01.2017 Nytt anskaffelsesregelverk 1. januar 2017 Lov om offentlige anskaffelser Anskaffelsesforskriften

Detaljer

En ulykke for miljøet?

En ulykke for miljøet? En ulykke for miljøet? Problemstilling: er anbudsregelverket til hinder for å ta miljøhensyn? Loven 6. Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter

Detaljer

Internasjonal drivkraft på grønne innkjøp. Avd.dir Forsyning Infrastrukturdivisjonen Per Melby

Internasjonal drivkraft på grønne innkjøp. Avd.dir Forsyning Infrastrukturdivisjonen Per Melby Internasjonal drivkraft på grønne innkjøp Avd.dir Forsyning Infrastrukturdivisjonen Per Melby Hvor er JBV en drivkraft? ERPC (European Railway Purchasing Conference) Leder arbeidsgruppen «Sustainable procurement»

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017 HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017 HVA MÅ VI FORHOLDE OSS TIL? DET GRØNNE SKIFTET (ÅRETS ORD I 2015) «De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

Universitet og høyskolesektorenes innkjøpsforum 3. juni 2010

Universitet og høyskolesektorenes innkjøpsforum 3. juni 2010 Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Universitet og høyskolesektorenes innkjøpsforum 3. juni 2010 Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver, Difi Samfunnsansvar Virksomheters samfunnsansvar kan

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer

Bærekraftige anskaffelser

Bærekraftige anskaffelser Bærekraftige anskaffelser Hva og hvordan? v/ Diana Snibsøer prosjektleder E-post: diana.snibsoer@bergen.kommune.no Samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Forbrukerinspektørene NRK, 3.feb.2010 www1.nrk.no/nett-tv/indeks/200128

Detaljer

Nytt regelverket om offentlige anskaffelser

Nytt regelverket om offentlige anskaffelser Nytt regelverket om offentlige anskaffelser Seminar i Difi 24. januar 2017 seksjonssjef Bente Hagelien Hvilke regler er nye? Regelverk som omfattes: Lov om offentlige anskaffelser (endres) Forskrift om

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

Grønne anskaffelser og miljøkriterier. Tonje Nerby, Førstekonsulent Sarah Fossen Sinnathamby, Rådgiver Gardermoen, 22.

Grønne anskaffelser og miljøkriterier. Tonje Nerby, Førstekonsulent Sarah Fossen Sinnathamby, Rådgiver Gardermoen, 22. Grønne anskaffelser og miljøkriterier Tonje Nerby, Førstekonsulent Sarah Fossen Sinnathamby, Rådgiver Gardermoen, 22. november 2017 Agenda 1) Difi og vårt mandat 2) Status på grønne krav og kriterier til

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

System for miljøansvar ved anskaffingar i Hordaland fylkeskommune

System for miljøansvar ved anskaffingar i Hordaland fylkeskommune System for miljøansvar ved anskaffingar i Hordaland fylkeskommune Miljøledelse 2014 og Faglig nettverkssamling, Oslo 25-26.11.2014 Kjersti Døssland, rådgjevar innkjøp Per Hj. Svae, seniorrådgjevar, miljø

Detaljer

Bærekraftige offentlige matanskaffelser. Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med

Bærekraftige offentlige matanskaffelser. Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med Bærekraftige offentlige matanskaffelser Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med Dagens program Hvordan skrive konkurransegrunnlag for bærekraftig matanskaffelser? v/jenny Ählström,

Detaljer

Dosent Ingun Sletnes

Dosent Ingun Sletnes Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser 5 Konkurransegrunnlag. Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier og krav til ytelsen. Administrasjon og ledelse og organisasjon og ledelse Konkurransegrunnlag

Detaljer

Saksframlegg. 4. Enhetenes rutiner for anskaffelse (kvalitets/hms/miljøstyringsystem) skal oppdateres i tråd med anbefalinger i denne saken.

Saksframlegg. 4. Enhetenes rutiner for anskaffelse (kvalitets/hms/miljøstyringsystem) skal oppdateres i tråd med anbefalinger i denne saken. Miljøtilpasset anskaffelse Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 05/31439 Saksframlegg Forslag til vedtak: 1. Prinsipper for miljøtilpasset anskaffelse i Trondheim kommune, slik det framgår av pkt. 2.5 i saken,

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Miljøkriterier i konkurranser eller produkter som oppfyller kriteriene for slik merking.

Miljøkriterier i konkurranser eller produkter som oppfyller kriteriene for slik merking. Miljøkriterier i konkurranser eller produkter som oppfyller kriteriene for slik merking. Tormod Lien, Markedsrådgiver B2B Stiftelsen Miljømerking Miljø i det offentlige regelverket -II Forskrift om offentlige

Detaljer

Miljørapport - Lena videregående skole

Miljørapport - Lena videregående skole Miljørapport - Lena videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall Antall elever og ansatte årsverk

Detaljer

Miljøstrategi

Miljøstrategi Miljøstrategi 2016-2020 1 1. Miljøpolitikk i Omsorgsbygg Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive

Detaljer

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere

Detaljer

Miljø og samfunnsansvar. Brønnøysund

Miljø og samfunnsansvar. Brønnøysund Miljø og samfunnsansvar Brønnøysund 25.01.2011 01.02.2011 1 Hockeykøllegrafen 01.02.2011 2 Avisartikkel 14.10.2010 01.02.2011 3 Befolkningsvekst Hvordan lar dette seg kombinere med økende klimautfordringene?

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljøkrav i innkjøp og innføring av miljøledelse

Miljøkrav i innkjøp og innføring av miljøledelse Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Miljøkrav i innkjøp og innføring av miljøledelse

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

INNKJØPSREGLEMENT (Offentlige anskaffelser) for

INNKJØPSREGLEMENT (Offentlige anskaffelser) for INNKJØPSREGLEMENT (Offentlige anskaffelser) for Alvdal Folldal Os Rendalen Tolga Tynset kommuner Ksak 26/10, 16.09.2010 Innledning. Reglementet er utarbeidet med utgangspunkt i LOV-1999-07-16-69 - Lov

Detaljer

Offentlige anskaffelser 4 Frister. Krav til ytelsen. Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier

Offentlige anskaffelser 4 Frister. Krav til ytelsen. Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser 4 Frister. Krav til ytelsen. Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Frister Hjemmel

Detaljer

Klimavennlig mat i kommunens egen matservering

Klimavennlig mat i kommunens egen matservering KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 960 507 878 Foretaksnavn: Ski kommune Navn: Anders Berggren Kontonummer: 16024488105 Adresse: Vallefaret 15 Postnr.: 0663 Oslo Telefon:

Detaljer

8. RETNINGSLINJER FOR INNKJØP I MODUM KOMMUNE Juli 2003 (rev. juni 2011 og sist i K-sak 46/14)

8. RETNINGSLINJER FOR INNKJØP I MODUM KOMMUNE Juli 2003 (rev. juni 2011 og sist i K-sak 46/14) 8. RETNINGSLINJER FOR INNKJØP I MODUM KOMMUNE Juli 2003 (rev. juni 2011 og sist i K-sak 46/14) Modum kommune er med i innkjøpssamarbeidet BTV (Buskerud, Vestfold, Telemark). Alle rammeavtaler i dette samarbeidet

Detaljer

Innkjøp. Fagdag Nytt regelverk

Innkjøp. Fagdag Nytt regelverk Innkjøp Fagdag 29.03.2017 Nytt regelverk Tema for dagen Gjennomgang av de viktigste endringene Hvilke muligheter gir det nye regelverket oss? Hovedvekt: Anskaffelser under nasjonal terskel, dvs. opp til

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Sagene samfunnshus Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Sagene samfunnshus Miljørapport 21 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Anskaffelse av renholdstjenester konkurransegrunnlag og litt om kontrakt. Anne Cathrine Jacobsen Seniorrådgiver

Anskaffelse av renholdstjenester konkurransegrunnlag og litt om kontrakt. Anne Cathrine Jacobsen Seniorrådgiver Anskaffelse av renholdstjenester konkurransegrunnlag og litt om kontrakt Anne Cathrine Jacobsen Seniorrådgiver Konkurransegrunnlag (KG) Formkrav: Grunnleggende krav til likebehandling, gjennomsiktighet,

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG. Orienteringsnotat om bruk av konsulenter. Til: Formannskapet. Fra: Rådmannen. Saksbehandler: Steinar Livgard. Dato: 13.5.

NOTAT TIL POLITISK UTVALG. Orienteringsnotat om bruk av konsulenter. Til: Formannskapet. Fra: Rådmannen. Saksbehandler: Steinar Livgard. Dato: 13.5. NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: Rådmannen Saksbehandler: Steinar Livgard Dato: 13.5.15 Orienteringsnotat om bruk av konsulenter Det vises til sak 2, tiltak 6 i dialogmøte 15. oktober

Detaljer

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy Bedre transportanskaffelser Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy KLIMAUTFORDRINGER Direktoratet for forvaltning og IKT Lokale luftforurensinger

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

et godt kjøp til lokalpolitikere og ledere i offentlig sektor

et godt kjøp til lokalpolitikere og ledere i offentlig sektor Offentlige innkjøp i Norden utgjør omtrent NOK 1000 milliarder pr år denne kjøpekraften kan effektivt bidra til mer miljøvennlige produkter. Et miljøfokus kan i tillegg gi din virksomhet økt verdiskapning,

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

EUs bærekraftskriterier og norsk biogass

EUs bærekraftskriterier og norsk biogass EUs bærekraftskriterier og norsk biogass Kristine Fiksen, partner i THEMA Avfall Norges seminar om anskaffelser, 22.november 2017 Prosjektteam: www.avfallnorge.no/fagomraader-og-faggrupper/rapporter/b%c3%a6rekraft-og-klimagassreduksjoner-for-norskprodusert-biogass

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser -

Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser - Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser - 2014 Offentlige anskaffelser Hvilke regler gjelder? Hvem Hva Terskelverdiene Valg av anskaffelsesmodell Alminnelige regler Vedståelsesfrist Konkurransegrunnlaget

Detaljer

Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 139 av 234 Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Vedtatt at Fellesstyret 19. desember 2013 1. Formål Reglementet skal bidra til at NMBUs anskaffelser,

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Anskaffelsesutfordringene sett fra Difi! Dag Strømsnes Avdelingsdirektør Avdeling for offentlige anskaffelser

Anskaffelsesutfordringene sett fra Difi! Dag Strømsnes Avdelingsdirektør Avdeling for offentlige anskaffelser Anskaffelsesutfordringene sett fra Difi! Dag Strømsnes Avdelingsdirektør Avdeling for offentlige anskaffelser Anskaffelsesstatus 2011 Difi har i samarbeid med revisjons- og rådgivningsfirmaet PwC gjennomført

Detaljer

Internkurs i offentlige anskaffelser sept. 2016

Internkurs i offentlige anskaffelser sept. 2016 Internkurs i offentlige anskaffelser sept. 2016 Grunnleggende krav og anskaffelsesprosedyrer Hva blir nytt fra 01.01.2017? Gjennomgang av interne rutiner - hva bør endres? Status vedr. innkjøp av KGV-verktøy

Detaljer

Internkurs i offentlige anskaffelser jan. 2017

Internkurs i offentlige anskaffelser jan. 2017 Internkurs i offentlige anskaffelser jan. 2017 Grunnleggende krav og anskaffelsesprosedyrer Hva er nytt fra 01.01.2017? Gjennomgang av interne rutiner - hva er endret? Status vedr. innkjøp av KGV og KAV

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

VA-miljøkalkulator. Geir Henning Hansen Asplan Viak AS. Norsk vannforening 10.03.2011

VA-miljøkalkulator. Geir Henning Hansen Asplan Viak AS. Norsk vannforening 10.03.2011 VA-miljøkalkulator Geir Henning Hansen Asplan Viak AS Norsk vannforening 10.03.2011 Utblokking Retningsstyrt boring Strømperenovering PU-Liner Ved NoDig oppnås Minimale inngrep Økonomiske besparelser Raskere

Detaljer

Anskaffelsesreglement

Anskaffelsesreglement Anskaffelsesreglement for Hole kommune Juni 2007 Utarbeidet iht Lov og forskrift om offentlige anskaffelser Vedtatt i kommunestyret 25 juni 2007 Innhold 1. Generelt om innkjøp... 2 1.1 Formål, virkeområde

Detaljer

Konkurransegrunnlag. for anskaffelse av. Rapporteringsverktøy til Energiselskapet Buskerud AS. Ref. nr: (2)

Konkurransegrunnlag. for anskaffelse av. Rapporteringsverktøy til Energiselskapet Buskerud AS. Ref. nr: (2) Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Rapporteringsverktøy til Energiselskapet Buskerud AS Ref. nr: 1431374 (2) Tilbudsfrist: Mandag 20. august 2012, kl 12:00 Konkurransegrunnlag - Rapporteringsverktøy

Detaljer

Krav til samfunnsansvar sosialt ansvar og begrensning av antall ledd underleverandører

Krav til samfunnsansvar sosialt ansvar og begrensning av antall ledd underleverandører Krav til samfunnsansvar sosialt ansvar og begrensning av antall ledd underleverandører Anne Cathrine Jacobsen seniorrådgiver Ny 5 i lov om offentlige anskaffelser 5. Miljø, menneskerettigheter og andre

Detaljer

K100 Generalentreprise

K100 Generalentreprise Prekvalifiseringsgrunnlag for Rehabilitering og utvidelse av Hauketo skole Grunnlag for forespørsel om å delta i begrenset anbudskonkurranse K100 Generalentreprise Prekvalifiseringsgrunnlag: Side 1-1 av

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden

Detaljer

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Handlingsplan for 2010 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2003

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2003 Rapportering av miljøindikatorer i SFT 23 TA-248/24 ISBN 82-7655-231-5 Sammendrag SFTs miljøindikatorer for 23 viser mange positive trekk. Overføringen av SFTs beredskap mot akutt forurensning i Horten

Detaljer

Årlig klima- og miljørapport for 2015

Årlig klima- og miljørapport for 2015 Årlig klima- og miljørapport for 2015 Alles Miljø AS og Alles Utleie AS Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

KLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og

KLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og KLIMA- OG ENERGIPLAN Høring 01.06.2017 Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og hva som skal utredes for å lage en klima- og energiplan for Tydal

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Miljørapport - Avigo Barnehage AS

Miljørapport - Avigo Barnehage AS Miljørapport - Avigo Barnehage AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Avigo Barnehage AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning Antall barnehagebarn

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 211 Generelt

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 6,60 Millioner kr 2 009 11,20 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning årsverk 2009 648,00 Millioner kr. 2010 680,00

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr.

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Saksnr.: 2012/3936 Løpenr. 27303/2012 Klassering: Saksbehandler: Joakim Hvamb Sveli Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 06.06.2012 Fylkeskommunale

Detaljer